Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Rådmannens skisse Økonomiplan Kommunestyrets vedtak (K-sak 108/15)

2 Innhold Innledning... 2 Om økonomiplanen... 2 Økonomiplanen i kommunens plansystem... 2 Arbeidet med økonomiplanen... 3 Status kommuneøkonomi og tjenestetilbud... 4 De siste års regnskapsresultat... 4 Prognose inneværende år... 4 Tjenestetilbudet... 4 Rammebetingelser og økonomisk handlingsrom... 5 Demografi befolkningsprognose... 5 Kommuneproposisjonen... 5 Vurdering av inntektssiden... 6 Handlingsregler... 6 Frie økonomiske reserver... 7 Lånegjeld... 7 Årlig driftsresultat... 7 Lønns- og prisvekst... 8 Pensjonskostnader... 8 Renteutvikling... 8 Utfordringer synliggjort i siste årsberetning... 8 Kommuneplanens samfunnsdel... 9 Investeringer års investeringsprogram Kommentarer til investeringsprosjektene Tjenesteenhetene Folkevalgte og rådmannen Fellesposter Fellestjenesten Kultur Barnehagene Skolesektoren Ringebu skole Fåvang skole Ringebu ungdomsskole Helse- og omsorgssektoren Helse og mestring Hjemmebaserte tjenester Linåkertunet NAV Plan og teknisk MGRS (internregnskap) MGBV (internregnskap) Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 1

3 Innledning Økonomiplanen er handlingsplan til Kommuneplanens samfunnsdel. Mye er i gang av realisering av mål og strategier fra samfunnsdelen. Rammebetingelser gir ikke rom for nye driftstiltak utover det som ligger inne i gjeldende økonomiplan, men fra gjeldende økonomiplan og årsbudsjett ligger blant annet disse tiltakene inne: styrking av nattevakt innen Helse og omsorg prosjekt knyttet til Bolyst og landsbyutvikling styrking av næringsarbeidet med ny næringssjef økt bosetting av flyktninger og styrking av integreringsarbeidet Investeringsbudsjettet i denne økonomiplanen inneholder prosjekter som medfører forbedret tjenestetilbud og videreutvikling av tjenester. Økonomiske rammer fra staten strammes inn og gir ikke rom for videreføring av dagens driftsnivå. For kommunen innebærer det at aktivitet og tjenestenivå må tilpasses de økonomiske rammene. Tjenesteenhetene ble i økonomiplanprosessen utfordret på å synliggjøre konsekvenser av hhv. 4 og 6 % reduksjon i rammene. Etter at alle tiltak er vurdert reduseres rammene for de fleste tjenesteenheter med 2-4 %. Tilpasning til strammere økonomiske rammer er utfordrende og vil måtte få noen merkbare konsekvenser, men generelt opprettholdes et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Bruk av handlingsregler for kommunens økonomi er videreført for å sikre at kommunen har tilstrekkelige reserver, at lånegjeld holdes på et forsvarlig nivå og at driftsnivået ligger på et nivå som ikke forringer kommunens verdier over tid. For å kunne opprettholde tjenestetilbudet i størst mulig grad, må kommunen også vurdere inntektssiden i budsjettet nøye. I økonomiplanen er det forutsatt en økning av eiendomsskatten første år i perioden. Investeringstiltak er synliggjort gjennom en 12-års investeringsplan. Boliger, veger og nødvendig infrastruktur innen vann og avløp har høy prioritet i starten av investeringsplanen, mens skolebygg er synliggjort med store investeringsbehov mot slutten. Fremdrift i utbygging av ny E6 gjennom kommunen vil fortsatt være styrende for gjennomføring av en rekke tiltak, særlig knyttet til vannforsyning og avløpsbehandling. Om økonomiplanen Kommuneloven 44 inneholder bestemmelser om økonomiplan: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Økonomiplanen i kommunens plansystem Kommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens kortsiktige del består av økonomiplan (handlingsdel) og årsbudsjett. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 2

4 Kommunal Planstrategi FIREÅRIG RULLERING REVISJON ETTER AVKLARING AV BEHOV I PLANSTRATEGI ÅRLIG RULLERING Kommuneplan SAMFUNNSDEL Kommuneplan AREALDEL Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Kommunedelplaner - tema Kommunedelplaner - areal Regnskap og årsberetning Tertialrapporter Arbeidsprogram Tema og sektor(fag)planer Arbeidet med økonomiplanen Økonomiplanarbeidet startet med dialogkonferanse , der kommunestyret, rådmannsledelsen, tjenesteledere og økonomirådgivere deltok. Her ble også innspill fra brukerrådene gjennomgått. Formannskapet ga i sitt møte (Fsak 66/15) følgende føringer for økonomiplanarbeidet for perioden : 1. Kommuneplanens samfunnsdel er førende for prioriteringene i økonomiplanen. 2. De tidligere vedtatte handlingsreglene legges til grunn, men for inneværende periode reduseres målet for netto driftsresultat til 1%. 3. Signaler og innspill framkommet på Dialogkonferansen den tas med i det videre arbeidet. 4. Den generelle reduksjonen i rammene for tjenesteenhetene følges opp med samarbeidskommunene for de interkommunale ordningene. 5. Det innhentes sammenligningstall fra nabokommuner nord- og sørover for nivå og innretning på eiendomsskatt, avgifter og gebyrer. 6. Det ses på mulighetene for å ilegge eiendomsskatt på ubebygde tomter, og nivået på bunnfradrag vurderes. 7. Det ses på muligheten for salg av kommunale eiendommer. 8. Det tas en gjennomgang av administrative kostnader i kommunen. 9. Nivå og standard på kommunale tjenester vurderes med tanke på hva som er «godt nok». 10. Administrasjonen bes legge frem et enkelt 12-års investeringsprogram. Det vurderes redusert investeringstakt. 11. Administrasjonen tar med signaler fra diskusjonen i møtet i det videre arbeidet. Utgangspunktet for administrasjonens arbeid med utkast til økonomiplan har vært årsbudsjettet for 2015 (dagens tjenestetilbud) og vedtatte tiltak fra gjeldende økonomiplan. Bortfall av betydelige inntekter i form av skatt og rammetilskudd i forhold til tidligere prognoser, samt ubalanse i gjeldende økonomiplan medførte at Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 3

5 tjenesteenhetene ble utfordret på reduksjon i sine økonomiske rammer med hhv 4 og 6 % fra Det samme gjelder interkommunale samarbeid som har Ringebu kommune som vertskommune. Formannskapet fikk en orientering om det administrative arbeidet i sitt møte (Fsak 72/15) og gjennomførte et arbeidsmøte (Fsak 87/15) og (Fsak 100/15) viet økonomiplanarbeidet. Formannskapet fikk framlagt saldert økonomiplan til møte (Fsak 103/15) og vedtok et forslag i møte (Fsak 109/15) før valg av nye folkevalgte. Nytt formannskap behandlet forslaget i sitt møte (Fsak 115/15) og vedtok endelig innstilling til kommunestyret. Status kommuneøkonomi og tjenestetilbud For utfyllende informasjon om kommunens økonomiske status og tjenestetilbud henvises til årsberetningen, som i tråd med plansystemet gir en årlig statusbeskrivelse. De siste års regnskapsresultat Etter fire år med økonomisk resultat langt over landssnittet ble resultatet for 2013 (1,2 %) lavere enn anbefalt nivå (3 %) og budsjettert nivå (2,2 %). Det lave resultatet skyldes i stor grad engangskostnader i 2013 (utgifter til flom/ekstremvær, større vedlikeholdsoppgaver og advokatbistand i enkeltsaker). Også i 2014 ble regnskapsresultatet svakt med 0,4 %. Kommunen opplevde en svikt i netto skatteinngang/inntektsutjevning begge disse årene i kombinasjon med økende pensjonsutgifter. Budsjetterte netto driftsresultat har også vært lavere enn tidligere år. Prognose inneværende år I kommunestyresak 32/15 er det synliggjort en ubalanse i gjeldende økonomiplan på 6,8 mill. kr for 2015 og 8,8 mill. kr i I 2015 er ubalanse dekket inn ved reduserte rammer til tjenesteenhetene, til dels med midlertidige tiltak, og bruk av fondsreserver. I økonomiplanen for må det finnes permanent inndekning, dersom forutsetningene er uendret. Etter 2. tertial i 2015 er utviklingen langt mer positiv enn tidlig på året. Dette er særlig knyttet til bedre skatteinngang og lavere pensjonsutgifter enn forventet. Disse forholdene er imidlertid spesielle for 2015 og gir ikke noen direkte bedring i rammebetingelsene for perioden Det er imidlertid positivt for økonomiplanen at 2015 ser ut til å kunne ende opp med positivt regnskapsresultat, i den forstand at man slipper å dra med seg en tilleggsutfordring fra tidligere år. Det vises for øvrig til tertialrapportering gjennom året. Tjenestetilbudet Fellestjenesten utfordres i økonomiplanperioden på videreutvikling av vertskapsrollen overfor innbyggere/publikum. Dette vil innebære en vurdering som omfatter flere tjenesteenheter, for å se om det er mulig å utføre mer av de publikumsrettede aktivitetene på ett sted; i tilknytning til inngangspartiet i rådhuset. Målet er å bli et bedre vertskap og samtidig kunne spare ressurser på sikt. Det er prioritert å opprettholde gode rammevilkår for lag, foreninger, nærmiljøanlegg, idrett og ungdomsarbeid. Disse områdene er derfor skjermet fra reduksjoner. Åpningstid på Skysstasjonen reduseres noe. Innen oppvekstsektoren er reduksjon i økonomiske rammer holdt på et moderat nivå. I tillegg er det justert ressursbehov som følge av redusert elevtall. Innen skolene takles reduksjon i hovedsak gjennom naturlig avgang. Innen barnehagene reduseres kommunens finansiering av deler av vikarstilling for familiebarnehagene. Dette innebærer at familiebarnehagene utfordres på å bidra til finansiering av stillingen. Innen Helse og omsorg har det siden 2012/2013 vært jobbet aktivt med omorganisering og tilpasning av tjenestetilbudet til målgruppene. I økonomiplanperioden tas det ytterligere grep for å utnytte ressursene best mulig og kanalisere hjelp og bistand med prioritet til de med de største behovene. Det vil være midlertidig ledighet med 8 plasser ved Linåkertunet HDO, dels som følge av mindre behov og dels som følge av fleksibilitet og tilpasning i andre deler av tjenestetilbudet. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 4

6 Innen Plan og teknisk er det prioritert å skjerme vedlikehold av bygg og veger fra reduksjoner. Videre er boligtiltak gitt høy prioritet. Rammebetingelser og økonomisk handlingsrom Demografi befolkningsprognose Prognose for befolkningsutvikling kan gi en pekepinn på tjenestetilbudet kommunen må legge til rette for. Statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterte sine befolkningsprognoser i Her vises utdrag for Ringebu kommune basert på prognosen middels nasjonal vekst (MMMM): Totalt innbyggertall (MMMM) framskrevet Det totale innbyggertallet for Ringebu faller fra innbyggere i 2014 til på det laveste i Deretter stiger innbyggertallet relativt jevnt opp mot innbyggere i Aldersgruppen 0-5 år er på sitt høyeste i 2014, med 259 barn. Barnetallet faller til ca. 240 barn i 2017 og ligger deretter relativt jevnt rundt Barnetallet er på sitt laveste i slutten av perioden med 232 barn. Aldersgruppen 6-15 år er også på sitt høyeste i 2014 med 483 personer. Dette faller til 464 personer i 2017 og ligger deretter i intervallet personer videre i hele perioden. Aldersgruppen år er også på sitt høyeste i 2014 med 483 personer. Antallet faller til 413 i år 2025 og ligger deretter relativt stabilt rundt 420 personer. Aldersgruppen år er også på sitt høyeste i 2014 med personer. Dette faller til ca rundt 2017 og ligger relativt stabilt fram til år Deretter faller antallet ned til personer i år Aldersgruppen år er på sitt laveste i 2014 med 573 personer og stiger til snaut 700 personer i Deretter ligger antallet i underkant av 700 fram til år Derfra stiger antallet til 800 personer i år Aldersgruppen 80 år og eldre viser en nedgang fra 295 personer i 2014 til 276 personer i år Deretter stiger antallet raskt til 400 personer i år 2030 og videre til 440 personer i år Innbyggertall 67 år og eldre (MMMM) framskrevet år 80 år og eldre Samlet vokser antallet personer i alderen 67 år og eldre med 43% i perioden , mens de yngre aldersgruppene samlet reduseres med 7,5%. Det må presiseres at disse tallene er basert på prognoser/framskrivningsmodeller og at det er til dels betydelig usikkerhet knyttet til prognosene. Kommunens attraktivitet vil kunne ha stor betydning for utvikling i folketallet. Kommuneproposisjonen Kommuneproposisjonen 2016 ble publisert i mai Av denne framgår det lite nytt som endrer kommunens økonomiske forutsetninger. Nytt inntektssystem for kommunene planlegges innført fra Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 5

7 Vurdering av inntektssiden Kommunens inntekter danner grunnlaget for de tjenestene kommunen kan yte. Brukerbetalinger Rene brukerbetalinger for kommunale tjenester utgjør ca. 3% av de samlede driftsinntektene. De satsene kommunen selv kan fastsette er forutsatt økt med inntil 5% fra 2015 til Noen satser fastsettes av staten. Andre salgs- og leieinntekter Disse utgjør ca. 13% av de samlede driftsinntektene og kommer hovedsakelig fra selvkostområder som for eksempel vann og avløp. Disse inntektene skal dekke utgifter kommunen har og gir derfor ikke noe bidrag til finansiering av øvrig kommunal drift. Kommunale avgifter til vann og avløp forutsettes økt med inntil 5% årlig i perioden. Investeringer innen sektoren påvirker avgiftsgrunnlaget. Renovasjonsavgift til husholdninger er satt midlertidig ned med 20% i 2014 og Bakgrunnen for dette er enighet mellom midtdalskommunene å innføre felles avgiftsområde fra Innen den tid må kommunenes opparbeidede selvkostfond innen husholdningsrenovasjon brukes opp. Det er forutsatt at alle selvkostområder skal ha full inndekning (alle utgiftene dekkes av inntektene, evt. ved bruk av tidligere innkrevde midler som er plassert på bundne fond). Husleieinntekter er økt i tråd med forventet økning i konsumprisindeks. Overføringer med krav til motytelse Disse utgjør ca. 8% av de samlede driftsinntektene og dreier seg i stor grad om refusjoner for tjenester som kommunen yter (kostnadsdekning). Rammetilskudd Rammetilskudd fra staten utgjør ca. 42% av driftsinntektene og blir tildelt gjennom inntektssystemet. Tilskuddsanslaget for økonomiplanperioden er hentet fra prognosemodell utarbeidet av KS og baserer seg på kommuneproposisjonen. Andre statlige overføringer Disse utgjør 3% av de samlede driftsinntektene. En stor del av disse inntektene er knyttet til mottak av flyktninger og asylmottaket. Skatt på inntekt og formue Disse utgjør ca. 25% av de samlede driftsinntektene. Både i 2013 og 2014 har kommunen opplevd svikt i skatteinngang i forhold til statens prognoser, noe som også gjelder for landet. Svikten var særlig stor i 2014 og skyldtes delvis en feilfordeling av skatteinntekter mellom kommuner (feil rapportering av skattekommune fra arbeidsgivere). Feilen er rettet opp i KS varslet tidlig i 2015 en ventet skattesvikt på 2 mrd. kr på landsbasis. Skatteanslaget i kommunens budsjett ble justert ned etter 1. tertial Skatteinngangen lokalt i 2015 (til og med august) har vært bedre enn det KS har varslet. Det kan innebære at kommunen får mindre i inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet. Ringebu kommune har de siste par årene i mindre grad fått kompensert sviktende skatteinntekter gjennom rammetilskuddet. Det er fra administrasjonen lagt inn 1 mill. kr i reduserte skatteinntekter i forhold til prognosemodell fra KS (egenvurdering) med bakgrunn i utviklingen for 2013 og Eiendomsskatt Eiendomsskatten utgjør 5% av de samlede driftsinntektene. Det ligger et betydelig inntektspotensiale i eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer som i budsjettet for 2015 har en skattesats på 3,2 og utgjør ca. 14,8 mill. kr (maksimal sats er 7, kan økes med maksimalt 2 pr. år). I økonomiplanen forutsettes sats for eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer økt til 3,7 fra 2016, samtidig som bunnfradraget justeres ned til kr Eiendomsskatt for næringseiendommer ligger på maksimal sats med 7. Renteinntekter, utbytte og eieruttak Utbytte fra energiselskaper utgjør ca. 8,4 mill. kr, hvorav 13% avsettes til utviklingsfond og 7% til fond for kulturbasert næringsutvikling. Renteinntekter på utlån til energiselskaper utgjør ca. 1,3 mill. kr og er relatert til eierskapet i Eidsiva energi. Renteinntekter av bankinnskudd er i underkant av 2 mill. kr. Handlingsregler I forbindelse med budsjettarbeidet for 2010 ble det innført handlingsregler for budsjettarbeidet som skal Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 6

8 bidra til at kommunens økonomiske situasjon styrkes og handlingsrommet økes. Handlingsreglene fokuserer på tre sentrale elementer: Frie økonomiske reserver (disposisjonsfond) Lånegjeld Årlig driftsresultat (netto driftsresultat) Frie økonomiske reserver Kommunens økonomiske soliditet og evne til å takle uforutsette hendelser vil i stor grad avhenge av de frie økonomiske reserver som kommunen har til rådighet. Slike reserver er i hovedsak definert som disposisjonsfond. Disposisjonsfond er midler som kommunen fritt kan disponere både til drifts- og investeringsformål. I løpet av perioden ble disposisjonsfondet styrket med 40,7 mill. kr. Ved utgangen av 2014 utgjør disposisjonsfondet 11,7 % av driftsinntektene, som må karakteriseres som tilfredsstillende. Dette nivået har vært et viktig mål for kommunen. Anbefaling/norm som fylkesmannen opererer med er 10 % for å ha en brukbar fondsbeholdning. Handlingsregel knyttet til disposisjonsfondets størrelse innebærer at dagens nivå som et minimum skal opprettholdes. Det vil i neste omgang innebære at kommunen i større grad kan bruke årlige driftsoverskudd til å egenfinansiere investeringer (se mer om lånegjeld under). Handlingsregel nr. 1: Disposisjonsfond skal utgjøre minimum 10% av brutto driftsinntekter. Handlingsregelen er overholdt i økonomiplanen. Lånegjeld Høy lånegjeld vil gjøre kommunen sårbar for renteøkninger. Selv om det brukes virkemidler som rentebindning for å redusere renterisiko vil betjening av lånegjeld legge beslag på betydelige midler i driftsbudsjettet og dermed redusere kommunens handlingsrom. Samlet lånegjeld utgjør 339,3 mill. kr. ved utgangen av Kommunen har satt som mål at lånegjeld korrigert for lån til selvkostformål og videreutlån til andre maksimalt skal utgjøre 70 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2014 utgjør korrigert lånegjeld 61 % av driftsinntektene. Fylkesmannen opererer med et måltall på maksimalt 70% av driftsinntektene, men sier samtidig at dette er avhengig av hvor mye av lånegjelden som betjenes av andre. Handlingsregel nr. 2: Lånegjeld, fratrukket selvkostområder og videreutlån, skal utgjøre maksimalt 70% av brutto driftsinntekter. Investeringsnivået i økonomiplanperioden vil øke lånegjelden til et nivå helt på grensen av, eller så vidt over handlingsregelen, avhengig av fremdrift. Årlig driftsresultat Økonomisk handlingsrom skapes først og fremst gjennom årlige driftsoverskudd. Disse kan avsettes som reserve, inngå som egenfinansiering av investeringer eller brukes til nye tiltak. Kommunen har flere år med gode overskudd (netto driftsresultat bedre enn 4 %) bak seg i perioden I 2013 og 2014 har netto driftsresultat vært fallende og utgjorde 0,4 % av driftsinntektene i Positivt netto driftsresultat har gjort det mulig å bygge opp igjen disposisjonsfond på tilfredsstillende nivå. Det er allikevel en stor utfordring å holde driftsutgiftene nede på et nivå som står i forhold til de inntektene kommunen har. Alternativt kan kommunen vurdere å utnytte mulighetene for økte inntekter. Etter at flere systemendringer trådte i kraft fra 2015 har teknisk beregningsutvalg justert ned norm/anbefaling for netto driftsresultat fra 3 % til 1,75 % årlig. Det er vurdert som hensiktsmessig å ha anbefalt nivå som målsetting. Handlingsregel nr. 3: Netto driftsresultat skal trappes opp og innen utgangen av 2019 utgjøre minimum 1,75% av brutto driftsinntekter årlig. Handlingsregelen er oppfylt i økonomiplanen. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 7

9 Lønns- og prisvekst Økonomiplanen opererer med faste 2016-kroner i hele 4-års perioden. Lønns- og prisvekst vil derfor være begrenset til en oppjustering til 2016-nivå. For 2015-oppgjøret er prognose fra pengepolitisk rapport 2/15 lagt til grunn med 3,5%. For utgiftspostene i budsjettet er prognose for vekst i konsumprisindeksen (KPI) fra SSB lagt til grunn. Denne prognosen tilsier en prisvekst på 2% fra 2015-nivå. Pensjonskostnader Sats for KLP er økt til 19,5% etter signaler fra KLP. Endelig kostnad avhenger både av lønnsoppgjør og selskapets avkastning i finansmarkedet. Sats for SPK er satt til 11,15% i tråd med brev fra SPK. Renteutvikling Norges banks renteprognose (Pengepolitisk rapport 2/15) viser en forventet pengemarkedsrente på ca 1,2% i 2016, stigende til 1,75% i september I økonomiplanen er de nye renteprognosene fra Norges bank lagt til grunn, med et påslag på 0,25%. Plan og teknisk og kommer i tillegg til gjennomføring av seks ulike NVE-tiltak der kommunen også er involvert i gjennomføring. Stort etterslep knyttet til investeringer innen Plan og teknisk gjør det naturlig å prioritere nye tiltak nøye. Kommunen har i flere år utsatt låneopptak til investeringer med bakgrunn i forsinket framdrift og har generelt lav gjennomføringsgrad. Innretning av styringssystemet gjør det ønskelig med innføring av ordning med overførbare bevilgninger (at en tjenesteenhet skal ta med seg over-/underskudd til neste år). Forutsetning for praktisering av ordningen det enkelte år er at kommunens totale resultatsituasjon tillater det. Slike ordninger vil være med å heve bevisstheten rundt økonomistyring og åpne for mer langsiktig planlegging av ressursbruk innen den enkelte enhet, men reiser også en rekke spørsmål om avgrensninger og unntak (hva kan tjenesteenheten påvirke og ikke kriterier for hva som skal overføres). Utfordringer synliggjort i siste årsberetning Regnskapsresultatene for 2014 synliggjør noen utfordringer som bør vies oppmerksomhet i det videre budsjettarbeidet. Innen flere tjenesteenheter budsjetteres det med refusjon sykelønn. Dette er en praksis som gradvis har gått seg til over mange år og som det er ønskelig å endre. Så lenge det ikke budsjetteres med tilsvarende vikarutgifter innebærer slik praksis at det planlegges å ikke sette inn vikar ved lengre sykdom/fravær. Innen de fleste områder er det urealistisk. Effektiv utnyttelse av samarbeidsordningene i Helseregion Sør-Gudbrandsdal må fortsatt ha stort fokus. Det gjenstår fortsatt noe etterarbeid etter flommen i Dette vil legge beslag på personellressurser ved Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 8

10 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret (Ksak 40/14). Denne inneholder viktige verdier (raus, solid, spenstig), samt mål og strategier for prioriterte satsingsområder (bo, leve, arbeide) fram mot år Samfunnsdelen inneholder strategiske veivalg i utviklingen av lokalsamfunnet og kommunale tjenester og er førende for økonomiplanen (handlingsplanen). kraftinntekter til Utviklingsfond og Fond for kulturbasert næringsutvikling gir økonomiske virkemidler inn mot satsinger innen næringslivet. Pågående arbeid med kommuneplanens arealdel vil sikre tilgjengelige næringsarealer. Tettstedsutvikling fortsetter med ytterligere tiltak i investeringsplanen, samtidig som Bolyst- og Landsbyutviklingsprosjektet fortsetter helt inn i Innen Samfunnssikkerhet og beredskap er omkjøringsveg som flomvoll i Fåvang prioritert med betydelige investeringsbeløp. I en situasjon med reduserte økonomiske rammer vil prioritering av tiltak være spesielt viktig. Skjerming av tjenester er en måte å prioritere på. Samtidig må det foretas reduksjoner i en eller flere tjenester for å finne rom til ønsket ny satsing på andre. Samfunnsdelen inneholder mange mål og strategier. Under er gjengitt noen av de satsingene som er mest tydelig prioritert i denne økonomiplanen: Innen satsingsområdet «Bo» legges det til rette for at Ringebu skal ha et variert botilbud. Økonomiplanen inneholder satsing med tomter for boligbygging, gjennomgangsleiligheter for førstegangsetablerere og vanskeligstilte på boligmarkedet, sentralt beliggende leiligheter med universell utforming/livsløpsstandard og oppfølging av boligpolitisk handlingsplan. Innen satsingsområdet «Leve» er det prioritert å opprettholde gode rammevilkår for lag, foreninger, nærmiljøanlegg, idrett og ungdomsarbeid. Disse områdene er derfor skjermet fra reduksjoner. Det forutsettes fortsatt full barnehagedekning. Skolene er oppført med investeringer i skolebygg i slutten av den 12-årige investeringsplanen. Trafikksikkerhetstiltak er innarbeidet med årlige investeringsbeløp. Vannforsyning og gode avløpsløsninger er ivaretatt i investeringsplanen, med store endringer som følge av forestående E6-utbygging. Omsorgstilbudet tuftes på en «omsorgstrapp» med tildeling av tjenester ut fra kartlagte behov og med et tjenestetilbud som i størst mulig grad ivaretar den enkeltes egenomsorg. Innen satsingsområdet «Arbeide» er det forutsatt videreutviklet et tilbud med språktrening for arbeidsinnvandrere. Årlige avsetninger av Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 9

11 Investeringer 12 års investeringsprogram (tall i hele kr) Prosjekt IKT: Gjeldende økonomiplan: Nye servere i datanettverk Nye Office-lisenser Backup med avbruddsfritt driftsmiljø Datafiber Fåvang RA - Fåvang barnehage SUM IKT KOMMUNAL TJENESTEYTING: Gjeldende økonomiplan: Investeringer Kirkelig Fellesråd Frya JUV (finansiert v/fond og tilskudd eksterne) Jernbanegata 4, istandsetting Radontiltak Tilrettelagte boliger Hageskogen Ombygging og brannsikring omsorgsboliger og eldresen Tak Linåkertunet bygg A og B Tilrettelegging produksjonslokaler JOBA Servicebygg vaktmestere, renholdere og driftsoperatøre Kjøp av ny traktor Opprusting av kartverket Kaupanger, bygningsmessige arbeider Ringebu ungdomsskole, bygningsmessige arbeider Ny barneskole (2020) Ringebu skole (2024) Ringebu eldresenter, 22 nye kjøkken Utkjøp leasingbiler Nye: Ringebuhallen, heis tribune Garasje og andre utbedringer v/ Ringebu brannstasjon Sikkerhetstiltak Ringebu helsesenter Tilrettelegging arkiv, publikumsmottak og barnevern St. Olavs plass byggetrinn Ringebu prestegard, driftsbygning Sentrumsnære livsløpsboliger (8 leiligh.) Ringebu Sentrumsnære livsløpsboliger (8 leiligh.) Fåvang SUM KOMMUNAL TJENESTEYTING VEG / INFRASTRUKTUR: Gjeldende økonomiplan: Veger Trafikksikkerhetsplan tiltak Veg forbi Fåvang renseanlegg Gatebelysning SUM VEG / INFRASTRUKTUR Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 10

12 Prosjekt TETTSTEDSUTVIKLING: Gjeldende økonomiplan: Sentrumsutvikling Ringebu SUM TETTSTEDSUTVIKLING SELVFINANSIERENDE TILTAK: Gjeldende økonomiplan: EPC-kontrakt, ENØK-tiltak SUM SELVFINANSIERENDE TILTAK SELVKOSTOMRÅDER (VANN OG AVLØP): Gjeldende økonomiplan: Driftsovervåking Ringebu RA nedleggelse, overføringsledning Frya RA Nytt vannverk Ringebu (tilskudd eksterne) VA-anlegg i forbindelse med sentrumsforskjønning Standardheving, ringnett, forsyningssikkerhet VA Sammenbinding vannforsyning Kvitfjell Øst (utb.avt.) Overføringsledning Nordheim/Gunstadskogen Nye: Venabygdsfjellet vannforsyning SUM SELVKOSTOMRÅDER OPPSUMMERT: IKT KOMMUNAL TJENESTEYTING VEG / INFRASTRUKTUR TETTSTEDSUTVIKLING SELVFINANSIERENDE TILTAK SELVKOSTOMRÅDER SUM TOTALT FINANSIERING: Tilskudd Frya Juv Bruk av fond Frya Juv Tilskudd tilrettelagte boliger Hageskogen Tilskudd Livsløpsboliger Tilskudd trafikksikkerhetstiltak Tilskudd veg forbi Fåvang RA Ekstern finansiering vannverk Ekstern finansiering vannforsyning Kvitfjell Lånefinansiering SUM FINANSIERING LÅNEOPPTAK SOM BELASTER KOMMUNAL DRIFT Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 11

13 Kommentarer til investeringsprosjektene Nye servere i datanettverk (IKT): IKT-verktøy blir stadig viktigere og mer kritiske for utførelsen av kommunale tjenester. Teknologi og programvare er i stadig utvikling og åpner nye muligheter for bedret funksjonalitet, større effektivitet, større fleksibilitet og ikke minst bedret sikkerhet. Gjeldende IKT handlingsplan inneholder flere tiltak som dekkes gjennom denne bevilgningen, spesielt overgang til ny brukerplattform som åpner for mer fleksibel bruk av mobile enheter, enklere driftsmiljø og som samtidig ivaretar økte krav til sikkerhet. Det er av vesentlig betydning å ha en langsiktighet og forutsigbarhet i disse investeringene, ettersom kommunens IKT-verktøy stadig integreres tettere med hverandre (endring i ett system eller i teknologi får konsekvenser for andre systemer). Nye Office-lisenser (IKT): Kommunen benytter Microsoft Office som kontorstøtteverktøy (e-post, tekstbehandling, regneark m.m.). Office er tett integrert med nesten alle kommunens fagsystemer (som f.eks. saksbehandlersystemet). Det kreves derfor et minimum av oppgraderingstakt for Office-pakken, slik at alle systemene skal fungere sammen til en hver tid. Det legges opp til en hovedoppgradering hvert 5. år (neste i 2017), noe som anses som et minimum. Det ideelle ville trolig vært 3-års intervall. Backup med avbruddsfritt driftsmiljø (IKT): Ett av tiltakene i IKT handlingsplan for er å etablere teknisk løsning for løpende sikkerhetskopiering av datasystemer, der server med sikkerhetskopi automatisk tar over dersom en ordinær driftsserver får tekniske problemer. Dette vil være et vesentlig sikringstiltak mot tap av data. Samtidig vil dette kunne hindre at systemer blir utilgjengelige (nedetid som skyldes tekniske problemer på enkeltservere) for kommunens databrukere. Et annet tiltak i IKT handlingsplan er å gjennomføre en risikoog sårbarhetsanalyse innenfor IKT-området. En slik analyse vil avdekke hvor sårbarhetene er størst. Det forutsettes derfor at en slik analyse gjennomføres i forkant av etableringen og danner grunnlag for prioritering og skalering av løsningen. Datafiber Fåvang renseanlegg Fåvang barnehage (IKT): Fåvang barnehage er den eneste større kommunale arbeidsplass som ikke har fremtidsrettet datakommunikasjonsløsning. Ingen leverandør kan i dag tilby fibertilknytning til barnehagen. I IKT handlingsplan for er det skissert å legge kommunal datafiber til barnehagen i I økonomiplanen foreslås prosjektet forskjøvet til Kostnad med fiberkabel er beregnet til kr Prosjektet avhenger imidlertid av at det er lagt trekkerør for slik datafiber på strekningen Fåvang renseanlegg til Moheimsflata, noe som først kan realiseres ved utbygging av vann- og avløpsanlegg, gangveg e.l. på strekningen. Slike anlegg er ikke planlagt i planperioden. Alternativt må derfor kommunen søke å løse utbygging gjennom anleggsbidrag til leverandør som er villig til å stå for utbygging og bære størstedelen av kostnaden. Å grave egen fibertrasè på hele strekningen har en antatt kostnad på 1,8 mill. kr dersom dette ikke kan gjennomføres i kombinasjon med andre prosjekter, noe som anses å ikke være regningssvarende for kommunen alene. Investeringer Kirkelig fellesråd (Kultur): Investeringene består i ny traktor til kr og automatisk ringeanlegg Fåvang kirke kr Ringebu kirkelige fellesråd har en egen landbrukstraktor som i hovedsak benyttes til graving og gjenfylling av alle graver på samtlige av de tre kirkegårdene. Arbeidet utføres av egne ansatte, slik at en unngår å leie inn mannskap og utstyr til dette arbeidet. Nåværende traktor er 26 år gammel i 2015 og det vil være fornuftig å bytte ut denne før det oppstår store reparasjonskostnader, og mens den fortsatt har en viss restverdi. Det er behov for automatisk ringeanlegg til Fåvang kirke. Ved manuell ringing med klokkene står den som ringer tett opptil klokkene, der det er påvist høyt støynivå. På tross av at det brukes godkjent verneutstyr, har alle tre kirketjenere fått påvist større og mindre grad av hørselstap ved kontroll hos bedriftshelsetjenesten (BHT). Dette skyldes ifølge BHT klokkeringingen. Risiko for hørselsskader ønskes eliminert ved å montere automatisk ringeanlegg i alle de tre kirkene. Venabygd kirke fikk, ved hjelp av pengegave, montert automatisk ringeanlegg i Kirkelig fellesråd mener det er svært viktig å gjennomføre tiltakene som planlagt. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 12

14 Frya JUV (Plan og teknisk/kultur): Tiltaket gjelder sikring og utvikling av arenaen Frya JUV. Prosjektet har gjenstående midler fra 2013 og tidligere med kr I tillegg var det forutsatt en bevilgning på 2 mill. kr i 2014 og ytterligere 2 mill. kr i Grunnet flom/ekstremvær og redusert satsing fra Peer Gynt AS har arbeidet blitt utsatt og forskyves til gjennomføring i 2015 og Tiltaket er under prosjektering. Bevilgningene i 2015 og 2016 er forutsatt finansiert med midler fra kommunalt utviklingsfond (3 mill. kr) og tilskudd fra eksterne (1 mill. kr). Jernbanegata 4, Istandsetting bibliotek (Plan og teknisk/kultur): Tiltaket gjelder istandsetting av 2. etasje i Jernbanegata 4 til bibliotek. Prosjektet har en kostnadsramme på 9 mill. kr (bevilget i 2014). Kostnadsrammen er basert på skrinlagt løsning der både barnevernstjenesten og bibliotek skulle lokaliseres i bygget. Avklaring om plassbehov for eksisterende leietaker i 1. etg. må avklares før endelig planløsning etableres for anbudsrunde. Grunnet forsinket gjennomføring forskyves 3,9 mill. kr av bevilgningen fra 2015 til 2016 (jfr. Ksak 78/15, der 3,9 mill. kr av bevilgningen i 2015 ble omdisponert til tiltak ved Ringebu skole og Ringebu ungdomsskole). Alternativ løsning med bibliotek i tilbygg til rådhuset har vært drøftet administrativt. Dette ville bli en dyrere løsning (selv om Jernbanegata 4 da kunne selges), men kunne gitt samdriftsfordeler med kommunalt servicetorg. I lys av arbeidet med kommunereformen og påfølgende usikkerhet rundt fremtidig arealbehov i rådhuset er det ikke funnet hensiktsmessig å gå videre med alternativ løsning. Det er i tillegg gitt egen bevilgning til inventar/utstyr til nytt bibliotek (i 2013) på 1,5 mill. kr. Radontiltak (Plan og teknisk): Målinger gjennomføres i kommunale bygg årlig. Tiltak gjennomføres ut fra resultater fra målinger. Prosjektet videreføres. Hageskogen, påbygg fellesdel (Plan og teknisk/hjemmebaserte tjenester): Tilbygg boenheter og fellesareal. Fellesdelen har behov for utvidelse, ettersom det er 35 ansatte på veldig få kvadratmeter. Det er for lite kontor/arbeidsplasser og garderober. Forprosjekt har også synliggjort behov for boenheter. Kapitalkostnader finansieres 50 % av husleie. Ombygging og brannsikring omsorgsboliger og eldresenteret, vanntåkeanlegg (Plan og teknisk/helse og omsorg): Kommunens frittliggende omsorgsboliger har ikke direktevarsling til brannvesenet. Disse boligene er svært utsatt for alvorlige hendelser ved branntilløp da mange av disse beboerne ikke kan rømme leiligheten ved egen hjelp. Flere branner i boliger i andre kommuner viser at disse boligene er svært utsatt, og det samme kan inntreffe hos oss. Et vanntåkeanlegg kan være et svært effektivt slokkemiddel i slike boliger. Kostnadsrammen for prosjektet var opprinnelig 1 mill. kr og var forutsatt gjennomført i Etter nærmere vurdering forlenges/utvides prosjektet til gjennomføring over to år (2015 og 2016) og en total kostnadsramme på 2 mill. kr. Tiltaket er ment å dekke vanntåkeanlegg i E-bygget ved Linåkertunet. Dette er en del av det gamle bygget, og det er derfor ikke vanntåkeanlegg her i dag. I tillegg er prosjektet utvidet til å omfatte Eldresenteret med 4 mill. kr i Tak Linåkertunet bygg A og B (Plan og teknisk/helse og omsorg): Tak inkl. tekking på Bygg A, B og E er ikke utbedret siden de ble oppført på hhv. 70- og 90-tallet. Lufterør og takhatter som ikke lenger er i drift etter nybygg/ombygging ligger «gjemt» i oppforede tretak på A og B-bygget. Lekkasjer og kondens har forekommet. Ny isolering og tekking vil dessuten gi betydelige besparelser til oppvarming. På E-bygget er det nylig oppdaget sprekker i papptekkingen. Øvrige tak ved Linåkertunet er av nyere dato. Tilrettelegging produksjon JOBA (Plan og teknisk/hjemmebaserte tjenester): Tilrettelegging av nye produksjonslokaler i tilknytning til Ringebu aktivitetssenter (flytting fra dagens lokaler i Raudhallen). Servicebygg vaktmestere, renholdere og driftsoperatører (Plan og teknisk): Utbygging av «Raudhallen» til servicebygg for samling av vaktmestertjenesten, uteseksjonen og renholdere. Ringebu renseanlegg planlegges nedlagt og Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 13

15 uteseksjonen vil da ha behov for nytt tilholdssted. Samlokalisering er forventet å gi bedre koordinering og ressursutnyttelse. Prosjektet kommer ikke i gang før i 2017 (opprinnelig planlagt 2013). Bevilgningen (på totalt 4 mill. kr) forskyves derfor til Kjøp av ny traktor (Plan og teknisk): Leasing av traktor går ut i Kjøp av ny traktor er kostnadsberegnet til kr Halvparten av kostnaden er knyttet til vann/avløp. Opprusting av kartverket (Plan og teknisk): Langsiktige samarbeidsprosjekter med andre aktører for felles oppdatering av kartverk. Kaupanger, bygningsmessige arbeider (Plan og teknisk/kultur): Renovering av fellestoaletter i kjeller, rehabilitering av utvendig trapp, rehabilitering/sikring av piper. Toaletter er gamle og slitt. Trapp har løse heller og defekt varmekabel. Mursteiner fra piper er løse og steiner faller ned ved ras fra tak. Mangler ved trapp og piper medfører risiko for alvorlige personskader. Ringebu ungdomsskole, bygningsmessige arbeider og tiltak svømmehall (Plan og teknisk/ringebu ungdomsskole): Ihht UPT-108/13 skal tak isoleres og tekkes om. Med 32 grader i bassenget vil bassengduk spare mye energi og hindre avdamping til bygg og takkonstruksjon. Nylig ombygde garderober er universelt utformet, men bassengheis mangler. Mobil heisanordning er derfor inkludert i tiltaket. Tannklinikk var planlagt ombygd sammen med garderober men ble ikke utført. Ombygging gjennomføres. Ny barneskole (Plan og teknisk/skole): Investering i skolebygg. Det ble i 2014 bevilget midler til forstudie for å få fram fakta ved ulike alternativer. Premissene for en slik forstudie, for å få konkretisert arealbehov og bygningsmessige alternativer, må behandles politisk. Ringebu skole, ombygging (Plan og teknisk/ringebu skole): Riving av Oppistugu, SFO og Gymsal og erstatte dette med et nytt bygg. Ringebu eldresenter, ombygging og 22 nye kjøkken (Plan og teknisk/hjemmebaserte tjenester): Kjøkken i leiligheter er fra midten av 80-tallet og er slitt. Nye senger som er innkjøpt (tilpasset større pleiebehov) er lengre enn de gamle og vegg mot kjøkken må flyttes for å gi plass til seng. Nye kjøkken installeres i forbindelse med tilpasset planløsning. Utkjøp leasingbiler (Plan og teknisk): En bil i 2016 og fire biler til vaktmestertjenesten i 2017 kjøpes ved utgått leasingavtale. Det er økonomisk å kjøpe bilene i stedet for å inngå ny leasingavtale. Bilene har lav km-stand og har lang levetid. Ringebuhallen, heis tribune (Plan og teknisk/kultur): Adkomst til tribuner i hallen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Heis installeres og nødvendig platting med rekkverk i nordre ende av tribuner etableres. Garasje og andre utbedringer ved Ringebu brannstasjon (Plan og teknisk): Sivilforsvaret benytter i dag lokaler ved Ringebu brannstasjon. Tilbygg på brannstasjon gjennomføres for å samle manglende, og der felles funksjoner kan benyttes. Betydelige setninger foran porter utbedres. Sikkerhetstiltak Ringebu helsesenter (Plan og teknisk/helse og mestring): Etablering av adgangskontroll. Tilrettelegging arkiv, publikumsmottak og møterom barnevern (Plan og teknisk/fellestjenesten/mgbv): Felles funksjoner for publikum etableres i plan 1 i rådhuset (Vertskapstorg/Kommunetorg), samt møterom for barnevern. Gjennomgangsboliger St.Olavs plass (Plan og teknisk): Byggetrinn 1 ferdigstilles 2015, med opsjon på byggetrinn 2. i Byggetrinn 2 i 2016 gjennomføres. Ringebu Prestegard (Plan og teknisk/kultur): Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 14

16 Istandsetting av låve for fremtidig bruk. Første prioritet er sikkerhetstiltak, oppgradering og tetting av bygget. Sentrumsnære livsløpsboliger (Plan og teknisk): Tiltak med bygging av sentrumsnære leiligheter i tettstedene. Oppfølging av boligpolitisk plan og Ksak 65/15 vedr. antall boenheter i Helse og omsorg: «Kommunestyret ber rådmannen legge til rette for at sentrumsnære og samlokaliserte boliger med fellesareal for eldre blir bygd innen 2-3 år, for prioritering i økonomiplan og budsjett.» Forutsettes bygget med standard som gir rett til 45% tilskudd gjennom Husbanken. Det er lagt inn likt mellom Ringebu og Fåvang i denne investeringsplanen, men endelig fordeling må skje etter vurdering av behov. Videreføring av sentrumsforskjønning i Ringebu. Eventuell utskifting av V/A-anlegg i samme prosjekt forutsettes innarbeidet i hhv. driftsbudsjettet som vedlikehold og investeringsbudsjettet for selvkostområder som standardheving. Sentrumsutvikling Fåvang (Plan og teknisk): Bevilgning i Eventuell ny etappe ikke skissert enda. EPC-kontrakt (Plan og teknisk): Kommunen har inngått EPC-kontrakt (energisparekontrakt) som garanterer energisparing. Tiltak i henhold til kontrakt vil være å anse som selvfinansierende. Bygg analyseres. Tiltak starter våren Veger (Plan og teknisk): Det er et stort etterslep på vedlikehold av kommunale veger, midlene benyttes for utbedre dette. Det er spesielt asfalterte veger og gater som har behov for vesentlige påkostninger. Trafikksikkerhetsplan tiltak (Plan og teknisk): Prosjektet dekker egenkapital for søknad om midler til trafikksikkerhetstiltak fra Statens Vegvesen (SVV) etter tiltaksliste i trafikksikkerhetsplan utarbeidet av Ringebu kommune. Veg forbi Fåvang renseanlegg (Plan og teknisk): Bygging av ny veg rundt renseanlegget på Fåvang jfr. Reguleringsplan for Fåvang. Vegen vil bli bygget som flomvoll som sikrer områdene på innsiden mot flomskader. Det har de siste årene blitt brukt betydelige midler på sikring ved bygging av midlertidig voll på E6 under flom. Kostnadsanslaget er justert opp til totalt 30 mill. kr, hvorav det er forutsatt at 2/3- deler kan dekkes av eksterne aktører. Gatebelysning (Plan og teknisk): Det kommer i 2017 nye regler om energieffektivisering samt måling av forbruk for gatelys. For å forberede for dette må det investeres i nye målepunkt for strømforbruk og utskifting av noen kvikksølvholdige armaturer. Driftsovervåking (Plan og teknisk V/A): Driftsovervåking for vann og avløp, trenger oppgradering og forbedringer for å gjøre det enklere å overvåke og oppdage hendelser, som lekkasjer. Dette vil bedre sikkerheten med tanke på både kvalitet og leveringsevne for vann og sikkerheten mot forurensning på grunn av avløpsutslipp. Ringebu renseanlegg (RA), nedleggelse (Plan og teknisk V/A): Avhenger av samarbeidet mellom kommunene og vedtak om utvidelse på Frya RA eller ikke. Renseanlegget i Ringebu er nedslitt og vurdert slik at det ikke bør påkostes. Det må bygges nytt eller overføres til Frya, som da vil trenge utvidelse. Bevilgning på 22,8 mill. kr skyves ut i tid, til oppstart 2019, da det ikke anses som realistisk å komme i gang tidligere. Nytt vannverk Ringebu (Plan og teknisk V/A): Avhengig av valg av ny hovedvannkilde som SVV utreder i forbindelse med E6-utbygging. Arbeidet blir forsinket, slik at tidligere bevilgning er forskjøvet i tid. V/A-anlegg i forbindelse med sentrumsutviklingsprosjekter (Plan og teknisk V/A): Nødvendige tiltak for sentrumsutviklingsprosjektene mht V/A infrastruktur. Sentrumsutvikling Ringebu (Plan og teknisk): Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 15

17 Standardheving, ringnett, forsyningssikkerhet V/A (Plan og teknisk V/A): Løpende prosjekt for å sikre vannforsyningen og hindre forurensning samt heving av standard på ledningsnett og pumpestasjoner som har stort vedlikeholdsbehov. Sammenbinding Kvitfjell øst/vest vann (Plan og teknisk V/A): Prosjekt som skal dekkes inn ved hjelp av utbyggingsavtaler i Kvitfjell jfr. utbyggingsstrategi og rammeplan for vannforsyning Kvitfjell. Sammenbindingen er så viktig for forsyningssikkerheten at Ringebu kommune må forskuttere denne. Ved skade/brudd på en av sidene vil det, slik situasjonen i dag er gå lang tid før det kan leveres vann på oversiden av skaden eller bruddet, det vil også lette normalt drift og vedlikehold ved at det kan stenges ut strekninger over lengere tid uten at det får konsekvenser for abonnenter ovenfor stengingen. Overføringsledning Nordheim/Gunstadskogen (Plan og teknisk V/A): Ved å bygge vannledning mellom Gunstadskogen høydebasseng og Nordheim høydebasseng vil forsyningssikkerheten i Ringebu og på Frya forsterkes mye. Det vil også kunne bygges slik at det er mulig å få fler tilknytninger på strekningen. Dette er et prosjekt som er viktig uavhengig av hvor ny hovedvannkilde blir plassert. Venabygdsfjellet, vannforsyning (Plan og teknisk V/A): Jfr. rammeplan for vannforsyning Venabygdsfjellet er det behov for utvidelse av vannforsyningen, dette gjelder både og ledningsnett og vannkilde. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 16

18 Tjenesteenhetene Tjenesteenhetene tildeles følgende budsjettrammer: B-2015 (rev.) ØP-2016 ØP-2017 ØP-2018 ØP-2019 Rådmannen og folkevalgte Fellesposter Fellestjenesten Kultur Barnehagene Ringebu skole Fåvang skole Ringebu ungdomsskole Helse og mestring Linåkertunet Hjemmebaserte tjenester NAV Plan og teknisk Sum tj.enhetene Selvkostområder Interkommunale samarbeid Skatt, rammetilsk., finans SUM Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 17

19 Folkevalgte og rådmannen Strategi og utvikling (SU) og fellesposter for hele organisasjonen inngår i budsjettområdet. En kommune er en folkevalgt styrt organisasjon og en lokaldemokratisk arena. Kommunestyret er øverste styringsorgan, og delegerer myndighet til andre organ. Kommunestyret er kommunens øverste arbeidsgiver. Rådmannens rolle er å forberede saker til politisk beslutning, og iverksette vedtak som blir fattet. Rådmannen er ansvarlig for hele kommunens virksomhet overfor kommunestyret, i henhold til myndighet i lov og etter myndighet delegert fra kommunestyret. Tjenester innenfor ansvarsområdet Politisk og administrativ ledelse Strategisk plan- og utviklingsarbeid Budsjett og økonomistyring Innkjøp Næringsarbeid Skolefaglig ansvar Samfunnssikkerhet og beredskap Utfordringsbildet Kommunestyrets vedtak om Styring og ledelse og tildeling av KS sin utmerkelse for godt styresett i 2013 vil være retningsgivende for kommunalt fornyingsarbeid. Europarådets strategi for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå setter fokus på de grunnleggende verdiene i europeisk demokrati og presiserer 12 prinsipp for godt demokratisk styresett, som for eksempel deltakelse, effektivitet, åpenhet og ansvarlighet. Kommunereformen vil være en vesentlig del av utfordringsbildet i økonomiplanperioden. Implementering av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel vil være den sentrale oppgaven for folkevalgte og administrasjonen i økonomiplanperioden. Rådmannens ledergruppe og SU har en sentral oppgave i forhold til å ta initiativ til, koordinere og være pådrivere til faglig utviklingsarbeid på tvers av, og opp mot de enkelte, tjenesteområder og utviklingsprosjekt med fokus på å realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. (Formannskapet og rådmannens ledergruppe med Europarådets pris for godt styresett) Tettstedsutvikling og å skape en forståelse for Ringebu som «det attraktive midtpunkt i Gudbrandsdalen» er prioritert område. Kommunestyret har vedtatt et bolystprosjekt og flere prosjekt knyttet til utvikling av landsbyen Ringebu og Fåvang sentrum. Det brukes ressurser til å delta i nettverk og på andre arenaer utenfor kommunen. Effekten av dette er at kommunen får positiv oppmerksomhet også utenfor egen region og har vist seg å være i god posisjon når det skal søkes om deltakelse i andre prosjekt. Ny næringsplan er vedtatt. Næringsfond og utviklingsfond er viktige virkemidler i kommunens satsing mot næringsliv og næringsetablering. Det er en del av utfordringsbildet at fylkeskommunen har signalisert at næringsfondet vil utgå fra Suksessfaktorer for å kunne se effekter av arbeidet med de ulike prosjektene og stillinger som prosjektleder for bolyst og næringssjef er at rådmannsledelsen og SU bruker ressurser til å få stillingene oppe å gå og på prosjektoppfølging. Arbeidet med å miljøsertifisere alle kommunale bygg er kommet svært langt. Kun Raudhallen, Linåkertunet og Kaupanger gjenstår per september 2015, og arbeidene med disse vil bli ferdigstilt denne høsten. Deltakelse i innkjøpssamarbeidet INNOFF med Oppland fylkeskommune og 5 andre nabokommuner fungerer fint og bidrar sterkt til flere og gode innkjøpsavtaler. Årets omfattende bruk av Lean-metodikk for å bedre alle kommunens faktureringsrutiner har allerede gitt positive resultater, og man forventer at dette også kan overføres til mange andre områder. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 18

20 Rammer og tiltak Folkevalgte og rådmannen Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Korreksjon for budsjettendringer 2015 Uttak bruk av disposisjonsfond 2015, næring 16Ø OBS! Ksak 032/15 - Midlertidige tiltak 604 Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Miljøfyrtårn, re-sertifisering av kommunale enheter 16Ø Stortingsvalg i Ø Kommunevalg 2015 (ikke k.valg ) 16Ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % Rammereduksjon 1% jfr. Kommunestyrets behandling Sum ny ramme for økonomiplanperioden Generelt om innsparingstiltak Folkevalgte, rådmannen og SU omfatter stort sett lønn og godtgjørelser. Bemanningen i rådmannsledelsen og SU er sentral i forhold til å opprettholde en utviklingsorientert organisasjon, og for å støtte opp under tjenesteenhetene, god tjenesteutvikling, omstilling og drift av kommunens apparat. Rådmannen ser det ikke som aktuelt å foreslå endringer i bemanning. Tilsvarende synes det ikke aktuelt å foreslå større endringer i ordning med godtgjøringer for folkevalgte. Strategi og utvikling har ansvar for oppfølging av innkjøpssamarbeidet INNOFF. Det forventes årlig innsparingseffekt av nye innkjøpsavtaler. Effekten vil komme på tjenesteenhetene. Strategi og utvikling er også koordinator og pådriver for LEAN-prosjekter, som forventes å gi mer effektiv drift. Effekten vil komme på tjenesteenhetene. Strategi og utvikling er koordinator for miljøfyrtårnsertifisering. Det vil påløpe årlige utgifter til resertifisering av enheter (totalt 15 virksomheter) hvert 3. år. Det er tatt initiativ til et samarbeid med Oppland Fylkeskommune (OFK), slik at Ringebu kommune sertifiserer bygg tilhørende OFK og motsatt. Dette vil kunne redusere utgifter til konsulentbistand, som ellers måtte vært lagt inn som økte utgifter i økonomiplanen. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 19

21 Fellesposter Innen budsjettområdet fellesposter ligger utgiftsposter som er felles for flere tjenesteenheter, samt tidsbegrensede sektorovergripende prosjekter. I budsjettområdet inngår blant annet Frikjøp hovedtillitsvalgte Logoped Kontingent KS Skoleskyss Spesialundervisning private skoler Refusjoner knyttet til elever i fosterhjemsplassering andre kommuner Prosjektet Bolyst og Landsbyutvikling Rammer og tiltak Fellesposter Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Korreksjon for budsjettendringer 2015 Ksak 032/15 - Midlertidige tiltak (oversk MGB 2014) 16Ø Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Redusert spesialundervisning Venabygd 16Ø Reduksjon budsjettert refusjon sykelønn (til fordeling) 16Ø Bolystprosjekt (kommunal andel) 16Ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring Tiltak som innarbeides i budsjettramme: Økte utgifter spesialundervisning private skoler 16Ø Fornyet Devold-analyse 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Spesialundervisning private skoler: En elevs hjemkommune skal dekke kostnader til spesialundervisning på privat skole. Antall elever ved den private skolen som har rett til spesialundervisning etter 5-1 i opplæringsloven har økt i løpet av siste tertial. Muligheten for at det kom til å skje ble varslet i forrige tertialrapport. Noe av årsaken til økningen Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 20

22 ligger i flytting fra offentlig til privat skole, men også noen som har gått på den private skolen i flere år har nå fått rett til spesialundervisning. I tilfellene der elever skifter fra offentlig til privat skole er det naturlig å tenke at ressurs til spesialundervisning flyttes med. Så enkelt er det ikke. Spesialundervisning er et individuelt tilpasset opplegg, men skal i størst mulig grad gjennomføres i fellesskap med andre. Det betyr at det er flere elever innenfor samme timeressurs. Kravet om samordning er i tråd med føringer fra fylkesmannen, og samme krav stilles også til den private skolen. For 2016 er det anslått en økning i utgifter på kr ut fra erfaringstall for Fornyet Devold-analyse: Kommunen gjennomførte i en analyse av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg. På bakgrunn av analysen ble det gjennomført en rekke omstillingstiltak innen pleie og omsorg. En fornyet analyse vil både gi svar til evaluering av tiltakene som er gjennomført og kunne gi innspill til nye tiltak for å utvikle tjenestetilbudet ytterligere. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 21

23 Fellestjenesten Fellestjenesten skal være en kompetent stabs- og støttefunksjon og yte service for innbyggere, politikere, rådmann, tjenesteenheter og ansatte i kommunen. Fellestjenesten skal spille tjenesteenhetene gode og bidra til at de kan fokusere på sine primæroppgaver. Tjenester innenfor ansvarsområdet Lønn og personal Økonomi Salg, skjenke- og serveringsbevillinger IKT Politisk sekretariat Sentralbord, mottak og arkiv Skoleskyss Tilfeldig fakturering Kantine Utfordringsbildet Utfordringsbildet har ikke endret seg nevneverdig og det vil fortsatt være nødvendig å fokusere mer på elektroniske tjenester. Opprettelse av flere elektroniske tjenester kan være med å bidra til å imøtekomme innbyggernes ønske om en mer døgnåpen forvaltning, forventninger om kontakt i flere kanaler og kjappere respons. Det å invitere til dialog er omdømmebyggende. Suksesskriterier for å lykkes med dette er fortsatt; mer fokus på digital kompetanse, tilgjengelige tjenester, oppdatert informasjon, elektroniske skjema, «oppetid», enkel pålogging, faglandets eierskap til web-tjenester, forståelse av forholdet mellom elektroniske tjenester og et fysisk mottak. Det er viktig at innbyggerne kan få løst sine oppgaver så raskt og effektivt som mulig og i første møtet med kommunen. En videreutvikling av vertskapsrollen må skje i samarbeid med tjenesteenhetene. Dette er beskrevet som eget tiltak. Det blir stadig større fokus på mobilitet og fleksibilitet, noe som preger måten man må bygge IKTinfrastrukturen på. Det er derfor viktig at det tilføres budsjettmidler for å kunne innføre ny teknologi løpende ettersom etterspørselen øker. Den overordnede arbeidsgiverpolitikken er ferdigstilt og nå gjenstår implementeringen og at den settes ut i livet. E-læring er fremtidens løsning når det gjelder intern opplæring, samt å fremme læring og endring. Vi står overfor læringsparadokset Læring har aldri vært viktigere. Aldri har vi hatt mindre tid til det! Erfaringer tilsier at det å nå ut til ansatte med viktige og kompetansehevende tiltak er en utfordring. Det vil derfor være viktig at kommunen inngår avtale om Nano-learning - et effektivt verktøy for målrettet kompetanseheving. Personalavdelingen vil fortsatt avgi en del ressurser til opplæring, rådgivning og veiledning i nærværsarbeidet innen helse- og omsorg. I tillegg til dette, har utredningsarbeidet sørover, kartlagt at det vil bli en økt belastning for ansatte innen stab / støttefunksjonene ved en kommunereform. Vurdering av tjenestetilbudet For Fellestjenestens del, vil dette være noe vanskelig å beskrive, da tjenesteenheten ikke direkte leverer tjenester til innbyggerne. Indirekte gjør tjenesteenheten dette, ved å sørge for avhjelpe tjenestelederne, slik at de kan fokusere på sine kjerneoppgaver. En tilnærming til dette vil være å se på intern brukerundersøkelse, som gir et innblikk i hvordan tjenesteenhetene, SU og rådmannen opplever leveransen av interne tjenester. Det vil være en god idè å bruke denne undersøkelsen som måleog styringsverktøy på hva som er «godt nok». Ambisjonene til Fellestjenesten har vært å oppnå en grad av fornøydhet med tjenestene med et snitt på 5,6 av 6 mulig. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 22

24 Rammer og tiltak Fellestjenesten Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Korreksjon for budsjettendringer 2015 Midlertidige tiltak ksak 032/ Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Mindre reduksjoner fra øk.plan Ø Gjeninnføring av lærling 16Ø Uttak ACOS fase 3 oppgradering og ny møtemodul (2015) 16Ø Datafiber til Ungdomssenteret / Kirkelig fellesråd (2015) 16Ø Datafiber til Freskus og Tromsvang (2015) 16Ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 0,0 % 3,4 % 6,8 % 6,8 % Vertskapstorg / kommunetorg - utviklingsprosjekt 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Vertskapstorg / kommunetorg utviklingsprosjekt: Reduksjon i økonomisk ramme for Fellestjenesten vil måtte medføre reduksjon i antall årsverk/ansatte. Samtidig må kommunen videreutvikle sin vertskapsrolle overfor innbyggerne/publikum. Pågående kommunereform vil kunne tvinge fram nye arbeidsmåter. Gjennomførte Lean-prosjekter har vist at det bør foretas en vurdering av kommunens arbeid med fakturering, som i dag utføres på mange steder i organisasjonen. Tiltaket vertskapstorg/kommunetorg er et utviklingsprosjekt som vil omfatte en vurdering av organisering og ressursutnyttelse knyttet til merkantile funksjoner og andre som har hyppig publikumskontakt. Målet er å bli et enda bedre vertskap for innbyggerne/publikum, samtidig som de samlede ressursene utnyttes bedre. Det er lagt inn et mål om å redusere ressursbruk med ca. 0,5 årsverk fra 2017 og ytterligere 0,5 årsverk fra Utviklingsprosjektet forutsetter at det gjennomføres investeringer knyttet til utvidelse av resepsjonsarealet i rådhuset (jfr. Investeringsbudsjettet), som tidligst kan stå ferdig i Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 23

25 Kultur Tjenesteenheten har som mål å bidra til et godt og aktivt kulturtilbud i samsvar med økonomiske rammer og kommuneplanens samfunnsdel. Gi stabile, kvalitative og gode tjenester som er tilpassa brukernes behov og yte god service til brukerne. Tjenester innenfor ansvarsområdet Ringebu kulturskole Ringebu folkebibliotek Kultur og kirke, kulturkonsulent Ungdom og idrett, inkludert ungdomshus Ringebu skysstasjon Utfordringsbildet Tjenesteenheten har et høyt aktivitetsnivå med produksjon av mange egne aktiviteter og arrangement. Gjennom sekretariatfunksjonen til Ringebu markedsforening har tjenesteenheten også hovedansvar for Fårikålfestivalen, Ringebudager og er delaktig i sommerens torghandel og småarrangement. Kulturenheten i Ringebu har en betydelig større andel av «egne» arrangement enn mange av de øvrige kommunene i Midt- og Sør- Gudbrandsdal. Arrangement og aktiviteter er Ringebu kommunes spydspiss og bygger opp under målene i kommuneplanens samfunnsdel (Leve); Ungdom og Kultur for folket. Med et såpass høyt aktivitetsnivå har tjenesteenheten utfordring med å utvikle og fornye arrangementene. Det er derfor viktig å ha fokus på utvikling av Fyrtårnarrangementene i stedet for å opprette flere nye arrangement i framtida. Kulturskolen har et stabilt og forholdsvis høyt elevtall på ca. 200 elever og stabile lærere som gir et godt læringstilbud. Prosjektet «unge talenter» forventes videreført i 2016, et prosjekt som er retta mot elever som ønsker å gå lenger med sin musikkutvikling. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kulturskolene i Midt-Gudbrandsdal og musikklinja på VVS og finansieres med midler fra Regionrådet i Midt- Gudbrandsdal, OFK og kulturskolene med kr hver. Kulturskolen har personalansvar for dirigenter til voksenkor og korps og dekker 30 % av personalkostnadene. Stillingsressursene er for små i kor og korps, noe som begrenser aktiviteten. Ringebu og Fåvang skolemusikk fikk mange nye medlemmer fra høsten 2014 og 2015, dette er gledelig, men den avtalte stillingsressursen som skolekorpset har med kulturskolen er sprengt og medfører at skolekorpset selv må dekke ca. kr årlig for ekstrakostnader til aspirantopplæring. Folkebibliotekene har på landsbasis nedgang i ordinært bokutlån, noe som til nå ikke har gitt stort utslag i Ringebu. Biblioteket har mange roller som skal fylles. Bibliotekaren er kreativ og aktiv på arrangementsfronten med lesestunder og forfatterbesøk m.m., men aktiviteten begrenses noe i forhold til den økonomiske rammen på arrangement og ikke minst kvalitet og størrelse på lokaler. Skysstasjonen er bygdas storstue med en god vertskapsfunksjon til besøkende og innbyggere. Produksjon av RingebuPosten tre ganger årlig er en god informasjonskilde til innbyggere og hytteinnbyggere og kan videreføres i økonomiplanperioden. NSB har varslet en halvering av provisjonssatsen fra 2016, dette er ikke mottatt skriftlig, men tap av provisjonsinntekter vil evt. utgjøre kr Reduksjon i stillingsressurs vil gå ut over tjenestenivået og delaktighet i kulturarrangement og ungdomsarbeid. Ringebu kommune er kjent for å ha et godt og velutviklet ungdomsarbeid, og varierte tilbud til ungdom. Kirkelig fellesråds (KF) driftstilskudd opprettholdes på 2015 nivå. KF har vært lojale overfor foreslåtte kutt tidligere år, men har nå varslet at de ser det som svært vanskelig å foreta ytterligere kutt. (Økt kompensasjon for økt pensjon og lønnsvekst gir en sum ramme på kr eks. kompensasjon for prisvekst. Dette tilsvarer en utfordring på kr ved 4 % reduksjon og kr ved 6 % reduksjon. Tilskudd til Kirkelig fellesråd etter uttrekk av 4 % Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 24

26 reduksjon utgjør kr uten kompensasjon for prisvekst). Vurdering av tjenestetilbudet Innen kulturområdet er det kun bibliotektjeneste, kulturskole og folkehelsearbeid (samarbeid med helse og mestring) som er lovpålagt. Tjenestene på disse områdene ligger høyere enn lovpålagt nivå, men ved kutt vil noen miste sine eksisterende tilbud, f. eks. kulturskole. Tjenestene på kulturområdet og til ungdom er «gode nok», men høy aktivitet på arrangement har satt Ringebu på kartet. En stor del av positivt omdømme kan relateres til høy aktivitet og ikke minst samarbeidsavtale med Ringebu markedsforening og stabilitet ved skysstasjonen. Rammer og tiltak Kultur Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Korreksjon for budsjettendringer 2015 Midlertidige tiltak ksak 032/ Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Redusert volum elevtall kulturskole 16Ø Kirkelig fellesråd - ekstra tilskudd til utstyr 16Ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 2,9 % 3,1 % 3,0 % 3,1 % Driftstilskudd Ringebu Prestegard belastes fond for kulturb.nær16ø Driftstilskudd til Peer Gynt belastes utviklingsfond 16Ø Økt brukerbetaling kulturskole utover ordinær avgiftsøkning 16Ø Generelt kutt kulturområde 16Ø Skysstasjon, reduksjon åpingstider tilsv. 20% stilling 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Driftstilskudd Ringebu Prestegard belastes fond for kulturbasert næring. Det foreslås at driftstilskudd til SRP på kr årlig, som i dag belastes kulturs driftsbudsjett, fra 2016 belastes fond for kulturbasert næringsutvikling på lik linje med Fyrtårnstøtte på kr til SRP som allerede belastes fond for kulturbasert næringsutvikling. Hele støttebeløpet på kr anbefales belastet fond for kulturbasert næringsutvikling. Fondet har en saldo på kr når bevilgninger for 2015 er ført. Dette er saldo før utbytte for 2015 er tilført fondet. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 25

27 Driftstilskudd til Peer Gynt belastes utviklingsfond. Det foreslås at driftstilskudd til Peer Gynt på kr årlig belastes Utviklingsfond fra 2016 og ikke kulturs driftsbudsjett. Økt brukerbetaling kulturskole utover ordinær avgiftsøkning. Ringebu ligger lavere i årlig sats på enkeltundervisning (kr 2.767) enn Fron kulturskole (kr 3.286) og Øyer kulturskole (kr 3.040), men har derimot noe høyere i sats for gruppeundervisning. For å få en utjevning på prisnivået foreslås en økning på kr 200 per år for enkeltundervisning i Ringebu til kr årlig. Dette utgjør en økning i brukerbetaling på kr for 2016 og kr for årene Nedgang som følge av forventet besparelse fra 2017 på kr i ØP2015 pga. synkende elevtall i grunnskolen. Generelt kutt kulturområde. Generelt kutt kulturområde vil gå ut over driftsbudsjett for kulturskole, bibliotek og skysstasjon. Spesielt hvis NSB iverksetter halvering av provisjon tilsvarende kr årlig. Nivået varierer per år for å få balanse i forventet reduksjon. Nivået er høyest i 2016 da man ikke får full uttelling for evt. reduksjon i stillinger for Skysstasjon, reduksjon åpningstider tilsvarende 20 % stilling. Redusere åpningstider på Ringebu skysstasjon med 7,5 timer per uke tilsvarer reduksjon/oppsigelse av 20 % stillingsressurs. En reduksjon i åpningstider vil påvirke det totale tilbudet på skysstasjonen og reduksjon i stillingsressurs påvirker utførelse av arbeidsoppgaver m.h.t RingebuPosten, MOT- og ungdomsarbeid, samt arrangementsdeltakelse for tjenesteenheten. Tiltaket berører kommuneplanens samfunnsdel «videreutvikle skysstasjonen som informasjons- og kommunikasjonsknutepunkt». Og 4.2 «legge til rette for variert fritidstilbud til ungdommen». Økonomiske behov som ikke er inkludert i ØP Ringebu og Fåvang skolekorps, aspirantundervisning kr Bortfall provisjon på togbillettsalg på skysstasjon kr Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 26

28 Barnehagene Tjenesteenheten har som mål å gi full barnehagedekning i Ringebu kommune og gi alle barn i barnehagen et godt pedagogisk tilrettelagt tilbud i nært samarbeid med barnets hjem. Tjenester innenfor ansvarsområdet Barnehagemyndighet Barnehagetilbud for alle barn 0-3 år gjennom familiebarnehagene og privat barnehage Barnehagetilbud i kommunal og privat regi for alle barn 3-6 år i hele kommunen Kommunen har i 2015/2016 full barnehagedekning. Tjenesteområdet har godt fornøyde brukere. Dette viser undersøkelser blant både barn og foreldre. De voksnes kompetanse og utvikling er avgjørende for god kvalitet i barnehagene. Tjenesteområdet har derfor stort fokus på kompetanseheving av de ansatte. Styrerne i barnehagene avslutter nasjonalstyrerutdanning høsten Alle pedagoger deltok våren 2015 på ledelsesutvikling gjennom fagakademiet. Dette ble finansiert gjennom fylkesmann. Det er også innvilget midler fra fylkesmann til kompetanseheving av assistentene i barnehagene. Dette starter opp høsten De private barnehagene har et stort antall av kommunens barn, noe som er helt avgjørende for full barnehagedekning. Gjeldene lovverk pålegger kommunen å utbetale tilskudd til de private barnehagene etter egne satser. Tilskuddet varierer ut ifra antall barn og oppholdstid. Halvparten av tjenesteområdets budsjett går til tilskudd til private barnehager. Det er vanskelig å budsjettere med tilskudd til private barnehager, da f.eks tilflytting kan gi store tilskudds utgifter. Det er lagt inn innsparinger på tilskudd i økonomiplan, dette er med dagens barnetall i de private barnehagene. studiebesøk i barnehagene i Ringebu. Dette viser interesse for måten barnehagene i kommunen drives på. Barnehagene har siste året blitt lagt merke til UDIR, der det har stått to artikler om barnehagenes arbeid. For å kunne opprettholde kvaliteten i barnehagene er det viktig å ha gode voksne i barnehagene. Dette krever kompetanseheving av de ansatte og god ledelse. Tjenesteområdet vil også for 2015/2016 ha behov for de plasser som allerede finnes både i de kommunale og de private barnehagene for å kunne opprettholde full barnehagedekning. Med de siste års innsparinger i kommunen sett opp i mot stadig større krav til kvalitet i barnehagene både lokalt og sentralt, ser ikke tjenesteleder innsparingsmuligheter uten at dette vil gå utover kvaliteten. Tjenesteleder mener at den tjenesten som ytes pr. i dag er et «godt nok» tilbud for barn og foreldre, og med dagens barnetall er det lite å hente. Vurdering av tjenestetilbudet De kommunale barnehagene har et godt omdømme i kommunen, og blant barnehager ellers i fylket og landet. Brukerundersøkelser og tilbakemeldinger ellers viser at foreldrene er fornøyd med tjenestetilbudet. Hvert år er flere barnehager på Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 27

29 Rammer og tiltak Barnehagene Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Opptrapping tilskudd private barnehager 16Ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 2,3 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % Redusert kommunal finansiering av vikarassistent 50 % fra augus 16Ø Endring av oppholdstid for barn i barnehagen 16Ø Redusert tilskudd private bhg, ny sats 16Ø Refusjon fra andre kommuner 16Ø Redusert tilskudd private bhg (volumendring) 16Ø Barn med særskilte behov 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Redusert kommunal finansiering av vikarassistent i familiebarnehagene 50 % fra aug Kommunen finansierer i dag en 100 % stilling som vikarassistent i familiebarnehagene. Vikarassistenten reiser rundt i de 9 familiebarnehagen i kommunen. Vikaren disponeres ved sykdom, som ekstra bemanning, faste dager ute i familiebarnehagene slik at driverne av familiebarnehagene får muligheter til fri eller til å ha ekstra bemanning. Vikarassistenten er med på å opprettholde kvaliteten i familiebarnehagene. Endring av oppholdstid i de kommunale barnehagene fra valgfrihet på 2, 3, 4, 5 dager til kun to valg 4 eller 5 dager Tiltaket vil redusere valgfriheten til foreldrene i de kommunale barnehagene. Redusert tilskudd private barnehager som følge av reduksjon i kostnaden i de kommunale barnehagene Utgangspunktet for tilskuddssatsene i privat ordinær barnehage er kostnad på de kommunale barnehagene. Satsen går betydelig ned i 2016, dels som følge av reduserte kostnader i kommunale barnehager og dels som følge av at beregningsgrunnlaget i tidligere år har vært for høyt. Refusjon fra andre kommuner Kommunen krever refusjon for barn fra andre kommuner som går i private barnehager i Ringebu. Redusert tilskudd private barnehager som følge av mindre volum. Barnetallet i familiebarnehagene går ned. Det er ikke tatt høyde for at det starter flere barn i de private barnehagene i 2016 enn det er høst Økonomiske behov som ikke er inkludert i ØP Tjenesteområdet har behov styrerassistent i 40 % stilling i Fåvang barnehage. Dette på bakgrunn av at tjenesteleder, barnehagemyndighet og styrer for 4 avd. barnehage ligger på en og samme person. Dette går i helheten utover Fåvang barnehage. Tiltaket har en årskostnad på kr Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 28

30 Skolesektoren Elevtall i økonomiplanperioden 15/16 16/17 17/18 18/19 Ringebu Fåvang Ungdomsskolen Sum: Antallet 15/16 er pr Tallene for senere år vil naturlig nok endre seg, men viser en trend. 10.klassekullet på ungdomsskolen teller 60 elever inneværende skoleår. Etter dette er alle registrerte årskull i Ringebuskolen og barnehagen under 50 elever. Noen foreldre velger privatskole for sine barn. Inneværende skoleår gjelder dette 44 av kommunens elever. De går alle på Venabygd montessoriskole. Barn som per i dag er under skolepliktig alder er med i prognosen for sin nærskole. Lovgrunnlag og vurdering Kommunen har ansvar for at kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt, i dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles (Opplæringsloven 13-10). Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning. Kommunen kan ikke avslå krav om spesialundervisning med begrunnelsen at det ikke er avsatt budsjettmidler til dette (Opplæringsloven 5-1 med merknader). Elever med et annet morsmål enn norsk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring (Opplæringsloven 2-7). Ressurstildelingen til Ringebuskolene har siden 1998 basert seg på en lokalt utarbeidet ressursmodell. Etter at skolene har tatt grep og klart å skyve fokus fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, ble skolene sist vår enige om en ny intern fordelingsmodell. Modellen ivaretar, som den tidligere, kravene i opplæringslovens Når skolene har klart å redusere omfanget av spesialundervisning, er det viktig å ha med seg at elevene fortsatt er der, men at de nå skal ha sin opplæring innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring. Det gjør at skolen må ha ressurser som setter dem i stand til at de på en forsvarlig måte kan tilpasse undervisningen til hele spennet av elever. Når det gjelder krav til kommunens ressursbruk til særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige, sier ikke loven med kommentarer noe spesifikt om dette, ut over at kommunen har stor frihet til å organisere tilbudet, men at tilbudet skal føre til at elevene raskest mulig kan følge den ordinære opplæringen. Kompetanse Kompetansekravet til lærere er endret. Det stilles krav om at alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk på barnetrinnet skal ha minst 30 stp fordypning. På ungdomstrinnet er kravet at lærerne skal ha 60 stp for å undervise i norsk, matematikk og engelsk, og relavante 30 stp i de fleste andre fag. Nytt fra er det også at kravet i all hovedsak gjelder alle lærere, ikke bare de nyutdannede. Det skjerpede kravet til lærernes formelle kompetanse må ivaretas gjennom planmessig videreutdanning. Inneværende skoleår avslutter tre skoleledere rektorutdanning. Kommunen søkte om, og fikk, fem studieplasser i den stalige ordningen for videreutdanning. Disse er fordelt på tre lærere som skal studere matematikk og to som skal studere engelsk. Utviklingsarbeid Ringebuskolen er god. Samtidig er det slik at den som slutter å ville bli bedre, slutter å være god. Det foregår derfor et aktivt utviklingsarbeid i Ringebuskolen. Ungdomstrinnet i utvikling er nasjonal satsing i perioden Ringebu ungdomsskole er i satsingens pulje 2. Skolens mål for satsingen er mer praktisk og variert opplæring, samt å gjøre alle lærere til leselærere. Dette siste er forankret i at lesing er den mest grunnleggende ferdigheten for all annen læring. Alle skolene, også ungdomsskolen, er med i den nasjonale satsingen vurdering for læring i perioden Begrunnelsen for å delta her er erkjennelsen om at god elevvurdering er den viktigste Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 29

31 faktoren for god læring. En annen faktor som er sentral for at elever skal ha gode forhold for læring, er godt samarbeid mellom hjem og skole. Fåvang skole har fått skjønnsmidler fra fylkesmannen til å gjennomføre prosjketet foreldrebasert evaluering av skolen. I regi av KS har kommunen deltatt i programmet Den gode skoleeier med politisk og administrativ deltakelse. For å følge opp intensjonen om å være en god skoleeier, må arbeidet som er gjort i dette programmet følges opp i økonomiplanperioden. Oppsummering Rammene i økonomiplanen vil redusere skolenes handlingsrom, hvilket gir grunnlag for en forsvarlighetsvurdering. Forsvarlighet må i denne sammenhengen ses i lys av hva som er lovpålagt. Opplæringsloven sier at kommunen skal stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene i opplæringsloven skal være oppfylt. Det finnes ingen absolutter som definerer «nødvendige ressurser», dette må vurderes ut fra et helhetlig grunnlag. De mest sentrale faktorene en da må se på, og ha noen langsiktige tanker om, er følgende områder: Tilpasset opplæring er et lovfestet prinsipp for opplæringen som skal ivareta at alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter og kommer på et faglig nivå som bidrar til at flest mulig har grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Fra foreldre har det jevnlig blitt fremmet ønske om at leksehjelp skal ledes av pedagoger. Om dette sier lov og forskrift assistenter, og det er ikke rom for å endre dette til pedagoger i kommende periode. Rekruttere og beholde lærere vil være en utfordring for Ringebuskolen. For å beholde kompetansen er et sentralt tiltak å ha et langsiktig perspektiv på å prioritere etter- og videreutdanning. Dette er også en strategi fra regjeringen, men tiltaket er ikke høyt prioritert i det framlagte forslaget til økonomiplan. Å følge opp gjennomføringen av regjeringens forslag til «Lærerløft» forutsetter derfor betydelige ressurser til skoleeierne. Det er samtidig verdt å merke seg at et viktig element i rekrutteringsøyemed, viser seg å være det gode omdømmet Ringebuskolen har klart å bygge opp blant aktuelle søkere. God skoleledelse er en vesentlig faktor som skiller skoler som lykkes fra skoler som lykkes i mindre grad. I et langsiktig perspektiv er det derfor god investering å satse på dette området, både med tanke på rekruttering og med tanke på tilbud om etter- og videreutdanning til skoleledere. Det er et klart uttalt mål at andelen elever med spesialundervisning skal reduseres, og at flest mulig skal fanges opp av ordinær tilpasset opplæring. Det stiller igjen krav til tidlig innsats og kvaliteten på den tilpassede opplæringen. Skal skolene ivareta denne utfordringen på en god måte, vil «nødvendig ressurstilgang» defineres som lærerressurser som muliggjør forsvarlig klasse-/gruppestørrelse, og at bruk av assistenter i undervisningen reduseres til et minimum. Assistenter skal ikke erstatte pedagoger, men assistere der det er formålstjenlig. I kommende økonomiplanperiode vil en måtte fjerne eller omorganisere tiltak en tidligere har prioritert. En konsekvens er blant annet redusert mulighet til valgfrihet med hensyn til valg av fag på ungdomstrinnet. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 30

32 Ringebu skole Tjenesteenheten har som mål å gi grunnskoleopplæring for elever i trinn. Skolens visjon: Godt å være med lyst til å lære. Tjenester innenfor ansvarsområdet Grunnskoleopplæring barnetrinn Leksehjelp trinn. SFO trinn. Utfordringsbildet Skolen har pr. i dag 119 elever fordelt på 7 klasser. Skolen har i høst 3 elever fra asylmottaket. Disse er mesteparten av tida i vanlig klasse. Det er sterkt fokus på norskopplæring. Som prognosen tidligere i dokumentet viser, er det relativt stabilt elevtall ved Ringebu skole i fireårsperioden. Prognosen er noe usikker fordi alle kommende førsteklassinger i kretsen er registrert, mens det er rimelig å anta at noen av disse vil begynne på Venabygd Montessoriskole. Ringebu skole har relativt stor andel fremmedspråklige elever. Dette henger sammen med at flertallet av bosatte flyktninger bor i Ringebu skolekrets, samt de midlertidige elevene fra asylmottaket. Til denne siste gruppen får kommunen statlig tilskudd til å gi særskilt opplæring i norsk, mens tilsvarende behov hos bosatte flyktninger må dekkes innen ordinær drift. Vi ser at dette antallet vil øke framover. Skolen bruker i dag i overkant av to lærerårsverk på særskilt norskopplæring for fremmedspråklige. Tidlig innsats og fokus på rask integrering er viktig, men det er grunnlag for å vurdere omfanget av ressursbruk til særskilt norskopplæring for fremmedspråklige. Ringebu skole har redusert andelen elever med vedtak om spesial undervisning, men har fortsatt utfordringer på området. Skolen forventer å se økt effekt av arbeidet knyttet til redusert spesialundervisning fra høsten Det vil i praksis si at fokus i større grad rettes mot fellesskapet framfor individet. I og med at det statlige tilskuddet til særskilt norskopplæring for fremmedspråklige er knyttet opp mot barn som bor på asylmottaket, er dette et tilskudd som er avhengig av at asylmottaket opprettholdes og at det bor barnefamilier der. Vurdering av tjenestetilbudet Ringebu skole gir et godt tjenestetilbud som tilfredsstiller lovens krav. Skolen klarer å imøtekomme de krav og forventninger som er stilt til dem på en god måte. Skolens kjernevirksomhet er undervisning til alle elever. Undervisningen skal være i tråd med lover og forskrifter, og tilpasses den enkelte elevs behov og forutsetninger. Dette føler skolen at den i stor grad klarer. Noe som skolen derimot ikke klarer, er å gi flyktningene opplæring på deres morsmål. Det finnes det ikke lærerressurser til. Skolen må konsentrere seg om å lære dem mest mulig norsk. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 31

33 Rammer og tiltak Ringebu skole Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Midlertidig reduksjon lønn lærere Ø Midlertidig reduksjon lønn assistenter Ø Økt foreldrebetaling SFO 16Ø Reduksjon lærerstilling 70% 16Ø Endret behov elevtall/ressurstildelingsmodell 16Ø Delsum jfr. Ressurstildelingsmodell Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Reduksjon i assistentstillinger 50% 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Reduksjon assistentstilling: Hjelpe og støttefunksjoner i klassene blir borte. Særlig de yngste elevene har behov for hjelp gjennom skoledagen. Assistentene gjennomfører mye trening/øving sammen med elevene, - lesetrening, regning osv. Assistentene har viktige oppgaver rundt elever med spesielle behov. Disse elevene vil ikke fungere uten hjelp på skolen og i SFO. Dersom assistenten blir borte i klasserommet må læreren ta over oppgavene til assistenten i tillegg til den vanlige undervisningen. Det gir mindre tid til pedagogisk arbeid. SFO blir dårligere når det blir færre voksne pr elev. Elever med spesielle behov er avhengig av ekstra hjelp på SFO også. Man er avhengig av å ha SFO i to adskilte bygninger. Dette er ressurs krevende. Det bør være to voksne på hver avdeling. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 32

34 Fåvang skole Tjenesteenheten har som mål å gi grunnskoleopplæring i tråd med lov og forskrift for elever i trinn. Tjenester innenfor ansvarsområdet Grunnskoleopplæring barnetrinn Leksehjelp trinn. SFO trinn. Utfordringsbildet Fåvang skole vil være den største barneskolen gjennom økonomiplanperioden. Skolen har svært få fremmedspråklige elever med behov for særskilt opplæring i norsk, og har få lærere som har redusert undervisningstid på grunn av alder. Ved Fåvang skole har de ansatte den grunnleggende kompetansen som trengs for å løse de oppgavene de er satt til. Skolen har en plan for nødvendig vedlikehold og videreutvikling av personalets kompetanse, i tråd med sentrale og lokale føringer. Dette arbeidet krever ressurser, noe som gjør gjennomføringen av kompetanseplanen svært krevende, økonomiplanen tatt i betraktning. Gjennom omorganisering og fagutvikling har skolen fått til en sterk reduksjon i omfanget av spesialundervisning. Kommende år vil Fåvang skole ligge godt under landsgjennomsnitt i antall elever som får spesialundervisning. Dette er først og fremst en ressursforskyvning, ikke innsparing. Flere elever får nå sin opplæring i form av tilpasset undervisning innen klassens ramme, noe som er en ønsket dreining og noe mange har utbytte av. 32 elever mottar leksehjelp 4 timer i uka, og 45 elever er meldt inn i SFO. Assistentbehovet har økt betydelig. Dette gjelder i forhold til oppfølging av enkeltelever med særskilte behov og tilstrekkelig oppdekking av assistenter på SFO. Skolen har flyttet assistentressurser fra generell undervisningsstøtte og over til å dekke individuelle behov, samt at man har måttet øke ressursen på SFO. Dette dekkes delvis inn av økt foreldreinnbetaling. Leksehjelp og SFO driftes parallelt av assistenter. Denne forskyvningen over til individuell støtte og SFO har ført til at mellomtrinnet (5. til 7. klassetrinn) ikke har tilgang til assistentstøtte dette skoleåret. Skolen har nå to førsteklasser, noe som gir 8 klasser de neste 7 årene. Det økte personalbehovet dekkes inn ved omorganisering av eksisterende lærerstab. For å tilfredsstille kommunen sin plikt til universell utforming for alle har skolen fått utvidet sine lokaler med vel 250 m² (netto). Samtidig er SFO arealene utvidet og to klasserom opprustet. Dette gjør at skolen nå har tilfredsstillende arealer for sentrale funksjoner. Garderobeanlegg og tilgang fra gymsal til garderober gjenstår. Vurdering av tjenestetilbudet ved skolestart 2015 Skolen sin hovedoppgave er å drive undervisning i tråd med lov og forskrift. Slik skolen er utrustet i dag, og slik undervisningen er organisert, skjer dette fullt ut forsvarlig. Skolen har godkjent pedagogisk personale i alle roller. Lærerdekningen kan sies å være tilfredsstillende til tross for at man har imøtekommet nye behov ved omorganisering og intern effektivisering. Assistentstøtte i undervisningen og bemanningskrav i leksehjelp og SFO er ikke normert. Fåvang skole ligger svært mye lavere enn andre skoler når det gjelder bruk av denne type ressurser. Ved å hente inn ekstra bemanning noen timer i uka til SFO unngår man at denne blir uforsvarlig. Enheten har i dag 3 assistenter på inntil 45 barn i SFO, der enkelte har særskilte behov. Man har 2 assistenter til å drifte leksehjelp med 32 elever fordelt på 4 klassetrinn. Denne situasjonen kan sies å være svært stram. Situasjonen gjør at enheten har etablert minimumsløsninger. Dette kan ikke sies å være uforsvarlig, selv om man ikke kan kalle det et godt tilbud fra kommunen. De økte ressursene dette krever hentes delvis inn fra økt foreldrebetaling i SFO og i tillegg ved å flytte ressurser fra undervisningen. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 33

35 Rammer og tiltak Fåvang skole Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Reduksjon lønn lærere 16Ø Reduksjon lærerlønn 16Ø Endret behov elevtall/ressurstildelingsmodell 16Ø Delsum jfr. Ressurstildelingsmodell Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Økt inntekt foreldrebetaling SFO 16Ø Nedtak Fastlønn lærer, naturlig avgang 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Det budsjetteres med økt foreldreinnbetaling SFO kr Budsjettanslaget for foreldrebetaling SFO kan økes med kr som følge av økt volum. Ved naturlig avgang settes 30 % lærerstilling vakant Bemanningsreduksjon ved Fåvang skole må i sin helhet tas fra pedagogisk personale. Skolen har ingen merkantilt tilsatte, og assistentressursen er på et minimum av hva som er forsvarlig. Følgen blir flere elever pr. lærer og mer plenumsundervisning og grupper uten voksenoppfølging. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 34

36 Ringebu ungdomsskole Tjenesteenheten har som mål å gi grunnskoleopplæring for elever i trinn. Gi norske og fremmedspråklige voksne lovpålagt opplæring. Tjenester innenfor ansvarsområdet grunnskoleopplæring grunnskoleopplæring, voksne opplæring norsk og samfunnsfag voksne innvandrere og asylsøkere Utfordringsbildet Et av målene er at Ringebu skal ha gode og trygge oppvekstsvilkår der strategien er å beholde og sikre gode barnehager, skoler og fritidsordninger. Enheten Ringebu ungdomsskole vil møte utfordringer på flere plan kommende år. Samtidig som prognoser viser en nedgang i elevtallet skal skolen tilby et så bredt og kvalitativt godt tilbud til alle elevene, uansett forutsetninger, at lysten til å lære og motivasjonen til å fortette i videre utdanning økes. Det å gi elevene en reell mulighet til å velge, vil føre til både mestring og økt motivasjon jfr. St.meld. 22, Motivasjon-Mestring- Muligheter, samtidig som flere av ungdommene i Ringebu også vil se framtidsmuligheter innenfor egen kommune. Ved å sikre stabile ressurser til skolen som gjør driften forutsigbar, vil dette kunne være en medvirkende positiv faktor til rekrutering av nye lærere. Vi vet at mangelen på utdannede lærere om få år vil nå Elevene sitt skolemiljø 9a. Gjennom elevundersøkelsen (Udir) gjennomført på alle trinn sier elevene klart at de trives, blir tatt vare på, blir sett, får oppfølging og veiledning faglig og at de lærer noe. Tilbakemeldingen elevundersøkelsen gir til skolen er god. Ringebu ungdomsskole driver målrettet utviklingsarbeid. I perioden er skolen med i Kunnskapsdepartementet sin satsning på ungdomstrinnet «GNIST» med fokus på grunnleggende ferdighet lesing. Klasseledelse, vurdering for læring og organisasjonslæring er gjennomgående temaer gjennom hele perioden. 2-1 i Opplæringsloven sier at alle har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Dette innebærer at alle elever, uansett forutsetninger og funksjonsnivå skal inn i grunnskolen. Dette gir rom for mangfold og ulikhet i skolen, samtidig krever det stor grad av tilpassing for den enkelte elev, noe som videre gir skolen utfordringer i forhold til kvalifisert personale. Dersom det ikke er mulig å rekruttere disse utenifra, må skolen gis mulighet til å bygge opp egen kompetanse. Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, ikke bare de med behov for særskilt tilrettelegging. Økt bosetting av flyktninger og dermed økning i antall fremmedspråklige elever øker behovet for norskopplæring til denne gruppen. Dette er en viktig del av integreringsarbeidet da vi vet at «språk åpner dører». Skoleåret 15/16: 157 elever, 16/17 og fremover: 140 elever. Hovedvekten av brukerne ved læringssenteret. kommer fra asylmottaket, hvilket gjør tjenesten sårbar for asylmottakets være eller ikke være. Økt bosetting av flyktninger gir økt behov for opplæringstilbud ved læringssenteret Vurdering av tjenestetilbudet Kjernevirksomhet vil kunne ivaretas innenfor rammen, men med smalere opplæringstilbud, færre timer til undervisning og mindre voksentetthet. Ved læringssenteret er driften finansiert gjennom tilskudd og tilbudet er etter tidligere kutt nede på det som er forsvarlig i henhold til opplærings- og introduksjonsloven. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 35

37 Rammer og tiltak Ringebu ungdomsskole Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Redusert stilling assistent (endret i møtet Ksak 074/14) 16Ø Redusert stilling lærer i 2015 tas inn igjen fra Ø Redusert stilling assistent 25% 16Ø Reduksjon utdanningsvikariat 16Ø Endret behov elevtall/ressurstildelingsmodell 16Ø Redusert lærerstilling Voksenopplæring 20% 16Ø Delsum jfr. Ressurstildelingsmodell (inkl. VO) Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 2,4 % 2,4 % 2,4 % 2,4 % Kutt stilling lærer 45% 16Ø Kurs arbeidslivsinnvandrere 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Kutt lærerstilling 45 % Færre timer til undervisning. Kutt i delingstimer, bl.a. svømmeopplæring Bortfall opplegg for elever som trenger opplæring og mestring gjennom praktisk tilrettelagt undervisning. Bortfall av tilbud til elever som ikke er svømmedyktige og elever som av ulike årsaker ikke kan ha svømming sammen med store grupper. Tilbud om valgfag og 2.fremmedspråk/arbeidslivsfag kuttes til minimum. Dvs. store grupper med få muligheter for praktiske opplegg. Reduksjon til norskopplæring for fremmedspråklige elever. Kurs arbeidslivsinnvandrere Ved å tilby kurs til arbeidsinnvandrere, finansiert gjennom egenbetaling, kan inntekten ved læringssenteret økes med kr Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 36

38 Helse- og omsorgssektoren Helse og omsorg har vært igjennom en større omstillingsprosess der man har sett på områdene innenfor helse og omsorg som en helhet. Økonomien innen et tjenesteområde påvirker de andre områdene. Tiltakene i økonomiplanen fordeler seg ulikt på tjenesteområdene, men flere vil innvirke på det totale tjenestetilbudet. Gjennom omstillingsprosessen har det skjedd positive endringer i forhold til å arbeide sammen mot felles målsetning. Dagens organisasjonskart innen Helse og omsorg er bygd opp rundt prinsippene for helhetlig ledelse. Kommunen har hatt en stor satsning på kompetanseheving innen ledelse. Avdelingsledere og tjenesteledere er nå inne i et utdanningsløp som gir 37,5 studiepoeng og avsluttes våren Sammenlignet med andre tjenesteområder er ledertettheten innen Helse og omsorg lav. For å lykkes med helhetlige pasientforløp er det en forutsetning at tjenestene klarer å samhandle på en god måte. Tjenestene innen Helse og omsorg har et nært samarbeid som gir økt fleksibiliteten og god kompetansedeling mellom områdene. Som eksempler på dette kan nevnes felles sykepleieturnus, prosjekt vedrørende hverdagsrehabilitering, storturnus med felles vikarpool og etablering av demensteam. Felles målsetning for tjenestene er: God nyttig gjøring av kompetanse og fleksibel ressursbruk. Arbeide for å yte riktige tjenester på riktig nivå. Et likeverdig tjenestetilbud og den enkelte brukers behov for tjenester skal stå i fokus. Bidra til økt livskvalitet og egenmestring der målet er at alle kan velge å bo i eget hjem så lenge som mulig. Innarbeide en innovativ tenke- og handlemåte i helse og omsorg. Det arbeidet som er utført gjennom omstillingsprosessen gjør at man i dag arbeider i trå med nasjonale føringer for helse og omsorgstjenester. Dagens organisering er en god organisasjonsform som bidrar til innovasjon og den kulturendring som kreves for å få en bærekraftig omsorgstjeneste i Ringebu kommune i framtida. I forbindelse med samhandlingsreformen har kommunene blitt utfordret til å ta et større ansvar for et helhetlig pasientforløp. Pasientene blir i dag sendt raskere tilbake til hjemkommunen. Helse og Omsorg i Ringebu har klart å omstille seg for å imøtekomme denne utfordringen og tar i dag imot pasienter med et komplekst sykdomsbilde. Etter omorganiseringen har Ringebu kommune lyktes med å rehabilitere slik at eldre har kunnet bo lengre hjemme i egen bolig. Dette gjør at det så lang i år ikke har vært ekstra liggedøgn innenfor spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet i Helseregionen Sør-Gudbrandsdal er ett ledd i å møte utfordringene som blant annet ligger i samhandlingsreformen. Satsningsområder i planperioden er økt fokus på forebygging, økt kompetanse innen aldersdements, samt iverksetting av prosjektene hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Kommunens dagtilbud er viktig i forhold til forebygging og opprettholdelse av hver enkeltes funksjonsnivå og ferdigheter. En reduksjon i disse tilbudene vil føre til økt press på andre typer tjenester da den enkelte får mindre mulighet til en meningsfull hverdag med aktivitet og sosial omgang. Tjenesten arbeider kontinuerlig for å øke innsatsen fra frivillige i nærmiljøet samt økt deltakelse fra pårørende. Trenden er at frivillige i mindre grad enn tidligere har mulighet til denne type arbeid og at mange pårørende til brukerne bor utenfor kommunen. På bakgrunn av dette er det vanskelig å øke den frivillige innsatsen. Tjenestene verdsetter det frivillige arbeidet som gjøres fra enkelt personer og lag/ foreninger svært høyt. Denne innsatsen er viktig for å opprettholde et godt og verdig tilbud for brukerne. Det har over tid vært et høyt sykefravær innen turnusbaserte tjenester med til dels store forskjeller mellom de enkelte tjenesteområdene. Nærværsarbeidet innen Helse og omsorg skal fortsatt ha høy prioritet. Målsetningen er at det totale Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 37

39 sykefraværet innen turnusbaserte tjenester i økonomiplanperioden skal stabilisere seg under 8 %. Vedtatt boligpolitisk plan legger føringer for etablering av tjenester i bofellesskap og avlastningsbolig. Kostnaden til etablering av tjenestetilbudet vil belastes helse og omsorg. Boligpolitisk plan påpeker viktigheten av sentrumsnære og samlokaliserte boliger for eldre. Dette kan føre til bedre mestring for den enkelte som igjen kan gi bedre ressursutnytting innen tjenesteområdene. Det er derfor viktig og se på helheten. Det vil bli en utfordring å få rekruttert tilstrekkelig helse og sosialfaglig kompetanse i årene framover og tjenesten vil bli utfordret til å tenke nytt. Det blir viktig å framstå som en attraktiv arbeidsgiver for å tiltrekke oss nødvendig kompetanse. Velferdsteknologi vil bli et viktig supplement til det tradisjonelle tjenestetilbudet. Ringebu kommune arbeider sammen med de andre kommunene i helse region Sør Gudbrandsdal (HSG) for å kunne være forberedt på framtidige utfordringer. Første steg i dette arbeidet vil være digitalisering av trygghetsalarm systemet som vil danne en plattform for ny sensorteknologi, med alle de muligheter det medfører. Utfordringene i økonomiplanperioden er store og vil medføre reduksjon i antall årsverk innen Helse og omsorg. Så langt det er mulig vil ansatte bli omplassert, men det må påregnes oppsigelser Reduserte budsjettrammer vil føre til en endring innen dagens organisasjonsform. Det blir en avdeling og avdelingsleder mindre og det må foretas noen justeringer innenfor innhold i resterende avdelinger. Struktur og helhetlige prinsipper etter dagens organisasjonsform vil bestå. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 38

40 Helse og mestring Helse og omsorg i Ringebu kommune, skal ut fra gitte rammer, langsiktig og helhetlig planlegging, god nyttiggjøring av kompetanse og fleksibel ressursbruk, arbeide for å yte riktige tjenester på riktig nivå. Tjenesten skal ha fokus på: Et likeverdig tjenestetilbud og den enkelte brukers behov. Gjensidighet, økt livskvalitet og egenmestring. Den enkeltes mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Kulturendring fra «Hva trenger du hjelp til?» til «Hva er viktig for deg?» Tjenester innenfor ansvarsområdet Legetjenesten Rus og psykisk helsetjeneste Terapeutisk enhet Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Korttids- og rehabiliteringsavdeling Tildelingskontor Freskus Utfordringsbildet I økonomiplanperioden er det en statlig satsning på områdene rus og psykisk helse og helsestasjon. Innenfor begge områdene er det søkt om prosjektmidler. Kommunene vil få et større ansvar innen område rehabilitering framover. Ringebu kommune er hovedansvarlig for fagutvikling innen rehabilitering i helseregion Sør-Gudbrandsdal. Rekruttere og beholde fastleger er en utfordring. Kravene blir stadig høyere i forhold til lønn og tilrettelegging. Regjeringen vil lovfeste kommuners plikt til å ha psykologkompetanse innen Innføre øyeblikkelighjelp og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter også for psykisk helse og rus fra Langtidssykefraværet ved Korttids- og rehabiliteringsavdelingen har vært høyt over tid. Sykefraværet er først og fremst knyttet til belastningslidelser. Vurdering av tjenestetilbudet Tildelingskontoret er i dag godt etablert og vi ser at det bidrar til riktig omfang plassering av tjenester i omsorgstrappa. Det er i dag gode saksbehandlingsrutiner og få klagesaker. Korttid/rehabiliteringsavdelingen tilbyr i dag individuelt tilrettelagte tjenester basert på den enkeltes behov. Liggetiden har gått ned og kvaliteten har gått opp. For å opprettholde kvaliteten på tjenestetilbudet kreves en fortsatt satsning. Ringebu kommune har et godt utbygd og tverrfaglig helsesenter, som gir gode tjenester til kommunens innbyggere. Kommunen har gjennom flere år satset på forebygging og friskliv, noe som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 39

41 Rammer og tiltak Helse og mestring Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Korreksjon for budsjettendringer 2015 Uttak bruk av disposisjonsfond Ø Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Reduksjon (1%) som følge av tildelingskriterier 16Ø Bortfall tilskudd til Ø-hjelpsplasser 16Ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % Uttak 1%-krav fra tidligere år (inkl. i tiltakene under) jfr 16Ø Ø Avdelingsleder 16Ø Sykehjemslege 16Ø Red. utgifter KAD-plasser (fordeling på flere komm) 16Ø Helsesøster/jordmor (volumtilpasning, salg tjenester) 16Ø Fagteam rehabilitering 0,2 årsverk 16Ø Fagledere, andel av 0,8 årsverk totalt for H/O 16Ø Økt inntjening leger 16Ø Økte utgifter kjøp eksterne tjenester 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Samlet rammereduksjon Helse og omsorg: 2,0 % Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 40

42 Beskrivelse av tiltak Reduksjon en avdelingsleder i 100 % stilling Kortids/rehab avdelingen samordnes med HDO underlagt felles leder. Midlertidig stenging av 8 plasser fra 32 til 24 ved HDO Linåkertunet gir en reduksjon i antall årsverk. Avdelingene inne Helse og Omsorg blir større med flere medarbeidere per avdelingsleder. Ledertettheten går ned og det blir mindre tid til oppfølging av hver enkelt ansatt, som igjen kan føre til mindre nærvær. En avdelingsleder innen Helse og Omsorg må ved dette tiltaket omplasseres eller sagt opp. Inntekter sykehjemslege Som en konsekvens av midlertidig stenging av 8 plasser ved Linåkertunet HDO, blir det sett på muligheten for endrede arbeidsoppgaver til sykehjemslegen, som kan gi inntekter i form av pasientbetaling og refusjoner fra HELFO. Det ligger en del føringer i forhold til samarbeidet i helseregion Sør- Gudbrandsdal til denne stillingen, som må tas hensyn til i denne sammenhengen. Reduserte utgifter KAD-plasser Kommunale akutte døgnplasser (KAD) er innført som lovkrav fra Ringebu har løst dette som en del av samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal med oppstart Fra slutten av 2015 slutter også Sør-Fron og Nord-Fron kommune seg til ordningen, slik at det blir flere å dele utgiftene med. samhandling opp mot spesialisthelsetjenesten og på tvers av avdelingene og til å sikre helhetlige pasientforløp. Kuttet vil medføre oppsigelse eller omplassering av ansatt. Økt inntjening leger Forventet økt inntjening i forhold til refusjon fra HELFO og pasientbetaling. Kjøp av eksterne tjenester Dette gjelder tjenester til brukere som har et tilbud fra ekstern tilbyder. Kostnaden har økt som følger av økning i antall brukere som kommunen må delfinansiere og konsumprisindeksregulering. Delvis kostnadsdekning fra staten inngår i kommunens rammetilskudd. Totalt økonomisk behov kr per år. Økonomiske behov som ikke er inkludert i ØP Nullstilling av refusjon sykepenger Nullstilling av budsjettert refusjon sykelønn. Når sykelønn er budsjettert innebærer det i praksis at det planlegges å ikke sette inn vikar ved sykdom. Totalt økonomisk behov kr Reduksjon 0,2 årsverk ved helsestasjonen Det er noe lavere fødselstall de siste årene, dette må ses i sammenheng med økte arbeidsoppgaver og at området er et nasjonalt satsningsområde. Reduksjon i rammen for fagteam rehabilitering Reduksjon i midler som er avsatt til for å være hovedansvarlig for fagutvikling innen rehabilitering i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Reduksjon fagleder 0,4 årsverk Må sees i sammenheng med sammenslåing av to enheter som beskrevet under tiltak om reduksjon av avdelingsleder. Fagleder får mindre tid til faglig oppfølging i avdelingen. Demens og rehabilitering er to helt ulike fagområder og det blir flere ansatte som skal følges opp faglig. Det vil bli mindre tid til Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 41

43 Hjemmebaserte tjenester Helse og omsorg i Ringebu kommune, skal ut fra gitte rammer, langsiktig og helhetlig planlegging, god nyttiggjøring av kompetanse og fleksibel ressursbruk, arbeide for å yte riktige tjenester på riktig nivå. Tjenesten skal ha fokus på: Et likeverdig tjenestetilbud og den enkelte brukers behov. Gjensidighet, økt livskvalitet og egenmestring. Den enkeltes mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Kulturendring fra «Hva trenger du hjelp til?» Til «Hva er viktig for deg?» Ved reduksjon i rammer slik som skissert blir det sårbart fremover og tjenesten blir fort marginale. Tjenester innenfor ansvarsområdet Hjemmetjeneste nord med Ringebu eldresenter Hjemmetjenesten Sør med omsorgen J.o.b.a./Miljøterapitjenesten Utfordringsbildet Klare å levere faglig gode og fleksible tjenester. Målsetningen som ligger til grunn skal gi mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Kompetanse må være tilgjengelig der pasienten bor. Hjemmetjenesten må være rustet til å ta imot pasienter fra sykehus og korttidsavdeling. Øke nærvær på egen arbeidsplass er et fokusområde i samarbeid med arbeidslivssenteret i Oppland og NAV lokalt. Det arbeides etter en felles målsetning innen Helse og Omsorg på å holde seg stabilt innenfor 8 % fravær. Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi er de store satsningsområdene innen Helse og Omsorg. Den store endringen knyttet til disse satsningsområdene skal gjøres i hjemmet. Brukeren i fokus blir enda viktigere i tiden framover. Vurdering av tjenestetilbudet Tjenesteenheten yter tjenester som er gode kvalitative i dag, men det er lite å gå på. Tjenestene ytes i henhold til målsetningen, lovpålagte krav og føringer. Tjenesten ivaretar i dag yngre brukergrupper med nye og mer sammensatte sykdomsbilder. Det arbeides i dag godt tverrfaglig og på tvers av avdelinger for å sikre helhetlige pasientforløp. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 42

44 Rammer og tiltak Hjemmebaserte tjenester Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Leasingavtale traktor utløper 16Ø Reduksjon (1%) som følge av tildelingskriterier 16Ø Økte inntekter salg av varer og tjenester JOBA 16Ø Flytting av beboer med sammensatt behov til annet omsorgsnivå 16Ø Ekstra nattevaktressurs 16Ø Innsparingstiltak for dekning av nattvaktressurs 16Ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Uttak 1%-krav fra tidligere år (inkl. i tiltakene under) jfr. 16Ø /011 16Ø Kjøkken (ingen reduksjon jfr. Kommunestyrets behandling) 16Ø Ikke styrking av hjemmetjenesten 16Ø Fagledere, andel av 0,8 årsverk totalt for H/O 16Ø Merinntekt ressurskrevende tjenester 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Samlet rammereduksjon Helse og omsorg: 2,0 % Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 43

45 Beskrivelse av tiltak Reduksjon 0,2 årsverk ved kjøkkenet på Ringebu Eldresenter Et kutt ved kjøkkenet på eldresenteret kan gå utover åpningstidene til kjøkkenet og kaféen og tilbudet som ytes i dag. Kjøkkenet og kaféen er en sosial arena, og er viktig for aktivitetsnivået på Ringebu Eldresenter. Et slikt tiltak gjør derfor noe med muligheten til å kunne ha et aktivt eldresenter i Ringebu. Ikke styrking av hjemmetjenesten ved midlertidig stenging av 8 HDO plasser ved Linåkertunet Det vil være en utfordring å kunne yte gode nok tjenester til innbyggerne som skal motta hjemmetjenester i kommunen. Med midlertidig stenging av 8 plasser ved Linåkertunet uten å styrke hjemmetjenesten som planlagt kan det fort bli tyngre hjemmeboende pasienter som behøver pleie. Belastningen på ansatte vil også kunne øke og nærværet på arbeidsplassen gå ned. Reduksjon fagleder 0,2 årsverk Fagleder får mindre tid til faglig oppfølging innenfor avdelingen og vil i større grad inngå i vanlig turnusarbeid. Det vil bli mindre tid til samhandling opp mot spesialisthelsetjenesten og på tvers av avdelingene og til å sikre helhetlige pasientforløp. Kuttet vil medføre oppsigelse eller omplassering av ansatt. Økonomiske behov som ikke er inkludert i ØP Nullstilling refusjon sykelønn, kr Bemanning avlastningsbolig, kr Oppbemanning bofellesskap, kr (halvårs effekt i 2016) Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 44

46 Linåkertunet Helse og omsorg i Ringebu kommune, skal ut fra gitte rammer, langsiktig og helhetlig planlegging, god nyttig gjøring av kompetanse og fleksibel ressursbruk, arbeide for å yte riktige tjenester på riktig nivå. Tjenesten skal ha fokus på: Et likeverdig tjenestetilbud og den enkelte brukers behov. Gjensidighet, økt livskvalitet og egenmestring. Den enkeltes mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Kulturendring fra «Hva trenger du hjelp til?» Til «Hva er viktig for deg?» Tjenester innenfor ansvarsområdet Heldøgns opphold (HDO) Institusjonskjøkken Produksjon av mat til hjemmeboende Dagsenter Sjåførtjeneste, innkjøring av brukere til dagsenter, utkjøring av hjelpemidler til hjemmeboende. Dagsenteret gir tilbud til grupper tilrettelagt for pasienter med aldersdements, øvrig hjemmeboende og pasienter tilknyttet omsorgsleiligheter ved Linåkervegen 2 A og B Utfordringsbildet Sykefraværet innen HDO Linåkertunet har over tid vært høyt. Utfordringen blir som beskrevet i BMS å stabilisere fraværet på under 8 %. Årsaken til det høye fraværet er sammensatt, men mye fravær er knyttet til belastningsskader og somatisk sykdom. Linåkertunet HDO vil i økonomiplanperioden ha utfordringer knyttet til kompetanse, både i form av behovet for å øke kompetanse hos egne ansatte og rekrutering. Vurdering av tjenestetilbudet Linåkertunet HDO, enheter tilrettelagt for aldersdemente gir et godt tjenestetilbud til brukergruppen. Personalet har fokus på den enkelte og gir individuelt tilrettelagt pleie og omsorg. Kjøkkenet på Linåkertunet er et produksjonskjøkken som i hovedsak lager mat fra råvarer. Brød og kaker lages på kjøkkenet. Kjøkkenet leverer primært mat til beboere ved Linåkertunet, hjemmeboende, kafé og kantine. I tillegg kan det bestilles mat til ulike tilstelninger. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 45

47 Rammer og tiltak Linåkertunet Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Korreksjon for budsjettendringer 2015 Uttak bruk av disposisjonsfond Ø Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Endret ramme kjøkkendrift 16Ø Reduksjon (1%) som følge av tildelingskriterier 16Ø pl. ved HDO til brukere uten kogn. svikt (100% st) 16Ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 6,7 % 6,7 % 6,7 % 6,7 % Uttak 1%-krav fra tidligere år (inkl. i tiltakene under) jfr 16Ø /6 16Ø Kjøkken (redusert bemanning, men opprettholdt struktur) 16Ø Midl.t. ledighet 8 plasser Linåkertunet 4,8 årsverk (inkl. tapte inntekter) 16Ø Fagledere, andel av 0,8 årsverk totalt for H/O 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Samlet rammereduksjon Helse og omsorg: 2,0 % Beskrivelse av tiltak Reduksjon 0,6 årsverk kjøkken på Linåkertunet En midlertidig stenging av 8 boenheter ved Linåkertunet HDO vil medføre noe mindre produksjon ved kjøkkenet og forsvare en reduksjon på 0,6 årsverk. Kuttet vil kunne medføre oppsigelse eller omplassering av ansatt. Midlertidig stenging 8 av 32 boenheter Tjenesten hadde i 2014 et snitt på 2 ledige boenheter hele året. Foreløpige tall pr. medio august 2015 viser at det har vært et snitt på 3,5 boenheter ledig. Ved å endre 4 av 12 korttidsplasser ved kort/rehab avdeling til langtids sykehjemsplasser vil Linåkertunet med dagens behov kunne gi et tilstrekkelig tilbud til pasienter med behov for et heldøgns omsorgstilbud selv med en midlertidig stenging av 8 boenheter. Den midlertidige stengingen vil medføre en reduksjon på 4,8 årsverk som søkes løst ved naturlige endringer i personalgruppen og omplassering av ansatt. Fagleder får mindre tid til faglig oppfølging innenfor avdelingen og vil i større grad inngå i vanlig turnusarbeid. Det vil bli mindre tid til samhandling opp mot spesialisthelsetjenesten og på tvers av avdelingene og til å sikre helhetlige pasientforløp. Kuttet vil medføre oppsigelse eller omplassering av ansatt. Økonomiske behov som ikke er inkludert i ØP Nullstilling refusjon sykelønn, kr Reduksjon fagleder 0,2 årsverk Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 46

48 NAV Her omtales bare de oppgavene i NAV som faller inn under kommunens ansvarsområde. NAV har som mål å: Fremme sosial og økonomisk trygghet og bedre levekårene for vanskeligstilte i kommunen. Gjennom ulike former for tiltak gi den enkelte mulighet til å klare seg selv så vel økonomisk som sosialt gjennom en aktiv og meningsfylt tilværelse ut fra sine forutsetninger. Ved å gi økonomisk rådgivning bidra til at enkeltpersoner med store betalingsvansker kan få oversikt og mestre sin økonomi. Saksbehandle bostøttesøknader, for å bistå de med lav inntekt og høye boutgifter. Husbanken er endelig avgjørelsesmyndighet. Flyktningetjenesten bistår flyktninger som skal bosettes i kommunen etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), samt flyktninger som har bodd i kommunen kortere enn 5 år. Dette gjelder etablering, opplæring, arbeidskvalifisering og tilrettelegging. Tjenester innenfor ansvarsområdet økonomisk rådgiving bosetting og integrering av flyktninger gjeldsrådgiving økonomisk bistand vanskeligstilte bostøtte Utfordringsbildet Arbeidet ved NAV-kontoret skal blant annet fremme sosial og økonomisk trygghet og bedre levekårene for vanskeligstilte i kommunen. Gjennom ulike former for tiltak gi den enkelte mulighet til å klare seg selv så vel økonomisk som sosialt gjennom en aktiv og meningsfylt tilværelse ut fra sine forutsetninger. Ved å gi økonomisk rådgivning bidra til at enkeltpersoner med store betalingsvansker kan få oversikt og mestre sin økonomi. I tillegg gi gjeldsrådgiving slik at de med behov kan få kontroll på sin gjeldsbyrde, og legge grunnlag for en bedre økonomisk framtid. NAV-kontoret skal også saksbehandle bostøttesøknader, for å bistå de med lav inntekt og høye boutgifter. Kommunens flyktningkonsulenter er lokalisert i NAVkontoret. Kommunens bosettings- og integreringsarbeid koordineres av disse. Dette gjelder etablering, opplæring, arbeidskvalifisering og tilrettelegging. I planperioden blir det økt omfang av dette arbeidet, da det er vedtatt å bosette 3 ganger så mange flyktninger pr år i forhold til tidligere (fra 5 til 15 pr år). Gjennom det statlige og kommunale samarbeidet som NAV er, gi kommunens innbyggere bistand til på sikt å kunne gjøre seg selv selvforsørgende. Utfordringen for NAV Ringebu i perioden er i hovedsak at den økte bosettingen og integreringen av flyktninger krever mye. Ikke bare av NAV Ringebu, men av hele kommuneorganisasjonen. Også det lokale næringsliv må bidra for at kommunen skal lykkes. Videre er målet å få flere deltakere inn på Kvalifiseringsprogrammet. NAV Ringebu har hatt få på tiltaket, men dette skal det endres på framover. Et viktig satsingsområde er også kompetanseutvikling av de tilsatte. Dette henger sammen med at den enkelte veileder har et bredt arbeidsområde Vurdering av tjenestetilbudet Tjenestetilbudet vurderes som godt nok i forhold til behovet. Det kunne vært gjort mer, spesielt på den forbyggende siden i forhold til privatøkonomi, men det er mulig å leve med tjenesten på det nivået den er på nå. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 47

49 Rammer og tiltak NAV Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Utgiftsbuffer flyktninger 16Ø Bosetting flyktninger økes fra 5 til per år (fordeles fl16ø Endring som meldes nå med ny kunnskap Bosetting (forde16ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 5,9 % 5,6 % 6,1 % 6,1 % Økt Integreringstilskudd 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Økt integreringstilskudd Arbeide aktivt for å beholde tilflyttede flyktninger i kommunen lengre, slik at inntektene fra Staten kan økes noe. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 48

50 Plan og teknisk Plan og teknisk skal yte service til hele kommunen i form av varer og tjenester. Drift og vedlikehold av veier, vann, avløp, bygninger og kommunale grøntområder er viktige basistjenester som også er viktig for trivsel i kommunen. Plan og teknisk skal planlegge ny arealbruk og legge til rette for at folk flest får utført bygg- og anleggsarbeid i samsvar med lover og forskrifter. Tjenester innenfor ansvarsområdet Plan Kart og oppmåling Byggesak Eiendomsskatt Sekretariat/forkontor Kommunale eiendommer, herunder vaktmesterog renholdstjeneste Vei Vann og avløp Brann- og feiervesen og renovasjon gjennom interkommunale samarbeidsselskap Utfordringsbildet Bolig og eiendom Vedlikeholdsetterslep på kommunal eiendom, boliger og de offentlige byggene blir større og større for hvert år. Dette medfører at det oppstår uforutsette kostnader som skal dekkes innenfor et ellers stramt budsjett. Vedlikeholdsbudsjettet for de kommunale eiendommene er basert på rene driftsoppgaver og ikke på større vedlikeholdsoppgaver. Prisveksten på materiell og entreprenørtjenester er ofte høyere enn deflator (prisveksten) som er lagt til grunn for prisjustering av budsjettet. Dette medfører at det reelle vedlikeholdsbudsjettet blir ytterligere svekket hvert år. KOSTRA tall viser at kommunen har flere kvadtradmeter bygg pr. innbygger enn sammenlignbare kommuner på kulturbygg, skoler, barnehager og institusjon. Med stor bygningsmasse og høy alder på bygningsmassen øker nå behovet for drifts- og vedlikeholds tjenester. Husleieinntektene blir økt med prisstigningen på 1,7 % jf. Husleieloven. Det budsjetterte inntektsbeløp er ikke økt fordi området tidligere år har vært budsjettert med for høye leieinntekter Veg, vann, avløp, renovasjon (VVAR) Innenfor selvkostområder ligger det store utfordringer i kommende år, spesielt med tanke på samarbeid om renseanlegg på Frya, vannforsyning på Venabygdsfjellet og at ny E6 vil utløse nytt vassverk for Vålebrua. Oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse er viktig for å sikre områder og vannforsyning mot forurensing. Vegområde fikk en styrking i 2014 som kom godt med for å utbedre stikkrenner og drive forebyggende arbeid. I denne økonomiplan reduseres vedlikeholdet på veg. Tjenesteenheten må reversere arbeidet med nedklassifisering av veg og overføring av ansvaret for gatelys langsmed fylkesveg til fylkeskommunen jfr. UPT sak 055/13 fordi fylkeskommunen har stoppet arbeidet i påvente av kommunereformen. Plan, byggesak, kart og oppmåling Bemanningen på plan er 3 årsverk, 1 årsverk som kommuneplanlegger og 2 årsverk som arealplanlegger. Det er i budsjettet for 2016 lagt inn forslag om å redusere bemanninga på plan med en stilling. Planavdelingen står fremfor store utfordringer både i forhold til kommuneplan og nye E6 planer. Det vil også komme mange reguleringsplaner etter at kommuneplan blir vedtatt. Det kan bli en kjempeutfordring og klare lovpålagte frister ved å redusere planavdelinga. Byggesak og kart og oppmåling består av 3 stillinger som byggesaksbehandlere og 1,5 stilling som kart og oppmålingsingeniør. Det er en målsetting om tilnærmet selvkost også på disse områdene, selv om veiledning er en pålagt oppgave som ikke er avgiftsbelagt blir et år der tjenesteenheten vil Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 49

51 jobbe med systemforbedring og effektivisering av byggesaksbehandlingen for å komme opp mot selvkost på denne tjenesten. Saksbehandlingsgebyrene vil bli omarbeidet etter revisjon av plan og bygningsloven. Vurdering av tjenestetilbudet Tilbudet på plan og teknisk er akkurat slik at tjenesteenheten klarer å holde tilbudet innenfor lovkravene. Rammer og tiltak Plan og teknisk Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) Inkl. Ksak 032/ Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Helårsvirkning husleie St. Olavs plass 16Ø Gatelys til Fylkeskommunen 16Ø Klassifisering av Fylkesveger 16Ø % besparelse EPC-kontrakt (se investeringsbudsjett) 16Ø Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 0,4 % 3,0 % 7,2 % 7,2 % Festeavgift Kløverhagen refusjon 16Ø EPC (se 16Ø ) 16Ø Helårsvirkning husleie St. Olavs plass 8 nye 16Ø FDV kostnader St. Olavs plass 16Ø Ledighet i kommunale boliger / HDO (reduserte leieinntekter) 16Ø Tilskudd til Imsdalsvegen 16Ø Tilbakeføring av gatelys og klassifisering av Fylkesveger 16Ø Konsulent utbyggingsavtaler 16Ø Kutt i stilling PT 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 50

52 Beskrivelse av tiltak Tilskudd til Imsdalsvegen Kommunen yter et årlig driftstilskudd til Imsdalsvegen på kr Dette er en særordning som foreslås avviklet. Festeavgift Kløverhagen, refusjon Kommunen er forpliktet til en årlig festeavgift for eiendommen Kløverhagen. Festeavgiften skal refunderes av driver. EPC Kommunen har investert, og skal investere, i enøktiltak. Målet for 2016 er å få på plass en EPC kontrakt med gjennomføringstiltak vist i økonomiplan. Entreprenør er nå i gang med analysearbeid og kartlegging av flere bygg. Dette er investeringer som skal gi billigere drift av byggene. Varmepumper og utfasing av oljekjeler vil bli prioritert der dette kan gi reduserte energikostnader. Helårsvirkning husleie St. Olavs plass, 8 nye leiligheter Opsjon i utbyggingsavtale St. Olavs plass (byggetrinn 2) realiseres og husleieinntekter budsjetteres. FDV-kostnader St. Olavs plass Forvaltning, drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til leiligheter ved St. Olavs plass. Leilighetene har varmepumper som krever jevnlig service, i tillegg til ordinære drifts- og vedlikeholdskostnader. Ledighet i kommunale boliger / HDO Husleieinntekter knyttet til kommunale boliger (inkl. boliger for heldøgns omsorg (HDO), føres på Plan og teknisk. Ved ledighet bortfaller inntekter uten at drifts- og vedlikeholdskostnader kan reduseres tilsvarende. det gjelder oppfølging av flom- og skredfare, medfører økt behov for dialog og oppfølging av private forslagstillere. Med redusert bemanning vil det bli lengre saksbehandlingstid for planforslag. Redusert bemanning på planavdelingen vil forsinke revisjon av kommuneplanens arealdel og behandlinga av nye E6 planer fremover. I dag deltar en av planleggerne på jevnlige oppfølgingsmøter med Statens vegvesen, hver andre uke. Med redusert bemanning er det ikke mulig å avsette så mye arbeidstid til slike møter. Dette vil trolig gi en mindre effektiv oppfølging av disse sakene. Etter at arealdelen er vedtatt må vi forvente at det vil bli igangsatt regulering av nye byggeområder med private planer, først og fremst hytteplaner. Dette medfører videre utarbeiding og oppfølging av utbyggingsavtaler, som også er tidkrevende arbeidsoppgaver på plansida. Det er også forutsatt og forventet regulering av Ringebu sentrum og av nye boligområder etter at kommuneplanen er vedtatt, blant annet gjennom Boligpolitisk plan. Det er derfor grunn til å tro at den totale arbeidsmengden på plansida vil gå opp. Konsekvensen av kutt i planavdelingen er at disse forventningene må forskyves enda lengere ut i tid. Tilbakeføring av gatelys og klassifisering av FV I gjeldende økonomiplan var det forutsatt omklassifisering av fylkesveger og overføring av gatelys til fylkeskommunen. Saken har stoppet opp i fylkeskommunen som venter på kommunereformprosessen. Forutsatt gevinst kan derfor ikke realiseres. Konsulent utbyggingsavtaler Store verdier forvaltes gjennom utbyggingsavtaler. Kommunen er avhengig av spisskompetanse og må påregne bruk av ekstern konsulent. Redusert stilling Det er innført nye tidsfrister i plan- og bygningsloven til behandling av private planforslag (frist for svar om planen tas opp til behandling, frist for behandling etter høring). Med dagens bemanning overholdes de lovpålagte fristene. Med redusert bemanning vil dette bli en større utfordring. Saksbehandlingstiden på private planforslag varierer ut fra omfang og problemstillinger. Nye krav de siste årene, spesielt når Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 51

53 MGRS (internregnskap) Midt-Gudbrandsdal regnskaps- og skatteoppkreverkontor (MGRS) er et interkommunalt samarbeid etter kommunelova 28c mellom Ringebu og Sør-Fron kommuner. Ringebu er vertskommunen. MGRS ble oppretta 1. juni 2005, samtidig med at økonomiavdelingene i de to kommunene ble avviklet. MGRS skal sørge for at oppdragsgiverne fører sitt regnskap i samsvar med Kommunelovens 48 og Kommunal- og regionaldepartementets forskrift om årsregnskap og årsberetning, og god kommunal regnskapsskikk. Tjenester innenfor ansvarsområdet Regnskapsførsel av kommuneregnskapene, interkommunale samarbeid og kirkelig fellesråd Innfordring kommunale krav Skatteoppkrever Utfordringsbildet Tjenester innenfor ansvarsområdet Regnskapsførsel av kommuneregnskapene, interkommunale samarbeid og kirkelig fellesråd. Innfordring kommunale krav. Skatteoppkrever-gjøremål. MGRS har utarbeidet og revidert arbeids- og rutinebeskrivelser både innen regnskap og innfordring. Dette arbeidet har ført til ulike effektiviseringstiltak, tiltak av betydning er at en 80 % stilling innen tjenesteområdet kan reduseres. Dette iverksettes fra Til tross for at 80 % stillingsreduksjon mener tjenesteleder at MGRS vil være i stand til å levere tjenester til oppdragsgiverne av samme kvalitet som tidligere år. MGRS arbeider aktivt for at dagens teknologiske muligheter innen regnskapsførerfaget skal utnyttes på en god og effektiv måte. Dette vil kreve en større kompetanse innen IKT hos medarbeiderne. Organisatorisk er skatteoppkreveren (SKO) underlagt den kommunale administrasjon og de kommunale myndigheter. Faglig sett er skatteoppkreveren underlagt de statlige myndigheter. Det settes krav om måloppnåelser på innfordring av de forskjellige skattearter, og SKO rapporterer resultater til Skatteetaten 4 ganger pr. år. Stortinget avviste i juni enstemmig Regjeringens forslag om statliggjøring og sentralisering av skatteinnkrevingen i Norge. For både skatt og kommunal innfordring ser tjenesteenheten at det er svært viktig å være raskt og tett på de som skylder penger, og ha gode rutiner for oppfølging av krav. Det er mange som har mye forbruksgjeld, og tjenesteenheten konkurrerer med stadig mer aggressive kredittselskaper om de samme pengene. Vurdering av tjenestetilbudet MGRS leverer regnskapstjenester som oppfyller krav i lov og forskrifter. I tillegg yter selskapet rådgivningstjenester innen økonomifeltet til deltakerkommunene og de interkommunale samarbeidsselskapene som MGRS fører regnskap for. Skatteoppkrever- og innfordringsvirksomheten har gode resultater målt mot andre kommuner. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 52

54 Rammer og tiltak MGRS Versjon Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2015 (pr ) (overføring fra kommunene) 605 Økt pensjon (v604 + KLP 19,5% + SPK 11,15%, formelber.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% + pensjon og arb.g.avg.) Pristabell Prisvekst (versjon % på driftsposter) Pristabell Sum ramme før 4% / 6% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) 6% utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som innarbeides i budsjettramme: 7,4 % 7,4 % 7,4 % 7,4 % Lønn inkl. klp og aga - 80 % stilling 16Ø Økning lisenser 16Ø Økning purregebyr 16Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Lønn inkl. sosiale utgifter 80 % stilling. MGRS har utarbeidet og revidert arbeids- og rutinebeskrivelser både innen regnskap og innfordring. Dette arbeidet har ført til ulike effektiviseringstiltak. Det er gjennomført flere LEANprosjekt samt vært fokus på arbeidsmåte, arbeidsfordeling og systembruk. Samlet muliggjør dette nedbemanning innen tjenesteområdet. Det er sårbart ved eventuell sykmelding og ferieavvikling, men tjenesteder vurderer det slik at kvaliteten på tjenesten ikke forringes. Økning lisenser Kostnad med lisenser på nødvendig programvare må øke med kr Økning purregebyr Inntekter knyttet til purregebyr økes med kr Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 53

55 MGBV (internregnskap) Midt-Gudbrandsdal Barnevernskontor (MGBV), er et samarbeid mellom kommunene Ringebu og Sør- Fron og har vært drevet som eget selskap siden MGBV organiseres etter kommunelovens 28 c som vertkommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. MGBV sin verts- og administrasjonskommune er Ringebu, og administrativ leder for barnevernskontoret er rådmannen i Ringebu. Administrativ leder kan når han ønsker eller finner behov for det, konferere med rådmannen i Sør-Fron kommune, men er selv ansvarlig oppover mot representantskapet og nedover mot barnevernssjefen. Rådmannen i Sør-Fron kommune kan likevel kreve ovenfor administrativ leder å få drøfte saker som gjelder administrasjonen av barnevernskontoret. MGBV er administrativt fullt ut underlagt vertskommunen og de reglene som gjelder i denne. Barnevernskontor er en lovpålagt kommunal tjeneste og er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til fylkeskommunen eller til et statlig organ. MGBV skal på vegne av begge kommunene utføre de oppgaver som kommunene har etter Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17.juni 1992 nr.100: Bufetat har fra febr.-15 tatt over utredning etter lov om adopsjon av 28.februar nr.8 i kommunene. å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekst vilkår. Tjenester innenfor ansvarsområdet Råd og veiledning Omsorgsutredninger Forebyggende arbeid i hjemmet Forebyggende arbeid utenfor hjemmet Utredning av besøkshjem, fosterhjem og andre nødvendige oppdragstagere Oppfølging/tilsyn med fosterhjem Utfordringsbildet MGBV har blitt utfordret på 4 % -6 % innsparing på ansvar 760 i perioden Barnevernet er en tjeneste i vekst, som nødvendigvis ikke behøver å være negativt. Stadig flere barn får hjelp fra barnevernet som har sin bakgrunn i større årvåkenhet om barns situasjon fra mange hold som fører til at det blir oppdaget flere barn som har det vanskelig. Dermed øker antall meldinger til barnevernet. MGBV har pr. i dag ( ) fått 66 bekymringsmeldinger, hovedvekten av meldingene er fra politiet og private/andre meldere. MGBV hadde på samme tidspunkt i 2014, 66 bekymringsmeldinger. Tjenesteenheten har i dag 5,9 stilling med faglig dyktige medarbeidere. Det er utfordrende, i tillegg til saksbehandling med utredninger og pålagt oppfølging, å holde tidsfrister og gjøre oppgaver som staten har tatt mer av før (eks. «finne» og godkjenne fosterhjem). Sette av tid til kompetanseheving er en utfordring ut fra økende saksmengde og pålagte oppfølgingsoppgaver som skal rapporteres til fylkesmannen. Tjenesteenheten ser et klart behov for å øke sin kunnskap og kompetanse på bla. barnesamtaler. Dette med bakgrunn i at barnets stemme skal høres og vektlegges i alle barnevernets utredninger og beslutninger. Barnevernsbarnet er barn som bor sammen med sine foreldre, de bor i fosterhjem og i noen tilfeller bor de på institusjon. De aller fleste får hjelpetiltak fra barnevernet da de bor hjemme. Det kommunale barnevernet har, og får store utfordringer i forhold til, spesielt utgifter vedrørende tiltak som er utenfor hjemmet. Dette er fosterhjemsplasseringer, institusjonsplasseringer, advokatbistand og psykologutredninger. Kommunestyrets vedtak, Økonomiplan Side 54