OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE
|
|
- Stig Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE Velkomen som medarbeidar ved Osterøytunet sjukeheim. Osterøy kommune 1
2 Rutinar ved Osterøytunet Påkledning: Sjukeheimen har eigne arbeidskle (kvit-kle). Arbeidsklene skal tas på når ein kjem, og leggas til vask før ein forlèt sjukeheimen. Klene leggas med retta ut, i skittentøys-rommet i kjellaren. Ein må ha eiget skotøy som berre brukas på arbeid. Generelt om hygiene: For dei fleste pasientar er sjukeheimen deira heim. Det inneber at dei har møblar, plantar, bilete og eigedelar på sine rom. Korleis me føreheldt oss til hygiene har konsekvensar for infeksjonar hos pasientane. Pasientar har nedsett immunforsvar og pådreg seg betennelsar lettare enn normalt friske menneske. Dei kan og ha infeksjonar som kan smitte andre. Dersom helsepersonell slurver med handhygiene kan pasientar påførast infeksjonar. Kva gjer du? Smittevernlova (jfr. Forskrift om smittevern i helsetenesta, Smittevernlova av nr 610) pålegg deg å førebygge og redusere førekomsten av infeksjonar i sjukeheimen. På kvar avdeling er det ein hygienekontakt med særleg ansvar for smittevern. Du har plikt til å gjera deg kjend med rutinar for smittevern. Personlege forhold Hald huda rein. Hald håret reint og langt hår samla. Ha korte neglar utan neglelakk. Ta av ringer, armband og armbandsur. Ingen piercing. Ha reint og kort skjegg (viss du har skjegg ). Handhygiene Hanskar brukas for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hanskar er til eingongsbruk. Hendene vaskas før og etter hanskebruk. Vanleg kontakt med pasienten krev ikkje hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Kva signaliserer ein når ein vaskar pasientens ansikt med hanskar på? Vinylhanskar skal brukast i dei tilfelle kor man handterer smittestoff, svært ureine objekt, eller der ein treng tettare hanskar som for eksempel vask nedantil, ved oppkast etc. 2
3 Ein skal alltid desinfisere / vaska hendene med det same etter at hanskane er tatt av. Dette fordi ureinheiter og bakteriar trekker gjennom hansken. I tillegg er det varmt og fuktig inne i hansken, noko som gjer at bakteriar trives og veks godt. RIKTIG HANDHYGIENE ER REIN OMSORG! Holdningar til sjukeheimspasientar Gode holdningar kva vil det seie? Når du som helsepersonell møter ein pasient, er det viktig å vise respekt for enkeltindividet. Det inneber at pasienten har rett til å bestemme over eiget liv (autonomi). Du har på denne måten eit fagleg ansvar for å respektere og ta vare på kvar einskild. Du er som pleier på besøk i pasientens heim, så vær audmjuk for pasientens situasjon (empati). Når du er hos pasienten, husk å: Bank på/ ring på før du går inn på rommet til pasienten. Hels på pasienten og presenter deg sjølv. Bruk eit forståeleg språk i samtale med pasienten. Informer pasienten om det du til ei kvar tid skal utføre. Dekk pasienten til i pleiesituasjonar for å unngå blottlegging. Ikkje bruk makt dersom pasienten motsett seg hjelp. Ha fokus på god relasjon til pasienten. Rapporter endringar du observerer hos pasienten, til den som har ansvar for avdelinga. 3
4 Rutinar og observasjonar av sjukeheimspasientar Ein kvar pasientrelasjon føreutsett at du har kunnskap slik at pasienten får tilpassa hjelp. Denne kunnskapen finn ein i CosDoc (elektronisk pasientjournal), og hos personalet på avdelinga. For å gje pasientane best mogleg pleie, treng du basis kunnskapar om kva som er normal tilstand hos menneske. Personleg hygiene Me har ulik oppfatning av kva som er god hygiene. Planlegg med pasienten dersom det let seg gjera. Følg det som står i pleieplanen. Planlegg kva du skal ha med deg for å utføra pleieoppgåvene. Set på alarmen på veggen på rommet («til stades») for å signalisere til kollegaer kor du er. Legg til rette for at pasienten sjølv kan bidra til å gjennomføre deler av pleia. Pasienten skal oppleva sjølvstendighet og mestring. Munn og tannstell Er ein del av det daglege stellet, og utførast morgon og kveld. Nokre pasientar kan oppleva munnen som veldig privat, og det er ikkje alltid at pasientar ønskjer hjelp til munn og tannstell. Det er likevel viktig at vi og tek i vare ein god munnhygiene, fordi manglande munnstell vil kunne gje dårleg smak i munnen, dårleg ande, samt sår og infeksjonar i munnhole og tenner, noko som og kan vera svært smertefullt (eks. tannverk). HUSK at korleis munnhygienen ivaretakast òg verkar inn på opplevinga av velvære, smak og matlyst. Og sosialt samvær med familie og andre menneske. Ernæring Alder og ulike sjukdommar kan føra til behov for spesielt tilpassa kosthold. Mange pasientar står på ulike diettar pga ulike sjukdomstilstandar: Fett-fattig kost. Diabetes kost. Moset mat. Lett kost. Redusert kalori-inntak. Salt-fattig kost. Proteinrik kost. Kaloririk kost. 4
5 Enkelte eldre menneske står i fare for å verta dehydrert. Dette kan få store konsekvensar for pasienten og kan unngåast ved å tilby drikke ofte. Ved behov førar vi drikkelistar. Ein persons behov for væske er om lag 2 liter per dag. Eit glas er 150 ml. Symptom på dehydrering er: Ståande hudfoldar, konsentrert urin, lite urin, dårleg matlyst og tørr munnhole. Bevisstheten Bevisstheten hos ein person er normal når ein er våken, har hukommelse og evne til å oppfatta og reagere på ytre stimuli. Vi deler bevisstheten inn i ulike gradar: Fullt våken. Sløv, men svarar på tiltale. Svarar tregt på tiltale. Reagerer på tiltale, men svarar ikkje. Reagerer berre på smerte. Reagerer ikkje på smerte. Respirasjon - Måten ein pustar på. Ein normal respirasjonsfrekvens er om lag 16 innpust per minutt. Respirasjonen skal være utan surkling og hosting. Mange ting kan påverke respirasjonen: Sitte-/ liggestilling. Feber. Hjarte-/ lungesjukdom. Smertar. Angst. Respirasjonen forandrar seg når livet går mot slutten. Da meinast dei siste dagar/ timar. Når pasienten ligg på dødsleiet kan ein observera at pusten stoppar opp med ujamne mellomrom og intervall, for så å begynne igjen. Pulsen Skal i kvile normalt være mellom slag per minutt, men kan hos eldre menneske være opp mot 100 slag per minutt. Den skal være kraftig og regelmessig, men kan være uregelmessig og svak hos eldre. Den skal kunne telles på handleddet. Pulsen påverkas av hjerte-/ lungesjukdom, feber, smerte, angst og fysisk aktivitet. 5
6 Huda Er normalt varm og tørr. Men både akutte og kroniske sjukdomstilstandar kan påverka huda. Forandringar kan være: Kald. Bleik. Klam. Sveitt. Raudmosen. Blå hud på for eksempel lepper, negler, ører, nase skyldas dårleg oksygentilførsel. Dette kallast cyanose, og skal i utgangspunktet behandlast. Det kan være teikn på forverring av for eksempel hjerte lungelidelsar. Pasientar som ligg på dødsleiet kan ofte få såkalla marmorert hud (blå/lilla avteikningar, særleg på bein, rygg og armar). Armar og bein vert ofte kalde pga nedsett blodsirkulasjon. Dette er viktige observasjonar som er normale i denne situasjonen, men som skal rapporteras. Trykksår Er svært viktig å førebygga. Sjukeheimspasientar er ei utsatt gruppe for å få trykksår. Sår oppstår når huda ligg i klem eller under trykk for lenge, for eksempel ved bruk av rullestol eller langvarig sengeleie. Dei vanlegaste plassane er over beinframspring, der trykk frå underlaget møter bein. Mest utsatt er: Hofter Setet Hælar Anklar Skulderblad Albuar Kne Bakhovudet Ørar Trykksår kan oppstå svært raskt hos pasientar med nedsett allmenntilstand, blodsirkulasjon, sensibilitet (følelse) eller førlighet. Ein pasient som har lagt/ sitte i same stilling over tid kan få symptom på trykksår. Første faresignal er at huda vert raud på utsette punktar. Dette går som regel tilbake når pasienten vert snudd, og området trykkavlastas. Det er viktig å ikkje massera huda når den 6
7 er raud. Det finns mange hjelpemidlar i forhold til trykkavlastning, som spesialmadrassar og puter. Det er viktig å bruke hjelpemidlane rett, elles kan dei virke mot sin hensikt. Elles er det viktig at huda er rein, tørr og myk, for å førebygga trykksår. Ødem Er væskeansamling i kroppen, som oppstår som følgje av sjukdom/ nedsett funksjon i sirkulasjonssystemet (hjarte, blodårar og/ eller lymfesystem). Ødem i anklar er det mest vanlege hos sjukeheimspasientar. Slagpasientar har ofte ødem i lamma fot og arm. Det som er viktig i forhold til ødem, er å sjå forandringar frå det som er normalt for pasienten, og rapportere dette. Vektauke kan vera symptom på ødem. Det er derfor viktig å veie pasienten jamleg. Smerter Er ei subjektiv oppleving. Mange eldre er plaga med kroniske smerter. Hyppigheten av smerteplager hos eldre har variert frå 25-30% i nokon undersøkingar, og opp mot 73 80% i andre undersøkingar. Det er ingen grunn til å anta at eldre har ein høgare smerteterskel, og difor tåler smerte betre enn unge menneske. Å tru på pasientens plager er eit overordna prinsipp, uavhengig av alder. Mange demente greier ikkje å gjere greie for sine plager, og dette gjer det vanskeleg å vurdere smerten. Irritabilitet, uro, apati, vandring, aggressivitet eller vegring for mat kan være uttrykk for smerte. Dersom demente uttrykker at dei har smerte eller svarar ja på spørsmål om dette, skal det tas like alvorlig som for mentalt friske personar. Treg mage Når ein vert eldre skjer det ein del prosessar i kroppen, som fører til at fordøyelsen ikkje fungerer som før. Dette kan føre til plager for pasienten, derfor er det viktig å observera symptom på dette: Kor hyppig avføring, siving/ diare utan ordentlig tømming, oppblåst mage, nedsett matlyst, kvalme og generell utilpasshet. Det viktigaste vi kan gjera for å motverka obstipasjon er å oppfordre til fysisk aktivitet. Riktig ernæring er og med på å førebygga. 7
8 Ufrivillig avgang av urin og avføring (inkontinens) Er ein naturlig del av det å eldes. Inkontinens kan føra til ulike plager for pasienten. Disse plagene kan blant anna være: Lukt. Sår hud. Vegring for sosial kontakt. Ubehag. Regelmessige toalettbesøk kan førebygge plager som følgje av inkontinens. Psykisk tilstand Den psykiske tilstanden hos pasientane er ein viktig del av observasjonen i stellesituasjonen. Dette tidspunktet er gjerne ein av dei få stundar i løpet av dagen, kor pasienten har pleiarens fulle oppmerksamhet. Det er viktig å nytta seg av dette, og la pasienten få snakke om korleis han har det. Still gjerne spørsmål om korleis pasienten har det, sånn at han får ein reell moglegheit til å fortelje. Dødsfall (Mors) Det er ikkje forventa at pleieassistent skal være med på stell av døde. Men det vil kanskje være naturleg å sjå den døde. Når ein har døande pasientar i avdelinga, og deira pårørande, må ein være var for den sorg som er tilstade. For dei pårørande er det tungt å mista ein nær person. For å hjelpe til i denne situasjonen må personalet prøve å skapa stillhet i avdelinga, slik at det vert ro og verdighet rundt dødsfallet. 8
9 Vanlege sjukdomstilstandar hos eldre Eldre menneske som bur på sjukeheim, har ofte fleire diagnosar samtidig. Her er nokre av dei mest vanlege sjukdomane: Hjerneslag Noko av det mest vanlege er at pasienten mister tale-evna og evna til å utføra det ein ønskjer å gjera. Å miste tale-evna (afasi): Nokon pasientar kan delvis miste denne evna, og nokon kan miste evna til å svare korrekt - dei svarar ja når dei vil svara nei og omvendt. Å miste evna til å gjere det hjernen sei at ein skal gjera (apraxi): Både afasi og apraxi kan gjera pasienten svært hjelpelaus. Disse tilstandane kan virke inn på vår måte å sjå pasienten på. Pasienten kan være mentalt frisk, men oppfattas som dement på grunn av kommunikasjonsproblem. Ustabilt humør: Eit hjerneslag kan føre til ustabilitet i humøret. Mange pasientar kan gråte for ingen ting, eller dei gret når dei vil le. Den vanlegaste synlige konsekvensen etter hjerneslag er halvsidig lammelse, det som kallas hemiparese. Skade av høyre hjernehalvdel gir normalt neglekt (å oversjå den eine sida av eins eigne kropp) og vanskar med kroppsorientering. Symptoma kan observeras i dagleglivet ved for eksempel at pasienten berre kler på sin høgre side, berre et maten som ligg på høgre side av tallerkenen, ikkje les venstre side av ein tekst mm. Hjerneslag på høgre side av hjernen førar til lammelse av venstre side av kroppen og omvendt. Pasientar med hjerneslag kan ha ei hand som er lamma. Denne handa vil ofte være lukka, og bøygd inn og oppover. Det er difor viktig med god handhygiene for å hindre soppinfeksjon. Eit godt tiltak kan være å legge ein tørr bomullsduk i handa. Nokon av pasientane får svelgparese, dvs. at dei får ei lammelse av tunga. Svelgparese førar til at pasienten lett får maten i pusterøret. Dette gir også talevanskar, og må skiljast frå afasi. 9
10 Demens Aldersdemens er eit hjerneorganisk syndrom som er kjenneteikna ved at det er følelsesmessig og viljemessig svikt som er kronisk. Sjukdomen kan ikkje snues. Språkevne, læring, hukommelse og tenking er svekka. Ca 70 80% av dei eldre i sjukeheim har demens, og førekomsten stig med aukande alder. Samhandling med personar med demens: Ta den demente på alvor og aksepter han som han er. Fokuser på situasjonar og augeblikk som får den demente til å føle seg viktig og verdifull. La den demente være med på å påverka sin situasjon så mykje som mogleg. Husk at dei krav som stilles til den demente må passe den demente sitt funksjonsnivå. Husk at song og musikk vekker minner det gjer også duftar/ lukter. Ikkje start ein samtale med «hugsar du?». Ikkje still så mange spørsmål, fortel heller. Unngå spørsmål som når, kven, kva.. Det gjer ofte at den demente vert usikker. Den demente har problem med å hente fram hukommelsen. Han treng ofte ledetrådar for å komma på ting. Foto kan vera ein slik ledetråd. Let den demente få lov å bortforklare for å bevare sjølvbildet. Ikkje tving han til å innrømme sine hukommelsesvanskar. Ver oppmerksam på at den demente lett føler seg såret, krenka og avvist. Ver oppmerksam på at den demente kan trekke seg tilbake for og slippe å komme i situasjonar der han tapar ansikt. Ver oppmerksam på at det er lettare for ein person med demens å ha kontakt med ein person enn med fleire samtidig. Unngå støy som skapar unødvendig uro (TV, radio, fleire personar som snakkar samtidig og liknande). 10
11 Hjerte karlidingar Brystsmerter kan oppstå av ulike årsakar. Angina Pectoris er ein vanleg sjukdom blant eldre. Det er blodårene som forsyner hjartet som er forsnevra, og dette gjer pasienten smerter. Smertene omtalas ofte som hjartekrampe, tilsnøring, vondt i bryst og ut i venstre arm. Brystsmerter kan forårsakas av til dømes anstrengelse, kulde eller psykisk belastning. Pasienten brukar ofte medisin som utvidar blodårane (nitroglycerin) for å hjelpe mot dette. (NB. Dei same symptoma kan komma med hjarteinfarkt.) Det kan og hjelpe pasienten å få legge seg ned med heva overkropp, og å ha nokon inne hos seg mens anfallet varar. Hjertesvikt er ein tilstand der hjartet ikkje fungerer optimalt. Lunge og hjarte samarbeider, og svikt i hjartet kan føre til tungpust for pasienten. Pasientar med denne lidinga ser vi ofte med hovne bein (ødem). Riktig sitte og liggestilling for pasienten, og ein roleg åtferd er det viktigaste ein som pleiemedhjelpar kan gjera for å hjelpe pasienten. 11
OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM
OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT TIL VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM UTGAVE1, 7.8.09 RUTINER PÅ SYKEHJEMMET Uniform / påkledning. Det er uniformsplikt ved sykehjemmene i Bergen kommune og
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv
Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerOm vestibularisnevritt
svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli
DetaljerHYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING
HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk
DetaljerHYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING
HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk
DetaljerHJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI
HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
Detaljerpressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider
Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerOPERASJON I MAGE ELLER TARM
OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM
DetaljerSJUKE BARN I BARNEHAGEN
SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerInformasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus
Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerKVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE
KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du
DetaljerTil deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»
Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerOPERASJON VED BETENNELSE I TARM
OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM
DetaljerKven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge
KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i
DetaljerINTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE
INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Storetveit sykehjem Kvalitet og trivsel 2015 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers forventninger
DetaljerVelkommen til Arna Helseheim
Velkommen til Arna Helseheim Introduksjonshefte for nyansatte ETAT FOR ALDERS- OG SYKEHJEM Innholdsfortegnelse 1. Introduksjonsprogram... 3 2. Som medarbeider kan du forvente av oss:... 3 3. Arbeidsgivers
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerGod barndom = god helse i vaksen alder?
God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34
DetaljerKorleis handtere vanskelige /trugande pasientar?
Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Seminar om psykisk helse og rus 5.nov 2015 på Stord Hotel. Ved Torill Storhaug Fotland Kan me forstå kvifor nokre av våre pasientar /brukarar blir vanskelige
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerINTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE
INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE LYNGBØTUNET BO OG SERVICESENTER Utgave 1, 1.9.2009 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers forventninger
DetaljerFagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet
Fagdag 12.april-18 CASE Gruppearbeid auditoriet Guri 85 år overflyttast frå Haukeland sjukehus, infeksjonsposten og til sjukeheim/medisinsk avdeling Helse Førde. Guri har framleis infeksjon i sår som og
DetaljerLag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12
Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege
DetaljerOPERASJON I TARM ELLER ENDETARM
OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av svulst i tarm eller endetarm. ILLUSTRASJON AV MAGE
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller
DetaljerTil deg som er student i Maurtuå Barnehage!
Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerBARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen.
BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. Ein vaksen møter barn og foreldre. Personalet opprettar kontakt med barnet. Utveksling av
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerFATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?
FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer
DetaljerKVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor
KVINNEKLINIKKEN Til deg som skal til operasjon av skjede/livmor VELKOMMEN TIL KVINNEKLINIKKEN Dette er informasjon til deg som skal til operasjon for framfall av skjede/livmor (descensoperasjon) I denne
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerDel 2. Personlig hygiene. Dette bør du alltid tenke på. 2.6 Hjelp til personlig hygiene. Mange trenger hjelp til personlig stell
Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerOnsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar
Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar 07.15 Ankomst Gi barnet ein god start på dagen Skape gjensidig kontakt mellom bhg og foreldre. Vise merksemd og annerkjenne barnet 08.00 Frokost Ete seg mett
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
Detaljer1. Mål med samhandlingsreforma
1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til
DetaljerEVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid
EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar
DetaljerKvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse
Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse aktivitetane. Revidert haust 2015 BRINGING OG HENTING Kva er
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer- vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit
svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Vestibularisnevritt/ virus på balansenerven Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit.
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerARBEIDSHEFTE FOR PRAKSIS I HELSEFAG
ARBEIDSHEFTE FOR PRAKSIS I HELSEFAG Oversikt over ulike læringsmål Vernepleieutdanninga 2. studieår 1 PERSONLEG HYGIENE OG SMITTEVERN Læremål: ivareta hygieniske prinsipp, vise fagleg ansvar og yrkesetikk,
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Kandidat-ID: 8521 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2
DetaljerOpplæringsoppgåver for Telefonråd
Opplæringsoppgåver for Telefonråd Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Uni Helse Introduksjon og oppgåveoversikt I dette heftet finn du oppgåver som kan vere til hjelp når du skal gjere deg kjend
DetaljerProgramområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime
DetaljerVelkommen til Arna Helseheim
Velkommen til Arna Helseheim INTRODUKSJONSHEFTE TIL NYTILSATTE ARNA BYDEL Velkommen som medarbeider ved Arna helseheim s. 1 1. Opplæring s. 2 1.1 Kontaktperson s. 2 1.2 Introduksjonsheftet s. 2 2. Hva
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerAvdeling for urologi
Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale
DetaljerInformasjon til pasientar og pårørande
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerBalanselaboratoriet BALANSELABORATORIET
svimmel - til undersøking Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET er eit spesiallaboratorium for utgreiing av sjukdommar i balanseorganet, og får tilvist pasientar frå heile landet. er eit nasjonalt kompetansesenter
DetaljerTENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerSFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule
SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerSamhandlingskonferanse 17. januar 2011
Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Særskilde utfordringar for kommunane Demensomsorga Grethe Fosse, kommuneoverlege og sjukeheimslege, Radøy kommune Er vi klare for samhandling? Samhandler vi på eigen
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerTelemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse
Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3
DetaljerSØKNAD OM STØTTEKONTAKT
MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerMottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder
Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3
DetaljerBlodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017
Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.
DetaljerPlassebakken Barnehage
Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen
DetaljerDet nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?
Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerVÅGE SKULE BESØKSSKULE
VÅGE SKULE BESØKSSKULE Velkommen til Våge skule på Bømlo. Du finn skulen vår ca 2 km sør for Kulleseidkanalen. Skulen ligg godt plassert i naturen, noko som gjer det lett for store og små elevar å vera
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
Detaljer