Naturverdier i Bjerkefaret, Oslo kommune

Transkript

1 Naturverdier i Bjerkefaret, Oslo kommune Anders Thylén BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Line Solgaard arkitekter vurdert naturkvalitetene på en privat tomt innenfor byggesonen på Ljan i Oslo. Det er registrert to naturtypelokaliteter av lokal verdi i planområdet. Utbyggingen unngår i stor grad de mest verdifulle arealene, men vil ha noe negativ konsekvens for naturverdiene. De negative konsekvensene kan i viss grad kompenseres ved riktig skjøtsel av gjenværende natur. BioFokus-notat Tittel Naturverdier i Bjerkefaret, Oslo kommune Forfatter Anders Thylén Dato 27. august 2018 Nøkkelord Oslo Bjerkefaret Planområde Utbygging Naturtype Rødlisteart Antall sider 13 sider Refereres som Thylén, A Naturverdier i Bjerkefaret, Oslo kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Omslag Skråningen i naturtypelokaliteten med eksisterende bolighus i bakgrunnen sett fra eng/plenflaten som er planlagt bebygget. Foto: Anders Thylén. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Line Solgaard arkitekter AS Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: BioFokus-notat , side 2

3 Bakgrunn BioFokus har fått i oppdrag av Line Solgaard arkitekter AS å vurdere naturmangfold i en tomt i Bjerkefaret i bydel Nordstrand, Oslo. Det er laget et planforslag med bygging av to boliger på tomten, som per i dag består av naturareal/hage. Planforslaget ble innsendt i mai, men etter Bymiljøetatens kommentar til planen er det bedt om tilleggsopplysninger. Figur 1: Utomhusplan for Bjerkefaret 7. Fra Line Solgaard arkitekter. Området berører en eksisterende naturtypelokalitet (Fiskevollbukta nordøst BN , jmf. Naturbase). Det er gjennomført to befaringer, den og (sammen med arkitekt og grunneier), for å vurdere naturverdier som vil kunne påvirkes av utbyggingsplanene. Etter den første befaringen leverte BioFokus et kortfattet brev med vurdering av naturmangfold i området. Det tidlige tidspunktet for befaringen bidro til en viss usikkerhet i naturverdiene. Her presenteres de samlede resultatene fra de undersøkelser som BioFokus har utført vedrørende naturmangfold i Bjerkefaret 7. Undersøkelsene omhandler områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (viktige naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015), levesteder for rødlistearter BioFokus-notat , side 3

4 (rødlistekategorier iht. Kålås et al. 2015), og forekomster av fremmedarter (Artsdatabanken 2018). Det er ikke utført noen grundig kartlegging av arter, men fokusert på hvilke naturkvaliteter områder har, og betydningen for det aktuelle prosjektet. Vedlagt dette notatet følger også, etter avtale med oppdragsgiver, en enkel skjøtselsplan for skråningene og skogholtet vest for eksisterende bolighus. Resultater Områdebeskrivelse Området ligger ved indre Oslofjord i boreonemoral vegetasjonssone i grenseland mellom svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon. Berggrunnen består ifølge NGU av tonalittisk-granittisk gneis i vestre del og av biotittgneis med innslag av bl.a. amfibolitt i de østre delene. Jordsmonnet er grunnlendt i skråningene i øst, mens det er relativt tykke hav- og strandavsetninger på flaten i sør og vest. Naturtyper og andre naturverdier Området er naturtypekartlagt i 2004 (jmf. Naturbase), og det foreligger i Artskart (Artsdatabanken) en del artsregistreringer både fra denne kartleggingen og senere feltbesøk. Naturtypen er kartlagt som lokalt viktig (C). Den er registrert som gammel boreal lauvskog av utformingen gammelt ospeholt, men typifiseringen er upresis. Den står i beskrivelsen omtalt som hagemark, altså kulturmark (beite/slått) med spredt tresetting, og koller med tørrbakkevegetasjon. Naturtypekartleggingen i området er revidert i forbindelse med undersøkelsen i 2018, for å få den til å holde dagens standard og bedre stemme overens med gjeldende typifisering. Hele den tidligere naturtypeavgrensningen vurderes ikke å oppfylle dagens standard for verdifull naturtype. Avgrensningen er dermed endret, og er delt på to lokaliteter. Den gamle naturtypen er dessuten delt på to polygoner, se figur 2: BN Fiskevollbukta nordøst. Rik berglendt mark. C-verdi. Lokaliteten består av bergknauser med halvåpen, rik vegetasjon (til dels gjengrodd) og mindre partier med rik edelløvskog. Den søndre avgrensningen (utenfor planområdet) er kun videreført og ikke undersøkt i Fiskevollbukta nordøst trær. Store gamle trær. C-verdi. Lokaliteten består av en gruppe eldre lindetrær ned mot Mosseveien. De eldste og største står nederst mot gjerdet, mens et par til står litt lenger opp. Grove gamle edelløvtrær er viktige for mange arter fra ulike organismegrupper, bl.a. sopp, lav, moser og insekter. BioFokus-notat , side 4

5 Figur 2: Naturverdier ved Bjerkefaret i Oslo. Tynne grønne streker markerer naturtypeavgrensninger fra Naturbase. BioFokus-notat , side 5

6 For lokalitet BN er det kun den sørvestvendte skrenten i den nordlige avgrensningen som berører planområdet. Denne delen er en blanding av kratt, eldre trær og mer åpne areal med rik flora. Her finnes bl.a. edelløvtrær av lind, hassel, ask og spisslønn. Gruppene av lind vurderes som spesielt viktige å ta vare på. Krattet består til stor del av hegg. I kanten mot eng/plen er det forholdsvis frodig lågurtflora med arter som fingerstarr og kratthumleblom. Litt høyere opp i skråningen (fra første bergknaus) er det grunnere jord og mer tørrbakkepreg i floraen. Interessante arter her er bl.a. svartburkne, leddved, bergmynte, blodstorkenebb, engtjæreblom og den rødlistede knollmjødurt (rødlistet som nær truet NT). Området nok har vært mer åpent tidligere, og at det har vært en viss gjengroing med kratt. At det dessuten har vært hogd en del eldre trær her har bidratt til at det skyter opp ungt løvkratt, og at vegetasjonen tetner. De typiske tørrbakkeartene (som knollmjødurt) er avhengig av lystilgang, og risikerer på sikt å forsvinne med mindre vegetasjonen åpnes noe. Figur 3: Naturtypelokaliteter i planområdet. Til venstre vestlige deler av lokalitet 1 med rik flora på og inntil bergknausene. Til høyre lindetrærne mot Mosseveien. Foto: Anders Thylén. I tillegg til naturtypelokalitetene er det avgrenset et såkalt «hensynsområde». Det er et område som ikke helt har samme naturkvalitet som naturtypelokalitetene, men som likevel har en viss naturverdi, se figur 2: Hensynsområdet består av relativt grove trær langs gjerdet mot naboen. Det er spesielt lindetrærne som vurderes som viktige for biologisk mangfold, men de gamle bjørkene har også en viss verdi. Det åpne eng/plenarealet sør i planområdet er valgt å ta ut av naturtypeavgrensningen. Etter befaring i august 2018 vurderes det at arealet ikke kan karakteriseres som semi-naturlig eng (ugjødsla slått/beite) og ikke innehar naturtypekvalitet. Arealet har trolig vært slått eller beitet langt tilbake. I følge eier var i hvert fall deler av arealet dyrket opp under krigen. I etterkrigstiden har området vært skjøttet relativt ekstensivt som plen/park. Det har i perioder vært relativt gjengrodd, og åpnet opp påny. Floraen i august 2018 består i stor grad av gress, bl.a. hundegras, hengeaks og gulaks. Mot kantene og rundt trær er det noe mer urterikt, og andre registrerte arter er marikåpe (ubestemt), markjordbær, kratthumleblom, mjødurt, knollerteknapp, rødkløver, hårfrytle, tveskjeggveronika, engsyre, gjerdevikke, firkantperikum, BioFokus-notat , side 6

7 stormarimjelle, skogkløver, skvallerkål, skogfiol og fingerstarr. I nedre del vokser fremmedarten kanadagullris. Dette er altså en blanding av lågurtarter fra skogen, lite krevende engarter og enkelte mer ugresspregede (nitrofile) arter. Figur 4: Til venstre hensynsområdet med eldre lind- og bjørketrær i nabogrensa. Til høyre det åpne engarealet som har lav naturverdi. Foto: Anders Thylén. Det ble observert en haug med eldre hageavfall i skråningen i naturtypelokaliteten, og i august en del kvist og hogstavfall ved lindetrærne nederst på tomten. Eier sa at sistnevnte ville bli fjernet. Arter og artsmangfold Rødlistearten knollmjødurt vokser i den sørvestvendte skråningen i naturtypelokalitet 1. Sammen med den forekommer som nevnt flere typiske arter for rike tørrberg som blodstorkenebb, kantkonvall og bergmynte. Flekkgriseøre og dvergmispel ble registrert i 2010, men trolig nord for planområdet. Nesleklokke skal være registrert i 2004, men ble ikke observert i Av fremmedarter forekommer kanadagullris nede på enga, gravbergknapp og syrein i skråningen og flere hageplanter og -busker, bl.a. gravmyrt og fremmede mispler, i skråningen helt øst i området. Vurdering av planforslaget Bygging av hus A vurderes som lite problematisk ift. de registrerte naturverdiene. I den øverste skråningen mot Bjerkefaret er naturen sterkt påvirket av ulike tiltak, og det er en god del svartlistearter, bl.a. gravmyrt og fremmede mispler. Det står et par grove furuer nært eksisterende hus, men de bør uansett kunne spares. Huset og/eller uteområdet berører så vidt sørenden av område 3, og her står et par lindetrær og et hasselkratt i fare for å måtte fjernes. Påvirkningen vurderes likevel som begrenset. En av de store bjørkene i hensynsområdet vil også bli berørt av adkomstveien, men dette vurderes også som en begrenset påvirkning. Hus B er fysisk plassert i det flate engpartiet, men vurderes likevel å medføre noe større negativ påvirkning. Terrasse og uteplass som vist i utomhusplan, gir BioFokus-notat , side 7

8 større inngrep i naturtypelokaliteten. Huset vil også innebære mer skyggevirkning mot område 3, hvilket kan være negativt for tørrbakkefloraen og risikerer å bidra til gjengroingen. Det ble ved befaring enighet med arkitekt om å holde terrasse/uteplass på nedsiden av nederste bergknaus, for å unngå inngrep i den verdifulle tørrbakkefloraen. Lindetrærne i lokalitet vil ikke bli berørt av planforslaget. Det vil forøvrig plasseres en støyskjerm mellom disse trærne og bruksområdet på eiendommen. Av trærne i hensynsområdet vil et eller et par av bjørketrærne kunne bli berørt av adkomstveien, men alle lindetrærne vil bli spart. Med mange av de verdifulle trærne stående rett mot sør og tett inntil hus B vil det på lengre sikt være en viss risiko for at flere trær blir tatt ned. Ved alle utbygginger tett innpå verdifull natur vil det alltid bli en viss press på naturarealene i bruksfasen, i form av slitasje, dumping av hageavfall, «parkifisering», ønske om fjerning av trær etc. Selv om en klarer å spare naturverdiene ved selve utbyggingen (forutsatt stor forsiktighet og hensyn i anleggsfasen), vil det bli en viss grad av slikt press både på vegetasjonen i naturtypelokaliteten og på trærne i hensynssonen. Dette kan i noen grad reguleres med krav i arealplanen, se nedenfor. Figur 5: Til venstre grense mellom bergknaus og svakere skråning på nedsiden som bør utgjøre byggegrense for uteplass ved hus B. Til høyre artsrik vegetasjon i østre del av lokaliteten med bl.a. leddved (busk) og blodstorkenebb i feltsjiktet. Foto: Anders Thylén. Hensyn og avbøtende tiltak Iht. vist utomhusplan og dialog med arkitekt forutsettes det at inngrep i lokalitet BN minimeres. Uteplass til hus B vil holdes nede på sletta nedenfor nederste bergknaus i skråningen. De større trærne i skogholtet vil spares i den grad det er mulig. De store lindetrærne i lokalitet 2 skal ikke berøres av utbyggingsplanene. Lindetrærne (og de fleste av bjørkene) i hensynssonen vil også spares. Hele naturtypelokalitet BN utenfor byggegrense bør markeres som naturareal i arealplanen, og det må spesielt bemerkes at det ikke er lov med BioFokus-notat , side 8

9 tiltak som motvirker naturverdiene. For å begrense reduksjon av naturverdiene i bruksfasen bør planen også markere at trær med stammeomkrets på 90 cm eller mer ikke får felles, og at det ikke er lov å dumpe hogst- og hageavfall i naturen. På tross av hensyn vil en utbygging i området ha noe negativ påvirkning på naturverdiene i området. I dagens situasjon er imidlertid gjengroing i tørrbakkeskråningen en negativ prosess som risikerer å på sikt redusere naturverdiene. I den grad bruk av eiendommen kan bidra til å motvirke denne prosessen på en «naturvennlig» måte, vil en del av de negative effektene kunne kompenseres. Vegetasjonsrydding må imidlertid gjøres på riktig måte for ikke å skade naturverdiene. Det er derfor laget en enkel skjøtselsplan for den delen av lokalitet BN som ligger på eiendommen, se vedlegg. Det er usikkert om skjøtselsplanen kan gjøres bindende i arealplanen, men den kan i hvert fall presenteres og anbefales for kjøper. Dagens eier av Bjerkefaret 7, som kommer til å bo i eksisterende hus og beholde øvrige deler av eiendommen, stiller seg positiv til å følge opp planen. I forbindelse med utbyggingen må alt av høyrisiko-fremmedarter fjernes i forkant. Det gjelder framfor alt kanadagullris. Oppsummering Deler av planområdet har lokal naturverdi (DN-13 C-verdi), men naturtypelokaliteten i Naturbase er upresist av grenset og beskrevet. Naturtyperegistreringen er derfor oppdatert. Utbyggingen i området er i hovedsak planlagt på areal med lav naturverdi. Det vil likevel være noe negativ påvirkning på naturverdiene i den sørvendte skråningen. Noe av dette kan avbøtes ved hensyn i utbyggingen og i arealplanen. Negative effekter kan også kompenseres ved en skjøtsel som ivaretar naturverdiene i bruksfasen. BioFokus-notat , side 9

10 Vedlegg 1: Skjøtselsplan for nordre avgrensning av naturtypelokalitet BN Arealet for skjøtselsplanen består av den sørvestvendte bergskråningen med naturmark på eiendom 194/240 og 194/250. Naturområdet er avgrenset som en naturtypelokalitet med lokal verdi (C-verdi). Naturverdiene består av bergskrenter med halvåpen vegetasjon og rik flora av tørrbergarter og kantkratt, samt forekomst av skogholt med edelløvtrær. Mål: Opprettholde dagens naturverdier med: Tiltak: I den øvre mest skrinne delen ivareta et spredt tresjikt av furu og spredte kratt av hjemlige busker og en rik flora av tørrbergarter. I de nedre litt frodigere delene skape et halvåpent hagemarkspreget edelløvskogsholt med eldre trær og en rik flora. Alt av større trær (stammeomkrets i brysthøyde på 75 cm eller mer) spares. Alt av lindetrær og etablerte runner av hassel spares. Hjemlige (naturlig forekommende) busker spares. Det gjelder framfor alt dvergmispel og leddved, som er funnet i området. Andre typiske arter for naturtypen (som foreløpig ikke er registrert, men som potensielt kan finnes) er asal-arter, geitved og slåpetorn. Rosekratt spares i hovedsak, men bør ikke få spre seg og danne større bestander. Noe einer kan spares, men en del kan også ryddes vekk. Mye av heggkrattet i nedre del fjernes, men enkelte hegg kan spares. Oppslag av løvkratt og ung furu ryddes vekk. Alt av syrin og fremmede mispler (blankmispel, sprikemispel, krypmispel etc.) fjernes. Spesielt i de nedre litt frodigere delene må ikke alt av kratt fjernes på en gang. Rydding må gjøres forsiktig over et par år, for å unngå kraftig løvoppslag. Nye oppslag må ryddes jevnlig framover. Ved behov rydde fremmede arter og hagebusker som sprer seg fra arealene nærmere husene. Rundt de store lindetrærne nederst mot Mosseveien bør eventuelle oppslag av løvkratt ryddes vekk. Det bør holdes ryddig rundt trærne BioFokus-notat , side 10

11 Vedlegg 2: Naturtypebeskrivelser Fiskevollbukta nordøst - BN Rik berglendt mark Rik grunnlendt mark Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er først kartlagt av Terje Blindheim i Beskrivelse og avgrensning er revidert i 2018 av Anders Thylén, BioFokus, etter feltarbeid i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Lokaliteten er delt på to polygoner. Naturtypen er kartlagt iht. utkast til nye faktaark for naturtyper (Miljødirektoratet 2015). Det sørlige polygonet er ikke undersøkt i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nært fjorden inntil Mosseveien ved Ljan. Den består av en kolle og en skråning med vestlig/sørvestlig eksponering. Berggrunnen består ifølge NGU av tonalittisk-granittisk gneis i vestre del og av biotittgneis med innslag av amfibolitt i de østre delene. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er kartlagt som rik berglendt mark av delnaturtypen rik grunnlendt mark, i mosaikk med lindedominert rik edelløvskog. Bergknausene har et glissent tresjikt av furu og halvåpen buskvegetasjon med einer, rose, løvkratt og syrin. Den sørlige polygonen og nordligste del av den nordre ser ut til å ha skrinnere og fattigere vegetasjon, men er ikke grundig undersøkt i Nedre del av skråningen i den nordre polygonen fremstår som en engpreget rik løvskog med enkelte litt kravfulle planter. Tresjiktet domineres av lind, ask og spisslønn. I et nedre tresjikt er det hassel og til dels tette kratt av hegg. Enkelte grovere trær av lind, ask og spisslønn finnes. Artsmangfold: Forholdsvis rik flora av tørrbakkearter, med bl.a. leddved, dvergmispel, bergmynte, blodstorkenebb, kantkonvall, engtjæreblom og knollmjødurt (NT). I løvskogen også arter som fingerstarr og hengeaks. Potensial for insekter knyttet til et urterikt miljø med godt lokalklima, og potensiale for sopparter knyttet til rik vegetasjon. Bruk tilstand og påvirkning: Edelløvskogen og engen nedenfor har trolig vært mer åpen og tidligere beitet/slått. Det har vært hogd enkelte større trær for en del år tilbake, hvilket har bidratt til tette oppslag av løvkratt og busker. Fremmede arter: Gravbergknapp og syrin forekommer i området. Kanadagullris er registrert på gressflaten som grenser til lokaliteten, og det er spredning av fremmede mispler og gravmyrt fra bebyggelsen ovenfor. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere lokaliteter med vestvendt rikt berg og grunnlendt mark langs kyststripa mot Bunnefjorden. Verdivurdering: Lokaliteten er forholdsvis liten, kvalitetene er knyttet til små areal, og deler av området er preget av gjengroing og annen påvirkning. Området vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør skjøttes ved at skråningene og engpreget skog holdes relativt åpne og ryddes for oppslag av løvkratt og fremmedarter. Eldre trær, alt av lind og naturlig forekommende busker bør få stå urørt. Fiskevollbukta nordøst trær Store gamle trær Lind Verdi: Areal : daa Innledning: Lokaliteten inngikk i en større lokalitet kartlagt av Terje Blindheim i Den er skilt ut som egen lokalitet av Anders Thylén, BioFokus, etter feltarbeid i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Naturtypen er kartlagt iht. utkast til nye faktaark for naturtyper (Miljødirektoratet 2015). BioFokus-notat , side 11

12 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nært fjorden tett inntil Mosseveien ved Ljan, og står på en liten knaus mellom kulturmark og motorveien. Berggrunnen består ifølge NGU av tonalittisk-granittisk gneis. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype er store gamle trær av lind. Lokaliteten består av en lindeklon med fem-seks relativt grove stammer. Flere av stammene er på rundt 60 cm i diameter, og de har i tillegg enkelte grove grener. Et par litt mindre linder tett inntil er også inkludert i avgrensningen. Artsmangfold: Det er ikke registrert noen spesielle arter i tilknytning til trærne. Grove gamle edelløvtrær er viktige for mange arter fra ulike organismegrupper, bl.a. sopp, lav, moser og insekter. Potensial for lav og moser er heller begrenset grunnet luftforurensning fra Mosseveien. Bruk tilstand og påvirkning: Trærne står åpent og eksponert til i det som tidligere har vært kulturlandskap/hage. Det er nå noe gjengroing med løvkratt og bringebær. Nærhet til motorveien med tilhørende luftforurensning vil påvirke muligheten for epifyttflora på stammene. Fremmede arter: Kanadagullris er tidligere registrert i nærheten av trærne. Del av helhetlig landskap: Større lindetrær finnes spredt både i skogteigene og som enkelttrær i landskapet på østsiden av Bunnefjorden. Verdivurdering: Lindeklonen danner en gruppe av relativt grove trestammer. Trærne er imidlertid ikke veldig gamle eller store, og det er lite innslag av dødvedpartier og det er ikke synlige hulheter. Potensial for epifyttflora er begrenset grunnet veien. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det bør holdes åpent rundt trærne ved å fjerne oppslag av løvkratt. Hogst- og ryddeavfall må ikke plasseres inntil trærne. BioFokus-notat , side 12

13 ISSN ISBN BioFokus-notat BioFokus-notat , side 13