BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

Transkript

1 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Vedtatt av kommunestyret i Gran 15. desember 2011

2 GRAN KOMMUNE 1 Budsjett og økonomiplan

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Lovhjemmel Prosess HOVEDLINJENE I PLANPERIODEN Profilen i kommende periode Statsbudsjettet Hovedtallene UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling Folkehelse Planer og prosjekter Kommuneorganisasjonen Andre utviklingstrekk ØKONOMISK STATUS/RAMMEBETINGELSER Økonomisk ståsted ved inngangen av perioden Skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd Nærmere om barnehageområdet - rammefinansiering Lånegjeld, rente og avdragsutvikling Kommunens fondsmidler Andre forhold Videre arbeid med økonomiplanen GRAN KOMMUNES VISJON OG MÅL FOR PERIODEN Visjon Overordnede mål MÅL OG BUDSJETT FOR VIRKSOMHETER OG STABER Rådmannens ledelse og stab Eiendomsavdelingen Fellestjenester Egne og andre selskaper Prosjekter Skolefritidsordning Grunnskolen Barnehager Pedagogisk-psykologisk tjeneste Voksenopplæring Psykisk helsetjeneste GRAN KOMMUNE 2 Budsjett og økonomiplan

4 3.2 Helse pleie- og omsorgstjenester Sosialtjenesten (Nav hadeland) Barneverntjenesten Plan- og bygningsmyndighet Samferdsel, parkdrift Vann, kloakk og renovasjon Brann og redning Landbruk Kulturskolen Bibliotek Kultur og fritid kulturminner og kulturmiljøer Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Flyktningtjenesten Politisk ledelse/utvalg Kontrollorganer Andre politiske oppnevnte funksjoner Politiske interesseorganisasjoner Reservert tilleggsbevilgning Skatter Rammetilskudd og andre overføringer Renter, avdrag, utbytte m.m Avsetning og bruk av fond ØKONOMISKE TABELLER OG VEDLEGG OPPSUMMERING AV DRIFTSBUDSJETTET INVESTERINGSBUDSJETT Vedlegg ORDFØRERENS FORSLAG TIL VIDERE ARBEID MED ØKONOMIPLAN Prisliste kommunale gebyrer GRAN KOMMUNE 3 Budsjett og økonomiplan

5 1. INNLEDNING Formannskapet legger med dette frem forslag til budsjett og økonomiplan for for Gran kommune. Budsjett og økonomiplan består av Gran kommunes mål for perioden og de økonomiske virkemidler som tas i bruk. 1.1 LOVHJEMMEL I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Samme lovs 45 sier at kommunestyret innen utgangen av året skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Gran kommune praktiserer samtidig behandling av årsbudsjett og økonomiplan. Det betyr at første år i økonomiplanperioden er budsjett for Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Årsbudsjettet, både drift og investering, er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. 1.2 PROSESS Gran kommunes budsjettprosess har i hovedtrekk vært slik: Prosessen for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan for har vært som følger: o Rådmannen har arbeidet med framskriving av budsjett og innarbeidet tallmateriale på bakgrunn av gjeldende økonomiplan, kommunestyrevedtak og statsbudsjettet som forberedelse til framleggelse av ordførernotat. o I august tilsluttet formannskapet seg rådmannens forslag til framdriftsplan for budsjettprosessen for høsten o Gran kirkelig fellesråd la frem sitt forslag til budsjett og økonomiplan i formannskapets møte 29. september o Gran frivilligsentral la frem sitt forslag til budsjett og økonomiplan i formannskapets møte 29. september Forslag til statsbudsjett ble lagt frem 7. oktober. Videre presenterte ordfører Knut Lehre sitt budsjettnotat i formannskapsmøte 27. oktober. På formannskapets budsjettseminar på Fagernes 3-4 november ble hovedlinjer fra statsbudsjettet presentert. Videre gjennomgikk Formannskapet ordførers forslag til budsjett og økonomiplan i møtet. I samme møte ble det meldt inn spørsmål og utredningsbehov fra politikerne. Den 17. november ble det sendt ut et helhetlig budsjettdokument til Formannskapets møte 24. november. Dokumentet er utarbeidet i tett samarbeid mellom rådmann og ordfører. 24. november vedtok formannskapet forslag til budsjett og økonomiplan. I perioden 29. november til 13. desember ble budsjettet lagt ut til alminnelig ettersyn. Kommunestyret vedtok budsjettet , jfr. vedtak. GRAN KOMMUNE 4 Budsjett og økonomiplan

6 2. HOVEDLINJENE I PLANPERIODEN 2.1 PROFILEN I KOMMENDE PERIODE Budsjett og økonomiplan bygger på føringer i Kommuneplanens samfunnsdel og andre overordnede planer. Gran kommune har de siste årene jobbet for å få en god sammenheng mellom budsjett- og økonomiplanprosessen og overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel og andre førende planer. Budsjett og økonomiplan tar i hovedsak utgangspunkt i målene i kommuneplanen og kommunedelplaner og tydeliggjør hvordan mål for økonomiplanperioden og årsmål er forankret i overordnede mål. Politiske føringer i budsjettarbeidet Også i årets budsjettprosess er viktigheten av å følge opp «Opptur»-prosjektets anbefalinger fremhevet. Videre har det vært fokusert på skoleutbygging i Brandbu, både ungdomsskole og barneskole. I den sammenheng har en hatt stor oppmerksomhet på investeringsdelen av budsjettet. Også generelt er det oppmerksomhet på forholdet mellom drift og investering i budsjettarbeidet siden kommunen på flere områder gjør betydelige investeringer i planperioden fram til Eiendomsskatten er i flertallets budsjettforslag foreslått tilbakeført på 2008 nivå i hele planperioden. Det er også politisk oppmerksomhet om kostnadskontroll i årene som kommer. Kommunene står foran betydelige framtidige utfordringer og må arbeide målrettet for effektiv bruk av ressursene. Innføring av LEAN startet i 2011 og har bred politisk tilslutning. LEAN som utviklings- og forbedringsverktøy blir viktig sammen med fornyet arbeid med mål og styringssystem. Økonomisituasjonen for 2011 Etter 2. tertial ligger det an til et betydelig merforbruk og mindreforbruk på noen virksomhetsområder. Totalt sett viser prognosen ett tilnærmet null resultat for Rådmannen og kommunestyret legger stor vekt på budsjettkontroll i virksomhetene og forutsetter at det legges ned mye innsats i å redusere eventuelle merforbruk og å realisere varslede mindreforbruk. Noen viktige momenter Budsjett og økonomiplan viderefører den overordnede utviklingsretningen som har preget de siste års budsjetter og overordnede plandokumenter. Samtidig tar de opp i seg trekk som følger både av samfunnsutviklingen og av politiske vedtak. Noen viktige momenter som vil prege kommende økonomiplanperiode: Kommuneplanens samfunnsdel har 1,5 % som mål for årlig befolkningsvekst. Vekstmålet skal være dimensjonerende for kommunens plan- og utviklingsarbeid. Gran kommune ligger også i 2011 an til et lavere driftsresultat enn det som er ambisjonen i målene fra Kommuneplanens samfunnsdel (ambisjonen er om lag 3 % for å avsette midler til framtidige investeringer). Arbeidet for å bedre forholdet mellom driftsnivå og resultat vil fortsatt prege økonomiplanperioden. Aktiviteter i «Opptur»-prosjektets handlingsplan ligger inne med betydelige investeringer. Disse må koordineres med de beslutninger som tas når samhandlingsreformprosjektets forslag behandles våren GRAN KOMMUNE 5 Budsjett og økonomiplan

7 Lunner og Gran samarbeider tett for å kartlegge nødvendige og fornuftige fellestiltak innenfor samhandlingsreformens utfordringer. Fellesløsninger kan tenkes formalisert som interkommunalt samarbeid eller løses som avtalt nettverksarbeid. Arbeidet skal håndtere både de spesielle oppgavene som følger av Stortingets vedtak om samhandlingsreformen og åpent vurdere om samarbeid er tjenlig for å møte de utfordringer kommunenes helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet står framfor. Fra 2011 ble finansieringen av private barnehager innlemmet i kommunenes rammetilskudd og ansvaret for finansiering overlates til kommunene. Dette skaper fortsatt usikkerhet og styringsutfordringer for kommunen, både i form av kapasitetsstyring og økonomiske konsekvenser av nye regler og politiske valg. Arbeidet med regulering av Mohagen Sør ferdigstilles og salg av tomter her vil starte i Utbygging i Gran sentrum er godt i gang. Flere store byggetiltak er startet opp blant annet nye Hadeland videregående skole som skal stå ferdig sommeren Infrastruktur finansieres for en stor del gjennom utbyggingsavtaler med kommunal forskuttering. I den nye videregående skolen samarbeider Gran kommune og Oppland fylkeskommune om kultursal og bibliotek. Gran kommune bevilger vel 17 mill kr i tilskudd til dette samarbeidet. Arbeidet med samlokalisering av nødetater i Gran sentrum fortsetter også i Reguleringsarbeidene for Brandbu sentrum vil ventelig bli fullført i løpet av Kommunedelplanene innenfor områder som vann/avløp og trafikksikkerhet ligger til grunn for investeringer i kommunal/offentlig infrastruktur. 2.2 STATSBUDSJETTET Forslag til Statsbudsjett ble lagt frem Regjeringenes mål med kommunene er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet. Ut i fra ansvaret for ulike tjenester og kvaliteten på disse som er gitt kommunene, forutsettes det at staten bidrar med gode rammevilkår. En viktig rolle i tillegg til ansvar for ulike tjenester, er samfunnsutviklerrollen. Dette innebærer blant annet å skape lokalsamfunn som gir identitet og gode levekår for innbyggerne. Regjeringens bidrag er å legge opp til større kommunal handlefrihet, øke inntektene og gi en større del av inntektene som frie inntekter, samt begrense omfanget av statlig regelverk. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett lagt opp til en samlet reell vekst i inntekter på 5 mrd. kr i Av veksten i de samlede inntektene er 3,75 mrd. kr frie inntekter. Det er forutsatt at veksten i frie inntekter legger forholdene til rette for at kommunene kan etablere flere nye årsverk i barnevernet og eldreomsorgen i For øvrig innebærer det økonomiske opplegget for 2012 en fortsatt nasjonal satsing på barnehager, psykisk helsearbeid, økt timetall i grunnskolen, oppstart av samhandlingsreformen og tilrettelegging for investeringer i sykehjem, omsorgsboliger og skoler. Styrkingen av kommuneøkonomien de siste årene er varslet å flate ut, slik at tjenestetilbudet må forventes gjennomført innenfor noe trangere rammer når det skal utbygges videre. GRAN KOMMUNE 6 Budsjett og økonomiplan

8 2.3 HOVEDTALLENE (hele 1000) Økonomi- Regnskap Budsjett plan 2011* Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto Finansutgifter ** Netto driftsresultat Herav bundne avsetninger * Opprinnelig budsjett ** Finansutgifter er her satt opp etter Kostra-kontoplan og tallene vil avvike noe fra økonomisk oversiktk drift. Netto driftsresultat viser hvor stor del av inntektene som kan brukes til investeringsformål eller til avsetning til senere års drift. For å ha en sunn kommuneøkonomi er det antydet at netto driftsresultat bør være 3 5 % av driftsinntektene. For 2012 er det budsjettert med et driftsresultat som er 0,7 % av inntektene, mens det for 2013 og videre i planperioden også er budsjettert relativt lave driftsresultater. For å ha en sunn økonomi på lengre sikt bør det jobbes for å styrke driftsresultatene, noe som også vil kunne frigjøre egenkapital som kan benyttes som finansiering i det omfattende investeringsomfanget som ligger i økonomiplanen. Netto finanskostnader øker i økonomiplan perioden, i hovedsak som følge av økt låneopptak og høyere forventet rente. Det planlegges investert for over 675 mill. kr i planperioden, hvorav 438,7 mill. kr er lånefinansiering. I tillegg forutsettes det at utlån gjennom Husbankens Startlånsordning fortsatt er stabil, slik at det nås et nivå på 10 mill. kr årlig i planperioden, tilsammen 40 mill. kr i planperioden. De største investeringsprosjektene knytter seg til ombygginger og nybygg som oppfølging av «Opptur»-prosjektet, dvs omlegging av pleie og omsorgstjenesten til mer bruk av omsorgsboliger og tilhørende hjemmebasert tjenesteyting. I tillegg ligger det inne store summer til investering i både ungdomsskole og barneskole i Brandbu, samt at andre skoler og barnehager planlegges opprustet, spesielt med tiltak for å bedre inneklima. Oppfølging av kommunens hovedplaner for vei, vann og avløp krever også store investeringer. Andre større prosjekter er kommunens deltakelse i utbygging av ny videregående skole i Gran, med utvidet kultursal og fellesløsning for bibliotek. Utviklingen av nytt næringsområde i Mohagen sør er også planlagt realisert i økonomiplan perioden. For øvrig vises det til oversikt over enkeltinvesteringer i økonomiske tabeller og vedlegg. GRAN KOMMUNE 7 Budsjett og økonomiplan

9 Befolkning 3. UTVIKLINGSTREKK 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING *) Tall i tabellen er angitt per 1.1. *) SSB-tall pr 1.9 Gran kommune har opplevd jevn vekst over mange år. Siden 1965 har gjennomsnittlig netto vekst vært 36 personer årlig. Hvis en ser på de siste 12 årene er gjennomsnittlig netto vekst i denne perioden på 61 personer årlig. Ekstra gledelig er tallene for 2009, som ga netto vekst på 146 personer. Dette er nest høyeste tall siden Veksten kommer i hovedsak som følge av nettoinnflytting mens fødselstallene har vist fødselsunderskudd de aller fleste årene siden Tallene hittil i 2011 viser et fødselsunderskudd på 10 personer, mens netto innflytting er på 47 personer. Gjennomsnittlig vekst er på snaut 0,4 % årlig de siste 10 årene, mens den er rett under 0,2 % de siste tre årene. Etter høy vekst i 2009, er 2010 og hittil i 2011 tilbake på gjennomsnittet (ca personer) Folkemengde tettbygd/spredtbygd Gran kommune Tettbygd strøk Spredtbygd strøk 2006 Kilde: SSB-tall som viser folkemengde med stedfestet adresse i spredtbygd og tettbygd område Det er ikke publisert nye tall fra SSB for innbyggere bosatt med stedfestet adresse i tettsted etter 1. januar Andel med stedfestet adresse i tettsted har økt fra 35,6 % i 1990 til 45,2 % i Folkehelse Framtidas omsorgstjenester i Gran kommune opptur og samhandling Opptur utviklingsprosjektet for gode omsorgstjenester i Gran styrer gjennom handlingsplanen arbeidet med investeringer og tilpasninger i organisasjonen. Visjonen for arbeidet er: «Sammen for god omsorg», og verdiene er «Trygghet, respekt, kvalitet». «Opptur» fokuserer på forebyggende og helsefremmende innsats, at den enkelte kan bo og fungere lengst mulig i sitt eget hjem ved særlig å styrke den enkeltes egenomsorgsevne og opplevelse av trygghet, utforming av tjenestetilbud og tilpasning til den enkeltes behov, kvalitet i tjenestene og tjenestetilbud og framtidige boformer. Her legges premisser for arbeidet med framtidas pleie- og omsorgstjenester i Gran. Prosjektets anbefalinger har hatt betydelig oppmerksomhet i arbeidet med budsjett og økonomiplan siden kommunestyret behandlet rapport og handlingsplan i Handlingsplanens aktiviteter er svært viktig for kommunen. De utviklings- og utredningsoppgaver som følger av handlingsplanen har virkning både på helse- og omsorgstjenestens daglige liv og på de store veivalgene i kommunestyret. Kommunestyret behandla revisjon av planen høsten 2011, endringene er i hovedsak en tydeliggjøring av at samspillet med Lunner i fellesprosjektet under samhandlingsreformen, krever en bevisst koordinering og fleksible løsninger. På den ene sida: Ikke GRAN KOMMUNE 8 Budsjett og økonomiplan

10 forsere Opptur-planer og ødelegge for bedre eller mer effektive løsninger i mulig samarbeid. På den andre sida: Få på plass ønskede forbedringer uten å låse for framtidige fellesløsninger er første hele driftsåret med de planlagte organisatoriske endringene som Opptur-prosjektet anbefalte. Det er stor politisk vilje til gjennomføring av «Opptur»-prosjektets anbefalinger. Samtidig ser en at det vil innebære krevende investeringer for kommunen i årene som kommer, investeringer som også må avstemmes mot de tiltak som vedtas i behandlingen av samhandlingsprosjektets forslag når disse kommer til behandling våren Utarbeide en folkehelsestrategi Folkehelseloven trer i kraft Med den legges ansvaret for folkehelse til kommunen som sådan og ikke kun til helsetjenesten. I 5-7 beskrives en tretrinnsprosess. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er første trinn og som bla stiller krav til statistikk. Trinn to handler om mål og planlegging hvilken strategi skal kommunen velge for å møte folkehelseutfordringene. Tiltak basert på trinn en og to følger som trinn tre - hvilke tiltak setter vi i gang? 3.3 PLANER OG PROSJEKTER Kommuneplanens samfunnsdel planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel ble justert i 2008 gjennom arbeidet med Kommuneplanmelding Planen legges til grunn for utviklingsarbeid og tjenesteproduksjon og brukes som et aktivt styringsdokument. Det ble startet arbeid med ny Kommuneplanmelding i Tidlig i prosessen ble det avklart et det ikke blir noen full revisjon. Kommunal planstrategi i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven kommer til behandling tidlig i Temaplan for turveger og trafikksikkerhet Første versjon av «Temaplan for turveger og trafikksikkerhet» ble vedtatt høsten Med den ble «Trafikksikkerhetsplanen» (prioriteringsliste) satt i et større perspektiv. I revideringen av planen er det varslet full gjennomgang av listen over fysiske trafikksikkerhetstiltak. Denne gjennomgangen vil etter planen foregå primo Kartfestingen av sammenhengende gang/sykkelvegnett vil inngå i arbeidet med temakartet for Hadeland i Det er ventet at kartfestingen vil føre til at disse både kan tas hensyn til i planlegging og enkelt gjøres tilgjengelig for kommunens innbyggere. Videre er det naturlig at skilting av gang/sykkelvegnettet er neste steg for å synliggjøre alternativer for aktiv transport. Energi- og klima Første versjon av energi- og klimaplan for Gran kommune ble vedtatt våren Planen legger opp til ambisiøse mål for reduksjon i klimagassutslipp, energieffektivisering og energiomlegging til mer miljøvennlige energikilder. Betydelige investeringer i den kommunale eiendomsmassen er igangsatt. Flere bygninger/bedrifter knyttes til de etablerte fjernvarmesentralene. Ladestasjoner for el-biler er etablert. Arbeidet med miljøsertifisering er påbegynt. Marka barnehage ble som første kommunale driftsenhet sertifisert i november Satsingen på miljøvennlige løsninger krever bevisst jobbing og høynet oppmerksomhet i årene som kommer. Det legges opp til en gjennomgang og åpning for revidering av energi- og klimaplanen, med særlig oppmerksomhet på måldelen, i løpet av GRAN KOMMUNE 9 Budsjett og økonomiplan

11 Områdereguleringer Det er mange viktige planoppgaver som er i gang eller i ferd med å bli igangsatt. For følgende områder bør områdereguleringsplaner utarbeides i 2012: Lygna hytteområde. Samarbeidsprosjekt mellom private aktører og kommunen om regulering av hytteområde i henhold til kommuneplanens arealdel. Mohagen sør. Viktig for å tilrettelegge for næringsutvikling i kommunen. Vedtatt konseptskisse innebærer ca. 245 daa med nye næringstomter. Brandbu sør-vest. Omfatter området mellom Storlinna og fv.34 fra Bergstjernet til Renseanlegget. Planen legger til rette for videre utvikling av området og er en forutsetning for å få etablert flomsikringstiltak. I økonomiplanen er det innarbeidet delvis finansiering av flomsikringstiltak. Røykenvika. Det er forutsatt at det skal utarbeides en skisse for videre utvikling av området i Røykenvika. Arbeidet gjennomføres i nær kontakt med interessenter i området og bør ende opp med en ny reguleringsplan for området. Bjoneroa. Kommuneplanens arealdel forutsetter at det utarbeides en områdereguleringsplan for Bjoneroa for å avklare muligheter for etablering av ulike tiltak. Arbeidet er igangsatt i samarbeid med Småsamfunnsprosjektet. Næringsplan for Gran kommune Næringsplan for Gran kommune ble vedtatt av kommunestyret i juni I næringsplanen er innsatsområdene klart definert med tydelige mål og tiltak. Mohagen sør er definert som kommunens viktigste område for næringsutvikling. Reguleringsarbeidet for Mohagen sør startes høsten Granavollen Granavollen inngår i kommunens daglige drift og kulturkontoret arbeider med praktiske tiltak for området i samarbeid med tekniske tjenester og landbrukskontoret. Kommunen er i løpende dialog med Riksantikvar og fylkeskommune om ny adkomstveg til parkeringen og tiltak som arkeologiske utgravinger av vollen. Kommunehuset på Granavollen er i daglig bruk, både av frivillige lag/foreninger og nå dessuten også av Pilegrimssenter Granavollen som har kontor i huset. Kommunehuset bør imidlertid oppgraderes noe og det er planer om å få gjennomført en tilstandsrapport og vedlikeholdsplan for huset. Det er også dialog med de nye driverne av Granavolden Gjestgiveri. Prosjektsatsingen «Kulturbasert verdiskaping Granavollen skal avrundes i løpet av Overgang fra prosjekt til drift vil ha fokus. Delprosjektet «Glasslåven» har hatt stor oppmerksomhet i 2011, og det skal arbeides videre for å realisere prosjektet gjennom Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i september Planen omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egenhånd. I planarbeidet ble det gjort et grundig kartleggingsarbeid med hensyn til så vel brukere og brukerbehov, som virkemidler og kommunale boliger. Planen legger føringer knyttet til tre prioriterte GRAN KOMMUNE 10 Budsjett og økonomiplan

12 områder for tiltak i perioden , økt boevne, kommunens boligtjenester og utbygging av flere boliger. Prosjekter Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa forlenges med to år, til utgangen av Prosjektet har fått mye god oppmerksomhet i 2011, og en begynner å se tydeligere konturer av resultater fra prosjektarbeidet. En vesentlig utfordring er arbeidet med områdereguleringsplan for Bjoneroa. Gran, Mukono og Lugazi er inne i avviklingsfasen for deltagelse i MIC-programmet. Prosjektet viderefører i 2012 arbeidet med energi- og miljøplanlegging (startet 2011) samtidig som det blir nødvendig å utarbeide en nedtrappingsplan («exit strategy»). Gran, Lunner og Jevnaker arbeidet i 2010 sammen om en forstudie som anbefalte fellesprosjekt omkring utfordringene i den varslede samhandlingsreformen. Kommunestyrene i Lunner og Gran vedtok å etablere felles forprosjekt som skal levere sin innstilling innen utgangen av KOMMUNEORGANISASJONEN Vi i Gran Arbeidet med «Vi i Gran» startet høsten Etter en bred prosess i hele kommuneorganisasjonen, der alle ansatte ble utfordret til å bidra, ble etterjulsvinteren brukt til høring på de foreslåtte verdiene. «Vi i Gran»-dokumentet kom til politisk behandling i juni Det blir en sentral oppgave for hele organisasjonen, fra golvet og opp til kommunestyret, i 2012 å levendegjøre den viljen til vi-tenkning som organisasjonen har samlet oss om. Bølgen Lean i Gran Rådmannen besluttet høsten 2009 å ta i bruk lean som felles verktøykasse for forbedringsarbeid. Sentrale elementer i lean-metodikken er effektivisering av arbeidsprosesser og medbestemmelse gjennom alle nivåer, til beste for brukeren. Prosessen med innføring av lean som arbeidsmetode er godt i gang. For innføringsprosjektene er målet i første omgang å lære lean. Åtte enheter har innført lean i Den enkelte enhetsleder har ansvar for innføring og tilrettelegging for videre bruk av lean som verktøy. Interne ou-veiledere bistår i praktisk gjennomføring og tilfører kompetanse. I 2012 er det planlagt innføring i 12 nye enheter. Prosjektleder ble ansatt i 2011 og er en sentral og nødvendig rolle for koordinering og oppfølging, faglig støtte og utvikling. Prosjektleder gir også støtte i videreføring i de enheter som har hatt innføringsprosjekt og nå er over i driftsfase med lean som nytt verktøy. Støtte i denne overgangen er en kritisk suksessfaktor for bruk av lean som verktøy i Gran kommune. Gran er med i nettverket «Lean Innlandet», og har kontakt med andre kommuner og bedrifter som benytter seg av lean for erfaringsdeling og utvikling. GRAN KOMMUNE 11 Budsjett og økonomiplan

13 3.5 ANDRE UTVIKLINGSTREKK Temakart Hadeland Det regionale prosjektet Temakart Hadeland er godt i gang i alle tre kommunene. Gran har i første omgang satset på registrering og utvikling av web-kart for turruter i nærområder (lavterskeltilbud) og har opprettet portalen Turkart Hadeland på kommunens hjemmeside. Her er det lagt ut over 20 turforslag med kart og fakta-ark, arbeidet med å få registrert nye ruter er dessuten godt i gang. Temakart Hadeland henger også sammen med målsettingene i Temaplan for turveger og trafikksikkerhet og Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Prosjektet har fått midler fra Regionrådet og vil etter planen gå over tre år ( ). Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Gjeldende kommunedelplan har hatt klare mål om utvikling av store anlegg for idrett og fysisk aktivitet i sentrumsområdene samt prioritering av nærmiljøanlegg og mindre anlegg/rehabilitering av anleggene i grendene, noe som er fulgt opp av Gran kommune gjennom tilskudd og utbygging av egne anlegg. Anleggssituasjonen for de fleste idrettsaktiviteter er derfor relativt godt dekket i kommunen. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet skal i løpet av 2012 revideres og planen bør da ta inn over seg de signalene som er gitt på nasjonalt og kommunal nivå, dette gjelder bl.a. i forhold til fysisk aktivitet/friluftsliv, aktiv transport, folkehelseperspektivet og satsing på lavterskeltilbud. Dette vil dessuten være i tråd målsettingen i Temaplan for turveger og trafikksikkerhet og prosjektet Temakart Hadeland. Hadeland videregående skole I august 2012 er utbyggingen av Hadeland videregående skole ferdig. Gran kommune og Oppland fylkeskommune samarbeider om kultursal og bibliotek. Gran kommune bevilger vel 17 mill. kr i tilskudd til dette samarbeidet. Arbeidet med sammenslåingen av skolens bibliotek og folkebiblioteket er godt i gang, og både dette og kultursalen vil stå ferdig samtidig med åpningen av skolen. Regional plan for Hadeland Planprogram har vært på høring og vil bli vedtatt av fylkeskommunen høsten Tema for planarbeidet vil være: Våre fortrinn, bo-perspektiv, tettstedsutvikling, arealbruk, kompetanse, næringsutvikling og arbeidsplasser, kommunikasjon og transport. Barn og unge Klima, miljø og energi universell utforming - folkehelse - vil være gjennomgående tema. Regionrådet er styringsgruppe for arbeidet. Regionkoordinator er prosjektleder og har ansvaret for arbeidsgruppene som etableres. Kommunen vil være representert i alle arbeidsgrupper og god medvirkning fra kommunen vil være nødvendig. Planarbeidet skal være ferdig 1. halvår 2012 og bli sendt på høring tidlig på høsten Planen skal vedtas av Oppland fylkesting i desember Veger og transportårer Tiden for å påbegynne anleggsarbeidet med ny riksveg 4 i Gran er i ferd med å nærme seg. Statens vegvesen arbeider for å komme i gang med prosjektet i 2012 eller Det blir en meget spennende tid for Gran kommune og for Gran sentrum spesielt. Planlegging av ombygging av eksisterende veg GRAN KOMMUNE 12 Budsjett og økonomiplan

14 gjennom Gran sentrum til miljøgate er igangsatt. Når ny riksveg 4 blir lagt utenom sentrum, og andre omlegginger av veger i sentrumsområdet er fullført, vil en endelig kunne se konturene av det Gran sentrum som kommunedelplanen fra 2006 legger til rette for. Oppstart er avhengig av bompengefinansieringen som må vedtas i Stortinget. Bruk av Brandbu videregående skole Gran kommune overtar 1. juli 2012 Hadeland videregående skole avd. Brandbu. Gjennomgang av kommunens eiendomsmasse i Jaren Brandbu området resulterte i vedtak om flytting av Brandbu ungdomsskole til Hadeland videregående skole avd. Brandbu. Behandling av sak om etablering av ny Brandbu barneskole på området der Brandbu ungdomsskole ligger i dag, er utsatt i påvente av utredning av kostnader rundt etablering av en skole for 350 elever. Beslutningene vedrørende henholdsvis ungdomsskole og barneskole representerer store og viktige endringer som må ses i sammenheng både med øvrige deler av skolevirksomheten og med andre driftsenheter. Nye og spennende muligheter for tilrettelegging av sambruk kan møte flere virksomheters behov og gi nye muligheter for innbyggerne. Likeså må investeringene ses i sammenheng med andre investeringsbehov i kommunen. Kommunikasjon fornyelse på nett Kommunens digitale ansikt utad fornyes med ny webside i Omleggingen åpner for videre utvikling mot selvbetjening og enklere tilgang til informasjon om offentlige tjenester ved hjelp av den såkalte Los-strukturen. (Los er en vegviser til offentlige tjenester. Et system for organisering av informasjon, bygget opp av en liste med emneord som karakteriserer de vanligste offentlige tjenestene.) Fornyelsen vil være et bidrag til fortsatt gode resultater i nasjonale tester av sørvisnivå og webkvalitet. Videre kan nytt publiseringsverktøy (programtillegget «demokratimodul») gi mulighet for å åpne for økt innsyn og medvirkning ved at innbyggere enkelt kan følge de politiske prosessene. Webopptak av politiske møter videreføres. Utviklingsarbeidet bygger på nytt fagsystem for post, journal og arkiv innført i Kommunikasjon og demokrati «digitale politikere» Kommunestyret har vedtatt at politiske møter i Gran skal «fulldigitaliseres», med det menes at sakspapirer ikke skal trykkes opp og sendes ut til medlemmene av kommunestyre, formannskap og planutvalg - med unntak av kart og reguleringsplaner. Som et ledd i dette utstyres kommunestyrets medlemmer med «digitalt håndverktøy» som gjør det mulig å få tilgang til og arbeide med sakspapirer på dataskjerm. Løsningen åpner for større bruk av sosial medier som en del av åpne og tilgjengelige politiske prosesser. Administrativt vil omlegginga gi mulighet for mer effektivt arbeid med politiske saker og en grønnere profil med mindre papirforbruk. GRAN KOMMUNE 13 Budsjett og økonomiplan

15 «Samlokalisering nødetater» Fellesbygg for «samlokalisering av nødetater» i Gran sentrum er planlagt klart til innflytting i 4. kvartal Dette blir i realiteten et kompetanse- og ressurssenter med Lunner og Gran lensmannskontor, Lunner og Gran brann og redning, og Sykehuset Innlandets ambulansetjeneste under samme tak. Dagkasernert mannskap i brannvernet kommer på plass i Avtale om interkommunal legevakt for Lunner og Gran kommer til behandling i ØKONOMISK STATUS/RAMMEBETINGELSER Forslag til statsbudsjett legges til grunn ved utarbeidelse av budsjett og økonomiplan i Gran, med de usikkerhetsmomenter som inngår både i forhold til inntektsoverføringer og forslag til endrede tiltak. Rammetilskuddet tildeles etter befolkningssammensetningen 1. juli året før tildelingen skjer. Antall innbyggere i Gran var , som ligger til grunn ved beregning av skatt og rammetilskudd. 4.1 ØKONOMISK STÅSTED VED INNGANGEN AV PERIODEN Siste års regnskap ble avsluttet med et udisponert overskudd på 13,9 mill. kr. Mindreforbruket ble disponert med 5 mill. kr til premieavviksfond for pensjon, 2,5 mill. kr til flyktningfond, 4,9 mill. kr til disposisjonsfond. Resten av mindreforbruket ble fordelt på en del mindre tiltak som ikke var fullført i løpet av Netto driftsresultat er et mål på kommunens handlefrihet og bør ut i fra en soliditetsbetraktning være på 3 5 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat i Gran var på 20,9 mill. kr, tilsvarende 2,54 %. Til tross for noenlunde stabile rammebetingelser gjennom statlige overføringer, har budsjettsituasjonen for 2011, i likhet med tidligere år, vært forholdsvis krevende. Dette i hovedsak fordi det ikke er lagt opp til økonomiske buffere for å takle endringer som skjer i løpet av året. I tillegg er det et betydelig merforbruk innen helse og omsorg, skole og Nav sosial. Et område som bidrar til en nedjustering av inntekter også i 2011, er manglende fremdrift i investeringsprosjekter med tilhørende momskompensasjon. Dette er imidlertid inntekter som kommunen vil motta når investeringsprosjektene gjennomføres. Lønnsoppgjøret ble omtrent 1 % høyere enn budsjettert for Det betyr at det fortsatt er utfordringer for å få samsvar mellom økonomi og driftsnivå også videre i planperioden. For øvrig er det fortsatt en rekke faktorer i et kommunalt budsjett som gir en noe uforutsigbar situasjon ved budsjetteringstidspunktet: Pensjonskostnadene fastsettes på bakgrunn av forskrift og blir endelig kjent når regnskapsåret er avsluttet. Nye forskrifter vedtatt i desember 2005 bidrar til noe større forutsigbarhet, men fortsatt er det antall og lønn/pensjon knyttet til nåværende og tidligere ansatte som legger grunnlaget for det beløp som skal regnskapsføres. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet (omfordeling av skatteinntekter) er endelig kjent ved årets slutt og baserer seg på innbyggertall pr Momskompensasjonsordningen for investeringsmoms gjør at driftsinntektene påvirkes av kommunens framdrift i de ulike investeringsprosjektene. GRAN KOMMUNE 14 Budsjett og økonomiplan

16 4.2 SKATT, RAMMETILSKUDD OG ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD Frie inntekter for kommunesektoren består av skatteinntekter og rammetilskudd. At inntektene er frie vil si at de kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. Gran kommunes skatteanslag budsjetteres med 256,7 mill. kr i 2012, en nedgang på 2,8 % i forhold til opprinnelig budsjett for Det kommunale skattøret er oppjustert til 11,60 prosentpoeng for Dette medfører en endring som sikter mot at kommunenes finansiering skal ha en skatteandel på 40 % av de samlede inntekter. Dette innebærer at en større del av veksten i kommunesektoren tildeles gjennom rammetilskuddet og ikke gjennom egne skatte- og inntektsutjevningsmidler i framtida. Frie inntekter Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan (hele 1000) * Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd, jfr. Grønt hefte (Rundskriv H) Skjønnsmidler Inntektsutjevning Sum rammetilskudd * Opprinnelig budsjett Eiendomsskatten ble utvidet fra 2008 til å gjelde hele Gran kommune, i samsvar med endringer i Lov om eigedomsskatt i kommunane fra Eiendomsskatten ble i 2011 fastsatt ut i fra 2 promille av takst og med kr i bunnfradrag, men gitt bare virkning for første halvår Fra 2012 innføres eiendomsskatten igjen med utgangspunkt i 2008 nivå. Det vil si 2 promille og et bunnfradrag på kr Rammetilskuddet er budsjettert i samsvar med Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp.nr.1 ( ) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner De største endringene i tildelt rammetilskudd for planperioden er; Generell styrking av frie inntekter med 3,75 mrd. kr på landsbasis. For Gran kommune utgjør dette omlag 32,2 mill.kr eller 11,65 % i økt rammetilskudd. Hovedelementet i denne økningen er innføring av samhandlingsreformen, som tilfører Gran kommune anslagsvis 16 mill kr til å løse oppgaveoverføringen fra spesialisthelsetjenesten. Økt timetall i grunnskolen fra høsten 2011, med 1,5 timer for valgfag i ungdomsskolen. GRAN KOMMUNE 15 Budsjett og økonomiplan

17 Øremerkede tilskudd Budsjettopplegget i forslag til statsbudsjett innebærer en stabil bruk av øremerkede midler. Øremerkede tilskudd for Gran kommune gjelder i hovedsak tilskudd til ressurskrevende tjenester, vertskommunetilskudd og barnevern. Andre generelle statstilskudd Rentekompensasjoner er budsjettert etter følgende forutsetninger: For skolebygg og sykehjem/omsorgsboliger er det brukt en rentesats på 3,2 % for 2012, økende til 4,0 % for siste år i økonomiplanperioden. Rentekompensasjonsordningene videreføres i statsbudsjettet for Tilskudd til mottak av flyktninger budsjetteres i samsvar med kommunestyrevedtak om mottak av 30 flyktninger pluss familiegjenforening pr år og etablert aktivitet i Andre generelle statstilskudd Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan (hele 1000) * Rente kompensasjon skole og helse og omsorg Tilskudd mottak av flyktninger Vertskommunetilskudd Momskompensasjon investering ** ** * Opprinnelig budsjett ** Ordningen med momskompensasjon fra investeringer legges om og skal fra 2014 budsjetteres og regnskapsføres i investeringsregnskapet Vertskommunetilskudd gis til kommuner som var vertskap for en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede da HVPU-reformen ble gjennomført. For Gran kommune var det beboere ved Hjertebo og Stein som ble omfattet av ordningen. Tilskuddet gis med et beløp pr. bruker. Gran kommune har det siste året ikke hatt frafall i antall brukere og tilskuddet videreføres i planperioden uten at det tas høyde for en evt. endring. Det forutsettes at bortfall av brukere vil medfører tilsvarende reduksjon i rammen til pleie og omsorgstjenesten. Tilskudd til ressurskrevende brukere er ikke lagt om i forslag til statsbudsjett. Basert på de brukerne som omfattes av ordningen pr høsten 2011 forventer Gran kommune å motta ca. kr. 16,5 mill. som er omtrent 5 mill. kr mer enn det er budsjettert for i Slik det er lagt opp skal ordningen kompensere 80 % av de kostnadene en kommune har overfor en enkeltperson, når summen av tjenestetilbud overstiger kr (2012). GRAN KOMMUNE 16 Budsjett og økonomiplan

18 Tilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes noe fra år til år. Ordningen er nå slik at det gis tilskudd pr. godkjent sykehjemsplass eller omsorgsbolig, for 2012 henholdsvis kr og kr for å stimulere til økt utbygging av slike boformer. Momskompensasjon knyttet til investeringer skal inntektsføres i drift fram til og med Gran kommune har etter innføringen av ordningen i flere år valgt å overføre all mottatt momskompensasjon knyttet til investeringer, tilbake til investeringsregnskap som finansieringsbidrag fra årets drift. Disponeringen skjer på bakgrunn av vedtak i kommunestyret. I henhold til statsbudsjettet skal momskompensasjon knyttet til investeringer overføres til investeringsregnskapet med minimum 60 % fra Videre er vedtaket at dette trappes gradvis opp til 100 % i NÆRMERE OM BARNEHAGEOMRÅDET - RAMMEFINANSIERING Barnehagesektoren ble rammefinansiert fra Fra samme dato overtok kommunene finansieringsansvar for de ikke-kommunale barnehagene. Tilskuddene fordeles de ikke kommunale barnehagene i tråd med forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager. Forskriften ble vedtatt i statsråd og trådte i kraft Det skal gis tilskudd til ordinær drift i ikke-kommunale barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Forskriften krever at det utarbeides satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager separat. Gran kommune har valgt ikke å utarbeide satser for Åpne barnehager da kommunen ikke har åpen barnehage. For ordinære barnehager har vi lagt et estimert barnetall og budsjetterte kostnader til ordinær drift av de kommunale barnehagene til grunn jfr. krav i forskrift. Satsene har fått et påslag på 4 % til administrasjon jfr. krav i forskrift. For familiebarnehager er satsene utarbeidet etter samme mal som for ordinære barnehager. I tillegg vedtok kommunestyret i Ksak 7/11 at nasjonal sats skal benyttes som en overgangsordning for store barn i ikke-kommunale barnehager. For tilskudd til kapitalkostnader åpner forskriften for at kommunen kan velge mellom nasjonale satser og egne satser både for ordinære barnehager og for familiebarnehager. Gran kommunestyret har valgt å benytte kommunale satser for kapitaltilskudd. FORELØPIGE TILSKUDDSSATSER 2012 KRONER PER HELTIDSPLASS Drift inkl adm Kapital Totalt 100 % 91,43 % Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Moderasjonsordninger som inntektsgradert foreldrebetaling og søskenmoderasjon er holdt utenfor ved beregning av satsene. Driftssatsene er inklusive 4 % administrativt påslag. Tilskuddet utmåles på bakgrunn av pålagt rapportering fra barnehagene De foreløpige satsene kan fortsatt påvirkes av både rapportering av barnetall og budsjettvedtak i kommunestyret i løpet av Aktivitetsendringer: Gran kommunen har valgt ett rapporteringstidspunkt, Det er mulig å velge flere rapporteringstidspunkt for ny utmåling av tilskudd. Store aktivitetsendringer skal medføre at kommunen må utmåle tilskudd til barnehagen på nytt. Med store endringer menes opprettelse eller nedleggelse av ny avdeling, større gruppe eller barnehage jfr. forskrift. For mindre aktivitetsendringer, se lokale retningslinjer for Gran kommune. GRAN KOMMUNE 17 Budsjett og økonomiplan

19 Lønnsoppgjør med tilhørende kostnader for 2012 vil bli kompensert når resultat av tarifforhandlingene våren 2012 foreligger. Dette begrunnes bl a med at kommunen heller ikke for egne virksomheter har fordelt anslag for kommende lønnsoppgjør. Vedtak om endelige satser blir fattet i løpet av januar 2012 jfr. forskrift. Kommunen plikter å gi minst 91 % av hva tilsvarende kommunal barnehage får i tilskudd til ikke offentlige barnehager. For 2012 øker dette minimumskravet til 92 % fra 1. august. Satsene i tabellen over er basert på 91,43 % som en vektet gjennomsnittssats for hele året. 4.4 LÅNEGJELD, RENTE OG AVDRAGSUTVIKLING (hele 1000) Regnskap Budsjett Økonomiplan * 2012 Lånegjeld Renteinntekter Utbytte Renteutgifter Avdrag * Opprinnelig budsjett Lånegjelden øker i planperioden og vil på sikt være med på å binde opp økonomien i større grad. Det legges opp til en økt nedbetalingstid på lånegjeld fra 2012, i den forstand at nye lån legges inn med 30 års nedbetalingstid. Med nye krav til praktisk budsjettering av investeringer vil Gran kommune overføre et etterslep av investeringsprosjekter/-rammer med finansiering til Dette innebærer også at låneopptaket for 2011 blir 67 mill kr lavere enn budsjettert. Dette låneopptaket vil bli budsjettjustert inn i 2012-budsjettet gjennom en egen politisk sak. Den årlige opplåningen er større enn den årlige nedbetalingen av gjeld. Særlig økt satsning på formidling av Husbanklån (Startlån) bidrar med en betydelig økning i perioden, med en budsjettert utlånsvekst på 40 mill. kr. over 4 år. I prinsippet skal innbetalt rente og avdrag dekke kommunens kostnader, men praksis viser at det ikke alltid er samsvar mellom kommunens opplåning og nedbetalingsplan med husbanken og de avtaler som til enhver tid er inngått med låntaker. Dette bidrar til å øke usikkerheten på finanskostnader utover i planperioden. Det er budsjettert med en rente på lån og innskudd på 3 4 % i perioden. Renteutviklingen er usikker, men prognosene fra Norges Bank november 2011 tyder på at renten vil holde seg lav i starten av perioden og stige litt lenger ut i perioden. Budsjettert rente på lån med flytende rente, bør som et minimum være 0,25 % over Norges Banks renteforventninger. Kommunens likviditet vil også være avgjørende for renteinntektene. Utbytte fra Hadeland Energi AS med datterselskaper budsjetteres i 2012 med 6,0 mill. kr. og 0,9 mill. kr i renter på ansvarlig lån. GRAN KOMMUNE 18 Budsjett og økonomiplan

20 4.5 KOMMUNENS FONDSMIDLER Alle tall i hele 1000 kr Regnskap 2010 Disposisjonsfond Til disposisjon pr. 2. tert Randsfjordsreguleringsfond Flyktningmidler Premieavviksfond Hovedfond disposisjonsfond Fond utbytte (kraftfond) Bundne driftsfond Næringsfond Vannavgifter Kloakkavgifter Ubundne investeringsfond Investeringsfond Kraftfond Bundne investeringsfond Helmen fond eldreomsorg Diverse mindre gavefond, avsatte tilskuddsmidler m.m. er ikke med i oversikten Totalt sett har Gran kommune en forholdsvis solid fondsbeholdning. Store deler av kapitalen er knyttet til utbetalinger etter salg av andeler og avsatt utbytte fra Hadeland Energi 36 mill. kr. De fleste fondene er såkalt bundne fond, det vil si at de kun kan finansiere bestemte formål. Hovedfond disposisjonsfond pr. november 2011 er ikke korrigert for disponeringer i økonomiplanperioden. 4.6 ANDRE FORHOLD Lønns- og prisutvikling Lønns- og prisveksten (deflator) i kommunesektoren er i forslag til Statsbudsjett anslått til 3,25 % for Dette innebærer en lønnsvekst på 4 % og en prisvekst på 2,0 %. I virksomhetenes rammer er det budsjettert med lønnsnivå pr. oktober Det betyr at den andelen av årslønnsveksten som er knyttet til «overheng» fra 2011, (0,7 %) av en forventet lønnsvekst på 4 %, allerede er fordelt på virksomhetene. Hoveddelen av forventet lønnvekst for 2012 er budsjettert på en felleskonto, til fordeling når lønnsoppgjøret er kjent. Inkludert sosiale kostnader er lønnsveksten beregnet til 10,3 mill. kr. De fleste kommunale gebyrer er forutsatt å øke med 3,25 %, med noen unntak. Foreldrebetaling i barnehager er i forslag til Statsbudsjett forutsatt ikke å øke, isteden er statlig rammetilskudd oppjustert for å dekke opp manglende prisjustering. For øvrig vil avvikende prisjusteringer fremmes gjennom GRAN KOMMUNE 19 Budsjett og økonomiplan

21 egne saker i tilknytning til budsjettbehandlingen. Vedlagt følger de prisfastsettinger (prisliste) som er innarbeidet i budsjettforslaget. Pensjonskostnader Det er viktig å skille mellom det kommunen betaler i årlig premie til pensjonsselskap og det beløp som skal utgiftsføres i regnskapet. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner regulerer hvordan kommunens årlige pensjonskostnader skal regnskapsføres. Kriterier pensjonskostnadene skal baseres på fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet ut i fra den økonomiske utviklingen. I tillegg påvirkes kostnadene av antagelser om dødelighet, om uttak av AFP og ordinær pensjonering. Tilsendt informasjon for 2012 viser at pensjonspremiene ser ut til å øke med ca. 16,8 mill som i hovedsak skyldes at grunnlagsrenten er redusert fra 3 % til 2,5 %, samt en forventing om et lønnsoppgjør på 4 %. Dette medfører at premieinnbetalingen øker. Pensjonspremien for 2012 i Statens pensjonskasse blir lavere enn netto pensjonskostnaden, mens i KLP er netto pensjonskostnaden lavere enn den innbetalte premien. Netto pensjonskostnad øker for 2012 samlet med 2,7 mill. Det er netto pensjonskostnader som skal utgiftsføres i regnskapet og den er det tatt høyde for i budsjettet. Differansen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad (premieavvik) blir på ca. 17,6 mill kr. Dette vil medføre en sterk økning i premieavviket som skal utgiftsføres fremover. I tillegg til det høye premieavviket har KRD foreslått en endring i regnskapsføringen av premieavvik. Dette vil medføre at premieavvik fra 2011 vil fordeles over 10 år og ikke 15 år som for premieavvikene fra tidligere år. Høyt premieavvik og kortere tid å fordele avviket på vil medføre en større årlig driftsmessig belastning. De totale pensjonsutgiftene viser en bekymringsfull utvikling. Samlet gjenstår fra tidligere år 31,4 mill kr i premieavvik som skal utgiftsføres. Premieavviksfondet har til sammenligning en avsetning på 7,6 mill kr. Ny ordning for kjøp, budsjettering og regnskapsføring av strøm Gran kommune har fra oktober 2011 gått over til å kjøpe strøm direkte på strømbørsen Nord pool, gjennom Ringsaker kommune og en megler (Ksak 140/09). Dette medfører bl.a. at strømkjøp i praksis blir en form for finansiell handel som påvirkes av markedet og av Eurokursen. Videre er det virksomhetene som kan påvirke strømforbruket i form av brukt kilowatt. Fra 2012 vil virksomhetene bli fulgt opp administrativt på utviklingen i kilowatt forbruk. Alle budsjetterte strømutgifter (nettleie og kwh) samles på virksomhetsområde 1.1 Fellestjenester. Her budsjetteres og regnskapsføres strømutgiftene på riktig funksjon i forhold til forbruk. 4.7 Videre arbeid med økonomiplanen Det viste seg tidlig i økonomiplanarbeidet at det ville by på utfordringer å oppnå balanse for årene 2013 til På grunn av den korte tiden som var til disposisjon i etterkant av valg og konstituering av kommunestyre, valgte ordføreren å foreslå at den endelige salderingen av de tre siste årene i økonomiplanen skulle utestå til I den forbindelse forslås etablert et såkalt trepartssamarbeid. Det vises til ordførerens særskilte vedlegg i dette dokumentet. GRAN KOMMUNE 20 Budsjett og økonomiplan