BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Vedtatt av formannskapet i Gran 22. november 2012 for utlegging til alminnelig ettersyn

Transkript

1 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Vedtatt av formannskapet i Gran 22. november 2012 for utlegging til alminnelig ettersyn

2 GRAN KOMMUNE 1 Budsjett og økonomiplan

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Lovhjemmel Prosess HOVEDLINJENE I PLANPERIODEN Profilen i kommende periode LAVE Statsbudsjettet Hovedtallene UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling OPPTUR Framtidas omsorgstjenester i Gran kommune (formuleringene i dette avsnittet er avhengig av kst-vedtak i gran og lunner i nov- 2012) Planer og prosjekter Kommuneorganisasjonen Andre utviklingstrekk ØKONOMISK STATUS/RAMMEBETINGELSER Økonomisk ståsted ved inngangen av perioden Skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd Nærmere om barnehageområdet - rammefinansiering Lånegjeld, rente og avdragsutvikling Kommunens fondsmidler Andre forhold GRAN KOMMUNES VISJON OG MÅL FOR PERIODEN Visjon Overordnede mål MÅL OG BUDSJETT FOR VIRKSOMHETER OG STABER Rådmannens ledelse og stab Eiendomsavdelingen Fellestjenester Egne og andre selskaper Grunnskole / SFO / PPT Barnehager Voksenopplæring Helse- og omsorgstjenesten - overordnet Psykisk helsetjeneste Helse GRAN KOMMUNE 2 Budsjett og økonomiplan

4 3.7 Pleie- og omsorgstjenester Sosialtjenesten (Nav hadeland) Barneverntjenesten Plan- og bygningsmyndighet Samferdsel, parkdrift Vann, kloakk og renovasjon Brann og redning Landbruk Kulturkontoret for Lunner og Gran overordnet Flyktningtjenesten Politisk ledelse/utvalg Kontrollorganer Andre politiske oppnevnte funksjoner Politiske interesseorganisasjoner Reservert tilleggsbevilgning Skatter Rammetilskudd og andre overføringer Renter, avdrag, utbytte m.m Avsetning og bruk av fond ØKONOMISKE TABELLER OG VEDLEGG Oppsummering av driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Forskriftsvedlegg 3 Økonomisk oversikt drift Forskriftsvedlegg 4 Økonomisk oversikt investering Kommunestyrets budsjettvedtak VEDLEGG Prisliste kommunale gebyrer GRAN KOMMUNE 3 Budsjett og økonomiplan

5 1. INNLEDNING Formannskapet legger med dette frem forslag til budsjett og økonomiplan for for Gran kommune. Budsjett og økonomiplan består av Gran kommunes mål for perioden og de økonomiske virkemidler som tas i bruk. 1.1 LOVHJEMMEL I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Samme lovs 45 sier at kommunestyret innen utgangen av året skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Gran kommune praktiserer samtidig behandling av årsbudsjett og økonomiplan. Det betyr at første år i økonomiplanperioden er budsjett for Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Årsbudsjettet, både drift og investering, er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. 1.2 PROSESS Gran kommunes budsjettprosess har i hovedtrekk vært slik: Prosessen for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan for startet opp ved at administrasjonen har lagt frem følgende dokumenter i formannskapets arbeidsmøter i perioden august til ultim oktober: Gran kommune gjennomført et trepartssamarbeid fra januar til august 2012, hvor arbeidsgruppen hadde som bestilling å frigjøre mill kr i driftsbudsjettet innen Formålet med dette er å skaffe rom for betydelige investeringer i den nærmeste 10 årsperioden. I oktober tok kommunestyret denne rapporten til orientering. Innspill til mål og tiltak for planperioden, med utgangspunkt i Kommuneplanens samfunnsdel som ble endelig vedtatt av kommunestyret Framskriving av økonomisk ramme for basert på kommuneproposisjon om inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2013 revidert grønt hefte. Gran kirkelig fellesråd la frem sine behov for trepartssamarbeidets arbeidsgruppe våren Forslag til statsbudsjett ble lagt frem 8. oktober. I formannskapets arbeidsmøte 25. oktober ble hovedlinjer fra statsbudsjettet presentert. Videre gjennomgikk Formannskapet mål og budsjettforutsetninger for drifts- og investeringsbudsjettet for kommende fireårsperiode. I samme møte ble det meldt inn spørsmål og utredninger fra de politiske partier. Ordfører Knut Lehre presenterte sitt forslag til budsjett for formannskapet 1. november Formannskapet vedtok 22. november forslag til budsjett og økonomiplan. I perioden 27. november til 11. desember ble budsjettet lagt ut til alminnelig ettersyn. Kommunestyret vedtok budsjettet , jfr. vedtak. GRAN KOMMUNE 4 Budsjett og økonomiplan

6 2. HOVEDLINJENE I PLANPERIODEN 2.1 PROFILEN I KOMMENDE PERIODE LAVE Budsjett og økonomiplan bygger på føringer i Kommuneplanens samfunnsdel og andre overordnede planer. Gran kommune har de siste årene jobbet for å få en god sammenheng mellom budsjett- og økonomiplanprosessen og overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel og andre førende planer. Budsjett og økonomiplan tar i hovedsak utgangspunkt målene i kommuneplanen, kommunedelplaner og trepartssamarbeidets rapport og tydeliggjør hvordan mål for økonomiplanperioden er forankret i overordnede mål. Politiske føringer i budsjettarbeidet Også i årets budsjettprosess er viktigheten av å følge opp «Opptur»-prosjektets anbefalinger fremhevet. Trepartssamarbeidets rapport har gitt viktige innspill til budsjett. Videre har det vært fokusert på skoleutbygging i Brandbu, både ungdomsskole og barneskole. I den sammenheng har en hatt stor oppmerksomhet på investeringsdelen av budsjettet. Også generelt er det oppmerksomhet på forholdet mellom drift og investering i budsjettarbeidet siden kommunen på flere områder gjør betydelige investeringer i planperioden fram til Eiendomsskatten er i flertallets budsjettforslag foreslått videreført på 2008 nivå i hele planperioden. Det er også politisk oppmerksomhet om utgiftskontroll i årene som kommer. Kommunene står foran betydelige framtidige utfordringer og må arbeide målrettet for effektiv bruk av ressursene. Innføring av LEAN startet i 2011 og har bred politisk tilslutning. LEAN som utviklings- og forbedringsverktøy blir fortsatt viktig sammen med fornyet arbeid med mål og styringssystem. Økonomisituasjonen for 2012 Etter 2. tertial ligger det an til et betydelig merforbruk for noen av virksomhetene, mens andre virksomheter går i balanse eller har noe mindreforbruk. Totalt sett viser prognosen noe merforbruk for Rådmannen og kommunestyret legger stor vekt på budsjettkontroll i virksomhetene og forutsetter at det legges ned mye innsats i å redusere eventuelle merforbruk og å realisere varslede mindreforbruk. Noen viktige momenter Budsjett og økonomiplan viderefører den overordnede utviklingsretningen som har preget de siste års budsjetter og overordnede plandokumenter. Samtidig tar de opp i seg trekk som følger både av trepartssamarbeidet, samfunnsutviklingen og av politiske vedtak. Noen viktige momenter som vil prege kommende økonomiplanperiode: Kommuneplanens samfunnsdel har 1,5 % som mål for årlig befolkningsvekst. Vekstmålet skal være dimensjonerende for kommunens plan- og utviklingsarbeid. Gran kommune ligger også i 2012 an til et lavere driftsresultat enn det som er ambisjonen i målene fra Kommuneplanens samfunnsdel (ambisjonen er om lag 3 % for å avsette midler til framtidige investeringer). Arbeidet for å bedre forholdet mellom driftsnivå og resultat vil fortsatt prege økonomiplanperioden. GRAN KOMMUNE 5 Budsjett og økonomiplan

7 Aktiviteter i «Opptur»-prosjektets handlingsplan ligger inne med betydelige investeringer. Disse må koordineres med de beslutninger som tas når samhandlingsreformprosjektets forslag behandles høsten 2012 og våren Lunner og Gran samarbeider tett for å kartlegge nødvendige og fornuftige fellestiltak innenfor samhandlingsreformens utfordringer. Fellesløsninger kan tenkes formalisert som interkommunalt samarbeid eller løses som avtalt nettverksarbeid. Arbeidet skal håndtere både de spesielle oppgavene som følger av Stortingets vedtak om samhandlingsreformen og åpent vurdere om samarbeid er tjenlig for å møte de utfordringer kommunenes helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet står framfor. Fra 2011 ble finansieringen av private barnehager innlemmet i kommunenes rammetilskudd og ansvaret for finansiering overlates til kommunene. Dette skaper fortsatt styringsutfordringer for kommunen, både i form av kapasitetsstyring og økonomiske konsekvenser av alternative valg. Det arbeides for å realisere ny barneskole i Brandbu, ved å slå sammen Solvang, Fagerlund og Bjørklund skole. I tillegg planlegges en betydelig oppgradering av Brandbu ungdomsskole. Arbeidet med regulering av Mohagen Sør ferdigstilles i 2013 og salg av tomter vil da i prinsippet kunne starte. Utbygging av infrastruktur er budsjettert fra 2013 og framover i økonomiplanperioden. Utbygging i Gran sentrum er godt i gang. Flere store byggetiltak er avsluttet blant annet nye Hadeland videregående skole som skal sto ferdig sommeren Infrastruktur finansieres for en stor del gjennom utbyggingsavtaler med kommunal forskuttering. I den nye videregående skolen samarbeider Gran kommune og Oppland fylkeskommune om kultursal og bibliotek. Arbeidet med samlokalisering av nødetater i Gran sentrum forventes ferdig sommeren Reguleringsarbeidene for Brandbu sentrum vil ventelig bli fullført i løpet av Kommunedelplanene innenfor områder som vann/avløp og trafikksikkerhet ligger til grunn for investeringer i kommunal/offentlig infrastruktur. 2.2 STATSBUDSJETTET Forslag til Statsbudsjett ble lagt frem Regjeringenes mål med kommunene er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet. Ut i fra ansvaret for ulike tjenester og kvaliteten på disse som er gitt kommunene, forutsettes det at staten bidrar med gode rammevilkår. En viktig rolle i tillegg til ansvar for ulike tjenester, er samfunnsutviklerrollen. Dette innebærer blant annet å skape lokalsamfunn som gir identitet og gode levekår for innbyggerne. Regjeringens bidrag er å legge opp til større kommunal handlefrihet, øke inntektene og gi en større del av inntektene som frie inntekter, samt begrense omfanget av statlig regelverk. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett lagt opp til en samlet reell vekst i inntekter på 6,8 mrd. kr i Av veksten i de samlede inntektene er 5 mrd. kr frie inntekter. Det er forutsatt at veksten i frie inntekter legger forholdene til rette for at kommunene kan etablere flere nye årsverk i barnevernet og eldreomsorgen i For øvrig innebærer det økonomiske opplegget for 2013 en fortsatt nasjonal satsing på barnehager, psykisk helsearbeid, økt timetall i grunnskolen, videreføring av samhandlingsreformen og tilrettelegging for investeringer i sykehjem, omsorgsboliger og skoler. Styrkingen av kommuneøkonomien de siste årene er varslet å flate ut, slik at tjenestetilbudet må forventes gjennomført innenfor noe trangere rammer når det skal utbygges videre. GRAN KOMMUNE 6 Budsjett og økonomiplan

8 2.3 HOVEDTALLENE (hele 1000) Økonomi- Regnskap Budsjett plan 2012* Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat ** Resultat eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Herav bundne avsetninger * Opprinnelig budsjett ** Tallene er hentet fra økonomisk oversikt drift. Brutto driftsresultat er korrigert for avskrivninger Netto driftsresultat viser hvor stor del av inntektene som kan brukes til investeringsformål eller til avsetning til senere års drift. For å ha en sunn kommuneøkonomi er det antydet at netto driftsresultat bør være 3 5 % av driftsinntektene. For 2012 er det budsjettert med et driftsresultat som er 0,7 % av inntektene, mens det for 2013 og videre i planperioden også er budsjettert relativt lave driftsresultater. For å ha en sunn økonomi på lengre sikt bør det jobbes for å styrke driftsresultatene, noe som også vil kunne frigjøre egenkapital som kan benyttes som finansiering i det omfattende investeringsomfanget som ligger i økonomiplanen. Netto finanskostnader øker i økonomiplan perioden, i hovedsak som følge av økt låneopptak og høyere forventet rente. Det planlegges investert for over 675 mill. kr i planperioden, hvorav 438,7 mill. kr er lånefinansiering. I tillegg forutsettes det at utlån gjennom Husbankens Startlånsordning fortsatt er stabil, slik at det nås et nivå på 10 mill. kr årlig i planperioden, tilsammen 40 mill. kr i planperioden. De største investeringsprosjektene knytter seg til ombygginger og nybygg som oppfølging av «Opptur»-prosjektet, dvs omlegging av pleie og omsorgstjenesten til mer bruk av omsorgsboliger og tilhørende hjemmebasert tjenesteyting. I tillegg ligger det inne store summer til investering i både ungdomsskole og barneskole i Brandbu, samt at andre skoler og barnehager planlegges opprustet, spesielt med tiltak for å bedre inneklima. Oppfølging av kommunens hovedplaner for vei, vann og avløp krever også store investeringer. Utviklingen av nytt næringsområde i Mohagen sør er også planlagt realisert i økonomiplan perioden. For øvrig vises det til oversikt over enkeltinvesteringer i økonomiske tabeller og vedlegg. GRAN KOMMUNE 7 Budsjett og økonomiplan

9 Befolkni 3. UTVIKLINGSTREKK Gran kommune står foran viktige valg. Mange spørsmål som behandles i forbindelse med budsjettarbeidet vil få konsekvenser for lang tid framover. Viktige stikkord er investeringer i helse- og omsorgssektoren og skolesektoren, framtidig bruk av annen kommunal eiendomsmasse, boligsosiale tiltak, utvikling av nye næringsområder, videre utvikling av tettstedene Gran og Brandbu, utviklingsarbeid i grendene og videreutvikling av kommunen som organisasjon og tjenesteyter. Arbeidet med budsjett og økonomiplan er derfor en utfordrende prosess. 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Folkemengde pr SSB-tall Gran kommune har opplevd jevn vekst over mange år. Siden 1965 har gjennomsnittlig netto vekst vært 37 personer årlig. Ekstra gledelig var tallene for 2009, som ga netto vekst på 146 personer, som er nest høyeste tall siden I perioden etter dette har veksten ligget noe lavere. Veksten kommer i hovedsak som følge av nettoinnflytting, mens fødselstallene har vist fødselsunderskudd de aller fleste årene siden Folkemengde tettbygd/spredtbebygd Gran kommune Tettbygd strøk Spredtbygd strøk I landet totalt har andelen av befolkningen som bor i byer og tettsteder økt betydelig gjennom mange år, og er nå på 79,6 % (1/1-2012). I Gran ligger andelen med stedfestet adresse i tettsted fortsatt relativt lavt, men andelen har økt fra 35,6 % i 1990 til 45,6 % i GRAN KOMMUNE 8 Budsjett og økonomiplan

10 3.2 OPPTUR FRAMTIDAS OMSORGSTJENESTER I GRAN KOMMUNE (FORMULERINGENE I DETTE AVSNITTET ER AVHENGIG AV KST-VEDTAK I GRAN OG LUNNER I NOV- 2012) «Opptur», utviklingsprosjektet for gode omsorgstjenester i Gran, med tilhørende handlingsplan er et viktig utviklingsarbeid med viktige investeringer og tilpasninger i organisasjonen. Visjonen for arbeidet er: «Sammen for god omsorg», og verdiene er «Trygghet, respekt, kvalitet». «Opptur» har fokus på forebyggende og helsefremmende innsats, at den enkelte kan bo og fungere lengst mulig i sitt eget hjem ved særlig å styrke den enkeltes egenomsorgsevne og opplevelse av trygghet, utforming av tjenestetilbud og tilpasning til den enkeltes behov, kvalitet i tjenestene og tjenestetilbud og framtidige boformer. «Opptur» er svært viktig for kommunen; det legger premisser for framtidas helse- og omsorgstjenester i Gran. Prosjektets anbefalinger har hatt betydelig oppmerksomhet i arbeidet med budsjett og økonomiplan siden kommunestyret behandlet rapporten i Det er stor politisk vilje til gjennomføring av «Opptur»-prosjektets anbefalinger, og samtidig ser en at det vil innebære krevende investeringer for kommunen i årene som kommer. De siste to årene har deler av handlingsplanens aktiviteter stått på vent mens Lunner og Gran har utredet mulig samarbeid om samhandlingsreformens utfordringer. Kommunestyrene gikk ikke inn for forpliktende interkommunalt samarbeid om helse- og omsorgstjenester nå. For Gran betyr det at en nå vender tilbake med full kraft til utviklingsarbeidet etter handlingsplanen for «Opptur». Første større prosjekterings- og byggeprosjekt gjelder Skjervum helse- og omsorgssenter. 3.3 PLANER OG PROSJEKTER Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2007 og justert i 2008 gjennom arbeidet med Kommuneplanmelding Planen har vært lagt til grunn for utviklingsarbeid og tjenesteproduksjon og blitt brukt som et aktivt styringsdokument. Kommunal planstrategi er et nytt redskap som skal brukes til å definere kommunens hovedutfordringer og prioritere planarbeider i valgperioden. Arbeidet med Gran kommunes planstrategi ble startet opp i februar 2012 og forslag til planstrategi blir lagt fram til sluttbehandling i kommunestyrets møte i november I forslaget legges det opp til en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel i Kommuneplanens arealdel Ny kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret i juni Etter innsigelser var seks ulike tema gjenstand for mekling og med unntak av to utbyggingsområder ble arealdelen godkjent i juni De to områdene som ikke ble løst under meklingen er unntatt rettsvirkning i påvente av behandling i Miljøverndepartementet. Erfaringer fra denne planprosessen viser at det er en utfordring å finne kompromisser mellom lokal forventning og nasjonale føringer på enkelte punkter. I forslaget til kommunal planstrategi legges det opp til at også kommuneplanens arealdel skal gjennomgå en forenklet revisjon i I dette arbeidet er det meningen å se nærmere på enkelte avgrensede temaer og geografiske områder, mens vi antar at arealdelen i stor grad vil bli uforandret. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommundelplanen fra 2008 er revidert og vedtatt av kommunestyret i oktober Hovedtrekk og mål videreføres i kommunedelplanen med fokus på folkehelseperspektivet og med den fysiske aktiviteten som det endelige målet, også i forhold til anleggs- og område utviklingen i kommunen. GRAN KOMMUNE 9 Budsjett og økonomiplan

11 Uansett form for fysisk aktivitet fra organisert eliteidrett til egenorganiserte aktiviteter og friluftsliv i dette perspektivet er like viktige. Energi- og klima Energi- og klimaplan for Gran kommune ble vedtatt våren Planen legger opp til ambisiøse mål for reduksjon i klimagassutslipp, energieffektivisering og energiomlegging til mer miljøvennlige energikilder. Betydelige investeringer i den kommunale eiendomsmassen er gjennomført. Det vil bli gjennomført en konkret kartlegging av energibehovet i tettstedene Brandbu, Jaren og Gran for å legge grunnlag for etablering av eventuelle nye varmesentraler. Det er behov for å se på Energi- og klimaplanen på nytt for å vurdere status og behov for rullering av planen. Områderegulering for Brandbu sentrum Halvdelen av områdereguleringsplan for Brandbu sentrum ble vedtatt i Planen legger til rette for videre utvikling av området. Det er arbeidet med de gjenstående delene av planen i Det er spesielt flomforebyggingstiltakene og områdene sør og vest for Vigga som det arbeides med. En avventer nå forslag fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) på konkrete flomforebyggingstiltak. Disse vil foreligge på nyåret og planforslaget kan da sendes ut på offentlig ettersyn. Næringsplan for Gran kommune Næringsplan for Gran kommune ble vedtatt av kommunestyret i juni I næringsplanen er innsatsområdene klart definert med tydelige mål og tiltak. Mohagen sør er definert som kommunens viktigste område for næringsutvikling. Reguleringsarbeidet for Mohagen sør ble lagt ut til offentlig ettersyn i november Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i september Planen omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egenhånd. Planen legger føringer knyttet til tre prioriterte områder for tiltak i perioden , økt boevne, kommunens boligtjenester og utbygging av flere boliger. Det arbeides konkret med etablering av omsorgsboliger i nærheten til Marka sykehjem. Det er høsten 2012 arbeidet med et strategisk dokument som tar for seg lokalisering og prioriteringer av de enkelte utbyggingsprosjektene, alternativer for gjennomføring og samarbeid med private om bygging av boliger. Prosjekter Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa har fått mye god oppmerksomhet og en begynner å se tydeligere konturer av resultater fra prosjektarbeidet. En regner med å få fullført områdereguleringen for Bjoneroa og lagt til rette for etablering av «elveparken». Det har vært utfordringer i forhold til høyere kostnader enn forventet knyttet til gjennomføringene av «elveparken» MIC- programmet avsluttes I 2013 vil det være fokus på evaluering av 13 års partnerskap, og rapportering til KS og Norad. Det vil bli fremmet en sak til kommunestyret om internasjonal strategi på nyåret. GRAN KOMMUNE 10 Budsjett og økonomiplan

12 3.4 KOMMUNEORGANISASJONEN Vi i Gran Arbeidet med «Vi i Gran» startet høsten Etter en bred prosess i hele kommuneorganisasjonen, der alle ansatte ble utfordret til å bidra. «Vi i Gran»-dokumentet kom til politisk behandling i juni I 2012 har «Vi i Gran» vært et sentralt tema på Rådmannens ledermøter og på ansattes dag. Det er etablert nettverksgrupper med enhetsledere på tvers av faggrenser for å bryte ned verdiene i «Vi i Gran» til konkrete problemstillinger som nettverksgruppen kan arbeide videre med. LEAN - INNOVASJON Rådmannen besluttet høsten 2009 å ta i bruk LEAN som felles verktøykasse for forbedringsarbeid. Gran kommune innfører LEAN for å arbeide med kontinuerlig forbedring i tjenestelevering og brukerfokus. Prosjektet er kalt "BØLGEN- LEAN i Gran kommune ". Effektmål er å få etablert LEAN som arbeidsmetode. Ledere på alle nivå i Gran kommune skal beherske LEAN når innføringsprosjektene er fullført. Prosjektleder ble ansatt i august 2011 og er en sentral og nødvendig rolle for koordinering og oppfølging, faglig støtte og utvikling. Prosjektleder gir også støtte på videreføring i de enheter som har hatt innføringsprosjekt og nå er over i driftsfase med LEAN som nytt verktøy. Støtte i denne overgangen er en kritisk suksessfaktor for bruk av LEAN som verktøy i Gran kommune. Sentrale elementer i leanmetodikken er effektivisering av arbeidsprosesser og medbestemmelse gjennom alle nivåer, til beste for brukeren. Innen ligger det an til at 30 enheter har status gjennomført innføringsprosjekt. Den enkelte enhetsleder har ansvar for innføring og tilrettelegging for videre bruk av lean som verktøy. Interne leanveiledere bistår i praktisk gjennomføring og tilfører kompetanse. Gran kommune har etablert en intensjonsavtale med Hapro A/S og stikkord er samhandling for å utvikle LEAN som metode innenfor administrative prosesser. Gran er også med i nettverket «Leanforum Innlandet», og har kontakt med andre kommuner og bedrifter som benytter seg av LEAN for erfaringsdeling og utvikling. Pr 1. januar 2013 står det igjen 35 små og store enheter som ikke har gjennomført innføringsprosjekt. Målet er at disse enhetene skal gjennomføre innføringsprosjekt innen Lean arbeidet i Gran er et viktig verktøy for gradvis innovasjon og fornyelse av arbeidsmetoder og prosesser. Samtidig ser vi at de utfordringer som Gran kommune står overfor ikke løses bare ved en stadig gradvis forbedring av eksisterende prosesser og arbeidsmåter. Det er nødvendig å gå videre og stille spørsmål ved den vante måten å gjøre ting på. Dette innebærer å bruke andre begrep og metoder enn det som er vanlig innenfor den etablerte praksisen. Vi må starte arbeidet med å se nærmere på mer radikal innovasjon der vi stiller mer grunneleggende spørsmål til oppgavene og måten vi arbeider på. Rådmanenn har startet arbeidet med hvordan vi kan gå videre med dette. Det er utarbeidet et bakgrunnsnotat som er drøftet med kommunestyret: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! Innovasjon og utvikling i Gran kommune». Ledergruppa har gjennomført en studietur til Danmark for å se på løsninger i kommunene Hedensted og Skanderborg. Ledergruppa vil arbeide videre med å se på hvordan en kan komme videre med GRAN KOMMUNE 11 Budsjett og økonomiplan

13 innovasjon og utvikling av kommunens tjenester. Dette må være en langsiktig prosess samtidig som det er en naturlig oppfølging av arbeidet med Lean. 3.5 ANDRE UTVIKLINGSTREKK Regional plan for Hadeland Arbeidet med ny Regional plan for Hadeland ble startet opp høsten 2010 og gjennom dette planarbeidet har kommunene arbeidet med viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer og vurdert regionens langsiktige utviklingsmuligheter. Endelig forslag til regional plan vil foreligge ved årsskiftet og vil bli sendt på høring vinteren Utviklingsplan for Røykenvik Det er startet et arbeid i samarbeid med Røykenvik vel for å starte arbeidet med å utarbeide en utviklingsplan for Røykenvik. Vi foreslår at det utarbeides en form for handlingsprogram, som legges fram for planutvalget og kommunestyret i løpet av Tanken er at dette handlingsprogrammet kan inneholde ulike typer punkter fra konkrete kortsiktige tiltak og forslag til mindre endringer av reguleringsplanen, til større mer langsiktige prosjekter og kanskje noen visjoner for framtida. Veger og transportårer Prinsippvedtak om bompengefinansiering av hele Rv.4-strekningen fra Roa til Lygna Sør er fattet av kommunestyret (juni 2011 og november 2012). Statens Vegvesen regner nå med å kunne starte opp anleggsarbeidene på Lygna Sør våren 2013 og strekningen Jaren Lunner grense sommeren 2013, med trafikkåpning sommeren Dette betyr at dette viktige vegprosjektet nå endelig vil bli realisert etter en lang og krevende planprosess, og at vegen vil bli lagt utenom Gran sentrum slik at tettstedet endelig kan utvikles slik kommunedelplanen fra 2006 legger til rette for. Ny barneskole og rehabilitering av ungdomsskolen i Brandbu Gran kommune har overtatt Hadeland videregående skole avd. Brandbu. Kommunestyret har vedtatt å bygge ny barneskole på denne tomta og rehabilitere Brandbu ungdomsskole. Gjennomføringen av disse prosjektene vil bety store oppgaver for virksomhetsområde skole og for Eiendomsavdelingen i de nærmeste årene. Kommunikasjon fornyelse på nett Det er etablert en ny webside i Omleggingen åpner for videre utvikling mot selvbetjening og enklere tilgang til informasjon om offentlige tjenester. Fornyelsen vil være et bidrag til fortsatt gode resultater i nasjonale tester av sørvisnivå og webkvalitet. Videre kan nytt publiseringsverktøy (programtillegget «demokratimodul») gi mulighet for å åpne for økt innsyn og medvirkning ved at innbyggere enkelt kan følge de politiske prosessene. Webopptak av politiske møter videreføres. Utviklingsarbeidet bygger på nytt fagsystem for post, journal og arkiv innført i GRAN KOMMUNE 12 Budsjett og økonomiplan

14 Kommunikasjon og demokrati «digitale politikere» Politiske møter er fulldigitalisert i Gran med bruk av lesebrett og programvare for elektroniske møtedokumenter. Det har vært et stort arbeid å etablere dette. Det gjenstår en del arbeid med å få rutinene robuste og mest mulig brukervennlig. Implementeringen har vært arbeidskrevende, men gir nye muligheter for mer effektivt arbeid med politiske saker og en grønnere profil med mindre papirforbruk. Det er behov for å komme videre med digitalisering av saksbehandlingen gjennom videre utvikling av saksbehandlingssystemet og etablering av en mer fullverdig intranettløsning, og på sikt fulldigitale arkiver. Samlokalisering nødetater Fellesbygg for «samlokalisering av nødetater» i Gran sentrum er planlagt klart til innflytting sommeren Det har vært mye arbeid med prosjektet i tilknytning til avtaler om veiatkomst som har ført til utsettelse av ferdigstillelse av bygget. Nødetatssenteret blir et kompetanse- og ressurssenter med Lunner og Gran lensmannskontor, Lunner og Gran brann og redning, og Sykehuset Innlandets ambulansetjeneste under samme tak. GRAN KOMMUNE 13 Budsjett og økonomiplan

15 4. ØKONOMISK STATUS/RAMMEBETINGELSER Forslag til statsbudsjett legges til grunn ved utarbeidelse av budsjett og økonomiplan i Gran, med de usikkerhetsmomenter som inngår både i forhold til inntektsoverføringer og forslag til endrede tiltak. Rammetilskuddet tildeles etter befolkningssammensetningen 1. juli året før tildelingen skjer. Antall innbyggere i Gran var , som ligger til grunn ved beregning av skatt og rammetilskudd. 4.1 ØKONOMISK STÅSTED VED INNGANGEN AV PERIODEN Siste års regnskap ble avsluttet med et udisponert overskudd på 23,1 mill. kr. Mindreforbruket ble disponert med 5 mill. kr til premieavviksfond for pensjon, 2 mill. kr til flyktningfond, 15,3 mill. kr til disposisjonsfond. Resten av mindreforbruket ble fordelt på en del mindre tiltak i virksomhetene, som ikke var fullført i løpet av Netto driftsresultat er et mål på kommunens handlefrihet og bør ut i fra en soliditetsbetraktning være på 3 5 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat i Gran var på 35 mill. kr, tilsvarende 4 %. Til tross for noenlunde stabile rammebetingelser gjennom statlige overføringer, har budsjettsituasjonen for 2012, i likhet med tidligere år, vært forholdsvis krevende. Dette i hovedsak fordi det ikke er lagt opp til økonomiske buffere av betydning for å takle endringer som skjer i løpet av året. I tillegg er det et betydelig merforbruk innen helse og omsorg og skole. Et område som bidrar til en nedjustering av bruttoinntekter også i 2012, er manglende fremdrift i investeringsprosjekter med tilhørende momskompensasjon. Dette er imidlertid inntekter som kommunen vil motta når investeringsprosjektene gjennomføres. Lønnsoppgjøret ble noe høyere enn budsjettert for Det betyr at det fortsatt er utfordringer for å få samsvar mellom økonomi og driftsnivå også videre i planperioden. For øvrig er det fortsatt en rekke faktorer i et kommunalt budsjett som gir en noe uforutsigbar situasjon ved budsjetteringstidspunktet: Pensjonskostnadene fastsettes på bakgrunn av forskrift og blir endelig kjent når regnskapsåret er avsluttet. Nye forskrifter vedtatt i desember 2005 bidrar til noe større forutsigbarhet, men fortsatt er det antall og lønn/pensjon knyttet til nåværende og tidligere ansatte som legger grunnlaget for det beløp som skal regnskapsføres. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet (omfordeling av skatteinntekter) er endelig kjent ved årets slutt og baserer seg på innbyggertall pr Momskompensasjonsordningen for investeringsmoms gjør at driftsinntektene påvirkes av kommunens framdrift i de ulike investeringsprosjektene. 4.2 SKATT, RAMMETILSKUDD OG ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD Frie inntekter for kommunesektoren består av skatteinntekter og rammetilskudd. At inntektene er frie vil si at de kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. Gran kommunes skatteanslag budsjetteres med 268,5 mill. kr i 2013, en økning på 4,6 % i forhold til opprinnelig budsjett for Det kommunale skattøret holdes uendret på 11,60 prosentpoeng for Dette sikter mot at kommunenes finansiering skal ha en skatteandel på 40 % av de samlede GRAN KOMMUNE 14 Budsjett og økonomiplan

16 inntekter. Dette innebærer at en større del av veksten i kommunesektoren tildeles gjennom rammetilskuddet og ikke gjennom egne skatte- og inntektsutjevningsmidler framover. Frie inntekter Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan (hele 1000) * Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd, jfr. Grønt hefte (Rundskriv H) Skjønnsmidler Inntektsutjevning Sum rammetilskudd * Opprinnelig budsjett Eiendomsskatten ble utvidet fra 2008 til å gjelde hele Gran kommune, i samsvar med endringer i Lov om eigedomsskatt i kommunane fra For 2013 holdes eiendomsskatten stabil, med utgangspunkt i 2008 nivå. Det vil si 2 promille og et bunnfradrag på kr Rammetilskuddet er budsjettert i samsvar med Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp.nr.1 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner De største endringene i tildelt rammetilskudd for planperioden er; Generell styrking av frie inntekter med 4,75 mrd. kr på landsbasis. For Gran kommune utgjør dette en økning på omlag 25,6 mill.kr eller 7,27 % i økt rammetilskudd. Hovedelementet i denne økningen er kompensasjon for den demografiske utviklingen. Fortsatt økt timetall i grunnskolen fra høsten 2013, med 1,5 timer for valgfag i ungdomsskolen. Kompensasjon for at foreldrebetaling i barnehage holdes uforandret, samt bortfall av kontantstøtte. Øremerkede tilskudd Budsjettopplegget i forslag til statsbudsjett innebærer en stabil bruk av øremerkede midler. Øremerkede tilskudd for Gran kommune gjelder i hovedsak tilskudd til ressurskrevende tjenester, vertskommunetilskudd og barnevern. Andre generelle statstilskudd Rentekompensasjoner er budsjettert etter følgende forutsetninger: For skolebygg og sykehjem/omsorgsboliger er det brukt en rentesats på 3,0 % for 2013, økende til 4,0 % for siste år i økonomiplanperioden. Rentekompensasjonsordningene videreføres i statsbudsjettet for GRAN KOMMUNE 15 Budsjett og økonomiplan

17 Tilskudd til mottak av flyktninger budsjetteres i samsvar med kommunestyrevedtak om mottak av 33 flyktninger pluss familiegjenforening pr år og etablert aktivitet i Andre generelle statstilskudd Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan (hele 1000) * Rente kompensasjon skole og helse og omsorg Tilskudd mottak av flyktninger Vertskommunetilskudd Momskompensasjon investering ** ** * Opprinnelig budsjett ** Ordningen med momskompensasjon fra investeringer legges om og skal fra 2014 budsjetteres og regnskapsføres i investeringsregnskapet Vertskommunetilskudd gis til kommuner som var vertskap for en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede da HVPU-reformen ble gjennomført. For Gran kommune var det beboere ved Hjertebo og Stein som ble omfattet av ordningen. Tilskuddet gis med et beløp pr. bruker. Gran kommune har det siste året ikke hatt frafall i antall brukere og tilskuddet videreføres i planperioden uten at det tas høyde for en evt. endring. Det forutsettes at bortfall av brukere vil medfører tilsvarende reduksjon i rammen til pleie og omsorgstjenesten. Tilskudd til ressurskrevende brukere er ikke lagt om i forslag til statsbudsjett. Basert på de brukerne som omfattes av ordningen forventer Gran kommune å motta ca. kr. 24 mill. for kr. Slik det er lagt opp skal ordningen kompensere 80 % av de kostnadene en kommune har overfor en enkeltperson, når summen av tjenestetilbud overstiger kr (2013). Tilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes noe fra år til år. Ordningen er nå slik at det gis tilskudd pr. godkjent sykehjemsplass eller omsorgsbolig, for 2013 henholdsvis kr og kr for å stimulere til økt utbygging av slike boformer. Momskompensasjon knyttet til investeringer skal inntektsføres i drift fram til og med Gran kommune har etter innføringen av ordningen i flere år valgt å overføre all mottatt momskompensasjon knyttet til investeringer, tilbake til investeringsregnskap som finansieringsbidrag fra årets drift. Disponeringen skjer på bakgrunn av vedtak i kommunestyret. I henhold til regnskapsforskriften skal momskompensasjon knyttet til investeringer overføres til investeringsregnskapet med minimum 80 % for Gran kommunes budsjett for 2013 forutsetter at all momskompensasjonen overføres til investering. I 2014 skal momskompensasjonen i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. GRAN KOMMUNE 16 Budsjett og økonomiplan

18 4.3 NÆRMERE OM BARNEHAGEOMRÅDET - RAMMEFINANSIERING Barnehagesektoren ble rammefinansiert fra Fra samme dato overtok kommunene finansieringsansvar for de ikke-kommunale barnehagene. Tilskuddene fordeles de ikke kommunale barnehagene i tråd med forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager. Høsten 2012 kom det en veileder til forskriften, utarbeidet av KS og Private Barnehagers Landsforbund er enige om i fortolkning av forskriften. Det skal gis tilskudd til ordinær drift i ikke-kommunale barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Forskriften krever at det utarbeides satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager separat. For ordinære barnehager har vi lagt et estimert barnetall og budsjetterte kostnader til ordinær drift av de kommunale barnehagene til grunn jfr. krav i forskrift. Satsene har fått et påslag på 4 % til administrasjon jfr. krav i forskrift. For familiebarnehager er satsene utarbeidet etter samme mal som for ordinære barnehager. For tilskudd til kapitalkostnader åpner forskriften for at kommunen kan velge mellom nasjonale satser og egne satser både for ordinære barnehager og for familiebarnehager. Gran kommunestyret har valgt å benytte kommunale satser for kapitaltilskudd. FORELØPIGE TILSKUDDSSATSER 2013 KRONER PER HELTIDSPLASS Drift inkl adm Kapital Totalt 100 % 91,43 % Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Moderasjonsordninger som inntektsgradert foreldrebetaling og søskenmoderasjon er holdt utenfor ved beregning av satsene. Driftssatsene er inklusive 4 % administrativt påslag. Tilskuddet utmåles på bakgrunn av pålagt rapportering fra barnehagene De foreløpige satsene kan fortsatt påvirkes av både rapportering av barnetall og budsjettvedtak i kommunestyret i løpet av Aktivitetsendringer: Gran kommunen har valgt ett rapporteringstidspunkt, Det er i følge veilederen mulig å velge gjennomsnittsberegning av antall barn i stede for bare ett telletidspunkt for etterjustering av tilskuddsberegning fra og med Store aktivitetsendringer skal medføre at kommunen må utmåle tilskudd til barnehagen på nytt. Med store endringer menes opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage jfr. forskrift. For mindre aktivitetsendringer, se lokale retningslinjer for Gran kommune. Vesentlige budsjettendringer for den kommunale barnehagesektoren med tilhørende kostnader for 2013 vil bli kompensert når resultat av tarifforhandlingene våren 2013 foreligger. Dette begrunnes bl a med at kommunen heller ikke for egne virksomheter har fordelt anslag for kommende lønnsoppgjør. Vedtak om endelige satser blir fattet i løpet av januar 2013 jfr. forskrift. Kommunen plikter å gi minst 92 % av hva tilsvarende kommunal barnehage får i tilskudd til ikke offentlige barnehager. For 2013 øker dette minimumskravet til 94 % fra 1. august. Satsene i tabellen over er basert på 91,83 % som en vektet gjennomsnittssats for hele året. GRAN KOMMUNE 17 Budsjett og økonomiplan

19 4.4 LÅNEGJELD, RENTE OG AVDRAGSUTVIKLING (hele 1000) Regnskap Regnskap Budsjett Økonomiplan * 2013 Lånegjeld Renteinntekter Utbytte Renteutgifter Avdrag * Opprinnelig budsjett Lånegjelden øker i planperioden og vil på sikt være med på å binde opp økonomien i større grad. Det legges opp til en økt nedbetalingstid på lånegjeld fra 2012, i den forstand at nye lån legges inn med 30 års nedbetalingstid. Med nye krav til praktisk budsjettering av investeringer vil Gran kommune nedjustere investeringsbudsjettet for 2012, jfr 2. tertial rapporten. Dette innebærer også at låneopptaket for 2012 blir 103 mill kr lavere enn justert budsjett pr 2. tertial De fleste investeringsprosjektene som blir nedjustert i 2012 vil komme inn i investeringsbudsjettet i økonomiplanperioden med nye rammer og ny finansiering, jfr blant annet investeringsskissen fra trepartssamarbeidet og realistisk framdrift. Den årlige opplåningen er større enn den årlige nedbetalingen av gjeld. Særlig økt satsning på formidling av Husbanklån (Startlån) bidrar med en betydelig økning i perioden, med en budsjettert utlånsvekst på 40 mill kr. over 4 år. I prinsippet skal innbetalt rente og avdrag dekke kommunens kostnader, men praksis viser at det ikke alltid er samsvar mellom kommunens opplåning og nedbetalingsplan med husbanken og de avtaler som til enhver tid er inngått med låntaker. Dette bidrar til å øke usikkerheten på finanskostnader utover i planperioden. Det er budsjettert med en rente på lån og innskudd på 3 4 % i perioden. Renteutviklingen er usikker, men prognosene fra Norges Bank november 2012 tyder på at renten vil holde seg lav i starten av perioden og stige litt lenger ut i perioden. Budsjettert rente på lån med flytende rente, bør som et minimum være 0,25 % over Norges Banks renteforventninger. Kommunens likviditet vil også være avgjørende for renteinntektene. Utbytte fra Hadeland Energi AS med datterselskaper budsjetteres i 2013 med 2,0 mill. kr. og 0,9 mill. kr i renter på ansvarlig lån. GRAN KOMMUNE 18 Budsjett og økonomiplan

20 4.5 KOMMUNENS FONDSMIDLER Alle tall i hele 1000 kr Regnskap 2011 Disposisjonsfond Til disposisjon pr. oktober 2012 Randsfjordsreguleringsfond Flyktningmidler Premieavviksfond Hovedfond disposisjonsfond Fond utbytte (kraftfond) Bundne driftsfond Næringsfond Vannavgifter Kloakkavgifter Ubundne investeringsfond Investeringsfond Kraftfond Bundne investeringsfond Helmen fond eldreomsorg 33 0 Diverse mindre gavefond, avsatte tilskuddsmidler m.m. er ikke med i oversikten Totalt sett har Gran kommune en forholdsvis solid fondsbeholdning. Store deler av kapitalen er knyttet til utbetalinger etter salg av andeler og avsatt utbytte fra Hadeland Energi 36 mill. kr. De fleste fondene er såkalt bundne fond, det vil si at de kun kan finansiere bestemte formål. Hovedfond disposisjonsfond pr. oktober 2012 er ikke korrigert for disponeringer i økonomiplanperioden. 4.6 ANDRE FORHOLD Lønns- og prisutvikling Lønns- og prisveksten (deflator) i kommunesektoren er i forslag til Statsbudsjett anslått til 3,3 % for Dette innebærer en lønnsvekst på 4 % og en prisvekst på 2,0 %. I virksomhetenes rammer er det budsjettert med lønnsnivå pr. oktober Det betyr at den andelen av årslønnsveksten som er knyttet til «overheng» fra 2012, (2,8 %) av en forventet lønnsvekst på 4 %, allerede er fordelt på virksomhetene. Hoveddelen av forventet lønnvekst for 2013 er budsjettert på en felleskonto, til fordeling når lønnsoppgjøret for 2013er kjent. Inkludert sosiale kostnader er lønnsveksten beregnet til 3 mill. kr. De fleste kommunale gebyrer er forutsatt å øke med 3,3 %, med noen unntak. Foreldrebetaling i barnehager er i forslag til Statsbudsjett forutsatt ikke å øke, isteden er statlig rammetilskudd oppjustert for å dekke opp manglende prisjustering. For øvrig vil avvikende prisjusteringer fremmes gjennom egne saker i tilknytning til budsjettbehandlingen. Vedlagt følger de prisfastsettinger (prisliste) som er innarbeidet i budsjettforslaget. GRAN KOMMUNE 19 Budsjett og økonomiplan

21 Pensjonskostnader Det er viktig å skille mellom det kommunen betaler i årlig premie til pensjonsselskap og det beløp som skal utgiftsføres i regnskapet. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner regulerer hvordan kommunens årlige pensjonskostnader skal regnskapsføres. Kriterier pensjonskostnadene skal baseres på fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet ut i fra den økonomiske utviklingen. I tillegg påvirkes kostnadene av antagelser om dødelighet, om uttak av AFP og ordinær pensjonering. Tilsendt informasjon for 2013 viser at pensjonspremiene ser ut til å gå ned med ca. 5 mill som i hovedsak skyldes en forventing om lavere lønnsoppgjør i 2013 enn i 2012 samt at grunnlagsrenten holdes uforandret. Pensjonspremien for 2013 i Statens pensjonskasse blir lavere enn netto pensjonskostnaden, mens i KLP er netto pensjonskostnaden lavere enn den innbetalte premien. Netto pensjonskostnad øker for 2013 samlet med 2,4 mill. Det er netto pensjonskostnader som skal utgiftsføres i regnskapet og den er det tatt høyde for i budsjettet. Differansen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad (premieavvik) blir på ca. 12,9 mill kr. Dette vil medføre en fortsatt sterk økning i premieavviket som skal utgiftsføres fremover. KRD endret fra 2011 regnskapsføringen av premieavvik fra fordeling over 15 til 10 år. Høyt premieavvik og kortere tid å fordele avviket på vil medføre en større årlig belastning på driftsbudsjettet. De totale pensjonsutgiftene viser en bekymringsfull utvikling. Samlet gjenstår fra tidligere år 31,2 mill kr i premieavvik som skal utgiftsføres. Premieavviksfondet har til sammenligningen avsetning på 9,6 mill kr. Budsjettering og regnskapsføring av strøm Gran kommune har fra oktober 2011 gått over til å kjøpe strøm direkte på strømbørsen Nord pool, gjennom Ringsaker kommune og en megler (Ksak 140/09). Dette medfører bl.a. at strømkjøp i praksis blir en form for finansiell handel som påvirkes av markedet og av Eurokursen. Videre er det virksomhetene som kan påvirke strømforbruket i form av brukt kilowatt timer. Fra 2012 vil virksomhetene bli fulgt opp administrativt på utviklingen i kilowatt time forbruk. Alle budsjetterte strømutgifter (nettleie og kwh) samles på virksomhetsområde 1.1 Fellestjenester. Her budsjetteres og regnskapsføres strømutgiftene på riktig funksjon i forhold til forbruk. Strøm er budsjettert på samme nivå som i 2012, ut fra forbrukte kwh. Det er allerede foretatt betydelig prissikring for 2013 ved gunstige priser inneværende høst. GRAN KOMMUNE 20 Budsjett og økonomiplan

22 5. GRAN KOMMUNES VISJON OG MÅL FOR PERIODEN 5.1 VISJON Gran kommune inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende 5.1 OVERORDNEDE MÅL Gran kommune ønsker en befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig i planperioden. Det legges opp til en politikk som bygger opp under den eksisterende grendestrukturen. Gran kommune vil føre en politikk som sikrer en fremtidsrettet utvikling, med positiv befolkningsvekst, både i grendene og sentrumsområdene. Kommunen skal legge spesiell vekt på at det utvikles gode boligområder. Gran kommune skal, som «Grønn energikommune», ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. Gran kommune vil arbeide for trygge oppvekstmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god helse og trivsel. Gran kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring. Gran kommune skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde, som fremmer egenutvikling, fellesskap, trivsel og verdiskaping. Gran kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. Gran kommune skal motivere til og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle i planlegging og tjenesteyting. Gran kommune vil arbeide for å øke arbeidsplassdekningen i planperioden , arbeide for å redusere ulempen ved å pendle til og fra Gran kommune og ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling. Gran kommune skal ta vare på kommunens natur- og miljøkvaliteter og i arealforvaltning og infrastrukturutbygging legge vekt på å ivareta og utvikle kulturlandskapet og redusere klimatrusselen. Gran kommune skal yte god service og være en moderne, effektiv og utviklingsorientert kommune med evne til endring og vilje til utprøving av nye modeller og metoder i takt med skiftende utfordringer GRAN KOMMUNE 21 Budsjett og økonomiplan

23 6. MÅL OG BUDSJETT FOR VIRKSOMHETER OG STABER GRAN KOMMUNE 22 Budsjett og økonomiplan

24 1.0 RÅDMANNENS LEDELSE OG STAB BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Rådmannen Årsverk: ca. 39,4 årsverk (uten eiendomsavdelingen) Rådmannsfunksjonen. Rådmann og tre kommunalsjefer hvorav en er tillagt funksjon som virksomhetsleder for 4.1 plan og bygg. Overordnet ansvar for virksomheter, staber, samspillet med politisk nivå og det mer utadrettede samspillet med lokalsamfunn/bruker og andre offentlige forvaltningsnivåer. Informasjonsavdelingen (ledes av informasjonssjef) Avdelingen har pådriver- og koordineringsansvar på områdene informasjon og kommunikasjon, omdømme og internasjonalt arbeid, system- og administratoransvar for elektronisk sakarkiv system, samt drift og utvikling av kommunens nettsted og ansattportal. Avdelingen omfatter også: Kommunetorget med sentralbord, resepsjonstjenester, kassefunksjoner (inn/utbetalinger), utleie av lokaler og utstyr, regelstyrt saksbehandling og diverse utadrettet virksomhet, Dokumentsenteret som behandler all post til og fra kommunale virksomheter i rådhuset og har ansvar for kommunens arkiv og arkivplan, samt veiledning og brukerstøtte på sakarkivsystemet. Rådmann- og ordførersekretariat med ansvar for tilrettelegging for og gjennomføring av møter i politiske utvalg, samt ulike interne koordinerings- og serviceoppgaver for rådmann og ordfører. Økonomi- og IKT-avdelingen (ledes av økonomisjef): Økonomi bistår enhetene i Gran kommune med å nå sine mål gjennom effektiv utnyttelse av systemene og overordnet styring av økonomien. Oppgaveløsningen gjelder regnskap/budsjett, fakturering, innfordring, finansforvaltning/utlån/innlån, innkjøp/rammeavtaler, utvikling og opplæring i bruk av økonomisystemene. I tillegg har avdelingen ansvar for vederlagsberegning av brukere i institusjon og ajourhold av kommunaltekniske registre og regelstyrt saksbehandling for teknisk avdeling. IKT bistår enhetene i Gran kommune med å nå sine mål gjennom effektiv utnyttelse av data- og kommunikasjonsløsninger: Driftsansvar for felles IKT-ressurser og telefoniløsning, brukerstøtte felles systemer, fagansvar for utvikling av kommunens IKT-policy og -sikkerhetspolicy, IKT-rådgivning til kommunens ledelse og resultatenheter, IKT-teknisk bistand ved tjenesteutvikling og prosjektering, utarbeidelse av investeringsprogram knyttet til infrastruktur, operativsystem og felles kontorstøtteverktøy. Infrastruktur, serverdrift og brukeradministrasjon for skoleikt Personalavdelingen (ledes av personalsjef): Lønns- og personalspørsmål, lov og avtaleverk, opplæring. I tillegg er Gran kommune en stor lærlingebedrift. Lærlingeordningen blir administrert fra personalavdelingen og er viktig i kommunens rekrutteringsarbeid. Avtaler om kjøp av bedriftshelsetjeneste, oppfølging av Arbeidsmiljøutvalget (AMU) med velferdstiltak (eget reglement), tillitsmannsordninger, frikjøpsordninger m.m. GRAN KOMMUNE 23 Budsjett og økonomiplan