Arkivsak: 11/1041 SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGULERINGSPLAN FOR KJØLLDALEN OG BRENNBAKKMOEN GRUSTAK - 1. GANGSBEHANDLING

Transkript

1 Side 1 av 8 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 11/1041 SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGULERINGSPLAN FOR KJØLLDALEN OG BRENNBAKKMOEN GRUSTAK - 1. GANGSBEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 24/11 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret. Vedlegg: 1. Planprogram, vedtatt den Konsekvensutredning, datert med rapporter fra Geofuturum ang. grusforekomsten (mai 98, aug. 98). 3. Sjekklisten ROS, datert Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Melding om vedtak sendes til: Solvang og Fredheim AS, Brutippen 13, 2550 OS Britt Guri Nordtun, 2560 ALVDAL Torbjørn Løkken, 2560 ALVDAL Saksopplysninger Solvang og Fredheim AS har på vegne av grunneier Torbjørn Løkken (gnr. 18/3) og Brit Guri Nordtun (gnr. 18/34) utarbeidet forslag til reguleringsplan for Kjølldalen og Brennbakkmoen grustak. I kommunedelplan for Alvdal, vedtatt er området avsatt til masseuttak.

2 Side 2 av 8 Bildet viser utsnitt av kommuneplan, vedtatt I kommuneplanbestemmelse nr. 10 er det angitt følgende krav om reguleringsplan; «For områder for råstoffutvinning som angitt nedenfor kan tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 81, 86a), 86b) og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplan kreves for områder for råstoffutvinning merket med R på plankartet: - Brennbakkmoen / Kjølldalen - Brekka Før uttak kan iverksettes, skal uttaksmengde (volum), overflateareal som tillates utnyttet og uttaksdybde avklares. Uttaksdybde skal angis. Det samme gjelder terrengbehandling, planering, lukking og tilbakeføring til annen bruk etter uttaksslutt. Det skal utarbeides driftsplan for uttakene. Øvrige avsatte områder for råstoffutvinning i planen er mindre grustak der grusen i hovedsak blir brukt til vedlikehold av lokale veier og der årlige uttaksmengder er mindre enn 1000 m3. For disse områdene kreves ikke reguleringsplan, med mindre årlig uttak overstiger 1000 m3.» Det totale planområdet utgjør et areal på 690 daa. Planområdet ligger om lag 5 til 6 kilometer sørvest for Alvdal sentrum. Området har atkomst via fylkesveg 684 og forlengelsen av denne via kommunal veg. Vegen inn mot Kjølldalen og Brennbakkmoen er privat, og området som er foreslått regulert har atkomst via to forgreininger av denne private vegen. Mot vest er planen avgrenset mot Finnbudalsbekken, og Varmoan Naturreservat. I henhold til plan- og bygningslovens 12-8 skal planspørsmålet legges frem for kommunen i møte før planarbeidet igangsettes. Den ble det avholdt en formell forhåndskonferanse mellom kommunen og forslagsstilleren/konsulent av planen. I møtet redegjorde forslagsstilleren og hans konsulent for de forholdene som de ønsket og fremme som forslag til ny reguleringsplan. Administrasjonen gav i møtet en foreløpig tilbakemelding på de forholdene som ble tatt opp i møtet. I møtet ble det konkludert med at det beskrevne forslaget til regulering var av en slik størrelse og et sik omfang at planprosessen måtte omfatte en konsekvensutredning (KU).

3 Side 3 av 8 I forhåndskonferansen ble det videre gjort en foreløpig vurdering av antatt viktige planfaglige tema som skulle synliggjøres i planprogrammet og utredes i konsekvensutredningen. Utredningene skulle vurderes opp mot konsekvensutredningsforskriften (KU-forskriften) hvorvidt planforslaget ville medføre vesentlig virkninger for miljø og samfunn. Kommunen som er ansvarlig myndighet skal tidligst mulig ta stilling til om en reguleringsplan eller et tiltak faller inn under kriteriene for utredningsplikt for konsekvenser. For reguleringsplaner skal dette skje før varsel om oppstart av planarbeidet etter plan og bygningslovens I dette tilfellet ville planen omfatte mer enn 200 daa areal til masseutvinning noe som medfører et automatisk ansvar for KU jfr. KU-forskriftens vedlegg 2. Varsel om igangsetting av planarbeid og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn ble varslet etter plan- og bygningslovens 12-8 og 4-1 ved eget brev til regionale myndigheter, naboer, berørte lag og organisasjoner den Samtidig ble det kunngjøring i annonse i Østlendingen og på kommunens hjemmesider. I varselet om oppstart ble det opplyst om hensikten med planarbeidet samtidig som det i planprogrammet ble gjort rede for hvordan planen og planprosessen skulle utrede og vurdere forholdet til konsekvenser jfr. virkningene for miljø og samfunn. Merknads- og høringsfristen ble satt til Det kom inn i alt 6 merknader innen fristens utløp, 5 av merknadene kom fra offentlige instanser, den siste fra en privat nabopart. Under følger et resymé av merknadene med foreløpige vurdering: Fylkesmannen i Hedmark, datert : Fylkesmannen viser til viktigheten av at planen utredes og vurderes etter gjeldende forskrift, særlig siden det her er krav til konsekvensutredninger. Ut over plan- og bygningslovens krav er det også viktig at det gjøres vurderinger av forurensningsforskriftens 30 og at vurderinger av dette også omfattes av planforslaget, slik at et endelig planforslag kan ta høyde for å dempe slike konsekvenser eller minimere risiko for eventuell uønsket hendelse. Planforslaget må videre ta hensyn til naturmangfoldet, risiko- og sårbarhetsanalyse og landskapstilpasning mv. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), datert : Dersom grustaket antas å påvirke grunnvannstanden i området, må dette undersøkes nærmere, og temaet bør innarbeides i planprogrammet. Hedmark fylkeskommune, datert og : Fylkeskommunen bemerker at planprogrammet skal gjøre rede for behov og opplegg for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn, samt gjennomføring av uttak i driftsperioden. Kulturvernavdelingen har gjennomført befaring av planområdet og det er gjort funn av en fangstgrav i den østre delen av planområdet. Siden dette er et automatisk fredet kulturminne må denne ivaretas i planforslaget i henhold til lov om kulturminner eller eventuelt søkes frigitt. Statens vegvesen, datert : Vegvesenet viser til at et så stort tiltak må utredes hva gjelder kapasitet for transport av masser, herunder vegdimensjonering og øvrige forhold som er konsekvenser av økt transport i planforslaget. Særlig vises det til atkomst via og forbi etablert boligbebyggelse på Plassen og Moan. Et viktig poeng her er også barnas skoleveg som vil bli berørt i dette området. Dette må synliggjøres i utredningene og i Risiko- og sårbarhetsanalysen.

4 Side 4 av 8 Direktoratet for mineralforvaltning, datert og : Direktoratet for mineralforvaltning skriver at mineralressursen må inn i planen og utredningene og synliggjøres som eget tema. Grusressursen må beskrives og dokumenteres mht. størrelse, kvalitet og variasjoner. Det må videre synliggjøres at grusforekomsten kan brukes til formålet som er tiltenkt, ellers er ikke grunnlaget for regulering tilstede. Dersom kvaliteten er god skal ressursen utnyttes på best mulig måte. Blant annet stiller dette krav til kunnskap om grusressursen, herunder også potensiale for volum på uttak jfr. bunnkote og grunnvannsnivå. Disse forholdene må inn i Planprogrammet og redegjøres for i kommende planprosess. Brit Guri Nordtun og Roger Stormoen, e-post datert De er interessert i å kunne utnytte ressursene på Brennbakkmoen/Kjølldalen, men er usikre på fremgangsmåten for å kunne gjøre dette. De ønsker å delta i planen. I etterkant av at de innkomne merknadene var oppsummert og vurdert, ble det gjort vurderinger om det var hensiktsmessig å utvide planområdet noe mot øst for å inkludere eiendommen Nordtun (gnr/bnr 18/24). Dette er i tråd med grunneiers merknad som gjengitt i merknad nr. 6 over. Det ble vurdert at dette var hensiktsmessig, samtidig som en tok ut en del av planforslaget som omfattet en del av plangrensen mot nord, siden dette var et grustak som i hovedsak var avsluttet. Kommunen har på bakgrunn av denne endringen konkludert med at det ikke er behov for å varsle ny oppstart av planarbeidet siden arealet mot øst også er avsatt til slikt formål i kommuneplanen. Bakgrunnen for dette er at konsekvensutredningen ivaretar dette området ved å vurdere ulike alternativ for uttak, også med eventuelle rekkefølgebestemmelser ut fra områdets størrelse og omfang og hensynet til naturmiljø. Konsekvensvurderingene vil bare bli grundigere og i større grad gjenspeile de naturgitte og virkelige forholdene dersom en inkluderer større arealer. På bakgrunn av merknadene som kom inn til høringen av planprogrammet og varsel om oppstart ble Planprogrammet revidert og justert noe. Blant annet er merknadene fra Direktoratet for mineralforvaltning ivaretatt. Direktoratet har etter revisjon og vedtak av planprogrammet akseptert revidert forslag. Oppdatert planprogram ble vedtatt den med de føringer kommunen hadde skissert. I konsekvensutredningen er det gjort rede for forholdet til forventede miljø- og samfunnsmessige forhold etter utredningskravene som er beskrevet i planprogrammet. Det er utredet to alternativer; Alt 1: Finnbudalsvegen erstattes av dagen driftsveg på M1 og forlenges inn på Finnbudalsvegen lenger sør. Uttaksområdet blir sammenhengende med utgangspunkt i dagens uttak. Alt 2: Finnbudalsvegen opprettholdes slik den ligger i dag. Det etableres to uttaksområder på to ulike eiendommer. Solvang og Fredheim as har på vegne av tiltakshavere, Løkken og Nordtun fremmet alt. 2 som den samlet sett beste totale løsningen. Planforslaget bygger derfor videre på dette alternativet.

5 Side 5 av 8 Sakvurdering Området har i en årrekke blitt benyttet til massetak med tilhørende driftsaktivitet. Det har blant annet blitt knust grus, produsert asfalt og tatt ut ulike former for gruskvalitet de siste årene. Den siste tiden har det blitt produsert asfalt som kjøres til Atna for ny asfalt på Rv. 3. Det er gjennomført prøvegraving ved ulike steder innen planområdet. Prøvene fra disse områdene viser ulik sammensetning av masser og mineraler i massene. Dette gjør at ressursen i fjelltaket vil kunne benyttes til mange ulike typer formål for grus, asfalt, fyllmasser osv. I all hovedsak er hovedformålet i reguleringsplanen regulert til bebyggelse og anlegg, masseuttak. Dette formålet utgjør 472 daa. Innenfor området som er regulert til masseuttak er det i bestemmelsene åpnet for uttak, lagring, knusing og lagring av masser mv. Det er i planbeskrivelsen vist til at pigging og knusing av masser fortrinnsvis skal lokaliseres i uttakskant av massetaket for å minimere støy- og støvflukt. Det åpnes også i reguleringsbestemmelsene for å føre opp midlertidige tekniske installasjoner tilknyttet drifta. Det er i planbeskrivelsen vist til at strømmen skal produseres ved mobilt strømaggregat. Selve uttaksområdene er kategorisert i to ulike områder, M1 og M2. På M1 (gnr. 18/3) er ca. 35 daa ferdig tatt ut. Det ferdig uttatte området nord for Vardvegen benyttes til lagerområde og oppstillingsplass for asfaltverk. Asfaltverk og øvrige tekniske installasjoner er tenkt flyttet etter uttaksområdet, etter hvert som ulike etapper ferdigstilles. Utgangspunktet for M2 vil bli avklart i driftsplanen for dette området. Størrelsen på uttaksetappene og hvor en skal igangsette driftsuttaket vil avklares i driftsplanen. De øvrige områdene er regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og landbruks-, natur- og friluftsområde. Grønnstrukturen har underformål vegetasjonsskjerm og er tenkt som en skjermende effekt mot tilgrensende regulerte arealer. I landbruks-, naturog friluftsområdet er det i bestemmelsene vist til at jord,- og skogbruk, samt jakt og beite skal kunne drives som før. Dette området utgjør om lag 168 daa. Massetaksområdet skal tilbakeføres til landbruksformål etter hvert som uttaksområdet avsluttes etappevis. Ferdig uttatte områder skal fortløpende istandsettes og tilbakeføres/revegeteres til naturlig formål. Ferdige skråninger i utkantene skal gis en helning på 1:3 og disse skråningene skal også revegeteres.

6 Side 6 av 8 Flybilde fra 2009 med inntegnede formålsgrenser fra planforslaget viser at uttaket i vest allerede går ca. 5-7m innenfor område regulert til vegetasjonsskjerm. Det er viktig at dette tas hensyn til i forbindelse med videre drift / revisjon av driftsplan, slik at denne sikrer at stuffen får en skråning på maksimalt 1:3 i henhold til reguleringsplanbestemmelse 4 og at vegestasjonsskjermen opprettholdes slik som foreslått ved formålsgrensene i reguleringsplanen. I planforslaget beholder man en hensynssone på 15m på begge sider av vegen. Terrenget rundt vil bli senket tilsvarende bunnkoten for økonomisk forekomst, forutsatt at dette ikke kommer i konflikt med grunnvannet. I praksis sier ikke planforslaget noe om hvor høyt i terrenget Finnbudalsvegen etter hvert vil ligge i forhold til uttaksområdet, siden det ikke er fastsatt konkret bunnkote. Ved å legge hensynssone inntil vegen åpnes det for at vegen på sikt kan bli senket for å ta ut grusressursene. Ved senkning av vegen vil en så måtte ta hensyn til grønnstrukturen ut fra landskapssituasjonen som da vil oppstå. I konsekvensutredningen er det angitt at bare alt. 2 gir to uavhengige driftsløsninger, en for M1 og en for M2. Siden dette planforslaget ikke stiller krav til rekkefølge for uttaksområdene M1 og M2, er det ikke angitt noen styring av uttakene. Det vil da være opp til driftsplanen(e) og de enkelte grunneiere hvordan de ønsker å løse dette i samarbeid med Direktoratet for Mineralforvaltning. I planbestemmelsene er det bare angitt rekkefølgekrav om at Finnbudalsvegen må rustes opp til vegklasse samleveg 1 med tillatt akseltrykk B10 før M2 kan iverksettes. Innholdet i driftsplanen, slik som driftsveger, uttaksretninger etc. er ikke styrt i reguleringsplanen, nettopp for at driften skal bli så rasjonell som mulig. Det er rammene som fastsettes i reguleringsplanen. Argumentet om å velge alt. 2 for å få to uavhengige drivere faller derved etter rådmannens vurdering bort. I praksis er den reelle forskjellen mellom alt. 1 og alt. 2 i konsekvensutredningen forholdet til Finnbudalsvegen. I rapporten til Geofuturum angis det et uttaksvolum beregnet til 1,5 mill m3. Med de forutsetninger planforslaget gir, er Geofuturum sitt uttaksvolum beregnet på nytt av regulant til ca. 1.0 mill. m3. Imidlertid har Solvang og Fredheim as beregnet nytt volumet til å være 1,7 mill. m3 (med dagens bunnkote 655,5). Med et årlig uttak er beregnet til m3. Det vil si at dette grustaket vil dekke masseuttak for de nærmeste enten årene eller årene. Bunnkoten økonomisk forekomst er ukjent. Det vil derfor ikke være mulig å anslå noe konkret uttaksvolum eller uttakstid utover beregnet år forutsatt dagens uttaks-mengde. Videre forutsetter konsekvensvurderingen at bunnkoten for økonomisk forekomst ikke skal komme i konflikt med grunnvannsnivået og forurensningsfare ved avrenning eller lekkasjer fra maskiner og utstyr som brukes i driften av massetaket. Rådmannen er usikker på hvorvidt det er mulig å gi slike forutsetninger, når grunnvannsstanden ikke er kjent. I praktisk drift vil man trolig ikke oppdage en ev. konflikt med grunnvannet, før det er for sent og det må gjøres avbøtende tiltak med igjenfylling. Risiko for lekkasje fra maskiner og utstyr vil i en slik periode være kritisk. Imidlertid viser årelang drift i eksisterende massetak ingen konflikt med grunnvannsnivået, og det er trolig liten sannsynlighet for at problemstillingen vil bli reell. I kommuneplanbestemmelsen er det angitt av bunnkoten skal angis og dette har vært diskutert med regulant. I denne saken er planområdet meget stort og terrenget har litt helning. Dette gjør at det ikke vil være lite hensiktsmessig å definere en bestemt bunnkote for hele uttaksområdet. Rådmannen er imidlertid noe usikker på hva som er den beste løsningen i dette tilfellet, og planforslaget legges fram uten en regulert bunnkote. En høring vil kunne gi en nærmere avklaring på dette forholdet.

7 Side 7 av 8 Konsekvensutredningen sier at planområdet ligger innenfor leveområde for villrein sone 4 i forlag til regional plan for Sølnkletten. Kommunens temakart viser at uttaksområdet er en del av kalvingsområde og vinterbeite. Plan- og bygningslovens 8-2 sier at regional plan skal legges til grunn for kommunal planlegging og virksomhet i regionen. I konsekvensvurderingen forutsettes det at området er overveid og utredet gjennom kommuneplanprosessen, siden området der er avsatt til råstoffutvinning. Imidlertid ble kommuneplanen vedtatt i og regionalplan for Rondane og Sølnkletten ble vedtatt av felles fylkesting (Fylkesmennene har imidlertid bedt om at planen bringes inn for Miljøverndepartementet fordi de mener at planen innebærer en vesentlig svekkelse av villreininteressene i forhold til gjeldene plan, saken er ikke avklart). Plan- og bygningslovens 1-5 sier at ny plan eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal, med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller regional planbestemmelse. I det vedtatte plankartet for regional plan Rondane og Sølnkletten er imidlertid masseuttaksområdet lagt ut til bebyggelse- og anlegg, og kommer derved ikke i konflikt med villreininteressene. Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsvurdering som følger vedlagt til planforslaget. Denne viser ingen særlige forhold som har stor negativ konsekvens ved uønsket hendelse, det er vist til at det er en risiko ved planforslaget. Sjekklisten for risiko- og sårbarhet viser til flere forhold som kan iverksettes for å minimere fare for uønskede hendelser. Det er ikke synliggjort egne vurderinger som er vektet etter Naturmangfoldslovens 8-12, men forholdet til naturtyper og naturmiljø, samt landskapstilpasning, landbruk og friluftsinteresser er vurdert som egne temaer. Alle disse tema er av forslagsstiller konkludert med at de ikke blir vesentlig tilsidesatt som følge av reguleringsplanforslaget. Med en god vegestasjonsskjerm rundt hele uttaksområde og mot bekkedraget, synes det ikke å være avgjørende konflikt til å vurdere føre-var - prinsippet i 9. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt og at forholdet til bærekraftig bruk er vurdert tilstrekkelig jfr. 7. Det utarbeidede forslaget til reguleringsplan er i tråd med overordnet kommuneplan og konsekvensutredningene i planen viser at det ikke vil kunne forventes vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Rådmannen legger derfor til grunn at planforslaget kan fremmes til behandling med positiv innstilling om å legge planen ut til offentlig ettersyn for å få tilbakemeldinger fra de berørte fagmyndigheter og øvrige partsinteresser. Innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og fremmer det faste utvalget for plansaker i Alvdal kommune reguleringsplanforslaget for Kjølldalen og Brennbakkmoen grustak, planid R31 og vedtar å legge ut til høring og offentlig ettersyn med følgende dokumenter: 1. Konsekvensutredning, datert Sjekklisten ROS, datert Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Fast utvalg for plansaker behandlet saken i møte : Innstillingen enstemmig vedtatt.

8 Side 8 av 8 Vedtak I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og fremmer det faste utvalget for plansaker i Alvdal kommune reguleringsplanforslaget for Kjølldalen og Brennbakkmoen grustak, planid R31 og vedtar å legge ut til høring og offentlig ettersyn med følgende dokumenter: 1. Konsekvensutredning, datert Sjekklisten ROS, datert Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert