MØTEINNKALLING. I formannskapsmøte; Orientering om «Tilstandsrapporten for grunnskole i Dønna 2016» SAKSLISTE

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamann Møtedato: Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. I formannskapsmøte; Orientering om «Tilstandsrapporten for grunnskole i Dønna 2016» SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 136/16 16/292 ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN /16 16/690 ENDRING AV STEMMEKRETSER I DØNNA KOMMUNE 138/16 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA /16 14/416 REGIONAL TRANSPORTPLAN - HANDLINGSPROGRAM, INNSPILL 139/16 16/637 UTVIDELSE STILLINGSRESSURS DØNNA BARNEHAGE 140/16 16/658 BETALINGSSATSER BARNEHAGE OG SFO /16 16/220 FORSTUDIE BYGGING AV NY BARNEHAGE. 141/16 16/693 BUDSJETTREGULERING - AVSETNING TIL FLYKTNINGFOND 142/16 16/692 FRITAK FOR EIENDOMSSKATT FOR BYGNINGER MED HISTORISK VERDI

2 143/16 16/691 OPPTAK (VIDEREFØRING) AV KASSAKREDITTLÅN 144/16 16/331 HELGELAND HAVN IKS - REVISJON AV SELSKAPSAVTALEN Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 16/ ADM/ADM/TOJO S /16 Grane kommune HELGELAND KRAFT AS - ETABLERING AV KONSERN- SVAR PÅ HØRING 16/ ADM/ADM/TOJO /16 Helgeland Regionråd VEDR. PROSJEKT - NYE SAMFERDSELSKART FRAMTIDIG HURTIGBÅT OG FERGESAMBAND PÅ NORDLANDSKYSTEN 11/ HSO/ADM/PABL 062 H 4297/16 Marianne Valnes LEGEVAKTSSENTRALEN PÅ HELGELAND - REGNSKAP 2016 OG BUDSJETT / HSO/ADM/PABL /16 Fylkesmannen i Nordland STATSBUDSJETTET / ADM/PER/MEAN /16 Tromsø stift/ Den katolske kirke i Nord-Norge TILBAKEBETALING AV FOR MEGET UTBETALT TILSKUDD TIL TROMSØ STIFT/ DEN KATOLSKE KIRKE I NORD-NORGE 15/ HSO/ADM/PABL F /16 Træna kommune MELDING OM POLITISK BEHANDLING - BARNEVERNSTJENESTEN - TILKNYTNING 15/ ADM/SER/CHDA A /16 Helsedirektoratet NÆRTUR OG SPILLEMIDLENE 16/ HSO/ADM/PABL /16 Fylkesmannen i Nordland PROSJEKTSKJØNNSMIDLER 2017

4 11/ HSO/ADM/PABL 062 H 5293/16 Helse-Nord v/ Unn Hamran HØRING: HJERTEINFARKT OG PCI. ET LIKEVERDIG TILBUD I HELSE NORD

5 Sak 136/16 ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/292 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at utskrivning av skatt på formue og inntekt skal skje i henhold til de maksimalsatser som Stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2017 med kr ,- til fordeling på kommunens ansvarsområder og fordelt som foreslått i utkastet. 3. Rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2017 bygger på tiltak vist i budsjettversjonrapport drift.; Kommunestyret bestemmer at rådmannen kommer tilbake med enkeltsaker på disse tiltakene. 4. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til investeringsbudsjett for 2017 med totalt finansieringsbehov kr ,-, og fordelt på det enkelte investeringsprosjekt - som foreslått i utkastet. Av dette finansieres kr ,- gjennom låneopptak. 5. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til økonomiplan for perioden Bakgrunn: Kommunelovens 45 pålegger kommunene å ha vedtatt budsjett for kommende kalenderår innen årets utgang. Paragrafen sier også at innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Kommunelovens 44 pålegger kommunene å utarbeide en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår og som skal gi realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Kommunens økonomireglement gir rådmannen ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett - og formannskapet ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økonomiplan- og årsbudsjettsakene. Rådmannen utarbeider således ett utkast til årsbudsjett/økonomiplan, og formannskapet utarbeider forslag som fremmes for kommunestyret. Side 5 av 41

6 Sak 136/16 Økonomireglementet har også detaljerte bestemmelser om framdriftsplan og milepæler for budsjettprosessen samt at årsbudsjett og økonomiplan skal legges fram samlet i kommunestyrets møte i desember. Saksutredning: Budsjettet for 2016 ble vedtatt med en plan inndekning av gjennom hele økonomiplanperioden I forhold til konsekvensjustert budsjett for 2015 og 2016, så er det foretatt driftsreduksjoner på til sammen nesten 13 millioner i disse to budsjettene. Så langt, så ser regnskapet for 2016 ut til å gi ett positivt resultat. I budsjettreguleringen i juni år, så ble det resterende av underskuddet fra 2014 dekket inn. Budsjettreguleringen i september tilførte reserverte tilleggsbevilgninger i overkant av 2 millioner kroner. Det vil fortsatt gå flere måneder før det endelige driftsresultatet for 2016 avtegner seg tydelig. I fjorårets budsjettfremlegg, ble det forventet at Dønna kommune ville komme inn på ROBEKlisten i løpet av Videre at oppbygging av fond først ville kunne starte i andre halvår I skrivende stund er det ingen tegn på at Dønna kommune vil bli ført inn i ROBEK-registeret. En annen konsekvens av den endrede økonomiske situasjonen er at oppbygging av fond kan skje betydelig tidligere enn andre halvår Med litt medvind ut resten av 2016, så vil kommunestyret kunne ha muligheten til å foreta fondsavsetninger når de behandler regnskapet for Dog tidligste mulighet for å begynne å konkretisere årsresultatet for 2016, er når hestehoven blomstrer. Utgangspunktet for utvikling av budsjettet for 2017 er en driftsutfordring på rundt 5 millioner kroner i forhold til konsekvensjustert budsjett. Følgende driftstiltak fra «Økonomiplan » er tatt inn i utkast til «Årsbudsjett 2017»; Vakansestyring ( ,-). Effekt av tjenesteinnovasjonsprosjektet ( ,-). Driftsutfordringen fra konsekvensjustert budsjett viser at det fortsatt er utfordringer å arbeide med. Prosjektene «Tjenesteinnovasjon» og «Ny budsjettprosess» har vært knyttet til prosessen med å utvikle årsbudsjett og økonomiplan. Den politiske forventningen til de første resultatene fra arbeidet med tjenesteinnovasjon ble synliggjort i «Økonomiplan », hvor det ble lagt inn forventet gevinst på ,- i Vurdering: Rådmannen vil fortsatt definere Dønna kommune sin økonomiske situasjon som meget utfordrende. Selv om det virker lettere å få dette budsjettet i balanse, enn det har vært de senere årene, så er det fortsatt en kjensgjerning at Dønna kommune har; - Tomme fond - Fastlåst struktur I saksfremlegget til fjorårets budsjettbehandling ble det skissert opp tre valgmuligheter 1. Håpe på endring i Kutte jevnt, og satse på enhetens tilpasningsevne. 3. Se på struktur, og utvikle en kommune med omstillingsevne. Side 6 av 41

7 Sak 136/16 Fjorårets budsjettvedtak, og oppfølging av dette, viser at det var alternativ 3 som ble valgt. Se på struktur, og utvikle en kommune med omstillingsevne. Tydelige prioriteringer Tydelige forventninger Hele kommunen som utviklingsarena. Konsekvens. Muligheter for å få handlingsrom. Omstillingsevne gir eksterne prioriteringer. Utviklingsevnen øker Avstanden til andre reduseres. Både «Årsbudsjett 2017»og «Økonomiplan » forsøker å ta disse elementene opp i seg. De to tidligere nevnte prosjektene («Tjenesteinnovasjon» og «Ny budsjettprosess») er en del av denne prosessen, og vil gi resultater og utløse nye prosjekt i årene fremover. Forventningene er beskrevet i økonomiplanen. I forhold til struktur, så har formannskapet gitt rådmann i oppgave å komme med ett innspill om endring av kommunens administrative struktur. Investeringsbudsjettet er forsiktig, slik rådmannen oppfordret til i fjorårets saksfremlegg. Dog er det to større tiltak som utgjør ett unntak fra en slik linje. Nytt renseanlegg for vannverket er beregnet til å kreve ,- i kommunal investering. Dette er en investering som er selvfinansierende. Kostnadene ved å bygge en ny barnehage er ikke det. Netto lånebeløp er beregnet til ,-. Dette er innarbeidet i økonomiplanen. Administrasjonen anser tiltaket som nødvendig og noe som kanskje burde ha kommet på politikernes bord tidligere. Det kan se ut som at enkelte investeringsbehov, jfr. Bjørn skole, Dønna barnehage og Løkta skole, ikke har vært klart og tydelig definert tidligere. Konsekvensen er at disse nå kommer på rekke og rad. Investeringene i Bjørn skole (Voksenopplæringen) er vedtatt tidligere. Dønna barnehage ligger som egen sak i dette budsjettet, og Løkta skole er lagt inn i økonomiplanen. Dette vil øke kommunens gjeldsbelastning, og det bør i de kommende år være ett mål å utrede hvordan lånegjelden skal forvaltes. Her er det på sin plass å minne om at det i de to seneste budsjettvedtakene er lagt inn tiltak som gjør at Dønna kommune i dag kun betaler minimumsavdrag på storparten av sine lån. En slik vurdering må være en del av prosessen med å utvikle økonomiske måltall for Dønna kommune. I budsjetteringsprogrammet «Arena» er det lagt inn tiltak som viser konsekvensen av økonomiske måltall for driften. Før vedtak om slike måltall fattes, anbefaler administrasjonen en bred diskusjon om bakgrunn og formål med måltallene. At de er viktige for fremtidig budsjettering og økonomiforvaltning er administrasjonen fullstendig enig i. Vedlegg: Driftsbudsjett og økonomiplan rådmannens forslag Investeringsbudsjett 2016 og økonomiplan rådmannens forslag Budsjettskjema 1A rådmannens forslag Budsjettskjema 2A rådmannens forslag Hovedoversikt drift rådmannens forslag Hovedoversikt investering rådmannens forslag Tiltaksliste med kommentarer (ettersendes). Side 7 av 41

8 Sak 137/16 ENDRING AV STEMMEKRETSER I DØNNA KOMMUNE Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 014 Arkivsaksnr.: 16/690 Saksnr.: Utvalg Møtedato 137/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret gjør følgende endringer i stemmekretser for Dønna kommune: Vandve stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets. Glein stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets. Bjørn stemmekrets slås sammen med Midtbygda stemmekrets. Midtbygda stemmekrets endrer navn til Dønna stemmekrets. Dønna kommune vil etter dette ha følgende stemmekretser: Dønna Løkta Bakgrunn: Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, skal avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Folkeregisteret skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret. Dønna kommune har for tiden følgende stemmekretser: Bjørn Midtbygda Glein Vandve Løkta I Dønna kommune er myndigheten til å avgjøre stemmekretsinndelingen ikke delegert til valgstyret. Det er derfor kommunestyret som må avgjøre stemmekretsinndelingen. Valglovens 9-3. Tid og sted for stemmegivningen (1) Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Folkeregistermyndigheten skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret. Side 8 av 41

9 Sak 137/16 Vurdering: Dønna kommune har for tiden 5 stemmekretser. Det er et stort apparat som må i sving for å ta imot de stemmene som kommer på valgdagen. Særlig er det utfordrende å finne mennesker til å delta i stemmestyrene som betjener valglokalene. Alle skal ha nødvendig opplæring, og må være tilgjengelig både opplæringsdagen og på selve valgdagen. Ved kommunestyrevalg er det også en utfordring at valglokalene må betjenes av personer som ikke selv står på listene. Etter at stemmestyrene er oppnevnt er det stor pågang av personer som ber om fritak for vervene, og det brukes mye tid på å erstatte disse. Den nåværende inndelingen i stemmekretser er moden for revisjon. Flere forhold gjør dette aktuelt. Folk er mobile og det er gode muligheter for å avgi forhåndsstemmer. Begrunnelsen for å ha så mange stemmesteder har vært at så mange som mulig skal ha muligheten til å avgi stemme. Folk er imidlertid blitt mer mobile de seinere åra, og det er blitt veldig enkelt å avgi forhåndsstemme. For de som ikke har mulighet til å stemme i den ordinære forhåndsstemmeperioden er det faktisk mulig å avgi stemme helt fra 1. juli. Det stilles sterkere krav enn før til hva som skal gjøres i stemmekretsene ved opptelling. Tellingen blir lettere med færre stemmekretser og det reduserer muligheten for feil. Det ligger også en besparelse i dette både når det gjelder godtgjørelser og valgmateriell. Det er kommet endringer i valgloven som gjør at personer som selv er listekandidater ikke lenger kan ha oppgaver i valglokalene som stemmestyre og stemmemottakere. Hensikten er å unngå at listekandidater innehar oppgaver knyttet til stemmegivningssituasjonen. Ved å redusere antall stemmekretser vil administreringen av valget bli enklere da administrasjonen får færre folk å forholde seg til, og det vil være behov for færre stemmestyremedlemmer totalt i kommunen. Dette vil være økonomisk besparende. Det er vanskelig å beregne den økonomiske innsparingen. Store deler av innsparingen er relatert til redusert arbeid for administrasjonen. Elektronisk avkryssing i manntallet har vært gjennomført som forsøk i andre kommuner i de 3 forrige valgene. Erfaringer viser at kommunene som har deltatt ikke ønsker å gå tilbake til papirmanntall. Hensikten med elektronisk avkryssing er effektivisering av valgavviklingen på valgdagen både for velgere og funksjonærer. Dette gjelder både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret. Sjansen for at det gjøres feil blir også mindre. I tillegg vil opptellingene gå fortere på grunn av at man stemmer på samme måte om man er i egen eller en fremmed stemmekrets. Det er ikke lenger behov for egen behandling av fremmedstemmer i konvolutt. Dette gjør opptellingen raskere, og er raskere for velgeren. Administrativt er det et sterkt ønske å kunne gå over til elektronisk avkrysning i manntallet i det enkelte stemmelokale, men det er vanskelig å gjennomføre i så mange stemmekretser som kommunen har. Elektronisk avkryssing krever datatilgang i stemmelokalene med reserverveløsning, og krever at det oppnevnes noen i valgstyrene som kan betjene denne dataløsningen. Side 9 av 41

10 Sak 137/16 Antallet stemmeberettigede i Vandve stemmekrets er så lite at det er vanskelig å garantere hemmelige valg med bakgrunn i at det tas i mot så få stemmer der. For å ta i mot de ca. 15 stemmene på Vandve må det et betydelig apparat i sving. Dette omfatter blant annet opplæring av stemmestyre på 3 personer (som må være til stede hele åpningstiden), transport av materiell og valgutstyr. På valgdagen må stemmesedler inn til valgstyret. Til dette har det vært nødvendig med egen båtskyss. Det har også vist seg vanskelig å få folk til stemmestyret. Det er viktig at befolkningen fortsatt skal ha mulighet til å stemme på Vandve. Dette kan gjøres ved at det arrangeres mottak av forhåndsstemmer lokalt på Vandve uken før valget. Det ligger også en besparelse i sammenslåing av valgkretser når det gjelder godtgjørelser og valgmateriell. Noen vil hevde at sammenslåing av stemmekretser kan føre til dårligere valgdeltakelse. Det er derfor forsøkt å finne fram et tallgrunnlag for å kunne si noe om dette. Det var mange kommuner som reduserte antall stemmekretser foran forrige Stortingsvalg, og det er derfor tatt utgangspunkt i kommuner som hadde mellom 2 og 6 kretser fra før, og som reduserte dette med minst én stemmekrets. Dette gjaldt 34 kommuner. Av disse 34 kommunene opplevde 8 kommuner nedgang i antall fremmøtte. Bare 4 av dem hadde større nedgang enn ett prosentpoeng. De resterende 26 kommunene hadde økning i valgdeltakelsen. Oppslutningen i hele landet var noe bedre enn forrige valg, så dette er omtrent samme forhold som i kommuner som ikke gjorde endringer. Den geografisk nærmeste kommunen i utvalget var Namsskogan kommune. De reduserte fra 5 til 2 kretser, men opplevde at fremmøteprosenten gikk opp fra 72,6 til 75,1. Vi skal være forsiktig med å konkludere fra et slikt tallgrunnlag, men så lenge det ikke er uforholdsmessig tidkrevende å komme seg til et stemmelokale, er det nok andre forhold som i størst grad påvirker motivasjon og valgdeltakelse. Kommunen har denne høsten jobbet med innovasjonsprosjekter som har som mål å effektivisere kommunens drift. Valgavviklingen er et område som krever mye arbeid annet hvert år. Sammenslåing av stemmekretser er et effektiviseringstiltak som gir mindre administrativt arbeid, uten at det rammer tjenestene til befolkningen i vesentlig grad. Det foreslås at Vandve og alle kretsene på Dønna sammenslås til en stemmekrets, men at Løkta beholdes som egen stemmekrets på grunn av avstand/reisemuligheter. Vedlegg: Ingen Side 10 av 41

11 Sak 138/16 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 Saksnr.: Utvalg Møtedato 138/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen Dønna 2016 til etterretning. Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Saksutredning: Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall i videregående skole og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med Side 11 av 41

12 Sak 138/16 tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, inneholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det er tredje gangen det lages en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune. Foruten å tilfredsstille de lovpålagte krav i tilstandsrapporten har rapporten til hensikt å gi en bredere informasjon om resultater i Dønnaskolene og sammenligne våre resultater med nasjonalt nivå. Det er her særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. Rapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementene som har betydning for elevenes læringsutbytte. Det er tatt med en relativt bred presentasjon av resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Standpunktkarakterer og eksamensresultater i norsk, engelsk og matematikk og grunnskolepoeng for 10. trinn blir også presentert samt gjennomføring i videregående skole. I tillegg er det tatt med lokale indikatorer i forhold til spesialundervisning, minoritetsspråklige og SFO. Leksehjelp for mellomtrinnet er også omtalt. Slik tilstandsrapporten foreligger er den gjennomgått i møte med rektorene ved de offentlige skolene i Dønna og legges fram med deres forståelse. Vurdering: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er kommunestyret eier av de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettete og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Det stilles krav til skoleeiere om å utarbeide en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Dette inngår som ett av flere elementer i et forsvarlig system (for Dønna kommune: vedtatt i kommunestyret ). Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at det danner grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til skole- og kvalitetsvurdering bygd på fakta. Faktagrunnlaget skal kunne sette folkevalgte, administrasjon og enhetsledere i stand til å evaluere, beslutte og utvikle tjenestene ut fra relevant styringsinformasjon. Tilstandsrapporten er oppbygd på en mal som er utarbeidet av utdanningsdirektoratet. Malen legger klare føringer på hva rapporten skal inneholde, men det står fritt opp til skoleeier å tilføye lokale indikatorer for å kunne presentere opplysninger om flere sider ved grunnskoledrifta i kommunen. Alle opplysninger i rapporten er hentet fra offisiell statistikk - fra Skoleporten, SSB eller lokale faktatall. Oppsummering og vurdering på skoleområdet 1 Elevtall Elevtallsprognosene som er hentet fra befolkningsstatistikk hos SSB viser klar nedgang i elevtallet fram mot Fra årene ser det ut til at samlet elevtall i Dønna kommune vil ligge på ca. 140 elever dersom SSBs prognose stemmer. Side 12 av 41

13 Sak 138/16 Etter forrige framskriving av elevtallet er Bjørn montessoriskole lagt ned fra august Det vil alltid ligge en usikkerhet i om den private skolen på Stavseng klarer å opprettholde elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for den offentlige skolen. 2 Minoritetsspråklige Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Sammenlignet med kommunegruppe og Nordland fylke er andelen elever som får morsmålsopplæring prosentvis høyest i Dønna kommune over flere år. Antall minoritetsspråklige elever holder seg jevnt. 3 Arbeid mot mobbing Lokale mål: Det skal jobbes langsiktig og systematisk mot mobbing, jf. mobbeplaner og «Manifest mot mobbing» Elevundersøkelsen for 7.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle læringsmiljøindekser unntatt mobbing hvor Dønna ligger likt med kommunegruppe og Nordland fylke - hvor alle har dårligere enn nasjonalt. Elevundersøkelsen for 10.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle læringsmiljøindekser unntatt elevdemokrati og medvirkning og mobbing. Disse områdene må fortsatt gis stor oppmerksomhet Andelen Mobbing på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere viser andelen elever som opplever mobbing på skolen på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Skoleeiers egenvurdering For 7. trinn er det 0 % mobbing, og 10. trinn skårer Dønna dårligst. Imidlertid er det viktig å huske på at det her dreier seg om svært småe elevgrupper der 1 elller 2 elever kan gi et høyt prosentvis utslag. Gjennom kommunens signering av "Manifest mot mobbing" har vi forpliktet oss til å gi alle barn og unge i kommunen et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 4 Læringsresultater Lokale mål: Dønna kommune har som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det skal arbeides aktivt for å utjevne læringsresultatene mellom kjønnene. Side 13 av 41

14 Sak 138/16 Skoleeiers egenvurdering: For 5.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver i lesing for 5.trinn viser litt lavere mestringsnivå enn nasjonalt, i regning likt med nasjonalt nivå og engelsk bedre enn nasjonalt nivå. For 8.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver for 8.trinn viser samlet sett resultater som likt eller bedre enn nasjonalt nivå. 9. trinn - små elevgrupper. Elevene er derfor slått sammen for de siste tre årene. Gjennomgående viser resultatene likt eller bedre enn landssnittet. Standpunktkarakterene og eksamenskarakterene viser meget gode resultater i alle fag for elevene i Dønna kommune. Spesielt bør framheves at i faget matematikk oppnådde elevene i Dønna kommune beste resultat nord om Dovre våren Det er lite avvik mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater. 5 Kjønnsforskjeller Den norske skole generelt er preget av at det over tid er en klar forskjell på prestasjonene til gutter og jenter i avgangstrinnet både i forhold til nivået på standpunktkarakterer og i særlig grad for eksamen. I Dønna kommune presterer jenter bedre enn gutter, men nivået for begge kjønn er høyt slik at guttenes nivå nå ligger omtrent likt med nasjonalt nivå. Kjønnsforskjellene i norsk skole er også en landsomfattende utfordring. Skolene må se på måter å redusere disse forskjellene på gjennom å se på både organiseringen og gjennomføringen av undervisningen i skolen. 6 Frafall i videregående opplæring Statistikk for antall elever fra Dønna kommune som ikke fullfører videregående opplæring er blitt anonymisert både i SSBs statistikker og i folkehelseinstituttets statistikk. I en kommentar på folkehelseinstituttets sider om Dønna kommune sies det at frafallet ikke er entydig forskjellig fra landet som helhet. Signaler fra videregående opplæring tyder på at det er flere elever som fullfører videregående opplæring nå enn da forrige tilstandsrapport ble framlagt. 7 Utvikling og kompetanse Dønna kommune innførte LP-modellen ved Løkta oppvekstsenter fra høsten 2013 i samarbeid med Nasjonalt senter for atferdsforskning og læringsmiljø(læringsmiljøsenteret). Prosjektet går over tre skoleår og omfatter kommunenivå, rektorer, alle lærerne og assistentene. Læringsmiljøsenteret ved universitetet i Stavanger er faglig ansvarlig for innholdet i prosjektet og veiledning skjer fra PPT Ytre Helgeland. LP-modellen har også vært et samarbeidsprosjekt med Herøy kommune som startet sitt prosjekt samtidig med Løkta oppvekstsenter. Fra høsten 2014 ble også Dønna barne- og ungdomsskole og Dønna barnehage med i LP-modellen. Herøy kommune er våren 2016 ferdig Side 14 av 41

15 Sak 138/16 med sin prosjektperiode. For Dønna kommune varer prosjektperioden fram til sommeren Kommunen har søkt og fått innvilget skjønnsmidler til prosjektet med kr i 2014, kr i 2015 og kr i Løkta oppvekstsenter og Dønna barne- og ungdomsskole deltar også i UiU ungdomstrinn i utvikling. Her er klasseledelse og lesing prioriterte områder. Rektorene har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre rektorutdanningen. Skoleåret 2014/2015 deltok 4 lærere i den statlige satsingen på videreutdanning for lærere. Inneværende år deltar 7 lærere. 8 Mål og tiltak For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. - I samsvar med mål satt i tilstandsrapporten for 2013 det er utarbeidet kompetanseplan for skolene i Dønna kommune. - Kommunen har også underskrevet «Manifest mot mobbing» som forplikter kommunen og skolene til å arbeide aktivt for nulltoleranse når det gjelder mobbing. Hver skole har også sin «mobbeplan». - Ved igangsetting av arbeidet med LP-modellen er det satt i verk et systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene og barnehagene har tatt i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og kultur for læring i skolene og barnehagene. - Dønnaskolene deltar også i UiU ungdomstrinn i utvikling. Mål Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende mål og for skoleområdet: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. Målet er at alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget. Dønna kommune skal arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Side 15 av 41

16 Sak 138/16 Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole. Tiltak Med bakgrunn i foreslåtte mål anbefales det at følgende tiltak: Lærerne skal delta i videreutdanningstiltak i hht Dønna kommunes kompetanseplan for skolene. Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning av Manifest mot mobbing og i samarbeid med skolene arbeide for nulltoleranse mot mobbing i skolen. Skolene i Dønna skal gjennom sitt arbeid med vurdering for læring, etablere rutiner og arenaer for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Dønna kommune skal støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å legge til rette for ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid. Etter at implementeringsperioden er over skal skolene fortsette med å bruke LP-modellen for å styrke læringsmiljøet og skolekulturen. Skolene i Dønna skal videreføre kunnskap og pedagogisk erfaring som er blitt tilegnet gjennom arbeidet med «Ungdomstrinnet i utvikling» (UiU). Det avsettes økonomiske midler til å videreføre arbeid etter LP-modellen og UiU. Samarbeidet med PPT på systemnivå skal fortsette. Vedlegg: Tilstandsrapport grunnskolen i Dønna 2016 Side 16 av 41

17 Sak 134/16 REGIONAL TRANSPORTPLAN - HANDLINGSPROGRAM, INNSPILL Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: N00 &30 Arkivsaksnr.: 14/416 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/16 Formannskapet /16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Dønna kommune kommer med følgende innspill til regional transportplan sitt handlingsprogram; INNSPILL VEI INNSPILL BÅT/FERGE INNSPILL ANNET Opprusting av Fv 828 fra Bjørn til Åkviksundet bro Begrunnelse: Denne strekningen er den dårligste delen av Fv 828. Uten at denne strekningen rustes opp først, vil investeringer i Fv 828 ikke gi optimal effekt. Opprustingen omfatter også Bjørn fergeleie Styrking av fergesambandet «Sandnessjøen-Bjørn-Løkta» Begrunnelse: Den desidert viktigste transportåren for innbyggere og næringsliv. «MF Møysalen» må få nattleie på Bjørn, slik at det igjen blir en tidlig tur. Løkta må få flere anløp. Åpningstid og frekvens må økes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 134/16 Behandling: Etter diskusjon ble det fremmet forslag fra SV v/yngve Skei om at saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen. Det bes om at det utarbeides en ny uttalelse basert på de innspillene som kom fram på bakgrunn av debatten i møtet. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Det bes om at det utarbeides en ny uttalelse basert på de innspillene som kom fram på bakgrunn av debatten i møtet. Side 17 av 41

18 Sak 134/16 Bakgrunn: Fylkestinget vedtok 5. oktober Regional Transportplan Nordland - Strategisk del. Arbeidet med handlingsprogrammet er i gang, og fylkeskommunen ber om innspill fra kommunene. Endelig frist for innspill fredag 2. desember 2016, hvilket betyr at saken må behandles ferdig i formannskapet. Gjennom planprosessen så langt har de fleste av kommunene allerede gitt innspill på tiltaksnivå. Fylkeskommunen ønsker nå å kvalitetssikre disse innspillene samt å gi kommunene anledning til å komme med tillegg eller endringer til de innspillene som allerede har registrert. Saksutredning: Handlingsprogrammet vil bli utformet med strategisk del som utgangspunkt. Innspillene fra kommunene vil bli kategorisert under de fem hovedmålene i strategisk del som er referert her: l. Fylkesveger og fylkesvegferjesamband «Fylkesvegnettet og fylkesvegferjesambandene skal være effektive, sikre og bærekraftige» 2. Kollektivtransport «Kollektivtransport skal gjøres til førstevalget ved reiser i byer og regioner» 3. Næringstransporter «Næringslivets konkurranseposisjon skal styrkes gjennom sikring av transportinfrastruktur og transportløsninger med gode og bærekraftige regionale transporter og reduserte avstandsulemper» 4. Regionforstørring «Bo- og arbeidsmarkeds- og serviceregioner skal utvikles og forstørres» 5. Sykling og gåing «Det skal være en dobling i andelen sykling og gåing i løpet av planperioden» I forbindelse med innspillsrunden til den strategiske delen, ga Dønna kommune følgende innspill; INNSPILL VEI INNSPILL BÅT/FERGE INNSPILL ANNET Fv 828 etappevis utbygging ift KVU Gjennomgang av hurtigbåt og ferjetilbudet Ut i fra utviklingen av andre prosesser innen samferdsel, eksempelvis nytt ferge- og hurtigbåtkart, kan det være på sin plass å se på innspillene en gang til. Vurdering: Innspill vei kan oppfattes som noe upresist, ved at det ikke tydeliggjør at dette handler om den delen av fylkesvei 828 som ligger i Dønna kommune. Riktignok er dette presisert i kommunens høringsuttalelse til KVU en, men det bør også komme frem her. Det vil ikke være korrekt av Dønna kommune å uttale seg om den delen av veistrekningen som befinner seg i en nabokommune. Følgelig bør det presiseres at dette handler om fylkesvei 828 fra Bjørn til Åkviksundet bro. Side 18 av 41

19 Sak 134/16 Inngangen til fylkesvei 828 er fergeleiet på Bjørn. Det er i en årrekke arbeidet for å få dette oppgradert, spesielt for å bedre trafikksikkerheten. Det er utarbeidet reguleringsplan for området, neste steg er fylkeskommunal prioritet. Innspill båt/ferge virker i dag noe passivt. For ett år siden, da prosessen med å tegne ett nytt ferge- og hurtigbåtkart var i en tidlig fase, kan dette ha vært en rett uttalelse. I dag, når denne prosessen har beveget seg ett godt stykke fremover, så bør også uttalelsen presiseres. Dønna kommune har ved flere anledninger løftet frem behovet for kommunikasjonsløsninger som tilfredsstiller arbeids- og skolependlingen. Dette bør også komme frem her. Ett tiltak i så måte er at «MF Møysalen» har nattleie på Bjørn, slik at det er mulig å få med seg bil over fjorden tidligere enn hva som er tilbudet i dag. Antall anløp av Løkta har også vært tatt opp, og det samme med muligheten for økt frekvens og lenger åpningstid, For Dønna kommune er dette viktig i forhold til fylkesveger/fylkesvegferjesamband, kollektivtransport, næringstransporter og regionforstørring. Vedlegg: Side 19 av 41

20 Sak 139/16 UTVIDELSE STILLINGSRESSURS DØNNA BARNEHAGE Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/637 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/16 Administrasjonsutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1) Kommunestyret godkjenner at det opprettes en stillingshjemmel som assistent i 40 % stilling ved Dønna barnehage fra ) Lønnskostnadene for høsten 2016 dekkes innenfor eget budsjett. 3) Ny årskostnad på kr innarbeides i budsjett Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den sak 22/16 Legges fram i møte. Bakgrunn: Styrer i Dønna barnehage anmodet i notat datert om en tilleggsressurs på 40 % stilling som assistent og 20 % stilling som spesialpedagog i forbindelse med økt behov for spesialhjelp ved enheten. Saksutredning: Våren 2016 har barn i barnehagen vært utredet og fått innvilget ressurser til spesialhjelp i barnehagen. Stillingsressursen, skissert i enkeltvedtak etter samordning, utgjør 20 % stilling spesialpedagog og 40 % stilling assistent. Høsten 2016 har styrer i barnehagen, som også er spesialpedagog, brukt av sin adminstrative ressurs til å gi spesialhjelp. I tillegg har en leid inn ekstra bemanning som assistent. Dette finansieres innenfor barnehagens egne rammer. Noe som lar seg gjøre da barnehagen har fått tilført kr ,- i engangstilskudd i forhold til mottak av tre flyktningebarn. I brev datert skriver styrer i Dønna barnehage følgende: Etter nedleggelse av avdeling Bjørn, nedbemanning og omplassering av personalet i barnehagen har vi et minimum av bemanningsnormen. Barnehagen har dermed ingen muligheter til å løse bemanningsbehovet for disse på sitt budsjett. Vi kan imidertid greie å dekke inn en assistent og frikjøp spesialpedagogisk hjelp frem mot årsskifte. Side 20 av 41

21 Sak 139/16 Barnehagen må få tilført 40 % assistent og 20 % spesialpedagog på sitt budsjett fra januar Dette vil gi en merkostnad på, spesialpedagog kr ,- og assistent kr ,-. Sosiale utgifter er ikke tatt med i beregningen. Spesialpedagogisk ressurs utgjør 346 årstimer, 20 % stilling. Assistentressurs utgjør 680 årstimer, 40 % stilling. Vurdering: Behovet for spesialpedagogisk hjelp vil endres fra oppstart nytt barnehageår Det skisserte behovet vil da reduseres til 16 % spesialpedagog og 34 % assistent. Dønna barnehage har en styrer i 100 % stilling med spesialpedagogisk kompetanse. Utvidelse av styrers stillingsressurs til 100 % ble gjordt da Dønna barnehage ble opprettet med 4 avdelinger. To avdelinger på Solfjellsjøen, en avdeling på Dønnes og en avdeling på Bjørn. Fra oppstart barnehageåret er Dønna barnehage redusert til 2 avdelinger på Solfjellsjøen. Det er ikke gjort noen reduksjoner i styrerressursen i forbindelse med disse endringene. I tillegg har barnehagen en ekstra pedagogisk leder ut over norm. (3 pedagogiske ledere til sammen). Det foreslås derfor at en viderefører nåværende organiseringen, og at styrer gir den spesialpedagogiske hjelpen innenfor sin administrative ressurs. I og med at barnehagen har fullt belegg må en utvide assistentressursen med 40 % stilling. Styrer har i mail foreslått en varig reduksjon av styrerressurs fra 100 % til 80 %. Dette vil bli fremmet som egen sak våren Saken vil bli drøftet med fagforeningene , og drøftingsprotokoll vil bli lagt ved som saksmappevedlegg. Vedlegg: Saksmappevedlegg «Drøftingsprotokoll » Side 21 av 41

22 Sak 140/16 BETALINGSSATSER BARNEHAGE OG SFO 2017 Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 16/658 Saksnr.: Utvalg Møtedato 140/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende barnehagesatser per måned med virkning fra : Foreldre-betaling oppholdstid SATS 2017 Opphold SATS 2017 Mat/drikke SAMLET BETALING dager /2 dag 90 % dager /2 dag - 70 % dager ½ dag dager dag a) For heldagsbarnehager kreves foreldrebetaling for 11 mnd.pr.år (juli er betalingsfri). For barnehager som følger skoleåret (start/slutt), kreves foreldrebetaling for 10 mnd. pr.år (hele juli, halve juni og halve august er betalingsfrie). b) For familier med mer enn ett barn i barnehagen, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst barnehagetilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager betales med kr. 385,- inklusiv mat per dag. Timetilbud gis ikke. d) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.) betales fra 16. i måneden. 2. Kommunestyret vedtar følgende SFO-satser per måned med virkning fra : SFO Dønna barne- og ungdomsskole: Foreldrebetaling SATS 2017 oppholdstid Opphold SATS 2017 Mat/drikke SAMLET BETALING kortdager + 1 heldag heldag kortdag a) Det kreves foreldrebetaling for 11 mnd. pr.år (juli er frimåned). Side 22 av 41

23 Sak 140/16 b) For familier med mer enn ett barn i SFO, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst SFO-tilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager har samme pris som kortdag pluss pris for mat/drikke. d) Timetilbud gis ikke. e) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.) betales fra 16. i måneden. f) Elever som bruker SFO-tilbudet og samtidig benytter seg av leksehjelp 2 undervisningstimer per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 150 kr per måned. Elever som bruker SFO-tilbudet og benytter seg av 1 time gratis kulturskoletilbud per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 80 kr per måned. Bakgrunn: For hvert budsjettår skal satsene for foreldrebetaling i barnehage og SFO vurderes og fastsettes. Saksutredning: Barnehage: Fra 2009 ble det ble gjort en endring i betalingssystemet for foreldrebetaling i barnehagene som skulle oppfordre til mer bruk av hele plasser gjennom å gjøre deltidsplassene dyrere, og fulltidsplassene billigere. Dette systemet har blitt videreført. I statsbudsjettet for 2017 er det foreslått en maksimalpris for foreldrebetaling på 2.730,- kr per heltidsplass. Dette forslaget er lagt til grunn i dette saksframlegget. I behandlingen av kommunens økonomiplan for og årsbudsjett for 2013 ble det vedtatt å øke maksimalprisen for heltidsplass til høyest tillatte maksimalpris. Det er imidlertid fritt opp til kommunene å fastsette en lavere pris. Ved endring av barnehageloven fra 1.august 2016 er fritak for foreldrebetalingen for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp fjernet. Det følger av forskrift om foreldrebetaling i barnehager (forskriften 3) at kommunen skal sørge for at foreldre tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og minimum 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen, og gjelder i de tilfeller søsknene går i barnehage innen samme kommune. Side 23 av 41

24 Sak 140/16 Det er i tillegg innført to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt. 1. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen: Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til husholdningen, skal en ha en redusert pris. Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. I 2016 gjelder derfor denne ordningen for husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn kroner per år. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunen har ansvaret. Kommunen skal refundere inntektstapet til de private barnehagene der foreldre har fått vedtak om redusert foreldrebetaling. 2. Gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer Fra 1. august 2016 har alle 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. For barnehageåret gjelder dette for husholdninger som har en samlet inntekt som er lavere enn kroner per år. Det må søkes hvert år om redusert foreldrebetaling. Av kommunens regnskap for 2014 framgår det et underskudd på mat og drikke på ca. kr ,- og for 2015 er underskuddet på ca ,-. Fram til november 2016 er underskuddet ca ,-. Det foreslås derfor en prisøkning på mat og drikke med 5,- kr per dag per måned. Tabellen nedenfor viser barnehagesatser per måned for 2016 og forslag på nye satser for 2017: Foreldrebetaling oppholdstid SATS 2016 Opphold SATS 2017 Opphold SATS 2016 Mat/drikke SATS 2017 Mat/drikke SAMLET BETALING 2016 SAMLET BETALING dager /2 dag - 90 % dager /2 dag - 70 % dager ½ dag dager dag Skolefritidsordning: I følge opplæringsloven plikter kommunene å ha SFO-tilbud for første til fjerde årstrinn, og for barn med særskilte behov for første til sjuende årstrinn. I Dønna kommune er det SFO-tilbud ved Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter. Ved Dønna barne- og ungdomsskole er SFO-tilbudet endret i samsvar med organisering av skoleuka slik at en nå er tilbake til gammel organisering i uketilbud, heldagstilbud og kortdagstilbud per måned. Løkta oppvekstsenter har også endret tilbudet til «gammel» ordning. Det betyr at tilbudet også her organiseres i kortdager og langdag. Side 24 av 41

25 Sak 140/16 I motsetning til driften av barnehager skal SFO i langt større grad drives etter selvkostprinsippet. Det vil si at foreldrene ikke skal betale mer for en skolefritidsplass enn en fast andel av kommunens gjennomsnittlige kostnader per barn i SFO, fratrukket statstilskudd. Det er ingen øvre grense for hva som kan kreves av foreldrebetaling for å dekke de utgiftene kommunen har til SFO. Den enkelte kommune fastsetter derfor selv nivået og profilen på foreldrebetalingen. Fra august 2010 er det innført gratis leksehjelp for elevene på 1.-4.trinn. Sentrale føringer forutsetter reduksjon i SFO-prisen for de elever som har SFO-plass og som benytter seg av tilbudet om leksehjelp. Reduksjon i SFO-pris utgjør 150 kr per måned forutsatt at eleven bruker leksehjelptilbudet to undervisningstimer per uke istedenfor SFO. Foreldrebetaling for oppholdstid i SFO er foreslått økt med ca. 3 % tilsvarende stigning i konsumprisindeksen og prisene for mat og drikke er økt med det samme som for barnehagen. Det anvendes samme regler for søskenmoderasjon i SFO-prisen som for barnehagene. Side 25 av 41

26 Sak 122/16 FORSTUDIE BYGGING AV NY BARNEHAGE. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/220 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/16 Formannskapet /16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bygge en ny toavdelingsbarnehage som skissert i alt. 1 i framlagte forstudie. Kommunestyret fastsetter investeringsrammen til kr (eksl. mva), og at beløpet finansieres gjennom låneopptak. 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å igangsette nødvendig detaljprosjektering og innhenting av anbud - samt anta anbud dersom disse ligger innenfor fastsatt investeringsramme. 3. Kommunestyret anmoder forhandlingsutvalg bestående av ordfører, rådmann og teknisk sjef om å oppta forhandlinger med grunneier - om kjøp av nødvendig grunn - og gir formannskapet fullmakt til å godkjenne kjøpsavtale. 4. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å oppnevne prosjekt-/byggekomite. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 122/16 Behandling: SP/KP v/nils Jenssen fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes og behandles i sammenheng med budsjett/økonomiplan sluttbehandles i desember Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak: Saken utsettes og behandles i sammenheng med budsjett/økonomiplan sluttbehandles i desember Bakgrunn: Det er i vedtatt investeringsbudsjett for 2016 bevilget kr til tiltaket «Bygging av ny barnehage prosjektering». Med bakgrunn i dette vedtok kommunestyret i vår å sette i gang arbeidet med å utarbeide en forstudie for bygging av ny barnehage. Side 26 av 41

27 Sak 122/16 Saksutredning: Kommunestyret behandlet utarbeidelse av forstudie for bygging av ny barnehage i møte den d.å. og fattet da slikt vedtak under sak 23/16: Kommunestyret i Dønna kommune vedtar å sette i gang ett forstudie, som oppstart på prosessen med å bygge ny barnehage i Dønna kommune. Mål for forstudiet er: - Komme med forslag til fysisk plassering av ny barnehage. - Hva slags barnehage (fysisk utforming). - Antall avdelinger. - Enkelt romprogram. Formannskapet er styringsgruppe for forstudiet. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av: Representant for rådmannens stab (leder), styrer i Dønna barnehage, teknisk sjef, tillitsvalgt fra Utdannings-forbundet og tillitsvalgt fra Fagforbundet. Forstudiet har en økonomisk ramme på kr ,- og skal avsluttes innen Rådmannen får fullmakt til å oppnevne arbeidsgruppen og ha den daglige oppfølgingen av forstudiet. Det er utarbeidet en egen prosjektplan for arbeidet med forstudien, denne ble underskrevet den d.å. av prosjektansvarlig (ordfører) og prosjektleder (spesialrådgiver). Denne har vært retningsgivende for prosjektgruppens arbeid. Prosjektgruppen startet sitt arbeid i slutten av april og overleverte sin forstudierapport medio september Styringsgruppen behandlet forstudien i møte den 27. september d.å., og godkjente da forstudien som ble oversendt rådmannen for videre saksbehandling. Det henvises til forstudien, jfr. saksvedlegg. Vurdering: Rådmannen anser dagens lokaler til Dønna barnehage som lite egnet for utbedring/utbygging til akseptabel standard for barnehagedrift fram mot Dette gjelder både bygning og uteområdet. Rådmannen vil derfor tilrå at det bygges ny barnehage, og at eksisterende eiendom selges når ny barnehage kan tas i bruk. Rådmannen slutter seg til anbefalingen fra prosjektgruppen, at det bør bygges en toavdelingsbarnehage som skissert i alt.1 i framlagte forstudie, og at investeringsrammen settes til kr eksl. mva. Dette finansieres gjennom tilsvarende låneopptak. I rådmannens utkast til årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for perioden er det lagt inn kr i 2017 og kr i 2018 til bygging av ny barnehage. Neste steg i prosessen vil være å igangsette detaljprosjektering - samt etter hvert innhenting av anbud. Dersom anbud inkl. andre kostnader utenom oppføring av bygg, d.v.s. opparbeiding av Side 27 av 41