Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien"

Transkript

1 Vedlegg Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien 1. Innledning 1.1 SJTs myndighetsområde Myndighetsområde Ansvarsområdet til SJT omfatter: - park- og tivolianlegg - tau- og kabelbaner - jernbanevirksomheter Disse transportmidlene representerer noen av de tryggeste transportmidlene vi har i Norge. Men ulykker med bl.a. tog har potensiale til meget alvorlige konsekvenser. Faresituasjoner og ulykker knyttet til denne typen virksomheter vil involvere og til dels være avhengig av innsats fra bl.a. brannvesenet. Det er enkelte særpreg ved våre tilsynsobjekter som medfører utfordringer for beredskapsaktørene, herunder brannvesenet. Eksempel på dette er vanskelig tilgjengelige plasser f.eks. uten tilkomst via vei, mange gamle og nye tuneller, stort antall passasjerer, mulig tilstedeværelse av farlig gods, etc Jernbanevirksomhetene STJ fører tilsyn og kontroll med at jernbanevirksomhet utøves i samsvar med gjeldende jernbanelovgivning, herunder at jernbanevirksomhetene har beredskap for fare- og ulykkessituasjoner. Jernbanevirksomhetene skal ha beredskapsplaner basert på beredskapsanalyse(r), og beredskapen skal samordnes med relevante offentlige myndigheter. Det skal være avklart hvordan jernbanevirksomhetene skal samvirke med andre beredskapsaktører, herunder brannvesenet. Etter dagens jernbaneregelverk er det infrastrukturforvalter som er ansvarlig for å samordne jernbanens behov. På det nasjonale jernbanenettet er det Jernbaneverket som har ansvar for samordning med nødetatene (jf. sikkerhetsstyringsforskriften 4-7) og for å koordinere beredskapen med jernbaneforetakene. Dagens beredskap på jernbanen er fire-delt: 1. Infrastrukturforvalters ansvar for å ha beredskap for situasjoner som innebærer fare for sikkerheten, og for samordning og koordinering av beredskapen. Videre at infrastrukturen er tilrettelagt slik at selvredningsprinsippet kan fungere. 2. Jernbaneforetakets plikt til risikobasert sikkerhetsstyring, inkludert beredskap. Dette betyr bl.a. at jernbaneforetaket i forkant av aktiviteter/trafikk må forsikre seg om at eksisterende beredskap er tilstrekkelig og dekkende. Videre at rullende materiell er tilrettelagt for selvredningsprinsippet. 3. Samfunnets redningstjeneste, herunder de offentlige nødetatene; brannvesen, helse/ambulanse og politi. 1

2 4. Selvredningsprinsippet, hvilket medfører at reisende selv også har et ansvar for å komme seg til sikkert område Ulykker innenfor jernbanen Som tidligere nevnt representerer våre tilsynsobjekter noen av de tryggeste transportmidlene vi har, men ulykker kan skje og har skjedd. Ved ulykker innenfor jernbanen vil brannvesenet være den offentlige nødetat som oftest vil bli berørt for å supplere jernbanevirksomhetens beredskapsressurser. En grov gjennomgang av innrapporterte brannrelaterte hendelser i perioden , se tabell nedenfor, viser at hovedtyngden er knyttet til varmgang, røykutvikling, gnistdannelse og branntilløp, men noen er også reelle branner. Gjennomsnittlig har det vært ca. 70 hendelser per år i perioden Brann/røykutvikling jernbanevirksomhet Brann/røykutvikling i rullende materiell Brann/røykutvikling ved spor/stasjon Faktiske jernbaneulykker, som har vært offentlig gransket og hvor det også fremkommer erfaringer knyttet til nødetatene, er Åstaulykken og Lillestrøm-hendelsen, begge i I senere tid er det Sjursøya-ulykken i 2010, Hallingskeid-brannen i 2011 og Nykirke-ulykken i Tilsyn med beredskapen på jernbanen SJTs tilsyn i med jernbanevirksomhetene på det nasjonale nettet har avdekket klare mangler i beredskapen; bl.a. knyttet til dimensjoneringsunderlag/beredskapsanalyse og samordning med nødetater. Innenfor t-bane og trikk er det ikke avdekket større mangler, men også her er det forbedringsmuligheter, f. eks. hva gjelder helhetlige beredskapsanalyser, oppfølging av øvelsesfunn, etc. 1.2 Kommune og fylke Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap som arealplanmyndighet, tjenesteprodusent og pådriver innenfor samfunnsutvikling på lokalt nivå. Samfunnets ambisjonsnivå knyttet til bl.a. jernbanen, om at den skal ha lav risiko, er direkte og indirekte uttrykt i bl.a. stortingsmeldinger, regelverket og Nasjonal transportplan. Dette vil da også involvere evnen til å håndtere katastrofer og ulykker. Denne er avhengig av at det finnes en 2

3 tilstrekkelig beredskap i virksomhetene, supplert med en grunnberedskap i samfunnet for øvrig. Kommunenes beredskapsplikt erstatter ikke, men supplerer, beredskapsplikter som allerede følger av jernbanelovgivningen, som pålegger jernbanevirksomhetene beredskapsplikt. Et særpreg med jernbanevirksomheten er kryssing av kommune- og fylkesgrenser, hvilket genererer et behov for standardisering/harmonisering av f.eks. hva brannvesenet kan forventes å yte av innsats i tilfelle en jernbaneulykke, m.a.o. en form for grunnberedskap. Samtidig vil risikoen langs en jernbanestrekning variere hvilket gjør at det er nødvendig med lokal fleksibilitet i dimensjoneringen av de enkelte brannvesen. En jernbaneulykke vil kunne kreve: - Evne til å håndtere store eller komplekse beredskapssituasjoner på kort tid og vil kunne utgjøre en meget stor utfordring for beredskapsaktørene. Kollisjon med / avsporing av et fullastet persontog (kanskje mer enn 500 passasjerer) kombinert med brann i tunnel på vanskelig tilgjengelig plass er et mulig verste scenario. - Tilgang til og bruk av spesialutstyr, -kompetanse og -rutiner for å muliggjøre sikker adkomst, evakuering, redning og bekjempelse. 2. Utdypende kommentarer og innspill til Brannstudien 2.1 Forebyggende sikkerhets-/beredskapsarbeid og samordning Vi poengterer viktigheten av forebyggende arbeid og behovet for samordning og felles forståelse blant beredskapsaktørene som involveres ved fare- og ulykkeshendelser. Erfaringer fra ulykker og øvelser viser at koordinering mellom kommunale, statlige, private og frivillige beredskapsressurser er en utfordring, og som det bør tas hensyn til i det forebyggende beredskapsarbeidet. Etter vårt syn er en av utfordringene i dagens beredskap på det nasjonale jernbanenettet knyttet til at det er en stor variasjon mellom forberedelser og muligheter til effektiv innsats i de kommunale brannvesener. For jernbanen er det viktig å peke på følgende behov, og som bør vektlegges i det videre arbeidet med organisering og dimensjonering av brannvesen: - behovet for lokalkunnskap og kort responstid - behovet for kompetanse til å lede og håndtere kompliserte nødsituasjoner som jernbaneulykker representerer - behovet for egnet evakuerings-, rednings- og bekjempelsesutstyr SJT mener det er viktig at risikovurderinger legges til grunn for ny organisering og dimensjonering av brannvesenet. M.a.o. at brannvesenets dimensjonering i tillegg til antall innbyggere bygger på reell risiko i kommunen, også den som våre tilsynsobjekter representerer. SJT er enig i arbeidsgruppens konklusjoner om kritiske suksessfaktorer og kriterier for organisering og dimensjonering av brannvesenet (ref. kap. 9.6, 10.3 og 12). Vår vurdering er at disse også spesifiserer behovene jernbanen har. SJT er enig i arbeidsgruppens vurdering at brannvesenet har en viktig rolle i utarbeidelsen av kommunale og fylkes ROS-analyser og beredskapsplaner. Og at det må sikres nødvendig kompetanse og involvering for en reell risikohåndtering, og som også dekker jernbanen. Hva gjelder hva en kommune/brannvesenet skal yte av bistand til jernbanevirksomhetene ved en ulykke bør formaliseres i avtaler, herunder: - Dimensjonerende ulykkeshendelse(r) og beredskapsbehov og innsatsplaner for, og evakuering fra spesielt krevende steder/objekter: 3

4 o o o o Tunneler, bruer, snøoverbygg, o.l. Vanskelig tilgjengelige steder representerer en utfordring knyttet til tid til effektiv rednings- og bekjempelsesinnsats kan ytes på ulykkesstedet. Strekningene langs sjø og elver vil kunne representere store utfordringer dersom f.eks. et persontog sporer av og havner i vannet. Fjelloverganger, f.eks. høyfjellovergang med krevende værforhold. - Samordning av jernbanevirksomhetenes beredskapsdimensjonering og dimensjoneringen av nødetatenes beredskapskapasiteter/-dimensjonering og -løsninger, herunder også planlegging av øvingsbehov og virksomhet. - Forhåndsdefinerte "landingsplasser" på hensiktsmessige lokasjoner for lekkende tankvogner/togmateriell med farlig gods, for å bidra til og muliggjøre rask og hensiktsmessig innsats fra brannvesenet til å håndtere kjemikalier, oljer, o.l. Det er vår klare forventning at våre tilsynsobjekter er aktive og spiller inn sine beredskapsbehov under fylkenes og kommunenes ROS-prosesser slik at det klargjøres hva som normalt kan påregnes av bistand ved fare- og ulykkessituasjoner. Det er også en klar forventning fra SJT at fylke og kommune aktivt inviterer våre tilsynsobjekter til deltagelse i prosesser når den offentlige beredskapen dimensjoneres og eventuelt endres. 2.2 Samhandling og kommunikasjon For SJT er det viktig å peke på at det ved organisering og dimensjonering av brannvesenet legges til rette for best mulig samhandling med andre beredskapsaktører, inkludert våre tilsynsobjekter. Dette gjelder både på ledelsesnivå og for beredskapsressursene som operativt håndterer brannen/ulykken. Samordning og utnyttelse av informasjon på tvers av nødetatene er et område hvor det etter tilsynets erfaring er potensial for forbedring. SJT mener derfor at det er viktig at Brannstudien ikke sees isolert, men at den samordnes og sees i sammenheng med de utredninger og vurderinger som pågår av deler av de ordninger som landets samfunnssikkerhet og beredskap bygger på, og som vil kunne være aktører i håndteringen av fare- og ulykkeshendelser ved våre tilsynsobjekter. Sentralt her, i tillegg til Brannstudien, er etter vår mening bl.a.: Nødalarmsentralene, jf. vurdering av behov for felles nødnummer og 110-utredningen Politiet, jf. NOU 2013:9 "Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer" Sivilforsvaret som mulig forsterkningsressurs, jf. NOU 2013:5 "Når det virkelig gjelder effektiv organisering av statlige forsterkningsressurser" SJT er enig i at innføringen av et nødnett er et viktig grunnlag for den videre utviklingen av nødalarmeringstjenesten i brannvesenene. Det er viktig at nødnettet får en dekningsgrad, robusthet og funksjonssikkerhet som dekker brannvesenets behov også ved innsats knyttet til jernbanevirksomhet. SJT er enig i at nødalarmeringssentralene må ha en faglig innretning og gi brann- og redningsfaglig støtte til innsatsstyrken. SJT mener dette forutsetter fast bemanning med kvalifisert personell og kapasitet til å håndtere samtidige ulykkeshendelser, felles terminologi, effektive rutiner for trippelvarsling, tilgang til hjelpemidler som bl. a. oppdaterte og samordnede kart og samordnede/felles geografiske stedsangivelser. SJT peker også på behovet for at sentralene har lett og rask tilgang til oppdatert kunnskap om risiko og særpreg knyttet til de aktuelle jernbanestrekningene. 4

5 2.3 Jernbanerelaterte kriterier for dimensjonering og organisering av brannvesenet SJT mener ny organisasjonsmodell for brannvesenet må legge til rette for: - Effektivt forebyggende arbeid gjennom bl.a. tilsyn og ROS-prosessene, også knyttet til kritisk infrastruktur på jernbanen - Kort respons- og innsatstid, også ved ulykker ved våre tilsynsobjekter. Her ser SJT behov for en godt fungerende nødalarmtjeneste med nødvendige hjelpemidler som bl.a. oppdaterte og samordnede kart og geografiske stedsangivelser - Rask førsteinnsats med tilstrekkelig mannskap og utstyr og etterfølgende kompetente eskaleringsressurser, for å sikre robusthet og utholdenhet i både operativ ledelse og innsats, herunder også behov for lokalt tilgjengelig spesialutstyr - Effektiv ledelse og samhandling, hvilket bl.a. forutsetter felles terminologi og beredskapsressurser som er godt kjente med hverandre (bl.a. via realistiske øvelser) - Erfaringsoverføring og læring fra hendelser og øvelser, på tvers av brannvesener, nødetater og beredskapsaktører som våre tilsynsobjekter SJT er enig med arbeidsgruppen om behovet for at lokal beredskap opprettholdes, bl.a. som et middel for å legge til rette for kort innsatstid. SJT er enig med arbeidsgruppen i behovet for at de nye brannvesenene i kommunene må kunne vurdere hvordan tjenesten skal dimensjoneres. Vi er også enige med arbeidsgruppen i behovet for å ha oversikt over hvilke spesialressurser som finnes, og at formelle samarbeidsavtaler bør inngås med de særskilte kapasitetene, for å sikre en best mulig helhetlig beredskap. I den anledning peker SJT på nødvendigheten av aktiv samordning mellom infrastrukturforvalter og kommunen/brannvesenet, og at dette med fordel formaliseres og gjøres i samband med bl.a. kommunenes og fylkenes arbeid med ROS-analyser. Arbeidsgruppen har identifisert "samspill/samhandling med industrivern" som en tilleggsinnsats. SJT peker på at det ved fare- og ulykkeshendelser på jernbanen vil være et tilsvarende behov for samspill/samhandling med jernbanens egenberedskap. Vår erfaring fra hendelser og øvelser er at samspill/samhandling er et punkt hvor det ofte konkluderes med behov for forbedringer. Samspill/samhandling omfatter også - Koordinering med jernbanevirksomhetens skadestedsleder/fagleder jernbane - klargjøring og bruk av ressurser og spesialutstyr for innsats knyttet til jernbanevirksomhet, f.eks. skinnegående evakuerings-, rednings- og slukkemateriell og utstyr til tungredningsinnsats. 2.4 Responstid og innsats Vi er enige i at brannvesenets førsteinnsats ved branner er å prioritere søk og redning, evakuering og livreddende innsats, og at det i tillegg gjøres slokking/slokketiltak i forhold til brann. Vi er uenig med arbeidsgruppen om at jording ved fare- og ulykker på elektrifiserte jernbanestrekninger er å se som tilleggsinnsats. SJT mener at jording av kjøreledning ved fare- og ulykkeshendelser på jernbanen må defineres som førsteinnsats, da skadestedet må være elektrisk sikret før noen rednings- og skadebegrensende innsats kan gjøres. Våre erfaringer fra hendelser og øvelser er at utfordringene knyttet til jording ofte fører til forlenget innsatstid. SJT peker her også på behovet at brannvesen, som har både jernbane og trikk/t-bane innfor sitt innsatsområde, bidrar til at samordnede felles utkoblingsrutiner etableres og testes ut. 5

6 En kritisk faktor for håndtering av branner og andre ulykkeshendelser er tidsaspektet. Vi er enige i arbeidsgruppens vurdering at krav til innsatstid i seg selv, er en betydelig styrke, og at det bør være tydelige tidskrav for å sikre en hurtig respons. SJTs vurdering er at det totale tidsaspektet er viktigst, m.a.o. at det er responstiden som bør være den styrende. Det er viktig at definisjonen på begrepet responstid er felles med andre nød- og beredskapsetater. Vi mener at responstider i mest mulig grad også bør appliseres i beredskapsplanleggingen knyttet til jernbanen. Vi ser her behov for et aktivt samspill/samordning mellom jernbanevirksomhetenes beredskapsanalyser og kommunenes/fylkenes ROS-analyser. SJT peker her også på behovet koordinering av brannvesener på tvers av kommuneog fylkesgrenser. Slik koordinering bør til dels kunne skje i prosessene med kommune- og fylkes- ROS. 2.5 Kunnskapsbehov og oppfølging SJT er enig med arbeidsgruppen i behovet for at viktige temaer utredes ytterligere for å kunne få full effekt av den modell som endelig blir valgt for organisering av brannvesenet, herunder bl.a.: - Nødalarmeringstjenesten, 110-sentralene, ett nødnummer og felles nødsentraler - Samvirke responstid og felles terminologi for nødetatene politi, brann og helse - Organiseringen av brann- og redningstjenesten, Sivilforsvaret og IUA - Særskilte nasjonale beredskapsordninger og forebyggende ordninger - Brann- og redningstjenestens akuttmedisinske oppgaver - Ansvarsforhold på skadested - Oversikt behov for nasjonalt ressursregister og samordnet kartverktøy - Kompetansereform og mangfold I tillegg peker vi på behovet for felles og samordnet kunnskap om innsats knyttet til bl.a. spesielt krevende objekter, som tunneler, bruer, snøoverbygg, særskilte brannobjekter, vanskelig tilgjengelige plasser, ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med transport av farlig gods på jernbane. SJT anbefaler her at det utredes om en ordning, lignende den som staten har knyttet til skipsulykker i rom sjø kan være hensiktsmessig for jernbanen, mao eventuell inngåelse av avtaler med dedikerte brannvesen om særlig kompetanse og trening. SJT ser et behov for økt tydelighet og forutsigbarhet i samordningen mellom infrastrukturforvalter og kommunen/brannvesenet. SJT anbefaler derfor sterkt at det i oppfølgingen av Brannstudien skjer en aktiv prosess med klargjøringer mellom våre tilsynsobjekter og kommuner/brannvesen om en samordnet beredskap knyttet til bl.a. jernbanen. Dette gjelder bl.a. hvilken beredskapskapasitet/- dimensjonering, herunder førsteinnsats og ved behov tilleggsinnsats, og beredskapskompetanse som våre tilsynsobjekter normalt vil kunne regne med er tilgjengelig fra brannvesenet ved i en fareulykkeshendelse. I tillegg kommer behovet for planlegging av øvingsbehov og gjennomføring av øvingsvirksomhet. SJT ser formelle avtaler som klargjør hva de berørte partene forplikter seg til som et egnet verktøy i denne prosessen, jf. også dimensjoneringsforskriftens 4-2. SJT er enig i arbeidsgruppens vurdering at klimaendringer vil medføre øket risiko for ekstremvær og påfølgende naturskapte hendelser og at dette må håndteres med ulykkesforebyggende og skadereduserende tiltak. 6

MORGENMØTE BEREDSKAP. Statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli. 06.09.2013 Side 1

MORGENMØTE BEREDSKAP. Statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli. 06.09.2013 Side 1 MORGENMØTE BEREDSKAP Statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli 06.09.2013 Side 1 Morgenmøte om beredskap Generelt om beredskap i sikkerhetsstyringen Bakteppe for veiledningen Barrierer Hva

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som

Detaljer

Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2013-24. Beredskap Oslotunnelen

Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2013-24. Beredskap Oslotunnelen statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tavoll Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2013-24 Beredskap Oslotunnelen 1 Bakgrunn og mål 3 2 Konklusjon 3 3 Avvik 4 4 Observasjoner 5 5 Andre forhold 5

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Trygghet og beredskap på høyfjellet. Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring

Trygghet og beredskap på høyfjellet. Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring Trygghet og beredskap på høyfjellet Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring Jernbaneverkets rolle og ansvar Sikkerhets- og beredskapskoordinerende myndighet på det nasjonale jernbanenettet.

Detaljer

Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring

Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

BEREDSKAP I JERNBANEVERKET

BEREDSKAP I JERNBANEVERKET BEREDSKAP I JERNBANEVERKET Beredskap i system Bård Vagnild S/K Rådgiver, Område midt Mona Tveraaen, Jernbanedirektørens staber Læring og forbedring Beredskap i Jernbaneverket Helhetlig sikkerhetsstyring

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Dokument dato. Deres dato. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps høringsuttalelse til Brannstudien

Dokument dato. Deres dato. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps høringsuttalelse til Brannstudien *Cl b Direktoratet for S samfunnssikkerhet og beredskap Vår saksbehandler Espen Gilboe-Hermansen, tlf 33412704 Justis- og beredskapsdepartementet Dokument dato Vår referanse Deres dato Deres referanse

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

Rapport fra tilsyn:

Rapport fra tilsyn: Dokumentdato Vår referanse Tilsynsid 9323 326 Arkivkode Rapport fra tilsyn: 26.10.2016 Informasjon om tilsynsobjekt Klient Foretaksnr (Orgnr 1) Bedriftsnr (Orgnr 2) BALSFJORD KOMMUNE BRANN OG 940208580

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett. FORSLAG TIL SIKRINGSBESTEMMELSER I FORM AV ENDRINGER I SIKKERHETSSTYRINGSFORSKRIFTEN (sif) Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn 22.05.

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn 22.05. Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser Statens jernbanetilsyn 22.05.2014 OVBREN 1. Forutsetninger 2. Metode/fremgangsmåte 3. Samordning

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet Hordaland

Fylkesberedskapsrådet Hordaland Fylkesberedskapsrådet Hordaland 17. og 18. januar 2013 Beredskap i NSB Mennesker, miljø og materielle verdier skal prioriteres i nevnte rekkefølge. Beredskapen er dimensjonert med basis i risiko- og beredskapsanalyser

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2015-34 Tilsynsmøte om beredskap

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2015-34 Tilsynsmøte om beredskap Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2015-34 Tilsynsmøte om beredskap 1 Bakgrunn og mål... 2 2 Oppsummering... 3 3 Avvik... 4 4 Observasjoner... 4 5 Andre forhold... 4 6 Om tilsynsmøtet... 4 6.1 Administrative

Detaljer

Sikkerhet i Jernbaneverket

Sikkerhet i Jernbaneverket Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning

Detaljer

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Ulykkesstatistikk 2011

Ulykkesstatistikk 2011 Ulykkesstatistikk.8. Innholdsfortegnelse Innledning... Forklaring til statistikken... Ordinær jernbanevirksomhet.... Trafikktall.... Oversikt over jernbaneulykker.... Personskader.... Hendelser... 6 T-bane...

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co.

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co. Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko Foto: Birken & Co. Bakgrunn Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008). DSB har en koordinerende rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Detaljer

Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring

Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Jernbaneverket ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering

Detaljer

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Ingrid J. Lauvrak, Kystverkets beredskapsavdeling Bakgrunnen for arbeidet Initiativet til å sette i gang et arbeid innen

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Jernbaneverket. Revisjon med tema. Beredskap mot utilsiktede hendelser TILSYNSRAPPORT NR

Jernbaneverket. Revisjon med tema. Beredskap mot utilsiktede hendelser TILSYNSRAPPORT NR Jernbaneverket Revisjon med tema Beredskap mot utilsiktede hendelser TILSYNSRAPPORT NR. 2016-23 1 Bakgrunn og mål... 3 2 Konklusjon... 3 3 Avvik... 4 4 Observasjoner... 4 5 Andre forhold... 6 6 Om tilsynet...

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD

SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD Foto: Trygve Nerhus nr. 1 Orienteringen omfatter Organisering av Sivilforsvaret Sivilforsvarets roller i fred og krig beskytte forsterke samvirke

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 10.01.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forklaring til statistikken... 3 3 Ordinær jernbanevirksomhet... 4 3.1 Trafikktall 2013... 4 3.2 Oversikt over jernbaneulykker...

Detaljer

Utfordringer i lokal beredskap

Utfordringer i lokal beredskap KFB Totalforsvarkonferansen 18 april 2016 Utfordringer i lokal beredskap Kunnskap og tilstedeværelse Innhold Grunnleggende verdier og forankring Beredskap i Røde Kors Erfaringer fra 2015 Utfordringer 2016

Detaljer

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2015-43 Tilsynsmøte om beredskap

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2015-43 Tilsynsmøte om beredskap Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2015-43 Tilsynsmøte om beredskap 1 Bakgrunn og mål... 3 2 Oppsummering... 3 3 Avvik... 5 4 Observasjoner... 5 5 Andre forhold... 5 6 Om tilsynsmøtet... 5 6.1 Administrative

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Høring Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Høring Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk HOVEDKONTORET Justis- og beredskapsdepartementet, Rednings- og beredskapsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0003 Oslo Deres ref 13/7865-VB Vår ref 2013/4383 Arkiv nr Saksbehandler Katrine Brede Didriksen Dato

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

OSLO HAVN KF TILSYNSRAPPORT

OSLO HAVN KF TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn jerrbane teubane park og tvo OSLO HAVN KF TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-22 OSLO HAVNKF TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: Saksnr: Revisjonsperiode: Foretak: Kontaktperson: Revisjonslag:

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

SJT Sikkerhetsseminar 2007

SJT Sikkerhetsseminar 2007 SJT Sikkerhetsseminar 2007 Et blikk på statistikken og noen sikkerhetsmessige utfordringer sett fra Jernbanetilsynets side Utarbeidet av: Øystein Ravik Side 1 17.10.2007 Organisasjonskart Direktør Erik

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag

Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag Fastsatt 00.00.2011 av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med hjemmel i lov 25. juni 2010 nr. 45

Detaljer

Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift

Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsutkast Gjeldende kravforskrift Kommentarer Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål 1-2. Virkeområde første ledd 1-1 første ledd

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk forslag om ny organisering av brann- og redningstjenesten

Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk forslag om ny organisering av brann- og redningstjenesten Namsos s kommune Teknisk sjef i Namsos Saksmappe:2013/10146-2 Saksbehandler: Ståle Ruud Saksframlegg Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk - Høringsuttalelse til forslag om ny organisering

Detaljer

Transport - jernbane

Transport - jernbane Transport - jernbane Innledning I Telemark består jernbanenettet av Bratsbergbanen/ Tinnosbanen, Breviksbanen, deler av Sørlandsbanen og deler av Vestfoldbanen. Rjukanbanen er ikke tatt med i denne analysen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap. Rådmannens innstilling Fosnes kommune har følgende høringsuttalelse til Brannstudien:

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap. Rådmannens innstilling Fosnes kommune har følgende høringsuttalelse til Brannstudien: Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe:2014/746-2 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg HøringsuttalelsetilBrannstudien 2013 fra DSB Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Rådmannens

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR B Tilsynsmøte med hovedtema sporets beliggenhet

Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR B Tilsynsmøte med hovedtema sporets beliggenhet statens jernbanetilsyn je-roare 7.a,Jgane pa- 1, 3g Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2013-11B Tilsynsmøte med hovedtema sporets beliggenhet 1 Bakgrunn og mål 3 2 Konklusjon 3 3 Avvik 4 4 Observasjoner

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner - Erfaringer tilsier på hvilken måte brann- og redningsvesenet må endre seg? Heidi Vassbotn Løfqvist Fung. avdelingsleder DSB 16. November 2016 DSBs roller DSB utfører

Detaljer

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv. KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Kommunereformen regjeringens mål 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT NR

TILSYNSRAPPORT NR statens jernbanetilsyn jernbane tanbane nark ag nvon Sydvaranger Malmtransport AS TILSYNSRAPPORT NR. 2013-23 Sikkerhetsstyring 1 Bakgrunn og mål 3 2 Konklusjon 3 3 Avvik 4 4 Observasjoner 6 5 Andre forhold

Detaljer

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2013-16 Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2013-16 Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon statens jernbanetilsyn je,- åre Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2013-16 Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon 1 Bakgrunn og mål 3 2 Konklusjon 3 3 Avvik 4 4 Observasjoner

Detaljer