Utdanningsmelding. 2007/2008 Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Utdanningsmelding 2007/2008 Universitetet i Tromsø

2 KAPITTEL 1 INNLEDNING...1 Årets melding...1 Noen sentrale utviklingstrekk i 2007/ Universitetsstyrets vedtak...2 KAPITTEL 2 OPPFØLGING AV FJORÅRETS STYRINGSSIGNALER...3 KAPITTEL 3 STUDENTTALL OG REKRUTTERING...6 Søkertall...6 Registrerte studenter...8 Inntakskvalitet...9 Rekruttering til språk- og realfag...10 Rekrutteringstiltak...11 Handlingsplan for studentrekruttering...11 Oppsummering...12 KAPITTEL 4 GJENNOMFØRING OG FRAFALL Studiepoengproduksjon...13 Frafallet av studenter som startet høsten Gjennomføringsgraden for bachelorprogram kull 2003, 2004 og Gjennomføringsgraden på erfaringsbaserte og ordinære 2-årige mastergradsprogram...16 Gjennomføringsgraden på ordinære 2-årige mastergradsprogram med start høst Nasjonale sammenligninger...17 Fakultetenes arbeid med frafall...18 Oppsummering av resultater...19 Oppfølging av mål og styringssignaler...19 KAPITTEL 5 STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN Dimensjonering av studieprogrammene...21 Studie- og emnetilbudet...22 Fleksibel utdanning...24 Oppsummering...25 KAPITTEL 6 EKSAMEN, KARAKTERER OG FUSK...26 Karakterfordeling...26 Felles forståelse av karakterbruken i sektoren - UHRs arbeid i Strykprosent ved universitetene...29 Strykprosent ved fakultetene/nfh...30 Sensur...30 Klagesaker og fusk ved eksamen...31 Oppsummering...33 KAPITTEL 7 INTERNASJONALISERING...34 Studentmobilitet...34 Engelskspråklige studietilbud...37 Markedsføring og rekruttering...37 Øvrig samarbeid...38 Oppsummering...39 KAPITTEL 8 KVALITETSSIKRING AV STUDIENE...40 Intern evaluering av utdanning...40 Ekstern evaluering av utdanning...41

3 Læringsmål, læringsutbytte og kvalifikasjoner...42 Studienes relevans...43 Arbeidsmarkedsundersøkelser...43 Undervisningsspråk og kvalitet...44 Emnestørrelse og innføring av obligatorisk bacheloroppgave...45 Oppsummering...45 KAPITTEL 9 LÆRINGSMILJØ OG RAMMEBETINGELSER...46 Læringsmiljøutvalgets arbeid...46 Læringsmiljøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø Enhetenes rapportering om læringsmiljø...48 Oppfølging av Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser...49 Oppfølging av Arbeidstilsynets pålegg...50 Traineeordningen...50 Arbeids- og næringslivets interesse for virksomheten ved UiT...51 Undervisningsprisen for Oppsummering...52 KAPITTEL 10 FORSKERUTDANNING...53 Nøkkeltall for studieåret 2007/ Rapportering for 2007/ Oppfølging av mål og styringssignaler...59 KAPITTEL 11 REAKKREDITERING AV STUDIENE Revidering av akkrediterte studier ved Universitetet i Tromsø...61 Kartlegging av den faglige kompetansen i henhold til Nokuts krav...62 Oppsummering...63

4 KAPITTEL 1 INNLEDNING Universitetet i Tromsø skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet, som et grunnlag for faglig og personlig utvikling, og som svar på de kompetansebehovene samfunnet har. Fra Universitetet i Nord De årlige utdanningsmeldingene tar utgangspunkt i kvalitetssystemet, samt UiTs vedtatte strategiplan. På grunnlag av utdanningsstatistikk, resultater fra interne- og eksterne evalueringsprosesser og enhetenes rapporteringer har meldingene gitt en samlet overordnet oversikt over de viktigste utfordringene universitetet står overfor når det gjelder utdanningsvirksomheten. Som et ledd i den totale virksomhetsstyring er økonomistyring og kvalitetsarbeidet blitt bedre koordinert, og alle styringssignalene for utdanningsvirksomheten har vært gitt i utdanningsmeldingene. Forrige år ble også risikostyring innlemmet i utdanningsmeldinga, og det ble gjort en risikovurdering av noen utvalgte utdanningsmål fra UiTs strategidokument. Årets melding Universitetet er i endring, noe som naturlig nok også fører til endring av utdanningsmeldinga. Meldinga i år, som er den femte i rekken, skiller seg fra de tidligere ved at denne i hovedsak er en rendyrket rapport om utdanningsvirksomheten det siste studieåret. I og med fusjonen med Høgskolen i Tromsø (HiTø) den 1. januar 2009, og som følge av store organisatoriske endringer neste år, er det ikke tilrådelig å gi styringssignaler utover det som gis og allerede er gitt i det pågående fusjonsarbeidet. Vi har derfor kun gitt noen oppsummerende sluttkommentarer for det videre arbeidet. Vi har videre kommentert status for de målene som ble risikovurdert i fjorårets melding. 1. Våren 2009 Selv om det i denne meldinga ikke gis konkrete styringssignaler, betyr ikke dette at det målrettede og gode kvalitetsarbeidet stopper opp. Enhetene jobber systematisk med kvalitetsutvikling av studieprogrammene og studentrettede forhold. Imidlertid savner vi fortsatt at fakultetene gjør egne undersøkelser og grundige analyser om forhold knyttet til egne studenter. Årets utdanningsmelding viser at i de kommende studieår må oppmerksomheten fortsatt rettes mot spesifikke problemfelt som eksempelvis rekruttering av motiverte og kvalifiserte studenter, som gjennomfører studiet etter oppsatt plan og uteksamineres etter normert eller planlagt tid. Her har universitetet et utviklingspotensiale blir et spesielt år for UiT og det må i løpet av vårsemesteret lages en plan for rapporteringa for studieåret 2008/2009. Den neste utdanningsmeldinga må inkludere HiTøs utdanningsvirksomhet og arbeid med kvalitetsutvikling. I løpet av vårsemesteret 2009 vil det bli utarbeidet et nytt felles kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Kvalitetssystemet og utdanningsmeldingene for de kommende år må ta utgangspunkt i mål og strategier for den nye fusjonerte institusjonen. 1 Målene er hentet fra strategidokumentet Universitetet i Nord for perioden 2006/2010 Side 1

5 Noen sentrale utviklingstrekk i 2007/2008 UiT har hatt en positiv utvikling på mange områder det siste studieåret. Innenfor internasjonaliseringsfeltet er det mye å glede seg over. Den samlede studentmobiliteten har økt med 36 % i 2007/2008 sammenliknet med forrige studieår. Antall utreisende studenter gikk opp med 46 %. Forskjellen mellom antall innreisende og utreisende studenter er blitt mindre, selv om det fortsatt ikke er balanse i disse tallene. Universitetet har også i løpet av siste studieår etablert flere engelskspråklige studieprogram. Antall avlagte studiepoeng per student har gått opp fra 40,3 i 2006 til 41,6 i Antall aktive doktorgradsavtaler er det høyeste så langt. I 2007/2008 var det gjennomsnittlig 647 aktive avtaler, mot 570 forrige studieår. UiT har også uteksaminert flere doktorgradskandidater dette studieåret enn noen gang tidligere. Det ble gjennomført 129 disputaser studieåret 2007/2008. Dette er en økning på 72 % i forhold til forrige år. Læringsmiljøundersøkelsen våren 2008 viser at studentene trives og stort sett er fornøyd med UiT som læringssted. Engasjementet i forhold til Arbeidslivsdagene viser dessuten at arbeids- og næringslivet er opptatt av å knytte gode kontakter til institusjonen og til våre kandidater. Ved siste opptak gikk antall primærsøkere opp sammenliknet med i fjor. Tallet på primærsøkere har imidlertid ikke direkte sammenheng med antall møtte studenter eller totalt antall registrerte studenter. Her har UiT fortsatt en del arbeid å gjøre for å sikre studenttilgangen. Til tross for disse positive utviklingstrekkene er det fortsatt mange utfordringer å ta tak i. Noen av disse utfordringene er ikke spesifikke for UiT, men er langt på vei nasjonale utfordringer eksempelvis stort frafall og lav gjennomføring. Veksten i studieprogramporteføljen etter innføring av kvalitetsreformen, skiller seg heller ikke spesielt ut i forhold til sektoren for øvrig, men sammenliknet med de andre breddeuniversitetene har UiT en klar overdimensjonering av måltallene for opptaket i forhold til studenttilgangen. Fakultetene/NFH har imidlertid større fokus på tilbudet av både studieprogram og emner enn tidligere, og veksten i emneporteføljen har stagnert de siste årene. Universitetsstyrets vedtak Universitetsstyret gjorde følgende vedtak i sak S Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø studieåret 2007/2008: 1. Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieåret 2007/2008 til etterretning. 2. Alle enheter bes behandle utdanningsmeldinga i egen sak i sine beslutningsorgan. Studentstyret bes også behandle utdanningsmeldinga i egen sak. Side 2

6 KAPITTEL 2 OPPFØLGING AV FJORÅRETS STYRINGSSIGNALER I dette kapittelet gis en skjematisk gjennomgang av styringssignalene som ble gitt i fjorårets utdanningsmelding, og en statusrapport for gjennomføringa av disse. Enkelte styringssignal i oversikten under har en lengre tidshorisont og oppfølginga av disse foregår derfor kontinuerlig. Resultatet fra dette arbeidet er derfor ikke klart nå. Enkelte styringssignal er utsatt som følge av fusjonsarbeidet, mens andre utført etter planen. Område Styringssignal Status for gjennomføring Studenttall og rekruttering Gjennomføring og frafall Studieprogramporteføljen Handlingsplanen for studentrekruttering skal ferdigstilles og tiltakene implementeres. Sentraladministrasjonen skal i samarbeid med fakultetene/nfh vurdere å innføre en obligatorisk veiledningskontrakt der studentens, veilederens og instituttets plikter og rettigheter inngår. Fakultetene/NFH skal i samarbeid med studenter som er forsinket i sine masterstudier utarbeide en plan for fullføring av studiet, eventuelt avtale å terminere studieretten. Fakultetene/NFH skal vurdere å innføre en obligatorisk bacheloroppgave på studiepoeng. Fakultetene/NFH skal fortsatt ha fokus på studieprogram med løs struktur og vurdere disse i forhold til faglige mål og læringsutbytte, indre sammenheng og progresjon. Fakultetene/NFH skal vurdere å legge ned hvilende emner og slå sammen emner med faglig overlapping, slik at de kan brukes innenfor flere program. U-vett skal i samarbeid med fakultetene/nfh fortsette arbeidet med å utvikle nettbaserte studietilbud. Planen er under utarbeidelse og vil bli behandlet av universitetsstyret i løpet av Sentraladministrasjonen har ikke uarbeidet en felles veiledningskontrakt. Hum. fak., Jur. fak., Mat.-nat. fak. og SV-fak. rapporterer at de har innført veiledningskontrakter for sine masterstudenter. Det gjenstår en del arbeid før rutinene er godt nok innarbeidet. Innført ved de fleste fakulteter som tilbyr bachelorprogram. SV-fak. har igangsatt en omfattende revidering av alle program. Hum. fak. mener at det ikke er nødvendig å gjennomføre strukturelle endringer i program med løs struktur. De øvrige fakulteteten rapporterer at de i mindre grad er berørt av denne problemstillingen fordi de tilbyr få program med løs struktur. Fakultetene er i gang eller har planer for gjennomgang av hvilende emner og emner med faglig overlapping. U-vett har utviklet nettbaserte og delvis nettbaserte studietilbud i samarbeid med alle fakulteter bortsett fra Med. fak. De fleste tilbudene gis av NFH og SV-fak. Side 3

7 Eksamen, karakterer og fusk Fakultetene/NFH skal se til at informasjonskompetanse er godt integrert i førstesemesterstudiet/ex.fac. Et tett samarbeid med UB anbefales. Alle fakulteter/nfh tilbyr opplæring i informasjonskompetanse. Det er imidlertid varierende hvor stort omfanget av opplæringa er og hvorvidt det er et obligatorisk element i førstesemesterstudiet. Tilbudet som studentene får ved de ulike begynnerstudiene er derfor svært varierende, og i enkelte tilfeller fraværende. Fakultetene/NFH skal ha stor oppmerksomhet omkring overholdelse av sensurfrister. Internasjonalisering Sentraladministrasjonen skal i samarbeid med fakultetene/nfh utarbeide en handlingsplan for internasjonalisering av studiene ved UiT. Fakultetenes/NFHs praktiske tilretteleggingsarbeid og kvalitetssikring av delstudier i utlandet for UiTs studenter og av delstudier ved UiT for utenlandske studenter, skal ferdigstilles. Situasjonen er ikke tilfredsstillende. Også Studentstyrets undersøkelse viser at fakultetene/nfh i stor grad ikke overholder fristene. Utsatt pga. fusjonen med HiTø. Plan utarbeides etter en gjennomgang av internasjonaliseringsfeltet. Det gjenstår en del arbeid før dette er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Kvalitetssikring av studiene Læringsmiljø og rammebetingelser Forskerutdanning Fakultetene/NFH skal kritisk vurdere bruken av metoder for evaluering av studier - både med hensyn til deltakelse, informasjonsgevinst og personvern. Sentraladministrasjonen skal på oppdrag fra LMU gjennomføre en større læringsmiljøundersøkelse. Fakultetene/NFH skal i samarbeid med Sentraladministrasjonen opprette, og ta i bruk utdanningsplaner i FS for alle ph.d.- studenter. Fakultetene/NFH skal utarbeide rutiner for vurdering av utenlandsk utdanning i forbindelse med opptak til doktorgrad. Fakultetene/NFH skal i perioden utarbeide studieplaner for ph.d.- programmene i henhold til Nokuts kriterier for akkreditering. Fakultetene/NFH har stort fokus på problemet med lav svarprosent i skriftlige nettbaserte evalueringer, mens informasjonsgevinst og personvern tematiseres i mindre grad. Utført. Utsatt. Fakultetene/NFH har ikke gitt tilstrekkelige tilbakemeldinger på hvor langt de er kommet i dette arbeidet. Status er derfor ukjent. Jur. fak. og Hum. fak. rapporterer at deres studieplaner er tilfredsstillende beskrevet. De øvrige fakultetene/nfh har ikke påbegynt dette arbeidet. Side 4

8 Reakkreditering av studiene Fakultetene/NFH skal ha fullført arbeidet med å kartlegge den faglige kompetansen i henhold til Nokuts krav. Jur. fak. og Med. fak. skal følge opp anbefalingene fra Nokuts sakkyndig komité. Sentraladministrasjonen skal arrangere kvalitetsseminar med fokus på erfaringene fra Nokuts revisjon av farmasi og rettsvitenskap. Ikke gjennomført, bortsett fra ved Jur. fak. og Hum. fak. Jur. fak. har vurdert og/eller fulgt opp alle anbefalingene. Med. fak. har kun gitt tilbakemelding på oppfølginga av kriteriene som ikke ble funnet tilfredsstillende i fase 1. De øvrige anbefalingene er ikke kommentert. Utsatt. Side 5

9 KAPITTEL 3 STUDENTTALL OG REKRUTTERING Universitetet i Tromsø må være en synlig og vital kunnskapsaktør både i inn- og utland. Universitetet må styrke sin profil og hegne om sitt renommé gjennom en god ekstern og intern kommunikasjon. En bedre synliggjøring av UiT vil bidra positivt i arbeidet med rekruttering av nye studenter både til grunnstudier og videreutdanning. Fra Universitetet i Nord Søkertall Søkertall Tabell 1 viser utviklingen i søkertallene til grunnstudier ved Universitetet i Tromsø gjennom Samordna opptak de siste fem årene. Tabell 1: Søknads- og opptakstall til grunnstudier gjennom Samordna opptak Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Høst 2007 Høst 2008 Søkertall (totalt) Søkertall (1. pri.) Tilbudstall (totalt) Ja-svar (totalt) Antall møtt Kilde: Samordna opptak UiT har hatt en nedgang i totalt antall søkere gjennom Samordna opptak i perioden fra 2004 til Tallene for opptaket høsten 2008 viser at søkertallet er på vei opp og antallet primærsøkere i år er på nivå med UiT hadde størst framgang i antall primærsøkere blant universitetene med en økning på 7,2 %. Med unntak av NTNU og UMB, hadde de øvrige universitetene en tilbakegang. UiT sendte høsten 2008 til sammen ut tilbud til 1583 budsjetterte studieplasser i hovedopptaket. Bachelorprogrammet i økonomi og ledelse (tidligere Marin bedriftsledelse) hadde størst økning med hele 55 flere utsendte tilbud i år sammenlignet med i fjor. Bachelorprogrammet i biologi, som har hatt en nedgang de siste årene, hadde i år en økning i antall utsendte tilbud. Det ble for øvrig ikke sendt ut noen tilbud om opptak til bachelorprogrammet i akvakultur og kun ett tilbud om opptak til fiskehelse. Tabell 2: Søkertall til mastergradsstudiene i perioden Søkertall mastergrad Kilde: FS 2 Totalt antall tilbud som er gitt i Samordna opptak, inkludert tilbud som har falt bort fordi søker har fått tilbud på høyere prioritert studieønske. 3 Tallene er basert på opplysninger i FS og kan endre seg etter at et opptak er avsluttet pga administrative endringer i FS. Historiske tall er derfor vanskelig å gjenskape. Side 6

10 Tabellen over viser en økning i antall søkere til mastergradsstudiene på om lag 14 % i perioden Økningen skyldes i hovedsak nye studietilbud som ble lyst ut for opptak høsten 2008, spesielt gjelder dette det erfaringsbaserte mastergradsprogrammet i strategisk ledelse og økonomi som hadde hele 97 søkere. Søkertall og antall møtte studenter Antall studenter som har møtt til studiene har vært stabilt de siste årene. Tabell 1 viser at økningen i antall primærsøkere og utsendte tilbud ikke har resultert i tilsvarende økning i antall møtte studenter. 931 av UiTs primærsøkere fikk tilbud om studieplass høsten Tall fra Samordna opptak viser at omlag 75 % av disse også møtte til studier ved UiT. Til sammenlikning var tilsvarende tall på landsbasis 70,2 %. En betydelig andel av de som får tilbud om opptak til studier ved UiT har ikke UiT som sitt førstevalg, og mange får tilbud om plass på høyere prioritert studium ved et annet lærested etter hovedopptaket. Dette er noe av forklaringen på differansen mellom antall tilbud og antall møtte studenter. Tall fra Samordna opptak viser at universitetet ikke taper søkere i perioden fra søknadsfristens utløp den 15. april frem til 1. juli, som er fristen for å omprioritere studieønskene. Tvert i mot har antallet primærsøkere i 2008 økt med over 1.6 % i dette tidsrommet. Rekrutteringsgrunnlaget De fleste studiestedene rekrutterer først og fremst fra sitt nære omland og søkere fra de tre fylkene i Nord-Norge utgjør det største rekrutteringsgrunnlaget til begynnerstudier ved UiT. Søkningen de siste tre årene gjennom Samordna opptak har vært slik: Tabell 3: Totalt antall søkere gjennom SO fra Nordland, Troms og Finnmark Fylke Endring 2007/2008 Finnmark % Troms % Nordland % Totalt Kilde: Samordna opptak Tabell 4: Primærsøkere til Universitetet i Tromsø fordelt på hjemfylke Fylke Endring 2007/2008 Finnmark % Troms % Nordland % Totalt Kilde: Samordna opptak UiT har i år en økning i antall primærsøkere fra de tre nordligste fylkene. Dette til tross for at totalt antall søkere fra disse fylkene har gått noe ned. Antall søkere fra resten av landet er tilnærmet uendret. 4 Tilsvarende tall for opptaket høsten 2008 er ikke tilgjengelig før sluttrapporter fra Samordna opptak foreligger i januar Side 7

11 Registrerte studenter Tabell 5 viser utviklingen i totalt antall registrerte studenter 5 ved UiT de siste seks høstsemestrene. Tabell 5: Registrerte studenter , høsttall Fakultet Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Norges fiskerihøgskole UiT (uspesifisert underenhet) Sum Kilde: DBH Tabellen viser at antall registrerte studenter har sunket de siste årene. Nedgangen i studenttallet fra 2006 til 2007 var på 6,1 %. Til sammenlikning var nedgangen for alle landets universiteter på til sammen 4,5 % i samme periode. Antall registrerte studenter på mastergradsprogram/hovedfag fordelt på fakultet Tabell 6 viser en oversikt over antall registrerte studenter på 2-årige mastergradsprogram/hovedfag 8 fordelt på fakultet de siste fem høstsemestrene. Tabell 6: Registrerte studenter på mastergradsprogram fordelt på fakultet, høsttall Fakultet Det humanistiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Norges fiskerihøgskole Sum Kilde: DBH Totaltallene viser en nedgang i perioden 2004 til I samme periode ble hovedfagene faset ut og er årsaken til noe av nedgangen fram til Antall registrerte studenter er samtlige registrerte studenter ved institusjonen med unntak av ph.d.-studenter. Studenten er å betrakte som registrert etter å ha betalt semesteravgiften og utført semesterregistrering. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. En student skal kun telle på ett program. Dersom en student har gyldig studierett på flere programmer, plasseres studenten på programmet som ligger på høyest studienivå. Dersom også studienivåene er like, benyttes programmet der studenten fikk tildelt studieretten sist. Hvis også dette kriteriet er tvetydig, plasseres studenten på det programmet der studenten er emneoppmeldt til flest studiepoeng. Tabellen gir dermed en korrekt "hodestatistikk". 6 Program for læring og praktisk pedagogikk ble lagt under SV-fak. i Antall registrerte studenter ved enheten er regnet inn i tallene. 7 Omfatter i hovedsak studenter på enkeltemner. Registrerte studenter ved U-vett i perioden er regnet inn i disse tallene. Fra og med 2007 er studenter på videreutdanninger registrert på fakultetene som gir tilbudene. 8 Våren 2007 var siste semester det var registrert hovedfagsstudenter ved UiT. Side 8

12 Antall registrerte studenter på bachelorprogram Totaltallene viser mindre endringer i antall bachelorstudenter i perioden 2004 til NFH og Mat.-nat. fak. har en økning fra i fjor til i år, mens Hum. fak. og SV-fak. har en nedgang. Tabell 7: Antall registrerte studenter på bachelorprogram Fakultet Det humanistiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Norges fiskerihøgskole Sum Kilde: DBH Inntakskvalitet Inntakskvaliteten er knyttet til studentenes evner og faglige forutsetninger til å gjennomføre studiene på normert tid. Studentenes poengsum ved opptak kan være et mål på inntakskvaliteten. Medianen i opptaket er poengsummen til den midterste søkeren som fikk tilbud om studieplass når alle søkere er rangert etter sin poengsum. Medianen er et bedre mål på inntakskvalitet enn poengsummen til den lavest rangerte søkeren som ble tatt opp. Tabell 8 viser medianen for noen utvalgte studieprogram ved UiT fra 2004 til Tabell 8: Median for noen utvalgte studieprogram lyst ut gjennom Samordna opptak Studium Biologi, bachelor 49,5 56,3 53,6 55,6 Historie, bachelor 47,2 49,0 47,6 45,7 Informatikk, bachelor 50,2 48,0 52,1 50,7 Matematikk og statistikk, bachelor 52,3 64,0 49,0 59,5 Sosialantropologi, bachelor 47,0 46,0 43,4 43,8 Sosiologi, bachelor 47,2 43,2 43,0 43,9 Statsvitenskap, bachelor 48,5 48,3 46,2 43,4 Samfunnsøkonomi, bachelor 50,0 43,3 48,2 43,8 Fiskerifag, bachelor 44,3 42,8 46,7 45,9 Språk og litteratur, bachelor 54,0 47,8 47,7 48,2 Farmasi 58,3 55,1 49,1 50,4 Rettsvitenskap 58,9 59,3 57,1 56,5 Odontologi 66,5 68,0 66,5 69,4 Medisin 68,6 69,5 71,85 72,7 Kilde: Samordna opptak Tabellen viser at medianen har gått opp for de mest søkte adgangsregulerte studiene, med unntak av rettsvitenskap hvor den har gått noe ned. For farmasi, som har hatt en markant nedgang i medianen for perioden , ser vi at den har gått litt opp igjen i For de åpne studiene ser vi at medianen for realfagstudiene ligger betydelig høyere enn for øvrige studier. Noe av differansen kan forklares med at søkerne må ha fordypning i realfag fra videregående skole for å komme inn på disse studiene, og at de oppnår en høyere total poengsum som følge av at de får tilleggspoeng for disse fagene. Side 9

13 Departementets tilstandsrapport for universitets- og høgskolesektoren slår fast at det ikke er en klar sammenheng mellom karaktergrunnlaget fra videregående skole og de resultater studenten oppnår i høyere utdanning. Det er heller ingen sammenheng mellom strykprosent og inntakskvalitet. Det er altså ikke slik at de med best karakterer og høyest poengsum har de beste forutsetninger for å gjennomføre studiene. Samfunnsmessige forhold, forhold ved institusjonen og studentenes egen motivasjon er andre viktige faktorer som kan påvirke studentenes forutsetninger for å gjennomføre studiene. Rekruttering til språk- og realfag Lav rekruttering til språk- og realfag har nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og dette temaet ble drøftet i forrige utdanningsmelding. Det siste året har det vært en liten økning i søkingen til realfagsstudiene ved Mat.-nat. fak. Tallene viser også at flere studenter har møtt til studier ved fakultetet høsten 2008 i forhold til tidligere. Mat.-nat. fak. har hatt økt fokus på rekruttering i perioden, og har utarbeidet en egen handlingsplan for studentrekruttering som de har fulgt i 2007/2008. Planen omfatter en rekke tiltak. Noen har vært felles på fakultetsnivå og/eller i samarbeid med Kommunikasjonsavdelingas overordnede rekrutteringsarbeid. Andre tiltak har vært på institutt og/eller programnivå, og har vært av både faglig og sosial art. Økningen i søker- og studenttallene ved fakultetet tyder på at økt rekrutteringsinnsats har gitt effekter. NFH opplever ikke tilsvarende økning som Mat.-nat. fak. Søkningen til real- og fiskerifagene ved NFH er fortsatt lav og rekrutteringsarbeidet må derfor intensiveres på dette området. Mat.-nat. fak. melder om at arbeidet med prosjektet Biologi i Tromsø er ferdigstilt, og at biologiutdanningene ved universitetet nå er presentert og profilert med felles informasjon på universitets nettsider. Bachelorprogrammet i biologi, som har hatt nedgang i søkertallene de siste årene, har høsten 2008 en økning i søkertallene på rundt 30 % og omtrent en tilsvarende økning i antall nye studenter som har møtt til studiene. Etter flere år med spesiell satsing på realfagene i skolen, har regjeringen nå trukket fram språkfagenes grunnleggende betydning i stortingsmelding nr 23 ( ) Språk bygger broer. Meldingen tar for seg en helhetlig språkpolitikk, drøfter utfordringer og foreslår tiltak for et bedre språkopplæringstilbud. Ved å styrke språkopplæringa på alle nivå i skolen, skal rekrutteringen til språkfagene sikres. Hum. fak. har en økning i antall studenter som velger spansk og russisk, mens rekrutteringen til tysk og fransk fortsatt er bekymringsfull lav. Dette samsvarer med situasjonen i videregående skole der søkingen til spansk er økende, mens stadig færre velger tysk og fransk. Hum. fak. peker på at et midlertidig tiltak for å øke rekrutteringen til tysk og fransk, kan være å tilby innføringsemner på begynnernivå i første semester slik de gjør for spansk og russisk. I Kunnskapsløftet er det obligatorisk med et fremmedspråk som fellesfag i tillegg til engelsk for alle elever i studieforberedende utdanningsprogram. I Språk bygger broer foreslås det å innføre tilleggspoeng for valg av programfag i andre fremmedspråk enn engelsk i videregående opplæring. 10 Styrking av språkopplæringen og økt rekruttering til språkfagene, øker behovet for etter- og videreutdanning av språklærere i grunn- og videregående skole. Å tilby fleksible studier innen språkfag vil trolig være et avgjørende rekrutteringstiltak rettet mot denne gruppen. Hum. fak. jobber aktivt i forhold til dette, og har tilbud om en rekke fleksible emner og årsstudier fra og med høsten Tilstandsrapporten er utarbeidet i forbindelse med den årlige etatsstyringen som Kunnskapsdepartementet utfører overfor UHsektoren. Primærkilden til analysene er data fra DBH. 10 Tilsvarende tilleggspoeng har vært gitt for realfag siden 1998, men undersøkelser gjort av NifuStep viser at det ikke er en åpenbar sammenheng mellom elevenes valg av realfag og tilleggspoengene. I følge rapporten er elevenes motivasjon for å velge realfag basert på interesse, den er profesjonsorientert eller en helgardering for å holde alle muligheter åpne for videre studier. Flere realfagsstudier ved universiteter og høyskoler har likevel opplevd en økning i antall søkere de siste årene og realfagspoengene har således hatt en positiv effekt på rekrutteringen. Side 10

14 Rekrutteringstiltak UiT hadde som målsetning å øke antall primærsøkere med 5 % i perioden 2007 til Den prosentvise økningen i hovedopptaket høsten 2008 var på 7,2 %. Skolebesøk og deltakelse på messer har utgjort en vesentlig del av rekrutteringsarbeidet det siste året, og UiT har på denne måten nådd ut til alle videregående skoler i Nord-Norge. Tabell 3 og 4 viser at antall søkere fra landsdelen som har studier ved UiT som sitt førstevalg (primærsøkere) har økt, samtidig som det totale antall søkere fra landsdelen har gått ned. UiT har med andre ord klart å tiltrekke seg flere nordnorske søkere og rekrutteringstiltakene som har vært rettet mot vårt kjerneområde har vært vellykket. Kommunikasjonsavdelinga (KA) trekker også frem at høsten 2008 hadde UiT en økning i antall søkere fra Rogaland fylke på hele 63,3 % sammenliknet med året før. Fylket var et av de mest besøkte i forbindelse med Hjem-aksjonen 11. Antall primærsøkere fra Rogaland utgjør omlag 2,5 % av det totale antall primærsøkere til UiT høsten Selv om mindre utslag i antall søkere får en forholdsvis stor prosentmessig utteling, er økningen i rekrutteringen fra Rogaland god sammenliknet med øvrige fylker utenfor Nord-Norge. KA viser også til en markant nedgang i antall søkere fra Vest-Agder, et fylke som ikke har vært besøkt. Søkertallene kan således sies å stå i forhold til rekrutteringsinnsatsen i disse områdene også. Det nettbaserte rekrutteringsprosjektet Kaskjer.no 12 ble iverksatt høsten 2007 og har i følge KA vært et sentralt virkemiddel i rekrutteringsarbeidet ettersom det har omfattet hele landet. Antall primærsøkere fra fylker utenfor Nord-Norge er imidlertid uendret, og på bakgrunn av den fine økningen vi ser i antall søkere fra Nord-Norge, er det nærliggende å tro at det å treffe søkermassen ansikt til ansikt har gitt den største positive effekten. Både ansatte og studenter fra alle fakultet/nfh har vært engasjert i Kaskjer.no. NFH skriver eksplisitt i sin rapport at de ikke har sett noen effekt av Kaskjer.no med tanke på rekrutteringen til deres studier. En undersøkelse NFH har gjort blant sine nye studenter høsten 2008, viser at kun 1 av 65 studenter kjente til Kaskjer.no. Det er imidlertid for tidlig å vurdere prosjektets grad av suksess etter bare et knapt år. Det er vedtatt å videreføre Kaskjer.no, og det vil være viktig å evaluere effekten av prosjektet som rekrutteringstiltak årlig. Etterspørselen etter engelskspråklige bachelorprogram har økt de senere år og muligheten for å rekruttere utenlandske søkere er åpenbart tilstede. Dette er drøftet nærmere i kapittel 7. Handlingsplan for studentrekruttering En ny handlingsplan for studentrekruttering har vært varslet i flere år. I fjor ble det vedtatt at denne skulle ferdigstilles og implementeres i løpet av Som følge av den forestående fusjonen mellom universitetet og Høgskolen i Tromsø, ble arbeidet med denne handlingsplanen lagt til en arbeidsgruppe i fusjonsprosjektet. Gruppen fikk i mandat å utarbeide en rekrutteringsplan for det nye universitetet. Planen er nå utarbeidet og skal behandles i universitetsstyret i løpet av Handlingsplanen vil beskrive overordnede prioriteringer av målgrupper, kanaler og tiltak for UiTs rekrutteringsarbeid for studieåret 2009/2010. Planen skal også være retningsgivende for framtidig rekrutteringsarbeid. Planen angir ingen overordnet strategi for konkrete fagområder eller studier, som for eksempel språk- og realfag. Hvert enkelt fakultet og fagmiljø vil selv få et ansvar for tiltak rettet spesielt mot egne studier. 11 Hjem-aksjonen er et rekrutteringstiltak som går ut på at studenter ved UiT besøker videregående skoler i sitt hjemfylke. 12 Kaskjer.no er et nettsamfunn der elever i videregående skole kan få informasjon om studier og studentliv ved UiT. Side 11

15 Oppsummering UiT har som mål å øke antall primærsøkere innen Målsettingen er vurdert i forhold til fem risikofaktorer der feilslåtte rekrutteringstiltak er angitt som det mest kritiske. Søkertallene for høsten 2008 viser at antall primærsøkere til grunnstudier gjennom Samordna opptak har økt med totalt 7,2 % sammenliknet med i fjor. Det ser ut til at rekrutteringstiltakene rettet mot fylkene i Nord-Norge har vært vellykket, ettersom antall søkere fra disse fylkene har økt samtidig som det totale antall søkere fra landsdelen har gått ned. Også i andre fylker har effekten av de tiltakene som er gjennomført eller mangel på sådanne - gitt seg utslag i søkertallene. Det er svært positivt at søkertallene øker, men det er kritisk nødvendig at søkerne faktisk blir studenter ved institusjonen. Som tabellen på side 6 viser, så er det fortsatt stort avvik mellom antall primærsøkere og antall møtte studenter. Side 12

16 KAPITTEL 4 GJENNOMFØRING OG FRAFALL Innen 2010 skal det være dokumentert samsvar mellom studentenes planlagte studietid (utdanningsplanen) og faktiske studietid, stryk- og frafallsprosenten skal ha gått ned, mens kvaliteten er opprettholdt. Oppfølgingen av master- og doktorgradsstudentene skal være styrket. Fra Universitetet i Nord I dette kapittelet følger vi opp undersøkelsen fra tidligere år av frafall og gjennomføring av studiene. Følgende grupper er undersøkt: Studenter som høsten 2007 begynte på studieprogram med normert studietid på mer enn ett år. De tre første kullene som høsten 2003, 2004, 2005 startet på treårige bachelorprogram og som skulle ha avsluttet sine studier henholdsvis våren 2006, 2007 og De fire første kullene av studenter på toårige mastergradsprogram som skulle ha avsluttet sine studier henholdsvis våren 2004, 2005, 2006 og Undersøkelsene gir en oversikt over hvor mange studenter som fullfører innenfor normert tid, hvor mange som faller fra underveis, og hvor mange som er forsinket i studiene og som fortsatt er registrerte studenter uten å ha fullført. Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon er én av flere indikatorer som beskriver studiekvalitet. Antall studiepoeng per student vil på et overordnet nivå fortelle noe om studentene lykkes ved UiT eller ikke. Tabellen viser utviklingen i antall avlagte studiepoeng per student i perioden 2002 til 2007 ved de fire breddeuniversitetene: Tabell 1: Antall studiepoeng per student 13 År UiT 36,2 40,2 38,4 38,0 40,3 41,6 UiB 35,0 36,2 38,1 39,8 40,7 42,6 UiO 29,6 34,9 34,7 36,3 36,3 38,9 NTNU 39,8 39,4 39,3 40,8 40,6 42,2 Kilde: DBH Avlagte studiepoeng per student ved UiT har gått opp fra 40,3 i 2006 til 41,6 i Alle breddeuniversitetene har en framgang i antall studiepoeng per student fra 2006 til UiT har en økning på 3 %. Dette er lavere enn de tre andre universitetene. UiO gikk mest fram med 7 %. 13 Studiepoeng per student er den totale studiepoengproduksjonen for hele året, delt på antall studenter registrert i høstsemesteret. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert studietid. Side 13

17 Frafallet av studenter som startet høsten 2007 Frafallet av studenter det første studieåret ved UiT er fortsatt høyt. Høsten 2007 startet til sammen 1367 studenter på bachelor, master eller integrert master. 817 av disse registrerte seg høsten 2008 på det samme programmet som de startet på høsten Det vil si at 507 studenter har sluttet, hatt opphold i studiet eller byttet program i løpet av de tre første semestrene. Tabell 3: Frafall av studenter etter tre semester for kull 2007 Semester H-2007 V-2008 H-2008 Antall registrerte studenter ( % frafall fra UiT) (14 %) 945 (31 %) Studerer på samme studieprogram (% frafall fra studieprogram) (18 %) 817 (38 %) Kilde: Datauttrekk fra FS Av de 817 som fremdeles registrerer seg på det programmet som de var tatt opp på høsten 2007, har 804 registrert seg alle tre semestrene. Tilsvarende undersøkelse for studentgruppa som startet i 2006 viste at frafallet fra UiT var på 23 %, og i år er frafallet økt til 31 %. Gjennomføringsgraden for bachelorprogram kull 2003, 2004 og 2005 Frafall av studenter underveis i studiet, kull 2003 og 2004 I de to foregående utdanningsmeldingene er det gjennomført en undersøkelse av de to første kullene på bachelorprogram. Tabell 4 gir en oversikt over hvor mange studenter som fremdeles er igjen på programmet etter 10 semester/5 år på kull I denne tabellen er tallene for kull 2004 også satt opp. Disse studentene har nå studert i åtte semester/4 år. Tallene viser at frafallet fra studieprogrammet før normert studietid er nådd er omtrent like stort for begge kullene. Andelen som studerer ut over normert tid er også like stor. Kolonne 2 i tabell 4 viser antall studenter som fremdeles er registrert på det samme studieprogrammet som de startet på høsten Kolonne 3 viser prosent av studenter som er igjen på det bachelorstudiet de startet på høsten Kolonne 4 og 5 er tilsvarende tall for kull Tabell 4: Studenter fra kull høst 2003 og 2004 Kull 2003 Kull 2004 Antall semester Bachelorprogram som Prosent igjen på Bachelorprogram som Prosent igjen på hovedstudium studieprogrammet hovedstudium studieprogrammet % % % % % % % % % % % % 7 (1 sem. over normert tid) % % 8 (2 sem. over normert tid) 52 8 % 53 9 % 9 (3 sem. over normert tid) 32 5 % 10 (4 sem. over normert tid) 27 4 % Kilde: Datauttrekk fra FS Side 14

18 Frafall av studenter underveis i studiet, kull 2005 Høsten 2005 ble det tredje kullet, som utgjorde 564 studenter, tatt opp til bachelorprogrammene ved UiT. Nedenfor presenterer vi en undersøkelse av frafall etter seks semester som er den normerte studietiden for bachelorprogram. Kolonne 2 i tabell 5 viser antall studenter som fremdeles er registrert som studenter ved et eller annet studium ved UiT. Dette betyr at studenter som har byttet studieprogram internt ved UiT ikke regnes som frafalt. I kolonne 3 finner vi de studenter som fortsatt har det samme bachelorprogrammet som de ble tatt opp til høsten 2005 som sitt hovedstudium. Kolonne 4 og 5 viser frafall i prosent fra henholdsvis UiT, og fra studieprogrammet. Tabell 5: Studenter fra kull høst 2005 (bachelorprogram) Semester Registrert som student ved UiT Bachelorprogram som hovedstudium % frafall fra UiT % frafall fra studieprogrammet Høst % 6 % Vår % 19 % Høst % 46 % Vår % 53 % Høst % 60 % Vår % 65 % Kilde: Datauttrekk fra FS Frafallet fra UiT for det tredje kullet (kull 2005) med bachelorstudenter er på 48 % etter seks semester. Andelen er den samme som for det første kullet, men noe lavere enn det andre kullet hvor frafallet var 52 %. 65 % av alle som startet høsten 2005 har nå enten sluttet eller byttet program. Dette er en til to prosent lavere enn for de to foregående kullene. Tallene fra 2005-kullet bekrefter funnene fra 2003 og 2004 kullene. Bachelorutdanningene har et meget stort frafall. De tiltakene som er satt inn for å redusere frafallet har ikke gitt målbare resultater. Frafallprosenten varierer mellom fakultetene Tabell 6 viser at frafallprosenten varierer mellom fakultetene. Med. fak. og Jur. fak. tilbyr ikke bachelorstudier og inngår derfor ikke i tabellen under. Tabell 6: Studenter fra kull høst 2005(bachelorprogram fordelt på fakultet Fakultet Kull H-2005 Registrert på samme program etter 6 sem. Registrert ved UiT etter 6 sem. % frafall fra UiT kull H-2005 % frafall fra UiT kull H-2004 % frafall fra UiT kull H-2003 Mat.-nat. fak % 47 % 39 % NFH % 46 % 35 % SV-fak % 51 % 53 % Hum. fak % 52 % 53 % Kilde: Datauttrekk fra FS Tabellen viser at frafallprosentene ved SV-fak. har gått ned fra kull 2004 til kull Ved Hum. fak. har frafallet økt. For de andre to fakultetene er det mindre endringer mellom kull 2004 og kull Side 15

19 Gjennomføringsgraden på erfaringsbaserte og ordinære 2-årige mastergradsprogram Vi presenterte en undersøkelse av de tre første kullene (høst 2003, 2004 og 2005) av mastergradsstudenter i forrige utdanningsmelding. Det første kullet av mastergradsstudenter skulle etter normert studietid være ferdig senest våren Opprinnelig startet 315 studenter på dette kullet. De registrerte seg på programmet og bekreftet utdanningsplanen sin samme semester. Etter fem år har 63 % av studentene oppnådd en mastergrad. 8 % av studentene er fremdeles aktive studenter. De har dermed studert fem år uten å ha oppnå en grad. Det andre kullet av mastergradsstudenter skulle etter normert studietid være ferdig senest våren studenter startet på dette kullet. Etter fire år har 73 % fullført en mastergrad. 6 % av studentene er fremdeles aktive studenter på programmet, og har studert fire år uten å fullføre en grad. Det tredje kullet med mastergradsstudenter skulle etter normert tid være ferdig senest våren Det var opprinnelig 331 studenter som startet på dette kullet. Etter tre år har 65 % fullført en mastergrad. 16 % av studentene er fremdeles aktive studenter på programmet og har etter tre år ikke fullført en grad. Tabellen nedenfor viser hvordan de studentene som har vært aktive hele perioden og som fremdeles ikke har oppnådd en grad fordeler seg mellom fakultetene. Tabell 8: Studenter fra kull høst 2003, 2004 og 2005 (mastergradsprogram) 2003-kullet 2004-kullet 2005-kullet Fakultet Studenter med grad Studenter med grad Studenter med grad % av de som startet og som nå har oppnådd grad Aktive studenter uten grad % av de som startet og som nå har oppnådd grad Aktive studenter uten grad % av de som startet og som nå har oppnådd grad Aktive studenter uten grad Hum. fak % % % 3 Mat.-nat. fak % % % 0 Med. fak % % % 12 NFH % % % 5 SV-fak % % % 33 Totalt % % % 53 Kilde: Datauttrekk fra FS Det første kullet med mastergradsstudenter (2003-kullet) skiller seg negativt ut når det gjelder gjennomføringsgrad. Frafallet og gjennomføringsgrad på de to neste kullene følger noenlunde samme utvikling. Side 16

20 Gjennomføringsgraden på ordinære 2-årige mastergradsprogram med start høst 2006 Tallmaterialet nedenfor viser gjennomføringsgraden for studenter som ble tatt opp til mastergradsprogrammer høsten Undersøkelsen omfatter de 360 studentene som registrerte seg og bekreftet utdanningsplanen høsten av disse studentene har skiftet studium internt ved UiT, og 30 har hatt permisjon i denne perioden. Dette burde tilsi at 270 studenter skulle ha avsluttet mastergradsstudiene vårsemesteret 2008 dersom de hadde fullført på normert tid. Tabell 9: Studenter fra kull høst 2006 (mastergradsprogram) Fakultet Antall totalt Ikke oppnådd grad innen to år Fullført etter to år % oppnådd grad innen to år Hum. fak % Mat.-nat. fak % Med. fak % NFH % SV-fak % Totalt % Kilde: Datauttrekk fra FS Kull 2006 skiller seg negativt ut med en lavere gjennomføringsprosent enn 2004 og 2005-kullet. Med. fak. har økt gjennomføringsprosenten fra kull 2005 til kull 2006 og NFH er uforandret. Hum. fak., SV-fak. og Mat.-nat. fak. har en nedgang. Mat.-nat. fak. har en dramatisk nedgang i forhold til de tre første kullene sammenlignet med 2006-kullet, hvor gjennomføringsprosenten er på 33 % mot 86 % for 2005-kullet. Nasjonale sammenligninger Analyser av frafall og gjennomføring av studieprogrammer på tvers i sektoren har vært sporadiske. Per i dag finnes det ikke data i nasjonale databaser som beskriver utviklingen i frafall og gjennomføring mellom institusjonene over tid. I denne og tidligere utdanningsmeldinger har vi slått fast at UiT har et problem med frafall ved bachelor- og masterstudiene, men det har vært vanskelig å si noe sikkert om frafallet er større ved UiT sammenlignet med andre institusjoner. I departementets tilstandsrapport for UH-sektoren 2008 er det gjort forsøk på å sammenligne gjennomføringsdata på tvers av sektoren. Til dette har departementet brukt data fra ledelsesinformasjonssystemet (LIST). LIST inneholder en database med studiedata fra alle institusjonene som bruker FS og derfor er bare noen av lærestedene med i den sammenligningen departementet gjør. På lavere grad har det for departementet ikke vært mulig å gjøre sammenligninger, fordi mange institusjoner ikke bruker utdanningsplaner aktivt i det studieadministrative arbeidet, og institusjonene har dermed ikke oversikt over når en student har fullført bachelorgraden sin. Departementet har som følge av dette bedt institusjonene om å rapportere data med høyere kvalitet. UiT har per i dag god kvalitet på disse dataene, fordi fakultetene oppdaterer utdanningsplanene til studentene, og bachelorgraden registreres som oppnådd når utdanningsplanen er fullført. Nasjonalt er datakvaliteten bedre for studieprogram på høyere grad, og det er her gjort en sammenligning av universitetene. Side 17

21 Tabell 10: Gjennomføring på normert tid for høyere grad ved universitetene 14 Institusjon UiB 18,0 % 21,9 % 30,4 % UiO 21,7 % 26,0 % 24,4 % UiT 28,7 % 31,4 % 40,6 % NTNU 31,0 % 36,6 % 34,1 % Kilde: Tilstandsrapport for UH-sektoren 2008 Vi ser av tabellen at UiT har en vesentlig større gjennomføringsgrad enn de andre breddeuniversitetene. Tabell 11 sammenligner gjennomføringsgrad etter ett år ut over normert tid. UiT har også her en betydelig høyere gjennomføringsgrad enn UiB og UiO, mens NTNU har høyere. Tabell 11: Gjennomføring på normert tid + ett år for høyere grad ved universitetene 15 Institusjon UiB 65,9 % 59,1 % UiO 61,5 % 51,9 % UiT 66,3 % 65,7 % NTNU 71,7 % 66,4 % Kilde: Tilstandsrapport for UH-sektoren 2008 Ut fra dataene i begge tabellene kan vi trygt konkludere med at frafall og lav gjennomføring er et nasjonalt problem, og ikke et problem spesielt for UiT. I departementets tilstandsrapport nevnes frafall som en av flere mulige måter å måle studentenes læringsutbytte. I dette ligger det en forståelse at institusjoner som klarer å holde på sine studenter har høyere kvalitet enn de som har stort frafall. Fakultetenes arbeid med frafall Fakultetene/NFH rapporterer at de har fokus på frafall og vurderer frafall som et problem for utdanningsvirksomheten. NFH har registrert at frafallet er størst første semester og har forsøkt å sette inn tiltak, men finner arbeidet vanskelig. Årsakene til at studenter slutter er svært forskjellige og NFH nevner noen eksempler; lønnet arbeid, kjæresten bor i en annen by og feil studievalg. SV-fak. kommenterer tallene som framkommer i rapporter i Felles Studentsystem (FS). Undersøkelser fakultetet har gjort viser at en stor andel av studentene faller fra i løpet av det første studieåret. Fakultetet mener det er viktig for planleggingen av tiltak å få avklart om frafallene er planlagt av studentene eller om frafallet skyldes forhold ved fakultetet. I denne sammenhengen vises det til undersøkelse gjort ved Institutt for psykologi hvor 40 % av frafallet på bachelorprogrammet skyldes studenter som bare ønsker å studere ett år for å oppnå opptaksgrunnlag for opptak til profesjonsdelen av psykologistudiet. Fakultetet mener at skal de komme videre i arbeidet må man kontakte studenter som faller fra og på denne måten kartlegge årsakene til frafallet. Jur. fak. gjennomgår utdanningsplanene to ganger i semesteret og tar kontakt med studenter som ikke følger planen. Fakultetet har også satt i verk tiltak for å redusere frafallet ved første studieår på 14 Datagrunnlaget for tabellen er ikke kjent, men vår tilsvarende undersøkelse viser en noe høyere gjennomføringsgrad. Dette kan skyldes at vi i vår undersøkelse har utelatt studenter som ikke registrerte seg første semester. 15 Datagrunnlaget for tabellen er ikke kjent, men vår tilsvarende undersøkelse viser en noe høyere gjennomføringsgrad. Dette kan skyldes at vi i vår undersøkelse har utelatt studenter som ikke registrerte seg første semester. Side 18

22 profesjonsstudiet. Det framgår ikke hvilke tiltak dette er, men fakultetet rapporter om en nedgang i frafallet fra 26,8 % ved 2006-kullet til 19,2 % på 2007-kullet. De andre fakultetene har ikke drøftet problemstillingen med frafall ut over konkrete tilbakemeldinger på styringssignaler i fjorårets melding. Oppsummering av resultater Nasjonale sammenligninger viser at UiT ikke har en dårligere gjennomføringsgrad enn de andre universitetene. Studiepoengproduksjonen per student bekrefter også at UiT de siste tre årene er inne i en positiv utvikling. Frafallundersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med de siste utdanningsmeldingene viser ikke den samme positive utviklingen. Vi har likevel god grunn til å anta et UiT ikke har noe større frafall enn de andre universitetene. Dersom frafallet hadde vært større ville dette også medført at UiT kom dårligere ut i de nasjonale sammenligningene. Frafall fra studiene er et sammensatt problem. Tiltakene som fakultetene til nå har satt i verk vises i liten grad i frafallstatistikken. Tiltakene er heller ikke koordinert på tvers av fakultetene. For videre planlegging av tiltak må årsakene til at studentene faller fra kartlegges. Fakultetene har i all hovedsak god oversikt over sine mastergradsstudenter og følger opp de studentene som er forsinket. Det gjenstår likevel noe arbeid før alle fakultetene har gode nok administrative rutiner på dette området. Frafall fra alle programmene, etter de tre første semestrene, har økt fra kull 2006 til kull Dette er bekymringsfullt fordi dette med all sannsynlighet vil forplante seg til gjennomføringsstatistikkene de kommende semestrene. Frafallet fra bachelorgradsprogrammene viser at etter 6. semester var kun 33 % av studentene fra de to første kullene igjen på programmet, mens på det tredje kullet (2005-kullet) var prosenten økt til 35 %. Gjennomføringsprosenten for kull 2006 på mastergradsprogram, som etter planen skulle være uteksaminert våren 2008, er lavere i forhold til tidligere kull. Oppfølging av mål og styringssignaler Universitetet har som mål at det innen 2010 skal være dokumentert samsvar mellom studentenes planlagte studietid (utdanningsplanen) og faktisk studietid. Drøftingen i dette kapittelet viser at UiT er langt unna målet om dokumentert samsvar mellom studentenes planlagte tid (utdanningsplanen) og faktisk studietid. Fakultetsrapportene viser at arbeidet med å regelmessig oppdatere studentenes utdanningsplaner inngår i de studieadministrative rutinene. På denne måten blir utdanningsplanene fortløpende revidert underveis i studiene. Dette medfører at forsinkelser som skyldes faglige problemer i noen grad vil framstå som planlagte forsinkelser. Per i dag har vi ikke gode nok mål på hva den planlagte studietiden for den enkelte student er. Ser en alle fakultetsrapportene under ett, får man inntrykk av at fakultetene har større innsats på individuell veiledning og oppfølging av studenter på mastergradsstudier enn studenter på bachelorprogram. Blant annet har flere fakultet utarbeidet retningslinjer for antall timer veiledning i masterstudiene. Side 19