UTDANNINGSMELDING. for Universitetet i Tromsø 2004/2005. Universitetet i Tromsø

Transkript

1 UTDANNINGSMELDING for Universitetet i Tromsø 2004/2005 Universitetet i Tromsø

2 INNHOLD KAPITTEL 1 INNLEDNING 1 Om utdanningsmeldinga Arbeid med implementering av systemet og evalueringbesøk fra NOKUT 2 KAPITTEL 2 TILTAK FRA OG OPPFØLGINGEN AV DISSE 3 KAPITTEL 3 STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN VED UITØ 5 Omfattende studieprogramportefølje 5 Studenter på enkeltemner og årsstudier 6 Aktuelle problemstillinger 6 KAPITTEL 4 PRODUKSJON AV STUDIEPOENG 8 Innledning 8 Antall avlagte studiepoeng per student 8 Fordelingen i antall avlagte studiepoeng 9 Strykprosent ved universitetene 9 Strykprosent ved fakultetene/norges fiskerihøgskole 10 KAPITTEL 5 GJENNOMFØRING AV STUDIENE 11 Innledning 11 Undersøkelse av bachelorgradsutdanningene 11 Undersøkelse av gjennomføringsgraden for studenter tatt opp på ordinære 2-årige mastergradsprogram høsten Studentenes forkunnskaper og søkning til studiene 14 Søkning og opptak 15 Faktorer som kan bedre gjennomstrømmingen og hindre frafall 16 Faglig-sosialt miljø og gjensidige forpliktelser mellom student og institusjon og studentene imellom 17 KAPITTEL 6 UNDERVISNING OG VEILEDNING 19 Undervisningsformer 19 Undervisningspriser 19 Forholdstall mellom student og faglig tilsatt 20 Fleksible læringsformer og IKT 20 KAPITTEL 7 KARAKTERFORDELING OG BRUK AV KARAKTERSKALAEN 23 Karakterfordeling 23 Høg strykprosent på begynneremner 25 Forskjell på resultatene mellom programstudent og enkeltemnestudent 25 Nasjonale referansepaneler 26 Bachelor- og masterprogrammene i filosofi 27 KAPITTEL 8 SENSORORDNING 28 Nasjonal debatt om sensorordninga 28

3 Status ved Universitetet i Tromsø 28 KAPITTEL 9 INTERNASJONALISERING 29 Innledning 29 Avtaler med utenlandske utdanningsinstitusjoner - studentmobilitet 29 Lærermobilitet 30 Diploma Supplement Label og ECTS label 30 KAPITTEL 10 VIDEREUTDANNING 31 KAPITTEL 11 RAMMEBETINGELSER OG LÆRINGSMILJØ 32 Læringsmiljøutvalgets arbeid 32 Studenter med funksjonsnedsettelser 33 Førstesemesterstudent-undersøkelse høsten Resultater Stud.Mag.-undersøkelsen studieåret Studentundersøkelse ved Studentsamskipnaden i Tromsø 34 Bibliotektjenester 34 IT-tjenester 34 KAPITTEL 12 FORVALTNING AV UTDANNINGENE 35 Innledning 35 Utdanningsplaner 35 Status for bruk av utdanningsplanene ved Universitetet i Tromsø 36 Rutiner for godkjenning og kvalitetssikring av studieplaner og studieplanarbeid 36 Faglige lederes og beslutningsorganers ansvar 37 Tverrfakultære program - problematisk å administrere 37 Administrasjon av enkeltemnestudenter 37 Klager behandlet av universitetsstyrets klagenemnd 37 KAPITTEL 13 FORSKERUTDANNINGEN 39 Innledning 39 Nøkkeltall for studieåret Forskerskolene 42 Rapportering for Forvaltning av forskerutdanninga og oppsummering 46 KAPITTEL 14 STYRING OG LEDELSE AV KVALITETSARBEID 47 Riksrevisjonens undersøkelse av virksomhetsstyringen ved universitetene 47 Styring knyttet til videreutvikling av utdanningskvaliteten 47 KAPITTEL 15 OPPFØLGING, STYRINGSSIGNAL OG FRAMTIDIGE TILTAK 49 Oppsummering 49 Hovedutfordringer 49 Styringssignaler og tiltak 52

4 FORORD Universitetsstyret gjorde følgende enstemmige vedtak i sak S Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø (journalnummer ) den 16. februar 2006: 1. Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieåret til etterretning. Universitetsstyret slutter seg til de anbefalte tiltak med de endringer som følger av styrets diskusjon. 2. Fakultetene/NFH bes behandle utdanningsmeldinga i fakultets-, institutt-, og programstyrer. Studentstyret bes også om å behandle utdanningsmeldinga som egen sak.. Fakultetene/NFH bes om å utarbeide en plan for gjennomføring av aktuelle tiltak i utdanningsmeldinga og oppfølging av styringssignaler innen 1. april.

5 KAPITTEL 1 INNLEDNING Universitetet i Tromsø skal være et breddeuniversitet som tilbyr forskningsbasert utdanning på høyt vitenskapelig nivå og med samfunnsmessig relevans. Et helhetlig læringsmiljø skal gi studentene et godt læringsutbytte og legge forholdene til rette for at studiene kan gjennomføres på planlagt tid. Om utdanningsmeldinga Studieåret var preget av et intens arbeid med å implementere et felles rammeverk for studiekvalitetsarbeid i form av den systembeskrivelsen som ble vedtatt våren Det har i denne perioden vært viktig å fokusere på at kvalitetssikringssystemet ikke er et mål i seg selv, men at formålet med et kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten er å styrke og videreutvikle utdanningskvaliteten gjennom et systematisk, målrettet og allsidig arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Systemet er kun et middel for å nå målsetningen om å utdanne kandidater med fagkompetanse på høyt nivå og som samtidig er tilpasset alle deler av samfunnets behov for kompetent arbeidskraft. Dette målet kan nås ved at universitetet har oppmerksomheten rettet mot alle ledd som har betydning for hvordan både universitetet og studentene kan lykkes med studiene. Kvalitetssikringssystemet er et hjelpemiddel i dette arbeidet. Utdanningsmeldinga for studieåret oppsummerer resultatene fra det andre året med systematisk kvalitetssikringsarbeid ved Universitetet i Tromsø (UiTø). På grunnlag av utdanningsstatistikk og resultater fra interne evalueringsprosesser gir meldinga en samlet og overordnet oversikt over de viktigste utfordringene universitetet står ovenfor når det gjelder utdanningsvirksomheten. Utdanningsmeldinga er en rapport om forrige studieårs aktiviteter, men samtidig et styringsdokument for det videre arbeidet med utdanningskvalitet ved institusjonen. Framtidige utfordringer er beskrevet og på bakgrunn av dette er det foreslått tiltak for det videre arbeidet. Flere av tiltakene innebærer kontinuerlig arbeid over flere år, mens andre har en klar tidsfrist for gjennomføring. Til forskjell fra forrige utdanningsmelding er det i år utarbeidet en grundig analyse av forskerutdanninga ved universitetet. Oppbygginga av Utdanningsmeldinga for studieåret er endret i forhold til forrige utdanningsmelding, men i hovedsak er de samme tema blitt behandlet. Det vil si at meldinga tar opp tema som faller inn under de åtte kvalitetsaspektene som UiTøs kvalitetssikringssystem består av. I utdanningsmeldinga for ble det nedfelt konkrete mål og tiltak for å bedre utdanningskvaliteten. I denne meldinga gis det en statusrapport om hvordan disse målene og tiltakene er blitt fulgt opp. Utdanningsmeldinga har et sluttkapittel som oppsummerer Universitetets hovedutfordringer samt gjør rede for de styringssignaler, rettet mot utdanningsvirksomheten, som ble vedtatt i sak S Statsbudsjettet fordeling av bevilgning - hovedfordelingen i desember Noen av disse styringssignalene er overlappende med de forslag til tiltak som er nedfelt på bakgrunn av drøftingene i utdanningsmeldinga. Alle fakultet/norges fiskerihøgskole (NFH) har levert fakultetsrapporter. Fakultetenes rapportering viser at det er behov for å arbeide videre med både analyse-, vurderings- og rapporteringsprosessen. Noen avdelinger eksempelvis NFH, Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV-fak.) og Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.-fak.) har levert gode rapporter med interessante analyser som ender opp i interne tiltak for å bedre utdanningskvaliteten. Rapporten fra Det humanistiske fakultet (Hum.fak.) gjenspeiler liten refleksjon over de utfordringer fakultetet står overfor. Fakultetet har eksempelvis verken 1

6 drøftet gjennomføringsproblematikk, frafall, eller bekymringsfull lav studentrekruttering til studieprogrammene. Ved neste rapportering er det viktig at fakultetene løfter rapportene "et hakk opp", generaliserer enda mer og avgir rapporter som gir en god statusbeskrivelse samt peker på fakultetets hovedutfordringer og drøfter tiltak. Arbeid med implementering av systemet og evalueringbesøk fra NOKUT Arbeid med utdanningskvalitet studieåret er foranket i universitetets interne system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Som et ledd i arbeidet med å implementere kvalitetssikringssystemet og utdanningskvalitetsfremmende arbeid, gjennomførte Forum for utvikling av kvalitet i utdanninga (FUK) våren 2005 en internrevisjon ved alle fakulteter/nfh. FUK ble i disse møtene orientert om studiekvalitetsarbeidet ved den enkelte avdeling og fikk en statusrapport om implementeringen av kvalitetssikringssystemet. Både i september 2004 og 2005 inviterte universitetsledelsen til åpent møte om kvalitetssikring av ulike sider av utdanningsvirksomheten. På disse møtene ble det også gjort rede for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) rolle i arbeidet med den totale utdanningskvaliteten ved institusjonene. Det var godt frammøte på begge møtene og deltakerne ga god tilbakemelding på nytten av å samles på tvers av avdelingsgrenser for å drøfte utdanningskvalitetsarbeid. I november 2004 ble universitetet orientert om at NOKUT skulle evaluere kvalitetssikringssystemet. Vårog høstsemesteret 2005 var det kontakt mellom UiTø og NOKUT. Dokumentasjon på universitetets systematiske arbeid med studiekvalitet ble oversendt i begynnelsen av høstsemesteret Sakkyndig komité fra NOKUT var på institusjonsbesøk i perioden 24. til 28. oktober Det var ingen merknader fra sakkyndig komité til den innsendte dokumentasjonen. Endelig resultat av evalueringen vil først foreligge vårsemesteret

7 KAPITTEL 2 TILTAK FRA OG OPPFØLGINGEN AV DISSE I dette kapittelet gis en kort gjennomgang av tiltakene som ble skissert i Utdanningsmeldinga for og en statusrapport for gjennomføringa av disse/grad av måloppnåelse. Kapittel Tiltak Status for tiltak 2. Studentenes forkunnskaper og rutiner for opptak Universitetsdirektøren vil i det kommende studieåret vurdere om det er formålstjenlig å sentralisere opptaket til mastergrad for å sikre en enhetlig behandling av alle opptakssaker. Universitetsdirektøren har foretatt en vurdering av behovet for sentralisering av opptaket til mastergradsstudiene. Konklusjonen er at dagens ordning opprettholdes. Opplæring av personell ved fakultetene skal styrkes. 3. Studentenes læringsmiljø Universitetsdirektøren vil i god tid før neste utdanningsmelding sørge for at biblioteks- og ITtjenestene knyttes tettere til kvalitetssikringssystemet med evalueringer og rapporter. For tjenestene som ligger inn under Studentsamskipnadens ansvarsområde vil direktøren i første omgang skaffe til veie en oversikt over Samskipnadens egne rutiner for kvalitetssikring. Universitetsbiblioteket (UB) har utarbeidet en oversikt over kvalitetssikringsrutinene og lagt disse ut på Internett. Denne internettsiden er koplet til UiTøs kvalitetssikringssystem. ITavdelinga har ikke utarbeidet kvalitetssikringsrutiner. Det er ikke skaffet til veie en oversikt over Samskipnadens egne rutiner for kvalitetssikring. 4. Studieadministrative tjenester 5.Undervisning og veiledning 6. Studentenes faglige prestasjoner Universitetsdirektøren skal ta initiativ til å gjennomgå organiseringa av de internasjonale tjenestene. Målsettinga er å bedre sørvistilbudet for utreisende utvekslingsstudenter. Universitetsdirektøren skal bistå fakultetene i å utarbeide retningslinjer for fastsettelse av arbeidsomfang for emner på lavere og høgre grad. Universitetsdirektøren skal bistå fakultetene i å utvikle en felles mal for utforming av spørsmål til bruk i student- og lærerevalueringer. Som ledd i dette arbeidet vil UiTø gå til anskaffelse av det elektroniske spørreverktøyet QuestBack. Universitetsdirektøren skal utarbeide retningslinjer for registrering og behandling av avviksmeldinger. For å sikre en mer effektiv saksgang blir Studentenes informasjons- og veiledningskontor (SIV) organisert som veiledende instans for studenter i alle typer klagesaker. Fakulteter som i liten grad har tatt i bruk fleksible læringsformer bes om å sette i verk systematiske IKTprosjekter. Det oppfordres til planmessig bruk av ordinær ekstern sensor, spesielt på emner der det ser ut til å være avvikende karakterfordeling. Gjennomgangen av organiseringen og arbeidsfordelingen mellom fakultetene og sentraladministrasjonen er ikke fullført. Det er satt av midler for å styrke dette arbeidsfeltet. Retningslinjer for fastsettelse av arbeidsomfang for emner på lavere og høgere grad er ikke blitt utarbeidet. Behovet for nasjonal koordinering av dette arbeidet er tatt opp med universitets- og høgskolerådets utdanningsutvalg. Utvalget sender henvendelsen til de nasjonale fakultetsmøtene. På universitetets nettsider om kvalitetssikringsarbeid er evaluering, evalueringsmetoder og maler beskrevet. Disse nettsidene brukes mye i forbindelse med gjennomføring av evalueringer. Bruk av det elektroniske spørreverktøyet QuestBack er også godt beskrevet på denne siden. Studentenes informasjons- og veiledningstjeneste (SIV) opprettet i mai 2005 et eget avviks- og tilbakemeldingsskjema for studenter som vil klage på administrasjon, læringsmiljøet eller infrastrukturen ved universitetet. Det er også utarbeidet retningslinjer for registrering og behandling av tilbakemeldingene. Se kapittel 6 om Fleksible læringsformer og IKT. Kvalitetssikringsrapportene for studieåret viser at bruk av ekstern sensor i tradisjonell forstand fortsatt er dominerende, både ved høgre og lavere grads eksamener. 3

8 7. Studieprogram og studieplaner 8. Ressursbruk i studieprogrammene 9. Studietilbudenes samfunnsrelevans 11. Styring og ledelse av kvalitetsarbeidet Prosjektgruppa som skal gjennomgå styrings-, organisasjons- og ledelsesstrukturen ved UiTø bes om å vurdere tiltak som kan stimulere til tverrfaglighet og samarbeid på tvers av institutt- og fakultetsgrensene. Alle studieprogram skal ha minst tre fagspesifikke utvekslingsavtaler som tilbud til egne programstudenter og innreisende utvekslingsstudenter. For utreisende studenter skal avtalene knyttes til konkrete emner som tilbys ved det utenlandske lærestedet. Universitetsdirektøren skal sammen med fakultetene/ NFH starte opp interne opplæringskurs i studieplanarbeid. Fakultetene/NFH anmodes om å foreta grundig gjennomgang av studieplaner som legges frem for godkjenning, slik at de formelle kravene tilfredsstilles og studieplanene holder et godt faglig nivå. Fakultetene skal gjennomgå studieprogramporteføljen. Antall program, studieretninger og emner skal avstemmes i forhold til fakultetets ressurser og personell. Programporteføljen, inkludert årsstudier og tilbud av enkeltemner, skal ikke øke i samlet omfang, unntatt eksternt finansiert videreutdanning. Norges fiskerihøgskole og Det juridiske fakultet bevilges kroner hver til å gjennomføre undersøkelser av arbeidsmarkedets vurdering av kompetansen uteksaminerte kandidater fra fiskerikandidatstudiet og studiet i rettsvitenskap. Målsettinger for videreutdanningsvirksomheten gjennomgås på nytt i arbeidet med ny utdanningsstrategi (se nedenfor). Nye målsettinger grunngis i ei oppdatert vurdering av markedets etterspørsel og UiTøs egen kompetanse. Ny samlet utdanningsstrategi for Universitetet i Tromsø skal utarbeides innen høsten Drøfting av tiltak som kan stimulere til tverrfaglighet og samarbeid på tvers av institutt- og fakultetsgrensene ble ikke gjennomført av prosjektgruppen som skulle gjennomgå styrings-, organisasjons- og ledelsesstrukturen ved UiTø. Målsettingen om minst tre fagspesifikke utvekslingsavtaler per program er ikke oppnådd. Sentraladministrasjonen har gjennomført studieplankurs med utgangspunkt i gjeldende krav og retningslinjer. Til sammen har om lag 70 ansatte deltatt på kurs, deriblant studielederne ved alle fakultet i tillegg til studiekonsulenter og annet personell som arbeider innen dette feltet. Tilbakemeldingen på relevansen av dette kurset har vært god. Det er fortsatt en vei å gå med hensyn til kvalitetssikring av studieplaner og studieplanarbeid, og fokus på dette arbeidsfeltet må opprettholdes. Faglig ledelse må engasjere seg i faglig kvalitetssikring. For studieåret har fakultetene samlet meldt inn ønske om oppretting av to nye bachelorprogram, to nye mastergradsprogram og 12 nye årsstudier. Studieprogramporteføljen er m.a.o. blitt større. Disse to undersøkelsene ble ikke fullført i løpet av NFH forventer endelig avslutning av kandidatundersøkelsen i løpet av februar Det juridiske fakultet har som målsetting å sluttføre sin kandidatundersøkelse i løpet av våren Universitetet hadde som strategisk mål å øke antall videreutdanningsstudenter til 2500 innen utgangen av Det var allerede i fjorårets utdanningsmelding klart at dette var et urealistisk høyt tall. Ett av tiltakene i fjor var å revidere måltallet. Dette er ennå ikke gjort. Den strategiske planen for videreutdanningsvirksomheten utgår i Denne delen av virksomheten vil nå bli innarbeidet i en strategisk plan for UiTø. I løpet av 2005 ble det klart at det skulle settes i gang et arbeid med å utforme en ny overordnet strategi for UiTø. Dette arbeidet er nå igangsatt. 4

9 KAPITTEL 3 STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN VED UITØ Universitetets samlede portefølje av studieprogram skal bidra til å opprettholde UiTøs status som et breddeuniversitet med særskilte satsingsområder knyttet til studier av nordområdene, fiskeriene, samisk språk og kultur, flerkulturelle- og flerspråklige forhold samt biomedisin. Universitetet skal ha gode rutiner for opprettelse, godkjenning og fortløpende evaluering av studieplaner- og program. Omfattende studieprogramportefølje I Utdanningsmeldinga for studieåret ble det vist til at Universitetet i Tromsø har en meget stor studieprogramportefølje sett i forhold til størrelsen på universitet og antallet studenter. Departementet påpekte det samme i sitt etatsstyringsmøte i mai Dette innebærer at mange studieprogram har få studenter og har vansker med rekrutteringen. For en liten utdanningsinstitusjon er denne situasjonen ressurskrevende. Opprettelsen av nye studier gir dessuten store merkostnader all den stund det ikke finner sted en tilsvarende reduksjon i andre deler av programporteføljen. Det er også et paradoks at dimensjoneringen av studieprogrammene viser at det er stor ledig kapasitet på mange studier, samtidig som ressurssituasjonen i form av penger rapporteres som anstrengt, og at det bes om ressurser når nye studietilbud skal settes i gang. Det framheves også at forskningstiden er under press. Det ble derfor i Utdanningsmeldinga for pekt på at det er nødvendig med en vurdering av omfanget på fakultetenes programportefølje, samt en kritisk holdning til opprettelse av nye studier som ikke er eksternt finansierte. Tabellen nedenfor viser utviklingen av antall aktive studieprogrammer for høst 2003 og 2004, fordelt på fakultet/avdeling*: Fakultet/avdeling UiTø 4 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet 4 3 Det medisinske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Norges fiskerihøgskole Program for læring og praktisk pedagogikk (PLP) 8 5 U-Vett (Videreutdanning) 6 1 Totalt antall studieprogram *Antall aktive studieprogrammer er definert som studium med et omfang på mer enn 60 studiepoeng, hovedfag er medregnet. Dette innebærer at årsenheter i denne sammenheng defineres som studieprogram. PhD-programmer er ikke medregnet (DBH). Det framgår av tabellen at UiTø i 2004 hadde 185 aktive studieprogram. 5

10 Studenter på enkeltemner og årsstudier Tabellen under gir en oversikt over antall enkeltemnestudenter, det vil si studenter som ikke var knyttet til et spesifikt studieprogram de to siste studieårene. Antall studenter med studierett kun på enkeltemner*: Høst 2003 Vår 2004 Høst 2004 Vår 2005 Studenter på enkeltemner *Utvekslings- og gjestestudenter inngår også i tallene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over det totale antall emner ved UiTø i 2004 og hvor mange av disse som det var mulig å søke opptak til som enkeltemne: Emner lavere grad Emner høyere grad Totalt antall Tilgjengelig for opptak som enkeltemner Det er hovedsakelig emner tilhørende de adgangsregulerte studiene i rettsvitenskap, medisin, odontologi, farmasi og profesjonsstudiet i psykologi som ikke er tilgjengelig for studenter uten opptak til studieprogram. I tillegg ser vi at en del emner på masternivå også tilbys som enkeltemner. De samme emnene gis med andre ord til studenter på bachelorprogram, på årsstudier og til enkeltemnestudenter. Aktuelle problemstillinger Universitetet i Tromsø skal ivareta nasjonale behov for bredde i utdanningstilbudene, samt ta hensyn til behovene for små undervisningsfag og fagområder som i perioder har problemer med rekrutteringen. Universitetet må derfor regne med å ha studieprogram med ledige studieplasser, uten at dette resulterer i en diskusjon om nedlegging. Dette gjelder kanskje spesielt for studieprogram innen realfag og humanistiske fag. Forskningsaktiviteten og forskningsområdene er mange, og det er forståelig at fagmiljøene ønsker å synliggjøre dette gjennom spesifikke studietilbud. Imidlertid er det viktig å være klar over at denne ambisjonen også har utilsiktede konsekvenser for et lite universitet som Universitetet i Tromsø. NFH rapporterer eksempelvis at det ved innføringen av kvalitetsreformen ble etablert et stort antall spesialiseringsretninger innenfor biologi (5) og fiskerifag (8). Flere av disse retningene har ikke studenter og en sammenslåing av studieretninger kan være hensiktsmessig. Et stort antall spesialiseringsretninger medfører også en unødvendig administrativ kostnad. Intern konkurranse mellom studieprogram er også en problemstilling som bør vies oppmerksomhet, noe Mat.nat.-fakultetet berører i sin rapport. Fakultetet mener at en årsak til det lave studenttallet ved flere av de toårige mastergradsprogrammene er at mange av de potensielle studentene allerede befinner seg på de tilsvarende teknologimasterne. Institutt for fysikk rekrutterer for eksempel flere studenter til disse studiene enn til sitt bachelorgradsstudium. Disse problemstillingene vil bli drøftet grundig i neste kapittel. Mengden av eksamener er blitt stor. Før reformen hadde et grunnfag (årsstudium) vanligvis en til to eksamener. Etter reformen er et grunnfag blitt delt opp i seks emner á 10 studiepoeng og hvert emne har egen eksamensordning. Mengden av eksamener er derfor blitt mangedoblet. I og med at et emne er en 6

11 avsluttet enhet der studentens innsats skal vurderes med en karakter framtvinges overdimensjonerte vurderingsordninger som tar ressurser fra undervisningen. Som en kommentar til debatten om eksterne sensorer og sensorordninger er det grunn til å reflektere over det faktum at studentene, som følge av den omfattende moduliseringen, blir vurdert av langt flere sensorer i dag enn tidligere. Siden mengden av eksamener har ført til at langt flere personer er involvert i bedømmelsen av en student, blir risikoen for skjev vurdering jevnet ut. Reformen framtvang en sterk modulisering og det ble anbefalt å opprette 10 studiepoengsemner. Vi bør likevel gjøre en kritisk vurdering av hvorvidt den sterke moduliseringen er like nødvendig i alle tilfeller. Det er også mulig å vurdere om flere emner kan prøves gjennom en felles eksamen. Større bruk av bestått/ikke-bestått kan være en måte å minske ressursbruken på. Det er helt nødvendig å være kritisk til viljen til å opprette nye studietilbud, både emner, årsstudier, studieretninger og program, uten samtidig å vurdere en reduksjon i det samlede studietilbudet. Alle enheter har derfor de siste år blitt bedt, både gjennom styringssignaler i budsjettbehandlingen og i forrige års utdanningsmelding, om å vurdere sine programporteføljer nøye med tanke på hvor det er muligheter for økt studentrekruttering, og hva som eventuelt bør legges ned eller slås sammen. I denne sammenhengen skal også antall studieretninger vurderes. Til tross for analysene i fjorårets Utdanningsmelding og universitetsstyrets styringssignal for 2005 har fakultetene for studieåret samlet meldt inn ønske om oppretting av to nye bachelorprogram, to nye mastergradsprogram og 12 nye årsstudier. Studieåret ble det videre opprettet årsstudier innen en rekke fag. Årsstudiene er ikke "selvstendige" studietilbud, men en måte å synliggjøre at det er mulig å ta kun ett års studier av emner som ellers inngår i program. Likevel bidrar dette til "ustrukturerte" studieforhold og sannsynligvis også til økt intern konkurranse. Samtidig kan det innvendes at UiTø får markedsført at det er mulig å studere enkelte fag over ett år, og dermed bidrar årsstudiene kanskje til økt rekruttering. 7

12 KAPITTEL 4 PRODUKSJON AV STUDIEPOENG Innledning Ved UiTø har avlagte studiepoeng pr student gått ned fra 40,2 i 2003 til 38,4 i Strykprosenten har gått ned fra 10,3 % i 2003 til 10,0 % i Nedenfor vil vi gjøre nærmere rede for studiepoengproduksjonen og strykprosenten ved UiTø, samt foreta en sammenlikning med de andre breddeuniversitetene. Antall avlagte studiepoeng per student Avlagte studiepoeng per student er et grovt mål på om studentene gjennomfører studiene sine på normert tid. Studiepoeng per student er den totale studiepoengproduksjonen for hele året delt på antall studenter registrert i høstsemesteret. Tabellen viser utviklingen i antall avlagte studiepoeng per student i perioden 2002 til 2004 for de fire breddeuniversitetene: År Antall avlagte studiepoeng pr. student. UiTø 36,2 40,2 38,4 Antall avlagte studiepoeng pr. student. UiB 34,9 36,2 38,1 Antall avlagte studiepoeng pr. student. UiO 29,6 34,9 34,7 Antall avlagte studiepoeng pr. student. NTNU 39,8 39,4 39,3 Tallene i tabellen viser at det er et stykke igjen før breddeuniversitetene når kvalitetsreformens målsettinger om at flest mulig av studentene skal gjennomføre studiene på normert tid. Til orientering har 47 av de 63 institusjonene som er registrert i DBH en studiepoengproduksjon per student på over 40 studiepoeng. Det vil si at de aller fleste høgskolene har en studiepoengproduksjon per student som er høgre enn Universitetet i Tromsø. Utvikling i antall avlagte studiepoeng pr. student i perioden for fakultetene/norges fiskerihøgskole: Fakultet Det humanistiske fakultet 31,08 41,41 38,35 Det juridiske fakultet 39,59 41,90 42,09 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 33,62 42,14 36,57 Det medisinske fakultet 53,40 57,60 52,13 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 24,78 39,87 41,86 Norges fiskerihøgskole 35,84 44,35 43,87 8

13 Tabellen viser studiepoeng per student fordelt på fakultet. Tallene i denne tabellen viser kun studenter som er tatt opp på program. Enkeltemnestudenter inngår ikke i disse tallene. Høsten 2004 hadde Universitetet i Tromsø 624 enkeltemnestudenter. Foreløpige beregninger viser at enkeltemnestudenter avlegger i underkant av 30 studiepoeng per år. SV-fakultetet har hatt en økning i antall studiepoeng per student. Fra høsten 2002 til høsten 2003 hadde SV-fakultetet en nedgang i studenttallet. Alt tyder på at frafallet av studenter ikke har påvirket antall avlagte studiepoeng, og at de studentene som falt fra i stor grad ikke var reelle studenter. Det faktum at antall studiepoeng per student har gått ned fra 2003 til 2004 både ved Universitetet i Tromsø som helhet og ved fire av våre fakultet gir grunn til bekymring. Universitetet i Tromsø må ha som mål å stabilisere studiepoeng per student på et høgre nivå. Fordelingen i antall avlagte studiepoeng I var det 4309 studenter som studerte begge semestrene. Dette er en økning på 200 studenter fra studieåret I tabellen nedenfor er studenter som har vært registrert begge semestrene i og fordelt etter hvor mange studiepoeng studentene har avlagt i løpet av studieåret. Studieår 0 stp 1 til 14 stp 15 til 29 stp 30 til 44 stp 45 til 59 stp 60 eller mer Det er positivt at det er en nedgang i antall studenter som tar 0 studiepoeng i løpet av studieåret og samtidig at det er en økning i antall studenter som tar 60 studiepoeng eller mer. I kapittel 12 om forvaltning av utdanningene viser vi til at Universitetet i Tromsø ikke har god nok oversikt over hvor mange studenter som ønsker å studere deltid, men vi kan likevel slå fast at antall studenter som tar 60 studiepoeng eller mer er for lavt sett i forhold til det antall studenter som har som mål å studere på full tid. Strykprosent ved universitetene Tabellen under viser strykprosenten ved de fire breddeuniversitetene. Kandidater som trekker seg før eller under eksamen, er syk, eller ikke møter opp, er ikke tatt med i denne oversikten Universitetet i Oslo 12,9 12,2 8,8 7,5 Universitetet i Bergen 10,7 10,0 9,1 7,8 Universitetet i Tromsø 12,0 11,8 10,3 10,0 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 12,2 11,5 11,7 10,0 Snitt 12,1 11,4 10,1 8,6 Vi ser at strykprosenten blant kandidater som møter til eksamen har gått ned ved alle institusjonene etter at kvalitetsreformen ble innført. Universitetet i Tromsø har en høyere strykprosent enn UiO og UiB, og ligger på samme nivå som NTNU. 9

14 Strykprosent ved fakultetene/norges fiskerihøgskole Avdeling/Fakultet Totalt Totalt Totalt Totalt Det samfunnsvitenskapelige fakultet 9,0 8,7 7,9 8,5 Det humanistiske fakultet 10,3 7,1 8,1 8,6 Det juridiske fakultet 24,5 21,4 15,1 11,7 Det medisinske fakultet 8,8 7,5 12,1 13,3 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17,1 16,8 15,1 15,5 Norges fiskerihøgskole 9,7 10,3 8,2 8,9 Det er store forskjeller i strykprosenten mellom fakultetene/nfh, men alle fakultetene/nfh har en strykprosent som ligger over gjennomsnittlig strykprosent ved UiO og UiB. Ved Universitetet i Tromsø er ekstern sensor den dominerende sensorordningen. Det hadde vært interessant å undersøke om, og eventuelt hvordan, graden av ekstern sensor kontra intern sensor påvirket strykprosenten. En slik gjennomgang kan vi ikke foreta, fordi det krever innsyn i de andre universitetenes sensorordninger. 10

15 KAPITTEL 5 GJENNOMFØRING AV STUDIENE Innledning Kvalitetsreformen la opp til studieprogrammer med strukturerte og planlagte studieløp som også skulle ha faglig fordypning. En fast struktur på studiet skulle fremme effektive læringsløp samt legge til rette for et helhetlig læringsmiljø som støttet opp om studentenes læring. Undervisningsformer med større vekt på kommunikasjon mellom lærer og student i læringsprosessen var idealet. Dette samt høy faglig kvalitet skulle gi bedre læringsutbytte, mindre stryk eller annen frafall underveis i studiet og dermed føre til en større gjennomføringsgrad. Bedre utnytting av studieterminene skulle også medvirke til dette. Kvalitetsreformen ble iverksatt høsten Studenter som begynte på treårige bachelorprogram skal som følge av dette avslutte sine studier våren Studieåret var de inne i sitt andre studieår. Videre skulle studenter som begynte på mastergradsprogram høsten 2003 være ferdig uteksaminerte kandidater våren 2005 dersom studiet ble fullført på normert studietid. På bakgrunn av dette har Forsknings- og studieavdelinga gjennomført en undersøkelse av disse to gruppene. I dette kapittelet vil ulike problemstillinger vedrørende gjennomføring av studiene bli drøftet nøye. Gjennomføring av studiene på normert eller planlagt tid og mindre frafall underveis er viktig både for den enkelte student og for å sikret tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Frafallsproblematikk, en analyse av årsaken til frafall og studiepoengproduksjon, er viktige faktorer i denne sammenhengen. Undersøkelse av bachelorgradsutdanningene Høsten 2003 ble det første kullet på bachelorgradsprogrammene tatt opp ved Universitetet i Tromsø. 628 studenter ble tatt opp på bachelorgradsprogrammer denne høsten. Studentene fikk en utdanningsplan fra samme tidspunkt. Undersøkelsen omhandler frafall og studiepoengproduksjonen for dette kullet. Frafall av studenter underveis i studiet (tabell 1) Frafall er i denne sammenhengen definert som ikke registrert som student ved Universitetet i Tromsø. Det vil si at en student som har byttet studium internt ved universitetet ikke kommer i denne kategorien. Kolonne 2 i tabellen viser antall studenter som var registrert det bestemte semesteret. I kolonne 3 har vi trukket fra antall studenter som i tillegg til å studere til bachelorgrad har en studierett på et profesjonsstudium eller på et mastergradsstudium. Siste kolonne viser derfor frafallet i prosent beregnet av tallene i kolonne 2. Semester Registrert som student Bachelorgradsstudium som hovedstudium Prosent frafall Høst % Vår % Høst % Midtveisundersøkelsen viser at 196 studenter av de 628 som begynte på bachelorgradsstudiene ikke var registrert som student ved dette studiet etter tre semester. Den samlede frafallsprosenten er på 31 %. Det vil si at ca. 15 % av det opprinnelige kullet faller fra hvert semester. 19 studenter var ikke registrert i ett eller to semester. Det vil si at kun 413 av 628 studenter har studert alle tre semestrene. Data fra denne 11

16 undersøkelsen avdekket mangelfull oppfølging av studentene i det administrative studentsystemet. Dette er årsaken til at vi ikke vet hvor mange av de 196 studentene, som ikke var registrert det tredje studiesemesteret, som har sluttet eller har permisjon eventuelt har et planlagt opphold fra studiene. Vi viser her til kapittel 12 om forvaltning av utdanningene. Frafallsprosenten varierer noe mellom fakultetene Tabellen nedenfor viser at frafallsprosenten varierer mellom fakultetene. Hum.fak. og SV-fak. kommer dårligst ut. Med.fak. og Jur.fak. er ikke administrativt ansvarlig for bachelorstudier og er dermed ikke med i tabellen. Fakultet Registrert H-03 Registrert H-04 Prosent frafall Hum.fak % Mat.-nat.fak % NFH % SV-fak % Studiepoengproduksjonen De 413 studentene som fortsatt var registrert på studieprogrammet sitt etter tre semester avla i snitt 64 studiepoeng i løpet av tre semester. I forhold til normert studietid skulle de ha avlagt 90 studiepoeng. I følge utdanningsplanene hadde de samme studentene planlagt å ta 78 studiepoeng. Tabellen viser gjennomføringsgraden ved de ulike fakultetene. Gjennomsnitt av antall planlagte studiepoeng Gjennomsnitt av antall avlagte studiepoeng Progresjon avlagt i forhold til utdanningsplanen Progresjon avlagt i forhold til normert tid (90 stp) Fakultet Hum.fak. 84,9 69,8 82% 78% Mat.-nat.fak. 77,1 60,0 78% 67% NFH 88,5 69,5 79% 77% SV-fak. 73,7 62,3 85% 69% Undersøkelse av gjennomføringsgraden for studenter tatt opp på ordinære 2-årige mastergradsprogram høsten 2003 Tallmaterialet nedenfor viser gjennomføringsgraden for studenter tatt opp til de nye mastergradsprogrammene i Undersøkelsen omfatter alle 434 studentene som fikk opptak til og begynte på ordinære 2-årige mastergradsstudier og som møtte til studiet. Undersøkelsen omfatter 2-årsperioden fra høst 2003 til og med vår Data fra denne undersøkelsen avdekket mangelfull oppfølging av studentene i det administrative studentsystemet. Vi viser også her til kapittel studenter er registrert som sluttet. Av de 410 gjenværende studentene har 22 hatt permisjon i perioden, mens seks har endret studierett. Det vil si at 382 studenter ideelt sett skulle ha avsluttet mastergradsstudiet våren 2005 dersom de hadde fullført på normert tid. 12

17 Tabellen nedenfor viser gjennomføringsgrad fordelt på fakultet: Fakultet Antall totalt Ikke fullført Fullført % fullført Hum.fak ,0 % Mat.-nat.fak ,8 % Med.fak ,6 % NFH ,4 % SV-fak ,8 % Totalt ,3 % Det er store forskjeller mellom fakultetene når det gjelder graden av gjennomføring av studiet på normert tid. Mat.nat.-fak. har meget tilfredsstillende tall. NFH ligger også relativt godt an. Tallene for Hum.fak. og SV-fak. er svært lite tilfredsstillende. Selv om vi tar høyde for at Hum.fak. og SV-fak. har noen flere studenter som studerer deltid, så er gjennomføringsgraden på disse fakultetene i forhold til normert studietid urovekkende lav. Gjennomføringsgraden varierer også mellom programmene. Ved NFH utmerker det engelskspråklige mastergradsprogrammet International Fisheries Management seg ved at 28 av 32 studenter har fullført. Karakterfordelingen for karakteren på mastergradsoppgaven for de som har fullført Vi har regnet ut gjennomsnittskarakter for alle mastergradsstudentene som ble tatt opp høsten 2003 og som har bachelorgrad/opptaksgrunnlaget (cand.mag.) fra UiTø (190 studenter). Gjennomsnittskarakteren er beregnet ut fra alle eksamener studenten har avlagt ved UiTø. Gjennomsnittet for alle 190 var 2,55. (Denne gruppen ble tatt opp til mastergradsstudiet på grunnlag av det gamle tallkaraktersystemet.) For studenter som har fullført mastergradsstudiet var gjennomsnittskarakter 2,51. For studenter som ikke har fullført studiet er gjennomsnittet 2,59. Et spredningsplott viser en sammenheng mellom gjennomsnittskarakter fra bachelorgraden (lavere grad) og karakteren fra mastergradsoppgaven (96 personer i plottet): Spredningsplott Resultatkvalitet E D C B A 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Inntakskvalitet (snitt fra bachelorgraden) 13

18 Konklusjonen er at studenter som har gode karakterer fra lavere grad også oppnår de beste karakterer ved fullført mastergrad. Denne undersøkelsen viser at gjennomføringsgraden og studiepoengproduksjonen ikke er tilfredsstillende og frafallet fra studieprogrammene er for stort. Undersøkelsen bekrefter rapportene fra fakultetene. Studentenes forkunnskaper og søkning til studiene Rekruttering Det er stor sannsynlighet for at studentenes forkunnskaper og faglige forutsetninger/nivå forut for oppstart på et universitetsstudium har betydning for evnen til å gjennomføre et studium og betydning for endelig resultat/karakternivå. Inntakskvalitet er imidlertid mer enn høye poenggrenser for opptak og det nytter lite å rekruttere de faglig beste studentene dersom ikke de andre rammefaktorene er til stede. Læringsmiljøet forstått både som faglig-sosialt miljø og ytre rammebetingelser er også sentrale faktorer som klart har innvirkning på studentens forutsetninger for å lykkes med et studium. UiO antas å rekruttere faglig sterke studenter i og med at de fleste studieprogrammene ved dette universitetet er adgangsregulerte og de studenter som tas opp har høye poenggrenser for opptak. Likevel ser ikke dette ut til å føre til god gjennomstrømming med lite frafall og stor studiepoengproduksjon for UiOs del. UiO har på dette feltet de samme utfordringer som de andre tre breddeuniversitetene. Et første steg i arbeidet for å oppnå målet om god gjennomføringsgrad er å rekruttere motiverte studenter med de rette forkunnskapene til studieprogrammene. Rekruttering av de riktige studentene vil ha innvirkning på frafall-/gjennomføringsproblematikken og uteksaminering av gode kandidater. Motiverte studenter vil forhåpentligvis bidra til gode læringsprosesser og gjennomføringsgraden vil dermed bli høyere. Dette betyr at tydeliggjøring av det enkelte programs kompetansemål/læringsutbytte vil være et virkemiddel for å sikre seg at de riktige studentene rekrutteres til det studieprogrammet som er riktig for dem. Dette innebærer at fakultetene må arbeide ytterligere med studieprograminformasjonen. Rekrutteringsarbeid og tiltak forbindes oftest med rekruttering til grunnutdanninger. Det er imidlertid også viktig å ha stor bevissthet om rekruttering av de motiverte og faglig sterke studenter til mastergradsprogrammene. SV-fak. og Hum.fak har store problemer med gjennomføringen på mastergradsprogrammene. Dette forklares ofte med at en stor andel av denne studentgruppen i realiteten er deltidsstudenter. For senere år kan vi ikke anta hvordan årsakssammenhengen er. Gjennom oppdaterte utdanningsplaner skal fakultetene kunne vite hvem som er deltidsstudenter og hvem som studerer på heltid. Sporadisk tilstedeværelse er svært negativt i forhold til fagmiljøenes faglig-sosiale arbeid. Dette betyr at studenter som uteblir fra undervisningen på grunn av eksempelvis full jobb ved siden av studiene, må henvises disse til fakultetets EVU-tilbud der studieopplegget er tilpasset studenter som ikke har mulighet for å delta fullt ut. Inntakskvaliteten på utvalgte studieprogram Et mye brukt mål for inntakskvaliteten på studieprogram som tar opp søkere med bakgrunn fra videregående skole, har vært poengsummen til den laveste rangerte søkeren som ble tatt opp til studiet. Dette målet gir liten informasjon om inntakskvaliteten på studieprogram hvor alle kvalifiserte søkere får tilbud, og i diskusjonen omkring inntakskvalitet er det ofte underforstått at åpne studier med nødvendighet må medføre svært lav inntakskvalitet. Samordna opptak har utarbeidet et bedre mål for den faktiske kvaliteten på inntaket ved de ulike studiene som tar opp studenter gjennom det samordna opptaket. Medianen i opptaket er poengsummen til den midterste søkeren som fikk tilbud om studieplass, når alle søkere er rangert etter sin poengsum. Dersom et studieprogram tar opp 11 studenter så er median i dette tilfelle poengsummen til student nummer 6. 14

19 I tabellen nedenfor har vi sammenlignet mellom læresteder medianen for noen utvalgte studieprogram. Tallene er hentet fra det samordna opptaket høsten Studium UiB NTNU UiO UiTø Biologi, bachelor 52,0 51,8 55,9 49,5 Historie, bachelor 46,3 44,8 54,6 47,2 Informatikk, bachelor 45,5 43,2 45,0 50,2 Matematikk og statistikk, bachelor 55,8 49,1 56,5 52,3 Sosialantropologi, bachelor 49,6 45,3 52,3 47,0 Sosiologi, bachelor 51,3 42,6 54,8 47,2 Statsvitenskap, bachelor - 48,0 56,4 48,5 Samfunnsøkonomi, bachelor 55,3 46,5 56,0 50,0 Fiskerifag, bachelor ,3 Språk og litteratur, bachelor ,0 Språk, bachelor 56, ,8 Litteratur, bachelor 49,3 52,7 55,6 59,3 Engelsk, bachelor - 46,5 52,1 - Nordisk, bachelor - 55,3 63,1 - Farmasi 64,6-63,0 58,3 Rettsvitenskap 54,7-60,5 58,9 Odontologi 66,4-66,8 66,5 Medisin 69,2 70,1 70,0 68,6 Ved de tradisjonelt åpne studiene i matematisk-naturvitenskapelige, historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige studietilbudene ligger medianen ved Universitetet i Tromsø omtrent på samme nivå som medianen som ved de andre lærestedene. 13 medianer er over mens 10 medianer er under. Medianene for studietilbudene i språk- og litteratur er vanskelig å sammenligne på tvers av institusjonene. Her har institusjonene valgt forskjellig måter å organisere studietilbudene på, men også for disse studiene er tallet for Universitetet i Tromsø omtrent samme som tilsvarende studier ved de andre lærestedene. Ved profesjonsstudiene med sterk adgangsregulering er situasjonen annerledes. Her tyder tallene på at våre profesjonsstudier ikke hevder seg i konkurransen om studentene med beste karakterer fra videregående skole. Sammenlikningen av medianene i tabellen over tar utgangspunkt i ordinær kvote. Ved profesjonsstudiene har universitetet også regionale og kvoter for samiske søkere. Disse er ikke tatt med ved utregning av tallet for UiTø. Søkning og opptak Universitetet i Tromsø har de siste årene klart seg bra i konkurransen om studentene med de andre utdanningsinstitusjonene. Det totale søkertallet er nesten uforandret fra studieåret til studieåret , og ligger nå på søkere. I tillegg kommer søkere til studier med ekstern finansiering. Høsten 2004 opplevde Universitetet i Tromsø en økning i søkertallet og en tilsvarende nedgang i søkertallet for våren Opptakstallene viser en nedgang fra studieåret til Dette skyldes det uvanlig store opptaket som ble gjort høsten 2003 da den nye studiestrukturen ble innført. Antall registrerte studenter steg med 5% fra høsten 2003 til høsten Antall produserte studiepoeng var nesten uforandret fra studieåret til da det ble avlagt 3750,2 årsenheter. 15

20 Nedgang i søkertallene til realfaglige studier Mat.nat.-fak. er bekymret for rekrutteringen til mange av studieprogrammene. Opptakstallene for høsten 2005 viser at det har vært en nedgang i antall nye studenter sammenlignet med høsten 2004, men sammenlignet med 2003 ligger tallene på omtrent samme nivå. Fra 2004 til 2005 er det spesielt bachelorgradsprogrammene i biologi, geologi og informatikk som har hatt en nedgang i antall studenter. Det samme gjelder arktisk naturbruk og landbruk. Fakultetet har imidlertid håp om at færre av studentene som nå starter, skal stryke på begynneremnene siden særkravene for opptak er innført. Mindre frafall i løpet av de første studieårene betyr at den totale studiepoengproduksjonen vil holde seg stabil. Fakultetet er også bekymret for det lave studenttallet på samtlige toårige mastergradsprogram. Dårlig rekruttering til de toårige mastergradsprogrammene gjenspeiler situasjonen på bachelornivå der man også har relativt lave studenttall på mange program. En annen årsak til det lave studenttallet ved flere av de toårige mastergradsprogrammene skyldes intern konkurranse om de samme studentene. Humanistiske fag bekymringsfull liten søkning Søkningen til studier ved Hum.fak. er også bekymringsfull. Hum.fak. har imidlertid ikke drøftet dette forholdet i sin fakultetsrapport. Faktorer som kan bedre gjennomstrømmingen og hindre frafall Frafall i førstesemester - en faglig utfordring Mat.nat-fakultetet er bekymret for det store frafallet underveis ved enkelte av studieprogrammene. Evaluering av programmene gir ikke noe entydig bilde av årsaksforholdene, men fakultetet mener å se en sammenheng mellom manglende forkunnskaper hos studentene og emnenes faglige nivå og at studiene som følge av dette blir for krevende. Rapportene fra både Mat.nat.-fak., NFH og Med.fak. gjenspeiler en optimistisk holdning til at nye krav for opptak til realfagsstudier fra og med studieåret skal føre til mindre frafall og bedre gjennomføringsgraden i de realfaglige studieprogrammene. Kravet om realfaglig fordypning fra videregående skole tilsvarende fagene 2MX, samt et av fagene 3MX, 3FY, 3KJ eller 3BI for opptak til samtlige program ved fakultet trådte i kraft studieåret Først kommende års utdanningsmelding vil vise om de nye opptakskravene vil ha innvirkning på resultatdataene ved universitetet. Universitetsdirektøren håper at skjerpede opptakskrav vil ha en positiv effekt på resultatene, spesielt på begynneremnene, men viser til undersøkelsen som ble gjengitt i Utdanningsmeldinga for der det ble konkludert med at dårlige resultater på begynneremnene ikke kunne tilskrives manglende realfaglig fordypning fra videregående skole alene all den tid hele 73 % av studentmassen på Mat-1001 og Kje-1001 hadde slik fordypning. Førstesemesterproblematikken innenfor de realfaglige studiene, så vel som innenfor andre fagområder, må vies oppmerksomhet. Vi kommer tilbake til denne problemstillingen. De første par semestrene er en kritisk fase der mange av studieprogrammene mister studenter. Begynneremnene i kjemi og matematikk er vanskelig for mange studenter. I tillegg viser det seg at en god del studenter på dette tidspunktet ikke ser relevansen av disse emnene i eget studium. Her påhviler det både fakultetet og instituttene et ansvar når det gjelder å informere om relevansen av støttefagene. Studenter som har kommet seg gjennom begynneremnene klarer seg normalt godt gjennom resten av studiet. NFH rapporterer om at bachelorgradsprogrammet i fiskerifag for enkelte kull har hatt et visst frafall kullet (som burde fullført programmet sommeren 2004), er redusert med om lag 1/3-del siden studiestart. Også NFH forklarer frafallet med manglende sammenheng mellom opptakskravene og studieprogrammets faglige nivå og innhold. NFH mener at dette problemet kan løses på tre måter: a) endre programmets innhold, b) å skjerpe opptakskravene, 3) innføre obligatoriske kurs for å dekke opp faglige mangler hos søkerne. Realfagsfakultetene er som nevnt bekymret for den høye strykprosenten på begynneremnene, men håper at de tiltakene som er satt i verk på begynneremnene i matematikk og kjemi sammen med skjerpede opptakskrav vil gjøre førstesemesteret mindre problematisk. 16

21 SV-fakultetet rapporterer at førstesemesterstudiet er problematisk pga. at examen philosophicum (ex. phil. ) og examen facultatum (ex. fac.) er overdimensjonerte. Denne problemstillingen ble også drøftet i forbindelse med rapporteringen for og saken ble behandlet i det interne Studieutvalget. Det ble ikke vedtatt å foreta noen endringer av undervisningsomfanget på ex. phil. og ex. fac. og begge emner beholdes i sitt nåværende omfang. SV-fakultetet må ha dette under oppsikt. Er ex. phil. overdimensjonert, har det også konsekvenser for alle andre studieprogram med obligatorisk ex. phil. innlagt i programmet. Undersøkelser gjort av NIFU-STEP viser at mange studenter bruker få timer i uka på studiene. Undersøkelsene viser også at det er stor forskjell på tidsbruk mellom de ulike studieprogrammene. Dette forholdet har nok også innvirkning på gjennomføringsgraden, men vi har ikke gjort en nærmere undersøkelse av dette forholdet. Gjennomføringsgrad på masterstudiene Mange mastergradsprogram har store utfordringer med hensyn til gjennomføringsgraden. Flere fakultet forklarer dårlig gjennomføringsgrad med at svært mange studenter er deltidsstudenter og at dette er en av grunnene til at langt færre enn forventet har gjennomført masterstudiet på normert tid. Dette gjelder i særlig grad studieprogrammene ved Hum.fak. og SV-fak. I tillegg til at mange mastergradsstudenter i realiteten er deltidsstudenter, er det forhold som tyder på at disse to fakultetene i større grad enn de andre fakultetene har videreført kulturen og arbeidsmåter fra det gamle hovedfaget, bl..a. omfattende masteroppgaver og løsere struktur i studiet, over i den nye studiestrukturen. Fortsatt ser det ut til at studenter bruker for mye av studietiden til å finne tema og definere problemstillingen for masteroppgaven. Studenter har også uttalt at programstyrene må bli tydeligere på hva som forventes av en masteroppgave. Dette betyr at fakultetene må utarbeide tydelig informasjon om krav til masteroppgaven og krav, forventninger og forpliktelser til mastergradsstudiet generelt. Det rapporteres videre om motstridende forventninger fra institutt/programstyrer og veilederne. Programstyret har forventninger om at studenter skal fullføre på normert tid, mens veilederne oppfordrer til bruk av lengre tid. Det er derfor svært viktig at det iverksettes nødvendige tiltak slik at målsettingene og forventinger til studentenes arbeid og innsats er entydige. Det bør dessuten gjennomføres en intern diskusjon i fagmiljøene, slik at arbeidsomfang og forventninger tilpasses den nye gradsstrukturen. Faglig-sosialt miljø og gjensidige forpliktelser mellom student og institusjon og studentene imellom Faglig og sosial tilhørighet Flere fakultet rapporterer problemer i forhold til faglig og sosial programtilhørighet. Dette gjelder spesielt på bachelornivå. Problemet synes å være det samme enten det er snakk om små eller store studentgrupper. Felles for de fagmiljø som har gitt signaler om disse problemene, er at de har gjennomført tiltak for å forbedre det totale læringsmiljøet. Kvalitetsreformen har ført til økt fragmentering i den forstand at oppdelingen av fag i mindre emner har ført til en spredning av studentgruppen heller enn til etablering av kull. Den løse strukturen i mange studieprogram med betydelig innslag av valgemner fører til at kullet blir ytterligere spredt. Når studentgruppen, på de enkelte emner, i tillegg består både av programstudenter, studenter på årsstudier og enkeltemner, er det vanskelig å etablere et godt faglig-sosialt miljø. Større gjensidige forpliktelser og obligatoriske aktiviteter SV-fakultetet drøfter i sin rapport studieatferd og faglig-sosial tilhørighet og gjennomstrømming spesielt, og peker på mulige tiltak for å tilstrebe bedre resultater på dette området. Fakultetet viser videre til at de studieprogram der majoriteten av studentene følger undervisningen, i mindre grad rapporterer om lite studentengasjement eller manglende faglig-sosial tilhørighet. Et interessant funn er studentenes syn på hva undervisningskvalitet er. Det hersker en generell oppfatning om at studentene knytter undervisingskvalitet direkte til forelesers pedagogiske evner og 17