Utdanningsmelding. for Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø

2

3 INNHOLD KAPITTEL 1 INNLEDNING... 1 Om utdanningsmeldinga Har systematisk kvalitetsarbeidet gitt positive resultater?... 1 Universitetsstyrets vedtak... 2 KAPITTEL 2 EVALUERINGSRAPPORTEN FRA NOKUT OPPFØLGING AV TILRÅDINGENE... 3 Godkjenning av kvalitetssikringssystemet... 3 Oppfølging av komitéens tilrådninger... 3 Mål og handlingsplan... 5 KAPITTEL 3 TILTAK FRA OG OPPFØLGINGEN AV DISSE... 6 KAPITTEL 4 STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN VED UIT Sammensetning av programporteføljen Studenter på enkeltemner Status for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen Kommentarer og aktuelle problemstillinger Mål og handlingsplan KAPITTEL 5 REKRUTTERING, SØKNING OG OPPTAK Rekruttering Søkning og opptak Mål og handlingsplan KAPITTEL 6 PRODUKSJON AV STUDIEPOENG OG KARAKTERFORDELING. 19 Antall avlagte studiepoeng per student Fordelingen i antall avlagte studiepoeng Strykprosent ved universitetene Strykprosent ved fakultetene/norges fiskerihøgskole Karakterfordeling Nasjonale referansepaneler Mål og handlingsplan KAPITTEL 7 GJENNOMFØRING OG FRAFALL I STUDIENE Innledning Undersøkelse av bachelorgradsutdanningene Undersøkelse av gjennomføringsgraden på ordinære 2-årige mastergradsprogram høsten Undersøkelse av gjennomføringsgraden på ordinære 2-årige mastergradsprogram høsten Faktorer som kan bedre gjennomstrømningen og hindre frafall Faglig-sosialt miljø og gjensidige forpliktelser Mål og handlingsplan KAPITTEL 8 FAGLIG KVALITETSSIKRING Innledning Faglige lederes ansvar Noen særlige utfordringer Styringssignaler status for arbeidet Eksterne evalueringer av studieprogram Mål og handlingsplan... 36

4 KAPITTEL 9 RAMMEBETINGELSER OG LÆRINGSMILJØ Læringsmiljøutvalgets arbeid Studenter med funksjonsnedsettelser Karrieresenterets virksomhet Kandidatundersøkelser ved Norges Fiskerihøgskole og Det juridiske fakultet Mottak av studenter Resultater fra Stud.mag.-undersøkelsen studieåret Bibliotektjenester IT-tjenester Mål og handlingsplan KAPITTEL 10 UNDERVISNING OG VEILEDNING Undervisningsformer Studentevaluering Universitetspedagogiske støttetjenester Fleksible læringsformer og IKT Undervisningspris for 2006 ved Universitetet i Tromsø Forholdstall mellom student og faglig tilsatt Mål og handlingsplan KAPITTEL 11 FORSKERUTDANNING Innledning Nøkkeltall for studieåret Rapportering for Forvaltning av forskerutdanninga - oppsummering Mål og handlingsplan KAPITTEL 12 INTERNASJONALISERING Avtaler med utenlandske utdanningsinstitusjoner studentmobilitet Annet internasjonalt samarbeid Mål og handlingsplan KAPITTEL 13 FLEKSIBLE UTDANNINGSTILBUD, ETTER- OG VIDEREUTDANNING Bredt tilbud ved alle fakultet/nfh Kostnadsberegning av egenbetaling Mål og handlingsplan KAPITTEL 14 FORVALTNING AV UTDANNINGENE Utdanningsplaner Status for bruk av utdanningsplanene ved Universitetet i Tromsø Kvalitetssikring av studieplaner og studieprogram Saker behandlet av universitetets klagenemnd Mål og handlinger KAPITTEL 15 STYRING OG LEDELSE AV KVALITETSARBEID Universitetet i nord- ny strategiplan for Universitetet i Tromsø Virksomhetsstyringen Status for kvalitetsarbeidet KAPITTEL 16 STYRINGSSIGNAL

5 KAPITTEL 1 INNLEDNING Universitetet i Tromsø skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet, som grunnlag for faglig og personlig utvikling, og som svar på de kompetansebehovene samfunnet har. Om utdanningsmeldinga Utdanningsmeldinga er et nav i Universitetet i Tromsøs kvalitetssikringsarbeid. Meldinga er en del av universitetets strategiske arbeid og danner et godt grunnlag for universitetsstyrets prioriteringer og beslutninger. Det er en målsetting at Utdanningsmeldinga skal gi en enhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen, men også gi oversikt over mål og tiltak i kvalitetsarbeidet. Tiltakene og målformuleringene bygger på de satsingsområder, målsettinger og den handlingsplanen som er skissert i Universitetets strategidokument fram mot Utdanningsmeldinga oppsummerer resultatene fra det tredje året med systematisk kvalitetssikringsarbeid. Analysen bygger på utdanningsstatistikk og resultater fra de interne evalueringsprosessene. Har systematisk kvalitetsarbeidet gitt positive resultater? Har arbeidet med systematisk kvalitetssikring av utdanningen ført til at studieprogrammene og studiehverdagen er blitt bedre? Begynner dette arbeidet å sette spor? Skjer det en kvalitetsutvikling i de ulike fagmiljøene? Er det fokus på systematisk kvalitetsutvikling i organisasjonen? Dersom vi ser på kvantitative mål på tallene for oppnådde studiepoeng, gjennomføringstid, karakternivå osv er det ikke store endringer å spore i forhold til de to foregående studieårene. Det er imidlertid en positiv utvikling i gang når det gjelder større bevissthet omkring kvalitetsarbeid. Arbeidet med systembygging og implementering av det felles kvalitetssikringssystemet ved universitetet har ført til økt fokus på kvaliteten på utdanningen og har hatt en positiv effekt. Fakultetene har satt i gang en rekke tiltak og synes i dag å ha større oppmerksomhet rettet mot både emner og studieprogram, samt det totale læringsmiljøet enn tidligere. 1

6 Universitetsstyrets vedtak Universitetsstyret behandlet Utdanningsmeldinga den i sak S Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø studieåret (Journalnumer ) Styret gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieåret til etterretning og slutter seg til de anbefalte styringssignalene. 2. Fakultetene/NFH bes behandle Utdanningsmeldinga i fakultets-, institutt- og programstyrer. Studentstyret bes også behandle Utdanningsmeldinga i egen sak. 3. Universitetsstyret vil be om at fakultetene/nfh snarest gjennnomgår studieprogramporteføljen med sikte på å styrke rekrutteringsgrunnlaget, få til en bedre sammenheng og progresjon i studieløpene og redusere det samlede undervisningsvolumet. Det gis en tilbakemelding i løpet av våren

7 KAPITTEL 2 EVALUERINGSRAPPORTEN FRA NOKUT OPPFØLGING AV TILRÅDINGENE Godkjenning av kvalitetssikringssystemet Den sakkyndige komitéen oppnevnt av NOKUT var fra 24. til 27. oktober 2005 på institusjonsbesøk ved Universitetet i Tromsø. Alle fakultetene/nfh/u-vett ble besøkt, og komitéen foretok dessuten intervju av universitetsledelsen, Læringsmiljøutvalget, studenttillitsvalgte, doktorgradsstudenter, doktorgradsveiledere, ledelsen ved Universitetsbiblioteket og IT-avdelinga og noen studieadministrativt ansatte. Med bakgrunn i besøket og den på forhånd innsendte dokumentasjonen av system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten foretok komitéen en evaluering av universitetets kvalitetssikringssystem. I mars 2006 fikk universitetet tilsendt komitéens evalueringsrapport slik at direkte feil og/eller misforståelser kunne korrigeres før rapporten ble behandlet av NOKUTs styre. Universitetet hadde ingen merknader til rapporten og meldte tilbake at rapporten ga et riktig bilde av styrker og svakheter ved universitetets kvalitetssikringssystem. NOKUTs styre godkjente universitetets system for kvalitetssikring av utdanningen i møte 2. mai UiT fikk mye ros for kvalitetssikringssystemet. NOKUT fastslo at systemet omfatter alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, slik dette er definert i departementets krav. Det at systemet er utviklet i organisasjonen, at ansvaret for kvalitetsarbeidet i hovedsak følger ledelseslinjene i virksomheten, og at universitetet allerede i 2004 utarbeidet den første utdanningsmeldinga som også markerte kvalitetsarbeidet og kvalitetssystemet som et felles anliggende for hele institusjonen, er forhold som ble trukket frem som sterke sider. Oppfølging av komitéens tilrådninger I evalueringsrapporten gir komitéen universitetet en rekke anbefalinger i forhold til det videre arbeidet med kvalitetsutvikling. NOKUTs styre forventer at universitetet følger opp anbefalingene fra sakkyndig komité og gir tilbakemelding om framdriften i arbeidet. Nedenfor gis en statusbeskrivelse av universitets oppfølgingsarbeid så langt. Konklusjonen er at fortsatt gjenstår en del arbeid. Oppfølgingsarbeidet vil bli intensivert kommende år, og alle enheter og alle nivå vil bli involvert i dette arbeidet. Universitetet får følgende råd når det gjelder selve systemet: Tilrådinger fra komitéen Å synliggjøre og konkretisere tillitsvalgte studenters rolle Å revurdere Læringsmiljøutvalgets (LMU) mandat og oppgavedefinering, bl.a. med hensyn til om noe av det som er definerte oppgaver for Forum for utvikling av kvalitet i utdanningen (FUK) heller bør legges til LMU for å øke utvalgets synlighet og viktighet i arbeidet med kvalitetssikring Oppfølging av UiT Systembeskrivelsen gjennomgår mindre justeringer kontinuerlig. Tiden er imidlertid moden for en total gjennomgang. Dette skal gjøres i løpet av 2007 og NOKUT- komitéens anbefalinger vil da bli behandlet nøye. Både LMU og FUK har behandlet tilrådningen fra NOKUT. Det ble i vårsemesteret konkludert med at nedleggelse av FUK, og dermed en utvidelse av LMUs mandat, ikke burde gjøres før det forelå en avklaring av hvordan universitets- pedagogisk seminar (UPS) og universitetspedagogikken generelt skal ivaretas i framtida. Det er gjort en utredning omkring denne problemstillingen med klare råd og anbefalinger. Utredningen skal sendes på intern høring. Målet er at denne saken skal behandles av styret innen utgangen av vårsemesteret

8 Å vurdere systematisert bruk av medarbeidersamtaler med faglærere/vitenskapelige ansatte knyttet til evalueringer og kvalitetssikring Å tydeliggjøre rutiner i det felles systemet som angår forholdet mellom fagmiljøene og IT- og bibliotektjenestene Å vurdere om midtveisevalueringer bør innføres som pålagt felleselement i systemet Å holde fokus på oppfølgingsdelen av alle typer evalueringer, særlig slik at studentene får tilbakemelding så raskt som mulig Å fokusere på kontaktflater og møtepunkter mellom primærvirksomhet og støttefunksjoner i de varslede evalueringene av IT- og bibliotektjenester Medarbeidersamtaler er nå lagt inn i arbeidsinstruksen til instituttlederne. Det foreligger veiledende samtaleguide for dekan - instituttleder, instituttleder - faglig ansatt og instituttleder - stipendiat. Medarbeidersamtalene har til hensikt å: avklare gjensidige forventninger til arbeidsforhold og resultater utvikle tillit og åpenhet for å fremme kommunikasjon og samarbeid i det daglige bidra til planlegging og veiledning i forbindelse med den enkeltes faglige og karrieremessige utvikling I disse samtalene inngår arbeid med kvalitetssikring naturlig. IT-avd. og UBs funksjon er allerede tatt inn i systemet. Komitéen etterlyser imidlertid en sterkere tydeliggjøring av rutiner mht kontakt mellom fagmiljø og disse støttetjenestene. Dette vil bli gjennomgått i den planlagte systemgjennomgangen. Det er foreløpig ikke foretatt en slik vurdering. Studieprogrammene evalueres hvert år. Behovet for systematisk midtveisevaluering av emner må vurderes nærmere. Dette punktet må drøftes nøye med fagmiljøene. Det synes å ha blitt større bevissthet i fagmiljøene omkring dette. Det rapporteres om dårlig studentdeltakelse i evalueringer. For at studentene skal ønske å delta, må oppfølgingen og resultatene av evalueringene gjøres kjent. Det er allerede ved noen fakultet innført ordninger for å forbedre dette, bl.a. ved å legge ut evalueringsrapportene på nettsidene. Det har blitt større fokus på dette den senere tid. Fagmiljøene er blitt mer bevisst at støttefunksjonene må orienteres om planer og endringer i studietilbudet. UB skriver i sin rapport at fagmiljøene kan bli bedre på å informere og inkludere UB i saker som vil få betydning for tjenestetilbudet. IT-avdelinga kommenterer ikke denne problemstillinga spesielt. Universitetet får følgende råd i forbindelse med det mer overordnede oppfølgingsarbeidet: Tilrådinger fra komitéen Det bør fortsatt fokuseres på å lære av erfaringer og praksiser Ledelsen må også framover holde fokus på hvordan en fruktbart trekker grensene for variasjon og enhet i systemet Oppfølging av UiT Universitetet må bli flinkere til å formidle og gjøre allment kjent gode tiltak og gode resultater, både av faglig-pedagogisk og faglig sosial art. I systemgjennomgangen neste år vil det være viktig å få en oversikt over hvordan fakultetene/nfh bruker systemet i arbeidet med kvalitetssikring. Variasjon og enhet vil bli tematisert gjennom dette arbeidet. 4

9 Oppmerksomheten om kvalitetssikring i/av de faglige planleggingsprosessene bør styrkes Kvalitetsutvikling som går ut over de årlige syklusene bør tydeliggjøres som en del av systemet Dette er et kjernepunkt i kvalitetsarbeidet. Dersom ikke det faglige nivået og det faglige innholdet er sikret, hjelper det lite å kunne påvise at de administrative rutinene er på plass. Som et ledd i arbeidet med å fokusere på faglig kvalitetssikring er det utformet et eget kapittel som skal inngå i kvalitetssikringssystemets del 3. Vi viser for øvrig til kapittel 8 i denne utdanningsmeldinga. Vi viser til den planlagte systemgjennomgangen. I og med at NOKUT i sine retningslinjer for kvalitetssikringsarbeid har et sterkt fokus på årssyklusen, har årshjulet fått en sentral plass UiTs systembeskrivelse. I UiTs definering av tiltak og utvikling har imidlertid tidsperspektivet vært mer langsiktig. Det er viktig å se framover samtidig som man gjør nytte av de erfaringene som allerede er gjort. Dette må tydeliggjøres. Mål og handlingsplan I løpet av 2007 skal sentraladministrasjonen revidere kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten 5

10 KAPITTEL 3 TILTAK FRA OG OPPFØLGINGEN AV DISSE I dette kapittelet gis en skjematisk gjennomgang av tiltakene som ble formulert i Utdanningsmeldinga for , og en statusrapport for gjennomføringa av disse. Område Tiltak Status for tiltak Opptaksrutiner Forsknings- og studieavdelinga skal utarbeide rutiner for opptaksarbeidet til mastergradsprogrammene. Opplæring av personell som arbeider med feltet skal styrkes. Skriftlige rutiner for saksgang og arbeidsdeling er utarbeidet. Rutinene er gjennomgått for studielederne ved fakultetene våren Forsknings- og studieavdelinga inviterer også alle fakulteter til en årlig, felles gjennomgang av arbeidsfeltet. Forsknings- og studieavdelinga skal forenkle arbeidet med opptak til enkeltemner. For å redusere det administrative arbeidet, skal det vurderes å gi studierett på enkeltemner for et helt år. I denne sammenhengen skal opptak til årsstudium vurderes. Utdanningsplaner Fakultetene/NFH skal i løpet av 2006 etablere rutiner for vedlikehold av utdanningsplaner. Alle enhetene skal ved inngangen til studieåret ha oppdatert studentenes utdanningsplaner. Opptak og studierett gis nå for et helt studieår av gangen for de som søker opptak til høstsemestrene. Storparten av opptaksarbeidet konsentreres således til sommeren, og vi unngår å måtte saksbehandle samme søker to ganger pr. studieår. Utvidelsen av studieretten for enkeltemnestudenter muliggjør reduksjon i antall årsstudier, siden emnene som inngår i mange årsstudier også kan tas som enkeltemner. Noen årsstudier er derfor lagt ned. Flere fakultet rapporterer at de har iverksatt konkrete tiltak, og det er en betydelig forbedring når det gjelder i hvor stor grad utdanningsplanene er oppdaterte. Det er imidlertid fortsatt et stykke igjen før utdanningsplanene ved UiT blir brukt ihht intensjonene. Se mer i kap. 14. Programstyrene skal ha fokus på oppfølging av studentene gjennom utdanningsplanene. Programstyrene må be om rapporter på frafall/ gjennomføring for eget program fra fakultetet. I rapportene fra Jur.fak., Mat.nat.-fak. og SV-fak. omtales konkrete tiltak der studentene følges opp faglig og administrativt gjennom utdanningsplanene. Frafall/gjennomføring på studieprogrammene vies stor oppmerksomhet i rapportene fra alle fakultet, ofte med kvantitativ dokumentasjon, analyser og forslag til tiltak. 6

11 Studieprogramporteføljen Studiekvaliteten Frafall og gjennomstrømning Fakultetene/NFH skal dokumentere at de har gjennomgått studieprogramporteføljen og emneporteføljen med tanke på forenkling av studiestrukturen (studieprogram, årsstudier, emner) og reduksjon av antall studieprogram og emner på lavere og høyere grad. Eksternt finansiert videreutdanning er unntatt fra dette kravet. Mat.nat.-fak., Med.fak. og NFH skal gjennomgå biologiutdanninga. For å forbedre studiekvaliteten og læringsmiljøet skal studentene følges tettere opp gjennom formalisering av krav og forpliktelser. Fakultetene/NFH må vurdere hvordan dette kan gjøres. Fakultetene skal de kommende studieår evaluere sine undervisningsformer, det vil si fordelingen av ordinære plenumsforelesninger, seminarer i mindre grupper, faglig veiledning, IKT-basert undervisning og eventuelt andre undervisningsformer. Rapportering skal skje gjennom fakultetsrapportene. Førstesemesterstudentene skal vies større oppmerksomhet. Det skal settes i gang tiltak for å forbedre gjennomstrømmingen og forhindre frafall. SV-fak. og Hum.fak. skal i løpet av høsten 2006 undersøke årsakene til lav gjennomføringsgrad i forhold til normert/planlagt tid på sine mastergradsstudier. Fakultetene skal også foreslå tiltak for å øke gjennomstrømmingen. Alle fakultet har omtalt studieprogramporteføljen i sine kvalitetsrapporter eller budsjettinnspill. Nedgang i antall nye studietilbud som fakultetene foreslår opprettet kan tyde på at styringssignalene som er gitt tas til etterretning. Antall emner fortsetter imidlertid å stige. Størrelsen på programporteføljen er fremdeles stor, og må kritisk vurderes fra år til år. Se mer i kap. 4. Realfagsfakultetene har avholdt møte om planer og fremdrift. Mat.nat.-fak. melder om at personellressurser for å drive prosjektet er på plass, og at fakultetet håper å ha fullført prosjektet innen sommeren SV-fak. har lagt stor vekt på dette i sin rapport, og viser til at de har iverksatt/skal iverksette en rekke tiltak for både laveregrads- og masterstudenter, se mer i kap 7. Ellers er det generelt lite fokus på dette i fakultetsrapportene. Noen fakultet nevner tiltak som individuelle veiledningssamtaler med studenter med lav gjennomføringsgrad. Andre rapporterer at de ikke har avklart hvordan dette skal praktiseres. I årets rapporter er det lite omtale av undervisningsformer. Mat.nat.-fak. rapporterer at de gjør en del av dette arbeidet gjennom sine emne- og studieprogramevalueringer. SV-fak. oppfordrer sine fagmiljøer til å innføre flere obligatoriske undervisningsaktiviteter, og til bruk av varierte undervisningsmetoder. Jur.fak. rapporterer at de skal tilby varierte undervisningsformer, med hovedvekt på seminargrupper med problemorientert undervisning. Alle fakultet/nfh har stor oppmerksomhet på dette og har iverksatt en rekke tiltak, se kap 7. SV-fak. har hatt stor fokus på feltet, og har iverksatt/skal iverksette en rekke tiltak. Hum.fak. rapporterer at de i løpet av høsten 2006 vil starte planlegging av et eget evalueringssystem for mastergradsstudenter. Se mer i kap. 7. 7

12 Kvalitetssikringssystemet Undersøkelser Universitetsbiblioteket, Informasjonsavdelinga, IT-avdelinga og U-Vett skal integreres i kvalitetssikringssystemet. Høsten 2006 skal disse enhetene avlevere kvalitetssikringsrapporter. Det skal settes i gang et prosjekt som tar sikte på å undersøke erfaringer med mappeevaluering i utvalgte fagmiljøer, og å stimulere til videreutvikling av denne undervisnings- og evalueringsformen. Arbeidet koordineres av IPLU. FUK er referansegruppe. Undersøkelsen tildeles kr Integrering i kvalitetssikringssystemet er utført. Alle enheter har avlevert rapport høsten Prodekan for undervisning Marit Allern ved SV-fak./IPLU har foretatt spørreundersøkelser ved alle institutt, og gjennomført utdypende intervjuer og møter. Prodekan har også utarbeidet en rapport/studie av hvordan mappeevaluering har vært tatt i bruk ved UiT i forbindelse med implementering av kvalitetsreformen (se mer i kap. 10). Det er i tillegg tatt initiativ til og igangsatt piloter med digitale eller elektroniske mapper ved flere institutt/fakultet, der fagmiljøene tilbys både pedagogisk og teknisk støtte/ veiledning. Det ble til sammen tildelt kr. Disse midlene ble ikke brukt i SV-fak. og Mat.nat.-fak. bevilges kr ,- hver til å gjennomføre undersøkelser av arbeidsmarkedets vurdering av kompetansen til henholdsvis uteksaminerte kandidater fra statsvitenskap, sosiologi og samfunnsplanlegging og realfagene. Forsknings- og studieavdelinga sluttfører påbegynt undersøkelse av det første kullet med bachelorgradsstudenter høsten SV-fak. melder at de er i gang med forberedelsene til undersøkelsene, som vil bli gjennomført av Studentbarometeret på nyåret Mat.nat.-fak. melder at målet er å ha fullført prosjektet innen sommeren Utført, se kapittel 7. 8

13 Internasjonalisering Videreutdanning IKT i undervisningen Sentraladministrasjonen skal fullføre arbeidet med gjennomgangen av de administrative tjenestene knyttet til internasjonalisering av utdanningsvirksomheten. Forsknings- og studieavdelinga skal initiere arbeid med oppdatering og forbedringer av Diploma Supplement. Arbeidet skal være sluttført 1. juli Mat.nat.-fak. skal arbeide for å etablere et internasjonalt mastergradsprogram som rekrutterer utenlandske studenter med egenfinansiering fra og med studieåret Mat.nat.-fak. skal planlegge nedleggelse av engelskspråklige dubletter av de norske mastergradsprogrammene. U-vett skal sammen med fagmiljøene gjennomføre en analyse av videreutdanningsbehovet i landsdelen. Fagmiljøer som i liten grad har tatt i bruk fleksible læringsformer og IKT i undervisnings- og læringsøyemed bes arbeide med dette. Gjennomgangen er foretatt og Forsknings- og studieavdelinga har besluttet å opprette en egen seksjon for internasjonale tjenester. Eksisterende Diploma Supplements er gjennomgått, og kvaliteten vurderes som tilfredsstillende. Ny gjennomgang vil bli igangsatt i 2007 for ytterligere effektivisering, og for utarbeidelse av noe mer utfyllende tekst på enkelte punkter. Diploma Supplements for doktorgradsutdanningene er utviklet. Fakultetet melder at de i 2008 ønsker å starte opp et engelskspråklig erfaringsbasert mastergradsprogram i telemedisin og e-helse i samarbeid med Med.fak., og at det arbeides med et engelskspråklig mastergradsprogram i arktisk geologi. Fakultetet melder at de vil gjøre en grundig, prinsipiell vurdering av strategien vedr. engelskspråklige studieprogram og emner. Fakultetet ønsker videre å se dette i sammenheng med tiltaket nevnt overfor. Det er nå 9 studenter på de engelskspråklige dublettene, hvorav 5 ble tatt opp høsten U-vett rapporterer at de ikke har gjennomført analysen, men at arbeidet er påbegynt og at planen er å ha en mer systematisk oversikt over videreutdanningsbehovet i løpet av våren U-vett rapporterer om samarbeid med de fleste fakulteter vedrørende bruk av fleksible læringsformer og IKT. Temaet omtales i noen grad i enkelte av fakultetsrapportene. Alle fagmiljøer skal gjøre seg kjent med de retningslinjer som gjelder for tilpasning av læringsressurser på nett. U- vett får et særlig ansvar for å følge opp dette arbeidet. Classfronter er blitt WAI-sertifisert (WAI er et anerkjent internasjonalt konsortium som utvikler standarder for tilrettelegging på nett). U-vett har også laget en egen hjemmeside for universell tilrettelegging som informasjon til alle fagmiljøer som arbeider med digitale læremidler ( Se mer i kap. 9. 9

14 Doktorgradsutdanningen Administrative rutiner i forbindelse med doktorgradsutdanningen skal utvikles og sikres, herunder systematisk oppfølging av doktorgradsstudentenes status i FS. Forvaltningen, administreringen og kvalitetssikringen av doktorgradsutdanningen er forbedret. Det er utarbeidet felles rutiner og rutinebeskrivelser for administrering av 8000-emner og registrering av data i FS, regel- og forskriftsverket er oppdatert. Datakvaliteten er blitt bedre, og UiT som institusjon har i dag bedre oversikt over doktorgradsstudentene enn tilfellet var for ett år siden. Kvalitetssikringa av doktorgradsutdanningen må gjennomgås og forbedres for å sikre en felles forståelse av systembeskrivelsen og begreper knyttet til utdanningen. Fakultetene/NFH skal gjennomføre en analyse av sammenhengen mellom inntakskvalitet (karakternivå, prosjektbeskrivelse og avtaleutforming) på doktorgradsstudenter og gjennomføringstid/frafall. Emneporteføljen på 8000-nivå (doktorgradsutdanningen) skal gjennomgås for å sikre en sterkere formalisering av opplæringsdelen. Fakultetene/NFH skal redegjøre for hvordan de gjennom faglig oppfølging, veiledning og andre konkrete tiltak vil bedre oppfølgingen av doktorgradsstudentene. Fortsatt gjenstår mye arbeid før vi kan si oss fornøyd med oversikten og administreringen av studentene. Fremdeles er utfordringen å få implementert felles rutiner og felles forståelse av regel- og forskriftsverk. Interne rutiner ved fakultetene harmonerer i noen tilfeller dårlig med de nye rutinene for institusjonen, noe som hindrer en enhetlig forvaltning. Flere av fakultetene, men ikke alle, har gjort et betydelig kartleggingsarbeid når det gjelder sammenheng mellom karakter på høyere grad og antall måneder brukt før avhandlingen ble levert til bedømmelse. Konklusjonen er lik ved alle fakultetene som har sett på dette det er i liten grad sammenheng mellom karakterer på hovedfag/mastergrad og gjennomføringsgrad/tid. Fortsatt er det store forskjeller i hvor langt fakultetene er kommet i arbeidet med å formalisere opplæringsdelen, herav også å utarbeide en tilfredsstillende emneportefølje på 8000-nivå. Det kan virke som om viljen og motivasjonen i fagmiljøene i en del tilfeller ikke har vært sterk nok til at dette arbeidet har vært prioritert. Fakultetene har planlagt/påbegynt ulike tiltak for å bedre gjennomføringsgraden/tiden. Eksempler er medarbeidersamtaler, veiledning herunder etablering av veilederkomitéer, etablering av forskningsgrupper innenfor humaniora/ samfunnsfag, og tiltak for å bedre situasjonen for studenter som oppholder seg utenfor institusjonen. 10

15 KAPITTEL 4 STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN VED UIT Utdanningen skal bygge på vitenskapelig og pedagogisk kompetanse. Utdanningstilbudene skal stimulere studentenes kritiske og kreative tenkning, fremme faglig og personlig utvikling og gi gode muligheter på arbeidsmarkedet etter fullført utdanning. Det legges vekt på å videreutvikle koblingen mellom forskning og utdanning. Forskningsmetodikk skal sette standarden også for studentenes arbeid. Utdanningstilbudene ved Universitetet i Tromsø skal være forskningsbasert. Når det er behov for det, har vi også et ansvar for å opprette nye studietilbud uten at det på forhånd er etablert et forskningsmessig fundament. Universitetet har et stort antall programmer og studieretninger. Enkelte programmer har få studenter. Det er et mål at den totale undervisningsmengden ikke skal øke de nærmeste årene. Etablering av nye tilbud forutsetter derfor en kritisk vurdering og avvikling av gamle tilbud. Fra Universitetet i Nord Sammensetning av programporteføljen Universitetet har fremdeles en stor studieprogramportefølje. Porteføljen har både i tidligere utdanningsmeldinger og i møte med departementet blitt karakterisert som for stor i forhold til størrelsen på universitetet og antallet studenter. Mange studieprogram har få studenter og vansker med rekrutteringen, i tillegg opplever fakultetene intern konkurranse om studentene. Porteføljestørrelsen synes også å være gjenstand for diskusjon ved andre læresteder. I september 2006 offentliggjorde Universitetet i Bergen sin egen evaluering av kvalitetsreformen. Ett av hovedmomentene var at studietilbudet var for stort og at dette gikk ut over forskningen. Den samme vurderingen er gjort ved UiT i flere sammenhenger, uten at dette har resultert i reduksjon i programtilbudet. Det er heller ikke tilfelle nå. Tabell 1 gir en oversikt over antall aktive emner og studietilbud de siste fire årene. Tallene gjengir ikke det samlede antall studieprogram, men gir en god indikasjon på utviklingen i antallet studietilbud. Med studietilbud menes her tilbud hvor det har vært eget opptak 1, og eller tilbudet ikke er registrert utfaset/nedlagt. Videreutdanningsemner med eget opptak er således med i tallene. Studietilbudenes størrelse omfatter alt fra videreutdanningstilbud på 10 studiepoeng til 6-årige studier. Tabell 1: Utviklingen i antall emner og studietilbud de siste fire årene 2 : Emner Studietilbud Det er bekymringsfullt at antall emner fortsetter å stige. Det er antall emner, og i liten grad antall studietilbud og -program, som er avgjørende for det totale undervisningsvolumet ved institusjonen. I tabell 2 er studietilbud med omfang på mindre enn 60 studiepoeng og de gamle hovedfagene som vil bli utfaset pr. 30. juni 2007 tatt ut. Tabell 2 kan således sies å gi et mer korrekt bilde av universitetets 1 Det tas ikke opp studenter til alle disse tilbudene, eksempelvis hovedfagene. Antall studietilbud vil bli redusert fra høsten 2007 når de gamle hovedfagene er faset ut pr Tallene er hentet fra FS og FS

16 studieprogramportefølje (studieprogram er fremdeles definert som studium med et omfang på 60 studiepoeng eller mer). Regnet på denne måten ble det studieåret tilbudt 115 studieprogram ved UiT (jf. tabell 1 og 2). Likevel størrelsen på programporteføljen er stor og må kritisk vurderes fra år til år. Tabell 2: Antall studieprogram fordelt på nivå 3 : Nivå Høst 2005 Årsstudium 18 Bachelor 28 5-årig integrert master 13 Profesjonsstudium 2 2-årig master 32 2-årig engelskspråklig master 14 Erfaringsbasert master (1 ½-2 år) 8 Totalt for UiT 115 Studenter på enkeltemner Antall enkeltemnestudenter, det vil si studenter som ikke er tatt opp til et spesifikt studieprogram, ser ut til å ha stabilisert seg på noe over 500 i høstsemesteret. Tallet er noe høyere i vårsemesteret. Dette kan forklares med at det ikke gis opptak til bachelorgradsprogram om våren. Av en total studentmasse på ca er 10 prosent av studentene enkeltemnestudenter. Tabell 3: Enkeltemnestudenter (inkludert utvekslings- og gjestestudenter) versus den totale studentmassen 4 : Studenter på enkeltemner Studenter totalt H V H V H V H Tallene er hentet fra DBHs statistikk om studieprogram og emner. 4 Studenter som ønsker å ta emner som ikke kan eller skal inngå i utdanningsplanen, kan få studierett på enkeltemner i tillegg til den studieretten de har på studieprogrammet. Disse studentene er ikke medregnet som enkeltemnestudenter i denne oversikten. 12

17 Tabell 4: Emner som er tilgjengelig for enkeltemneopptak 5 : Lavere grad Høgere grad Lavere grad Høgere grad Emner totalt Tilgjengelig for opptak som enkeltemner Status for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen For studieåret foreslo fakultetene/nfh å opprette to nye bachelorgradsprogram, to nye mastergradsprogram og tolv nye årsstudier. Samtidig ble det kun meldt om nedlegging av ett bachelorgradsprogram, ett mastergradsprogram og ett årsstudium. For studieåret er det foreslått oppretting av ett nytt årsstudium, samt oppretting av spansk som nytt utdannings- og forskningsområde. Det ble også foreslått nedlegging av to studieprogram og tre studieretninger. Dette kan tyde på at styringssignalene som er gitt langsomt tas til etterretning og at fakultetene er i gang med en vurdering av sin programportefølje. Fakultetsrapportene bekrefter til dels dette, men det er åpenbart at prosessen vil ta noe tid. Styringssignalene fra forrige utdanningsmelding gjentas derfor også i år. Det humanistiske fakultet påpeker at deres studieretninger tilsvarer de fagområder som universitetsstyret tidligere har vedtatt opprettet. Å legge ned studieretninger vil bety det samme som å legge ned fagområder, noe som ikke er i tråd med universitetets mål om å ivareta bredde i utdanningstilbudene og å opprettholde fagprofilen. Hum.fak. synes å ha misforstått styringssignalene. Sentrale klassiske univeristetsfag som engelsk og nordisk skal selvsagt ikke legges ned. Fakultetet har i arbeidet med programporteføljen imidlertid gjort en større endring i studieplanen for dokumentasjonsvitenskap. Dette har blant annet medført at studieretningene på bachelorgradsprogrammet er lagt ned. NFH har flere studieretninger på mastegradsnivå som har store likhetstrekk. NFH vil vurdere om en sammenslåing av disse kan være hensiktsmessig. I dette arbeidet skal det legges vekt på at eksisterende og nye program alltid vurderes ut fra rekrutteringspotensialet og studentens framtidige karrieremuligheter. Det medisinske fakultet har utarbeidet retningslinjer for etablering av nye studier. Retningslinjene har utgangspunkt i NOKUTs krav til bachelor- og masterstudier. Før eventuelle nye studier blir vurdert opprettet, skal instituttene/fagmiljøene blant annet redegjøre for studiets relevans, rekrutteringsmuligheter og tilhørende fagmiljø. Fakultetet har revidert studieplanen for medisinsk grunnstudium slik at den fra og med høsten 2007 samsvarer med første året på bachelorgradsprogrammet i helseadministrasjon. Emneporteføljen i realfag på bachelor- og mastergradsnivå er under revisjon, med tanke på forenkling av studiestrukturen. Det medisinske fakultet har også gjennomført en omfattende ekstern evaluering av profesjonsstudiet i medisin. Evalueringa danner utgangspunktet for en større revisjon av medisinstudiet. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet legger ned lærerutdanning i naturfag og matematikk fra og med studieåret Det ble heller ikke tatt opp nye studenter til programmet i Fakultetet viser til den grundige gjennomgangen av studieprogram og emner som ble gjort i forbindelse med innføringen av Kvalitetsreformen og peker på at de studieprogram som er opprettet i ettertid, eksempelvis telemedisin og e-helse og energi og miljø i nord, er innenfor UiTs sentrale strategiske satsninger. Videre meldes det om at fakultetet vil ta en ny gjennomgang av porteføljen i løpet av vinteren Tallene er hentet fra FS

18 Kommentarer og aktuelle problemstillinger Studieprogram I tillegg til størrelsen på programporteføljen, er det viktig å lage robuste program som kan tiltrekke seg tilstrekkelig antall studenter. Det er videre nødvendig å vurdere det faglige innholdet i de ulike studieprogrammene. Dette er viktig i rekrutteringsøyemed, der budskapet om de ulike studieprogram må være tydelig og der læringsmål og læringsutbytte går klart fram. Det er selvsagt også viktig at det ikke lages overlappende tilbud noe som vil være svært dårlig ressursutnytting. I dag er valgfriheten til å sette sammen emner i de ulike studieprogrammene meget stor. Er tiden nå inne til å gjøre en grundig vurdering av behovet for og ønskeligheten av en slik valgfrihet? Er det behov for en utstrakt valgmulighet utover det å velge studieretninger innenfor et fag? Er tiden moden for å strukturere også de åpne programmene mer? Hvordan blir det faglige innholdet i hver enkelt students utdanning, og er studieprogram med fritt sammensatte emner tilstrekkelig godt faglig kvalitetssikret? Hvordan lykkes eksempelvis disse studentene i arbeidslivet? Vi viser til drøftinga i kapittel 8 om faglig kvalitetssikring. Enkeltemner UiT har et svært åpent enkeltemneopptak i motsetning til de andre universitetene som legger emner ut for opptak kun når det er klart at det er ledige studieplasser på programmet. Denne praksisen har ikke UiT som følge av at de fleste studieprogrammene ikke er adgangsregulerte. Som det går fram av tabell 4 er mange av emnene tilgjengelig for enkeltemnestudenter, og ca. 10 prosent av studentene er enkeltemnestudenter (jfr. tabell 3). Opptak til enkeltemner er et godt tilbud til studenter som faktisk har behov for et deltidsstudium eller studium av kortere varighet. Dette gjelder for eksempel tidligere studenter som ønsker faglig påfyll og studenter som vil samle poeng mens de venter på opptak til lukkede studium. Muligheten for å studere et enkeltemne er også et fint tilbud for studenter eller andre som har særskilte interesser, og kun ønsker kunnskap om ett eller flere spesifikke emner. De fleste fagmiljøene ønsker en politikk der enkeltstudenter kan tas opp. Rekruttering av noen få studenter ekstra til et emne som har liten studenttilstrømming, har meget stor betydning for den enkelte lærers undervisningssituasjon. Høsten 2005 åpnet UiT for opptak til enkeltemner på masternivå. Dette stiller særlige krav til god kvalitetssikring i opptaksprosessen. Søkeren må oppfylle de samme opptakskrav som stilles til det aktuelle mastergradsprogrammet som emnet tilhører og opptak til enkeltemner på masternivå må ikke bli en bakvei inn på et mastergradsprogram for studenter som ikke fyller gjeldende opptakskrav/karakterkrav. Årsstudium Årsstudium og enkeltemner er i studieinformasjonssammenheng ulike ting, men studieadministrativt er det liten forskjell. Årsstudium er i praksis det samme som enkeltemnestudium. Forskjellen er at studentene får opptak til en emnesamling på 60 studiepoeng. Det utstedes ikke vitnemål, og studenten får kun en karakterutskrift når de er ferdig. Det kan være grunn til å stille spørsmål om årsstudium som tilbud bør opprettholdes. Ved å tilby mange årsstudium, skaper vi dessuten intern konkurranse om potensielle studenter til universitetets bachelorgradsprogram. På den andre siden kan årsstudiene fungere som en rekrutteringsbase for bachelorstudium. Det er imidlertid et reelt behov for 60 studiepoengs emnegrupper for de som ønsker undervisningsompetanse i et skolefag, og til disse bør vi ha et tilbud som vi kan informere og veilede om. På bakgrunn av dette kan det tenkes at hovedmålgruppen til årsstudiene bør være lærere som ønsker undervisningskompetanse i relevante skolefag. Eventuelle nyopprettinger av årsstudium kan derfor på sikt vurderes avgrenset til slike fag, med mindre det er særskilte årsaker som gjør at det bør opprettes spesielle årsstudium. Sammensetningen av emner må da være i tråd med det som er relevant for undervisning i skolene, og et samarbeid mellom de aktuelle fagmiljøene ved UiT og skoleverket vil være nødvendig. 14

19 Mål og handlingsplan Innen 2010 skal antall studieprogram og bruken av ressurser til undervisning være bedre tilpasset antall studenter, samfunnets behov og individets etterspørsel skal fakultetene/nfh etablere engelskspråklige mastergradsprogrammer innen realfag og fellesgrader med utenlandske universiteter, uten noen vesentlig økning i det totale undervisningsvolumet I løpet av 2007 skal fakultetene/nfh dokumentere at de har gjennomgått studieprogramporteføljen og emneporteføljen med tanke på forenkling av studiestrukturen (studieprogram, årsstudier og emner) og en reduksjon av antall studieprogram på lavere og høyere grad. Eksternt finansiert videreutdanning er unntatt fra dette kravet skal fakultetene/nfh ikke øke antall emner, unntatt engelsk språklige emner og PhD-emner (8000 nivå) Mat.nat.-fak., Med.fak. og NFH skal gjennomgå biologiutdanninga 15

20 KAPITTEL 5 REKRUTTERING, SØKNING OG OPPTAK Universitetet i Tromsø må være en synlig og vital kunnskapsaktør både i inn- og utland. Universitetet må styrke sin profil og hegne om sitt renommé gjennom en god ekstern og intern kommunikasjon. En bedre synliggjøring av UiT vil bidra positivt i arbeidet med rekruttering av nye studenter både til grunnstudier og videreutdanning. Fra Universitetet i Nord Rekruttering Å rekruttere flere studenter til UiT er en stor utfordring, spesielt til realfagene. Fødselstallene i Nord- Norge viser at tallet på 20-åringer vil synke de kommende årene, mens de stiger i Sør-Norge. Konkurransen fra det internasjonale utdanningsmarkedet vil også øke. Et godt læringsmiljø for alle er en forutsetning for et godt læringsutbytte, og dermed en sentral forutsetning for å lykkes med rekrutteringen. Kvaliteten på studiene og institusjonens og studentenes evne og vilje til å gjennomføre studiene innenfor planlagt studietid, vil få økt betydning, både for studentene selv og for Universitetets renommé som en god utdanningsinstitusjon. Studentenes trivsel er avgjørende for å kunne nå læringsmålene. Konkurransen om studentene er stadig økende. For å nå opp i denne konkurransen, er det avgjørende at UiT tilbyr levedyktige studieprogram som kan tiltrekke seg et tilstrekkelig antall studenter. Det må også være et mål å rekruttere faglig motiverte studenter, da det er nærliggende å tro at disse har bedre forutsetninger til å gjennomføre studiet de har søkt seg inn på. Faglig informasjon er svært viktig i denne sammenheng. Vi må kommunisere klare mål for våre studieprogram som svarer til behov i samfunnet. Ikke minst er det viktig å legge vekt på hvilke karrieremuligheter studentene kan se for seg ved fullført studium. I rekrutteringssammenheng bør faglig informasjon vektlegges mer enn studentbyen Tromsø, selv om sosialt miljø og ytre rammebetingelser også er viktige faktorer som har innvirkning på studentenes valg av studiested og mulighet for å lykkes med et studium. Å ha fokus på dette vil også kunne bidra til en bevisstgjøring omkring lite relevante og overlappende studieprogram og på sikt medføre en naturlig reduksjon i antall studieprogram og studieretninger. Kommunikasjonsavdelinga (KA) har et overordnet ansvar for arbeidet med studentrekruttering og markedsføring av UiTs studietilbud. Arbeidet skjer i nært samarbeid med fakultetene/nfh og øvrige enheter. Studieåret har UiT vært representert på flere utdanningsmesser i Nord-Norge og Sør- Norge. Fakultetene deltar med både ansatte og studenter på messene. I forbindelse med utdanningsmessen i Tromsø i januar, ble det holdt informasjonsmøter ved UiT der flere hundre elever fra videregående skoler deltok. Fakultetene arbeider i varierende grad med egne tiltak for rekrutteringen. Foruten deltakelse på utdanningsmesser i samarbeid med KA, opplyser Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet at de har gjennomført en hjemaksjon der studenter fra sør- og østlandet har besøkt sin videregående skole for å orientere om studietilbud og studentliv ved UiT. Dette er et tiltak for å nå frem til områder som ellers ikke nås gjennom utdanningsmessene og skolebesøkene. Fakultetet jobber også aktivt mot skolene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har som mål å forbedre studieinformasjonen på sine nettsider og har en egen stilling med studentrekruttering som ansvarsområde. NFH har organisert et eget rekrutteringsprosjekt. 16

21 Søkning og opptak Søkertall Tabell 1 viser utviklingen i søkertallene til grunnstudiene ved Universitetet i Tromsø gjennom Samordna opptak de siste seks årene. Tabell 1: Søkertall 6 : Høstsemesteret Søkertall (totalt) Søkertall (1. pri.) Tilbudstall (totalt) Ja svar (totalt) Antall møtt Det totale antallet søkere til grunnstudier (Samordna opptak) har gått ned fra 2004 til 2005, men antall 1. prioritetssøkere økte. I 2006 ser vi imidlertid også en nedgang i antall 1.prioritetssøkere. Antall møtte studenter i 2005 var på nivå med opptaket i 2004, mens nedgangen i søkertallet for 2006 har ført til færre møtte studenter. Mat.nat.-fak. uttrykker fortsatt bekymring over rekrutteringen til noen av studieprogrammene som opplevde en merkbar nedgang i antall studenter fra 2004 til En medvirkende årsak til nedgangen kan være de nye opptakskravene som ble innført på alle realfagsstudier fra og med høsten For opptaket i 2006 ser det imidlertid ut til at søker-/studenttallet på de utsatte programmene har stabilisert seg noe. Fakultetet er nå spent på hvordan de skjerpede opptakskravene vil slå ut på sikt i forhold til frafall, gjennomstrømming og eksamensresultater. Inntakskvalitet Tilstrekkelige forkunnskaper er avgjørende for hvorvidt studentene mestrer de faglige utfordringene og gjennomfører studiene på normert tid. Medianen i opptaket er poengsummen til den midterste søkeren som fikk tilbud om studieplass, når alle søkere er rangert etter sin poengsum. Dette er et bedre mål på inntakskvaliteten enn poengsummen til den laveste rangerte søkeren som ble tatt opp. I tabell 2 har vi sammenliknet medianen for noen utvalgte studieprogram ved UiT fra 2004 til Tabell 2: Median for noen utvalgte studieprogram lyst ut gjennom Samordna opptak 7 : Studium Biologi, bachelor 49,5 56,3 Historie, bachelor 47,2 49 Informatikk, bachelor 50,2 48 Matematikk og statistikk, bachelor 52,3 64 Sosialantropologi, bachelor 47,0 46 Sosiologi, bachelor 47,2 43,2 Statsvitenskap, bachelor 48,5 48,3 Samfunnsøkonomi, bachelor 50,0 43,3 Fiskerifag, bachelor 44,3 42,8 6 Tallene er hentet fra Samordna opptak og Felles Studentsystem. 7 Tallene er hentet fra Samordna opptak. 17

22 Språk og litteratur, bachelor 54,0 47,8 Språk, bachelor 8 45,8 - Litteratur, bachelor 8 59,3 - Farmasi 58,3 55,1 Rettsvitenskap 58,9 59,3 Odontologi 66,5 68 Medisin 68,6 69,5 Medianen kan være et litt tilfeldig mål på inntakskvalitet til de tradisjonelt åpne studiene ettersom det ikke er noen reell konkurranse om disse studieplassene. I Utdanningsmeldinga for sammenliknet vi medianene for UiT og tilsvarende studier ved UiB, UiO og NTNU. Tallene for de andre institusjonene tas ikke med i tabellen i år, men sammenlikningen som vi har gjort viser at vi er på omtrent samme nivå som de øvrige breddeuniversitetene når det gjelder median for de åpne studiene. Tabellen over viser at medianen har gått opp for medisin, odontologi og rettsvitenskap. Dette er adgangsregulerte studier med sterk konkurranse og medianen er derfor et reelt mål på nivået på de studentene som blir tatt opp. De andre institusjonene har tilsvarende økning, noe som tyder på at vi fortsatt ikke når opp i konkurransen om studentene med de beste karakterene fra videregående skole. For odontologi er det imidlertid liten differanse i medianen mellom de ulike institusjonene. Farmasi opplevde en markant nedgang i søkertallet fra 2004 til Det var 25 førsteprioritetssøkere til 35 studieplasser, noe som medførte at alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass. Dette gir seg også utslag på medianen som har gått ned med over 3 poeng. Økningen i median for biologi og matematikk/statistikk kan trolig forklares med at de nye opptakskravene også medfører at søkere får en høyere poengsum i form av tilleggspoeng for realfag og fordypning. Det er for tidlig å si om de skjerpede opptakskravene har noen effekt på gjennomføringsgraden ved de berørte studieprogrammene. Dette vil vi først kunne vurdere etter våren 2008, når det første kullet skal fullføre. Mål og handlingsplan innen 2010 skal antall førsteprioritetssøkere ha steget i løpet av 2007 skal sentraladministrasjonen i samarbeid med fakultetene/nfh ha utarbeidet en handlingsplan for studentrekruttering der også virkemidler og økonomiske innsatsfaktorer blir vurdert 8 Studieprogrammene ble lagt ned etter høsten 2004 og inngår fra og med opptaket 2005 i bachelorgradsprogram i språk og litteratur. 18

23 KAPITTEL 6 PRODUKSJON AV STUDIEPOENG OG KARAKTERFORDELING Antall avlagte studiepoeng per student Avlagte studiepoeng per student har gått ned fra 38,4 i 2004 til 37,8 i Studiepoeng per student er den totale studiepoengproduksjonen for hele året, delt på antall studenter registrert i høstsemesteret. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert studietid. Tabellen viser utviklingen i antall avlagte studiepoeng per student i perioden 2002 til 2005 for de fire breddeuniversitetene: År Antall avlagte studiepoeng pr. student. UiT 36,2 40,2 38,4 37,8 Antall avlagte studiepoeng pr. student. UiB 35,0 36,2 38,1 39,8 Antall avlagte studiepoeng pr. student. UiO 29,6 34,9 34,7 36,3 Antall avlagte studiepoeng pr. student. NTNU 39,8 39,4 39,3 40,8 Tall fra DBH Alle de andre breddeuniversitetene har hatt en bedring i forholdstallet mellom student og avlagte studiepoeng fra 2004 til 2005, mens UiT i samme periode har en nedgang. Utvikling i antall avlagte studiepoeng pr. student i perioden for fakultetene/norges fiskerihøgskole: Fakultet Det humanistiske fakultet 31,1 41,4 38,3 37,9 Det juridiske fakultet 39,6 41,9 42,1 41,4 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 33,4 41,2 36,0 38,2 Det medisinske fakultet 53,0 57,5 52,0 47,3 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 24,8 39,9 41,9 42,9 Norges fiskerihøgskole 35,8 44,2 43,8 41,7 Tall fra DBH Tallene i denne tabellen viser kun studenter som er tatt opp på program. Enkeltemnestudenter inngår ikke i disse tallene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har en positiv utvikling i antall studiepoeng per student fra 2004 til De andre fakultetene og NFH har en negativ utvikling. 19

24 Fordelingen i antall avlagte studiepoeng I var det 4439 studenter som studerte både høst og vår. Dette er en økning på 130 studenter fra studieåret Tabellen nedenfor viser studenter som har vært registrert begge semestrene i , og fordelt etter hvor mange studiepoeng studentene har avlagt i løpet av studieåret. Studieår 0 stp 1 til 14 stp 15 til 29 stp 30 til 44 stp 45 til 59 stp 60 eller mer UiT har de tre siste studieårene fått en økning i antall studenter som tar 60 studiepoeng eller mer per studieår. Noe av økningen skyldes at UiT i samme periode har hatt en økning i antall studenter som studerer begge semestrene, men likevel kan vi slå fast at andelen av UiTs studenter som tar 30 studiepoeng eller mer per år har økt studenter som tar 60 studiepoeng eller mer er likevel for lavt, sett i forhold til det totale antallet studenter ved UiT. Strykprosent ved universitetene Strykprosenten har gått ned fra 10,0 % i 2004 til 9,6 % i Tabellen under viser strykprosenten ved de fire breddeuniversitetene. Kandidater som trekker seg før eller under eksamen, er syke, eller ikke møter opp, er ikke tatt med i denne oversikten. Lærested Universitetet i Oslo 12,9 12,2 8,8 7,5 7,5 Universitetet i Bergen 10,7 10,0 9,1 7,8 6,9 Universitetet i Tromsø 12,0 11,8 10,3 10,0 9,6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 12,2 11,5 11,7 10,0 9,7 Snitt 12,1 11,4 10,1 8,6 8,5 Kilde: DBH-tall perioden Vi ser at strykprosenten blant kandidater som møter til eksamen har gått ned ved alle institusjonene etter at kvalitetsreformen ble innført. UiT har en høyere strykprosent enn UiO og UiB, og ligger på samme nivå som NTNU. 20