BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

Transkript

1 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Utarbeidet på grunnlag av formannskapets flertallsforslag 7. november 2007

2 GRAN KOMMUNE 1 og økonomiplan

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Lovhjemmel Prosess HOVEDLINJENE I PLANPERIODEN Profilen i kommende periode Kommuneplanens arealdel Kommuneorganisasjonen Hovedtallene UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Befolkningsutvikling Tjenesteutvikling Næringsutvikling Kostra Andre planer og prosjekter Statsbudsjettet ØKONOMISK STATUS/RAMMEBETINGELSER Økonomisk ståsted ved inngangen av perioden Skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd Lånegjeld, rente og avdragsutvikling Kommunens fondsmidler Andre forhold GRAN KOMMUNES VISJON OG MÅL FOR PERIODEN Visjon Overordnede mål RådmannenS overordnede mål MÅL OG BUDSJETT FOR VIRKSOMHETER OG STABER Rådmannens ledelse og stab...23 Eiendomsavdelingen Fellestjenester Næringsvirksomhet egne og andre selskaper Prosjekter Skolefritidsordning Grunnskolen Barnehager Pedagogisk-psykologisk tjeneste Voksenopplæring Psykisk helsetjeneste Helsetjenesten Sosialtjenesten Barneverntjenesten...51 GRAN KOMMUNE 2 og økonomiplan

4 3.7 Pleie- og omsorgstjenesten Plan- og bygningsmyndighet Samferdsel, parkdrift Vann, kloakk og renovasjon Brann og redning Landbruk Kulturskolen Bibliotek Kommunalt kulturkontor Flyktningtjenesten Kino Kommunale idrettsanlegg Politisk ledelse/utvalg Kontrollorganer Andre politiske oppnevnte funksjoner Politiske interesseorganisasjoner Reservert tilleggsbevilgning Skatter Rammetilskudd og andre overføringer Renter, avdrag, utbytte m.m Avsetning og bruk av fond...87 ØKONOMISKE TABELLER OG VEDLEGG Oppsummering av driftsbudsjett...88 Investeringsbudsjett...89 Finansiering av investeringer i Forskriftsvedlegg 3; økonomisk oversikt drift...91 Forskriftsvedlegg 4; økonomisk oversikt investering...91 Kommunestyrets budsjettvedtak...91 Prisliste kommunale gebyrer...93 GRAN KOMMUNE 3 og økonomiplan

5 1. INNLEDNING Formannskapet legger med dette frem forslag til budsjett og økonomiplan for for Gran kommune. og økonomiplan består av Gran kommunes mål for perioden og de økonomiske virkemidler som tas i bruk. 1.1 LOVHJEMMEL I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Samme lovs 45 sier at kommunestyret innen utgangen av året skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Gran kommune praktiserer samtidig behandling av årsbudsjett og økonomiplan. Det betyr at første år i økonomiplanperioden er budsjett for Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. 1.2 PROSESS Gran kommunes budsjettprosess har i hovedtrekk vært slik: Prosessen for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan for startet opp ved at administrasjonen la frem følgende dokumenter i formannskapets møte 5. september; Innspill til mål og tiltak for planperioden, med utgangspunkt i Kommuneplanens samfunnsdel som ble endelig vedtatt av kommunestyret 19. september Fremskriving av økonomisk ramme for basert på Stortingsproposisjon nr 67/ Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren (kommuneproposisjonen) et brutt ned på kostra-funksjoner (hovednivå) presenteres med budsjett (netto/brutto), samt antall årsverk knyttet til hver funksjon. Kostra-tall 2006, der Gran kommune sammenlignes med Hadelandskommunene, Oppland og landet for øvrig. I tillegg er analyser fra årsmeldingen for 2006 inkludert. Forslag til statsbudsjett ble lagt frem 5. oktober. I formannskapets arbeidsmøte 10. oktober hovedlinjer fra statsbudsjettet presentert og det ble samtidig lagt frem en liste over innsparingstiltak tilsvarende 1 % av driftsrammen. Gran kirkelig fellesråd la frem sitt forslag til budsjett og økonomiplan i samme møte. Ordfører Roald Braathen presenterte sitt forslag til budsjett for formannskapets medlemmer, ansattes representanter og virksomhetslederne 24. oktober. Samme dag ble nytt kommunestyre konstituert og ny ordfører ble valgt. Nytt formannskap gjennomgikk tidligere ordførers forslag til budsjett og økonomiplan i møte 31. oktober. I samme møte ble det meldt inn spørsmål og utredninger fra de politiske partier. Formannskapet vedtok et saldert budsjett 7. november. 9. november ble formannskapets flertallsforslag sendt ut til eldrerådet, ungdomsrådet og de ansattes organisasjoner for intern høring. 28. november vedtar formannskapet forslag til budsjett og økonomiplan, før det legges ut for offentlig høring frem til kommunestyrets behandling 12. desember. GRAN KOMMUNE 4 og økonomiplan

6 2. HOVEDLINJENE I PLANPERIODEN 2.1 PROFILEN I KOMMENDE PERIODE - og økonomiplan bygger på føringer i Kommuneplanens samfunnsdel Gran kommune har de siste årene hatt en klar målsetting om å bringe budsjett- og økonomiplanprosessen og overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel i nærmere inngrep med hverandre. Ny kommuneplan ble vedtatt i september 2007, og i denne sies det blant annet: For at Kommuneplanens samfunnsdel skal bli et godt overordnet styringsverktøy, forutsettes det at planer på lavere nivå i plansystemet utarbeides i samsvar med styringssignalene i samfunnsdelen. Det er spesielt viktig å etablere en nær sammenheng mellom kommuneplanen og budsjett og økonomiplanen og tilsvarende en nær sammenheng mellom de langsiktige målene i kommuneplanen og de mer handlingsorienterte målene i økonomiplanen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være et langsiktig styringsdokument som brukes aktivt i kommunens øvrige planlegging og som legger grunnleggende premisser for prioriteringer innenfor kommunens mangfoldige virksomhet. - og økonomiplan tar utgangspunkt målene i kommuneplanen og tydeliggjør hvordan mål for økonomiplanperioden og årsmålene er forankret i målene i kommuneplanen. Både kommuneplanen og budsjett- og økonomiplanen viderefører i stor grad den overordnede utviklingsretningen som har preget de siste års budsjett- og plandokumenter. Samtidig tar de opp i seg en del trekk som følger både av samfunnsutviklingen og av politiske vedtak og planer de siste årene. Det skal her bare pekes på noe viktige momenter: Gjeldende og fremtidige utfordringer innenfor pleie- og omsorgssektoren fører til særlig fokus på dette området. Kommunedelplan for Gran sentrum ble vedtatt i Den legger til rette for vekst og utvikling i dette området. Kommunedelplanen medfører at kommunen tar i bruk utbyggingsavtaler og budsjetterer med forskuttering til betydelige infrastrukturtiltak i området. Ny Hadeland videregående skole i Gran sentrum blir forsinket i forhold til opprinnelig målsetting. Dette fører til forskyvning i økonomiplanen av Gran kommunes investeringer til medfinansiering av bibliotek og kultursal. Spørsmålet om kommunesammenslutning på Hadeland er mindre aktuelt enn for få år siden. Som en naturlig forlengelse av dette gjøres det også et arbeid med evaluering av flere interkommunale samarbeid. Brann og redningstjenesten er inne i en utredning av spørsmål omkring felles brannvesen og det tas initiativ til å utrede felles brann- og redningssentral sammen med vurdering av om en slik sentral også skal romme funksjoner for felles lensmannskontor for Gran og Lunner og legevaktsentral. Det skal i løpet av 2008 utarbeides klima- og energiplan for kommunen. Kommunedelplanene innenfor områder som vann/avløp og veg ligger til grunn for investeringer i kommunal/offentlig infrastruktur Behov for oppgraderinger eller utbygging av skoler vil representere betydelige investeringer i planperioden. Utbygging ved Trintom er finansiert, og det er igangsatt forberedende arbeid med å utrede alternative lokaliseringer for Brandbu barneskole. GRAN KOMMUNE 5 og økonomiplan

7 - og økonomiplanen signaliserer forventninger om effektivisering og innsparing. Planen legger opp til at rådmannen skal gjennomføre generell innsparing, økende til 4 mill. kr, i planperioden. Gran kommune har erfaring med innsparing i organisasjonen for noen år siden i form av det som ble kalt «rammereduksjonsprosjektet». Effektivisering har også vært en viktig problemstilling gjennom flere år, blant annet knyttet til interkommunalt samarbeid og det regionale partnerskapsarbeidet. Det vil bli en betydelig og krevende utfordring å oppnå ønsket innsparing uten at det skal gå utover tjenestetilbudet. Gran kommune driver en stor og effektiv tjenesteproduksjon av høy kvalitet. Som i enhver organisasjon vil det hele tiden være rom for forbedringer, men rådmannen vil advare mot å tro at det er mulig på kort sikt å gjennomføre innsparinger uten at dette går utover tjenestenivået. Det vil etter all sannsynlighet bli behov for politiske avklaringer underveis i det rasjonaliserings- og effektiviseringsarbeidet rådmannen eventuelt skal i gang med. Hvor mye en eksempelvis skal berøre de enkelte virksomheter og tjenester er definitivt politikk. 2.2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL I tråd med planstrategien i den nye kommuneplanens samfunnsdel, er arbeidet igangsatt med å revidere kommuneplanens arealdel. I tillegg til føringene i samfunnsdelen, har Gran kommune også sluttet seg til hovedtrekkene i «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen», og vedtatt at «strategiene vil bli lagt til grunn for kommunenes videre arbeid med areal- og transportplanlegging.» Gjennom revisjon av arealdelen skal Gran kommune konkretisere og kartfeste de overordnede utviklingstrekkene som er vedtatt i andre planer. Planprogram ble utarbeidet i 2007, og revisjonen av planen skal gjennomføres i løpet av 2008 i henhold til opplegg beskrevet i planprogrammet. Potensialet for utbygging av boliger er stort i Gran kommune, samtidig er det i mange tilfeller en utfordring å realisere områder som tidligere er avklart i kommuneplanen. Spørsmål knyttet til fremtidige næringsområder vil også være av stor betydning for fremtidig utvikling i kommunen. 2.3 KOMMUNEORGANISASJONEN Gran kommune har i løpet av 2007 kunnet glede seg over å bli beste sørviskommune i Oppland og nummer 5 av 431 kommuner i landet. Resultatet kommer på bakgrunn av bevisst satsing på sørvis i organisasjonen. Gode resultater både gleder og forplikter det ligger en klar utfordring i å holde et høyt nivå oppe, og bli enda bedre på enda flere områder. Ny kommunikasjonsstrategi for kommunen vil komme på plass i Denne vil legge vekt på at kommunens kommunikasjon skal være åpen og aktiv, og oppleves som helhetlig, forutsigbar og tydelig. Det settes mål for både ekstern og intern kommunikasjon, som skal bidra til at Gran oppleves som et godt sted å bo, arbeide og leve, og at de ansatte skal trives og utføre sitt arbeid effektivt, med stolthet og glede. GRAN KOMMUNE 6 og økonomiplan

8 Omdømme, etikk og åpenhet er begreper som har vært i fokus i forbindelse med norske kommune de siste årene. Gran kommune er i gang med revidering av interne reglementer, og skal fortsatt arbeide bevisst for å holde høy etisk standard i forvaltning og tjenesteyting. Arbeidsmiljø sykefravær I 2005 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse. Denne viste generelt høy trivsel og høy score på stolthet over egen arbeidsplass, på innhold i jobben, på arbeidsmiljøet og samarbeid med kollega/nærmeste leder. Noe mindre gjennomsnittlig score fikk faglig og personlig utvikling og lønnsog arbeidstidsordninger. I budsjett og økonomiplanen for 2007 ble det sagt: «Dersom disse typene undersøkelser (medarbeiderundersøkelse og brukerundersøkelse) skal utgjøre et aktivt grunnlag for det kommunale plan- og utviklingsarbeidet, må sammenliknbare undersøkelser gjennomføres med jevne mellomrom.» Det er ikke lagt opp til medarbeiderundersøkelse i Men det er grunn til å reise spørsmålet om ikke det i løpet av planperioden bør innføres et mer fast system for slike undersøkelser. Gran kommune har ca. 800 årsverk og et sykefravær på nærmere 10 %. Det er mange grunner, ikke bare økonomiske, til å arbeide aktivt med en reduksjon i sykefraværet. Gran kommune er IA-bedrift, og sammen med NAV er en i ferd med å «revitalisere» IA-arbeidet i kommunen. Arbeidet med sykefravær må også ses i sammenheng med ønsket om økt oppmerksomhet på lederutvikling i Gran kommune. All erfaring tilsier imidlertid at dersom en ønsker å oppnå varig reduksjon i sykefraværet vil det kreve stor innsats over tid. En reduksjon i sykefraværet er også et av de tiltak som synes å ha det største potensialet for innsparing. 2.4 HOVEDTALLENE (hele 1000) Regnskap Økonomiplan 2009 Økonomiplan 2010 Økonomiplan 2011 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansutgifter * Netto driftsresultat ** Herav bundne avsetninger * Finansutgifter er her satt opp etter Kostra-kontoplan og tallene vil avvike noe fra oppsett side 75. **Tillagt avskrivinger i regnskap ,8 mill. kr. Tallene i økonomiplanperioden er ikke justert for lønns- og prisvekst. Netto driftsresultat viser hvor stor del av inntektene som kan brukes til investeringsformål eller til avsetning til senere års drift. For å ha en sunn kommuneøkonomi er det antydet at netto driftsresultat bør være 5 % av driftsinntektene. For 2007 er det budsjettert med et driftsresultat som er 0,2 % av inntektene, mens det for 2008 er lagt opp til en resultatgrad på XX %. Et lavt driftsresultat kan bety at driften må reduseres i løpet av et budsjettår dersom det oppstår uforutsette utgifter eller bortfall av inntekter. GRAN KOMMUNE 7 og økonomiplan

9 Det planlegges investert for 102 mill. kr i planperioden, hvorav 33 mill. kr i I tillegg forutsettes det at utlån gjennom Husbankens Startlånsordning fortsatt trappes opp, slik at det nås et nivå på 15 mill. kr årlig og 57 mill. kr i planperioden. Det er også lagt opp til å bruke fondsmidler til å innfri 30 mill. kr av kommunens langsiktige gjeld i De største investeringsprosjektene knytter seg til oppfølging av kommunens hovedplaner for vann og avløp, som er finansiert med 20,9 mill. kr i planperioden. Andre større prosjekter er kommunens deltakelse i utbygging ved ny videregående skole i Gran, med et bidrag på 7,5 mill. kr til utvidet kultursal og 10 mill. kr. til fellesløsning på bibliotek. Kommunens skoler og barnehager planlegges opprustet, med hovedvekt på inneklima, for 14 mill. kr. Her kommer det noe mer tekst når tallbudsjettet er ferdig med bruttotall. GRAN KOMMUNE 8 og økonomiplan

10 3. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Gran kommune har opplevd jevn vekst den siste tiårsperioden. Veksten kommer i all hovedsak som følge av nettoinnflytting. I den nye kommuneplanen er det vedtatt at Gran kommune skal arbeide for en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1 prosent, og at målet for befolkningsutvikling skal være førende og dimensjonerende for plan- og utviklingsarbeid i kommunen. Tilrettelegging for boligbygging og arbeidsplasser, og utbygging av infrastruktur er vesentlige tema i plan- og utviklingsarbeid for å nå vekstmålet. Kommunen opplever etterspørsel og utbyggingsinitiativer for boliger i flere ulike områder både i sentrumsområdene og grendene. Det er en viktig utfordring å få til en god og balansert utvikling mellom de ulike områdene. Erfaring fra de senere års utbygging tilsier at det kan være en utfordring å oppnå en balansert befolkningssammensetning innenfor ulike områder av kommunen. Den eldre delen av befolkningen vil øke i årene som kommer, og flere ser ut til å søke inn mot sentrumsområdene. Tendensen til at andelen som bor i tettbygde områder øker ser ut til å vedvare. Befolkning pr. 1. januar (og pr ) i Gran kommune *) *) pr TJENESTEUTVIKLING Deler av velferdssystemet er rettighetsbasert. I et slikt system er det viktig å definere riktig nivå på tjenestene som ytes. Tjenestene skal være av tilstrekkelig god kvalitet samtidig må både kommunen og innbyggerne leve med at krav og forventninger ikke alltid kan innfris med de ressursrammer som legges til grunn for tjenesteytingen. Gran kommune må arbeide for å utvikle gode modeller og verktøy for å definere riktig tjenestenivå og gode rutiner for å informere brukerne av tjenestene. Pleie- og omsorgstjenester På bakgrunn av Statusrapportrapport fra 2007 og gjennomgang av Agenda-modellen *) igangsettes det et utviklingsprosjekt for å foreta en grundig behovsanalyse, og utarbeide forslag om hvordan denne tjenesten bør organiseres og utvikles på ulike nivåer. Målet skal være et forbedret tjenestetilbud innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. *) Agendamodellen er en prognosemodell for endring av ressursbehovet innenfor pleie- og omsorgstjenesten fra Barnehage Det har vært et mål over flere år i Gran kommune å oppnå full barnehagedekning. Høsten 2006 var det samsvar mellom tilbud og etterspørsel. I 2007 opplevde kommunen likevel at det midt i året var større etterspørsel enn det som kunne dekkes med tilgjengelige plasser. Det ble opprettet en midlertidig løsning i Moen. Samtidig er det behov for å finne langsiktige løsninger som har tilstrekkelig fleksibilitet til å ta opp i seg både svingning i antall barn som det søkes plass for og variasjoner i omfanget som etterspørres pr. barn (antall dager med barnehagetilbud pr. barn). GRAN KOMMUNE 9 og økonomiplan

11 Med full barnehagedekning rettes det også større fokus mot hvordan tjenestene kan utvikles videre for å møte behov hos familier som benytter tilbudet. Kommunens kontroll- og tilsynsfunksjon er også et område som krever økende innsats. Skole Gran kommune står overfor betydelige utfordringer i forhold til oppfølging av vedtakene i skolestruktursaken. Utbygging av Trintom skole er finansiert, og det er igangsatt et forberedende arbeid i forhold til utredning av lokaliseringsalternativer for ny Brandbu barneskole. I forhold til innhold i skolen står kommunen også overfor betydelige investeringsbehov i utstyr og personressurser for å møte kunnskapsløftets mål om at alle elever skal utvikle digital kompetanse som en av de grunnleggende ferdigheter. NAV NAV-reformen er en stor og viktig velferdsreform som vil kreve oppmerksomhet og innsats fra flere deler av den kommunale organisasjonen i perioden. Sosialtjenesten vil i 2008 få stort behov for opplæringstiltak, som forberedelse til etablering av NAV-kontoret. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at dette vil kunne påvirke oppfølgingsarbeidet, noe som igjen i en overgangsperiode vil kunne vise seg i form av noe økte utgifter til sosialhjelp. Gran kommune vil også ha overfor behov for investeringer til nytt saksbehandlingsprogram (Velferd). 3.3 NÆRINGSUTVIKLING I kommuneplanens samfunnsdel legges det opp til at Næringsplan for Gran kommune bør revideres i løpet av Det innebærer at arbeidet bør forberedes og påbegynnes i Gjeldende næringsplan er primært fokusert omkring fire innsatsområder. I kommuneplanen er det etterlyst bredere perspektiver på kommunens innsats for næringsutvikling. Samtidig har det vært økende etterspørsel etter tomter for næringsetableringer de siste åene. Næringsutvikling er derfor et område som bør få betydelig oppmerksomhet i planperioden. 3.4 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og som igjen vil kunne gi grunnlag for å vurdere om mål oppnås. Kostra-rapporteringen fremstilles ut i fra 1) prioritering det vil si hvor mye ressurser som kan knyttes til en tjeneste, 2) dekningsgrad det vil si hvor stor andel av innbyggerne som mottar den enkelte tjeneste og 3) produktivitet der tallene fremkommer som enhetspriser. Gran kommune har ført regnskapet i forhold til Kostra-tilpasset kontoplan fra Dette gir gode muligheter for å se på egen utvikling over tid, i tillegg til den muligheten som gis til å sammenligne seg med andre kommuner. GRAN KOMMUNE 10 og økonomiplan

12 Informasjonen via Kostra er kompleks og tas ut i egne rapporter. Som eksempel på hva som hentes ut tas det med en tabell som viser kommuners prioritering av den enkelte tjeneste for 2006 (% av totale netto driftsutgifter); Prioritering; Andel av kommunens netto driftsutgifter i 2006 Gran Lunner Jevnaker Gruppe 11 Oppland Landet Adm. og styring 7,4 9 10,5 9 8,7 9 Barnehage 1,5 2,3 1,5 2 1,8 2,1 Grunnskole 31,7 37,1 32,5 30,8 31,1 31,7 Kommunehelse 3,8 5,3 3,9 4,2 4,6 4,4 Pleie og omsorg 41,4 31,9 35,2 38,2 38,4 35 Sosialtjeneste 3,7 4,7 4,9 4,4 4,7 5,4 Barnevern 2,1 2,8 3,8 2,7 2,3 3,3 Vann, avløp og renovasjon -1 0,1-0,2-0,3-0,6-0,6 Fysisk planl./kulturminne m.m 1,5 0,8 1 0,9 0,9 1,1 Kultur 2,5 2,3 3,4 2,9 3,2 3,7 Kirke 1,9 1,2 1,3 1,5 1,5 1,5 Samferdsel 2,3 1,6 2,4 2,1 1,7 2 Bolig -0,3-0,8-1,8-0,2 0-0,1 Næring 0,2 0,5-0,1 0,2 0-0,4 Brann og ulykkesvern 1,1 1,2 1,6 1,6 1,5 1,6 3.5 ANDRE PLANER OG PROSJEKTER Kommunedelplan for kultur I 2006 ble det, etter en grundig planprosess, vedtatt en ny og ambisiøs kulturplan for Gran kommune. Planen ser kultur i et bredt perspektiv og legger opp til en strategisk bruk av kulturelle ressurser som en integrert del av lokalsamfunnsutvikling, næringsskaping og stedsutvikling, og den fokuserer blant annet på verdiskaping og vekst i kultur- og kulturbaserte næringer. Mål og perspektiver fra kulturplanen må derfor inkluderes på en god måte i tverrfaglige utviklingsprosjekter i årene som kommer. Fylkesdelplan for Hadeland Fylkesdelplan for Hadeland et førende plandokument for kommunale planer. Alle tiltakene i Fylkesdelplanen er nå igangsatt eller gjennomført. Det er derfor anbefalt at det bør igangsettes revisjon av fylkesdelplanen i løpet av Dette vil samsvare godt med at det nå er nye politikere både i kommunen, regionrådet og fylket. Gran kommune har i kommuneplanen etterlyst at fylkesdelplanen i større grad tar opp i seg også utvikling i sentrumsområdene som en viktig del av forutsetningene for fremtidig vekst i Hadelandsregionen. I tillegg er det grunnleggende viktig at Osloregionens betydning for utviklingen i Gran, og på Hadeland, får tilstrekkelig fokus. Fylkesplanen for Oppland fylke vil, etter alt å dømme, ikke bli revidert før det har kommet nye avklaringer om forvaltningsreformen og eventuell ny regioninndeling. Begge planene er viktige for utviklingen i Gran kommune. Det må derfor arbeides bevisst og konkret for at disse i størst mulig grad skal avspeile de utfordringer Gran og Hadeland står overfor både innenfor kommunegrensene, Hadeland sett under ett, i Oppland fylke og i den større Osloregionen. GRAN KOMMUNE 11 og økonomiplan

13 Gran kommune en «Grønn energikommune» Gran kommune skal ha en bærekraftig utvikling. Det betyr at kommunen skal arbeide aktivt for å redusere klimautslippene og bedre miljøet, og at alle kommunens virksomheter skal ta hensyn til klimautfordringene i planlegging og utførelse av sine oppgaver. Gran, Lunner og Jevnaker ble våren 2007, som de tre første kommunene i landet, utnevnt til «Grønne energikommuner». Kommunal- og regionalministeren uttalte tydelige forventninger i forbindelse med utnevningen: Grønne energikommuner har store ambisjoner om å satse på energisparetiltak, bioenergi og å få ned klimagassutslippene. De kommunene som blir utvalgt til å delta i prosjektet, skal være fyrtårn som andre kommuner kan se til og hente inspirasjon fra De grønne energikommunene bør involvere kommunens innbyggere og bedrifter i energidugnaden. Arbeid med klima- og energiplan for Gran kommune igangsettes i Søknad om støtte til utarbeiding av plan er sendt ENOVA. Prosjektet bo- og etablererregion Hadeland (BOEH) I prosjektet Bo- og etablererregion Hadeland, som drives i regi av Regionrådet, er det et hovedmål at «Hadeland skal bli den mest attraktive tilflyttings- og etablererregionen på Østlandet». Av regionene på Østlandet skal Hadeland ha den største prosentvise veksten i nyetablerte arbeidsplasser i Vesentlige tema i prosjektet er omdømmebygging, merkevarebygging, markedsføring, felles profil og kartlegging av tilgjengelige tomter for bolig og næring. I tillegg er det nedfelt at kultur skal være en viktig faktor i prosjektet. For bo-regionen Hadeland er det blant annet fokus på å bevare særpreg og identitet, bevare natur- og friluftsområdet, utvikle gode tettsteder og ha gode kommunikasjonen internt og inn og ut av regionen. Stedsutvikling Granavollen «Stedsutviklingsprosjektet Granavollen St. Petri/Hadeland folkemuseum» ble avlsuttet høsten Stedsutviklingsprosjektet videreføres med et forprosjekt med fokus på kultur og næring, som kan spille opp til videreføring i et nytt hovedprosjekt. I dette arbeidet er det viktig å samhandle med flere aktører, ikke minst med Kirken. Stedsutviklingsprosjektet vil også resultere i en områdeplan for nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Småsamfunnsprosjekt i Bjoneroa Det er vedtatt å sette i gang småsamfunnsprosjekt i Bjoneroa, som et samarbeid mellom Gran kommune, Oppland fylkeskommune og Forum Bjoneroa. Det skal samlet bevilges kr 1,3 mill fra kommune og fylkeskommune i planperioden. Det er utarbeidet egen prosjektplan for prosjektet. Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa har som formål å snu en langsiktig negativ befolkningsutvikling i et lokalsamfunn med mye frivillig initiativ, store utfordringer i forhold til avstandsulemper, grunnlag for offentlige tjenestetilbud og sysselsetting/ næring. Hovedmålet for prosjektet er å «ta i bruk bygdas potensial og skape positiv befolkningsutvikling». For å nå hovedmålet har småsamfunnssatsingen i Bjoneroa fokus på gode tjenester og velferdstilbud, utvikling av et attraktivt lokalsamfunn og næringsutvikling gjennom tiltak på mange områder. GRAN KOMMUNE 12 og økonomiplan

14 3.6 STATSBUDSJETTET Forslag til Statsbudsjett ble lagt frem 5. oktober Regjeringenes mål med kommunene er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet. Ut i fra ansvaret for ulike tjenester og kvaliteten på disse som er gitt kommunene, forutsettes det at staten bidrar med gode rammevilkår. En viktig rolle i tillegg til ansvar for ulike tjenester, er samfunnsutviklerrollen. Dette innebærer blant annet å skape lokalsamfunn som gir identitet og gode levekår for innbyggerne. Regjeringens bidrag er å legge opp til større kommunal handlefrihet, øke inntektene og gi en større del av inntektene som frie inntekter, samt begrense omfanget av statlig regelverk Regjeringen har i forslag til statsbudsjett lagt opp til en reell vekst i samlede inntekter på 6,2 mrd. kr i 2008, tilsvarende 2,4 % vekst. Av veksten i de samlede inntektene er 1,5 mrd. kr frie inntekter. Det er forutsatt at veksten i frie inntekter legger forholdene til rette for at kommunene kan etablere 2000 nye årsverk i eldreomsorgen i For øvrig innebærer det økonomiske opplegget for 2008 en nasjonal satsing på barnehager, psykisk helsearbeid, økt timetall i grunnskolen og tilrettelegging for investeringer i sykehjem og omsorgsboliger. Styrkingen av kommuneøkonomien de siste årene skal fortsette, slik at tjenestetilbudet kan utbygges videre. GRAN KOMMUNE 13 og økonomiplan

15 4. ØKONOMISK STATUS/RAMMEBETINGELSER Forslag til statsbudsjett legges til grunn ved utarbeidelse av budsjett og økonomiplan i Gran, med de usikkerhetsmomenter som inngår både i forhold til inntektsoverføringer og forslag til endrede tiltak. Rammetilskuddet tildeles etter befolkningssammensetningen 1. januar samme år som tildelingen skjer. Antall innbyggere 1. januar 2008 blir offentliggjort i slutten av februar og endelig rammetilskudd vil bli beregnet i løpet av mars Antall innbyggere i Gran er januar 2007 og er det tallet som er lagt til grunn ved beregning av skatt og rammetilskudd. SSB s tall per 1. oktober viser at antall innbyggere har økt med 56. En slik utvikling vil kunne gi en positiv effekt på rammeoverføringene. 4.1 ØKONOMISK STÅSTED VED INNGANGEN AV PERIODEN Siste års regnskap ble avsluttet med et udisponert overskudd på 5,8 mill. kr, hvorav 2 mill. kr ble tilført disposisjonsfondet og 3 mill. kr avsatt til dekning av fremtidig utgiftsføring av premieavvik på pensjonsmidler. Ekstraordinær skattevekst, særlig mot slutten av året, ga en merinntekt på 5 mill. kr og ble i sin helhet tilført disposisjonsfondet. Netto driftsresultat er et mål på kommunens handlefrihet og bør ut ifra soliditetsbetraktninger være på 3 5 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat i Gran var på 22 mill. kr. og målt i forhold til driftsinntektene 3,6 %. Sett i forhold til vedtatt budsjett ved inngangen av året, var dette et meget bra resultat. Til tross for bedrede rammebetingelser gjennom statlige overføringer, har budsjettsituasjonen for 2007, i likhet med tidligere år, vært forholdsvis krevende. Dette i hovedsak fordi det ikke er lagt opp til økonomiske buffere for å takle endringer som skjer i løpet av året. Kommunestyret behandlet i juni tilleggsbevilgningssak der det ble bevilget 5,5 mill. kr til pleie og omsorg. I tillegg ble det i oktober bevilget kr til helsetjenesten og kr til samferdsel. Et annet område som har bidratt til nedjustering av inntekter, er manglende fremdrift i investeringsprosjekter med momskompensasjon. Momskompensasjon knyttet til investeringer skal inntektsføres drift, og det har i 2007 vært nødvendig å nedjustere budsjettert inntekt med 3 mill. kr. Dette er imidlertid inntekter som kommunen vil motta når investeringsprosjektene gjennomføres. Tilleggsbevilgningene til virksomhetsområdene pleie og omsorg og helsetjenesten er til en viss grad videreført i kommende budsjett og økonomiplan. Samtidig har pleie og omsorg gjennom resultatrapporteringen 2.tertial signalisert at driftsnivået fortsatt ligger over oppjustert ramme. Det betyr at det fortsatt er store utfordringer for å få samsvar mellom økonomi og driftsnivå også videre i planperioden. For øvrig er det fortsatt en rekke faktorer i et kommunalt budsjett som gir en noe uforutsigbar situasjon ved budsjetteringstidspunktet; Pensjonskostnadene fastsettes på bakgrunn av forskrift og blir endelig kjent når regnskapsåret er avsluttet. Nye forskrifter vedtatt i desember 2005 bidrar til noe større forutsigbarhet, men fortsatt er det antall og lønn/pensjon knyttet til nåværende og tidligere ansatte som legger grunnlaget for det beløp som skal regnskapsføres. Rammetilskuddet baseres på et innbyggerantall som ikke er kjent under budsjettprosessen. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet (omfordeling av skatteinntekter) er endelig kjent ved årets slutt. GRAN KOMMUNE 14 og økonomiplan

16 Momskompensasjonsordningen etterberegnes og omfordeles via rammetilskuddet i løpet av påfølgende år. 4.2 SKATT, RAMMETILSKUDD OG ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD Frie inntekter for kommunesektoren består av skatteinntekter og rammetilskudd. At inntektene er frie vil si at de kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. Gran kommunes skatteanslag budsjetteres med 234,7 mill. kr i 2008, en økning på 5 % i forhold til opprinnelig budsjett for I realiteten betyr skatteanslaget kun 2 % økning i forhold til det siste oppjusterte skatteanslaget for Det kommunale skattøret er justert ned fra 12,25 til 12,05 prosentpoeng fra 2007 til Det vil si en reduksjon på 1,6 %. I 2006 var kommunenes skattøre 13,3 prosentpoeng. Ytterligere nedtrapping innebærer at en større del av veksten i kommunesektoren tildeles gjennom rammetilskuddet og ikke gjennom egen skatt og skatteutjevningsmidler. Opptrapping av skatteinntektene fra 2009 og videre i planperioden med kr er virkning av tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene. Selskapskatten har på papiret vært kommunal fra 2005, men skal fram til 2008 utbetales kommunene via rammetilskuddet. Det er usikkert om denne praksisen videreføres etter Frie inntekter (hele 1000) Regnskap * 2008 Økonomiplan 2009 Økonomiplan 2010 Økonomiplan 2011 Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd, jfr. Grønt hefte (Rundskriv H) Selskapsskatt Tilleggsproposisjon Inntektsutjevning Sum rammetilskudd * Opprinnelig budsjett Eiendomsskatten utvides fra 2008 til å gjelde hele Gran kommune, i samsvar med endringer i Lov om eigedomsskatt i kommunane fra Samtidig legges det opp til en utfasing av eiendomsskatten over to år. Eiendomsskatten fastsettes i 2008 ut i fra 2 promille av takst og med kr XXX 000 i bunnfradrag. Rammetilskuddet er budsjettert i samsvar med Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp.nr.1 ( ) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner De største endringene i tildelt rammetilskudd for planperioden er; Generell styrking av frie inntekter med 1 mrd. kr på landsbasis, som utgjør om lag 3,6 mill.kr i økt rammetilskudd. Økt timetall i grunnskolen fra høsten 2008 gir 1,7 mill.kr som helårsvirkning for skoleåret 2008/2009. Tilskudd til frukt og grønt i ungdomsskolen gir kr i merinntekt. GRAN KOMMUNE 15 og økonomiplan

17 Øremerkede tilskudd opplegget i forslag til statsbudsjett innebærer fortsatt sterk satsing på barnehager. Realveksten i kommunesektoren fra 2007 til 2008 er beregnet til 6,2 mrd. kr. Av disse er 2,4 mrd. kr øremerkede tilskudd til barnehagesektoren. Det forventes at Gran kommunes skjønnsmidler øker tilstrekkelig til å dekke den utgiftsvekst som følger opprettelse av nye plasser og utvidelse av åpningstid, slik at kommunen kan nå målet om full barnehagedekning. Øremerket tilskudd til psykiatri med 400 mill. kr. på landsbasis. Fordelingen ut til kommunene er ikke kjent, men ut i fra de kriterier som rammetilskuddet fordeles etter bør Gran kommune motta rundt 1,3 mill. kr i tillegg til lønns- og prisjustering. Andre generelle statstilskudd Kompensasjon for investeringer i forbindelse med 6 åringer inn i grunnskolen reduseres noe ut i fra at avskrivingstiden for inventardelen er ferdig. Rentesats er 5,49 % i Tilskudd til mottak av flyktninger budsjetteres i samsvar med etablert aktivitet i Vedtak om mottak av flyktninger i planperioden vil endre både inntekts- og utgiftssiden av budsjettet. Økt tilskudd fra 2007 til 2008 finansierer lønns- og prisjustering for område 5.4 Flyktningtjenesten. Andre generelle statstilskudd (hele 1000) Regnskap * 2008 Økonomiplan 2009 Økonomiplan 2010 Økonomiplan 2011 Komp. 6-års reform Tilskudd mottak av flyktninger Vertskommunetilskudd Ressurskrevende brukere Momskompensasjon investering Sum statstilskudd * Opprinnelig budjsett Vertskommunetilskudd gis til kommuner som var vertskap for en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede da HVPU-reformen ble gjennomført. For Gran kommune var det beboere ved Hjertebo som ble omfattet av ordningen. Tilskuddet gis med et beløp per bruker. I 2005 ble tilskuddet lagt om, der halvparten av tilskuddet ble tillagt rammetilskuddet, mens resterende del fortsatt skulle behandles særskilt. Gran kommune har det siste året ikke hatt frafall i antall brukere og tilskuddet videreføres i planperioden uten at det tas høyde for en evt. endring. Tilskudd til ressurskrevende brukere er lagt om i forslag til statsbudsjett. Basert på de brukerne som omfattes av ordningen, vil Gran kommune motta 2,4 mill. kr mer enn det som er budsjettert for Slik det er lagt opp skal ordningen kompensere 85 % av de kostnadene en kommune har overfor en enkeltperson, når summen av tjenestetilbud overstiger kr (2008). Tidligere ordning har gitt en kompensasjonsgrad på 70 %, samt at kommunen er trukket et beløp per innbygger til delvis finansiering av ordningen. Ettersom det er faktiske regnskapstall som utløser tilskudd og førs kan beregnes når driftsåret er omme, forutsettes det at tilskuddsnivået opprettholdes i planperioden. GRAN KOMMUNE 16 og økonomiplan

18 Momskompensasjon knyttet til investeringer skal inntektsføres i drift. Gran kommune har etter innføringen av ordningen valgt å overføre all mottatt momskompensasjon knyttet til investeringer, tilbake til investeringsregnskap som finansieringsbidrag fra årets drift. I 2008 er det budsjettert 4,1 mill. kr. Sannsynligvis vil det, dersom utbygging ved Trintom skole gjennomføres, mottas betydelige merinntekter utover budsjettert beløp i Disponeringen skjer på bakgrunn av vedtak i kommunestyret. I forslag til statsbudsjett for 2008 er det også lagt opp til at ordningen skal evalueres og det er allerede nå signalisert at momskompensasjon knyttet til investeringer skal inntektsføres i investeringsregnskap fra LÅNEGJELD, RENTE OG AVDRAGSUTVIKLING (hele 1000) Regnskap Økonomiplan 2009 Økonomiplan 2010 Økonomiplan 2011 Lånegjeld Renteinntekter Utbytte Komp. omsorgsboliger, sykehj Komp. skolebygg Renteutgifter Avrag Sum finansutgifter Lånegjelden reduseres i planperioden ut fra vedtak om å bruke 30 mill. kr av fondsmidler til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. I tillegg legges det opp til i større grad av egenfinansiering av nye investeringer, ved å planlegge salg av kommunale eiendommer i Avdragstiden på lån opprettholdes med 20 år som standard. Lån til utbygging av Trintom skole, 50 mill. kr er vedtatt nedbetalt over 30 år. Den årlige opplåningen fra 2009 er fortsatt større enn den årlig nedbetaling. Særlig økt satsning på formidling av Husbanklån (Startlån) bidrar med en betydelig økning i perioden, med et budsjettert utlånsvekst på 57 mill. kr. over 4 år. I prinsippet skal innbetalt rente og avdrag dekke kommunens kostnader, men praksis viser at det ikke alltid er samsvar mellom kommunens opplåning og den nedbetalingsplan og de avtaler som til enhver tid er inngått med låntaker. Dette bidrar til å øke usikkerheten på finanskostnader utover planperioden. Med et årlig utlån på 15 mill.kr vil Startlånsordningen utgjøre 25 % av kommunens lånegjeld ved utgangen av planperioden. Det er budsjettert med en rente på lån og innskudd på 5,5 5,75 % i perioden. Renteutviklingen er usikker, men prognosene fra Norges Bank 31. oktober 2007 tyder på at rente ikke skal overstige 5,4 % i Utover i planperioden vil renten gå noe ned, men fortsatt være i overkant av 5 %. ert rente på lån med flytende rente, bør som et minimum være 25 rentepunkt over Norges Banks renteforventninger. Kommunens likviditet vil også være avgjørende for rentenivået. Utbytte fra Hadeland Energi AS og Hadeland Kraftnett AS budsjetteres i 2008 med 3 mill. kr. Samtidig er det lagt inn en forventing om økt utbytte fra 2009 på ytterligere 1,5 mill. kr. GRAN KOMMUNE 17 og økonomiplan

19 4.4 KOMMUNENS FONDSMIDLER Disposisjonsfond Randsfjordsreguleringsfond Flyktningemidler Premieavviksfond Hovedfond disposisjonsfond Fond utbytte (kraftfond) Bundne driftsfond Næringsfond Vannavgifter Kloakkavgifter Ubundne investeringsfond Kapitalfond Kraftfond Bundne investeringsfond Vannfond Helmen fond eldreomsorg Regnskap 2006 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Til disposisjon nov 2007 Kr Kr Kr Kr * Kr Kr Diverse mindre gavefond, avsatte tilskuddsmidler m.m. er ikke med i oversikten. * Negativt kapitalfond til disposisjon må ses i sammenheng med Hovedfond disposisjonsfond. Totalt sett har Gran kommune en forholdsvis solid fondsbeholdning. Store deler av kapitalen er knyttet til utbetalinger etter salg av andeler og avsatt utbytte fra Hadeland Energi 36 mill. kr. De fleste fondene er såkalt bundne fond, det vil si at de kun kan finansiere bestemte formål. Hovedfond disposisjonsfond per november 2007 er ikke korrigert for disponeringer i økonomiplanperioden. Premieavviksfond er styrket i løpet av året for å finansiere årlige utgiftsføringer. Per november 2007 er akkumulert inntektsført premieavvik på 14 mill. kr og det forventes å øke ved regnskapsavslutningen for 2007 med ytterligere 4 mill. kr. 4.5 ANDRE FORHOLD Lønns- og prisutvikling Lønns- og prisveksten i kommunesektoren er i forslag til Statsbudsjett anslått til 4,2 % for Dette innebærer en lønnsvekst på 5 % og en prisvekst på 2,8 %. I virksomhetenes rammer er det budsjettert med lønnsnivå per november Det betyr at den andelen av årslønnsveksten som er knyttet til overheng fra 2007, 1,4 % av en forventet lønnsvekst på 5 %, er fordelt. Hoveddelen av forventet lønnvekst for 2008 (3,6 %) er budsjettert på en felleskonto, til fordeling når lønnsoppgjøret er kjent. Inkludert sosiale kostnader er lønnsveksten beregnet til 10,8 mill. kr. De fleste kommunale gebyrer er forutsatt å øke med 4,2 %, med noen unntak. Foreldrebetaling i barnehager er i forslag til Statsbudsjett forutsatt å ikke øke, isteden er statlige tilskuddsatser oppjustert for å dekke opp manglende prisjustering. For øvrig vil avvikende prisjusteringer fremmes gjennom egne saker i tilknytning til budsjettbehandlingen. Vedlagt følger de prisfastsettinger som er innarbeidet i budsjettforslaget. GRAN KOMMUNE 18 og økonomiplan

20 Pensjonskostnader Det er viktig å sette skille mellom det kommunen betaler i årlig premie til pensjonsselskap og det beløp som skal utgiftsføres i regnskapet. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner regulerer hvordan kommunens årlige pensjonskostnader skal fastsettes. Kriterier pensjonskostnadene skal baseres på fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet ut i fra den økonomiske utviklingen. For 2008 er forholdet mellom diskonteringsrenten og lønnveksten satt til 1,7 %, en nedgang på 0,5 %. Dette gir økte kostnader ettersom det er dette forholdstallet som bestemmer nivået på pensjonskostnaden. Jo høyere dette tallet er, jo lavere blir kostnadene som skal utgiftsføres i årsregnskapet. I tillegg påvirkes kostnadene av antagelser om dødelighet, om uttak av AFP og ordinær pensjonering. Tilsendt informasjon for 2008 viser at pensjonspremiene øker kraftig, blant annet som følge av forventninger om høy lønnsvekst. Samtidig beregnes kostnadene til å bli som budsjettert i 2007, tillagt lønnsvekst på 5 %. Endelige tall vil likevel ikke foreligge før i januar Ordningen er fortsatt noe uforutsigbar, men omlegging etter siste forskriftsendring i desember 2005, gir mer presis informasjon som grunnlag i en budsjettprosess enn tidligere. Noe usikkerhet er det også knyttet til beregningene ettersom det er statsbudsjettets forslag til lønnsvekst som er lagt til grunn. Dette er lavere enn det for eksempel SSB forventer. GRAN KOMMUNE 19 og økonomiplan

21 5. GRAN KOMMUNES VISJON OG MÅL FOR PERIODEN 5.1 VISJON Gran kommune inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende 5.2 OVERORDNEDE MÅL Gran kommune vil arbeide for en årlig befolkningsvekst på 1 prosent i gjennomsnitt i planperioden Gran kommune vil føre en politikk som sikrer en fremtidsrettet utvikling, med positiv befolkningsvekst, både i grendene og sentrumsområdene. Kommunen skal legge spesiell vekt på at det utvikles gode boligområder. Gran kommune skal, som «Grønn energikommune», ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. Gran kommune vil arbeide for trygge oppvekstmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god helse og trivsel. Gran kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring. Gran kommune skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde, som fremmer egenutvikling, fellesskap, trivsel og verdiskaping. Gran kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. Gran kommune skal motivere til og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle i planlegging og tjenesteyting. Gran kommune vil arbeide for å øke arbeidsplassdekningen i planperioden , arbeide for å redusere ulempen ved å pendle til og fra Gran kommune og ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling. Gran kommune skal ta vare på kommunens natur- og miljøkvaliteter og i arealforvaltning og infrastrukturutbygging legge vekt på å ivareta og utvikle kulturlandskapet og redusere klimatrusselen. Gran kommune skal yte god service og være en moderne, effektiv og utviklingsorientert kommune med evne til endring og vilje til utprøving av nye modeller og metoder i takt med skiftende utfordringer. GRAN KOMMUNE 20 og økonomiplan

22 5.3 RÅDMANNENS OVERORDNEDE MÅL Mål for økonomiplanperioden Kommuneplanmål Mål for økonomiplanperiode Årsmål Gran kommune skal som "Grønn energikommune" ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig (overordnet mål) Utarbeide en egen klimaplan for kommunen med langsiktige og tallfestede mål for reduksjon av klimagasser og mer effektiv energiutnyttelse i kommunen Arbeide for en befolkningsvekst på 1 % årlig i gjennomsnitt i planperioden La befolkningsvekst-målet på 1 % være førende og dimensjonerende for plan- og utviklingsarbeid i Gran kommune Arbeide for å nå et driftsresultat på 3 % av driftsinntektene Kommunens lån, korrigert for lån til videreutlån, skal ikke overstige 50 % av driftsinntektene Økonomiforvaltningen skal sikre en bærekraftig økonomi 30 % egenfinansiering av investeringer Ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling Klarlegge kommunens rolle i næringsutviklingsarbeidet og derigjennom legge grunnlag for en mer aktiv og strategisk satsing. Styrke næringsarbeidet i kommunen og avklare den interne ansvars- og oppgavefordelingen Gran kommune skal ha en organisasjon med nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse sine oppgaver på en best mulig måte Arbeide for at Gran kommune skal være en foretrukket arbeidsgiver- gjennom fokus på ledelse, arbeidsmiljø, kompetanseutvikling og en god livsfaseorientering Utvikle og foreslå en målrettet seniorpolitikk GRAN KOMMUNE 21 og økonomiplan

23 6. MÅL OG BUDSJETT FOR VIRKSOMHETER OG STABER GRAN KOMMUNE 22 og økonomiplan

24 1.0 RÅDMANNENS LEDELSE OG STAB BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Rådmannen Årsverk: ca. 31 årsverk (ekskl. Eiendomsavdelingen) Rådmannsfunksjonen (ledes av rådmann og assisterende rådmann): Overordnet ansvar for virksomheter, staber, samspillet med politisk nivå og det mer utadrettede samspillet med lokalsamfunn/bruker og andre offentlige forvaltningsnivåer, samfunnsplanlegging og kommunikasjon/ informasjon og overordnet IKT-ledelse (kontorsjef; også leder av IKT-avdelingen: omtalt i eget kapittel.) Kommunetorget (ledes av assisterende rådmann): Sentralbord, resepsjonstjeneste, kassefunksjoner (inn/utbetalinger), utleie av lokaler og utstyr, regelstyrt saksbehandling og diverse utadrettet virksomhet. Økonomi- og arkivkontoret (ledes av økonomisjef): Post/arkiv, drift og opplæring i bruk av administrative systemer, regnskap/budsjett, fakturering, innfordring, finansforvaltning/utlån/innlån, innkjøp/avtaler, utvikling og opplæring i bruk av økonomisystemet. Personalavdelingen (ledes av personalsjef): Lønns- og personalspørsmål, lov og avtaleverk, opplæring. Eiendomsavdelingen (ledes av eiendomssjef): Omtalt i eget kapittel. Mål for økonomiplanperioden Kommuneplanmål Mål for økonomiplanperiode Årsmål Gran kommune skal være en tidsmessig og effektiv organisasjon Innføre GIS-system Innføre fullelektronisk post-arkiv system som omfatter alle kommunale tjenestested Forprosjekt fullelektronisk arkivsystem. Evaluere dagens ordning og vurdere fullelektronisk system med alle uteenheter tilknyttet. Ta i bruk digital signatur. Gran kommune skal kjennetegnes av høy etisk bevissthet Iverksette egnede tiltak for å ivareta habilitet og forebygge for korrupsjon og misligheter. Etablere rutiner rundt varsling i hht arbeidsmiljøloven Etablere arenaer for drøftinger av etiske utfordringer og dilemmaer Sikre god kunnskap og praksis ved håndtering av inhabilitet Yte god service overfor kommunens innbyggere og arbeide for at innbyggere og brukere skal oppleve Gran kommune som en åpen og serviceinnstilt org. Arbeide bevisst med omdømmebygging, profilering og utviklingsarbeid som styrker felles identitet/"vi-følelsen" Forsvare plassering i Forbrukerrådets kommuneundersøkelse for 2007 GRAN KOMMUNE 23 og økonomiplan