forord 5 Elever har tatt bildene i kvalitetsmeldingen 7 Kvalitetsutvikling og styring 9 Tilpasset opplæring 15 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø 37

Transkript

1 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen

2 2

3 Innhold forord 5 Elever har tatt bildene i kvalitetsmeldingen 7 Kvalitetsutvikling og styring 9 Tilpasset opplæring 15 Lærere og ledere i grunnskolen i Bergen 27 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø 37 Minoritetsspråklige elever 45 Fysisk miljø 51 Realfag 55 Lesing 65 digital kompetanse 73 Skolefritids tilbudet 81 Kilder 85 3

4 4

5 forord Mestring og trivsel i Bergensskolen Kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen oppsummerer tilstanden i Bergensskolen. Vi ønsker at meldingen skal gi et grunnlag for vurderinger, debatt og dialog til det beste for Bergensskolen. Dette er den femte kvalitetsmeldingen som legges frem. Det har vært et spennende år i Bergensskolen. For første gang har alle skoler gjennomført fagoppfølgingsmøter. Fagoppfølgingen skal sikre god kvalitet i skolen og den gir skolene viktige tilbakemeldinger. På sikt tror vi dette vil bidra til en bedre kvalitetssikring av standarden i Bergensskolen og vi ser allerede at den bidrar til å sette nye kvalitetsmål på hver skole. 1.august 2008 økte timetallet med til sammen 5 uketimer i 1.-4.klasse. Dette tilsvarte en økning på to uketimer i norsk, to uketimer i matematikk og 1 uketime i engelsk. Samme året ble det også en styrking i undervisningsressursene. Sistnevnte skyldes at det ble avsatt midler til 100 nye lærerstillinger i Bergensskolen. Vi har nullvisjon for mobbing i Bergensskolen. Det er således svært gledelig at vi kan se en liten nedgang fra 2008 til 2009 i andel elever som oppgir at de opplever mobbing. Men her er mye fortsatt ugjort. Det er satt av midler til tiltak for å bekjempe problemet i Forhåpentligvis vil dette gi ytterligere resultater. En god skole trenger gode ledere. Bergen kommune har gitt ledere, som ønsker å øke sin formelle kompetanse i ledelse, muligheter for utdannelse som fører fram til mastergrad. De siste tre årene har flere ledere i byrådsavdeling for barnehage og skole begynt på master hvert år. De første fullførte våren Dette arbeidet fortsetter. Med den nye ledelsesmodellen som ble vedtatt i bystyret januar 2010 får bergensskolen mer lederkraft, noe som vil gi resultater i de fremtidige kvalitetsmeldingene. Vi tror og håper at du vil kunne finne mye interessant kunnskap om Bergensskolen i denne kvalitetsmeldingen. Forhåpentligvis vil den fremvise både sterke og mindre sterke sider ved bergensskolen. Målet må være at denne kunnskapen bidrar til at resultatene i neste kvalitetsmelding blir enda bedre. Vi vil også takke elevene som har bidratt ved å ta alle bildene som du får se i denne kvalitetsmeldingen. Dere er skikkelig flinke! Bergen, mars 2010 Filip Rygg byråd for barnehage og skole Anne-Marit Presterud kommunaldirektør 5

6 6

7 Elever har tatt bildene i kvalitetsmeldingen Bildene i Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen er tatt av elevene på 2. trinn ved Hjellestad skole og en gruppe elever ved 8. trinn på Rådalslien skole. Byrådsavdeling for barnehage og skole inviterte alle bergensskolene til å delta i et fotoprosjekt der bildene skulle brukes som illustrasjoner i kvalitetsmeldingen. Formålet var at elevene selv skulle ta bilder av skolehverdagen; bilder som viste ulike læringssituasjoner, aktiviteter og andre glimt fra skolen. Det var et mål at både elever fra barnetrinnet og ungdomstrinnet skulle fotografere, slik at skolehverdagen ble sett med blikket til elever i ulike aldersgrupper. Bildene burde være mest mulig skarpe, men ellers ble det ble ikke stilt krav om at elevene skulle gjennomgå opplæring i fotografering. Skolene som ble med, fikk to digitale kamera hver til bruk i prosjektet. Kameraene fikk de beholde. Hjellestad skole og Rådalslien skole ble valgt ut til å ta bildene til kvalitetsmeldingen. I løpet av tre høstuker i 2009 fotograferte elevene. De leverte inn omkring 400 bilder hver, og ut fra dette billedmaterialet har byrådsavdelingen, sammen med designeren av meldingen, valgt ut bildene som er brukt. De 40 elevene på 2. trinn ved Hjellestad skole hadde med kameraet i undervisningen og fotograferte hverandre. Kameraet var med i det meste de gjorde, og elevene fikk kjennskap til hvordan det er å tenke i bilder. Lærerne forklarte om utsnitt og lys, og elevene syntes bildene ble finest da de gikk tett innpå motivet. Elevene lærte også at det er viktig å spørre om de får lov til å ta bilder av andre mennesker. Hjellstad skole synes prosjektet var spennende og de har fortsatt med fotografering. De ser etter tall, bokstaver og geometriske former i naturen. Læreren sier: Skyer, pinne, rekkverk, vinduer her er mye vakkert og gjenkjennelig om man bare finner det rette utsnittet. Bildene fra Rådalslien skole er tatt av Christoffer, Hannah, Haakon, Julie, Karoline, Kristoffer, Lene, Mette, Thea og Vivian på 8. trinn. De ti elevene søkte om å få delta på fotoprosjektet, og hadde på forhånd lært en del om bildekomposisjon og bildemanipulering. Digitale bilder har ført til en fotorevolusjon de siste årene, og dette er tatt inn i faget kunst og håndverk på Rådalslien skole. Elevene har prøvd å ta bilder av gode læringssituasjoner i sin skoledag. Bildene viser ulike arbeidsmåter med aktiv læring og praktisk tilnærming til fagene, og med lesing, realfag og IKT i fokus. De har også fotografert andre vanlige hendelser på skolen, som matpause i elevenes selvdrevne kantine. Rådalslien skole vil fortsette med fotografering. Læreren sier: Kameraene vi fikk brukes videre til å dokumentere læring og bygge fellesskapsfølelse på skolen gjennom bilder og film. 7

8 8 På matematisk byvandring i Bergen sentrum.

9 Kvalitetsutvikling og styring F a k t a n Fagoppfølging gjennomført på alle skoler n Fra konfeksjon til skreddersøm: fagoppfølgingen har medført mulighet for støtte og veiledning i tråd med den enkelte skoles behov n Elever og foresatte trekkes inn i fagoppfølgingen n Gjennomgang og styrking av ledelsesstrukturen ved skolene Gjennom dokumentasjon og analyse av innsatsfaktorer, prosesser og resultater skal Bergen kommune legge til rette for målrettet og kontinuerlig kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling av bergensskolen for å øke læringsutbyttet. I Bergen er det 90 kommunale skoler og 6 av disse er organisert som oppveksttun. Skoleåret 2009/2010 er det elever, fordelt med elever på barnetrinnet og 8924 elever på ungdomstrinnet. 1 Kvalitetsmeldingen omhandler ulike sider ved kvaliteten i grunnskolen i Bergen, og legger grunnlaget for en årlig debatt i bystyret i Bergen om bergensskolens innhold, kvalitet og utfordringer. For grunnskolen er det femte året kvalitetsmeldingen legges frem. Et velfungerende kvalitetssystem er avhengig av å se kvalitetsarbeidet i tre ulike dimensjoner: "Kontroll med forutsetninger", "Kontroll med prosesser og" og "Kontroll med resultater" 2 Ved å legge fram kvalitetsmeldingen ønsker byrådet å: gi kunnskap om de tre kvalitetsdimensjonene: struktur, prosesser og resultater stimulere til dialog, analyse og vurdering av disse på de ulike nivåene i skoleorganisasjonen (politisk skoleeier, administrativt nivå, lærere og skoleledere, elever, foresatte og ulike interessenter i lokalmiljøet) Innhold Meldingen er i hovedsak bygd opp på samme måte som fjorårets melding. I meldingen beskrives struktur, prosesser og resultater innenfor satsingsområdene realfag, IKT og lesing i hver sine kapitler. I hvert av disse kapitlene er det også en praksisfortelling der en skole selv forteller hvordan den har arbeidet innenfor satsingsområdet. I tillegg er det kapitler som omhandler tilpasset opplæring, elevenes lærings- og arbeidsmiljø, minoritetsspråklige elever, lærere og ledere, fysisk miljø og skolefritidstilbudet. I den politiske saken som fulgte fjorårets kvalitetsmelding vedtok bystyret å spesielt ha fokus på to områder for å møte utfordringene i bergensskolen utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer styrke læreren som leder 1 De private skolene i Bergen er ikke omtalt i kvalitetsmeldingen 2 Kom nærmere Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å øke elvenes læringsutbytte PWC

10 Det første området dreier seg om å styrke kompetansen på elevvurdering, styrke analyse- og vurderingskompetansen på skolenivå og å styrke skoleeiers analyse og vurderingskompetanse. Hvordan byrådsavdeling for barnehage og skole har fulgt opp dette er beskrevet i siste del av dette kapittelet og i kapittelet om tilpasset opplæring under overskriften Bedre vurderingspraksis i bergensskolen. Fokusområdet styrke læreren som leder" følges opp gjennom å øke lærernes fagkompetanse og ledelseskompetanse. I kapittelet om lærere og ledere fremkommer det hvor mange lærere som deltar på ulike kompetansehevingstiltak skoleåret I tillegg vil det under hvert av kapitlene om satsingsområdene fremkomme hvordan byrådsavdeling for barnehage og skole har arbeidet for å heve kompetansen til skolene og lærerne innenfor disse fagområdene. For å styrke lærernes ledelseskompetanse er det tilbudt kurs i klasseledelse for mange bergenslærere. Dette er omtalt i kapittelet om lærere og ledere. Videre er det et fortsatt fokus på klasseledelse i handlingsplanene som hver skole utarbeider, og skolene er oppfordret til å arbeide med å styrke lærerens rolle på sin skole. Handlingsplanene er en integrert del av styringssystemet i Bergen kommune, der målene er formulert av byrådsavdelingen mens hver rektor må fylle ut hva som må være på plass for å nå dette målet og hva skolen konkret gjør. Dokumentasjon og kilder Kvalitetsmeldingen bygger på et bredt spekter av grunnlagsdata. Meldingen henter data fra mange ulike kilder - som både hver for seg og sammen sier noe om kvaliteten i skolen: 3 lokale data fra foreldreundersøkelsen i bergensskolen medarbeidertilfredshetsundersøkelsen i Bergen kommune elevundersøkelsen erfaringer og inntrykk fra fagoppfølgingen våren data og analyser fra ASSS-samarbeidet der KS deltar GSI - Grunnskolens informasjonssystem 5 KOSTRA Skoleporten (nettjeneste fra Utdanningsdirektoratet som presenterer data om grunnopplæringen) resultater fra nasjonal og internasjonal forskning og undersøkelser Kvalitetsmeldingen bestreber seg på å omfatte de nyeste data som finnes om skolen fremfor å avgrense meldingen til et bestemt tidsspenn. 6 Meldingen er derfor ikke avgrenset til konsekvent å gjelde et bestemt skoleår eller et bestemt kalenderår. Vi kan likevel si at i hovedsak dekker skoleåret 2008/2009. En fullstendig oversikt over kilder fremkommer bakerst i kildehenvisninger. I tillegg blir det underveis henvist til hvilke datakilder som er brukt i meldingen. Meldingen har ingen vedlegg. For mer detaljerte resultater og data for enkeltskoler når det gjelder for eksempel nasjonale prøver eller foreldreundersøkelsen så publiseres dette på Bergen kommunes nettsider, under Byrådsavdeling for barnehage og skole, info om kvalitet. 7 Her ligger det også link til skoleporten som er et nasjonalt nettsted. I skoleporten kan en se resultatene fra de enkelte skolene i Bergen når det gjelder ressursbruk, læringsmiljø og læringsutbytte. Helhetlig system for kvalitetsutvikling og styring Byrådsavdeling for barnehage og skole har etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling. Kvalitetsutviklingssystemet skal være et hjelpemiddel i styring og oppfølging av skolene og i skoleeiers tilrettelegging for utvikling på skolene. Systemet for kvalitetsutvikling kan illustreres på følgende måte: 3 Der sammenlagt skår på svarene i undersøkelsen ikke blir 100 %, skyldes det avrundingen 4 Aggregerte sammenstilte styringsdata storkommuner = ASSS. ASSS kommunene består av Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø 5 KOmmune-STat-RApportering 6 Dette skyldes at de nyeste data som foreligger om barnehage/skole data ikke alltid dekker det samme tidsspennet. For eksempel er de nyeste ASSS-data som foreligger fra kalenderåret 2008, mens de siste data fra lesekartleggingsprøver og nasjonale prøver er fra høsten

11 Plan for kvalitetsutvikling Bygger på nasjonale og lokale føringer Bygger på dokumentert ståsted Noen få satsingsområder Kvalitetsmeldingen Gir tilbakemelding på satsingsområdene Gir grunnlag for justeringer Balansert målstyring (BMS) Styringskort Handlingsplan omhandler satsingsområdene angir metoder Tellinger og fortellinger Intern rapportering Skoleporten GSI KOSTRA Undersøkelser Lederoppfølging Lederfunksjoner Lederavtalen Rektor som leder Fagoppfølging Analyse av data Kvalitetstilstand Forbedringspunkter Enhetens utviklingsplan Angir sentralt gitte satsingsområder Beskriver lokale satsingsområder I forståelse med oppvekstrådgiver Støttefunksjoner Plan for kvalitetsutvikling er 4-årig, og justeres årlig i den politiske saken som følger den årlige kvalitetsmeldingen. Begge sakene vedtas av skoleeier som er bystyret. Gjennom BMS formuleres konkrete mål som bygger på satsingsområdene. Skolens dokumentasjon av rammer, prosesser og resultater legges inn i corporater (databasen for BMS). Her samles også data fra nasjonalt tilrettelagte datakilder (GSI, Skoleporten, KOSTRA osv.). Målene i BMS konkretiseres i en handlingsplan som skal gjennomføres og dokumenteres for hver skole. I handlingsplanene fyller rektor ut hva som må være på plass for å nå målet og hva skolen konkret gjør for å nå målet. Fagoppfølgingen er et redskap for kontroll og oppfølging av prosess og resultater ved skolene. Det er de politisk vedtatte satsingsområdene som har vært tema for oppfølgingen som skjer en gang i året. Gjennom fagoppfølgingen analyseres kvalitetstilstanden ved den enkelte skole slik at skolene på grunnlag av denne analysen kan iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. Gjennom lederoppfølgingen presiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdeling og den enkelte resultatenhetsleder. Det gjennomføres ledersamtaler mellom rektor og oppvekstrådgiver i den enkelte bydel to ganger i året. Lederavtalen er det styringsdokumentet som regulerer samarbeidet mellom overordnet nivå og resultatenheten. Avtalen underskrives av kommunaldirektør og resultatenhetsleder, og denne følges opp av oppvekstrådgiver. Hensikten med lederavtalen er å klargjøre resultatenhetsleders ansvar for å utøve ledelse og prioritere i henhold til avklarte resultatmål og rammer. Vurderingskonklusjonene fra fagoppfølgingen tas inn i lederavtalene og oppvekstrådgiver kvalitetssikrer at vurderingskonklusjonen kommer inn i skolens utviklingsplan. Utviklingsplanen, som utarbeides av hver skole, omhandler hvordan den enkelte skole vil arbeide med de kommunalt gitte satsingsområdene og den skal også beskrive lokale prioriteringer. Skolenes utviklingsplaner er av stor betydning for langsiktig arbeid ved den enkelte skolen. Den årlige kvalitetsmeldingen til bystyret gir tilbakemelding i forhold til satsingsområdene, legger grunnlaget for skoleeiers debatt om bergensskolens kvalitet og utfordringer og gir grunnlag for eventuelle justering. Videreutvikling av system for kvalitetsutvikling For Byrådsavdeling for barnehage og skole er det viktig å kontinuerlig ha oppmerksomhet rettet mot systemet for kvalitetsutvikling og hvordan det kan forbedres og videreutvikles. I 2009 er det særlig to av leddene i dette systemet som har hatt fokus, det er lederoppfølgingen og fagoppfølgingen. Begge vil bli nærmere beskrevet under. I tillegg har administrativ og politisk ledelse i Byrådsavdeling for barnehage og skole deltatt i et FOU prosjekt initiert av KS: "Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte". Målet med prosjektet var blant annet å bevisstgjøre og dyktiggjøre politisk, administrativt og faglig nivå i sin utøvelse av 11

12 rollen som skoleeier. Gjennom prosjektet fikk byrådsavdelingen anledning til å delta i et lærende nettverk sammen med andre store byer og fylkeskommuner der en fikk tilgang til praktiske løsninger, ferske forskningsresultater og deltakelse i erfaringsutveksling rund det å utøve skoleeierskap. Prosjektet ga også verktøy for å analysere og forbedre egen organisasjon og en bevissthet og kunnskap om hvordan skoleeierrollen utøves på best mulig måte. De siste tiårene har kommunens ansvar som skoleeier blitt mer og mer tydelig. Skoleeierskapet i Bergen utøves til daglig av byrådet som styrer sin administrasjon, men skoleeieransvaret ligger hos bystyret. Det er viktig med et aktivt skoleeierskap og en skoleeier som har et godt nok kunnskapsgrunnlag til å gi tilbakemeldinger på kvalitet, og til å vurdere skolenes forutsetninger og resultater. Dette krever at byrådsavdelingen tilrettelegger styringsinformasjon som gjør bystyret i stand til å være en god skoleeier og at det finnes arenaer for dialog mellom skolene og bystyret slik at skoleeier kan utøve skoleeierskapet på best mulig måte. Fagoppfølging og kvalitetsutvikling. Fagoppfølgingsmøtene har som formål å analysere kvalitetstilstanden ved hver enkelt skole - et perspektiv som er tydeliggjort i Helhetlig system for kvalitetsutvikling. Dette systemet er beskrevet i Kvalitetsmelding for På bakgrunn av Forskrift til Opplæringslovens er skoleeier forpliktet til å " ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører " I 2009 ble fagoppfølgingsmøter med alle skoler gjennomført for første gang i bergensskolen. Bystyret vedtok i b-sak 223/09 at fagoppfølging skal skje årlig som en del av det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Byrådsavdeling for barnehage og skole, ved fagavdelingen har ansvar for gjennomføringen. Ved hver skole har oppvekstrådgiver og to medarbeidere i fagavdelingen deltatt i møtet sammen med de av skolens personale som rektor har pekt ut. Skolens kvalitet har vært drøftet opp mot de gitte standardene innenfor områdene lesing, matematikk, naturfag og IKT. Møtet har munnet ut i en konklusjon der skolens sterke sider og skolens områder til forbedring har vært påpekt. Etter første gjennomføring har det vært gjennomført ulike former for erfaringsoppsummeringer. Ved hver skole ble det ved avslutning av møtet bedt om en direkte tilbakemelding til oppfølgerne om hvordan møtet ble opplevd fra skolens side. Her var reaksjonene utvetydig positive - mange nevner at drøftingene var interessante, noen sier at det var positivt å oppleve at noen utenfra var interesserte i skolens praksis. En referansegruppe bestående av rektorer, oppvekstrådgiver og representant for organisasjonene har uttalt seg gjennomgående positivt om tiltaket etter første års gjennomføring. I fagavdelingen har den direkte kjennskapen bidratt til både å fremskaffe et helhetsbilde av kvalitetstilstanden i bergensskolen, og til å komme i direkte dialog med den enkelte skole om kvalitetsutvikling. Alle skoler har vært forpliktet til å gi melding til fagavdelingen om hvordan skolen tar grep for å forbedre kvalitet med utgangspunkt i konklusjonene fra fagoppfølgingsmøtet. I denne sammenhengen tilbyr fagavdelingen støtte og hjelp til kvalitetsutvikling. Av 92 skoler som hadde fagoppfølgingsmøter, har 80 i etterkant bestilt støtte fra fagavdelingen i sitt utviklingsarbeid. De resterende skolene har selv tatt hånd om sitt forbedringsarbeid, mange i samarbeid med eksterne kompetansemiljø. Støtte til skolene har blant annet dreiet seg om utarbeidelse av helhetlige fagplaner metodiske kurs innføring av metoder for kartlegging av elevkompetanse ulike tiltak for kompetanseutvikling for pedagogisk personale Fagavdelingen har i hovedsak deltatt i utviklingsprosjekter lagt spesielt til rette for den enkelte skoles behov. Fagoppfølgingsmøter og utviklingsstøtte til hver enkelt skole har endret fagavdelingens oppgaver fra generelle tiltak som tilbud til alle skoler, til direkte kontakt og involvering i forhold til den enkelte skole - "fra konfeksjon til skreddersøm". I all hovedsak holdes struktur og innhold i fagoppfølgingsmøtene stabilt fra 2009 til Det er av verdi å gjennomføre innhenting av dokumentasjon på samme måte flere ganger for å kunne identifisere endringer. Det er i tillegg grunn til å regne med at forutsigbarhet når det gjelder standarder og gjennomføring av analyser vil bidra til å øke vurderingskompetansen både hos fagavdelingens representanter og på skolenivå. Det innføres likevel et viktig nytt element i fagoppfølgingsmøtet for 2010: Elever og foreldre deltar i møtet for å representere brukernes stemmer som et ledd i dokumentasjonen og drøftingen av skolekvalitet. I forkant av fagoppfølgingsmøtet blir det gjennomført 12

13 en prosess i elevråd og i foreldrerådets arbeidsutvalg. Representanter for elever og foreldre bringer signaler fra disse prosessene med seg til fagoppfølgingsmøtet. Skolens arbeid med elevvurdering vil også bli etterspurt som et nytt element i fagoppfølgingen for Gjennom fagoppfølgingen er skoleeiers dialog med skolene styrket. Det er skapt et samhandlingsrom rundt vurderingsprosesser som i større grad enn tidligere har brakt kvalitative data og analyser inn i kvalitetsutviklingsarbeidet. I oppsummeringen av fagoppfølgingen i bergensskolen gjennomført skoleåret 2008/2009 kommer det frem at det er svært store forskjeller mellom grunnskolene i Bergen, og forskjellene omfatter forhold som Ledelse, ledelsesperspektiver og lederstil Organiseringsformer, ressursbruk og prioriteringer Pedagogiske prinsipper og metoder Elevresultater Kommunikasjonsformer, samarbeidsmønstre, kultur og relasjoner Lederoppfølging og kvalitetsutvikling Byrådsavdelingen har gjennom bystyresaken Skoleledelse for fremtiden som ble vedtatt i januar 2010, sett nærmere på hvordan lederne i bergensskolen følges opp. Utgangspunktet for saken var et ønske om å møte det som de siste årene har vært pekt på som en av de største utfordringene i den norske skolen: at Norge har skoleledere som er tydelige i den administrative delen av skolelederrollen mens de er langt mindre synlige pedagogiske ledere. I saken beskrives og drøftes rammefaktorer som er vesentlige for å utøve kvalitativt god skoleledelse og det foreslås tiltak for at skoleleder skal få et større handlingsrom til å kunne utøve pedagogisk ledelse. Et viktig tiltak i saken er vedtaket om å endre den formelle ledelsesstrukturen i bergensskole gjennom å innføre avdelingsledere som formelle lederstillinger på alle bergensskoler fra og med Endringen i ledelsesmodellen er gjort for å legge til rette for at skoleledere i større grad kan prioritere pedagogisk ledelse, for dermed å kunne oppnå et større læringstrykk og større læringsutbytte. En endring av ledelsesstrukturen vil legge bedre til rette for en mer fleksibel og helhetlig ledelse av skolene, samtidig innebærer endringen en distribuering av skoleledelse på en bedre måte med tydelige strukturer for samarbeid og delegering. En videreutvikling av systemet for lederoppfølging og endring av den formelle ledelsesstrukturen ved bergensskolen er et ledd i å styrke den generelle oppfølgingskulturen i bergensskolen og imøtekomme de utfordringer som ble synliggjort gjennom TALIS- undersøkelsen som kom høsten 2009: at norsk skole har en svak oppfølgingskultur der tilbakemelding, evaluering og oppfølging ser ut til å mangle, både fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev. Gjennom arbeidet med BMS og fagoppfølgingen som er beskrevet foran har byrådsavdeling for barnehage og skole styrket og utviklet oppfølgingen mellom skoleeier og skoleleder/skole. Gjennom å styrke vurderingsarbeidet og øke kompetansen på verdsettende elevvurdering som er beskrevet nærmere på s. 21 arbeider byrådsavdelingen med å styrke oppfølgingen fra lærer til elev. Gjennom å opprette avdelingsledere på alle skoler som skal ha personal og fagansvar for lærere styrker byrådsavdelingen det tredje leddet oppfølgingen fra skoleleder til lærer. Utfordringer - kvalitetsutvikling og styring fagoppfølgingen viser store forskjeller mellom skolene 13

14 14

15 Tilpasset opplæring Fakta n Lærertettheten har økt i bergensskolen n Omfattende satsing på å bedre vurderingspraksisen i bergensskolen n Andel elever som får spesialundervisning øker n Redusert ventetid hos PPT n Høyest grunnskolepoeng av storbyene, forbedring av grunnskolepoeng fra 2008 til 2009 Visjonen for bergensskolen er "Kompetanse for alle i mulighetenes skole". D en overordnede målsettingen for bergensskolen er at alle barn og unge skal sikres kunnskap og like muligheter til å realisere sine evner. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring Opplæringsloven sier at "Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven". Tilpasset opplæring er videre et overordnet prinsipp for opplæringen i Kunnskapsløftet der det heter at alle elever skal møte utfordringer de kan strekke seg mot og mestre på egenhånd eller sammen med andre. Dette innebærer at opplæringen skal tilpasses den enkelte uavhengig av kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og at tilpasset opplæring er en rettighet som gjelder alle elever og omfatter både elevenes faglige læring og skolens ansvar for elevenes sosiale og personlige utvikling. Et av skolens dilemma i dag er å forene hensyn til enhet og forskjellighet, til fellesskap og mangfold. I den praktiske hverdagen kan disse prinsippene være vanskelige å realisere, og skolen er ikke alltid i stand til å møte variasjonen som finnes i elevgruppen slik at tilpasset opplæring kan realiseres på en tilfredsstillende måte. Bergensskolen som helhet oppviser gode resultater. Grunnskolepoengene viser en forbedring fra 2008 til 2009, fra 40,7 til 41,0. Målt i grunnskolepoeng scorer Bergen høyest av storbyene 8. Samtidig vet vi at det er mange utfordringer til stede i bergensskolen, som kommer tilsyne gjennom ulikhetene i resultater mellom skoler og innad på skoler, gjennom forskjellene i trivsel, motivasjon og resultater hos gutter og jenter, og gjennom kartleggingsprøver som viser at minoritetsspråklige oppnår dårligere resultater enn etnisk norske elever. Flere grupper elever står derfor ovenfor en skole som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til deres bakgrunn 9 og utdanningsforskning viser at skolen reproduserer sosiale forskjeller istedenfor å utjevne disse. Å nå målet om tilpasset opplæring sees derfor av mange som en av hovedutfordringene i norsk grunnopplæring i dag. I budsjettet ble det vedtatt å sette av midler til prosjektleder for prosjektet SNU. Dette er et tiltak som er rettet inn mot de ungdomsskolene som har størst utfordringer og er et samarbeid mellom skole, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Prosjektet skal igangsettes for skoleåret Ressursene som settes inn i skolen, som lærertetthet og ressurser til spesialundervisning, er viktige forutsetninger for å realisere tilpasset opplæring. På samme måte er elevmedvirkning og vurdering viktige deler av læreprosessen. Andre tiltak kan og være viktige for å legge til rette for tilpasset opplæring, som tilbud om leksehjelp, fysisk aktivitet og alternative opplæringsarenaer. Samtidig kan opplæringsarenaer som den kulturelle skolesekken og leirskole legge til rette for utfordringer, opplevelser og mestring som ikke gis innen den tradisjonelle skolehverdagen. 8 Sammenlignet med Stavanger, Oslo og Trondheim 9 NOU 2009:18: Rett til læring 15

16 Differensiering, tilpasset og tilrettelagt opplæring i tråd med hver enkelt elevs behov, er en evigvarende utfordring for en inkluderende skole. I bergensskolen har fagoppfølgingen vist at det er ulike varianter og stor variasjonsbredde. Det er innført kartleggingsprøver i alle bergensskolene. Lærernes holdninger til kartleggingsprøver synes å ha endret seg fra motstand til forståelse for nødvendigheten av slike tiltak. Det er likevel ikke svært mange skoler som bruker resultatene fra kartleggingen som utgangspunkt for å iverksette tiltak for tilpasset opplæring. Begrepet "tilpasset opplæring" blir ved noen skoler fortolket som gruppering etter nivå, og i mindre grad som tilnærming til lærestoffet på ulike måter. Noen skoler har iverksatt organisatoriske tiltak for å nivågruppere elevene. I slike tilfeller må det sikres at organiseringsformene er i tråd med Opplæringslovens 8-2 som krever at slik organisering ikke skal være det vanlige. Noen skoler bruker teamorganisering, delingstimer eller andre måter å gi en god ramme for tilpasset opplæring på. Både forskning og erfaringer peker i retning av at "tidlig innsats" er av avgjørende betydning for å lykkes med tilpasset opplæring. Slik tilnærming oppnås sjelden gjennom organisatorisk nivågruppering. Utfordringene er store, og det kan gis svært mange ulike svar på hvordan kravet om tilpasset opplæring kan imøtekommes fra skolenes side. Både prinsipper, metoder og organiseringsformer trenger kontinuerlig fokus. Antall elever og undervisningspersonale Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Sum årsverk for undervisningspersonale 2 022, , , , ,7 Kilde: Skoleporten Elevtallet over opplyser om tallet på elever som var registrert ved grunnskolene i Bergen per 1. oktober de aktuelle skoleårene og omfatter barn og unge som får denne opplæring ved en offentlig grunnskole i Bergen. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Som tabellen viser har elevtallet vært noenlunde stabilt de siste fem årene. Prognosene fram mot 2020 viser en økning i elevtallet på elever. Økningen kommer i alle bydeler unntatt Fyllingsdalen der en forventer en stor nedgang og i Bergenhus og Laksevåg der elevtallet vil holde seg relativt stabilt. Sum årsverk for undervisningspersonale viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. Her inngår også andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Driftsutgifter For få år siden var Bergen blant de storbykommunene som hadde de laveste driftsutgiftene pr. elev. Bergen ligger nå midt på treet sammenlignet med de andre storbykommunene; ressursbruken ligger omtrent på snitt (1 % under). I 2008 startet en opptrapping av undervisningsressursene i bergensskolen, og økningen i ressursbruk skyldes at det ble avsatt midler til 100 nye lærerstillinger i bergensskolen fra høsten Netto driftsutgifter KR KR KR KR KR KR KR KR KR FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Kilde: Hovedrapport ASSS- nettverket Tallene over er ikke direkte sammenlignbare med de ASSS har brukt tidligere fordi en nå har gått over til å bruke konserntall. KR KR KR KR KR KR KR KR KR KR KR

17 Elevene på 2. trinn arbeider med geometri. De har fotografert geometriske figurer i omgivelsene sine. 17

18 Gjennomsnittlig gruppestørrelse Bergen har redusert gruppestørrelsen fra 2007, dvs. at lærertettheten har blitt høyere. Samtidig hadde skolene i Bergen i snitt høyest gruppestørrelse av alle storbyene i Gjennomsnittlig gruppestørrelse (all undervisning) trinn ( ) ,1 13,4 14,1 14,5 14,6 14,7 14,7 14,6 14,7 14,4 14,8 14, , ,5 13,9 14,5 13,6 13,7 13,6 15,1 15,6 15,1 14,5 14,9 14,5 13,8 13,6 13,9 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Kilde: Hovedrapport ASSS-nettverket 2009 Fra ble det vedtatt å øke timetallet med til sammen 5 uketimer á 60 minutter fordelt på de fire første trinnene. Dette betyr at timetallet på barnetrinnet økte med 190 årstimer fordelt på 76 timer norsk (2 uketimer), 76 timer matematikk (2 uketimer) og 38 timer engelsk (1 uketime). Fra ble opplæringsloven 1-3 endret. Endringen betyr at kommunen på 1. til 4. årstrinn skal sørge for at den tilpassete opplæringen i norsk og matematikk blant annet innebærer særlig høy lærertetthet og er rettet mot svake elever i lesing og regning. Ved å sammenligne gruppestørrelsen for de laveste årstrinn med gruppestørrelsen for alle årstrinn kan en si noe om ressursinnsatsen spesielt på de laveste årstrinnene og si noe om den tidlige innsatsen i form av lærerressurser. En sammenstilling av gruppestørrelsen på og trinn for storbyene viser at det mest vanlige er mindre grupper på de laveste årstrinnene og at lærertettheten dermed er høyere her. Bergen utmerker seg imidlertid med en mer tydelig forskjell i gruppestørrelse. Tallene er fra Gruppestørrelse all undervisning 1-10 Gruppestørrelse all undervisning KR KR KR KR FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRO Kilde: Hovedrapport ASSS-nettverket 2009 KR ,6 14,1 14,6 14,6 14,6 14,2 14,3 13,7 14,9 14,8 14,5 13,4 13,5 13,0 15,0 14,0 14,4 14,2 13,9 13,7 KR KR KR KR KR

19 Spesialundervisning Alle elever har krav på at undervisningen legges til rette slik at de får tilfredsstillende utbytte ut fra evner og forutsetninger. Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning settes i gang etter eget vedtak (enkeltvedtak) basert på sakkyndig vurdering av eleven. Den sakkyndige vurderingen utarbeides av PPT. Det er flere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet som får spesialundervisning, det er en indikasjon på at mange av de som har problemer med læringen fanges opp for sent. I 2009 kom NOU 2009:18 Rett til læring. Denne setter særlig fokus på systemarbeid, reell inkludering, og at PPT i sterkere grad skal samarbeide med skolene for å øke kvaliteten på opplæringen også for barn med spesielle behov. Den tar og til orde for å endre begrepet spesialundervisning til særskilt tilpasset opplæring. De fleste storbykommunene har en målsetting om å gi flest mulig elever tilrettelagt hjelp innenfor den ordinære undervisningen. Allikevel går utviklingen for de fleste kommunene motsatt vei, dette gjelder også Bergen. I 2002 mottok 4,7 % av bergenselevene spesialundervisning, skoleåret 2009/2010 er andelen 6,2 %. Dette utgjør 1799 elever. En sammenligning med de andre storbyene viser at Bergen ligger rundt snittet når det gjelder hvor stor andel av elevene som mottar spesialundervisning. 10 Når det gjelder antall årstimer til hver elev, ligger Bergen under gjennomsnittet for byene i ASSS-samarbeidet. Hver elev i Bergen fikk i snitt 115 årstimer, snittet for storbyene var på 120 t/år. Årstimer pr elev holdt seg stabilt fra 2007 til Dette tyder på at det må satses mer på å legge til rette for tilpasset opplæring slik at spesialundervisningen først og fremst rettes mot elever med store og omfattende behov. Dette er også tydelig omhandlet i NOU 2009:18 rett til læring, og i tråd med de politiske føringene fra nasjonalt nivå. Det betyr å ha fokus på tidlig innsats og på systemarbeidet rundt elevene. Samtidig er det viktig at elever som har rettigheter ikke mister disse. Det er også et mål i denne sammenheng å øke lærernes kompetanse. Der er startet opp arbeid med kompetanseheving både i klasseledelse, tilpasset lærere på utvalgte trinn, samt kompetanseheving for de spesialpedagogiske teamene. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PP-tjenesten har et omfattende mandat. De skal drive kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov og se til at barn under opplæringspliktig alder får den hjelp de har behov for. Tjenesten skal utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det. I Bergen er det 8 PPT-kontor, et i hver bydel. Under seg har hvert PPT-kontor et pedagogisk fagsenter som organiserer spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. To av kontorene tilbyr bydekkende tjenester, Bergenhus har Voksenteam og Åsane har Autismeteam. Tabellen viser elevtallet i tidsrommet og hvor mange elever som PPT tilrådde spesialundervisning i skolen. I snitt er antallet tilrådninger økt noe, men her er det store ulikheter mellom bydelene. Elevtall trinn Elever tilrådd Spes.underv Bydel 03/04 08/09 03/04 08/09 Arna ,7% 75 4,6% Begenhus ,1% 179 8,6% Fana ,8% 307 4,9% Fyl.dal ,4% 207 7,1% Laksevåg ,1% 362 7,8% Ytrebygd ,8% 180 4,7% Årstad , % 98 4,2% Åsane ,2% 295 5,6% Totalt ,4% ,9% I 2003 utgjorde elevene som fikk tilrådd spesialundervisning 5,4 %. I skoleåret 2008/2009 har denne andelen økt til 6,4 %, inklusiv de frittstående skolene, (5,9 % uten de frittstående skolene). To av tre som får spesialundervisning er gutter. 10 Dette gjelder skoleåret 2008/2009, for skoleåret 2009/2010 har vi ikke tall for de andre storbyene. 19

20 Skolene henviser relativt sett flere barn til PPT enn barnehagene. Det er færre skolehenvisninger fra ungdomstrinnet enn barneskoletrinnet, men allikevel er tallet for ungdomsskolen relativt høyt: 19 % av alle henviste elever kommer fra ungdomstrinnet. Det er en målsetting at barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp utredes og får den hjelpen de trenger tidligst mulig. Barnehager og barneskoler må derfor ha fokus på tidlig innsats slik at de fleste elever med spesialpedagogiske behov er henvist før de kommer på ungdomstrinnet. Ventetid hos PP-tjenesten vil si fra en sak blir registrert ved et kontor til førstegangssamtale med foresatte er gjennomført. Ser en på totalt antall saker som er hos PP-tjenesten, nye saker pr. år og antall måneder barn/elever må vente til de blir innkalt til førstegangssamtale - viser utviklingen fra skoleåret 2003/2004 til skoleåret 2008/2009 at ventetiden er redusert med mer enn halvparten av tiden, til tross for at antall saker har økt. Det viser at PP-tjenesten har utført et omfattende arbeid for å redusere ventetiden. Det er imidlertid store forskjeller mellom bydelene. Totalt antall saker Pr. år Antall nye saker Pr. år Ventetid i mnd. (gjennomsnitt) Bydel 03/04 08/09 03/04 08/ Arna Bergenhus ,5 Fana Fyllingsdalen Laksevåg ,5 Ytrebygda ,5 Årstad Åsane Totalt ,5 2,8 En av hovedoppgavene til PP-tjenesten er å drive systemarbeid ute i barnehagene og skolene. På den måten reduseres antall individsaker med sakkyndig vurdering. Skolene får bl.a. hjelp til å se hvilke former for tilpasset opplæring de ulike elevene har behov for og hvordan de kan bedre dårlige klassemiljø. PPT-rådgiverne arbeider faste dager ved de ulike skolene, hvor de veileder personalet og arbeider forebyggende med klassemiljøsaker. Dette sikrer at tjenesten blir forutsigbar og skolene får den hjelpen de trenger på et tidligere tidspunkt. Ved å arbeide tett på barnehagene og skolene, er oppfølgingen av de barna som trenger spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning kjent før henvisningen ankommer PPT-kontoret. Med bakgrunn i en økning av elever med adferdsvansker, en økning i minoritetsspråklige elever med spesielle behov og et økt behov for PP-tjenester ble det i budsjettbehandlingen høsten 2009 vedtatt å styrke PPT med 1,4 mill. Bystyresak om PP-tjenestens organisering kommer til behandling i bystyret våren 2010 hvor det blant annet foreslås at alle barn og elever skal være innkalt til 1.gangssamtale innen 14 dager fra saken er registrert ved det lokale pptkontor. Alternative opplæringsarenaer Den ordinære skolen skal gi alle elever tilpasset opplæring ut fra egne forutsetninger, dette gjelder også elever med alvorlige samhandlingsvansker. Det er et mål - og samtidig en utfordring - å gjøre nærskolen kompetent til å ivareta og inkludere alle elever i størst mulig grad. Byrådsavdeling for barnehage og skole legger derfor på ulike måter til rette for å støtte nærskolenes arbeid med oppfølging av elever. Høsten 2009 ble det startet opp en kursrekke for de spesialpedagogiske teamene ved skolene med fokus på lovverk, arbeidsmetoder og forskning. Disse teamene skal støtte og veilede kontaktlærerne i deres arbeid og sammen med rektor sørge for at elevenes rettigheter er kvalitetssikret. I løpet av 2008 og 2009 har det vært to samlinger med de ungdomsskolene som mottar alternative opplæringsmidler for å styrke samarbeidet mellom disse, slik at de kan dra nytte av hverandres erfaringer. I Bergen er det mange ulike alternative opplæringstilbud. Noen tilbyr heltidsplasser og andre deltidsplasser. Deltidsplasser vil si at elevene er en eller flere dager i uken på et alternativt opplæringstilbud og de øvrige dagene på sin hjemmeskole. Heltidsplasser blir tilbudt i Bergen kommune sine to spesialskoler for elever med samspillvansker: Alrekstad og Godvik. Alrekstad og Godvik skoler tilbyr heltidsplasser for 36 elever, begge skolene er ungdomsskoler. Under Alrekstad og Godvik skoler er det ulike alternative arenaer som gir elever endagstilbud som et supplement til ordinær undervisning ved hjemmeskolen: A opp, Posidriv, Motivasjon og Mestring, Mellomtrinnsprosjektet og 20

21 Alvøenprosjektet. Ca 110 elever tar i mot slike tilbud. På de ulike arenaene har de fokus på mestring og samspill. I Fyllingsdalen bydel samarbeider ungdomskolene om en felles arena, Feltskolen. Her får elever tilbud om en til to dager i uken med fokus på mestring, samspill og skolefag. Ungdomsskolene i Arna, Bergenhus, Fana og Årstad får midler til selv å utvikle sine alternative opplæringsarenaer for elever med samhandlingsproblemer. Her ble det i 2009 startet opp et nettverk for å forbedre erfaringsutvekslingen mellom disse skolene. De fleste av de alternative opplæringsarenaene er hovedsakelig tilrettelagt for gutter. Det finnes et tilbud utelukkende for jenter, Motpol. Det er organisert av reiselærerne og har fokus på jenter med drop-out problematikk. Motpol har 6 plasser. I Bergen kommune er det 8 reiselærere som hjelper skolene med enkeltelever og klassemiljø. Reiselærerne benytter de ulike arenaene for å bygge relasjoner til de elevene som trenger hjelp til å løse sine problemer. Reiselærerne er administrert av de to alternative skolene. For å forbedre samhandlingen mellom reiselæreren og øke kompetansen hos disse er det opprettet et "reiselærerforum" der det har vært flere samlinger. Spesialavdelinger/skoler - elever med store lærevansker/psykisk utviklingshemming Tveiterås er kommunens eneste skole for psykisk utviklingshemmede elever. I tillegg er det 10 spesialgrupper fordelt på skolene i de ulike bydelene. Størrelsen på disse varierer. Bedre vurderingspraksis i bergensskolen Vurderingskulturen og vurderingspraksisen i norsk grunnopplæring har ikke vært god nok med tanke på at vurdering skal være et verktøy for læring og utvikling. Fra nasjonale myndigheter er det derfor signalisert at individuell vurdering (elevvurdering) er et satsingsområde der grunnskolen har et betydelig forbedringspotensial. Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven "Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring" har gjennomgått store endringer og er gjort gjeldende f.o.m Utdanningsdirektoratet har gjennomført utviklingsprosjekter på området, der flere bergensskoler har deltatt og gitt verdifulle bidrag. Lokale politiske beslutninger understreker også behovet for å sette vurderingspraksis i grunnskolen på dagsorden, og det er gitt politiske signaler om å øke vurderingskompetanse i alle ledd i bergensskolen, jfr. vedtak i bystyresak 135/09. Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte høsten 2009 en regional konferanse for å klargjøre ny forskrift for vurdering. Svært mange bergensskoler var representerte på denne konferansen. Byrådsavdeling for barnehage og skole har igangsatt et stort program for kompetanseutvikling på feltet elevvurdering. Målet er både å styrke den enkelte lærers arbeid med vurdering, og å bidra til enhetlig praksis i Bergensskolen. Programmet består av 6 samlinger spredt ut over skoleåret 2009/2010 der det er obligatorisk for alle skoler å delta med minst to deltakere. Byrådsavdeling for barnehage og skole, ved fagavdelingen har utviklet - og er ansvarlig for programmet - og Universitetet i Bergen og Fylkesmannen i Hordaland har vært blant bidragsyterne. Erfaringer fra prosjektskoler og kompetansegrupper er trukket inn i programmet. I kvalitetsstandardene, som ligger til grunn for fagoppfølging av skolene, er skolenes system for elevvurdering tatt inn. Skolens vurderingspraksis vil bli drøftet i fagoppfølgingsmøtene skoleåret 2009/2010. Det er igangsatt utprøving av elektroniske løsninger som kan bidra til å sikre at kravene om dokumentasjon i forhold til forskriftens krav, blir imøtekommet. Dokumentasjonskravene gjelder sikring av elevenes rett til vurdering i tråd med forskriften, og til sikker registrering av fravær. Elevens fravær på ungdomstrinnet skal, etter ny forskrift, føres på vitnemålet etter bestemte regler, jfr. forskrift til opplæringsloven, 3-38 til Fokus på elevvurdering og kompetanseutvikling for alle ledd i grunnskolen, er et omfattende arbeid som må foregå over en lengre periode. Den grunnkompetansen som pågående tiltak har som mål å utvikle, må i neste omgang utdypes med kompetanseutvikling rettet mot vurdering i de enkelte fag, for de enkelte elevgrupper og spesifikt for alle trinn i grunnskolen. Vurdering som kommunikasjon mellom skole og hjem er også et sentralt område for videreutvikling. 21

22 Vurderingspraksis omfatter også virksomhetsvurdering. På dette området er Bergen kommune kommet langt på grunnskoleområdet, og det er vist betydelig interesse for kommunens system for kvalitetsutvikling fra Utdanningsdirektoratet, fra samarbeidende kommuner i nettverk og fra andre som får kjennskap til systemet gjennom kurs og konferanser. 11 Elevundersøkelsen og vurdering Elever i grunnskolen skal, ifølge forskriften til opplæringsloven, ha både underveisvurdering og sluttvurdering. Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutning av grunnskoleopplæringen; standpunktkarakterer og karakterer fra avgangsprøvene i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Underveisvurderingen skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Vurderingen skal bidra til å fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring. For underveisvurdering ligger det fire viktige prinsipper til grunn: Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elever og lærlinger skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elever og lærlinger skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elever og lærlinger skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Gjennom elevundersøkelsen svarer elevene på hvordan de selv opplever at noen av prinsippene for underveisvurdering følges opp. Temaet er i elevundersøkelsen representert blant annet ved en indeks kalt "faglig veiledning". Indeksen er laget på grunnlag av to spørsmål: Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Elevene på 7 trinn rapporterer oftere at lærerne gir de slik tilbakemelding sammenlignet med elevene på 10.trinn. Skalaen på svarene går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 11 Bergen kommunes system for kvalitetsutvikling er beskrevet i kapittel 1 12 Hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre om underveisvurdering i fag (Lære mer og bedre - hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?) og St.meld. nr. 11( ) Læreren rollen og utdanningen (s 49). 22

23 7.trinn 2006/ / /2009 Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli 3,6 3,5 3,5 bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at 3,4 3,3 3,3 du skal bli bedre i fagene? 10.trinn Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli 3,4 3,4 3,3 bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 2,9 2,8 2,8 Kilde: Elevundersøkelsen Samlet viser denne indeksen for Bergen at den faglige veiledningen - slik den måles gjennom elevundersøkelsen - har utviklet seg i svakt negativ retning fra 2007 til Det vil si at bergenselevene oppgir at de får litt dårligere veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet enn de gjorde i Samtidig viser tallene at elevene på 10.trinn opplever å få dårligere veiledning enn elevene på 7.trinn. 22 % av bergenselevene på 7.trinn og 15 % av elevene på 10. trinn opplever at lærerne i alle eller de fleste fag forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre. 49 % av elevene på 7.trinn oppgir at lærerne gir dem slik informasjon en gang i uken eller oftere, 26 % av elevene på 10.trinn sier det samme. Også nasjonale resultater tyder på at hyppigheten på når lærerne gir elevene slik informasjon avtar med økende trinn. 13 Samtidig viser elevundersøkelsen at det de siste årene har vært en klar økning av andel elever i bergensskolen som oppgir at de vet hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene. I 2007 var det 42 % som oppga at de kjente kompetansemålene i alle eller de fleste/mange fag, i 2009 var dette tallet 54 %. Dette er en positiv utvikling. Elevene i bergensskolen opplever også at arbeidet deres vurderes oftere i 2009 enn det elevene oppga i 2007, det gjelder både vurdering i form av skriftlige prøver, muntlig presentasjon, leksehøring og skriftlige lekser. 13 Oxford Research

24 Medbestemmelse og medvirkning I elevundersøkelsen er elevene bedt om å svare på spørsmål som omhandlet medbestemmelse. Spørsmålene her ble kun stilt elever på ungdomstrinnet. For å måle elevenes opplevelse av medbestemmelse ble det stilt seks spørsmål som er satt sammen til en indeks. Denne indeksen viser elevenes følelse av å få være med på å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva det skal legges vekt på ved vurdering. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid vurderes? I hvor mange fag får du være med å lage arbeidsplan? I hvor mange fag får du være med å velge mellom ulike oppgavetyper? I hvor mange fag får du være med å velge arbeidsområder i fagene? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Kilde: Elevundersøkelsen Elevene skårer mellom 1,5 og 2,6 på indeksen for medbestemmelse. Dette viser at elevene opplever at de i liten får være med å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva det skal legges vekt på ved vurdering. Størst grad av medbestemmelse finner vi når det gjelder å velge arbeidsmåter i fagene og den laveste skåren er i forhold til hvor mange fag elevene får være med på å lage arbeidsplaner. Elevundersøkelsen viser at bergenselevenes følelse av medbestemmelse har en litt høyere skår våren 2009 enn våren Voksenopplæring i Bergen Rett til voksenopplæring er hjemlet i opplæringsloven kapittel 4a: Opplæring spesielt organisert for voksne. Det finnes imidlertid ikke presise nasjonale føringer på hvordan voksenopplæringen skal driftes og organiseres lokalt. Det er derfor opp til den enkelte kommune å organisere og drifte voksenopplæringen etter prinsippene som er nedfelt i opplæringsloven. I Bergen kommune er opplæringstilbudet for voksne forankret og organisert gjennom Bergen Voksenopplæring og deler av Nygård skole. 2,5 2,4 2,4 1,7 1,5 1,6 2,5 2,3 2,4 2,6 2,5 2,6 2,5 2,4 2,3 2,5 2,4 2,3 Bergen Voksenopplæring gir opplæring til voksne med behov for tilrettelagt opplæring. Undervisningen omfatter fag og emner som faller naturlig inn under grunnleggende ferdigheter og hovedfagene i grunnskolen. Bergen voksenopplæring har i snitt ca registrerte elever gjennom et skoleår og det tas imot søkere gjennom hele skoleåret. Bergen kommune sitt tilbud til voksne med særskilte opplæringsbehov gjennomføres i tråd med Opplæringsloven og forskriftene. Kommunen har en egen PP-tjeneste for voksne og alle elever ved skolen får utarbeidet en sakkyndig vurdering av PPT eller andre eksterne sakkyndige. Skolen forholder seg til Forvaltningslov ved at alle tilbud om opplæring gis som formelle enkeltvedtak med klagerett. Bergen voksenopplæring har egne planer for kompetanseheving og videreutvikling av personalet. Inn i dette ligger og fokus på å få til gode prosesser for å begrense frafallet til å være så lavt som mulig. Skolen har ansvar for rehabiliterende opplæring, og har i den forbindelse et nært samarbeid med bl.a. Haukeland universitetssykehus, Syns- og Audiopedagogisk tjeneste og andre. Bergen Voksenopplæring har ansatt egne logopeder, synspedagoger og spesialpedagoger med tegnkompetanse. Bergen Voksenopplæring har ansvar for kartlegging og utredning av lese-, skrive- og matematikkvansker for voksne i 24