Kongsveien mellom Konows gate og Sjømannskolen

Transkript

1 Oslo kommune, Bymiljøetaten Kongsveien mellom Konows gate og Sjømannskolen Detaljplan Konsekvenser for vegetasjon og naturtyper Oppdragsnr:

2 RAPPORT KU-03 Detaljplan Konsekvensutredning vegetasjon og naturtyper J Mindre endringer som følge av revidert teknisk detaljplan TK og TI TI MAHAA J Endelig rapport TK og TI TI MAHAA A Oppdatert utkast etter innspill NO Plan og samferdsel A Oppdatert utkast etter innspill BYM og oppdatert teknisk plan. TK og TI TK og TI A Førsteutkast til kunde TK og TI TI TI TI Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Side 2 av 45

3 RAPPORT KU-03 Detaljplan Konsekvensutredning vegetasjon og naturtyper Innhold 1 Innledning og utredningskrav 5 2 Metode 6 3 Status og verdivurdering Gjennomgang av tidligere rapporter Feltbefaring Verdivurdering 22 4 Konsekvensvurdering Tiltaksbeskrivelse alternativet Dagalternativene alternativ A og B Alternativ C Omfangs- og konsekvensvurdering alternativet Alternativ A Alternativ B Alternativ C Rangering av alternativene Vurdering av forholdet til naturmangfoldloven Avbøtende tiltak og hensynsområder Generelle avbøtende tiltak Delområdespesifikke tiltak Tiltak for å hindre spredning av svartelistede arter 39 5 Kilder Litteratur Databaser Kontaktede personer 41 6 Vedlegg 1: Artsliste for karplanter 42 Side 3 av 45

4 Konsekvensutredning vegetasjon og naturtyperdetaljplan RAPPORT KU-03: : Sammendrag Norconsult AS har på oppdrag for Oslo kommune gjennomført en konsekvensutredning for temaet vegetasjon og naturtyper for ulike løsninger for oppgradering av Ekebergbanen og Kongsveien på strekningen Konows gate- Sjømannsskolen. Flere ulike alternativer er utredet: To alternativ med breddeutvidelse av Kongsveien (alternativ A og B), ett alternativ der trikken legges i tunnel og dagens bredde på Kongsveien beholdes (alternativ C) og et 0-alternativ som inkluderer mindre inngrep for å oppgradere dagens bane til minste tillatte standard. Konsekvensutredningen er basert på tidligere kartlegginger, verneforslag samt et omfattende eget feltarbeid gjennomført i flere omganger i Tiltaksområdet og delt inn flere mindre delområder klassifisert etter verdi og vegetasjonstype. Konsekvensutredningen ble gjennomført i tråd med metode beskrevet i Statens vegvesens Håndbok V712. Tiltaksområdet ligger i på Ekeberg som i ualminnelig tid har vært kjent som et meget interessant område for vegetasjon. Av de 17 delområdene som tiltaksområdet ble delt inn i, ble 3 områder vurdert til å ha stor verdi, 13 middels stor verdi og kun ett område ble beskrevet som trivielt. Hele 16 av de 17 delområdene ble vurdert til å være prioriterte naturtyper. Av rødlistede arter ble det funnet: Aksveronika (EN), barlind (VU, trolig spredt inn fra hage), drøbakbakkestjerne (NT), bakkemaure (NT), nikkesmelle (NT), ask (NT) og alm (NT). Ellers forekommer det en rekke svartelistede arter. I konsekvensutredningen ble alternativ C med tunnel vurderes til å være det beste alternativet, noe bedre enn 0-alternativet. Alternativ A og B ble vurdert til å være klart verre, med alternativ A noe bedre en B, da sistnevnte gir langt større inngrep i to middels verdifulle delområder. Avbøtende tiltak som foreslås inkluderer å ta hensyn til store, gamle trær, passe på at anleggsvirksomheten ikke gir unødvendig påvirkning av områder som er viktige for biologisk mangfold, sanere frigitte områder tilbake til naturlig tilstand der dette er aktuelt, vurdere påkosting av biotopforbedrende tiltak og hindre spredning av svartelistede arter. I tillegg er det foreslått noen tiltak som retter seg spesifikt mot delområder. Side 4 av 45

5 1 Innledning og utredningskrav Norconsult har på oppdrag for Oslo kommune gjennomført en kartlegging og konsekvensutredning av vegetasjon og naturtyper i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for oppgraderingen av veg og bane på strekningen Konows gate Sjømannsskolen. Det er i planprogrammet stilt følgende utredningskrav: Det skal gjennomføres en nærmere kartlegging av karplanter knyttet til området mellom Ekebergrestauranten og Kongsveien, med hovedvekt på kollens vestvendte side. Arbeidet gjennomføres i perioden mai september. Plan for utføring av biologiske registreringer avklares og avgrenses i mai Det skal gjøres en særskilt vurdering av de berørte verdiene i naturreservatet og en avveining av om de naturmessige ulempene av dette kan oppveies av verdier skånet utenfor reservatet. Det skal redegjøres for kjent kunnskap vedrørende biologisk mangfold, naturtyper og eventuelt fremmede arter, basert på foreliggende undersøkelser. Antatte konsekvenser av tiltaket beskrives. Avbøtende tiltak for å redusere eventuelle konflikter eller forringelse av omkringliggende verdifulle lokaliteter skal foreslås. Risiko for spredning av fremmede arter, og eventuelle tiltak for å redusere risikoen, skal beskrives. Forholdet til naturmangfoldlovens 8-12 vurderes for tiltaket. Side 5 av 45

6 2 Metode Hovedformålet med kartleggingen har vært å framskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag for å sikre at de store naturverdiene i området kan ivaretas på en best mulig måte i den videre planprosessen. Rapporten skal også gi offentlige myndigheter er best mulig kunnskapsgrunnlag for deres myndighetsutøvelse. Det er innledningsvis gjennomført en sammenstilling og vurdering av all tilgjengelig eksisterende informasjon fra området. Tidligere rapporter og utredninger knyttet til nærområdet har blitt grundig undersøkt for å danne et godt bilde av vegetasjonen i planområdet. Videre har databasene Artskart og Naturbase blitt benyttet for å finne info om rødlistearter og naturtyper. Det har blitt tatt kontakt med særlig lokalkjente botanikere og naturforvaltere i Oslo kommune og hos Fylkesmannen. Det har blitt gjennomført en grundig kartlegging i hele tiltaksområdet fordelt på to økter; én økt á tre dager i perioden juni 2013 og én økt á to dager i perioden august To personer deltok på befaringene, naturforvalter Torgeir Isdahl og botaniker Torbjørn Kornstad. Generelt var været gunstig, med sol og ca. 20 grader. Grunnet en varm juli hadde vegetasjonen trolig utviklet seg lenger enn ventet i august, men det påvirket ikke resultatene av befaringen i nevneverdig grad. Under befaringene ble alle karplantearter registrert, og eventuelt klassifisert etter norsk rødliste for arter 2010 (Kålås m.fl. 2010) eller norsk svarteliste 2012 (Gederaas m.fl. 2012). Rødliste- eller svartelistekategori listes når arten nevnes i understående tekst. Tidligere kjente lokaliteter av rødlistearter i tilknytning til planområdet ble oppsøkt. Planområdet ble delt inn i delområder der hvert delområde anses å ha en noenlunde homogen vegetasjons- og naturtype. For hvert enkelt delområde ble det gjort en vurdering av naturtype, delnaturtype, vegetasjonsutforming og hvorvidt naturtypen er utvalgt. Som grunnlagslitteratur for dette ble Miljødirektoratets forslag til faktaark for nye naturtyper (Miljødirektoratet upubl.) og NINA sin håndbok i vegetasjonstyper (Fremstad 1997) benyttet, med støtte i DN-håndbok 13 om prioriterte naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Hvert enkelt delområde er beskrevet i henhold til håndbøkene når det er vurdert til å utgjøre en prioritert naturtype. Videre ble det gjort en vurdering av hvorvidt de enkelte naturtypene er å regne for truet, med basis i rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens er gjort etter Statens vegvesens Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). Fullstendig artsliste for delområdene følger vedlagt (vedlegg 1). For å ivareta punktet "Det skal gjøres en særskilt vurdering av de berørte verdiene i naturreservatet og en avveining av om de naturmessige ulempene av dette kan oppveies av verdier skånet utenfor reservatet", ble det gjort en befaring i de artsrike delene av Ekebergskråningen naturreservat den 19. juni På den måten ble det dannet et referansegrunnlag slik at en kunne vurdere den relative verdien av de berørte områdene innenfor reservatgrensa. Side 6 av 45

7 3 Status og verdivurdering 3.1 GJENNOMGANG AV TIDLIGERE RAPPORTER Ekebergåsen er generelt sett godt kartlagt, men planområdet langs Kongsveien er et av de dårligere kartlagte områdene på Ekeberg. Det foreligger likevel en rekke rapporter som har vært verdifulle i planleggingen av denne kartleggingen. De nordøstre delene av planområdet ligger innenfor naturtypelokaliteten Ekebergåsen nordside (BN ). Avgrensningen av denne lokaliteten ble gjort av Miljøfaglig utredning i 2006 og senere oppdatert av Oslo kommune i Lokaliteten ble beskrevet som «viktig» siden det er snakk om flere varmekjære og truede vegetasjonstyper i området. Grunnet en del negativ påvirkning og få funn av rødlistearter ble ikke lokaliteten gitt høyere verdi. I rapporten fra 2006 står det beskrevet at «edelløvskogen har treslag som lind, alm, ask og hassel. Det er innslag av en god del rasmark, stein og ur. Under feltarbeidet ble flere signalarter blant sopp for rik lauvskog funnet, som skarlagensvokssopp, honningvokssopp og kjeglevokssopp. I tillegg kan nevnes mer tilfeldig funn av stubbehorn på almestubbe». Det er tidligere registrert 101 karplanter i området (Bronger & Rustan 1983) og Wesenberg siteres på at det tidligere er registrert kravstore og lokalt sjeldne arter som bakkemaure, mattestarr, bakkefiol og krattsoleie innenfor lokaliteten. I naturbase ligger Ekebergskråningen naturreservat inne som en svært viktig lokalitet med naturtypen kalkskog (BN ). Beskrivelsene og verdivurderingen av området har vært sprikende i tidligere kartlegginger, men i forbindelse med verneplanen for Oslofjorden ble området besluttet vernet og beskrevet som svært verneverdig. Begrunnelsen for dette var den unike floraen med mange nasjonalt og regionalt svært uvanlige arter, truede arter og arter som vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på. Områdets flora, eksposisjon og beliggenhet tilsier en svært rik insektfauna, der det er funnet et par rødlistearter. I denne rapporten er også området ovenfor Kongeveien inkludert, siden de samme kvalitetene finnes her (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1999). Tiltaksområdet går så vidt inn i den tidligere avgrensede naturtypen Ekebergskogen III (BN ). Området består av gammel furuskog som er vurdert til å være viktig. Inne i planområdet ligger også en naturtypelokalitet som omfatter en tidligere kjent forekomst av gulveis (BN ). Denne lokaliteten er tidligere vurdert til å være viktig. Side 7 av 45

8 A C B D Figur 1. Lokaliteter fra naturbase: Ekebergskråningen - Nordside (A), Ekebergskrenten (B), en trolig utgått gulveis-forekomst (C) og en gammel furuskog (D). Kilde: Naturbase. I 2008 gjennomførte Biofokus en kartlegging i deler av området i forbindelse med planleggingen av skulptur- og kulturminneparken på Ekeberg. I forbindelse med denne kartleggingen ble det ikke avdekket særskilte naturverdier som ikke allerede var kjent, men det ble gjort enkelte justeringer av grensene for tidligere avgrensede lokaliteter. I tillegg ble det gjort avgrensninger av spesielt verdifulle partier innenfor de forskjellige naturtypene. Lokaliteten Ekebergåsen nordside, som blir berørt av Kongsveiprosjektet, ble vurdert og verdien «viktig» ble opprettholdt med tilføyelsene at skogen ikke er særlig gammel. Gamle trær og gammelskogselementer som liggende og stående død ved manglet nesten helt. Skogen ble beskrevet som ganske ensjiktet, og feltsjiktet er generelt dårlig utviklet. Inne i lokaliteten ble det plukket ut fire kjerneområder som utgjorde de viktigste delene av lokaliteten. Mellom og sør for disse er det skrinnere skog hvor furu og bjørk til dels overtar og tørr blåbærvegetasjon dominerer i feltsjiktet. Figur 2. Lokaliteten Ekeberg - nordside som blir berørt av tiltakene langs Kongsveien har blitt delt inn i fire kjerneområder som utgjør de viktigste delene av biotopen. Kilde: Blindheim En konkret vurdering av vegetasjonen langs Kongsveien ble gjort av Asplan Viak (Midteng 2009). Formålet var å avklare om flyttingen av trikkeskinnene ville få negative konsekvenser for naturtypelokaliteten 389 i figur 2. Kartleggingen, som ble gjennomført i november og følgelig langt utenfor vekstsesongen, konkluderte med at lokaliteten trolig ikke ble berørt, men det pekes på enkelte grove edelløvtrær som vil bli berørt. I notatet står det «det er heller usikkert om syv edelløvtrær i Oslo er tilstrekkelig til at det bør avgrenses en naturtype». Bymiljøetaten har vært Side 8 av 45

9 kritiske til disse vurderingene, og peker i et notat blant annet på at «[trærne] har vesentlig større verdi her enn om de hadde stått som parktrær i sentrum. Vi kan ikke forstå at disse ikke skulle inngå som en del av naturtypen i Ekebergskråningen eller ha verdi isolert». I det samme notatet kommenteres også faren for at tiltak langs Kongsveien skal medføre konkurransefortrinn og spredning av fremmede arter, noe som strider mot Asplan Viaks konklusjon om at tiltaket snarere vil gjøre det motsatte da det fjernes og ikke tilføres masser. I utredninger i forbindelse med planleggingen av Ekeberg skulpturpark ble det gjennomført kartlegginger av lav og moser i enkelte områder (Pedersen 2010). Konklusjonene ble at det stort sett vokser tørketålende og lite næringskrevende moser i disse tørre, fattige lyng- og knausområdene. Unntakene er enkelte diffuse sig hvor det kommer inn mer fuktighetskrevende moser som myrfiltmose, pjusksigdmose og buttgråmose. Det ble ikke påvist noen rødlistede arter i noen av de undersøkte områdene. Naturhistorisk museum (NHM) har i forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet vært kontaktet for å innhente kunnskap om insektsmangfold og eventuelle hensyn knyttet til insekter langs traseen. NHM foretok en befaring av området i 2012 og gjorde ingen funn som tilsa at det er behov for supplerende undersøkelser eller spesielle hensyn angående insekter. 3.2 FELTBEFARING Planområdet ble under kartleggingen delt inn i delområder hvor hvert delområde ble vurdert til å ha en noenlunde homogen vegetasjons- og eventuelt naturtype (Figur 3). De presenteres her fortløpende. Side 9 av 45

10 Figur 3. Området ble delt inn i delområder med noenlunde homogene vegetasjons- og eventuelt naturtyper. Tegnforklaringen samsvarer i all hovedsak med naturtypeangivelsene i Tabell 2 Viktige punktforekomster er også vist på kartet. Delområde 1 Delområdet består av en grunnlendt, knausete tørreng på næringsfattige bergarter. Dominerende arter er engtjæreblom, smyle, sauesvingel og røsslyng. I øst er det innslag av mer nitrofil vegetasjon, dominert av kveke, engreverumpe, hundekjeks og hundegras. Enga er nokså artsrik, blant annet kan arter som bakkemaure (NT), bakkestjerne, markmalurt, gulmaure, blåklokke, tiriltunge, lodnebregne, hvitmaure, engnellik, hårsveve, nyresildre, dunhavre, rødknapp, bakketimian, takhaukeskjegg, prikkperikum, ryllik, prestekrage og fløyelsmarikåpe nevnes. En forekomst av aksveronika (EN) er rapportert fra enga. Denne ble aktivt ettersøkt både i juni og august, men uten positivt resultat. Forekomsten sies å være marginal (Jan Wesenberg, pers. medd.), men det kan ikke konkluderes med at arten har gått ut i og med at den sist ble funnet innenfor delområdet i 2012 (Bård Bredesen pers. medd.). Noen svartelistede urter forekommer også: hagelerkespore (SE), gravbergknapp (SE), bladfaks (HI), hjertebergblom (HI) og krypfredløs (HI). Det er et visst innslag av busker, og busksjiktet er nokså artsrikt. Det finnes både uvanlige arter som rognasal, slåpe, dvergmispel og geitved, vanlige arter som selje, spisslønn og einer, og svartelista arter som blankmispel (SE) og sprikemispel (SE). Delområdet kvalifiserer til naturtypen åpen kalkmark, delnaturtype åpen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Riktignok ligger det per definisjon utenfor Oslofeltets utstrekning, men klimatiske forhold tilsier likevel at dette er den mest hensiktsmessige delnaturtypen å benytte. Denne naturtypen er rødlistet som sårbar (VU), under navnet åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone. Vegetasjonsutformingen kan føres til frisk/tørr middels baserik eng i lavlandet av dunhavredunkjempe-utforming (G7b), med innslag av bergknaus og bergflate (F3). De mest verdifulle artene på lokaliteten er aksveronika, bakkemaure, geitved, bakkestjerne, markmalurt og bakketimian. I og Side 10 av 45

11 med at aksveronika er rødlistet i kategori EN kombinert med at naturtypen i seg selv er rødlistet bør lokaliteten gis svært viktig verdi (A). Selv om det forekommer nokså mange svartelistearter, er områdets generelle preg dominert av stedegne arter som er typiske for grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Man kunne eventuelt gått inn på naturtypen rik berglendt mark i stedet, men artsinventaret inkluderer såpass mange kalkkrevende arter at vi ikke har valgt dette. Tilstanden på lokaliteten er i utgangspunktet god, men den trues både av gjengroing og ferdsel. De østlige partiene inn mot skulpturparken og det bebygde området har innslag av høyvokst, nitrofil vegetasjon. Denne bør skjøttes ved hyppig slått kombinert med fjerning av biologisk materiale, slik at man på sikt utarmer jorda for næring og dermed legger forholdene bedre til rette for de mer sjeldne artene som vokser på resten av lokaliteten. Videre bør man luke svartelistearter, først og fremst gravbergknapp (vokser på berg i vestlige deler), fagerfredløs og hagelerkespore (finnes nord i lokaliteten) og blankmispel og sprikemispel (finnes også nord i lokaliteten). Lokaliteten bør generelt sett slås for at den skal holdes ved like. Etter at befaringen ble gjennomført har skulpturparken gjort inngrep i deler av lokaliteten, og tilstanden per dags dato er dermed noe usikker. Det later til at de viktigste delene har blitt skånet. Figur 4. Delområde 1 sett mot nordøst, med nokså skrinn tørreng i framgrunnen og mer nitrofil vegetasjon i bakgrunnen. Foto: Torbjørn Kornstad Delområde 2 Delområdet består av småskog, stort sett dannet av edelløvtrær som alm (NT), ask (NT), lind og spisslønn. Busksjiktet er nokså artsrikt, med slåpe, geitved, rognasal, hagtorn, dvergmispel, bringebær, berberis, hegg og bøk. Feltsjiktet er tett og består av arter som hengeaks, tveskjeggveronika, hundekjeks, lundrapp, hundegras, korsknapp, hvitveis, ormetelg, stankstorkenebb, skogstorkenebb, skogsvinerot, hvitmaure, nyresoleie, skogsalat, åkertistel, krustistel, gullris, blåbær og tyttebær. I knausene ned mot Ekebergbanen dukker arter som kantkonvall, svartburkne og bergskrinneblom opp. Bekken som renner gjennom området er angitt som en naturtypelokalitet i Naturbase (BN ), som en viktig forekomst av arten gulveis. Denne ble søkt etter, men ikke funnet. Nytt ettersøk etter arten bør gjøres i blomstringsperioden, og hvis forekomsten er intakt bør den dokumenteres med herbariebelegg. Av svartelistede arter forekommer ulike Cotoneaster-arter i kategori SE, platanlønn (SE), blåhegg (SE), hagelerkespore (SE), kanadagullris (SE) og dagfiol (LO). Delområdet er noe vanskelig å klassifisere rent naturtypemessig. I DN-håndbok 13 kan man benytte kantkratt som naturtype, men denne er på tur ut i det nye systemet. I henhold til Side 11 av 45

12 "oversettelsesmanualen" skal kantkratt blant annet gå inn under naturtypene åpen kalkmark og rik berglendt mark som egen delnaturtype, men dette er ikke fulgt opp tilstrekkelig i forslagene til faktaark så langt. Imidlertid tilsier forekomsten av arter som geitved, rognasal, slåpe og dvergmispel at delområdet bør avgrenses som naturtypelokalitet. Vi har derfor valgt å klassifisere det som rik edelløvskog, selv om tresjiktet egentlig er noe ungt i tillegg til at delområdet ikke passer bra inn under noen av delnaturtypene som er klassifisert i det nye faktaarket. Lokaliteten bør ta opp i seg den eksisterende naturtypen med gulveis. I og med at det ikke forekommer rødlistearter i delområdet er det mest hensiktsmessig å gi det verdien viktig (B). Vegetasjonsutformingen kan føres til kantkratt av slåpetorn-hagtornutforming (F5b), først og fremst på grunn av forekomsten av varmekjære busker, men den vil trolig utvikle seg mot rik edelløvskog av alm-lindeskogutforming (D4) om det ikke gjøres noen inngrep. Tilstanden på lokaliteten er middels god. Det forekommer en rekke svartelistearter, men disse er likevel ikke dominerende verken i busk- eller feltsjiktet. Skjøtsel av lokaliteten bør likevel i hovedsak rette seg mot bekjempelse av disse. Konsentrasjonen er høyest i det sørøstlige hjørnet av delområdet. Hvordan lokaliteten bør skjøttes ut over dette er litt mer krevende å avgjøre, da det avhenger av hvordan man ønsker at den skal utvikle seg. Om man ønsker å ta vare på kantkrattpreget må man vurderer å hogge ganske massivt. Om man derimot ønsker at delområdet skal utvikle seg til rik edelløvskog vil dette stort sett gå av seg selv. Det siste alternativet er nok det beste, da det fortsatt vil kunne finnes et artsrikt busksjikt i naturtypen. Figur 5. Utsnitt fra område 2. Småskog med tett, nokså artsrik vegetasjon. Foto: Torbjørn Kornstad. Delområde 3-1 og 3-2 Delområde 3-1 er parkliknende, med et åpent tresjikt bestående av høye furuer og bøk. Feltsjiktet er lite artsrikt og "ugraspreget", bestående av arter som hundekjeks, hundegras, løvetann, vassarve, groblad, engrapp, rødsvingel, kratthumleblom, krypsoleie, tveskjeggveronika, ugrasklokke, snauveronika og løkurt. Svartelistearter finnest i rikt monn: hagelerkespore (SE), kanadagullris (SE), russekål (SE), blankmispel (SE), rødhyll (HI), krypfredløs (HI) og ugrasklokke (PH). Det skal riktignok nevnes at ved befaringen i august var jordlaget skrellet av i området med høyest konsentrasjon av svartelistearter, da det skal dekkes med plen. Helt konkret dreier det seg om den vestlige delen av delområdet. Side 12 av 45

13 Selv om delområdet er artsfattig, er det en såpass god forekomst av store gamle trær i et parkpreget landskap at det kvalifiserer til naturtypen erstatningsbiotop, tresatt mark (tidligere kalt parklandskap). Delnaturtypen er det naturlig å føre til park. Vegetasjonsutformingen er noe vanskelig å klassifisere, det nærmeste en kommer er kanskje frisk fattigeng (G4) med overgang mot urban, termofil ugrasvegetasjon (I1). Verdimessig kommer delområdet neppe høyere ut en lokalt viktig (C). I og med at delområdets kvaliteter i første rekke er knyttet til de store gamle trærne, er det viktig at man fortsetter å skjøtte lokaliteten som en park og lar være å felle noen av trærne. For øvrig bør man gjøre en innsats for å bekjempe og redusere forekomstene av svartelistearter, for eksempel ved hyppig plenklipping. Ved slik bekjempelse bør man samtidig være obs på mulighetene for spredning med utstyret man bruker om man ikke passer på. I artslistene (vedlegg 1) er delområde 3-1 og 3-2 slått sammen. Figur 6. Venstre: Utsnitt fra område 3-1. Tydelig parkvegetasjon, med glissent tresjikt av store furuer og bøker og trivielt "ugras-feltsjikt". Høyre: Dvergforglemmegei fra delområde 3-2. Delområde 3-2 utgjøres av knausene ned mot Ekebergbanen som grenser til delområde 3-1. Her forekommer noe tørrbakkevegetasjon, med dvergforglemmegei, bakkemynte, bitterbergknapp, hvitbergknapp, hvitdodre, piggstarr, sølvmure, gulmaure, kantkonvall, småsmelle og bakkestjerne. I følge artskart er det tidligere rapportert drøbakbakkestjerne (NT), tannrot og tranehals (som vanligvis opptrer som åkerugras, men som i Oslo er indikator på grunnlendt baserik mark, pers. medd. Bård Bredsen) fra lokaliteten, og det er sannsynlig at disse fortsatt kan finnes der. Delområdet kvalifiserer til å havne inn under naturtypen rik berglendt mark, delnaturtype rik grunnlendt mark. Særlig interessante er forekomstene av dvergforglemmegei og drøbakbakkestjerne, og disse artene tilsier at verdien bør settes til viktig (B). Vegetasjonsutformingen kan føres til urterik kant (F4). I og med at delområdet befinner seg på berg ut mot trikkesporet, er den største trusselen mot naturtypen at det etableres nye skjæringer eller gjennomføres vegetasjonsrensk. For øvrig må man også være observant på muligheten for at svartelistearter kan vandre inn fra nærområdet og fortrenge stedegne, konkurransesvake arter. Side 13 av 45

14 Delområde 4 Delområdet består av en tørr helling øst for Kongsveien, sparsomt besatt med trær og busker. Arter i tre og busksjiktet er furu, ask (NT), alm (NT), spisslønn, morell, rogn, Cotoneaster-arter i svartelistekategori SE, rødhyll (HI), svensk asal (SE), blåhegg (SE), berberis, hegg, rognasal, kjøttnype, bustnype, lind, bøk og geitved. Feltsjiktet er nokså artsrikt, med engsmelle, sølvmure, lintorskemunn, rødsvingel, smørbukk, engtjæreblom, korsknapp, ormetelg, markjordbær, tiriltunge, prikkperikum, stankstorkenebb, sisselrot, vårpengeurt, teiebær, gullris, legeveronika, blåklokke, hvitbergknapp, stormaure, gulmaure, kantkonvall og svartburkne. Det finnes også en del ugrasarter, som vinterkarse (SE), gravbergknapp (SE), ugrasklokke (PH), burot, stornesle, åkerforglemmegei, høymole, timotei, hundegras, sneglebelg, alsikekløver og ugrasarve. Lengst i sør ligger et lite parti med "svartelistekratt" der busksjiktet består av Cotoneaster-arter og berberis, og feltsjiktet nærmest utelukkende av ugrasklokke. Som med delområde 2 er dette delområdet vrient å kategorisere naturtypemessig. Per i dag er delområdet inkludert i naturtypelokaliteten Ekebergskogen III, som er klassifisert som gammel barskog, utforming gammel furuskog av viktig verdi (B). Trolig er det mest hensiktsmessig å beholde denne inndelingen, selv om skogen i delområdet ikke kan kategoriseres som gammel. Eventuelt kan man benytte samme fremgangsmåte som for delområde 2, og kategorisere det som rik edelløvskog uten noen spesifisert delnaturtype. Vi anser det imidlertid som mer riktig å se delområdet i sammenheng med omkringliggende områder i naturtypen som allerede er avgrenset. Med nytt system for naturtyper blir naturtypen gammel furuskog og delnaturtypen gammel solvarm bergfuruskog. Vegetasjonstypen er noe krevende å klassifisere, men kan trolig føres til kantkratt av slåpetorn-hagtornutforming (F5b). Når det kommer til skjøtsel er det viktigste tiltaket i delområdet å bekjempe svartelistearter, særlig i busksjiktet. Bekjempelse av gravbergknapp er også et viktig tiltak for å bevare den lavvokste vegetasjonen i feltsjiktet. For øvrig anbefales det i den eksisterende naturtypebeskrivelsen å overlate området til fri utvikling. Delområde 5 Delområdet utgjør en liten "lomme" inntil Ekebergbanen, med et åpent tresjikt bestående av alm (NT), spisslønn og ask (NT). Det vokser også geitved her. Feltsjiktet er nokså interessant, først og fremst fordi det er store forekomster av bakkefiol innenfor området. Ellers finnes det arter som piggstarr, lundrapp, liljekonvall, svaleurt, blåklokke, vårpengeurt og stankstorkenebb. Mer trivielle arter som hundegras, kratthumleblom, vindelslirekne, vassarve og dagfiol (LO) vokser også her. Naturtypemessig kan området klassifiseres som rik berglendt mark, delnaturtype rik grunnlendt mark. Mangel på rødlistede arter og liten størrelse tilsier at det ikke bør gis høyeste verdi, men særlig forekomstene av bakkefiol og geitved forsvarer at det gis viktig verdi (B). Vegetasjonsmessig kan området defineres som urterik kant (F4). Når det kommer til skjøtsel bør det ryddes oppslag av kratt på lokalitet (men geitved må få stå i fred), og man bør også passe på at mer høyvokste urter og gress ikke overtar. Selv om dagfiol ikke er ansett som en stor trussel på fremmedartslista i og med at den er listet i kategorien LO, kan den lokalt danne store massebestander som har kapasitet til å fortrenge annen vegetasjon. Side 14 av 45

15 Figur 7. Område 5 med gode forekomster av bakkefiol og liljekonvall. Foto: Torbjørn Kornstad. Delområde 6 Delområdet ligger i stor grad innenfor hager i tilknytning til bebyggelse og på opparbeidet grunn over rundkjøringssystemet som forbinder Ekebergtunnelen med Mosseveien og Oslo sentrum. Likevel har det til dels vegetasjon med nokså "naturlig" preg, og det ble derfor kartlagt. Tresjiktet består først og fremst av spisslønn, ask (NT) og rogn. Av busker opptrer rognasal og sibirertebusk (HI). Feltsjiktet er artsfattig og ugraspreget, og består av løvetann, burot, kratthumleblom, lundrapp, meldestokk, dagfiol (LO), stornesle, høymole og krattmjølke. Det er ikke grunnlag for å klassifisere området som en naturtype, men det finnes enkelte edelløvtrær som er nokså storvokste innenfor delområdet. Vi har vurdert ett asketre til å gå under naturtypen store, gamle trær. Dette er avmerket på kartet som en punktforekomst (6-1). Vegetasjonstypen i delområdet kan klassifiseres som en triviell versjon av alm-lindeskog (D4). Asketreet som er vurdert som stort, gammelt tre står ganske nærme Kongsveien, og man må derfor være spesielt observant på dette om man finner ut at man må utvide veien mot nord. Delområde 7-1, 7-2 og 7-3 Delområde 7-1 utgjøres av den bratte skråninga mellom Kongsveien og Mosseveien fra utløpet av Ekebergtunnelen i nordøst til grensa mot Ekebergskråningen naturreservat i sørvest. Det består for en stor del av småskog av alm (NT), ask (NT), spisslønn og hengebjørk, med innslag av større trær. Busksjiktet er enkelte steder nokså godt utviklet, og består av blåhegg (SE), diverse Cotoneaster-arter (SE), platanlønn (SE), syrin (HI), hegg, sommereik, bringebær, kjøttnype, berberis og dvergmispel. Feltsjiktet er stedvis svært sparsomt, særlig i den nordøstlige delen av området. Av arter som ble observert kan nevnes burot, stornesle, hundekjeks, løvetann, lundrapp, kratthumleblom, reinfann, gjerdevikke, prikkperikum, skogsalat, smørbukk, stankstorkenebb, blåklokke, ormetelg, tiriltunge, hengeaks, kantkonvall, markjordbær, grasstjerneblom og ryllik. Når det kommer til svartelistede urter ble kanadagullris (SE), vinterkarse (SE), bladfaks (HI) og ugrasklokke (PH) funnet. Delområdet kan defineres som naturtype rik edelløvskog. Delnaturtype er vanskelig å sette, jamfør diskusjonen under delområde 2. I og med at delområdet er nokså artsfattig gis det ikke svært viktig verdi (A), men skogen er såpass velutviklet at viktig verdi (B) kan forsvares. Vegetasjonsutformingen defineres trolig best som alm-lindeskog i artsfattig utgave (D4). Side 15 av 45

16 Skjøtselsmessig er det best om området overlates til fri utvikling, men man bør prøve å bekjempe svartelistede arter særlig i busksjiktet. Figur 8. Utsnitt fra område 7, med edelløvskog iblandet hengebjørk og svært sparsomt utviklet feltsjikt. Foto: Torbjørn Kornstad. I delområde 7-2 har det utviklet seg en fin tørrbakkevegetasjon på en støttemur, med arter som fjellrapp, markmalurt, bakkestjerne, lundrapp, smørbukk, skjørlok og flatrapp. Dette delområdet kan klassifiseres som engpreget erstatningsbiotop, delnaturtype veg- og jernbanekant av viktig verdi (B). Vegetasjonsutformingen ligger nærmest opp til bergknaus og bergflate (F3). Delområde 7-3 angir et område med fin tørreng i veksling med noe mer tresatte partier. Observerte arter inkluderer markmalurt, bakkestjerne, engsmelle, rødsvingel, sølvmure, ryllik, sandarve, flatrapp, prestekrage, engtjæreblom, prikkperikum, bitterbergknapp, harekløver, kantkonvall, gulmaure og hårsveve. En art vokssopp ble observert, sannsynligvis kjeglevokssopp. Delområdet kan klassifiseres som naturtypen rik berglendt mark, delnaturtype rik grunnlendt mark av viktig verdi (B). Vegetasjonsutformingen er tørr, middels baserik eng i lavlandet av engtjæreblomutforming (G7a). Både delområde 7-2 og 7-3 er å regne for seminaturlige, men 7-2 er nok i mindre grad avhengig av skjøtsel siden jordsmonnet på støttemuren er såpass tynt at konkurransesterke vekster neppe vil etablere seg. Når det kommer til 7-3 bør det skjøttes ved jevnlig rydding av kratt og treoppslag. Per i dag er delområdet en slags mellomting mellom åpen mark og kantkratt. I begge delområder må man uansett se opp for mulig etablering av svartelistearter. Delområde 8-1, 8-2, 8-3, 8-4 og 8-5 Området utgjør den delen av planområdet som ligger innenfor Ekebergskråningen naturreservat. Det er spesielt nøye kartlagt under befaringen, for å kunne gi et best mulig beslutningsgrunnlag i prosessen videre. Vi har valgt å dele det inn i delområder, da vegetasjonsuformingen er nokså heterogen. I utgangspunktet er Ekebergskråningen naturreservat avgrenset som en naturtypelokalitet med svært viktig verdi (A), noe vi har hatt i bakhodet ved verdivurderinger etter håndbok V712 (Statens vegvesen 2014) av de enkelte delområdene. Delområde 8-1 ligger rett nord for Sjømannsskolen. Det består av et parti med ung skog av alm (NT) og spisslønn. Mange småplanter av ask (NT) ble observert. Noen større trær opptrer, blant Side 16 av 45

17 annet en svært stor alm. Denne er vist på kartet som egen punktlokalitet (8-1-1). Feltsjiktet er sparsomt, og består av trivielle arter som stornesle, hundekjeks, lundrapp, kratthumleblom, hundegras, groblad, stankstorkenebb og gravmyrt (SE). Gullregn (SE) ble observert. Delområdet kan klassifiseres som naturtype rik edelløvskog av lokalt viktig verdi (C), der vegetasjonstypen er en triviell utgave av Alm-lindeskog (D4). Imidlertid kvalifiserer den store almen iallfall til naturtype store, gamle trær av viktig (B), muligens også svært viktig verdi (B). Delområdet bør overlates til fri utvikling, slik at det over tid kan danne eldre rik edelløvskog. Man bør også luke svartelistearter. Delområde 8-2 består av en tydelig gjødslet eng rett vest for Kongsveien, dominert av høgvokst vegetasjon med arter som stornesle, hundekjeks, ormetelg, hundegras, åkertistel, stormaure, kratthumleblom, engrapp, engsvingel, russekål (SE) og bladfaks (HI). Noen mer lavvokste arter ble også observert, slik som markjordbær, grasstjerneblom, ryllik, ugrasarve, rødkløver, gjerdevikke og tiriltunge. Per i dag er det ikke grunnlag for å skille ut noen egen naturtype her. Vegetasjonen kan klassifiseres som frisk, næringsrik "gammeleng" (G14). Den skjøttes ved årlig slått og rydding for å opprettholde utsikten, et arbeid som utføres av Bymiljøetaten (Bård Bredesen, pers. medd.). På sikt vil vegetasjonen kunne utvikle seg mot mer verdifull, lavvokst eng om skjøtselsen opprettholdes. Figur 9. Delområde 8-2 med høgvokst, nitrofil engvegetasjon. Foto: Torgeir Isdahl. Delområde 8-3 består av et område vest for delområde 8-2 som veksler mellom tørreng, tørrberg og kratt. Vegetasjonen er artsrik og velutviklet. Arter som ble observert inkluderer nikkesmelle (NT), markmalurt, nyresildre, vill-løk, bakkemynte, bergskrinneblom, lodnebregne, skjørlok, fjellrapp, bakkestjerne, blodstorkenebb, rødknapp, knollerteknapp, dunhavre, dunkjempe, åkergull, rundbelg, kattefot, småsmelle og bergkvein. Busksjiktet inneholder blant annet rognasal, geitved og dvergmispel, men også svartelistede Cotoneaster-arter. Naturtypen ligger på grensen mellom rik kalkmark og rik berglendt mark, men forekomst av arter som nikkesmelle og blodstorkenebb gjør at vi har valgt å definere den som åpen kalkmark. Delnaturtypen er åpen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Vegetasjonsmessig kan området karakteriseres som tørr middels baserik eng i lavlandet av dunhavre-dunkjempe-utforming (G7b). Siden det forekommer nikkesmelle innenfor lokaliteten, samt at naturtypen i seg selv er rødlistet, gis lokaliteten svært viktig verdi (A). Selv om det vokser mange verdifulle arter i delområdet, er det Side 17 av 45

18 likevel stedvis ganske kraftig gjengrodd av busker. Skjøtsel bør derfor innebære å fjerne forekomster av svartelistede busker. Figur 10. Utsnitt fra vegetasjonen i delområde 8-3, med blant annet nikkesmelle (NT), blodstorkenebb, hengeaks, tiriltunge, rødknapp, markjordbær og sauesvingel. Foto: Torgeir Isdahl. Delområde 8-4 utgjør partiet med skog nord for delområdene 8-2 og 8-3. Tresjiktet består av spisslønn, ask (NT) og bjørk. I busksjiktet finnes alm (NT), rogn, bringebær og syrin (HI). Feltsjiktet er ikke spesielt artsrikt, og består av arter som ormetelg, slyngsøtvier, stankstorkenebb, kratthumleblom, løkurt, skogsalat, lundrapp, stornesle, stormaure, smørbukk, hundekjeks, krattmjølke, burot, reinfann, åkerforglemmegei, korsknapp, hvitmaure, russekål (SE) og ugrasklokke (PH). Tresjiktet er såpass godt utviklet at lokaliteten kan klassifiseres som rik edelløvskog av viktig verdi (B). Vegetasjonsutformingen er en artsfattig utgave av alm-lindeskog (D4). Delområde 8-5 utgjør de delene av naturreservatet som ligger øst for Sjømannsskolen. Vegetasjonsmessig består det av blandingsskog med furu, hengebjørk, alm (NT), ask (NT) og spisslønn. Feltsjiktet er trivielt og består av arter som kratthumleblom, markjordbær, knollerteknapp, stornesle, hundekjeks, ormetelg, lundrapp, skvallerkål, tveskjeggveronika, gjerdevikke, stankstorkenebb, gullris, skogfiol, skogsalat, timotei og groblad. Området kan defineres som alm-lindeskog (D4). Delområdet grenser i sør mot en viktig tørrenglokalitet med blant annet aksveronika (EN), markmalurt, blodstorkenebb og lakrismjelt. Det er mest hensiktsmessig å se det i sammenheng med resten av naturtypen som utgjør naturreservatet, selv om det ikke har så store naturverdier i seg selv. Delområde 9 Delområdet utgjøres av skogen på oversiden av stien opp til Ekebergrestauranten fra Oslo Hospital trikkeholdeplass. Deler av området inngår i naturbaselokaliteten Ekebergåsen nordside (BN ), som er verdsatt som rik edelløvskog av viktig verdi (B). Området består av edelløvskog dominert av alm (NT), ask (NT) og spisslønn, i veksling med skrinnere områder med blandingsskog dominert av rogn, hengebjørk og furu på rygger. Langs nordsiden av Kjærlighetsstien gjennom området er det kartlagt sju nokså store og grove edelløvtrær (Midteng 2009). De skrinnere delene opptrer særlig sør i området. Busksjiktet er sparsomt, og består av Side 18 av 45

19 rognasal, krossved, hassel, ulike Cotoneaster-arter (SE), morell, bustnype, bringebær og berberis. En punktlokalitet med rognasal og ett individ av barlind (VU) er kartfestet i Figur 3. Det er imidlertid nokså sannsynlig at barlindindividet stammer fra hageplanter. I partiene med edelløvskog er feltsjiktet glissent, med ormetelg, kratthumleblom, hundegras, lundrapp, sisselrot, løvetann, hengeaks, skogsalat, svaleurt, maurarve, gaukesyre og skogburkne. Disse kan defineres som alm-lindeskog (D4). Partiene med blandingsskog har mer sammenhengende feltsjikt, med blåbær, tyttebær, røsslyng, skogfiol, smyle, hårfrytle, stormarimjelle, kantkonvall, lusegras, ryllik, sølvbunke, markjordbær, liljekonvall og skogstjerne. Vegetasjonstypen her kan karakteriseres som blåbærskog (A4) med noe lågurtpreg. Sett under ett er det mest hensiktsmessig å se hele delområdet i sammenheng med naturtypelokaliteten Ekebergåsen nord, og utvide denne til å omfatte hele delområdet. Figur 11. Utsnitt fra de rikere delene av delområde 9. Edelløvskog med nokså sparsomt utviklet feltsjikt. Foto: Torbjørn Kornstad. Side 19 av 45

20 Figur 12. Utsnitt fra de skrinnere delene av delområde 9. Blåbærskog med noe lågurtpreg, blant annet vist ved opptreden av liljekonvall. Foto: Torbjørn Kornstad. Delområde 10 Delområdet består av krattskogen på nordvestsiden av Kjærlighetsstien opp til Ekebergrestauranten fra Oslo Hospital trikkeholdeplass, avgrenset av Ekebergbanen i nord og vest, og delområde 2 i sør. Busksjiktet i området dannes av rogn, hengebjørk, ask (NT), alm (NT), lønn, morell, furu, lind, kjøttnype, kanelrose, einer, selje, osp, dvergmispel, bringebær, geitved, svensk asal (SE), Cotoneaster-arter (SE), blåhegg (SE), edelgran (HI), rødhyll (HI) og hestekastanje (PH). Feltsjiktet består av arter som bakkemaure (NT), hvitmaure, burot, fuglevikke, tveskjeggveronika, ormetelg, hundegras, sauesvingel, gullris, liljekonvall, sisselrot, geitrams, småsyre, skogfiol, blåbær, hvitveis, teiebær, blåklokke, markjordbær, krattmjølke, kantkonvall, firkantperikum, gulflatbelg, skvallerkål, hundekjeks, engsmelle, engsyre, smyle, dunhavre, gulaks, ryllik, stormarimjelle og kanadagullris (SE). Stedvis er terrenget skrinnere, med dominans av lyngarter. Et mindre parti med hagemarkpreg finnes rett nordvest for Ekebergrestauranten. Området kan klassifiseres som naturtype rik edelløvskog, og bør ses i sammenheng med delområde 2. Forekomst av rødlistearten bakkemaure og buskene dvergmispel og geitved tilsier viktig verdi (B). Vegetasjonsutformingen kan best defineres som en mellomting mellom kantkratt (F5) og lågurt-edelløvskog (D2). Overrislede områder ned mot Ekebergbanen ble oppsøkt spesielt med tanke på forekomst av moser, men ingen av disse ble funnet å huse noen spesiell moseflora. Side 20 av 45

21 Figur 13. Utsnitt fra delområde 10. Skrinnere vegetasjon dominert av lyng i veksling med noe rikere vegetasjon dominert av ormetelg og liljekonvall. Foto: Torbjørn Kornstad. Side 21 av 45

22 3.3 VERDIVURDERING På grunnlag av artsrikdom, funn av rødlistearter og funn av lokale sjeldenheter er de ulike delområdene gitt KU-verdier (Tabell 1). I tabellen er det også oppgitt hvorvidt hvert enkelt delområde har verdi som naturtype, hvilken vegetasjonstype de utgjør etter Fremstad (1997) og om de er vernet etter naturmangfoldloven. Tabell 1. Verdivurdering av de ulike delområdene, med angivelse av vegetasjonsutforminger, rødlistearter, eventuell naturtypeverdi og hvorvidt delområdet er vernet etter naturmangfoldloven. Nr Vegetasjon Fremstad Rødlistearter Verdi Vernet KU-verdi 1 Kalkrik tørreng og bergknauser G7b/F3 Aksveronika (EN), bakkemaure (NT), A Stor 2 Kantkratt med edelløvtrær 3-1 Parklandskap med fattigeng/ ugrasvegetasjon F5b(/D4) Alm (NT), ask (NT) B Middels G4/I1 C Middels 3-2 Urterik kant F4 Drøbakbakkestjerne (NT) B Middelsstor 4 Rikt kantkratt F5b Ask (NT), alm (NT) B Middels 5 Urterik kant F4 Ask (NT), alm (NT), B Middels 6 Alm-lindeskog m/stor ask D4 Ask (NT) B (treet) Middels 7-1 Alm-lindeskog D4 Ask (NT), alm (NT) B Middels 7-2 Bergflate F3 B Middels 7-3 Tørreng G7a B Middels 8-1 Alm-lindeskog m/svært stor alm D4 Ask (NT), alm (NT) C/A (treet) X Stor 8-2 Nitrofil "gammeleng" G14 X Litenmiddels 8-3 Kalkrik tørreng G7b Nikkesmelle (NT) A X Stor 8-4 Alm-lindeskog D4 Ask (NT), alm (NT) B X Middels 8-5 Alm-lindeskog D4 Ask (NT), alm (NT) A X Middels 9 Alm-lindeskog/ blåbærskog D4/A4 Ask (NT), alm (NT), barlind (VU) B Middels Side 22 av 45

23 10 Lågurtedelløvskog D2 Ask (NT), alm (NT), bakkemaure (NT) B Middels Tabell 2: Oversikt over eventuell naturtypeklassifisering og verdisetting for de ulike delområdene. Nr Naturtype Delnaturtype Verdi 1 Åpen kalkmark Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet A 2 Rik edelløvskog B 3-1 Erstatningsbiotop på tresatt mark Park C 3-2 Rik berglendt mark Rik grunnledt mark B 4 Gammel furuskog Gammel solvarm bergfuruskog B 5 Rik berglendt mark Rik grunnlendt mark B 6 Stort gammelt tre (punktforekomst) B 7-1 Rik edelløvskog B 7-2 Engpreget erstatningsbiotop Rik veg- og jernbanekant B 7-3 Rik berglendt mark Rik grunnlendt mark B 8-1 Rik edelløvskog C Stort gammelt tre (punktforekomst) A 8-2 Ikke naturtype 8-3 Åpen kalkmark Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet A 8-4 Rik edelløvskog B 8-5 Kalkskog A 9 Rik edelløvskog B 10 Rik edelløvskog B Side 23 av 45

24 4 Konsekvensvurdering 4.1 TILTAKSBESKRIVELSE Ekebergbanen er nedslitt og vedlikeholdsstandarden er dårlig på strekningen. Banen er også preget av et trangt tverrsnitt, og en sammensatt sporgeometri med mange elementer og hastighetsbegrensninger. Tiltaket skal legge til rette for syklister på strekningen samt bedre forholdene for gående. Ekebergparken holdeplass oppfyller ikke dagens krav til sikkerhet og universell utforming da holdeplassen ligger i en kurve. Dersom det ikke igangsettes tiltak for holdeplassen risikerer man at denne må nedlegges. Behovet for å gjøre grep ved holdeplassen har blitt ytterligere forsterket av åpningen av Ekebergparken og Kongshavn videregående skole. Det foreligger tre ulike alternativer til fullstendig oppgradering av bane og veianlegg der A og B er ulike løsninger for breddeutvidelse i dagen, mens alternativ C medfører ny bane i tunnel. Disse alternativene vurderes opp mot nullalternativet som i dette prosjektet er dagens tekniske løsning med enkle oppgraderinger til minste tillatte standard for bane og stasjon. Anslått varighet på byggeperioden mellom 2 og 2,5 år hvorav alternativ C har kortest byggetid. Riggarealer for alternativ A og B er en tidligere parkeringsplass ved Kongshavn videregående skole med adkomst fra Karlsborgveien, mens riggarealer for alternativ C er planlagt etablert på parkeringsplassen øst for Jomfrubråtveien i Ekebergparken. Området ved søndre tunnelportal er også tenkt brukt til mindre riggareal for alternativ C alternativet 0-alternativet er en videreføring av dagens situasjon med nødvendig oppgradering og vedlikehold av bane og vei for å kunne opprettholde drift og ytelse på anleggene. Dette er tiltak som må utføres selv om en fullverdig utbygging ikke blir gjennomført. Side 24 av 45

25 Figur 14. Plantegning, 0-alternativet. Figur 15. Tverrsnitt av Kongsveien, 0-alternativet. Ny høystandard holdeplass 0-alternativet omfatter en stor investering i form av ny høystandard holdeplass iht. til «Fornyelsesplan for Ekebergbanen» fra Over en strekning på ca. ca. 130 m rettes trikkesporene ut, og legges inn i åsen sørvest for adkomstveien til Ekebergrestauranten. Dette krever sprengning i åsen og omlegging av adkomstveien. Planovergang med bommer etableres Side 25 av 45

26 samt nye gangadkomster til holdeplassen. Kontaktledningsanlegg på denne strekningen må fjernes og etableres på nytt. Terrenginngrepet som følge av ny holdeplass vil være ca. 16 m bredt/dypt. Det vil bli en langsgående bergskjæring over en strekning på ca. 100 m med en høyde opp til 6 m. Resterende strekning vil ha avvik fra regelverk På resterende strekning, ca. 700 m, vil Ekebergbanen vedlikeholdes i eksisterende trasé. For etablering av drensgrøft, sandfanger, drensledninger og optimalisering av sporgeometri må det pigges inntil to meter inn i skråningen på østsiden i tillegg til at skråningstoppen må sikres. I deler av strekningen regnes det med for lite byggehøyde for sporoverbygningen som vil kreve senking av formasjonsplan og ev. dypsprengning. Videre etableres det nye kabelkanaler og et nytt jordingssystem. Det er ikke behov for arbeider på Gamlebyen likeretter i forbindelse med oppgraderingen av denne banestrekningen. Veianlegget 0-alternativet vil omfatte vedlikeholds- og oppgraderingstiltak på veianlegget i Kongsveien innenfor eksisterende trase. Blant annet er ikke vegrekkverket av tilfredsstillende standard og I 0-alternativet inngår derfor ombygging/restaurering av eksisterende støttemurer for å kunne fundamentere kjøresterkt rekkverk. Det etableres også kjøresterkt rekkverk mellom Kongsveien og Ekebergbanen. 0-alternativet innebærer også annet vedlikehold som ny asfalt på vei og fortau. Fortauet og veibanen vil ha smale bredder som i dag. Adkomstveien til Ekebergrestauranten som legges om på grunn av ny holdeplass, vil få mer optimale stigningsforhold enn i dag. Side 26 av 45

27 4.1.2 Dagalternativene alternativ A og B Tverrsnittutvidelse og oppgradering Alternativ A og B utvider tverrsnittet i Kongsveien fra ca. 15 m til ca. 25 m for å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk, kollektivreisende med Ekebergbanen samt biltrafikk på strekningen (Figur 16). Ekebergbanen får en full oppgradering i henhold til gjeldende regelverk, inkludert sikkerhetsgrøft/drensgrøft, akseptabel kurvatur og nye spor. Tiltaket innebærer også etablering av kjøresterkt rekkverk på vestsiden av fortauet samt kjøresterkt rekkverk mellom Ekebergbanen og sykkelfeltet, og etablering av høystandard holdeplass ved Ekebergparken (se beskrivelse under kapittel om 0-alternativet). Figur 16. Tversnitt av Kongsveien etter utbygging, alternativ A og B. Adkomstveien til Ekebergrestauranten/Ekebergparken legges om. Hensikten er å oppnå mer optimale stigningsforhold enn dagens veg, samt å redusere risikoen for påkjørsler av bomarmen ved planovergangen. Det nye holdeplassområdet vil gi et mer oversiktlig trafikkbilde. Det vil etableres en midlertidig anleggsvei fra Kongshavn videregående skole som går nordover gjennom naturreservatet parallelt med Kongsveien. Forskjellen på alternativ A og B Tiltaket for trafikantene er likt for alternativ A og B. Forskjellen ligger i hvordan tverrsnittet er utvidet i nordre del av planområdet. I hovedsak går dette ut på at alternativ A river bygningene på gnr/bnr. 235/14 og 16 (adresse Kongsveien 14 og 16), mens alternativ B i stedet for å rive bebyggelse går ytterligere inn i skråningen i dette området. Side 27 av 45

28 Figur 17. Plantegning, alternativ A. Figur 18. Plantegning, alternativ B Side 28 av 45

29 Helt nord i Kongsveien utvider begge alternativ tverrsnittet ved å gå inn i Ekebergskråningen. På den måten kan de verneverdige bygårdene i Mosseveien bevares. Det vil likevel være nødvendig med noe permanent og midlertidig beslag av forhagene. Videre river alternativ A bygningene og får en rettere kurvatur, mens alternativ B går inn i skråningen. Traseene for alternativ A og B møtes igjen ved Ekebergtunnelene. For å unngå å berøre kulturminner, øst og på oversiden av Kongsveien, fortsetter utvidelsen av traseen mot nordvest opp mot Kongshavn videregående skole. Ved skolen legges veien i hovedsak i eksisterende kurve med utvidelse av veianlegget mot nordøst. Støttemurer Både alternativ A og B medfører behov for støttemur av varierende høyder langs hele strekningen. Traseen ligger tett på tunnelportalene til Ekebergrampene og Grønliatunnelen langs Mosseveien. Det er nødvendig å etablere en bærende konstruksjon for å unngå belastning av berget over tunnelene. Støttemuren vil i øvre del være opptil 17 meter. På det meste ligger foten av mur/fylling 32 m inn i naturreservatet på nedsiden av veien. Øst for Karlsborgveien utvides traseen på nedsiden av veien med ca. 6 m. Det er derfor behov for ny støttemur i dette området. Støttemuren vil ha påkoblingspunkt til eksisterende mur før bergkunstfeltet og videre er det planlagt en utkraging fra eksisterende støttemur for å unngå å berøre bergkunstfeltet. Bergskjæringer Tiltaket medfører også bergskjæringer på oversiden av veien store deler av strekningen. For alternativ A vil bergskjæringene ha opp til 12 m høyde over en strekning på 300 m. Videre oppover mot holdeplassen er bergskjæringene noe lavere. Alternativ B vil få bergskjæringer som er opp til 22 m høye på oversiden av veien. På en strekning over 100 m er bergskjæringene mellom 10 m og 22 m. Videre oppover mot holdeplassen er bergskjæringene noe lavere også for dette alternativet. Bygging av holdeplassen vil for begge alternativ medføre et terrenginngrep som er ca. 27 m bredt/dypt. Det vil være en langsgående bergskjæring over en strekning på i underkant av 200 m med en høyde opp til 8 m Alternativ C Alternativ C innebærer at Ekebergbanen legges i tunnel fra Konows gate til sør for adkomstveien til Ekebergrestauranten/Ekebergparken, hvor det etableres ny høystandard holdeplass. Ved å flytte banen i tunnel på strekningen, kan det legges til rette for øvrige trafikantgrupper innenfor eksisterende tverrsnitt. I hovedsak etableres veianlegget innenfor eksisterende vei- og banetrase. Ved Kongshavn videregående skole og sørover beholdes yttergrensen til dagens fortau og tverrsnittet utvides mot øst. Som for øvrige alternativ vil det etableres ny høystandard holdeplass ved Ekebergparken. Side 29 av 45

30 Figur 19. Plantegning, alternativ C. Ny tunnel for Ekebergbanen Den nye banetunnelen vil bli 580 m lang inkludert kulvert og med en stigning på 6,75 %. Stigningsprosenten overskrider maksimal stigning i gjeldende regelverk, men forholdet er godkjent av Sporveien. Grepet med å legge Ekebergbanen i tunnel gir banen en bedre linjeføring mot dagens banetrase med stadige kurver og hastighetsbegrensninger. Usikre grunnforhold gjør at man ikke vet hvor langt inn man må skjære i dagen før man kan etablere påhugg i nordenden av tunnelen. Denne utredningen baserer seg på at den korteste løsningen brukes. I sør må det bygges en ca. 50 m lang betongkulvert inn til antatt berg og overgang til fjelltunnel. Etter holdeplassen svinger banen inn på eksisterende spor videre mot sør. Plassering av holdeplass I alternativ C er holdeplassen flyttet sør for adkomstveien til Ekebergrestauranten og Ekebergparken. Ekebergbanen går i tunnel før adkomstveien og på den måten blir det planskilt krysning. Det er en stor forbedring fra dagens situasjon da risikoen for påkjørsel mellom bil og bane. Planskilt krysning og fjerning av signalanlegg og bomarmer over ved adkomstveien vil både eliminere påkjørsel av bom-arm, og redusere risiko for påkjørsel mellom bil og bane samt bedre trafikkavviklingen i Kongsveien. I bakkant av holdeplassen vil bergskjæringen være opp til ca. 16 m. Jomfrubråtveien må legges om via parkeringsplassen i Ekebergparken. Adkomstveien til Ekebergparken/Ekebergrestuaranten justeres noe i nederste kurve for å bedre forholdene for busser. Det nye holdeplassområdet vil gi et mer oversiktlig trafikkbilde. Side 30 av 45