Dønna kommune Tilstandsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dønna kommune Tilstandsrapport"

Transkript

1 Dønna kommune Tilstandsrapport Fagdag for skole og barnehage oktober 2014 Grunnskolen i Dønna 2014 Dønna kommune februar 2015

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL SKOLE Skolens satsingsområder Mål og tiltak Skolebasert vurdering Ressurser Elevtall Elevtallsutvikling Elevtallsutvikling - Framskriving Spesialundervisning Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring Skolefritidsordningen Gratis leksehjelp Fysisk aktivitet Ressurser Årsverk for undervisningspersonale Læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringsmiljøindekser Resultater Nasjonale prøver Lesing Regning Engelsk Standpunktkarakterer Eksamen Grunnskolepoeng Gjennomføring videregående opplæring Frafall i videregående opplæring Oppsummering og vurdering på skoleområdet Elevtall Minoritetsspråklige Arbeid mot mobbing Læringsresultater Kjønnsforskjeller Frafall i videregående opplæring Mål og tiltak Mål Tiltak SYSTEM FOR OPPFØLGING (INTERNKONTROLL)... 32

3 1. Hjemmel Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ), Kvalitet i skolen, fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske - 3 -

4 innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser

5 2. Skole 2.1 Skolens satsingsområder Mål og tiltak Ved behandling av tilstandsrapporten for 2013 i formannskap og kommunestyre i desember 2013 ble følgende mål vedtatt: Mål Med bakgrunn i statistikken som er framlagt og de faglige vurderinger som er gjort i tilstandsrapporten foreslås at følgende mål og tiltak bør innarbeides i kommunens planverk for skoleområdet: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning til Manifest mot mobbing arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over landsgjennomsnittet. Dønna kommunen skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole. Dønna kommune skal legge til rette for at ansatte i skolen kan delta i kompetansetiltak jamfør Kunnskapsdepartementets strategi for , "Kompetanse for kvalitet". Målet er at alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget. Tiltak Med bakgrunn i foreslåtte mål ble følgende tiltak vedtatt: Alle skolene i Dønna skal ha en kompetanseplan. Dønna kommune i samarbeid med skolene skal utarbeide en tiltaksplan mot mobbing jamfør Manifest mot mobbing. Skolene i Dønna skal gjennom sitt arbeid med vurdering for læring, etablere rutiner og arenaer for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Dønna kommune skal bidra til å støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å iverksette ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene skal ta i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og skolekulturen. Vurdering: - I samsvar med mål satt i tilstandsrapporten for 2013 er det nå laget kompetanseplan for skolene i Dønna kommune. - Kommunen har også underskrevet «Manifest mot mobbing» som forplikter kommunen og skolene til å arbeide aktivt for nulltoleranse når det gjelder mobbing. Hver skole har også sin «mobbeplan». - Ved innføring av LP-modellen ved Dønna barne- og ungdomsskole og Dønna barnehage og videreføring av Lp-modellen ved Løkta oppvekstsenter er det nå igangsatt et systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene og barnehagene har tatt i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og den kollektive kulturen for læring i skolene og barnehagene

6 Fra høsten 2015 skal det også igangsettes et statlig initiert satsing på ungdomstrinnet. Dette har navnet «Ungdomstrinnet i utvikling». Det blir ei utfordring for skolene å samkjøre dette med LP-modellen Skolebasert vurdering I Forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering, er skolen pålagt å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen ved skolen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier er pålagt å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. Det er ikke gjennomført skolebasert vurdering med bruk av «ståstedsanalysen», men det er gjennomført en «swot-analyse» for blant annet å avklare skolenes prioritering i forhold til «Ungdomstrinnet i utvikling». Følgende områder ble prioritert: 1. Klasseledelse. 2. Lesing. Tilstandsrapporten med resultater fra nasjonale prøver, standpunktkarakterer, eksamen og frafall i videregående skole er framlagt og drøftet i skolene. 2.2 Ressurser Elevtall Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring Elevtallsutvikling Dønna kommune alle eierformer - Fordelt på periode Grunnskole alle trinn Indikator og nøkkeltall / /14 Antall elever Antall skoler (offentlige og private) Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Antall lærere Etter at elevtallet i Dønnaskolene hadde en topp på 210 elever skoleåret 2010/2011 har det gått nedover. Dette har vært hovedtendensen i en lang periode, og lenger ned i dokumentet vil en se at denne utviklingen fortsetter. Ved slutten av framskrivingsperioden kan elevtallet komme ned mot 140 elever totalt i Dønnaskolene (offentlige og private) Elevtallsutvikling - Framskriving Tallene er hentet fra framskriving av befolkningsstatistikk hos SSB per 1.januar. Prognosen tar utgangspunkt i at årskullene ikke endres i perioden. Fra årene ser det ut til at samlet elevtall i Dønna kommune vil ligge på ca. 140 elever dersom SSB s prognose stemmer

7 Det ligger en ikke ubetydelig usikkerhet i om de private skolene klarer å opprettholde elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for de offentlige skolene Spesialundervisning På landsbasis er det generelt økning i andelen elever som mottar spesialundervisning. I Dønna kommune ser vi at økningen fra 2009 til 2012 er fra 11% til 16,5 % med en liten nedgang i Nedenfor vises to diagram som omhandler spesialundervisning. Det første diagrammet viser den prosentvise andelen av elever som får spesialundervisning i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Det andre diagrammet viser den prosentvise andelen av antall lærertimer totalt som brukes til spesialundervisning i de sammen kommunene. Det første diagrammet viser at Dønna kommune alle fem årene har høyest prosentvis andel elever som mottar spesialundervisning av de kommunene vi sammenligner med og andelen er stigende. Det andre diagrammet viser at andelen av lærertimer til spesialundervisning av det totale timetallet også er høyt, men har gått litt ned fra Innvilget timetall til spesialundervisning per elev kan synes å være noe lavere enn tidligere

8 Andel elever i grunnskolen i Dønna som får spesialundervisning: - 8 -

9 2.2.3 Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring Opplæringsloven 2-8: "Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Diagrammene nedenfor viser prosentvis andel av elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Dønna Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Dønna Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring

10 Vurdering Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Også i Dønna kommune har vi gjennom mange år hatt minoritetsspråklige elever fra forskjellige land. Antallet har variert. Diagrammene viser prosentvis andel elever som får særskilt norskopplæring i Dønna kommune sammenlignet med kommunegruppa og Nordland fylke. Sammenlignet med kommunegruppe og Nordland fylke er andelen elever som får morsmålsopplæring prosentvis høyest i Dønna kommune over flere år. Tilbud om morsmålsundervisning henger sammen med tilgang til kvalifiserte lærere - noe som har klaffet godt for mange av de minoritetsspråklige elevene i Dønna Skolefritidsordningen Opplæringsloven 13-7 gir bestemmelser om skolefritidsordningen. Kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.årstrinn. Videre står det at skolefritidsordningen skal legge tilrette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Den skal også gi omsorg og tilsyn, og barn med funksjonshemming skal gis gode utviklingsmuligheter. Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Kommunen kan kreve betaling for oppholdet. Kommunen er forpliktet til å ha et SFO-tilbud. Dønna barne- og ungdomsskole har egen SFO organisert til før og etter skoletid pluss en heldag i uka. Løkta oppvekstsenter har sitt SFOtilbud organisert sammen med barnehagen. Prosentvis andel av elever i kommunal SFO Dønna Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Vurdering Diagrammet viser relativt stor variasjon i antall(%) elever i kommunal SFO gjennom perioden. Hovedtendensen har vært imidlertid synkende elevtall. Per 1.januar 2015 er det 14 barn i sfo ved Dønna barne og ungdomsskole og to ved Løkta oppvekstsenter Gratis leksehjelp Gratis leksehjelp ble en lovfestet rett for elever 1.-4.trinn fra

11 Forskrift til opplæringslova Opplæringsloven 2B-1 gir elever på 1.-4.trinn rett til leksehjelp. Formålet med leksehjelpen er å gi eleven støtte i læringsarbeidet, bidra til mestringsfølelse, gi gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevningen av sosiale forskjeller i læringssammenheng. Skolen er ansvarlig for å tilrettelegge for leksehjelp, men står fritt til hvordan leksehjelpen skal organiseres. Det er et krav at omfanget av leksehjelpen totalt skal være 8 timer i uka for 1.-4.trinn. Vurdering Tilbudet med leksehjelp er organisert i parallell med SFO-tilbudet ved DBU og sammen med barnehage/sfo ved Løkta oppvekstsenter. Inneværende skoleår er det 13 elever ved Dønna barne- og ungdomsskole og 5 elever ved Løkta oppvekssenter som benytter seg av tilbudet. Dette er en nedgang fra forrige tilstandsrapport da det var 21 elever ved DBU som benyttet seg av leksehjelp Fysisk aktivitet Daglig fysisk aktivitet i skoledagen Forskrift til opplæringslova Kunnskapsdepartementet fastsatte med virkning fra 1.august 2009 nye forskrifter til opplæringslova om at elever på årstrinn skal ha jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. De innholdsmessige endringene innebærer at elever på 5.-7.årstrinn får rett til tilsammen 76 timer fysisk aktivitet, og at skoleeier plikter å oppfylle denne retten. Begrunnelsen for å legge timene på 5.-7.årstrinn er blant annet at undersøkelser viser at aktivitetsnivået hos barn og ungdom mellom 9 og 15 år er synkende. Hensikten er å legge tilrette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene fordi forskning viser at fysisk aktivitet har positive effekter både på fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte. Alle elever skal aktiviseres, aktiviteten skal være lystbetont og den skal gi elevene en mulighet til å være fysisk aktive uansett funksjonsevne og andre forutsetninger

12 2.2.8 Ressurser Årsverk for undervisningspersonale I Dønna har vi to offentlige og to private skoler. Tabellene nedenfor viser ressurser som brukes av undervisningspersonalet i offentlige og private skoler. Dønna kommune Grunnskole - Undervisningspersonell Offentlig Nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale 29,3 23,0 21,1 22,8 22,7 Antall elever per årsverk til undervisning 6,6 7,7 8,0 7,6 7,7 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 85,5 77,6 60,8 89,2 85,3 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 7,1 9,1 11,4 7,3 7,2 Lærertetthet trinn 6,3 7,8 8,9 8,2 8,9 Lærertetthet trinn 9,8 9,8 9,2 9,2 8,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 8,5 10,9 11,1 10,2 11,0 Andel årstimer til undervisning gitt av 100,0 98,1 100,0 100,0 100,0 undervisningspersonale med godkjent utdanning Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Dønna kommune Grunnskole - Undervisningspersonell : Privat Nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale 3,7 8,5 8,2 8,0 7,3 Antall elever per årsverk til undervisning 6,2 5,7 5,7 5,0 5,4 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 0,0 32,9 28,7 36,1 25,9 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 0,0 16,8 19,2 13,4 20,2 Lærertetthet trinn 6,9 7,0 6,9 6,1 5,5 Lærertetthet trinn 0,0 1,0 1,0 1,0 0,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 9,3 8,6 8,5 7,1 7,7 Andel årstimer til undervisning gitt av 97,2 89,2 83,3 85,2 86,2 undervisningspersonale med godkjent utdanning Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Om årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning

13 Om antall elever per årsverk til undervisning Indikatoren viser antall elever per beregnede årsverk til undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Om antall undervisningstimer totalt per elev Indikatoren viser totalsum for antall undervisningstimer per elev. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: ordinære undervisningstimer per elev undervisningstimer til spesialundervisning per elev undervisningstimer til språkopplæring per elev undervisningstimer til samiske språkalternativer per elev undervisningstimer til finsk som andrespråk per elev undervisningstimer til tegnspråk Antall årsverk gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning og antall undervisningstimer per elev framstår forskjellig i offentlig og privat skole. Vurdering Dønna kommune har større lærertetthet pr elev enn Nordland fylke og nasjonalt (fremgår ikke av tabellene). Dette gjelder både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Lærertettheten er også større i de private skolene enn i de offentlig skolene i Dønna. Tilstrekkelig lærertetthet er en viktig forutsetning for å kunne oppnå gode læringsresultater og god trivsel i skolen. Men: Lærertetthet i seg selv har imidlertid mindre betydning for elevenes læringsresultater enn andre faktorer. Det ser ut til at lærernes kompetanse, og særlig fagdidaktisk kompetanse, er en sentral forklaringsfaktor for læringsresultater. For elever med dårlige forutsetniner og mindre støtte hjemmefra, finner man likevel grunnlag for å si at mindre grupper gir bedre læringsresultater. Dette gjelder særlig barnetrinnet. (UDIR: Utdanningsspeilet 2009). 2.3 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning

14 mestring faglig utfordring Ut over dette vil data som er relevante i forhold til vurdering av skolen, eller i forhold til resultatene som fremkommer, bli presentert. Elevantallet i Dønnaskolene er relativt lite, noe som gjør at elevtallet på 7. og 10. trinn ikke vil kunne gi et representativt utvalg over tid. Det er derfor viktig ikke å trekke for bastante konklusjoner med bakgrunn i det spinkle elevgrunnlaget. En eller to elever kan gi prosentvise store utslag. Data fra skoleporten dekker bare 7. og 10.trinn Læringsmiljøindekser Alle resultater fra elevundersøkelsen blir samlet i Utdanningsdirektoratets rapportportal, Skoleporten, her blir det beregnet indekser for temaene trivsel, støtte fra lærerne, støtte heimefra, faglig utfordring, vurdering for læring, læringskultur, mestring, motivasjon, elevdemokrati og medvirkning, felles regler, mobbing på skolen. I tillegg svarer 10. trinn på spørsmål om utdanning og yrkesveiledning. Indeksene er basert på de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen, og vurderes ut fra en skala på 1 5, der høy verdi betyr et positivt resultat. Dønna kommune er kun sammenlignet med landsgjennomsnittet

15 Dønna kommune Elevundersøkelsen høsten trinn Indikator og nøkkeltall Dønna kommune Trivsel 4,1 4,4 Støtte fra lærerne 4,2 4,3 Støtte hjemmefra 4,2 4,3 Faglig utfordring 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,6 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 Mestring 3,9 4,0 Motivasjon 3,6 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,7 Felles regler 4,2 4,3 Mobbing på skolen 1,3 1,3 Nasjonalt Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,4 10.trinn: Dønna kommune Indikator og nøkkeltall Trivsel 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 Støtte hjemmefra 3,4 3,9 Faglig utfordring 4,8 4,1 Vurdering for læring 2,8 3,2 Læringskultur 3,0 3,4 Mestring 3,9 3,9 Motivasjon 3,2 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 2,9 3,2 Felles regler 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 5,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,4 3,7 Nasjonalt Elevundersøkelsen viser flere forskjeller mellom Dønnaelevene og nasjonalt. Det vil ikke være riktig å ta tak i alle indikatorene samtidig. For 7.trinn anbefales det å sette søkelyset på: motivasjon, elevdemokrati og medvirkning. For 10.trinn anbefales å se mer på: vurdering for læring, læringskultur og støtte heimefra. Til tross for at resultatet fra elevundersøkelsen viser at det ikke er mer mobbing i Dønna enn ellers i landet er det viktig å se nærmere på resultatene for indeksen "Mobbing i skolen". Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken

16 Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Vurdering: I 2014 underskrev Dønna kommune "Manifest mot mobbing". Dette innebærer at kommunen skal ha en nulltoleranse overfor mobbing, og at kommunen skal legge til rette for at de som jobber med barn skal være gode rollemodeller og få kompetanseheving innenfor dette temaet. I lys av dette resultatet viser elevundersøkelsen at det hele veien må vises oppmerksomhet i forhold til mobbeproblematikken. Tiltak må settes i verk for å redusere andelen elever som berøres av mobbing ned til null. De fleste nøkkeltall i elevundersøkelsen for Dønna kommune er lavere enn landsgjennomsnittet for både 7. og 10.årstrinn. Videre arbeid med læringsmiljøutfordringene krever at skolene går inn på hver indikator og studerer delskårene for å skaffe seg kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med læringsmiljøet. I henhold til de mål som var satt i tilstandsrapporten for 2013 har nå alle de offentlige skolene i Dønna utarbeidet mobbeplan. 2.4 Resultater Nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Elevtallet i Dønna er så lite at resultatene vil være svært avhengige av resultatene til den enkelte elev, og vil føre til at resultatene i stor grad vil variere fra år til år. For å få et noe større utvalg blir resultatene presentert som gjennomsnittet av de tre-fire siste årene

17 Resultatene fra nasjonale prøver gjennomført på 9. trinn blir også tatt med. Denne prøven er identisk med prøven på 8. trinn og er interessant i forhold til en vurdering av utviklingen til elevene. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg ut fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonene viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. På grunn av små kull velger vi å presentere resultater som er gjennomsnittet av de fire siste år

18 Nasjonale prøver i lesing - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 1,7 Jenter: 2,0 Gutter: 2,0 Jenter: 2,0 Dønna Norge M M M Nasjonale prøver i lesing 5. trinn viser 38 % rødt felt og et stort gult felt for guttene og få gutter i toppen. Dette sier at begynneropplæringen må bli bedre. Jentenes resultater sammenlignet med nasjonalt nivå er ok. Guttene har færre på mestringsnivå 3 enn landsgjennomsnittet for gutter, det samme har jentene. For både gutter og jenter er det flere elever på laveste mestringsnivå enn nasjonalt. Nasjonale prøver i lesing - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,1 Jenter: 3,4 Gutter: 3,0 Jenter: 3,2 Dønna Norge M M M M M Gjennomsnittet er som nasjonalt nivå, men med noe større midtfelt og mindre spredning. Jentene er flinke i toppene. Gode resultater totalt sett, men for de laveste mestringsnivåene er det klart noe å ta tak i. Ingen jenter fra Dønna er på laveste mestringsnivå

19 Nasjonale prøver i lesing - 9. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,5 Jenter: 3,9 Gutter: 3,3 Jenter: 3,6 Dønna Norge M M M M M Det er bare gjennomført nasjonale prøver i lesing for 9. trinn de fire siste årene. Prøvene på 9. trinn er identiske med prøvene som ble gjennomført på 8. trinn. Det burde derfor normalt sett være en forbedring i nivået fra 8. til 9. trinn. Diagrammet viser at det er god utvikling fra 8. trinn. Til tross for litt nedgang for jenter så er resultatet veldig bra, det er ingen jenter på nederste nivå. For gutter har de fleste klart å løfte seg, men de dårligste har ingen utvikling ikke skjedd noe på ett år Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. På 5. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning

20 På 8. og 9. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver i regning - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 2,0 Jenter: 2,0 Gutter: 2,0 Jenter: 1,9 Dønna Norge M M M Det er flere gutter på laveste prestasjonsnivå enn nasjonalt. Men totalt for regning er det mindre forskjeller enn landsgjennomsnittet

21 Nasjonale prøver i regning - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,1 Jenter: 3,1 Gutter: 3,2 Jenter: 3,0 Dønna Norge M M M M M De flinke jentene lykkes ikke så godt i regning som i engelsk og lesing. Guttene lykkes heller ikke så godt. På de to laveste mestringsnivåene finner vi 34 % i Dønna og 25 % nasjonalt. De middels flinke faller ned på de laveste prestasjonsnivåene. Dette indikerer at det må jobbes bedre med regning på mellomtrinnet for å utnytte læringspotensialet gjelder både gutter og jenter. Det mest interessante er: A) Dønna har flere gutter på de to laveste nivåene 34 % er ganske mye. B) Dønna har mange jenter i midtsjiktet og litt færre på de lave og høye nivåene. C) I toppen presterer både gutter og jenter litt bedre enn nasjonalt nivå. Nasjonale prøver i regning - 9. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,5 Jenter: 3,6 Gutter: 3,5 Jenter: 3,3 Dønna Norge M M M M M

22 Jentene gjør det bra: I toppen på landsnivå få på laveste nivå. Guttene: Ingen store forskjeller i forhold til nasjonalt nivå. Har hatt utvikling og progresjon fra 8. trinn Engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene på 5. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene på 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. På grunn av tekniske problemer ble det ikke gjennomført nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn i skoleåret 2011/12. Vi presenterer derfor resultatene fra skoleåret 2010/11 i denne tilstandsrapporten

23 Nasjonale prøver i engelsk - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 1,9 Jenter: 2,1 Gutter: 2,0 Jenter: 2,0 Dønna Norge M M M % av guttene har laveste mestringsnivå. Det er stor forskjell mellom gutter og jenter, og det må settes inn tiltak på guttesiden for å bedre opplæringen i engelsk. Nasjonale prøver i engelsk - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,0 Jenter: 3,2 Gutter: 3,0 Jenter: 3,0 Dønna Norge M M M M M Fra forrige år har jentene har gått ned fra 39 % til 34 % på de to høyeste mestringsnivåene. Guttene ligger nokså likt med nasjonalt nivå

24 2.4.2 Standpunktkarakterer Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Vi velger kun å se på standpunktkarakterene i følgende fag i denne tilstandsrapporten: Engelsk skriftlig Matematikk Norsk hovedmål Standpunktkarakterer - engelsk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,6 Jenter: 3,8 Gutter: 3,7 Jenter: 4,1 Dønna siste 3 år Norge I Dønna er det færre jenter med de tre høyeste karakterene enn Norge har

25 Standpunktkarakterer - matematikk Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,5 Jenter: 3,9 Gutter: 3,8 Jenter: 4,1 Gutter: 3,4 Jenter: 3,6 Dønna Dønna Norge For matematikk skriftlig er andelene med de tre høyeste karakterene omtrent like i Dønna og Norge både for gutter og jenter. Det positive er at Dønna har så få elever med de to laveste karakterene. Standpunktkarakterer - norsk hovedmål Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,4 Jenter: 4,2 Gutter: 3,5 Jenter: 4,2 Dønna siste 3 år Norge Norsk er et utpreget jentefag både i Dønna og nasjonalt. Ingen av jentene i Dønna kommer lavere enn 3 i gjennomsnitt, mens 13 % av guttene kommer på karakterene 1 og 2. Ingen gutter i Dønna kommer på høyeste mestringsnivå

26 Kommentarer til dette skoleårets nasjonale prøver: Det er gode resultater på dette skoleårets nasjonale prøver: - Gutter 5.trinn:Gj.sn går opp fra 1,6 til 1,9 i engelsk, og fra 1,9 til 2,0 i regning. - Gutter 8.trinn: Gj.sn går opp fra 3,0 til 3,1 i lesing. - Gutter 9.trinn: Gj.sn. går opp fra 3,4 til 3,5 i regning. - Jenter 8.trinn: Gj.sn. går ned fra 3,3 til 3,2 i engelsk. - Jenter 9.trinn: Gj.sn går ned fra 4,0 til 3,9 i lesing, og fra 3,5 til 3,6 i regning. Den største endringen er altså gutter på 5.trinn engelsk, men resultatet ligger fortsatt under landsgjennomsnittet. Lunch i kantina Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er

27 Det har ikke vært skriftlig eksamen i engelsk eller norsk i Dønna det siste året. Tidligere har elevene i Dønna fått like gode eller litt bedre eksamenskarakterer enn elevene i landet for øvrig i disse fagene. Jeg velger derfor å droppe figurene for skriftlig eksamen i engelsk og norsk siden disse figurene er uendra siden i fjor. Eksamenskarakterer - matematikk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter 2,6 Jenter 2,9 Gutter 3,0 Jenter 3,0 Dønna siste 4 år Norge Mer enn 80 % av elevene har fått karakteren 1, 2 eller 3 på skriftlig eksamen i matematikk i Dønna de siste fire årene. Karakternivået er dårligere enn i resten av landet Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven

28 Vurdering Ved sammenligning av grunnskolepoeng vil vurderingskulturen ved den enkelte skole knyttet til fastsetting av standpunktkarakterer kunne virke inn på gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det samme vil ikke i skje i samme grad med eksamenskarakterene da de blir satt av eksterne sensorer. Derimot kan uttrekk av grupper og fag medvirke til variasjoner i resultatene. Klasser er også ulike og eksamensresultatene vil også av den grunn bli forskjellig fra år til år. Grafen viser at antall grunnskolepoeng varierer over hele perioden. Et moment er at dersom standpunktkarakterene i Dønna kommune settes for lavt så vil det også berøre antall grunnskolepoeng, jfr. eksamensresultater i norsk og engelsk i forhold til standpunktkarakteren Gjennomføring videregående opplæring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Tall for dette er unntatt offentlighet i skoleporten

29 2.4.6 Frafall i videregående opplæring Dette er data hentet fra Folkehelseinstituttets statistikk. Folkehelseinstituttet regner kun de som har sluttet underveis og de som har gjennomført, men ikke bestått med i frafallet. I folkehelseinstituttets framstilling er tallene i perioden slått sammen. Det er prosentvis langt flere elever fra Dønna kommune som droppet ut av videregående opplæring enn nasjonalt og for Nordland fylke. Fram til 2010 var frafallet fra videregående opplæring for dønnaelevene mindre enn landsgjennomsnittet. Frafall i videregående skole andel (prosent), standardisert, Kommentar: Antall elever fra Dønna kommune som ikke fullfører videregående opplæring har vært stigende gjennom flere år. Dette er en utvikling som må ses nærmere på. Tiltak for å stoppe denne lite ønskede utviklingen må vurderes og settes i verk. 2.5 Oppsummering og vurdering på skoleområdet Elevtall Elevtallsprognosene viser klar nedgang i elevtallet fram mot Dette vil få konsekvenser for antall lærere i skolen. Det er også forbundet usikkerhet med hensyn til opprettholdelsen av de private skolene i kommunen, noe som også får konsekvenser for den offentlige skolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/169

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/169 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/169 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2017 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport for barnehage

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport

Dønna kommune Tilstandsrapport Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna 2016 Dønna kommune Tilstandsrapport Fagdag LP-modellen 04.10.2016 Grunnskolen i Dønna 2016 Innhold 1. HJEMMEL... 4 1.1. Lovkravet...... 4 1.2. Innhold i tilstandsrapportenn..4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for Øyerskolen

Tilstandsrapport for Øyerskolen Mandag 27. april, 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato: Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 22. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen

Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen Prosjektplan 2014-2017 Sammendrag Dønna kommune utarbeidet i 2013 en tilstandsrapport for grunnskolen som pekte på de

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter Møteinnkalling nr. 3/2017 Utvalg: Hovedutvalg helse og oppvekst Møtested: Vallersund Oppvekstsenter Møtedato: 25.09.2017 Tid: 13:00 16:00 Forfall meldes til oppvekstsjef Kjetil By Rise, som sørger for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Mandag 4. juni, 2018 Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016 Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 4. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Tilstandsrapport for Eide kommune 2016

Tilstandsrapport for Eide kommune 2016 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide 2016 Henny Marit Turøy Eide Kommune 1 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett-

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-,

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 T Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 Onsdag 4. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolene i Bjugn Innhold Elever og undervisningspersonale...3 Antall elever og lærerårsverk...3 Lærertetthet...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 kommune Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.

Detaljer

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 Drøftet i Livløpskomiteen 17.06.15 og Kommunestyret 26.08.2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting)

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Fredag 7. august, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer