Skjøtselsinnspill for Eltornstranda, Hurum kommune. Kim Abel. BioFokus-notat

Transkript

1 Skjøtselsinnspill for Eltornstranda, Hurum kommune Kim Abel BioFokus-notat

2

3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslofjorden friluftsråd gitt innspill til skjøtsel i Eltornstranda friområde som ligger i Hurum kommune. Skjøtselsbehovet i friområdet med tanke på vegetasjon knytter seg til tre hovedoppgaver: Holde sone 1 åpent ved å fjerne oppvoksende busker. Opprettholde og utvikle artsrike blomsterenger i sone 1 ved å sikre at en tilstrekkelig andel av plantene får sette frø hvert år. Gjøres ved slått og fjerning av oppvoksende busker. Holde sone 2 fortsatt åpent, men med et naturlig innslag av furu. BioFokus-notat Tittel Skjøtselsinnspill for friområdet Eltornstranda, Hurum kommune Forfatter Kim Abel Dato 12. desember 2018 Antall sider 19 sider Refereres som Abel, K Skjøtselsinnspill for friområdet Eltornstranda, Hurum kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Nøkkelord Eltornstranda Skjøtsel Hurum kommune Friområde Strand Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Oslofjorden friluftsråd Omslag Oversiktsbilde av strandområdene i friområdet. Foto: Kim Abel ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

4 Bakgrunn og oppdrag Eltornstranda er et offentlig friområde som først ble sikret av Oslofjorden friluftsråd (OF)og deretter overført til Miljøverndepartementet. OF og Hurum kommune har forvaltningsansvaret for området. Det er fra før lagd en enkel skjøtselsplan for området, men den har først og fremst fokusert på vedlikehold av de tekniske installasjonene, samt videre tilrettelegging. Vegetasjon er i liten grad omtalt. I 2018 ønsket OF å få innspill til skjøtsel av vegetasjonen i området. Dette gjelder i første rekke den nedre halvdelen av området, de samme delene som i dag fremstår som halvåpne og åpne, samt partier av skogen som er i konflikt med ønsker om utsikt for hyttebeboere i overkant av Storsandveien. Befaringen ble gjennomført av Kim Abel (BioFokus) den sammen med Kjetil Johannessen fra OF. Med mindre annet oppgitt er alle bilder tatt av Kim Abel. 4

5 Undersøkelsesområde og tidligere undersøkelser Eltornastranda ligger sydvest på Hurumhalvøya i Hurum kommune, nærmere bestemt 3,5 km nord for Filtvedt i en smal sone mellom Storsandveien i vest og sjøen i øst. Friområdet er omtrent 32 daa stort og strekker seg over en strandlengde på ca. 250 meter. Berggrunnen i området består av granittiske bergarter og gir i utgangspunktet magre kår for vegetasjonen, men løsmassedekket består stedvis av hav-, fjord-, strand- og marine avsetninger, noe som flekkvis gir gode forhold for en rik karplanteflora. Partier med bart fjell bryter opp vegetasjonen. Det er fra før ikke gjort noen grundigere undersøkelser av biologisk mangfold på friområdet. I Artskart er det imidlertid noen spredte, men forholdsvis gamle funn av sommerfugler fra området Registreringene er gjort i 1982 og ingen av dem er rødlistet. I tillegg foreligger det enkelte funn av fremmede karplanter langs Storsandveien. I henhold til Naturbase foreligger det ingen registreringer av naturtyper i området. I store deler av lisiden, men best utviklet i øvre delen mot vegen, er det høyvokst blandingsskog med bl.a. osp, bjørk, svartor, gran, eik og hegg. Helt i nord er det imidlertid et parti med glissen furuskog som står på et skrint parti med mye bart fjell i dagen. Sør for toalettet mellom grusvegen ned til friområdet og Storsandveien står det en stor eik. Ned mot stranda er det først et halvåpent parti med spredte trær før åpne enger, bart fjell og strand oppbrutt av lav buskvegetasjon dominerer den nedre delen. Deler av engene skjøttes mer som plen, samt at slitasjen i disse partiene er stor, mens andre deler har frodigere engvegetasjon med lite slitasje. Figur 1: Nedre del av friområdet er åpent og med enger, bart fjell og strand i mosaikk. 5

6 Figur 2: Oversiktskart over Eltornastranda og det undersøkte området. Undersøkt område er markert med blått omriss. 6

7 Figur 3: Høyvokst blandingsskog dominerer øvre deler av undersøkelsesområdet. Figur 4: Sentralt i området er det en parkeringsplass og et toalett. 7

8 Figur 5: Helt i nord er det et åpent parti med noe furu og busker som har vært holdt åpent av hytteeiere. Skjøtselsinnspill De etterfølgende skjøtselsinnspillene er ikke basert på grundige undersøkelser av området. Befaringen gjennomført i 2018 var forholdsvis kort og gir bare et grovt og generelt bilde av hvordan naturforholdene og skjøtselsbehovet er i området. Bedre grunnlagskartlegging vil derfor kunne gi andre og mer detaljerte råd. Fremmede arter Det er spredte forekomster av flere fremmedarter i området. Ingen har foreløpig utviklet seg til å bli et stort problem i området, men det kan fort endre seg om det ikke tas grep for å bekjempe disse artene. Det er heller ikke gjort en fullstendig kartlegging av alle fremmede arter slik at det kan dukke opp nye forekomster ved senere kartlegginger. De registrerte artene som er fanget opp er høstberberis, sprikemispel, syrin, hagelupin, honningknoppurt, vinterkarse og kanadagullris. Urtene har sine største forekomster langs Storsandveien i overkant av området, samt Bjørnstadveien som strekker seg inn mot kjernen av friområdet. På de åpne arealene i nedre del av friområdet er det spredte forekomster av kanadagullris og vinterkarse. Syrin har minst to forekomster i friområdet på den nedre og åpne delen av området (se figur 8). Krypmispel finnes først og fremst i hele det åpne området helt nord i friområdet. Høstberberis har noen få forekomster langs sjøen helt nord i området (se figur 7). 8

9 Bekjempelsesmetoder vil variere noe for de ulike artene: Urter Luking av plantene vil som regel være tilstrekkelig, men dette må gjøres over flere år helt til forekomstene er fjernet helt. I partier hvor det skal være gressplen vil den årlige klippingen være tilstrekkelig. I år hvor det ikke klippes flere ganger gjennom sesongen må plantene lukes før frøsetting, det vil si før juni for vinterkarse og før september for kanadagullris. Mispler og høstberberis En nedkutting av planten vil kun resultere i at planten setter mange nye skudd fra røttene. Skal en bekjempe disse artene må en derfor få bort røttene også. Dette kan gjøres ved å dra opp plantene ved hjelp av en vinsj, alternativt grave opp røttene. Der hvor dette er vanskelig kan en på høsten kutte ned alle stammene og påføre plantevernmiddel på stubbene (må gjøres på høsten, men før bladfelling). Det som måtte unnslippe den første runden med bekjempelse må behandles påfølgende år helt til det ikke kommer opp flere skudd. Frøbærende grener må samles og leveres på godkjent mottak. Figur 6: Bilde av sprikemispel. Legg merke til de avlange bærene. Bildet er fra en annen lokalitet i Røyken kommune. 9

10 Figur 7: Helt nede ved sjøen, nord i området er det et par store busker av høstberberis. Syrin Syrin vil på samme måte som mispler sette nye skudd etter at de blir kuttet. Den mest effektive metoden er å kutte ned alle stammer og påføre plantevernmiddel på stubbene (må gjøres på høsten, men før bladfelling), samt påføre plantevernmiddel på bladene av små rotskudd som ikke har store nok kuttflater. Det som måtte unnslippe den første runden med bekjempelse må behandles påfølgende år helt til det ikke kommer opp flere skudd. Figur 8: Syrin finnes rett innenfor stranda sentralt i friområdet. Den andre forekomsten kan skimtes i bakgrunnen til høyre. Der står det et større kratt i kantsonen mot skogen. 10

11 Skjøtselssoner Figur 9: Oversiktskart over Friområdet med forslag til skjøtselssoner markert med orange omriss. Friområder er markert med blått omriss. 11

12 Sone 1 Det er i nyere tid gjort en del arbeid for å åpne sone 1, spesielt den øvre delen av sonen. Dette har resultert i at deler av sonen består av et glissent tresjikt, mens hoveddelen består av åpne enger. Ryddingen som har vært gjennomført er skjedd ved at småbusker og mindre trær er kuttet ned og kuttet til flis. Flisen er deretter spredd ut på marka. Dette har medført at det stedvis ligger et tykt lag med flis over marka, noe som igjen medfører økt gjødsling av vegetasjonen og med påfølgende oppblomstring av nitrofile arter. Nedre del av sonen består stort sett av åpne enger. Deler av det klippes jevnlig med gressklipper, mens andre deler får utvikle seg mer fritt. Stort sett nøysomme og vanlige arter, men stedvis innslag av arter som engknoppurt, blodstorkenebb, prestekrage og rødknapp. Figur 10: Øvre del av sone 1 består av et glissent tresjikt. 12

13 Figur 11: Parkeringsplassen ligge i overkant av skråningen. Skråningen har tidligere vært skogbevokst, men er nå åpen etter rydding av kratt og trær. Målsetning: Opprettholde det åpne preget i sonen. Opprettholde og utvikle artsrike blomsterenger. Tiltak: I den nedre delen hvor det er noe innslag av artsrike enger bør en sikre at plantene rekker å sette frø før det slås. Dette er i konflikt med et generelt ønske om av området skal brukes av flest mulig mennesker. For mye slitasje og en for hyppig bruk av gressklipper fører til at plantene enten blir tråkket ned eller kuttet før frøsetting. En metode for å sikre at en del av plantene får frødd seg hvert år er å unnta en del areal fra gressklipping. Arealet som unntas gressklipping kan godt varierer fra år til år, men det kan også være det samme fra år til år. Det vil si at noe areal skal få lov til å vokse fritt gjennom sesongen frem til overgangen juli-august. Arealer som egner seg er for eksempel kantsoner opp mot kratt og skog og artsrike flekker ute på de åpne partiene (se for eksempel figur 12 og figur 13). 13

14 Figur 12: Kantsoner mot skogen (fra stien og opp mot skogen) er gode kandidater til områder som skal unntas gressklipping slik at plantene får frødd seg. Figur 13: Et eksempel på område som kan unntas gressklipping slik at plantene får frødd seg. 14

15 Hele området må gås over med ryddesag for å bekjempe oppvekst av busker og trær (se figur 14). Dette må gjøres ca. hvert tredje år. Slått av deler av engarealet. Flere av engene har såpass stort tørkestress slik at gjengroingen går svært sakte. Rydding av oppvoksende busker vil derfor være tilstrekkelig for å holde arealet åpent. Det er imidlertid enkelte partier som har mer frodig vegetasjon. Det er spesielt enkelte partier i kantsonen mot skog og på engene sør i området hvor dette er gjeldende. I disse partiene er det en fordel om det slås en gang hvert år. Dette kan gjøres med en ryddesag påmontert et trekantblad, eller et ryddesagblad (ikke tråd for å kutte gress). Fjerning av alt avfall som kuttes eller slås. Avfallet skal helst fraktes ut av området og leveres på godkjent mottakssted. Det gjelder både gress og busker, Fremmed arter skal leveres på godkjent mottak. Flis skal ikke deponeres på stedet. Tykke flishauger resulterer i anaerob forbrenning med utslipp av bl.a. metan som er en svært potent klimagass. Engvegetasjonen kveles også til fordel for de nitrofile artene. Alternativt kan det etableres enkelte kvisthauger utenfor skjøtselssone 1, men de må plasseres slik at det ikke blir næringsavrenning ned i engpartiene i sone 1. Figur 14: Deponering av flis på stedet resulterer i at engvegetasjonen kveles til fordel for nitrofile arter som bringebær, geitrams ol. 15

16 Sone 2 I sone 2 er det et furudominert området hvor det over lang tid blitt hogd ned trær for å bedre utsikten for hyttene som befinner seg i overkant av området. Vegetasjonen er fattig og det er mye fjell i dagen i området. Det ligger igjen en del hogstavfall etter tidligere trefellinger i sonen. I dag fremstår området som åpent og trefattig. Grunnet tynt jordsmonn og stort tørkestress tar det lang tid før trær rekker å vokse opp i full størrelse. Figur 15: Det står igjen kun et fåtalls trær i sone 2 etter omfattende utsiktsrydding. Målsetning: Fortsette med å holde området tilstrekkelig åpent til at skogen ikke er til vesentlig hindring for utsikt til horisonten (det vil si at utsikt ned til sjøen ikke er prioritert). Tiltak: Utover fjerning av fremmedarter som er nevnt under kapittelet om fremmede arter er det ikke behov for noen aktive tiltak i denne sonen på mange år. Ett unntak er at det ligger igjen en del hogstavfall i sonen etter tidligere felling av trær. Dette bør fjernes fra sonen, eventuelt legges i hauger utenfor sonen i sør mot skogen. Grunnet magre næringsforhold vil ikke furu være et stort problem med tanke på utsikt og oppvoksende furu kan derfor spares. Det er noe oppslag av osp og den kan på sikt utgjøre et problem med tanke på utsikt, men det er som sagt mange 16

17 år til det er nødvendig å sette inn tiltak. Svartor i den nederste delen mot sjøen bør få lov til å utvikle seg fritt. Arealet mellom de to sonene Arealet mellom de to sonene er dominert av tett skog. Her er det naturlig å la skogen få utvikle seg fritt. Rundt utedoen er det imidlertid fordelaktig om det holdes åpent, samt rundt den store eika som står sør for toalettet, mellom grusvegen til friområdet og Storsandveien. En forsiktig fristilling er gunstig for eika. Med fristilling menes at trær og busker som vokser opp i kronen kan fjernes. Figur 16: Hul eik sør for toalettet. Bildet er tatt etter rydding av busker rundt eika i Foto: Kjetil Johannessen. Ifølge Kjetil Johannessen fra OF har det vært ytret ønsker om å hogge trær i dette området for å sikre hyttebeboere utsikt. Befaringen som ble gjort i

18 viste at det er behov for omfattende hogst for å gi noen vesentlige forbedringer i utsiktsforholdene. En så omfattende hogst er ikke å anbefale. En hogst vil medføre et evig problem med oppslag av tett krattskog. Oppsummering Skjøtselsbehovet i friområdet med tanke på vegetasjon knytter seg til tre hovedoppgaver. Skjøtsel knyttet til de tekniske installasjonene og eventuell tilrettelegging i form av benker og griller er ikke vurdert i denne planen. De tre hovedoppgavene er: Holde sone 1 åpent ved å fjerne oppvoksende busker. Opprettholde og utvikle artsrike blomsterenger i sone 1 ved å sikre at en tilstrekkelig andel av plantene får sette frø hvert år. Gjøres ved slått og fjerning av oppvoksende busker. Holde sone 2 fortsatt åpent, men med et naturlig innslag av furu. Det er en sjanse for at det er andre prioriteringer som også burde vært nevnt, men det har ikke vært brukt nok tid i felt til å gi en full oversikt over skjøtselsbehovet i friområdet. 18

19 ISSN ISBN BioFokus-notat