Utdanningsmelding. 2006/2007 Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Utdanningsmelding 2006/2007 Universitetet i Tromsø

2 KAPITTEL 1 INNLEDNING... 1 Fra etatsstyringsmøtet...2 Mal for rapportering...2 Risikostyring...2 Universitetsstyrets vedtak...4 KAPITTEL 2 OPPFØLGING AV FJORÅRETS STYRINGSSIGNALER...5 KAPITTEL 3 STUDENTTALL OG REKRUTTERING...8 Søkertall...8 Inntakskvalitet...9 Rekrutteringsgrunnlaget...10 Registrerte studenter...12 Rekruttering til språkfag...13 Rekruttering til realfag...14 Ny handlingsplan for studentrekruttering...15 Oppsummering...16 Mål, risikofaktorer og handlingsplan...16 KAPITTEL 4 GJENNOMFØRING OG FRAFALL Studiepoengproduksjon...17 Frafallet av studenter som startet høsten Undersøkelse av gjennomføringsgraden for bachelorgradsutdanning...19 Undersøkelse av gjennomføringsgraden på erfaringsbaserte og ordinære 2-årige mastergradsprogram.22 Undersøkelse av gjennomføringsgraden på ordinære 2-årige mastergradsprogram høsten Fakultetenes arbeid med utdanningsplanene...24 Mål, risikofaktorer og handlingsplan...25 KAPITTEL 5 STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN...26 Dimensjonering av studieprogrammene...26 Status for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen...27 Aktuelle problemstillinger...28 Fra etter- og videreutdanning til fleksibel utdanning?...30 Mål, risikofaktorer og handlingsplan...31 KAPITTEL 6 EKSAMEN, KARAKTERER OG FUSK...32 Karakterfordeling...32 Strykprosent ved universitetene...35 Strykprosent ved fakultetene/nfh...35 Felles forståelse av karakterbruken i sektoren - UHRs arbeid i Sensurgjennomføring...36 Klagesaker og fusk ved eksamen...37 Mål og handlingsplan...39 KAPITTEL 7 INTERNASJONALISERING...40 Status for arbeidet med internasjonalisering av studiene og studentmobilitet...40 Rekruttering...43 Øvrig samarbeid...44 Mål og handlingsplan...46

3 KAPITTEL 8 KVALITETSSIKRING AV STUDIENE...47 Intern evaluering av utdanning...47 Ekstern evaluering av utdanning...48 Arbeidsmarkedsundersøkelser...49 Læringsmål, læringsutbytte og kvalifikasjoner...50 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning...50 Størrelsen på emner og grad av modulisering...51 Fastere struktur og god faglig sammenheng i studieløpene...52 Anbefalinger for det videre arbeidet...54 Mål og handlingsplan...54 KAPITTEL 9 LÆRINGSMILJØ OG RAMMEBETINGELSER...55 Læringsmiljøutvalgets arbeid...55 Arbeidstilsynets tilsynsbesøk våren Studenter med særskilte behov...57 Traineeordningen...58 Arbeids- og næringslivets interesse for virksomheten ved UiT...58 Studienes relevans...59 Bibliotektjenester...59 Fleksible læringsformer og IKT...60 Undervisningsprisen for Mål og handlingsplan...61 KAPITTEL 10 FORSKERUTDANNING...62 Nøkkeltall for studieåret 2006/ Rapportering for 2006/ Forvaltning av forskerutdanningen oppsummering...68 Mål, risikofaktorer og handlingsplan...68 KAPITTEL 11 REAKKREDITERING AV JUS- OG FARMASISTUDIENE...69 Revisjon av akkrediterte studier i farmasi...69 Revisjon av akkrediterte studier i rettsvitenskap...71 Mål, risikofaktorer og handlingsplan...73 KAPITTEL 12 STYRINGSSIGNAL VEDLEGG...75 Risikovurdering av utdanningsmål...75

4 KAPITTEL 1 INNLEDNING Universitetet i Tromsø skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet, som et grunnlag for faglig og personlig utvikling, og som svar på de kompetansebehovene samfunnet har. Fra Universitetet i Nord 1 Utdanningsmeldinga bygger på fakultetenes/nfhs rapporter fra det fjerde året med systematisk kvalitetssikringsarbeid, utdanningsstatistikk og erfaringer fra områder som universitetsdirektøren har hovedansvaret for. Det kan innledningsvis slås fast at resultatene innenfor noen av de viktigste områdene, som rekruttering, frafall og gjennomføringstid, ikke har blitt vesentlig forbedret i løpet av det siste studieåret. Et omfattende analyse- og dokumentasjonsarbeid i tre tidligere utdanningsmeldinger synes ikke å gi de ønskede resultater. Særlig bekymringsfullt er utviklingen i mange bachelorprogram der det fortsatt er et stort frafall underveis i studiene. Det kan virke som om de problemene som var til stede før innføringen av Kvalitetsreformen, har forsterket seg de fire siste årene. Dette er i så fall i motstrid til erfaringene som oppsummeres i St.meld. Nr. 7 Statusrapport for kvalitetsreformen i høgre utdanning der det konkluderes med at omleggingen av gradsstrukturen har vært vellykket. Det er også positive utviklingstrekk. Antall avlagte studiepoeng pr student har gått opp. Det har også vært en økning i antall studenter som tar 60 studiepoeng eller mer per studieår. UiT har også uteksaminert flere doktorgradskandidater dette studieåret enn noen gang tidligere. Fakultetene rapporterer om lite studentengasjement i program- og emneevalueringer. Dersom studie- og læringsmiljøet skal bli bedre, er universitetet helt avhengig av at studentene tar sin del av ansvaret i bestrebelsene på å bedre kvaliteten i utdanningene. Styringssignalene er denne gangen blitt konsentrert om noen utvalgte felt og er dermed blitt færre. Inneværende og kommende studieår må all oppmerksomhet rettes mot følgende oppgaver: rekruttering av motiverte og kvalifiserte studenter, som gjennomfører studiet etter oppsatt plan og uteksamineres etter normert eller planlagt tid. For at dette skal skje, må en rekke målrettede tiltak settes inn og mange aktører må kjenne til sitt ansvarsområde. Kvalitetssikringsarbeidet fungerer nå godt, bortsett fra studentenes medvirkning som kunne ha vært bedre. Fakultetene rapporterer som fastsatt og enheter og ansatte kjenner sine ansvars- og arbeidsoppgaver. Likevel er det et spørsmål om det systematiske kvalitetssikringsarbeidet resulterer i bedret utdanningskvalitet. Oppmerksomheten må nå dreies fra innsatsfaktorer og evaluering av undervisning mot innhold i programmene, faglig kvalitet og læringsutbytte. 1 Strategidokumentet behandlet i møte , se side 1

5 Fra etatsstyringsmøtet Kunnskapsdepartementet (KD) gjennomførte etatsstyringsmøte med universitetet 13. juni Etter møtet uttalte departementet følgende om utdanning: Departementet ser med interesse på universitetets arbeid med å revidere og konsolidere studieprogramporteføljen og avventer søknad om fusjon mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø. Departementet ser fram til resultatene av universitetets nye rekrutteringsplan. Universitetet arbeider godt med kvalitetssikringssystemet og utvikler interessante analyser. Arbeidet med utdanningsplanene og utdanningsmeldinga er forbilledlig. Universitetet er gode til å tiltrekke seg internasjonale studenter, men må arbeide videre med å nå målsetningen på utreisende studenter. UiT har en sterk satsing på nordområdene, bl.a. innenfor Arktisk Universitet, og kan fortsette arbeidet med å synliggjøre helheten i nordområdestrategien. Departementet påpekte betydningen av at institusjonene finner fram til gode, interne budsjettmodeller for å bygge opp under strategien på undervisningssiden. Universitetet bruker aktivt resultatbasert finansiering i den interne budsjettfordelingen. Departementet peker i sitt referat fra etatsstyringsmøtet på tre sentrale problemområder: studieprogramporteføljen, studentrekruttering og studentutveksling. Dette er områder som er tatt opp tidligere, og som vil bli drøftet nøye også i denne utdanningsmeldinga. Mal for rapportering Som et ledd i arbeidet med å forbedre den interne mål- og resultatstyringen, besluttet universitetsdirektøren å samordne arbeidet med innspillene til budsjettfordelingen og rapportering, herunder rapportering i forbindelse med forsknings- og utdanningsmeldinga. Dette innebar at enhetene fikk én felles frist for tilbakemelding på disse områdene. Som følge av universitetsstyrets merknader til at enhetene i ulik grad følger opp styrets signaler, initierte universitetsdirektøren også en mer strukturert prosess for å innhente de nødvendige rapporter fra enhetene. På bakgrunn av halvårsrapporteringa i juni (styresak S Utdanningsmeldinga : Halvårsrapport) utarbeidet universitetsdirektøren en mal for rapportering til utdanningsmeldinga. Erfaringen med bruk av en felles mal er positiv. Rapporteringa er blitt mer systematisk og har lettet Forsknings- og studieavdlingas arbeid med å analysere fakultetsrapportene. Risikostyring Det er fastsatt i Økonomiregelverket for Staten at risikostyring skal inngå som en integrert del av virksomhetsstyringen ved institusjonen. Virksomhetsstyringen skal være basert på prinsippene for mål- og resultatstyring, og innholde sentrale elementer som fastsetting av mål- og resultatkrav, plan for gjennomføring av tiltak for å nå målene og rapportering på måloppfyllelse. Med risikostyring menes å identifisere forhold/hendelser (risikoer) som kan medføre at de fastsatte målene ikke nås, vurdere graden av slik risiko (sannsynlighet/konsekvens) og å håndtere risikoen ved blant å vurdere å iverksette tiltak. Iverksettelse av tiltak skal baseres på en kost-nytte vurdering. side 2

6 Formålet med risikostyring er å øke sannsynligheten for måloppnåelse gjennom bedre kvalitet på styringen og større oppmerksomhet og bevissthet knyttet til de kritiske suksessfaktorer for måloppnåelse. Kritiske suksessfaktorer vil ofte være det samme som risikoen, men med motsatt fortegn. Risikostyring defineres slik av Senter for statlig økonomistyring (SSØ): Risikostyring og intern kontroll er en prosess integrert i mål- og resultatstyringen som er utformet for å kunne identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko slik at denne er innenfor akseptert nivå. Virksomhetens ledelse har ansvar for at prosessen gjennomføres av virksomheten og anvendes i fastsettelse av strategi og planer og på tvers av virksomheten for å gi rimelig grad av sikkerhet for virksomhetens oppnåelse av sine målsettinger. Metode Universitetsstyret fastsatte i 2006 en strategiplan for perioden frem til I strategiplanen er det fastsatt mål for ulike virksomhetsområdene. Med bakgrunn i den metodikken for risikoanalyse som Senter for statlig økonomistyring (SSØ) og departementet har lagt til grunn, vil det i kapitlene bli foretatt en risikovurdering knyttet til et utvalg av de mål som er fastsatt i strategiplanen. Universitetsdirektøren har valgt å angi risiko som resultat av en vurdering av sannsynlighet og konsekvens ved bruk av tall, der tallet 1 angir liten/ingen sannsynlighet/konsekvens, mens tallet 5 angir høy/stor sannsynlighet/konsekvens. Dersom produktet av sannsynlighet og konsekvens er 10 eller lavere (f eks 3x3=9 ), anses risikoen for å være lav/moderat og å ligge innenfor toleransegrensen. Dersom risikoen ligger mellom 11 og 15 anses risikoen for å være vesentlig, mens risikoen anses for å være høy dersom den er 16 eller høyere. I vedlegget angir grønn farge lav/moderat risiko, gul farge angir vesentlig risiko, mens rød farge angir høy risiko. Dersom risikoen er lav/moderat anses den normalt for å ligge innenfor toleransegrense, og det er derfor ikke grunn til å iverksette spesielle tiltak eller kontrollaktiviteter. Ved vesentlig eller høy risiko bør det iverksettes tiltak for å redusere, unngå eller dele risiko. En slik analyse og tallfesting må nødvendigvis baseres på skjønnsmessige vurderinger. I denne meldinga er følgende mål i strategiplanen risikovurdert: Innen 2010 skal søkertallet på første prioritet ha steget (kapittel 3) skal stryk- og frafallsprosenten ha gått ned, mens kvaliteten er opprettholdt (kapittel 4) skal antallet studieprogrammer og bruken av ressurser til undervisning være bedre tilpasset antallet studenter, samfunnet behov og individets etterspørsel (kapittel 5) skal oppfølgingen av master- og doktorgradsstudentene være styrket (kapittel 4 og 10) skal alle fagmiljøene ha dekket kompetansekraven som Nokut stiller (kapittel 11) Vi viser til en samlet framstilling av risikofaktorene bakerst i denne meldinga. side 3

7 Universitetsstyrets vedtak Universitetsstyret gjorde følgende vedtak i sak S Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø studieåret : 1. Styret ser med bekymring på flere av utviklingstrekkene som er beskrevet i Utdanningsmeldingen, og da særlig kapitlene Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieåret 2006/2007 til etterretning og slutter seg til de anbefalte styringssignalene. 3. Alle enheter bes behandle utdanningsmeldinga i egen sak i sine beslutningsorgan. Studentstyret bes også behandle utdanningsmeldinga i egen sak. 4. Styret vil be om at fakultetene i forbindelse med halvårsrapporten gir en særskilt tilbakemelding på oppfølgingen av spørsmålene omkring gjennomføring, frafall og reduksjon av studieprogramporteføljen. 5. Styret vil be om at universitetsdirektøren kommer tilbake med en egen handlingsplan for studentrekruttering. side 4

8 KAPITTEL 2 OPPFØLGING AV FJORÅRETS STYRINGSSIGNALER I dette kapittelet gis en skjematisk gjennomgang av styringssignalene som ble gitt i fjorårets utdanningsmelding, og en statusrapport for gjennomføringa av disse. Område Styringssignal Status for gjennomføring Evalueringsrapporten fra Nokuts sakkyndige komité oppfølging av tilrådingene Studieprogramporteføljen Rekruttering, søkning og opptak Produksjon av studiepoeng og karakterfordeling Sentraladministrasjonen skal revidere kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten. Fakultetene/NFH skal dokumentere at de har gjennomgått studieprogram- og emneporteføljen med tanke på forenkling av studiestrukturen (studieprogram, årsstudier og emner) og en reduksjon av antall studieprogram på lavere og høgre grad. Eksternt finansiert videreutdanning er unntatt fra dette kravet. Fakultetene/NFH skal ikke øke antall emner, unntatt engelskspråklige emner og Ph.d.-emner (8000-nivå). Mat.-nat. fak., Med. fak. og NFH skal gjennomgå biologiutdanninga. Sentraladministrasjonen skal i samarbeid med fakultetene/nfh utarbeide en handlingsplan for studentrekruttering der virkemidler og økonomiske innsatsfaktorer også blir vurdert. Fakultetene/NFH skal arbeide for at studiepoengproduksjonen har en positiv utvikling. Sentraladministrasjonen skal i samarbeid med fakultetene/nfh vurdere endring av sammensetningen av eksamenskommisjonen til høgre grad. Påbegynt. Sluttføres i løpet av vårsemesteret Vedr. tilrådingene fra Nokuts sakkyndige komité: noen er fulgt opp, mens andre er av mer langsiktig karakter og må fortsette også i Dette arbeidet går langsomt. Noen avdelinger har vist til konkrete tiltak som er iverksatt/skal iverksettes. Se mer i kap. 5. Det totale antall emner på bachelor - og masternivå har ikke økt. Ikke utført. Bachelor i biologi skal evalueres eksternt i Kommunikasjonsavdelinga opplyser at Handlingsplanen planlegges ferdigstilt ca 1. desember Se kap. 4 Utført. Universitetsstyret vedtok i juni 2007 at veileder ikke skal delta verken i eksamenskommisjonen eller i sensurmøtet. side 5

9 Gjennomføring og frafall i studiene Fakultetene/NFH skal fortsatt rette oppmerksomheten mot den store frafallsprosenten og arbeide videre med tiltak for å motvirke dette. Alle fakultet/nfh har fokus på gjennomføring og frafall, og har gjennomført eller planlegger å iverksette tiltak. Se mer i kap. 4. Fakultetene/NFH skal sette klarere rammer for studentenes tids- og ressursbruk i mastergradsstudiene og ansattes tidsbruk i oppfølging og veiledning av den enkelte student i arbeidet med oppgaven. Fakultetene/NFH har utarbeidet tiltak som enten er iverksatt, eller som planlegges iverksatt i inneværende studieår. Se kap. 4 for nærmere beskrivelse. Faglig kvalitetssikring Rammebetingelser og læringsmiljø Undervisning og veiledning Fakultetene/NFH skal vurdere å utarbeide anbefalte løp for studieprogram med løs struktur. Fakultetene/NFH skal arbeide med å fastsette klare beskrivelser av læringsmål, læringsutbytte og kvalifikasjoner for emner og studieprogram. Fakultetene/NFH skal ha stor oppmerksomhet på faglige mål og sammensetning av emner i studentenes utdanningsplan. Fakultetene/NFH skal gjennomgå sine respektive emneporteføljer og vurdere om innplassering av emnet/emnekoden er i samsvar med reelt faglig nivå. Fakultetene/NFH skal utarbeide systemer for eksterne evalueringer av sine studieprogram. Fakultetene/NFH skal ha initiert og gjennomført ekstern evaluering av et studieprogram. Dokumentasjon skal foreligge ved rapporteringa høsten Det skal opprettes en stillingsressurs tilsvarende 50 % rettet mot oppfølging og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. Stillingen ønskes i Sentraladministrasjonen. Det universitetspedagogiske tilbudet både til den enkelte underviser og til hele fagmiljøet skal fornyes og styrkes. Universitetspedagogisk seminars innhold og struktur skal fornyes, de universitetspedagogiske støttetjenestene skal styrkes og det pedagogiske utviklingsarbeidet i fagmiljøene skal fremmes. Fakultetene har kommet relativt kort i arbeidet med å utarbeide anbefalte studieløp for program med løs struktur. Se kap. 8. De fleste avdelingene er i gang med beskrivelsene, og har som mål å sluttføre arbeidet våren Trolig for lite fokus på området. Arbeidet må fortsette og intensiveres kommende studieår. Se kap. 8. Delvis utført. De fleste avdelinger skal fortsette arbeidet kommende studieår. Systemer er utarbeidet ved nesten alle avdelinger, se nærmere oversikt i kap. 8. Delvis utført. Se omtale i kap. 8. Utført. Sak i desembermøtet 2007 i universitetsstyret. side 6

10 Forskerutdanning Internasjonalisering Fleksible utdanningstilbud, etter- og videreutdanning Forvaltning av utdanningene Fakultetene/NFH skal øke emneporteføljen på 8000-nivå. Faglig nivå på samtlige eksisterende ph.d.-emner skal tas opp til faglig vurdering. Fakultetene/NFH skal tilpasse egne rutiner til de nye felles rutinene for forvaltning av doktorgradsutdanninga. Fakultetene/NFH skal arbeide for å gi studentene faglig godt tilrettelagte delstudier i utlandet som inngår som en godkjent modul i studieprogrammet. Avtaleporteføljen skal gjennomgås, og det skal avklares hvilke konkrete emner egne studenter skal følge ved partnerinstitusjonen. Fakultetene/NFH skal koordinere eksisterende engelskspråklige emner slik at flere utenlandske utvekslingsstudenter kan ha et semesters studieopphold ved UiT. Fakultetene/NFH må fortsatt prioritere arbeidslivets og den enkeltes behov for videreutdanning, organisert på en fleksibel måte. U-vett skal i samarbeid med sentraladministrasjonen fullføre kostnadsberegningen av eksternt finansierte studier. Fakultetene/NFH skal med støtte fra Sentraladministrasjonen forsette å arbeide med vedlikehold/ajourføring av utdanningsplanene. Emneporteføljen ved samtlige enheter inneholder flere 8000-emner nå enn de gjorde for ett år siden. Arbeidet må videreføres. Det er stor forskjell på hvor langt enhetene har kommet i arbeidet med å vurdere faglig nivå på eksisterende ph.d.- emner. Arbeidet må sluttføres. Fakultetene/NFH melder om at felles rutiner er implementert. Fakultetenes rapporter og oppsummering fra Aksjon utveksling viser at det i 2007 har vært arbeidet systematisk ved fakultetene for å oppfylle styringssignalene. Alle fakultetene har gjennomgått sine avtaleporteføljer. Bare Jur.-fak. og Institutt for biologi, Mat.nat.-fak. har koordinert eksisterende emner slik at studenter kan ha inntil ett års studieopphold ved UiT. De øvrige fakultetene har ikke kommentert spesifikt koordinering av eksisterende engelskspråklige emner. Fakultetene har bare delvis rapportert på punktet. Mat.-nat. fak og SV-fak skal bruke resultatene fra arbeidsmarkedsundersøkelsene for å kartlegge etterspørselen. U-vett skal i 2008 prioritere utvikling av nettbaserte tilbud. Se mer i kap. 9 Personal- og økonomiavdelinga er i samarbeid med U-vett/noen fakulteter i ferd med å ferdigstille mal for beregning av kostnader ved eksternt finansierte studier. Skal sluttføres innen utgangen av Fakultetene har innført rutiner for oppdatering av utdanningsplaner. Det gjennomføres møter mellom fakultetene og Sentraladministrasjonen der tiltak og arbeidsmåte diskuteres. side 7

11 KAPITTEL 3 STUDENTTALL OG REKRUTTERING Universitetet i Tromsø må være en synlig og vital kunnskapsaktør både i inn- og utland. Universitetet må styrke sin profil og hegne om sitt renommé gjennom en god ekstern og intern kommunikasjon. En bedre synliggjøring av UiT vil bidra positivt i arbeidet med rekruttering av nye studenter både til grunnstudier og videreutdanning. Fra Universitetet i Nord Søkertall Søkertall Tabell 1 viser utviklingen i søkertallene til grunnstudiene ved Universitetet i Tromsø gjennom Samordna opptak de siste fire årene. Tabell 1: Søknads- og opptakstall til grunnstudier: Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Høst 2007 Søkertall (totalt) Søkertall (1. pri.) Tilbudstall (totalt) Ja-svar (totalt) Antall møtt Kilde: Samordna opptak De totale søkertallene for studier som tar opp studenter gjennom Samordna opptak har gått ned med 12 % fra høsten 2004 til høsten 2007, mens antall studenter som møter til studiene ved studiestart har gått ned med 8 %. Tabell 2: Søkertall til mastergradsstudiene i perioden Søkertall mastergrad/hovedfag Kilde: FS Søkningen til mastergradsstudiene har gått ned 12 % i perioden fra 2004 til Søkertall og antall møtte studenter UiT mister en god del potensielle studenter i løpet av søknadsprosessen. Endringen fra antall primærsøkere til antall tilbud som blir sendt, og til slutt hvor mange studenter som faktisk møter, viser at det er et relativt stort frafall i løpet av sommermånedene. I 2007 var det totalt 1836 primærsøkere gjennom SO. Det ble sendt ut 1805 tilbud om studieplass, og av disse var det 1143 som møtte til studiestart. Tabellen nedenfor viser noen eksempler på program som har relativt stort frafall i søknadsprosessen. side 8

12 Tabell 3: Antall utsendte tilbud ved Universitetet i Tromsø fordelt på studieprogram Program Disponible studieplasser Ant. primær Tilbud sendt Antall møtt Antall reg. totalt Ark. nat- og landbruk Arkeologi, bachelor Biologi, bachelor Fiskerifag, bachelor Lærer i språk/samf integrert master Marin bedriftsledelse, bachelor Medisinske fag, årsstud Politikk, økonomi og filosofi, bachelor Psykologi, bachelor Psykologi, årsstud Romfysikk integrert master Språk og litteratur, bachelor Inntakskvalitet De fleste studieprogrammene ved UiT er åpne for alle kvalifiserte søkere. Det er grunn til å tro at studenter med gode faglige forutsetninger i form av gode karakterer fra videregående skole vil mestre de faglige utfordringene bedre enn studenter med dårligere karakterer. Karaktersnittet fra videregående skole påvirker sannsynligvis også både gjennomføringstiden og frafallsprosenten. For å undersøke inntakskvaliteten på studenter som er tatt opp til studieprogram, har vi undersøkt studentenes poengsum ved opptak. I år som tidligere velger vi å bruke median som et mål. Medianen i opptaket er poengsummen til den midterste søkeren som fikk tilbud om studieplass, når alle søkere er rangert etter sin poengsum. Dette er et bedre mål på inntakskvalitet enn poengsummen til den laveste rangerte søkeren som ble tatt opp. I tabell 2 har vi sammenliknet medianen for noen utvalgte studieprogram ved UiT fra 2004 til Antall disponible plasser inngår i tallet for bachelor i språk og litteratur side 9

13 Tabell 4: Median for noen utvalgte studieprogram lyst ut gjennom Samordna opptak: Studium Biologi, bachelor 49,5 56,3 53,6 Historie, bachelor 47, ,6 Informatikk, bachelor 50, ,1 Matematikk og statistikk, bachelor 52, ,0 Sosialantropologi, bachelor 47, ,4 Sosiologi, bachelor 47,2 43,2 43 Statsvitenskap, bachelor 48,5 48,3 46,2 Samfunnsøkonomi, bachelor 50,0 43,3 48,2 Fiskerifag, bachelor 44,3 42,8 46,7 Språk og litteratur, bachelor 54,0 47,8 47,7 Farmasi 58,3 55,1 49,1 Rettsvitenskap 58,9 59,3 57,1 Odontologi 66, ,5 Medisin 68,6 69,5 71,85 Kilde: Samordna opptak Tabellen over viser at for de mest søkte adgangsregulerte studieprogrammene har medianen gått opp ved medisinstudiet, men ned for odontologi og rettsvitenskap. Farmasi opplevde en markant nedgang i medianen fra 2004 til Nedgangen i medianen kommer til tross for at farmasi hadde en økning i antall 1. prioritetssøkere fra 2005 til En undersøkelse gjort til utdanningsmeldinga 2004/2005 viser at UiT var på omtrent samme nivå som de øvrige breddeuniversitetene når det gjelder median for de åpne studiene. Det er ingen ting som tilsier at dette har endret seg. Rekrutteringsgrunnlaget Rekrutteringen av studenter til et studiested påvirkes av mange forhold. Søkningen til studier er delvis et resultat av de utdanningssøkendes studieønsker og av institusjonenes studietilbud. De fleste studiestedene rekrutterer først og fremst fra sitt nære omland. Institusjoner med stor bredde i studietilbudet vil være bedre i stand til å absorbere svingninger i søkernes preferanser, enn institusjoner med en smal fagportefølje. Mange forhold påvirker søkerne. Studiestedets renommé, arbeidsmarkedet, jobbmuligheter, men også lærestedenes markedsføring av sine studietilbud 3. Studenttilgangen påvirkes også av demografiske forhold og av studietilbøyeligheten. Studietilbøyeligheten har i betydelig grad vært og er fortsatt sosioøkonomisk og kulturelt betinget. Søkere fra de tre fylkene i Nord-Norge utgjør det største rekrutteringsgrunnlaget til begynnerstudier ved Universitetet i Tromsø. Søkningen de siste tre årene gjennom Samordna opptak er slik: Tabell 5: Totalt antall søkere gjennom SO fra Nordland, Troms og Finnmark Fylke Endring 2006/2007 Finnmark % Troms % Nordland % Totalt Kilde: Samordna opptak 3 Universitas borealis, utredning for RHU av Helge O Larsen side 10

14 Tabell 6: Førsteprioritetssøkere til Universitetet i Tromsø Fylke Endring 2006/2007 Finnmark % Troms % Nordland % Totalt Samordna opptak hadde i søkere fra Finnmark, kun 189 av disse hadde UiT som sitt førstevalg. Troms hadde 3162 søkere, og av disse prioriterte 766 UiT på første plass søkere kom fra Nordland og av disse var det 377 som hadde UiT som fremste studieønske. Tallene viser at vi rekrutterer dårlig i vårt kjerneområde til grunnstudier. Dersom UiT hadde klart å trekke til seg flere av de nordnorske søkerne, spesielt de som søker universitetsstudier, ville studenttallet i dag vært betydelig større. Figur 1: Antatt utvikling i antall åringer Kilde: Høyere utdanning hva nå? Steinar Stjernø Prognoser som er lagt til grunn for utredninger om høgre utdanning viser at gruppen åringer vil gå ned med over 10 % i Nord-Norge fram mot år Oslo/Akershus vil oppleve en liten økning i samme periode. Legger vi også til grunn at konkurransen fra det internasjonale utdanningsmarkedet også vil øke i årene som kommer, kan vi konkludere med at søkergrunnlaget for UiT vil bli mindre. Det er imidlertid grunn til å presisere at endring i rekrutteringsgrunnlaget ikke uten videre er det samme som endring i rekruttering. side 11

15 Registrerte studenter Tabell 7 gir oversikt over utviklingen i totalt antall registrerte studenter 4 ved Universitetet i Tromsø de siste fem høstsemestrene fordelt på fakultet. Tabell 7: Registrerte studenter , høsttall Fakultet Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Norges fiskerihøgskole Program for læring og praktisk pedagogikk (PLP) UiT (uspesifisert underenhet) Universitetets senter for etter- og videreutdanning (U-VETT) 7 Sum Kilde: DBH. Antall registrerte studenter på mastergradsprogram/hovedfag fordelt på fakultet Tabell 8 viser en oversikt over antall registrerte studenter på 2-årige mastergradsprogram/hovedfag 8 fordelt på fakultet de siste fem høstsemestrene. Tabell 8: Registrerte studenter på mastergradsprogram fordelt på fakultet, høsttall SV.fak Hum. fak Mat.-nat. fak NFH Med. fak Sum Kilde: DBH Totaltallene viser en nedgang i perioden 2004 til I samme periode ble hovedfagene faset ut. Med. fak. og NFH har en økning i antall høgregradsstudenter i perioden 2004 til 2007, mens de andre fakultetene har en nedgang. Det er særlig nedgangen ved SV-fakultetet som gjør utslag i det totale antallet. 4 Antall registrerte studenter er samtlige registrerte studenter ved institusjonen. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. Personer i doktorgradsprogrammer omfattes ikke av rapporteringen. En student skal kun telle på ett program. Dersom en student har gyldig studierett på flere programmer, plasseres studenten på programmet som ligger på høyest studienivå. Dersom også studienivåene er like, benyttes programmet der studenten fikk tildelt studieretten sist. Hvis også dette kriteriet er tvetydig, plasseres studenten på det programmet der studenten er emneoppmeldt til flest studiepoeng. Tabellen gir dermed en korrekt "hodestatistikk". 5 Foreløpig tall for H Enheten ble lagt under SV-fak. i Studenter på EVU-tilbud er plassert på de fakultetene som gir tilbudene 8 Vår 2007 var siste semester det var registrert hovedfagsstudentene ved UiT side 12

16 Antall registrerte studenter på bachelorgrad Totaltallene viser en svak økning i antall bachelorgradsstudenter i perioden 2004 til Mat.-nat. fak har en svak nedgang, mens de tre andre fakultetene som er administrativt ansvarlig for bachelorutdanninger har en økning. Tabell 9: Antall registrerte studenter på bachelorgrad NFH Mat.-nat. fak SV-fak Hum. fak Sum Rekruttering til språkfag Rekruttering til språkfagene er en stadig større utfordring. Både elever i videregående skole og studenter ved universitetene velger i stadig større grad bort språkfagene. Språkfagene ved UiT opplever også at frafallet underveis er stort. Bare de siste to årene har søkningen til språkfag gjennom SO minsket med hele 14,5 % 9 på landsbasis. Dette til tross for at flere undersøkelser dokumenterer behovet for bedre språkferdigheter i arbeidslivet. Rekrutteringsgrunnlaget innen språkfag er svært lite. Kun 6 % av elevene innen studieforberedende utdanningsprogram i 2. klasse på videregående skole, velger språkfag som fordypning 10. Nåværende ordning for valg av programfag i videregående skole er heller ikke gunstig for språkfagene, og Utdanningsdirektoratet melder om at et stort antall videregående skoler har måttet legge ned språkprogrammet som følge av lav søkning. For å styrke andelen elever som velger språk har Kunnskapsdepartementet besluttet å slå sammen programområdet for språkfag og programområdet for samfunnsfag og økonomi i videregående skole 11. Ordningen vil gjelde fra skoleåret Liten rekruttering til språkfagene kan få alvorlige konsekvenser for den framtidige nasjonale språkkompetansen. Andelen av befolkningen som har god språkkompetanse synker. Dette gjelder i særlig grad språk som tysk og fransk. Fortsetter denne trenden, kan landet stå nærmest uten kompetente språklærere i framtida. Til sammenligning mener EUs språkkommisjonær at studenter i EU bør snakke minst tre språk flytende dette vil gjøre dem langt mer konkurransedyktige i et stadig med globalisert arbeidsmarked. Andelen elever som valgte engelsk som fordypning i 2. klasse i videregående skole, gikk i 2007 ned med hele 50 % sammenlignet med året før 12. Elever fra videregående skole vil få bruk for engelsk både i arbeidslivet og/eller i videre studier. Fagmiljøene ved UiT anbefales å utvikle engelskspråklige program og emner, der også norske studenter er målgruppen. Den utviklingen som nå skjer innenfor videregående opplæring, tilsier at det i framtiden også vil bli vanskelig å rekruttere norske studenter til de engelskspråklige tilbudene. Språkfagene sliter også økonomisk - de er ikke lønnsomme, har få søkere, samt genererer store utgifter til undervisning og oppfølging. Rektor ved UiT påpeker i et intervju med tidsskriftet Forskerforum 13 at basisbevilgningene til universitetene har gått jevnt nedover siden 2003, samtidig som en større del av midlene 9 Kilde: Udanningsdirektoratet, Kilde: Udanningsdirektoratet, Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet av Tall fra Fremmedspråksenteret ved Høgskolen i Østfold 13 Forskerforum nr side 13

17 er øremerkede. Hvis ikke utdanningsinstitusjonene får økte basisbevilgninger, må kutt i språkfagene vurderes. Små språkfag kommer i dermed i faresonen. Det hjelper heller ikke på rekrutteringen at framtidsutsiktene for språkfagene er usikre. Fremmedspråkssenteret viser til at tysk og fransk ofte blir vurdert til kun å være undervisningsfag. I og med at ikke alle språkinteresserte ønsker å bli lærere, velges disse fagene bort. Språkkompetanse er viktig for næringslivet, men arbeidsgivere er ikke flinke til å formidle dette. Tyskland er eksempelvis Norges nest største handelspartner. Nesten 30 % av norsk gasseksport går til Tyskland, som i tillegg utgjør et viktig marked for andre varer. Den store utenrikshandelen med Tyskland burde gjøre tysk til et av de viktigste fremmedspråkene, men realiteten er en helt annen. Hum. fak. rapporterer i år at de planlegger å utarbeide mer yrkesrettede beskrivelser av læringsmål- og læringsutbytte. Fakultetet anbefales å legge stor vekt på dette. Eksempelvis er det slik at dagens bachelorprogram i språk består av 90 studiepoeng språk, førstesemesterstudium og resten valgfritt. For søkere og studenter kan det da være vanskelig å se hva utdanningen kvalifiserer til, noe som kan virke negativt for rekrutteringen. Læreryrket er fremtredende også i UiTs beskrivelser av språkstudiene. I nasjonal sammenheng pekes det på at tverrfaglige program kanskje kan være redningen for språkfagene. Ved UiT finnes i dag to slike tverrfaglige program: bachelorprogrammet i språk og økonomi og Russlandsstudiet. Rekrutteringen til begge disse er relativt god. Å utvikle flere tverrfaglige program der språkfag inngår som en obligatorisk del, kan være en vei å gå. Fokus på kommunikativ språk- og kulturforståelse er også relevant i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Tverrfaglige program er imidlertid ennå lite kjent i arbeidslivet. Derfor bør det utarbeides gode og realistiske beskrivelser av læringsmål og ikke minst læringsutbytte, som både kan hjelpe studentene til å se hva utdanningen består i og hva de kan bruke den til - og som tydeliggjør det samme overfor arbeids- og næringsliv. UiT bør forsøke å også styrke rekrutteringen fra andre grupper enn søkere fra videregående skole. Det bør derfor vurderes å tilby språkstudier som nettbaserte eller delvis nettbaserte studietilbud i større grad enn i dag. Rekruttering til realfag Stor etterspørsel etter realfaglig kompetanse i privat og offentlig sektor har gjort at realfagene har fått stort fokus i media og i arbeids- og næringslivet de siste årene. Realfaglig kompetanse er viktig for å kunne imøtekomme de store miljø- og klimautfordringene. Utdanningsinstitusjonene har slitt med rekruttering til realfagene. Det har de siste årene vært stor oppmerksomhet på dette, på alle nivå, noe som nå ser ut til å ha gitt gode resultater. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 44 % av landets 2. klassinger høsten 2007 valgte realfag innen studieforberedende utdanningsprogram. Videre har søkningen til realfaglige studier ved universiteter og høgskoler hatt en økning fra 2006 til 2007 innenfor noen områder. Blant annet har andelen av kvinnelige søkere til sivilingeniørutdanninger gått opp med 16,1 %. Det er kvinnelige søkere som står for den største økningen av søkere til realfag ved universiteter og høyskoler. Tall fra Samordna opptak viser imidlertid at søkningen til de tradisjonelle realfagene matematikk og naturfag har gått ned med omlag 1 %. Det er da desto mer bekymringsfullt at søkertrenden til UiT avviker mye fra de nasjonale trendene. Søkningen til matematikk og naturfag ved universitetet har gått ned med hele 16 % fra UiT har en nedgang ved de tradisjonelle matematiske realfagene som er større enn nedgangen nasjonalt. Søkningen til teknologimastergradene er uforandret, mens det var nedgang nasjonalt. side 14

18 Mat.-nat. fak. har fremdeles utfordringer på rekrutteringssiden. På bakgrunn av de lave søkertallene har fakultetet utarbeidet en rekrutteringsplan hvor det blant annet vurderes å samarbeide med NHO i Nordland, Troms og Finnmark, eller andre næringslivsaktører om rekrutteringstiltak. Fakultetet vil også vurdere endringer i studietilbudet på bakgrunn av ny struktur og nye lærerplaner i videregående skole, samt bruke studenter til å tilby leksehjelp til elever i videregående skoler i Tromsø. Rekrutteringsplanen inneholder også tiltak rettet mot å øke rekrutteringen av jenter til realfaglige studier. Behov for lærere med større fordypning i realfag, tilsier at UiT bør være en viktig tilbyder av utdanningstilbud for lærere i videregående skole. Utvikling av fleksible studietilbud vil være nyttig for å rekruttere bedre fra denne gruppen. Felles profilering av biologiutdanningen Det har de siste årene vært en bekymringsfullt stor nedgang i søkningen til UiTs biologistudier, særlig bachelorstudiet i biologi. Det er behov for å iverksette umiddelbare tiltak for å øke rekrutteringen. Strukturene ved UiT, der biologi tilbys ved hele tre fakulteter, medfører utfordringer i forhold til samhandling, koordinering og faglig kvalitetssikring. Over flere år er det arbeidet med planen Biologi i Tromsø. Prosjektet har som formål å øke studentrekrutteringen og bedre studiekvaliteten i biologifaget. De planlagte virkemidlene er blant annet å utarbeide felles informasjonsmateriell og å samordne studieinformasjonen som er publisert på nett. Universitetsledelsen ba i juni 2007 de tre realfagsfakultetene om å realisere profileringsplanene som ligger i prosjektet. Fakultetene ble bedt om å starte opp i august/september slik at arbeidet kan gi resultater foran kommende års studentrekruttering. Mat.-nat. fak. ble bedt om å koordinere arbeidet. Fakultetet rapporterer at arbeidet med å få på plass en prosjektgruppe er i gang og at det forventes at prosjektet "Biologi i Tromsø" skal igangsettes innen kort tid. Søknadsfristen for opptak er 15. april. Det er derfor nå og i de nærmeste månedene at potensielle søkere har behov for god studieinformasjon. Det er derfor beklagelig at dette prosjektet ikke er kommet lenger, og heller ikke ser ut til å prioriteres tilstrekkelig høyt ved realfagsfakultetene. Tiltaksplanen for realfag Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en tiltaksplan for realfag «Et felles løft for realfagene» 14 med mål og strategi for styrking av realfagene i perioden Strategien legger opp til sterkere innsats fra alle aktuelle aktører innen utvalgte områder. Betydningen av samhandling mellom utdanning og næringsliv for å synliggjøre anvendelsen av realfaglig utdanning, fremheves. Tiltaksplanen for realfag har rekruttering som hovedsatsningsområde for 2007/2008. Det framgår spesifikke rekrutteringstiltak som universitetene er ansvarlige for å iverksette. Blant disse er spesielle tiltak for å bedre rekrutteringen av jenter til realfag og teknologifag, og å bruke kvinnelige studenter og tilsatte i realfag og teknologi som rollemodeller for skoleungdom og utdanningssøkende i rekrutterings- og formidlingsarbeid samt nettverksbygging. Realfagsfakultetene bes om å inkludere dette i sitt rekrutteringsarbeid. Ny handlingsplan for studentrekruttering Det har i flere år stått på agendaen at det skal lages en ny handlingsplan for studentrekruttering. Mål, virkemidler og finansiering skulle vurderes på nytt. Handlingsplanen er under utarbeidelse. For kommende studieår er det finansiert og satt i gang et rekrutteringsprosjekt som er nettbasert - Kaskjer.no. Kommende studieår vil vise i hvilken grad dette tiltaket gir økning i søkertallene. 14 Arkivref. DL side 15

19 Oppsummering Universitetet i Tromsø har store utfordringer i forhold til å framstå som et attraktivt studiested for flere studenter. Det er nødvendig å ha en bred, men målrettet tilnærming til denne problemstillingen i den kommende handlingsplanen for studentrekruttering. Nord-Norge er og vil være hovedrekrutteringsområdet, og det er fortsatt viktig å ha stor oppmerksomhet rettet mot denne regionen. Videre vet vi at utdanningsnivået varierer mellom ulike regioner i landet som helhet. Typiske fiskeri- og kyststrøk scorer blant de laveste i landet når det gjelder andel av befolkningen som har universitets- /høgskoleutdanning. Dette betyr at Nord-Norge fortsatt har en andel av befolkningen som kan og bør rekrutteres til høgre utdanning. Ut fra perspektivet om at høgre utdanning bidrar til å utjevne sosial og geografisk ulikhet, er det særdeles viktig at ungdommen fra disse regionene motiveres til å ta høgre utdanning. Dette for både å sikre bosetting og gode levekår, men også kompetent arbeidskraft som igjen kan fremme regional utvikling i form av ny næringsvirksomhet. I tillegg til å ivareta ungdommens behov for grunnutdanning må også arbeidslivets og den enkelte voksnes behov for tilrettelegging av fleksible studier fortsatt prioriteres. I dette perspektivet er det viktig å ha arbeidet målrettet med å tilby grunnutdanning organisert på en fleksibel måte. Vi viser til kapittel 5 der behov for videreutdanning og fleksible studier drøftes. I kapittel 7 drøftes rekruttering av selvfinansierende utenlandske emne- og gradsstudenter. Denne gruppen vil bli sentral i årene framover. Mål, risikofaktorer og handlingsplan Innen 2010 skal søkertallet på første prioritet ha steget Risikofaktorer Risiko 1: Feilslåtte rekrutteringstiltak (vesentlig risiko) Risiko 2: Synkende tilfredshet med UiT som utdanningssted (lav risiko) Risiko 3: Studieprogramporteføljen er ikke attraktiv nok (lav risiko) Risiko 4: For liten synlighet/manglende merkevare i offentligheten (lav risiko) Risiko 5: Utvikling i demografi (fram mot 2010) (lav risiko) I løpet av 2008 skal Handlingsplanen for studentrekruttering ferdigstilles og tiltakene implementeres. side 16

20 KAPITTEL 4 GJENNOMFØRING OG FRAFALL Innen 2010 skal det være dokumentert samsvar mellom studentenes planlagte studietid (utdanningsplanen) og faktiske studietid, stryk- og frafallsprosenten skal ha gått ned, mens kvaliteten er opprettholdt. Oppfølgingen av master- og doktorgradsstudentene skal være styrket. Fra Universitetet i Nord I dette kapittelet ser vi nærmere på frafall og gjennomføring av studiene. Det er gjennomført undersøkelser følgende grupper: Studenter som startet høsten 2006 på studieprogram med normert studietid på over ett år. De to første kullene av studenter på treårige bachelorgradsprogram som startet høsten 2003 og høsten 2004 og som skulle ha avsluttet sine studier henholdsvis våren 2006 og våren De første tre kullene av studenter på toårige mastergradsprogram og som skulle ha avsluttet sine studier henholdsvis våren 2004, 2005 og Undersøkelsene gir svar på hvor mange som fullfører innenfor normert tid, hvor mange som falt fra underveis og hvor mange som er forsinket i sine studier, og som fortsatt er registrert studenter uten å ha fullført. Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon er én av flere indikatorer som beskriver studiekvalitet. Studiepoengproduksjon er et resultat av faglig kvalitet på utdanningene, innsatskvalitet, læringsmiljø og inntakskvalitet, men også av studentenes motivasjon og innsats i studiene. Studiepoeng per student og andelen studenter som tar 60 studiepoeng eller mer, vil kunne på et overordnet nivå si noe om studentene lykkes ved UiT eller ikke. Tabellen viser utviklingen i antall avlagte studiepoeng per student i perioden 2002 til 2006 for de fire breddeuniversitetene: Tabell 1: Antall studiepoeng per student 15 År UiT 36,2 40,2 38,4 38,0 40,3 UiB 35,0 36,2 38,1 39,8 40,7 UiO 29,6 34,9 34,7 36,3 36,3 NTNU 39,8 39,4 39,3 40,8 40,6 Kilde: DBH Avlagte studiepoeng per student ved UiT har gått opp fra 38,0 i 2005 til 40,3 i Dette er det høyeste tallet siden implementeringen av kvalitetsreformen. Av breddeuniversitetene er det bare Universitetet i Oslo som skiller seg negativt ut med et forholdstall godt under Studiepoeng per student er den totale studiepoengproduksjonen for hele året, delt på antall studenter registrert i høstsemesteret. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert studietid. side 17

21 I 2006/2007 studerte 4448 studenter både høst og vår. Dette er en nedgang på 71 studenter fra studieåret 2005/2006. Tabellen nedenfor viser hvordan studenter som har vært registrert begge semestrene de fire siste studieårene, er fordelt etter hvor mange studiepoeng studentene har avlagt i løpet av studieåret. Tabell 2: Fordeling av studiepoeng Studieår 0 stp 1 til 14 stp 15 til 29 stp 30 til 44 stp 45 til 59 stp 60 eller mer 2003/ / / / Kilde: Datauttrekk fra FS UiT har de fire siste studieårene fått en økning i antall studenter som tar 60 studiepoeng eller mer per studieår. Noe av økningen skyldes at UiT i samme periode har hatt en økning i antall studenter som studerer begge semestrene. Fakultetsrapportene omtaler studiepoengproduksjonen i liten grad. Det er underforstått i alle rapportene at produksjonen vil øke når studiekvaliteten øker. Det er derfor positivt at både andelen studenter som tar 60 studiepoeng eller mer og studiepoeng per student har økt. Frafallet av studenter som startet høsten 2006 Frafallet av studenter det første studieåret ved UiT er stort. Høsten 2006 startet til sammen 1306 studenter på bachelor, master eller integrert master. 917 av disse registrerte seg høsten 2007 på det samme programmet som de startet på. Det vil si at 389 studenter har sluttet, hatt opphold i studiet eller byttet program i perioden. Felles for alle programmene i denne undersøkelsen er at alle har normert studietid på mer enn ett år. Tabell 3: Frafall av studenter etter tre semester Semester H-2006 V-2007 H-2007 Antall registrerte studenter Frafall fra UiT 0 (0 %) 142 (11 %) 294 (23 %) Studerer på samme studieprogram Frafall fra studieprogram 33 (3 %) 191 (15 %) 389 (30 %) Kilde: Datauttrekk fra FS Av de 917 som fremdeles registrerer seg på det programmet som de var tatt opp på høsten 2006, har 891 registrert seg alle tre semestrene. Frafallet varierer mellom studieprogrammene. Frafallet på studieprogrammet medisin er på under en prosent, mens totalt frafall fra bachelorgradsprogrammene er på over 40 % etter tre semester. Bildet som undersøkelsen gir, bekreftes av de fleste fakultetene som rapporterer at mange studenter faller fra i løpet av studiets første studieår. side 18

22 Undersøkelse av gjennomføringsgraden for bachelorgradsutdanning kull-2003 og kull-2004 Frafall av studenter underveis i studiet kull-2003 Høsten 2003 ble det første kullet, som utgjorde 629 studenter 16, tatt opp til bachelorgradsprogrammene ved UiT. I utdanningsmeldinga for ble det gjennomført en undersøkelse av studentene etter seks semester (normert studietid for bachelorprogram). Nedenfor presenterer vi en undersøkelse av gjennomføring, studiepoengproduksjon og hvor mange studenter som fremdeles er igjen på studiet etter åtte semester. Kolonne 2 viser antall studenter som fremdeles er registrert som studenter på det studieprogrammet som de startet på høsten Siste kolonne viser prosent av studenter som er igjen på det bachelorstudiet de startet på høsten Tabell 4: Studenter fra kull høst 2003 bachelor Semester Bachelorstudium Prosent igjen på Antall semester som hovedstudium studieprogrammet Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst (1 sem. ut over normert tid) Vår (2 sem. ut over normert tid) Kilde: Datauttrekk fra FS Vi ser at frafallet av studenter er størst de tre første semestrene. Vi ser også at 9 % av studentene fremdeles studerer på det bachelorstudiet de ble tatt opp til høsten 2003, det vil si at de er ett år forsinket. Data fra FS viser at det likevel bare er 105 av de 607 studentene som nå har oppnådd 180 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Dersom man også tar med emner som ikke inngår i utdanningsplanen, blir tallet 161 studenter. Vi kan trygt konkludere med at under en tredel av studentene som startet på et bachelorstudium høsten 2003 til nå har gjennomført det studiet de startet på innen 8 semester. Tar vi med at bare 9 % fremdeles studerer på programmet og prøver å gjennomføre studiet, så tyder tallene på at godt over halvparten av studentene aldri vil fullføre det studieprogrammet de begynte på. Frafall av studenter underveis i studiet kull-2004 Høsten 2004 ble det andre kullet, som utgjorde 599 studenter, tatt opp til bachelorgradsprogrammene ved UiT. Nedenfor presenterer vi en undersøkelse av frafall og studiepoengproduksjon etter seks semester som er normert studietid for bachelorprogram. Kolonne 2 viser antall studenter som fremdeles er registrert som studenter ved et eller annet studium ved UiT. Dette betyr at studenter som har byttet studieprogram internt ved UiT ikke regnes som frafalt. I kolonne 3 er antall studenter som fremdeles har det bachelorgradsprogrammet som de ble tatt opp på høsten 2004 som sitt hovedstudium. Kolonne 4 og 5 viser prosentfrafall fra henholdsvis UiT og fra studieprogrammet. 16 Grunnlaget for undersøkelsen er studenter som startet på bachelorutdanninger høsten 2003, på kull H-2003 og som bekreftet utdanningsplanen høsten Tilsvarende gjelder for bachelorundersøkelsen for kull H side 19