OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE"

Transkript

1 OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE Velkomen som medarbeidar ved Osterøytunet sjukeheim. Osterøy kommune 1

2 Rutinar ved Osterøytunet Påkledning: Sjukeheimen har eigne arbeidskle (kvit-kle). Arbeidsklene skal tas på når ein kjem, og leggas til vask før ein forlèt sjukeheimen. Klene leggas med retta ut, i skittentøys-rommet i kjellaren. Ein må ha eiget skotøy som berre brukas på arbeid. Generelt om hygiene: For dei fleste pasientar er sjukeheimen deira heim. Det inneber at dei har møblar, plantar, bilete og eigedelar på sine rom. Korleis me føreheldt oss til hygiene har konsekvensar for infeksjonar hos pasientane. Pasientar har nedsett immunforsvar og pådreg seg betennelsar lettare enn normalt friske menneske. Dei kan og ha infeksjonar som kan smitte andre. Dersom helsepersonell slurver med handhygiene kan pasientar påførast infeksjonar. Kva gjer du? Smittevernlova (jfr. Forskrift om smittevern i helsetenesta, Smittevernlova av nr 610) pålegg deg å førebygge og redusere førekomsten av infeksjonar i sjukeheimen. På kvar avdeling er det ein hygienekontakt med særleg ansvar for smittevern. Du har plikt til å gjera deg kjend med rutinar for smittevern. Personlege forhold Hald huda rein. Hald håret reint og langt hår samla. Ha korte neglar utan neglelakk. Ta av ringer, armband og armbandsur. Ingen piercing. Ha reint og kort skjegg (viss du har skjegg ). Handhygiene Hanskar brukas for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hanskar er til eingongsbruk. Hendene vaskas før og etter hanskebruk. Vanleg kontakt med pasienten krev ikkje hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Kva signaliserer ein når ein vaskar pasientens ansikt med hanskar på? Vinylhanskar skal brukast i dei tilfelle kor man handterer smittestoff, svært ureine objekt, eller der ein treng tettare hanskar som for eksempel vask nedantil, ved oppkast etc. 2

3 Ein skal alltid desinfisere / vaska hendene med det same etter at hanskane er tatt av. Dette fordi ureinheiter og bakteriar trekker gjennom hansken. I tillegg er det varmt og fuktig inne i hansken, noko som gjer at bakteriar trives og veks godt. RIKTIG HANDHYGIENE ER REIN OMSORG! Holdningar til sjukeheimspasientar Gode holdningar kva vil det seie? Når du som helsepersonell møter ein pasient, er det viktig å vise respekt for enkeltindividet. Det inneber at pasienten har rett til å bestemme over eiget liv (autonomi). Du har på denne måten eit fagleg ansvar for å respektere og ta vare på kvar einskild. Du er som pleier på besøk i pasientens heim, så vær audmjuk for pasientens situasjon (empati). Når du er hos pasienten, husk å: Bank på/ ring på før du går inn på rommet til pasienten. Hels på pasienten og presenter deg sjølv. Bruk eit forståeleg språk i samtale med pasienten. Informer pasienten om det du til ei kvar tid skal utføre. Dekk pasienten til i pleiesituasjonar for å unngå blottlegging. Ikkje bruk makt dersom pasienten motsett seg hjelp. Ha fokus på god relasjon til pasienten. Rapporter endringar du observerer hos pasienten, til den som har ansvar for avdelinga. 3

4 Rutinar og observasjonar av sjukeheimspasientar Ein kvar pasientrelasjon føreutsett at du har kunnskap slik at pasienten får tilpassa hjelp. Denne kunnskapen finn ein i CosDoc (elektronisk pasientjournal), og hos personalet på avdelinga. For å gje pasientane best mogleg pleie, treng du basis kunnskapar om kva som er normal tilstand hos menneske. Personleg hygiene Me har ulik oppfatning av kva som er god hygiene. Planlegg med pasienten dersom det let seg gjera. Følg det som står i pleieplanen. Planlegg kva du skal ha med deg for å utføra pleieoppgåvene. Set på alarmen på veggen på rommet («til stades») for å signalisere til kollegaer kor du er. Legg til rette for at pasienten sjølv kan bidra til å gjennomføre deler av pleia. Pasienten skal oppleva sjølvstendighet og mestring. Munn og tannstell Er ein del av det daglege stellet, og utførast morgon og kveld. Nokre pasientar kan oppleva munnen som veldig privat, og det er ikkje alltid at pasientar ønskjer hjelp til munn og tannstell. Det er likevel viktig at vi og tek i vare ein god munnhygiene, fordi manglande munnstell vil kunne gje dårleg smak i munnen, dårleg ande, samt sår og infeksjonar i munnhole og tenner, noko som og kan vera svært smertefullt (eks. tannverk). HUSK at korleis munnhygienen ivaretakast òg verkar inn på opplevinga av velvære, smak og matlyst. Og sosialt samvær med familie og andre menneske. Ernæring Alder og ulike sjukdommar kan føra til behov for spesielt tilpassa kosthold. Mange pasientar står på ulike diettar pga ulike sjukdomstilstandar: Fett-fattig kost. Diabetes kost. Moset mat. Lett kost. Redusert kalori-inntak. Salt-fattig kost. Proteinrik kost. Kaloririk kost. 4

5 Enkelte eldre menneske står i fare for å verta dehydrert. Dette kan få store konsekvensar for pasienten og kan unngåast ved å tilby drikke ofte. Ved behov førar vi drikkelistar. Ein persons behov for væske er om lag 2 liter per dag. Eit glas er 150 ml. Symptom på dehydrering er: Ståande hudfoldar, konsentrert urin, lite urin, dårleg matlyst og tørr munnhole. Bevisstheten Bevisstheten hos ein person er normal når ein er våken, har hukommelse og evne til å oppfatta og reagere på ytre stimuli. Vi deler bevisstheten inn i ulike gradar: Fullt våken. Sløv, men svarar på tiltale. Svarar tregt på tiltale. Reagerer på tiltale, men svarar ikkje. Reagerer berre på smerte. Reagerer ikkje på smerte. Respirasjon - Måten ein pustar på. Ein normal respirasjonsfrekvens er om lag 16 innpust per minutt. Respirasjonen skal være utan surkling og hosting. Mange ting kan påverke respirasjonen: Sitte-/ liggestilling. Feber. Hjarte-/ lungesjukdom. Smertar. Angst. Respirasjonen forandrar seg når livet går mot slutten. Da meinast dei siste dagar/ timar. Når pasienten ligg på dødsleiet kan ein observera at pusten stoppar opp med ujamne mellomrom og intervall, for så å begynne igjen. Pulsen Skal i kvile normalt være mellom slag per minutt, men kan hos eldre menneske være opp mot 100 slag per minutt. Den skal være kraftig og regelmessig, men kan være uregelmessig og svak hos eldre. Den skal kunne telles på handleddet. Pulsen påverkas av hjerte-/ lungesjukdom, feber, smerte, angst og fysisk aktivitet. 5

6 Huda Er normalt varm og tørr. Men både akutte og kroniske sjukdomstilstandar kan påverka huda. Forandringar kan være: Kald. Bleik. Klam. Sveitt. Raudmosen. Blå hud på for eksempel lepper, negler, ører, nase skyldas dårleg oksygentilførsel. Dette kallast cyanose, og skal i utgangspunktet behandlast. Det kan være teikn på forverring av for eksempel hjerte lungelidelsar. Pasientar som ligg på dødsleiet kan ofte få såkalla marmorert hud (blå/lilla avteikningar, særleg på bein, rygg og armar). Armar og bein vert ofte kalde pga nedsett blodsirkulasjon. Dette er viktige observasjonar som er normale i denne situasjonen, men som skal rapporteras. Trykksår Er svært viktig å førebygga. Sjukeheimspasientar er ei utsatt gruppe for å få trykksår. Sår oppstår når huda ligg i klem eller under trykk for lenge, for eksempel ved bruk av rullestol eller langvarig sengeleie. Dei vanlegaste plassane er over beinframspring, der trykk frå underlaget møter bein. Mest utsatt er: Hofter Setet Hælar Anklar Skulderblad Albuar Kne Bakhovudet Ørar Trykksår kan oppstå svært raskt hos pasientar med nedsett allmenntilstand, blodsirkulasjon, sensibilitet (følelse) eller førlighet. Ein pasient som har lagt/ sitte i same stilling over tid kan få symptom på trykksår. Første faresignal er at huda vert raud på utsette punktar. Dette går som regel tilbake når pasienten vert snudd, og området trykkavlastas. Det er viktig å ikkje massera huda når den 6

7 er raud. Det finns mange hjelpemidlar i forhold til trykkavlastning, som spesialmadrassar og puter. Det er viktig å bruke hjelpemidlane rett, elles kan dei virke mot sin hensikt. Elles er det viktig at huda er rein, tørr og myk, for å førebygga trykksår. Ødem Er væskeansamling i kroppen, som oppstår som følgje av sjukdom/ nedsett funksjon i sirkulasjonssystemet (hjarte, blodårar og/ eller lymfesystem). Ødem i anklar er det mest vanlege hos sjukeheimspasientar. Slagpasientar har ofte ødem i lamma fot og arm. Det som er viktig i forhold til ødem, er å sjå forandringar frå det som er normalt for pasienten, og rapportere dette. Vektauke kan vera symptom på ødem. Det er derfor viktig å veie pasienten jamleg. Smerter Er ei subjektiv oppleving. Mange eldre er plaga med kroniske smerter. Hyppigheten av smerteplager hos eldre har variert frå 25-30% i nokon undersøkingar, og opp mot 73 80% i andre undersøkingar. Det er ingen grunn til å anta at eldre har ein høgare smerteterskel, og difor tåler smerte betre enn unge menneske. Å tru på pasientens plager er eit overordna prinsipp, uavhengig av alder. Mange demente greier ikkje å gjere greie for sine plager, og dette gjer det vanskeleg å vurdere smerten. Irritabilitet, uro, apati, vandring, aggressivitet eller vegring for mat kan være uttrykk for smerte. Dersom demente uttrykker at dei har smerte eller svarar ja på spørsmål om dette, skal det tas like alvorlig som for mentalt friske personar. Treg mage Når ein vert eldre skjer det ein del prosessar i kroppen, som fører til at fordøyelsen ikkje fungerer som før. Dette kan føre til plager for pasienten, derfor er det viktig å observera symptom på dette: Kor hyppig avføring, siving/ diare utan ordentlig tømming, oppblåst mage, nedsett matlyst, kvalme og generell utilpasshet. Det viktigaste vi kan gjera for å motverka obstipasjon er å oppfordre til fysisk aktivitet. Riktig ernæring er og med på å førebygga. 7

8 Ufrivillig avgang av urin og avføring (inkontinens) Er ein naturlig del av det å eldes. Inkontinens kan føra til ulike plager for pasienten. Disse plagene kan blant anna være: Lukt. Sår hud. Vegring for sosial kontakt. Ubehag. Regelmessige toalettbesøk kan førebygge plager som følgje av inkontinens. Psykisk tilstand Den psykiske tilstanden hos pasientane er ein viktig del av observasjonen i stellesituasjonen. Dette tidspunktet er gjerne ein av dei få stundar i løpet av dagen, kor pasienten har pleiarens fulle oppmerksamhet. Det er viktig å nytta seg av dette, og la pasienten få snakke om korleis han har det. Still gjerne spørsmål om korleis pasienten har det, sånn at han får ein reell moglegheit til å fortelje. Dødsfall (Mors) Det er ikkje forventa at pleieassistent skal være med på stell av døde. Men det vil kanskje være naturleg å sjå den døde. Når ein har døande pasientar i avdelinga, og deira pårørande, må ein være var for den sorg som er tilstade. For dei pårørande er det tungt å mista ein nær person. For å hjelpe til i denne situasjonen må personalet prøve å skapa stillhet i avdelinga, slik at det vert ro og verdighet rundt dødsfallet. 8

9 Vanlege sjukdomstilstandar hos eldre Eldre menneske som bur på sjukeheim, har ofte fleire diagnosar samtidig. Her er nokre av dei mest vanlege sjukdomane: Hjerneslag Noko av det mest vanlege er at pasienten mister tale-evna og evna til å utføra det ein ønskjer å gjera. Å miste tale-evna (afasi): Nokon pasientar kan delvis miste denne evna, og nokon kan miste evna til å svare korrekt - dei svarar ja når dei vil svara nei og omvendt. Å miste evna til å gjere det hjernen sei at ein skal gjera (apraxi): Både afasi og apraxi kan gjera pasienten svært hjelpelaus. Disse tilstandane kan virke inn på vår måte å sjå pasienten på. Pasienten kan være mentalt frisk, men oppfattas som dement på grunn av kommunikasjonsproblem. Ustabilt humør: Eit hjerneslag kan føre til ustabilitet i humøret. Mange pasientar kan gråte for ingen ting, eller dei gret når dei vil le. Den vanlegaste synlige konsekvensen etter hjerneslag er halvsidig lammelse, det som kallas hemiparese. Skade av høyre hjernehalvdel gir normalt neglekt (å oversjå den eine sida av eins eigne kropp) og vanskar med kroppsorientering. Symptoma kan observeras i dagleglivet ved for eksempel at pasienten berre kler på sin høgre side, berre et maten som ligg på høgre side av tallerkenen, ikkje les venstre side av ein tekst mm. Hjerneslag på høgre side av hjernen førar til lammelse av venstre side av kroppen og omvendt. Pasientar med hjerneslag kan ha ei hand som er lamma. Denne handa vil ofte være lukka, og bøygd inn og oppover. Det er difor viktig med god handhygiene for å hindre soppinfeksjon. Eit godt tiltak kan være å legge ein tørr bomullsduk i handa. Nokon av pasientane får svelgparese, dvs. at dei får ei lammelse av tunga. Svelgparese førar til at pasienten lett får maten i pusterøret. Dette gir også talevanskar, og må skiljast frå afasi. 9

10 Demens Aldersdemens er eit hjerneorganisk syndrom som er kjenneteikna ved at det er følelsesmessig og viljemessig svikt som er kronisk. Sjukdomen kan ikkje snues. Språkevne, læring, hukommelse og tenking er svekka. Ca 70 80% av dei eldre i sjukeheim har demens, og førekomsten stig med aukande alder. Samhandling med personar med demens: Ta den demente på alvor og aksepter han som han er. Fokuser på situasjonar og augeblikk som får den demente til å føle seg viktig og verdifull. La den demente være med på å påverka sin situasjon så mykje som mogleg. Husk at dei krav som stilles til den demente må passe den demente sitt funksjonsnivå. Husk at song og musikk vekker minner det gjer også duftar/ lukter. Ikkje start ein samtale med «hugsar du?». Ikkje still så mange spørsmål, fortel heller. Unngå spørsmål som når, kven, kva.. Det gjer ofte at den demente vert usikker. Den demente har problem med å hente fram hukommelsen. Han treng ofte ledetrådar for å komma på ting. Foto kan vera ein slik ledetråd. Let den demente få lov å bortforklare for å bevare sjølvbildet. Ikkje tving han til å innrømme sine hukommelsesvanskar. Ver oppmerksam på at den demente lett føler seg såret, krenka og avvist. Ver oppmerksam på at den demente kan trekke seg tilbake for og slippe å komme i situasjonar der han tapar ansikt. Ver oppmerksam på at det er lettare for ein person med demens å ha kontakt med ein person enn med fleire samtidig. Unngå støy som skapar unødvendig uro (TV, radio, fleire personar som snakkar samtidig og liknande). 10

11 Hjerte karlidingar Brystsmerter kan oppstå av ulike årsakar. Angina Pectoris er ein vanleg sjukdom blant eldre. Det er blodårene som forsyner hjartet som er forsnevra, og dette gjer pasienten smerter. Smertene omtalas ofte som hjartekrampe, tilsnøring, vondt i bryst og ut i venstre arm. Brystsmerter kan forårsakas av til dømes anstrengelse, kulde eller psykisk belastning. Pasienten brukar ofte medisin som utvidar blodårane (nitroglycerin) for å hjelpe mot dette. (NB. Dei same symptoma kan komma med hjarteinfarkt.) Det kan og hjelpe pasienten å få legge seg ned med heva overkropp, og å ha nokon inne hos seg mens anfallet varar. Hjertesvikt er ein tilstand der hjartet ikkje fungerer optimalt. Lunge og hjarte samarbeider, og svikt i hjartet kan føre til tungpust for pasienten. Pasientar med denne lidinga ser vi ofte med hovne bein (ødem). Riktig sitte og liggestilling for pasienten, og ein roleg åtferd er det viktigaste ein som pleiemedhjelpar kan gjera for å hjelpe pasienten. 11

OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM

OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT TIL VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM UTGAVE1, 7.8.09 RUTINER PÅ SYKEHJEMMET Uniform / påkledning. Det er uniformsplikt ved sykehjemmene i Bergen kommune og

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Velkommen til Arna Helseheim

Velkommen til Arna Helseheim Velkommen til Arna Helseheim Introduksjonshefte for nyansatte ETAT FOR ALDERS- OG SYKEHJEM Innholdsfortegnelse 1. Introduksjonsprogram... 3 2. Som medarbeider kan du forvente av oss:... 3 3. Arbeidsgivers

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Storetveit sykehjem Kvalitet og trivsel 2015 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers forventninger

Detaljer

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE LYNGBØTUNET BO OG SERVICESENTER Utgave 1, 1.9.2009 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers forventninger

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen.

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. Ein vaksen møter barn og foreldre. Personalet opprettar kontakt med barnet. Utveksling av

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar?

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Seminar om psykisk helse og rus 5.nov 2015 på Stord Hotel. Ved Torill Storhaug Fotland Kan me forstå kvifor nokre av våre pasientar /brukarar blir vanskelige

Detaljer

Velkommen til Arna Helseheim

Velkommen til Arna Helseheim Velkommen til Arna Helseheim INTRODUKSJONSHEFTE TIL NYTILSATTE ARNA BYDEL Velkommen som medarbeider ved Arna helseheim s. 1 1. Opplæring s. 2 1.1 Kontaktperson s. 2 1.2 Introduksjonsheftet s. 2 2. Hva

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Kandidat-ID: 8521 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar 07.15 Ankomst Gi barnet ein god start på dagen Skape gjensidig kontakt mellom bhg og foreldre. Vise merksemd og annerkjenne barnet 08.00 Frokost Ete seg mett

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av svulst i tarm eller endetarm. ILLUSTRASJON AV MAGE

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

- vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit

- vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Vestibularisnevritt/ virus på balansenerven Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit.

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor KVINNEKLINIKKEN Til deg som skal til operasjon av skjede/livmor VELKOMMEN TIL KVINNEKLINIKKEN Dette er informasjon til deg som skal til operasjon for framfall av skjede/livmor (descensoperasjon) I denne

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Lag riktige setningar

Lag riktige setningar Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Opplæringsoppgåver for Telefonråd

Opplæringsoppgåver for Telefonråd Opplæringsoppgåver for Telefonråd Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Uni Helse Introduksjon og oppgåveoversikt I dette heftet finn du oppgåver som kan vere til hjelp når du skal gjere deg kjend

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Samhandlingskonferanse 17. januar 2011

Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Særskilde utfordringar for kommunane Demensomsorga Grethe Fosse, kommuneoverlege og sjukeheimslege, Radøy kommune Er vi klare for samhandling? Samhandler vi på eigen

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet

Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet Utarbeida av: Fysioterapeut Gyøngyver Molvær Fysioterapeut Heid Nygard Overlege Jan-Erik Gjertsen Ortopedisk klinikk Dato: 18.01.2011 Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet 1 Utarbeida av:

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

INTRODUKSJONS - PROGRAM

INTRODUKSJONS - PROGRAM INTRODUKSJONS - PROGRAM FOR NYANSATTE VED GULLSTØLTUNET SYKEHJEM BERGEN KOMMUNE 1 Velkommen som medarbeider ved Gullstøltunet sykehjem Du skal arbeide på avdeling Din nærmeste overordnede heter: Telefon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om innlegging på sjukehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET svimmel - til undersøking Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET er eit spesiallaboratorium for utgreiing av sjukdommar i balanseorganet, og får tilvist pasientar frå heile landet. er eit nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel.

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel. Velkommen til Ulveset SFO SFO er eit frivillig omsorgs- og fritidstilbod, og er ein del av skulen si verksemd. Skule og SFO har eit tett samarbeid og bidrar til eit heildags tilbod for dei yngste barna

Detaljer