MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 16/15 15/778 ETABLERING AV SNØSKUTERLØYPER I ALVDAL - PRINSIPPSAK

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/15 15/284 DETALJREGULERING FOR SKARDET MASSEUTTAK - FØRSTEGANGSBEHANDLING 16/15 15/778 ETABLERING AV SNØSKUTERLØYPER I ALVDAL - PRINSIPPSAK 17/15 15/955 PLANSTRATEGI Alvdal, den Johnny Hagen /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP mandag kl Huldra V tirsdag kl Kammerset AP tirsdag kl Kommunestyresalen

2 Krf H onsdag kl Kammerset tirsdag kl Kammerset

3 Sak 15/15 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 15/15 DETALJREGULERING FOR SKARDET MASSEUTTAK - FØRSTEGANGSBEHANDLING Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Terrengprofiler, datert Andre dokumenter i saken: SAMLET SAKSFREMSTILLING - SKARDET MASSEUTTAK - SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID PRINSIPPVURDERING Melding om vedtak sendes til Arvid Røsten, 2560 ALVDAL Wenche Skardet, 2560 ALVDAL Siv.agric. Ola Fjøsne, Mjøen, 7340 Oppdal Saksopplysninger: Siv.agric. Ola Fjøsne har på vegne av grunneier Wenche Skardet, gnr./bnr 19/1, og Arvid Røsten utarbeidet forslag til reguleringsplan for Skardet masseuttak. Skardet massetak ligger ca 5 km sv for Alvdal sentrum på vestsiden av Baugsberget, 2 km innover veien mot Finnbudalen / Vardmoen øst for Sølna (merket med stjerne). Området har atkomst via Fv 684 og forlengelsen av denne via kommunal veg. Vegen videre innover i retning Vardmoan er privat, og området som er foreslått regulert har atkomst via to forgreininger av denne private vegen. Estimert uttak er på ca m 3, som med en uttaksmengde på m 3 pr år vil vare i år. Sørvest for masseuttaket ligger Kjøllbakken Brennbakkmoen, hvor det i 2013 ble regulert 690 daa med et potensielt uttaksvolum på opp mot ca.1,7 mill. m 3. I Kommuneplanens arealdel ( ) er området vist som nåværende og framtidig uttak av løsmasser, totalt ca 26 dekar, med krav til regulering av nye områder. Se kartutsnitt neste side. Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 3 av 19

4 Sak 15/15 Skardet masseuttak Kjøllbakken Brennbakkmoen grustak Kjøllbakken Brennbakkmoen grustak Fig 1 Utsnitt av Kommuneplanens arealdel I kommuneplanbestemmelse nr. 10 er det angitt følgende krav om reguleringsplan; «For områder for råstoffutvinning som angitt nedenfor kan tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 81, 86a), 86b) og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplan kreves for områder for råstoffutvinning merket med R på plankartet: - Brennbakkmoen / Kjølldalen - Brekka Før uttak kan iverksettes, skal uttaksmengde (volum), overflateareal som tillates utnyttet og uttaksdybde avklares. Uttaksdybde skal angis. Det samme gjelder terrengbehandling, planering, lukking og tilbakeføring til annen bruk etter uttaksslutt. Det skal utarbeides driftsplan for uttakene. Øvrige avsatte områder for råstoffutvinning i planen er mindre grustak der grusen i hovedsak blir brukt til vedlikehold av lokale veier og der årlige uttaksmengder er mindre enn 1000 m3. For disse områdene kreves ikke reguleringsplan, med mindre årlig uttak overstiger 1000 m3.» Området planlegges med tanke på kommersiell drift. Totalt uttak er estimert til m 3. Side 4 av 19

5 Sak 15/15 Forslag til detaljregulering Reguleringsforslaget omfatter ca 70 dekar, og omfatter arealer avsatt til masseuttak, LNFarealer, grønnstruktur og veg. Det vil være behov for å legge om vegen innover mot Vardmoan og Finnbudalen utenom grustaket, for å kunne utnytte hele ressursen. Fig 2 Plankart Side 5 av 19

6 Sak 15/15 Fig 3 Planavgrensning, flyfoto Den ble det avholdt en formell forhåndskonferanse mellom kommunen og forslagsstilleren/konsulent av planen, i Skardet masseuttak. Forslag til detaljregulering omfatter ca 70 dekar, og omfatter ca 50 dekar som er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Reguleringsforslaget er i strid med overordnet kommuneplan. I henhold til plan- og bygningslovens 12-8 skal planspørsmålet da legges frem for kommunen i møte før planarbeidet igangsettes når planforslaget er i strid med overordnet plan. Reguleringsplanforslaget utløser også krav til vurdering etter KU-forskriftens vedlegg III (en vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn). Konsekvensvurderingen ble lagt fram for politisk behandling, og etter en vurdering av forskriftens vedlegg III bokstav a q stilte rådmannen seg bak tiltakshavers vurdering av at planforslaget ikke vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og at det derfor ikke er nødvendig med en full konsekvensutredning av området. Rådmannen påpekte noen områder som er viktig å hensynta/vurdere i arbeidet med planforslaget, og som vil være med å dempe eventuelle negative effekter på omkringliggende områder: Veilaget og Alvdal turforening skal trekkes inn i arbeidet med planen, for at omleggingen av vegen skal planlegges på en god måte, slik at alle interesser blir ivaretatt. God planlegging av vegen er også viktig for å sikre trafikksikkerhet, her er det viktig at veilaget, som eier av veien, involveres. Med utgangspunkt i et slikt samarbeid om gode løsninger kan en ikke se på konsekvensene av planforslaget for vesentlige for utøvelse av friluftslivet i området. Dette må innarbeidet i planforslaget. Side 6 av 19

7 Sak 15/15 Tiltakshaver må anslå omfanget av aktiviteten i årene fremover basert på antatt uttaksmengde pr. år. Dette vil være grunnlaget for å vurdere trafikksikkerhet, støy, støv og forurensning og uttakets bidrag i den samlede belastningen på området, som skal vurderes sammen med andre eksisterende og planlagte uttak i området. Grusressursens kvalitet må dokumenteres Uttakets fjernvirkning skal beskrives, spesielt for områdene i vest som ligger høyere, og hvor det er noe gardsbebyggelse. Eventuell avrenning til Sølna og andre bekkeløp avklares. Ettersom uttaket vil strekke seg over lengre periode vil det være gunstig om områder som er ferdig uttatt dyrkes opp etter hvert. Denne muligheten bør vurderes i planforslaget. Forholdet til inngrepsfrie områder dokumenteres. Fast utvalg for plansaker behandlet saken i møte , og fattet følgende enstemmige vedtak: Fast utvalg for plansaker støtter de vurderinger som er gjort i saken og anbefaler oppstart av planarbeid for Skardet massetak. I henhold til Pbl 12-9 konkluderer Fast utvalg for plansaker med at slik planskissene foreligger, gir det ingen vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det trengs derfor ikke utarbeides eget planprogram etter reglene i 4-1. Varsel om igangsetting av planarbeid ble annonsert i Østlendingen , og på kommunens hjemmesider Naboer og regionale myndigheter ble varslet ved eget brev den I varselet om oppstart ble det opplyst om hensikten med planarbeidet samtidig som det ble gjort rede for hvordan planen skulle utrede og vurdere forholdet til konsekvenser jfr. virkningene for miljø og samfunn. Merknads- og høringsfristen ble satt til Det kom inn fem merknader innen fristens utløp, fra Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Under følger et utdrag av merknadene med foreløpige vurdering: Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), datert : Dersom massetaket antas å kunne påvirke grunnvannstanden i området må dette undersøkes nærmere. Reguleringsplanen må i så fall beskrive hvordan grunnvannet vil bli berørt, konsekvenser og eventuelt avbøtende tiltak. Dersom grunnvannsstanden ikke vil bli påvirket av tiltaket skal dette også komme fram av planen. Ut over dette har vi ingen spesielle merknader til oppstart av planarbeidet utover de forhold som allerede er påpekt gjennom samlet saksframstilling fra kommunen, datert Fylkesmannen i Hedmark, datert (FM): FM forutsetter at planen i hovedsak vil bli utarbeidet i tråd med overordnet plan. Uttak og håndtering av masser er ofte av stor samfunnsverdi, men kan være konfliktfylte tiltak. Det er viktig at mulige effekter og berørte interesser blir godt vurdert gjennom prosessen, spesielt viktig er konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. Eksisterende massetak som har sammenheng med planforslaget anbefales tatt inn i planen. Planforslaget må sette krav til uttaksgrenser, istandsetting og etterbruk. Det må gjøres rede for atkomst, støy, avrenning og støv. Det må sikres skjerming av uttaksområdet og en effektiv tilbakeføring eller tilrettelegging for annen bruk. Istandsetting etter endt uttak skal omfattes av reguleringsplanen. Videre er det viktig at det sikres gode løsninger for utøvelse av friluftsliv i området, og at dette innarbeides i planforslaget. Side 7 av 19

8 Sak 15/15 Reguleringsplanen kan gi bestemmelser som både fremmer drift og aktivt begrenser ulemper for omgivelsene, jf. pbl Samtidig er det viktig å samordne med driftsplan og forurensingsloven. Det vises til temaveileder Mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. Miljøulemper fra massetak reguleres gjennom egen forskrift i forurensingslovens kap. 30, som det bør henvises til i planen. Bestemmelser kan også skjerpes i forhold til kravene i forskriften hvis planmyndigheten ønsker dette. Det forutsettes at eventuelle returmasser er rene og brukes til en planlagt istandsetting av området, og at det gjøres rede for dette i planforslag. FM forutsetter at bestemmelser og kart utformes i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, samt gjeldende utvekslingsformat for SOSI Plan. FM minner om at planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: 1. Tilrettelegging for medvirkning i planprosessen, jf. 5-1 i plan- og bygningsloven. 2. Bevaring av dyrka mark. 3. Vurdering av virkninger for naturmangfold jf i Naturmangfoldsloven. 4. Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget 5. Utbygging godt tilpasset landskapet, jf. den europeiske landskapskonvensjonen. 6. Kartlegging og sikring mot støy, jf. T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. FM har for øvrig ingen vesentlige merknader til oppstartsmeldingen, men legger til grunn at de får anledning til å uttale seg til et eventuelt planforslag når det er utlagt til offentlig ettersyn. Hedmark fylkeskommune, datert : Oppstartvarselet redegjør på en utfyllende måte for de avklaringer og viktige temaer som skal inngå i planarbeidet. Fylkesdirektøren forutsetter at dette følges opp, og har ingen ytterligere merknader til oppstartvarselet. Tiltaket kommer ikke i konflikt med nyere tids kulturminner. Automatisk fredete kulturminner: Ifølge fylkeskommunens arkivopplysninger er det kjent flere automatisk fredete kulturminner i området, bla. et jernvinneanlegg (Askeladden ID ) som ligger ca. 70 m sørvest for planlagt utvidelse av massetaket. Det vurderes imidlertid som lite sannsynlig at planen vil kunne komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Fylkesdirektøren har derved ingen merknader til planen vedrørende automatisk fredete kulturminner. Det må likevel tas forbehold om eventuelle ikke-registrerte kulturminner må ivaretas i planforslaget i henhold til lov om kulturminner, eller eventuelt søkes frigitt. Direktoratet for mineralforvaltning, datert (DMF). Det bør legges opp til skjerming av selve uttaksområdet der dette er mulig. Vegetasjonsskjermer kan bidra til å redusere innsyn, støy og støv. Slike vegetasjonsskjermer må ikke legges oppå, men ved siden av ressursene da det ikke skal foretas uttak i disse områdene. For å oppnå en bufferfunksjon må det sørges for at det settes av nok areal og at skjermen blir bred nok. Steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i området, anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak vil fastsettes i driftsplan, men det er viktig at man allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for Side 8 av 19

9 Sak 15/15 dette. Sikringstiltak bør legges til en egen sikringssone der det er mulig å fjerne vegetasjonen. Dette er spesielt viktig dersom det legges opp til sikring med gjerder, både for å unngå at gjerder ødelegges av for eksempel trefall og fordi det skal være enkelt å komme til for å gjennomføre tilsyn. For å kunne drive vedlikehold av sikringsgjerde bør det settes av tilstrekkelig avstand mellom gjerde og skrent, vi anbefaler minimum 3-4 meter på begge sider av gjerdet, men dette må vurderes opp mot terrengutforming. Det opplyses at uttaksområdet skal tilbakeføres til LNF-område etter avsluttet drift. DMF minner i denne sammenhengen om at eventuelle krav til istandsetting av området vil bli tatt hånd om i driftsplan. DMF ber om at det i planbeskrivelsen gjøres rede for hvor mye masser som kan og skal tas ut av området. Når det reguleres for masseuttak forventes det også at det gis en grundig beskrivelse av den ressursen som skal tas ut, herunder kvalitet og marked/anvendelse for massene. Krav om konsesjon DMF minner om at samlet uttak på mer enn m 3 masse, samt et ethvert uttak av naturstein krever konsesjon jf. minerallovens 43. I forbindelse med konsesjonssøknad skal det utarbeides en driftsplan. Driftsplanen skal sørge for et bergfaglig forsvarlig uttak som blant annet ivaretar hensiktsmessig drift, nødvendige sikringstiltak og opprydning etter endt drift. Søknad om driftskonsesjon må være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning før drift kan starte. Alvdal Turforening, datert Alvdal Turforening er positiv til at rettighetshavere benytter seg av muligheten til å ta ut ressurser fra sin eiendom. Rent konkret i saken så må det planlegges slik at det blir fortsatt mulighet til å parkere biler ved inngangen til veien til Finnbudalen, minimum 8-12 biler. Likeså må det være mulighet til å få parkert traktor med løypemaskin ifbm løypepreparering for Finnbudalsløypa. Endelig tør vi fremheve viktigheten av å opprettholde DNT sti nederst i området mot Sølna - etter det vi forstår er dette utenfor det planlagte området. Innspillene er i kommentert i planbeskrivelsen, og innarbeidet i planforslaget. Saksvurdering: Skardet har vært masseuttak siden ca 1950, med uttak av masse til Tronfjellutbygginga og bygging av Høyeggdammen noe senere. Massene gikk hovedsakelig til betongproduksjon. Massene er på grunn av kornstruktur godt egnet til betongproduksjon. Ellers er massene brukt til lokale bygg og veianlegg. Gjennom dette planforslaget ønsker tiltakshaver å utnytte en betydelig ressurs som ligger relativt sentralt til i Alvdal. Planforslaget består av utvidelse av eksisterende uttaksområde, flytting av veger og innregulering av grønnstrukturer. Tiltaket får en forholdsvis lang tidshorisont, år, og massene er av en kvalitet som dekker de fleste behov innen bygg og anleggsbransje. Estimert total uttaksmengde er ca m 3 og anslått uttaksmengde pr år er m 3. I forbindelse med søknad om konsesjon/drift av Skardet masseuttak skal det utarbeides en driftsplan/avslutningsplan med profiler som vil beskrive drift/planering/revegetering/ etterbruk av planområdet. Dette er generelt meget positivt for landskapsbildet og spesielt med tanke på at det ligger i nærheten av viktige naturområder. Formål i reguleringsplanen: Dekar Bebyggelse og anlegg, masseuttak. Uttaksområde for løsmasser 46,3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Veger 2,8 Side 9 av 19

10 Sak 15/15 Annen veggrunn- grøntareal 1,5 Parkering 0,3 Landbruks-, natur- og friluftformål: Skogsmark 9,5 Grønnstruktur: vegetasjonsskjerm, jordvoll og naturlig terrengformasjon 11,0 Totalt 71,6 + Hensynssoner: Frisiktsone H 140 Sikringssone (Sikring av uttaksskråninger) H 190 Bevaring naturmiljø (Bevaring av furuskog) H 560 NGU s grusressursdatabase viser at dette er en viktig grusressurs med en kornfordeling som gjør den anvendelig til lokal veibygging/betongproduksjon og mindre byggeprosjekter. Storparten av ressursen kan brukes direkte bare ved bruk av sorteringsanlegg, dette gjør at man unngår mye knusing for å nyttiggjøre seg massene med de støy-og støv problemer dette medfører. I planforslaget reguleres inn områder for grønnstrukturer/vegetasjonsskjermer. Dette vil være et viktig element for å skjerme uttaksområdet mot innsyn og redusere støy/støvplage fra uttaksområdet. Det foreslås uttak i to trinn: 1. trinn: Uttak mot nord, nord-øst og nord-vest. 2. trinn: Uttak mot sør og sør-øst. Mellom trinn 1 og trinn 2 skal det startes en etappevis etablering av 40 dekar fulldyrket mark i bunnen av uttaket, og stedegen vegetasjon skal reetableres i skråningene/overgangssonene mot nord og nord-vest, med fall på 1:3. Etterbruk LNF, skog, skal startes. Samtidig må vegene legges om før uttaket mot sør kan starte. Området vil sikres med gjerde der det er nødvendig, mot uttaket i sørøstre del langs vegen til Finnbudalen / Vardmoan, eventuelt vil det også bli brukt jordvoll mot Storbekken i nordre del av planområdet. I planbestemmelsene er det angitt rekkefølgekrav om at Finnbudalsvegen må rustes opp til vegklasse tilsvarende Samleveg 1 med tillatt akseltrykk B10 før trinn 2 kan iverksettes. Innholdet i driftsplanen, slik som driftsveger, uttaksretninger etc. er ikke styrt i reguleringsplanen, nettopp for at driften skal bli så rasjonell som mulig. Det er rammene som fastsettes i reguleringsplanen. Ved flytting av veg er det tatt hensyn til turinteresser i området, og tilrettelagt for parkeringsplass ved Finnbudalsvegen I vest foreslås reguleringsformål landbruks-, natur- og friluftsområde, med hensynssone bevaring naturmiljø. Hensynssona opprettes med en retningslinje for å bevare vegetasjonen (furuskogen) i skråningen utenfor masseuttaket. Bunnkote er satt til 584 meter. ROS analyse Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsvurdering som ligger i planbeskrivelsen. Forhold som har stor negativ konsekvens ved uønsket hendelse er særlig knyttet til sikkerhet i forbindelse med trafikk i tilknytning til veger i området, men også til ustabile og høye Side 10 av 19

11 Sak 15/15 skråninger i uttaket. Planforslaget beskriver flere tiltak som kan minimere faren for uønskede hendelser. Vurdering etter Naturmangfoldloven Planbeskrivelsen inneholder sjekkliste i forhold til vurdering etter Naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget anses å være godt for området, ( 8), da området er sjekket mot Naturbase, Miljøregistreringer i skog (Skog- og landskap), Artsdatabanken, viktige kulturlandskapsområder og verneområder (Naturbase), og verna vassdrag (NVE). Det anses ikke å være behov for ytterligere undersøkelses i henhold til «føre-var-prinsippet» ( 9). Tiltaket anses ikke som en fare for økosystemet ( 10). Tiltakshaver er ansvarlig for å dekke merkostnadene for å unngå miljøforringelse ( 11). Massetaket foreslås etablert og drevet på miljøforsvarlig vis ( 12). Det utarbeidede forslaget til reguleringsplan er delvis i tråd med overordnet kommuneplan, og konsekvensvurderingen i planen viser at det ikke vil kunne forventes vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det er positivt å utnytte grusressursen før landskapet igjen tilbakeføres til LNF-område. Rådmannen fremmer planforslaget med positiv innstilling om å sende planen ut til høring og offentlig ettersyn for å få tilbakemeldinger fra berørte fagmyndigheter og øvrige partsinteresser. Innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens fremmer det faste utvalget for plansaker i Alvdal kommune Detaljregulering for Skardet masseuttak, Plan-id , og vedtar å legge planen ut til høring og offentlig ettersyn med følgende dokumenter: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Terrengprofiler, datert Side 11 av 19

12 Sak 16/15 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 16/15 ETABLERING AV SNØSKUTERLØYPER I ALVDAL - PRINSIPPSAK Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/15 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Fast utvalg for plansaker Vedlegg: 1. Kart datert med forslag til snøskuterløyper i Tynset og Alvdal kommuner 2. Brev datert Støtte fra kommunens næringsfond. Melding om vedtak sendes til Tynset og Alvdal snøscooterforening v/ Knut Bjørkeng/Roar Nilsen, 2500 Tynset Feste NordØst AS, Hyttestua, 2540 Tolga Saksopplysninger Den ble Tynset og Alvdal snøscooterforening stiftet. Formålet var å etablere lokale løyper i tråd med de foreslåtte lovendringene, med foreslått formål reiseliv, turisme og næring, og tilrettelagte isfiskeløyper. Både Tynset og Alvdal kommuner anbefalte, i henhold til den da gjeldende forsøksordningen, å etablere snøskuterløyper gjennom en privat reguleringsplan. Snøskuterforeninga søkte videre om ,- fra kommunalt næringsfond i begge kommuner, til forarbeid for konsekvensutredning av etablering av snøskutertraséer. De fikk innvilget kr ,-, jf. brev datert , vedlegg 1. Den vedtok Stortinget endringer i Lov om motorferdsel i utmark, og revidert Nasjonal forskrift ble vedtatt Endringene innebærer at kommunestyrene i Alvdal og Tynset kan åpne for, og fastsette egne snøskuterløyper direkte gjennom lokal forskrift, og ikke nødvendigvis gjennom en reguleringsplan, som foreslått i forsøksordningen. Forskriftens 4a definerer kommunens ansvar: Kommunen fastsetter snøskuterløyper ved å vedta et kart over løypene og bestemmelser for bruken av disse. Bestemmelsene skal omfatte regler om fartsgrenser og kjøretider. Kommunen bør fastsette en øvre grense for hvor langt ut en kan kjøre for stopp og rasting. Avstanden bør ikke overskride 30 meter. Kjøring langsetter løypa i en 30-metersavstand vil være ulovlig. Traseen vil da totalt bli ca 70 m bred. Kommunen kan ikke åpne områder for fri kjøring utenfor løypene. Kommunen kan ikke dispensere fra bestemmelsene eller løypene som er vedtatt. Endring av traséen eller bestemmelsene krever nytt vedtak etter prosessen som er beskrevet i bestemmelsen. Bestemmelsen kan heller ikke brukes som grunnlag for dispensasjon til for eksempel enkeltpersoner som ønsker å kjøre på tur eller hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa. Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 12 av 19

13 Sak 16/15 Kommunen har det overordnede ansvaret for at løypene er tilstrekkelig merket, men kan inngå avtaler med andre aktører om drift og vedlikehold av løypene. Snøskuterløyper skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder, viktige eller svært viktige friluftsområder, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø. Løypene må ikke legges i skredutsatte områder eller bratt terreng. Kommunen skal utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet. Med influensområde menes området som blir påvirket av etablering av snøscooterløyper, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Løypene må ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarksesongen, og skal ikke utgjøre synlige, permanente spor på bar mark. Kvisting og felling av enkelttrær er tillatt. Klopper eller enkle bruer kan etableres der dette er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn. Bruer vil etter forholdene kunne regnes som tiltak etter plan- og bygningsloven, og krever da søknad og saksbehandling. Av hensyn til yngle- og hekketiden for dyr og fugler, er det ikke tillatt å kjøre etter 5. mai. Fylkesmannen vil kunne bestemme at løypene skal være stengt i andre tidsrom. Kart som viser snøskuterløyper skal produseres digitalt, og tilfredsstille reglene i den nasjonale standarden for geodata (SOSI-standarden). Kartdata for snøscooterløyper skal kunne eksporteres og importeres som SOSI-filer. Forskriften setter krav til prosess: Etablering av snøskuterløyper vil kreve medvirkning, samarbeid, samråd, offentlighet og informasjon. Kommunen må tidlig i prosessen ta kontakt med fylkeskommunen og aktuelle sektormyndigheter som fylkesmannen, Vegvesenet, NVE, politiet angående sikkerhet og kontroll mv. Når det er aktuelt å legge snøscooterløyper langs og over veier, må kommunen tidlig involvere vegeier. Det er en forutsetning at berørte interessegrupper som næringsinteresser, grunneiere, turlag og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, velforeninger, beboere, hytteforeninger og lignende får komme til orde i beslutningsprosessen. Kommunen skal før forslag om løyper sendes på høring, ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen, jf. Miljødirektoratets håndbok M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde. Kart med forslag til snøskuterløyper og med bestemmelser skal sendes på høring i henhold til plan- og bygningsloven Kommunens vedtak skal kunngjøres etter plan- og bygningsloven Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneieren har samtykket. Kommunens vedtak vil etter sin art være en forskrift selv om vedtaket kan få rettsvirkning som enkeltvedtak for enkelte personer i spesielle tilfeller. Kommunens vedtak om å fastsette snøscooterløype inkludert bestemmelsene om bruk kan påklages av en angitt gruppe privatpersoner, organisasjoner og offentlige myndigheter. Grunneiere og rettighetshavere, som tomtefestere, til eiendommer i løypenes influensområde kan klage. Det er ikke klagerett dersom en kommune velger å ikke fastsette noen forskrift om snøscooterløyper. Når kommunen har fattet vedtak som fastsetter snøscooterløyper og bestemmelser om bruken av disse, skal løypene så snart som mulig tegnes inn i kartet til kommuneplanens arealdel. Side 13 av 19

14 Sak 16/15 Utarbeidelse av snøskuterløyper kan skje via regulering for å få på plass infrastruktur i tilknytning til løypene, for eksempel for parkering, lagringsplass for hengere eller lignende. I møte den presenterte Tynset og Alvdal snøscooterforening, via konsulent Feste NordØst AS sitt forslag til trasé for snøskuterløyper. Det ble konkludert med at etablering av snøskuterløyper bør tas opp til politisk vurdering før arbeidet evt. fortsetter med dertil hørende kostnader. Forslag til snøskuterløyper berører både Tynset og Alvdal kommuner. Saken må vurderes individuelt av begge kommuner. Saken fremmes for Formannskapet for å ta stiling til om Alvdal kommune skal tilrettelegge for motorisert ferdsel i utmark, og evt. hvilken rolle kommunen skal ha i den omsøkte prosessen. Saksvurdering Alvdal kommune har så langt ført en restriktiv motorferdselspolitikk med bruk av leiekjørere for frakting av varer og utstyr utenom det som er tillatt transport gjennom kjøring i næring. Dette har etter rådmannens vurdering vært en velfungerende ordning over mange år, med lite klager og få tilfeller av ulovlig kjøring i utmark. Erfaringsmessig skaper temaet motorferdsel i utmark sterkt engasjement hos befolkningen. For noen oppleves bruk av snøskuter som en forstyrrelse av det tradisjonelle friluftslivet, der verdier som stillhet og ro står for fall. Ferdselen kan forstyrre fugle- og dyreliv. Særlig rovfugl er sårbar for forstyrrelse på seinvinteren når de skal etablere par og finne hekkeområde. Skal vi tilrettelegge for forurensing av miljøet, for ren fornøyelse? Hvilken sikkerhet har de de som kjører, og de som oppholder seg i nærheten av løypenettet? Ved å åpne for bruk av snøskuter i løypenettet vil en få en legal grunn til å kjøpe seg skuter, som deretter kan kjøres i fjellområdene, ulovlig, med liten grad av sikkerhet, og fare for å ødelegge både seg selv og andre. Andre vil hevde at dette vil bidra til at flere brukergrupper vil komme seg ut i naturen, og får ta del i et sosialt fellesskap i tilknytning til dette. Det er kjent av mange nordmenn allerede reiser over grensa til Sverige for å benytte seg av det tilbudet som finnes der. Kanskje er det positivt om vi kan beholde disse lokalt, og ev tiltrekke oss andre fra andre områder. Etableringen kan kanskje bli en inntektskilde i for grunneiere i form av betaling for bruk av løypenettet (dagskort, ukeskort, sesongkort), og i reiselivssammenheng: Guidede turer, utleie av snøskuter, overnatting og matservering. Det kan være attraktivt med hytte / campingvogn i nærheten av snøskuterløyper. Det hevdes at Länsstyrelsen i Jämtland har beregnet at snøscooterturismen i fjellområdene mellom Åre og Funäsdalen årlig skaper inntekter på ca. én milliard svenske kroner. (Rana Blad, ) Denne saken vil derfor i utgangspunktet være en politisk sak, der man må vurdere om man ønsker å åpne for motorferdsel i utmark for fornøyelseskjøring, eller ikke. Side 14 av 19

15 Sak 16/15 Avhengig av dette vil man kunne kartlegge fordeler og ulemper ved evt. valgte trase. Den totale oversikten av positive og negative effekter vil ikke foreligge før konsekvensene er fullstendig utredet. Snøskuterforeningen har allerede fått støtte til å utrede alternative traseer, og er kommet fra til et konkret forslag. Det er ikke noe i veien for at de kan fortsette arneodet etter gjeldende prosessregler, for så å oversende forslag til forskrift til kommunen for videre behandling. Det er kommunen som har ansvar for å sende forslaget på høring, og bearbeide høringsinnspill m.v. Alternativt kan Alvdal kommune velge å kjøre prosessen videre, med de kostnader dette vil medføre. Erfaringsmessig vil dette ligge på ca ,-. Når det gjelder kartlegging og verdsetting av friluftsområder er et krav at dette skal gjennomføres etter Miljødirektoratets veileder M-98. Det anbefales at kommunen har en sentral rolle i dette arbeidet. Kommunen kan få midler til slikt arbeid (Hedmark Fylkeskommune) dersom det foretas en helhetlig kartlegging og verdsetting av friluftsområder, slik at denne kartleggingen også kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for annen arealforvaltning. Andre aktuelle tema som må vurderes er hensynet til villrein, verneområder, naturmangfold, rasfare, kulturminner, kommuneplanens arealdel, sikkerhet, støy, nærhet til boliger og hyttebebyggelse. En gjennomføring av selve løypa betinger grunneiers tillatelser. Det vil trolig være en omfattende prosess for å komme fram til endelig snøskuterløype. Noe av diskusjonen bør derfor omhandle om hvorvidt dette er av så vesentlig samfunnsinteresse at kommunen bør utarbeide en forskrift for høring, eller om dette bør fremmes av en interesseorganisasjon, for videre behandling i kommunen. Det er derfor viktig at før man legger mer arbeid i saken gjøre en politisk prinsippvurdering av om det er ønskelig med en lokal forskrift som åpner for motorferdsel i utmark. Saken legges derfor fram uten innstilling. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Utarbeiding av snøskuterløyper til fornøyelseskjøring vil tilrettelegge for unødvendig kjøring, og dermed gi et negativt bidrag for klima og miljø. Gjennom strenge utvelgelseskriterier for valg av trase vil en ulempene kunne minimaliseres slik at det ikke blir en stor negativ påvirkning for naturmangfoldet Innstilling: Side 15 av 19

16 Sak 17/15 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 17/15 PLANSTRATEGI Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Trine Økseter Knudsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 17/15 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Planstrategi med vedlegg. 2. Oversikt over gjeldende planer Utfordringsdokument Melding om vedtak sendes ut fra saksbehandler. Saksopplysninger: Fast utvalg for plansaker skal i denne saken vedta oppstart av planarbeidet med kommunal planstrategi for Alvdal kommune. Bakgrunn I plan- og bygningsloven av 27. juni (kommunal planstrategi) kommer det frem at alle kommuner skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Det skal vurderes både interne og eksterne utfordringer og utviklingstrekk som kan få betydning for kommunenes strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Dette gjelder både langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Strategien vil bidra til: Bedre samordning av de ulike planene i kommunen. Mer behovsstyrt planlegging. Politisk prioriteringer av planoppgaver. Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. For å få en bred forankring av strategien er det viktig at synspunkter fra statlige og regionale organer, nabokommuner og befolkning er kjent når kommunestyret vedtar planen. Med bakgrunn i kommunenes utfordringer og utviklingstrekk skal det i planstrategien vurderes: 1) Om det er nødvendig å revidere hele eller deler av gjeldende kommuneplan. 2) Kommunens fremtidige planbehov- herunder nye planer, revidering av gjeldende planer eller opphevelse av disse. 3) Behov for systematisering av gjeldende plangrunnlag. Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 16 av 19

17 Sak 17/15 Med bakgrunn i dette vurderingsarbeidet er det viktig for kommunen, jf. Plan- og bygningsloven 3-1, at planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Med andre ord skal kommunen kun utarbeide planer der det er konkludert med behov for en plan, eller lovverket og statlige krav forutsetter at planer utarbeides. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Det er med andre ord ikke en arena for å vedta mål og strategier, dette gjøres i kommuneplanen når den revideres. Ved dette har det ingen direkte rettsvirkning verken for kommunen eller private rettssubjekter. Organisering Kommunestyret skal vedta planstrategien. Saksvurdering: Rådmannen anbefaler at arbeidet med planstrategien legges til formannskapet. Rammer Det er opp til hver enkelt kommune i hvilken grad det skal legges opp til bred medvirkning og allmenn debatt rundt arbeidet med planstrategien. De eneste kravene som stilles er at man skal innhente synspunkter fra nabokommuner og statlige og regionale organer, samt gjøre forslag til vedtak av planstrategi offentlig kjent, minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Dette gir alle interesserte en mulighet til å fremme synspunkter før sluttbehandling. Medvirkning er et krevende tema når det gjelder utarbeidelse av kommunal planstrategi. I Miljøverndepartementets veileder om Kommunal planstrategi er det foreslått å rette medvirkning mot grupper med særlig interesser og behov som kan møtes ved at kommunen igangsetter planarbeid. Rådmannen anbefaler derfor at hensynet til medvirkning ivaretas gjennom annonsering av oppstart av planstrategi. Bred medvirkning skjer gjennom lovkravet om offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler en fremdriftsplan som innebærer å være ferdig med den kommunale planstrategien inne første halvår Bakgrunnen for å starte opp planstrategien så tidlig som mulig, er for å komme i gang med planarbeidet og få en oversikt. Arbeidet vil utføres med de personelle ressursene kommunen har og innenfor budsjett. Kommunereformen Den kommunale planstrategien er også en arena for å avklare behov og planoppgaver som best kan løses gjennom interkommunalt samarbeid. Dette kan gjelde både innenfor samfunnsplanlegging, arealplanlegging og tjenesteyting. Flere kommuner kan gå sammen om å utarbeide en felles planstrategi, som vedtas i hvert kommunestyre. Dette må vurderes i kommuner som har konkrete planer om kommunesammenslåing. Av brev fra kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), synliggjøres forholdet mellom kommunal planstrategi og kommunereformen. Regjeringen legger opp til en kommunereform som skal gi større og mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta og sikre verdiskaping og velferd. Det skal bli til Side 17 av 19

18 Sak 17/15 gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene diskuterer hvem de ønsker å slå seg sammen med. Kommunereformen vil medføre vesentlige endrede forutsetninger for den kommunale planleggingen, og planstrategien vil være et viktig verktøy for å vurdere hvilke planoppgaver som blir prioritert i lys av eventuelle forestående sammenslåinger. For kommuner som vurderer å slå seg sammen, vil det være nyttig å samarbeide om et felles kunnskapsgrunnlag som drøfter utviklingstrekk og utfordringer for de berørte kommunene. Utredning om kommunesammenslåing i Alvdal kommune er pågående, og vil avgjøres i løpet av høsten våren Rådmannen ser det ikke som aktuelt å utarbeide felles planstrategi sammen med én eller flere nabokommuner, men et eventuelt vedtak om sammenslåing vil endre dette. Resultatmål Lage en planstrategi for Alvdal kommune for kommunestyreperioden , som omfatter kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling i kommunen. Det skal avklares hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Den skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien skal beskrive utfordringer og planbehov innenfor følgende temaområder: Befolkningsutvikling og sammensetning. Levekår og folkehelse. Næringsliv og sysselsetting. Boligbygging. Miljø og klima. Transport og infrastrukturbygging. Langsiktig arealbruk. Kommunal tjenesteyting og forvaltning og utfordringene fremover innen kommunens tjenesteområder. Kommunal økonomi. Fremdriftsplan Arbeidsoppgave Ansvarlig Tidsfrist Kommentarer Formannskapet vedtar oppstart av planstrategi Fast utvalg for plansaker 3. desember Plan for arbeidet Varsle om oppstart av planarbeid Administrasjon 10. desember Varsle offentlige myndigheter og andre interesser, samt legge til rette for varsling av allmennheten. Formannskapet drøfter utkast til Fast utvalg for januar utfordringsdokument. plansaker Forslag legges frem, og planstrategien drøftes av formannskapet Administrasjon Fast utvalg for februar Formannskapet vedtar og sender planstrategi på høring plansaker Fast utvalg for plansaker mars Forslag til vedtak i Kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før Kommunestyrets Side 18 av 19

19 Sak 17/15 Høringsfrist planstrategi Administrasjon april Behandling i formannskapet Fast utvalg for mai plansaker Vedtak i kommunestyret Kommunestyret juni 2016 behandling», jf. plan- og bygningsloven Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke er relevant i denne saken. Innstilling: Det faste utvalget for plansaker vedtar: 1) Oppstart av planstrategi. 2) Organisering der det faste utvalget for plansaker utarbeider forslag til planstrategi i samarbeid med rådmannen. Fremdriftsplan som fremgår av saksutredningen. Side 19 av 19