Velkommen til Arna Helseheim

Transkript

1 Velkommen til Arna Helseheim INTRODUKSJONSHEFTE TIL NYTILSATTE ARNA BYDEL

2 Velkommen som medarbeider ved Arna helseheim s Opplæring s Kontaktperson s Introduksjonsheftet s Hva du som medarbeider kan du forvente av oss s Arbeidsgivers forventninger til deg som ny medarbeider s Mål og verdier for Bergen kommune s Mål og verdier for Arna helseheim s Mål for Arna helseheim s Visjon/verdi grunnlag for Arna helseheim s Generelt om Arna helseheim s Institusjonsplasser s Organisasjonskart s Arbeidstakers rettigheter og plikter s Lønnsutbetaling s Fravær/sykdom s Skade s Lovverk s Map Min Arbeidsplan s Holdninger til beboere i sykehjem s Arbeidsoppgaver for personalet ved Arna helseheim s Dikt s Arbeidstøy s Hygiene s Pleie og observasjon av beboerne s Branninstruks s. 15 1

3 Velkommen som medarbeider ved Arna Helseheim Vi trenger deg og du er ønsket som medarbeider ved Sykehjemmet vårt. Vi trenger din kunnskap, din vennlighet og din omsorg. Vi tror og håper at du vil bruke deg selv til glede og nytte for den du møter ved sykehjemmet, enten det er beboere, pårørende eller kollegaer. Beboerne på Arna Helseheim er forskjellige de er enkeltpersoner. Vi som arbeider her skal gi hver enkelt trygghet, respekt, mulighet for egenomsorg og privatliv. Bruk deg selv, og vi håper at du i møte med den enkelte beboer eller ansatt ved sykehjemmet vil bli beriket også for egen del. Vi vil med dette heftet gi deg nyttige opplysninger samt ønske deg lykke til og velkommen som medarbeider ved Arna Helseheim. Vennlig hilsen Cecilie Madhun institusjonssjef 2

4 1. Opplæring Introduksjonsprogrammet består av ulike deler: Introduksjonshefte og introduksjonskurs for nyansatte. I dette heftet finner du blant annet opplysninger om sykehjemmets organisering, dine rettigheter og plikter, og kvalitetssikring Kontaktperson Du blir tildelt en kontaktperson når du starter på sykehjemmet, og vedkommende vil følge deg opp i prøvetiden. Prøvetiden strekker seg over 6 måneder og du vil jevnlig bli evaluert sammen med din kontaktperson. Kontaktperson skal: Ha ansvar for at du føler deg velkommen og ivaretatt på avdelingen Legge veiledning opp etter din tidligere erfaring Ha ansvar for at du blir satt til oppgaver som samsvarer med ditt kompetansenivå Ha ansvar for gjennomgang av sjekkliste 1.2. Introduksjonsheftet Hensikten med introduksjonsheftet er at du som nyansatt skal få orientering om sykehjemmets rutiner. 2. Som medarbeider kan du forvente av oss: - Informasjon om dine rettigheter og plikter som arbeidstaker i Bergen kommune. - Informasjon om Bergen kommunes etiske retningslinjer, herunder meldeplikt/varsling. - Opplæring i bruk av Bergen kommune sitt intranett. - Innføring i interne rutiner og prosedyrer ved sykehjemmet. - Opplæring i elektroniske dokumentasjonssystem. - Kunnskapsløft i henhold til intern og ekstern kompetanseplan. - Oppfølgingssamtaler i opplæringsperioden. - Medarbeidersamtaler for ansatte i mer en 35 % stilling. - Inkludering i et tverrfaglig arbeidsmiljø. 3. Arbeidsgivers forventninger til deg som ny medarbeider er at du: - Overholder ditt taushetsløfte. - Er lojal og følger Bergen kommunes retningslinjer. - Følger sykehjemmets rutiner og prosedyrer. - Bærer navneskilt med yrkestittel. - Bruker Bergen kommune sin uniform og egne arbeids sko. - Arbeider etter hygieniske prinsipper. - Viser respekt for beboere, pårørende og kolleger. - Setter beboeren i sentrum. - Holder deg faglig oppdatert. - Deler ny kunnskap med dine kolleger. - Er aktiv i et faglig miljø. - Begrenser privat bruk av telefon og egen mobil. - Følger sykehjemmets retningslinjer vedr. røyking. - Bidrar til et positivt og godt arbeidsmiljø! 3

5 4. Mål og verdier for Bergen kommune Overordnet mål for Bergen kommune er: Tilfredshet med kommunens tjenester hos brukere, innbyggere og nærings- og organisasjonsliv. Effektiv ressursutnyttelse og høy produktivitet. Være en attraktiv arbeidsgiver. 4.2 Arbeidsgiverpolitiske verdier og mål i Bergen kommune Tre verdielementer står sentralt i arbeidsgiverpolitikken: Tilretteleggende ledelse Myndiggjorte medarbeidere Omgivelsesorientering Bergen kommune har målsetning om å: Være en serviceinnstilt og effektiv organisasjon Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass med trygt og sikkert arbeidsmiljø Fremme likestilling, mangfold og inkluderende holdninger 5. Mål og verdier for Arna Helseheim 5.1 Mål: Trygghet og Trivsel 5.2 Visjon/verdi grunnlag: Arna Helseheim sin omsorgsideologi bygger på en helhetlig oppfatning av hva helse er. Beboerne er forskjellige, de er enkeltindivider med krav på å bevare sin egen identitet og selvrespekt. Stikkord for vår ideologi skal være: trygghet, respekt, egenomsorg, privatliv og medbestemmelse. 4

6 6. Generelt om Arna helseheim 6.1 Arna helseheim består av to bygg: Avdeling Utløbakken med 60 langtidsplasser og avdeling Stølsveien med 40 plasser, herav 20 korttidsplasser inkl rehabilitering og 10 dagplasser for hjemmeboende personer med demens Sykehjemmet har avtale med frisør og fotterapeut. 6.2 Organisasjonskart Institusjonssjef Fagsykepleier, merkantil, renhold, vaktmester, lege, prest Avdeling Utløbakken Avdelingssykepleier Avdeling Stølsveien Avdelingssykepleier Gruppe 1 10 beboere Gruppe 4 10 beboere Gruppe A 12 beboere Gruppe C 8 beboere Gruppe 2 10 beboere Gruppe 5 10 beboere Gruppe B 12 beboere Korttid Gruppe D 8 beboere Korttid Gruppe 3 10 beboere Gruppe 6 10 beboere Dagtilbud 10 plasser 5

7 7. Arbeidstakers rettigheter og plikter 7.1 Lønnsutbetaling: For at Bergen kommune skal utbetale riktig lønn må vi i god tid før første lønnsutbetaling ha: - Korrekt adresse - Korrekt personnummer - Skattekort - Lønnskontonummer I tillegg må vi ha kopi av dokumentert praksis og utdannelse. Dersom du er timelønnet eller tar vakter utenom din faste stilling må du føre timeliste. Skriv da en timeliste pr. avdeling, dette pga. avdelingsvise budsjett. All lønnsutbetaling er ca. den 12. i hver måned. 7.2 Fravær / sykdom Muntlig melding gis så snart som mulig til nærmeste leder. Dersom leder ikke er tilstedet, blir du kontaktet av leder når vedkommende er tilbake på arbeid. For å unngå trekk i lønn, må skriftlig melding, enten sykemelding eller egenmelding, leveres første arbeidsdag etter fravær. Vi er en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). Se personalreglementet for ytterligere informasjon. 7.3 Skader Dersom en blir skadet eller opplever en truende situasjon på arbeid, skal en fylle ut Skjema for melding om personskade, trusler og vold og tilløp til skade. Dette skjemaet finnes på alle avdelinger. Skjemaet leveres til avdelingsleder. Dersom en eventuell skade skulle tilsi det, må en oppsøke lege for å få skaden registrert som yrkesskade. Spørsmål kan rettes til avdelingsleder eller personal/økonomikonsulent. 7.4 Lovverk Lov om helsepersonell gjelder for alle som arbeider i institusjonen. Loven regulerer også ansatte uten fagutdanning. Loven sier noe om at alle er ansvarlig for at en ikke går ut over sitt eget kompetansenivå. Loven innebærer at en utfører arbeidet på en etisk forsvarlig måte og at arbeidet blir holdt innen det eksisterende lovverk. Loven sier blant annet at en ikke kan nyte alkohol mindre enn åtte timer før arbeidsvaktens begynnelse. Er du usikker på hva loven utover dette vil si for deg i praksis, skal du henvende deg til ansvarshavende i gruppen. Lov om helsepersonell pålegger også dokumentasjonsplikt. Alt helsepersonell har plikt til å dokumentere i Bergen kommune sitt elektroniske dokumentasjonssystem. Helse- og omsorgsloven forteller hva kommunen skal sørge for av tjenester til innbyggerne. Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder hvilke rettigheter brukerne av våre tjenester har rett til. 6

8 8. MAP Min Arbeidsplan Som arbeidstaker i Bergen Kommune får du tilgang til nettsiden MAP Min Arbeidsplan. Internettadressen er: Du logger på med tildelt bruker identitet og passord. På MAP har du blant annet tilgang til: Personopplysningene som er registrert på deg i Bergen Kommune Turnus for deg som jobber i en stillingsprosent Ekstravakter du er satt opp på Oversikt over ledige vakter på de gruppene du er vikar på, og mulighet til å melde interesse for ledige vakter Søke permisjon, ferie, etc Timeliste 9. Holdninger til beboere i sykehjem Når vi som ansatte møter beboere i sykehjem, møter vi selvstendige mennesker med egne tanker og følelser. Alle mennesker har en iboende verdi i seg selv, og hver enkelt har rett til å bestemme over sitt eget liv. Alle ansatte skal vise respekt for den enkelte beboer og hjelpe til slik at beboer selv skal få medvirke til hvordan dagliglivet skal være. Det er beboer som selv vet hva som er best for seg. Mange av beboere som har demenssykdom er ikke i stand til å gi uttrykk for hva en ønsker. Det er derfor viktig å samhandle med familie eller andre som kjenner beboeren. Pleiepersonalet er på besøk i beboerens hjem når han/hun er på beboerens rom på sykehjemmet. Vis derfor respekt og hensyn: Bank på døren til beboeren sitt rom Bruk et språk som den eldre kan forstå Spør beboer om han/hun vil at du skal bruke fornavn eller etternavn ved tiltale Spør om de vil stå opp til frokost eller ønsker frokost på sengen Spør hvilke klær de vil ha på seg Behandle beboer med respekt under stellesituasjonen Utøv ikke makt eller tvang overfor beboer Husk at alle beboerne har et langt og erfaringsrikt liv bak seg 7

9 Snakk med beboeren. Gjør deg kjent med omsorgsplanen som beskriver beboerens ressurser og behov. Her finnes opplysninger om yrke, arbeidsliv, hobbyer, familiesituasjon m.m. 10. Arbeidsoppgaver for personalet ved Arna Helseheim: For ansatte som aldri har arbeidet i helsesektoren eller på sykehjem vil det være mange ting å sette seg inn i. De viktigste arbeidsområdene er Pleie, stell og påkledning av beboerne Tilrettelegging i stellesituasjoner Se til at beboer får i seg tilstrekkelig mat og drikke Følge beboere ved toalettbesøk Aktivisering av beboerne i form av turer, høytlesning m.m. Hjelpe til i gruppen med matlaging, rengjøring og stell/vask av beboernes tøy Ved Arna helseheim arbeider personalet i team. Alle yrkesgrupper, både sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter jobber på tvers av fagutdanningene sine, og samarbeider om de oppgaver som skal utføres. Det er likevel viktig at personalet ikke går ut over sin faglige kompetanse. Helsepersonell loven innbefatter at en utfører arbeidet på en etisk forsvarlig måte og at arbeidet blir utført innen det eksisterende lovverk. Ved enhver forandring i beboeres helsetilstand må en straks rapportere dette til ansvarshavende i gruppen, som rapporterer videre til ansvarshavende sykepleier. Arna helseheim har et eget kvalitetssystem som består av sentrale og lokale prosedyrer. Disse finner du på Bergen kommune sine intranettsider. Der finner du blant annet prosedyrer knyttet til den faglige delen som gjelder beboerne. På Bergen kommune sine intranettsider finner du også gjeldende lover og forskrifter, og mye annet nyttig for deg som arbeidstaker. De viktigste prosedyrene finner du som utskrift i Ansvarsvaktpermen. Ansvarsvaktpermen er plassert på vaktrommet i 2. etasje Utløbakken og på kontoret til gruppe B i Stølsveien. 8

10 11. En sur gammel kone eller et varmt, levende menneske! - Hva ser du søster, her i min stue? En gammel, sur og besværlig frue? - Usikker på hånden og fjern i blikket, litt griset og rotet hvor hun har ligget? - Du taler litt høyt, men hun svarer ikke. Hun stønner og hoster, har snue og hikke. - Hun takker deg ikke for hva du gjør Er ofte slik hun slett ikke bør. - Er det hva du tenker? Er det hva du ser? Så lukk øynene opp og se, det er mer. - Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er, Den gamle konen som ligger her. - Jeg er et barn på 10 i et lykkelig hjem med foreldre og søsken jeg elsker dem. - Jeg er ung på 16, med håp og drømme. Lett på foten og tanker så ømme. - Jeg er brud på 20 med roser på kinn. I mitt eget hjem går jeg lykkelig inn. - Jeg blir mor og bygger et hjem så trygt, og verner mine mot kulde og frykt. - Og barnene vokser, glede og tvil veksler med årene, tårer og smil. - Så flyr barnene bort ifra hjemmet. Mannen min trøster, vi skal ikke glemme. - Så når vi de 50 og barnebarn kommer, bringer uro og glede hver sommer. - For barna har selv barn og hjem. Det er mye som opptar dem...og borte er alle de glade år! - Nå plukker alderen fjærene av meg, min ynde og kraft og den godhet den gav meg. - Ryggen er bøyd og synet svikter Jeg har ikke krefter til dagens plikter. - Mitt hjerte er tungt og mitt hår er grått med hørselen er det også litt smått. - Men inne i dette gamle kadaver er ennå levende, vakre enklaver: Der lever barndom, ungdom og steder. Der lever minner, sorger og gleder. De gladeste minner i sinnet synger, skjønt alderens byrde mitt hjerte tynger. - Og smertelig skjennes den tunge lære at intet kan fortsette bare å være! - Hva ser du, søster, en gammel kone, besværlig og trett liten kone? Nei, vær nå ærlig. Se nærmere til. Du kan kanskje finne et barn, en brud, en mor, ja- en kvinne! Se MEG som sitter innerst der inne- Det er meg du skal prøve å finne. (Et dikt funnet på et engelsk sykehjem, på et rom der en gammel dame lå død en morgen) - Men så kommer sorger og ensomhet. Min mann er død! Det er alt jeg vet. 9

11 12. Arbeidstøy Det er uniformsplikt ved Arna helseheim og vi har egne uniformer. Uniformen skal tas på når en kommer og tas av og legges til vask før en forlater sykehjemmet. Uniformen hentes på angitt plass, og skal skiftes hver dag. Brukte uniformer skal legges i vogn på kjølt skittentøyrom i Utløbakken eller utenfor garderoben i Stølsveien. Uniformen skal ikke brukes utenfor sykehjemmet. Det er viktig å bruke egnet skotøy som kun skal brukes på sykehjemmet. 13. Hygiene Beboere i sykehjem er for syke til at de klarer seg selv hjemme. Arna helseheim er derfor beboerne sitt hjem resten av livet deres. Det innebærer at de kan ha egne møbler, planter, bilder etc. på rommene. Mange av beboerne har gjerne nedsatt immunforsvar og pådrar seg infeksjoner lettere enn friske mennesker. Det at flere mennesker er samlet på et sted, slik som i gruppene, medfører også risiko for smitte dersom hygienen ikke er god. Infeksjoner hos eldre og syke får ofte store konsekvenser. For eksempel kan en urinveisinfeksjon gjøre en sykehjemsbeboer svært syk og medtatt. Behandling av infeksjoner er i tillegg svært kostbart. Det er derfor svært viktig at vi som ansatte arbeider etter gjeldende hygieneregler. Dette reduserer antall infeksjoner hos beboerne. God hygiene forebygger smitte også mellom personalet. Håndhygiene: Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitte. Personalet er i kontakt med mange beboere i løpet av en vakt. Det er derfor viktig å ha en god hygiene for at beboerne skal unngå unødvendig sykdom og lidelse. - bruk ikke ringer, store øreringer, piercing eller armbåndsur i arbeidstiden (heller ikke giftering) - hold huden ren og hel - bruk ikke neglelakk (heller ikke blank) - langt hår skal være bundet opp - ha rent og kortklippet skjegg - hansker brukes for å beskytte beboerne og personalet mot smitte. Hansker er til engangsbruk. Vanlig kontakt med beboer krever ikke hanskebruk. Utfør alltid håndhygiene umiddelbart før og etter hanskebruk. Dette fordi urenheter og bakterier trekker gjennom hansken. I tillegg er det et varmt og fuktig miljø i hansken der bakteriene trives godt. Hånddesinfeksjon er førstevalg ved håndhygiene 10

12 På alle beboerrom, skylle/vaskerom, kjøkken og felles skittentøyrom m.m. er det plassert dispensere med et desinfeksjonsmiddel. Desinfeksjon av hendene erstatter håndvask dersom hendene ikke er synlig forurenset. Ta en dose hånddesinfeksjon. Masser inn i hendene i minst 15 sekunder, til huden er dekket og tørr. Hånddesinfeksjonen fordamper, og skal ikke brukes i tillegg til håndvask. Se ellers bruksanvisning ved hver dispenser. For en best mulig håndvask skal hendene vaskes slik: 1. Skyll hender og håndledd under rennende vann 2. Såp inn hendene, og vask i ca. 30 sekunder. Ikke glem tommeltotter og mellom fingrene 3. Skyll hendene godt 4. Hendene klappes tørre med papir 5. Steng kranen med papiret for å forhindre at du forurenser hendene igjen 6. Kast papiret deretter i bosset Når det gjelder den generelle hygienen ved stell av beboere, må en sørge for å ha orden i arbeidet sitt. Det er viktig at en skiller rent fra urent. Se også «Hygieneperm for sykehjem og langtidsinstitusjoner» som finnes på hvert vaktrom. 14. Pleie og observasjon av beboere Enhver pleiesituasjon forutsetter at pleieren har samlet kunnskap om beboer, slik at beboer får tilpasset hjelp. Denne informasjonen finnes i det elektroniske dokumentasjonssystemet Profil og i beboers papirjournal. Ved innkomst lages Alle beboere har en omsorgsplan som beskriver beboers behov for daglig pleie og stell, samt bruk av utstyr og hjelpemidler. For øvrig innehar det faste personalet på gruppen mye informasjon om beboerne. For å gi best mulig pleie og omsorg trenger man en del basis kunnskaper om hva som er normal tilstand hos eldre mennesker. På de neste sidene vil du finne en del informasjon om det. RESPIRASJON - måten man puster på En normal respirasjonsfrekvens er ca. 16 innpust pr. minutt. Respirasjonen skal være ubesværet og dyp, dvs. uten piping, surkling eller hosting. Mange ting kan påvirke respirasjonen: - sitte-/ligge stilling - feber - hjerte-/lunge sykdom - smerter - angst Respirasjonen forandrer seg ofte hos beboer når livet går mot slutten, da menes de siste dager/timer. Når beboer ligger på dødsleiet kan en ofte observere at pusten stopper opp med ujevne mellomrom og intervaller for så å begynne igjen (ofte kalt apnoe perioder og/eller cheyne- stokes respirasjon) 11

13 PULSEN skal i hvile normalt være mellom slag pr. minutt. Den skal være kraftig og regelmessig, men kan være uregelmessig og svak hos eldre. Den skal kunne telles på håndleddet. Pulsen kan påvirkes av: - hjerte-/lungesykdom - feber - smerte - angst - fysisk aktivitet HUDEN er normalt varm og tørr. Både kroniske og akutte sykdomstilstander kan påvirke huden. Forandringer kan være: - kald - blek - klam - svett - rødmusset Blå hud på for eksempel lepper, negler, ører og nese skyldes dårlig blodsirkulasjon og oksygentilførsel. Dette kalles CYANOSE. Cyanose skal i utgangspunktet behandles. Det kan være tegn på forverring av for eksempel hjerte- og lungelidelser. Beboere som ligger på dødsleiet kan ofte få såkalt marmorert hud særlig på ben, rygg og armer. De blir ofte kald på armer og ben. Dette er viktige observasjoner som er normale i denne situasjonen, men som likevel må rapporteres. BEVISSTHETEN hos en person er normal når en er våken, har hukommelse og evne til å oppfatte og reagere på ytre stimuli. Man deler bevisstheten inn i ulike grader: - fullt våken - sløv, men svarer på tiltale - svarer tregt på tiltale - reagerer på tiltale, men svarer ikke - reagerer kun på smerte - reagerer ikke på smerte Det er viktig å kjenne til beboers normaltilstand. Det gjelder alle disse nevnte punkter. Ved endring, rapporter snarest til sykepleier. ERNÆRING Arna Helseheim og Bergen kommune har et stort fokus på ernæring. Vi følger en ernæringsretningslinje som gjelder alle våre pasienter, enten det er på korttidsgruppene eller på langtidsgruppene. Når en pasient kommer inn til oss går vi gjennom matvaner og kartlegger hva pasienter liker og ikke liker. Deretter blir det utarbeidet et matkort som skal ligge i Profil med kopi i en perm på kjøkkenet. Matkortet er et viktig redskap for alt personell som skal tilby pasienten mat. Her vil det stå hva pasienten liker til måltidene om maten skal kuttes opp eller moses før den blir servert, og det vil stå om maten skal berikes. 12

14 Beriking av mat betyr å legge inn mer næring i den maten som serveres. Eksempler på berikning kan være å tilsette ekstra smør, egg, majones, rømme, kremfløte, raps/soya-olje. Videre kan fete påleggstyper som ost, smørbrødpølse, salami og fet fisk tilbys. Pasientene skal veies hver måned for at vi skal følge med om alt står bra til eller om pasienten utvikler underernæring. Vi følger ernæringsprosedyren på dette og dokumenterer i Profil. Noen beboere kan stå på spesialdietter som f.eks diabeteskost, fettfattig kost osv. Vi har to permer på kjøkkenet: IK mat og ernæring og Matglede Matglede-permen er en perm hvor det står oppført hvordan hver enkelt middagsrett og dessert skal tilberedes på postkjøkkenet. Det står også gode tips om servering. IK mat og ernæring er en perm som viser hvilke rutiner som skal følges på kjøkkenet, og hvordan man kontrollerer temperatur på alt fra matvarer vi mottar til temperatur i kjøleskap og frys. Videre er ernæringsretningslinjen lagt inn i denne permen. Alle som jobber hos oss skal signere på at denne permen er lest. Enkelte eldre mennesker står i fare for å bli uttørket(dehydrert). Dette kan få store konsekvenser for pasienten, men kan unngås ved å tilby drikke ofte. Gjennom en dag skal pasienten helst komme opp i 1,5-2 liter væske. Et glass vann er 150 ml. I noen tilfeller fører vi drikkeliste. Da noteres alt som pasienten drikker pr døgn på en liste. Symptomer på dehydrering: - stående hudfold - konsentrert urin (liten mengde, mørk farge og sterk lukt) - liten mengde urin i bleien ved bleieskift - dårlig matlyst, med påfølgende avmagring - tretthet - forvirring - tørr munnhule TRYKKSÅR (decubitus) Sykehjemsbeboere er utsatt for å få trykksår. Sår oppstår når hud ligger i klem eller under trykk for lenge, for eksempel når en sitter lenge i rullestol, eller ved langvarig sengeleie. Utsatte plasser for trykksår er: - hofter, setet, hæler, ankler, skulderblad, albuer, knær, bakhodet, ører Trykksår kan oppstå på kort tid hos beboere som har nedsatt allmenntilstand, blodsirkulasjon, sensibilitet (følelse) eller førlighet. En beboer som har lagt i samme stilling i for eksempel 2 timer, kan få et begynnende sår. Første faresignal er at huden er svært rød på utsatte punkter. Dette går som regel tilbake når beboer blir snudd, og området blir trykkavlastet. Det er viktig at huden ikke blir massert når den er rød. Det finnes mange hjelpemidler for å unngå trykksår, f.eks spesialmadrasser og puter. Noe av de produktene vi har på Arna helseheim er: - Trykkavlastende puter - Luftmadrasser - Vendesenger Det er viktig å bruke disse rett, ellers kan de virke mot sin hensikt. Det er også viktig å sørge for at beboerens hud er ren, tørr og myk. 13

15 SMERTE Mange eldre er plaget med kroniske smerter. Hyppigheten av smerteplager hos eldre har variert fra % i noen undersøkelser, og opp mot % i andre undersøkelser. Det er ingen grunn til å anta at eldre har en høyere smerteterskel enn unge mennesker. Smerte er en subjektiv opplevelse og må tas på alvor når beboeren gir uttrykk for det. Mange demente klarer ikke å gjøre rede for sine plager, og dette gjør det vanskelig å vurdere smerten. Irritabilitet, uro, apati, vandring, aggressivitet eller spisevegring kan være uttrykk for smerte. Men hvis demente uttrykker at de har smerte eller svarer JA (eller evt. NEI) på spørsmål om dette, skal man ta det like alvorlig som for mentalt friske personer. ØDEM Dette er betegnelse på væskeansamling i kroppen, som oppstår som følge av sykdom/nedsatt funksjon i sirkulasjonssystemet (hjerte, blodårer og/eller lymfesystem). Ødemer i ankler er det mest vanlige hos eldre mennesker. Slagpasienter har ofte ødemer i lammet fot og arm. Det som er viktig i forhold til ødemer er å se forandringer fra det som er normalt for den eldre og rapportere dette. Vektøkning kan være et signal på ødem. Det er derfor viktig å veie beboer jevnlig. PSYKISK TILSTAND Det er viktig å observere beboerne i morgenstell-situasjon. Dette tidspunktet er gjerne en av de få stunder i løpet av dagen der beboer har pleiers fulle oppmerksomhet. Det er viktig å bruke denne tiden slik at beboer kan få snakke om hvordan han/hun har det. Noen beboere er ikke istand til å snakke så da er det fint om pleieren småsnakker og forteller hva som skal skje i stellet og videre utover dagen. TREG MAGE (obstipasjon) Når man blir eldre skjer en del prosesser i kroppen som fører til at fordøyelsen ikke fungerer som før. Dette kan føre til plager for beboerne, og det er derfor viktig å observere symptomer på dette: - hvor hyppig avføring (noteres ned) - siving av avføring uten ordentlig tømming - oppblåst mage - nedsatt matlyst - kvalme - generell utilpasshet Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke obstipasjon er å gi beboer rikelig drikke og oppfordre til fysisk aktivitet. Tilstrekkelig og riktig ernæring kan også være med på å forebygge treg mage. Nok tid og ro ved toalettbesøk er også viktig. URIN- OG AVFØRINGSLEKASJE (inkontinens) Mange eldre i sykehjem klarer ikke lenger å holde på urin og/eller avføring. Inkontinens kan føre til ulike plager for beboer. Dette kan bla være ubehagelig lukt, sår hud, vegring for sosial kontakt på grunn av redsel for lukt og ufrivillig lekkasje og ubehag. Regelmessige toalettbesøk kan forebygge plager som følge av inkontinens. Plagene kan unngås / lindres ved bruk av rett utstyr og godt stell. 14

16 MUNN- OG TANNSTELL Dette er en viktig del av det daglige stellet og utføres morgen og kveld. Det er ikke alltid at beboerne ønsker hjelp til munn- og tannstell. Det er likevel viktig at vi tilbyr å hjelpe beboerne dersom vi ser at de ikke klarer det så godt selv. Å ivareta en god munnhygiene betyr mye for å unngå ubehag i munnen. Manglende tannstell vil gi dårlig smak, dårlig ånde, sår og infeksjoner i munnhule og tenner. Dette kan være svært smertefullt og medføre at beboerne gjerne ikke vil spise. Munnhygienen har innvirkning på opplevelsen av velvære, smak og matlyst. Spør på gruppen hva som er spesielt for din beboer som du har fått ansvar for. DEMENS Så mange som % av beboere i sykehjem har mental svikt i en eller annen grad. Mange av disse personene har demens i en eller annen fase. Demens er en samlebetegnelse på ulike sykdommer i hjernen, som blant annet medfører svikt i evnen til å huske, tenke, forstå og handle. Sykdommen er kronisk, og forverrer seg gradvis over tid. Man kan ikke bli frisk av demens, men funksjonsnivået kan opprettholdes lenger, og man kan forsinke symptomene ved hjelp av miljøbehandling og medikamenter. Noen råd i kommunikasjonen med mennesker som har demens: - Opptre rolig og vennlig - Oppnå øyekontakt - Snakk tydelig og i korte setninger, gjenta om nødvendig - Unngå for mange spørsmål, fortell heller - Understrek med kroppsspråket det du ønsker å formidle Du er selv et viktig verktøy i samhandlingen med personer som har demenssykdom. DØDSFALL De fleste som blir innlagt ved sykehjemmet er gamle og svake og de er i siste delen av livet sitt. Derfor er det naturlig at beboere dør på sykehjemmet. Når en har døende beboere og dens pårørende i gruppen, må en være vàr for den sorg som er tilstede. For de pårørende er det tungt å miste en nær person som har betydd mye for dem gjennom et langt liv. For å hjelpe til i denne situasjonen, må personalet skape god atmosfære i gruppen, slik at det blir ro og verdighet rundt dødsfallet. Tilby de pårørende mat og drikke da mange gjerne sitter med den døende i flere timer/døgn. Ved forandringer i beboers tilstand skal dette alltid rapporteres til ansvarshavende i avdelingen, enten sykepleier, hjelpepleier, omsorgsarbeider eller helsefagarbeider. Viser for øvrig til ulike kvalitetsprosedyrer som er utarbeidet ved Arna Helseheim; - Lokale prosedyrer på Bergen kommune sine intranettsider - Arna Helseheim sine interne rutiner på intranett - Hygieneperm (på hvert vaktrom) - Perm for IK- mat og ernæring og Matglede - Ansvarsvaktperm - Beredskapsplan 15

17 BRANNINSTRUKS 1 Ved brannalarm går ansvarshavende på hver gruppe til brannsentral 2 Les informasjonen i display: rom nummer og kortnummer 3 Gå til stedet hvor røykmelder er utløst og undersøk 4 En person står igjen ved brannsentral VED BRANN : RING Forsøk å slukke brannen (vann, brannslukningsapparat, ulltepper) Bruk brannslangen der denne er tilgjengelig. Husk å åpne kranen for vann før brannslangen rulles ut. Flytt vekk pasienter til trygg sone dersom mulig Hold dører og vinduer lukket Møt brannvesenet når de kommer Heis er ingen rømningsvei og skal derfor ikke brukes. Dersom ikke brann: 1. Ring brannvesenet og informer 2. Trykk avstill klokker. Husk det er brannvesenet som skal tilbakestille brannsentral om de er rykket ut om ikke annet blir avtalt. 3. Brannansvarlig møter brannvesenet og informerer Hold deg alltid orientert om: Rømningsveier Slukkeutstyrets plassering Håndslukkeapparatenes bruksanvisning Brannsentral Les branninstruks jevnlig Brannansvarlig er ansvarshavende sykepleier (merket i vaktplan med DR/AA). Husk: gul vest som henger ved branntavlen. Revidert 8/

18 Arna Helseheim Utløbakken Indre Arna Arna Helseheim, avdeling Stølsveien: Hovedtelefonnummer: Telefaxnr Gruppe A: Telefon nr Gruppe B: Telefon nr Gruppe C: Telefon nr Gruppe D: Telefon nr Dagavdeling: Telefon nr Arna Helseheim, avdeling Utløbakken: Hovedtelefonnummer: Telefaksnr Gruppe 1: Telefon nr Gruppe 2: Telefon nr Gruppe 3: Telefon nr Gruppe 4: Telefon nr Gruppe 5: Telefon nr Gruppe 6: Telefon nr