OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM
|
|
- Astri Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT TIL VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM UTGAVE1,
2 RUTINER PÅ SYKEHJEMMET Uniform / påkledning. Det er uniformsplikt ved sykehjemmene i Bergen kommune og vi har egne uniformer. Uniformen skal tas på når en kommer og tas av og legges til vask før en forlater sykehjemmet. Uniformsoverdelen og unformsbuksen skal legges med retten ut i en skittentøystralle. Uniformen skal ikke brukes utenfor sykehjemmet. En må ha egnet skotøy som kun brukes på arbeid Generelt om hygiene For de fleste pasienter er sykehjemmet deres hjem. Det innbærer at de har møbler, planter, bilder og eiendeler på sine rom. Hvordan vi forholder oss til hygiene har konsekvenser for infeksjoner hos pasientene. Pasienter har nedsatt immunforsvar og pådrar seg infeksjoner og betennelser lettere enn normalt friske mennesker. De kan også ha infeksjoner som kan smitte andre. Dersom helsepersonell slurver med håndhygiene kan pasienter påføres infeksjoner. Hva gjør du? Smittevernloven (jfr. Forskrift om smittevern i helsetjenesten, Smittevernloven av nr 610) pålegger deg til å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i sykehjemmet. På hver avdeling er det en hygienekontakt med særlig ansvar smittevern. Du har plikt til å gjøre deg kjent med rutiner for smittevern. Personlige forhold hold huden ren og hel hold håret rent og langt hår samlet ha kort klippet negler uten neglelakk ta av ringer, armbånd og armbåndsur ingen piercing ha rent og kortklippet skjegg Hånd hygiene Hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hansker er til ENGANGSBRUK. Hendene vaskes før og etter hanskebruk. Vanlig kontakt med pasientene krever ikke hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Hva signaliserer en når en vasker pasientens ansikt med hansker på? 2
3 Vinylhansker skal brukes i de sammenhenger hvor man håndterer smittestoff, svært urene objekter, eller der en trenger tettere hansker som for eksempel nedentilvask, oppkast etc. Man skal alltid desinfisere/vaske hendene umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Dette fordi urenheter og bakterier trekker gjennom hansken. I tillegg er det et varmt og fuktig miljø inne i hansken, som bakterier trives og vokser godt i. RIKTIG HÅNDHYGIENE ER REN OMSORG VI HAR DISPENSERE MED DESINFEKSJONSMIDDEL FOR Å: 1. SIKRE GOD HÅNDHYGIENE 2. HINDRE SPREDNING AV SMITTE OG 3. REDUSERE RISIKOEN FOR AT INFEKSJONER PÅFØRES BEBOERNE BRUK DESINFEKSJONSMIDDEL NÅR DU KAN, IKKE SÅPE OG VANN! Håndvask med såpe og vann, brukes først og fremst når hendene er synlig tilsølt eller forurenset med blod eller andre kroppsvæsker. SLIK DESINFISERER DU HENDENE: Hold hendene under dispenseren. Du får en ferdig tilmålt dose med desinfeksjonssprit. Masser inn i hendene i minst 15 sekunder, til huden er dekket og tørr. Det skal altså ikke brukes tørkepapir etter at du har brukt hånddesinfeksjon! Klokke, armbånd, store øredobber, halsbånd, ringer(også gifteringer), er IKKE tillatt. Kleber ikke, og huden bevarer sin naturlige fuktighetsbalanse. SLIK VASKER DU HENDENE: Skyll hender og håndledd under rennende vann. Ta såpe fra dispenseren, en dose er tilstrekkelig. Vask hendene grundig i minst 30 sekunder, vær nøye med tomler, fingertupper, mellom fingrene og håndledd. Skyll av all såpe. Klapp hendene tørre med papirhåndkle, ikke gni, det gir sår hud. Steng kranen med det brukte papirhåndkle, slik at de rene hendene ikke blir forurenset av vannkranen. 3
4 HOLDNINGER TIL SYKEHJEMSPASIENTER Gode holdninger hva vil det si? Eli Stav Kjærlighet Når du som helsepersonell møter en pasient er det viktig å vise respekt for enkeltindividet og det innebærer at pasienten har rett til å bestemme over eget liv (autonomi). Du har på denne måten et faglig ansvar for å ta vare på og respektere hver enkelt. Du er som pleier på besøk i pasientens hjem og vær ydmyk for pasientens situasjon (empati). Når en er hos pasienten husk å: Banke på/ ringe på, før du går inn på rommet til pasienten Hilse på pasienten og presentere deg selv Tiltale pasienten med fornavn og etternavn Bruke et forståelig språk i samtale med pasienten Informere pasienten om det du til enhver tid skal utføre Dekk pasienten til i pleiesituasjoner for å unngå blottlegging Du skal ikke utøve makt dersom pasienten motsetter seg hjelp Ha fokus på en god relasjon til pasienten Rapportere endringer du observerer hos pasienten til den som har ansvar for avdelingen RUTINER OG OBSERVASJONER AV SYKEHJEMSPASIENTER Enhver pasientrelasjon forutsetter at du har kunnskap slik at pasienten får tilpasset hjelp. Denne kunnskapen finner en i Profil (elektronisk pasient journal), og hos personalet på avdelingen. For å gi pasientene best mulig pleie trenger du basis kunnskaper om hva som er normal tilstand hos mennesker. I dette kapitelet vil du tilegne deg kunnskap om personlig hygiene, munn- og tannstell, ernæring og generelle observasjoner. PERSONLIG HYGIENE Vi har forskjellig oppfatning av hva som er god hygiene. Planlegg med beboeren dersom det lar seg gjøre. Følg det som står i pleieplanen. Planlegg hva du skal ha med deg for å utføre pleieoppgavene. Sett på alarmen/ringeklokken/dekktelefonen for å signalisere til dine kolleger hvor du er Tilrettelegg for at pasienten selv kan bidra til å gjennomføre deler av pleien. Pasienten skal oppleve selvstendighet og mestring. 4
5 MUNN- OG TANNSTELL Er en del av det daglige stellet, og utføres morgen og kveld. Noen beboere kan oppleve munnen som veldig privat, og det er ikke alltid at beboerne ønsker hjelp til munn- og tannstell. Det er likevel viktig at vi også ivaretar en god munnhygiene, fordi manglende munnstell vil kunne gi dårlig smak i munnen, dårlig ånde og sår og infeksjoner i munnhule og tenner, som også kan være svært smertefullt (eks. tannverk ). HUSK at hvordan munnhygienen ivaretas også har innvirkning på opplevelsen av velvære, smak og matlyst, og sosialt samvær med familien og andre mennesker. For å kunne hjelpe og oppmuntre beboerne til å ivareta munnhygienen, bør en sørge for å få god opplæring i avdelingen i praktisk munn- og tannstell! Alle pasientene på sykehjemmet skal ha personlige munnstellkort. Ta kontakt med fadder eller tannkontakt på avdelingen for mer informasjon. ERNÆRING Alder og ulike sykdommer kan føre til behov for spesielt tilpasset kosthold. Mange pasienter står på ulike dietter pga ulike sykdomstilstander: fett-fattig kost diabetes kost moset mat lett kost redusert kalori inntak salt fattig kost protein rik kost kaloririk kost Hver pasient har sitt eget matkort som oppbevares på kjøkkenet. På dette står det opplysninger om pasienten står på en spesiell diett, og hva pasienten liker / ikke liker av mat. Noen pasienter får mat via magesonde. Dette er det fagpersonalets oppgave å håndtere, men du må kunne observere om sondematen fortsatt drypper eller har stoppet å dryppe. Enkelte eldre mennesker står i fare for å bli uttørket (dehydrert). Dette kan få store konsekvenser for pasienten og kan unngås ved å tilby drikke ofte. Ved behov fører vi drikkelister. En persons dagsbehov for væske er ca. 2 liter. Ett glass er 150 ml. Når vi fører drikkelister fører vi opp den drikken pasienten drikker. Symptomer på dehydrering: stående hudfolder konsentrert urin (liten mengde, mørk i farge og sterk lukt) liten mengde urin i bleien ved bleieskift dårlig matlyst, med påfølgende avmagring tørr munnhule 5
6 BEVISSTHETEN hos en person er normal, når en er våken, har hukommelse og evne til å oppfatte og reagere på ytre stimuli (påvirkning). Vi deler bevisstheten inn i ulike grader: fullt våken sløv, men svarer på tiltale svarer tregt på tiltale reagerer på tiltale, men svarer ikke reagerer kun på smerte reagerer ikke på smerte RESPIRASJON - (måten en puster på). En normal respirasjonsfrekvens er ca. 16 innpust pr. minutt. Respirasjonen skal være ubesværet og dyp, dvs. uten piping, surkling eller hosting. Mange ting kan påvirke respirasjonen: sitte-/ liggestilling feber hjerte-/ lungesykdom smerter angst Respirasjonen forandrer seg når livet går mot slutten, da mener vi de siste dager / timer. Når pasienten ligger på dødsleiet kan en observere at pusten stopper opp med ujevne mellomrom og intervaller for så å begynne igjen (ofte henvist til som apnoe perioder og /eller cheyne stokes respirasjon). 6
7 PULSEN Skal i hvile normalt være mellom slag pr. minutt, men kan hos eldre mennesker være opp mot 100 slag pr. minutt. Den skal være kraftig og regelmessig, men kan være uregelmessig og svak hos eldre. Den skal kunne telles på håndleddet. Pulsen påvirkes av: hjerte-/ lungesykdom feber smerte angst fysisk aktivitet HUDEN Er normalt varm og tørr. Både kroniske og akutte sykdomstilstander kan påvirke huden. Forandringer kan være: kald blek klam svett rødmusset Blå hud på for eksempel lepper, negler, ører, nese skyldes dårlig sirkulasjon og oksygentilførsel. Dette kalles cyanose. Cyanose skal i utgangspunktet behandles. Det kan være tegn på forverring av for eksempel hjerte - lungelidelser. Pasienter som ligger på dødsleiet kan ofte få såkalt marmorert (blålilla avtegninger på hud, særlig på ben, rygg, armer). Armer og ben blir ofte kalde pga nedsatt blodsirkulasjon. Dette er viktige observasjoner som er normale i denne situasjonen, men som skal rapporteres. Det er viktig å kjenne til pasientens normaltilstand, og ved endring av denne må dette rapporteres til sykepleier. DETTE GJELDER ALLE DE FOREGÅENDE PUNKTENE. 7
8 TRYKKSÅR (decubitus) er svært viktig å forebygge. Sykehjemsbeboere er en utsatt gruppe for å få trykksår. Sår oppstår når hud ligger i klem eller under trykk for lenge, for eksempel ved bruk av rullestol, eller langvarig sengeleie. De vanligste plassene er over benframspring, der trykk fra underlaget møter ben. Mest utsatt er: hofter setet hæler ankler skulderblad albuer knær bakhodet ører Trykksår kan hos pasienter med nedsatt allmenntilstand, blodsirkulasjon, sensibilitet (følelse), eller førlighet oppstå svært raskt. En pasient som har lagt/sittet i samme stilling over noe tid kan få symptomer på trykksår. Første faresignal er at huden er rød på utsatte punkter. Dette går som regel tilbake når pasienten blir snudd, og området blir trykkavlastet. Det er viktig at vi ikke masserer huden når den er rød. Det finnes mange hjelpemidler i forhold til trykkavlastning som spesialmadrasser og puter. Noen produkter som finnes på sykehjem er: Tempur-madrasser JAY-puter ROHO-puter Luftmadrasser ROHO pute Det er viktig å bruke hjelpemidlene rett ellers kan de virke mot sin hensikt. Ergoterapeuter kan veilede deg i rett bruk av utstyret. Det er ellers en viktig forebyggingsfaktor at huden er ren, tørr og myk. ØDEM Er væskeansamling i kroppen, som oppstår som følge av sykdom / nedsatt funksjon i sirkulasjonssystemet (hjerte, blodårer og / eller lymfesystemet). Ødemer i ankler er det mest vanlige hos sykehjemspasienter. Slagpasienter har ofte ødemer i lammet fot og arm. Det som er viktig i forhold til ødemer er å se forandringer fra det som er normalt for pasienten, og rapportere dette. Vektøkning kan være symptom på ødem. Det er derfor viktig å veie pasienten jevnlig. 8
9 SMERTER Er en subjektiv opplevelse. Mange eldre er plaget med kroniske smerter. Hyppigheten av smerteplager hos eldre har variert fra % i noen undersøkelser, og opp mot % i andre undersøkelser. Det er ingen grunn til å anta at eldre har en høyere smerteterskel, og derfor tåler smerte bedre enn unge mennesker. Å tro på pasientens plager er ett overordnet prinsipp, uavhengig av alder. Mange demente klarer ikke å gjøre rede for sine plager, og dette gjør det vanskelig å vurdere smerten. Irritabilitet, uro, apati, vandring, aggressivitet eller spisevegring kan være uttrykk for smerte. Dersom demente utrykker at de har smerte eller svarer ja (eller evt. nei) på spørsmål om dette, skal dette tas like alvorlig som for mentalt friske personer. TREG MAGE (Obstipasjon) Når man blir eldre skjer en del prosesser i kroppen som fører til at fordøyelsen ikke fungerer som før. Dette kan føre til plager for pasientene, derfor er det viktig å observere symptomer på dette: - hvor hyppig avføring (noteres i kardex) - siving / diare uten ordentlig tømming - oppblåst mage - nedsatt matlyst - kvalme - generell utilpasshet Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke obstipasjon er å gi pasientene rikelig drikke og oppfordre til fysisk aktivitet. Riktig ernæring kan også være med på å forebygge. UFRIVILLIG AVGANG AV URIN OG AVFØRING (Inkontinens) Er en naturlig del av det å eldes. Inkontinens kan føre til ulike plager for pasienten. Disse plagene kan blant annet være: lukt sår hud vegring for sosial kontakt, på grunn av redsel for lukt og ufrivillig lekkasje ubehag Regelmessig toalett besøk kan forebygge plager som følge av inkontinens. Disse plagene kan unngås / lindres ved bruk av rett utstyr og stell. 9
10 PSYKISK TILSTAND Hos pasientene er en viktig del av observasjonen i stellsituasjonen. Dette tidspunktet er gjerne en av de få stunder i løpet av dagen, der pasienten har pleierens fulle oppmerksomhet. Det er viktig å benytte seg av dette, og la pasienten få snakke om hvordan han har det. Still gjerne spørsmål om hvordan pasienten har det, slik at han får en reell mulighet til å fortelle. DØDSFALL (Mors) Det vil forekomme dødsfall på sykehjemmet. Det er ikke forventet at du som pleiemedhjelpere skal være med på stell av døde. Men, det vil kanskje være en naturlig ting å se den som er død. Når en har døende pasienter i avdelingen, og dens pårørende, må en være var for den sorg som er tilstede. For de pårørende er det tungt å miste en nær person. For å hjelpe til i denne situasjonen må personalet prøve å skape stillhet i avdelingen, slik at det blir ro og verdighet rundt dødsfallet. 10
11 VANLIGE SYKDOMSTILSTANDER HOS ELDRE Eldre mennesker som bor på sykehjem har ofte flere diagnoser samtidig. Vi vil gi dere en oversikt over de vanligste sykdommene som dere vil se blant våre pasienter: HJERNESLAG (APOPLEXIA CEREBRI) Svært mange av våre pasienter har gjennomgått ett hjerneslag. For pasienten selv kan det ha mange, og forskjellige utslag. Vi nevner noen av de vanligste: Talesenteret er i normalt i venstre hjernehalvdel, og en venstresidig apoplexi, gir ofte problemer med pasientens evne til tale dvs. språket. Disse pasientene kan både miste tale- evnen og miste evnen til å utføre det en ønsker å gjøre. Å miste taleevnen (afasi): Noen pasienter kan delvis miste denne evnen, og noen kan miste evnen til å svare korrekt- de svarer ja, når de vil si nei, og omvendt. Å miste evnen til å utføre det hjernen sier en skal gjøre (apraxi). Både afasi og apraxi kan gjøre pasienten svært hjelpeløs. Disse tilstandene kan virke inn på vår måte å se pasienten på. Pasienten kan være mentalt frisk men kan oppfattes som dement på grunn av kommunikasjonsproblemer. Ustabilt humør (labilt humør): Ett hjerneslag kan føre til ustabilitet i humøret. Mange pasienter kan gråte for ingenting, eller de gråter når de egentlig vil le. Den vanligste synlige konsekvensen en ser etter hjerneslag er halvsidig lammelse, det som blir kalt hemiparese. Skade av høyre hjernehalvdel gir normalt neglekt (å overse den ene siden av ens egen kropp) og vansker med kroppsorientering. Symptomene kan observeres i dagliglivet ved for eksempel at pasienten kler kun på sin høyre side, spiser kun maten som ligger på høyre side av tallerkenen, støter borti ting, leser ikke venstre siden av en tekst 11
12 En får problemer med å bedømme avstand, slik at de kan feilvurdere trapper, sette seg ved siden av stolen, og på denne måten øker risikoen for fall.. Hjerneslag på høyre side av hjernen vil føre til lammelse av venstre side av kroppen, og omvendt. Pasienter med hjerneslag kan ha en hånd som er lammet, og denne hånden vil ofte være lukket, og bøyd inn - og oppover. Det er derfor viktig med god håndhygiene for å hindre soppinfeksjon. Et godt tiltak kan være å legge en tørr bomullsduk i hånden. Noen av pasientene får svelgparese, dvs. at de får en lammelse av tungen. Svelgparese fører til at pasienten lett får maten i pusterøret. Dette gir også talevansker, og må skilles fra afasi. 12
13 DEMENS Aldersdemens er et hjerneorganisk syndrom som er kjennetegnet ved at det er følelsesmessig (emosjonell) og viljemessig svikt som er kronisk. Sykdommen kan ikke snues (irreversibel). Språkevne, læring, hukommelse og tenkning er svekket. Ca % av de eldre i sykehjem har demens og forekomsten stiger med økende alder. Samhandling med personer med demens: Ta den demente på alvor og forsøk å akseptere ham som han er Fokuser på situasjoner og øyeblikk som får den demente til å føle seg betydningsfull og verdifull La den demente være med på å påvirke sin situasjon så mye som mulig Husk at de krav som stilles til den demente må tilpasses den dementes funksjonsnivå Husk at sang og musikk vekker minner det gjør også dufter / lukter Begynn ikke en samtale med spørsmål som husker du Still ikke så mange spørsmål fortell heller Unngå spørsmål som når, hvem, hva det får ofte den demente til å føle seg usikker Husk at den demente har problemer med å gjenkalle spontant dvs. spontant å hente fram fra hukommelsen. Den demente trenger ofte ledetråder for å komme på ting. Foto kan være en slik ledetråd La den demente få lov til å bortforklare for å bevare selvbildet. Tving ikke den demente til å innrømme sine hukommelsesvansker Vær oppmerksom på at den demente lett føler seg såret, krenket og avvist Vær oppmerksom på at den demente kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han taper ansikt Vær oppmerksom på at det er lettere for en person med demens å ha kontakt med en person enn med flere samtidig Unngå støy som skaper unødvendig uro (TV, radio, flere personer som snakker i nærheten av pasienten og lignende) 13
14 HJERTE - KAR LIDELSER Brystsmerter kan oppstå av ulike årsaker. Angina Pectoris er en vanlig sykdom hos våre pasienter. Det er blodårene som forsyner hjertet som er forsnevret og dette gir pasienten smerter. Smertene omtales ofte som hjertekrampe, tilsnøring, vondt i bryst og ut i venstre arm. Brystsmerter kan forårsakes av for eksempel anstrengelse, kulde eller psykisk belastning. Pasienten bruker ofte medisin som utvider blodårene (nitroglycerin) for å hjelpe mot dette. (De samme symptomene kan komme med hjerteinfarkt). Det kan også hjelpe pasienten å få legge seg ned, med hevet overkropp, og å ha noen inne hos seg mens anfallet varer. Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke fungerer optimalt. Lunge og hjertet samarbeider, og svikt i hjertet kan føre til for eksempel tungpust for pasienten. Pasienter med denne lidelsen ser vi ofte med hovne ben (ødemer). Riktig sitte- og liggestilling for pasienten og en rolig adferd er det viktigste en som pleiemedhjelper kan gjøre for å hjelpe pasienten. 14
15 FORORD TIL SJEKKLISTE Sjekklisten er et redskap som skal kvalitetssikre at du får den opplæringen som er nødvendig. Du vil få tildelt en fadder i avdelingen og denne vil være din kontaktperson i prøvetiden. Det er ditt ansvar å tilegne deg de ferdigheter som er listet opp i sjekklisten. Etter hvert som du har observert, utført og er trygg på ferdighetene, krysser du av på sjekklisten, med dato, signatur og signatur fra fadder. Prøvetiden for fastansatte strekker seg over 6 måneder. Etter 3 måneder vil det bli gitt en evaluering av deg sammen med din kontakt og en sykepleier på avdelingen. 15
16 SJEKKLISTE FOR PLEIEPERSONELL GRUNNLEGGENDE STELL Fått opplæring Behersker oppgaven Utøve god håndhygiene Kommunikasjon m/ pasient under stell Planlegge stell Vask og stell av pasient på bad Dusj Kroppsvask i seng Hudpleie Fotvask /- pleie Negleklipp hender/føtter Hårvask /- pleie Barbering m/maskin eller høvel Munnstell se munnstell kort Sengeredning med pasient Sengeredning uten pasient Håndtere rent og urent tøy Observer pasient og rapporter til leder MÅLTIDER Fått opplæring Behersker oppgaven Forberedelse av måltid/ servering Opplæring i hvordan man mater beboerne Assistere ved måltid/ mating Stimulere til øket væskeinntak Drikkeliste Kunne observere sondeernæring Kunnskaper om diverse hjelpemidler Observer pasient og rapporter til leder ELIMINIASJON Fått opplæring Behersker oppgaven Urinflaske i seng Bekken i seng Rett bruk av bleier Kunnskap om ulike bleier Ulike toalettrutiner for tømming av blære Ulike toalettrutiner for tømming av tarm Observer pasient og rapporter til leder 16
17 RENHOLD Fått opplæring Behersker oppgaven Garderobe beliggenhet Gjennomgang av rengjøringsvogn Vaskemidler, riktig bruk Mopperom obs. moppeliste. Opplæring i riktig bruk av vaskemaskin på mopperom. Opplæring i riktig bruk av mopp, unngå belastninger på armer og rygg. Opplæring i forskjellige maskiner på gulv KJØKKEN Fått opplæring Behersker oppgaven IK-hygiene Opplæring på kjøkken, gjennomgang av oppvaskmaskin, mikrobølgeovn og kaffemaskin IK-mat 17
18 BEKREFTELSE PÅ GJENNOMGÅTT SJEKKLISTE Som et ledd i kvalitetssikringen av våre tjenester til pasienten og opplæringen av helsepersonell, skal du, din fadder og en sykepleier på avdelingen, signere når sjekklisten er fullført. Vi bekrefter med dette at du har gjennomgått sjekklisten. Et eksemplar av sjekklisten skal i personalmappen. Sted og dato Helsepersonell Fadder Sykepleier 18
OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE
OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYTILSETTE Velkomen som medarbeidar ved Osterøytunet sjukeheim. Osterøy kommune 1 Rutinar ved Osterøytunet Påkledning: Sjukeheimen har eigne arbeidskle (kvit-kle). Arbeidsklene skal
DetaljerINTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE
INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE Storetveit sykehjem Kvalitet og trivsel 2015 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers forventninger
DetaljerINTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE
INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE I BERGEN KOMMUNE LYNGBØTUNET BO OG SERVICESENTER Utgave 1, 1.9.2009 1 Forord... 3 1. Opplæring... 4 2. Som medarbeider kan du forvente av oss... 5 3. Arbeidsgivers forventninger
DetaljerINTRODUKSJONS - PROGRAM
INTRODUKSJONS - PROGRAM FOR NYANSATTE VED GULLSTØLTUNET SYKEHJEM BERGEN KOMMUNE 1 Velkommen som medarbeider ved Gullstøltunet sykehjem Du skal arbeide på avdeling Din nærmeste overordnede heter: Telefon
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerVelkommen til Arna Helseheim
Velkommen til Arna Helseheim Introduksjonshefte for nyansatte ETAT FOR ALDERS- OG SYKEHJEM Innholdsfortegnelse 1. Introduksjonsprogram... 3 2. Som medarbeider kan du forvente av oss:... 3 3. Arbeidsgivers
DetaljerDel 2. Personlig hygiene. Dette bør du alltid tenke på. 2.6 Hjelp til personlig hygiene. Mange trenger hjelp til personlig stell
Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerHåndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerVelkommen til Arna Helseheim
Velkommen til Arna Helseheim INTRODUKSJONSHEFTE TIL NYTILSATTE ARNA BYDEL Velkommen som medarbeider ved Arna helseheim s. 1 1. Opplæring s. 2 1.1 Kontaktperson s. 2 1.2 Introduksjonsheftet s. 2 2. Hva
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerInformasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage
Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,
DetaljerKORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:
KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen
DetaljerForside SY mai Oppgave 1. Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: 24. mai Varighet: 5 timer
1 Forside SY-110 24. mai 2016 Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 24. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide LYKKE TIL! -----------------------------
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerHOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon
HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerTEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM
FM FOR HELSEFAGARBEIDERE 2012 TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM Til deltakerne i konkurransen: Dere arbeider i hjemmetjenesten i Knutvika kommune. Dere har aftenvakt og skal hjem til Inger og
DetaljerSY Grunnleggende sykepleie
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerDISSE LÆRESITUASJONER KAN VI TILBY VED SYKEHJEMMET. = 1.studieenhet/ IP = 3.studieenhet / VPH3011
VEDLEGG 1 Utarbeidet og revid av spl.berit Onsrud Slinning v.haugtun Omsorgsdistrikt DISSE LÆRESITUASJONER KAN VI TILBY VED SYKEHJEMMET = 1.studieenhet/ IP = 3.studieenhet / VPH3011 OPPLEVE TRYGGHET, FORUTSIGBARHET
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerRefleksjonsoppgaver modul C
r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned
DetaljerPosisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort
Posisjonerende puter Forebygger, behandler og gir økt komfort Rhombo-Medical Rhombo-Medical er varemerket for produkter av høy kvalitet: Madrasser for komfortabel og trykksårforebyggende liggestilling
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Kandidat-ID: 8521 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2
DetaljerBekkenbunnsog blæretrening
Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre
DetaljerRefleksjoner rundt det å gi ammehjelp
Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerDel 2. 2.6 Hjelp til personlig hygiene
Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig
DetaljerInfo til deltakere på fylkesmesterskap i Helsearbeiderfag 10. april 2014
Info til deltakere på fylkesmesterskap i Helsearbeiderfag 10. april 2014 Situasjon: Dere jobber ved et sykehjem og bistår pasientene med pleie- og omsorgsoppgaver. Tema: Hjerneslag Diabetes Vurderingskriterier:
DetaljerBasale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern
Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerFolkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring
Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, 09.05.2019 Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring Tannhelseloven 1-3: Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin
D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal
DetaljerInger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase
Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerTRØNDERMESTERSKAPET I HELSEARBEIDERFAGET 2019
TRØNDERMESTERSKAPET I HELSEARBEIDERFAGET 2019 Tema Tema: Alzheimers og Diabetes 2 Situasjon og pasientcase: Elin Holen er 74 år og bor på skjermet enhet på sykehjemmet i kommunen. Hun har hatt diagnosen
DetaljerBekkenbunns- og blæretrening
Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerTil deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?
DetaljerBrukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling
BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerEPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon
EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerOppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.
1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning
DetaljerRekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner
BET17029NO 09.2017 Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner Blæren.no Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren. Vet du hvor nærmeste toalett er?
DetaljerMERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011
MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT
DetaljerSØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose
SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt
DetaljerTil deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?
DetaljerHeving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING
Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).
DetaljerBeg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du
Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerNeglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M
Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerSY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer
SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 02.06.17 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: -------------------------------
DetaljerHåndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? o Hånddesinfeksjon eller håndvask? 3.
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
DetaljerModul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no
Modul 1 PUSTEN Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. 1 Dette vil du lære: Hva er pusten for oss? Hva kan pusten gjøre for stressnivå? Hva er utfordrende med å lære seg å puste på nytt? Hva
DetaljerSunne tenner - hele livet
HELSE OG SOSIAL Sunne tenner - hele livet Eldres tann- og munnhelse Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerMeningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerSted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det
Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være
DetaljerHeving av vurderingskompetanse
Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar
DetaljerELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING
ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerPuls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.
Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerUniversitetssykehuset Nord-Norge HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske
Detaljer