Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Rådmannens skisse Økonomiplan Kommunestyrets vedtak (ksak 74/14)

2 Innhold Innledning... 2 Oppsummering av noen hovedpunkter fra økonomiplanen... 2 Om økonomiplanen... 2 Økonomiplanen i kommunens plansystem... 2 Arbeidet med økonomiplanen... 3 Status kommuneøkonomi og tjenestetilbud... 4 De siste års regnskapsresultat... 4 Prognose inneværende år... 4 Tjenestetilbudet... 5 Rammebetingelser og økonomisk handlingsrom... 6 Demografi befolkningsprognose... 6 Kommuneproposisjonen... 6 Vurdering av inntektssiden... 7 Handlingsregler... 8 Frie økonomiske reserver... 8 Lånegjeld... 8 Årlig driftsresultat... 8 Lønns- og prisvekst... 9 Pensjonskostnader... 9 Renteutvikling... 9 Utfordringer synliggjort i siste årsberetning... 9 Kommuneplanens samfunnsdel Investeringer års investeringsprogram Investeringer i økonomiplanperioden Kommentar til investeringsprosjektene Tjenesteenhetene Folkevalgte og rådmannen Fellestjenesten Kultur Barnehagene Skolesektoren Ringebu skole Fåvang skole Ringebu ungdomsskole Helse- og omsorgssektoren Helse og mestring Hjemmebaserte tjenester Linåkertunet NAV Plan og teknisk MGRS (internregnskap) MGBV (internregnskap) Side 1

3 Innledning Oppsummering av noen hovedpunkter fra økonomiplanen Betydelig reduksjon i inntekter (skatt og rammetilskudd) gjennom 2014 og videre inn i økonomiplanperioden har gjort arbeidet med økonomiplanen svært utfordrende. Det har vært nødvendig å foreta betydelige reduksjoner i tjenesteenhetenes rammer i økonomiplanperioden. Reduksjoner er søkt innrettet slik at de får minst mulig negative konsekvenser, men vil allikevel innebære noe redusert tjenestetilbud på de fleste områder i kommunen. Det er prioritert høyt å opprettholde det kommunale barnehagetilbudet og økonomisk støtte til frivillige lag og foreninger. Økonomiske støtteordninger for næringslivet er også opprettholdt. Noen nye tiltak er også innarbeidet, blant annet en betydelig styrking av nattvakt innen helse og omsorg. Det er også prioritert utviklingstiltak i begge tettstedene knyttet til boligområder, sentrumsutvikling og infrastruktur. Økonomiplanen viser et overskudd hvert år i perioden. Overskuddene er noe lavere enn målsettingene i handlingsregelen, men vil likevel være viktige bidrag til større framtidige investeringer. Et 12 års investeringsprogram viser at det vil være mulig å realisere skolebygg med byggestart i 2022, uten at kommunens lånegjeld overskrider maksimalt anbefalt nivå. Økningen i priser, gebyrer og avgifter ligger i hovedsak innenfor en ramme på 5% økning, mens eiendomsskatten beholdes uendret fra Om økonomiplanen Kommuneloven 44 inneholder bestemmelser om økonomiplan: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Økonomiplanen i kommunens plansystem Kommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens kortsiktige del består av økonomiplan (handlingsdel) og årsbudsjett. Side 2

4 Kommunal Planstrategi FIREÅRIG RULLERING REVISJON ETTER AVKLARING AV BEHOV I PLANSTRATEGI ÅRLIG RULLERING Kommuneplan SAMFUNNSDEL Kommuneplan AREALDEL Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Kommunedelplaner - tema Kommunedelplaner - areal Regnskap og årsberetning Tertialrapporter Arbeidsprogram Tema og sektor(fag)planer Arbeidet med økonomiplanen Formannskapet vedtok oppstart av økonomiplanarbeidet for perioden i møte (Fsak 065/14): Formannskapet gir følgende føringer for økonomiplanarbeidet for perioden : 1. Kommuneplanens samfunnsdel er førende for prioriteringene i økonomiplanen. 2. De tidligere vedtatte handlingsreglene legges til grunn justert for systemendringer. Netto driftsresultat trappes opp i løpet av økonomiplanperioden. 3. Signaler og innspill framkommet på Dialogkonferansen den tas med i det videre arbeidet. 4. For å møte framtidige investeringer skal et sterkt driftsresultat, fondsoppbygging og styrking av likviditeten prioriteres. 5. Den generelle reduksjonen i rammene for tjenesteenhetene følges opp med samarbeidskommunene for de interkommunale ordningene. 6. Administrasjonen bes legge fram et enkelt 12- års investeringsprogram. Utgangspunktet for administrasjonens arbeid med utkast til økonomiplan har vært årsbudsjettet for 2014 (dagens tjenestetilbud) og vedtatte tiltak fra gjeldende økonomiplan. Administrasjonen har lagt stor vekt på at økonomiplanen skal være en handlingsplan med utgangspunkt i mål (slik vil vi ha det) og strategier (slik gjør vi det) fra kommuneplanens samfunnsdel. Hensikten er å: sikre sammenheng mellom mål i samfunnsdelen og tiltak i økonomiplanen synliggjøre/tydeliggjøre satsningsområder og prioriteringer. Bortfall av betydelige inntekter i form av skatt og rammetilskudd i forhold til tidligere prognoser medførte at tjenesteenhetene ble utfordret på reduksjon i sine økonomiske rammer med 4 % fra Det samme gjelder interkommunale samarbeid som har Ringebu kommune som vertskommune. Formannskapet fikk en orientering om det administrative arbeidet i sitt møte og fikk en gjennomgang av foreløpig skisse Rådmannen la fram endelig skisse til økonomiplan til Side 3

5 formannskapets møte Denne ble gjennomgått i møtet og dannet grunnlaget for formannskapets innstilling. Status kommuneøkonomi og tjenestetilbud For utfyllende informasjon om kommunens økonomiske status og tjenestetilbud henvises til årsberetningen, som i tråd med plansystemet gir en årlig statusbeskrivelse. De siste års regnskapsresultat Kommunen har hatt fem år på rad med positivt netto driftsresultat. Etter fire år med økonomisk resultat langt over landssnittet ble resultatet for 2013 lavere enn anbefalt nivå (3 %) og budsjettert nivå (2,2 %). Det lave resultatet skyldes i stor grad engangskostnader i 2013 (utgifter til flom/ekstremvær, større vedlikeholdsoppgaver og advokatbistand i enkeltsaker). Kommunen opplevde også en svikt i netto skatteinngang/inntektsutjevning. Korrigert for disse forholdene ville netto driftsresultat vært bedre enn budsjettert. Kommunens gjeld har økt, men er på et forsvarlig nivå. Mye av gjeldsveksten gjelder inntektsgivende virksomhet, der gjelda ikke tynger driftsbudsjettene. Prognose inneværende år Prognosen ved utgangen av 2. tertial 2014 tilsier en netto inntektssvikt i skatt, rammetilskudd og finans med ca. 3,9 mill. kr. (mot 2,4 mill. kr etter første tertial). Skattesituasjonen har forverret seg etter første tertial, noe som gjelder for hele landet. Ved publisering av skattetall for januar-august uttaler KS at: «Det er først når det endelige ligningsoppgjøret foreligger i oktober og korrigeringer av fordelingene mellom skattekreditorene kommer at man kan se hvordan den endelige skatteinngangen blir. Skatteutviklingen er altså usikker, men hvis veksten på årsbasis blir like svak som i perioden januar-august, kan kommunesektoren få inntil 1,3 mrd mindre i skatteinngang enn anslaget som ble gitt i RNB 2014.» Prognosen for tjenesteenhetene er, som sist, at disse samlet vil gå omtrent i balanse. Dette er en styrke, sett i lys av de rammereduksjoner tjenesteenhetene står overfor i kommende økonomiplanperiode. Folkevalgte, Rådmannen og SU ligger an til et mindreforbruk på kr som skyldes utsatt tilsetting av næringssjef. Stillingen ble utlyst i månedsskiftet september/oktober. Fellesposter ligger an til et merforbruk på kr som skyldes kr i økte utgifter til skoleskyss og kr i lovpålagt refusjon av utgifter til spesialundervisning ved Venabygd montessoriskole. Helse og mestring ligger an til et merforbruk på kr Merforbruket skyldes utgifter til privat aktør i forhold til kjøp av helse- og omsorgtjenester for to personer med spesielle behov. Hjemmebaserte tjenester ligger an til et mindreforbruk på kr , som skyldes vakanse i stillinger innen området «styrket bemanning». NAV ligger an til et mindreforbruk på kr som i hovedsak skyldes midlertidig redusert bemanning og reduserte utgifter til Kvalifiseringsprogrammet så langt. Innen Plan og teknisk ligger det an til et mindreforbruk på kr , som skyldes tilkjente saksomkostninger i forbindelse med rettssak i Kvitfjell (andel til dekning av fjorårets kostnader). Midt-Gudbrandsdal Brann- og feiervesen (MGB) gikk med et større overskudd i 2013 og kommunen vil få tilbakeført kr , jfr. vedtak i representantskapet. Gjennomføringsgrad for investeringer er svært lav, med 10,1 %. Det er utført mye forberedende administrativt arbeid som vil medføre hektisk aktivitet med gjennomføring utover høsten. Anbudsprosesser er tidkrevende og det tar derfor lang tid fra administrativ oppstart til faktiske arbeider faktureres fra entrepenørene. En del større prosjekter avhenger av beslutninger som involverer andre, spesielt knyttet til vannverk og renseanlegg. Nærværet har hatt en svært positiv utvikling, både i siste tertial 2013 og i de to første tertialer i Særlig innen helse og omsorgssektoren er fraværet betydelig redusert. Dette er særdeles gledelig og gir positive ringvirkninger både for arbeidsmiljø og økonomi. Samlet sett viser årsprognosen at kommunen ligger an til et merforbruk på 2,4 mill. kr. Det vil i såfall medføre at hele det budsjetterte overskuddet på kr (revidert budsjett) bortfaller og at kommunen står igjen med et underskudd på kr som må dekkes inn neste år. Side 4

6 Med tanke på den utfordrende budsjettsituasjonen i kommende økonomiplanperiode vil det være svært uheldig å skulle dekke inn et underskudd for 2014 i tillegg. Rådmannen har derfor, som et avbøtende tiltak innført innkjøpsstopp. Rådmannen vil følge utviklingen på de enkelte budsjettområder tett. Tjenestetilbudet Kommunal rapport utgir en sammenligning og rangering av norske kommuner, kalt Kommunebarometeret. I den endelige rapporten rangeres Ringebu kommune som nr 124 blant landets kommuner. Journalisten i Kommunal rapport oppsummerer slik for Ringebu: Ringebu kommer ganske godt ut på totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport også i år. Plasseringen er på nivå med fjoråret. Generelt er det en god profil på nøkkeltallene: I nesten alle sektorer havner kommunen på den øvre halvdelen av tabellen. Det er bare grunnskole (marginalt under midten) og først og fremst enhetskostnadene som trekker ned. Enhetskostnadene vurderes nå mot egen kommunegruppe, så dette kan tyde på at Ringebu har noe å hente på effektivisering? Det er først og fremst eldreomsorg som trekker opp, nøkkeltallene vi bruker gir også en langt bedre plassering i år enn tidligere. Det er også bedre plassering innen særlig barnevern og sosialtjenesten. Motsatt vei går økonomitallene, det er et lite faresignal. Når det gjelder økonomitallene er det kjent at netto driftsresultat var svakere i 2013 enn tidligere år. Det er også kjent at reduksjonen i netto driftsresultat først og fremst skyldes faktorer som skatteinngang, pensjonskostnader og engangsutgifter, og derfor ikke kan knyttes så direkte til tjenestene som Kommunal rapport her antyder. tallmessig enn Kommunebarometeret har vist tidligere år. Områder der kommunen får dårlig uttelling i Kommunebarometeret er grunnskole og enhetskostnader. Grunnskole er marginalt under midten av listen, og gjør det slik sett ikke dårlig. Ringebu kommune har lave grunnskolepoeng, og kommer derfor dårligere ut enn sammenlignbare kommuner. Grunnskolepoeng regnes ut fra karakterer gitt i de forskjellige trinnene. I noen fag er karakterer til en viss grad satt ut fra en subjektiv vurdering, og skalaen som benyttes for å sette karakterene vil variere fra kommune til kommune, fra skole til skole og fra lærer til lærer. Det er marginale forskjeller som gir store utslag i rangeringen i kommunebarometeret. Når det gjelder enhetskostnader kommer f.eks. barnehagene dårlig ut i undersøkelsen. Måltallet er kostnad per oppholdstime, målt mot en kommunegruppe. Ringebu har få oppholdstimer i barnehage sammenlignet med gruppen, noe som kan relateres til skolefri på onsdag for de yngste aldersgruppene. Foreldre med barn både i skole og barnehage velger da ofte å ikke benytte seg av barnehagetilbud på onsdag. På samme måte som for grunnskolepoeng er det marginale forskjeller som gir store utslag i rangeringen i kommunebarometeret. Kommunen gjennomførte brukerundersøkelser innen 12 ulike tjenester i 2013,og resultatene viser at brukerne er bra fornøyd med de aller fleste av tjenestene. Samlet gjennomsnitt ble 4,3 poeng, nøyaktig det samme som samlet snitt for alle de andre 121 kommuner som gjennomførte undersøkelsene. Innen barnevern er det først og fremst endring i regnskapsførsel som gir bedret plassering i forhold til tidligere år. Barnevernstjenesten er interkommunal og tidligere praksis medførte at Ringebu rapporterte inn tall for både Sør-Fron og Ringebu, slik at de i KOSTRA framstod som Ringebus tall. Dette er nå korrigert. Barnevernstjenestene har altså vært mye bedre Side 5

7 Rammebetingelser og økonomisk handlingsrom Demografi befolkningsprognose Prognose for befolkningsutvikling kan gi en pekepinn på tjenestetilbudet kommunen må legge til rette for. Statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterte sine befolkningsprognoser i Her vises utdrag for Ringebu kommune basert på prognosen middels nasjonal vekst (MMMM): Totalt innbyggertall (MMMM) framskrevet Det totale innbyggertallet for Ringebu faller fra innbyggere i 2014 til på det laveste i Deretter stiger innbyggertallet relativt jevnt opp mot innbyggere i Aldersgruppen 0-5 år er på sitt høyeste i 2014, med 259 barn. Barnetallet faller til ca. 240 barn i 2017 og ligger deretter relativt jevnt rundt Barnetallet er på sitt laveste i slutten av perioden med 232 barn. Aldersgruppen 6-15 år er også på sitt høyeste i 2014 med 483 personer. Dette faller til 464 personer i 2017 og ligger deretter i intervallet personer videre i hele perioden. Aldersgruppen år er også på sitt høyeste i 2014 med 483 personer. Antallet faller til 413 i år 2025 og ligger deretter relativt stabilt rundt 420 personer. Aldersgruppen år er også på sitt høyeste i 2014 med personer. Dette faller til ca rundt 2017 og ligger relativt stabilt fram til år Deretter faller antallet ned til personer i år Aldersgruppen år er på sitt laveste i 2014 med 573 personer og stiger til snaut 700 personer i Deretter ligger antallet i underkant av 700 fram til år Derfra stiger antallet til 800 personer i år Aldersgruppen 80 år og eldre viser en nedgang fra 295 personer i 2014 til 276 personer i år Deretter stiger antallet raskt til 400 personer i år 2030 og videre til 440 personer i år Innbyggertall 67 år og eldre (MMMM) framskrevet år 80 år og eldre Samlet vokser antallet personer i alderen 67 år og eldre med 43% i perioden , mens de yngre aldersgruppene samlet reduseres med 7,5%. Det må presiseres at disse tallene er basert på prognoser/framskrivningsmodeller og at det er til dels betydelig usikkerhet knyttet til prognosene. Kommunens attraktivitet vil kunne ha stor betydning for utvikling i folketallet. Kommuneproposisjonen Kommuneproposisjonen 2015 (Prop.95 S) ble publisert i mai Av denne framgår det at Ringebu kommune må påregne 7,5 mill. kr i inntektsreduksjon fra 2015 i forhold til tidligere prognoser. Dette fordeler seg med 3,4 mill. kr i reduserte skatteinntekter og 4,1 mill. kr i redusert rammetilskudd fra staten. Side 6

8 I kommuneproposisjonen varsles også en rekke endringer i oppgaver for kommunene. De viktigste endringene er: Statlig tilsyn med barn i fosterhjem Kommunal egenandel for opphold i barnevernsinstitusjon økes Styrking av arbeid med psykiatri og rus Styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging av øyeblikkelig hjelp (2014) Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester bortfaller Likebehandling av private barnehager trappes opp Økt kontantstøtte skal gi færre barn i barnehagen Helårsvirkning av innføring valgfag 10. trinn i grunnskolen Helårsvirkning av bortfall frukt og grønt i ungdomsskolen Helårsvirkning av bortfall kulturskoletilbud i skole/sfo Vekstkommuner/storkommuner prioriteres Kommuner med liten vekst nedprioriteres Vurdering av inntektssiden Kommunens inntekter danner grunnlaget for de tjenestene kommunen kan yte. Brukerbetalinger Rene brukerbetalinger for kommunale tjenester utgjør ca. 3% av de samlede driftsinntektene. De satsene kommunen selv kan fastsette er forutsatt økt med 5% fra 2014 til Noen satser fastsettes av staten. Andre salgs- og leieinntekter Disse utgjør ca. 13% av de samlede driftsinntektene og kommer hovedsakelig fra selvkostområder som for eksempel vann og avløp. Disse inntektene skal dekke utgifter kommunen har og gir derfor ikke noe bidrag til finansiering av øvrig kommunal drift. Kommunale avgifter til vann og avløp forutsettes økt med 5% årlig i perioden. Investeringer innen sektoren påvirker avgiftsgrunnlaget. Renovasjonsavgift til husholdninger er satt midlertidig ned med 20% i 2014 og Bakgrunnen for dette er enighet mellom midtdalskommunene å innføre felles avgiftsområde fra Innen den tid må kommunenes opparbeidede selvkostfond innen husholdningsrenovasjon brukes opp. Det er forutsatt at alle selvkostområder skal ha full inndekning (alle utgiftene dekkes av inntektene, evt. ved bruk av tidligere innkrevde midler som er plassert på bundne fond). Husleieinntekter er økt i tråd med forventet økning i konsumprisindeks. Øvrige salgsinntekter er forutsatt økt med 5%. Overføringer med krav til motytelse Disse utgjør ca. 8% av de samlede driftsinntektene og dreier seg i stor grad om refusjoner for tjenester som kommunen yter (kostnadsdekning). Rammetilskudd Rammetilskudd fra staten utgjør ca. 42% av driftsinntektene og blir tildelt gjennom inntektssystemet. Tilskuddsanslaget for økonomiplanperioden er hentet fra prognosemodell utarbeidet av KS og baserer seg på kommuneproposisjonen. Andre statlige overføringer Disse utgjør 3% av de samlede driftsinntektene. En stor del av disse inntektene er knyttet til mottak av flyktninger og asylmottaket. Skatt på inntekt og formue Disse utgjør ca. 25% av de samlede driftsinntektene. Både i 2013 og 2014 har kommunen opplevd svikt i skatteinngang i forhold til statens prognoser, noe som også gjelder for landet. Prognosemodellen fra KS viser en lavere skattevekst enn tidligere antatt og Ringebu kommune har de siste par årene i mindre grad fått kompensert sviktende skatteinntekter gjennom rammetilskuddet. I tillegg til lavere prognose fra KS var det fra administrasjonen lagt inn ytterligere 1 mill. kr i reduserte skatteinntekter (egenvurdering) med bakgrunn i utviklingen for 2013 og så langt i Dette ble tatt ut igjen i kommunestyrets endelige vedtak, slik at skatteanslaget er i tråd med prognosemodellen fra KS. Side 7

9 Eiendomsskatt Eiendomsskatten utgjør 5% av de samlede driftsinntektene. Satsene for eiendomsskatt er ikke økt i økonomiplanperioden. Det ligger et betydelig inntektspotensiale i eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer som i budsjettet for 2014 har en skattesats på 3,2 og utgjør ca. 14,2 mill. kr (maksimal sats er 7, kan økes med maksimalt 2 pr. år). Renteinntekter, utbytte og eieruttak Utbytte fra energiselskaper utgjør ca. 8,4 mill. kr, hvorav 13% avsettes til utviklingsfond og 7% til fond for kulturbasert næringsutvikling. Renteinntekter på utlån til energiselskaper utgjør ca. 1,3 mill. kr og er relatert til eierskapet i Eidsiva energi. Renteinntekter av bankinnskudd er i underkant av 2 mill. kr. Det ligger et inntektspotensiale i eventuell gjeninnføring av ansvarlig lån også i Gudbrandsdal energi, dersom eierkommunene ønsker det. Basert på et lån på 100 mill. kr og vilkår som for Eidsiva, vil årlige økte renteinntekter for kommunen utgjøre i overkant av 2 mill. kr. Handlingsregler I forbindelse med budsjettarbeidet for 2010 ble det innført handlingsregler for budsjettarbeidet som skal bidra til at kommunens økonomiske situasjon styrkes og handlingsrommet økes. Handlingsreglene fokuserer på tre sentrale elementer: Frie økonomiske reserver (disposisjonsfond) Lånegjeld Årlig driftsresultat (netto driftsresultat) Frie økonomiske reserver Kommunens økonomiske soliditet og evne til å takle uforutsette hendelser vil i stor grad avhenge av de frie økonomiske reserver som kommunen har til rådighet. Slike reserver er i hovedsak definert som disposisjonsfond. Disposisjonsfond er midler som kommunen fritt kan disponere både til drifts- og investeringsformål. I løpet av perioden er disposisjonsfondet styrket med 40,7 mill. kr. Ved utgangen av 2013 utgjør disposisjonsfondet 11,8 % av driftsinntektene, som må karakteriseres som tilfredsstillende. Dette nivået har vært et viktig mål for kommunen. Anbefaling/norm som fylkesmannen opererer med er 10 % for å ha en brukbar fondsbeholdning. Handlingsregel knyttet til disposisjonsfondets størrelse innebærer at dagens nivå som et minimum skal opprettholdes. Det vil i neste omgang innebære at kommunen i større grad kan bruke årlige driftsoverskudd til å egenfinansiere investeringer (se mer om lånegjeld under). Handlingsregel nr. 1: Disposisjonsfond skal utgjøre minimum 10% av brutto driftsinntekter. Handlingsregelen er overholdt i økonomiplanen. Lånegjeld Høy lånegjeld vil gjøre kommunen sårbar for renteøkninger. Selv om det brukes virkemidler som rentebindning for å redusere renterisiko vil betjening av lånegjeld legge beslag på betydelige midler i driftsbudsjettet og dermed redusere kommunens handlingsrom. Samlet lånegjeld utgjør 349,2 mill. kr. ved utgangen av Kommunen har satt som mål at lånegjeld korrigert for lån til selvkostformål og videreutlån til andre maksimalt skal utgjøre 70 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2013 utgjør korrigert lånegjeld 63 % av driftsinntektene. Fylkesmannen opererer med et måltall på maksimalt 70% av driftsinntektene, men sier samtidig at dette er avhengig av hvor mye av lånegjelden som betjenes av andre. Handlingsregel nr. 2: Lånegjeld, fratrukket selvkostområder og videreutlån, skal utgjøre maksimalt 70% av brutto driftsinntekter. Handlingsregelen er overholdt i økonomiplanen, så vel som i 12 års investeringsprogram. Årlig driftsresultat Økonomisk handlingsrom skapes først og fremst gjennom årlige driftsoverskudd. Disse kan avsettes som reserve, inngå som egenfinansiering av investeringer eller brukes til nye tiltak. Side 8

10 Kommunen har flere år med gode overskudd (netto driftsresultat bedre enn 4%) bak seg. Dette har gjort det mulig å raskt bygge opp igjen disposisjonsfond på tilfredsstillende nivå. Det er allikevel en stor utfordring å holde driftsutgiftene nede på et nivå som står i forhold til de inntektene kommunen har. Alternativt kan kommunen vurdere å utnytte mulighetene for økte inntekter. I 2013 var det budsjettert med netto driftsresultat på snaut 2,2%, mens resultatet endte på 1,2%. Fylkesmannen og KS opererer med et måltall på netto driftsresultat på 3-5% av brutto driftsinntekter og det er vurdert som hensiktsmessig å fortsatt ha et slik nivå som målsetting. Handlingsregel nr. 3: Netto driftsresultat skal trappes opp og innen utgangen av 2016 utgjøre minimum 3% av brutto driftsinntekter årlig. Handlingsregelen er ikke oppfylt i økonomiplanen. Netto driftsresultat er stigende fra 1,1% i 2015 til 1,8% i Fra 2015 trer flere systemendringer i kraft. Den største er endret bokføring av momskompensasjon investeringer. Denne systemendringen vil ikke påvirke kommunens overskudd, men vil forverre nøkkeltallet netto driftsresultat betydelig (innarbeides i årsbudsjettet for 2015). Det er forventet at staten vil gi nye signaler om anbefalt nivå på netto driftsresultat etter denne systemomleggingen. Lønns- og prisvekst Økonomiplanen opererer med faste 2015-kroner i hele 4-års perioden. Lønns- og prisvekst vil derfor være begrenset til en oppjustering til 2015-nivå. Det administrative arbeidet med økonomiplanen startet før det endelige resultatet av lønnsforhandlingene i 2014 var kjent. For oppgjøret er beregning/anslag fra KS lagt til grunn med 3,3%. For 2015-oppgjøret er prognose fra SSB lagt til grunn med 3,5%. For utgiftspostene i budsjettet er prognose for vekst i konsumprisindeksen (KPI) fra SSB lagt til grunn. Denne prognosen tilsier en prisvekst på 1,7% fra 2014-nivå. Pensjonskostnader Sats for KLP er økt fra 16,5% til 17,2% etter signaler fra KLP. Endelig kostnad avhenger både av lønnsoppgjør og selskapets avkastning i finansmarkedet. Renteutvikling Norges banks renteprognose (Pengepolitisk rapport 2/14) viser en forventet pengemarkedsrente på ca 1,7% i 2015, stigende til 2,3% i september Dette er lavere enn prognosen som var lagt til grunn i forrige økonomiplan. I økonomiplanen er de nye renteprognosene fra Norges bank lagt til grunn, med et påslag på 0,25%. Utfordringer synliggjort i siste årsberetning Regnskapsresultatene for 2013 synliggjør noen utfordringer som bør vies oppmerksomhet i det videre budsjettarbeidet. Knyttet til barnehagene er kravet til separate dekningsområder i hhv. Ringebu og Fåvang en begrensende faktor i forhold til effektiv ressursutnyttelse. Dette er et prioriteringsspørsmål i forhold til økonomi og servicenivå på tjenesten. Kommunen har i dag en praksis som tilsier at søknad om barnehageplass innvilges dersom det er ledig plass. Hvorvidt det skal tas økonomiske hensyn ved tildeling av plass og om det fortsatt skal være åpning for tildeling utenom faste opptakstidspunkter er viktige premisser for innmelding av behov i budsjettsammenheng. Innen flere tjenesteenheter budsjetteres det med refusjon sykelønn. Dette er en praksis som gradvis har gått seg til over mange år og som det er ønskelig å endre. Så lenge det ikke budsjetteres med tilsvarende vikarutgifter innebærer slik praksis at det planlegges å ikke sette inn vikar ved lengre sykdom/fravær. Innen de fleste områder er det urealistisk. Innen helse- og omsorgssektoren vil det være fokus på ressursutnyttelse knyttet til interkommunale samarbeidsordninger og hvordan kommunen evner å nyttiggjøre seg ordningene som en del av det lokale helse- og omsorgstilbudet. Videre vil økning i behovsgruppen og tilpasning av eget tjenestetilbud til «omsorgstrappa» (nye tildelingskriterier) stå sentralt. Det samme gjelder nærværsarbeid. Side 9

11 Det gjenstår fortsatt noe etterarbeid etter flom (både fra 2011 og 2013). Dette vil legge beslag på personellressurser ved Plan og teknisk og kommer i tillegg til gjennomføring av seks ulike NVE-tiltak der kommunen også er involvert i gjennomføring. Dette er en utfordring i forhold til gjennomføring av annen (ordinær) planlagt aktivitet. Stort etterslep knyttet til investeringer innen Plan og teknisk gjør det naturlig å prioritere nye tiltak nøye. Kommunen har i flere år utsatt låneopptak til investeringer med bakgrunn i forsinket framdrift og har generelt lav gjennomføringsgrad. Innretning av styringssystemet gjør det ønskelig med innføring av ordning med overførbare bevilgninger (at en tjenesteenhet skal ta med seg over-/underskudd til neste år). Forutsetning for praktisering av ordningen det enkelte år er at kommunens totale resultatsituasjon tillater det. Slike ordninger vil være med å heve bevisstheten rundt økonomistyring og åpne for mer langsiktig planlegging av ressursbruk innen den enkelte enhet, men reiser også en rekke spørsmål om avgrensninger og unntak (hva kan tjenesteenheten påvirke og ikke kriterier for hva som skal overføres). Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret (Ksak 40/14). Denne inneholder viktige verdier (raus, solid, spenstig), samt mål og strategier for prioriterte satsingsområder (bo, leve, arbeide) fram mot år Samfunnsdelen skal inneholde strategiske veivalg i utviklingen av lokalsamfunnet og kommunale tjenester og være førende for økonomiplanen (handlingsplanen). I en situasjon med reduserte økonomiske rammer vil prioritering av tiltak være spesielt viktig. Skjerming av tjenester er en måte å prioritere på. Samtidig må det foretas reduksjoner i en eller flere tjenester for å finne rom til ønsket ny satsing på andre. Samfunnsdelen inneholder mange mål og strategier. Under er gjengitt noen av de satsingene som er mest tydelig prioritert i denne økonomiplanen: Innen satsingsområdet «Bo» er investeringer i boligområder og tettstedsutvikling prioritert høyt i denne økonomiplanen, samtidig som det gjennomføres et bolystprosjekt over flere år. Innen satsingsområdet «Leve» er det prioritert å opprettholde det kommunale barnehagetilbudet og sikre fortsatt gode kår for frivillig sektor. Gjennom et 12 års investeringsprogram er det også skissert betydelige investeringer i skolebygg. Innen satsingsområdet «Arbeide» er det prioritert å opprettholde planlagt økt innsats inn mot næringslivet i form av næringssjef. Videre er det prioritert tettstedsutvikling, nye næringsarealer og fortsatt gode tilskuddsordninger for næringslivet. Side 10

12 Investeringer 12 års investeringsprogram Programmet viser at skolebygg kan realiseres i 12-årsperioden (oppstart planlegging i 2020 og byggestart i 2022). (tall i hele kr) Prosjekt IKT KOMMUNAL TJENESTEYTING VEG / INFRASTRUKTUR BOLIG- OG NÆRINGSAREAL TETTSTEDSUTVIKLING SELVFINANSIERENDE TILTAK SELVKOSTOMRÅDER (VANN OG AVLØP) SUM INVESTERINGER hvorav selvkost, selvfin. og tomteområder INVESTERINGER SOM BELASTER DRIFT Anslag korrigert lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 70 % 70 % 69 % 69 % 66 % 63 % 60 % 65 % 69 % 65 % 61 % 60 % 60 % Side 11

13 Investeringer i økonomiplanperioden (tall i hele kr) Prosjekt IKT: Gjeldende økonomiplan: NYE SERVERE I DATANETTVERK Nye: NYE OFFICE-LISENSER 800 BACKUP MED AVBRUDDSFRITT DRIFTSMILJØ 500 DATAFIBER FÅVANG RA - FÅVANG BARNEHAGE 400 SUM IKT Prosjekt KOMMUNAL TJENESTEYTING: Gjeldende økonomiplan: INVESTERINGER KIRKELIG FELLESRÅD 550 TROMSVANG, BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER FRYA JUV (finansiering utviklingsfond og tilskudd fra eksterne) JERNBANEGATA 4, ISTANDSETTING RINGEBUHALLEN, UTBEDRING VANNTILFØRSEL DUSJER FÅVANG BARNEHAGE, UTEANLEGG 100 RADONTILTAK TRYGGHETSALARMER 330 HAGESKOGEN, PÅBYGG FELLESDEL OMSORGSBOLIGER, VANNTÅKEANLEGG TAK LINÅKERTUNET BYGG A OG B SERVICEBYGG VAKTM., RENH, DRIFTSOP KJØP AV NY TRAKTOR 800 KJØP AV BIL 380 NYTT GPS-UTSTYR 250 OPPRUSTING AV KARTVERKET Nye: LYDISOLERING KAUPANGER ROCKEVERKSTED 130 KAUPANGER, BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER RINGEBU UNGDOMSSKOLE, BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG TILTAK SVØMMEHALL FORSTUDIE SKOLEBYGG NY BARNESKOLE (12-ÅRS PLAN, 2020) RINGEBU SKOLE (12-ÅRS PLAN, 2024) RINGEBU SKOLE, BALLBINGE 300 RINGEBU ELDRESENTER, 22 NYE KJØKKEN UTKJØP LEASINGBILER 300 TILBYGG BRANNSTASJON / SIVILFORSVARET SUM KOMMUNAL TJENESTEYTING Side 12

14 Prosjekt VEG / INFRASTRUKTUR: Gjeldende økonomiplan: VEGER TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - TILTAK VEG FORBI FÅVANG RENSEANLEGG (komm.andel) NYTT DEKKE OVER BRUA OVER TROMSA, PARKVN Nye: GATEBELYSNING SUM VEG / INFRASTRUKTUR Prosjekt BOLIG- OG NÆRINGSAREAL: Gjeldende økonomiplan: BOLIGOMRÅDE TROMSNESMOEN Nye: TOMTER MARIENHØ 500 BOLIGOMRÅDE KOLSTADROA BOLIGOMRÅDE FÅVANG (12-ÅRS PLAN, 2019) GRUNNERVERV OG INFRASTRUKTUR FRYA SUM BOLIG- OG NÆRINGSAREAL Prosjekt TETTSTEDSUTVIKLING: Gjeldende økonomiplan: SENTRUMSUTVIKLING RINGEBU SENTRUMSUTVIKLING FÅVANG Nye: KUNST SOM STEDSUTVIKLING, RINGEBU OG FÅVANG GRATIS TRÅDLØST NETTVERK (EVT. 4G) I RINGEBU 100 OG FÅVANG SENTRUM SUM TETTSTEDSUTVIKLING Side 13

15 Prosjekt SELVFINANSIERENDE TILTAK: EPC-KONTRAKT - ENØK-TILTAK EPC-KONTRAKT - RINGEBU RÅDHUS, FORPROSJEKT OG UTBEDRING FYRINGS- OG VENTILASJONSANL. SUM SELVFINANSIERENDE TILTAK Prosjekt SELVKOSTOMRÅDER (VANN OG AVLØP): Gjeldende økonomiplan: (RA2 501B) DRIFTSOVERVÅKING RINGEBU RA, NEDLEGGELSE / FRYA RA NYTT VANNVERK RINGEBU VA-ANLEGG I FORBINDELSE MED SENTRUMSUTVIKLINGSPROSJEKTER KOMMUNEDELPLAN VA 500 STANDARDHEVING/RINGNETT VA Nye: SAMMENBINDING VANNFORSYNING KVITFJELL ØST/VEST (finansiering utbyggingsavtaler) OVERFØRINGSLEDNING (12-ÅRS PLAN, 2024) NORDHEIM/GUNSTADSKOGEN SUM SELVKOSTOMRÅDER OPPSUMMERING: Prosjekt SUM INVESTERINGER hvorav selvkost, selvfin. og tomteområder INVESTERINGER SOM BELASTER DRIFT IKKE PRIORITERTE INVESTERINGER: Prosjekt Ikke prioritert: DATAFIBER FRYA - RINGEBU DATAFIBER RINGEBU - FÅVANG VIDEOKONFERANSEUTSTYR (DROP-IN KONTOR) 200 OMBYGGING RINGEBU RÅDHUS NYTT BIBLIOTEK / TILBYGG RÅDHUS SALG AV JERNBANEGATA SANERING AV ANNEKSET OG GAMLE BIBLIOTEKET RINGEBU UNGDOMSSKOLE, RENOVERING AV (12-ÅRS PLAN, 2024) SVØMMEBASSENG OPPGRADERINGER KOMMUNALE EIENDOMMER Side 14

16 Kommentar til investeringsprosjektene Nye servere i datanettverk (IKT): IKT-verktøy blir stadig viktigere og mer kritiske for utførelsen av kommunale tjenester. Teknologi og programvare er i stadig utvikling og åpner nye muligheter for bedret funksjonalitet, større effektivitet, større fleksibilitet og ikke minst bedret sikkerhet. Gjeldende IKT handlingsplan inneholder flere tiltak som dekkes gjennom denne bevilgningen, spesielt overgang til ny brukerplattform som åpner for mer fleksibel bruk av mobile enheter, enklere driftsmiljø og som samtidig ivaretar økte krav til sikkerhet. Det er av vesentlig betydning å ha en langsiktighet og forutsigbarhet i disse investeringene, ettersom kommunens IKT-verktøy stadig integreres tettere med hverandre (endring i ett system eller i teknologi får konsekvenser for andre systemer). Nye Office-lisenser (IKT): Kommunen benytter Microsoft Office som kontorstøtteverktøy (e-post, tekstbehandling, regneark m.m.). Office er tett integrert med nesten alle kommunens fagsystemer (som f.eks. saksbehandlersystemet). Det kreves derfor et minimum av oppgraderingstakt for Office-pakken, slik at alle systemene skal fungere sammen til en hver tid. Det legges opp til en hovedoppgradering hvert 5. år (neste i 2017), noe som anses som et minimum. Det ideelle ville trolig vært 3-års intervall. Backup med avbruddsfritt driftsmiljø (IKT): Ett av tiltakene i IKT handlingsplan for er å etablere teknisk løsning for løpende sikkerhetskopiering av datasystemer, der server med sikkerhetskopi automatisk tar over dersom en ordinær driftsserver får tekniske problemer. Dette vil være et vesentlig sikringstiltak mot tap av data. Samtidig vil dette kunne hindre at systemer blir utilgjengelige (nedetid som skyldes tekniske problemer på enkeltservere) for kommunens databrukere. Et annet tiltak i IKT handlingsplan er å gjennomføre en risikoog sårbarhetsanalyse innenfor IKT-området. En slik analyse vil avdekke hvor sårbarhetene er størst. Det forutsettes derfor at en slik analyse gjennomføres i forkant av etableringen og danner grunnlag for prioritering og skalering av løsningen. Datafiber Fåvang renseanlegg Fåvang barnehage (IKT): Fåvang barnehage er den eneste større kommunale arbeidsplass som ikke har fremtidsrettet datakommunikasjonsløsning. Ingen leverandør kan i dag tilby fibertilknytning til barnehagen. I IKT handlingsplan for er det skissert å legge kommunal datafiber til barnehagen i I økonomiplanen foreslås prosjektet forskjøvet til Kostnad med fiberkabel er beregnet til kr Prosjektet avhenger imidlertid av at det er lagt trekkerør for slik datafiber på strekningen Fåvang renseanlegg til Moheimsflata, noe som først kan realiseres ved utbygging av vann- og avløpsanlegg på strekningen. Slike anlegg er ikke planlagt i planperioden. Alternativt må derfor kommunen søke å løse utbygging gjennom anleggsbidrag til leverandør som er villig til å stå for utbygging og bære størstedelen av kostnaden. Å grave egen fibertrasè på hele strekningen har en antatt kostnad på 1,8 mill. kr dersom dette ikke kan gjennomføres i kombinasjon med andre prosjekter, noe som anses å ikke være regningssvarende for kommunen alene. Investeringer Kirkelig fellesråd (Kultur): Investeringene består i ny traktor til kr og automatisk ringeanlegg Fåvang kirke kr Ringebu kirkelige fellesråd har en egen landbrukstraktor som i hovedsak benyttes til graving og gjenfylling av alle graver på samtlige av de tre kirkegårdene. Arbeidet utføres av egne ansatte, slik at en unngår å leie inn mannskap og utstyr til dette arbeidet. Nåværende traktor er 25 år gammel i 2014 og det vil være fornuftig å bytte ut denne før det oppstår store reparasjonskostnader, og mens den fortsatt har en viss restverdi. Det er behov for automatisk ringeanlegg til Fåvang kirke. Ved manuell ringing med klokkene står den som ringer tett opptil klokkene, der det er påvist høyt støynivå. På tross av at det brukes godkjent verneutstyr, har alle tre kirketjenere fått påvist større og mindre grad av hørselstap ved kontroll hos bedriftshelsetjenesten (BHT). Dette skyldes ifølge BHT klokkeringingen. Risiko for hørselsskader ønskes eliminert ved å montere automatisk ringeanlegg i alle de tre kirkene. Venabygd kirke fikk, ved hjelp av pengegave, montert automatisk ringeanlegg i Kirkelig fellesråd mener det er svært viktig å gjennomføre tiltakene som planlagt. Side 15

17 Tromsvang, bygningsmessige arbeider (Plan og teknisk/kultur): Forsamlingslokalet er i ferd med å bli nedslitt og mangler tidsriktige løsninger. Det er lagerplass til serveringslokalet, inngangspartiet og generell standardheving som er utbedringsbehovet. Bevilgningen er siste halvdel av en total bevilgning på 4 mill. kr (første halvdel bevilget i 2013). Frya JUV (Plan og teknisk/kultur): Tiltaket gjelder sikring og utvikling av arenaen Frya JUV. Prosjektet har gjenstående midler fra 2013 og tidligere med kr I tillegg var det forutsatt en bevilgning på 2 mill. kr i 2014 og ytterligere 2 mill. kr i Grunnet flom/ekstremvær og redusert satsing fra Peer Gynt AS har arbeidet blitt utsatt og forskyves til gjennomføring i 2015 og Bevilgningene i 2015 og 2016 er forutsatt finansiert med midler fra kommunalt utviklingsfond (3 mill. kr) og tilskudd fra eksterne (1 mill. kr). Jernbanegata 4, Istandsetting bibliotek (Plan og teknisk/kultur): Tiltaket gjelder istandsetting av 2. etasje i Jernbanegata 4 til bibliotek. Prosjektet har en kostnadsramme på 9 mill. kr (bevilget i 2014). Kostnadsrammen er basert på skrinlagt løsning der både barnevernstjenesten og bibliotek skulle lokaliseres i bygget. Plassering av adkomst/heis må avklares før endelig planløsning etableres for anbudsrunde. Oppstart kan tidligst skje rundt årsskiftet 2014/2015. Grunnet forsinket gjennomføring forskyves 7 mill. kr av bevilgningen fra 2014 til Alternativ løsning med bibliotek i tilbygg til rådhuset har vært drøftet administrativt. Dette ville bli en dyrere løsning (selv om Jernbanegata 4 da kunne selges), men kunne gitt samdriftsfordeler med kommunalt servicetorg. I lys av arbeidet med kommunereformen og påfølgende usikkerhet rundt fremtidig arealbehov i rådhuset er det ikke funnet hensiktsmessig å gå videre med alternativ løsning. Det er i tillegg gitt egen bevilgning til inventar/utstyr til nytt bibliotek (i 2013) på 1,5 mill. kr. Ringebuhallen, utbedring vanntilførsel dusjanlegg (Plan og teknisk/kultur): Utbedring av varmtvannsanlegg og tilførsel på dusjanlegg i Ringebuhallen. Anlegget er for dårlig dimensjonert mht kapasitet og sirkulasjonspumper. Dette medfører høy temperatur på vann i dusjene. Klager fra brukere. Fåvang barnehage, uteanlegg (Plan og teknisk/barnehagene): Det er vedtatt å kjøpe 4 da. tilleggsareal ved Fåvang barnehage. Kun formaliteter gjenstår før arealet kan disponeres. Arealet må opparbeides med bl.a. gjerde og det er behov for mer p-plasser ved innkjøring i forbindelse med levering av barn. Utvidet P-areal etableres for å bedre sikkerheten ved trafikkavviklingen ved barnehagen. I tillegg bør bark under lekeapparater byttes ut med gummibark. Radontiltak (Plan og teknisk): Tiltak med bakgrunn i foretatte radonmålinger i boliger og institusjoner/skoler. Flere tiltak gjenstår. Trygghetsalarmer (Hjemmebaserte tjenester): Innkjøp av nye trygghetsalarmer. Kommunen må innen 2017 ha etablert nye digitale trygghetsalarmer, fordi det analoge nettet legges ned. Anskaffelse må samordnes med Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Prosjektet er noe forsinket i påvente av nasjonal standard. Trygghetsalarmene er en viktig del av tilbudet til eldre og syke m.fl. i kommunen. Dette gir innbyggerne mulighet til å bo hjemme lenger, og med det laveste mulige omsorgsnivået. Investeringen har en kostnadsramme på totalt kr , hvorav kr er bevilget tidligere. Hageskogen, påbygg fellesdel (Plan og teknisk/hjemmebaserte tjenester): Tilbygg boenheter og fellesareal. Fellesdelen har behov for utvidelse, ettersom det er 35 ansatte på veldig få kvadratmeter. Det er for lite kontor/arbeidsplasser og garderober. Forprosjekt har også synliggjort behov for boenheter. Kapitalkostnader finansieres 50 % av husleie. Side 16

18 Omsorgsboliger, vanntåkeanlegg (Plan og teknisk/helse og omsorg): Kommunens frittliggende omsorgsboliger har ikke direktevarsling til brannvesenet. Disse boligene er svært utsatt for alvorlige hendelser ved branntilløp da mange av disse beboerne ikke kan rømme leiligheten ved egen hjelp. Flere branner i boliger i andre kommuner viser at disse boligene er svært utsatt, og det samme kan inntreffe hos oss. Et vanntåkeanlegg kan være et svært effektivt slokkemiddel i slike boliger. Kostnadsrammen for prosjektet var opprinnelig 1 mill. kr og var forutsatt gjennomført i Etter nærmere vurdering forlenges/utvides prosjektet til gjennomføring over to år (2015 og 2016) og en total kostnadsramme på 2 mill. kr. Tiltaket er ment å dekke vanntåkeanlegg i E-bygget ved Linåkertunet. Dette er en del av det gamle bygget, og det er derfor ikke vanntåkeanlegg her i dag. Tak Linåkertunet bygg A og B (Plan og teknisk/helse og omsorg): Takskifting bygg A og B Linåkertunet. Fjerne gammel lufting, tilleggsisolasjon og ny tekking. ENØK-tiltak (Plan og teknisk): Energiøkonomiseringstiltak (ENØK) med sikte på å spare framtidige energikostnader. Arbeid med å gjennomføre energisparekontrakt (EPC) er i gang. Avtale med prosessdriver Kjell Gurigard er inngått. Ca. 25 bygg og anlegg inngår. Mål om utlysning på Doffin, forhandling og kontrahering i Servicebygg vaktmestere, renholdere og driftsoperatører (Plan og teknisk): Utbygging av «Raudhallen» til servicebygg for samling av vaktmestertjenesten, uteseksjonen og renholdere. Ringebu renseanlegg planlegges nedlagt og uteseksjonen vil da ha behov for nytt tilholdssted. Samlokalisering er forventet å gi bedre koordinering og ressursutnyttelse. Prosjektet kommer ikke i gang før i 2016 (opprinnelig planlagt 2013). Bevilgningen (på totalt 4 mill. kr) forskyves derfor til 2016 og Ringebu rådhus, forprosjekt og utbedring av fyringsog ventilasjonsanlegg (Plan og teknisk): Rådhuset har oljekjel som må erstattes. Ventilasjonsanlegget har ikke kjøling og ventilasjon oppleves ikke som tilstrekkelig. Tekniske anlegg på rådhuset vil bli vurdert i arbeidet med energisparekontrakt (EPC) som er i startfasen og som videreføres i Kjøp av ny traktor (Plan og teknisk): Leasing av traktor går ut i Kjøp av ny traktor er kostnadsberegnet til kr Halvparten av kostnaden er knyttet til vann/avløp. Kjøp av bil (Plan og teknisk): Dette er en bil som skal bruke til befaring i forbindelse med utøvelse av byggekontroll og forvaltning av fjellområdene. Nytt GPS-utstyr (Plan og teknisk): Oppmåling. Ny CPOS GPS til utsetting av grenser. Kaupanger, lydisolering rockeverksted (Plan og teknisk/kultur): Rockeverksted i kjelleren på Kaupanger har stor bruk og det er ikke tilfredsstillende lydkvalitet pga. at veggene er i betong. Elever og lærere er sterkt plaget med dårlig lydkvalitet og høyt lydnivå på tross av at de er nøye med bruk av ørepropper. Læringsrom ved siden av rockeverksted og storsalen som er over rockeverksted kan ikke brukes samtidig som det foregår undervisning i rockeverksted, en utfordring bl.a. i forhold til lag og foreninger. Dette gir en begrenset bruk av rommene i Kaupanger. Det må bygges «rom i rom» inne i rockeverkstedet for å få tilfredsstillende lydisolasjon og øke lydkvaliteten. Plan og teknisk har satt opp et kostnadsoverslag og forutsetter at arbeidet utføres av vaktmestere. Tiltaket er kostnadsberegnet til kr , hvorav kr forutsettes finansiert ved pengegaver/tilskudd fra andre. Tiltaket er av stor betydning for kulturskolens læringsmiljø, arbeidsmiljø og for fleksibel bruk av Kaupangers lokaler. Kaupanger, bygningsmessige arbeider (Plan og teknisk/kultur): Renovering av fellestoaletter i kjeller, rehabilitering av utvendig trapp, rehabilitering/sikring av piper. Toaletter er gamle og slitt. Trapp har løse heller og defekt varmekabel. Mursteiner fra piper er løse og steiner faller ned ved ras fra tak. Mangler ved trapp og piper medfører risiko for alvorlige personskader. Side 17

19 Ringebu ungdomsskole, bygningsmessige arbeider og tiltak svømmehall (Plan og teknisk/ringebu ungdomsskole): Ihht UPT-108/13 skal tak isoleres og tekkes om. Med 32 grader i bassenget vil bassengduk spare mye energi og hindre avdamping til bygg og takkonstruksjon. Nylig ombygde garderober er universelt utformet, men bassengheis mangler. Mobil heiseanordning er derfor inkludert i tiltaket. Tannklinikk var planlagt ombygd sammen med garderober men ble ikke utført. Ombygging gjennomføres. Ny barneskole (Plan og teknisk/skole): Investering i skolebygg. Det ble i 2014 bevilget midler til forstudie for å få fram fakta ved ulike alternativer. Premissene for en slik forstudie må behandles politisk. Det legges inn 1 mill. kr til ny forstudie skolebygg i 2015 for å få konkretisert arealbehov og bygningsmessige alternativer. Ringebu skole, ombygging (Plan og teknisk/ringebu skole): Riving av Oppistugu, SFO og Gymsal og erstatte dette med et nytt bygg. Ringebu skole, ballbinge (Ringebu skole): En egen ballbingekomite har arbeidet med søknad om spillemidler til etablering av ballbinge ved skolen. FAU forutsetter kommunalt tilskudd på kr Ringebu eldresenter, ombygging og 22 nye kjøkken (Plan og teknisk/hjemmebaserte tjenester): Kjøkken i leiligheter er fra midten av 80-tallet og er slitt. Nye senger som er innkjøpt (tilpasset større pleiebehov) er lengre enn de gamle og vegg mot kjøkken må flyttes for å gi plass til seng. Nye kjøkken installeres i forbindelse med tilpasset planløsning. Utkjøp leasingbiler (Plan og teknisk): En bil i 2016 og fire biler til vaktmestertjenesten i 2017 kjøpes ved utgått leasingavtale. Det er økonomisk å kjøpe bilene i stedet for å inngå ny leasingavtale. Bilene har lav km-stand og har lang levetid. Tilbygg brannstasjon/ Sivilforsvaret (Plan og teknisk): Sivilforsvaret leier i dag lokaler av kommunen i en enkel garasje. Lokalene er ikke tilfredsstillende til deres formål. Tilbygg på brannstasjon gjennomføres for å samle funksjoner, og der felles funksjoner kan benyttes. Den sentrale beliggenheten gjør at eiendommen her vil være attraktiv for Sivilforsvaret. Veger (Plan og teknisk): Stort etterslep på vedlikehold av kommunale veger, spesielt asfalt. Trafikksikkerhetsplan tiltak (Plan og teknisk): Prosjektet dekker egenkapital for søknad om midler til trafikksikkerhetstiltak fra Statens Vegvesen (SVV) etter tiltaksliste i trafikksikkerhetsplan utarbeidet av Ringebu kommune. Veg forbi Fåvang renseanlegg (Plan og teknisk): Bygging av ny veg rundt renseanlegget på Fåvang jfr. Reguleringsplan for Fåvang. Vegen vil bli bygget som flomvoll som sikrer områdene på innsiden mot flomskader. Det har de siste årene blitt brukt betydelige midler på sikring ved bygging av midlertidig voll på E6 under flom. Nytt dekke over brua over Tromsa, Parkvegen (Plan og teknisk): Dekke på bru er så dårlig at det har blitt vurdert å stenge brua. Ringebu kommune har fått dispensasjon for å bruke kreosotimpregnerte materialer ved restaurering av dekket, dispensasjonen går ut i Gatebelysning (Plan og teknisk): Det kommer i 2017 nye regler om energieffektivisering samt måling av forbruk for gatelys. For å forberede for dette må det investeres i nye målepunkt for strømforbruk og utskifting av noen kvikksølvholdige armaturer. Utbygging nye tomteområder bolig/næring (Plan og teknisk): Midler til tomteerverv til nye områder for næring og bolig. Side 18

20 Tomter Marienhø (Plan og teknisk): Riving av Marienhø for tilrettelegging av tomter som er regulert. Boligområde Kolstadroa (Plan og teknisk): Nytt boligområde Kolstadroa. Driftsovervåking (Plan og teknisk V/A): Driftsovervåking for vann og avløp, trenger oppgradering og forbedringer for å gjøre det enklere å overvåke og oppdage hendelser, som lekkasjer. Dette vil bedre sikkerheten med tanke på både kvalitet og leveringsevne for vann og sikkerheten mot forurensning på grunn av avløpsutslipp. Boligområde Fåvang (Plan og teknisk): Nytt boligområde Fåvang. Grunnerverv og infrastruktur Frya industriområde (Plan og teknisk): Grunnerverv og infrastruktur Frya industriområde Ringebu renseanlegg (RA), nedleggelse (Plan og teknisk V/A): Avhenger av samarbeidet mellom kommunene og vedtak om utvidelse på Frya RA eller ikke. Renseanlegget i Ringebu er nedslitt og vurdert slik at det ikke bør påkostes. Det må bygges nytt eller overføres til Frya, som da vil trenge utvidelse. Sentrumsutvikling Ringebu (Plan og teknisk): Videreføring av sentrumsforskjønning i Ringebu. Eventuell utskifting av V/A-anlegg i samme prosjekt forutsettes innarbeidet i hhv. driftsbudsjettet som vedlikehold og investeringsbudsjettet for selvkostområder som standardheving. Sentrumsutvikling Fåvang (Plan og teknisk): Videreføring av sentrumsforskjønning i Ringebu. Eventuell utskifting av V/A-anlegg i samme prosjekt forutsettes innarbeidet i hhv. driftsbudsjettet som vedlikehold og investeringsbudsjettet for selvkostområder som standardheving. Inkludert erverv og opparbeidelse parkeringsareal. Kunst som stedsutvikling Ringebu og Fåvang (Plan og teknisk): Totalinvestering 2 mill. kr fordelt likt på de to tettstedene. Det forutsettes at arbeidsgruppa og sentrumsgruppene skaffer til veie 50% i ekstern finansiering i hvert av tettstedene. Gratis trådløst datanettverk (evt. 4G) i sentrumsområdene Ringebu og Fåvang (IKT): Etablering av gratis trådløst datanettverk i sentrumsområdene. Totalkostnad kr , hvorav 50% forutsettes finansiert med tilskudd fra eksterne og næringsfond. Nytt vannverk Ringebu (Plan og teknisk V/A): Avhengig av valg av ny hovedvannkilde som SVV utreder i forbindelse med E6-utbygging. Arbeidet blir forsinket, slik at tidligere bevilgning i 2014 utsettes til V/A-anlegg i forbindelse med sentrumsutviklingsprosjekter (Plan og teknisk V/A): Nødvendige tiltak for sentrumsutviklingsprosjektene mht V/A infrastruktur. Kommunedelplan V/A (Plan og teknisk V/A): Utsettelse av tidligere bevilgning. Avventer vedtak på plassering av ny hovedvannkilde som utredes av SVV i forbindelse med E6-utbyggingen. Det er nødvendig med en gjennomgang av kommunens vann og avløpssystem for å avdekke svakheter og legge en utviklingsstrategi samt plan for vedlikehold/oppgradering av ledningsnettet som har stort etterslep på vedlikehold. Standardheving, ringnett V/A (Plan og teknisk V/A): Det er et stort behov for vedlikehold på VA nettet, det er høye lekkasjetall og mange kjente problemområder med tanke på begroing i ledningsnettet. Dette må utbedres for å klare å levere nok vann og sikkert vann samt sikring mot forurensning ved utslipp av spillvann. Side 19

21 Sammenbinding Kvitfjell øst/vest vann (Plan og teknisk V/A): Prosjekt som skal dekkes inn ved hjelp av utbyggingsavtaler i Kvitfjell jfr. utbyggingsstrategi og rammeplan for vannforsyning Kvitfjell. Sammenbindingen er så viktig for forsyningssikkerheten at Ringebu kommune må forskuttere denne. Ved skade/brudd på en av sidene vil det, slik situasjonen i dag er gå lang tid før det kan leveres vann på oversiden av skaden eller bruddet, det vil også lette normalt drift og vedlikehold ved at det kan stenges ut strekninger over lengere tid uten at det får konsekvenser for abonnenter ovenfor stengingen. Overføringsledning Nordheim/Gunstadskogen (Plan og teknisk V/A): Ved å bygge vannledning mellom Gunstadskogen høydebasseng og Nordheim høydebasseng vil forsyningssikkerheten i Ringebu og på Frya forsterkes mye. Det vil også kunne bygges slik at det er mulig å få fler tilknytninger på strekningen. Dette er et prosjekt som er viktig uavhengig av hvor ny hovedvannkilde blir plassert. Ikke innarbeidet Datafiber Frya-Ringebu: Ringebu renseanlegg vurderes nedlagt og erstattet med utvidelse av Frya renseanlegg. Dette vil medføre større behov for datakommunikasjon mellom kommunens datanettverk og Frya renseanlegg. I IKT handlingsplan for er det skissert å legge kommunal datafiber til Frya. Etablering av kommunalt eid datafiber på strekningen vil gi lavere månedlige driftskostnader enn ved leie. Skissert kostnad forutsetter at det er lagt trekkerør for slik datafiber på strekningen, noe som først kan realiseres dersom det graves ny V/A-trasè. Ikke innarbeidet Datafiber Ringebu-Fåvang: Kommunens serverrom er plassert i Ringebu rådhus. I praksis innebærer det at alle kommunale bygg/tjenester må ha datakommunikasjon mot rådhuset. I dag leier kommunen fibertilgang mellom Ringebu og Fåvang fra Eidsiva, en strekning som er kritisk mht. kommunikasjon, spesielt helse- og omsorgssystemer med pasientinformasjon. Etablering av kommunalt eid datafiber på strekningen vil gi lavere månedlige driftskostnader enn ved leie og mulighet for oppskalering til høyere hastigheter. Skissert kostnad forutsetter at det er lagt trekkerør for slik datafiber på strekningen, noe som først kan realiseres dersom det graves ny veg eller V/A-trasè. Ikke innarbeidet Videokonferanseutstyr ved Dropin kontor: I IKT handlingsplan for er det skissert å etablere løsning med videokonferanseutstyr ved Drop-in kontoret. En slik løsning vil gi et enda bedre tilbud til brukerne. Ikke innarbeidet Ombygging Ringebu rådhus: Det er behov for flere kontorplasser i Ringebu rådhus, samt flytting av avdelinger internt i huset av hensyn til sikkerhet, rømningsveger m.m. Det er skissert hvordan dette kan løses ved deling/ombygging av eksisterende kontorer, møterom m.m. Ikke innarbeidet Nytt bibliotek som tilbygg til Ringebu rådhus: Det er foretatt et overslag for etablering av nytt bibliotek som tilbygg til Ringebu rådhus (som erstatning/alternativ til ombygging av Jernbanegata 4). En slik løsning ville kunne ha samdriftsfordeler med f.eks. publikumsmottak/servicekontor. Ikke innarbeidet Salg av Jernbanegata 4: Dersom nytt bibliotek skulle etableres som tilbygg til Ringebu rådhus, ville Jernbanegata 4 kunne seksjoneres og selges. Ikke innarbeidet Sanering av Annekset og gamle biblioteket: Når nytt bibliotek er etablert må dagens biblioteklokaler og Annekset vurderes sanert. Ikke innarbeidet - Ringebu ungdomsskole, renovering av svømmebasseng (Plan og teknisk/ringebu ungdomsskole): Behov for renovering av svømmebasseng forventet i 2023, kostnadsramme 10 mill. kr. Det vises til egen sak om garderober/svømmehall i Levetid på basseng er 10 år. Dersom prosjektet ikke prioriteres i 2023 vil konsekvensen være at bassenget må stenges når det oppstår lekkasjer. Ikke innarbeidet - Oppgraderinger kommunale eiendommer (Plan og teknisk): Side 20

22 Vedlikeholdsetterslep på mange av boligene og de offentlige byggene er stort. Dette medfører at det oppstår uforutsette kostnader som må dekkes innenfor driftsbudsjettet. Hensikten med tiltaket er å redusere etterslep i vedlikehold av kommunale bygg. Side 21

23 Tjenesteenhetene B-2014 (rev.) ØP-2015 ØP-2016 ØP-2017 ØP-2018 Rådmannen og folkevalgte Fellesposter Fellestjenesten Kultur Ringebu skole Fåvang skole Ringebu ungdomsskole Barnehagene Helse og mestring Linåkertunet Hjemmebaserte tjenester NAV Plan og teknisk Sum tj.enhetene Overskudd Anslag netto driftsres. 1,4 % 1,1 % 1,7 % 1,7 % 1,8 % (korreksjon framstilling: overskudd 2014 er budsjettert avsatt til disposisjonsfond) (overskudd er FØR korreksjon for systemendringer) Side 22

24 Folkevalgte og rådmannen Strategi og utvikling (SU) og fellesposter for hele organisasjonen inngår i budsjettområdet. En kommune er en folkevalgt styrt organisasjon og en lokaldemokratisk arena. Kommunestyret er øverste styringsorgan, og delegerer myndighet til andre organ. Kommunestyret er kommunens øverste arbeidsgiver. Rådmannens rolle er å forberede saker til politisk beslutning, og iverksette vedtak som blir fattet. Rådmannen er ansvarlig for hele kommunens virksomhet overfor kommunestyret, i henhold til myndighet i lov og etter myndighet delegert fra kommunestyret. Tjenester innenfor ansvarsområdet Politisk og administrativ ledelse Strategisk plan- og utviklingsarbeid Budsjett og økonomistyring Næringsarbeid Skolefaglig ansvar Samfunnssikkerhet og beredskap Utfordringsbildet Kommunestyrets vedtak om Styring og ledelse og tildeling av KS sin utmerkelse for godt styresett i 2013 vil være retningsgivende for kommunalt fornyingsarbeid. Europarådets strategi for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå setter fokus på de grunnleggende verdiene i europeisk demokrati og presiserer 12 prinsipp for godt demokratisk styresett, som for eksempel deltakelse, effektivitet, åpenhet og ansvarlighet. Kommunereformen vil være en vesentlig del av utfordringsbildet i økonomiplanperioden. Implementering av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel vil være den sentrale oppgaven for folkevalgte og administrasjonen i økonomiplanperioden. Rådmannens ledergruppe og SU har en sentral oppgave i forhold til å ta initiativ til, koordinere og være pådrivere til faglig utviklingsarbeid på tvers av, og opp mot de enkelte, tjenesteområder og utviklingsprosjekt med fokus på å realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. (Formannskapet og rådmannens ledergruppe med Europarådets pris for godt styresett) Tettstedsutvikling og å skape en forståelse for Ringebu som «det attraktive midtpunkt i Gudbrandsdalen» er prioritert område. Kommunestyret har vedtatt et bolystprosjekt og flere prosjekt knyttet til utvikling av landsbyen Ringebu og Fåvang sentrum. Det brukes ressurser til å delta i nettverk og på andre arenaer utenfor kommunen. Effekten av dette er at kommunen får positiv oppmerksomhet også utenfor egen region og har vist seg å være i god posisjon når det skal søkes om deltakelse i andre prosjekt. Næringsplanen er under revisjon og kommunestyret har vedtatt å opprette stilling som næringssjef fra Næringsfond og utviklingsfond er viktige virkemidler i kommunens satsing mot næringsliv og næringsetablering. Det er en del av utfordringsbildet at fylkeskommunen har signalisert at næringsfondet vil utgå fra Suksessfaktorer for å kunne se effekter av arbeidet med de ulike prosjektene og stillinger som prosjektleder for bolyst og næringssjef er at rådmannsledelsen og SU bruker ressurser til å få stillingene oppe å gå og på prosjektoppfølging. I løpet av første halvdel av økonomiplanperioden skal arbeidet med å miljøsertifisere alle kommunale bygg være gjennomført. Rådhuset, barnehagene og skolene har fått sin sertifisering. Øvrige tjenesteenheter/bygg vil komme til etter en nærmere oppsatt plan. Deltakelse i innkjøpssamarbeidet for offentlige virksomheter i Oppland (INNOFF) gir kommunen tilgang på gode innkjøpsavtaler, men utfordringer i forhold til kapasitet og profesjonalitet. Side 23

25 Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2014 (pr ) Inkl. adm. omfordelinger etter 1. kvartal Inkl. videreføring av Multikulti (kr ) Jernbaneforum, jfr Ksak 65/13 15Ø Næringssjef helårsvirkn. (kr inkl sos.k. i B-2014) 15Ø Korreksjon for budsjettendringer 2014 Uttrekk Fsak 32/14, Grunnlovsjubileum 15Ø Uttrekk Fsak 33/14, Fra hjem til hjem med ski på bein 15Ø Uttrekk Ksak 14/14, Vognskjul Prestegarden 15Ø Tillegg Ksak 39/14, Flytting IKT-lisenser fra SU til IKT 15Ø Bolystprosjekt (kommunal andel) 15Ø Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Miljøfyrtårn, re-sertifisering av kommunale enheter 15Ø Stortingsvalg i Ø Kommunevalg Ø KF Infoserie (anskaffelseskostn. i 2014 trekkes ut) 15Ø INNOFF Innkjøpskompetanse (løft i 2014 trekkes ut) 15Ø Lønnsreduksjon 2014 (versjon 514-0,3%) Pristabell Økt KLP (versjon økt KLP 0,7% + ny formelberegn.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% inkl pensjon og AGA) Pristabell Prisvekst (versjon ,7%) Pristabell Kommuneproposisjonen Ingen Sum ramme før 4% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Mulige tiltak for tilpasning til budsjettramme KF Infoserie utgår (årlig lisens) 15Ø Besparelse ny innkjøpsavt. kontormateriell (til fordeling) 15Ø Økte tilskudd/skjønnsmidler Sum ny ramme for økonomiplanperioden Side 24

26 Beskrivelse av tiltak KF Infoserie utgår (15Ø ): Etter ny vurdering tas KF Infoserie ut. Bruk/nytte er ikke vurdert å stå i forhold til pris. Økte tilskudd/skjønnsmidler: Aktiv holdning til søknad om tilskuddsmidler, skjønnsmidler m.m. Besparelse ny innkjøpsavtale kontormateriell (15Ø ): Det er inngått ny innkjøpsavtale for kontormateriell. Avtalen gir en besparelse på kr som må fordeles på hele organisasjonen. Fellesposter: Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2014 (pr ) Inkl. adm. omfordelinger etter 1. kvartal Korreksjon for budsjettendringer 2014 Uttrekk Fsak 32/14, Grunnlovsjubileum 15Ø Uttrekk Fsak 33/14, Fra hjem til hjem med ski på bein 15Ø Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Redusert spesialundervisning Venabygd 15Ø Reduksjon budsjettert refusjon sykelønn (til fordeling) 15Ø / Lønnsreduksjon 2014 (versjon 514-0,3%) Pristabell Økt KLP (versjon økt KLP 0,7% + ny formelberegn.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% inkl pensjon og AGA) Pristabell Prisvekst (versjon ,7%) Pristabell Kommuneproposisjonen Avsetning budsjettreserve 15Ø Sum ramme Beskrivelse av tiltak Avsetning budsjettreserve (15Ø ): Av erfaring vil det komme enkelte endringer i statsbudsjettet i oktober som gir kommunen økonomisk utfordring. Det er derfor avsatt en reserve på 1 mill. kr til nye tiltak i statsbudsjettet. Side 25

27 Fellestjenesten Fellestjenesten skal være en kompetent stabs- og støttefunksjon og yte service for innbyggere, politikere, rådmann, tjenesteenheter og ansatte i kommunen. Fellestjenesten skal spille tjenesteenhetene gode og bidra til at de kan fokusere på sine primæroppgaver. Tjenester innenfor ansvarsområdet Lønn og personal Økonomi IKT Politisk sekretariat Sentralbord, mottak og arkiv Kantine Utfordringsbildet Det er grunn til å tro at kommunens tjenester vil få en dreining fra fysisk fremmøte til virtuell veiledning og elektroniske tjenester. Teknologisk krever dette mer fokus på elektronisk løsninger og ikke minst integrasjon mellom systemer. Opprettelse av flere elektroniske tjenester kan være med å bidra til å imøtekomme innbyggernes ønske om en mer døgnåpen forvaltning, forventninger om kontakt i flere kanaler og kjappere respons. Det å invitere til dialog er omdømmebyggende. Suksesskriterier for å lykkes med dette er; mer fokus på digital kompetanse, tilgjengelige tjenester, oppdatert informasjon, elektroniske skjema, «oppetid», enkel pålogging, faglandets eierskap til web-tjenester, forståelse av forholdet mellom elektroniske tjenester og et fysisk mottak. Det er viktig at innbyggerne kan få løst sine oppgaver så raskt og effektivt. Det er svært viktig å få inn en IKT lærling, da dette gir ansatte i IKT avdelingen, bedre mulighet til å jobbe med utviklingsoppgaver. Det blir stadig større fokus på mobilitet og fleksibilitet, noe som preger måten man må bygge IKT-infrastrukturen på. Det er derfor viktig at det tilføres budsjettmidler for å kunne innføre ny teknologi løpende ettersom etterspørselen øker. Den overordnede arbeidsgiverpolitikken er ferdigstilt og nå gjenstår implementeringen og at den settes ut i livet. E-læring er fremtidens løsning når det gjelder intern opplæring, samt å fremme læring og endring. Vi står overfor læringsparadokset Læring har aldri vært viktigere. Aldri har vi hatt mindre tid til det! Erfaringer tilsier at det å nå ut til ansatte med viktige og kompetansehevende tiltak er en utfordring. Det vil derfor være viktig at kommunen inngår avtale om Nano-learning -et effektivt verktøy for målrettet kompetanseheving. Personalavd. vil fortsatt avgi en del ressurser til opplæring, rådgivning og veiledning i nærværsarbeidet innen helse- og omsorg. De ansatte i Fellestjenesten skal i økonomiplanperioden fokusere på å være utviklingsorienterte, innovative og være et godt vertskap. Side 26

28 Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2014 (pr ) Inkl. adm. omfordelinger etter 1. kvartal Tillegg Ksak 39/14, Flytting IKT-lisenser fra SU til IKT 15Ø Korreksjon feilført tidligere år Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Reduksjon ekstrahjelp 15Ø Reduksjon kopipapir 15Ø Reduksjon representasjonskostnader 15Ø Reduksjon opplæring, kurs 15Ø Reduksjon godtgjørelse reiser 15Ø Reduksjon konsulenttjenester 15Ø Reduksjon Langtidsvikar 15Ø Økt refusjon fra staten BHT 15Ø Gjeninnføring av lærling 15Ø Refusjon fylkeskommune 15Ø Lønnsreduksjon 2014 (versjon 514-0,3%) Pristabell Økt KLP (versjon økt KLP 0,7% + ny formelberegn.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% inkl pensjon og AGA) Pristabell Prisvekst (versjon ,7%) Pristabell Sum ramme før 4% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak for å møte 4% utfordring (forslag tj.leder) Redusert kostnad personforsikring 15Ø Reduksjon bedriftshelsetjeneste Nye prioriterte tiltak: Nano learning - interaktiv elektronisk opplæring 15Ø ACOS fase 3 oppgradering og ny møtemodul 15Ø Datafiber til Drop-in kontor 0 Datafiber til ungdomssenteret / Kirkelig fellesråd Datafiber til Freskus og Tromsvang Sum ny ramme for økonomiplanperioden Ikke prioriterte tiltak (ikke innarbeidet i økonomiplanen): Avvikling overformynderi 15Ø Profilering 15Ø Side 27

29 Beskrivelse av tiltak Tillegg Ksak 39/14, Flytting IKT-lisenser fra SU til IKT (15Ø ): Budsjettmidler knyttet til kommunens hjemmesider flyttes fra Strategi og utvikling til Fellestjenesten, der ansvaret for hjemmesidene nå er plassert. Reduksjon/endring diverse budsjettposter for tilpasning til økonomiplanramme (15Ø ): Forutsatt endringer på flere budsjettposter som tilpasning til ramme i økonomiplanen for perioden Gjeninnføring av lærling (15Ø ): I økonomiplanen for perioden var IKTlærling tatt ut i 2014 som innsparingstiltak, men forutsatt gjeninnført fra Redusert kostnad personforsikring (15Ø ): Det har i 2013 blitt kjørt en anbudsprosess for å ta i bruk forsikringsmegler på blant annet personforsikring. Valgt megler har i 2014 fremforhandlet ny avtale som medfører en betydelig årlig besparelse. Utgifter til å dekke meglerhonorar er regnet inn i tiltaket, slik at dette er den reelle (netto) besparelsen pr år. Nano learning - interaktivt elektronisk opplæring (15Ø ): Innføring av Nano Learning, et interaktivt IKTverktøy for elektronisk opplæring. Dette har mange anvendelsesområder, men er spesielt godt egnet for opplæring av egne ansatte, politikere og i forbindelse med lederopplæring. Prinsippet i NanoLearning er at man lager korte leksjoner som er enkle å gjennomføre, og lager en distribusjonsplan til brukerne for disse. Siden hver leksjon kan gjennomføres på noen få minutter, er det enkelt å gjennomføre den, og brukerne kan når som helst gå tilbake for å repetere en leksjon. De ulike leksjonene distribueres i form av en e-post med lenke til en visuell fremstilling av en konkret funksjon eller oppgave. Tiltaket er en oppfølging av handlingsplan for IKT , der det fremheves at IKT skal være et verktøy for å oppnå god tjenesteproduksjon. Hovedmålet kan sammenfattes i forkortelsen BEST IKT. I dette ligger at våre brukersystemer skal være brukerfokuserte, effektive, sikre og tilgjengelige, og vi skal tenke innovativt, være kompetente og ha evnen til å ta ut gevinstene ved bruk av IKT. ACOS fase 3 oppgradering og ny møtemodul (15Ø ): ACOS er Ringebu kommunes sak- og arkivsystem. Systemet må jevnlig oppgraderes for og gjøres mer brukervennlig og effektivt. Oppgraderingssyklusen som nå er i ferd med å gjennomføres er halvvegs, og fase 3 av 4 står nå for tur. Denne oppgraderingen vil blant annet forbedre funksjonaliteten til møtemodulen som benyttes ved alle politiske møter. Oppgraderingen legger til rette for fremtidige forbedringer med økt selvbetjeningsgrad, der innbyggerne kan gjøre en større del av jobben selv, fra egen PC, i stedet for å måtte oppsøke saksbehandler. Dette vil være besparende i form av tid både for kommunen og brukeren, samtidig som bruker oppnår større fleksibilitet i forhold til åpningstid. Tiltaket er en oppfølging av IKT-handlingsplanen i forhold til at våre brukersystemer skal være brukerfokuserte, effektive, sikre og tilgjengelige, og vi skal tenke innovativt, være kompetente og ha evnen til å ta ut gevinstene ved bruk av IKT. Datafiber til Drop-in kontor: I tråd med IKT handlingsplan legges fiberkabel for datakommunikasjon fra rådhuset til Drop-in kontor. Trekkerør er allerede på plass. Tiltaket fullfinansieres ved bruk av næringsfond (infrastrukturtiltak for næringslivet). Datafiber til ungdomssenteret/kirkelig fellesråd: Fiberkabel for datakommunikasjon legges fra Drop-in kontor til ungdomssenteret. Trekkerør er allerede på plass. Kommunen leier i dag fibertilknytning til ungdomssenteret gjennom Eidsiva. Ved å legge egen fiber til kr sparer kommunen kr årlig i fremtidige leiekostnader. Tiltaket er selvfinansierende. Datafiber til Freskus og Tromsvang: Fiberkabel for datakommunikasjon legges til Freskus og videre til Tromsvang. Trekkerør er allerede på plass. Kommunen betaler i dag for DSL kommunikasjonslinje til Freskus. Tromsvang mangler datatilknytning. Ved å legge egen fiber til kr Side 28

30 sparer kommunen kr årlig i fremtidige leiekostnader og får samtidig fremtidsrettet fibertilknytning også på Tromsvang. Tiltaket er selvfinansierende. Avvikling av overformynderi (15Ø ): Overformynderiet ble fra overført til Fylkesmannen i Oppland. I budsjettet for 2014 var det tatt inn en for stor besparelse. Profilering (15Ø ): Materiell knyttet til profilering av Ringebu kommune, som ledd i omdømmebygging og skape attraktivitet: f.eks. annonser, flagg, banner, seil og diverse profileringsartikler. Side 29

31 Kultur Tjenesteenheten har som mål å bidra til et godt kulturtilbud i samsvar med økonomiske rammer og gi stabile, kvalitative og gode tjenester som er tilpassa brukernes behov og yte god service til brukerne. Tjenester innenfor ansvarsområdet Ringebu kulturskole Ringebu folkebibliotek Kultur og kirke, kulturkonsulent Ungdom og idrett, inkludert ungdomshus Ringebu skysstasjon Utfordringsbildet Tjenesteenheten har et høyt aktivitetsnivå med produksjon av mange egne aktiviteter og arrangement. Gjennom sekretariatfunksjonen til Ringebu markedsforening har tjenesteenheten også hovedansvar for Fårikålfestivalen, Ringebudager og er delaktig i sommerens torghandel og småarrangement. Kulturenheten i Ringebu har en betydelig større andel av egne arrangement enn mange av de øvrige kommunene i Gudbrandsdalen og fylket for øvrig. Arrangement og aktiviteter er en spydspiss i arbeidet med øke kommunens attraktivitet og bygger opp under mange av målene i kommuneplanens samfunnsdel. Med et såpass høyt aktivitetsnivå har tjenesteenheten utfordring med å utvikle og fornye arrangementene, det er derfor viktig å ha fokus på utvikling av Fyrtårnarrangementene i stedet for å opprette flere nye arrangement i framtida. den avtalte stillingsressursen som skolekorpset har med kulturskolen er sprengt og medfører at skolekorpset selv må dekke noe av ekstrakostnadene for aspirantopplæringen. Folkebibliotekene har på landsbasis nedgang i ordinært bokutlån, noe som nå også merkes i Ringebu. Bibliotekaren er kreativ og aktiv på arrangementsfronten, men begrenses i forhold til den økonomiske rammen på arrangement. Skysstasjonen er en inngangsportal til kommunen med en god vertskapsfunksjon. Produksjon av RingebuPosten tre ganger årlig er en god informasjonskilde til innbyggere og hytteinnbyggere og kan videreføres i økonomiplanperioden. Kulturskolen har et stabilt og forholdsvis høyt elevtall på ca. 200 elever og lærere som gir et godt læringstilbud. Det vil i økonomiplanperioden bli satt i gang et nytt «talentprosjekt» som er retta mot elever som ønsker å gå lenger med sin musikkutvikling. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kulturskolene i Midt-Gudbrandsdal og musikklinja på Vinstra Vidaregående Skule (VVS) og finansieres med midler fra Regionrådet i Midt-Gudbrandsdal og Oppland Fylkeskommune (OFK). Kulturskolen har også personalansvar for dirigenter til voksen kor og korps og dekker 30% av personalkostnadene. Stillingsressursene er for små i forhold til aktiviteten i kor og korps, noe som begrenser aktiviteten. Ringebu og Fåvang skolemusikk har fått mange nye medlemmer fra høsten 2014, dette er gledelig, men Side 30

32 Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2014 (pr ) Inkl. adm. omfordelinger etter 1. kvartal Korreksjon for budsjettendringer 2014 Uttrekk Fsak 32/14, Grunnlovsjubileum 15Ø Uttrekk Ksak 14/14, Vognskjul Prestegarden 15Ø Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Inntektsøkning Ringebuposten 15Ø Redusert støtte lag og foreninger 15Ø Redusert støtte nærmiljøanlegg 15Ø Reduksjon "Den kulturelle spaserstokken" 15Ø Reduksjon "Den kulturelle skolesekken" 15Ø Lønnsreduksjon 2014 (versjon 514-0,3%) Pristabell Økt KLP (versjon økt KLP 0,7% + ny formelberegn.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% inkl pensjon og AGA) Pristabell Prisvekst (versjon ,7%) Pristabell Sum ramme før 4% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak som er prioritert/innarbeidet: Reduksjon overføring til Kirkelig fellesråd 15Ø Reduksjon bygdekino og ungdomsråd 15Ø Redusert åpningstid Skysstasjonen og økt betaling fra RMF15Ø Korreksjon feilbudsjettert lønn kulturskole i Redusert undervisningstilbud kulturskole 15Ø Stillingsressurs for friplass i kulturskole 15Ø Kirkelig fellesråd - ekstra tilskudd til utstyr 15Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Ikke prioriterte tiltak (ikke innarbeidet i økonomiplanen): Reduksjon tilskudd lag/foreninger 15Ø Redusert undervisningstilbud kulturskole 15Ø Reduksjon tilskudd idrett 15Ø Reduksjon tilskudd nærmiljøanlegg og kulturpris 15Ø Reduksjon bibliotek (bokbudsjett eller arrangement) 15Ø Administrasjonssystem kulturskole og bibliotek 15Ø Arrangement i kulturskole og bibliotek 15Ø Prosjektor til kulturhusene Tromsvang og Kaupanger 15Ø Side 31

33 Beskrivelse av tiltak Redusert åpningstid Skysstasjonen og økt betaling fra RMF (15Ø ): Reduserte åpningstider skysstasjonen og økt inntekt på sekretariat til Ringebu markedsforening. Redusere åpningstider på Ringebu skysstasjon med 7,5 timer per uke tilsvarer reduksjon/oppsigelse av 20 % stillingsressurs. Åpent man. - fre. kl mot nåværende åpningstid som er kl Åpningstidene ble også redusert i februar 2014 med 5 timer pga. samlokalisering av «kulturkontor» i Kaupanger (LKU vedtak 002/14). En ytterligere reduksjon i åpningstider vil påvirke det totale tilbudet på skysstasjonen og reduksjon i stillingsressurs påvirker utførelse av arbeidsoppgaver m.h.t RingebuPosten og arrangementsdeltakelse for tjenesteenheten. Økte inntekter fra Ringebu markedsforening, ved å øke godtgjørelse for sekretariat fra 25 % stilling til 30 % stilling eller belaste budsjett for Fårikålfestivalen med arbeidskostnader, i samsvar med økt arbeidsmengde. Tiltaket er avhengig av vedtak i ekstraordinært årsmøte i Ringebu markedsforening for å gjennomføres. Det er vilje i sittende styre til å øke kostnadene for Ringebu markedsforening. Tiltaket berører kommuneplanens samfunnsdel «videreutvikle skysstasjonen som informasjons- og kommunikasjonsknutepunkt». Med reduserte åpningstider og oppsigelse av 20 % stilling reduseres tilbudet. Redusert undervisningstilbud kulturskole (15Ø ): Redusert undervisningstilbud i kulturskole og korrigering av økonomisk ramme. Reduksjon i ramme jfr. feilbudsjettering mellom fastlønn og kjøp av stillingsressurs fra andre kommuner i ØP Reduksjon i undervisningstilbud gjennomføres ved å ta ut f. eks. undervisningstilbud i drama, som er det siste tilbudet som har kommet til ved kulturskolen. Slik kan stillingsressurs tilsvarende 10,86 % opphøre (oppsigelse). Drama er beskrevet som et eksempel, hvilket tilbud som må utgå er ikke ferdig vurdert. En reduksjon på 10,86 % stilling gir reduserte lønnskostnader på kr minus elevavgift for 18 elever utgjør kr , og tillagt utgifter for teaterframføring, gir en årlig besparelse på kr fra 2016 og kr i Tiltaket vil redusere det totale undervisningstilbudet i kulturskolen og 18 elever mister læringsmulighet i drama. Tiltaket berører punkt i kommuneplanens samfunnsdel «ha et bredt tilbud innen kulturskolen». I økonomiplanen er tiltaket tatt inn fra 2017, med bakgrunn i at elevgrunnlaget (antall elever i grunnskolealder) avtar fra Reduksjon ungdomsråd, tilskudd idrett og bygdekino (15Ø ): Reduksjon ungdomsrådets midler fra kr til kr Ungdomsrådet vil da ha midler til å ta sin del av arrangementskostnadene til UKM og ungdomsrådets deltakelse på fagturer og seminar, mens støtte til andre ungdomsarrangement etter søknad fjernes. Vil antakelig føre til færre ungdomsarrangement. Legge ned bygdekino. Bygdekino har framvisning i Ringebu ca. hver 14. dag (ikke i skoleferie). Ringebu kommune må stille med arbeidsressurs til distribusjon av plakater, billettsalg/vakt, sette utover og rydde stoler. Tiltaket vil redusere fritidstilbudet til barn og ungdom. Besøkstall på bygdekinoene har sunket på landsbasis, noe som også har gjort utslag i Ringebu, men allikevel ligger vi høyere i besøkstall enn øvrige kommuner. Nedleggelse utgjør en reduksjon på kr årlig Reduksjon i driftstilskudd til idrett med kr , fra kr til kr (tidligere redusert fra kr til kr i ØP 2014). Tiltaket vil berøre idrettslagets økonomi sterkt og gå utover drift av alle lagene. De har allerede signalisert at de har vanskeligheter med å finansiere dagens drift. Tiltakene berører kommuneplanens samfunnsdel «legge til rette for variert fritidstilbud til ungdommen» og «legge til rette for at ungdom vil velge Ringebu». I økonomiplanen er driftstilskudd idrett opprettholdt, mens ungdomsrådets midler reduseres og bygdekino legges ned. Reduksjon tilskudd lag/foreninger, nærmiljøanlegg og kulturpris (15Ø ): Støtte til lag og foreninger reduseres med kr fra kr til kr (tidligere redusert fra kr til kr i ØP 2013 og fra kr til kr i ØP 2014). Tiltaket vil forverre økonomien til lag og foreninger og utløse enda mer dugnadsarbeid for å opprettholde aktivitet. Side 32

34 Støtte til nærmiljøanlegg reduseres med ytterligere kr og medfører ingen utbetaling til nærmiljøanlegg (tidligere redusert fra kr til kr i ØP 2014). Grendahusene på Søre-Fåvang, Ungly på Losna, Fjelltun og Høgvang i Brekkom og Venaheim i Venabygd får ikke mulighet til å søke om støtte til grendahusene. Søknader til andre nærmiljøanlegg har også vært bevilget fra denne budsjettposten. Ikke dele ut kulturpris og kulturstipend fra Ramme for kulturpris og kulturstipend ble redusert fra kr til kr i ØP 2014, demed står det igjen midler til priser og ikke til selve kulturarrangementet, noe som medfører et enklere kulturarrangement og salg av kake og kaffe. En reduksjon på ytterligere kr fra 2015 resulterer i at kulturpris og kulturstipend ikke kan deles ut. Tilskudd fra Oppland fylkeskommune til kulturelle skolesekken og fra staten til kulturelle spaserstokken økes med kr jfr. tidligere års regnskap. Innebærer at aktivitet kan opprettholdes. Tiltakene berører kommuneplanens samfunnsdel 5.2 «Sikre gode kår for frivillig sektor» og «legge til rette for og bidra til aktiviteter som skaper levende lokalsamfunn» I økonomiplanen er støtte til lag og foreninger redusert, mens det øvrige er opprettholdt. Reduksjon overføring til Kirkelig fellesråd (15Ø ): Reduksjon kr (tilsvarende prosentvis reduksjon i overføring som besparelse i øvrige tjenesteenheter i Ringebu kommune). Vil ikke gi vesentlig konsekvens for drift av fellesrådet. De har størst utfordring i vedlikehold av kirkegårdene med til dels gammelt utsyr av gressklippere og snøfresere og det ligger ikke inne regelmessig utskifting i det ordinære driftsbudsjettet. Reduksjon bibliotek (15Ø ): Reduksjon i ramme med kr vil redusere muligheten til å opprettholde innkjøp av nye bøker eller redusere på arrangement ved biblioteket. Tiltaket berører Kommuneplanens samfunnsdel punkt «utvikle biblioteket til en aktiv møteplass med aktiviteter som støtter opp om sentrumsfunksjoner». Administrasjonssystem kulturskole og bibliotek (15Ø ): Administrasjonssystemet Speed Admin for kulturskoler og system for utlån av e-bøker på bibliotek ble tatt i bruk i Begge systemene krever økt bevilgning til bruk, oppgradering og lisenser. Prosjektor til kulturhusene Tromsvang og Kaupanger (15Ø ): Kulturhusene er mye brukt til arrangement og til større møter. Det er behov for kraftig prosjektor med god bildekvalitet som er fastmontert i storsalene i Kaupanger og Tromsvang, og som kan benyttes ved f.eks. bilde-/ filmfremvisning i forbindelse med kulturarrangement og møter. Stillingsressurs for friplass i kulturskole (15Ø ): Kulturskole og Psykiatri har behov for ca. 3 friplasser i kulturskolen for barn som faller utenom de ordinære søknadskriteriene, dvs. at foreldre ikke ser seg råd til/eller hensiktsmessig å søke plass for sitt barn i kulturskolen. Kulturskolen har noen forespørsler fra psykiatrien og andre instanser i Ringebu kommune om mulighet for friplass til barn som har behov for fritidsaktivitet hvor brukeren har et sterkt ønske om å delta på aktivitet i kulturskolen. Til nå har dette blitt løst ved dekning av elevbetaling fra de kommunale instansene som har behov og noen har dessverre blitt avvist. Stillingsressursen må evt. stå som en prosjektstilling og besettes etter behov med prosjektvikar av lærere som allerede har et arbeidsforhold i kulturskolen. Hvilken instrumentundervisning som er ønskelig vil variere etter brukerens ønske. Tiltaket bygger opp under kommuneplanens samfunnsdel satsingsområde leve, folkehelse, punkt bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kirkelig fellesråd - ekstra tilskudd til utstyr (15Ø ): Kirkelig fellesråd ber om kr som ekstraordinært tilskudd til innkjøp av teknisk kirkegårdsutstyr i Dette er samme tiltak som ble foreslått for 2017, men som de ikke fikk gjennomslag for da. Utstyret det er snakk om er plenklippere, snøfreser m.m. Bakgrunnen for søknad er at eksisterende utstyr er gammelt og at vedlikeholdsbudsjettet i fellesrådet er for lite til å dekke fornyelse av utstyret. Side 33

35 Barnehagene Tjenesteenheten har som mål å gi full barnehagedekning i Ringebu kommune og gi alle barn i barnehagen et godt pedagogisk tilrettelagt tilbud i nært samarbeid med barnets hjem. Tjenester innenfor ansvarsområdet Barnehagemyndighet Barnehagetilbud for alle barn 0-3 år gjennom familiebarnehagene og privat barnehage Barnehagetilbud i kommunal og privat regi for alle barn 3-6 år i hele kommunen Åpen barnehage Kommunen har i 2014/2015 full barnehagedekning. Tjenesteområdet har godt fornøyde brukere. Dette viser undersøkelser blant både barn og foreldre. Etter at barnehagene fra 2011 ble rammefinansiert, er det nå store utgifter til private barnehager innenfor tjenesteområdet. De private barnehagene har et stort antall av kommunens barn, noe som er helt avgjørende for full barnehagedekning. Gjeldene lovverk pålegger kommunen å utbetale tilskudd til de private barnehagene etter egne satser. Tilskuddet varierer ut ifra antall barn og oppholdstid. De kommunale barnehagene har et godt omdømme i kommunen, og blant barnehager ellers i fylket og landet. Hvert år er flere barnehager på studiebesøk i barnehagene i Ringebu. Dette viser interesse for måten barnehagene i kommunen drives på. I 2013 ble det ferdigstilt et pedagogisk materiell med fokus på miljøarbeid REVAR. Dette selges til barnehager rundt om i hele landet. Tjenesteområdet vil også for 2015/2016 ha behov for de plasser som allerede finnes både i de kommunale og de private barnehagene for å kunne opprettholde full barnehagedekning. Ved å legge ned en avdeling vil barnehagene ikke kunne tilby barnehageplass til alle barn. Senere i økonomiperioden vil barnetallet synke i Ringebu, mens det er svakt stigende på Fåvang. Utviklingen fører ikke til at enheten har behov for flere avdelinger, men det kan skape utfordringer ved Fåvang barnehage, der kapasiteten allerede utnyttes til fulle der. Side 34

36 Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2014 (pr ) Inkl. adm. omfordelinger etter 1. kvartal Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Opptrapping tilskudd private barnehager 15Ø Reduksjon assistentstilling 15Ø Lønnsreduksjon 2014 (versjon 514-0,3%) Pristabell Økt KLP (versjon økt KLP 0,7% + ny formelberegn.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% inkl pensjon og AGA) Pristabell Prisvekst (versjon ,7%) Pristabell Sum ramme før 4% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak for å møte 4% utfordring (forslag tj.leder) Inntekt studiebesøk 15Ø Inntekt salg Revars miljøpakker 15Ø Reduksjon 50% assistent f.o.m Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Ikke prioriterte tiltak (ikke innarbeidet i økonomiplanen): Nedleggelse avdeling barnehage 15Ø Kjøkkenhjelp i Ringebu og Fåvang barnehage 15Ø Reduksjon pedagogstilling f.o.m Ø Side 35

37 Beskrivelse av tiltak Reduksjon 50% assistent f.o.m (15Ø ): Familiebarnehagene har i mange år hatt en 100 % stilling som vikarassistent som kommunen har finansiert. Dette ble innført på bakgrunn av at fam.bhg er det tilbudet kommunen har å tilby barn i alderen 0-3 år. Vikarassistent har den funksjon å være rundt om i alle familiebarnehagene. Vi har i årenes løp sett at denne stillingen har hatt stor betydning for familiebarnehagenes kvalitet. Det foreslås en reduksjon på 50% stilling fra Tiltaket vil medføre oppsigelse og det er derfor ikke realistisk å redusere stillingen allerede fra 1.januar Reduksjon pedagogstilling f.o.m (15Ø ): Redusert pedagogstilling i barnehagene f.o.m Dette kan medføre at vi ikke får full barnehagedekning i alderen 3-6 år fra neste barnehageår. Dette kommer an på antall søkere pr. 1.mars I barnehageloven foreligger det krav om pedagogisk leder pr. ant. barn. Barn har lovmessig rett til barnehageplass det året de fyller 1. år. Tiltaket kan dermed medføre at kommunen ikke oppfyller loven. Det foreligger et vedtak i Ringebu kommune på at barn skal få tilbud om barnehageplass det stedet de bor henholdsvis Ringebu / Fåvang. Dette vedtaket kan føre til at det utløser ekstra bemanning i en av barnehagene. Tiltaket vil medføre oppsigelse og det er derfor ikke realistisk å redusere stillingen allerede fra 1.januar På grunn av krav om pedagogisk leder pr. ant. barn er det heller ikke mulig å redusere med pedagog allerede fra januar 2015, da det ville føre til oppsigelse av barnehageplass. Inntekt studiebesøk (15Ø ): Barnehagene har de siste årene hatt flere studiebesøk hvert år. Slike besøk binder opp personalets tid og kommer i tillegg til de ordinære arbeidsoppgavene. Barnehagene er positive til studiebesøk og fakturerer tidsbruk. Fakturering av studiebesøk har tidligere ikke blitt budsjettert, men tas nå inn i økonomiplanen som fast inntekt. I tillegg til inntekt, fører studiebesøkene til positivt omdømme for barnehagene og kommunen. Inntekt salg Revars miljøpakker (15Ø ): Barnehagene har, med tilskudd fra fylkesmannen, utarbeidet pedagogisk materiell med fokus på miljøarbeid i barnehage. Dette materiellet kalles REVAR. Med penger fra fylkesmannen er det trykket opp et antall pakker, som selges til andre barnehager i landet. Pakkene selges for kr 300 pr stk. Det legges opp til et salg på 50 pakker i I tillegg til inntektene fører salget til positivt omdømme for barnehagene og kommunen. Nedleggelse avdeling barnehage (15Ø ): Dette vil føre til en samlet reduksjon på 18 barnehageplasser. Det vil igjen føre til at kommunen ikke får full barnehagedekning. Barn har lovmessig rett til barnehageplass det året de fyller 1. år. Nedleggelse av en avdeling vil fra høsten 2015 vil føre til følgende innsparing: En pedagog i 100 % stilling i 5 mnd. utgjør kr , to assistenter i 100 % stilling i 5 mnd. utgjør kr Det vil føre til en reduksjon i inntekter i form av foreldrebetaling på inntil kr Eventuell nedleggelse av en avdeling kan ikke foretas før høsten 2015, på grunn av oppsigelse av personale og reduksjon i barnetall. Kjøkkenhjelp i Ringebu og Fåvang barnehage (15Ø ): Det er mye fokus på sunn mat for barn (dette er også et eget punkt i miljøfyrtårnkravene). Slik det er i dag er det barnehagepersonalet som ordner mat til barna. Dette er en tidstyv i barnehagene. For å kunne tilby barna variert mat, vil dette gå utover voksentettheten sammen med barn. Dette igjen vil gå utover kvaliteten. Mange barnehager har i dag ansatt kjøkkenhjelp som kvalitet sikrer et sundt kosthold den tida barn er i barnehagen. I dag er barn i barnehagen mange og lange dager, noe som gjør barnehagens kosthold viktig i barns hverdag. Dette er viktige holdninger og verdier som barna har med seg videre i livet. Det er kommet en egen veileder fra departementet ang. kosthold i barnehagen. Blir det prioritert kjøkkenhjelp i 60 % på hver barnehage vil barnehagene ha muligheter til å gi barna i Ringebu kommune et sunnere og mere variert kosthold. Tiltaket foreslåes som et prøveprosjekt for bhg året 2015/2016. Ved prioritering av tiltak, ønsker barnehagene allikevel å beholde øvrig personale (jfr. tiltak listet over) fremfor å få ansatt kjøkkenhjelp. Side 36

38 Skolesektoren Elevtall i økonomiplanperioden 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 Ringebu Fåvang Ungdomsskolen Sum: Ringebu ungdomsskole har store elevkull inneværende og neste skoleår. Etter dette er alle registrerte årskull i Ringebuskolen og barnehagen mindre enn 50 elever. Noen foreldre velger privatskole for sine barn. For barn som per i dag er under skolepliktig alder har vi av naturlige grunner ingen oversikt, de er derfor med i prognosen for sin nærskole. Det er derfor rimelig å anta at elevtallet fra og med 2015/2016 vil ligge noe lavere enn antatt i prognosen, særlig ved Ringebu skole. Lovgrunnlag og vurdering Kommunen har ansvar for at kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt, i dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles (Opplæringsloven 13-10). Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning. Kommunen kan ikke avslå et krav om spesialundervisning med den begrunnelsen at det ikke er avsatt budsjettmidler til dette (Opplæringsloven 5-1 med merknader). Elever med et annet morsmål enn norsk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring (Opplæringsloven 2-7). Ressurstildelingen til Ringebuskolene har siden 1998 basert seg på en lokalt utarbeidet ressursmodell. Denne ivaretar kravene i opplæringslovens gjennom en matematisk modell, samt at ressurser til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for fremmedspråklige fattet gjennom enkeltvedtak legges inn i modellen. Enkeltvedtak om ressursbruk til spesialundervisning fattes på grunnlag av sakkyndig vurdering fra pedagogisk- psykologisk tjeneste. Når det gjelder krav til kommunens ressursbruk til særskilt norskopplæring for fremmedspråklige, sier ikke loven med kommentarer noe spesifikt om dette, ut over at kommunen har stor frihet til å organisere tilbudet, men at tilbudet skal føre til at elevene raskest mulig kan følge den ordinære opplæringen. Bruk av ressursmodellen muliggjør en sammenligning over år. Dette viser at Ringebuskolene hittil har hatt ressurstilgang som på tilfredsstillende vis har oppfylt kravet i opplæringslovens om nødvendige ressurser. Den samme sammenligningen viser også en markant økning i ressursbruk til spesialundervisning de siste årene før Arbeid med å redusere spesialundervisning At Ringebu kommune hadde en markant økning i ressurser brukt til spesialundervisning var, og er, et nasjonalt fenomen og ikke noe som er spesielt for vår kommune. Det er nok grunn til å si at det over tid var skapt en kultur, der terskelen for å møte til dels moderate lærevansker ble søkt løst gjennom vedtak om spesialundervisning. Økt andel spesialundervisning medfører at ressursbruken dreies fra fellesskapet til enkeltindivid. Selv om spesialundervisning er en rettighet, kan et vedtak om spesialundervisning også oppleves stigmatiserende for den enkelte elev og påvirke selvbildet i negativ retning. Med bakgrunn i hva vi visste fra forskning og om status, startet skolene i 2013 et prosjekt som ble kalt «fra undring til tiltak». Formålet var å se nærmere på grensegangen mellom ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning, slik at andel elever med vedtak om rett til spesialundervisning ble redusert til de elevene lovgiver mener at rettigheten er ment for. Parallelt med dette ble det utarbeidet tydelige rutiner for hvordan skolene skal forholde seg til problemstillingen og som sikrer at skolene bestreber seg på god lovforståelse i forhold til rett til spesialundervisning og har en kunnskapsbasert praksis som basis for både innhold og organisering av spesialundervisningen. Som følge av prosjektet har alle skolene, om enn i ulik grad, redusert andel elever med vedtak om spesialundervisning. KS peker på funn i rapporten «Spesialundervisning drivere og dilemma» (Rapport IRIS 2012/017) som viser at dersom det fjernes ressurser fra den ordinære opplæringen og skolen opplever at den ikke evner å gi elevene tilpasset opplæring, kan spesialundervisning komme opp som kompensatorisk tiltak. Dette kan ikke sies å ha vært grunnen til økningen vi så i Ringebu. Men det er grunn til å være oppmerksom på faren for Side 37

39 at dette kan skje dersom rammen til ordinær tilpasset opplæring reduseres samtidig som skolene nå reduserer andel elever med spesialundervisning. Oppsummert kan en si at å ivareta de elevene som strever mest, også handler om å ivareta de sterkeste, fordi summen handler om det helhetlige opplæringstilbudet for alle elevene i grunnskolen. Kompetanse Lærerne i Ringebuskolen har, med noen få unntak, godkjent kompetanse for det trinnet de underviser. 3 lærere har, eller er i ferd med å ta, mastergrad i spesialpedagogikk. Flere har de siste årene fått videreutdanning innen norsk og matematikk, og det har vært satset på lederne gjennom deltakelse på rektorutdanning. Livsfasetiltak Etter gitte regler om livsfasetiltak har lærere avtalefestet rett til redusert undervisningsplikt. Foreløpig gjelder dette arbeidstakere over 55 år. I ny arbeidstidsavtale for lærere er dette endret og gir rettigheter første yrkesår etter endt utdanning og at seniorreduksjon først slår inn ved fylte 58 år. Innværende skoleår tar denne avtalefestede retten ut et slikt omfang fra skolenes ramme: Fåvang skole 0,19 årsverk, Ringebu skole 0,25 årsverk og Ringebu ungdomsskole (utenom voksenopplæringen) 0,62 årsverk. Oppsummering Økonomiplanen vil redusere også skolenes handlingsrom, hvilket gir grunnlag for en forsvarlighetsvurdering. Forsvarlighet må i denne sammenhengen ses i lys av hva som er lovpålagt. Opplæringsloven sier at kommunen skal stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene i opplæringsloven skal være oppfylt. Det finnes ingen absolutter som definerer «nødvendige ressurser», dette må vurderes på et helhetlig grunnlag. De mest sentrale faktorene en da må se på, og ha noen langsiktige tanker om, er følgende områder: Tilpasset opplæring er et lovfestet prinsipp for opplæringen som skal ivareta at alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter og kommer på et faglig nivå som bidrar til at flest mulig har grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Nettopp dette er fokuset i den nasjonale satsingen på ungdomstrinnet gjennom mer praktisk opplæring og innføring av valgfag. Det er et klart uttalt mål at andelen elever med spesialundervisning skal reduseres, og at flest mulig skal fanges opp av ordinær tilpasset opplæring. Det stiller igjen krav til tidlig innsats og kvaliteten på den tilpassede opplæringen. Skal skolene ivareta denne utfordringen på en god måte, vil «nødvendig ressurstilgang» defineres som lærerressurser som muliggjør forsvarlig klasse-/gruppestørrelse, og at bruk av assistenter i undervisningen reduseres til et minimum - de skal ikke erstatte pedagoger, men assistere der det er formålstjenlig. I kommende økonomiplanperiode vil en måtte fjerne eller omorganisere noen tiltak en tidligere har prioritert for å gi elever optimalt opplæringstilbud. En annen konsekvens er redusert mulighet til valgfrihet med hensyn til valg av fag på ungdomstrinnet. Fra foreldre har det jevnlig blitt fremmet ønske om at leksehjelp skal ledes av pedagoger. Om dette sier lov og forskrift assistenter, og det er ikke rom for å endre dette til pedagoger i kommende periode. Rekruttere og beholde lærere vil være en utfordring for Ringebuskolen. 28 % av lærerne er eldre enn 55 år høsten For å beholde kompetansen er et sentralt tiltak å ha et langsiktig perspektiv på å prioritere etter- og videreutdanning. Dette er også en strategi fra regjeringen, men tiltaket er ikke høyt prioritert i det framlagte forslaget til økonomiplan. Å følge opp gjennomføringen av regjeringens forslag til «Lærerløft» forutsetter derfor betydelige ressurser til skoleeierne. Det er verdt å merke seg at et viktig element i rekrutteringsøyemed viser seg å være Ringebuskolens omdømme. God skoleledelse er en vesentlig faktor som skiller skoler som lykkes fra skoler som lykkes i mindre grad. I et langsiktig perspektiv er det derfor god investering å satse på dette området både med tanke på rekruttering og prioritering av etter- og videreutdanning til skoleledere. Oppsummert er ikke kuttforslagene så omfattende at det er grunn til å vurdere opplæringstilbudet i Ringebuskolen til å være uforsvarlig, men handlingsrommet reduseres. Side 38

40 Ringebu skole Tjenesteenheten har som mål å gi grunnskoleopplæring for elever i trinn. Skolens visjon: Godt å være med lyst til å lære. Tjenester innenfor ansvarsområdet Grunnskoleopplæring barnetrinn Leksehjelp trinn. SFO trinn. Utfordringsbildet Skolen har pr. i dag 119 ordinære elever fordelt på 7 klasser. I tillegg har skolen i gjennomsnitt 7 elever fra mottaket. Disse er mesteparten av tida i egen innføringsklasse der det settes sterkt fokus på norskopplæring. Som prognosen tidligere i dokumentet viser, er det nedgang i elevtallet ved Ringebu skole. Prognosen er noe usikker etter 2014/2015 fordi alle kommende førsteklassinger i kretsen er registrert, mens det er rimelig å anta at noen av disse vil begynne på Venabygd Montessoriskole. Ringebu skole har relativt stor andel fremmedspråklige elever. Dette henger sammen med at flertallet av bosatte flyktninger bor i Ringebu skolekrets, samt de midlertidige elevene fra asylmottaket. Til denne siste gruppen får kommunen statlig tilskudd til å gi særskilt opplæring i norsk, mens tilsvarende behov hos bosatte flyktninger må dekkes innen ordinær drift. Skolen bruker i dag i overkant av to lærerårsverk på særskilt norskopplæring for fremmedspråklige. Tidlig innsats og fokus på rask integrering er viktig, men det er grunnlag for å vurdere omfanget av ressursbruk til særskilt norskopplæring for fremmedspråklige. Ringebu skole har redusert andelen elever med vedtak om spesialundervisning noe, men har fortsatt utfordringer på området. Skolen forventer å se økt effekt av arbeidet knyttet til redusert spesialundervisning fra høsten Det vil i praksis si at fokus i større grad rettes mot fellesskapet framfor individet. I og med at det statlige tilskuddet til særskilt norskopplæring for fremmedspråklige er knyttet opp mot barn som bor på asylmottaket, er dette et tilskudd som er avhengig av at asylmottaket opprettholdes. Side 39

41 Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2014 (pr ) Inkl. adm. omfordelinger etter 1. kvartal Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Endret behov elevtall/ressurstildelingsmodell 15Ø Reduksjon lønn lærere 15Ø Reduksjon lønn assistenter 15Ø Reversering utlån stillingshjemler til ungd.sk. i Ø Lønnsreduksjon 2014 (versjon 514-0,3%) Pristabell Økt KLP (versjon økt KLP 0,7% + ny formelberegn.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% inkl pensjon og AGA) Pristabell Prisvekst (versjon ,7%) Pristabell Sum ramme før 4% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak for å møte 4% utfordring (forslag tj.leder) Reduksjon assistent 80% 15Ø Økt foreldrebetaling SFO 15Ø Reduksjon lærerstilling 70% 15Ø Økte tilskudd Reduksjon bemanning Sum ny ramme for økonomiplanperioden Ikke prioriterte tiltak (ikke innarbeidet i økonomiplanen): Reduksjon refusjon sykelønn 15Ø Side 40

42 Beskrivelse av tiltak Reduksjon assistent SFO (15Ø ) og reduksjon assistent skole (15Ø ) Det er ført inn kutt i forhold til assistent ei 80 % stilling (som i dag står vakant) for hele 2015 og 28 undervisningstimer fra Undervisningstimene dreier seg om ett kutt på 18 timer i spesialundervisning og timer til norsk for fremmedspråklige. Her må vi prioritere at disse elevene får oppfølging i forhold til norskspråklige utfordringer i den vanlige undervisningen. Utenom dette er det noe ressursnedgang i forhold til elevtallet. Økt egenbetaling SFO (15Ø ) Sats foreldrebetaling i SFO økes med 15% med bakgrunn i at kommunen ligger lavt sammenlignet med andre i distriktet. Reduksjon lærer 70 % (15Ø ) Fra fases ut en stillingshjemmel for lærer på 70 % som er naturlig avgang. Reduksjon bemanning Reduksjon i assistentstilling, alternativt lærerstilling, tilsvarende kr vurderes. Reduksjon refusjon sykelønn (15Ø ) Skolen har kr ført på art 1710 refusjon fra folketrygden. Dette er alt for høyt. Refusjon sykelønn ønskes redusert til kr Side 41

43 Fåvang skole Tjenesteenheten har som mål å gi grunnskoleopplæring for elever i trinn. Tjenester innenfor ansvarsområdet Grunnskoleopplæring barnetrinn Leksehjelp trinn. SFO trinn. Utfordringsbildet Fåvang skole vil være den største barneskolen gjennom økonomiplanperioden. Skolen har svært få fremmedspråklige elever med behov for særskilt opplæring i norsk, og har få lærere som har redusert undervisningstid på grunn av alder. Ved Fåvang skole har de ansatte den grunnleggende kompetansen som trengs for å løse de oppgavene de er satt til. Skolen har en plan for nødvendig vedlikehold og videreutvikling av personalets kompetanse, i tråd med sentrale og lokale føringer. Dette arbeidet krever ressurser, noe som gjør gjennomføringen av kompetanseplanen svært krevende, økonomiplanen tatt i betraktning. Gjennom omorganisering og fagutvikling har skolen fått til en sterk reduksjon i omfanget av spesialundervisning. Kommende år vil Fåvang skole ligge godt under landsgjennomsnitt i antall elever som får spesialundervisning. Dette er først og fremst en ressursforskyvning, ikke innsparing. Flere elever får nå sin opplæring i form av tilpasset undervisning innen klassens ramme, noe som er en ønsket dreining og noe mange har utbytte av. Det anbefales at man vurderer øking av satsene for egenbetaling SFO, både mat og opphold. Økningen foreslås med 15%. De kommende år vil assistentbehovet i forhold til noen få enkeltelever med særskilt behov øke. Skolen flytter da ytterligere assistentressurser fra generell undervisningsstøtte og over til å dekke individuelle behov. Dette gjelder inntil 100 % assistentstilling. Leksehjelp og SFO driftes parallelt av assistenter. To assistenter til SFO med inntil 35 elever, og leksehjelp til klassetrinnene 4., 5., 6. og 7. Denne forskyvningen over til individuell støtte vil føre til tilnærmet null assistentressurs i ordinær undervisning. Neste skoleår øker elevtallet ved Fåvang skole med 13,5 %. Det utvides med en klasse, skolen får to førsteklasser, noe som gir 8 klasser de neste 7 årene. Denne situasjonen skaper økt behov for lærerressurser samtidig som budsjettet reduseres. Side 42

44 Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2014 (pr ) Inkl. adm. omfordelinger etter 1. kvartal Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Endret behov elevtall/ressurstildelingsmodell 15Ø Reduksjon lønn lærere 15Ø Bortfall utvikling pedagogisk materiell for jakt og fangst i 215Ø Reversering utlån stillingshjemler til ungd.sk. i Ø Lønnsreduksjon 2014 (versjon 514-0,3%) Pristabell Økt KLP (versjon økt KLP 0,7% + ny formelberegn.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% inkl pensjon og AGA) Pristabell Prisvekst (versjon ,7%) Pristabell Sum ramme før 4% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak for å møte 4% utfordring (forslag tj.leder) Reduksjon lærerlønn 15Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Beskrivelse av tiltak Reduksjon lærerlønn (15Ø ): Reduksjon i budsjettramme gjennomføres ved å ikke utvide/opprette nye stillinger når utlånt stillingsressurs skal tilbakeføres fra Ringebu ungdomsskole (kr ). Øvrig reduksjon må tas ved vakans eller ved å redusere lærerstilling. I og med at spesialundervisningen allerede er på et lavt nivå, vil reduksjonen vil påvirke skolens handlingsrom i forhold til å gi god tilpasset opplæring innen det ordinære opplæringstilbudet. Side 43

45 Ringebu ungdomsskole Tjenesteenheten har som mål å gi grunnskoleopplæring for elever i trinn. Gi norske og fremmedspråklige voksne lovpålagt opplæring. Tjenester innenfor ansvarsområdet grunnskoleopplæring grunnskoleopplæring, voksne opplæring norsk og samfunnsfag voksne innvandrere og asylsøkere Utfordringsbildet Et av målene er at Ringebu skal ha gode og trygge oppvekstsvilkår der strategien er å beholde og sikre gode barnehager, skoler og fritidsordninger. Enheten Ringebu ungdomsskole vil møte utfordringer på flere plan kommende år. Samtidig som prognoser viser en nedgang i elevtallet skal skolen tilby et så bredt og kvalitativt godt tilbud til alle elevene, uansett forutsetninger, at lysten til å lære og motivasjonen til å fortette i videre utdanning økes. Det å gi elevene en reell mulighet til å velge, vil føre til både mestring og økt motivasjon jmfr.st.meld 22, Motivasjon-Mestring- Muligheter, samtidig som flere av ungdommene i Ringebu også vil se framtidsmuligheter innenfor egen kommune. Ved å sikre stabile ressurser til skolen som gjør driften forutsigbar, vil dette kunne være en medvirkende positiv faktor til rekrutering av nye lærere. Vi vet at mangelen på utdannede lærere om få år vil nå Elevene sitt skolemiljø 9a. Gjennom elevundersøkelsen (Udir) gjennomført på alle trinn sier elevene klart at de trives, blir tatt vare på, blir sett, får oppfølging og veiledning faglig og at de lærer noe. Tilbakemeldingen elevundersøkelsen gir til skolen er god. Ringebu ungdomsskole driver målrettet utviklingsarbeid. I perioden er skolen med i Kunnskapsdepartementet sin satsning på ungdomstrinnet «GNIST» med fokus på grunnleggende ferdighet lesing. Klasseledelse, vurdering for læring og organisasjonslæring er gjennomgående temaer gjennom hele perioden. 2-1 i Opplæringsloven sier at alle har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Dette innebærer at alle elever, uansett forutsetninger og funksjonsnivå skal inn i grunnskolen. Dette gir rom for mangfold og ulikhet i skolen, samtidig krever det stor grad av tilpassing for den enkelte elev, noe som videre gir skolen utfordringer i forhold til kvalifisert personale. Dersom det ikke er mulig å rekruttere disse utenifra, må skolen gis mulighet til å bygge opp egen kompetanse. Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, ikke bare de med behov for særskilt tilrettelegging. Det betyr at skolens rammer må opprettholdes kommende år for at det skal kunne gis forsvarlig opplæring. Skoleåret 14/15: 177 elever, 15/16:157 elever, 16/17 og fremover: 140 elever. Hovedvekten av brukerne ved voksenopplæringen kommer fra asylmottaket, hvilket gjør tjenesten sårbar for asylmottakets være eller ikke være. Side 44

46 Endringslogg Økonomiplan Tiltak Revidert B-2014 (pr ) Inkl. adm. omfordelinger etter 1. kvartal Tiltak fra gjeldende økonomiplan ( ) Innføring valgfag ungdomsskolen 15Ø Endret behov elevtall/ressurstildelingsmodell 15Ø Økte tilskudd VO 15Ø Reduksjon lærling 15Ø Reversering utlån stillingshjemler til ungd.sk. i Ø Lønnsreduksjon 2014 (versjon 514-0,3%) Pristabell Økt KLP (versjon økt KLP 0,7% + ny formelberegn.) Formelberegn Lønnsvekst (versjon ,5% inkl pensjon og AGA) Pristabell Prisvekst (versjon ,7%) Pristabell Sum ramme før 4% utfordring % utfordring utgjør ( ) ( ) ( ) ( ) Tiltak for å møte 4% utfordring (forslag tj.leder) Redusert stilling assistent 15Ø Redusert stilling lærer 15Ø Redusert stilling assistent 50% 15Ø Redusert lærerstilling Voksenopplæring 20% 15Ø Reduksjon funksjoner 15Ø Reduksjon vikar lærere 15Ø Reduksjon utdanningsvikariat 15Ø Sum ny ramme for økonomiplanperioden Ikke prioriterte tiltak (ikke innarbeidet i økonomiplanen): Kutt Skidag Kvitfjell 15Ø Planlagt overbemanning 15Ø Side 45

47 Beskrivelse av tiltak Kutt stilling assistent (15Ø ): tilbud om kantine utgår reduksjon i opplegg for elever som har behov for mestring og læring gjennom praktisk tilrettelagt opplæring. reduksjon i svømmeopplæring for elever på 10.trinn 2015/2016. Årsak: når grupper overstiger 15 elever skal tilsynet økes med en voksen tilsynsperson for hver påbegynte gruppe på 15. Jf. Forskrift til opplæringsloven Det er skoleeier som er ansvarlig for at opplæringen er i tråd med forsvarlighetskravet i hjelpe og støttefunksjoner i klasser/grupper blir borte. oppgaver som tidligere assistent utførte må utføres av pedagog, noe som fører til mindre tid til undervisning og pedagogisk arbeid. Kutt lærerstilling (15Ø ): reduksjon i delingstimer og mulighet for styrking av store klasser, særlig 9.trinn, 2 kl á 32 elever. Disse blir fra høsten klassinger og med tanke på at disse skal arbeide frem mot standpunktkarakterer og eksamen er dette svært uheldig. økt belastning og arbeidspress på ansatte reduksjon tilbud valgfag og tilvalgsfag. Dvs høst -15 kun to valgfag og ett språkfag i tillegg til arbeidslivsfag på 8.trinn. Reduksjon i tilbud valgfag på 9. og 10.trinn. Dette fører til store grupper noe som ikke er forenelig med føringene som sier at de skal være praktisk rettet. mindre grad av individualisering og tilrettelegging ut fra evner og forutsetninger. reduksjon i spesialundervisningen samtidig som det reduseres i muligheten for tilrettelagt undervisning i grupper/klasser og enkeltelever lar seg vanskelig gjennomføre. bortfall tilbud om svømmeopplæring til elever som ikke er svømmedyktige på ungdomstrinnet bortfall av tidsressurs til folkehelsekoordinator på ungdomsskolen. Dvs. mindre fokus på fysisk aktivitet og helse. Kutt assistent 50 % (15Ø ) tilbud om kantine går ut elever med stort behov for særskilt tilrettelegging får redusert tilbud Kutt lærerstilling VO 20 % (15Ø ) reduksjon i timer til opplæring norsk og samfunnsfag for elever fra mottaket reduksjon i grunnskoletilbud til voksne og bosatte flyktninger Kutt funksjoner(15ø ) kutt funksjon folkehelsekoordinator kutt funksjon skolebibliotek/ styrking ungdomsskolesatsinga Kutt vikarer lærere(15ø ) ikke bruk av vikar ved korttidssykefravær Kutt utdanningsvikariat (15Ø ) ingen lærere ut i videreutdanning "Kompetanse for kvalitet" Kutt skidag Kvitfjell (15Ø ) utgifter buss. Ingen elever får mulighet til skidag/aktivitetsdag i Kvitfjell Side 46

48 Helse- og omsorgssektoren Helse og omsorg har lagt bak seg en større omstillingsprosess. Vi ser på områdene innenfor helse og omsorg som en helhet. Økonomien innen et tjenesteområde påvirker de andre. Tiltakene i økonomiplanen fordeler seg ulikt på tjenesteområdene, men flere vil innvirke på det totale tjenestetilbudet. Devold- rapporten fra 2013 utfordrer oss fortsatt på å videreutvikle tilbud på lavere nivå i omsorgstrappen og ta et større ansvar for et helhetlig pasientforløp. Nedgang i antall liggedøgn innen spesialisthelsetjenesten og økt kommunalt ansvar har fått direkte konsekvenser for kommunen. Demografisk utvikling i økonomiplanperioden viser en betydelig økning i aldersgruppen år. I denne gruppen finnes mange kronikere med behov for omfattende tjenester. Helse og omsorg har gjennom arbeidet med helhetlige tildelingskriterier tatt bedre styring i forhold til bruk av ressursene. Kriteriene er politisk vedtatt og legger klare føringer for tjenestenivået i kommunen. Konsekvensen av forslag om 4-5 % innsparing i planperioden blir at tjenestenivået endres og vedtatte tildelingskriterier blir endret i tråd med de økonomiske rammebetingelsene. De mest berørte områdene blir tildeling av praktisk bistand (hjemmehjelp), hjemmesykepleie, ergoterapi, samt dag og aktivitetstilbud. Samarbeidet i Helseregionen Sør-Gudbrandsdal er ett ledd i å møte utfordringene som blant annet ligger i samhandlingsreformen. Et av tiltakene som er opprettet er en intermediærenhet for å ivareta de dårligste pasientene som et forsterket kommunalt tilbud mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Ringebu kommune har arbeidet for en bedre utnyttelse av plassene gjennom 2013/2014 uten ønsket effekt. Helse og omsorg skal bidra til at brukere av tjenestene skal settes i stand til å ta større ansvar for egen helse, behandling og omsorg. Målet er at den enkelte skal oppnå bedret egenomsorg, funksjonsnivå og livskvalitet. Satsningsområder i planperioden er økt fokus på forebygging, økt kompetanse innen aldersdements, samt iverksetting av prosjektene hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Kommunens dagtilbud er viktig i forhold til forebygging og opprettholdelse av hver enkeltes funksjonsnivå og ferdigheter. En reduksjon i disse tilbudene vil føre til økt press på andre typer tjenester da den enkelte får mindre mulighet til en meningsfull hverdag med aktivitet og sosial omgang. Tjenesten arbeider kontinuerlig for å øke frivillig innsats fra frivillige og aktive pensjonister i nærmiljøet samt økt deltakelse fra pårørende. Trenden er at frivillige i mindre grad enn tidligere har mulighet til denne type arbeid og at mange pårørende til våre brukere bor utenfor kommunen. På bakgrunn av dette er det er det vanskelig og øke den frivillige innsatsen. Tjenestene verdsetter det frivillige arbeidet som gjøres fra enkelt personer og lag/ foreninger svært høyt. Denne innsatsen er viktig for å opprettholde et godt og verdig tilbud for brukerne. Det har over tid vært et høyt sykefravær innen turnusbaserte tjenester med til dels store forskjeller mellom de enkelte tjenesteområdene. Nærværsarbeidet innen Helse og omsorg skal fortsatt ha høy prioritet. Målsetningen er at det totale sykefraværet innen turnusbaserte tjenester i økonomiplanperioden skal stabilisere seg under 8 %. Vedtatt boligsosial handlingsplan legger føringer for etablering av tjenester i bofellesskap og avlastningsbolig. Brukere av tiltakene vil generere tilskudd til kommunen gjennom rammeoverføringen til kommunen. Kostnaden til etablering av tjenestetilbudet vil belastes helse og omsorg. Det er derfor viktig og se på helheten. Tjenestetilbudene vil medføre en høy kostnad for kommunen og vil øke gjennom gjeldende økonomiplanperiode, som nærmere beskrevet i boligsosial handlingsplan. Helse og omsorg har en høy gjennomsnittsalder på ansatte, dette vil utfordre oss i forhold til kompetanseforvaltning fremover. Det vil være en utfordring å få rekruttert tilstrekkelig helse og sosialfaglig kompetanse i årene framover og tjenesten vil bli utfordret til å tenke nytt. Velferdsteknologi vil Side 47

49 være et viktig supplement til det tradisjonelle tjenestetilbudet. Ringebu kommune arbeider sammen med de andre kommunene i HSG for å kunne være forbedret på framtidige utfordringer. Første steg i dette arbeidet vil være digitalisering av trygghetsalarm systemet som vil danne en Platform for ny sensorteknologi, med alle de muligheter det medfører. Bakgrunn I 2006 hadde Ringebu et alders- og sjukehjem som var gammelt og mangelfullt i forhold til standard og behov eks innen demensomsorgen. Helse og omsorg(ho) var organisert i fem enheter som ble ledet av hver sine tjenesteledere med lite forpliktende samordning på tvers. Tjenestene ble vurdert og tildelt fra den enheten som også skulle utføre de. Dette ga ulike tjenestenivå og lite samordning. Kommunestyret satte ned en plankomite som skulle utrede behovet innen institusjonsplasser for ulike pasientgrupper. Omforming av tilbudet Behovsanalyse og vedtak Linåkertunet: Ressurssenter for omstilling(ro) fikk oppdraget med å utarbeide en behovsanalyse ang.framtidige behov for institusjonsplasser i forhold til befolkningsutviklingen. Kommunestyret vedtok i juli 2010 en ombygging av Ringebu alders- og sjukehjem til 21 korttidsplasser og 32 boliger tilrettelagt for personer med demens Fleksibel ressursbruk og tildelingskontor: Kommunestyret vedtok forventninger til: fleksibel bruk av ressurser mellom enhetene, vekt på helhetlig omsorgstjenester og etablering av bestiller- /utførermodell dvs. tildelingskontor. Rådmannen fikk ansvaret med å organisere tjenestene på en hensiktsmessig måte for å nå disse målene. Helhetlig ledelse: For å få en mer helhetlig tjeneste der tjenestene ses i sammenheng ble de fem enhetene slått sammen til tre. De tre tjenestelederne ble samlokalisert på Linåkertunet og de lagde et felles policydokument for å praktisere helhetlig ledelse i HO. De tre enhetene i helse og omsorg i dag: 1. Helse og mestring: Består av helsesenteret med legetjenesten, rus og psykisk helse, helsestasjon og terapeutisk enhet, korttids- og rehabiliteringsavdeling, tildelingskontoret og Freskus. 2. Hjemmebaserte tjenester: Består av hjemmetjenesten sør, hjemmetjenesten nord, kjøkken, dagtilbud, hjemmetjenesten miljøterapi, jobb og aktivitetssenteret. 3. Linåkertunet heldøgnsomsorg: Består av heldøgns omsorgsplasser(hdo) tilrettelagt for personer med demens, kjøkken med matproduksjon for utkjøring, dagtilbud, merkantil og sjåfør. Side 48

50 Samarbeid i Helseregion Sør Gudbrandsdal: I dag samarbeider Øyer, Gausdal, Ringebu og Lillehammer om drift av intermediære senger, kommunale akutte døgnplasser, legevakt, kom-ut senger, frisklivssentral og sykehjemslegeordning. Samarbeidet omfatter også fagutvikling innen kreftomsorg, fall, ernæring, demens, velferdsteknologi, lindrende behandling og IKT løsninger i forbindelse med samhandlingreformen. I tillegg utredes det framtidige behovet innen rehabilitering og rus og psykisk helse. Kommunalsjefene i de fire kommunene utgjør styret som forholder seg til daglig leder i Samhandlings- og utviklingsenheten. Rådmennene utgjør eierskapet. Drifts og ressursanalyse i omsorgstrappen: Denne viste at Ringebu gjennomgående yter tjenester for langt opp i omsorgstrappen og også på en mer raus måte innenfor hvert trinn. Det ble også pekt på at Ringebu i forhold til kartleggingen av brukernes funksjonsnivå hadde for mange HDO plasser og at drifta videre burde dreie ressurser fra institusjon til hjemmebaserte tjenester. Kommunestyrevedtak i 2013 inneholdt 12 tiltak som går på å sikre informasjon om helse og omsorgstjenestene, utarbeide tildelingskriterier som sikrer mer likhet i vurdering, etablere sentrumsnære boliger for lette brukere, styrking av enhetlig og helhetlig ledelse, etablere aktiv bruk av styringsdata, kompetansebygging, uttak av gevinst fra tiltak i Helseregionen, ta i bruk velferdsteknologi, avhjemling av Linåkertunet, vurdere rehabiliteringstilbudet og utarbeide ny robust turnus med rom for fleksibiltet og flyt av ressurser. I løpet av 2015 skal en ny analyse gjennomføres for å se hvordan tjenestene er i dag. Omsorgstrappen forsterker en bevissthet om tildeling av tjenester på lavest mulig nivå jfr. Devoldrapporten. For mer info se: «Helhetlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester i helse og omsorg» - behandlet i k.styret Vurdering Omleggingen på Linåkertunet, reduksjon i antall enheter og andre endringer utgjorde en reduksjon i budsjettrammen innen HO på 1,5 mill som er fullt effektuert fra Fra 2016 er det lagt inn en innsparing på 1 million pga nye tildelingskriterier. Disse reduksjonene kommer i tillegg til ordinære kutt som alle enheter blir utfordret på i økonomiplanprosessen og utgjør en ekstra utfordring. Tjenestene arbeider tettere sammen både på lederog ansattnivå. Dette er synlig i økonomiplanarbeid i bruk av kompetanse på tvers, ved utarbeiding av turnusplaner og i utviklingsarbeid. Likevel er det er fortsatt en vei å gå. Det har vært arbeidet systematsik med å følge opp drifts- og ressursanalysen og de 12 tiltakspunktene. Informasjon og personaloppfølging: Det lages jevnlig informasjonsaviser som henges opp i alle enheter i tillegg til info på personalmøter og oppslag på enhetene. Det gjennomføres medarbeidersamtaler for alle og det er møter med tillitsvalgte og verneombud på alle enheter. Informasjonstiltakene ser ut til å fungere. Nye og robuste turnuser: Det er arbeidet med nye turnuser og ny helhetlig turnus for alle enheter. Arbeidet ble starta opp på slutten av året Element i den var fleksible ressurser, bedre fordeling av kompetanse og en mer solid og helhetlig turnus. Betydningen av å ha en stilling i vikarpoolen måtte tydeliggjøres for de som hadde sagt ja til slike vakter. Det gjennomføres samtaler med alle som har disse vaktene for å tydeliggjøre forventninger til ordningen. En annen Side 49

51 side var at fordelingen av sykepleierressursen ga en for dårlig dekning på kveld. Avdelingsledergruppa arbeider i høst med en helhetlig sykepleierturnus som skal være klar til Tildelingskriterier og heldøgns omsorgsboliger(hdo): Tildelingskriteriene er ferdig utarbeidet og de siste tjenestene kom med i den politiske behandlingen i juni utgaven har vært i funksjon i over et år med et tildelingskontor som har klart å samkjøre seg. Det ser det ut til at Ringebu har fått en tildelingspraksis som er sammenlignbar og ikke avhengig av hvor du som bruker bor. I tillegg tildeles tjenester mer riktig i forhold til funksjonsnivå og omsorgstrappen. Fram til tidlig vår 2014 hadde Ringebu flere boliger stående tomme både på Eldresenteret og Linåkertunet HDO. På det meste var det oppe i 6 ledige HDO boliger. Dette tyder på at kommunen hadde fått en strammere tildeling jfr.analysen som viste at tildeling av HDO plasser ble gjort til brukere som hørte til lenger ned i omsorgstrappen. Mot sommeren 2014 fikk Ringebu flere pasienter hjem fra sykehusopphold som fikk et midlertidig opphold på korttids- rehabiliteringsavdelingen for å bli rehabilitert etter sykdom. Flere av disse var så dårlige at de etter flere forlengelser av rehabiliteringsopphold var berettiget heldøgnsomsorgs plasser jfr.tildelingskriteriene. Flere brukere innen hjemmetjenesten ble dårligere og noen av de som bor lengst unna basen til hjemmetjenestene måtte ha så mange besøk i døgnet at de beslagla store deler av en den oppsatte arbeidsplanen. Noen av disse kom innenfor kriteriene og fikk tildelt en HDO bolig. Sentrumsnære boliger: Et av tiltakspunktene i analysen går på å etablere sentrumsnære boliger. Dette er nå innarbeidet i boligpolitisk plan. Hvis disse hadde vært tilgjengelig i vår ville noen av de som bor lagt unna sentrum fått en bolig sentrumsnært uten heldøgns omsorg. Hjemmetjenesten kunne ha servet de videre uten å måtte tildele en HDO bolig av mangel på sentrumsnær bolig. Gjensidig bytte av HDO boliger: Linåkertunet HDO har plasser som er tilpasset personer med demens eller annen kognitiv svikt. Alle som hadde langtidsplass på Ringebu alders- og sykehjem var ikke i denne gruppen ved avhjemling. Derimot var det beboere med demens eller kognitiv svikt som bodde på Eldresenteret. Noen av beboerne på Eldresenteret og Linåkertunet har byttet plass og fått en bedre tilpasning i tjenestenivå. En slik prosess involverer både beboere og pårørende og tar tid. Dette har gjort at Ringebu nå yter mer riktig tjeneste til brukerne. 8 av 32 plasser på Linåkertunet HDO endres fra 2015 til å være plasser for personer uten demens for å frigi korttidsplassene på rehab.avdelinga. Rehab.avdelinga er i dag delvis fylt opp av korttidsbeboere som er for dårlige til å bo hjemme. Disse er langtidsbeboere etter tildelingskriteriene. En slik endring gir færre plasser for beboere med demens, men endringen vil skje gradvis. Demografien viser på den andre siden færre i 80+ gruppa de nærmeste 6 årene. Utfordring framover Den største utfordringen innen HO over år er den økende andelen av innbyggere i alderen og år år og eldre Disse to aldersgruppene er de eneste gruppene som vil øke i Ringebu de nærmeste 25 årene. Aldersgruppa vil øke mye hvert år - totalt med hele 225 personer de neste 26 årene mens 80+ gruppa vil få en økning på 144 personer sammenlignet med i dag. Dette betyr store utfordringer for volumet på tjenesteytingen i HO fram mot Velferdsteknologi i form av trygghetsalarm brukes i Ringebu i dag. Her er det muligheter for utvidet bruk som kan trygge bruker, pårørende og ansatte ytterligere i hverdagen. Dette går på enkle funksjoner som å ha måling av temperatur i en bolig, sensorikk som registrerer om bruker er inne i boligen eller at medisin er tatt ut av en dosett. På denne måten vil ansatte bruke mindre tid på å kontrollere at alt er i orden og mer tid på pleie og omsorg som det blir behov for med et økende volum på antall brukere. Dette krever investeringer, utredning og valg av gode løsninger. Boligplanen inneholder bygging av boliger for lette brukere sentrumsnært slik at ikke lette brukere beslaglegger heldøgnsomsorgsboliger for de som trenger det. Boligene blir viktige å realisere for å kunne tildele tjenester på lavest mulig nivå. Side 50

52 Ansatte i enhetene har tidligere stort sett forholdt seg til en arbeidsplass. Behov for mer fleksibel bruk av kompetanse og ressurser gjør at arbeidsgiver trenger en større turnus og fleksibel bruk av ansatte på tvers av arbeidsstedene. Dette er en kulturendring som tar tid å innarbeide i organisasjonen. Samarbeidet med Sør Gudbransdal er viktig for Ringebu i dag og framover. Samhandlingsreformen har overført mye ansvar til kommunene som er løst i fellesskap. Pga dette samarbeidet er det eks. rekruttert sykehjemslege i Ringebu på et anbefalt nivå(100% stilling) i forhold til antall eldre. Samarbeidet har også gitt fellesløsninger ang. drift av kommunalt akutt døgnplasser. Samhandlingsreformen vil føre til at mer ansvar innen rus og psykiatri vil bli lagt til kommunene. Denne vil være billigere å løse sammen enn alene og da er samarbeidet viktig. Noen av tiltakene som står som ikke prioriterte tiltak kan bli en utfordring for Ringebu. Dette gjelder barn og unge med spesielle behov. For de under 18 år har vi behov for avlastningsbolig med døgnbemanning. Det er en mulighet for fristilling av en bolig innen Miljøterapien hvis en rokkering av beboere blir mulig, men oppbemanningen må ses nærmere på. Ringebu har flere med spesielle behov i alderen 18 år og eldre som skal flytte ut av hjemmet og inn i egen bolig. Noen i denne gruppa vil ha et godt og trygt liv med få ressurser, mens andre vil trenge en døgnbemanna omsorg i bolig og i arbeid. Noen har også behov for sammensatte tjenester. Bygging av boliger er lagt inn i forslag til investeringsplan. Bemanningen vil utgjøre en kostnad på 3 mill. fra 2016 hvis det ikke blir mulig med en rokkering av eksisterende bemanning i dagens turnus. Tiltakene som er satt opp for å møte 4 % utfordringen vil merkes av brukerne, men likevel være forsvarlige selv om noen går på tvers av anbefalingene fra Devold. Utfordringen ang.barn og unge med avlastningsbehov eller behov for egen bolig med døgnbemanning må arbeides aktivt med videre. Sentrumsnære boliger må på plass i forhold behov i omsorgstrappa. Tiltakene som ligger inne eks. sykepleier på natt, sykehjemslege i 100% stilling og demenssatsningen i samarbeidet sørover er tiltak som vil heve kvaliteten til et godt forsvarlig nivå på disse områdene. Side 51

53 Helse og mestring Helse og omsorg i Ringebu kommune, skal ut fra gitte rammer, langsiktig og helhetlig planlegging, god nyttiggjøring av kompetanse og fleksibel ressursbruk, arbeide for å yte riktige tjenester på riktig nivå. Tjenesten skal ha fokus på: Et likeverdig tjenestetilbud og den enkelte brukers behov. Gjensidighet, økt livskvalitet og egenmestring. Den enkeltes mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenester innenfor ansvarsområdet Legetjenesten Rus og psykisk helsetjeneste Terapeutisk enhet Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Korttids- og rehabiliteringsavdeling Tildelingskontor Freskus Kommunal medfinansiering knyttet til bruk av spesialisthelsetjenester (avvikles fra 2015) Utfordringsbildet Det er en statlig satsning på områdene rus og psykisk helse og helsestasjon i neste fireårsperiode. Det er innenfor begge områder søkt og fått innvilget prosjektmidler. Det er usikkert hvor lenge tilskuddsmidlene blir videreført. Det arbeides med å oppfylle kravene i forhold til ny folkehelselov om løpende helseoversikt, det ventes fortsatt på bistand fra Oppland fylkeskommune i dette arbeidet. Rekruttere og beholde fastleger er en utfordring. Kravene blir stadig høyere i forhold til lønn og tilrettelegging. Langtidssykefraværet ved Korttids- og rehabiliteringsavdelingen har vært høyt over tid. Sykefraværet er først og fremst knyttet til belastningslidelser. Side 52