Arkivsak: 15/284 SAMLET SAKSFREMSTILLING - DETALJREGULERING FOR SKARDET MASSEUTTAK - FØRSTEGANGSBEHANDLING

Transkript

1 Side 1 av 10 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 15/284 SAMLET SAKSFREMSTILLING - DETALJREGULERING FOR SKARDET MASSEUTTAK - FØRSTEGANGSBEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 5/15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Terrengprofiler, datert Andre dokumenter i saken: SAMLET SAKSFREMSTILLING - SKARDET MASSEUTTAK - SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID PRINSIPPVURDERING Melding om vedtak sendes til Arvid Røsten, 2560 ALVDAL Wenche Skardet, 2560 ALVDAL Siv.agric. Ola Fjøsne, Mjøen, 7340 Oppdal Saksopplysninger: Siv.agric. Ola Fjøsne har på vegne av grunneier Wenche Skardet, gnr./bnr 19/1, og Arvid Røsten utarbeidet forslag til reguleringsplan for Skardet masseuttak. Skardet massetak ligger ca 5 km sv for Alvdal sentrum på vestsiden av Baugsberget, 2 km innover veien mot Finnbudalen / Vardmoen øst for Sølna (merket med stjerne). Området har atkomst via Fv 684 og forlengelsen av denne via kommunal veg. Vegen videre innover i retning Vardmoan er privat, og området som er foreslått regulert har atkomst via to forgreininger av denne private vegen. Estimert uttak er på ca m 3, som med en uttaksmengde på m 3 pr år vil vare i år. Sørvest for masseuttaket ligger Kjøllbakken Brennbakkmoen, hvor det i 2013 ble regulert 690 daa med et potensielt uttaksvolum på opp mot ca.1,7 mill. m 3.

2 Side 2 av 10 I Kommuneplanens arealdel ( ) er området vist som nåværende og framtidig uttak av løsmasser, totalt ca 26 dekar, med krav til regulering av nye områder. Se kartutsnitt neste side. Skardet masseuttak Fig 1 Utsnitt av Kommuneplanens arealdel I kommuneplanbestemmelse nr. 10 er det angitt følgende krav om reguleringsplan; «For områder for råstoffutvinning som angitt nedenfor kan tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 81, 86a), 86b) og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplan kreves for områder for råstoffutvinning merket med R på plankartet: - Brennbakkmoen / Kjølldalen - Brekka Kjøllbakken Brennbakkmoen grustak Kjøllbakken Brennbakkmoen grustak Før uttak kan iverksettes, skal uttaksmengde (volum), overflateareal som tillates utnyttet og uttaksdybde avklares. Uttaksdybde skal angis. Det samme gjelder terrengbehandling, planering, lukking og tilbakeføring til annen bruk etter uttaksslutt. Det skal utarbeides driftsplan for uttakene. Øvrige avsatte områder for råstoffutvinning i planen er mindre grustak der grusen i hovedsak blir brukt til vedlikehold av lokale veier og der årlige uttaksmengder er mindre enn 1000 m3. For disse områdene kreves ikke reguleringsplan, med mindre årlig uttak overstiger 1000 m3.» Området planlegges med tanke på kommersiell drift. Totalt uttak er estimert til m 3.

3 Side 3 av 10 Forslag til detaljregulering Reguleringsforslaget omfatter ca 70 dekar, og omfatter arealer avsatt til masseuttak, LNFarealer, grønnstruktur og veg. Det vil være behov for å legge om vegen innover mot Vardmoan og Finnbudalen utenom grustaket, for å kunne utnytte hele ressursen.

4 Fig 2 Plankart Side 4 av 10

5 Side 5 av 10 Fig 3 Planavgrensning, flyfoto Den ble det avholdt en formell forhåndskonferanse mellom kommunen og forslagsstilleren/konsulent av planen, i Skardet masseuttak. Forslag til detaljregulering omfatter ca 70 dekar, og omfatter ca 50 dekar som er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Reguleringsforslaget er i strid med overordnet kommuneplan. I henhold til plan- og bygningslovens 12-8 skal planspørsmålet da legges frem for kommunen i møte før planarbeidet igangsettes når planforslaget er i strid med overordnet plan. Reguleringsplanforslaget utløser også krav til vurdering etter KU-forskriftens vedlegg III (en vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn). Konsekvensvurderingen ble lagt fram for politisk behandling, og etter en vurdering av forskriftens vedlegg III bokstav a q stilte rådmannen seg bak tiltakshavers vurdering av at planforslaget ikke vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og at det derfor ikke er nødvendig med en full konsekvensutredning av området. Rådmannen påpekte noen områder som er viktig å hensynta/vurdere i arbeidet med planforslaget, og som vil være med å dempe eventuelle negative effekter på omkringliggende områder: Veilaget og Alvdal turforening skal trekkes inn i arbeidet med planen, for at omleggingen av vegen skal planlegges på en god måte, slik at alle interesser blir ivaretatt. God planlegging av vegen er også viktig for å sikre trafikksikkerhet, her er det viktig at veilaget, som eier av veien, involveres. Med utgangspunkt i et slikt samarbeid om gode løsninger kan en ikke se på konsekvensene av planforslaget for vesentlige for utøvelse av friluftslivet i området. Dette må innarbeidet i planforslaget.

6 Side 6 av 10 Tiltakshaver må anslå omfanget av aktiviteten i årene fremover basert på antatt uttaksmengde pr. år. Dette vil være grunnlaget for å vurdere trafikksikkerhet, støy, støv og forurensning og uttakets bidrag i den samlede belastningen på området, som skal vurderes sammen med andre eksisterende og planlagte uttak i området. Grusressursens kvalitet må dokumenteres Uttakets fjernvirkning skal beskrives, spesielt for områdene i vest som ligger høyere, og hvor det er noe gardsbebyggelse. Eventuell avrenning til Sølna og andre bekkeløp avklares. Ettersom uttaket vil strekke seg over lengre periode vil det være gunstig om områder som er ferdig uttatt dyrkes opp etter hvert. Denne muligheten bør vurderes i planforslaget. Forholdet til inngrepsfrie områder dokumenteres. Fast utvalg for plansaker behandlet saken i møte , og fattet følgende enstemmige vedtak: Fast utvalg for plansaker støtter de vurderinger som er gjort i saken og anbefaler oppstart av planarbeid for Skardet massetak. I henhold til Pbl 12-9 konkluderer Fast utvalg for plansaker med at slik planskissene foreligger, gir det ingen vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det trengs derfor ikke utarbeides eget planprogram etter reglene i 4-1. Varsel om igangsetting av planarbeid ble annonsert i Østlendingen , og på kommunens hjemmesider Naboer og regionale myndigheter ble varslet ved eget brev den I varselet om oppstart ble det opplyst om hensikten med planarbeidet samtidig som det ble gjort rede for hvordan planen skulle utrede og vurdere forholdet til konsekvenser jfr. virkningene for miljø og samfunn. Merknads- og høringsfristen ble satt til Det kom inn fem merknader innen fristens utløp, fra Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Under følger et utdrag av merknadene med foreløpige vurdering: Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), datert : Dersom massetaket antas å kunne påvirke grunnvannstanden i området må dette undersøkes nærmere. Reguleringsplanen må i så fall beskrive hvordan grunnvannet vil bli berørt, konsekvenser og eventuelt avbøtende tiltak. Dersom grunnvannsstanden ikke vil bli påvirket av tiltaket skal dette også komme fram av planen. Ut over dette har vi ingen spesielle merknader til oppstart av planarbeidet utover de forhold som allerede er påpekt gjennom samlet saksframstilling fra kommunen, datert Fylkesmannen i Hedmark, datert (FM): FM forutsetter at planen i hovedsak vil bli utarbeidet i tråd med overordnet plan. Uttak og håndtering av masser er ofte av stor samfunnsverdi, men kan være konfliktfylte tiltak. Det er viktig at mulige effekter og berørte interesser blir godt vurdert gjennom prosessen, spesielt viktig er konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. Eksisterende massetak som har sammenheng med planforslaget anbefales tatt inn i planen. Planforslaget må sette krav til uttaksgrenser, istandsetting og etterbruk. Det må gjøres rede for atkomst, støy, avrenning og støv. Det må sikres skjerming av uttaksområdet og en effektiv tilbakeføring eller tilrettelegging for annen bruk. Istandsetting etter endt uttak skal omfattes av reguleringsplanen. Videre er det viktig at det sikres gode løsninger for utøvelse av friluftsliv i området, og at dette innarbeides i planforslaget.

7 Side 7 av 10 Reguleringsplanen kan gi bestemmelser som både fremmer drift og aktivt begrenser ulemper for omgivelsene, jf. pbl Samtidig er det viktig å samordne med driftsplan og forurensingsloven. Det vises til temaveileder Mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. Miljøulemper fra massetak reguleres gjennom egen forskrift i forurensingslovens kap. 30, som det bør henvises til i planen. Bestemmelser kan også skjerpes i forhold til kravene i forskriften hvis planmyndigheten ønsker dette. Det forutsettes at eventuelle returmasser er rene og brukes til en planlagt istandsetting av området, og at det gjøres rede for dette i planforslag. FM forutsetter at bestemmelser og kart utformes i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, samt gjeldende utvekslingsformat for SOSI Plan. FM minner om at planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: 1. Tilrettelegging for medvirkning i planprosessen, jf. 5-1 i plan- og bygningsloven. 2. Bevaring av dyrka mark. 3. Vurdering av virkninger for naturmangfold jf i Naturmangfoldsloven. 4. Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget 5. Utbygging godt tilpasset landskapet, jf. den europeiske landskapskonvensjonen. 6. Kartlegging og sikring mot støy, jf. T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. FM har for øvrig ingen vesentlige merknader til oppstartsmeldingen, men legger til grunn at de får anledning til å uttale seg til et eventuelt planforslag når det er utlagt til offentlig ettersyn. Hedmark fylkeskommune, datert : Oppstartvarselet redegjør på en utfyllende måte for de avklaringer og viktige temaer som skal inngå i planarbeidet. Fylkesdirektøren forutsetter at dette følges opp, og har ingen ytterligere merknader til oppstartvarselet. Tiltaket kommer ikke i konflikt med nyere tids kulturminner. Automatisk fredete kulturminner: Ifølge fylkeskommunens arkivopplysninger er det kjent flere automatisk fredete kulturminner i området, bla. et jernvinneanlegg (Askeladden ID ) som ligger ca. 70 m sørvest for planlagt utvidelse av massetaket. Det vurderes imidlertid som lite sannsynlig at planen vil kunne komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Fylkesdirektøren har derved ingen merknader til planen vedrørende automatisk fredete kulturminner. Det må likevel tas forbehold om eventuelle ikke-registrerte kulturminner må ivaretas i planforslaget i henhold til lov om kulturminner, eller eventuelt søkes frigitt. Direktoratet for mineralforvaltning, datert (DMF). Det bør legges opp til skjerming av selve uttaksområdet der dette er mulig. Vegetasjonsskjermer kan bidra til å redusere innsyn, støy og støv. Slike vegetasjonsskjermer må ikke legges oppå, men ved siden av ressursene da det ikke skal foretas uttak i disse områdene. For å oppnå en bufferfunksjon må det sørges for at det settes av nok areal og at skjermen blir bred nok. Steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i området, anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak vil fastsettes i driftsplan, men det er viktig at man allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for

8 Side 8 av 10 dette. Sikringstiltak bør legges til en egen sikringssone der det er mulig å fjerne vegetasjonen. Dette er spesielt viktig dersom det legges opp til sikring med gjerder, både for å unngå at gjerder ødelegges av for eksempel trefall og fordi det skal være enkelt å komme til for å gjennomføre tilsyn. For å kunne drive vedlikehold av sikringsgjerde bør det settes av tilstrekkelig avstand mellom gjerde og skrent, vi anbefaler minimum 3-4 meter på begge sider av gjerdet, men dette må vurderes opp mot terrengutforming. Det opplyses at uttaksområdet skal tilbakeføres til LNF-område etter avsluttet drift. DMF minner i denne sammenhengen om at eventuelle krav til istandsetting av området vil bli tatt hånd om i driftsplan. DMF ber om at det i planbeskrivelsen gjøres rede for hvor mye masser som kan og skal tas ut av området. Når det reguleres for masseuttak forventes det også at det gis en grundig beskrivelse av den ressursen som skal tas ut, herunder kvalitet og marked/anvendelse for massene. Krav om konsesjon DMF minner om at samlet uttak på mer enn m 3 masse, samt et ethvert uttak av naturstein krever konsesjon jf. minerallovens 43. I forbindelse med konsesjonssøknad skal det utarbeides en driftsplan. Driftsplanen skal sørge for et bergfaglig forsvarlig uttak som blant annet ivaretar hensiktsmessig drift, nødvendige sikringstiltak og opprydning etter endt drift. Søknad om driftskonsesjon må være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning før drift kan starte. Alvdal Turforening, datert Alvdal Turforening er positiv til at rettighetshavere benytter seg av muligheten til å ta ut ressurser fra sin eiendom. Rent konkret i saken så må det planlegges slik at det blir fortsatt mulighet til å parkere biler ved inngangen til veien til Finnbudalen, minimum 8-12 biler. Likeså må det være mulighet til å få parkert traktor med løypemaskin ifbm løypepreparering for Finnbudalsløypa. Endelig tør vi fremheve viktigheten av å opprettholde DNT sti nederst i området mot Sølna - etter det vi forstår er dette utenfor det planlagte området. Innspillene er i kommentert i planbeskrivelsen, og innarbeidet i planforslaget. Saksvurdering: Skardet har vært masseuttak siden ca 1950, med uttak av masse til Tronfjellutbygginga og bygging av Høyeggdammen noe senere. Massene gikk hovedsakelig til betongproduksjon. Massene er på grunn av kornstruktur godt egnet til betongproduksjon. Ellers er massene brukt til lokale bygg og veianlegg. Gjennom dette planforslaget ønsker tiltakshaver å utnytte en betydelig ressurs som ligger relativt sentralt til i Alvdal. Planforslaget består av utvidelse av eksisterende uttaksområde, flytting av veger og innregulering av grønnstrukturer. Tiltaket får en forholdsvis lang tidshorisont, år, og massene er av en kvalitet som dekker de fleste behov innen bygg og anleggsbransje. Estimert total uttaksmengde er ca m 3 og anslått uttaksmengde pr år er m 3. I forbindelse med søknad om konsesjon/drift av Skardet masseuttak skal det utarbeides en driftsplan/avslutningsplan med profiler som vil beskrive drift/planering/revegetering/ etterbruk av planområdet. Dette er generelt meget positivt for landskapsbildet og spesielt med tanke på at det ligger i nærheten av viktige naturområder. Formål i reguleringsplanen: Dekar Bebyggelse og anlegg, masseuttak. Uttaksområde for løsmasser 46,3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Veger 2,8

9 Side 9 av 10 Annen veggrunn- grøntareal 1,5 Parkering 0,3 Landbruks-, natur- og friluftformål: Skogsmark 9,5 Grønnstruktur: vegetasjonsskjerm, jordvoll og naturlig terrengformasjon 11,0 Totalt 71,6 + Hensynssoner: Frisiktsone H 140 Sikringssone (Sikring av uttaksskråninger) H 190 Bevaring naturmiljø (Bevaring av furuskog) H 560 NGU s grusressursdatabase viser at dette er en viktig grusressurs med en kornfordeling som gjør den anvendelig til lokal veibygging/betongproduksjon og mindre byggeprosjekter. Storparten av ressursen kan brukes direkte bare ved bruk av sorteringsanlegg, dette gjør at man unngår mye knusing for å nyttiggjøre seg massene med de støy-og støv problemer dette medfører. I planforslaget reguleres inn områder for grønnstrukturer/vegetasjonsskjermer. Dette vil være et viktig element for å skjerme uttaksområdet mot innsyn og redusere støy/støvplage fra uttaksområdet. Det foreslås uttak i to trinn: 1. trinn: Uttak mot nord, nord-øst og nord-vest. 2. trinn: Uttak mot sør og sør-øst. Mellom trinn 1 og trinn 2 skal det startes en etappevis etablering av 40 dekar fulldyrket mark i bunnen av uttaket, og stedegen vegetasjon skal reetableres i skråningene/overgangssonene mot nord og nord-vest, med fall på 1:3. Etterbruk LNF, skog, skal startes. Samtidig må vegene legges om før uttaket mot sør kan starte. Området vil sikres med gjerde der det er nødvendig, mot uttaket i sørøstre del langs vegen til Finnbudalen / Vardmoan, eventuelt vil det også bli brukt jordvoll mot Storbekken i nordre del av planområdet. I planbestemmelsene er det angitt rekkefølgekrav om at Finnbudalsvegen må rustes opp til vegklasse tilsvarende Samleveg 1 med tillatt akseltrykk B10 før trinn 2 kan iverksettes. Innholdet i driftsplanen, slik som driftsveger, uttaksretninger etc. er ikke styrt i reguleringsplanen, nettopp for at driften skal bli så rasjonell som mulig. Det er rammene som fastsettes i reguleringsplanen. Ved flytting av veg er det tatt hensyn til turinteresser i området, og tilrettelagt for parkeringsplass ved Finnbudalsvegen I vest foreslås reguleringsformål landbruks-, natur- og friluftsområde, med hensynssone bevaring naturmiljø. Hensynssona opprettes med en retningslinje for å bevare vegetasjonen (furuskogen) i skråningen utenfor masseuttaket. Bunnkote er satt til 584 meter. ROS analyse Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsvurdering som ligger i planbeskrivelsen. Forhold som har stor negativ konsekvens ved uønsket hendelse er særlig knyttet til sikkerhet i

10 Side 10 av 10 forbindelse med trafikk i tilknytning til veger i området, men også til ustabile og høye skråninger i uttaket. Planforslaget beskriver flere tiltak som kan minimere faren for uønskede hendelser. Vurdering etter Naturmangfoldloven Planbeskrivelsen inneholder sjekkliste i forhold til vurdering etter Naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget anses å være godt for området, ( 8), da området er sjekket mot Naturbase, Miljøregistreringer i skog (Skog- og landskap), Artsdatabanken, viktige kulturlandskapsområder og verneområder (Naturbase), og verna vassdrag (NVE). Det anses ikke å være behov for ytterligere undersøkelses i henhold til «føre-var-prinsippet» ( 9). Tiltaket anses ikke som en fare for økosystemet ( 10). Tiltakshaver er ansvarlig for å dekke merkostnadene for å unngå miljøforringelse ( 11). Massetaket foreslås etablert og drevet på miljøforsvarlig vis ( 12). Det utarbeidede forslaget til reguleringsplan er delvis i tråd med overordnet kommuneplan, og konsekvensvurderingen i planen viser at det ikke vil kunne forventes vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det er positivt å utnytte grusressursen før landskapet igjen tilbakeføres til LNF-område. Rådmannen fremmer planforslaget med positiv innstilling om å sende planen ut til høring og offentlig ettersyn for å få tilbakemeldinger fra berørte fagmyndigheter og øvrige partsinteresser. Innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens fremmer det faste utvalget for plansaker i Alvdal kommune Detaljregulering for Skardet masseuttak, Plan-id , og vedtar å legge planen ut til høring og offentlig ettersyn med følgende dokumenter: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Terrengprofiler, datert Fast utvalg for plansaker behandlet saken i møte : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak I henhold til plan- og bygningslovens fremmer det faste utvalget for plansaker i Alvdal kommune Detaljregulering for Skardet masseuttak, Plan-id , og vedtar å legge planen ut til høring og offentlig ettersyn med følgende dokumenter: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Terrengprofiler, datert