Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Rådmannens skisse Årsbudsjett 2016 Kommunestyrets vedtak (K-sak 120/15)

2 Innhold Innledning... 3 Om årsbudsjettet... 3 Årsbudsjettet i kommunens plansystem... 4 Arbeidet med årsbudsjettet... 5 Forslag til nasjonalbudsjett og tilleggsproposisjon... 5 Kommunalt fornyingsarbeid... 6 Status kommuneøkonomi og tjenestetilbud... 9 De siste års regnskapsresultat... 9 Prognose inneværende år... 9 Tjenestetilbudet Rammebetingelser og økonomisk handlingsrom Vurdering av inntektssiden Handlingsregler Frie økonomiske reserver Lånegjeld driftsresultat Lønns- og prisvekst Pensjonskostnader Renteutvikling Utfordringer synliggjort i siste årsberetning Kommuneplanens samfunnsdel Investeringer Kommentarer til investeringsprosjektene Hovedoversikt Tjenesteenhetene Folkevalgte og rådmannen Fellesposter Fellestjenesten Kultur Barnehagene Ringebu skole Fåvang skole Ringebu ungdomsskole Helse og mestring Hjemmebaserte tjenester Linåkertunet NAV Plan og teknisk Interkommunale samarbeid Skatt, rammetilskudd, finans Side 2

3 Innledning Årsbudsjettet bygger på økonomiplan for Endringer fra denne gjelder oppdatert lønnsberegninger, endringer som følge av forslag til nasjonalbudsjett og noen enkeltforhold som ble kjent etter at økonomiplanen ble lagt. Økonomiske rammer fra staten strammes inn og gir ikke rom for videreføring av dagens driftsnivå. For kommunen innebærer det at aktivitet og tjenestenivå må tilpasses de økonomiske rammene. Tjenesteenhetene ble i økonomiplanprosessen utfordret på å synliggjøre konsekvenser av hhv. 4 og 6 % reduksjon i rammene. Etter at alle tiltak er vurdert reduseres rammene for de fleste tjenesteenheter med 2-4 %. Tilpasning til strammere økonomiske rammer er utfordrende og vil måtte få noen merkbare konsekvenser, men generelt opprettholdes et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Bruk av handlingsregler for kommunens økonomi er videreført for å sikre at kommunen har tilstrekkelige reserver, at lånegjeld holdes på et forsvarlig nivå og at driftsnivået ligger på et nivå som ikke forringer kommunens verdier over tid. For å kunne opprettholde tjenestetilbudet i størst mulig grad, må kommunen også vurdere inntektssiden i budsjettet nøye. I årsbudsjettet er det forutsatt en økning av eiendomsskatten. Investeringsbudsjettet er omfattende. Boliger, veger og nødvendig infrastruktur innen vann og avløp har høy prioritet. Flyktningsituasjonen har aktualisert økt innsats knyttet til boliger for bosetting av flyktninger. Om årsbudsjettet Kommuneloven 45 inneholder bestemmelser om årsbudsjettet: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. Kommuneloven 46 inneholder bestemmelser om årsbudsjettets innhold: 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. Side 3

4 Årsbudsjettet i kommunens plansystem Kommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens kortsiktige del består av økonomiplan (handlingsdel) og årsbudsjett. Kommunal Planstrategi FIREÅRIG RULLERING REVISJON ETR AVKLARING AV BEHOV I PLANSTRAGI ÅRLIG RULLERING Kommuneplan SAMFUNNSDEL Kommuneplan AREALDEL Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Kommunedelplaner - tema Kommunedelplaner - areal Regnskap og årsberetning Tertialrapporter Arbeidsprogram Tema og sektor(fag)planer Side 4

5 Arbeidet med årsbudsjettet Årsbudsjettet tar utgangspunkt i forslag til økonomiplan, behandlet av formannskapet (Fsak 109/15) og senere innstilling, behandlet av formannskapet (Fsak 115/15). Økonomiplanen har et fireårsperspektiv, mens årsbudsjettet er en ytterligere detaljering og konkretisering av det første året i økonomiplanen. I årsbudsjettet er lønn (fastlønn) beregnet på nytt med basis i registrerte stillingshjemler og lønnsnivå etter gjennomførte forhandlinger i Videre er sentralt avsatt pott til reduksjon av budsjettert refusjon sykelønn fordelt på tjenesteenhetene. Denne er fordelt forholdsmessig etter avvik mellom beregnet vikarbehov, vikarbudsjett og budsjettert refusjon sykelønn. Dette er første trinn i et flerårig løp for å rette opp ubalanse i vikarbudsjettene. Endringer som følger av forslag til nasjonalbudsjett for 2016 og senere tilleggsproposisjon knyttet til flyktningsituasjonen er innarbeidet (mer om dette under). For øvrig er enkelte forhold som har blitt kjent etter at økonomiplanforslaget forelå innarbeidet. Forslag til nasjonalbudsjett og tilleggsproposisjon Omtale av noen aktuelle endringer i forslaget til nasjonalbudsjett for Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Som en del av satsingen på rusfeltet er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. I årsbudsjettet er det foreslått å gjøre 50% prosjektstilling om til fast stilling. Prosjektstillingen har vært finansiert gjennom øremerkede midler som nå bortfaller. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen ytterligere styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. Behovet i Ringebu er vurdert som tilstrekkelig, men vurderes opp mot merbehov som følge av etablering omsorgssenter for enslige mindreårige og flyktningsituasjonen generelt. Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det at til sammen 1 206,6 mill. kroner overføres fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Dette har vært kjent siden kommuneproposisjonen og er innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjett. Kommunene er invitert til å delta i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket vil etter planen settes i gang 1. mai 2016, og kommunene har frist til 1. desember 2015 for å søke om å delta. Ringebu har ikke vurdert det som aktuelt å delta. Regjeringen varslet i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra Kommuner som allerede mottar tilskudd tas inn i den nye ordningen. Det foreslås 145 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i Det er ikke innarbeidet psykolog i årsbudsjettet. Regjeringen foreslår å bevilge 180 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene for å gi likeverdige rammevilkår for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Med denne økningen er en milepæl nådd, og ikke-kommunale barnehager får fra 2016 samme finansiering som kommunale barnehager. Økningen legger blant annet til rette for en styrket bemanning i de ikke-kommunale barnehagene. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager som reduserer kommunenes utgifter. Tiltaket er innarbeidet i Ringebu kommunes økonomiplan og årsbudsjett. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kvalitetsog kompetansetiltak i barnehagesektoren med om lag 160 mill. kroner. Samlet foreslås det 440 mill. kroner til tiltak for økt kvalitet i barnehagene. Disse midlene vil bli fordelt eller gjort søkbare gjennom fylket. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 la Stortinget til grunn at 333 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter var begrunnet med en satsing på et mer fleksibelt barnehageopptak. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 kompenseres kommunene for helårseffekten ved at 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2016 er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. I årsbudsjettet foreslås det å styrke pedagogisk ledelse i barnehagene, jfr. eget notat til budsjettsaken. Side 5

6 Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 50 mill. kroner til økt lærlingtilskudd. Det vil innebære at tilskuddet er økt med kroner per lærekontrakt under Solbergregjeringen. I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 20 mill. kroner over rammetilskuddet til fylkeskommunene for å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. Fylkeskommunene skal i 2016 gis anledning til å benytte midlene friere for å motvirke økt ungdomsledighet. I årsbudsjettet er lønnsmidler til lærlinger nå samlet under fellesposter, totalt 4 lærlingeplasser til fordeling på tjenesteenhetene. Antallet er i tråd med tidligere kommunestyrevedtak om at kommunen skal ha 1 lærlingeplass per 1000 innbyggere. Regjeringen foreslår å øke timetallet i naturfag med én uketime fra høsten 2016 på trinn. Forslaget er en del av Regjeringens realfagsstrategi og skal gi bedre tid til variert opplæring. Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. I årsbudsjettet er tiltaket innarbeidet. På integreringsområdet foreslår Regjeringen å styrke de økonomiske virkemidlene for å øke bosettingen av flyktninger i kommunene ved et ekstratilskudd på 50 mill. kroner til kommuner ved bosetting av flyktninger. Det foreslås videre å styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. En egen tilleggsproposisjon til nasjonalbudsjettet tar for seg flyktningsituasjonen spesielt. I proposisjonen er ikke rammene til kommunene berørt i særlig grad. Det er ikke foretatt endringer i årsbudsjettet knyttet til dette. I nasjonalbudsjettet foreslås det på nytt å statliggjøre skatteoppkreveren, til tross for at dette er avvist for kort tid siden. I årsbudsjettet er det forutsatt at skatteoppkreveren beholdes i kommunene. Kommunalt fornyingsarbeid De siste årene er det lagt ned en betydelig innsats for å framheve Ringebu som en attraktiv kommune å bo i, å oppholde seg i, å besøke og arbeide i. Ringebu har ca 4000 hyttevenner, har en fylkeskommune som heier oss fram og et lokalt næringsliv som kan sin vertskapsrolle. Målet er at kommunesentret skal være «det attraktive midtpunkt i Gudbrandsdalen». Vedtatt samfunnsdel til kommuneplanen (2014) gir både i innhold og form uttrykk for kommunens ambisjoner. Ny profil bidrar med et tydeligere uttrykk, og skal reflektere kommunens sentrale verdibegreper raus, solid og spenstig. Å være en attraktiv kommune betyr mye og mer enn en skulle tro. Det gir drahjelp i rekruttering av nøkkelpersonell, det skaper positivitet og bidrar til større bolyst, det trekker til seg oppmerksomhet og god omtale. Det gir oss som bor her litt større selvrespekt. Å være attraktiv krever kontinuerlig innsats og det krever at vi som kommuneorganisasjon er framoverlent, at vi tør å prøve nye ting og tør å satse på noe framfor å ville alt. Kommunestyret har vedtatt bolystprosjektet, har opprettet stilling som næringssjef, og har bevilget betydelige midler til forskjønning av tettstedene. Ringebu kommunen der det er lov å lykkes! Ringebu kommune har drevet kontinuerlig utviklingsarbeid, kommunesektoren er sterk på innovasjon. Som siste årsberetning viste skjer det kontinuerlig utviklingsarbeid i tjenestene, i organisering, i brukerfokus og i forhold til innføring av ny teknologi. Kommunen må ha gode ledere. Tjenestelederne og rådmannsledelsen, avsluttet lederutvikling med eksamen i Kommunen mottok tilsammen kr i støtte til lederutviklingen fra sentrale OU-midler. Målene har vært å trygge lederne i utøvelsen av sin lederrolle, sikre felles begrepsbruk og bruk av lederverktøy, samt å etablere en felles ledelseskultur. På nyåret 2016 avsluttes innovasjonsstudium ved Høgskolen i Lillehammer, med finansiering fra Fylkesmannen. Opprinnelig case om vertskapsrolle har endt med «Kommune 3.0». Lederutvikling for avdelingsledere innen helse og omsorg går mot avslutning. Fra Ringebu deltar alle avdelingslederne og Side 6

7 tjenestelederne, totalt 9 personer. Nasjonalt satses bredt på lederutdanning for rektorer og styrere i barnehagene. Høsten 2014 startet tre barnehagestyrere på 30 stp styrerutdanning, mens to rektorer gjennomfører 30 stp rektorutdanning. Tjenesteleder for barnevern gjennomfører 30 stp lederopplæringsprogram for barnevernsledere. Tilsammen er 9 tjenesteledere og 10 avdelingsledere med i kompetansegivende lederutviklingsprosesser. Plan- og styringssystem har ligget fast siden Brukerråd ble etablert i 2014 og har ikke funnet sin endelige form. Dialogkonferanse ble gjennomført første gang i Utfordringene framover blir å forbedre planprosessene kvalitativt. Etter kommunevalget i 2015 er det lagt opp dager for folkevalgtopplæring i første halvdel av Fire dager for kommunestyret er lagt inn i møteplan for vårhalvåret. Den gode skoleeier KS sitt utviklingsprogram Den gode skoleeier skal bidra til en forbedring i kommunalt skoleeierskap, slik at kommunene står bedre rustet til å utvikle skolene sine. Utviklingsprogrammet skal gi folkevalgte og administrativt tilsatte økt kunnskap og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen. Gjennom samlinger som bygger på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, skal deltakerne bli mer kvalifiserte til å utøve sine roller i en utviklende styringsdialog. Ringebu kommune deltok i programmet i perioden , og har vært representert i programmet med politikere fra Levekårsutvalget og administrasjonen. Foreldrebasert evaluering av skolen Fåvang skole har fått skjønnsmidler fra fylkesmannen til å utvikle en modell for årlig foreldrebasert evaluering av skolen, på så vel skole som trinn-nivå. Modellen skal legge til rette for at foresatte gis mulighet til aktivt å engasjere seg i skolens analyse- og evalueringsarbeid. Omforming av helse og omsorgstilbudet Omlegging av tjenestetilbud og organisering innenfor helse og omsorg ble iverksatt i Linåkertunet ble avhjemlet, med omlegging til HDO og korttids- og rehabiliteringsplasser. Hjemmetjenester sør, nord og J.O.B.A. ble slått sammen til én enhet. Organiseringen ble evaluert i 2015, og mindre justeringer skal gjennomføres inn mot Målet er hele tiden å øke samspillet mellom tjenester til beste for brukerne. De fire kommunene i Helseregion Sør Gudbrandsdal skal samarbeide om å omforme tilbudet innen helse og omsorg for å møte framtidige utfordringer angående demografi (større andel eldre) og større ansvar overført fra staten gjennom samhandlingsreformen. Tilbudet tilrettelegges slik at eldre kan bo lenger hjemme og at hverdagsrehabilitering settes i system. Ny teknologi tas i bruk for å trygge de eldre i deres bolig. Nye løsninger krever en endret forståelse for hvordan man skal arbeide med mulighetene som ligger i velferdsteknologi, slik at ressursene strekker lenger. Implementering av nye tildelingskriterier kan være en utfordring for tjenesteutøverens forståelse av sin rolle, det er utvilsomt også en utfordring når det gjelder forventninger hos tjenestemottakere og hos pårørende. Denne «kulturendringen» må det arbeides med over tid. I 2015 ble arbeidet med en kvalitetsplan for helse og omsorg igangsatt, og mandat ble vedtatt av kommunestyret i K-sak 35/15. Framtidig tjenesteinnretning er fokus. Ressurssenter for omstilling i helse og omsorg er engasjert som prosessdriver i arbeidet. Levekårsutvalget er politisk styringsgruppe og rådmannen er ansvarlig for det faglige og praktiske arbeidet med administrativ arbeidsgruppe og en referansegruppe til denne. To representanter fra levekårsutvalget inngår i arbeidsgruppa og to hovedtillitsvalgte deltar. Kvalitetsplanen skal sette mål for perioden fram til 2028 og omfatter en handlingsdel for perioden Planen skal vise en utviklingsretning basert på nasjonale føringer og politiske mål for Ringebu, og skal vise strategiske valg for å nå målene. Fokus rettes mot de områdene der Ringebu har størst mulighet for forbedring fram mot Planen skal avklare kommunens ambisjonsnivå på disse områdene. Planarbeidet skal avsluttes i 2016 og implementeres som et kvalitetssystem innen helse og omsorg etter lignende system som er etablert innen skole. Bolyst Kommunestyret godkjente i K-sak 11/14 igangsetting av 3-årig utviklingsprosjekt knyttet til generell bolyst og landsbyutvikling. Prosjektet har som mål å øke antall innbyggere gjennom økt tilflytting i hele kommunen, og å øke besøksattraktiviteten til Landsbyen Ringebu. Oppland fylkeskommune støtter prosjektet med kr pr år. Det er tilsatt Side 7

8 prosjektleder og utarbeidet en handlingsplan med tilhørende delmål. Handlingsplanen er med på å realisere satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel. Prosjektet er todelt. Bolyst henger sammen med en levende, attraktiv landsby i utvikling. Delmål innenfor området bolyst er knyttet til det å tilrettelegge for- og synliggjøre varierte bomuligheter, videreutvikle kommunens vertskapsrolle, og profilere kommunen som et attraktivt bosted. Landsbyutvikling bygger på eksisterende kvaliteter og særegenheter, og delmål er knyttet til tilrettelegging for varierte møteplasser, nye besøkskonsepter, utvidet overnattingskapasitet, samt forsterking av nisjesærpreget. Lean Vi har siden høsten 2012 arbeidet aktivt med LEAN. Da ble det gjennomført opplæring av 11 interne veiledere i Lean, fordelt på alle fagområder. Siden da er det gjennomført Lean - arbeidsprosesser på mange områder i organisasjonen, med gode erfaringer. Hittil siste prosjekt var på faktureringsområdet. Kommunen har så langt hatt veldig godt utbytte av å tenke og bruke lean aktivt som forbedringsverktøy. I mars møtte Tine Frya og vi SVV E6-prosjektet for å informere om erfaringer med bruk av LEAN. Etter hvert kan det kanskje etableres et lean-forum i midtdalen som organ for erfaringsutveksling. I vår videreføring er gevinstrealisering satt i fokus. Gevinst kan tas ut på ulike måter: forenklete arbeidsprosesser med innsparing i ressursbruk, raskere saksbehandling, bedre service, bedre rettssikkerhet eller økt kvalitet. Miljøfyrtårn Ringebu kommune vedtok å bli miljøfyrtårnkommune den , K-sak 108/08. Rådhuset ble sertifisert på nyåret 2013, og etter dette er barnehagene og skolene også sertifisert. Kommunestyret behandlet i K-sak 35/14 evaluering av arbeidet. Mot slutten av 2015 er 10 kommunale virksomheter sertifisert. Tidlig i 2016 vil alle aktuelle deler av kommunen være sertifisert. Ringebu kommune ligger i front i Oppland når det gjelder miljøsertifisering. Det er innført ny renovasjonsløsning ved Fåvang og ved Ringebu skoler, basert på nedsenkede avfallsbrønner (Molok). Målet er at også ungdomsskolen skal ha tilsvarende løsning i Flom og skred Målet med prosjektet har vært å kartlegge risikofaktorer i landskapet (dalsidene) som innebærer samfunnsrisiko i flom- og skredsammenheng. Å øke kunnskaps- og bevissthetsnivå hos gard- og skogbrukere, entreprenører, kommuner, bane- og vegeiere på viktige sammenhenger mellom fysiske inngrep i terreng, skjøtsel og medfølgende sårbarhet for uønskede hendelser, samt utfordringer som følge av klimaendringer. Videre å tilrettelegge for forsterket privat beredskap for uønskede hendelser lokalt, ved for eksempel systematisering og formalisering av bruk av lokale ressurser; utstyr og ressurspersoner. Samt å utarbeide en samleplan for forebyggende tiltak som kan medføre redusert risiko og større kapasitet i landskapet i forhold til å takle konsekvenser av klimaendringer i form av økte vannmengder, fuktigere klima, lokalt ekstremvær etc. Prosjektet var forutsatt å gi innspill til offentlige budsjetter i stat og kommune om prioritering av ressurser. Det planlegges å søke midler på nytt. Stasjonsbyprosjektet Jernbaneverket har som ledd i utarbeidelse av landsverneplan for jernbanestasjoner invitert Ringebu kommune til å delta i et prosjekt for å gjenskape/ta vare på verdier rundt skyss-stasjonen, og sammenkobling av stasjonen og gågata. Prosjektet falle godt sammen i tid med «tiltak på avlasta vegnett» i Statens vegvesen, altså omskaping av dagens E6 til miljøgate etter at E6 er lagt om. Samarbeidsparter i stasjonsbyprosjektet er Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune, Ringebu markedsforening og Ringebu kommune. Vedtak i kommunestyret om E6 har forskjøvet oppstart av prosjektet. Med behandling av prinsippløsning for opptrekksarm mot slutten av 2015 ligger det an til oppstart i Kommunereformen Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Side 8

9 Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Etter politiske drøftinger gjennom det meste av 2014 valgte Ringebu kommunestyre i januar 2015 å utrede én ny kommune sammen med Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Arbeidet har pågått gjennom året. Fagpersoner fra de fire kommunene har lagt ned stor innsats i utredninger, det har vært flere samlinger for kommunestyrene og formannskapene. Våre folkevalgte har etter sommeren drøftet og utformet forslag til intensjonsplan for en ny kommune. Det ble gjennomført innbyggerundersøkelse i september. 29. oktober vedtok alle fire kommunestyrene å avslutte prosessen, fordi en innså at oppslutningen om å danne en ny kommune ikke var til stede i tilstrekkelig grad. Planlagt folkeavstemning ble avlyst. Forslaget til intensjonsplan blir lagt fram for kommunestyrene 26. november til orientering. Ringebu kommunestyre besluttet sommeren 2015 også å delta i utredning av en ny kommune i midtdalen, sammen med Nord-Fron og Sør-Fron kommuner. Kommunestyrene vedtok en plan for dette arbeidet i oktober, med oppstart av politiske drøftinger etter at nye kommunestyrer er på plass i november. Planprosessen tar sikte på folkeavstemning i de tre kommunene i siste halvdel av mai Før den tid skal det utformes en intensjonsplan for en ny kommune, og innbyggerne skal involveres på en god måte. Planarbeid I løpet av foregående valgperiode ble store deler av kommunens planverk fornyet. Arealdelen til kommuneplanen er fortsatt under behandling, og forventes sluttbehandlet høsten Det skal vedtak ny planstrategi i løpet av første året i valgperioden. Planstrategien skal peke på de planprosesser som skal prioriteres i 4-årsperioden. Kunstprosjekt E6 Kunstkomiteen for «E6-en eventyrlig reise» er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Visit Lillehammer og Oppland fylkeskommune. Målet er å bidra til kunstopplevelse langs det som er dagens E6. Ringebu er med i første gruppe i satsingen. Komiteen i Ringebu har ferdigstilt kunstplanen som skal realiseres i Det er planer om kunstinstallasjoner langs elvene Tromsa og Våla, og installasjonene skal ha en tilknytning til hverandre. Regional plan for Lågen Regional plan for Lågen er en samordningsplan for hele Lågenvassdraget med sideelver. Arbeidet startet høsten 2013 og skjer i regi av Oppland fylkeskommune. Planen forventes ferdigstilt i løpet av tre-fire år. Sentralt i arbeidet, og styrende for tidsbruken er utforming av en simuleringsmodell for flomdempende tiltak i Lågen. Denne har tatt lenger tid enn forventet. Ringebu er representert i prosjektgruppe (leder av landbrukskontoret). Status kommuneøkonomi og tjenestetilbud For utfyllende informasjon om kommunens økonomiske status og tjenestetilbud henvises til årsberetningen, som i tråd med plansystemet gir en årlig statusbeskrivelse. De siste års regnskapsresultat Etter fire år med økonomisk resultat langt over landssnittet ble resultatet for 2013 (1,2 %) lavere enn anbefalt nivå (3 %) og budsjettert nivå (2,2 %). Det lave resultatet skyldes i stor grad engangskostnader i 2013 (utgifter til flom/ekstremvær, større vedlikeholdsoppgaver og advokatbistand i enkeltsaker). Også i 2014 ble regnskapsresultatet svakt med 0,4 %. Kommunen opplevde en svikt i netto skatteinngang/inntektsutjevning begge disse årene i kombinasjon med økende pensjonsutgifter. Budsjetterte netto driftsresultat har også vært lavere enn tidligere år. Prognose inneværende år I kommunestyresak 32/15 er det synliggjort en ubalanse i gjeldende økonomiplan på 6,8 mill. kr for 2015 og 8,8 mill. kr i I 2015 er ubalanse dekket inn ved reduserte rammer til tjenesteenhetene, til dels med midlertidige tiltak, og bruk av fondsreserver. I økonomiplanen for må det finnes permanent inndekning, dersom forutsetningene er uendret. Etter 2. tertial i 2015 er utviklingen langt mer positiv enn tidlig på året. Dette er særlig knyttet til bedre skatteinngang og lavere pensjonsutgifter enn forventet. Disse forholdene er imidlertid spesielle for Side 9

10 2015 og gir ikke noen direkte bedring i rammebetingelsene for perioden Det er imidlertid positivt for økonomiplanen at 2015 ser ut til å kunne ende opp med positivt regnskapsresultat, i den forstand at man slipper å dra med seg en tilleggsutfordring fra tidligere år. Det vises for øvrig til tertialrapportering gjennom året. Tjenestetilbudet Fellestjenesten utfordres i økonomiplanperioden på videreutvikling av vertskapsrollen overfor innbyggere/publikum. Dette vil innebære en vurdering som omfatter flere tjenesteenheter, for å se om det er mulig å utføre mer av de publikumsrettede aktivitetene på ett sted; i tilknytning til inngangspartiet i rådhuset. Målet er å bli et bedre vertskap og samtidig kunne spare ressurser på sikt. Det er prioritert å opprettholde gode rammevilkår for lag, foreninger, nærmiljøanlegg, idrett og ungdomsarbeid. Disse områdene er derfor skjermet fra reduksjoner. Innen oppvekstsektoren er reduksjon i økonomiske rammer holdt på et moderat nivå. I tillegg er det justert ressursbehov som følge av redusert elevtall. Innen skolene takles reduksjon i hovedsak gjennom naturlig avgang. Innen barnehagene reduseres kommunens finansiering av deler av vikarstilling for familiebarnehagene. Dette innebærer at familiebarnehagene utfordres på å bidra til finansiering av stillingen. Innen Helse og omsorg har det siden 2012/2013 vært jobbet aktivt med omorganisering og tilpasning av tjenestetilbudet til målgruppene. I økonomiplanperioden tas det ytterligere grep for å utnytte ressursene best mulig og kanalisere hjelp og bistand med prioritet til de med de største behovene. Det vil være midlertidig ledighet med 8 plasser ved Linåkertunet HDO, dels som følge av mindre behov og dels som følge av fleksibilitet og tilpasning i andre deler av tjenestetilbudet. Innen Plan og teknisk er det prioritert å skjerme vedlikehold av bygg og veger fra reduksjoner. Videre er boligtiltak gitt høy prioritet. Rammebetingelser og økonomisk handlingsrom Vurdering av inntektssiden Kommunens inntekter danner grunnlaget for de tjenestene kommunen kan yte. Brukerbetalinger Rene brukerbetalinger for kommunale tjenester utgjør ca. 3% av de samlede driftsinntektene. De satsene kommunen selv kan fastsette er forutsatt økt med inntil 2,7% fra 2015 til 2016 i tråd med deflator i nasjonalbudsjettet. Noen satser fastsettes av staten. Andre salgs- og leieinntekter Disse utgjør ca. 13% av de samlede driftsinntektene og kommer hovedsakelig fra selvkostområder som for eksempel vann og avløp. Disse inntektene skal dekke utgifter kommunen har og gir derfor ikke noe bidrag til finansiering av øvrig kommunal drift. Kommunale avgifter til vann og avløp forutsettes økt med 5%. Investeringer innen sektoren påvirker avgiftsgrunnlaget. Renovasjonsavgift til husholdninger er satt midlertidig ned med 7% i Bakgrunnen for dette er enighet mellom midtdalskommunene å innføre felles avgiftsområde. Innen den tid må kommunenes opparbeidede selvkostfond innen husholdningsrenovasjon brukes opp. Det er forutsatt at alle selvkostområder skal ha full inndekning (alle utgiftene dekkes av inntektene, evt. ved bruk av tidligere innkrevde midler som er plassert på bundne fond). Husleieinntekter er økt i tråd med forventet økning i konsumprisindeks. Overføringer med krav til motytelse Disse utgjør ca. 8% av de samlede driftsinntektene og dreier seg i stor grad om refusjoner for tjenester som kommunen yter (kostnadsdekning). Rammetilskudd Rammetilskudd fra staten utgjør ca. 42% av driftsinntektene og blir tildelt gjennom inntektssystemet. Tilskuddsanslaget for økonomiplanperioden er hentet fra prognosemodell utarbeidet av KS og baserer seg på forslag til nasjonalbudsjett for Side 10

11 Andre statlige overføringer Disse utgjør 3% av de samlede driftsinntektene. En stor del av disse inntektene er knyttet til bosetting og mottak av flyktninger. Skatt på inntekt og formue Disse utgjør ca. 25% av de samlede driftsinntektene. Både i 2013 og 2014 har kommunen opplevd svikt i skatteinngang i forhold til statens prognoser, noe som også gjelder for landet. Svikten var særlig stor i 2014 og skyldtes delvis en feilfordeling av skatteinntekter mellom kommuner (feil rapportering av skattekommune fra arbeidsgivere). Feilen er rettet opp i KS varslet tidlig i 2015 en ventet skattesvikt på 2 mrd. kr på landsbasis. Skatteanslaget i kommunens budsjett ble justert ned etter 1. tertial Skatteinngangen lokalt i 2015 (til og med august) har vært bedre enn det KS har varslet. Det kan innebære at kommunen får mindre i inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet. Ringebu kommune har de siste par årene i mindre grad fått kompensert sviktende skatteinntekter gjennom rammetilskuddet. Skatteinntekter er lagt inn i budsjettet i tråd med prognosemodell fra KS (prok1504ksalternativstkatttreaar). Eiendomsskatt Eiendomsskatten utgjør 5% av de samlede driftsinntektene. Det ligger et betydelig inntektspotensiale i eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer som i budsjettet for 2015 har en skattesats på 3,2 og utgjør ca. 14,8 mill. kr (maksimal sats er 7, kan økes med maksimalt 2 pr. år). I økonomiplanen forutsettes sats for eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer økt til 3,7 fra 2016, samtidig som bunnfradraget justeres ned til kr Eiendomsskatt for næringseiendommer ligger på maksimal sats med 7. Handlingsregler I forbindelse med budsjettarbeidet for 2010 ble det innført handlingsregler for budsjettarbeidet som skal bidra til at kommunens økonomiske situasjon styrkes og handlingsrommet økes. Handlingsreglene fokuserer på tre sentrale elementer: Frie økonomiske reserver (disposisjonsfond) Lånegjeld driftsresultat (netto driftsresultat) Frie økonomiske reserver Kommunens økonomiske soliditet og evne til å takle uforutsette hendelser vil i stor grad avhenge av de frie økonomiske reserver som kommunen har til rådighet. Slike reserver er i hovedsak definert som disposisjonsfond. Disposisjonsfond er midler som kommunen fritt kan disponere både til drifts- og investeringsformål. I løpet av perioden ble disposisjonsfondet styrket med 40,7 mill. kr. Ved utgangen av 2014 utgjør disposisjonsfondet 11,7 % av driftsinntektene, som må karakteriseres som tilfredsstillende. Dette nivået har vært et viktig mål for kommunen. Anbefaling/norm som fylkesmannen opererer med er 10 % for å ha en brukbar fondsbeholdning. Handlingsregel knyttet til disposisjonsfondets størrelse innebærer at dagens nivå som et minimum skal opprettholdes. Det vil i neste omgang innebære at kommunen i større grad kan bruke årlige driftsoverskudd til å egenfinansiere investeringer (se mer om lånegjeld under). Handlingsregel nr. 1: Disposisjonsfond skal utgjøre minimum 10% av brutto driftsinntekter. Handlingsregelen er overholdt i budsjettet. Renteinntekter, utbytte og eieruttak Utbytte fra energiselskaper utgjør ca. 8,4 mill. kr, hvorav 13% avsettes til utviklingsfond og 7% til fond for kulturbasert næringsutvikling. Renteinntekter på utlån til energiselskaper utgjør ca. 1,3 mill. kr og er relatert til eierskapet i Eidsiva energi. Renteinntekter av bankinnskudd er i underkant av 2 mill. kr. Lånegjeld Høy lånegjeld vil gjøre kommunen sårbar for renteøkninger. Selv om det brukes virkemidler som rentebindning for å redusere renterisiko vil betjening av lånegjeld legge beslag på betydelige midler i driftsbudsjettet og dermed redusere kommunens handlingsrom. Side 11

12 Samlet lånegjeld utgjør 339,3 mill. kr. ved utgangen av Kommunen har satt som mål at lånegjeld korrigert for lån til selvkostformål og videreutlån til andre maksimalt skal utgjøre 70 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2014 utgjør korrigert lånegjeld 61 % av driftsinntektene. Fylkesmannen opererer med et måltall på maksimalt 70% av driftsinntektene, men sier samtidig at dette er avhengig av hvor mye av lånegjelden som betjenes av andre. Handlingsregel nr. 2: Lånegjeld, fratrukket selvkostområder og videreutlån, skal utgjøre maksimalt 70% av brutto driftsinntekter. Investeringsnivået i budsjettet vil øke lånegjelden til et nivå helt på grensen av, eller noe over handlingsregelen, avhengig av fremdrift. driftsresultat Økonomisk handlingsrom skapes først og fremst gjennom årlige driftsoverskudd. Disse kan avsettes som reserve, inngå som egenfinansiering av investeringer eller brukes til nye tiltak. Kommunen har flere år med gode overskudd (netto driftsresultat bedre enn 4 %) bak seg i perioden I 2013 og 2014 har netto driftsresultat vært fallende og utgjorde 0,4 % av driftsinntektene i Positivt netto driftsresultat har gjort det mulig å bygge opp igjen disposisjonsfond på tilfredsstillende nivå. Det er allikevel en stor utfordring å holde driftsutgiftene nede på et nivå som står i forhold til de inntektene kommunen har. Alternativt kan kommunen vurdere å utnytte mulighetene for økte inntekter. Etter at flere systemendringer trådte i kraft fra 2015 har teknisk beregningsutvalg justert ned norm/anbefaling for netto driftsresultat fra 3 % til 1,75 % årlig. Det er vurdert som hensiktsmessig å ha anbefalt nivå som målsetting. Handlingsregel nr. 3: Netto driftsresultat skal trappes opp og innen utgangen av 2019 utgjøre minimum 1,75% av brutto driftsinntekter årlig. Handlingsregelen er oppfylt i økonomiplanen. Lønns- og prisvekst For 2016-oppgjøret er prognose fra pengepolitisk rapport 2/15 lagt til grunn med 3,5%. For utgiftspostene i budsjettet er prognose for vekst i konsumprisindeksen (KPI) fra SSB lagt til grunn. Denne prognosen tilsier en prisvekst på 2% fra 2015-nivå. Pensjonskostnader Sats for KLP er økt til 19,5% etter signaler fra KLP. Endelig kostnad avhenger både av lønnsoppgjør og selskapets avkastning i finansmarkedet. Sats for SPK er satt til 11,15% i tråd med brev fra SPK. Renteutvikling Norges banks renteprognose (Pengepolitisk rapport 2/15) viser en forventet pengemarkedsrente på ca 1,2% i 2016, stigende til 1,75% i september I tråd med uttalelser fra KS erfarer kommunen at lånebetingelser nå ligger noe over normalt påslag på pengemarkedsrenten. Dette skyldes økte egenkapitalkrav til bankene, som i sin tur fører til høyere lånerente for kommunene som låntakere. I økonomiplanen er de nye renteprognosene fra Norges bank lagt til grunn, med et påslag på 0,5%. Utfordringer synliggjort i siste årsberetning Regnskapsresultatene for 2014 synliggjør noen utfordringer som bør vies oppmerksomhet i det videre budsjettarbeidet. Innen flere tjenesteenheter budsjetteres det med refusjon sykelønn. Dette er en praksis som gradvis har gått seg til over mange år og som det er ønskelig å endre. Så lenge det ikke budsjetteres med tilsvarende vikarutgifter innebærer slik praksis at det planlegges å ikke sette inn vikar ved lengre sykdom/fravær. Innen de fleste områder er det urealistisk. I årsbudsjettet for 2016 er det innarbeidet en sentral pott på kr til fordeling som et første trinn i et flerårig løp for å rette opp ubalansen i vikarbudsjettene. Effektiv utnyttelse av samarbeidsordningene i Helseregion Sør-Gudbrandsdal må fortsatt ha stort fokus. Det gjenstår fortsatt noe etterarbeid etter flommen i Dette vil legge beslag på personellressurser ved Side 12

13 Plan og teknisk og kommer i tillegg til gjennomføring av seks ulike NVE-tiltak der kommunen også er involvert i gjennomføring. Stort etterslep knyttet til investeringer innen Plan og teknisk gjør det naturlig å prioritere nye tiltak nøye. Kommunen har i flere år utsatt låneopptak til investeringer med bakgrunn i forsinket framdrift og har generelt lav gjennomføringsgrad. Innretning av styringssystemet gjør det ønskelig med innføring av ordning med overførbare bevilgninger (at en tjenesteenhet skal ta med seg over-/underskudd til neste år). Forutsetning for praktisering av ordningen det enkelte år er at kommunens totale resultatsituasjon tillater det. Slike ordninger vil være med å heve bevisstheten rundt økonomistyring og åpne for mer langsiktig planlegging av ressursbruk innen den enkelte enhet, men reiser også en rekke spørsmål om avgrensninger og unntak (hva kan tjenesteenheten påvirke og ikke kriterier for hva som skal overføres). Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret (Ksak 40/14). Denne inneholder viktige verdier (raus, solid, spenstig), samt mål og strategier for prioriterte satsingsområder (bo, leve, arbeide) fram mot år Samfunnsdelen inneholder strategiske veivalg i utviklingen av lokalsamfunnet og kommunale tjenester og er førende for økonomiplanen (handlingsplanen). I en situasjon med reduserte økonomiske rammer vil prioritering av tiltak være spesielt viktig. Skjerming av tjenester er en måte å prioritere på. Samtidig må det foretas reduksjoner i en eller flere tjenester for å finne rom til ønsket ny satsing på andre. Samfunnsdelen inneholder mange mål og strategier. Under er gjengitt noen av de satsingene som er mest tydelig prioritert i denne økonomiplanen: gjennomgangsleiligheter for førstegangsetablerere og vanskeligstilte på boligmarkedet, sentralt beliggende leiligheter med universell utforming/livsløpsstandard og oppfølging av boligpolitisk handlingsplan. Innen satsingsområdet «Leve» er det prioritert å opprettholde gode rammevilkår for lag, foreninger, nærmiljøanlegg, idrett og ungdomsarbeid. Disse områdene er derfor skjermet fra reduksjoner. Det forutsettes fortsatt full barnehagedekning. Skolene er oppført med investeringer i skolebygg i slutten av den 12-årige investeringsplanen. Trafikksikkerhetstiltak er innarbeidet med årlige investeringsbeløp. Vannforsyning og gode avløpsløsninger er ivaretatt i investeringsplanen, med store endringer som følge av forestående E6-utbygging. Omsorgstilbudet tuftes på en «omsorgstrapp» med tildeling av tjenester ut fra kartlagte behov og med et tjenestetilbud som i størst mulig grad ivaretar den enkeltes egenomsorg. Innen satsingsområdet «Arbeide» er det forutsatt videreutviklet et tilbud med språktrening for arbeidsinnvandrere. e avsetninger av kraftinntekter til Utviklingsfond og Fond for kulturbasert næringsutvikling gir økonomiske virkemidler inn mot satsinger innen næringslivet. Pågående arbeid med kommuneplanens arealdel vil sikre tilgjengelige næringsarealer. Tettstedsutvikling fortsetter med ytterligere tiltak i investeringsplanen, samtidig som Bolyst- og Landsbyutviklingsprosjektet fortsetter helt inn i Innen Samfunnssikkerhet og beredskap er omkjøringsveg som flomvoll i Fåvang prioritert med betydelige investeringsbeløp. Innen satsingsområdet «Bo» legges det til rette for at Ringebu skal ha et variert botilbud. Økonomiplanen inneholder satsing med tomter for boligbygging, Side 13

14 Investeringer (tall i hele kr) Prosjekt 2016 IKT: Økonomiplan: Nye servere i datanettverk 130 Backup med avbruddsfritt driftsmiljø 500 SUM IKT 630 KOMMUNAL TJENESYTING: Økonomiplan: Investeringer Kirkelig Fellesråd 550 Frya JUV (finansiert v/fond og tilskudd eksterne) Jernbanegata 4, istandsetting Ombygging og brannsikring omsorgsboliger og eldresenter Kjøp av ny traktor 800 Opprusting av kartverket 140 Ringebu eldresenter, 22 nye kjøkken 500 Sikkerhetstiltak Ringebu helsesenter Tilrettelegging arkiv, publikumsmottak og barnevern Nye: Egenkapitaltilskudd KLP 800 Geodata, jfr representantskapssak 03/ SUM KOMMUNAL TJENESYTING VEG / INFRASTRUKTUR: Økonomiplan: Veger Trafikksikkerhetsplan tiltak 200 Veg forbi Fåvang renseanlegg Gatebelysning 100 SUM VEG / INFRASTRUKTUR BOLIG- OG NÆRINGSAREAL: Økonomiplan: St. Olavs plass byggetrinn Nye: Flyktningboliger Ulberg Flyktningboliger Gudbrandsdalsvegen SUM BOLIG- OG NÆRINGSAREAL Side 14

15 Prosjekt 2016 TTSDSUTVIKLING: Økonomiplan: Ingen SUM TTSDSUTVIKLING 0 SELVFINANSIERENDE TILTAK: Økonomiplan: EPC-kontrakt, ENØK-tiltak SUM SELVFINANSIERENDE TILTAK SELVKOSTOMRÅDER (VANN OG AVLØP): Økonomiplan: Driftsovervåking 300 Nytt vannverk Ringebu (tilskudd eksterne) Standardheving, ringnett, forsyningssikkerhet VA Sammenbinding vannforsyning Kvitfjell Øst (utb.avt.) Venabygdsfjellet vannforsyning SUM SELVKOSTOMRÅDER OPPSUMMERT: IKT 630 KOMMUNAL TJENESYTING VEG / INFRASTRUKTUR BOLIG- OG NÆRINGSAREAL TTSDSUTVIKLING 0 SELVFINANSIERENDE TILTAK SELVKOSTOMRÅDER SUM TOTALT FINANSIERING: Tilskudd Frya Juv Bruk av fond Frya Juv Bruk av disp.fond, egenkapitaltilskudd KLP -800 Tilskudd trafikksikkerhetstiltak -100 Tilskudd veg forbi Fåvang RA Ekstern finansiering vannverk Ekstern finansiering vannforsyning Kvitfjell Lånefinansiering SUM FINANSIERING LÅNEOPPTAK SOM BELASR KOMMUNAL DRIFT Side 15

16 Kommentarer til investeringsprosjektene Nye servere i datanettverk (IKT): IKT-verktøy blir stadig viktigere og mer kritiske for utførelsen av kommunale tjenester. Teknologi og programvare er i stadig utvikling og åpner nye muligheter for bedret funksjonalitet, større effektivitet, større fleksibilitet og ikke minst bedret sikkerhet. Gjeldende IKT handlingsplan inneholder flere tiltak som dekkes gjennom denne bevilgningen, spesielt overgang til ny brukerplattform som åpner for mer fleksibel bruk av mobile enheter, enklere driftsmiljø og som samtidig ivaretar økte krav til sikkerhet. Det er av vesentlig betydning å ha en langsiktighet og forutsigbarhet i disse investeringene, ettersom kommunens IKT-verktøy stadig integreres tettere med hverandre (endring i ett system eller i teknologi får konsekvenser for andre systemer). Backup med avbruddsfritt driftsmiljø (IKT): Ett av tiltakene i IKT handlingsplan for er å etablere teknisk løsning for løpende sikkerhetskopiering av datasystemer, der server med sikkerhetskopi automatisk tar over dersom en ordinær driftsserver får tekniske problemer. Dette vil være et vesentlig sikringstiltak mot tap av data. Samtidig vil dette kunne hindre at systemer blir utilgjengelige (nedetid som skyldes tekniske problemer på enkeltservere) for kommunens databrukere. Et annet tiltak i IKT handlingsplan er å gjennomføre en risikoog sårbarhetsanalyse innenfor IKT-området. En slik analyse vil avdekke hvor sårbarhetene er størst. Det forutsettes derfor at en slik analyse gjennomføres i forkant av etableringen og danner grunnlag for prioritering og skalering av løsningen. Investeringer Kirkelig fellesråd (Kultur): Investeringene består i ny traktor til kr og automatisk ringeanlegg Fåvang kirke kr Ringebu kirkelige fellesråd har en egen landbrukstraktor som i hovedsak benyttes til graving og gjenfylling av alle graver på samtlige av de tre kirkegårdene. Arbeidet utføres av egne ansatte, slik at en unngår å leie inn mannskap og utstyr til dette arbeidet. Nåværende traktor er 26 år gammel i 2015 og det vil være fornuftig å bytte ut denne før det oppstår store reparasjonskostnader, og mens den fortsatt har en viss restverdi. Det er behov for automatisk ringeanlegg til Fåvang kirke. Ved manuell ringing med klokkene står den som ringer tett opptil klokkene, der det er påvist høyt støynivå. På tross av at det brukes godkjent verneutstyr, har alle tre kirketjenere fått påvist større og mindre grad av hørselstap ved kontroll hos bedriftshelsetjenesten (BHT). Dette skyldes ifølge BHT klokkeringingen. Risiko for hørselsskader ønskes eliminert ved å montere automatisk ringeanlegg i alle de tre kirkene. Venabygd kirke fikk, ved hjelp av pengegave, montert automatisk ringeanlegg i Kirkelig fellesråd mener det er svært viktig å gjennomføre tiltakene som planlagt. Frya JUV (Plan og teknisk/kultur): Tiltaket gjelder sikring og utvikling av arenaen Frya JUV. Prosjektet har gjenstående midler fra 2013 og tidligere med kr I tillegg var det forutsatt en bevilgning på 2 mill. kr i 2014 og ytterligere 2 mill. kr i Grunnet flom/ekstremvær og redusert satsing fra Peer Gynt AS har arbeidet blitt utsatt og forskyves til gjennomføring i 2015 og Tiltaket er under prosjektering. Bevilgningene i 2015 og 2016 er forutsatt finansiert med midler fra kommunalt utviklingsfond (3 mill. kr) og tilskudd fra eksterne (1 mill. kr). Jernbanegata 4, Istandsetting bibliotek (Plan og teknisk/kultur): Tiltaket gjelder istandsetting av 2. etasje i Jernbanegata 4 til bibliotek. Prosjektet har en kostnadsramme på 9 mill. kr (bevilget i 2014). Kostnadsrammen er basert på skrinlagt løsning der både barnevernstjenesten og bibliotek skulle lokaliseres i bygget. Avklaring om plassbehov for eksisterende leietaker i 1. etg. må avklares før endelig planløsning etableres for anbudsrunde. Grunnet forsinket gjennomføring forskyves 3,9 mill. kr av bevilgningen fra 2015 til 2016 (jfr. Ksak 78/15, der 3,9 mill. kr av bevilgningen i 2015 ble omdisponert til tiltak ved Ringebu skole og Ringebu ungdomsskole). Alternativ løsning med bibliotek i tilbygg til rådhuset har vært drøftet administrativt. Dette ville bli en dyrere løsning (selv om Jernbanegata 4 da kunne selges), men kunne gitt samdriftsfordeler med kommunalt servicetorg. I lys av arbeidet med kommunereformen og påfølgende usikkerhet rundt fremtidig arealbehov i rådhuset er det ikke funnet hensiktsmessig å gå videre med alternativ løsning. Side 16

17 Det er i tillegg gitt egen bevilgning til inventar/utstyr til nytt bibliotek (i 2013) på 1,5 mill. kr. Ombygging og brannsikring omsorgsboliger og eldresenteret, vanntåkeanlegg (Plan og teknisk/helse og omsorg): Kommunens frittliggende omsorgsboliger har ikke direktevarsling til brannvesenet. Disse boligene er svært utsatt for alvorlige hendelser ved branntilløp da mange av disse beboerne ikke kan rømme leiligheten ved egen hjelp. Flere branner i boliger i andre kommuner viser at disse boligene er svært utsatt, og det samme kan inntreffe hos oss. Et vanntåkeanlegg kan være et svært effektivt slokkemiddel i slike boliger. Kostnadsrammen for prosjektet var opprinnelig 1 mill. kr og var forutsatt gjennomført i Etter nærmere vurdering forlenges/utvides prosjektet til gjennomføring over to år (2015 og 2016) og en total kostnadsramme på 2 mill. kr. Tiltaket er ment å dekke vanntåkeanlegg i E-bygget ved Linåkertunet. Dette er en del av det gamle bygget, og det er derfor ikke vanntåkeanlegg her i dag. I tillegg er prosjektet utvidet til å omfatte Eldresenteret med 4 mill. kr i Kjøp av ny traktor (Plan og teknisk): Leasing av traktor går ut i Kjøp av ny traktor er kostnadsberegnet til kr Halvparten av kostnaden er knyttet til vann/avløp. Opprusting av kartverket (Plan og teknisk): Langsiktige samarbeidsprosjekter med andre aktører for felles oppdatering av kartverk. Ringebu eldresenter, ombygging og 22 nye kjøkken (Plan og teknisk/hjemmebaserte tjenester): Kjøkken i leiligheter er fra midten av 80-tallet og er slitt. Nye senger som er innkjøpt (tilpasset større pleiebehov) er lengre enn de gamle og vegg mot kjøkken må flyttes for å gi plass til seng. Nye kjøkken installeres i forbindelse med tilpasset planløsning. Sikkerhetstiltak Ringebu helsesenter (Plan og teknisk/helse og mestring): Etablering av adgangskontroll. Tilrettelegging arkiv, publikumsmottak og møterom barnevern (Plan og teknisk/fellestjenesten/mgbv): Felles funksjoner for publikum etableres i plan 1 i rådhuset (Vertskapstorg/Kommunetorg), samt møterom for barnevern. Egenkapitaltilskudd KLP Forpliktelse til innskudd av egenkapital i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som følge av økte pensjonsforpliktelser. Kan ikke lånefinansieres. Geodata Investeringer knyttet til interkommunalt digitalt kartverk, jfr. vedtak i representantskapet sak 03/15. Veger (Plan og teknisk): Det er et stort etterslep på vedlikehold av kommunale veger, midlene benyttes for utbedre dette. Det er spesielt asfalterte veger og gater som har behov for vesentlige påkostninger. Trafikksikkerhetsplan tiltak (Plan og teknisk): Prosjektet dekker egenkapital for søknad om midler til trafikksikkerhetstiltak fra Statens Vegvesen (SVV) etter tiltaksliste i trafikksikkerhetsplan utarbeidet av Ringebu kommune. Veg forbi Fåvang renseanlegg (Plan og teknisk): Bygging av ny veg rundt renseanlegget på Fåvang jfr. Reguleringsplan for Fåvang. Vegen vil bli bygget som flomvoll som sikrer områdene på innsiden mot flomskader. Det har de siste årene blitt brukt betydelige midler på sikring ved bygging av midlertidig voll på E6 under flom. Kostnadsanslaget er justert opp til totalt 30 mill. kr, hvorav det er forutsatt at 2/3- deler kan dekkes av eksterne aktører. Gatebelysning (Plan og teknisk): Det kommer i 2017 nye regler om energieffektivisering samt måling av forbruk for gatelys. For å forberede for dette må det investeres i nye målepunkt for strømforbruk og utskifting av noen kvikksølvholdige armaturer. Gjennomgangsboliger St.Olavs plass (Plan og teknisk): Byggetrinn 1 ferdigstilles 2015, med opsjon på byggetrinn 2. i Byggetrinn 2 i 2016 gjennomføres. Side 17