Dialogkonferanse 7. Juni 2016

Transkript

1 Dialogkonferanse 7. Juni 2016

2 Program for dagen Innledning Bakgrunnsinformasjon kommuneøkonomi Plansystemet Gruppearbeid 1, Britt Åse innleder Gruppearbeid 2, Per innleder Lunsj Gruppearbeid 2 fortsetter Investeringer, Jan Magne orienterer diskusjon Oppsummering v/gro og avslutning

3 Økonomi Status og utsikter Handlingsregler Gjeldende økonomiplan Tertialrapport 1/15 Kommuneproposisjonen og nytt inntektssystem - 3 -

4 Status handlingsregel 1 - Disposisjonsfond Minimum 10% av brutto driftsinntekter - 4 -

5 Status handlingsregel 2 - Lånegjeld Korrigert lånegjeld maksimalt 70% av brutto driftsinntekter - 5 -

6 Status handlingsregel 3 Netto driftsresultat Minimum 3% (t.o.m. 2013) / 1,75% av brutto driftsinntekter - 6 -

7 Gjeldende økonomiplan Driftsrammer: Marginale endringer i tjenesteenhetenes rammer. Største endring er reduksjon i rammen for Plan og teknisk knyttet til effekt (innsparing) av EPC-tiltak. Investeringsrammer brutto: 2016: 53,1 mill. kr 2017: 59,6 mill. kr 2018: 59,3 mill. kr 2019: 38,9 mill. kr : 115,1 mill. kr : 61,7 mill. kr - 7 -

8 Tertialrapport 1/16 Lønnsoppgjøret for kap. 4 mindre enn forventet. Ca 1 mill. kr trekkes ut av tjenesteenhetenes rammer Ny prognose KLP i april 2016: Reduserte pensjonskostnader med ca 5,7 mill. kr trekkes ut av tjenesteenhetenes rammer. OBS! Stor usikkerhet om lønnsoppgjøret vil gi tilleggsregning på høsten (reguleringspremie). 4,6 mill. kr foreslås derfor plassert på sentral post som reserve foreløpig God skatteinngang motvirkes av redusert rammetilskudd - 8 -

9 Buds(end) Regnskap Forbruk Prognose Avvik Budsjettområde i % 2016 i kr Folkevalgte Rådmannen og SU ,6 % Fellesposter ,6 % Fellestjenesten ,8 % Kultur ,7 % Ringebu skole ,2 % Fåvang skole ,4 % Ringebu ungdomsskole ,0 % Barnehagene ,1 % Helse og mestring ,5 % Linåkertunet HDO ,5 % Hjemmebaserte tjenester ,0 % NAV ,6 % Plan og teknisk ,5 % SUM TJENESTEENHETENE ,7 % Selvkostområder Interkommunale samarbeid Skatt, rammetilskudd, finans SUM TOTALT Internregnskap MGRS Internregnskap MGBV SUM INTERNREGNSKAP

10 Tjenesteenhetene særskilte forhold som foreslås dekket Kr oppussing skysstasjon (jfr. F-sak) Kr påfyll kulturfond (opp til kr jfr tidl. vedtak) Kr barn med særskilte behov i barnehagene Kr omgjøring av innsparingstiltak som ikke kan realiseres, jfr vedtak hos Fylkesmannen i Oppland Kr tilleggsbevilgning flyktningeboliger Ulberg

11 Kommuneproposisjonen utsikter 2017 Flere endringer knyttet til nytt inntektssystem: Nye kostnadsnøkler for fordeling av rammetilskudd Endring av basistilskudd, halvparten gjort variabel Endring i distriktstilskudd Kommuneproposisjonen og nytt inntektssystem gir netto inntektstap på kr for Ringebu kommune, sammenlignet med

12 Administrativ innspillsfase Fellestjenesten: IKT, dagens plattform for databrukere (VDI) fases ut av leverandør, må erstattes med ny i løpet av Investering anslag 1 mill. kr

13 Administrativ innspillsfase Barnehage: Barn med særskilte behov. Fordrer ekstra bemanning i barnehagen. 60 % stilling fra på barn som i dag går i familiebarnehage. Merkostnad på ca. kr pr år. f.o.m er det vedtatt å utvide ordningen for gratis kjernetid i barnehagen til også å gjelde 3-åringer. Ordningen gjelder foreldre med lav inntekt. Merkostnaden er stipulert til pr år

14 Administrativ innspillsfase Ringebu skole Ordinære budsjettbehov Fåvang skole Merbehov bemanning SFO etter overgang fra 4 til 5-dagers skoleuke kr Ringebu ungdomsskole Ordinære budsjettbehov

15 Administrativ innspillsfase Helse og mestring Lovkrav om øyeblikkelig hjelp senger innen psykisk helse fra 2017 og kommunepsykolog fra For øyeblikkelig hjelp arbeider vi for å få til et samarbeid i HSG, det samme med kommunepsykolog. Har enda ikke noen tall klare. Kjøp av tjenester knyttet til ressurskrevende brukere øker fra 2016 og får konsekvenser inn i økonomiplanperioden

16 Administrativ innspillsfase Linåkertunet Ordinære budsjettbehov Hjemmebaserte tjenester Digitale trygghetsalarmer. Tidligere forutsatt innkjøp av nye, som investering. Samarbeidet med Helseregion Sør- Gudbrandsdal tilsier endring til leasingavtale. Kostnaden må dermed inn i driftsbudsjettet. Nye forskrifter for krav til systematisk oppfølging og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr gir merkostnad på kr årlig

17 Administrativ innspillsfase NAV Stortingsmelding om kommende endringer i NAV. Ikke analysert om dette vil få konsekvenser for Ringebu kommune. Plan og teknisk Ordinære budsjettbehov. MGRS Ordinære budsjettbehov

18 Administrativ innspillsfase MGBV Høring om kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven av På fosterhjemsområdet forslås det at kommunene får et helhetlig faglig og økonomisk ansvar. Statens ansvar for rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem overføres til kommunene. Det forslås å avvikle refusjonsordningen for fosterhjem og overføre midlene til kommunene. Det forslås at kommunene får fullt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Dette innebærer at kommunene på sikt gis ansvar for spesialiserte hjelpetiltak, og at avvikling av dagens statlige ansvar for å tilby hjelpetiltak skjer parallelt med kompetansetiltak i det kommunale barnevernet

19 Plansystemet

20 Kommunal Planstrategi FIREÅRIG RULLERING REVISJON ETTER AVKLARING AV BEHOV I PLANSTRATEGI ÅRLIG RULLERING Kommuneplan SAMFUNNSDEL Kommuneplan AREALDEL Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Kommunedelplaner - tema Kommunedelplaner - areal Regnskap og årsberetning Tertialrapporter Arbeidsprogram Tema og sektor(fag)planer

21 Planstrategi Skal vedtas av kommunestyret innen ett år etter valget Viktigste spørsmål: Skal kommuneplanens samfunnsdel revideres eller videreføres? Skal kommuneplanens arealdel revideres eller videreføres? Hvilke andre planer er det behov for å utarbeide, revidere eller skal utgå?

22 Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt av kommunestyret i Ringebu Inneholder: Visjon og verdier Framtidsbilde: Ringebusamfunnet 2025 Satsingsområder: Bo, leve, arbeide Mål og strategier Samfunnssikkerhet og beredskap

23 Hvor er Ringebu nå? Ringebu i lys av avklaring rundt kommunereformen Sørdalsalternativet er avklart Midtdalsalternativet er avklart Det er igjen et år av bolystsatsningen Utvikling av Ringebusamfunnet slik vi ønsker det blir vårt ansvar Hvordan skal vi lykkes med å bygge en god kommune? Hvor ligger suksessfaktorene og satsningen vår Hva blir avgjørende for en positiv utvikling i Ringebu

24 Attraktivitetspyramiden Hva er de viktigste tre oppgavene/satsningene framover-hvorfor?

25 Om gruppearbeidene En folkevalgt leder gruppa og oppsummerer i plenum Adm sekretær (skriver på flipover ark)

26 Gruppearbeid 1 Ringebu 2026 I lys av avklaringene rundt kommunereform: Hva blir de tre viktigste oppgavene nå? Hvorfor? 10:30 Oppsummering i plenum

27 Gruppearbeid 2 - Kommuneplanens samfunnsdel I lys av utfordringsbildet i gruppearbeid 1: Hva er de viktigste 5 strategiene for gjennomføring i 4-års perioden? Hvorfor? 11:30-12:00 Lunsj 12:50 Oppsummering i plenum

28 Investeringer

29 Hva er en investering? Anskaffelse til varig eie og bruk Minimums anskaffelsesbeløp kr Spesielt om vedlikehold: Oppgradering til «dagens standard» regnes som vedlikehold og er dermed ikke en investering.

30 Ulike typer investeringer Videreutlån Selvkostformål Inntektsbringende investeringer Kommunale boliger Linåkertunet Andre utleiebygg (næringsbygg m.m.) Utgiftsreduserende investeringer Datafiber ENØK / EPC

31 Ulike typer investeringer (forts.) Forskutteringer Boligområder (areal, tomteopparbeidelse og infrastruktur) Ikke inntektsgivende investeringer Skolebygg, kulturbygg, helsesenter m.m. Veger og gatelys, overvannshåndtering m.m. Aksjer og andeler Jfr. Reglement for finansforvaltning: Viktige samfunnsfunksjoner eller virkemiddel for å løse kommunale oppgaver (f.eks. GE, Eidsiva, Giax) Pengeplasseringer for å søke avkastning (ingen slike i dag)

32 Lån til videreutlån Låneopptak i Husbanken for videreutlån: «Startlån» 16,2 mill. kr bokført som utlån per Renter og avdrag fra låntaker skal dekke kommunens renter og avdrag på innlån KONKLUSJON: 16,2 mill. kr av kommunens lånegjeld til videreutlån er selvfinansierende Ikke rentesensitivt

33 Selvkostformål - Anleggsmidler per ,1 mill. kr restverdi Vann 28,8 mill. kr restverdi Avløp 0,1 mill. kr restverdi Septik Kommunen godskrives årlige avskrivninger og kapitalkostnader gjennom selvkostberegning. Dekkes av gebyrinntektene. KONKLUSJON: 75 mill. kr av kommunens lånegjeld til selvkostformål er selvfinansierende Ikke rentesensitivt

34 Inntektsbringende - Kommunale boliger (ekskl. Linåkertunet) Kommunale utleieboliger (inkl. Eldresenteret og Hageskogen) bokført verdi 50,4 mill. kr ved utgangen av 2015 Årlige kapitalkostnader (avskrivning + kalkulatorisk rente 3%) utgjør 3,1 mill. kr Årlige husleieinntekter dekker driftsutgifter, vedlikehold og kapitalkostnader (jfr. regnskap 2015 og første tertial 2016) KONKLUSJON: 50,4 mill. kr av kommunens lånegjeld til kommunale boliger er selvfinansierende Rentesensitivt

35 Inntektsbringende - Linåkertunet 147 mill. kr bokført restverdi per Årlige kapitalkostnader (avskrivning + kalkulatorisk rente 3%) utgjør 7,9 mill. kr Årlige husleieinntekter dekker 49 % av bygningsmessige driftsutgifter, vedlikehold og kapitalkostnader (basert på tall første tertial 2016) KONKLUSJON: 72 mill. kr av kommunens lånegjeld til Linåkertunet er selvfinansierende Rentesensitivt

36 Inntektsbringende - Andre utleiebygg (næringsbygg m.m.) Brannstasjon, 3,4 mill. kr selvfinansierende Gudbrandsdalsvegen 2090, 10,6 mill. kr selvfinansierende Jernbanegata 4, store endringer gjør historikk lite relevant KONKLUSJON: 14 mill. kr av kommunens lånegjeld til andre utleiebygg er selvfinansierende Rentesensitivt

37 Utgiftsreduserende - Datafiber Drop-in kontor / Ungdomssenteret i Ringebu Freskus / Tromsvang i Fåvang Totalt 0,4 mill. kr selvfinansierende KONKLUSJON: 0,4 mill. kr av investering i datafiber er selvfinansierende Rentesensitiv (?). God margin når datafiber kombineres med andre prosjekt (som f.eks. sentrumsutvikling)

38 Utgiftsreduserende ENØK / EPC Ikke historikk som viser forventet innsparing av ENØK-tiltak for det enkelte år EPC-investeringer framover vil kunne dokumentere forventet innsparing og reell innsparing KONKLUSJON: EPC-investeringer forutsatt å være selvfinansierende Større vedlikeholdsoppgaver kan bli kombinert med EPCinvesteringer av praktiske og økonomiske hensyn Rentesensitivt

39 Oppsummert selvfinansierende investeringer med dagens rentenivå 16,2 mill. kr til videreutlån (ikke rentesensitiv) 75 mill. kr til selvkostformål (ikke rentesensitiv) 50,4 mill. kr til kommunale boliger 72 mill. kr til Linåkertunet 14 mill. kr til andre utleiebygg (næringsbygg m.m.) 0,4 mill. kr til datafiber EPC-investeringer må hensyntas framover KONKLUSJON: 228 mill. kr av kommunens lånegjeld er selvfinansierende med dagens rentenivå

40 Lånegjeld 374,9 mill. kr brutto lånegjeld, hvorav: 228 mill. kr er selvfinansierende (61 %) 146,9 mill. kr belaster kommunal drift (39 %) 127,3 mill. kr av lånegjelden har rentebinding per

41 Lånegjeldsbetraktning Under 40 % av lånegjelden belaster reelt sett kommunens driftsbudsjett per i dag Nesten hele dette beløpet dekkes av fastrenteavtaler Risiko synes «minimal» MEN: De fleste selvfinansierende tiltak er rentesensitive I sammenligning med andre kommuner har vi forholdsvis høy lånegjeld Er vi så forskjellige fra andre kommuner når det gjelder andel selvfinansierende investeringer?

42 Lånegjeldsbetraktning KOSTRA gir svært få data som kan nyansere lånegjeld Sammenligning med andre kommuner, når selvfinansierende tiltak tas i betraktning, er ikke mulig Tallene forutsetter dagens vedlikeholdsnivå på bygg. Er dagens nivå et riktig nivå? Hva vil være et riktig lånegjeldsnivå å legge seg på?

43 - 43 -

44 Bygninger en viktig innsatsfaktor i tjenesteproduksjon Gode og funksjonelle bygg/eiendommer en forutsetning for god og effektiv tjenesteproduksjon For brukerne Gode tjenester Funksjonelt (universell utforming) For de ansatte arbeidsmiljø Økonomisk effektiv ressursutnyttelse

45 Gjennomføring av investeringer Gjennomføringsevne Kapasitet til prosjektstyring og praktisk gjennomføring Investeringer som avventer eksterne avklaringer Anbudsprosesser

46 Styring og rapportering Langsiktig tidshorisont Investeringer og driftskonsekvenser Samfunnsperspektiv og tjenesteperspektiv Rapportering Sluttregnskaper

47 Ambisjonsnivå Avpassing av ambisjonsnivå mot gjennomføringsevne Grad av egenfinansiering og lånefinansiering Trenger vi en handlingsregel knyttet til investeringsvolum eller egenfinansieringsgrad?

48 Ordet er fritt Bruk mikrofon!

49 Oppsummering av dagen