Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (MERK: KLOKKESLETT) Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møte starter kl med en presentasjon, Statusrapport skole. Jostein Hildrum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side 1

2 Sakliste Saksnr PS 40/11 PS 41/11 Innhold Melamartnan - rapport og nytt eierskap Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Soz Skage Restaurant AS PS 42/11 Årsregnskap 2010 PS 43/11 Årsberetning 2010 PS 44/11 1. tertialrapport 2011 PS 45/11 Økonomiplan PS 46/11 PS 47/11 PS 48/11 PS 49/11 PS 50/11 PS 51/11 PS 52/11 PS 53/11 PS 54/11 Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal Beredskapsplan ved langvarig strømbrudd og gjennomføring av forebyggende tiltak etter kriseøvelse Høringsuttalelse: Rapport "Namdal Rehabilitering IKS, veien videre. En vurdering av mulige strategiutvalg for framtidig drift". Endring av selskapsvedtektene i MNA MIN-prosjektet - sluttrapport og videreføring av "Hoga heim" Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt med målsetting om bygging av energieffektivt leilighetsbygg. Vedr. søknad om fritak for eiendomsskatt - Namas Vekst AS Sluttbehandling - Endring av reguleringsplan for Ranemsletta - Område A og E Sluttregnskap. Restaurering av kommunal bolig Nordtun. PS 55/11 Sluttregnskap. Kjøp av leilighet Snekkarvegen 21. PS 56/11 PS 57/11 Ny sak. Utbygging av gang- og sykkelveg i Svalia. Endret finansiering. Rapport - Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS PS 58/11 Statusrapport grunnskole 2011 Side 2

3 Overhalla kommune Kultursjef i Overhalla Saksmappe:2009/ Saksbehandler: Tone Lian Saksframlegg Melamartnan - rapport og nytt eierskap Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 52/ Overhalla kommunestyre 40/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar rapporten fra Melamartnan 2010 til orientering. Kommunestyret vil samtidig takke alle involverte frivillige for gjennomføring av et flott arrangement. 2. I tråd med tidligere kommunestyrevedtak tar Overhalla kommune sikte på at det formelle eierskapet til Melamartnan overføres til en lokalt forankret privat virksomhet som kan forvalte og videreutvikle arrangementet. Overhalla kommune vil ta initiativ til etablering av en slik virksomhet, med målsetting om at et selskap skal være etablert innen sommeren Av hensyn til nødvendig framdrift for planlegging og gjennomføring av Melamartnan 2012, påtar Overhalla kommune seg å stå som eier for arrangementet også i Overføring av eierskapet til nytt selskap forutsettes å være sluttført innen utgangen av Overføringen av eierskapet tas opp i egen sak til kommunestyret i Det forutsettes at økonomistyringen for arrangementet i 2012 gjennomgås og styrkes for best mulig å sikre et tilfredsstillende økonomisk resultat. 6. Det opprettes et interimsstyre som jobber med den formelle selskapsdannelsen. Dette består av Ragnar Prestvik, Knut Flåtter, økonomisjef Roger Hasselvold, en representant for MNS Utvikling, samt 2 representanter for aktuelle lag og organisasjoner. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Vedlegg: Rapport fra Melamartnan 2010 Side 3

4 Saksopplysninger Melamartnan ble arrangert for 2. gang i nyere tid 1. og 2. oktober Melamartnan 2010 bidro til to fantastiske dager på Melen, hvor det bl.a. ble utført dugnadstimer, det deltok 56 utstillere, det var 43 programinnslag og publikummere. Endringer fra 2008 til 2010 var blant annet to telt. Dette for å øke kapasitet på matsalg samt et sted å være ved evt. dårlig vær. Ellers ble: bruene i området utvidet for å gi bedre kapasitet det ble montert gatelys i Nergata beggesiloene ble omgjort til galleri stabburet ble omgjort ved at det ble revet vegger og montert lys. I Melasalen var det to utstillinger i regi av MuseetMidt (Namdalsmuseet og Sagbruksmuseet). Maten ble i år tilberedt ved Skage aktivitetssenter. Kaker og annet bakverk ble produsert uker i forveien og opptint ved behov. Middag ble kjøpt ferdig, og oppvarmet ved aktivitetssenteret. Biler kjørte kontinuerlig med varm mat fra aktivitetssenteret til Melen. Melamartnan har handlet varer fra næringslivet i området for over 1 million kroner. Melamartnan har generert verdier de to første årene og har i dag utstyr og en varebeholdning verdt over kr ,-. Melamartnan er også solid plantet i folks bevissthet som et meget godt arrangement med kvalitet i alle ledd, og de aller fleste investeringer på området skal nå være gjort. Regnskapet for arrangementet i 2010 viser et negativt resultat på kr ,-. Det ble investert langt mer enn planlagt, og noen faste kostnader fikk betydelig økning fra 2008 til Eksempelvis ble det i 2008 leid utstyr fra NTE. Dette hadde de ikkelenger tilgjengelig, og det ble nødvendig med investeringer et par uker før arrangementet. Utgifter til lyd ble tredoblet fra forrige gang, og prisoversikt på dette kom to dager før martnan startet. (Pris ble etterspurt fra mars 2010) Utgifter til konserter og annen underholdning er ca kr ,- mer enn budsjettert, men i dette ligger økte lydutgifter samt booking av DDE (kr ,-) Økte utgifter med DDE førte til økte billettinntekter samt økt salg fra baren. Investeringer som gikk ut over budsjettet er i hovedsak bruene, gatelysene og siloen. Økonomisk støtte i form av tilskudd/sponsor fra både det private og offentlige var langt lettere å få i 2008 enn ved siste arrangement. Det er sannsynligvis et større potensial i sponsorer enn hva vi klarte å utnytte denne gangen. Ved neste arrangement er det nødvendig med langt bedre økonomistyring, og det er små/ingen behov for investeringer. Hver gruppeleder får ansvar for budsjettoppfølging.arrangementet er godt innarbeidet, og mye ligger nå til rette for at Melamartnan 2012 kan gi et overskudd. Nedenfor følger et forenklet budsjett, og sammendrag av tall fra regnskapet: Budsjett Regnskap Lønn prosjektleder/skage frivillighetss Forbruksmateriell Matvarer El-kraft/strøm Kjøp av tjenester Side 4

5 Musikk/konserter (inkl. lyd) Utstilling v/museetmidt Fløyterutstilling Hotellopphold Leie av utstyr Gebyr banktjenester Leie av lokaler Leie av jord (klonavlsentret) Info.tiltak Mobilutgifter Kjøregodtgjørelse Forsikring Inventer og utstyr Leie av transportmiddel I kjøp av tjenester Verdi dugnadsinnsats/avsetning fond Verdi kommunal arbeidsinnsats Sum utgifter Deltakeravgift Billettinntekter Parkering Salg av matvarer N-T fylkeskommune Verdi kommunal arbeidsinnsats Namsen fellesfløting Sponsor Div salg (t-skjorte, egen bod, melakrus) Sum inntekter Styringsgruppa fikk av kommunestyret i oppgave å få på plass en ny stiftelse/organisasjonsmodell som sikrer videre drift/eierskap av Melamartnan. Overhalla kommune må ta stilling til eventuell videre deltakelse på eiersiden. Følgende eierformer har vært vurdert: 1. Kommunen eier Kommunen har eid de to første arrangementene for å stable Melamartnan skikkelig på beina, og med kommunen som en garantist for innhold og økonomi. Vedtaket i kommunestyret innebar nettopp dette; med en vurdering av eierformen etter to gjennomførte arrangement. Fortsatt kommunalt eierskap kan være aktuelt, eventuelt i samarbeid med lag og foreninger. 2. Alminnelig stiftelse Denne selskapsformen benyttes av Norsk Revyfestival. 13 lag/foreninger på Høylandet har gått inn med eierkapital i Stiftelsen Norsk Revyfestival. En stiftelse er selveiende, og oppretter (eierorganisasjonene) har ikke lenger råderett over formuesverdien som er overført til stiftelsen. Det kan ikke gjøres utdelinger til oppretteren/eierforeningene. Men stiftelsen kan drive virksomhet med ansatte eller lønne/godtgjøre dem som jobber for stiftelsens formål. Det vil si at eierlaga kan levere timelister og bli tildelt arbeidsgodtgjøring. Norsk Revyfestival har opprettet rådsforsamlingder alle eierforeningene deltar. De godkjenner budsjett og regnskap og vedtar utbetalingssatser for dugnadsarbeid med mer. I tillegg til eierforeningene kan andre lag/foreninger utføre dugnadsinnsats og få tildelt godtgjørelse. Side 5

6 Stiftelsen kan imidlertid ikke ta opp lån i banker, og de kan ikke oppnå tilskudd fra f.eks Innovasjon Norge. Det må også betales mva for alle investeringer. Norsk Revyfestival har på grunn av disse reglene opprettet et eget aksjeselskap, eid av stiftelsen, som driver salgs- og utleieselskapet. Norsk Revyfestival drives av et styre, de har ansatt daglig leder, og leier tjenester fra Norsk Revyfaglig senter. 3. Aksjeselskap Et selskap hvor eierne betaler inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Eierne har ikke personlig ansvar for selskapets gjeld. Aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjer de eier. Selskapsvedtektene kan spesifisere enkelte aksjer som stemmerettsløse, såkalte B- aksjer. Utbytte fordeles i forhold til kapitalinnskuddet. Krav om kapital: Minimum kroner. 4. Andelslag/BA (begrenset ansvar) Denne selskapsformen er en form for samvirketiltak - der deltakernes ansvar for selskapet er begrenset til innskuddet i selskapet, akkurat som i aksjeselskap. Utbytte skal fordeles i forhold til deltakernes bruk av selskapet, ikke i forhold til kapitalinnskuddet som i aksjeselskap. Det er ingen krav til minimumskapital. Stifterne kan bestemme hvilken kapital som er nødvendig. Full revisjons- og regnskapsplikt inntrer først ved omsetning over 5 mill. kroner. Vurdering Det er overordnet viktig med et sterkt lokalt eierskap. Et sterkt eierskap til arrangementet er fundamentalt i forhold til vilje og evne til å drive arrangementet videre. Dette eierskapet bør være sterkest forankret blant de aller nærmeste aktørene de som tar de største byrdene og har sterkest følelsesmessig og praktisk tilhørighet til arrangementet. Eierskapet må dessuten sikre en varig drift, uavhengig av enkeltpersoner. Det må ligge en langsiktig visjon og målsetting til grunn for arrangementet. Eierskapet må gi muligheter for utbetaling av dugnadsinntekter, og være hensiktsmessig med tanke på skatt, styresammensetning og regnskapskrav. Muligheter for opptak av lån og/eller annen finansiering av eventuelle investeringer må også vurderes i forhold til eierskapsform. Overhalla kommune må ta stilling til eventuell deltakelse i nytt eierskap. Man kan se for seg 3 modeller: A. Overhalla kommune er eneeier B. Overhalla kommune er deleier C. Overhalla kommune er ikke med som eier Det er generelt viktig at kommunen er en aktiv medspiller i viktige tiltak i bygda (arrangementermv.). Melamartnan er en viktig profilbygger/identitetsskaper for hele kommunen, og er en viktig faktor for å bidra til et positivt omdømme for kommunen. Å være en aktiv medspiller behøver imidlertid ikke innebære at kommunen bør være inne på eiersida. Som en sentral arena for kulturlivet i kommunen, vil det uansett eierskap være naturlig at kommunens ressurser på kulturområdet og eventuelt skoler/barnehager bidrar til at et slikt arrangement gjennomføres på best mulig måte. Side 6

7 Det kan være mer forpliktende med kommunen på eiersida. Og ikke minst betryggende ved at kommunen vil følge martnan mye tettere enn om de står utenfor. Det er som sagt viktig med tilhørighet til arrangementet. Selv om Overhalla kommune har stått som eier av arrangementet i to år nå, er det i realiteten dugnadsarbeiderne som har drevet og gjennomført Melamartnan. Det vil slik sett oppleves unaturlig at kommunen skal eie arrangementet. Etter rådmannens oppfatning bør kommunen etter en oppstartsfase primært ikke innta noen eierrolle av betydning. Dette må likevel vurderes opp mot mulighetene for å få etablert et levedyktig selskap som kan forvalte og videreutvikle arrangementet. Til sammenligning eies Rennebumartnan av Rennebu bygdearrangement A/S. Rennebu næringsforening eier aksjene og kommunen har 1 representant i styret. Selskapet har ansvaret for mer enn martnan, bl.a. utleie, kursvirksomhet og drift av turistkontor. Li-martnan eies av Lierne Fritid. Lierne kommune eide arrangementet tidligere, men har pr i dag ingen andel eller ansvar for martnan. Lierne Fritid har også ansvar for flere arrangement enn Limartnan. Destinasjon Røros har ansvaret for Rørosmartnan. De har også ansvaret for turistkontoret. Kommunen gir et årlig tilskudd på ca kr ,-, men dette er i hovedsak beregnet på drift av turistkontoret. Røros kommune eier etter historien Rørosmartnan, men har ingen arbeidsoppgaver eller ansvar for drift og resultat. Destinasjon Røros eies av bedrifter i området, hvor medlemsbedriftene betaler kontingent etter årsomsetning. Dersom Overhalla kommune ikke står som eneeier er det viktig å velge en selskapsform som gir rom for dugnadsutbetaling. Like fullt er det vesentlig å tenke gjennom hvilke konsekvenser et eventuelt underskudd vil gi. Dersom flere eiere går inn i et selskap er det naturlig å tenke at man har ansvar for et eventuelt underskudd ut fra eierandel i selskapet. Det er mange faktorer som må vurderes grundigere enn det som allerede er gjort, og det foreslås å opprette et interimsstyre som får ansvar for denne prosessen. Interimsstyrets mandat er å arbeide med den formelle selskapsdannelsen, innhente mer detaljerte opplysninger og framskaffe dokumentasjon før oppstart. De praktiske og formelle forholdene rundt overføringen av eierskapet til et nytt selskap, bør behandles politisk i egen sak. Lag og foreninger som allerede har vært aktive dugnadsarbeidere bør forespørres om deltakelse i det nye selskapet. Framdrift: Interimsstyret etableres snarest, og har forslag til ny eierform og etablering av før sommeren Ett års forberedelse til neste martna er nødvendig. Eierselskapet målage klart mandat for sin egen virksomhet og for arrangementskomiteen. Eierselskapet bør sørge for at arrangementene er i samsvar med martnans ide og formålsparagraf. Arrangementskomiteen bør ha et mandat som er i samsvar med dette - og ha som mål/oppgave å gjennomføre martnan - etter rammer og ideer som godkjennes av eierstyret. Etter en samlet vurdering ser rådmannen det slik at de to første gjennomføringene av Melamartnan har vist både et imponerende engasjement og innsats fra alle involverte, og at en på kort tid har maktet å gjenskape et historisk viktig arrangement. Det som er oppnådd bør bli videreført og videreutviklet. Et nytt arrangement i 2012 bør ha alle muligheter til å vise at Melamartnan også økonomisk sett er levedyktig framover. Side 7

8 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Soz Skage Restaurant AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 53/ Overhalla kommunestyre 41/ Rådmannens innstilling I medhold av serveringslovens 3 og alkohollovens 1-7, innvilges Sos Skage Restaurant AS med Keivan Khojoz som styrer og Soran Gafor Rida som stedfortreder, serveringsbevilling og skjenkebevilling for øl, vin og brennevin slik: 1. Skjenkebevilling for øl, vin og brennevin på følgende sted: - Lokalene til tidligere Skage Kafe (Spar Skage) Skjenketid for øl og vin er fra kl og skjenking av brennevin fra kl Skjenkebevilling for brennevin begrenses for øvrig til etter at butikken (Spar Skage) er stengt (mandag og lørdag). 2. Bevilling gjelder fra vedtak er fattet til Bevilling gis under forutsetning av innsendt dokumentasjon for styrer og stedfortreder for bestått etablererprøve og bestått kunnskapsprøve om alkoholloeven. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side 8

9 Saksopplysninger Keivan Khojoz søker om serverings- og skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i forbindelse med at han nå overdrar virksomheten på Skage, Soz Skage Restaurant AS (org.nr ). Søknaden har vært til uttalelse hos Lensmannen, NAV-leder og Skatteoppkreveren i Midtre Namdal. Ingen hadde innsigelser til søknaden. Side 9

10 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsregnskap 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 54/ Overhalla kommunestyre 42/ Rådmannens innstilling 1. Årsregnskapet for Overhalla kommune 2010 godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr , Av regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,69 avsettes kr til flyktningefondet og resterende til disposisjonsfond i Følgende budsjettjustering foretas. Art Ansvar Tjeneste Beløp , , , , ,69 3. Rapport om kommunens finansforvaltning tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side 10

11 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oversendelse av revisjonsberetning 2010 Kom Rev Trondelag IKS Saksopplysninger Kommuneloven med tilhørende forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) gir føringer for hvordan kommuneregnskapet skal registreres, dokumenteres, presenteres og behandles. I tillegg skal en forhold seg til god kommunal regnskapskikk. Årsregnskapet skal bestå av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanse, økonomiske oversikter og note opplysninger. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt og avlegges av fagsjef for regnskap innen 15. februar i påfølgende år. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1A): Overhalla kommunes årsregnskap for 2010 viser ,- kr i regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) etter bruk og avsetninger av interne finanstransaksjoner. Rådmannen vil påpeke at en bør hensynta underskudd på selvkostområdet for å komme frem til et reelt regnskapsresultat. Underskuddet på selvkostområdene fremkommer som følge av manglende fondsbeholdning til dekning av underskudd på området. Reelt regnskapsmessig mindreforbruk er ,- kr etter korrigeringene. Før interne finanstransaksjoner viser årsregnskapet et netto driftsresultat (overskudd) på ,- kr, hvorav ,- kr er momskompensasjon av investeringer. Momskompensasjonen er låne finansiert, og vil komme som en utgift i kommende år som renter og avdrag. For å få et resultatbegrep som vil være sammenlignbart mellom årene og med andre kommuner, bør en korrigerer netto driftsresultat for selvkostregnskapene og momskompensasjon av investeringsprosjekter. Det vises til note 18 i som er vedlagt årsregnskapet 2010 del 1. En får da et korrigert netto driftsresultat som for Overhallas viser et reelt underskudd på ,- kr. I hht anbefalinger burde overskuddet ha vært mellom 2 3 % av driftsinntektene for å møte utfordringer i fremtiden. Med andre ord burde netto driftsresultat ha vært mellom 4,6 6,7 millioner kr dersom en skulle vært på anbefalt langsiktig nivå. Overskuddet skyldes flere forhold. En vil spesielt trekke fram merinntekt i rammetilskudd og skatteinntekter på ca 1 million kr. I tillegg har bosettingen av flyktninger i 2010 gitt kr i inntekter ut over budsjetterte statlige tilskudd. Med tidligere kjennskap til disse merinntektene ville de blitt foreslått avsatt til flyktningefondet, til dekning av framtidige utgifter til formålet. På grunn av noe usikkerhet omkring enkelte av tilskuddsordningene og sent innkomne tilskudd, er disse midlene ikke blitt avsatt til dette fondet. Rådmannen vil derfor anbefale at kr av overskuddet nå avsettes til flyktningefondet (et av kommunens disposisjonsfond). Side 11

12 En har videre brukt 1,6 millioner kr mer på netto finanskostnader. I tillegg er det totalt besparelser og merinntekter på en del av enhetene. Rådmannen er fornøyd med at flere av fagområdene har holdt seg innenfor sine tildelte budsjettrammer, men ser behovet for en tettere oppfølging gjennom året for å styrke økonomistyringen. Netto ble disposisjonsfondet styrket med ca 1 millioner kr og er ved utgangen av 2010 på 4,2 millioner kr. Av dette er 2,8 millioner kr endring i regnskapsprinsipper som ble tillagt fondet i Dette er kun en intern regnskapspostering. Øvrig styrking knytter seg i stor grad til avsetning av momskompensasjon fra investeringer. Det meste av fondsbeholdningen er derfor i realiteten lånefinansiert. Det ble imidlertid avsatt noe friske midler til fond i Høsten 2010 fikk kommunene samlet en ekstra milliard i overføring som frie midler fra staten. Overhallas andel av dette, kr , vedtok kommunestyret å avsette til disposisjonsfond. Nøkkeltall fra KOSTRA viser at Overhalla er en kommune med lave inntekter pr innbygger og tilsvarende lave driftsutgifter pr innbygger, og tjenesteproduksjonen generelt sett anses som relativt kostnadseffektivt i forhold til sammenlignbare kommuner. Som følge av Overhalla mottar relativt lave inntekter pr innbygger, vil det følgelig være tyngre å makte å oppnå anbefalt nivå på netto driftsresultat enn i kommuner med høyere inntektsnivå. Kommunens langsiktige gjeld har økt betydelig i senere år. I økonomiplanen for fire kommende år går det frem at en fortsatt vil ha behov for å gjennomføre noen betydelige investeringer. Anslagsvis vil kapitalkostnaden øke årlig med ca 1-1,5 millioner kr i planperioden. Innføringen av generell eiendomsskatt fra og med 2011 bidrar vesentlig til å styrke budsjettbalansen framover. Kommunens reelle fondsbeholdning har i løpet av siste årene blitt vesentlig redusert. Vi bør fortsatt ha fokus på fondsoppbygging for å kunne møte utfordringer i fremtiden. Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2A) Investeringsregnskapet er avlagt med et underskudd på ,- kr. Dette viser at en har prosjekter som ikke er finansiert i sin helhet i løpet av regnskapsåret. Årsaken til manglende finansiering er at låneopptak ikke er gjennomført, prosjekter er overskredet i forhold til kostnadsrammen og at en ikke har fått utbetalt tilskudd. I hht 9 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal underskudd i investeringsregnskapet dekkes i det året regnskapet legges fram. Detaljert oversikt over underskuddet er vist i note 14 i Årsregnskapet 2010 Del 1. Praksisen i Overhalla kommune er at det blir lagt frem sluttrapport på alle investeringsprosjekter og kommunestyret behandler i den forbindelse tileggsbevilging eller reduksjon av bevilgningene. Balanseregnskapet Arbeidskapital er et begrep som blir bruk i forbindelse med vurdering av likviditeten. For Overhalla viser den en økning fra 2009 og er nå på 19 millioner kr. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. I begrepene ligger premieavvik og ubrukte lånemidler. Korrigerer en for disse er kommunens arbeidskapital 2,7 millioner kr, som er en nedgang i forhold til Fondsbeholdningen består av bundne og ubundne drifts- og investeringsfond. Total har kommunen en fondsbeholdning på i underkant av 15 millioner kr. Bundne investeringsfond Side 12

13 består i hovedsak av ekstra ordinære avdrag som skal innfris i løpet av påfølgende år. Tar en hensyn til dette er fondsbeholdningen på ca 8,6 millioner kr. Kommunens langsiktig gjeld har økt betydelig de siste årene. Samlet gjeld er på 190 millioner kr, hvorav 23 millioner kr er knyttet til Startlån. Gjelden antas å øke i de kommende år. Note 11 i årsregnskapet del 1 viser fordelingen av langsiktig gjeld. Kommunens netto lånegjeld utgjør 78 % av brutto driftsinntekter, som er noe over landsgjennomsnittet men under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. I vurderingen av gjeldsnivå skal en ha med seg at det for så vidt ikke er gjeldsnivået alene som er avgjørende for den reelle belastningen på kommuneøkonomien. Mye handler også om hvordan gjeldsoppbygningen har sin finansiering. Gjeld tilknyttet prosjekter på selvkostområdene finansieres eksempelvis direkte av innbyggerne gjennom kommunale avgifter, og skal dermed ikke dekkes av kommunens frie inntekter (skatter og rammetilskudd). Side 13

14 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsberetning 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 55/ Overhalla kommunestyre 43/ Rådmannens innstilling Årsberetning 2010 for Overhalla kommune vedtas. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side 14

15 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsberetning 2010 Saksopplysninger Årsberetningen fremlegges uten særskilte kommentarer. Årsberetningen er forelagt kontrollutvalget. Vurdering Det vises til vurderingene i vedlagte årsberetning. Side 15

16 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg 1. tertialrapport 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 68/ Overhalla kommunestyre 44/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar rapport for 1. tertial 2011 til orientering. 2. Følgende budsjettjustering foretas hvor besparelse på kr ,- avsettes til formannskapets disposisjon: Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap 10 Budsjett 11 Reg budsjett10 Endrign Reg budsjett 11 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B - drift 0 Politisk styringsorgan Stabs- og støttefunksjon Fagområde oppvekst Fagområde helse/sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk Skatter, ram.tilsk,renter og avd T o t a l t Side 16

17 Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Det er funnet feil i regnskapsrapporten. I beregningen er det brukt feil tall for opprinnelig budsjett for ordinært rammetilskudd. En hadde inkludert andre tall som ligger på samme tjeneste. Det er i opprinnelig rapport antydet en inntektsreduksjon på ,-. Nye beregninger viser en økning på Netto effekten av feilen blir derfor en besparelse på Med opprinnelig besparelse på får en samlet besparelse på Rådmannen fremsatte forslag til nytt punkt i sak 1. Tertialrapport 2011: 2. Følgende budsjettjustering foretas hvor besparelsen på ,- avsettes til formannskapets disposisjon: Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap 10 Budsjett 11 Reg budsj 10 Endrign Reg budsj 11 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B - drift 0 Politisk styringsorgan Stabs- og støttefunksjon Fagområde oppvekst Fagområde helse/sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk Skatter, ram.tilsk,renter og avd T o t a l t Side 17

18 Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak, med rådmannens endring av pkt. 2, vedtas. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S tertialrapport 2011 Saksopplysninger I hht delegasjonsreglementet for Overhalla kommune skal rådmannen rapportere kommunens økonomiske situasjon tertialvis (hver 4. måned). Dette er også i tråd med forskrift om årsbudsjett, som gir føringer for økonomisk rapportering til kommunestyret og forslag til tiltak dersom utviklingen tilsier det. I tillegg til økonomisk rapportering, vil vi med tertialrapporten også gi kommunestyret god informasjon om kommunens utvikling i tråd med målsettinger i overordnete planer. En har tatt utgangspunkt i regnskapet pr utgangen av april 2011, og ut fra det har enhetene beskrevet budsjettprognose pr 31/ Driftsregnskapet Samlet prognose for 1. tertial viser at en vil få en besparelse på kr Besparelsen fremkommer som et resultat av både reduserte og økte behov innenfor enhetenes økonomiske rammer. Kommunens regnskap og budsjett påvirkes av både eksternt og interne faktorer. Årsbudsjettet blir utarbeidet i løpet av høsten året før. En del av forutsetningene en legger til grunn vil endre seg i ettertid. Etterspørsel etter tjenester og bruk av ekstra resurser vil også variere. Kommunens økonomi har i senere år vært stram. Dette har også satt sitt preg på budsjettarbeidet. Det blir sjelden budsjettert med noe buffer på enhetene for uforutsette hendelser. Lønnsoppgjør, endringer i rammetilskudd - og skatteinntekter og klimaforhold som påvirker vedlikehold av veier osv, er eksempler på noen av faktorene som en har liten styring på. I regnskapsrapporten for 1. tertial fremkommer det av foreløpige beregninger at lønnsoppgjøret blir noe lavere enn antatt. Inntekts og formueskatten har økt. Dette påvirker videre rammetilskuddet hvor inntektsutjevningen blir redusert. Ny avtale for vedlikehold av kommunale veier er inngått, og viser at årlige kostnader vil øke. Eiendomskatt ble i 2011 innført i Overhalla kommune. Grunnlaget var ikke klart når en utarbeidet årsbudsjettet. Nye beregninger viser at en vil få en merinntekt på ca kr 0,5 millioner. Barnevernstjenesten har satt i gang tiltak rettet mot barn i Overhalla som har blitt vesentlig dyrere en tidligere antatt. Prognosen en har mottatt fra leder i barnevernstjeneste, viser et økt behov på kr Overhalla kommune har valt å ligge på minimumsnivå når det gjelder avdragsbelastning. Beregningen tar utgangspunkt i tall 1/1 i regnskapsåret, og viser at en får en forholdsvis stor økning i Side 18

19 Variable driftsmidler til skolene (skolefritidsordning, spesialpedagogiske tiltak og midler til opplæring av minoritetsspråklige, samt et ekstra tilskudd på 684 årstimer til Hunn skole) er fordelt, og det rapporteres tilbake fra rektorene at det ikke er vanskeligheter med den ressursmessige planleggingen av skoleåret , basert på ny modell for skolefinansiering, selv om rammene gjør at man må tenke annerledes. Endelig fastsetting av ressurser til spesialpedagogiske undervisning er foretatt gjennom et tett samarbeid med den enkelte skole og PPT. Rådmannen ønsker å fremheve at det fortsatt knytter seg noe usikkerhet til enkelte forhold i driften. Det vil bli gjort forsøk på å sette i gang tiltak som skal kunne redusere behovet innenfor enkelte enheter. Etterspørselen etter tjenester vil varier. Dette påvirker videre ressursbehovet. Resursbehovet påvirkes også innenfor flere av enheter av hvor stor fravære en vil få blant ansatte. Arbeidsmiljø og sykefravær En kan fortsatt registrere nedgang i sykefraværet. Første kvartal viser at fraværet er på 7,5 % som er en nedgang på 1 %-poeng fra samme kvartal i Dette er det laveste registrerte fraværet for 1. kvartal på 10 år. Når det gjelder fravær pr enhet er det store variasjoner, men viser at de fleste har gått ned siste måned. Når det gjelder kulturenheten er det ansatt få årsverk, som videre får stort utslag på statistikken. Finansforvaltning For første tertial har Overhalla kommune en likviditetsmessig beholdning på 36 millioner pr april. Alt er plassert på bankkonto hos kommunens bankforbindelse DNB Nor. Betingelsene er 1 mnd Nibor + 0,6 % og var 3,07 % ved utgangen av april. Det er gjennomført et samlet låneopptak på 21,1 millioner kr i 1. tertial. Samlet gjelder er i tertialet 230 millioner, hvorav 24 % er knyttet til flytende rente som er på mellom 2,65 2,8 %. Det er betalt 3,1 millioner i avdrag og 3,5 millioner i renter. Det er i tillegg betalt 6,5 millioner i ekstraordinære avdrag som ble avsatt i Side 19

20 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 67/ Overhalla kommunestyre 45/ Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for vedtas. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side 20

21 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Økonomiplan Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram forslag til revidert økonomiplan for perioden Forslaget er en fremskriving av rådmannens forslag til budsjett for 2011 hvor en har korrigert for endringer i planperioden. Innstillingen fra Formannskapet, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn i 14 dager før behandling i kommunestyret. Vurdering Arbeidet med økonomiplanen for har vist at en fortsatt har en stram økonomi. Innføring av generell eiendomsskatt og forslag om vesentlige kostnadsreduksjoner innenfor grunnskole gir imidlertid en stabilisering og balansering av kommunens økonomi, og et grunnlag for fortsatt utvikling av kommunens tjenester. I tillegg mener rådmannen det i perioden skal være mulig innenfor de økonomiske rammene å gjennomføre planene om en betydelig utbygging ved OBUS i tråd med tidligere behandlet forstudie av byggetrinn 2. For å løse dette foreslås noe opptrapping av eiendomsskatten (fra 2 til mellom 3,5 og 4 promille), samt at en fra 2014 har forutsatt en ytterligere kostnadsreduksjon på oppvekstsektoren på 2 mill kr. Det er forutsatt en samlet skolebygging på brutto 80 mill kr (netto låneramme 64 mill kr) fordelt over 2013 og For mer detaljerte kommentarer vises det til vedlagte økonomiplandokument. Miljømessig vurdering Viser til handlingsprogrammet for klima og energi som er innarbeidet i plandokumentet. Kommunen har i planperioden et betydelig fokus på miljø- og klimaforbedringer, i tråd med at kommunen er miljøsertifisert etter ISO og hvor alle enhetene i tillegg i løpet av året vil være sertifisert som egne miljøfyrtårn. Side 21

22 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 57/ Overhalla kommunestyre 46/ Rådmannens innstilling 1. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) organiseres som en felles tjeneste i Midtre Namdal samkommune. Den organisatoriske endringen innarbeides i samarbeidsavtalen mellom kommunene. 2. Komité helse, barn og velferd blir fagkomité for PPT. 3. Dagens kostnadsfordelingsmodell med 10% fordelt med like deler mellom kommunene og 90 % fordelt etter elevtall, videreføres. 4. Det etableres en felles logopedtjeneste for MNS kommunene organisert som en del av PPT så snart det er praktisk mulig etter oppstart. 5. Det er en målsetting at PPT fortsatt skal gi tilbud til Flatanger kommune og Olav Duun videregående skole etter avtale. PPT skal fortsatt kunne organisere satsingsområder etter avtale med den enkelte kommune. 6. Ordningen iverksettes fra eller så snart som praktisk mulig etter denne dato. 7. Komité helse, barn og velferd i Midtre Namdal samkommune bes sette ned en arbeidsgruppe som skal se på innhold, kompetansesammensetning og prioriteringer i PPT. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side 22

23 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Samkommunal organisering av PPT i Midtre Namdal - høring I Høringsinnspill Samkommunal organisering av PPT i Midtre Namdal S Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal. U Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal. S Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal S Samkommunal organsiering av PPtjenesten Flatanger kommune m.fl. Tor Brenne PPT v/trine Ahlin Vedlegg: Utredning av samkommunal organisering PPT Saksopplysninger/vurdering I handlingsprogram med økonomiplan for for Midtre Namdal samkommune står det som et utviklingsprosjekt for 2011 følgende: Utredning om samkommunal organisering av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Gjennom etablering av samkommunen har Midtre Namdal valgt å organisere interkommunale tjenester innom samkommunemodellen. PPT er fortsatt en vertskommuneorganisert virksomhet. Det er derfor naturlig og ønskelig å utrede en samkommunal organisering av PPT. Rådmannsgruppen har nedsatt en gruppe som skal se på dette med målsetting om vedtak for eventuell implementering fra sommeren Handlingsprogrammet ble vedtatt av samkommunestyret i sak 45/10. Rådmannsgruppen har oppnevnt faglig råd for PPT (oppvekstsjefene i kommunene) med fagforeningsrepresentant som prosjektgruppe og ass administrasjonssjef i MNS Tor Brenne og leder PPT Trine Ahlin som utredere i saken. Prosjektgruppen har nå levert sin utredning og anbefaling som nå legges fram for politisk behandling først i samkommunestyret og så i de 4 kommunestyrene for endelig vedtak. Utredningen er sendt ut til høring og det er mottatt 2 høringssvar. Flatanger kommune har behandlet saken i komité oppvekst og kultur og gjort følgende vedtak: Flatanger kommune har ingen merknad til forslaget til endret organisering av PPtjenesten for Namsos regionen under de forutsetningene som framgår av høringsdokument med oversendelsesbrev datert Det vises i den forbindelse til pkt. 3.3 i utredningen Ved en samkommunal organisering av PPT vil MNS selge tjenester til Flatanger kommune med de samme forutsetningene og økonomiske betingelser som dagens avtale mellom Namsos og Flatanger har. Side 23

24 Prosjektgruppen for samhandlingsreformen i Midtre Namdal, der bl.a. alle helse- og omsorgssjefer og representant fra HNT HF sitter, har uttalt følgende: Høringsuttalelse til samkommunal organisering av pedagogisk- psykologisk tjeneste i Midtre Namdal Viser til oversendelse av beskrivelse av samkommunal organisering av pedagogisk psykologisk tjeneste i Midtre Namdal. Prosjektgruppen for helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune og samarbeidende kommuner, Osen og Flatanger ønsker å gi høringsinnspill knyttet til høringsnotatets fokus på logopeditjenester, herunder felles logopeditilbud bl.a. til voksne med cerebrale skader. Prosjektgruppen stiller seg positive til at det fokuseres på å øke tilbudet om logopeditjenester til innbyggere med ulike behov for disse tjenester. Helseforetakets representant i prosjektgruppen fremhever at rettigheter til spesialundervisning både for barn og voksne er hjemlet i Opplæringsloven kap Dette gjelder også ny opplæring etter sykdom og skade. Voksne som skrives ut fra sykehus til kommunene kan ha behov for logopedisk bistand i forbindelse med afasi, talevansker relatert til Parkinsonisme, MS eller ALS, dysfagi (vansker med spising og svelging) stemmevansker med mer. For å sikre kontinuitet i overgangen mellom 2.linje til 1.linjetjenesten når det gjelder språk/talerehabilitering, er det viktig med tilgang på logopediske tjenester raskt etter utskrivning fra sykehus. Med knapphet på kompetanse og med rekrutteringsutfordringer mht logoped, vil det strategisk være viktig å sørge for en tilnærming til organisering og tilrettelegging, som sikrer regionen å kunne sørge for et tilstrekkelig tjenestetilbud i fremtiden. Det kan antageligvis skje på flere måter, men her er det foreslått å samle dette tilbudet innenfor en samkommunal pedagogisk- psykologisk tjeneste i MNS. Fra helse- og omsorgstjenestene gis det tilslutning til dette, og en viser til argumentasjonen i utredningen. En slik organisering av tjenestetilbudet forutsetter følgende oppfølging; Tydeliggjøring av innhold i logopedtilbud som en framtidig PP -tjeneste er i stand til å levere overfor voksne pasienter med cerebrale skader Tydeliggjøring av samarbeid med helse og omsorgstjenester om oppfølging og behandling, eks gjennom samarbeidsavtaler med den enkelte kommune. Namsos Eva Fiskum Prosjektleder Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Høringsinnspillet oppfattes som en presisering av viktighet av forslag i utredningen om felles og styrket logopedtjeneste. Rådmannsgruppen har fungert som styringsgruppe for utredningsprosjektet og støtter forslagene i utredningen. Vurdering. Kommunene i Midtre Namdal har valgt å organisere sine interkommunale tjenester i en samkommunemodell bl.a. for å forenkle systemet og få et mer helhetlig politisk og administrativt grep om de interkommunale tjenestene. PPT hører med i en slik samkommuneorganisering. Det er med på å øke eierfølelsen til tjenesten og likestille Side 24

25 kommunene i forhold til innflytelse. PPT foreslås lagt som politikkområde under komité for helse, barn og velferd. PPT er en rådgivingsinstans overfor kommunene. Endringen krever ikke hjemmelsoverføring fra kommunene til MNS og en endring i forskrift er dermed ikke nødvendig. Det er tilstrekkelig med en justering av samarbeidsavtalen. De ansatte opprettholder sitt ansettelsesforhold i Namsos kommune. Rådmannens innstilling er identisk med vedtaket i samkommunestyret Side 25

26 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Beredskapsplan ved langvarig strømbrudd og gjennomføring av forebyggende tiltak etter kriseøvelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/ Overhalla kommunestyre 47/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar forslaget til beredskapsplan for langvarig strømbrudd. 2. Som styrket beredskap ved situasjoner med langvarige strømbrudd, anskaffes det en ny løsning med strømaggregater til sykeheimen og administrasjonsbygget innenfor en samlet kostnadsramme på kr eks mva. Finansieres med låneopptak som avdras over 10 år. Utløst momskompensasjon kr tilbakeføres til prosjektet som delfinansiering. 3. Rådmannen får fullmakt til å gjøre nærmere avtaler og gjennomføre tiltaket. 4. Følgende budsjettjustering foretas: kr kr kr kr kr kr Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Formannskapet fremsatte forslag om at administrasjonen fram mot kommunestyremøtet skal undersøke om det kan være hensiktsmessig å inngå et samarbeid med øvrige kommuner i Midtre Namdal om en løsning med mobilt aggregat. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. I tillegg skal administrasjonen fram mot kommunestyremøtet undersøke om det kan være hensiktsmessig å inngå et samarbeid med øvrige kommuner i Midtre Namdal om en løsning med mobilt aggregat. Side 26

27 Side 27

28 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Øvelse for kommunal kriseledelse mm i 2010 I Øvelse for kommunens kriseledelse i Oversendelse av foreløpig rapport etter gjennomført øvelse torsdag 25. November I Øvelse for kommunal kriseledelse Fastsettelse av rapport N Rapport etter øvelse for kriseledelsen i Overhalla kommune - langvarig strømbrudd. Behov for fysiske tiltak. S Beredskapsplan ved langvarig strømbrudd og gjennomføring av forebyggende tiltak etter kriseøvelse I Beredskapsplan for lanangvarig strømbrudd Fylkesmannen i Nord-Trøndleag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Trond Stenvik Bente Eidesmo Vedlegg 1 Forslag til beredskapsplan for langvarig strømbrudd Overhalla Saksopplysninger I regi av Fylkesmannens beredskapsavdeling ble det gjennomført en øvelse for Overhalla kommunes kriseledelse, hvor en tok utgangspunkt i et fastsatt scenario om et omfattende og potensielt langvarig strømbrudd i kommunen. I øvingsledelsen satt representanter fra Fylkesmannen, NTE Nett AS, Sivilforsvaret, lensmannen og kontaktperson i kommunen. Øvelsesformen var en papirøvelse hvor kriseledelsen underveis ble forelagt til sammen 3 problemstillinger basert på det beskrevne scenariet. Evalueringen av øvelsen ble i rapport fra fylkesmannen oppsummert i fire forbedringspunkter i forhold til kommunens beredskap for langvarige strømbrudd: 1. Kommunen må vurdere og evt gjennomføre en del fysiske tiltak, herunder: - aggregater i hhv sykeheim og administrasjonsbygg, - vurdere/planlegge vannforsyning til abonnenter som vil bli uten vann (noen få), - vurdere forurensningssituasjonen da renseanlegg stopper opp (ikke kritisk). 2. Vurdere og planlegge håndtering av hjemmetjenesten, herunder: - Evt bistand til vedfyring hvor det er mulig, - Evakuering/mottak av hjemmeboende fra boliger uten alternativ oppvarming, - Vurdere konsekvensene av at trygghetsalarmene faller ut, - Sikre tilgang til informasjon om hjemmeboende og deres behov når datasystemene faller ut. - Økt fokus på tilbereding og utkjøring av varm mat. 3. Vurdere praktisk håndtering av publikumshenvendelser og informasjonsarbeidet. 4. Oppdatere eksisterende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Side 28

29 På bakgrunn av evalueringen og rapporten fra Fylkesmannen, har administrasjonen vurdert de utpekte forbedringspunktene og har etter anbefaling fra Fylkesmannen utarbeidet et forslag til en egen beredskapsplan for langvarig strømbrudd (vedlagt). Samtidig foreslås det nå at kommunen iverksetter de beskrevne fysiske tiltakene øvelsen har avdekket at det er behov for. Vurdering Overhalla kommune har en godt oppdatert generell plan for kriseledelse, som i løpet av de senere årene også har vært benyttet i praksis. På bakgrunn av at samfunnet etter hvert har blitt langt mer avhengig av kontinuerlig tilgang på strømtilførsel, har også sårbarheten økt. Det er derfor naturlig nå å se spesielt på hvordan lokalsamfunnet og kommunen kan forberede seg best mulig på en potensiell situasjon med langvarig strømutfall. En har eksempler også i Norge de siste årene på at enkelte lokalsamfunn har blitt rammet av nettopp slike situasjoner. Fra ble kommunenes beredskapsplikt lovfestet. Beredskapsplikten innebærer blant annet at kommunen skal sørge for reserve- og sikringstiltak for vannforsyning og de kommunale tekniske anlegg, kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe og utarbeide beredskapsplaner. Når det gjelder konsekvenser av langvarige strømbrudd, beskriver beredskapsplanen eksempler på mulige konsekvenser for: privat næringsliv kommunaltekniske anlegg skoler og barnehager helse og omsorg telekommunikasjon og IKT betalings-/banktjenester landbruket redningstjenesten den kommunale kriseledelsen Fysiske tiltak: Øvelsen har avdekket behov for en forbedret løsning for aggregat i sykeheimen, slik at oppvarming, varmtvann, nødlys og ledelys skal dekke sykeheimen, helsesenteret og Laksvoll. Dagens løsning dekker bare deler av dette. Tiltaket har en anslått kostnad på kr eks mva. I forhold til nødvendige hjelpemidler/støtteapparat for den kommunale kriseledelsen i en situasjon med langvarig strømbrudd, viser øvelsen et behov for en mindre aggregatløsning i administrasjonsbygget for å opprettholde et minimum av varme og telekommunikasjon i avgrensede deler av bygget. Tiltaket har en anslått kostnad på kr eks mva. Rådmannen foreslår at de ovennevnte anskaffelser av aggregater til sykeheim og administrasjonsbygg gjennomføres snarest og fortrinnsvis før kommende vinter. Det foreslås en samlet kostnadsramme på kr eks mva, finansiert med låneopptak som avdras over 10 år. Utløst momskompensasjon fra investeringen forutsettes tilbakeført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet som delfinansiering. Prosjektet medfører årlig økte kapitalkostnader framover på ca kr , som må dekkes inn i kommende budsjetter og hensyntas i økonomiplanen. Side 29

30 Kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er av eldre dato og har behov for en oppdatering. Dette vil trolig være et relativt omfattende arbeid som bør samkjøres med nytilsatt beredskapskoordinator i Midtre Namdal samkommune og det regionale beredskapsarbeidet som nå skal igangsettes. Side 30

31 Beredskapsplan for Langvarig strømbrudd Side 31

32 Innhold 1. SAMMENDRAG OM PLANARBEIDET, LOVGRUNNLAG OG PLANPROSESS MÅL OVERORDNA MÅL HOVEDMÅL FOR BEREDSKAP VED LANGVARIG STRØMBRUDD KONSEKVENSER MED LANGVARIG STRØMBRUDD KONSEKVENSER FOR PRIVAT NÆRINGSLIV KONSEKVENSER KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG KONSEKVENSER KRISELEDELSE KONSEKVENSER SKOLER OG BARNEHAGER: KONSEKVENSER HELSE OG OMSORG: KONSEKVENSER TELEKOMMUNIKASJON OG IKT KONSEKVENSER BANK KONSEKVENSER LANDBRUKSPRODUKSJON KONSEKVENSER REDNINGSTJENESTE: PRIORITERINGER OG TILTAK PRIORITERINGER Prioriterte geografiske områder i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: Prioriterte kommunale bygg og anlegg i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: Prioriterte servicefunksjoner i prioritert ved begrensa tilgang på strøm: KRISELEDELSENS FORSLAG TIL TILTAK Plan for gjennomføring av en del fysiske tiltak med kostnad: Plan for håndtering av hjemmetjenesten, herunder: Vurdere hvordan praktisk håndtering av publikumshenvendelser skal håndteres, herunder: Oppdatere eksisterende ROS-analyse... 9 Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 2 Side 32

33 1. Sammendrag Etter en beredskapsøvelse den 25/ med scenario omfattende strømbrudd i kommunen arrangert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag mottok kommunen fylkesmannens øvelsesrapport nr.5/2010 der fylkesmannen bl.a stimulerer til videreutvikling av egen organisasjon og aktuelt planverk. Beredskapsøvelsen var papirøvelse over 4 timer hvor kriseledelsen ble forelagt noen problemstillinger med et fastsatt scenario som var et omfattende strømbrudd i kommunen. Målet med øvelsen var: Heve kompetanse og bevissthet Fokus på samspill i kriseledelsen, herunder arbeids- og oppgavefordeling Fokus på den enkeltes kjennskap, rolleforståelse (enkeltkompetanse) Stimulere til videreutvikle egen organisasjon og planverk 2.Om planarbeidet, lovgrunnlag og planprosess Som en konklusjon etter kriseøvelsen og påfølgende rapport fra fylkesmannen ble det bestemt at kommunen burde lage en egen beredskapsplan for langvarig strømbrudd. Kommunal beredskapsplikt har vært oppe til debatt ved behandling av flere stortingsmeldinger. I forbindelse med behandling av St.meld. nr.17( ) samfunnssikkerhet, jfr innst.st.meld.nr 9 ( ) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å lovfeste kommunens beredskapsplikt. I St.meld. nr 22 ( ) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning, bebudet de at regjeringen ville lage et lovforslag om kommunal beredskapsplikt. Beredskapsplikten ble lovfestet med virkning fra 1/ Kommunen er gjennom den plikten pålagt en rekke oppgaver jfr lov om kommunal beredskapsplikt, sivil beskyttelsestiltak og sivilforsvaret herunder: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) er blitt revidert i to omganger. Fra 1/ ble den delen som omhandler kommunal beredskapsplikt iverksatt, mens hele loven ble iverksatt fra 1/ Kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, risiko-og sårbarhetsanalyse ( 14) -Utarbeide en beredskapsplan ( 15). I plan og bygningsloven 3-1, pkt h og 4-3 er kommunen som planmyndishet pålagt å: - Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, matrielle verdier m.m ( 3-1 pkt h) - Samfunnssikkerhet og risiko-og sårbarhetsanalyse ( 4-3) Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko-og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko-og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og evt endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jfr 11-8 og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen,herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 3 Side 33

34 Beredskapsplanlegging er en nødvendighet og i mange tilfeller avgjørende for å kunne håndtere en krisesituasjon som kan oppstå. Sentrale myndigheter forutsetter at offentlige organer skal håndtere kriser etter tre hovedprinsipper. Disse er: Ansvarsprinsippet: Det vil si at den myndighet som til daglig har ansvaret innenfor det/de berørte områdene, også har ansvaret under en krise. Likhetsprinsippet: Det vil si at organiseringen under en krise skal være mest mulig lik den organiseringen som ellers gjelder. Nærhetsprinsippet: Det vil si at en krise skal håndteres på lavest mulig nivå. 3.Mål 3.1Overordna mål Følgende føringer og prinsipper er hentet fra Stortingsmelding nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet samvirke og samordning. Soria Moria-erklæringen understreker at regjeringens viktigste oppgave er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen vil legge vekt på samvirke og samordning for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå. 3.2 Hovedmål for beredskap ved langvarig strømbrudd 1. Bygninger, anlegg og funksjoner som er vitale for å trygge innbyggernes liv, helse og kriseledelse må utrustes med nødstrømsanlegg og alternative oppvarmingskilder. 2. Kriseledelsen må ha sikre telekommunikasjonsløsninger med nødetater, media og lokale og regionale beredskapsorganer. 4. Konsekvenser med langvarig strømbrudd Svikt i el-forsyningen over lengre tid, er kanskje en av de alvorligste hendelser det moderne samfunn kan bli utsatt for. Nesten alt vi foretar oss, er avhengig av at vi har en sikker strømtilgang. Det produseres i dag ca. 8 TWh for lite i et normalår i Midt-Norge. Dette sammen med at overføringskapasiteten til regionen er for liten, gjør at vi må ha ekstra fokus på kraftforsyningsberedskapen. Gjennom ROS analyser kan vi avdekke eventuelle svakheter, og gjennomføre tiltak for å redusere konsekvensene. Dette er viktig å utføre på alle nivåer, slik at man har tenkt gjennom hva dette vil medføre for den enkelte kommune og virksomheter i kommunen. NTE legger følgende ansvarsfordeling til grunn for å redusere konsekvensene ved strømutfall: NTE Nett sørger for varsling, informasjon og rask utbedring. Kommunene må ivareta innbyggernes behov, og spesielt planlegge nødstrøm til viktige samfunnsoppgaver (vannforsyning, helseinstitusjoner, administrasjon). Næringslivet må ivareta egne behov og vurdere evt. nødstrøm. Uforutsatte hendelser i form av brann, materiellsvikt, sabotasje eller ekstreme værforhold kan oppstå uansett årstid og kan medføre at hele eller deler av kommunen kan få svikt i strømforsyningen i kortere eller lengre perioder. Hvis det kommer til et langvarig strømbrudd kan det få store konsekvenser for mange: Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 4 Side 34

35 4.1 Konsekvenser for privat næringsliv Det blir vanskelig å drive butikk ved langvarig kraftbortfall da betalingsterminaler trenger strøm, kjølelagre vil overtid få økte temperaturer, automatiske skyvedører vil enten være åpne eller lukket, minibanker vil være ute av drift. I den kalde årstiden vil innetemperatur falle, dersom en ikke har alternative oppvarmingskilder. Dette kan medføre frostskader på vannledningsnett og vannlekkasjer kan oppstå. De som selger dagligvarer vil etter hvert lide økonomiske tap når varene de har på lager, spesielt ferskvarer som er avhengige av kjøling for å holde seg, vil tine og blir ubrukelige. Drivstoff vil bli en mangelvare da pumpene er avhengige av strøm. 4.2 Konsekvenser kommunaltekniske anlegg Pumpeanlegg på vannforsyningsnettet som forsyner høydebasseng vil stoppe opp. Høydebasseng vil være tømt etter 2 3 døgn ved normalt forbruk. Vannrasjonering må kunne påregnes etter 1 døgn. Avløpsvatn må gå på overløp. IT- og telefonforbindelse vil falle ut umiddelbart dersom en ikke har nødstrømsanlegg (UPSer og nødstrømaggregat) på det enkelte bygg. 4.3 Konsekvenser kriseledelse Opprette kriseledelse, få oversikt over skader og konsekvenser, melde fra til fylkesmannen, ekstramannskaper må rekvireres, kartlegge tilgjengelige ressurser, innkalle det kommunale beredskapsrådet. I en situasjon med strømbortfall er det viktig at kommunene har oversikt over hva slags aggregatutstyr man har i egen kommune og hva som kan skaffes fra eksterne aktører (NTE, Sivilforsvaret, nabokommuner og private forhandlere / leverandører). Planer for eventuell evakuering av syke- og pleietrengende pasienter og beboere ved kommunale institusjoner må foreligge. Informasjonen ut til publikum er noe av det viktigste i en situasjon som dette. Kriseledelsen etablerer et informasjonsapparat. Alternative telekommunikasjoner tas i bruk. Anskaffelse av satellitt-telefoner må vurderes for å sikre at kriseledelsen er operativ i enhver tenkelig situasjon. Bilradioer og batteridrevne radioer vil kunne motta sendinger med viktig informasjon. 4.4 Konsekvenser skoler og barnehager: Skoler og barnehage som mangler alternative oppvarmingskilder og nødstrømsaggregat må vurdere å flytte virksomheten til alternative lokaler eller en må tilby alternative opplæringstilbud for eksempel nettundervisning. 4.5 Konsekvenser helse og omsorg: Institusjoner med eldre og syke- og pleietrengende må evakueres innen 1 døgn dersom strømbrudd oppstår i den kalde årstiden hvis en mangler nødstrøm og alternativ oppvarmingskilder. Overhalla sykeheim og Laksvoll omsorgsboliger mangler nødstrømsanlegg og alternative oppvarmingskilder. Pasienter og beboere må evakueres til alternative lokaliteter i egen kommune eller nabokommune avhengig av den konkrete situasjon. Eventuelle pasienter som er avhengig av elektriske maskiner (eks. respiratorer, dialysemaskiner, m.m.) må kartlegges og ajourføres av helsetjenesten og tiltak må forberedes. 4.6 Konsekvenser telekommunikasjon og IKT Telenettet er en støttefunksjon som bidrar til at andre mer eller mindre viktige samfunnsfunksjoner skal fungere på en god måte. De viktigste leverandørene er Telenor, Telenor Mobil, NetCom og NTEBB. Telenor har i eget brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag orientert om Vurderinger rundt risiko ogsårbarhet i telenettet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i e-post av 11/ bedt kommunene om å legge dette til grunn for sitt arbeid med ROS-analyser ved IKT-bortfall. Det er avholdt eget møte med NTEBB den 3/3-10 om sårbarhet på fibersamband. NTEBB er leverandør av telefoni og elektronisk kommunikasjon. Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 5 Side 35

36 Alle tekniske anlegg i Telenors fastnett er utstyrt med kraftreserve dimensjonert i forhold til anleggets størrelse, viktighet og lokalisering. Alle har batterireserver mens større anlegghar dieseldrevne aggregat itillegg. Hvis et anlegg kun er utstyrt med batterireserve, vil mobilt aggregat bli tatt i bruk. Avtaler med entreprenører sikrer at reserveløsning kommer på plass. Telenor påpeker at ekstreme forhold kan endre situasjonsbilde og fremkommeligheten som medfører at Telenor må prioritere innsatsen. Mobilsamband vil få redusert kapasitet og dekningsområde p.g.a. av redusert krav til leveringsplikt. NTEBB opplyser at nodepunkter er sikret med nødstrøm i 6 t. og at de har aggregatavtale som sikrer strømforsyning ved lengre strømbrudd. I tillegg er det avtaler mellom NTEBB og Telenor som sikrer redundans i nettet ved kabel eller fiberbrudd. Den enkelte sluttbrukeres forberedelser er vitale for å kunne benytte telenettet, ettersom teleutstyr som krever 220V stopper opp ved kraftbortfall. Hussentraler, internett / IP telefoner, modem for datalinjer og alarmsystem vil ikke fungere hvis en ikke har nødstrømanlegg i forma av UPSer og aggregat. Dette innbærer at vitale bygg må utrustes med nødstrøm og alternative kommunikasjonsløsninger. 4.7 Konsekvenser bank Minibank faller ut etter ca 2 timer. Må stenge filialer uten nødstrømsanlegg. Man er avhengig av nettverk for at bankterminalen skal kunne kommunisere med Bankenes Betalingssentral (BBS). Dersom nettet faller ut får man ikke gjennomført noen transaksjoner. Behovet for kontanter vil øke når elektroniske banktjenester faller ut. 4.8 Konsekvenser landbruksproduksjon Et omfattende strømbrudd vil også ramme landbruket, og gårdbrukere med husdyrhold vil være spesielt sårbare. De fleste funksjoner og arbeidsoppgaver i moderne driftsbygninger er strømavhengige, og uten nødstrømsanlegg, vil et langvarig strømbrudd både gå ut over dyrehelsen/dyrevelferden og føre til produksjonstap. Mange husdyrprodusenter vil også kunne få store problem med drikkevatn og renhold dersom vannforsyningen stopper opp. Det er stor variasjon mellom de ulike produksjonene hvor sårbare de er for strømbrudd. De mest sårbare er de kraftfórbaserte produksjonene (kylling-, eggog svineproduksjon) hvor et strømbortfall med 3 timers varighet kan bli kritisk. På spesielt ugunstige tidspunkt kan enda kortere strømbrudd få store konsekvenser. Den minst sårbare produksjon er saueholdet som i de fleste tilfellene kan klare seg uten strøm i flere døgn. Melkeproduksjonen kommer i en mellomstilling hvor mange produsenter vil få problemer ved en strømstans i 6-12 timer. Produksjonstap vil kunne oppstå etter kortere tid. 4.9 Konsekvenser redningstjeneste: Brannvesenet må påregne mye jobb i starten av hendelsen, med å evakuere mennesker i ulike situasjoner. Nødstrømsløsninger: De mest vanlige nødstrømsløsningene er: -UPSer (batteripakker) som er tilkoblet mindre strømkrevende teknisk utstyr som f.eks dataservere, hussentraler og lignende Disse kan levere strøm i svært begrenset tid. -Aggregat. Ved lengre strømbrudd vil en være avhengig av nødstrøm fra aggregat som går på bensin eller diesel. Det eksisterer ikke noe lokal eller regional beredskapslager for aggregat. NTE har et lager på 14 aggregat med kapasitet fra 60 kva 500 kva. I utgangspunktet leies ikke disse aggregatene ut, men kan i nødsfall disponeres. Nødvendige tilgang på aggregat må sikres, enten ved: - egenanskaffelse, eller - beredskapsavtaler med forhandlere eller entreprenører, eller - å opprette et interkommunalt beredskapslager på flyttbare aggregat. Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 6 Side 36

37 5. Prioriteringer og tiltak Følgende prioriteringer og strakstiltak må iverksettes snarest for å være forberedt på enhver situasjon. 5.1 Prioriteringer Avhengig av situasjon er det mulig å prioritere og forsyne deler av kommune, funksjoner og anlegg innen kommune med strøm. Denne mulighet må utnyttes dersom det er tilgang til strøm på deler av strømnett Prioriterte geografiske områder i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: 1 Området rundt helsesenter og omsorgsboliger Ranemsletta og Skage 2 Offentlige funksjoner og tjenester samt servicefunksjoner i Overhalla sentrum og Skage 5.1.2Prioriterte kommunale bygg og anlegg i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: 1 Overhalla Helsesenter med tilliggende omsorgsboliger 2 Omsorgsboliger Skage 3 Administrasjonsbygg Prioriterte servicefunksjoner i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: 1 Overhalla Hotell 2 Butikker 3 Bensinstasjon 4 Bank 5.2 Kriseledelsens forslag til tiltak Under evalueringen av beredskapsøvelsen den 25/ omfattende strømbrudd i kommunen listet kriseledelsen opp 4 punkter som de mente kunne bidra til å heve egen krisehåndteringsevne. Punktene er: Plan for gjennomføring av en del fysiske tiltak med kostnad: Behov for aggregater i sykeheim Dagens aggregat dekker varme til helsesenteret og demensavdelingen og varmtvann til hele sykeheimen. Det er utredet ny forbedret løsning som dekker varme og varmtvann til sykeheimen, helsesenteret og laksvoll, matproduksjon på kjøkkenet vil med dette fungere. Nødlys og ledelys skal fungere. En grov kostnadsvurdering tilsier en kostnad på kr eks mva Behov for aggregater i administrasjonsbygg Ved lengre strømbrudd vil kommunen bli uten telefonforbindelse og tilgang på internett. Hvis det kun er strømbrudd i Overhalla vil det være tilgang til nettet hvis datarommet i 4.etg forsynes med strøm fra aggregat. Det bør også vurderes å tilrettelegge for varme i minimum kommunestyresal og sikkerhet for at datarom i 4 etg fungerer under et strømbrudd. En grov kostnadsvurdering tilsier en kostnad på kr eks mva. I tillegg har kommunen anskaffet en ADSL linje gjennom telenor med UPS tilkoblet, som dekker et strømbrudd. Kostnad for etablering og kabling er kr Med årlig driftskostnad kr 4000,- Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 7 Side 37

38 Vurdere og planlegge vannforsyning til abonnenter som vil bli uten vann. Dette gjelder noen få abonnenter da flesteparten vil kunne forsynes med råvann uavhengig av kraftforsyningssituasjonen. Nytt strømaggregat er montert som ledd i utbygging av Rakdalsåsen vannbehandlingsanlegg. Kartlegging av konsekvenser og omfang er tidligere utredet. Oversikt over status vannforsyning, avløp og kommunal bygningsmasse vedlegges Plan for håndtering av hjemmetjenesten, herunder: Bistand til vedfyring der dette er mulig. Hjemmetjenesten har mulighet til å bistå hjemmeboende med vedfyring. Det gjelder de som har vedtak om tjenester, da hjemmetjenesten ikke har oversikt over de andre innbyggerne. Hvis også andre innbyggere har behov for hjelp til vedfyring, må dette meldes inn til kriseledelsen for å engasjere frivillige til dette arbeidet. De brukerne som har stort omsorgsbehov og liten evne til å ivareta dette selv, har tilsyn flere ganger per døgn, slik at bistand til oppvarming vil være en aktuell oppgave for helsepersonellet. Det kan løses ved at hjemmehjelperne taes ut av sin vanlige funksjon i forhold til renhold, og heller får oppgaver rettet mot å sikre forsvarlige boforhold hos funksjonssvake brukere Evakuering/ mottak av hjemmeboende uten alternativ oppvarming. Her kan man tenke seg muligheter for å ta inn de mest hjelpetrengende på sykeheimen. Ellers må en oppfordre innbyggerne til å hjelpe hverandre og evt flytte sammen Konsekvenser av at trygghetsalarmer faller ut: For de trygghetsalarmer som er på NTE bredbånd, ligger det en sikkerhetsfunksjon i at det er batteri som sikrer strømforsyning til alarm og telefoni, i ca 2 timer etter strømbruddet. I alarmer på vanlige analoge telefonlinjer vil også alarmen ha batteri en viss tid. Dette vil kreve oppfølging med batteriskifte ved lengre tids strømbrudd. Hjemmetjenesten må inngå dialog med pårørende av brukerne med trygghetsalarm som ikke fungerer pga strømbrudd, alternativt øke tilsyn hos de brukerne i risikosoner uten pårørende. Lister over brukere med trygghetsalarm er utskrevet på hjemmetjenestens kontor, samlet i perm for ulike dokumenter som kreves om datasystem er nede. Med denne rutinen på sikkerhetskopieringen kan hjemmetjenesten(inkl. tjeneste for funksjonshemmet) og pleietjenesten i institusjon fungere med manuell dokumentering over lengre tid Hjemmetjenesten har til enhver tid oppdaterte utskrifter over brukernes medisiner, diagnoser, kontaktpersoner og tiltak i perm på hjemmesykepleiens vaktrom. Prosedyre på dette foreligger som en sikkerhet da vi opplever at nettet er nede i perioder av andre grunner Utkjøring av varm mat. Kjøkkenet har muligheter til å levere ut varm mat hos de brukere som mottar kald mat i dag Vurdere hvordan praktisk håndtering av publikumshenvendelser skal håndteres, herunder: Etablere et praktisk publikumsmottak. Ved langvarig bortfall av strøm vurderes skal administrasjonsbygget i sentrum brukes til publikumsmottak. Her har vi servicesenteret som bidrar med informasjon og tilrettelegging og koordinering av videre hjelp. Kriseledelsen kan gjøre avtaler med ansatte i kommunen og lag og organisasjoner (bl.a røde kors). Viser til kriseplan for Overhalla kommune. Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 8 Side 38

39 Økt informasjon reduserer behovet for henvendelser Etabler telefonsvartjeneste så lenge man har tilgang på teletjenester. Det er stor sannsynlighet for at fasttelefonnettet vil forbli intakt, i hvert fall reparert ved bortfall. Mobilnettet vil derimot falle ut etter ca. 2 timer så evt. bruk av sms må skje innen den tid. Etabler kontakt med noen som kan bistå med publiseringer utenfor rammet område. Flere kommuner i MNS benytter samme sentralbordløsningen. Det må etableres avtaler som gjør oss i stand til å bistå hverandre ved slike hendelser Gjøre avtaler med NRK om utsending av informasjon. Klargjør standard Presseskriv som lett kan endres og sendes ved hendelser som påkrever informasjon til pressen Sende skriftlig informasjon hjem med skoleelever/barnehagebarn Sende informasjon med hjemmebesøkstjenesten Oppfordre innbyggerne til å ta mer vare på hverandre Forsterke informasjonstjenesten ved bruk av skole-/barnehageansatte når skolene/ barnehagene allikevel må stenge fordi det blir mørkt og kaldt Gjøre bruk av ressurser i nabokommunene (Midtre-Namdal samkommune) Oppdatere eksisterende ROS-analyse Fylkesmannen anbefaler at kommunen utarbeider/reviderer en helhetlig analyse for kommunen som geografisk område med henvisning til både Lov om helsemessig og sosial beredskap, Plan- og bygningsloven og Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven). Sistnevnte lov har foreløpig ikke noe forskriftsverk, men det er rimelig å anta at en forskrift vil være gjeldende fra 1. juli 2011 (er allerede sendt ut på høring). Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 9 Side 39

40 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringsuttalelse: Rapport "Namdal Rehabilitering IKS, veien videre. En vurdering av mulige strategivalg for framtidig drift". Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 58/ Overhalla kommunestyre 48/ Rådmannens innstilling Rådmannen støtter de anbefalinger og forslag som beskriver mulige strategivalg for framtidig drift for Namdal Rehabilitering. Det er viktig som rapporten beskriver at grensesnittet mellom kommunen og NR bør gjøres mer tydelig. Endelige konklusjoner fra kommunen på fremtidig samhandling bør ikke gjøres før pågående prosesser i forhold til samhandlingsreformen i Midtre Namdal Samkommune er mer på plass. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side 40

41 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring på rapport " Namdal Rehabilitering, veien videre" S Høringsuttalelse: Rapport "Namdal Rehabilitering IKS, veien videre. En vurdering av mulige strategiutvalg for framtidig drift". Namdal Rehabilitering Saksopplysninger Overhalla kommune mottok brev datert fra Namdal Rehabilitering Høylandet. Henvendelsen handler om Høring: Rapport Namdal Rehabilitering IKS, veien videre. En vurdering av mulige strategivalg for framtidig drift. Rapporten som er utsendt er en foreløpig rapport som er utarbeidet med gjennomgang av status for sentret og mulige strategivalg for fremtidig drift. Styret og representantskapet har hatt en foreløpig behandling av rapporten, men ønsker nå innspill fra eierne 13 kommuner i Namdalen og Bindal kommune i Nordland og øvrige som kan ha nyttige synspunkter før rapporten tas opp til endelig behandling i representantskapet høsten Representantskapet ser det som særlig viktig at den enkelte kommune som eier rehabiliteringssentret behandler rapporten og de forslag til strategivalg som rapporten munner ut i, slik at de beslutninger som representantskapet tar, har en tydelig forankring hos eierne. Det er satt en høringsfrist til Namdal Rehabilitering(NR) gir ut fra dagens oppgavefordeling både tilbud om spesialisert rehabilitering og kommunal rehabilitering, og er slikt sett også definert som en del av eierkommunenes helsetjeneste. Med samhandlingsreformen kan en se for seg at kommunens rolle i den samlede helsetjenesten fremover vil kunne bli vesentlig utvidet også på det området hvor Namdal Rehabilitering i dag gir tjenester. Samtidig er reformen ikke endelig utformet, og det er naturlig at eiere og andre medspillere tar stilling til fremtidig bruk av rehabiliteringssenteret med bakgrunn i samhandlingsreformen. Høringsinstansen er spesielt bedt om å vurdere om anbefalingene i rapporten er tydelig nok, og evt. komme med forslag til hvordan anbefalingene kan spisses. Rapporten avsluttes med kapitel 8 og kommer med anbefalinger og forslag til veien videre for Namdal Rehabilitering, herfra siteres: 1) Namdal Rehabilitering prioriterer å bli spesialist til allmenn rehabilitering fremfor å innrette utviklingsarbeidet i forhold til særlige rehabiliteringsområder med henblikk på utvidet avtale med helseforetaket. Dette står ikke i motsetningsforhold til å utvikle særlig kompetanse på rehabiliteringsområder som vil etterspørres både fra Side 41

42 spesialisthelsetjenesten og kommunene som eksempelvis Kols, livsstilssykdommer, diabetes, hjerte-kar lidelser og oppfølging etter sykehusbehandling for overvekt. 2) Samordna plan for rehabilitering i Namdalen rulleres og utvides til å omfatte: a. Kartlegging av rehabiliteringsbehov på kommunenivå både på systemnivå og individnivå. b. Utvikle kunnskap og større bevissthet i kommunen på hva som er grensesnitt til Namdal rehabilitering m.h.t. hva som skal tilbys innenfor egen tjeneste og hva Namdal Rehabilitering skal brukes til. Det må etableres større og bedre kontaktflate mot fastlegene og fysioterapitjenesten i kommunene. c. Avklarere behov for funksjoner for ambulante team som kan gi faglig bistand til kommunene for vurderinger av rehabiliteringsopplegg, ved NR eller i egen kommune. d. Bedre profilering fra Namdal Rehabilitering i forhold til hva man er god til og hvilke krav som kan settes til pasientene, til NR og til kommunene. e. Bruk av felles kartleggingsverktøy for funksjoner som grunnlag for felles målsettinger for rehabiliteringen (pasienten kommunen Namdal Rehabilitering) og for å vurdere måloppnåelse. f. Gjennomføring av brukerundersøkelse. Det søkes helsedirektoratet om prosjektstøtte til arbeidet, jfr. tilskudd til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra m.m ) Institusjonen må utnyttes bedre ved at hele kapasiteten nyttes. Kommunenes beregnede disponible plasser oppjusteres som en del av planarbeidet som vist til. Bemanningen ved institusjonen styrkes i samsvar med økt inntekstgrunnlag ved bedre kapasitetsutnytting. Dette gjelder spesielt legedekningen (spesialister). 4) Namdal rehabilitering skal utføre lokalmedisinsk senter(lms)-funksjoner for rehabilitering for eierkommunene, men skal ikke ha ambisjoner om å utføre andre funksjoner for kommunene blant de oppgaver som er aktuelle for LMS. Namdal Rehabilitering skal heller ikke ha noen sentral roll i forebyggende helsearbeid på tilbudssiden, ut over å kunne gi faglig veiledning og oppfølging knyttet til rehabiliteringsoppgaver i kommunene. Vurdering Det er i forhold til disse 4 punktene kommunene er spesielt bedt om å vurdere om anbefalingene i rapporten er tydelig nok, og evt. komme med forslag til hvordan anbefalingene kan spisses. I og med at rapporten dreier seg om en vurdering av mulige strategivalg, forutsettes det at kommunen på ett senere tidspunkt vil bli involvert i de ulike prosesser som det her antas å legges opp til. Kommentarer på faktafeil i rapporten Side 15 om kommunal medfinansiering og avgrensede modeller. Disse 3 kulepunktene kan fjernes pga feil i forhold til dagens avklaringer. Kapittel 6.2 side 18 : Kommunene Overhalla, Namsos, Fosnes og Namdalseid er godkjent som samkommune. Ad.pkt 1. NR ønsker å bli spesialist til allmenn rehabilitering. Hvis konsekvensene av dette er at kommunene får større kostnader enn i dag er dette en stor endring som må vurderes nøye, ettersom beleggsprosenten på de kommunale plassene i dag er bare 88%. Samhandlingsreformen gir så langt ingen avklaringer om at dagens Side 42

43 spesialiserte rehabilitering overføres til kommunene, men det sies at oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten må utredes nærmere før dette kan vurderes. Så lenge oppgave- og ansvarsfordelingen innen rehabilitering er som i dag, bør vi fortsatt ha en ordning med å ha flest mulig spesialiserte rehabiliteringsplasser og gjerne søke om å utvide denne avtalen. Ad.pkt 2. Det er viktig å rullere og forbedre samordna plan som foreslått. Ad pkt 2e, foreslår Overhalla kommune at dette foreslåtte kartleggingsverktøyet bør være IPLOS, det som alle kommunene bruker i dag. Hvis det ikke er mulig, kan en lage et verktøy basert på IPLOS. Jfr samarbeidsprosjektet rett pasient til rett sted til rett tid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Ad.pkt 3. Her er det litt uklart i forhold til sammenheng. Hvis dreiningen er bort fra Helseforetaket og over til kommunene, så har vel ikke kommunene etterspurt spesialistkompetansen. Hvordan oppnår en økt inntektsgrunnlag ved bedre kapasitetsutnytting. Alle eierkommunene betaler for sin andel, sjøl om plassene ikke benyttes. Ad.pkt 4. Første setning bør omskrives til: NR utfører funksjoner innen rehabilitering for eierkommunene tilsvarende det som benevnes som framtidens LMS-funksjoner. I forhold til LMS- funksjoner må denne diskusjonen tas inn i det pågående arbeidet med samhandlingsreformen i regi av Midtre Namdal Samkommune og de andre 2 Namdalsregionene. Ambisjonene om at en i framtida kan utføre andre funksjoner for eierkommunene bør absolutt være tilstede. Helseverden er virkelig i endring i årene framover og NR sammen med eierkommunene bør tenke muligheter og nye tilbud. Det er bl.a nevnt en del om avstander i rapporten, hva med å bruke teknologi i oppfølging av aktuelle pasientgrupper når avstanden blir for stor til dagbehandling. Rapporten er en vurdering av mulige strategivalg for fremtidig drift av Namdal Rehabilitering. Det er viktig som rapporten beskriver at grensesnittet mellom kommunen og NR bør gjøres mer tydelig. Rehabilitering er et område i helsetjenesten hvor skillet mellom kommunale og spesialiserte oppgaver er lite tydelig definert. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner, bør rehabilitering være et åpenbart område hvor økt ansvar og oppgaver med fordel kan vurderes lagt til kommunene. Med eierskapet i Namdal Rehabilitering er Namdalskommunene godt rustet til å utvikle en større rolle i forhold til rehabilitering. I et mulig pilotprosjekt i Namdalen kunne det være aktuelt å prøve ut dette nærmere. Endelige konklusjoner fra kommunen på fremtidig samhandling bør ikke gjøres før pågående prosesser i forhold til samhandlingsreformen i Midtre Namdal Samkommune er mer på plass. Side 43

44 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Endring av selskapsvedtektene i MNA Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 49/ Rådmannens innstilling Fremlagte forslag om endring av vedtekter for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS vedtas. Side 44

45 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Vedrørende vedtak om endring av vedtekter i MNA MNA Vedlegg 1 Endring av selskapsvedtektene 2 Vedtekter Saksopplysninger I representantskapsmøte 27. april 2011 vedtok representantskapet endringer i selskapets vedtekter. Endringene må nå behandles og stadfestes i eierkommunene. Vedlagt følger utskrift av sak 3/2011 som forklarer og begrunner endringene samt representantskapets vedtak i saken. I tillegg vedlegges nye vedtekter for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS. Side 45

46 MNA0 riudtre NFIrrea RVFRLLSSELSKFP TENK JØ - SICAP VERDEER R.sak 3/2011 Endring av selskapsvedtektene I selskapsvedtektene er det ikke beskrevet ansatterepresentasjon i styret. Det har vært et ønske fra styre, administrasjon og ansatte at det blir foretatt endringer i selskapsvedtektene slik at Midtre Namdal Avfallsselskap IKS også har ansatterepresentasjon i styret. Representantskapet ga sin tilslutning til dette. I løpet av 2012 vil deponiet på Stormyra bli avsluttet og i forbindelse med garanti for etterdrift av deponiet er det nødvendig å øke rammene for den kommunale garantien med 12 mill kr. Det er avsatt tilsvarende sum i MNAs balanse. Denne avsetningen blir benyttet til dekning av de årlige kostnadene for etterdrift av deponiet. Kostnader i forbindelse med etterdrift vil derfor ikke belaste framtidige gebyr. I tillegg må foreligge en kommunal garanti som tilsvarer avsetningen i balansen. Den kommunale garantien reduseres gradvis til 0 i løpet av 30 år. Den kommunale garantien kommer bare til anvendelse dersom kommunene i løpet av etterdriftsperioden beslutter å oppløse selskapet. Representantskapet ga sin tilslutning til denne endringen. I forbindelse med siste revisjon av vedtektene ble det innført en fidsbegrensning for valgperiode ved representasjon i MNAs styre. Etter en diskusjon i representantskapet var det enighet om at denne formuleringen fjernes. Eieren har til en hver tid anledning til å velge nye styrerepresentanter ved behov. Forslag til vedtak: Styrets forslag til nye selskapsvedtekter vedtas. Vedtak: Styrets forslag ti vedtak enstemmig vedtatt. Midtre PianxIal AvfaIssekkap Dadia, 7863 Owthalla Pg. Nr Fala: wwwersamo finnapostennano Side 46 rd)

47 VEDTEKTER M N A0 INIOTRE NRITORL RVERLLESELSHITIP TENK MILJØ - SKAP VERDIER FOR Midtre Namdal Avfallsselskap IKS NO MVA Tilføyelser er merket med: Fet skrift, kursiv Fjerning er merket med: RØd tekst, kursiv I. Selskapets medlemmer - rettslig status Midtre Namdal Avfallsselskap IKS et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskaper nr 0006 av med følgende deltagende kommuner : Flatanger, Namdalseld, Namsos, Overhalla, Høylandet, Grong, Nærøy, Vikna, Bindal, Fosnes, Leka, Osen og Roan. Selskapet er et eget rettssubjekt og skal registreres i enhetsregisteret. Selska pets hovedkontor ligger i Overhalla kommune. 2. Formål Selskapets formå I er å ha ansvar for planlegging og gjennomføring av innsarnling og behandling av det avfall som omfattes av medlemskomrnunenes renovasjonsforskrifter, samt etter de krav som stilles til avfallsbehandling av lov og sentrale myndigheter. Selskapet skal sikre et likeverdig tilbud til alle husstander i regionen, ved prissetting skal det legges vekt på systemer som sikrer god transportutjevning. Selskapet avgjør selv om, i hvilken utstrekning, og på hvilke vilkår det skal ta hånd om avfallstyper som ikke omfattes av kommunenes renovasjonsforskrifter. Selskapet kan tegne aksjer i selska per som naturlig hører inn under selska pets virksomhetsområde. 3. Representantskapet a. Representantskapet er selskapets høyeste organ. Det skal: velge styre og bestemme hvem som skal være leder og nestleder i styret velge representantskapets leder og nestleder velge revisor velge valgkomite Midge NanxIal Avfallsselskap Barga, 7863 Overhalla Org. Ng TI Faks: no fignapostemna.no Side 47

48 M N A0 miotpe NRMEIRL RVFRUSSELSKRP TENK MILJØ - SKAP VERDIER Representantskapet har møte innen utgangen av april hvert år, og ellers når det kreves av representantskapets leder, styret eller minst 1/3 av medlemmene i representantskapet. Representantskapets leder innkaller skriftlig til møte, med minst fire ukers varsel. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. Selskapets daglige leder har møteplikt og talerett på møtene, og er representantskapets sekretær. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemskommunene er tilstede og disse representerer minst 2/3 av stemmene. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbeltstemme. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning. Representantskapets leder og to medlemmer undertegner protokollen over representantskapets forhandlinger. 4. Styret a. Styret skal: ha ansvar for selskapets daglige drift ha møte- og talerett i representantskapet orientere representantskapet om selskapets drift, forberede og innstille i saker som skal behandles i representantskapet fremlegge forslag til gebyrsatsene. avgjøre låneopptak innenfor den grense medlemskommunene har stilt til rådighet. Styret har rett til å forplikte medlemskommunene ved å ta opp lån, dog slik at total låneforpliktelse til enhver tid ikke må overstige kr ,-. Ved behov for ytterligere opplåning kreves det vedtak i representantskapet og det enkelte kommunestyre. Ved ethvert låneopptak skal godkjennelse innhentes hos fylkesmannen. b. Styret skal bestå av fem medlemmer med tre varamedlemmer i rekkefølge. 1. varamedlem til styret innkalles fast til hvert styrernøte. /tillegg velges en ansatte-representant med personlig vararepresentant av og blant ansatte i selskapet.styret oppnevnes for fire år ad gangen. Ingen stkremedlemmer kan Sate sammenbengende mer ennfitte år i gangen. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Lederen innkaller til styremøte når han eller minst 2 medlemmer finner det nødvendig. Selskapets daglige leder har møteplikt og talerett, og er styrets sekretær. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 stemmeberettigede medlemmer er til stede. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Det føres protokoll over styrets forhandlinger. Mdtre Namda I Avfallsselskap 8arlia, 7863 Overhalla Org. Nr Tlf: Faks: no firrnapostemna.no Side 48

49 Hver kommune velger en representant og vararepresentanter til representantskapet. Representanten innehar kommunens stemmer. rvl N A0 F11113TRE NRTIEFIL RVFFILLSSELSKRP TENK MIL/Ø - SKAP VERDIER avgjøre viktige spørsmål for selskapet, som fremtidsplaner, utbygging osv vedta budsjett, økonomiplan og godtgjørelse til revisor, styret, styrets leder samt fastsette gebyrsatsene. behandle styrets forslag til regnskap og årsberetning, og sende dette videre til medlemskommunene til orientering være et bindeledd mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og den enkelte medlemskommune behandle saker som følger av "Lov om interkommunale selskaper" b. Det er i alt 100 stemmer fordelt på kommunene. 39 av stemmene fordeles med 3 stemmer for hver av de deltagende kommuner, 61 stemmer fordeles etter antall innbyggere pr hvert år det avholdes kommunevalg. Ant. Faste Innbyggere stemmer 01/01/2011 Antall stemmer Namsos Namdalseid Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Bindal Osen Roan Sum Mcbe Plaradal kdallsselskap Badk 7563 Ovethalla Clog.it TM Ft numano finneposttinrano Side 49

50 5 Daglig leder Daglig leder ansettes av styret. M N A0 ITIMTRE NRIBEIRL RVFRLLSSELSKIRP TENK MILJØ- SKAP VERDIER Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. 6 Medlemsforhold - ansvar - låneramme Med lemskommunene deltar i forhold til sin andel av det samlede innbyggertall i medlemskommunene. Forholdene reguleres hvert fjerde år, slik at innbyggertallet pr. L januar de år det er valg av representantskap legges til grunn. Medlemmene er proratarisk ansvarlig for selskapets forpliktelser etter dette forhold. Ansvaret er subsidiært, slik at kreditor må kreve selskapet før han kan kreve medlemmene. Jfr. lov om interkommunale selskaper 3 annet ledd. Medlemskommunene garanterer for låneopptak inntil 20 mill, kr og garanterer i tillegg for etterdrift av deponiet 130 år etter avslutning utgjør forpliktelsen 12 nillt kr som nedtrappes til 01 løpet av etterdriftsperioden. 7. Medlemskommunenes forpliktelser - betaling Den enkelte kommune betaler for Midtre Narndal Avfallsselskap IKS sine tjenester etter en pris som er fastsatt av representantskapet. Totalpris beregnes ut fra antall abonnenter den siste dag i den måned avfallsbehandlingen er foretatt. Betalingen skjer etterskuddsvis - innen den 5. i den påfølgende måned. Den enkelte kommune fastsetter sitt eget renovasjonsgebyr. Den enkelte komm une plikter å underrette Midtre Namda I Avfallsselskap IKS straks ved tilgang/avgang av abonnenter. Den enkelte medlemskommune plikter å ha renovasjonsforskrifter som er forenlig med interkommunalt samarbeide gjennom interkommunale selskaper. Forslag til kommunenes renovasjonsforskrifter utarbeides av Midtre Namdal Avfallsselskap IKS 8. Vedtektenes ikrafttredelse - endringer Disse vedtekter erstatter de tidligere vedtekter i Midtre Namdal Avfallsselskap IKS i sin helhet, og trer kraft fra det tidspunkt de er godkjent. Endringer av vedtektene (selskapsavtalen) skal skje i henhold til 4 i "Lov om interkommunale selska per". 9. Endring av medlemssammensetning utmelding - oppløsning Endringer I medlemssammenslutning; utmelding og oppløsning skal skje i henhold til "Lov om interkommunale selskaper". tde MIltre NandaI AWallsselskap Barlia Overhalla.N.Nr Faks: winviano finnapostemnano Side 50

51 Voldgiftsretten avgjør fordelingen av kostnadene ved tvistebehandlingen. M N 171/13TRE NAfTERL. RWI:11 I qc.flskfip TENK MILJØ - SKAP VERDIER 10. Tvister Tvister som angår forholdet et mellom selskapet og kommunene som selskapseiere løses med endelig virkning av en voldgiftsrett oppnevnt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Rett til å reise tvist har alle medlemskommuner, samt selskapet når representantskapet forlanger det. Micitie Naindal Avfallsselskap Barlia, 7863 Ovethalla Org. Nr Tlf: Fals: wwwinnamo firinapostemna.na Side 51

52 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg MIN-prosjektet - sluttrapport og videreføring av "Hoga heim" Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 66/ Overhalla kommunestyre 50/ Rådmannens innstilling 1. Det bevilges kr for å videreføre Hoga Heim i 3 nye år. Beløpet dekkes over reservepost for tilleggsbevilgninger. 2. Følgende budsjettjustering gjøres: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Rådmannen fremla følgende forslag til budsjettjustering Min-prosjektet 2011: Art Ansvar Tjeneste Prosjektnr Beløp , ,- Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side 52

53 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S MIN-prosjektet - sluttrapport og videreføring av "Hoga heim" Saksopplysninger Min-prosjektet ble avsluttet den Prosjektet har hatt 4 innsatsområder: 1. Knytte og beholde kontakt med kommunenes ungdommer 2. Ta bedre vare på innflyttere 3. Etablere akkvisisjons- og knoppskytingsnettverk 4. Profilbygge og markedsføre kommunene som mulighetsområde Styringsgruppa har konkludert med at ungdomstreffene, Hoga heim, bør videreføres for de tre kommunene i fellesskap i nye tre år med ett arrangement pr. år. Man vil parallelt se på hvordan man eventuelt skal legge opp treffene hvis de skal skaleres opp til å gjelde for et større område. Innflytterarbeidet drives av den enkelte kommune hver for seg. Næringsnettverket ble ikke realisert da næringslivet heller ønsket å komme i tett dialog med ungdommene. Innsatsområde nr 1 og 3 ble derfor slått sammen fra Profilbygging er gjort gjennom hele prosjektet på mange ulike måter, se rapporten. Siden prosjektet ikke har hatt prosjektleder hele perioden, samt at prosjektet har endret seg en del under veis, så er ikke alle midlene oppbrukt. Styringsgruppa ber om at kommunene Grong, Overhalla og Høylandet slutter seg til å bruke restmidlene til å gjennomføre Hoga heim arrangementer i tre nye år i fellesskap. Totalutgiften beregnes å bli ca. kr pr år dvs. totalt ca. kr Beløpet dekkes gjennom tidligere bevilget, men ikke utbetalte beløp fra de tre kommunene, samt beløpet som står på fond hos Grong kommune, totalt kr For Overhallas del gjelder dette et tidligere bevilget men ikke utbetalt beløp på kr , som nå bes bevilget på nytt (tidligere beløp inngår i tidligere års regnskap). Vurdering Ungdomstreffene har stadig blitt mer populære, med økende oppmøte. På siste treff i 2010 ønsket ungdommene seg flere treff, og da med enda mer info fra næringslivet og kommunene om muligheter i eget hjemområde. Når dette treffpunktet nå er opparbeidet og kommet godt i gang, vil det være synd å legge det ned. Vi må heller satse videre på å holde kontakten med ungdommene våre, og gi dem så mye oppmerksomhet og informasjon at de finner å kunne flytte hjem igjen. Unge i etableringsfasen med barn er en veldig viktig tilflyttergruppe for å styrke barenhagene og skolene våre. Rådmannen foreslår derfor at kr bevilges for å videreføre Hoga Heim i 3 nye år. Beløpet foreslås dekket over reservepost for tilleggsbevilgninger. Side 53

54 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU) med målsetting om bygging av klima- og miljøsmarte utleieboliger Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 62/ Overhalla kommunestyre 51/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune viderefører intensjonsavtalen med Overhalla Cementvare AS, Overhalla industrier AS og GrannesVVS AS som ble vedtatt i kommunestyret I den videre prosessen fram mot et endelig forslag til en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt, skal det tas sikte på bygging av leilighetsbygg med 6 leiligheter lokalisert i Skage sentrum på areal angitt i pkt Det iverksettes omregulering av areal vest for Skage Samvirkelag fra kombinert formål forretning/bolig til boligformål. Dette gjennomføres i tråd med plan- og bygningslovens 12-8 og Endelig forslag til OFU-kontrakt legges fram til politisk behandling når forslaget er klart. En forutsetning for at Overhalla kommune inngår en slik kontrakt er at beregnede leieinntekter ved utleie i all hovedsak vil dekke kostnadene i byggeprosjektet. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Formannskapet foreslo følgende endring av pkt. 2 og 3 i rådmannens forslag til vedtak: 2. I den videre prosessen fram mot et endelig forslag til en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt, skal det tas sikte på bygging av leilighetsbygg med inntil 6 leiligheter lokalisert i Skage sentrum på areal angitt i pkt Det iverksettes omregulering av deler av areal vest for Skage Samvirkelag fra kombinert formål forretning/bolig til boligformål. Dette gjennomføres i tråd med plan- og bygningslovens 12-8 og Side 54

55 Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak med formannskapets endringsforslag til pkt. 2 og 3, vedtas. Side 55

56 Dokumenter i saken(ikke utsendt) Type Dato Tittel S I I S I Intensjonsavtale med bedrifter i Skogmo Industripark om mulig Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU) for utvikling av klima- og miljøsmarte boliger Intensjonsavtale mellom scan@overhalla.kommune.no Overhalla kommune og bedrifter i Skogmo Industripark Intensjonsavtale Egen Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt med målsetting om bygging av energieffektivt leilighetsbygg. Avklaringsnotat_OFU_ Stig Moum Adressat Dokumenter i saken(utsendt) I Avklaringsnotat om grunnlag for OFU prosjektforslag Kartutsnitt reguleringsplan Skage sentrum Aktuelt areal for utbygging Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den at Overhalla kommune skulle inngå en intensjonsavtale med bedrifter i Skogmo industripark. Avtale er inngått og deltakende parter i avtalen er Overhalla Cementvare AS, Overhalla industrier AS og Grannes VVS AS. Formålet med avtalen er at partene skal utrede muligheter for å bygge klima- og miljøsmarte boliger med passivhus standard. Det er en intensjon i avtalen at denne skal bli erstattet av en forpliktende kontrakt der Overhalla kommune fatter vedtak om kjøp av utleieboliger. Side 56

57 Vurdering Etter at avtalen ble undertegnet har arbeidet gradvis blitt nærmere konkretisert. Bedriftene har gjennomført et samarbeid med Sintef Byggforsk og det foreligger et notat med foreløpig forslag til utviklingsbehov for hver av de deltakende bedrifter. Den 29. april i år gjennomførte partene ett opplegg med Innovasjon Norge som inkluderte bedriftsbesøk, presentasjon av OFU-prosjektet og drøftinger av muligheter og begrensninger for gjennomføring. Målsettinga med prosjektet. Ut fra et kommunalt ståsted vil målsettinga med prosjektet kunne defineres slik: For bedriftene vil målsettinga være å utvikle nye produksjonsløsninger som tilfredsstiler passivhus standard. Løsningene må være framtidsretta og konkurransedyktig på pris. For Overhalla kommune vil det være en målsetting å få tilført nye utleieenheter i passivhus standard og samtidig være en bidragsyter til næringsutvikling og kompetansebygging. Samlet for alle parter vil hovedmålsettinga være å bidra til å utvikle konkurransedyktige løsninger for bygging av passivhus og utvikle nyskapende kompetanse. Valg av type bygg. Overhalla kommune har vært og er aktiv innenfor klima og energiplanlegging og dette er planmessig synliggjort ved at det er utarbeidet en klima- og energiplan som ble vedtatt i kommunestyret i februar I tillegg foreligger en oppdatert energiutredning som er utarbeidet i tråd med energilovens 5B -1. Et langsiktig mål er som før kostnadseffektive og miljøvennlige energiløsninger. Det er gjennom de siste 7 8 årene tatt en rekke valg i forhold til vanlige utleieboliger og trygde/omsorgsboliger, ut i fra behovssituasjonen på det tidspunkt beslutningene ble tatt. I 2004 ble det nedsatt en ad hoc-komite som vurderte utleieboligene og det ble tatt beslutninger om salg av en rekke boliger. Følgende boliger er solgt: Området Ferjemannsvegen: 3 boliger(odden, Solvoll og Skogheim) Svenning: 1 bolig(rabben) Krabbstumarka: 2 boliger. Ved OBUS: 1 bolig(solgløtt) Grovin på Skage: 1 bolig(smith-huset) Øysletta: 1 bolig er avertert til salgs. Totalt 9 boliger er da solgt i løpet av de siste årene. Gjenstående boligmasse gir til sammen 14 vanlige leiligheter og 54 trygde-/omsorgsleiligheter. Det er da medregnet Arnebo, Laksvoll og Ranheimstunet som alle er beliggende ved helsesenteret. Kommunale utleieboliger kan for øvrig også spille en rolle i forhold til tilflytting, og vi ser at det gir muligheter for løsninger i en overgangsfase når det kommer nyansatte/nye innbyggere. Side 57

58 De senere årene har behovet for boliger for å dekke sosiale behov vært økende. I tillegg har kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktninger medført at flere kommunale boliger blir forbeholdt denne gruppen. I utgangspunktet er det ikke slik at utleiebehovet nødvendigvis bør dekkes av kommunen, såfremt det private marked klarer å dekke etterspørselen kan dette også gi gode løsninger. Vi har likevel i det siste erfart at det er lite leiligheter ledig hos private. Sammenholdt med den strategi som har vært lagt for salg av eldre boliger, til sammen 9 enheter de siste årene, ser vi at det er behov for flere sentrumsnære kommunale enheter. Utviklingen over tid i omfang og type behov for kommunale utleieboliger, tilsier at det for kommunen synes å være riktig strategi framover å fokusere på leiligheter i stedet for eneboliger, og med lokalisering i områdene Ranemsletta sentrum og Skage sentrum. I et slikt perspektiv ser vi at det kan være gode argumenter for at kommunen nå i forhold til OFU-prosjektet kan signalisere at en tar sikte på å bygge et bygg med flere leiligheter. I møte med Innovasjon Norge i april i år ble det tydeliggjort at det i et slikt utviklingsprosjekt ikke er egnelig å bygge små eneboliger hvis det skal oppnås en OFU-kontrakt og økonomisk støtte til utviklingsarbeidet. Prosjektet bør innarbeide tilstrekkelig innovasjon og det er felles forståelse mellom partene om at dette kan oppnås ved bygging av et leilighetsbygg. Ut fra en samlet vurdering vil vi, på dette stadiet av prosessen, tilrå at det tilrettelegges for bygging av et leilighetsbygg med 6 leiligheter. Beliggenhet. Når det gjelder beliggenhet har vi vurdert tilgjengelige og hensiktsmessige tomter. Rådmannen vil tilrå at det foretas en omregulering vest for Skage samvirkelag. Dette området er i dag regulert til kombinert formål forretning/bolig, noe som betyr at det skal være forretningsvirksomhet i 1 etg. og det er muligheter for bolig i 2 etg. Totalt er dette arealet på 2,3 da. Det kan være delte meninger om det er et riktig strategisk valg å foreta nedbygging av dette arealet med boliger og dermed gi begrensinger for framtidig utvikling av næringsvirksomhet i dette området. Sammenholdt med store ledige arealer på Skage industriområde og at det fortsatt er et område på 2,2 da i sentrum (skivefabrikken) som kan videreutvikles til forretningsvirksomhet, synes dette å kunne være forsvarlig. Kostnader. I intensjonsavtalen framgår det som en forutsetning at netto kostnader med prosjektet (etter fratrekk for mulige tilskudd fra Innovasjon Norge, Husbanken og Enova) skal være mulig å dekke inn gjennom ordinær husleie. Husleie på kommunale utleieboliger i dag varier i forhold til størrelse og kvalitet med de dyreste leiligheter på om lag kr pr. mnd. Ut fra dette kan det i utgangspunktet antydes et nivå i husleie på ca kr pr. mnd. sett i forhold til dagens utleiemarked og betalingsevne, men hvor endelig fastsettelse av leienivå må vurderes nærmere ut fra den planlagte energieffektive passivhus-standarden med svært lave oppvarmingskostnader, samt forhold som størrelse på leilighet, utforming etc. Anskaffelsesprosedyrer. Ved inngåelse av slike kontrakter som har et forsknings- og utviklingsformål er det avklart at de offentlige virksomhetene er fritatt fra å følge de normale anbudsprosedyrer hjemlet i forskrifter (gjelder kun første eksemplar av leveransen, ikke senere leveranser). Side 58

59 Framdrift og videre prosess. Ut fra de møter og samtaler som har foregått den siste perioden antydes en videre mulig saksgang: Behandling i kommunestyret 20. juni Søknad til Innovasjon Norge om godkjenning som OFU-prosjekt. Forutsatt innvilget søknad må bedriftene knytte til seg en forskningspartner med sikte på utvikling av løsninger. Når løsningsvalg er avklart, uttestet og godkjent kan arbeidet med en byggeprosess starte. I avklaringsnotatet som er vedlagt er det skissert en mulig byggeperiode i En endelig OFU-kontrakt mellom partene tas opp til politisk behandling når det foreligger eksakt beskrivelse og avklarte byggekostnader for prosjektet. Side 59

60 Overhalla Avklaringsnotat om grunnlag for OFU prosjektforslag INNHOLD 1 INNLEDENDE SAMMENFATNING DEFINISJONER: KONKLUSJON PÅ GRUNNLAG AV DETTE NOTATET: FORSLAG TIL FRAMDRIFT: KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTFORSLAGET FUNKSJONSKRAV TIL BYGGKONSEPTET VURDERING AV INNOVASJONSHØYDE OG MARKEDSPOTENSIALE OFU KRAVET TIL INNOVASJON NORGE VURDERING AV INNOVASJONSHØYDEN Integrasjon Konseptet og fleksibilitet Miljø Markedet SAMLET EVALUERING OG ANBEFALING SAMLET EVALUERING ANBEFALING PROSESSEN SÅ LANGT OG KORT OM DET VIDERE ARBEID... 8 Skrevet for Trebasert Innovasjonsprogram, IN ved Ola Øyen i samarbeid med involverte bedrifter i Skogmo Industripark og Overhalla kommune 1 Side 60

61 1 Innledende sammenfatning 1.1 Definisjoner: OFU-prosjekt: Offentlig forsknings- og utviklingskontrakter. Et utviklingsprosjekt som krever at kundepartneren er en offentlig virksomhet, i dette tilfelle Overhalla Kommune Leverandør: Bedrift(er) som er ansvarlig søker om støtte fra Innovasjon Norge, og står for gjennomføringen av OFU-prosjektet 1.2 Konklusjon på grunnlag av dette notatet: Det er grunnlag for å gjennomføre et OFU prosjekt om termiske og arealeffektive passivhus i materialkombinasjonene tre og betong 1.3 Forslag til framdrift: 1. Avklare OFU verdien med Innovasjon Norge og Overhalla Kommune før prosesstart innen 27. mai Hvis positiv avklaring må OFU prosjektet beskrives innen juni OFU prosess kjøres med følgende hoved milepeler a. Oppstart 15. sept.2011 b. Prototypedesign delløsning ferdig 4. kvartal 2011 c. Prototypedesign løsning ferdig 1. kvartal 2012 d. Prototype byggestart 2./ 3. kvartal 2012 e. Prosjektslutt med ferdig bygg 4. kvartal Side 61

62 2 Kort beskrivelse av prosjektforslaget Overhalla Kommune har som strategi at alle bygg i egenregi framover skal bygges etter Passivhusbegrepet, dvs TEK Dette er nedfelt i klimaplan og øvrig planarbeid for kommunen. Kommunen ønsker i tillegg å ta et strategisk grep for å bidra til lokal næringsutvikling i forbindelse med sin bærekraftige strategi. I kommunen er det blant andre to store innovative byggkomponent firmaer; OCEM og Overhalla Industrier. I tillegg deltar Grannes VVS når det gjelder tekniske installasjoner. Disse aktørene ser utfordringen framover med tanke på bygging av lavenergi boenheter og lavenergi logikkbelastninger. Disse to partene, den offentlige og de private, har inngått en intensjonsavtale om å utvikle ett bygningskonsept med areal- og energieffektive vegg, tak og leilighetsskiller med utgangspunkt i industrielt byggeri og rasjonell logistikk. Slanke energieffektive tverrsnitt, industriell produksjon som klarer kvalitetskrav iht ISO sertifisering og lave CO2 utslipp i produksjon og transport er utgangspunktet for denne OFU beskrivelsen. Konseptet består i disse tverrsnittene, sammensetningen med byggdetaljer og samspillet mellom tre som lette konstruksjoner og betong som termiske og avstivende konstruksjoner. I tillegg vil tilpassede tekniske installasjoner og energistyring utgjøre en viktig del av konseptet. OFU arbeidet har en krevende kunde i kommunen, har gjennomførte t kort forstudie i slanke energieffektive tverrsnitt og er i inngrep med forskningsmiljøer. Det er gjennomført en workshop sammen med SINTEF Byggforsk for å identifisere FoU-behovet knyttet til å utvikle bygningskonseptet. Problemstillinger og vurderinger av potensialet er på plass. Grunnlaget for ett OFU løp er absolutt til stede som utgangspunkt for søknad om støtte fra Innovasjon Norge. Konseptet skal være kommersielt tilgjengelig for alle, og skal også kunne benyttes internasjonalt. Det er avklart føringer og betingelser for tilbudskonkurranse etter regelverket for offentlige anskaffelser.. 3 Funksjonskrav til Byggkonseptet Hensikten er å kombinere funksjonskrav med hensyn på bygningens energievne i Tekniske forskrifter i et omfang som tidligere ikke har vært gjort. Målet er å utvikle et konsept for optimal bygningskonstruksjon i samspill mellom materialene betong og tre med betydelige bedrede isolasjonsegenskaper pr tverrsnittstykkelse og termiske egenskaper i forbindelse med bygningskroppen. Konseptet vil sette sammen bygningskomponenter som vil bli utviklet separat og i sammenheng, en ny integrasjon i byggeindustrien. Konseptet skal ivareta: Integrasjon: Integrering av bygningskomponenter i elementform av tre og betong i konstruktive løsninger Optimering av materialvalg og komponenter/elementer mht termiske egenskaper i bygningen, slik at døgnvariasjonene i temperatur i bygget jevnes ut, og behovet for tilført varme og kjøling reduseres. 3 Side 62

63 Innfestings system mellom materialelementene og byggedetaljer for industriell montering Tekniske installasjoner o Tilpassede VVS løsninger for varmedistribusjon, ventilering og spillvann, tilpasset termiske løsninger og energikildealternativer til passivhuset o IT løsning for energistyring o El-løsninger for lys, hvitevarer og elektronisk utstyr Fleksibilitet Elementbasert med få titler (antall elementvarianter) Full prefabrikasjon Tilpasningsmulighet for integrert komponering av elementmaterialene i bygning ut fra krav til termiske egenskaper Tilpasningsmuligheter for forskjellig estetisk uttrykk Funksjon i ulike typer boliger fra eneboliger til blokk (over 3 etasjer) Enkel og kort montering og de-/remontering Transportvennlige elementer (mindre masse og mindre vekt) frakt og inntransport i ulike bygg med tanke på logistikk og CO2 utslipp Lav levetidskostnad Miljø Miljøoptimale materialer og produksjon, fokus på emisjoner/utslipp Materialbruk redusert materialforbruk mht kra i TEK (tekniske forskrifter iht Passivhuskravet) Resirkulering av alle materialer Ren og tørr montering med elementer Optimal transport og spart CO2 utslipp ved at det skal transporteres færre tonn pr energievne enn det ville bli gjort ved å fortsette den tradisjonelle tykkere veggen mot passivhuskravet Lavere energiforbruk til oppvarming og kjøling Universell utforming 4 Vurdering av Innovasjonshøyde og Markedspotensiale 4.1 OFU kravet til Innovasjon Norge For at prosjektet skal oppfylle kravene til et OFU prosjekt må en del krav fra Innovasjon Norge besvares i en søknad om støtte. Innovasjon Norge har utgitt en veileder til dette formålet. Det vises til tabell Innovasjonshøyde og nyhetsgrad: OFU prosjektet skal føre til utvikling av produkter og løsninger som ikke kan kjøpes i markedet. 4 Side 63

64 Tabell stiller krav til Markedspotensiale og lønnsomhet, herfra nevnes spesielt: IN ønsker at OFU prosjektet skal føre til konkurransedyktighet på nasjonale og internasjonale markeder. Det må avklares om det foreligger dokumentasjon, helst gjennom patenter/patentsøknader. Det bør også avklares om det finnes patenter som kan virke begrensende på for utnyttelsen av resultatene. Beskyttelse og rettigheter til konseptet og delløsningene i OFU prosjektet må være belyst. Målsettingen er å utvikle et system som totalt sett gir kunde/etterspørrer bedre byggeøkonomi gjennom løsningens effekt på byggetid og byggeplasskostnader, men som samtidig har en konkurransedyktig pris og ivaretar hensynet til estetikk. 4.2 Vurdering av innovasjonshøyden Integrasjon Dersom man ser på enkeltelementer har deler av ovennevnte vært gjort før, men muligheten til å kunne utvikle bygningselementer eller komponenter til bygg i disse to hovedmaterialene tre og betong i en sammenheng med at nye krav til energievne i bygning skal imøtekommes (passivhuskravet) Tre har mindre evne til å magasinere varme enn betong, men holder lengre på den magasinerte varmen. Dette gjør betong til et god varmemagasin, men til en dårligere varmebuffer. Utvikling av de to elementene hver for seg mht tykkelseskravet vil være en del av innovasjonen alene, men sammensetningen med overganger og byggdetaljer, samtidig med optimering av disse to ulike elementtypene i ulike bygg mht termiske egenskaper i bygget vil være helt nytt. Innovasjonshøyden for integrasjon samlet sett vurderes som meget høy Konseptet og fleksibilitet Systemet skal være elementbasert noe som er avgjørende for fleksibiliteten. For at resultatet skal ha et betydelig marked utover leveransen må det inneholde fleksibilitet både i utrykk og funksjon. Det er helt avgjørende at systemet har rikt spillerom for kundetilpasninger, og kan tilfredsstille ønsker om å gjenspeile ulike bedrifters identitet. Modulene må være transport vennlige, spesielt med tanke på inntransport. Utover prosjektets leveranse, skal systemet kunne leveres både til nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Kravet til muligheten for fleksibilitet med integrerte elementløsninger med tilpasning til ulike bygningstekniske krav og behov for termiske egenskaper vurderes som meget spesielt og avgjørende for bruksområdene. Innovasjonshøyden vurderes som høy Miljø Miljø og CO2 skal være et hovedfokus. Utstrakt bruk av miljøvennlig produksjon, produkter og råvarer. Frakt er også en viktig faktor i denne forbindelse, hvor mindre volum gir mindre vekt pr areal 5 Side 64

65 enhet. Prosjektet skal strekke seg langt for å bruke lokale råvarer og lokal arbeidsplass. Bruk av nordiske treslag og kortreiste materialer vil passe godt inn i denne profilen. Bruk av tre og redusert transport vil gi bedre CO2 regnskap enn nåværende løsninger. Alle materialer som benyttes skal kunne resirkuleres. Inneklima og arbeidsmiljø er viktig med fokus på lite emisjoner, som igjen vil gi positiv effekt ved redusert behov for luftmengder som igjen vil medføre lavere energiforbruk enn i tradisjonelle bygg. Valg av riktige materialer bidrar til et bedre inneklima og et bedre arbeidsmiljø. Det tas sikte på å utvikle og bruke tetningsmaterialer, som ikke står på obs-lista til Klif. Driftsmessig vil systemet gi besparelser i bruk av energi til oppvarming og kjøling. Livsløpskostnadene vi være lave pga termiske egenskaper og robuste løsninger. Innovasjonshøyde vurderes som høy Markedet Behovet for bygging av boliger er sterkt økende. Fram til 2020 er det behov for å bygge nye enheter pr. år. Dette skyldes sterk befolkningsvekst og økende sentralisering. Effektive byggesystemer og konsepter vil være avgjørende for at man skal dekke behovet i årene framover. Markedet for passivhus vokser. Kravene skjerpes mht energiforbruk pr areal og år, og vil ved innføring av passivhustandarden bety betydelige besparelser. I dette funksjonskravet til passivhus, vil det bli behov for god ventilasjon med luftskifte og behov for kjøling om sommeren og oppvarming om vinteren. Utvikling av produkter, som tar hensyn til behovet for lavere energiforbruk til disse to ulike forutsetningene vil bli etterspurt. Studier viser nå at feil komponerte eller konstruerte bygg vil forbruke vesentlig mer energi til ventilasjon og kjøling enn antatt. Løsninger med bygg som har termisk gode egenskaper, som dette konseptet vil bli etterspurt. Industriell bygging med effektiv byggeplass og tørre bygg vil bli en markedsvinner. Likeså konsepter som er enkle å føre dialog med kunde og enkle å prosjektere ved hjelp av komponenter. Markedet vil etterspørre industrielle konsepter med gode miljøegenskaper. Gruppen rundt dette konseptet har en god markeds posisjon i dag og inngår i ett allerede etablert samarbeide i Skogmo Industripark. Innovasjonshøyde vurderes som høy. 6 Side 65

66 5 Samlet evaluering og anbefaling 5.1 Samlet evaluering Det tenkte systemet vil representere et betydelig innovasjonsløft og fornyelse i byggebransjen. Et system (konsept) som samlet tilfredsstiller de angitte kravene, finnes ikke på markedet i dag. OFU-prosjektet vil være utløsende for utviklingen. Uten denne organiseringen vil ikke dette utvikles. Innovasjonen vil innebære: A. Energieffektive tverrsnitt med mindre tykkelse enn hittil kjente løsninger B. Mulighet for å kunne komponere bygningsmasse med lette (tre) og tunge (betong) materialer, som hensyntar kravene til de termiske egenskapene i bygningstypen C. Industriell produksjon og montering av rene og tørre bygg i de angitte materialkombinasjonene D. Integrerte og tilpassede tekniske installasjoner For Overhalla Kommune vil det innebære: 1. Operasjonelt innhold i kommunens klimaplan og strategisk grep om passivhus standard i alle bygg i egen regi, og muligheter for målsettingen om Grønn Kommune. 2. Bidra til utvikling av næringslivet i egen 3. Konseptet vil bidra til å redusere drifts- og levetidskostnadene. 4. mm Dette er en unik mulighet til å utvikle et byggsystem for fremtiden hvor miljø er et bærende element. På denne bakgrunn må det konkluderes med at OFU prosjektforslaget Areal- og termisk effektive passivhus i tre og betong bør tilfredsstille kravet til innovasjonsløft og har et betydelig markedspotensial. 5.2 Anbefaling 1. Avklare OFU verdien med Innovasjon Norge og Statsbygg før prosesstart innen?? Hvis positiv avklaring må OFU prosjektet beskrives 3. OFU prosess kjøres 7 Side 66

67 6 Prosessen så langt og kort om det videre arbeid De involverte leverandørbedriften og kommunen har lagt ned et betydelig forarbeid som grunnlag for de konklusjonene som framgår av dette avklaringsnotatet. Av hensyn til det videre arbeidet og framdriften i prosjektet er det ønskelig at Innovasjon Norge kan gi en rask tilbakemelding i forhold til om prosjektet tilfredsstiller kravene om innovasjonshøyde og nyhetsgrad, samt markedspotensiale som stilles til et OFU-prosjekt. Ikke minst er dette viktig for Overhalla kommune som må gjøre nødvendige politiske beslutninger som grunnlag for videre gjennomføring av prosjektet. Det er derfor ønskelig at Innovasjon Norge kan gi en tilbakemelding i løpet av uke 21 ( senest 27. mai ). 8 Side 67

68 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: May Britt Eid Saksframlegg Vedr. søknad om fritak for eiendomsskatt - Namas Vekst AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 59/ Overhalla kommunestyre 52/ Rådmannens innstilling: 1. Namas Vekst AS gis, i henhold til eiendomsskattelovens 7a, fritak for eiendomskatt for I tilegg til eiendomskattelovens 7 a begrunnes dette i bedriftens vedtekter som anses å innfri forutsetninger i eiendomskatteloven og gir et rettmessig grunnlag for fritak. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Karen H. Hasselvold (SP) fremsatte forslag om ikke å innvilge søknad om fritak. 2 stemte for forslaget. Innstilling i Overhalla formannskap : Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Side 68

69 Dokumenter i saken utsendt. 1.Søknad datert fra Namas Vekst AS. 2.Fritaksliste for eiendommer vedtatt av kommunestyret den Saksopplysninger Prosess og framdriftsplan for innføring av eiendomskatt i Overhalla ble vedtatt av kommunestyret Arbeidet med taksering og fastlegging av eiendomskatt har pågått hele 2010 og utskrevet eiendomsskatt ble utlagt til offentlig ettersyn med en klagefrist fram til Vi har mottatt 43 skriftlige henvendelser med anmodning om oppretting/ny vurdering av takstgrunnlag. Disse henvendelser er under behandling i tråd med normale prosesser for klagebehandling i eiendomsskattesaker. Det er mottatt 1 søknad om fritak og det er fra Namas Vekst AS. Namas Vekst AS søker om fritak på bakgrunn av 7 i eiendomsskatteloven. Eiendommen har gnr. 63 bnr. 35 fnr. 26 og 29 på Skogmo industriområde. Samla takst på begge byggene ligger på kr ,- som gir en samla eiendomsskatt på kr ,-. Namas Vekst AS ble etablert i 1990 med 20 tiltaksplasser. I dag er det totalt 63 ansatte fordelt på 5 avdelinger. Det er et 100 % offentlig selskap som eies av Overhalla, Høylandet, Grong og Namsskogan kommuner og har den største omsetningen fra både kommune, fylke og stat. De har 3 tiltak i attføringsarbeidet: Varig tilrettelagt arbeid-vta. 27 arbeidsplasser. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet-aps. 12 midlertidige arbeidsplasser. Arbeid med bistand-ab. 12 midlertidige arbeidsplasser. På Skogmo er det etablert vaskeri i ett bygg og produksjon av div. varer i andre bygget. Vurdering Når det gjelder fritak for eiendomsskatt er det fastsatte regler for dette i lov om eiendomsskatt. Kommunestyret har i sitt møte den vedtatt fritaksliste i henhold til 5 og 7.(se utsendt vedlegg 2.) I henhold til loven er det kun kommunestyret som kan gi fritak og fritaksvedtaket gjelder for ett år av gangen. Det er muligheter for å velge mellom full eller delvis nedsettelse av eiendomsskatten. Etter eiendomsskattelovens 7 a framgår at kommunen kan gi fritak helt eller delvis: Stiftelsen/institusjonen må drive en virksomhet som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Det framgår av lovverket at det ikke må være et hovedmål å gi forretningsmessig overskudd, og det er videre en vurdering om stiftelsen/institusjonen utfører oppgaver som ellers måtte ivaretas av det offentlige. Side 69

70 Ut fra Namas Vekst sine vedtekter framgår i 3: Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede som har særlig vansker med å få arbeid i produksjon av varer/tjenester for salg. Eventuelt overskudd av virksomheten skal forbli i selskapet og komme de yrkeshemmede til gode. Rådmannen er styremedlem i styret til Namas Vekst AS og ordføreren er kommunes representant i generalforsamlinga, og mulig inhabilitet i saken har derfor vært vurdert. Ettersom NAMAS AS er eid av kommuner inntrer ikke inhabilitet etter forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e. I forhold til 6 andre ledd skal det ved vurdering av inhabilitet legges vekt på om det innebærer noen personlig fordel m.v. for vedkommende eller noen han har nær tilknytning til ( 6 e). Videre om selskapet opptrer i konkurranse eller konflikt med ikke-kommunale institusjoner eller selskaper (jf lovforarbeider og rettspraksis). En kan samlet sett ut fra disse vurderingene ikke se at det skulle foreligge inhabilitet for rådmannen eller ordføreren. Det foreslås følgende vedtak: 1. Namas Vekst AS gis, i henhold til eiendomsskattelovens 7a, fritak for eiendomskatt for I tilegg til eiendomskattelovens 7 a begrunnes dette i bedriftens vedtekter som anses å innfri forutsetninger i eiendomskatteloven og gir et rettmessig grunnlag for fritak. Side 70

71 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Sluttbehandling - Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 63/ Overhalla kommunestyre 53/ Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E, datert , med følgende endringer og vilkår: Plankart: Plankartet suppleres med koordinater og rutenett. Reguleringsbestemmelser: endres til: Utomhusområdene skal gis en universell utforming følgende setning tas inn: Det skal framgå av dokumentasjon i byggesøknaden hvordan universell utforming er ivaretatt både i bygningsmessig og på utomhusanlegg. Vilkår: Det forutsettes at rapport fra arkeologiske forundersøkelse ikke setter krav om en ytterligere utgraving og evt. søknad om frigivelse av undersøkt areal. 2. Planen erstatter deler av gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta, egengodkjent Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side 71

72 Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Utsendte vedlegg: 1 Forslag til reguleringsplankart, datert Forslag til reguleringsbestemmelser, datert Forslag til planbeskrivelse, datert Sjekkliste ROS- vurdering 5 Særutskrift, vedtak offentlig ettersyn FOR-sak 19/11 Ikke utsendte vedlegg: 1 Fylkesmannens høringsuttalelse, datert Fylkeskommunens høringsuttalelse, datert Uttalelse fra Kari Opdal og Magne Lysberg, datert Uttalelse fra Frank Roger Amdal og Hallstein Ranum, datert Statens vegvesen, brev datert NVE, brev datert NTE, brev datert Nord-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert FOR- sak 83/10 Utbyggingsplaner for regulert område E Ranemsletta oppstart av detaljregulering, Dato FOR- sak 84/10 Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp Ranemsletta oppstart av detaljregulering, Dato Gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta med bestemmelser, egengodkjent Side 72

73 Utsnitt av forslag til reguleringsendring område A og E Saksopplysninger Forslag til endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E, har vært lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker tidsrommet Kunngjøringen ble annonsert i Namdalsavisa og på kommunens hjemmeside. I tillegg kan alle plandokument i saken hentes ut fra kommunes planregister som er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Grunneiere, naboer, øvrige rettighetshavere, kommunale råd og utvalg, samt berørte offentlig fagmyndighet er varslet særskilt per brev, datert Det er mottatt fire høringsuttalelser, hvor av ingen innsigelse. Det er gjennomført en arkeologisk forundersøkelse av området 12.mai. Det ble ikke gjort funn som tilsier en ytterligere utgraving av området. Området ble klarert muntlig av arkeolog, og rapport vil bli oversendt i slutten av mai. Sammendrag av innkomne høringsuttalelser: 1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert Landbruksavdelingen: De viser til uttalelsen som ble gjort til oppstartsvarselet, og registrerer at kommunen ikke har tatt deres kritiske merknader til følge, og har valgt å omdisponere næringsareal til boligformål. De tar til etterretning kommunens argumentasjon omkring hvordan et eventuelt framtidig behov for næringsareal i sentrum skal kunne løses ved fortetting og utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende bebyggelse, og at kommunen har merket seg uttalelsen om at det ut fra et ytterligere innskjerpet jordvern ikke vil kunne påregnes nye omdisponeringer av sentrumsnær dyrka jord til næringsformål. Miljøvernavdelingen: Ingen merknad. Kommuneavdelingen: Registrerer at det er foretatt en utfylling av sjekkliste med ROS- vurderinger. Dette kan i utgangspunktet ikke regnes som å tilsvare en fullverdig ROS- analyse. Selv om det kan gis Side 73

74 innsigelse på grunn av manglende fullverdig ROS- analyse, avstås det å gjøre dette i denne saken siden det ser ut til at de reelle risikoene ved planen er håndtert. De vil likevel sterkt understreke betydningen av å utarbeide fullverdig ROS- analyser, for å ivareta samfunnssikkerheten i alle planer for utbygging, jf. pbl Nord-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert I planen sikres næringsareal i 1.etasje i området E1, samt at hotelltomta i område A er regulert til næringsareal. E1 og E2 er sentrale sentrumstomter som etter deres vurdering er viktig å sikre for all framtidig næringsutvikling. Bolig i 1.etasje ut mot gata i et så sentralt område vil ha redusert attraktivitet. De anbefaler at det også innen E2 legges til rette for, og stilles krav om næringsareal i 1.etasje. Det bør utformes rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeiding av lekeplassen i takt med utbygging av boligområdene. Videre må formuleringen følges opp med bestemmelser som sikrer areal for lek og opphold på egen tomt, med konkret arealkrav og bestemmelser om opparbeiding. For områdene E1 og E2 må det settes krav til parkeringsdekning til næringsarealet kontor/ forretning, og ikke bare til boenhet/leilighet. For område A hotell/overnatting er det stilt parkeringskrav i forhold til forretning og lager, her må det stilles krav i forhold til hotell/overnatting. Plankartet må suppleres med koordinater og rutenett. Kulturminner: Det vises til tidligere uttalelser, Riksantikvaren understreker behovet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner før kommunen vedtar reguleringsplaner. De ber derfor om at de arkeologiske undersøkelsene gjennomføres på de delene av planområdet der det er relevant. Dersom det viser seg at prøveundersøkelsen avdekker freda kulturminner i henhold til Kulturminneloven (KML) 3-4, må det søkes om dispensasjon etter KML 8.4. Søknad sendes via Fylkeskommunen til Riksantikvaren. 3 Kari Opdal og Magne Lysberg, e-post datert Deres boligeiendom ligger utenfor grenselinjene for reguleringsplanen, og de har heller ikke felles grense med eiendommen som planen omfatter. De har som eiere av gnr 46 bnr 8, følgende merknader i tilknytning til ovennevnte reguleringsplan: De kan ikke se at planen omfatter en vurdering av områdene i nær tilknytning til planområdet. Deres private veg til boligen blir i dag mye benyttet som snarveg til og fra sentrum/svalia/ Gimledalen. I enkelte perioder, spesielt sommerstid, er denne trafikken til dels belastende da vegen ligger nært bolighuset. I tillegg til fotgjengere blir også vegen benyttet av ungdommer på mopeder/motorsykler. Denne motoriserte bruken tillater de ikke på grunn av små barn som leker på eiendommen. I tilfellet at utbyggingen av boliger rundt hotellet blir realisert må en forvente at bruken av denne vegen blir større. De har imidlertid ingen ønsker om å stenge vegen i form av gjerder og lignende. I tilfellet at belastningen øker vil de kreve at vedlikehold sommerstid og brøyting av vegen vinterstid, blir et kommunalt ansvar. 4 Frank Roger Amdal og Hallstein Ranum, e-post datert De har følgende kommentarer til planforslaget: Tilgrensende områder opparbeides i samråd med naboer. I tilgrensende områder der det eventuelt blir behov og etablering av fysiske installasjoner/avskjerminger, gjøres dette i Side 74

75 samarbeid med naboer. Det er planlagt etablert gjennomgangstrafikk (skoleveg) i retning fv17. Det er i utgangspunktet ikke ønskelig med økt trafikk. En slik etablering vil antas bli gjort i samarbeid med oppsittere/grunneiere. Det må også påregnes krav fra oppsittere og kommunalt vedlikehold av vegen. Vurdering Det er ikke mottatt merknader/kommentarer som tilsier en vesentlig justering av framlagt forslag til reguleringsendring. Fylkeskommunens merknader til det plankartet, tas til følge og endres: Plankartet suppleres med koordinater og rutenett. Når det gjelder krav om parkering ved hotell/overnatting anses dette ivaretatt i reguleringsbestemmelsene pkt En anbefaling om fortsatt å sikre 1.etasje på område E2 til næringsareal anses som grundig vurdert tidligere i planprosessen, og framlagt planforslag er i tråd med de føringer som ble gitt av formannskapet. Krav om parkeringsdekning til næringsarealet kontor/forretning vurderes til å være tilstrekkelig ivaretatt i Næringsareal skal ha minimum 1 oppstillingsplass for bil pr. 100 m², på egen grunn. I tillegg vil det kunne tilbys bruk/kjøp av allerede opparbeidede parkeringsplasser langs Namsengata for næringsvirksomhet i område E1. Merknader om at det bør utformes rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeiding av lekeplassen i takt med utbygging av boligområdene, vurderes å være ivaretatt i reguleringsbestemmelsenes 1.7.3: Lekeområder og parkeringsplasser skal være opparbeidet og ferdigstilt samtidig som første byggetrinn når enten delområde A1 eller A2, ferdigstilles. Når det gjelder å gi bestemmelser som sikrer areal for lek og opphold på egen tomt, med konkrete arealkrav og bestemmelser om opparbeiding, vurderes dette til å være ivaretatt gjennom som omhandler krav til ulik dokumentasjon i forbindelse med den konkrete byggesak. Blant annet skal en utomhusplan vise arealer for lek/opphold innenfor de enkelte delområdene. Størrelse, lokalisering og krav om opparbeidelse av arealer til lek/opphold på egen tomt, skal vurderes og behandles nærmere i den enkelte byggesak. En ytterligere presisering og detaljkrav til lek/oppholdsareal på egen tomt anses derfor ikke som nødvendig. Kari Opdal og Magne Lysberg sine merknader til framlagt planforslag er i hovedsak knyttet til uønsket ferdsel (fotgjengere/moped/motorsykkel) over boligtomta via regulert felles adkomst til gang- og sykkelveg som går langs jernbanen. Dette er imidlertid forhold som ikke kan reguleres som en del av en reguleringsplan. I følge gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta er eiendommen regulert med en avkjørsel via felles adkomstveg til Svenningsvegen, og ikke til gang- og sykkelvegen langs jernbanen. Uønsket ferdsel kan derfor reguleres ved å stenge denne adkomstmuligheten. Alternativ kan det settes opp et skilt som skilter privat eiendom. Verken gjeldende reguleringsplan eller framlagt reguleringsendring har hatt som intensjon å tilrettelegge for offentlig ferdsel i dette området. Og et krav om at kommunen overtar sommer/vintervedlikehold av adkomstvegen hvis bruken blir større som følge av en utbygging, vurderes derfor som uaktuelt. Dette begrunnes i hovedsak med at det ikke er, eller skal per i dag, legges til rette for offentlig ferdsel over privat boligeiendom. I planbeskrivelsens pkt. 6.9 beskrives det at Side 75

76 adkomst til omregulerte utbyggingsområder i planforslaget vil skje via eksisterende avkjørsel og ut til kommunal veg/gate og fortau. Frank Roger Amdal og Hallstein Ranum har merknader som i hovedsak retter seg mot forhold som skal ivaretas i en byggesak. Reguleringsplanen gir ikke hjemmel til å bygge uten at det foreligger en godkjent byggesøknad for de enkelte delområdene. Når det foreligger en konkret byggesøknad, vil dere som naboer få mulighet til å komme med innspill til utbyggingsplanene. Foreliggende planforslag omfatter ikke en planlagt gjennomgangstrafikk (skoleveg) i retning fv17. I gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta er denne vegen formålsregulert til felles adkomstveg og gir per i dag rettighet til adkomst for 3 boligeiendommer, samt tilkomst til jordbruksareal i området. Per i dag er vegen privat og gir som nevnt rettigheter for adkomst til dagens boliger og jordbruksareal. Framlagt planforslag legger ikke opp til at det skal etableres en avkjørsel til denne vegen. At det må påregnes krav fra oppsitter om kommunal vedlikehold av vegen vurderes som uaktuelt, da reguleringsendringen ikke har tilrettelagt for offentlig adkomst til de nye byggeområdene langs denne vegen. Adkomst skal skje via eksisterende avkjørsel og ut til kommunal veg/gate og fortau. Når det gjelder universell utforming (UU), ønsker kommunen å presisere dette ytterligere i framlagt forslag til reguleringsbestemmelser. Dette med bakgrunn i at kommunen har vedtatt en strategi for universell utforming. (Regjeringens målsetning er at Norge skal være universell utformet innen 2025). Kommunens egen målsetning for å utarbeide en kommunedelplan for universell utforming er imidlertid satt til utgangen av En ytterligere presisering av UU i reguleringsbestemmelsen vil derfor være i tråd med det fokuset kommunen har satt på UU. Med bakgrunn i dette foreslås det å ta inn følgende presiseringer/endringer i reguleringsbestemmelsene: endres til: Utomhusområdene skal gis en universell utforming følgende setning tas inn: Det skal framgå av dokumentasjon i byggesøknaden hvordan universell utforming er ivaretatt både i bygningsmessig og på utomhusanlegg. Konklusjon: Det foreligger ingen innsigelse til planforslaget, og faglige råd og merknader til plankart og bestemmelser er i hovedsak tatt til følge. En justering av plankart og bestemmelser vurderes til ikke å medføre at planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn. Forslag til endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E, tilrås vedtatt med de justeringer/endringer av plankart og reguleringsbestemmelser som vist i forslag til vedtak. Side 76

77 Side 77

78 REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Vedtak kommunestyret: Generelt Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er avgrenset på plankartet. Planområdet er regulert til følgende arealformål: Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse (1110) Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse (1111) Hotell/overnatting (1320) Bolig/forretning/kontor (1802) Lekeplass (1610) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Parkeringsplasser (2080) Annen veggrunn (2018) Følgende hensynssoner er innregulert: Annen fare Trafo (300) Frisiktsone veg 1 Felles bestemmelser 1.1 Dokumentasjon Sammen med byggesøknad for ny bebyggelse/tiltak innenfor delområdene, skal det vedlegges en utomhusplan som viser plassering av bebyggelsen, adkomstforhold, parkeringsløsning, lek/oppholdsarealer, område for felles renovasjonsløsninger, samt hvordan ubebygd del av tomta skal benyttes Det skal også leveres illustrasjon som viser hvert byggetrinn som ferdig avsluttet, uavhengig av etterfølgende byggetrinn. Side 78

79 1.1.3 Sammen med byggesøknad, skal det leveres en geoteknisk dokumentasjon som viser tilfredsstillende stabilitet av byggegrunn. 1.2 Forminner Dersom det under anleggsarbeider innenfor planområdet fremkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet stanses og meldes til fylkeskommunen, jf. kulturminneloven Garasje/carport Garasjer/carporter skal tilpasses hovedbebyggelsen med hensyn til materialvalg, form og farge, og skal byggemeldes samtidig som byggesøknad for boligbebyggelse. 1.4 Estetikk Kommunen skal ved behandling av byggesøknad påse at bebyggelsen får en god form og materialbehandling Fortausbelegg, gatemøblering, skilt, reklamebruk, utvendig belysning, beplantning, gjerder og murer skal gis en utforming som harmonerer med omgivelsene. 1.5 Universell utforming Det skal tas hensyn til universell utforming ved opparbeidelse av utomhusområder Bygninger skal gis en universell utforming, slik at de er tilgjengelig for alle uten noen form for spesiell tilrettelegging. 1.6 Støy For boligene skal ekvivalent støynivå innendørs og for utendørs oppholdsarealer ikke overstige krav i Miljøverndepartementets retningslinje T Byggetrinn Delområde E1 kombinert formål bolig/forretning/kontor, skal utbygges først av områdene E1 og E2. Første byggetrinn på område E1 skal omfatte alt næringsareal langs Namsengata. På delområde E2 kan trinnvis utbygging aksepteres. Fortau opparbeides i tråd med planen På delområde A1 og A2 kan trinnvis utbygging aksepteres. Men påbegynt delområde skal være fullt utbygd før neste delområde tas i bruk Lekeområder og parkeringsplasser skal være opparbeidet og ferdigstilt samtidig som første byggetrinn når enten delområde A1 eller A2, ferdigstilles. 2 Byggeområder 2.1 Områdene E1 og E Området skal utbygges som kvartalsbebyggelse. Bygget skal plasseres i angitt byggegrense langs Namsengata Det tillates til sammen oppført inntil 16 boenheter/leiligheter på områdene E1 og E2. Side 79

80 2.1.3 For områdene E1 og E2 til sammen, er minimum utnyttelsesgrad satt til % BYA = 42 %, og maksimal utnyttelsesgrad satt til % BYA = 50 % Kvartalsbygget skal ha minimum 2 etasjer. Ved bygging av 2 etasjer er maksimal mønehøyde 10 meter fra planert terreng. Ved bygging av 3 etasjer er maksimal mønehøyde satt til 15 meter. Bygningen skal ha saltak Bygget skal ha næringsarealer for forretning/kontor i hele 1.etasje mot Namsengata/kryss Svenningsvegen Det tillates bygd parkeringskjeller Det tillates 1 garasje/carport pr boenhet/leilighet. Hver boenhet/leilighet skal disponere totalt 1,5 parkeringsplass inkludert 1 garasje/carport. Før det tillates bygd garasjer i området E2, skal fellesareal avsatt til garasjer (vedtatt i reguleringsplan for Ranemsletta), være utnyttet fullt ut. Et ytterligere behov for fellesgarasjer i område E2, kan deretter tillates i 1.etasje mot Mølnvegen Næringsareal skal ha minimum 1 oppstillingsplass for bil pr. 100 m², på egen grunn. 2.2 Område A Hotell/overnatting Bebyggelsen tillates oppført i 2 etasjer. Maksimal utnyttelsesgrad er % BYA = 45 %. Maksimal mønehøyde målt fra planert terreng skal ikke overstige 10 meter. Bygningene skal ha saltak Det skal anlegges minimum 1 oppstillingsplass for bil pr 50 m² golvflate for forretning mv., og pr. 200 m² golvflate for lager, samt plass for på- og avstigning. Minimum 4 parkeringsplasser skal opparbeides som HC- parkeringsplasser Det kan forbys virksomhet som er sjenerende eller til ulempe for den offentlige ferdsel. 2.3 Område A Området kan bebygges med inntil 16 boenheter/leiligheter Minimum utnyttelsesgrad er % BYA = 42 %. Maksimal utnyttelsesgrad er % BYA = 50 % Bygningen skal ha minimum 2 etasjer. Ved bygging av 2 etasjer er maksimal mønehøyde 10 meter fra planert terreng. Bygningen skal ha saltak Det tillates 1 garasje/carport pr boenhet/leilighet. Hver boenhet/leilighet skal disponere totalt 1,5 parkeringsplass inkludert garasje/carport. Garasjer/carporter skal bygges som fellesanlegg. Minimum 2 parkeringsplasser skal opparbeides som HC- parkeringsplasser. 2.4 Område A Området kan bebygges med inntil 18 boenheter/leiligheter Minimum utnyttelsesgrad er % BYA = 42 %. Maksimal utnyttelsesgrad er % BYA = 50 %. Side 80

81 2.4.3 Bygningen skal ha minimum 2 etasjer. Ved bygging av 2 etasjer er maksimal mønehøyde 10 meter fra planert terreng. Bygningen skal ha saltak Det tillates 1 garasje/carport pr boenhet/leilighet. Hver boenhet/leilighet skal disponere totalt 1,5 parkeringsplass inkludert garasje/carport. Garasjer/carporter skal bygges som fellesanlegg. Minimum 4 parkeringsplasser skal opparbeides som HC- parkeringsplasser. 2.5 Område A Området kan bebygges med frittliggende boligbebyggelse i inntil 2 etasjer. Bygningene skal ha saltak. Maksimal mønehøyde målt fra planert terreng skal ikke overstige 9 meter Tillatt maksimal utnyttelsesgrad er % BYA = 42 % Garasje/carport skal bygges sammen med bolighuset. I særlige tilfeller kan det tillates frittliggende garasjer. Frittliggende garasjer skal være tilpasset bolighuset med hensyn til materialvalg, form og fargevalg. 2.6 Felles lekeplass FL FL1 er felles lekeplass for beboere i planområdet A1, A2, A3 og eiendommen 46/54. Det tillates etablert ballplass i tillegg til lekeapparater. 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3.1 Fortau Fortau mot Svenningsvegen og Mølnvegen skal utbygges i 3 meters bredde mot område E1 og E Avkjørsler Områdene A Hotell/overnatting, A1 og A2 skal ha felles avkjørsel til Svenningsvegen Område E skal ha avkjørsel mot Mølnvegen. 4 Hensynssoner 4.1 Trafokiosk Det tas stilling til behov for og plassering av trafokiosk i forbindelse med søknad om utbygging av områdene A1, A2 og E. 4.2 Frisiktsone Innen frisiktsone tillates ikke sikthindringer som er høyere enn 0,5 meter over tilstøtene kjørebaners nivå. Side 81

82 PLANBESKRIVELSE Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Vedtak kommunestyret: Utarbeidet av - Overhalla kommune Teknisk avdeling - Dato: Side 82

83 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Formål Medvirkning og framdrift Forhånduttalelser til planarbeidet: Statens vegvesen, brev datert NVE, brev datert NTE, brev datert Nord-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert Lokal landbruksmyndighet Videre framdrift i planarbeidet: Planstatus Overordna arealplaner Øvrige overordna planer Beskrivelse av planområdet Eksisterende bebyggelse Topografi: Miljø og klima Grunnforhold Infrastruktur Biologisk mangfold/naturverdier Kulturminner Barn og unge Beskrivelse av planforslaget Arealdisponering Bolig/Næringsarealer Renovasjon Garasje/Carport/Parkering Etappevis utbygging Utnyttelsesgrad Universell utforming Estetikk Utomhusareal/lekeområder Adkomst Eksisterende trafokiosk og høyspentledninger Arrondering av eksisterende eiendomsgrenser Virkning av planlagte tiltak Naboforhold Utbyggingsstrategi Beskrivelse, omfang, og lokalisering av næringsarealer Følgende areal er regulert til næringsarealer/og i kombinasjon med andre formål, innenfor hele planområdet til gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta: Ubebygd areal formålsregulert til byggeområder, innenfor hele planområdet til gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta: Fortetting Grunneiere/festere av areal innenfor planområdet Universell utforming Estetikk/Visuelle kvaliteter Energiløsninger Kulturminner Barn og unges interesser Trafikkbelastning/Støy Eksisterende trafokiosk og høyspentledninger Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet...12 Side 83 2

84 1 Bakgrunn Kommunen mottok en forespørsel/søknad om utbyggingsplaner fra både Overhalla Hotel og Namdal Byggservice as - høsten Søknadene ble behandlet i formannskapet den , og det ble fattet vedtak om en reguleringsendring av aktuelt område. En detaljregulering ble vedtatt utarbeidet og fremmet av kommunen selv. Overhalla Hotell ønsket å se på muligheter for å få utnyttet restarealet på hotelltomta til konsentrert småhusbebyggelse/leilighetsbygg/rekkehus. Dette i tillegg til at hotellet skulle være sikret framtidig utvidelsesmuligheter. Arkitektkontoret Blom as har bistått i planlegging og utarbeidelse av en disposisjonsplan som viser en mulig utnyttelse av området. Namdal Byggservice Entreprenør as ønsker å utvikle restareal i område E, med tanke på en utbygging av leilighetsbygg. De har et samarbeid med arkitektkontoret Espen Aursand arkitektkontor as, som har laget et utbyggingsforslag for arealet. 2 Formål Formålet med reguleringsendringen er å tilrettelegge for en utbygging av sentrumsnær boligbebyggelse. 3 Medvirkning og framdrift I september 2010 ble det rettet en skriftlig henvendelse til kommunen fra begge interesseparter om hvilke muligheter det var for å få utviklet ledig sentrumsnært areal til boligbygging. Utbyggingsplanene ble drøftet i formannskapet den Det ble avholdt oppstartsmøte med henholdsvis Namdal Byggservice Entreprenør as den , og Overhalla Hotel den Det er avholdt et møte i regi av Overhalla Hotel/konsulent den , og hvor naboer til hotelltomta ble spesielt invitert. Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp og område E, ble behandlet av formannskapet den Det ble da gitt føringer for det videre planarbeidet. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ble kunngjort i Namdals- Avisa og på kommunens hjemmeside ultimo desember I tillegg ble grunneiere, naboer, velforeninger, barn og unges representant, Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede, rettighetshavere og aktuelle statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter varslet særskilt pr brev datert Forhånduttalelser til planarbeidet: (Det er gitt en kort kommentar etter hver uttalelse.) Side 84 3

85 3.1.1 Statens vegvesen, brev datert Ingen spesielle merknader. Kommentar: Ingen NVE, brev datert Viser til tidligere uttalelse til saken i brev datert Viser til at planområdet er omkranset av flere kvikkleireområder av høy- og middels faregrad innenfor en radius av under 1 km. Det er imidlertid ikke registrert kjente kvikkleireområder innenfor det berørte planområdet. Kvaliteten på kvikkleirekartene varierer, og det er derfor ingen garanti for at grunnforholdene består av god byggegrunn. De anser at uttalelsen i brev datert i det alt vesentlige fortsatt er dekkende. De poengterer viktigheten i at en i forbindelse med planarbeidet vurderer grunnforholdene (jf. NVEs retningslinjer 1:2008), og ikke utsetter dette til byggesaksnivå. De geotekniske forholdene må uansett vurderes før tiltaksrealisering kan gjennomføres for å kunne tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift (jf. TEK 10 7). Uttalelsen gitt i brev datert (Reinbakkan boligområde), omfatter uttalelser/faglige råd til følgende tema; grunnforhold, overflatevann, miljø, energibruk, kraftledninger etc. I tillegg bør det utføres risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket, jf. pbl 4-3, og hvor tema som blant annet behov for grunnundersøkelser i forhold til stabilitet for planområdet vil bli belyst. Kommentar: Viser til planbeskrivelsen punkt som omhandler samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet NTE, brev datert De ber om at det ved detaljregulering tas kontakt med tanke på å få tilpasset og innregulert i planen nødvendig strømforsyningsanlegg for tiltaket. Dagens strømforsyningsanlegg må ivaretas i planarbeidet. Kommentar: Eksisterende trafokiosk innreguleres. Høyspentlinje i luft i tomtegrensen mellom hotelltomt og eiendommen 46/58 planlegges lagt i kabel. Hvis det eventuelt vil bli behov for ytterligere areal til strømforsyningsanlegg i området, vil dette bli innregulert i planen Nord-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert En fortetting med flere boliger i sentrum vil styrke grunnlaget for et aktivt sentrum. Det er samtidig viktig å sikre mulighet for næring i sentrum. Å forbeholde 1.etasje for slik virksomhet kan være et viktig redskap. Å ha boliger i 1.etasje tett ut mot gata gir heller ikke spesielt attraktive leiligheter. De anbefaler derfor primært boliger i 2.etasje i område E. For område A mener de at det er viktig å vurdere tettheten i området opp imot behovet for framtidig utvidelse og sikre romslige og attraktive omgivelser og gode trafikkløsninger for hotellet. Begge områder må sikres tilstrekkelige og egnede arealer til felles leik og opphold ute. Kulturminner Det er kjent kulturminner i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet. Dette er automatisk fredete kulturminner i form av gravhauger. Før de kan vedta reguleringsplanen må det gjøres en arkeologisk forundersøkelse. Arbeidet bekostes av tiltakshaver etter Kulturminnelovens 10. Kommentar: Det å ivareta kravet om høy utnytting og i tillegg tilfredsstille og sikre gode utomhusarealer for både barn og voksne, kan være en utfordring. Ut fra føringer gitt av formannskapet, utbyggernes foreløpige disposisjonsplaner, samt innspill/ faglige råd gitt til planarbeidet, er det forsøkt å få til gode løsninger som skal ivareta dette. Når det gjelder krav om arkeologisk forundersøkelse på dette området, så har det tidligere vært en dialog med fylkeskommunens arkeolog om dette i Side 85 4

86 Områdene som nå foreslås omdisponert er i all hovedsak bebygd tidligere, og det har vært til dels store terrenginngrep og masseforflytting/planering i den forbindelse. I 2009 ble det enighet om en omforent løsning ved at kommunen ga et eget punkt i vedtaket om at tiltakshaver skulle ta kontakt med kulturvernmyndighetene før de startet en eventuell bygging i området, dette med tanke på en arkeologisk forundersøkelse. I tillegg ble det gitt et vilkår til utbygger om å vise aktsomhet og melde i fra hvis det under bygging treffes på kulturminner i og inn mot planområdet. Krav om forundersøkelse vil derfor bli ivaretatt i planvedtak og i bestemmelser til planen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert Landbruksavdelingen Ut fra et jordvernhensyn er de i utgangspunktet positiv til fortetting av sentrumsareal. I forhold til omregulering av arealer fra næringsformål til boligformål, bør imidlertid dette vurderes grundig opp mot mulige framtidige behov for næringsareal. Det vises til siste grundige planprosess for reguleringsplan for Ranemsletta, og ut fra et ytterligere innskjerpet jordvern vil det ikke kunne påregnes ytterligere omdisponering av sentrumsnær dyrka jord til næringsformål. Dette vil derfor stille krav om høg utnyttelse av allerede omdisponerte arealer i sentrumsområdet. De stiller spørsmål om det er riktig å foreta en planendring i område E, som åpner for en kvartalsbebyggelse som har forretningsareal i 1.etasje kun langs Namsengata. Parkeringsareal bør kunne vurderes som kjellerløsning, og en bør se på muligheten for bygg i tre etasjer. Dette vil kunne gi rom for flere leiligheter uten å foreta omregulering av næringsareal til boligformål. De stiller også spørsmål om hvor stort behovet er for omregulering av næringsareal i område A (hotelltomta) til boligformål. Dette sett i forhold til blant annet utbygging av Reinbakkan bolig- område, og et byggeområde B (ubebygd areal beliggende mellom Korsnesvegen og Reina), og som bør tas i bruk før en vurderer nye områder. Med dette som bakgrunn, vil landbruks- avdelingen stille seg svært kritisk til de varslede endringene av reguleringsplanen for Ranemsletta. Miljøvernavdelingen De minner om at en planprosess skal organiseres slik at synspunkt fra barn som berørt part kommer fram, og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-2/08 om barn og planlegging, samt rundskriv T- 5/99B om tilgjengelighet for alle. Kommunal- og adm. avdelingen De ber om at det gjøres en vurdering av om endringen i reguleringsplanen vil ha betydning for ulike risiko- og sårbarhetsforhold i området. De forutsetter at det gjennomføres en ROSanalyse, jf. pbl 4-3. De vurderinger som gjøres i forbindelse med ROS- analysen skal synliggjøres i forslaget til reguleringsplan. Kommentar: Landbruksavdelingens uttalelse tas til orientering. Det er imidlertid gitt politiske føringer for detaljreguleringen, noe som vil innebære en omdisponering av allerede regulert forretningsareal og forretning/boligareal. Miljøvernavdelingens og kommunal- og adm. avdelingens uttalelse er forsøkt tatt hånd om i detaljplanen. For ytterligere opplysninger og vurderinger vises det til relevante punkt i planbeskrivelsen Lokal landbruksmyndighet De stiller seg svært kritisk til en omdisponering av næringsarealer til rene boligformål i sentrumsområdet. Side 86 5

87 Kommentar: En omdisponering slik som foreslått i denne saken vil ikke medføre en omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. Utfordringen sett i et langsiktig perspektiv er at det kan bli knapphet på sentralt beliggende næringsarealer, og at dette kan medføre at nye jordbruksområder vil bli foreslått omdisponert. 3.2 Videre framdrift i planarbeidet: 1. Plankart, bestemmelser og planbeskrivelse utarbeides. 2. Planen tas opp til politisk behandling i formannskapet i mars 2011, og med forslag til vedtak om å legge ut planen til offentlig ettersyn. 3. Høringsperiode: 6 uker fra kunngjøringsdato 4. Innkomne merknader vurderes og planen tas opp til politisk behandling i formannskapet i mai Det tas sikte på en sluttbehandling av planen i kommunestyret, juni Planstatus 4.1 Overordna arealplaner Forslag til reguleringsendring: Reguleringsplan for Ranemsletta - Område A og E, er en del av gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta med bestemmelser, sist revidert og egengodkjent Planområdets begrensning 4.2 Kartutsnitt som viser deler av gjeldende reguleringsplan Øvrige overordna planer Kommuneplanens samfunnsdel: Delmål 1.2. Overhalla har en infrastruktur og arealer som legger godt til rette for næringsutvikling og bosetting. Klima og energiplanens tiltaksplan: Overhalla kommune skal fortsatt vektlegge fortettet utbyggingsstrategi i sentrumsnære områder. Side 87 6

88 5 Beskrivelse av planområdet 5.1 Eksisterende bebyggelse Bygningene på hotelltomta benyttes til hotellvirksomhet, og tomta framstår som parkmessig opparbeidet. Kombinertformålet er bebygd med en hytte, og området er enkelt parkmessig opparbeidet. Eksisterende trafokiosk er plassert ved Svenningsvegen ved hotellet. To boligeiendommer ligger innenfor planområdet. 5.2 Topografi: Størsteparten av arealet er i hovedsak flatt, og ligger på samme høydenivå som øvrig areal i sentrum. Terrenget bak hotellet er planert i forbindelse med byggingen, og skråner i nord opp mot felles privat jordbruks/adkomstveg. De to boligeiendommene som ligger innenfor planområdet ligger på et platå høyere enn selve hotellet og den øvrige sentrumsbebyggelsen. 5.3 Miljø og klima Med unntak av forurensning og støy fra biltrafikk, er det ikke registrert andre støy-, og forurensningskilder i planområdet og i nærheten av sentrum. Det er ikke registrert spesielle klimatiske forhold i området som det bør tas hensyn til. 5.4 Grunnforhold NGUs kvartærgeologiske kart viser at grunnen innenfor planområdet er kartlagt og er vist som en elveavsetning, tykt dekke. Nord for planområdet (mellom jernbanen og Reina) er det avmerket et område med hav- og fjordavsetninger, tykt dekke. I følge kart vedlagt NGI rapporten , datert 25.november 2004, Evaluering av risiko for kvikkleireskred, ligger planområdet ikke innenfor et område som er avmerket som et potensielt område for kvikkleireskred. 5.5 Infrastruktur Kommunale veger og fortau i området er asfaltert. Felles adkomstveger til private boligtomter i området har grusdekke. Kommunale vann- og avløpsledninger ligger i området. Eksisterende trafokiosk ligger innenfor planområdet. Tilknytningsmulighet for fiber bredbånd. 5.6 Biologisk mangfold/naturverdier Ingen kjente registrerte verdier i området. 5.7 Kulturminner Ingen registrerte kulturminner i selve planområdet. Inntil planområdet i øst er det regulert et område til bevaring/fornminne, jf. kulturminnebasen Askeladden. Det er ingen verneverdige bygg innefor planområdet. 5.8 Barn og unge Ingen av områdene innenfor planområdet er tilrettelagt for, og blir benyttet til lekeområde pr i dag. Side 88 7

89 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealdisponering Arealformål m² Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse (A1, A2, E2) Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse (A3) Hotell/overnatting (A) Bolig/forretning/kontor (E1) 666 Lekeplass (FL1) 413 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Fortau 951 Parkeringsplasser (P) 381 Annen veggrunn 74 Følgende hensynssoner er innregulert: Annen fare Trafo 119 Frisiktsone veg Sum: Bolig/Næringsarealer Det tillates en utbygging av nye boenheter innenfor planområdet. Det forutsettes at utbyggingen gir en høg utnyttelse av byggeområdene. Totalt er det framlagt søknad/planer om en bygging av inntil 50 sentrumsnære boenheter/leiligheter, og ett næringsareal i tilknytning til kvartalsbebyggelsen i område E. Ny boligbebyggelse ved hotellet skal tilpasses terrenget og orienteres på en slik måte at det gir en god løsning med tanke på garasje/parkeringsplasser, utomhusområder, grøntområder, lekeområder og interne veger. Bygningene skal ha 2 etasjer og bygges med saltak. Ny kvartalsbebyggelse ved Apotekbygget (NAF-gården), skal legges i byggegrense mot Namsengata. Byggegrensen mot Svenningsvegen og Mølnvegen kan fravikes, men ikke nærmere enn vist på plankartet. Det tillates boenheter/leiligheter fra 2.etasje og eventuell i en 3.etasje, samt i 1.etasje langs Svenningsvegen og Mølnvegen. Langs hele Namsengata og ut til kryss med Svenningsvegen, skal det imidlertid etableres næringsareal i 1.etasje. Bygget skal ha saltak, og minimum 2 etasjer. 6.3 Renovasjon Felles avfallsløsninger skal integreres i bygningene og/eller plasseres minst mulig eksponert ut mot offentlig areal. Side 89 8

90 6.4 Garasje/Carport/Parkering Det tillates oppført maksimalt en garasje/carportplass for hver boenhet, og disse skal skal integreres som en del av byggene, og eller etableres som fellesgarasjer. Regulert areal til fellesgarasjer i gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta, skal først utbygges maksimalt i forbindelse med en utbygging av område E1 og E2. Et ytterligere behov for garasje/carport tillates deretter å bli dekket innenfor område E2 (i 1.etasje langs Mølnvegen). Totalt skal det avsettes 1,5 parkeringsplass inkludert garasje/carport for den enkelte boenhet. I tillegg til eksisterende offentlige parkeringsplasser langs Namsengata, skal næringsvirksomhet i tillegg ha minimum 1 oppstillingsplass for bil pr. 100 m² golvareal på egen tomt. Minimum to av oppstillings-/parkeringsplassene på hvert utbyggingsområde, skal være avsatt til HCparkering. 6.5 Etappevis utbygging Det tillates en etappevis utbygging av områdene. 1.byggetrinn innenfor område E1 og E2 skal imidlertid omfatte alt næringsareal langs Namsengata (E1). 6.6 Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgraden er satt til maksimalt % BYA = 50 %, og minimum % BYA = 42 %. Garasje/carport skal være inkludert i den totale % BYA. 6.7 Universell utforming All ny bebyggelse og utomhusområder skal være universelt utformet. 6.8 Estetikk Nye bygg skal tilpasses eksisterende bygningsmiljø med henblikk på byggestil, materialvalg og fargebruk. 6.9 Utomhusareal/lekeområder Det er innregulert en ny felles lekeplass området. Oppholdsareal og grøntområder bør opparbeides slik at det rom for lek og opphold på egen tomt Adkomst Adkomst vil skje via eksisterende avkjørsler og ut til kommunal veg/gate. Det opparbeides fortau langs Svenningsvegen og Mølnvegen Eksisterende trafokiosk og høyspentledninger Eksisterende trafokiosk er innregulert. Dagens høyspentledninger som går i luftlinje, planlegges lagt i jord. Om det vil være behov for en ytterligere strømforsyning til nye bygg i området må vurderes nærmere av netteier NTE Arrondering av eksisterende eiendomsgrenser Dagens tomtegrenser mot boligtomtene 46/58 og 46/54 er dårlig arrondert. I gjeldende reguleringsplan er det vist ny formålsgrense mot 46/54. Det vil si at formålsgrensen er valgt videreført fra gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta. Når det gjelder en arrondering av eiendomsgrensen mot 46/58, så er eksisterende eiendomsgrenser opprettholdt. Dette hindrer ikke at det kan bli enighet om en eventuell grensejustering i forbindelse med en utbygging. Side 90 9

91 7 Virkning av planlagte tiltak 7.1 Naboforhold En utbygging vil medføre en fortetting av sentrum. De nærmeste naboer til ny boligbebyggelse vil kanskje oppleve dette som en forringelse av sine eiendommer, dette med tanke på blant annet innsyn og skjerming av utearealer. En fortetting av sentrumsområdet som medfører flere boenheter vil imidlertid være naturlig del av samfunnsutviklingen, også i Overhalla. Og en utbygging slik som planen legger opp til, er vurdert til ikke å medføre vesentlige ulemper for allerede etablerte boenheter i sentrum. 7.2 Utbyggingsstrategi En utbygging slik som planen åpner for vil medføre en vesentlig økt utbygging av sentrumsnære boenheter enn det som det hittil er gitt mulighet/åpnet for i gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta. En lokalisering/utbygging av boenheter i det omfang som er lagt til grunn i de private søknadene, vil også endre kommunens tidligere utbyggingsstrategi, men vil være i tråd med kommunens intensjon om å tilrettelegge for en utbygging av sentrumsnære boliger. En utbygging slik som foreslått vil også medføre at arealbehov til ny næringsvirksomhet må løses innenfor allerede eksisterende næringsarealer. 7.3 Beskrivelse, omfang, og lokalisering av næringsarealer Følgende areal er regulert til næringsarealer/og i kombinasjon med andre formål, innenfor hele planområdet til gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta: 1) Område A: Hotell med tilhørende anlegg: 8,7 daa (1 - område) 2) Kombinertformål: Forretning/bobilcamp: 2,8 daa (1 - område) 3) Kombinertformål (inkl. område E): Forretning/bolig: ca 28,0 daa (10 - delområder) 4 av de 10 delområdene som er formålsregulert til forretning/bolig, ligger sør for fv.17. Av disse 4 delområdene er det kun ett som benyttes til boligformål pr i dag. Bebyggelsen på de tre øvrige områdene benyttes kombinasjon bolig/er og forretning/kontor. Totalt utgjør disse 4 delområdene ca 4 daa, og skal når kontor-, eller forretningsvirksomheten opphører i sin nåværende form gå over til boligformål. Intensjonens med denne bestemmelsen var å få på sikt å samle all forretnings-, og kontorvirksomhet langs Namsengata. Dette med henblikk på blant annet å bedre intern-trafikken i sentrum. De øvrige 6 delområdene ligger forholdsvis samlet og konsentrert på begge sider av Namsengata. Bebyggelsen er en blanding av eldre og nyere bygg. Pr i dag er 3 av områdene kun benyttet til boligformål (eldre eneboligtomter/bebyggelse). Resterende delområder benyttes til næringsvirksomhet (kontor/butikk), og næringsvirksomhet i kombinasjon med boligformål (leiligheter). Reguleringsbestemmelsene for alle disse 6 delområdene forutsetter en utbygging i 2 etasjer, og at 1.etasje skal ha forretnings-/kontorvirksomhet. Og det er åpnet for at 2.etasje kan benyttes til boligformål. Side 91 10

92 7.3.2 Ubebygd areal formålsregulert til byggeområder, innenfor hele planområdet til gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta: 8 daa stort byggeområde for boliger, benevnt B: Pr i dag er det ingen planer for en detaljregulering av dette området som ligger mellom Korsnesvegen og Reina. Benyttes i dag til jordbruksformål. Grunneier er Håvard Amdal. Byggeområde for boliger, benenevnt C: Det er utarbeidet reguleringsplan for området, og denne antas å bli sluttbehandlet i løpet av 1.halvår Privat utbygger, og omfatter inntil 26 boenheter. Ubebygd areal i område E, er på ca 2 daa. Grunneier er Overhalla kommune. Dette området ble etter handelsstandens ønske om å få økt kapasiteten på en sentrumsnær parkering for blant annet turistbusser og bobiler midlertidig opparbeidet til parkeringsplass i Det ble grunnlagsinvestert for kr i form av blant annet masseutskifting og grøntanlegg. I gjeldende reguleringsbestemmelser for Ranemsletta er det gitt føringer om at området skal struktureres i forhold til gater/veger, og bygninger skal oppføres i byggegrensen. Regulert fellesareal for garasjer beliggende mellom Apotekbygget og tidligere NTE- bygget er knyttet opp mot bedrifter/boenheter innenfor hele område E. Dette fellesarealet skal i utgangspunktet dekke hele område E sitt behov for garasjer/carporter. I dag er dette felleområdet bebygd med en fellesgarasje med plass til 3 kjøretøy. Fellesgarasjen er tilknyttet de 5 leilighetene i Apotekgården, som i tillegg har 3 garasjeplasser påbygd hovedbygget. Fellesområdet har ennå ledig kapasitet og skal utbygges og fortettes før det etableres ny fellesgarasje på restareal i område E. 7.4 Fortetting Med god planlegging er det rom for en fortetting av flere eksisterende byggeområder i sentrum. Når det gjelder hotelltomta og tilstøtende arealer regulert til kombinertformål forretning/bobilcamp, så er disse pr i dag dårlig utnyttet. De har henholdsvis en % BYA på ca 13 % (hotelltomta), og 3 %. 7.5 Grunneiere/festere av areal innenfor planområdet Overhalla kommune er hjemmelshaver av arealet som er formålsregulert til hotelltomt og kombinertformål Forretning/bobilcamp. Overhalla Hotel fester m² av disse arealene. 7.6 Universell utforming Området er i all hovedsak flatt, og utomhusområdene vil få adkomst som ikke vil måtte tilrettelegges særskilt for å oppnå tilgjengelighet for alle. Alle bygg med to eller flere etasjer skal ha heis. 7.7 Estetikk/Visuelle kvaliteter Sentrumsområdet preges i dag av en blanding av eldre og nyere bebyggelse. Og det er fortsatt to eneboliger i selve sentrumskjernen som kun benyttes til boligformål. En utbygging av ny bebyggelse må søkes å innpasses i eksisterende bygningsmiljø, slik at en får god løsning både i forhold til plassering av byggene, materialbruk og fargevalg. Side 92 11

93 7.8 Energiløsninger I tråd med intensjonene i kommunens klima- og energiplan, så vil det bli stilt krav til og/eller gitt stimulering til at boliger bygges som energieffektive passivhus (energimerke A). Dette vil bli ivaretatt ved salg av arealer og i forbindelse med byggesak. 7.9 Kulturminner Tiltaket antas ikke å medføre konflikt med kjente automatiske kulturminner. Eventuelle funn i forbindelse med opparbeidelse av området vil bli tatt hensyn til. Er ivaretatt i bestemmelsene Barn og unges interesser En utbygging vil medføre at det blir etablert en nærlekeplass for barn. I tillegg er det i nærheten til planområdet innregulert et offentlig parkområde som kan opparbeides som nærlekeplass. Dette vil imidlertid bli nærmere vurdert i forbindelse med pågående stedsutviklingsprosess for sentrumsområdet. Kommunesenterets nærhet til grøntområder gir mulighet til lek og friluftsaktiviteter. Barne- og ungdomsskolen og Svenningmoen idretts- og friluftspark ligger også i kort gangavstand fra sentrum Trafikkbelastning/Støy Økt boligutbygging slik som foreslått i planen vil naturlig medføre en økt trafikk inn i sentrumsområdet. Det vil imidlertid ikke være nødvendig å oppdimensjonere eksisterende veger/gater og fortau/gang- og sykkelveger som en følge av utbyggingen. Støy vil i hovedsak komme fra trafikk. Ved arrangement i tilknytning til hotellvirksomheten, samt ved andre større arrangement i sentrum, kan i kortere perioder medføre økt støy. Krav gitt i støyretningslinje T-1442, forutsettes ivaretatt i forbindelse med utbyggingen. Det er ikke foretatt støyberegninger, og det er ikke foreslått støyskjermingstiltak i planen Eksisterende trafokiosk og høyspentledninger Om det er tilstrekkelig med strømforsyning til nye bygg, må vurderes nærmere av netteier. Det vurderes i den sammenheng om eksisterende trafokiosk kan plasseres på en mindre eksponert plass, samt mulighet for å legge dagens luftlinje i jordkabel. Det må påregnes en omlegging av eksisterende jordkabler i selve byggeområdene Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet i samfunnsplanleggingen er gjennomgått. Det er ikke kartlagt mulige farer og reell risiko og sårbarhet i forbindelse med planendringen, og som vil kreve at det foretas en detaljert risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. I sjekklisten er det imidlertid gitt merknader om at stabiliteten av grunn og eventuelle radonforekomster skal ivaretas i forbindelse med byggesaken/bygningskonstruksjonene. Når det gjelder eksisterende høyspent luftlinje som ligger nordøst i planområdet, planlegges det å legge denne i jord. I plansammenheng er det blant annet satt spesielt fokus på faren for kvikkleireskred i forbindelse med en utbygging som vil medføre en tilflytting av mennesker. Foreliggende kjent dokumentasjon og kartlegging fra NGU og NVE/NGI av grunnforholdene, tilsier at grunnen i sentrumsområdet består av stabile masser. En kartlegging av grunn- Side 93 12

94 forholdene ut over dette, er dokumentert i en rapport utarbeidet av Statens vegvesen i Det ble da grunnboret i traseen for planlagt framtidig omlegging av fv.17. NVE påpeker i sin forhåndsuttalelse til planarbeidet at den nærmeste kvikkleiresonen med høy faregrad og risikosone 3 ligger ca 150 meter nord for planområdet, men at det ikke er kjente kvikkleireområder innenfor det berørte planområdet. I tillegg viser NVE/NGIs kartlegging at det er registrert flere kvikkleiresoner av høy- og middels faregrad innenfor en radius på 1 km. Det foreligger ikke kjent dokumentasjon på at det er avdekket ustabile masser i forbindelse med tidligere utbygginger i sentrum. Men på grunn av nærhet til den nærmeste registrerte kvikkleiresonen, samt at det kan finnes lommer med kvikkleire som strekker seg inn i planområdet, så vil det før iverksetting av bygging bli satt krav om at det skal foreligge dokumentasjon fra geoteknisk fagkyndig som gir en vurdering av stabilitets- og fundamenteringsforholdene i området. Grunnboringsdata fra Statens vegvesen vil bli forelagt geoteknisk fagkyndig i forbindelse med en utbygging. Side 94 13

95 Side 95

96 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Endring av reguleringsplan for Ranemsletta - Område A og E. Offentlig ettersyn. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 19/ Rådmannens forslag til vedtak Forslag til endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E, datert , legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra kunngjøringsdato. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningslovens Planen erstatter deler av gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta, egengodkjent Hjemmel for vedtaket er: Vedtak i KOM-sak 62/09 pkt 3 1.avsnitt (Kommunens myndighet til å bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter 5-2, 11-14, 12-10, 12-11, legges til formannskapet) Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Vedtak i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Side 96

97 Utsendte vedlegg: 1. Forslag til plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse, datert Ikke utsendte vedlegg: 1. Statens vegvesen, brev datert NVE, brev datert NTE, brev datert Nord-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert FOR- sak 83/10 Utbyggingsplaner for regulert område E Ranemsletta oppstart av detaljregulering, Dato FOR- sak 84/10 Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp Ranemsletta oppstart av detaljregulering, Dato Gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta med bestemmelser, egengodkjent Saksopplysninger Det er utarbeidet et forslag til reguleringsplan (detaljplan) for område A og E, datert Planforslaget er utarbeidet av kommunen som følge av utbyggingsinteresser fra Overhalla Hotel og Namdal Byggservice Entreprenør as. Utbyggingsplanene ble behandlet i formannskapet i sak 83/10 og 84/10, den , og hvor det ble vedtatt føringer for en reguleringsendring av gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta, egengodkjent Sammendrag av vedtatte føringer for planarbeidet: Framlagte skisser for utbygging av område A og E legges til grunn for en detaljregulering av området. Ved en detaljregulering skal område A og E ses i sammenheng, og omfatte tilstøtende veger og eiendommer for å få en naturlig avgrensning og helhetlig vurdering av utbyggingsplanene. Kommunen aksepterer en kvartalsbebyggelse som kun har forretningsareal i 1.etasje langs hele Namsengata (fra kryss Namsengata/Mølnvegen). Øvrig areal av ubebygd areal på område benevnt E kan utnyttes til boligformål. Kommunen stiller ved bortfester/salg av tomt, krav til at utbyggingen gjøres energieffektiv i henhold til passivhusstandard og energimerke A. Føringene skulle gi et politisk signal for hvilken framtidig utbyggingsstrategi kommunen ønsker for sentrumsområdet, også i et langsiktig perspektiv. I saksframleggene til FOR- sak 83-84/10, ble det påpekt at det i en utbyggingssammenheng og eventuell detaljregulering ville være viktig å ivareta og vurdere flere faktorer, blant annet: Omdisponering av regulerte arealer Adkomstveger for kjørende/gående, parkering tilgjengelighet Estetikk Universell utforming Energi lavenergi/passivhus Side 97

98 Sammendrag av innhold i forslag til reguleringsplan: Framlagt planforslag omfatter en bygging av inntil 50 boenheter. Det er tatt høyde for en framtidig utvidelse av hotellet. Næringsareal i ny kvartalsbebyggelse er sikret i 1 etasje mot Namsengata. Felles lekeplass er innregulert. Kunngjøring om oppstart av planarbeid ble gjort ved annonsering i Namdals- Avisa og på kommunens hjemmeside. Naboer, velforeninger, Barn og unges representant, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede, samt aktuelle statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter ble tilskrevet særskilt i brev datert Det er mottatt 5 forhåndsuttalelser, som er referert og kommentert i planbeskrivelsen til planen. Vurdering Planforslaget er utarbeidet i tråd med formannskapets føringer. I tillegg er innkomne uttalelser/ faglige råd til planleggingen vurdert og forsøkt ivaretatt. Som et resultat av både omfattende planprosesser og stedsanalyse de siste årene, har det skjedd en gradvis utvikling av sentrumsområdet. Siden år 1998/2000 er sentrum opparbeidet etappetrinnvis og i tråd med gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta. En av hovedmålsetningene har blant annet vært å få samlet og konsentrert næringsarealet, samtidig som det er åpnet for å etablere boenheter i kombinasjon med næringsvirksomhet. En omdisponering av rent forretningsareal til kombinertformål ble vedtatt i forbindelse med siste planrevisjon av reguleringsplan for Ranemsletta i Alt forretningsareal med unntak av hotelltomta (område A), ble i 2005 omregulert til kombinertformål forretning/bolig (forretningsareal i 1.etasjer og med mulighet for boenheter i 2.etasje). Kommunens mulighet for å kunne tilby attraktivt sentrumsnært næringsareal vil være i mange sammenhenger et fortrinn når potensielle utbyggere vurderer å etablere seg. Og en omdisponering av næringsarealer, og da spesielt i kommunesenteret, bør derfor vurderes grundig med tanke på et framtidig behov for slike arealer. Både lokal og statlig landbruksmyndighet har tydelig signalisert at de stiller seg svært kritisk til en omdisponering av næringsarealer i sentrum, og påpeker at det ikke må påregnes ytterligere omdisponering av sentrumsnær dyrka jord til næringsformål. Framlagt planforslag innebærer at kommunen ikke har ytterligere sentrumsnært næringsareal å tilby, og en etablering av framtidig næringsutbygging må derfor skje innenfor regulert areal som er allerede utbygd, men som har fortettingsmuligheter. Reguleringsendringen er i hovedsak et ledd i å imøtekomme private interesser for å bygge sentrumsnære boliger. Men kommunen har som planmyndighet ansvar for en helhetlig planlegging, og skal i den forbindelse ivareta flere interesser. En utvikling/utbygging av kommunesenteret må derfor også vurderes opp mot kommunens/offentliges interesser. I dette ligger det blant annet å ha en langsiktig tenkning om hvilke bruksområder de enkelte arealer skal ha, tilgjengelighet, trafikkmessige forhold, og barn og unges behov for oppholds og lekeområder. Det har imidlertid vært en sporadisk etterspørsel etter ledige næringsarealer de siste årene. Pr i dag er det registrert en god del ledig arealer i eksisterende næringsbebyggelse. Dette kan indikere at behovet for næringsarealer synes å være tilstrekkelig, og at et framtidig behov vil kunne tilpasses ledig kapasitet i eksisterende bebyggelse. Og med kort avstand til Namsos er det lite trolig at det blir etablert et bredt tilbud innenfor varehandelen. En framtidig ny eller utvidelse av næringsvirksomhet vil sannsynligvis først og fremst skje innenfor kontor-, og små Side 98

99 forretningsvirksomhet. Kommunen har imidlertid flere store, mellomstore og små industribedrifter/entreprenørvirksomheter, og i den forbindelse er det viktig å ha et variert boligtilbud. Når det gjelder tilgang på sentrumsnære boenheter, har det vært en strategisk målsetning av kommunen å tilrettelegge for økt boligutbygging i sentrumsområdene. Det har vært en jevn etterspørsel etter sentrumsnære boliger/leiligheter de sist 5-8 årene, og det antas at det fortsatt er et marked for dette. Det er viktig å få sikret at nye byggeområder får en god og strukturert utbygging. Og ved en eventuell etappevis utbygging på de enkelte områdene vil det være svært viktig at det stilles krav at de enkelte byggetrinn skal fullføres, og at ubebygde områder blir midlertidig opparbeidet som grøntanlegg. Det er ikke utarbeidet en full ROS- analyse for området, men aktuelle tema er beskrevet nærmere i planbeskrivelsen, og vurderes til å være tilstrekkelig ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Krav om arkeologisk forundersøkelse vil bli nærmere avklart i høringsrunden. Virkninger av tiltak foreslått i planen er nærmere beskrevet og vurdert i vedlagt planbeskrivelse. Sammendrag: Planforslaget er i all hovedsak utarbeidet etter de føringer som ble gitt av formannskapet, og tilrås derfor sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra kunngjøringsdato, jf. plan- og bygningslovens Det er utarbeidet egen planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser for området. Planen erstatter deler av gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta, egengodkjent Side 99

100 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/91-5 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Sluttregnskap. Restaurering av kommunal bolig Nordtun. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 65/ Overhalla kommunestyre 54/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskap for restaurering av Nordtun I gjennomført i 2010 tas til orientering med en samlet kostnad på kr Økte kostnader på kr og ikke innvilget boligtilskudd på kr , til sammen kr finansieres med økt låneopptak. Rådmann gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler om opptak av lån. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg 1 Særutskrift - Finansieringsplan for restaurering av kommunal bolig Nordtun I på Skage. Side 100

101 Saksopplysninger Kommunal bolig Nordtun I på Skage ble vedtatt restaurert for å tilfredsstille nødvendig standard. Det var vedtatt mottak av flere flyktninger og det var behov for boligen. Finansiering ble vedtatt , Ksak 4/10 innenfor en kostnadsramme på kr fordelt på kr ved bruk av lån og kr i boligtilskudd. Planlagt restaurering var utskiftning av alle vinduer, overflatebehandling inne, nytt bad og nytt kjøkken. Prosjektet ble mer omfattende enn planlagt på grunn av dårligere standard enn antatt. Som tillegg kom skifting av plater på innervegger, utbedring av golvet og nytt strøminntak. Dette resulterte i en totalkostnad på kr , en overskridelse på kr Kommunen ble ikke innvilget boligtilskudd fordi Husbanken endret sine kriterier for tildeling av tilskudd til utleieboliger. Det ble kun gitt tilskudd til kjøp eller nybygg for å øke antall boliger. Vurdering Restaureringen ble mer omfattende enn forutsett på grunn av dårligere standard enn antatt. Skulle resultatet bli bra var det nødvendig å oppgradere både innervegger og golv før overflatebehandling. Strøminntaket måtte også skiftes for å være i forskriftsmessig stand da eksisterende anlegg hadde for små inntakssikringer og ikke kunne godkjennes. Det ble også oppdaget en vannlekkasje på kjøkkenet som medførte ekstra kostnader. Underveis i restaureringa ble det på baderommet påvist mangler og det ble behov for meisling og noe nytt røropplegg. Dette økte kostnadene med fordeler seg på økte materiellkostnader og snekkerarbeid og økte materiell- og arbeidskostnader for nytt strøminntak. Overskridelse og ikke innvilget boligtilskudd medfører behov for endret finansiering i forhold til vedtatt finansieringsplan. Det anbefales at overskridelse på kr og ikke innvilget boligtilskudd på kr finansieres med økt låneopptak med samme betingelser som resten av lånet. Boligen, med byggeår 1966, har for en del år tilbake hatt noen mindre påkostninger (overflater innvendig mv). Boligen har to leiligheter av ulik størrelse (hovedleilighet 100m2 med 3 soverom, samt en mindre hybelleilighet med 1 soverom) og leies for tiden ut til 3 bosatte flyktninger. I løpet av sommeren blir det utført utvendig maling. Gjennom oppgraderingen har boligen fått en hensiktsmessig standard for videre utleie og gir et boligtilbud kommunen har behov for i forhold til ulike grupper. Boligen har god beliggenhet i forhold til sentrum og Skage aktivitetssenter. Side 101

102 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/91-2 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Finansieringsplan for restaurering av kommunal bolig Nordtun I på Skage. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 2/ Overhalla kommunestyre 4/ Rådmannens innstilling Kommunal bolig Nordtun I restaureres innenfor en kostnadsramme på kr og med slik budsjettering: Kjøp av tjeneste kr Bruk av lån kr Boligtilskudd kr Rådmann gis fullmakt til å oppta nødvendig lån og inngå de nødvendige kontrakter for å få arbeidet utført. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Behandling i Overhalla kommunestyre Behandlet. Vedtak i Overhalla kommunestyre , enst.: Formannskapets forslag til vedtak vedtas. Side 102

103 Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat U Overhalla kommune. Søknad om Husbanken, Region Midt-Norge boligtilskudd til restaurering av kommunal bolig for mottak av flyktninger. S Finansieringsplan for restaurering av kommunal bolig Nordtun I på Skage. I Bekreftet mottatt søknad Husbanken Region Midt-Norge Saksopplysninger Den kommunale boligen Nordtun I på Skage må nå før videre utleie restaureres for å tilfredsstille nødvendig standard. Alle vinduer må skiftes ut, overflatebehandling inne, nytt bad og kjøkken. Prosjektet har en kostnadsramme på kr inkl mva og er tenkt finansiert med lån og tilskudd. Overhalla kommune har søkt Husbanken om mest mulig boligtilskudd for å redusere låneopptaket. Boligtilskuddet til utleieboliger er vanligvis på 20 % av totalkostnaden, men kan økes til 40 % ved boligprosjekter for personer som krever et helhetlig hjelpeapparat. Boligen er en av kommunens beredskapsboliger som benyttes til vanskeligstilte familier og inngår i kommunens boligsosiale handlingsplan. Blir boligene ikke benyttet til denne gruppen, utleies de ordinert med tre måneders oppsigelse. Side 103

104 Vurdering Ut fra Husbankens tilskuddsordninger til utleieboliger anses det reelt å kalkulere med tilskudd på 20 %. Øvrige kostnader tenkes finansiert med bruk av lån. Boligen har vært leid ut kontinuerlig siden den ble tatt i bruk, og videre utleie uten restaurering vil ikke være akseptabelt. Det er derfor nødvendig å finne finansiering så prosjektet kan gjennomføres og boligen settes i utleibar stand. Kostnadene med dette dekkes over tid av leieinntektene. Overhalla kommune har i løpet av de senere årene solgt flere kommunale boliger, og har for tiden et begrenset antall boliger som kan disponeres når behov oppstår. Kommunen har etter 15 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen plikt til å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Ut fra antall kommunale boliger p.t. vurderes det som behov for å sette i stand Nordtun for videre utleie. Det anbefales at restaureringen gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr og med slik budsjettering: Kjøp av tjeneste kr Bruk av lån kr Boligtilskudd kr Forøvrig kan nevnes at kommunal bolig beliggende på Øysletta, jfr. tidligere vedtak, er utlagt for salg. Side 104

105 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Sluttregnskap. Kjøp av leilighet Snekkarvegen 21. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 64/ Overhalla kommunestyre 55/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskap for kjøp av leilighet Snekkarvegen 21 tas til orientering. Kjøpet finansieres med lån på kr som tilbakebetales over 40 år og innvilget boligtilskudd fra husbanken på kr Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg 1 Saksframlegg - Kjøp av leilighet Snekkarvegen 21. Saksopplysninger Overhalla kommune kjøpte leiligheten Snekkarvegen 21 på Ranemsletta. Kjøp ble vedtatt , Ksak 26/10. Side 105

106 Rådmann fikk fullmakt til kjøp dersom riktig pris kunne oppnås. Kjøpesum skulle være hensiktsmessig i forhold til leilighetens markedsverdi og prisantydning på kr Kjøpet skulle finansieres med bruk av lån over 40 år og 20 % boligtilskudd fra husbanken. Leiligheten ble kjøpt til prisantydning kr og medfølgende omkostninger kr i dokumentavgift og tinglysingsgebyr kr , til sammen kr Kommunen fikk kr i boligtilskudd, dvs en netto kostnad for kommunen på kr Vurdering Kjøpet er i henhold til vedtatt finansiering og det anbefales at sluttregnskap tas til orientering. I tråd med økende innbyggertall i kommunen oppfattes etterspørselen etter boliger i Overhalla å være stigende, her under også behovet for kommunale utleieboliger. Samlet behov for boliger til utleieformål vurderes nærmere før eventuelle forslag til nye tiltak fremmes for politisk behandling. Side 106

107 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Kjøp av leilighet til utleieformål Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune kjøper leilighet i Snekkarvegen dersom riktig pris kan oppnås. Rådmannen får fullmakt til kjøp av leiligheten basert på en kjøpesum som er hensiktsmessig i forhold til leilighetens markedsverdi og prisantydningen på kr Eventuelt kjøp og da endelig kjøpesum lånefinansieres over 40 år. Husbanken søkes om 20 % tilskudd til kjøpet. Nødvendig budsjettjustering gjennomføres da. 3. Hvis kjøp fastsettes det en husleie på kr pr mnd i Husleienivå fra og med 2011 fastsettes i sammenheng med årlig samlet gjennomgang av husleier i kommunale boliger i forbindelse med årsbudsjettet. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Vedlikeholds og investeringsplan for kommunal bygningsmasse år Plan for HMS. Saksopplysninger I løpet av de siste 7-8 årene har det blitt solgt en god del kommunale boliger, herav 7 i området rundt Overhalla sentrum. Bakgrunnen for dette var blant annet et lavere behov for kommunale utleieboliger en periode. Over en tid har en sett at behovet for utleieboliger har vært økende igjen. Dette gjelder generelt i forhold til den lovfestede plikt kommunen har til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og i forhold til at vi nå igjen er i en fase hvor flyktninger skal bosettes i kommunen. Side 107

108 Kommunen vil kunne ha behov for boliger av forskjellig størrelse og utforming. Det er nå lagt ut for salg en leilighet i Overhalla sentrum (Snekkarvegen). Leiligheten har et bruksareal på 75m2, og har to soverom. Det foreslås at Overhalla kommune kjøper leiligheten dersom riktig pris kan oppnås. Husbanken søkes om tilskudd til kjøp av utleiebolig. Vurdering Saken fremmes i samråd med ordfører av tidshensyn (etter at en ble kjent med at leiligheten ligger ute til salgs) direkte til kommunestyret. Leiligheten har en utforming og beliggenhet som vil kunne passe godt i forhold til personer med ulike behov i de målgrupper som kommunen har plikt til å bistå med å skaffe bolig. Leiligheten er selveier som eierform, og har en prisantydning på kr ,-. Utover kjøpesum kommer 2,5 % dokumentavgift til Staten og tinglysingsgebyr. Leiligheten har fellesutgifter på kr 400,- pr mnd. Det vil etter søknad kunne være mulig å oppnå 20 % tilskudd fra husbanken til kjøp av utleiebolig til de målgrupper kommunen har. Ut fra husleienivå på enkelte andre kommunale boliger, foreslås det å fastsette husleia til kr pr mnd. Leietakeres bokostnader påvirkes også av bostøtte som kan oppnås avhengig av inntekt. Husleieinntektene vil gi tilnærmet full dekning av kostnadene ved kjøp av leiligheten. Ut fra at kjøp avgjøres gjennom en budrunde, foreslås det at rådmannen får fullmakt til kjøp av leiligheten basert på en kjøpesum som er hensiktsmessig i forhold til leilighetens markedsverdi og prisantydning. Eventuelt kjøp og da endelig kjøpesum lånefinansieres over 40 år. Husbanken søkes om tilskudd til kjøpet. Side 108

109 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Utbygging av gang- og sykkelveg i Svalia. Endret finansiering. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 56/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune bygger gang- og sykkelveg i Svalia og oppruster deler av Svalivegen innenfor budsjettert kostnadsramme på kr inkl mva (kr eks mva). 2. Prosjektet finansieres med lån og utløst momskompensasjon, og rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler om opptak av lån med følgende budsjettering: Utbygging kr Bruk av lån kr Moms kr Overf kr Overf kr Momskomp kr Lånet avdras over 40 år. 3. Rådmann gis fullmakt til å inngå nødvendige kontrakter og avtaler for å få arbeidet gjennomført i tråd med vedtaket. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg 1 Særutskrift - Utbygging av gang- og sykkelveg i Svalia. Endret finansieringsplan. 2 Kostnadsoverslag datert Side 109

110 Saksopplysninger Utbygging av gang- og sykkelveg i Svalia ble vedtatt i Overhalla kommunestyre, sak 19/11 den Kommunestyrets vedtok bygging av ny gang og sykkelveg og opprusting av deler av Svalivegen innenfor en kostnadsramme på kr. 4,1 mill. Anskaffelseskonkurranse på prosjektet er utlyst og det er mottatt anbud fra Brødrene Brøndbo og Glømmen Entreprenør. Brødrene Brøndbo er lavest, og det innledes kontraktsforhandlinger med dem. Ut fra innkomne anbud kan prosjektet gjennomføres innenfor vedtatt kostnadsramme, men da blir det ikke asfalt på hovedvegen og ikke gatelys. Alternativt kan hele prosjektet gjennomføres som prosjektert med ny finansiering som beskrevet nedenfor. Kommunestyret må nå ta stilling til hvilken løsning som skal gjennomføres. Etter anbudsåpning ble kostnadsrammen i prosjektet drøftet i formannskapsmøtet 6. juni, med orientering om at ny sak ville bli lagt fram i kommunestyret 20. juni for vurdering av endelig omfang og finansiering av prosjektet. Det er utarbeidet kostnadsoverslag for begge alternativene (full gjennomføring eller utelate gatelys/asfalt veg). Alternativ I: 1. Komplett utbygging. Utbygging i hht anbudsgrunnlaget med gatelys langs hele strekningen. Marginer reserver Entreprenørkostnad Generelle kostnader Spesielle kostnader Prosjektkostnader (inkl. mva) Alternativ II: 1. Redusert utbygging Utbygging med grusdekke på eksisterende kjøreveg og uten gatelys. Marginer reserver Entreprenørkostnad Generelle kostnader Spesielle kostnader Prosjektkostnader (inkl. mva) I kostnadsoverslaget er medtatt geotekniske undersøkelser, heving og plastring av bekk. Dersom undersøkelsene resulterer i behov for ytterligere tiltak, er dette ikke med i kostnadsoverslaget. Presentasjon av utbyggingen er avholdt sammen med berørte grunneiere. Alle grunneierne er veldig fornøyd med at utbygging blir gjennomført, men det er et klart synspunkt at hovedvegen må oppgraderes med asfalt. De mener dette var prosjektert i første utbygging av Svalia, men ble ikke utført som planlagt og lovet. Alle grunneierne i Svalifoten avgir gratis grunn til utbyggingen under forutsetning av gjennomføring som planlagt, blant anna med asfalt på hovedveg og gatelys. Side 110

111 Vurdering Prosjektet er med enstemmig vedtak bestemt utbygd, blant anna fordi det vurderes som viktig for trafikksikkerheten i området. En samtidig oppgradering av kommunevegen ble også vedtatt fordi den blir berørt av utbyggingen og ikke har asfalt og gatelys, noe som også er viktig for trafikksikkerheten. Det vil være et positivt signal overfor beboere i området om prosjektet gjennomføres som tenkt, spesielt med tanke på velviljen som er vist i forhold til utbyggingen av de som mister opparbeidet hageareal og hekker. I Svalifoten blir det også avgitt gratis grunn for å få en komplett utbygging. I kommunestyrets forrige behandling oppfattet en at det var bred politisk vilje til å gjennomføre prosjektet i sin helhet, og at kommunestyret ønsket ny behandling av saken dersom anbudsprisene viste at ikke hele prosjektet kunne finansieres innenfor kostnadsrammen. Prosjektet er godt forankret i kommunes planverk og vil ved realisering være et viktig bidrag til utvikling av sentrum, samt en sammenbinding av boligfelt og sentrumsområder. En helhetlig utbygging med gatelys vil gi den beste trafikksikkerheten. Asfaltering av vegen vil gi mindre støvplager i boligfelt, mindre behov for lapping av slaghull og grusing/skraping. Dermed vil dette over tid gi noe reduserte driftskostnader på strekningen. Rådmannen anbefaler at utbyggingen gjennomføres som komplett utbygging i tråd med alternativ 1 innenfor en total kostnadsramme på kr inkl mva. Prosjektet utløser en beregnet samlet momskompensasjon på kr , slik at netto kostnad for kommunen blir kr Utløst momskompensasjon foreslås tilbakeført til prosjektet som delfinansiering. Dette innebærer at vedtatt låneopptak på kr økes med kr til kr Økt låneopptak medfører økte årlige kapitalkostnader framover på ca kr , som da må innarbeides i kommende budsjetter og økonomiplaner. Det er vanskelig å stipulere hva asfaltering av vegen vil medføre av reduserte årlige vedlikeholdskostnader, men dette er likevel et moment som bør tas med i vurderingen. Avslutningsvis påpekes at oppsatt budsjett forutsetter at geotekniske forundersøkelser ikke avdekker behov for ekstraordinære tiltak i form av ytterligere rassikring enn det som er innarbeidet i prosjektet. Det er i prosjektplan skissert at de geotekniske undersøkelser skal være utført innen Framdriftsplanen for prosjektet legger opp til en byggestart snarest mulig etter sommerferien, og med en målsetting om at anlegget i hovedsak ferdigstilles innen utgangen av året. Side 111

112 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/695-4 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Utbygging av gang- og sykkelveg i Svalia. Endret finansieringsplan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 29/ Overhalla kommunestyre 19/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune bygger gang- og sykkelveg i Svalia og oppruster deler av Svalivegen innenfor budsjettert kostnadsramme på kr. 4,1 millioner. 2. Prosjektet finansieres med lån og trafikksikkerhetsmidler og rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler om opptak av lån med følgende budsjettering: Utbygging kr Bruk av lån kr Lånet avdras over 40 år. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige kontrakter og avtaler for å få arbeidet gjennomført i tråd med vedtaket. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Jo Morten Aunet (H) foreslo at følgende forslag, alternativ c, vedtas: Saken detaljplanlegges, men gjennomføring utsettes til Det søkes om tilskudd i Det ble stemt over rådmannens forslag til vedtak som fikk 1 stemme, 3 stemte for Jo Morten Aunet (H) sitt forslag til vedtak, alternativ c. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Jo Morten Aunet (H) sitt forslag til vedtak vedtas: Saken detaljplanlegges, men gjennomføring utsettes til Det søkes om tilskudd i Side 112

113 Behandling i Overhalla kommunestyre Behandlet. Kommunestyret fikk tilsendt brev/innspill fra beboere i Svalifoten og Svalia ifbm. sakens behandling. Det ble stemt over formannskapets flertallsinnstilling kontra rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak ble enst. vedtatt. Vedtak i Overhalla kommunestyre , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas slik: 1. Overhalla kommune bygger gang- og sykkelveg i Svalia og oppruster deler av Svalivegen innenfor budsjettert kostnadsramme på kr. 4,1 millioner. 2. Prosjektet finansieres med lån og trafikksikkerhetsmidler og rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler om opptak av lån med følgende budsjettering: Utbygging kr Bruk av lån kr Lånet avdras over 40 år. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige kontrakter og avtaler for å få arbeidet gjennomført i tråd med vedtaket. Side 113

114 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Tilbud på prosjektering av ny gangog sykkelveg i Overhalla kommune. S Utbygging av gang- og sykkelveg i Svalia U Tilbud på prosjektering av gang- og sykkelveg Overhalla kommune. S Utbygging av gang- og sykkelveg i Svalia. Endret finansieringsplan. Saksopplysninger Planstyring AS m.fl. Planstyring AS m.fl. Kommunestyret vedtok den å bygge ny gang og sykkelveg i Svalia og oppruste deler av Svalivegen innenfor en kostnadsramme på kr. 4,1 mill. Det var forutsatt tilskudd fra Statens vegvesen gjennom såkalte trafikksikkerhetsmidler på kr. 1,1 mill. I ettertid av kommunestyrets behandling har kommunen mottatt signaler om at det ikke blir tildelt midler til Overhalla kommune i denne omgang. (Kommunen har tidligere år fått bra med tilskudd, bla. ble det ved opprusting av gangveg og vegtrase fra rundkjøringa og til Krabbstukrysset tildelt kr fordelt på 3 år.) Tiltaket med ny gang og sykkelveg er forankret i reguleringsplan for Svalia (egengodkjent av kommunestyret ) og i kommunens overordnede plan for trafikksikkerhet (vedtatt av kommunestyret ) På grunn av endringer i finansieringsplan legger rådmannen fram ny sak til politisk behandling. Vurdering Prosjektet er godt forankret i kommunens planverk og vil ved realisering være et viktig bidrag til utvikling av sentrum og sammenbinding av boligfelt og sentrumsområder og bidra til å gi en mer trafikksikker skoleveg. Gang og sykkelvegnett kan i tilegg bidra til redusert behov for motorisert ferdsel og er således fornuftig for å bygge opp under kommunens miljømålsettinger og ønske om å bidra til økt fysisk aktivitet. Prosjektet er i årsbudsjettet innlagt med kr.3 mill. i lånebeløp og resterende var forutsatt som tilskudd. Det er inngått avtale med konsulent med sikte på anbudsutlegging medio mai og detaljplanlegginga er uansett vedtak ikke bortkastet. Det anføres også at en utbygging vil gi anslagsvis kr i årlige reduserte kostnader til skoleskyss. Det skisseres alternative løsninger: a) Utbyggingen gjennomføres som tidligere planlagt og med kommunal fullfinansiering. b) Utbyggingen gjennomføres i redusert omfang hvor opprusting av kjøreveg med bærelag og asfalt tas ut av prosjektet. Total kostnadsramme settes til kr c) Saken detaljplanlegges, men gjennomføring utsettes til Det søkes om tilskudd i Ut fra en samlet vurdering vil rådmannen tilrå at alternativ a) med en full utbygging velges. Dette ut fra at dette anses som den mest framtidsrettede løsninga, og at det nå ut fra ny Side 114

115 kjennskap til samlet nivå på tilskuddspott (2,2 mill kr), synes lite realistisk å forvente et tilskudd av den størrelse som lå til grunn i tidligere vedtak. Kommunal fullfinansiering i dette prosjektet bør for øvrig kunne medføre berettigete forventninger fra kommunens side om å få tilskudd til kommende prosjekter. Side 115

116 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Rapport - Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 57/ Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret ber administrasjonen følge opp konklusjoner i rapportens kapittel 8. Vedlegg 1 Saksprotokoll - Rapport etter eierskapskontroll i Overhalla Næringsbygg AS 2 Eierskapskontroll i Overhalla Næringsbygg AS Saksopplysninger Saken legges frem uten ytterligere saksopplysninger, viser til vedlegg i saken. Side 116

117 OVERHALLA KOMMUNE +4/1. Kontrollutvalget lom5ek Trmdela(si srketii for kortrollavalt? SAKSPROTOKOLL SAK 015/11 RAPPORT ETTER EIERSKAPSKONTROLL I OVERHALLA NÆRINGSBVGG AS Saks an Metedato Saksbehandler Saksnr. Arkis Kontrollutval et Gunnhild Berg 015' KornmunestyreI Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til vurderingene 1 rapporten. 2. Av habilitetsgrunner ser Kontrollutvalget det som uheldig at ordfører sitter som styreleder i Overhalla Næringsbygg AS. 3. Rapport Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS oversendes kommunestyret 4. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret gjør slikt vedtak: 1. Kommunestyret tar rapporten ti1 orientering 2. Kommunestyret ber administrasjonen følge opp konklusjoner i rapportens kapitel 8. Side 117

118 SAKSBEHANDUNG / SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til vurderingene i rapporten. 2. Rapport - Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS oversendes kommunestyret, 3. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret gjør slikt vedtak: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering og ber 2. Kommunestyret ber administrasjonen følge opp konklusjoner i rapportens kapitel 8. Behandling: Forslag i motet 1. Kontrollutvalget slutter seg til vurderingene i rapporten. 2. Av habilitetsgrunner ser Kontrollutvalget det som uheldig at ordfører sitter som styreleder i Overhalla Næringsbygg AS. 3. Rapport - Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS oversendes kommunestyret, 4. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret gjør slikt vedtak: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering 2. Kommunestyret ber administrasjonen følge opp konklusjoner i rapportens kapitel 8. Avstemming Enstemmig. Endelig vedtak I. Kontrollutvalget slutter seg til vurderingene i rapporten. 2. Av habilitetsgrunner ser Kontrollutvalget det som uheldig at ordforer sitter som styreleder i Overhalla Næringsbygg AS. 3. Rapport - Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS oversendes kommunestyret 4. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret gjør slikt vedtak: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering 2. Kommunestyret ber administrasjonen følge opp konklusjoner i rapportens kapitel 8. Vedlegg Rapport - Eierskapskontroll av Overhalla Næringsbygg AS Andre saksdokumenter - ingen Saksopplysninger Plan for selskapskontroll ble vedtatt av Overhall kommunestyre i sak 52/08 den I kontrollutvalgets møte den , sak 018/09 ble det vedtatt at KomRev Trøndelag IKS skulle gjennomføre eierskapskontroll av Overhalla Næringsbygg AS. KomRev Trøndelag oversendte rapporten til KomSek Trøndelag IKS. Utkast til rapporten ble oversendt styret, daglig leder, generalforsamlingens medlemmer, selskapets revisor, ordfører og rådmann i Overhalla. Høringsfristen ble satt til Det ble gitt en tilbakemelding ved høringsfristen. 2 Side 118

119 Overhalla Næringsbygg AS er heleid av kommunen. Ordføreren i Overhalla kommune er styreleder. Generalforsamlingen består av formannskapets medlemmer. Rapporten viser at det ikke var utarbeidet eierskapsstrategi, egne målformuleringer eller andre verdidokumenter. Noen rapportering til kommunestyret er ikke dokumentert, og daglig leder er ikke kjent med hvordan det rapporteres til kommunestyret. Anbefalingene på grunnlag av eierskapskontrollen i Overhalla Næringsbygg AS er at kommunen bør utarbeide. Kommunen bør også gjennomføre opplæring av kommunestyret i eierskapsfunksjon. Det bør utarbeides strategi/retningslinjer for styret. Det bør også utarbeides risikovurdering av virksomheten. Videre konkluderer revisor med at eier bør treffe tiltak for å øke selskapets økonomiske evne til å fylle formålet i framtida. Eier bør også lage skriftlig rutiner for rapportering til kommunestyret. Vurdering Eierskapskontrollen avdekker svikt på de fleste områder innenfor kommunal eierstyring, og vil slik sett kunne ha en viktig læringseffekt. Kommunestyret kan ta forvaltningsrevisjonsrapporten til orientering, og be administrasjonen følge opp punktene i kapitel 8. Etter en tid bør kontrollutvalget kreve tilbakemelding for å forsikre seg om at administrasjonen har sait i verk tiltak på disse forbedringsområdene Grong (4444/V14411 Gunnhild Berg Kontrollsekretær 3 Side 119

120 Kom Rev/ Trondelag IKS LQ / Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS 411 Et aksjeselskap som eies av Overhalla kommune 2011 Side 120

121 KomRev Trøndelag IKS Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Eramgangsmåte 2 Om selskapet Selskapsforhold Avtalemessige forhold Juridiske forhold og forpliktelser vis a vis offentlige instanser Organisasjon Miljo Selskapets økonomiske utvikling Fremtidsutsikter 5 3 Styret 6 4 Revisor 7 5 Generalforsamling 7 6 Eierstyring 8 7 Høring 8 8 Konklusjon 9 Vedlegg Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS 2 Side 121

122 KomRev Trøndelag IKS 1 Innledning Bakgrunn I henhold til Lov om kommuner og fylkeskommuner 77 nr. 5 skal kontrollutvalget "påse at det føres kontroll tned forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m." I kontrollutvalgets møte den , sak 018/09, ble del vedtatt at KomKev Trøndelag IKS skulle gjennomføre eierskapskontroll av Overhalla Næringsbygg AS i henhold til kommunelovens 77 nr. 5. Bakgrunnen for selskapskontrollen er plan for selskapskontroll vedtatt av kommunestyret i Overhalla kommune i sak 52/08 den Formål Formålet med eierskapskontrollen er å kontrollere hvordan kommunen forvalter sin eierinteresse i selskapet, herunder om de gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger'. For Overhalla Næringsbygg AS sin del vil kommunens eierinteresser i selskapet ivaretas via kommunens representanter i generalforsamlingen. Eierskapskontroll er en avgrenset kontroll. Dene innebærer at kontrollen begrenser seg til en vurdering av om eierne har etablert tilfredsstillende rammer for styring, og at virksomheten faktisk opererer i tråd med formålet. Kontrollen omfatter ikke kvaliteten på tjencstene selskapet leverer eller selskapets måloppnåelse. Dette er forhold som kan kontrolleres gjennom forvaltningsrevisjon. 1.1 Framgangsmåte Rapponen bygger på informasjon fra verifisert intervju med daglig leder, skrifilig svar på spørsmål fra eierrepresentantene (formannskapet), styret og selskapets revisor. I tillegg er det benyttet opplysninger i basen Ravnifocom samt åpne kilder som blant annet Foretaksregisteret og Proff.no. Kontrollen har en bred tilnærming, og vil på denne bakgrunn ikke gå i dybden med hensyn til videre undersøkelser av mulige funn. Funnene vurderes opp mot Aksjeloven Selskapsvedtekter Anbefalinger fra KS' Eierforum Offentlighetsloven Lov om offentlige anskaffelser Hovedfokus i rapporten vil være på negative funn. Det vil si al det som i utgangspunktet er i orden ikke vil være gjenstand for nærmere omtale. 411 ' Jf 14 i Forskrifi om komrollulvalg i kommuner og fylkeskommuner Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS 3 Side 122

123 2 Om selskapet KomRev Trøndelag IKS 2.1 Selskapsforhold Overhalla Næringsbygg AS (ONAS) ble stifiet i juni 1988 og er heleid av Overhalla kommune. Selskapcts formål cr å anskaffe eller bygge industriutleiebygg for utleic eller salg. Daglig leder er eneste ansatte. Selskapet inngår ikke i noe konsern. Begrunnelsen for valgt selskapsform er at man ønsket et eget rettssubjekt med fokus på drift og utvikling. Driften av selskapet cr innrettet i tråd med vedlektene. Vedtektene er negativt avgrenset slik at selskapet kan engasjere seg i del som er natudig tilknyttet næringsutvikling. I hovedsak har det dreid seg om utbygging, kjøp, utleic og salg av næringsbygg. Korranunen som eier har de siste to årene ikke gjort sentrale beslutninger vedrørende selskapet. Kommunen har brukt selskapet aktivt i næringsutviklingsarbeidet.. Overhalla Næringsbygg AS har vært engasjert i flere bygg som har blitt solgt viderc (jfr. NAMAS, Overhalla KlonavIssenter AS, Industribygg på Skage, NTE-bygget Ranemsletta, OKH1-I Eie»dom AS m11.). I dag har Overhalla Næringsbygg følgende leietakere: Overhalla kommune Overhalla frivillighetssentral Mental helse Jarle Klykken Utleic av en privat leilighet Ordfører i Overhalla kommune er styre/eder. Generalforsamlinen består av formannskapets medlemmer. Rappodering skjer jevnlig fra daglig leder med både styrets leder og styret i felleskap. I juni 2010 ble det valgt nytt styre. Styrels medlemmer er ifølge daglig leder valgt blant kommunestyrets representanter. Generalforsamlingen har i følge daglig leder fokus på at styret skal hestå av representanter med ulik kompetanse. 2.2 Avtalemessige forhold ONAS har ikke leasingavtaler, garantiansvar, gjenkjøpsavtaler eller uoppgjorte økonomiske mangel-/erstatningskrav. Det har gjennom denne eierskapskontrollen ikke kommet fram noe som tilsier at ikke ONAS overholder sine avtalemessige forpliktelser, jfr. opplysninger i basen Ravninfo.com. Selskapet har to næringsejendommer i Overhalla kommune; gnr. 46/30 som selveier og g»r. 43/99/11 som fester. Selskapet har pantelån i Fokus Bank knyttet til eiendommene.. Selskapet har ikke tegnet styreforsikring. Det er ikke gitt opplysninger fra styret eher daglig leder om øvrige forsikringer. intervju blir det opplyst at eksterne rådgivere kan bli brukt når det trengs kompetanse utover det daglig leder og styret selv besitter. Omfanget varierer fra år til år, men kan være betydelig EierskapskontroH Overhalla Næhngsbygg AS 4 Side 123

124 KomRev Trøndelag IKS i kompliserte saker. Bruk av ekstem rådgiver er i første rekke alauelt i forbindelse med utbyggingsprosjekt. 2.3 Juridiske forhold og forpliktelser vis a vis offentlige instanser I følge daglig leder har ikke selskapet uoppgjorte skatte- og/eller merverdiavgiftskrav. ONAS har heller ikke saker i rettsapparatet eller konflikter med samarbeidspartnere eller ansatte. Både styret og daglig leder peker på at anbudsprinsippet følges ved alle utbygginger. Selskapet følger også bestemmelsene i offentlighetsloven. Det er ifølge styret utarbeidet rutiner for avvikshåndtering. Styret er ikke kjent med at det er begått irregulære eller straffbare forhold relatert til virksomheten. 2.4 Organisasjon Daglig leder har ikke oppfattet habilitet/nærstående som noe problem. Både daglig leder og styret peker på at selskapet følger samme praksis som gjelder for ansatte i kommunen. ONAS har en ansatt, daglig leder, med en årlig godtgjørelse på kr ,-. Daglig leder har også et ansettelsesforhold i Midtre Namdal samkonuntine Utvikling hvor han er ansatt som utviklingssjef. Dette må selskapet være bevisst på ut fra eventuelt habilitctsutfordring kombinasjonen kan skape. Det er ikke utarbeidet arbeidsinstruks fra styret, men arbeidsavtalen inneholder bestemmelser om arbeidsoppgaver m.v. I den grad det ellers er relevant er daglig leder og styret av den oppfatning at regelverk vedrørende HMS blir fulgt. 2.5 Miljø Selskapet driver ikke forurensende eller annen miljøfarlig virksomhet. 2.6 Selskapets økonomiske utvikling økonomiske nøkkeltall for årene ser slik ut: økonomisk resultat har variert noe årene igjennom. Større minustall blir forklart med at de har solgt eiendommer med tap. Daglig leder sier dette har vært en strategi/håndhjelp til kjøperdetablerere. 2.7 Fremtidsutsikter Nord-Trøndelag Fylkeskommune hadde tidligere en annen strategi sammenlignet med dagens strategi mht videregående skoler. Daglig leder opplyser at Overhalla Næringsbygg AS på den tida hadde gode avtaler knyttet til Overhalle videregående skole. Dette dro selskapet fordel av. Styrcts leder peker på at målsettingen er å drive selskapet slik del er gjort de siste årene. Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS 5 Side 124

125 KomRev Trøndelag IKS Daglig leder hevder at ONAS på mange har måter konsolidert driften siste årene. Aktiviteten varierer, og de er nå inne i et større prosjekt i Barlia. 1 intervju blir det lagt vekt på at selskapet er avhengig av slike prosjekt for fortsatt drift. Lengre stillstand over flere år svekker driftsgrunnlaget. Det er en tosidig utfordring; stillstand svekker egenkapitalen og samtidig vil ikke en slik stillstand være forenlig med selskapets formål. ONAS har siden 2005 fått redusert sin egenkapital vesentlig. Hvis reduksjonen for 2010 fremskrives, viser beregninger at opptjent egenkapital vil være oppbrukt innen 5 år. 3 Styret I vedtektene til Overhalla Næringsbygg AS går det i pkt. 7 fram at styret skal bestå av 1-5 medlemmer som alle velges på generalforsamlingen. Eierrepresentanten sier at følgende kriterier ligger til grunn for valg og sammensetning av styret: Folk med kompetanse Sitter i kommunestyret Kjønnssammensetning Daglig leder bekrefter at generalforsamlingen ønsker en bred sammensetning og ulik kompetanse i styret. Dette er i tråd med KS-anbefaling nr 9. og også i tråd med selskapets vedtekter. Styret oppgir i sitt svar at det ikke er utarbeidet rapporteringsrminer utover at leder orienterer rådmann og formannskap etter behov om hva som skjer i seiskapet. Det ble valgt nytt styre i juni I følge daglig leder ble styremedlemmene valgt blant kommunestyrerepresentantene, noe som er i tråd med vedtektene. Styret består av: - Jostein Hildrum, styreleder Knut T. Flåtter, styremedlem - Mariann L. Røttesmo, styremedlem - liege Sørgaard er valgt som fel les varamedlem Det er kun valgt et varamedlem. KS-anbefaling nr. 13 sicr at varamedlemmer bør oppnevens i numerisk rekkefølge. Styret oppfyller KS-anbefaling nr. 15 om 40 % kjønnsrepresentasjon i styret. KS-anbefaling nr. 14 tar opp habilitetsvurderinger og bruk av ledende politikere i styrene. I ONAS sitter ordfører som styreleder. Kommunen som eneeier bør gjøre en nærmere vurdering av om antallet vararepresentanter bør økes og velges i numerisk rekkefølge. Dessuten bør kommunen gjøre en generell vurdering av å bruke ledende politikere i selskapsstyrene hvor kommunen har eierandel. I svaret fra daglig leder går det fram at evalueringer av styrets arbeid blir tatt opp på styremøter etter foreberedelse av daglig leder. Dette bekreftes av eierrepresentanten. Det er ikke utarbeidet egne retningslinjer for styret. Det foreligger en avtale mellom styret og daglig leder som definerer ledelse av virksomheten. Berskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS 6 Side 125

126 KomRev Trøndelag IKS Styret sier at planene for 2010 går ut på å drive selskapet slik det er gjort de siste årene med de utleiebygg ONAS selv eier. Videre sier de at selskapet skal delta i andre selskap for å bidra til en fortsatt positiv næringsutvikling i Overhalla. Vedrørende risikovurdering av virksomheten knyttet til økonomi, vises det til at det er løpende kontakt med bankforbindelse, regnskapsfører og revisjonsselskap. Styret svarer at daglig leder følges opp med jevnlig kontakt og lederavtalen for stillingen. DagIig leder påpeker at rapportering skjer jevnlig både til styret og til styrets leder alene. Styret poengterer at samtlige utbyggingsprosjekt har blitt levert bedre resultat enn budsjettert. Utbyggingsprosjekt som selskapet har stått for har vært rapportert månedlig til styret om ressursbruk. Daglig leder opplyser at alle utbygginger har foregått etter anbudsprisnippet. De senerc årene har de ikke hatt utbygginger, men de har kjøpt eksisterende bygninger. Styret oppfatter at risikovurdering vedrørende drift ikke er relevant, nettopp på gmnn av driftens art. Det er ikke foretatt risikovurdering med tanke på misligheter. Styret er, med unntak av ordfører, ikke registrert i Styrevervregisteret, Fullmakter internt i driften er gitt til daglig leder (og regnskapsfører som utbetaler lønn på vegne av virksombeten). Styret opplyser at habilitetsproblematikk håndteres etter praksis som gjelder for Overhalla kommune. 4 Revisor I brev fra revisor går dette fram: "Jeg har gån 5 år bakover og sjekket for nummererte brev men fant ikke at det var sendt selskapet. Konnnunikasjon har mest gån på årsoppgjørsendringet; teknisk rening av ligningspapirer og offisielt regnskap. Det har ikke vært forhold avdekket som har kvalifisert for oversendelse av nummerert brev." I svaret fra styrets leder går det fram at revisor Aasbø revisjon funger som samtalepartner i forbindelse med ulike spørsmål. Det opplyses at det ikke har vært nødvendig med jevnlige møter mellom styret og revisor. 5 Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet (jfr. selskapets vedtekter pkt. 7). Formannskapet er generalforsamling for selskapet. Daglig leder er ikke kjent med hvordan det blir rapportert til kommunestyret. Av eierrepresentantenes svar fremgår det at utover generalforsamlingen ikke skjer noen eieroppfølging av selskapet. En forklaring til dette kan være at det generalforsamlingens medlemmer utgjøres av formannskapet. Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS 7 Side 126

127 KomRev Trendelag IKS 6 Eierstyring Eierrepresentantene peker på at virksomheten er organisert som aksjeselskap for å holdc fokus på drift og utvikling. Valget av selskapsforrn er også begrunnet mcd ønsket om å ha et eget rettssubjekt. Når det gjelder eierskapsstrategi er det ikke utarbeidet strategier ut over aksjelovens bestemmelser. Obligatorisk opplæring av og informasjon om eierstyring til folkevalgte eierrepresentanter tas inn i forbindelse mcd opplæring av folkevalgte. Kommunen bør ved starten av en ny og under valgperioden, gjennomføre obligatorisk opplæring for folkevalgte i eierskapsrollen, jfr. KS-anbefaling nr. I. følge styret er det ikke er utarbeldet egne målformuleringer eller andre verdidokumenter for selskapets drift ut over det som er regulert i aksjelovens 6-12 til Dette bekreftes av eierrepresentanten. 1 aksjelovens 6-12 pkt 2 heter det at "Styret skal i nødvendig wstrekning fastseue planer og budsjeuer". Det blir fra styret vist til egen avtale mellom styret og daglig leder for utøvelse av ledelse av virksombeten. Når det gjelder målformulering mv. vises det til aksjelovens bestemmelser 6-12 til Disse bestemmelsene gir grunnleggende ansvaret for forvaltning, organisering, planlegging oppfølging og tilsyn med selskapet. Ansvaret overfor daglig ledelse vies spesiell oppmerksomhet. Sentrale styringsdokument er organisasjonskart, strategiplan, årsbudsjen og rapporteringer. Det er ikke utarbeidet eierskapsstrategi for ONAS ut over aksjelovens bestemmelser. Det vil være natudig at kommunen gjennom utarbeidelse av eiermelding setter fokus på fremtidig strategi og mål for eierskapet i ONAS. Kommunen anbefales å ularbeide eierskapsmelding, jfr. KS-anbefaling nr. 2. Dette vil gi et godt grunnlag for å fange opp behov for å revidere og endre selskapsstrategier og vedtekter. Av styrets svar fremkormner det at styreleder (ordfører), orienterer formannskap og rådmann etter behov om selskapets drift. Det fremkommer ikke hvordan kommunestyret orienteres. Det kommer ikke klart frem verken av styrets eller eierrepresentantenes svar hvordan kommunestyret får jcvnlig informasjon orn ONAS sin drift. Daglig leder er ikke kjent med hvordan det rapporteres til kommunestyret, men mener at ordfører rapporterer muntlig til rådmannen. Det anbefales at rutiner for tilbakemelding til kommunestyret nedfelles skri ftlig. Eierskapsmelding vil også være et grunnleggende redskap for å sikre kommunestyret oversikt og innflytelse på bruken av eierskap som virkemiddel. 7 Høring Utkast til rapport ble oversendt styret, daglig leder, generalforsamlingens medlemmer, selskapets revisor, samt ordføreren og rådmannen i Overhalla kommune ved brev Det har kommet 1 svar innen høringsfristen Denne følger som vedlegg til rapporten. Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS 8 Side 127

128 KomRev Trøndelag IKS 8 Konklusjon På bakgrunn av den gjennomførte eierskapskontroll anbefates følgende: Kommunen bør utarbeide eterskapsmelding etter anbefalingene fra KS' eierforum Kommunen bør gjennomføre opplæring av kommunestyret i eterskapsfunksjon Eier bør utarbeide strategi/retningslinjer for styret Det bør utarbeides risikovardering av virksomheten Eier bør treffe tiltak for å øke selskapets økonomiske evne til å oppfylle formålet framtida - Eier bør lage skriftlige rutiner for rapportering til kommunestyret Namsos Sissel Mikalsen/s/ Oppdragsansvarlig revisor Einar Sandlund Prosjektleder Vedlegg: Anbefalingene fra KS' Eierforum Høringssvar Berskapskontroli OverhaHa Næringsbygg AS 9 Side 128

129 KomRev Trøndelag IKS KS ANBEFALINGENE - KOMMUNALT EIERSKAP Nr. 1 Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte Kommuner bør som en del av folkevalgtopplæringen gjennomføre obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspektene knyttet til eierstyring av utskill virksomhet. Den første opplæringen bør gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden og senere med oppfølging etter 2 år. Det anbefales at kommunestyret etter gjennomføring av generalforsamling, får forelagt en oversikt over status for selskapene. Nr. 2 Utarbeidelse av eierskapsmeldinger Kommuner skal foreta en poktisk gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer gjennom utarbeidelse av en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og eventuelt revideres hvert år i kommunestyret. Eierskapsmeldingen skal følges av strategier og formål/selskapsavtale for det enkelte selskap. Alt eierskap i selvstendige rettssubjekter skal fremgå på en klar og instruktiv måte i kommunens årsberetning.lnterkommunale eierskapsmeldinger kan også ularbeides. Nr 3 Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter Selskapets virksomhet skal tydeliggjøres i vedtektene/selskapsavtalen. Innenfor rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet. Eierne skal ha et bevisst forhold til en eventuell forventet avkastning. For selskaper som opererer innenfor et marked skal prinsippene for en eventuell utbyttepolitikk klargjøres og deretter fremmes for eierorganet gjennom selskapsavtalen/vedtektene. Langsiktighet og samfunnsansvar bør legges til grunn for det kommunale/fylkeskommunale eierskap. Formålsangivelsen i selskapsavtale/vedtekter bør vurderes med jevne mellomrom for å se om det er behov for endringer. Nr 4 Vurderinger og valg av selskapsform Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhelens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomhet som krever eierstyring. Nr. 5 Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Organiseringen av konkurranseutsatt virksomhet bør så langt mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk atskilt fra monopolvirksomheten. Dette må være utgangspunktet, og oppfyller man ikke dette må det være en bevissthet om hvorfor. Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS 10 Side 129

130 KomRev Trondelag IKS Nr 6 Tilsyn og kontroll med kommunale foretak og med forvaltningen av kommunens interesser I selskaper Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og al etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalget er delegert denne funksjonen fra kommunestyret og har derfor en spesielt viktig rolle i eierstyringen. Nr 7 Sammensetning og funksjon ty eierorgan For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner polifisk ledelse som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierutøvelsen skal speile kommunestyrets samlede/flertallsbeslutning. Det er sentrah at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte. Nr 8 Gjennomføring av eiermeter De formelle eiermøtene er enten generalforsamling eller representantskap, men det kan også innkalles til eiermøter i tillegg til disse. Styret bør tikettelegge for at flest mulig av eierorganets medlemmer kan delta i generafforsamling/representantskapet og at dette blir en effekfiv møteplass for aksjeeierne og styret. Dette gjøres ved å følge lovens regler om innkalling, at saksdokumentene er utførlige nok til å ta stilfing til sakene, at eierne som ikke kan møte skal kunne stemme ved bruk av fullmakt (gjelder ikke interkommunale selskaper), at styret, revisjon og valgkomitå er tilstede samt rutiner for at eierorganet velger møteledelse. Nr 9 Elers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. Nr 10 ValgkomitP for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedlektsfestes bruk av valgkomite hvor formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapets/generalforsamlingens leder velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkorniteen sammensettes for å speile eierandel. Flertallet av valgkomiteen bør være uavhengige av styret og ansatte. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Valgperioden kan vedtektsfestes,men allikevel være fleksibel i forhold til eiers behov for kompetanse. Nr 11 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret besitter den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål, jmf. punkt 9. I dette ligger det også at eier står fritt til å skifte ut styremedlemmer innenfor valgperioden. Men styret selv har også et selvstendig ansvar for å jevnlig vurdere egen kompetanse i forhold til eiernes formål med selskapet og det er derlor anbefalt en rekke rutiner for å sikre nødvendig kompetanse. Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS I I Side 130