INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Storetveit sykehjem Kvalitet og trivsel

2 Forord Opplæring Som medarbeider kan du forvente av oss Arbeidsgivers forventninger til deg som ny medarbeider Mål og verdier for Bergen kommune Overordnet mål for Bergen kommune Overordnet mål for organisasjonen Bergen kommune er: Arbeidsgiverpolitiske verdier og mål i Bergen kommune Tre verdielementer står sentralt i arbeidsgiverpolitikken: Bergen kommune har en målsetning om å: Mål og verdier for lokalt sykehjem Mål for lokalt sykehjem Visjon/verdi grunnlag for lokalt sykehjem Generelt om lokalt sykehjem (husk bilder) Institusjonsplasser Organisasjonskart Tverrfaglig samarbeid Fagutvikling Kompetanseutvikling Vaktsystem Døgnrytme Rettigheter og plikter Lovverk Prøvetid Taushetsplikt Skader Fravær / sykdom Telefonbruk Opplæringsprogram til nyansatt Kontaktperson Kontaktperson skal: Oppfølgingssamtaler Sjekkliste for opplæring Samtale etter 5 ½ måned oppsummering av prøvetiden

3 Forord Vi vil ønske deg velkommen som medarbeider ved Storetveit sykehjem Mennesker trenger hverandre Og i møtet mellom mennesker skapes livet for oss alle. Vi trenger deg og du er ønsket som medarbeider ved vårt sykehjem. Vi trenger din styrke, din innsikt, din kunnskap, din kjærlighet - ja din personlighet. Vi tror og håper at du vil være til berikelse for den du møter i institusjonen Enten det er pasienter eller kollegaer. Du trenger oss og vi har noe å tilby deg. Vær åpen og nysgjerrig og du vil få nye og mangeartede opplevelser I møtet med de som bor og arbeider ved vårt sykehjem. Vi håper at du i møtet med den enkelte pasient eller ansatt ved sykehjemmet Vil bli beriket for egen del. Vi vil med dette heftet gi deg et håndtrykk og ønske deg lykke til og velkommen som medarbeider ved Storetveit sykehjem. Vennlig hilsen Yvette Segura Institusjonssjef 3

4 1. Opplæring Introduksjonsprogrammet består av ulike deler: Introduksjonshefte for nyansatte, elektronisk guide for nyansatte i Bergen kommune, samt opplæringshefte for assistenter. Dette hefte har vi laget for deg som nyansatt. Når du begynner hos oss får du tildelt en kontaktperson, som følger deg opp den første tiden og som hjelper deg til rette både praktisk og teoretisk. I dette hefte finner du opplysninger om sykehjemmets organisering, rettigheter og plikter, kvalitetssikring og sjekkliste for nyansatte. Introduksjonsheftet med sjekklisten er et hjelpemiddel for deg i din prøvetid for å sikre at du som nyansatt får orientering/opplæring i avdelingens rutiner. Som nyansatt vil du i løpet av de 6 første månedene i avdelingen få oppfølgingssamtaler hvor bl.a. sjekklisten for opplæring blir gjennomgått sammen med kontaktperson og mellomleder. Skjema for oppfølgingssamtaler finner du i heftet. Når du logger deg på intern sone vil du se et ikon som heter Introduksjonskurs for nyansatte. Det er Bergen kommune sin sentrale guide som skal bidra til at du finner frem til viktige nyheter og informasjon på intranettsiden til kommunen og internettet. Kurset viser deg hvor du som ansatt finner sentrale opplysninger. PersonalAktuelt søk alfabetisk I = Introduksjonskurs. Åpne kurset. For assistenter i pleien henviser vi til Opplæringshefte for assistenter i pleien. Introduksjonsperm har egen sjekkliste ment som et hjelpemiddel for deg uten tidligere helsefaglig bakgrunn / fagutdannelse. 4

5 2. Som medarbeider kan du forvente av oss Informasjon om dine rettigheter og plikter som arbeidstaker i Bergen kommune. Informasjon om Bergen kommunes etiske retningslinjer, herunder meldeplikt/varsling. Opplæring i bruk av Bergen kommune sitt intranett. Innføring i interne rutiner og prosedyrer ved sykehjemmet. Opplæring i elektroniske dokumentasjonssystem. Kunnskapsløft i henhold til intern og ekstern kompetanseplan. Oppfølgingssamtaler i opplæringsperioden. Medarbeidersamtaler. Inkludert i et tverrfaglig arbeidsmiljø. 3. Arbeidsgivers forventninger til deg som ny medarbeider Overholder ditt taushetsløfte. Er lojal og følger Bergen kommunes retningslinjer. Følger sykehjemmets rutiner og prosedyrer. Bærer navneskilt med yrkestittel. Bruker Bergen kommune sin uniform og egne arbeids sko. Arbeider etter hygieniske prinsipper. Viser respekt for pasienter, pårørende og kolleger. Setter pasienten i sentrum. Lar pasienten selv velge tiltaleform. Holder deg faglig oppdatert. Er villig til å forbedre norsk skriftlig og muntlig dersom det er nødvendig. Deler ny kunnskap med dine kolleger. Er aktiv i et faglig miljø. Begrenser privat bruk av telefon og egen mobil. Følger sykehjemmets retningslinjer vedr. røyking. Bidrar til et positivt og godt arbeidsmiljø! 5

6 4. Mål og verdier for Bergen kommune 4.1. Overordnet mål for Bergen kommune Overordnet mål for organisasjonen Bergen kommune er: Tilfredshet med kommunens tjenester hos brukere, innbyggere og nærings- og organisasjonsliv. Effektiv ressursutnyttelse og høy produktivitet. Være en attraktiv arbeidsgiver. 4.2 Arbeidsgiverpolitiske verdier og mål i Bergen kommune Tre verdielementer står sentralt i arbeidsgiverpolitikken: Tilretteleggende ledelse Myndiggjorte medarbeidere Omgivelsesorientering Bergen kommune har en målsetning om å: Være en serviceinnstilt og effektiv organisasjon Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass med trygt og sikkert arbeidsmiljø Fremme likestilling, mangfold og inkluderende holdninger 5. Mål og verdier for Storetveit sykehjem 5.1 Mål for Storetveit sykehjem Kvalitet og trivsel for personale og pasienter 5.2 Vi har som mål for oppholdet både pasienter og personale: Storetveit sykehjem har 53 plasser fordelt på 2 selvstendige avdelinger. 26 plasser for korttidsopphold. 27 plasser for Spesialisert mottaksavdeling 6

7 6. Generelt om Storetveit sykehjem 6.1 Institusjonsplasser Storetveit sykehjem har 53 plasser fordelt på 2 selvstendige avdelinger. 26 plasser for korttidsopphold. 27 plasser for mottaksavdeling. 6.2 Organisasjonskart 6.3 Tverrfaglig samarbeid Vi har tett samarbeid med fysioterapeuter, ergoterapeuter, lege, forvaltningsenheten og hjemmesykepleien i Fana. SMA får pasienter fra alle sykehusene i Bergen kommune. Lege: Det tilknyttet sykehjemsleger til Storetveit sykehjem. Legene har eget kontor i 1. etasje. 6.4 Fagutvikling Internundervisning, lunchmøter, jevnlig tirsdager kl med aktuelle tema, ellers deltar personale på kurs eksterne der det er aktuelt. 6.5 Kompetanseutvikling Vi følger Bergen kommune sine tilbud om utdanning og videreutdanning, Ansatte må selv være aktive med å melde sine behov/ønsker. Dette skal tas opp i medarbeidersamtalen. 6.6 Vaktsystem Turnus med dag kveldsvakter og egne nattevakter. 6.7 Døgnrytme: Se brosjyre på avdelingene. 7

8 7. Rettigheter og plikter 7.1 Lovverk Helsepersonell loven gjelder for alt personell som arbeider i institusjonen. Denne loven regulerer også dere som ikke har en fagutdanning. Loven spesifisert at dere selv har ansvar for at dere ikke går ut over deres kompetansenivå (Jfr Lov om helsepersonell 1999 nr 64, sist oppdatert 2002). Loven innebærer at en utfører arbeidet på en etisk forsvarlig måte og at arbeidet blir holdt innen det eksisterende lovverk. Helsepersonell loven sier blant annet at en ikke kan nyte alkohol mindre enn åtte timer før arbeidsvaktens begynnelse. Er du usikker på hva loven utover dette vil si for deg i praksis, skal du henvende deg til ansvarshavende i avdelingen. 7.2 Prøvetid I faste og midlertidige stillinger og ved åremålsansettelser, ansettes arbeidstakeren med en prøvetid på 6 måneder og med en gjensidig oppsigelse 14 dager i prøvetiden. Vikariat, åremål og midlertidig ansettelser gjensidige oppsigelse 14 dager for inntil 2 måneders arbeid og 1 måneds oppsigelse for arbeid ved lengre varighet. Arbeidsforholdet opphører uten oppsigelse ved tidsrommets utløp eller når det bestemte arbeidet er avsluttet. Vi henviser til Bergen kommunes Arbeids- og personalreglement, samt Bergen kommunes etiske retningslinjer. 7.3 Taushetsplikt Alle som arbeider innen helsetjenesten er pålagt taushetsplikt. Alle arbeidstakere plikter til å underskrive taushetserklæring» (jfr. Forvaltningsloven 13). Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidstaker har sluttet i tjenesten. 7.4 Skader Hvis en blir skadet når en er på jobb, skal en fylle ut skademeldingsskjema. Dette skjemaet finner en i avdelingen. Utfylt skjema leveres nærmeste leder. Hvis skaden skulle tilsi det, skal en oppsøke lege for registrering. Dette bør en gjøre samme dag, for å få det registrert som en eventuell yrkesskade. 7.5 Fravær / sykdom Muntlig melding gis så snart som mulig til nærmeste leder. Dersom leder ikke er tilstedet, blir du kontaktet av leder når vedkommende er tilbake på arbeid. For å unngå trekk i lønn, må skriftlig melding, enten sykemelding eller egenmelding, leveres første arbeidsdag etter fravær. Vi er en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). Se personalreglementet for ytterligere informasjon. 7.6 Telefonbruk Private samtaler begrenses i arbeidstiden. Legg mobiltelefonen igjen hjemme eller i garderobeskap / veskeskap på lydløs. 8

9 8. Opplæringsprogram til nyansatt 8.1 Kontaktperson Du blir tildelt en kontaktperson når du starter på sykehjemmet og vedkommende vil følge deg opp i prøvetiden. Prøvetiden strekker seg over 6 måneder og du vil jevnlig bli evaluert sammen med din kontaktperson og en sykepleier i avdelingen. 8.2 Kontaktperson skal: Ha ansvar for at du føler deg velkommen og ivaretatt på avdelingen Delta i kartleggingssamtale etter ca 2 uker Delta på oppfølgingssamtale etter ca 8 uker Legge veiledning opp etter din tidligere erfaring Ansvar for at du blir satt til oppgaver som samsvarer med ditt kompetansenivå 8.3 Introduksjonsheftet Hensikten med introduksjonsheftet er at du som nyansatt skal få orientering om sykehjemmets / avdelingens rutiner. Bak i heftet finner du sjekkliste for sykepleier / helsefagarbeider. Det er ditt ansvar å tilegne deg de ferdigheter som er listet opp i sjekklisten. Kryss av i sjekklisten etter hvert som du har fått opplæring og behersker oppgaven. Sjekklisten skal tilslutt oppbevares som dokumentasjon for gjennomført opplæring i personalmappen. Antall opplæringsvakter avtales. 8.4 Oppfølgingssamtaler Som nyansatt vil du i løpet av de 6 første månedene i avdelingen få flere oppfølgingssamtaler hvor bl.a. sjekklisten for opplæring til nyansatte blir gjennomgått. 2 uker: Nyansatt og kontaktperson. 2 måneder: Nyansatt og kontaktperson. 5 1/2 måneder: Oppsummering av prøvetiden. Nyansatt, kontaktperson og mellomleder 9

10 9. Sjekkliste for opplæring LØNN/PERSONAL Introduksjonshefte Arbeids- og personalreglementet Kontrakt / Arbeidsavtale Kopi av autorisasjonspapirer / relevant skole / praksis Taushetserklæring Opplysningsskjema MRSA / Tuberkulose Skattekort Bankkontonummer Lønnsutbetaling Ferie Melding om fravær Adgangskort / rutiner for nøkkelsystem Garderobeskap Rutiner for arbeidsantrekk Bruk av navneskilt Retningslinjer vedrørende røyking Parkering Informasjon om tillitsvalgt / verneombud Fått opplæring av: Behersker oppgaven: AVDELINGEN Kontaktperson Omvisning på hele sykehjemmet Innføring i avdelingens rutiner Innføring i primærkontaktens ansvarsområde Rutiner for rapportering Opplæring i dokumentasjon KJØKKEN Kjøkkenrutiner (IK-mat) Dampkoker / Oppvaskmaskin / Kaffetrakter etc. Matservering Ernæring (IK-ernæring) LINTØYROM Håndtering av rent tøy 10

11 Sjekkliste for opplæring fortsetter SKYLLEROM / RENHOLD Rutiner for skyllerom Håndtering og sortering av urent tøy Håndtering av privat tøy Håndtering av avdelings tøy (gardiner, duker etc.) Vaskemaskin / Tørketrommel / Dekontaminator Håndtering av avfall Rutiner for renhold på avdelingen Fått opplæring av: Behersker oppgaven: LAGER FOR FORBRUKSVARER Bleier Medisinsk rekvisita FORFLYTNING Bruk av vanlig / elektrisk seng Forflytning i seng Forflytning fra stol til seng / seng til stol Forflytning fra stol til toalett Forflytning ved gange Rullestol / Prekestol / Rullator Personløftere (Ståheis / seilheis) Forflytningsbelte / Mini-slide / Easy-slide / Dreieskive Rutiner for retur av utstyr fra hjelpemiddelsentralen Rutiner vedrørende kontroll / reparasjon av utstyr MEDISINSKTEKNISK UTSTYR Vekt Høreapparat / samtaleapparat BT apparat O2 konsentrator Sug EKG Urinprøver / Stix / Uricult Hemo-fec I.V. utstyr OPPBEVARINGS- STED: Fått opplæring av: Behersker oppgaven: 11

12 Forstøverapparat Medisintralle Akuttutstyr Ulike type sykesenger Sjekkliste for opplæring fortsetter SYKEPLEIER Medisinrom / Medisinskap Telefon AMK / Legevakt / Sykehjemslege Akuttprosedyre Ansvarshavende sykepleier Rutiner for blodprøver / laboratoriearbeid Fått opplæring av: Behersker oppgaven: KVALITETSSYSTEMET Kvalitetssystemet på hovedsiden BKDOK / institusjon med underpunkt - Se ny mappestruktur i BKDOK Avvik Arbeidsmiljø - lenke til egen side Beboer - økonomi og administrasjon Beredskap og brann Ernæring og IK-mat Generelle faglige retningslinjer og prosedyrer Kompetanse Legemiddelhåndtering og bruk Samhandling og samarbeidsavtaler Smittevern og hygiene Sykehjemsmedisin Sjekklisten tar du med deg til oppfølgingssamtalene og gjennomgår den sammen med kontaktperson og nærmeste leder. Den skal oppbevares i personalmappen som dokumentasjon på gjennomført opplæring. 12

13 10. Samtale etter 2 uker Nyansatt sin vurdering: Kontaktperson sin vurdering: Konklusjon: Evt. Arbeidsområde det skal fokuseres spesielt på til neste samtale: Dato: Nyansatt Kontaktperson 13

14 11. Samtale etter 8 uker Nyansatt sin vurdering: Kontaktperson sin vurdering: Konklusjon: Evt. Arbeidsområde det skal fokuseres spesielt på til neste samtale: Dato: Nyansatt Kontaktperson 14

15 12. Samtale etter 5 ½ måned oppsummering av prøvetiden Nyansatt sin vurdering: Kontaktperson sin vurdering: Konklusjon: Evt. Arbeidsområde det skal fokuseres spesielt på til neste samtale: Dato: Nyansatt Kontaktperson Nærmeste leder OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT TIL VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED Storetveit Sykehjem 15

16 RUTINER PÅ SYKEHJEMMET Uniform / påkledning. Det er uniformsplikt ved sykehjemmene i Bergen kommune og vi har egne uniformer. Uniformen skal tas på når en kommer og tas av og legges til vask før en forlater sykehjemmet. Uniforms over delen og uniforms buksen skal legges med retten ut i en skittentøystralle. Uniformen skal ikke brukes utenfor sykehjemmet. En må ha egnet skotøy som kun brukes på arbeid Generelt om hygiene For de fleste pasienter er sykehjemmet deres hjem. Det innebærer at de har møbler, planter, bilder og eiendeler på sine rom. Hvordan vi forholder oss til hygiene har konsekvenser for infeksjoner hos pasientene. Pasienter har nedsatt immunforsvar og pådrar seg infeksjoner og betennelser lettere enn normalt friske mennesker. De kan også ha infeksjoner som kan smitte andre. Dersom helsepersonell slurver med håndhygiene kan pasienter påføres infeksjoner. Hva gjør du? Smittevernloven (jfr. Forskrift om smittevern i helsetjenesten, Smittevernloven av nr. 610) pålegger deg til å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i sykehjemmet. På hver avdeling er det en hygienekontakt med særlig ansvar smittevern. Du har plikt til å gjøre deg kjent med rutiner for smittevern. Personlige forhold hold huden ren og hel hold håret rent og langt hår samlet ha kort klippet negler uten neglelakk ta av ringer, armbånd og armbåndsur ingen piercing ha rent og kortklippet skjegg 16

17 Hånd hygiene: Hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hansker er til ENGANGSBRUK. Hendene vaskes før og etter hanskebruk. Vanlig kontakt med pasientene krever ikke hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Hva signaliserer en når en vasker pasientens ansikt med hansker på? Vinylhansker skal brukes i de sammenhenger hvor man håndterer smittestoff, svært urene objekter, eller der en trenger tettere hansker som for eksempel nedentilvask, oppkast etc. Man skal alltid desinfisere/vaske hendene umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Dette fordi urenheter og bakterier trekker gjennom hansken. I tillegg er det et varmt og fuktig miljø inne i hansken, som bakterier trives og vokser godt i. RIKTIG HÅNDHYGIENE ER REN OMSORG VI HAR DISPENSERE MED DESINFEKSJONSMIDDEL FOR Å: 1. SIKRE GOD HÅNDHYGIENE 2. HINDRE SPREDNING AV SMITTE OG 3. REDUSERE RISIKOEN FOR AT INFEKSJONER PÅFØRES BEBOERNE BRUK DESINFEKSJONSMIDDEL NÅR DU KAN, IKKE SÅPE OG VANN! 17

18 Håndvask med såpe og vann, brukes først og fremst når hendene er synlig tilsølt eller forurenset med blod eller andre kroppsvæsker. SLIK DESINFISERER DU HENDENE: Hold hendene under dispenseren. Du får en ferdig tilmålt dose med desinfeksjonssprit. Masser inn i hendene i minst 15 sekunder, til huden er dekket og tørr. Det skal altså ikke brukes tørkepapir etter at du har brukt hånddesinfeksjon! Klokke, armbånd, store øredobber, halsbånd, ringer(også gifteringer), er IKKE tillatt. Kleber ikke, og huden bevarer sin naturlige fuktighetsbalanse. SLIK VASKER DU HENDENE: Skyll hender og håndledd under rennende vann. Ta såpe fra dispenseren, en dose er tilstrekkelig. Vask hendene grundig i minst 30 sekunder, vær nøye med tomler, fingertupper, mellom fingrene og håndledd. Skyll av all såpe. Klapp hendene tørre med papirhåndkle, ikke gni, det gir sår hud. Steng kranen med det brukte papirhåndkle, slik at de rene hendene ikke blir forurenset av vannkranen. HOLDNINGER TIL SYKEHJEMSPASIENTER Eli Stav Kjærlighet GODE HOLDNINGER HVA VIL DET SI? Når du som helsepersonell møter en pasient er det viktig å vise respekt for enkeltindividet og det innebærer at pasienten har rett til å bestemme over eget liv (autonomi). Du har på denne måten et faglig ansvar for å ta vare på og respektere hver enkelt. Du er som pleier på besøk i pasientens hjem og vær ydmyk for pasientens situasjon (empati). Når en er hos pasienten husk å: 18

19 Banke på/ ringe på, før du går inn på rommet til pasienten Hilse på pasienten og presentere deg selv Tiltale pasienten med fornavn og etternavn Bruke et forståelig språk i samtale med pasienten Informere pasienten om det du til enhver tid skal utføre Dekk pasienten til i pleiesituasjoner for å unngå blottlegging Du skal ikke utøve makt dersom pasienten motsetter seg hjelp Ha fokus på en god relasjon til pasienten Rapportere endringer du observerer hos pasienten til den som har ansvar for avdelingen RUTINER OG OBSERVASJONER AV SYKEHJEMSPASIENTER Enhver pasientrelasjon forutsetter at du har kunnskap slik at pasienten får tilpasset hjelp. Denne kunnskapen finner en i Profil (elektronisk pasient journal), og hos personalet på avdelingen. For å gi pasientene best mulig pleie trenger du basis kunnskaper om hva som er normal tilstand hos mennesker. I dette kapitelet vil du tilegne deg kunnskap om personlig hygiene, munn- og tannstell, ernæring og generelle observasjoner. PERSONLIG HYGIENE Vi har forskjellig oppfatning av hva som er god hygiene. Planlegg med beboeren dersom det lar seg gjøre. Følg det som står i pleieplanen. Planlegg hva du skal ha med deg for å utføre pleieoppgavene. Sett på alarmen/ringeklokken/dekktelefonen for å signalisere til dine kolleger hvor du er Tilrettelegg for at pasienten selv kan bidra til å gjennomføre deler av pleien. Pasienten skal oppleve selvstendighet og mestring. MUNN- OG TANNSTELL Er en del av det daglige stellet, og utføres morgen og kveld. Noen beboere kan oppleve munnen som veldig privat, og det er ikke alltid at beboerne ønsker hjelp til munn- og tannstell. Det er likevel viktig at vi også ivaretar en god munnhygiene, fordi manglende munnstell vil kunne gi dårlig smak i munnen, dårlig ånde og sår og infeksjoner i munnhule og tenner, som også kan være svært smertefullt (eks. tannverk ). HUSK at hvordan munnhygienen ivaretas også har innvirkning på opplevelsen av velvære, smak og matlyst, og sosialt samvær med familien og andre mennesker. For å kunne hjelpe og oppmuntre beboerne til å ivareta munnhygienen, bør en sørge for å få god opplæring i avdelingen i praktisk munn- og tannstell! Alle pasientene på sykehjemmet skal ha personlige munnstellkort. Ta kontakt med fadder eller tannkontakt på avdelingen for mer informasjon. 19

20 ERNÆRING Alder og ulike sykdommer kan føre til behov for spesielt tilpasset kosthold. Mange pasienter står på ulike dietter på grunn av ulike sykdomstilstander: fett-fattig kost diabetes kost moset mat lett kost redusert kalori inntak salt fattig kost protein rik kost kaloririk kost Hver pasient har sitt eget mat kort som oppbevares på kjøkkenet. På dette står det opplysninger om pasienten står på en spesiell diett, og hva pasienten liker / ikke liker av mat. Noen pasienter får mat via mage sonde. Dette er det fagpersonalets oppgave å håndtere, men du må kunne observere om sondematen fortsatt drypper eller har stoppet å dryppe. Enkelte eldre mennesker står i fare for å bli uttørket (dehydrert). Dette kan få store konsekvenser for pasienten og kan unngås ved å tilby drikke ofte. Ved behov fører vi drikkelister. En persons dagsbehov for væske er ca. 2 liter. Ett glass er 150 ml. Når vi fører drikkelister fører vi opp den drikken pasienten drikker. Symptomer på dehydrering: stående hudfolder konsentrert urin (liten mengde, mørk i farge og sterk lukt) liten mengde urin i bleien ved bleieskift dårlig matlyst, med påfølgende avmagring tørr munnhule 20

21 BEVISSTHETEN: hos en person er normal, når en er våken, har hukommelse og evne til å oppfatte og reagere på ytre stimuli (påvirkning). Vi deler bevisstheten inn i ulike grader: fullt våken sløv, men svarer på tiltale svarer tregt på tiltale reagerer på tiltale, men svarer ikke reagerer kun på smerte reagerer ikke på smerte RESPIRASJON: - (måten en puster på). En normal respirasjonsfrekvens er ca. 16 innpust pr. minutt. Respirasjonen skal være ubesværet og dyp, dvs. uten piping, surkling eller hosting. Mange ting kan påvirke respirasjonen: sitte-/ liggestilling feber hjerte-/ lungesykdom smerter angst Respirasjonen forandrer seg når livet går mot slutten, da mener vi de siste dager / timer. Når pasienten ligger på dødsleiet kan en observere at pusten stopper opp med ujevne mellomrom og intervaller for så å begynne igjen (ofte henvist til som apnoe perioder og /eller cheyne stokes respirasjon). PULSEN: Skal i hvile normalt være mellom slag pr. minutt, men kan hos eldre mennesker være opp mot 100 slag pr. minutt. Den skal være kraftig og regelmessig, men kan være uregelmessig og svak hos eldre. Den skal kunne telles på håndleddet. Pulsen påvirkes av: hjerte-/ lungesykdom feber smerte angst fysisk aktivitet HUDEN: Er normalt varm og tørr. Både kroniske og akutte sykdomstilstander kan påvirke huden. Forandringer kan være: kald blek klam svett rødmusset 21

22 Blå hud på for eksempel lepper, negler, ører, nese skyldes dårlig sirkulasjon og oksygentilførsel. Dette kalles cyanose. Cyanose skal i utgangspunktet behandles. Det kan være tegn på forverring av for eksempel hjerte - lungelidelser. Pasienter som ligger på dødsleiet kan ofte få såkalt marmorert (blålilla avtegninger på hud, særlig på ben, rygg, armer). Armer og ben blir ofte kalde pga nedsatt blodsirkulasjon. Dette er viktige observasjoner som er normale i denne situasjonen, men som skal rapporteres. Det er viktig å kjenne til pasientens normaltilstand, og ved endring av denne må dette rapporteres til sykepleier. DETTE GJELDER ALLE DE FOREGÅENDE PUNKTENE. TRYKKSÅR: (decubitus) er svært viktig å forebygge. Sykehjemsbeboere er en utsatt gruppe for å få trykksår. Sår oppstår når hud ligger i klem eller under trykk for lenge, for eksempel ved bruk av rullestol, eller langvarig sengeleie. De vanligste plassene er over benframspring, der trykk fra underlaget møter ben. Mest utsatt er: hofter setet hæler ankler skulderblad albuer knær bakhodet ører 22

23 Trykksår kan hos pasienter med nedsatt allmenntilstand, blodsirkulasjon, sensibilitet (følelse), eller førlighet oppstå svært raskt. En pasient som har lagt/sittet i samme stilling over noe tid kan få symptomer på trykksår. Første faresignal er at huden er rød på utsatte punkter. Dette går som regel tilbake når pasienten blir snudd, og området blir trykkavlastet. Det er viktig at vi ikke masserer huden når den er rød. Det finnes mange hjelpemidler i forhold til trykkavlastning som spesialmadrasser og puter. Noen produkter som finnes på sykehjem er: Tempur-madrasser JAY-puter ROHO-puter Luftmadrasser ROHO pute Det er viktig å bruke hjelpemidlene rett ellers kan de virke mot sin hensikt. Ergoterapeuter kan veilede deg i rett bruk av utstyret. Det er ellers en viktig forebyggingsfaktor at huden er ren, tørr og myk. ØDEM Er væskeansamling i kroppen, som oppstår som følge av sykdom / nedsatt funksjon i sirkulasjonssystemet (hjerte, blodårer og / eller lymfesystemet). Ødemer i ankler er det mest vanlige hos sykehjemspasienter. Slagpasienter har ofte ødemer i lammet fot og arm. Det som er viktig i forhold til ødemer er å se forandringer fra det som er normalt for pasienten, og rapportere dette. Vektøkning kan være symptom på ødem. Det er derfor viktig å veie pasienten jevnlig. SMERTER Er en subjektiv opplevelse. Mange eldre er plaget med kroniske smerter. 23

24 Hyppigheten av smerteplager hos eldre har variert fra % i noen undersøkelser, og opp mot % i andre undersøkelser. Det er ingen grunn til å anta at eldre har en høyere smerteterskel, og derfor tåler smerte bedre enn unge mennesker. Å tro på pasientens plager er ett overordnet prinsipp, uavhengig av alder. Mange demente klarer ikke å gjøre rede for sine plager, og dette gjør det vanskelig å vurdere smerten. Irritabilitet, uro, apati, vandring, aggressivitet eller spisevegring kan være uttrykk for smerte. Dersom demente utrykker at de har smerte eller svarer ja (eller evt. nei) på spørsmål om dette, skal dette tas like alvorlig som for mentalt friske personer. TREG MAGE (Obstipasjon) Når man blir eldre skjer en del prosesser i kroppen som fører til at fordøyelsen ikke fungerer som før. Dette kan føre til plager for pasientene, derfor er det viktig å observere symptomer på dette: - hvor hyppig avføring (noteres i kardex) - siving / diare uten ordentlig tømming - oppblåst mage - nedsatt matlyst - kvalme - generell utilpasshet Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke obstipasjon er å gi pasientene rikelig drikke og oppfordre til fysisk aktivitet. Riktig ernæring kan også være med på å forebygge. UFRIVILLIG AVGANG AV URIN OG AVFØRING (Inkontinens) Er en naturlig del av det å eldes. Inkontinens kan føre til ulike plager for pasienten. Disse plagene kan blant annet være: lukt sår hud vegring for sosial kontakt, på grunn av redsel for lukt og ufrivillig lekkasje ubehag 24

25 Regelmessig toalett besøk kan forebygge plager som følge av inkontinens. Disse plagene kan unngås / lindres ved bruk av rett utstyr og stell. PSYKISK TILSTAND Hos pasientene er en viktig del av observasjonen i stellesituasjonen. Dette tidspunktet er gjerne en av de få stunder i løpet av dagen, der pasienten har pleierens fulle oppmerksomhet. Det er viktig å benytte seg av dette, og la pasienten få snakke om hvordan han har det. Still gjerne spørsmål om hvordan pasienten har det, slik at han får en reell mulighet til å fortelle. DØDSFALL (MORS) Det vil forekomme dødsfall på sykehjemmet. Det er ikke forventet at du som pleiemedhjelpere skal være med på stell av døde. Men, det vil kanskje være en naturlig ting å se den som er død. Når en har døende pasienter i avdelingen, og dens pårørende, må en være var for den sorg som er tilstede. For de pårørende er det tungt å miste en nær person. For å hjelpe til i denne situasjonen må personalet prøve å skape stillhet i avdelingen, slik at det blir ro og verdighet rundt dødsfallet. 25

26 VANLIGE SYKDOMSTILSTANDER HOS ELDRE Eldre mennesker som bor på sykehjem har ofte flere diagnoser samtidig. Vi vil gi dere en oversikt over de vanligste sykdommene som dere vil se blant våre pasienter: HJERNESLAG (APOPLEXIA CEREBRI) Svært mange av våre pasienter har gjennomgått ett hjerneslag. For pasienten selv kan det ha mange, og forskjellige utslag. Vi nevner noen av de vanligste: Talesenteret er i normalt i venstre hjernehalvdel, og en venstresidig apoplexi, gir ofte problemer med pasientens evne til tale dvs. språket. Disse pasientene kan både miste tale- evnen og miste evnen til å utføre det en ønsker å gjøre. Å miste taleevnen (afasi): Noen pasienter kan delvis miste denne evnen, og noen kan miste evnen til å svare korrekt- de svarer ja, når de vil si nei, og omvendt. Å miste evnen til å utføre det hjernen sier en skal gjøre (apraxi). Både afasi og apraxi kan gjøre pasienten svært hjelpeløs. Disse tilstandene kan virke inn på vår måte å se pasienten på. Pasienten kan være mentalt frisk men kan oppfattes som dement på grunn av kommunikasjonsproblemer. Ustabilt humør (labilt humør): Ett hjerneslag kan føre til ustabilitet i humøret. Mange pasienter kan gråte for ingenting, eller de gråter når de egentlig vil le. Den vanligste synlige konsekvensen en ser etter hjerneslag er halvsidig lammelse, det som blir kalt hemiparese. Skade av høyre hjernehalvdel gir normalt neglelekt (å overse den ene siden av ens egen kropp) og vansker med kroppsorientering. Symptomene kan observeres i dagliglivet ved for eksempel at pasienten kler kun på sin høyre side, spiser kun maten som ligger på høyre side av tallerkenen, støter borti ting, leser ikke venstre siden av en tekst. 26

27 En får problemer med å bedømme avstand, slik at de kan feilvurdere trapper, sette seg ved siden av stolen, og på denne måten øker risikoen for fall.. Hjerneslag på høyre side av hjernen vil føre til lammelse av venstre side av kroppen, og omvendt. Pasienter med hjerneslag kan ha en hånd som er lammet, og denne hånden vil ofte være lukket, og bøyd inn - og oppover. Det er derfor viktig med god håndhygiene for å hindre soppinfeksjon. Et godt tiltak kan være å legge en tørr bomullsduk i hånden. Noen av pasientene får svelgparese, dvs. at de får en lammelse av tungen. Svelgparese fører til at pasienten lett får maten i pusterøret. Dette gir også talevansker, og må skilles fra afasi. 27

28 DEMENS Alders demens er et hjerneorganisk syndrom som er kjennetegnet ved at det er følelsesmessig (emosjonell) og viljemessig svikt som er kronisk. Sykdommen kan ikke snues (irreversibel). Språkevne, læring, hukommelse og tenkning er svekket. Ca % av de eldre i sykehjem har demens og forekomsten stiger med økende alder. Samhandling med personer med demens: Ta den demente på alvor og forsøk å akseptere ham som han er Fokuser på situasjoner og øyeblikk som får den demente til å føle seg betydningsfull og verdifull La den demente være med på å påvirke sin situasjon så mye som mulig Husk at de krav som stilles til den demente må tilpasses den dementes funksjonsnivå Husk at sang og musikk vekker minner det gjør også dufter / lukter Begynn ikke en samtale med spørsmål som husker du Still ikke så mange spørsmål fortell heller Unngå spørsmål som når, hvem, hva det får ofte den demente til å føle seg usikker Husk at den demente har problemer med å gjenkalle spontant dvs. spontant å hente fram fra hukommelsen. Den demente trenger ofte ledetråder for å komme på ting. Foto kan være en slik ledetråd La den demente få lov til å bortforklare for å bevare selvbildet. Tving ikke den demente til å innrømme sine hukommelsesvansker Vær oppmerksom på at den demente lett føler seg såret, krenket og avvist Vær oppmerksom på at den demente kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han taper ansikt Vær oppmerksom på at det er lettere for en person med demens å ha kontakt med en person enn med flere samtidig Unngå støy som skaper unødvendig uro (TV, radio, flere personer som snakker i nærheten av pasienten og lignende) 28

29 HJERTE - KAR LIDELSER Brystsmerter kan oppstå av ulike årsaker. Angina Pectoris er en vanlig sykdom hos våre pasienter. Det er blodårene som forsyner hjertet som er forsnevret og dette gir pasienten smerter. Smertene omtales ofte som hjertekrampe, tilsnøring, vondt i bryst og ut i venstre arm. Brystsmerter kan forårsakes av for eksempel anstrengelse, kulde eller psykisk belastning. Pasienten bruker ofte medisin som utvider blodårene (nitroglycerin) for å hjelpe mot dette. (De samme symptomene kan komme med hjerteinfarkt). Det kan også hjelpe pasienten å få legge seg ned, med hevet overkropp, og å ha noen inne hos seg mens anfallet varer. Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke fungerer optimalt. Lunge og hjertet samarbeider, og svikt i hjertet kan føre til for eksempel tung pust for pasienten. Pasienter med denne lidelsen ser vi ofte med hovne ben (ødemer). Riktig sitte- og liggestilling for pasienten og en rolig adferd er det viktigste en som pleiemedhjelper kan gjøre for å hjelpe pasienten. FORORD TIL SJEKKLISTE Sjekklisten er et redskap som skal kvalitetssikre at du får den opplæringen som er nødvendig. Du vil få tildelt en fadder i avdelingen og denne vil være din kontaktperson i prøvetiden. Det er ditt ansvar å tilegne deg de ferdigheter som er listet opp i sjekklisten. Etter hvert som du har observert, utført og er trygg på ferdighetene, krysser du av på sjekklisten, med dato, signatur og signatur fra fadder. Prøvetiden for fastansatte strekker seg over 6 måneder. Etter 3 måneder vil det bli gitt en evaluering av deg sammen med din kontakt og en sykepleier på avdelingen. 29

30 SJEKKLISTE FOR PLEIEPERSONELL GRUNNLEGGENDE STELL Fått opplæring Behersker oppgaven Utøve god håndhygiene Kommunikasjon m/ pasient under stell Planlegge stell Vask og stell av pasient på bad Dusj Kroppsvask i seng Hudpleie Fotvask / - pleie Negleklipp hender/føtter Hårvask / - pleie Barbering m/maskin eller høvel Munnstell se munnstell kort Sengeredning med pasient Sengeredning uten pasient Håndtere rent og urent tøy Observer pasient og rapporter til leder MÅLTIDER Fått opplæring Behersker oppgaven Forberedelse av måltid/ servering Opplæring i hvordan man mater beboerne Assistere ved måltid/ mating Stimulere til øket væskeinntak Drikke liste Kunne observere sondeernæring Kunnskaper om diverse hjelpemidler Observer pasient og rapporter til leder ELIMINIASJON Fått opplæring Behersker oppgaven Urinflaske i seng Bekken i seng Rett bruk av bleier Kunnskap om ulike bleier Ulike toalettrutiner for tømming av blære Ulike toalettrutiner for tømming av tarm Observer pasient og rapporter til leder 30

31 RENHOLD Fått opplæring Behersker oppgaven Garderobe beliggenhet Gjennomgang av rengjøringsvogn Vaskemidler, riktig bruk Mopperom obs. moppeliste. Opplæring i riktig bruk av vaskemaskin på mopperom. Opplæring i riktig bruk av mopp, unngå belastninger på armer og rygg. Opplæring i forskjellige maskiner på gulv 31

32 KJØKKEN Fått opplæring Behersker oppgaven IK-hygiene Opplæring på kjøkken, gjennomgang av oppvaskmaskin, mikrobølgeovn og kaffemaskin IK-mat Vi bekrefter med dette at du har gjennomgått sjekklisten. Et eksemplar av sjekklisten skal i personalmappen. Sted og dato Helsepersonell Sykepleier Fadder 32