INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE"

Transkript

1 INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE LYNGBØTUNET BO OG SERVICESENTER Utgave 1,

2 Forord Opplæring Som medarbeider kan du forvente av oss Arbeidsgivers forventninger til deg som ny medarbeider Mål og verdier for Bergen kommune Overordnet mål for Bergen kommune Overordnet mål for organisasjonen Bergen kommune er: Arbeidsgiverpolitiske verdier og mål i Bergen kommune Tre verdielementer står sentralt i arbeidsgiverpolitikken:... Feil! Bokmerke er ikke definert Bergen kommune har en målsetning om å:... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. Mål og verdier for Lyngbøtunet Mål for Lyngbøtunet Visjon/verdi grunnlag for lokalt sykehjem Generelt om Lyngbøtunet Institusjonsplasser Organisasjonskart Tverrfaglig samarbeid Fagutvikling Kompetanseutvikling Vaktsystem Døgnrytme Rettigheter og plikter Lovverk Prøvetid Taushetsplikt Skader Fravær / sykdom Telefonbruk Opplæringsprogram til nyansatt Kontaktperson Kontaktperson skal: Oppfølgingssamtaler Sjekkliste for opplæring Samtale etter 5 ½ måned oppsummering av prøvetiden Opplæringshefte for nyansatt

3 Forord Velkommen som medarbeider ved LYNGBØTUNET sykehjem. Mennesker trenger hverandre og i møtet mellom mennesker skapes livet for oss alle. Vi trenger deg og du er ønsket som medarbeider ved vårt sykehjem. Vi trenger din styrke, din innsikt, din kunnskap, din kjærlighet - ja din personlighet. Vi tror og håper at du vil være til berikelse for den du møter i institusjonen enten det er beboere eller kollegaer. Du trenger oss og vi har noe å tilby deg. Vær åpen og nysgjerrig og du vil få nye og mangeartede opplevelser i møtet med de som bor og arbeider ved vårt sykehjem. Vi håper at du i møtet med den enkelte beboer eller ansatt ved sykehjemmet vil bli beriket for egen del. Vi vil med dette heftet gi deg et håndtrykk og ønske deg lykke til og velkommen som medarbeider ved Lyngbøtunet sykehjem. Vennlig hilsen Ingrid Solberg Institusjonssjef 3

4 1. Opplæring Introduksjonsprogammet består av 3 ulike deler: o Introduksjonshefte for nyansatte o Elektronisk guide for nyansatte i Bergen kommune o Opplæringshefte for assistenter. Dette hefte har vi laget for deg som nyansatt. Når du begynner hos oss får du tildelt en kontaktperson, som følger deg opp den første tiden og som hjelper deg til rette både praktisk og teoretisk. I dette hefte finner du opplysninger om sykehjemmets organisering, rettigheter og plikter, kvalitetssikring og sjekkliste for nyansatte. Introduksjonsheftet med sjekklisten er et hjelpemiddel for deg i din prøvetid for å sikre at du som nyansatt får orientering/opplæring i avdelingens rutiner. Som nyansatt vil du i løpet av de 6 første månedene i avdelingen få oppfølgingssamtaler hvor bl.a. sjekklisten for opplæring blir gjennomgått sammen med kontaktperson og mellomleder. Skjema for oppfølgingssamtaler finner du i heftet. Når du logger deg på intern sone vil du se et ikon som heter Introduksjonskurs for nyansatte. Det er Bergen kommune sin sentrale guide som skal bidra til at du finner frem til viktige nyheter og informasjon på intranettsiden til kommunen og internettet. Kurset viser deg hvor du som ansatt finner sentrale opplysninger. For assistenter i pleien henviser vi til Opplæringshefte for assistenter i pleien. Opplæringsheftet har egen sjekkliste ment som et hjelpemiddel for deg uten tidligere helsefaglig bakgrunn / fagutdannelse. På intern sone ser du et ikon som heter Personlig info. Vi ber deg være vennlig å kontrollere at den informasjonen som er registrert er korrekt. Oppdatere adresse, tlf., etc. 4

5 2. Som medarbeider kan du forvente av oss Informasjon om dine rettigheter og plikter som arbeidstaker i Bergen kommune. Informasjon om Bergen kommunes etiske retningslinjer, herunder meldeplikt/varsling. Opplæring i bruk av Bergen kommune sitt intranett. Innføring i interne rutiner og prosedyrer ved sykehjemmet. Opplæring i elektroniske dokumentasjonssystem. Kunnskapsløft i henhold til intern og ekstern kompetanseplan. Oppfølgingssamtaler i opplæringsperioden. Medarbeidersamtaler. Inkludert i et tverrfaglig arbeidsmiljø. 3. Arbeidsgivers forventninger til deg som ny medarbeider Overholder ditt taushetsløfte. Er lojal og følger Bergen kommunes retningslinjer. Følger sykehjemmets rutiner og prosedyrer. Bærer navneskilt med yrkestittel. Bruker Bergen kommune sin uniform og egne arbeidssko. Arbeider etter hygieniske prinsipper. Viser respekt for pasienter, pårørende og kolleger. Setter pasienten i sentrum. Lar pasienten selv velge tiltaleform. Holder deg faglig oppdatert. Er villig til å forbedre norsk skriftlig og muntlig dersom det er nødvendig. Deler ny kunnskap med dine kolleger. Er aktiv i et faglig miljø. Begrenser privat bruk av telefon og egen mobil. Følger sykehjemmets retningslinjer vedr. røyking. Bidrar til et positivt og godt arbeidsmiljø! 5

6 4. Mål og verdier for Bergen kommune 4.1. Overordnet mål for Bergen kommune Overordnet mål for organisasjonen Bergen kommune er: Tilfredshet med kommunens tjenester hos brukere, innbyggere og nærings- og organisasjonsliv. Effektiv ressursutnyttelse og høy produktivitet. Være en attraktiv arbeidsgiver. 4.2 Arbeidsgiverpolitiske verdier i Bergen kommune Åpen Kompetent Pålitelig Samfunnsengasjert 5. Mål og verdier for Lyngbøtunet 5.1 Mål for Lyngbøtunet Virksomhetside: SAMSPILL, TRYGGHET OG TRIVSEL 5.2 Visjon/verdi grunnlag for Lyngbøtunet MENNESKET I SENTRUM 6

7 6. Generelt om Lyngbøtunet bo- og servicesenter. 6.1 Institusjonsplasser Totalt 60 heldøgnsplasser. Post 1 : 30 langtidsplasser for personer med demnes diagnose. 3 bogrupper med 10 plasser i hver, 1 A, 1B og 1C Post 2 : 20 langtidsplasser for personer med somatisk lidelse som hoveddiagnose. 2 bogrupper med 10 plasser i hver, 2 B og 2 C. 1 avdeling for rehabilitering, hjemmeboende som får kortiddsopphold. 6.2 Organisasjonskart 6.3 Tverrfaglig samarbeid 6.4 Fagutvikling 6.5 Kompetanseutvikling 6.6 Vaktsystem Todelt turnus med tidligvakter og seinvakter, med arbeid 3.hver helg Egnen nattevaktturnus med arbeid 4.hver helg Tidligvakter som begynner kl eller kl Nattvaktene begynner kl for sykepleier og kl for helsefagarbeider. 6.7 Døgnrytme Hver bogruppe har egen døgnrytmeplan. Frokost mellom kl og Middag kl Kaffe ca. kl Kvelds mellom kl Ekstra kvelds for de som ønsker senere på kvelden. 7

8 7. Rettigheter og plikter 7.1 Lovverk Helsepersonell loven gjelder for alt personell som arbeider i institusjonen. Denne loven regulerer også dere som ikke har en fagutdanning. Loven spesifisert at dere selv har ansvar for at dere ikke går ut over deres kompetansenivå (Jfr Lov om helsepersonell 1999 nr 64, sist oppdatert 2002). Loven innebærer at en utfører arbeidet på en etisk forsvarlig måte og at arbeidet blir holdt innen det eksisterende lovverk. Helsepersonell loven sier blant annet at en ikke kan nyte alkohol mindre enn åtte timer før arbeidsvaktens begynnelse. Er du usikker på hva loven utover dette vil si for deg i praksis, skal du henvende deg til ansvarshavende i avdelingen. 7.2 Prøvetid I faste og midlertidige stillinger og ved åremålsansettelser, ansettes arbeidstakeren med en prøvetid på 6 måneder og med en gjensidig oppsigelse 14 dager i prøvetiden. Vikariat, åremål og midlertidig ansettelser gjensidige oppsigelse 14 dager for inntil 2 måneders arbeid og 1 måneds oppsigelse for arbeid ved lengre varighet. Arbeidsforholdet opphører uten oppsigelse ved tidsrommets utløp eller når det bestemte arbeidet er avsluttet. Vi henviser til Bergen kommunes Arbeids- og personalreglement, samt Bergen kommunes etiske retningslinjer. 7.3 Taushetsplikt Alle som arbeider innen helsetjenesten er pålagt taushetsplikt. Alle arbeidstakere plikter til å underskrive taushetserklæring (jfr. Forvaltningsloven 13). Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidstaker har sluttet i tjenesten. 7.4 Skader Hvis en blir skadet når en er på jobb, skal en fylle ut skademeldingsskjema. Dette skjemaet finner en i avdelingen. Utfylt skjema leveres nærmeste leder. Hvis skaden skulle tilsi det, skal en oppsøke lege for registrering. Dette bør en gjøre samme dag, for å få det registrert som en eventuell yrkesskade. 7.5 Fravær / sykdom Muntlig melding gis så snart som mulig til nærmeste leder. Dersom leder ikke er tilstedet, blir du kontaktet av leder når vedkommende er tilbake på arbeid. For å unngå trekk i lønn, må skriftlig melding, enten sykemelding eller egenmelding, leveres første arbeidsdag etter fravær. Vi er en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). Se personalreglementet for ytterligere informasjon. 7.6 Telefonbruk Private samtaler begrenses i arbeidstiden. Legg mobiltelefonen igjen hjemme eller i garderobeskap / veskeskap på lydløs. 8

9 8. Opplæringsprogram til nyansatt 8.1 Kontaktperson Du blir tildelt en kontaktperson når du starter på sykehjemmet og vedkommende vil følge deg opp i prøvetiden. Prøvetiden strekker seg over 6 måneder og du vil jevnlig bli evaluert sammen med din kontaktperson og en sykepleier i avdelingen. 8.2 Kontaktperson skal: Ha ansvar for at du føler deg velkommen og ivaretatt på avdelingen Delta i kartleggingssamtale etter ca 2 uker Delta på oppfølgingssamtale etter ca 8 uker Legge veiledning opp etter din tidligere erfaring Ansvar for at du blir satt til oppgaver som samsvarer med ditt kompetansenivå 8.3 Introduksjonsheftet Hensikten med introduksjonsheftet er at du som nyansatt skal få orientering om sykehjemmets / avdelingens rutiner. Bak i heftet finner du sjekkliste for sykepleier / helsefagarbeider. Det er ditt ansvar å tilegne deg de ferdigheter som er listet opp i sjekklisten. Kryss av i sjekklisten etter hvert som du har fått opplæring og behersker oppgaven. Sjekklisten skal tilslutt oppbevares som dokumentasjon for gjennomført opplæring i personalmappen. Antall opplæringsvakter avtales. 8.4 Oppfølgingssamtaler Som nyansatt vil du i løpet av de 6 første månedene i avdelingen få flere oppfølgingssamtaler hvor bl.a. sjekklisten for opplæring til nyansatte blir gjennomgått. 2 uker: Nyansatt og kontaktperson. 2 måneder: Nyansatt og kontaktperson. 5 1/2 måneder: Oppsummering av prøvetiden. Nyansatt, kontaktperson og mellomleder 9

10 9. Sjekkliste for opplæring LØNN/PERSONAL Introduksjonshefte Arbeids- og personalreglementet Kontrakt / Arbeidsavtale Kopi av autorisasjonspapirer / relevant skole / praksis Taushetserklæring Opplysningsskjema MRSA / Tuberkulose Skattekort Bankkontonummer Lønnsutbetaling Ferie Melding om fravær Adgangskort / rutiner for nøkkelsystem Garderobeskap Rutiner for arbeidsantrekk Bruk av navneskilt Retningslinjer vedrørende røyking Parkering Informasjon om tillitsvalgt / verneombud Fått opplæring av: Behersker oppgaven: AVDELINGEN Kontaktperson Omvisning på hele sykehjemmet Innføring i avdelingens rutiner Innføring i primærkontaktens ansvarsområde Rutiner for rapportering Opplæring i dokumentasjon KJØKKEN Kjøkkenrutiner (IK-mat) Dampkoker / Oppvaskmaskin / Kaffetrakter etc. Matservering Ernæring (IK-ernæring) LINTØYROM Håndtering av rent tøy 10

11 Sjekkliste for opplæring fortsetter SKYLLEROM / RENHOLD Rutiner for skyllerom Håndtering og sortering av urent tøy Håndtering av privat tøy Håndtering av avdelings tøy (gardiner, duker etc.) Vaskemaskin / Tørketrommel / Dekontaminator Håndtering av avfall Rutiner for renhold på avdelingen Fått opplæring av: Behersker oppgaven: LAGER FOR FORBRUKSVARER Bleier Medisinsk rekvisita FORFLYTNING Bruk av vanlig / elektrisk seng Forflytning i seng Forflytning fra stol til seng / seng til stol Forflytning fra stol til toalett Forflytning ved gange Rullestol / Prekestol / Rullator Personløftere (Ståheis / seilheis) Takheis Forflytningsbelte / Mini-slide / Easy-slide / Dreieskive Rutiner for retur av utstyr fra hjelpemiddelsentralen Rutiner vedrørende kontroll / reparasjon av utstyr MEDISINSKTEKNISK UTSTYR Vekt Høreapparat / samtaleapparat BT apparat O2 konsentrator Sug EKG Urinprøver / Stix / Uricult Hemo-fec I.V. utstyr Forstøverapparat Medisintralle Akuttutstyr Ulike type sykesenger OPPBEVARINGS- STED: Fått opplæring av: Behersker oppgaven: 11

12 Sjekkliste for opplæring fortsetter SYKEPLEIER Medisinrom / Medisinskap Telefon AMK / Legevakt / Sykehjemslege Akuttprosedyre Ansvarshavende sykepleier Rutiner for blodprøver / laboratoriearbeid Fått opplæring av: Behersker oppgaven: KVALITETSSYSTEMET Kvalitetssystemet på hovedsiden BKDOK / institusjon med underpunkt - Se ny mappestruktur i BKDOK Avvik Arbeidsmiljø - lenke til egen side Beboer - økonomi og administrasjon Beredskap og brann Ernæring og IK-mat Generelle faglige retningslinjer og prosedyrer Kompetanse Legemiddelhåndtering og bruk Samhandling og samarbeidsavtaler Smittevern og hygiene Sykehjemsmedisin Sjekklisten tar du med deg til oppfølgingssamtalene og gjennomgår den sammen med kontaktperson og nærmeste leder. Den skal oppbevares i personalmappen som dokumentasjon på gjennomført opplæring. 12

13 10. Samtale etter 2 uker Nyansatt sin vurdering: Kontaktperson sin vurdering: Konklusjon: Evt. Arbeidsområde det skal fokuseres spesielt på til neste samtale: Dato: Nyansatt Kontaktperson 13

14 11. Samtale etter 8 uker Nyansatt sin vurdering: Kontaktperson sin vurdering: Konklusjon: Evt. Arbeidsområde det skal fokuseres spesielt på til neste samtale: Dato: Nyansatt Kontaktperson 14

15 12. Samtale etter 5 ½ måned oppsummering av prøvetiden Nyansatt sin vurdering: Kontaktperson sin vurdering: Konklusjon: Evt. Arbeidsområde det skal fokuseres spesielt på til neste samtale: Dato: Nyansatt Kontaktperson Nærmeste leder 15

16 OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT TIL VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED UTGAVE1,

17 RUTINER PÅ SYKEHJEMMET Uniform / påkledning. Det er uniformsplikt ved sykehjemmene i Bergen kommune og vi har egne uniformer. Uniformen skal tas på når en kommer og tas av og legges til vask før en forlater sykehjemmet. Uniformsoverdelen og unformsbuksen skal legges med retten ut i en skittentøystralle. Uniformen skal ikke brukes utenfor sykehjemmet. En må ha egnet skotøy som kun brukes på arbeid Generelt om hygiene For de fleste pasienter er sykehjemmet deres hjem. Det innbærer at de har møbler, planter, bilder og eiendeler på sine rom. Hvordan vi forholder oss til hygiene har konsekvenser for infeksjoner hos pasientene. Pasienter har nedsatt immunforsvar og pådrar seg infeksjoner og betennelser lettere enn normalt friske mennesker. De kan også ha infeksjoner som kan smitte andre. Dersom helsepersonell slurver med håndhygiene kan pasienter påføres infeksjoner. Hva gjør du? Smittevernloven (jfr. Forskrift om smittevern i helsetjenesten, Smittevernloven av nr 610) pålegger deg til å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i sykehjemmet. På hver avdeling er det en hygienekontakt med særlig ansvar smittevern. Du har plikt til å gjøre deg kjent med rutiner for smittevern. Personlige forhold hold huden ren og hel hold håret rent og langt hår samlet ha kort klippet negler uten neglelakk ta av ringer, armbånd og armbåndsur ingen piercing ha rent og kortklippet skjegg Hånd hygiene Hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hansker er til ENGANGSBRUK. Hendene vaskes før og etter hanskebruk. Vanlig kontakt med pasientene krever ikke hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Hva signaliserer en når en vasker pasientens ansikt med hansker på? 17

18 Vinylhansker skal brukes i de sammenhenger hvor man håndterer smittestoff, svært urene objekter, eller der en trenger tettere hansker som for eksempel nedentilvask, oppkast etc. Man skal alltid desinfisere/vaske hendene umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Dette fordi urenheter og bakterier trekker gjennom hansken. I tillegg er det et varmt og fuktig miljø inne i hansken, som bakterier trives og vokser godt i. RIKTIG HÅNDHYGIENE ER REN OMSORG VI HAR DISPENSERE MED DESINFEKSJONSMIDDEL FOR Å: 1. SIKRE GOD HÅNDHYGIENE 2. HINDRE SPREDNING AV SMITTE OG 3. REDUSERE RISIKOEN FOR AT INFEKSJONER PÅFØRES BEBOERNE BRUK DESINFEKSJONSMIDDEL NÅR DU KAN, IKKE SÅPE OG VANN! Håndvask med såpe og vann, brukes først og fremst når hendene er synlig tilsølt eller forurenset med blod eller andre kroppsvæsker. SLIK DESINFISERER DU HENDENE: Hold hendene under dispenseren. Du får en ferdig tilmålt dose med desinfeksjonssprit. Masser inn i hendene i minst 15 sekunder, til huden er dekket og tørr. Det skal altså ikke brukes tørkepapir etter at du har brukt hånddesinfeksjon! Klokke, armbånd, store øredobber, halsbånd, ringer(også gifteringer), er IKKE tillatt. Kleber ikke, og huden bevarer sin naturlige fuktighetsbalanse. SLIK VASKER DU HENDENE: Skyll hender og håndledd under rennende vann. Ta såpe fra dispenseren, en dose er tilstrekkelig. Vask hendene grundig i minst 30 sekunder, vær nøye med tomler, fingertupper, mellom fingrene og håndledd. Skyll av all såpe. Klapp hendene tørre med papirhåndkle, ikke gni, det gir sår hud. Steng kranen med det brukte papirhåndkle, slik at de rene hendene ikke blir forurenset av vannkranen. HOLDNINGER TIL SYKEHJEMSPASIENTER Eli Stav Kjærlighet 18

19 Gode holdninger hva vil det si? Når du som helsepersonell møter en pasient er det viktig å vise respekt for enkeltindividet og det innebærer at pasienten har rett til å bestemme over eget liv (autonomi). Du har på denne måten et faglig ansvar for å ta vare på og respektere hver enkelt. Du er som pleier på besøk i pasientens hjem og vær ydmyk for pasientens situasjon (empati). Når en er hos pasienten husk å: Banke på/ ringe på, før du går inn på rommet til pasienten Hilse på pasienten og presentere deg selv Tiltale pasienten med fornavn og etternavn Bruke et forståelig språk i samtale med pasienten Informere pasienten om det du til enhver tid skal utføre Dekk pasienten til i pleiesituasjoner for å unngå blottlegging Du skal ikke utøve makt dersom pasienten motsetter seg hjelp Ha fokus på en god relasjon til pasienten Rapportere endringer du observerer hos pasienten til den som har ansvar for avdelingen RUTINER OG OBSERVASJONER AV SYKEHJEMSPASIENTER Enhver pasientrelasjon forutsetter at du har kunnskap slik at pasienten får tilpasset hjelp. Denne kunnskapen finner en i Profil (elektronisk pasient journal), og hos personalet på avdelingen. For å gi pasientene best mulig pleie trenger du basis kunnskaper om hva som er normal tilstand hos mennesker. I dette kapitelet vil du tilegne deg kunnskap om personlig hygiene, munn- og tannstell, ernæring og generelle observasjoner. PERSONLIG HYGIENE Vi har forskjellig oppfatning av hva som er god hygiene. Planlegg med beboeren dersom det lar seg gjøre. Følg det som står i pleieplanen. Planlegg hva du skal ha med deg for å utføre pleieoppgavene. Sett på alarmen/ringeklokken/dekktelefonen for å signalisere til dine kolleger hvor du er Tilrettelegg for at pasienten selv kan bidra til å gjennomføre deler av pleien. Pasienten skal oppleve selvstendighet og mestring. MUNN- OG TANNSTELL Er en del av det daglige stellet, og utføres morgen og kveld. Noen beboere kan oppleve munnen som veldig privat, og det er ikke alltid at beboerne ønsker hjelp til munn- og tannstell. Det er likevel viktig at vi også ivaretar en god munnhygiene, fordi manglende munnstell vil kunne gi dårlig smak i munnen, 19

20 dårlig ånde og sår og infeksjoner i munnhule og tenner, som også kan være svært smertefullt (eks. tannverk ). HUSK at hvordan munnhygienen ivaretas også har innvirkning på opplevelsen av velvære, smak og matlyst, og sosialt samvær med familien og andre mennesker. For å kunne hjelpe og oppmuntre beboerne til å ivareta munnhygienen, bør en sørge for å få god opplæring i avdelingen i praktisk munn- og tannstell! Alle pasientene på sykehjemmet skal ha personlige munnstellkort. Ta kontakt med fadder eller tannkontakt på avdelingen for mer informasjon. ERNÆRING Alder og ulike sykdommer kan føre til behov for spesielt tilpasset kosthold. Mange pasienter står på ulike dietter pga ulike sykdomstilstander: fett-fattig kost diabetes kost moset mat lett kost redusert kalori inntak salt fattig kost protein rik kost kaloririk kost Hver pasient har sitt eget matkort som oppbevares på kjøkkenet. På dette står det opplysninger om pasienten står på en spesiell diett, og hva pasienten liker / ikke liker av mat. Noen pasienter får mat via magesonde. Dette er det fagpersonalets oppgave å håndtere, men du må kunne observere om sondematen fortsatt drypper eller har stoppet å dryppe. Enkelte eldre mennesker står i fare for å bli uttørket (dehydrert). Dette kan få store konsekvenser for pasienten og kan unngås ved å tilby drikke ofte. Ved behov fører vi drikkelister. En persons dagsbehov for væske er ca. 2 liter. Ett glass er 150 ml. Når vi fører drikkelister fører vi opp den drikken pasienten drikker. Symptomer på dehydrering: stående hudfolder konsentrert urin (liten mengde, mørk i farge og sterk lukt) liten mengde urin i bleien ved bleieskift dårlig matlyst, med påfølgende avmagring tørr munnhule 20

21 BEVISSTHETEN hos en person er normal, når en er våken, har hukommelse og evne til å oppfatte og reagere på ytre stimuli (påvirkning). Vi deler bevisstheten inn i ulike grader: fullt våken sløv, men svarer på tiltale svarer tregt på tiltale reagerer på tiltale, men svarer ikke reagerer kun på smerte reagerer ikke på smerte RESPIRASJON - (måten en puster på). En normal respirasjonsfrekvens er ca. 16 innpust pr. minutt. Respirasjonen skal være ubesværet og dyp, dvs. uten piping, surkling eller hosting. Mange ting kan påvirke respirasjonen: sitte-/ liggestilling feber hjerte-/ lungesykdom smerter angst Respirasjonen forandrer seg når livet går mot slutten, da mener vi de siste dager / timer. Når pasienten ligger på dødsleiet kan en observere at pusten stopper opp med ujevne mellomrom og intervaller for så å begynne igjen (ofte henvist til som apnoe perioder og /eller cheyne stokes respirasjon). 21

22 PULSEN Skal i hvile normalt være mellom slag pr. minutt, men kan hos eldre mennesker være opp mot 100 slag pr. minutt. Den skal være kraftig og regelmessig, men kan være uregelmessig og svak hos eldre. Den skal kunne telles på håndleddet. Pulsen påvirkes av: hjerte-/ lungesykdom feber smerte angst fysisk aktivitet HUDEN Er normalt varm og tørr. Både kroniske og akutte sykdomstilstander kan påvirke huden. Forandringer kan være: kald blek klam svett rødmusset Blå hud på for eksempel lepper, negler, ører, nese skyldes dårlig sirkulasjon og oksygentilførsel. Dette kalles cyanose. Cyanose skal i utgangspunktet behandles. Det kan være tegn på forverring av for eksempel hjerte - lungelidelser. Pasienter som ligger på dødsleiet kan ofte få såkalt marmorert (blålilla avtegninger på hud, særlig på ben, rygg, armer). Armer og ben blir ofte kalde pga nedsatt blodsirkulasjon. Dette er viktige observasjoner som er normale i denne situasjonen, men som skal rapporteres. Det er viktig å kjenne til pasientens normaltilstand, og ved endring av denne må dette rapporteres til sykepleier. DETTE GJELDER ALLE DE FOREGÅENDE PUNKTENE. 22

23 TRYKKSÅR (decubitus) er svært viktig å forebygge. Sykehjemsbeboere er en utsatt gruppe for å få trykksår. Sår oppstår når hud ligger i klem eller under trykk for lenge, for eksempel ved bruk av rullestol, eller langvarig sengeleie. De vanligste plassene er over benframspring, der trykk fra underlaget møter ben. Mest utsatt er: hofter setet hæler ankler skulderblad albuer knær bakhodet ører Trykksår kan hos pasienter med nedsatt allmenntilstand, blodsirkulasjon, sensibilitet (følelse), eller førlighet oppstå svært raskt. En pasient som har lagt/sittet i samme stilling over noe tid kan få symptomer på trykksår. Første faresignal er at huden er rød på utsatte punkter. Dette går som regel tilbake når pasienten blir snudd, og området blir trykkavlastet. Det er viktig at vi ikke masserer huden når den er rød. Det finnes mange hjelpemidler i forhold til trykkavlastning som spesialmadrasser og puter. Noen produkter som finnes på sykehjem er: Tempur-madrasser JAY-puter ROHO-puter Luftmadrasser ROHO pute Det er viktig å bruke hjelpemidlene rett ellers kan de virke mot sin hensikt. Ergoterapeuter kan veilede deg i rett bruk av utstyret. Det er ellers en viktig forebyggingsfaktor at huden er ren, tørr og myk. ØDEM Er væskeansamling i kroppen, som oppstår som følge av sykdom / nedsatt funksjon i sirkulasjonssystemet (hjerte, blodårer og / eller lymfesystemet). Ødemer i ankler er det mest vanlige hos sykehjemspasienter. Slagpasienter har ofte ødemer i lammet fot og arm. Det som er viktig i forhold til ødemer er å se forandringer fra det som er normalt for pasienten, og rapportere dette. Vektøkning kan være symptom på ødem. Det er derfor viktig å veie pasienten jevnlig. 23

24 SMERTER Er en subjektiv opplevelse. Mange eldre er plaget med kroniske smerter. Hyppigheten av smerteplager hos eldre har variert fra % i noen undersøkelser, og opp mot % i andre undersøkelser. Det er ingen grunn til å anta at eldre har en høyere smerteterskel, og derfor tåler smerte bedre enn unge mennesker. Å tro på pasientens plager er ett overordnet prinsipp, uavhengig av alder. Mange demente klarer ikke å gjøre rede for sine plager, og dette gjør det vanskelig å vurdere smerten. Irritabilitet, uro, apati, vandring, aggressivitet eller spisevegring kan være uttrykk for smerte. Dersom demente utrykker at de har smerte eller svarer ja (eller evt. nei) på spørsmål om dette, skal dette tas like alvorlig som for mentalt friske personer. TREG MAGE (Obstipasjon) Når man blir eldre skjer en del prosesser i kroppen som fører til at fordøyelsen ikke fungerer som før. Dette kan føre til plager for pasientene, derfor er det viktig å observere symptomer på dette: - hvor hyppig avføring (noteres i kardex) - siving / diare uten ordentlig tømming - oppblåst mage - nedsatt matlyst - kvalme - generell utilpasshet Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke obstipasjon er å gi pasientene rikelig drikke og oppfordre til fysisk aktivitet. Riktig ernæring kan også være med på å forebygge. UFRIVILLIG AVGANG AV URIN OG AVFØRING (Inkontinens) Er en naturlig del av det å eldes. Inkontinens kan føre til ulike plager for pasienten. Disse plagene kan blant annet være: lukt sår hud vegring for sosial kontakt, på grunn av redsel for lukt og ufrivillig lekkasje ubehag Regelmessig toalett besøk kan forebygge plager som følge av inkontinens. Disse plagene kan unngås / lindres ved bruk av rett utstyr og stell. 24

25 PSYKISK TILSTAND Hos pasientene er en viktig del av observasjonen i stellsituasjonen. Dette tidspunktet er gjerne en av de få stunder i løpet av dagen, der pasienten har pleierens fulle oppmerksomhet. Det er viktig å benytte seg av dette, og la pasienten få snakke om hvordan han har det. Still gjerne spørsmål om hvordan pasienten har det, slik at han får en reell mulighet til å fortelle. DØDSFALL (Mors) Det vil forekomme dødsfall på sykehjemmet. Det er ikke forventet at du som pleiemedhjelpere skal være med på stell av døde. Men, det vil kanskje være en naturlig ting å se den som er død. Når en har døende pasienter i avdelingen, og dens pårørende, må en være var for den sorg som er tilstede. For de pårørende er det tungt å miste en nær person. For å hjelpe til i denne situasjonen må personalet prøve å skape stillhet i avdelingen, slik at det blir ro og verdighet rundt dødsfallet. 25

26 VANLIGE SYKDOMSTILSTANDER HOS ELDRE Eldre mennesker som bor på sykehjem har ofte flere diagnoser samtidig. Vi vil gi dere en oversikt over de vanligste sykdommene som dere vil se blant våre pasienter: HJERNESLAG (APOPLEXIA CEREBRI) Svært mange av våre pasienter har gjennomgått ett hjerneslag. For pasienten selv kan det ha mange, og forskjellige utslag. Vi nevner noen av de vanligste: Talesenteret er i normalt i venstre hjernehalvdel, og en venstresidig apoplexi, gir ofte problemer med pasientens evne til tale dvs. språket. Disse pasientene kan både miste tale- evnen og miste evnen til å utføre det en ønsker å gjøre. Å miste taleevnen (afasi): Noen pasienter kan delvis miste denne evnen, og noen kan miste evnen til å svare korrektde svarer ja, når de vil si nei, og omvendt. Å miste evnen til å utføre det hjernen sier en skal gjøre (apraxi). Både afasi og apraxi kan gjøre pasienten svært hjelpeløs. Disse tilstandene kan virke inn på vår måte å se pasienten på. Pasienten kan være mentalt frisk men kan oppfattes som dement på grunn av kommunikasjonsproblemer. Ustabilt humør (labilt humør): Ett hjerneslag kan føre til ustabilitet i humøret. Mange pasienter kan gråte for ingenting, eller de gråter når de egentlig vil le. Den vanligste synlige konsekvensen en ser etter hjerneslag er halvsidig lammelse, det som blir kalt hemiparese. Skade av høyre hjernehalvdel gir normalt neglekt (å overse den ene siden av ens egen kropp) og vansker med kroppsorientering. Symptomene kan observeres i dagliglivet ved for eksempel at pasienten kler kun på sin høyre side, spiser kun maten som ligger på høyre side av tallerkenen, støter borti ting, leser ikke venstre siden av en tekst 26

27 En får problemer med å bedømme avstand, slik at de kan feilvurdere trapper, sette seg ved siden av stolen, og på denne måten øker risikoen for fall.. Hjerneslag på høyre side av hjernen vil føre til lammelse av venstre side av kroppen, og omvendt. Pasienter med hjerneslag kan ha en hånd som er lammet, og denne hånden vil ofte være lukket, og bøyd inn - og oppover. Det er derfor viktig med god håndhygiene for å hindre soppinfeksjon. Et godt tiltak kan være å legge en tørr bomullsduk i hånden. Noen av pasientene får svelgparese, dvs. at de får en lammelse av tungen. Svelgparese fører til at pasienten lett får maten i pusterøret. Dette gir også talevansker, og må skilles fra afasi. DEMENS Aldersdemens er et hjerneorganisk syndrom som er kjennetegnet ved at det er følelsesmessig (emosjonell) og viljemessig svikt som er kronisk. Sykdommen kan ikke snues (irreversibel). Språkevne, læring, hukommelse og tenkning er svekket. Ca % av de eldre i sykehjem har demens og forekomsten stiger med økende alder. 27

28 Samhandling med personer med demens: Ta den demente på alvor og forsøk å akseptere ham som han er Fokuser på situasjoner og øyeblikk som får den demente til å føle seg betydningsfull og verdifull La den demente være med på å påvirke sin situasjon så mye som mulig Husk at de krav som stilles til den demente må tilpasses den dementes funksjonsnivå Husk at sang og musikk vekker minner det gjør også dufter / lukter Begynn ikke en samtale med spørsmål som husker du Still ikke så mange spørsmål fortell heller Unngå spørsmål som når, hvem, hva det får ofte den demente til å føle seg usikker Husk at den demente har problemer med å gjenkalle spontant dvs. spontant å hente fram fra hukommelsen. Den demente trenger ofte ledetråder for å komme på ting. Foto kan være en slik ledetråd La den demente få lov til å bortforklare for å bevare selvbildet. Tving ikke den demente til å innrømme sine hukommelsesvansker Vær oppmerksom på at den demente lett føler seg såret, krenket og avvist Vær oppmerksom på at den demente kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han taper ansikt Vær oppmerksom på at det er lettere for en person med demens å ha kontakt med en person enn med flere samtidig Unngå støy som skaper unødvendig uro (TV, radio, flere personer som snakker i nærheten av pasienten og lignende) HJERTE - KAR LIDELSER Brystsmerter kan oppstå av ulike årsaker. Angina Pectoris er en vanlig sykdom hos våre pasienter. Det er blodårene som forsyner hjertet som er forsnevret og dette gir pasienten smerter. Smertene omtales ofte som hjertekrampe, tilsnøring, vondt i bryst og ut i venstre arm. Brystsmerter kan forårsakes av for eksempel anstrengelse, kulde eller psykisk belastning. Pasienten bruker ofte medisin som utvider blodårene (nitroglycerin) for å hjelpe mot dette. (De samme symptomene kan komme med hjerteinfarkt). Det kan også 28

29 hjelpe pasienten å få legge seg ned, med hevet overkropp, og å ha noen inne hos seg mens anfallet varer. Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke fungerer optimalt. Lunge og hjertet samarbeider, og svikt i hjertet kan føre til for eksempel tungpust for pasienten. Pasienter med denne lidelsen ser vi ofte med hovne ben (ødemer). Riktig sitte- og liggestilling for pasienten og en rolig adferd er det viktigste en som pleiemedhjelper kan gjøre for å hjelpe pasienten. 29

30 FORORD TIL SJEKKLISTE Sjekklisten er et redskap som skal kvalitetssikre at du får den opplæringen som er nødvendig. Du vil få tildelt en fadder i avdelingen og denne vil være din kontaktperson i prøvetiden. Det er ditt ansvar å tilegne deg de ferdigheter som er listet opp i sjekklisten. Etter hvert som du har observert, utført og er trygg på ferdighetene, krysser du av på sjekklisten, med dato, signatur og signatur fra fadder. Prøvetiden for fastansatte strekker seg over 6 måneder. Etter 3 måneder vil det bli gitt en evaluering av deg sammen med din kontakt og en sykepleier på avdelingen. 30

31 SJEKKLISTE FOR PLEIEPERSONELL GRUNNLEGGENDE STELL Fått opplæring Behersker oppgaven Utøve god håndhygiene Kommunikasjon m/ pasient under stell Planlegge stell Vask og stell av pasient på bad Dusj Kroppsvask i seng Hudpleie Fotvask / - pleie Negleklipp hender/føtter Hårvask / - pleie Barbering m/maskin eller høvel Munnstell se munnstell kort Sengeredning med pasient Sengeredning uten pasient Håndtere rent og urent tøy Observer pasient og rapporter til leder MÅLTIDER Fått opplæring Behersker oppgaven Forberedelse av måltid/ servering Opplæring i hvordan man mater beboerne Assistere ved måltid/ mating Stimulere til øket væskeinntak Drikkeliste Kunne observere sondeernæring Kunnskaper om diverse hjelpemidler Observer pasient og rapporter til leder ELIMINIASJON Fått opplæring Behersker oppgaven Urinflaske i seng Bekken i seng Rett bruk av bleier Kunnskap om ulike bleier Ulike toalettrutiner for tømming av blære Ulike toalettrutiner for tømming av tarm Observer pasient og rapporter til leder 31

32 RENHOLD Fått opplæring Behersker oppgaven Garderobe beliggenhet Gjennomgang av rengjøringsvogn Vaskemidler, riktig bruk Mopperom obs. moppeliste. Opplæring i riktig bruk av vaskemaskin på mopperom. Opplæring i riktig bruk av mopp, unngå belastninger på armer og rygg. Opplæring i forskjellige maskiner på gulv KJØKKEN Fått opplæring Behersker oppgaven IK-hygiene Opplæring på kjøkken, gjennomgang av oppvaskmaskin, mikrobølgeovn og kaffemaskin IK-mat 32

33 BEKREFTELSE PÅ GJENNOMGÅTT SJEKKLISTE Som et ledd i kvalitetssikringen av våre tjenester til pasienten og opplæringen av helsepersonell, skal du, din fadder og en sykepleier på avdelingen, signere når sjekklisten er fullført. Vi bekrefter med dette at du har gjennomgått sjekklisten. Et eksemplar av sjekklisten skal i personalmappen. Sted og dato Helsepersonell Fadder Sykepleier 33

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Storetveit sykehjem Kvalitet og trivsel 1 Forord...3 1. Opplæring...4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss...5 3. Arbeidsgivers forventninger til

Detaljer

OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM

OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT TIL VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM UTGAVE1, 7.8.09 RUTINER PÅ SYKEHJEMMET Uniform / påkledning. Det er uniformsplikt ved sykehjemmene i Bergen kommune og

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Navn på sykehjem: Hordnestunet Utgave 2.15.07.2015 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 6 3. Arbeidsgivers forventninger

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Storetveit sykehjem Kvalitet og trivsel 2015 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers forventninger

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Øvsttunheimen sykehjem Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 53036420 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimensykehjem

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Sykehjemmet: Frieda Fasmers Minne Vadmyrveien 85 5172 LODDEFJORD TLF: 55 51 30 00 Utgave 2, 09.02.10 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I ALDERS- OG SYKEHJEM BERGEN KOMMUNE. Ladegården sykehjem

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I ALDERS- OG SYKEHJEM BERGEN KOMMUNE. Ladegården sykehjem INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I ALDERS- OG SYKEHJEM BERGEN KOMMUNE Ladegården sykehjem Utgave 1, revidert aug. 2013 1 Forord... 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3.

Detaljer

OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE

OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE Velkomen som medarbeidar ved Osterøytunet sjukeheim. Osterøy kommune 1 Rutinar ved Osterøytunet Påkledning: Sjukeheimen har eigne arbeidskle (kvit-kle). Arbeidsklene skal

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Løvåsen Sykehjem Undervisningssykehjem Utgave 2, 22 12 09 Forord...4 1. Opplæring...5 2. Som medarbeider kan du forvente av oss...6 3. Arbeidsgivers

Detaljer

INTRODUKSJONS - PROGRAM

INTRODUKSJONS - PROGRAM INTRODUKSJONS - PROGRAM FOR NYANSATTE VED GULLSTØLTUNET SYKEHJEM BERGEN KOMMUNE 1 Velkommen som medarbeider ved Gullstøltunet sykehjem Du skal arbeide på avdeling Din nærmeste overordnede heter: Telefon

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE MILDEHEIMEN SYKEHJEM INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE U Uttggaavvee 11,, 99.. JJU ULLII 22000099 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Velkommen til Arna Helseheim

Velkommen til Arna Helseheim Velkommen til Arna Helseheim Introduksjonshefte for nyansatte ETAT FOR ALDERS- OG SYKEHJEM Innholdsfortegnelse 1. Introduksjonsprogram... 3 2. Som medarbeider kan du forvente av oss:... 3 3. Arbeidsgivers

Detaljer

Kolstihagen sykehjem

Kolstihagen sykehjem Revisjonsdato: 22.02.2019 Dokumentkategori: Dok.nr: SD-18-2023 Ufravikelig prosedyre Rev.nr.: 02 Gyldig til: 15.03.2020 Side 1 av 12 Nyansatt INTRODUKSJONSHEFTE NYANSATT Kolstihagen sykehjem Kolstibotn

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

INTRODUKSJONSHEFTE NYANSATT Kolstihagen sykehjem

INTRODUKSJONSHEFTE NYANSATT Kolstihagen sykehjem Dok. type: Ufravikelig prosedyre BKDOK-2016-00253.03 Rev. dato: 18.05.18 Gyldig til: 15.03.20 Side 1 av 12 Nyansatt INTRODUKSJONSHEFTE NYANSATT Kolstihagen sykehjem Kolstibotn 6 5098 Bergen kolstihagen.sykehjem@bergen.kommune.no

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Øvsttunheimen sykehjem 1 Forord...3 1. Opplæring...4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss...5 3. Arbeidsgivers forventninger til deg som ny medarbeider...5

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Introduksjon for nyansatte

Introduksjon for nyansatte Introduksjon for nyansatte Utgave 2, revidert pr. aug.2019 1 Introduksjon for nyansatte...1 1. Informasjon...3 2. Som medarbeider kan du forvente av oss...3 3. Arbeidsgivers forventninger til deg som ny

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Velkommen til Arna Helseheim

Velkommen til Arna Helseheim Velkommen til Arna Helseheim INTRODUKSJONSHEFTE TIL NYTILSATTE ARNA BYDEL Velkommen som medarbeider ved Arna helseheim s. 1 1. Opplæring s. 2 1.1 Kontaktperson s. 2 1.2 Introduksjonsheftet s. 2 2. Hva

Detaljer

Del 2. Personlig hygiene. Dette bør du alltid tenke på. 2.6 Hjelp til personlig hygiene. Mange trenger hjelp til personlig stell

Del 2. Personlig hygiene. Dette bør du alltid tenke på. 2.6 Hjelp til personlig hygiene. Mange trenger hjelp til personlig stell Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM

INTRODUKSJONSPROGRAM INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE VED GULLSTØLTUNET SYKEHJEM Del 1 Informasjonshefte 1 Du skal arbeide på avdeling Avdelingsleder er: Din leder kan nås direkte på telefonnummer: Din fadder heter: Telefonnummer

Detaljer

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017 Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Forside SY mai Oppgave 1. Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: 24. mai Varighet: 5 timer

Forside SY mai Oppgave 1. Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: 24. mai Varighet: 5 timer 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 24. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide LYKKE TIL! -----------------------------

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Velkommen til. Skjoldtunet

Velkommen til. Skjoldtunet Dersom du ikke får medhold i klagen har vi plikt til å hjelpe deg med å videreformidle denne til fylkeslegen. Vi ønsker å gjøre vårt beste for at du skal være fornøyd med oppholdet. Kommunen gjennomfører

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Orkerød Sykehjem eies og drives av Moss kommune. Institusjonen ble åpnet i 2001, og fremstår nå som et nytt og tidsriktig sykehjem til glede for både

Orkerød Sykehjem eies og drives av Moss kommune. Institusjonen ble åpnet i 2001, og fremstår nå som et nytt og tidsriktig sykehjem til glede for både Orkerød Sykehjem eies og drives av Moss kommune. Institusjonen ble åpnet i 2001, og fremstår nå som et nytt og tidsriktig sykehjem til glede for både pasienter og ansatte. Sykehjemmet har totalt 88 plasser

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

SY Grunnleggende sykepleie

SY Grunnleggende sykepleie SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

DISSE LÆRESITUASJONER KAN VI TILBY VED SYKEHJEMMET. = 1.studieenhet/ IP = 3.studieenhet / VPH3011

DISSE LÆRESITUASJONER KAN VI TILBY VED SYKEHJEMMET. = 1.studieenhet/ IP = 3.studieenhet / VPH3011 VEDLEGG 1 Utarbeidet og revid av spl.berit Onsrud Slinning v.haugtun Omsorgsdistrikt DISSE LÆRESITUASJONER KAN VI TILBY VED SYKEHJEMMET = 1.studieenhet/ IP = 3.studieenhet / VPH3011 OPPLEVE TRYGGHET, FORUTSIGBARHET

Detaljer

Info til deltakere på fylkesmesterskap i Helsearbeiderfag 10. april 2014

Info til deltakere på fylkesmesterskap i Helsearbeiderfag 10. april 2014 Info til deltakere på fylkesmesterskap i Helsearbeiderfag 10. april 2014 Situasjon: Dere jobber ved et sykehjem og bistår pasientene med pleie- og omsorgsoppgaver. Tema: Hjerneslag Diabetes Vurderingskriterier:

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM FM FOR HELSEFAGARBEIDERE 2012 TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM Til deltakerne i konkurransen: Dere arbeider i hjemmetjenesten i Knutvika kommune. Dere har aftenvakt og skal hjem til Inger og

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------

Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------ Uke Helsefremmende arbeid 1 og 2 Håndbok og filmnettsted Yrkesutøvelse Kommunikasjon Kapittel: Kapittel: Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill 2 Helsefagarbeideren og sykepleie

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...

Detaljer

Refleksjonsoppgaver modul C

Refleksjonsoppgaver modul C r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 ArcticSkills 2016 Fylkesuttak til Arctic Skills 2016 Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 1 INNHOLSFORTEGNELSE Del 1 o Tema for begge oppgavene. o Pasientopplysninger

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Velkommen til Vall sykehjem Vall sykehjem ligger til slik at vi har en helt fantastisk utsikt over fjell og fjord. Vi har direkte utgang til vår nydelige sansehage, «Grønn Oase». Denne benytter vi så ofte

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

Velkommen til. Veset Omsorgsboliger

Velkommen til. Veset Omsorgsboliger Velkommen til Veset Omsorgsboliger Velkommen Dette er en informasjonsbrosjyre til deg som skal flytte inn i Veset omsorgsbolig. Det er viktig at dine pårørende også leser denne brosjyren. Alle ved Veset

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Velkommen til Lyngbøtunet!

Velkommen til Lyngbøtunet! Velkommen til Lyngbøtunet! Lyngbøtunet Bo- og servicesenter ligger idyllisk til ved Lyngbøvannet og ble åpnet høsten 1992. Sykehjemmet har plass til 60 beboere hvor alle har enerom med eget bad og toalett.

Detaljer

Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner

Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner BET17029NO 09.2017 Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner Blæren.no Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren. Vet du hvor nærmeste toalett er?

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

TRØNDERMESTERSKAPET I HELSEARBEIDERFAGET 2019

TRØNDERMESTERSKAPET I HELSEARBEIDERFAGET 2019 TRØNDERMESTERSKAPET I HELSEARBEIDERFAGET 2019 Tema Tema: Alzheimers og Diabetes 2 Situasjon og pasientcase: Elin Holen er 74 år og bor på skjermet enhet på sykehjemmet i kommunen. Hun har hatt diagnosen

Detaljer

Øvsttunheimen sykehjem

Øvsttunheimen sykehjem Revisjonsdato: 18.05.2018 Dokumentkategori: Dok.nr: SD-18-2023 Ufravikelig prosedyre Rev.nr.: 02 Gyldig til: 15.03.2020 Side 1 av 14 INTRODUKSJONSHEFTE NYANSATT Øvsttunheimen sykehjem E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no

Detaljer

Sunne tenner - hele livet

Sunne tenner - hele livet HELSE OG SOSIAL Sunne tenner - hele livet Eldres tann- og munnhelse Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde

Detaljer

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner

Detaljer

SY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer

SY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 02.06.17 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: -------------------------------

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer