OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM"

Transkript

1 OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT TIL VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM UTGAVE1,

2 RUTINER PÅ SYKEHJEMMET Uniform / påkledning. Det er uniformsplikt ved sykehjemmene i Bergen kommune og vi har egne uniformer. Uniformen skal tas på når en kommer og tas av og legges til vask før en forlater sykehjemmet. Uniformsoverdelen og unformsbuksen skal legges med retten ut i en skittentøystralle. Uniformen skal ikke brukes utenfor sykehjemmet. En må ha egnet skotøy som kun brukes på arbeid Generelt om hygiene For de fleste pasienter er sykehjemmet deres hjem. Det innbærer at de har møbler, planter, bilder og eiendeler på sine rom. Hvordan vi forholder oss til hygiene har konsekvenser for infeksjoner hos pasientene. Pasienter har nedsatt immunforsvar og pådrar seg infeksjoner og betennelser lettere enn normalt friske mennesker. De kan også ha infeksjoner som kan smitte andre. Dersom helsepersonell slurver med håndhygiene kan pasienter påføres infeksjoner. Hva gjør du? Smittevernloven (jfr. Forskrift om smittevern i helsetjenesten, Smittevernloven av nr 610) pålegger deg til å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i sykehjemmet. På hver avdeling er det en hygienekontakt med særlig ansvar smittevern. Du har plikt til å gjøre deg kjent med rutiner for smittevern. Personlige forhold hold huden ren og hel hold håret rent og langt hår samlet ha kort klippet negler uten neglelakk ta av ringer, armbånd og armbåndsur ingen piercing ha rent og kortklippet skjegg Hånd hygiene Hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hansker er til ENGANGSBRUK. Hendene vaskes før og etter hanskebruk. Vanlig kontakt med pasientene krever ikke hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Hva signaliserer en når en vasker pasientens ansikt med hansker på? 2

3 Vinylhansker skal brukes i de sammenhenger hvor man håndterer smittestoff, svært urene objekter, eller der en trenger tettere hansker som for eksempel nedentilvask, oppkast etc. Man skal alltid desinfisere/vaske hendene umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Dette fordi urenheter og bakterier trekker gjennom hansken. I tillegg er det et varmt og fuktig miljø inne i hansken, som bakterier trives og vokser godt i. RIKTIG HÅNDHYGIENE ER REN OMSORG VI HAR DISPENSERE MED DESINFEKSJONSMIDDEL FOR Å: 1. SIKRE GOD HÅNDHYGIENE 2. HINDRE SPREDNING AV SMITTE OG 3. REDUSERE RISIKOEN FOR AT INFEKSJONER PÅFØRES BEBOERNE BRUK DESINFEKSJONSMIDDEL NÅR DU KAN, IKKE SÅPE OG VANN! Håndvask med såpe og vann, brukes først og fremst når hendene er synlig tilsølt eller forurenset med blod eller andre kroppsvæsker. SLIK DESINFISERER DU HENDENE: Hold hendene under dispenseren. Du får en ferdig tilmålt dose med desinfeksjonssprit. Masser inn i hendene i minst 15 sekunder, til huden er dekket og tørr. Det skal altså ikke brukes tørkepapir etter at du har brukt hånddesinfeksjon! Klokke, armbånd, store øredobber, halsbånd, ringer(også gifteringer), er IKKE tillatt. Kleber ikke, og huden bevarer sin naturlige fuktighetsbalanse. SLIK VASKER DU HENDENE: Skyll hender og håndledd under rennende vann. Ta såpe fra dispenseren, en dose er tilstrekkelig. Vask hendene grundig i minst 30 sekunder, vær nøye med tomler, fingertupper, mellom fingrene og håndledd. Skyll av all såpe. Klapp hendene tørre med papirhåndkle, ikke gni, det gir sår hud. Steng kranen med det brukte papirhåndkle, slik at de rene hendene ikke blir forurenset av vannkranen. 3

4 HOLDNINGER TIL SYKEHJEMSPASIENTER Gode holdninger hva vil det si? Eli Stav Kjærlighet Når du som helsepersonell møter en pasient er det viktig å vise respekt for enkeltindividet og det innebærer at pasienten har rett til å bestemme over eget liv (autonomi). Du har på denne måten et faglig ansvar for å ta vare på og respektere hver enkelt. Du er som pleier på besøk i pasientens hjem og vær ydmyk for pasientens situasjon (empati). Når en er hos pasienten husk å: Banke på/ ringe på, før du går inn på rommet til pasienten Hilse på pasienten og presentere deg selv Tiltale pasienten med fornavn og etternavn Bruke et forståelig språk i samtale med pasienten Informere pasienten om det du til enhver tid skal utføre Dekk pasienten til i pleiesituasjoner for å unngå blottlegging Du skal ikke utøve makt dersom pasienten motsetter seg hjelp Ha fokus på en god relasjon til pasienten Rapportere endringer du observerer hos pasienten til den som har ansvar for avdelingen RUTINER OG OBSERVASJONER AV SYKEHJEMSPASIENTER Enhver pasientrelasjon forutsetter at du har kunnskap slik at pasienten får tilpasset hjelp. Denne kunnskapen finner en i Profil (elektronisk pasient journal), og hos personalet på avdelingen. For å gi pasientene best mulig pleie trenger du basis kunnskaper om hva som er normal tilstand hos mennesker. I dette kapitelet vil du tilegne deg kunnskap om personlig hygiene, munn- og tannstell, ernæring og generelle observasjoner. PERSONLIG HYGIENE Vi har forskjellig oppfatning av hva som er god hygiene. Planlegg med beboeren dersom det lar seg gjøre. Følg det som står i pleieplanen. Planlegg hva du skal ha med deg for å utføre pleieoppgavene. Sett på alarmen/ringeklokken/dekktelefonen for å signalisere til dine kolleger hvor du er Tilrettelegg for at pasienten selv kan bidra til å gjennomføre deler av pleien. Pasienten skal oppleve selvstendighet og mestring. 4

5 MUNN- OG TANNSTELL Er en del av det daglige stellet, og utføres morgen og kveld. Noen beboere kan oppleve munnen som veldig privat, og det er ikke alltid at beboerne ønsker hjelp til munn- og tannstell. Det er likevel viktig at vi også ivaretar en god munnhygiene, fordi manglende munnstell vil kunne gi dårlig smak i munnen, dårlig ånde og sår og infeksjoner i munnhule og tenner, som også kan være svært smertefullt (eks. tannverk ). HUSK at hvordan munnhygienen ivaretas også har innvirkning på opplevelsen av velvære, smak og matlyst, og sosialt samvær med familien og andre mennesker. For å kunne hjelpe og oppmuntre beboerne til å ivareta munnhygienen, bør en sørge for å få god opplæring i avdelingen i praktisk munn- og tannstell! Alle pasientene på sykehjemmet skal ha personlige munnstellkort. Ta kontakt med fadder eller tannkontakt på avdelingen for mer informasjon. ERNÆRING Alder og ulike sykdommer kan føre til behov for spesielt tilpasset kosthold. Mange pasienter står på ulike dietter pga ulike sykdomstilstander: fett-fattig kost diabetes kost moset mat lett kost redusert kalori inntak salt fattig kost protein rik kost kaloririk kost Hver pasient har sitt eget matkort som oppbevares på kjøkkenet. På dette står det opplysninger om pasienten står på en spesiell diett, og hva pasienten liker / ikke liker av mat. Noen pasienter får mat via magesonde. Dette er det fagpersonalets oppgave å håndtere, men du må kunne observere om sondematen fortsatt drypper eller har stoppet å dryppe. Enkelte eldre mennesker står i fare for å bli uttørket (dehydrert). Dette kan få store konsekvenser for pasienten og kan unngås ved å tilby drikke ofte. Ved behov fører vi drikkelister. En persons dagsbehov for væske er ca. 2 liter. Ett glass er 150 ml. Når vi fører drikkelister fører vi opp den drikken pasienten drikker. Symptomer på dehydrering: stående hudfolder konsentrert urin (liten mengde, mørk i farge og sterk lukt) liten mengde urin i bleien ved bleieskift dårlig matlyst, med påfølgende avmagring tørr munnhule 5

6 BEVISSTHETEN hos en person er normal, når en er våken, har hukommelse og evne til å oppfatte og reagere på ytre stimuli (påvirkning). Vi deler bevisstheten inn i ulike grader: fullt våken sløv, men svarer på tiltale svarer tregt på tiltale reagerer på tiltale, men svarer ikke reagerer kun på smerte reagerer ikke på smerte RESPIRASJON - (måten en puster på). En normal respirasjonsfrekvens er ca. 16 innpust pr. minutt. Respirasjonen skal være ubesværet og dyp, dvs. uten piping, surkling eller hosting. Mange ting kan påvirke respirasjonen: sitte-/ liggestilling feber hjerte-/ lungesykdom smerter angst Respirasjonen forandrer seg når livet går mot slutten, da mener vi de siste dager / timer. Når pasienten ligger på dødsleiet kan en observere at pusten stopper opp med ujevne mellomrom og intervaller for så å begynne igjen (ofte henvist til som apnoe perioder og /eller cheyne stokes respirasjon). 6

7 PULSEN Skal i hvile normalt være mellom slag pr. minutt, men kan hos eldre mennesker være opp mot 100 slag pr. minutt. Den skal være kraftig og regelmessig, men kan være uregelmessig og svak hos eldre. Den skal kunne telles på håndleddet. Pulsen påvirkes av: hjerte-/ lungesykdom feber smerte angst fysisk aktivitet HUDEN Er normalt varm og tørr. Både kroniske og akutte sykdomstilstander kan påvirke huden. Forandringer kan være: kald blek klam svett rødmusset Blå hud på for eksempel lepper, negler, ører, nese skyldes dårlig sirkulasjon og oksygentilførsel. Dette kalles cyanose. Cyanose skal i utgangspunktet behandles. Det kan være tegn på forverring av for eksempel hjerte - lungelidelser. Pasienter som ligger på dødsleiet kan ofte få såkalt marmorert (blålilla avtegninger på hud, særlig på ben, rygg, armer). Armer og ben blir ofte kalde pga nedsatt blodsirkulasjon. Dette er viktige observasjoner som er normale i denne situasjonen, men som skal rapporteres. Det er viktig å kjenne til pasientens normaltilstand, og ved endring av denne må dette rapporteres til sykepleier. DETTE GJELDER ALLE DE FOREGÅENDE PUNKTENE. 7

8 TRYKKSÅR (decubitus) er svært viktig å forebygge. Sykehjemsbeboere er en utsatt gruppe for å få trykksår. Sår oppstår når hud ligger i klem eller under trykk for lenge, for eksempel ved bruk av rullestol, eller langvarig sengeleie. De vanligste plassene er over benframspring, der trykk fra underlaget møter ben. Mest utsatt er: hofter setet hæler ankler skulderblad albuer knær bakhodet ører Trykksår kan hos pasienter med nedsatt allmenntilstand, blodsirkulasjon, sensibilitet (følelse), eller førlighet oppstå svært raskt. En pasient som har lagt/sittet i samme stilling over noe tid kan få symptomer på trykksår. Første faresignal er at huden er rød på utsatte punkter. Dette går som regel tilbake når pasienten blir snudd, og området blir trykkavlastet. Det er viktig at vi ikke masserer huden når den er rød. Det finnes mange hjelpemidler i forhold til trykkavlastning som spesialmadrasser og puter. Noen produkter som finnes på sykehjem er: Tempur-madrasser JAY-puter ROHO-puter Luftmadrasser ROHO pute Det er viktig å bruke hjelpemidlene rett ellers kan de virke mot sin hensikt. Ergoterapeuter kan veilede deg i rett bruk av utstyret. Det er ellers en viktig forebyggingsfaktor at huden er ren, tørr og myk. ØDEM Er væskeansamling i kroppen, som oppstår som følge av sykdom / nedsatt funksjon i sirkulasjonssystemet (hjerte, blodårer og / eller lymfesystemet). Ødemer i ankler er det mest vanlige hos sykehjemspasienter. Slagpasienter har ofte ødemer i lammet fot og arm. Det som er viktig i forhold til ødemer er å se forandringer fra det som er normalt for pasienten, og rapportere dette. Vektøkning kan være symptom på ødem. Det er derfor viktig å veie pasienten jevnlig. 8

9 SMERTER Er en subjektiv opplevelse. Mange eldre er plaget med kroniske smerter. Hyppigheten av smerteplager hos eldre har variert fra % i noen undersøkelser, og opp mot % i andre undersøkelser. Det er ingen grunn til å anta at eldre har en høyere smerteterskel, og derfor tåler smerte bedre enn unge mennesker. Å tro på pasientens plager er ett overordnet prinsipp, uavhengig av alder. Mange demente klarer ikke å gjøre rede for sine plager, og dette gjør det vanskelig å vurdere smerten. Irritabilitet, uro, apati, vandring, aggressivitet eller spisevegring kan være uttrykk for smerte. Dersom demente utrykker at de har smerte eller svarer ja (eller evt. nei) på spørsmål om dette, skal dette tas like alvorlig som for mentalt friske personer. TREG MAGE (Obstipasjon) Når man blir eldre skjer en del prosesser i kroppen som fører til at fordøyelsen ikke fungerer som før. Dette kan føre til plager for pasientene, derfor er det viktig å observere symptomer på dette: - hvor hyppig avføring (noteres i kardex) - siving / diare uten ordentlig tømming - oppblåst mage - nedsatt matlyst - kvalme - generell utilpasshet Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke obstipasjon er å gi pasientene rikelig drikke og oppfordre til fysisk aktivitet. Riktig ernæring kan også være med på å forebygge. UFRIVILLIG AVGANG AV URIN OG AVFØRING (Inkontinens) Er en naturlig del av det å eldes. Inkontinens kan føre til ulike plager for pasienten. Disse plagene kan blant annet være: lukt sår hud vegring for sosial kontakt, på grunn av redsel for lukt og ufrivillig lekkasje ubehag Regelmessig toalett besøk kan forebygge plager som følge av inkontinens. Disse plagene kan unngås / lindres ved bruk av rett utstyr og stell. 9

10 PSYKISK TILSTAND Hos pasientene er en viktig del av observasjonen i stellsituasjonen. Dette tidspunktet er gjerne en av de få stunder i løpet av dagen, der pasienten har pleierens fulle oppmerksomhet. Det er viktig å benytte seg av dette, og la pasienten få snakke om hvordan han har det. Still gjerne spørsmål om hvordan pasienten har det, slik at han får en reell mulighet til å fortelle. DØDSFALL (Mors) Det vil forekomme dødsfall på sykehjemmet. Det er ikke forventet at du som pleiemedhjelpere skal være med på stell av døde. Men, det vil kanskje være en naturlig ting å se den som er død. Når en har døende pasienter i avdelingen, og dens pårørende, må en være var for den sorg som er tilstede. For de pårørende er det tungt å miste en nær person. For å hjelpe til i denne situasjonen må personalet prøve å skape stillhet i avdelingen, slik at det blir ro og verdighet rundt dødsfallet. 10

11 VANLIGE SYKDOMSTILSTANDER HOS ELDRE Eldre mennesker som bor på sykehjem har ofte flere diagnoser samtidig. Vi vil gi dere en oversikt over de vanligste sykdommene som dere vil se blant våre pasienter: HJERNESLAG (APOPLEXIA CEREBRI) Svært mange av våre pasienter har gjennomgått ett hjerneslag. For pasienten selv kan det ha mange, og forskjellige utslag. Vi nevner noen av de vanligste: Talesenteret er i normalt i venstre hjernehalvdel, og en venstresidig apoplexi, gir ofte problemer med pasientens evne til tale dvs. språket. Disse pasientene kan både miste tale- evnen og miste evnen til å utføre det en ønsker å gjøre. Å miste taleevnen (afasi): Noen pasienter kan delvis miste denne evnen, og noen kan miste evnen til å svare korrekt- de svarer ja, når de vil si nei, og omvendt. Å miste evnen til å utføre det hjernen sier en skal gjøre (apraxi). Både afasi og apraxi kan gjøre pasienten svært hjelpeløs. Disse tilstandene kan virke inn på vår måte å se pasienten på. Pasienten kan være mentalt frisk men kan oppfattes som dement på grunn av kommunikasjonsproblemer. Ustabilt humør (labilt humør): Ett hjerneslag kan føre til ustabilitet i humøret. Mange pasienter kan gråte for ingenting, eller de gråter når de egentlig vil le. Den vanligste synlige konsekvensen en ser etter hjerneslag er halvsidig lammelse, det som blir kalt hemiparese. Skade av høyre hjernehalvdel gir normalt neglekt (å overse den ene siden av ens egen kropp) og vansker med kroppsorientering. Symptomene kan observeres i dagliglivet ved for eksempel at pasienten kler kun på sin høyre side, spiser kun maten som ligger på høyre side av tallerkenen, støter borti ting, leser ikke venstre siden av en tekst 11

12 En får problemer med å bedømme avstand, slik at de kan feilvurdere trapper, sette seg ved siden av stolen, og på denne måten øker risikoen for fall.. Hjerneslag på høyre side av hjernen vil føre til lammelse av venstre side av kroppen, og omvendt. Pasienter med hjerneslag kan ha en hånd som er lammet, og denne hånden vil ofte være lukket, og bøyd inn - og oppover. Det er derfor viktig med god håndhygiene for å hindre soppinfeksjon. Et godt tiltak kan være å legge en tørr bomullsduk i hånden. Noen av pasientene får svelgparese, dvs. at de får en lammelse av tungen. Svelgparese fører til at pasienten lett får maten i pusterøret. Dette gir også talevansker, og må skilles fra afasi. 12

13 DEMENS Aldersdemens er et hjerneorganisk syndrom som er kjennetegnet ved at det er følelsesmessig (emosjonell) og viljemessig svikt som er kronisk. Sykdommen kan ikke snues (irreversibel). Språkevne, læring, hukommelse og tenkning er svekket. Ca % av de eldre i sykehjem har demens og forekomsten stiger med økende alder. Samhandling med personer med demens: Ta den demente på alvor og forsøk å akseptere ham som han er Fokuser på situasjoner og øyeblikk som får den demente til å føle seg betydningsfull og verdifull La den demente være med på å påvirke sin situasjon så mye som mulig Husk at de krav som stilles til den demente må tilpasses den dementes funksjonsnivå Husk at sang og musikk vekker minner det gjør også dufter / lukter Begynn ikke en samtale med spørsmål som husker du Still ikke så mange spørsmål fortell heller Unngå spørsmål som når, hvem, hva det får ofte den demente til å føle seg usikker Husk at den demente har problemer med å gjenkalle spontant dvs. spontant å hente fram fra hukommelsen. Den demente trenger ofte ledetråder for å komme på ting. Foto kan være en slik ledetråd La den demente få lov til å bortforklare for å bevare selvbildet. Tving ikke den demente til å innrømme sine hukommelsesvansker Vær oppmerksom på at den demente lett føler seg såret, krenket og avvist Vær oppmerksom på at den demente kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han taper ansikt Vær oppmerksom på at det er lettere for en person med demens å ha kontakt med en person enn med flere samtidig Unngå støy som skaper unødvendig uro (TV, radio, flere personer som snakker i nærheten av pasienten og lignende) 13

14 HJERTE - KAR LIDELSER Brystsmerter kan oppstå av ulike årsaker. Angina Pectoris er en vanlig sykdom hos våre pasienter. Det er blodårene som forsyner hjertet som er forsnevret og dette gir pasienten smerter. Smertene omtales ofte som hjertekrampe, tilsnøring, vondt i bryst og ut i venstre arm. Brystsmerter kan forårsakes av for eksempel anstrengelse, kulde eller psykisk belastning. Pasienten bruker ofte medisin som utvider blodårene (nitroglycerin) for å hjelpe mot dette. (De samme symptomene kan komme med hjerteinfarkt). Det kan også hjelpe pasienten å få legge seg ned, med hevet overkropp, og å ha noen inne hos seg mens anfallet varer. Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke fungerer optimalt. Lunge og hjertet samarbeider, og svikt i hjertet kan føre til for eksempel tungpust for pasienten. Pasienter med denne lidelsen ser vi ofte med hovne ben (ødemer). Riktig sitte- og liggestilling for pasienten og en rolig adferd er det viktigste en som pleiemedhjelper kan gjøre for å hjelpe pasienten. 14

15 FORORD TIL SJEKKLISTE Sjekklisten er et redskap som skal kvalitetssikre at du får den opplæringen som er nødvendig. Du vil få tildelt en fadder i avdelingen og denne vil være din kontaktperson i prøvetiden. Det er ditt ansvar å tilegne deg de ferdigheter som er listet opp i sjekklisten. Etter hvert som du har observert, utført og er trygg på ferdighetene, krysser du av på sjekklisten, med dato, signatur og signatur fra fadder. Prøvetiden for fastansatte strekker seg over 6 måneder. Etter 3 måneder vil det bli gitt en evaluering av deg sammen med din kontakt og en sykepleier på avdelingen. 15

16 SJEKKLISTE FOR PLEIEPERSONELL GRUNNLEGGENDE STELL Fått opplæring Behersker oppgaven Utøve god håndhygiene Kommunikasjon m/ pasient under stell Planlegge stell Vask og stell av pasient på bad Dusj Kroppsvask i seng Hudpleie Fotvask /- pleie Negleklipp hender/føtter Hårvask /- pleie Barbering m/maskin eller høvel Munnstell se munnstell kort Sengeredning med pasient Sengeredning uten pasient Håndtere rent og urent tøy Observer pasient og rapporter til leder MÅLTIDER Fått opplæring Behersker oppgaven Forberedelse av måltid/ servering Opplæring i hvordan man mater beboerne Assistere ved måltid/ mating Stimulere til øket væskeinntak Drikkeliste Kunne observere sondeernæring Kunnskaper om diverse hjelpemidler Observer pasient og rapporter til leder ELIMINIASJON Fått opplæring Behersker oppgaven Urinflaske i seng Bekken i seng Rett bruk av bleier Kunnskap om ulike bleier Ulike toalettrutiner for tømming av blære Ulike toalettrutiner for tømming av tarm Observer pasient og rapporter til leder 16

17 RENHOLD Fått opplæring Behersker oppgaven Garderobe beliggenhet Gjennomgang av rengjøringsvogn Vaskemidler, riktig bruk Mopperom obs. moppeliste. Opplæring i riktig bruk av vaskemaskin på mopperom. Opplæring i riktig bruk av mopp, unngå belastninger på armer og rygg. Opplæring i forskjellige maskiner på gulv KJØKKEN Fått opplæring Behersker oppgaven IK-hygiene Opplæring på kjøkken, gjennomgang av oppvaskmaskin, mikrobølgeovn og kaffemaskin IK-mat 17

18 BEKREFTELSE PÅ GJENNOMGÅTT SJEKKLISTE Som et ledd i kvalitetssikringen av våre tjenester til pasienten og opplæringen av helsepersonell, skal du, din fadder og en sykepleier på avdelingen, signere når sjekklisten er fullført. Vi bekrefter med dette at du har gjennomgått sjekklisten. Et eksemplar av sjekklisten skal i personalmappen. Sted og dato Helsepersonell Fadder Sykepleier 18

OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE

OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE Velkomen som medarbeidar ved Osterøytunet sjukeheim. Osterøy kommune 1 Rutinar ved Osterøytunet Påkledning: Sjukeheimen har eigne arbeidskle (kvit-kle). Arbeidsklene skal

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Storetveit sykehjem Kvalitet og trivsel 2015 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers forventninger

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE LYNGBØTUNET BO OG SERVICESENTER Utgave 1, 1.9.2009 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers forventninger

Detaljer

INTRODUKSJONS - PROGRAM

INTRODUKSJONS - PROGRAM INTRODUKSJONS - PROGRAM FOR NYANSATTE VED GULLSTØLTUNET SYKEHJEM BERGEN KOMMUNE 1 Velkommen som medarbeider ved Gullstøltunet sykehjem Du skal arbeide på avdeling Din nærmeste overordnede heter: Telefon

Detaljer

Velkommen til Arna Helseheim

Velkommen til Arna Helseheim Velkommen til Arna Helseheim Introduksjonshefte for nyansatte ETAT FOR ALDERS- OG SYKEHJEM Innholdsfortegnelse 1. Introduksjonsprogram... 3 2. Som medarbeider kan du forvente av oss:... 3 3. Arbeidsgivers

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Velkommen til Arna Helseheim

Velkommen til Arna Helseheim Velkommen til Arna Helseheim INTRODUKSJONSHEFTE TIL NYTILSATTE ARNA BYDEL Velkommen som medarbeider ved Arna helseheim s. 1 1. Opplæring s. 2 1.1 Kontaktperson s. 2 1.2 Introduksjonsheftet s. 2 2. Hva

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Kandidat-ID: 8521 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

DISSE LÆRESITUASJONER KAN VI TILBY VED SYKEHJEMMET. = 1.studieenhet/ IP = 3.studieenhet / VPH3011

DISSE LÆRESITUASJONER KAN VI TILBY VED SYKEHJEMMET. = 1.studieenhet/ IP = 3.studieenhet / VPH3011 VEDLEGG 1 Utarbeidet og revid av spl.berit Onsrud Slinning v.haugtun Omsorgsdistrikt DISSE LÆRESITUASJONER KAN VI TILBY VED SYKEHJEMMET = 1.studieenhet/ IP = 3.studieenhet / VPH3011 OPPLEVE TRYGGHET, FORUTSIGBARHET

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM FM FOR HELSEFAGARBEIDERE 2012 TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM Til deltakerne i konkurransen: Dere arbeider i hjemmetjenesten i Knutvika kommune. Dere har aftenvakt og skal hjem til Inger og

Detaljer

Del 2. 2.6 Hjelp til personlig hygiene

Del 2. 2.6 Hjelp til personlig hygiene Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Info til deltakere på fylkesmesterskap i Helsearbeiderfag 10. april 2014

Info til deltakere på fylkesmesterskap i Helsearbeiderfag 10. april 2014 Info til deltakere på fylkesmesterskap i Helsearbeiderfag 10. april 2014 Situasjon: Dere jobber ved et sykehjem og bistår pasientene med pleie- og omsorgsoppgaver. Tema: Hjerneslag Diabetes Vurderingskriterier:

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100. Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Posisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort

Posisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort Posisjonerende puter Forebygger, behandler og gir økt komfort Rhombo-Medical Rhombo-Medical er varemerket for produkter av høy kvalitet: Madrasser for komfortabel og trykksårforebyggende liggestilling

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Trykkavlastning Muskelspenninger. Forebygging og behandling Liggesår

Trykkavlastning Muskelspenninger. Forebygging og behandling Liggesår Trykkavlastning Muskelspenninger Forebygging og behandling Liggesår -labben NORSKE PRODUKTER TIL FOREBYGGENDE BRUK OG BEHANDLING AV TRYKKSÅR Avlaster områder som er utsatt for trykk-/liggesår Bedrer mulighetene

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der.

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Den som ikke kan det, lurer seg selv til å tro at han kan hjelpe

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Oslo kommune Det gode måltid Ernæringsarbeid ved aldersdemens Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Helsevernetaten GERIA (Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri)

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer