Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen

Transkript

1 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen

2 2

3 Innhold forord 5 Kvalitetsutvikling og styring 7 Tilpasset opplæring 13 Ledere og lærere i bergensskolen 29 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø 39 Realfag 49 Lesing 61 digital kompetanse 70 Grunnskolepoeng 75 Fysisk miljø 77 Skolefritidstilbudet 82 Referanser og kilder 86 3

4 4

5 forord Kompetanse for alle i mulighetenes skole Kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen viser ulike sider ved kvaliteten i skolen. Byrådet ønsker at meldingen skal gi et grunnlag for vurderinger, debatt og dialog om bergensskolen. For grunnskolen er det fjerde året kvalitetsmeldingen legges frem. Kvalitetsmeldingen beskriver Byrådsavdeling for barnehage og skole sitt helhetlige system for kvalitetsutvikling, rammene og ressursene for opplæringen, læringsmiljøet og læringsresultatene. System for kvalitetsutvikling gir rom til å arbeide både med styringssignaler, analyse og oppfølging, og tiltak for forbedring og utvikling. Bergen kommune arbeider på denne måten systematisk med å bedre læringsresultatene i bergensskolen. Det bidrar til gjensidige læringssløyfer mellom skole, administrasjon og politikk. Elevenes trives godt i bergensskolen, og et flertall av de foresatte er godt fornøyde med hvordan det legges til rette for læring. Bergensskolen har høy andel lærere med godkjent utdanning, og i tillegg er det stor aktivitet og deltakelse i kompetanseutvikling. Bergen kommune vektlegger ledelse i bergensskolen, og har satt i gang tiltak for å sikre rekruttering av gode ledere i fremtiden. De politisk vedtatte satsingsområdene er lesing, realfag og IKT. Her viser kvalitetsmeldingen kvalitetsstandarder, resultater, kompetanse og elevenes og foreldrenes opplevelse av opplæringen. Bergenselevene er gode lesere, og det er en markert fremgang på de nasjonale prøvene på 5 trinn. Elevene i Bergen gjør det bedre på de nasjonale prøvene i regning i 2008 enn i 2007, men det er stor spredning mellom skolene. PC-tettheten øker, og det er en relativt høy bruk av PC er i skolene i de fleste fag. I 2008 ble det for første gang gjennomført digital eksamen som omfattet alle elevene. Brukerundersøkelsen blant foreldre viser at de er mer fornøyd enn tidligere med skolens arbeid med digital kompetanse, men at det fortsatt er forbedringspotensiale. Nylig offentliggjort statistikk av grunnskolepoeng, som er summen av eksamen/standpunktkarakter 2008, viser at Bergen scorer høyest av storbyene i Norge. Både gutter og jenter i Bergen scorer best blant de seks største byene i landet. Fremdeles er det en utfordring at guttene har lavere poengsum enn jentene. Skoleeiers ansvar for oppfølging av læringsarbeidet er blitt styrket i Det er utviklet kvalitetsstandarder for satsingsområdene i Bergenskolen, og dialogmøter mellom skole og skoleeier er nå gjennomført. Resultatene fra årets kvalitetsmelding viser at systematisk dokumentasjon og analyse av innsatsfaktorer, prosesser og resultater bidrar til kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling av bergensskolen. Målet er å øke elevenes læringsutbytte. Bergen, mars 2009 Tomas Moltu byråd for barnehage og skole Anne-Marit Presterud kommunaldirektør 5

6 6

7 Kvalitetsutvikling og styring Fakta n Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling er under kontinuerlig utvikling n Status for kvalitet i skolen publiseres gjennom en årlig kvalitetsmelding n Bergen kommune som skoleeier har i 2008 økt sin kapasitet og kompetanse på fagoppfølging av skolene. Fagoppfølgingen er et redskap for bedre styring med kvalitetsutviklingen i bergenskolen n Det er utarbeidet kvalitetsstandarder for skolene på satsingsområdene lesing, realfag og IKT og opprettet en oppfølgingsgruppe som skal arbeide sammen med skolene om faglig kvalitet innenfor satsingsområdene Gjennom dokumentasjon og analyse av innsatsfaktorer, prosesser og resultater skal Bergen kommune legge til rette for målrettet og kontinuerlig kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling av bergensskolen for å øke læringsutbyttet. IBergen er det 87 kommunale skoler og 3 oppveksttun. Skoleåret 2008/2009 er det elever, fordelt med elever på barnetrinnet og elever på ungdomstrinnet. 1 Kvalitetsmeldingen omhandler ulike sider ved kvaliteten i grunnskolen i Bergen, og legger grunnlaget for en årlig debatt i bystyret i Bergen om bergensskolens innhold, kvalitet og utfordringer. For grunnskolen er det fjerde året kvalitetsmeldingen legges frem. Ved å legge fram kvalitetsmeldingen ønsker byrådet å gi kunnskap om innsatsfaktorer, praksis og resultater. stimulere til vurdering og analyse av skolene og hos skoleeier. gi grunnlag for dialog om mål, resultater og tiltak på den enkelte skole og mellom skole og skoleeier. Dialogen skal også omfatte foreldre. legge til rette for erfaringsutveksling mellom skoler og mellom skoler og skoleeier. Kvalitet i skolen handler om hva elever lærer, hvordan de opplever hverdagen i skolen og om den enkelte skoles verdiskaping, dvs. i hvilken grad skolen bidrar til elevenes læringsframgang og utvikling. Det er viktig å ha kunnskap om tilstanden i skolen for å kunne forbedre den. Kvalitets vurdering er viktig for kvalitetsutvikling. Årlige kvalitetsmeldinger inngår som et viktig ledd i et helhetlig system for kvalitetsutvikling og vurdering for skolene. Kvalitetsmeldingen tar i bruk nasjonalt og lokalt vurderingssystem for å få økt kunnskap om skolen, og det arbeides med å legge til rette for aktiv bruk og godt samvirke mellom nasjonal-, kommunal-, og lokalbasert vurdering. 1 De private skolene i Bergen er ikke omtalt i kvalitetsmeldingen 7

8 Kvalitetsutvikling i skolen innebærer å øke den verdiskaping skolen bidrar til når det gjelder barns utvikling og læring. Skolen skal være en lærende organisasjon, rustet til å møte nye krav og utfordringer, og som kontinuerlig driver kvalitetsutvikling med støtte og tilrettelegging fra kommunenivået. Kvalitetsutvikling må følges opp med kvalitetsvurdering, og dokumentasjon av arbeidet i skolene er grunnleggende for å fornye og forbedre praksisen i skolen. Dette innebærer også en kontinuerlig drøfting og refleksjon av hvordan barn, foreldre og ansatte i skolen opplever kvaliteten og en stadig utvikling av personalets kompetanse. Kvalitetsutvikling er å fornye og forbedre praksis gjennom vurderingsarbeid prioritering av ressursbruk og disponering av kompetanse, kompetanseutvikling og læring gjennom det daglige arbeidet organisering av læringsarbeidet innhold og metoder, tilrettelegging av det fysiske og psykososiale lærings- og arbeidsmiljøet bruk av hjelpemiddel/utstyr Dokumentasjon og kilder Kvalitetsbegrepet er komplekst. Det er omstridt hva som skaper den gode skole, og skolen skal også tilføre barn og unge kompetanse og ferdigheter som ikke så lett lar seg dokumentere. Kvalitetsmeldingen kan derfor ikke gi et fullstendig bilde av kvaliteten i skolene. For å gi et best mulig bilde, bygger meldingen på et komplekst og bredt spekter av grunnlagsdata. Meldingen henter data fra mange ulike kilder - som både hver for seg og sammen sier noe om kvaliteten i skolen. Kvalitetsmeldingen bygger på lokale data fra foreldreundersøkelsen i bergensskolen, medarbeiderundersøkelsen i Bergen kommune og kunnskaper om lokalt plan- og utviklingsarbeid med mer. Meldingen bygger også på data og analyser fra ASSS-samarbeidet 2 der KS 33 deltar, og sammenligner styringsindikatorer på overordnet nivå mellom de største kommunene i Norge. En annen viktig datakilde er Skoleporten. Skoleporten samler og presenterer tilgjengelige data om skoler innenfor grunnopplæringen i Norge. Der det er naturlig henviser meldingen også til resultater fra nasjonal og internasjonal forskning og undersøkelser. Kvalitetsmeldingen bestreber seg på å omfatte de nyeste data som finnes om skolen fremfor å avgrense meldingen til et bestemt tidsspenn. 4 Meldingen er derfor ikke avgrenset til konsekvent å gjelde et bestemt skoleår eller et bestemt kalenderår. Vi kan likevel si at i hovedsak dekker meldingen skoleåret 2007/2008. En fullstendig oversikt over kilder fremkommer bakerst i kildehenvisningen. I tillegg vil det underveis bli henvist til hvilke datakilder som er brukt i meldingen. 8 2 Aggregerte sammenstilte styringsdata storkommuner = ASSS. ASSS kommunene består av Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø 3 KS er kommunesektorens interesse -, arbeidsgiver- og medlemsorganisasjon 4 Dette skyldes at de nyeste data som foreligger om barnehage/skole data ikke alltid dekker det samme tidsspennet. For eksempel er de nyeste ASSS-data som foreligger fra kalenderåret 2007, mens elevundersøkelsen og forreldreundersøkelsen er fra våren 2008.

9 Kompetente barn og unge Byrådets visjon er at Bergen skal bli Norges beste by for barn og unge og gjennom en felles pedagogisk retning - Kompetente barn og unge - skal alle gis gode muligheter for læring. Gjennom Bergen kommunes satsing på Kompetente barn og unge utvikler Bergen kommune en felles plattform for utvikling og læring i barnehage og skole. Kompetanse defineres som det å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. Målsettingen er at alle barnehager og skoler i løpet av tre år skal ha deltatt på kurs og at kurset skal føre til refleksjon og endret praksis i samsvar med pedagogisk retning. Kompetente barn og unge skal være en overordnet føring for utviklingsretningen for oppvekstområdet, og er et signal som forplikter alle ledd i organisasjonen, fra det politiske nivået til arbeidet i den enkelte enhet. Tilrettelegging for Kompetente barn og unge skal være et tema for innføring av ny rammeplan for barnehagene, for kompetanseutvikling i Kunnskapsløftet for grunnskolen, for BMS (balansert målstyring) og oppfølging av lederavtalene og for lederutviklingsprogrammet. Årets melding Årets kvalitetsmelding er bygget opp på en annen måte enn fjorårets melding. Istedenfor å dele kapitlene inn i struktur-, prosess og resultatkvalitet er kapittelinndelingen gjort etter tema. Dette er gjort for å gjøre meldingen mer leservennlig. En vil imidlertid finne igjen de samme områdene som ble omtalt i de foregående meldingene, men under temaoverskrifter. I år leveres det to meldinger, en for barnehage og en for skole. Dette er gjort for at barnehagens egenart skal komme tydeligere frem. Meldingene kan allikevel leses i sammenheng; satsingsområdene henger sammen og de bygger begge på den samme helhetlige forståelsen av kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering. Begge meldingene tar utgangspunkt i bystyresaken Kunnskapsløft for bergensskolen og barnehagen som læringsarena (b-sak 97/08). Årets melding har ingen vedlegg. For mer detaljerte resultater og data for enkeltskoler når det gjelder for eksempel nasjonale prøver eller foreldreundersøkelsen så publiseres dette på Bergen kommunes nettsider, under Byrådsavdeling for barnehage og skole, info om kvalitet. Her ligger det også link til skoleporten som er et nasjonalt nettsted. I skoleporten kan en se resultatene fra skolene i Bergen når det gjelder: Ressursbruk: Undervisningspersonell, materiell og økonomi Læringsmiljø: Resultater fra Elevundersøkelsen Læringsutbytte: Karakterer. Når det gjelder skole er meldingen utvidet på noen områder. Flere tema er omtalt og datagrunnlaget for de områder som omtales er utvidet. Samtidig er enkelte tema utelatt i forhold til fjorårets kvalitetsmelding. Dette skyldes at 9

10 kvalitetsmeldingen utvikler og endrer seg i takt med endringer i både nasjonale og lokale prioriteringer. Temaer som ikke har vært omtalt tidligere er SFO og kompetanse. Under behandling av kvalitetsmeldingen i 2006 ble det fremsatt en flertallsmerknad i Komité for oppvekst der det ble bedt om at morsmålsundervisningen og kompetansen for morsmålslærerne skulle omtales i fremtidige kvalitetsmeldinger. Når det gjelder morsmålsundervisningen og forhold knyttet til denne, har Rambøll Management utarbeidet en evaluering av morsmålsopplæringen i Bergen kommune. Som en oppfølging av evalueringen har en intern arbeidsgruppe i Byrådsavdeling for barnehage og skole utarbeidet en rapport med anbefalninger om tiltak som bør iverksettes etter at evalueringsrapporten ble fremlagt. Rapporten ble overlevert byråd og kommunaldirektør juni Det ble deretter utarbeidet en politisk sak på grunnlag av dette som ble levert byrådet og behandlet i byråd Fordi dette er en kompleks sak har komitè for oppvekst besluttet å gi saken en grundig behandling og derfor utsatt å sende saken til bystyret. Saken skal opp i bystyret våren Helhetlig system for kvalitetsutvikling og vurdering Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging - for å oppnå et best mulig læringsutbytte. I Bergen er det etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling som inneholder elementene Plan for kvalitetsutvikling, balansert målstyring (BMS), lederog fagoppfølging, enhetenes egne planer for kvalitetsutvikling og årlig kvalitetsmelding for barnehagene og skolene i Bergen. Et helhetlig system for kvalitetsutvikling forutsetter at det er rom til å arbeide både med styringssignaler, analyse og oppfølging, og tiltak for forbedring og utvikling. Byrådsavdeling for barnehage og skole søker gjennom et helhetlig system for kvalitetsutvikling å sikre kommunikasjon mellom skole- og kommunenivå, og samtidig ha et system for kvalitetsutvikling og -vurdering av bergensskolen som bidrar til gjensidige læringssløyfer 5 mellom skole, administrasjon og politikk. Systemet for kvalitetsutvikling kan illustreres på følgende måte: Plan for kvalitetsutvikling - bygger på nasjonale og lokale føringer - bygger på dokumentert ståsted - noen få satsingsområder Kvalitetsmeldingen - gir tilbakemelding på satsingsområdene - gir grunnlag for justeringer BMS Styringskortet/handlingsplan - omhandler satsingsområdene - angir metoder - tellinger og fortellinger Intern rapportering Skoleporten GSI KOSTRA Undersøkelser Lederoppfølging - Lederfunksjoner - Lederavtalen - Rektor som leder Fagoppfølging - Analyse av data - Kvalitetstilstand - Forbedringspunkter Enhetens plan for kvalitetsutvikling - angir sentralt gitte satsingsområder - beskriver lokale satsingsområder - i forståelse med oppvekstrådgiver Støttefunksjoner 5 Begrepet er hentet fra Roald, Knut (2008) 10

11 Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling forutsetter at det i Plan for kvalitetsutvikling utarbeides noen få konkrete satsingsområder basert på nasjonale og lokale føringer, samt status for bergensskolen. Plan for kvalitetsutvikling er 4-årig, men justeres årlig i den politiske saken som følger den årlige kvalitetsmeldingen. Gjennom balansert målstyring (BMS) blir skolenes virksomhet vurdert ut fra perspektivene økonomi, arbeidsprosesser, bruker og medarbeider. Innenfor hvert av disse perspektivene formuleres konkrete mål som bygger på satsingsområdene. Målene konkretiseres i en handlingsplan som skal gjennomføres og dokumenteres for hver skole. I handlingsplanene fyller rektor ut hva som må være på plass for å nå målet og hva skolen konkret gjør for å nå målet. 6 Gjennom lederoppfølgingen presiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdeling og den enkelte resultatenhetsleder. Det gjennomføres ledersamtaler mellom rektor og oppvekstrådgiver i den enkelte bydel to ganger i året. I ledersamtalene gjennomgås handlingsplanene og resultatene fra de ulike perspektivene i BMS. Forslag til tiltak nedfelles i egen lederavtale. Fagoppfølgingen av skolene omfatter redskaper, metoder og rutiner for analyse og oppfølging av prosess og resultater ved skolene. Byrådsavdeling for barnehage og skole har hatt en særlig fokus på dette leddet i system for kvalitetsutvikling i 2008, dette er beskrevet på neste side. Enhetenes plan for kvalitetsutvikling omhandler hvordan den enkelte skole vil arbeide med å nå de angitte målene. Planen tar utgangspunkt i kommunale satsingsområder og lokale prioriteringer. Den årlige kvalitetsmeldingen til bystyret gir tilbakemelding i forhold til satsingsområdene, legger grunnlaget for en debatt om bergensskolens kvalitet og utfordringer og gir grunnlag for eventuelle justeringer. 6 Utdrag fra handlingsplaner finnes i kapittelet elevenes lærings og arbeidsmiljø og kapittelet om ledere og lærere i bergensskolen. 11

12 Satsing på fagoppfølging av skolene I 2008 har Bergen kommune økt både sin kapasitet og kompetanse når det gjelder oppfølgingsarbeidet av den enkelte skole på satsingsområdene (realfag, lesing og IKT) og videreutviklet redskaper, metoder og rutiner for analyse og oppfølging av prosess og resultater ved skolene. Fagoppfølgingen skal være et redskap for bedre styring med kvalitetsutviklingen i bergensskolen, der skoleeiers dialog med skolene styrkes. Fagavdelingen ved fagdirektøren har ansvar for fagoppfølgingen og til sammen ti personer arbeider med gjennomføringen. I sammenheng med dette ble det i 2008 laget kvalitetsstandarder 7 for satsingsområdene i bergensskolen. Standarden setter krav til skolens planer og resultater når det gjelder opplæringen i lesing, IKT, naturfag og matematikk og representerer den ønskede kvalitetstilstanden som skolen vurderes opp mot. Det er opprettet en oppfølgingsgruppe som skal bidra med veiledning og oppfølging av skoleledere i arbeid med å forbedre egen skoles praksis. I løpet av våren 2009 vil alle skoler få besøk av to representanter for fagavdelingens oppfølgingsgruppe samt oppvekstrådgiver i bydelen. Skolen deltar med rektor og de deltakere som er relevante i forhold til tema for oppfølgingen. Oppfølgingsmøtet er et dialogmøte mellom skole og skoleeier og vil således være en hjelp i rektors arbeid med fag- og pedagogisk utvikling på skolene. På oppfølgingsmøtet legger skolene og fagavdelingen frem dokumentasjon for å belyse skolens kvalitetsstandarder. I denne forbindelse gjennomgås skolens planer, skolens arbeidsprosesser og skolens resultater. Skolens kvalitetstilstand blir så drøftet og analysert, og analysene munner ut i en vurderingskonklusjon som identifiserer skolens sterke og svake sider i forhold til kvalitetskriteriene. Målet er kvalitetsutvikling gjennom analyse og vurdering, at skolene skal reflektere over egen praksis og at prosessen skal bidra til god kommunikasjon mellom skole og byrådsavdeling. Like viktig som oppfølgingsmøtet er samarbeidet som skjer resten av året mellom oppfølgingsgruppen og enhetene rundt utviklingsarbeidet på den enkelte skole. Her tilbyr Fagavdeling barnehage og skole en portefølje bestående av kurs, veiledning, nettverksbygging, lærerplananalyse med mer. Tellinger og fortellinger Gjennom det særlige fokuset skoleeier har på å utvikle et system for fagoppfølging av skolene stadfester Byrådsavdeling for barnehage og skole to viktige premisser for kvalitetsutvikling. 1. At lokalt kvalitetsarbeid må bygge på et bredere sett indikatorer enn det de nasjonale prøvene og skoleporten representerer. Gjennom dialogmøter mellom skolene og byrådsavdelingen der skolene i større grad enn tidligere bringer kvalitative data og analyser inn i kvalitetsutviklingsarbeidet - utvides systemet for kvalitetsutvikling til å inkludere både tellinger og fortellinger. 2. Byrådsavdeling for barnehage og skole bekrefter med dette betydningen av at arbeidet med kvalitetsutvikling fremover bygger på et partnerskap mellom skole, administrasjon og politikk. Med en større fokus på fagoppfølging som ikke bare omfatter resultatene i skolen, - men også prosessene som leder til resultatene - er det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling endret til i større grad til å representere en gjensidig læringssløyfe mellom skole, administrasjon og politikk. Dette er i tråd med tenkningen omkring lærende organisasjoner, der samhandling mellom personer/nivåer for å finne de rette løsninger står sentralt, og der det å skape samhandlingsrom 8 rundt vurderingsprosesser er vesentlig. Utfordringer - kvalitetsutvikling og styring Videreutvikle fagoppfølging av skolene i dialog med skolene Videreutvikle nettside slik at alle resultatene er lett tilgjengelig - også fra skolenes egne hjemmesider 7 Kvalitetsstandard for hvert av satsingsområdene finnes under de enkelte kapitler om satsingsområdene i meldingen. 8 Et begrep vi har lånt fra Roald, Knut (2008). 12

13 Tilpasset opplæring fakta n Et flertall av de foresatte er godt fornøyde med hvordan det legges til rette for læring i bergensskolen n Bergen har lave driftsutgifter n Rom for forbedring når det gjelder vurderingskultur og vurderingspraksis n Økning i andel elever som får spesialundervisning Visjonen for bergensskolen er kompetanse for alle i mulighetenes skole. Den overordnede målsettingen for bergensskolen er at alle barn og unge skal sikres kunnskap og like muligheter til å realisere sine evner. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring er et viktig prinsipp i Kunnskapsløftet hvor det heter at alle elever skal møte utfordringer de kan strekke seg mot og mestre på egenhånd eller sammen med andre. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor opplæringens ordinære ramme eller i form av spesialundervisning. Spesialundervisning er kun en rettighet for elever som må ha andre mål i opplæringen enn kompetansemålene gitt i læreplaner for fag. Målet er at tilpasset opplæring skal gi alle gode muligheter for læring, og at alle ut fra sine forutsetninger skal utnytte sitt potensial. Det finnes ingen fasit for hva som er de viktigste forutsetningene for å nå målet om tilpasset opplæring. Elevmedvirkning, motivasjon og vurdering er viktige deler av læreprosessen i arbeidet med å gi tilpasset opplæring til alle elever. På samme måte er ressursene som settes inn i skolen, som lærertetthet og ressurser til spesialundervisning, viktige forutsetninger. Andre tiltak kan også være viktige for å legge til rette for tilpasset opplæring, som tilbud om leksehjelp og fysisk aktivitet. Samtidig kan andre opplæringsarenaer som den kulturelle skolesekken, praksisnær utdanning og leirskole bidra til å gi positive opplevelser, styrke motivasjonen og gi mestring på andre områder enn de som tradisjonelt vektlegges i skolen. 13

14 Driftsutgifter Hvis en sammenligner de største byenes netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler vil en se at Bergen kommune i snitt brukte kr pr elev. Snittet for de største byene var i 2007 kr pr elev. Netto driftsutgifter grunnskole og spesialskoler, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Kilde: Hovedrapport ASS s.44 Driftsutgiftene for kommunene øker relativt jevnt i alle kommunene fra år til år. Dette henger sammen med at skolesektoren har høye bundne kostnader (preget av lovpålagte oppgaver, og statlige føringer for virksomheten gjennom bl.a. læreplanverket), samt at lønnskostnader utgjør opp mot prosent av driftsutgiftene i denne sektoren. Bergen er den kommunen som hadde nest lavest driftsutgifter pr. elev i 2005 og 2006 og tredje lavest i 2007 sammenlignet med de andre store byene. 14

15 Lærertetthet Lærertetthet kan brukes som et mål på lærerinnsats. Den er et mål på gjennomsnittlig gruppestørrelse og viser hvor mange elever som må dele på en lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i bergensskolen sank noe i 2006, men økte igjen i Sammenlignet med de andre storbykommunene har bergensskolen den største gjennomsnittlige gruppestørrelsen. Det vil si at lærertettheten i bergensskolen i 2007 var lavere enn i de andre store byene. Elever per årsverk ,3 11,9 12,6 13,4 12,8 12,5 12,2 12,2 12, , ,1 12,3 11, ,3 11,4 11,6 10,8 13,3 12,9 13,6 12,3 12,6 12, ,7 11,2 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Kilde: Hovedrapport ASSS s.48 Ikke uventet er det de samme storbyene som hadde de laveste netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler pr elev som har lavest lærertetthet. Bergen kommune har nå startet en opptrapping av undervisningsressursene for å gi elevene økte muligheter til tilpasset opplæring i tråd med intensjonene i kunnskapsløftet, og i budsjettet for 2008 ble det avsatt midler til 100 nye lærerstillinger fra høsten Tall fra GSI viser at ved utgangen av 2008 er elever pr årsverk gått noe ned igjen. Det vil si at lærertettheten blir høyere (KOSTRA tall for 2008 fremlegges våren 2008). Bergen har høye lønnsutgifter sammenlignet med de andre storbykommunene, dette skyldes stor andel fagutdannede lærere, mange med høy utdanning og relativt høy gjennomsnittsalder. 9 9 Dette er bekreftet fra KS gjennom KOSTRA beregninger som viser at når det gjelder lønn pr årsverk var Bergen høyest med over 12 % over nettverksnittet. 15

16 Hva sier elevene om tilpasset opplæring? Kravet om tilpasset opplæring kommer blant annet til uttrykk i Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet. Alle elever, ikke bare de som av ulike grunner trenger ekstra hjelp, skal utfordres og oppleve mestring, alene eller sammen med andre. I elevundersøkelsen blir ungdomsskoleelevene spurt om i hvor mange fag de synes undervisningen/ opplæringen er tilpasset sitt nivå. Her svarer 57 % av bergenselevene at de synes undervisningen er tilpasset deres eget nivå i mange/alle eller de fleste fag. Bergen ligger her under det nasjonale snittet som er på 60 %, snittet for Hordaland er på 57 %. I den nasjonale analysen av elevundersøkelsen fremkommer det at tilpasset opplæring er klart viktigere for motivasjonen til elevene enn medvirkning og elevdemokrati (Oxford Research 2008). Hvordan opplever elevene vurderingspraksisen i bergensskolen? Vurdering er en viktig del av læreprosessen. I arbeidet med å gi tilpasset opplæring til alle elever har vurderingskultur og læreres vurderingspraksis stor betydning for elevers læringsutbytte. Det viser seg at elever lærer best når de forstår hva som skal læres og hva som forventes av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg 10 er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Elever i grunnskolen skal, ifølge forskriften til opplæringsloven, ha både underveisvurdering og sluttvurdering. Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutning av grunnskoleopplæringen; standpunktkarakterer og karakterer fra avgangsprøvene i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Underveisvurderingen skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Vurderingen skal bidra til å fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring. I Elevundersøkelsen 2008 sier elevene følgende om vurderingspraksisen i bergensskolen: 42 % av elevene sier at lærerne kun i noen få fag/svært få fag/ikke i noen fag har snakket med dem om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene 45 % oppgir at de vet hva som kreves for å oppnå kompetansemålene i alle/de fleste/mange fag 21 % er i alle/de fleste/mange fag med på å sette egne læringsmål 52 % av elevene opplever at lærerne i mange - eller de aller fleste fag - forteller dem hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene, tilsvarende er det 48 % av elevene som svarer at læreren kun i noen fag/svært få fag/ikke i noen fag forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre i faget. Både ungdoms- og mellomtrinnet har blitt spurt om egenvurdering av skolearbeid, her er spørsmålsstillingen litt ulik, men resultatene kan sammenlignes. 24 % av elevene på ungdomstrinnet og 40 % av elevene på barnetrinnet opplever at lærerne spør om hvordan elevene selv vurderer sitt eget arbeid i alle/de fleste/mange fagene. 44 % av elevene svarer at i mange eller alle/de fleste fag gjør tilbakemeldingene de får underveis i opplæringen at de blir bedre i faget. 10 Utdanningsdirektoratet: Underveisvurdering i fag 16

17 Sammenlignet med i fjor er det et er en økning på 3 % elever som oppgir at de kjenner kompetansemålene i alle eller de fleste fagene, ellers avviker ikke resultatene over fra fjorårets resultater, heller ikke fra nasjonale tall. Det vil si at også i år viser elevundersøkelsen at elever i liten grad involveres i vurderingsarbeidet. Dette er ikke spesielt for Bergen, manglende vurderingskultur og vurderingspraksis er en utfordring for hele den norske skolen. Økende fokus på vurdering I Bergen er det en målsetting å ha økt fokus på vurdering og veiledning, og fagoppfølgingen av skolene har vist at oppmerksomheten omkring vurdering og vurderingskriterier øker i bergensskolen. 3 skoler - Lynghaug, Ortun og Rothaugen - deltar i et strukturert samarbeid for å utvikle kriterier for vurdering på ungdomstrinnet. På barnetrinnet innføres flere obligatoriske kartleggingsprøver, og flere og flere skoler tar på eget initiativ i bruk systematisk kartlegging av elevkompetansen i lesing og regning. Vurdering som støtte for læring, og vurdering av læring får en stadig bredere plass i bergensskolen. Som et ledd i læreplanutviklingen har Utdanningsdirektoratet iverksatt et nasjonalt prosjekt for å prøve ut ulike modeller for kriterier/kjennetegn på oppnådd kompetanse i fag. I Hordaland er det Bergen kommune som har tatt dette oppdraget, og skoler i Bergen er med i dette viktige utprøvingsarbeidet etter oppdrag fra direktoratet. De 3 skolene er Kirkevoll, Nattland og Skranevatnet. Utprøvingen vil forgå fram til mai 2009, og en kan påregne betydelig kompetanseutvikling for skolene gjennom deltagelsen. I tillegg kan skolene være med på å gjøre viktig nybrottsarbeid. I desember 2008 kom det en høring fra Utdanningsdirektoratet som omhandlet endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 - vurdering. Bakgrunnen for forslaget var et behov for å gjøre reglene om individvurdering klarere. Høringsfristen var 19. mars

18 Hva sier elevene om medbestemmelse? I kunnskapsløftet understrekes det at medvirkning bidrar til at elevene blir mer bevisste egne læringsprosesser. Forskning kan tyde på at elevmedvirkning kan virke positivt inn på læringsresultatene og læringsmiljøet. Medvirkning og medbestemmelse betyr ikke at eleven skal bestemme, men at læringen skal være en lærerstyrt aktivitet der elevene skal ta del i og være aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring. 11 Dette skal gjøre elevene mer aktive i sin egen læringsprosess, gjøre de i stand til å ha realistiske ambisjoner på egne vegne og få bedre oversikt over hva som skal læres en bestemt periode. For å få opplysninger om elevers medvirkning ble elevene på ungdomstrinnet i elevundersøkelsen spurt om i hvor mange fag de får være med på å lage arbeidsplaner, velge mellom ulike oppgavetyper, velge arbeidsmåter og om lærerne oppmuntrer til at elevene kan delta i arbeidet med å bestemme arbeidsmåter. Svarene elevene gir viser at elevene ikke i særlig grad er med i planlegging av det faglige arbeidet i skolen. På ungdomstrinnet svarer elevene at 6 % er med på å lage arbeidsplaner, 15 % sier de får være med på å velge mellom ulike oppgavetyper og 18 % sier de er med på å velge arbeidsmåter i mange/de aller fleste fag. 18 % sier at de i mange/de aller fleste fag får være med å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet skal vurderes. Bergenselevenes opplevelse av medvirkning har gått litt ned fra 2007 til 2008, og en sammenligning med ASSSkommunene viser at Bergen ligger under gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder elevmedvirkning. Medbestemmelse er den samleindeksen i elevundersøkelsen som har lavest score, dette gjelder både i Bergen og nasjonalt. Det betyr at elevene gjennomsnittlig føler at de i svært få fag får være med å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva det skal legges vekt på ved vurdering. Foresattes muligheter til medvirkning Gjennom foreldreundersøkelsen har foreldre uttalt seg om hvordan de opplever sin mulighet til medvirkning og dialog i forhold til skolens virksomhet. Resultatet viser at i snitt er 81 % av de foresatte godt eller middels fornøyde. Det er en liten nedgang siden Bergen total I hvilken grad er du fornøyd med dialogen mellom hjem og skole? i hvilken grad er du fornøyd med dine muligheter til å påvirke skolens virksomhet? God Middels Dårlig Vet ikke For å styrke samarbeidet hjem skole er det vedtatt at driftstyrer skal opprettes ved nye skoler og at eksisterende skoler motiveres for overgang til driftsstyreordningen (b-sak 188/07). Det er driftsstyre ved tre skoler i Bergen i dag: Paradis, Rådalslien og Bergen kulturskole. Det er videre igangsatt et forsøk med kommunalt foreldreutvalg i Bergen. Forsøket innebærer også opprettelse av bydels-fau. Bergen kommunale foreldreutvalg hadde sitt første møte i april Forsøket er vedtatt med bakgrunn i ønsket om å styrke medinnflytelsen for foreldre til barn i grunnskolen. Ordningen med kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen i Bergen skal evalueres. 11 Kultur for læring. Kap.5 18

19 19

20 Hva sier elever og foreldre om motivasjon Elevenes motivasjon er en nøkkelfaktor for læring og viktig for læringsutbyttet. Spørsmålene om motivasjon i elevundersøkelsen er stilt slik at de måler styrken på motivasjonen hos elevene, ikke motivasjonstypen. I elevundersøkelsen er fire spørsmål valgt for å til sammen gi et mål på elevenes generelle motivasjon: Gjør du leksene dine? Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Følger du med og hører etter når læreren snakker? Ved å summere elevens svar på denne gruppen med spørsmål får man en indeks 12 som viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeidet. Skalaen på svarene går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Scoren for motivasjon hos bergenselevene er noe mindre i 2008 enn i Trinn Score 2007 Score trinn 4,3 4,2 10.trinn 3,7 3,6 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? Gjør du leksene dine? Hvor godt liker du skolearbeidet? Følger du med og hører etter når lærerne snakker? 7. trinn- Gutt\Mann 7. trinn- Jente\Kvinne 10. trinn- Gutt\Mann 10. trinn- Jente\Kvinne 7. trinn- Gutt\Mann 7. trinn- Jente\Kvinne 10. trinn- Gutt\Mann 10. trinn- Jente\Kvinne 7. trinn- Gutt\Mann 7. trinn- Jente\Kvinne 10. trinn- Gutt\Mann 10. trinn- Jente\Kvinne 7. trinn- Gutt\Mann 7. trinn- Jente\Kvinne 10. trinn- Gutt\Mann 10. trinn- Jente\Kvinne Kilde: elevundersøkelsen ,25 4,4 3,89 4,06 4,74 4,82 3,45 3,81 3,44 3,61 2,77 3,02 4,25 4,34 3,95 4, Indeksene er konstruert på grunnlag av et pedagogisk og statistisk fundament. Indeksene består av spørsmål som gjennom teori og forskning antas å måle et og samme fenomen eller tema. 20

21 Hvis en går inn på svarene på de fire enkeltspørsmålene er det en liten nedgang i score på alle spørsmålene utenom det siste, der svarene for 2008 er relativt like de som ble gitt i Videre er elevene mer motiverte på 7.trinn enn på 10.trinn. Det er vanskelig å si om denne endringen reflekterer en utvikling i en ikke-ønsket retning. For med økt sikkerhet å kunne si at det skjer en endring, må resultatene følges opp over flere år. ASSS rapporten som sammenligner resultater fra elevundersøkelsen for 2007 viser at bergensskolen i 2007 hadde et snitt på 3,9 på motivasjon, og ligger litt under snittet for ASSS kommunene som er 4,0. Den høyeste graden av motivasjon er i forhold til om elevene følger med og hører etter når lærerne snakker. Lavest grad av motivasjon ser vi i forhold til om elevene liker skolearbeidet. Som i fjor viser elevundersøkelsen at et stort flertall av elevene i bergensskolen sier at de er interesserte i å lære i de fleste eller i mange fag. Interessen er større på mellomtrinnet enn på ungdomstrinnet og større blant jentene enn blant guttene. Hvis vi ser trinnene i forhold til hverandre ser vi at motivasjonen gjennomgående er lavere på 10. enn på 7.trinn. Den største forskjellen finner vi når det gjelder i hvilken grad elevene oppgir at de gjør leksene sine. Mens rundt 95 % av elevene på 7.trinn oppgir at de gjør leksene i de aller fleste eller i mange fag er andelen på 10.trinn henholdsvis 51 % for gutter og 63 % for jenter. Det er også en stor forskjell mellom trinn når det gjelder hvor godt elevene liker skolearbeidet. Hvis vi sammenligner mellom kjønn oppgir jentene gjennomgående å være mer motiverte enn guttene. Bergen kommune gjennomfører årlig en brukerundersøkelse blant et utvalg foresatte med barn på 4-10.trinn. Når det gjelder motivasjon er resultatene stabile fra 2007 til 2008, 89 % av foresatte er godt eller middels fornøyde med måten skolen motiverer elevene på. Svarene her gjenspeiler svarene fra elevundersøkelsen på den måten at foreldrene på mellomtrinnet er mer fornøyde enn foreldrene på ungdomstrinnet i hvilken grad er du fornøyd med skolens arbeid for å motivere ditt barn til læring? Kilde: foreldreundersøkelsen 2009 God Middels Dårlig Vet ikke Selv om undersøkelsen viser liten variasjon i forhold til tallene for 2007, kan det være av verdi å drøfte hvorfor bare litt over halvparten av foreldrene sier at de er godt fornøyde med skolens arbeid for å motivere barn for læring. Kanskje ligger nettopp dette feltet vel til rette for en samhandling mellom skolen og de foresatte om å bidra til å øke elevenes motivasjon for læring. Andre læringsarenaer Tilpasset opplæring skal gi alle gode muligheter for læring. Foran har vi omtalt noen viktige forutsetninger for å oppnå tilpasset opplæring; ressursene som settes inn (driftsutgifter og lærertetthet) og hvordan elever og foreldre opplever viktige deler av læreprosessen (medvirkning, motivasjon og vurdering). For å nå målet om tilpasset opplæring er det viktig at de som har behov for ekstra hjelp og støtte skal få det, det kan være i form av spesialundervisning eller som et tilbud på en alternativ opplæringsarena. Voksne som ikke har fullført, eller som har behov for kompetanse på grunnskolens område, kan få dette gjennom voksenopplæringen. Disse områdene vil bli omtalt videre i dette kapittelet. Til sist er det mange andre læringsarenaer som bidrar til målet om tilpasset opplæring - som kan motivere på en annen måter enn tradisjonell undervisning og gi mestring på andre områder, slik som leirskole, den kulturelle skolesekken og praksisnær undervisning. Disse læringsarenaene omtales til sist i kapittelet. 21

22 Spesialundervisning Alle elever har krav på at undervisningen legges til rette slik at de får tilfredsstillende utbytte ut fra evner og forutsetninger. Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning settes i gang etter eget vedtak (enkeltvedtak) basert på sakkyndig vurdering av eleven. Den sakkyndige vurderingen utarbeides av PPT. Skoleåret 2008/2009 er det 1680 elever i Bergen som får spesialundervisning etter enkeltvedtak. I Bergen har det vært en jevn økning de siste årene av andel elever som får spesialundervisning. Fra at denne andelen utgjorde 4,7 % av alle elevene i 2002 til at 5,8 % av alle elevene får spesialundervisning i skoleåret 2008/2009. Økningen i Bergen var relativt stor fra 2007 til 2008; fra 5,1-5,8 %, noe som utgjør en økning på knapt 150 elever. En sammenligning med de andre storbyene viser at Bergen de siste tre årene ( ) har ligget rundt snittet når det gjelder hvor stor andel av elevene som mottar spesialundervisning. 13 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent ,5 5,1 5,8 3,9 3,8 4,1 5,7 5,5 5,9 6,4 7 6,4 5,1 5,1 4,9 6,9 6,9 6,8 4,5 4,5 4,5 5,2 5,3 5,1 4,2 3,7 3,9 3,5 4,5 5,7 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Kilde: ASSS hovedrapport s. 45 Når det gjelder antall årstimer til hver elev, ligger Bergen under gjennomsnittet for byene i ASSS-samarbeidet. Gjennomsnittet for de andre storbyene var 134 timer pr. år i 2006 og 2007, mens det i Bergen var 105 timer i 2006 og 115 timer i Også her har det vært en stigning de siste fem årene. I 2008 steg antall årstimer i Bergen til 122 timer. For 2008 har vi ikke tall fra de andre storbyene. 13 For 2008 har vi ikke tall fra de andre storbyene. 22

23 Profil spesialundervisning Andel Timer 6, ,0 115 ANDEL 4,0 3, TIMER 2, ,0 95 0, Dersom en går nærmere inn i tallmaterialet som foreligger for Bergen vil en også se at det er flere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet som får spesialundervisning. Forklaringen her kan bl.a. være økte fagkrav, men det er og en indikasjon på at mange av de som har problemer med læringen fanges opp for sent. Det er ikke spesielt for Bergen at bruken av spesialundervisning øker med elevenes alder; i Norge generelt er det slik at det er en vesentlig større bruk av spesialundervisning på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Det er også til dels store forskjeller skolene i mellom. Noe av dette skyldes reelle forskjeller i elevmassen. Det er en målsetting å redusere antall elever som mottar spesialundervisning og at de som mottar spesialundervisning får flere timer. I Bergen ser en at antall elever som mottar den type undervisning øker, samtidig som årstimer pr elev øker. Dette tyder på at det kan være mye å hente på å satse mer på å legge til rette for tilpasset opplæring slik at spesialundervisningen først og fremst rettes mot elever med store og omfattende behov. Det betyr å ha fokus på tidlig innsats, på den generelle ressurssituasjonen i Bergensskolen, men også øke lærernes kompetanse. Samtidig er det viktig at elever som har rettigheter ikke mister disse. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) I Bergen er det 8 PPT-kontor, et i hver bydel. De følger opp skolene med sakkyndige vurderinger og systemarbeid. I tilegg har de pedagogisk fagsenter underlagt seg. De ulike kontorene har stor frihet til å organisere sitt arbeid slik de synes er til det beste for brukerne innenfor rammen av lovpålagte oppgaver. Noen av kontorene har bydekkende oppgaver, Bergenhus har voksenteamet, Åsane har et bydekkende autisme team. Syns og audiopedagogisk tjeneste Hordaland Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT-H) gir tilbud til personer med syns- og hørselshemning som har rett til opplæring etter gjeldende lov og regelverk; og/eller som oppfyller krav til bistand i henhold til Lov om folketrygd. Tjenesten er finansiert gjennom et interkommunalt samarbeid mellom fylkets 33 kommuner og fylkeskommunen, og Bergen kommune er vertskommune. Tjenesten har stått for utredning/kartlegging, kurs og forestått utprøving av alle kategorier hjelpemidler inkl. datatekniske og elektronoptisk utstyr. Det er brukere av audiopedagogisk tjeneste. 23

24 Alternative opplæringsarenaer I Bergen kommune er det 2 alternative skoler som tilbyr heltidsplasser for barn med samhandlingsvansker: Godvik og Alrekstad. Ca 38 elever tar i mot dette tilbudet. Alrekstad skole har et internat med 8 plasser hvor ungdommer som har plass på Alrekstad kan bo i kortere perioder. I snitt er det 4 elever som bor på internatet. Under disse skolene er det 6 ulike alternative arenaer som tilbyr deltidsplasser hvor barn med samhandlingsvansker kan få et tilbud en til to ganger pr. uke. Ca 120 elever får tilbud ved disse arenaene pr. uke. I Fyllingsdalen bydel har ungdomskolene Ortun og Lynghaug etablert en egen alternativarena, Felt-skolen, der 16 ungdommer får et tilbud. I Bergen kommune er det og 8 reiselærere som hjelper nærskolene med elever som har samhandlingsvansker. De er ute i skolene over tid og arbeider både med klassemiljø og med enkeltelever. De hjelper også skolene med å utvikle en bedre skolestruktur for disse elevene. Det er hovedsakelig gutter som får alternative tilbud i bergenskolen. Det finnes et tilbud for jenter som drives av reiselærerne, det kalles Motpol og hjelper jenter med skulke-problematikk tilbake til skolen. Tveiterås skole er Bergen kommunes eneste skole for psykisk utviklingshemmede elever. I tillegg er det 10 grupper tilknyttet ordinære skoler hvor elevene får tilpasset og tilrettelagt undervisning. Tveiterås skole har tilknyttet en reiselærer i sin stab som hjelper nærskolene med tilrettelegging for disse elevene. Voksenopplæring i Bergen Rett til voksenopplæring er hjemlet i opplæringsloven kapittel 4a: Opplæring spesielt organisert for voksne. Det finnes imidlertid ikke presise nasjonale føringer på hvordan voksenopplæringen skal driftes og organiseres lokalt. Det er derfor opp til den enkelte kommune å organisere og drifte voksenopplæringen etter prinsippene som er nedfelt i opplæringsloven. I Bergen kommune er opplæringstilbudet for voksne forankret og organisert gjennom Bergen Voksenopplæring og deler av Nygård skole. Bergen Voksenopplæring gir opplæringstilbud til voksne med behov for tilrettelagt opplæring i grunnleggende ferdigheter og grunnskole. Bergen voksenopplæring har i snitt ca registrerte elever gjennom et skoleår og det tas imot søkere gjennom hele skoleåret. Hensikten er å gi en meningsfylt grunnopplæring til personer over 18 år som er bosatt i kommunen. Undervisningen er tilpasset den enkelte deltaker. Grunnskoleopplæring for voksne inneholder utvikling av basiskompetanse, generell norskopplæring, og kurs i ulike samarbeidsbedrifter. I tillegg til grunnskoleopplæring innen basisfagene for voksne tilbyr voksenopplæringen rehabiliterende/spesialpedagogisk undervisning innenfor forskjellige områder. Voksenopplæringen har bl.a. som formål å tilrettelegge for at personer som mottar uføretrygd skal få anledning til å skolere seg godt nok slik at en igjen kan vurdere å delta i arbeidslivet. Ved Bergen voksenopplæring er det høsten 2008 igangsatt et eget skrive- og lesekurs for voksne. Målgruppe for kurset er voksne som har behov for grunnleggende opplæring innen lese- og skriveferdigheter. Kurset skal gi voksne muligheter til å fungere og delta aktivt i samfunnslivet. Dette gjelder også dem som av en eller annen grunn ikke har 24

25 fått grunnleggende kompetanse innen lesing og skriving etter endt grunnskole. Pedagogisk innhold i kurset fokuserer på 3 ulike temaer innen lesing, skriving og data. På Nygård skole er det spesielt tilrettelagt for norsk- og samfunnsfaglig opplæring for minoritetsspråklige voksne. Innvandrere som har fått oppholdstillatelse etter 1.september 2005, og som søker om bosettingstillatelse eller norsk statsborgerskap har plikt og rett til å følge 250 timer opplæring i norsk og 50 timer samfunnskunnskap så fremt det ikke kan dokumenteres tilstrekkelige norskkunnskaper. Ordningen gjelder personer mellom år. Nygård skole har til enhver tid mellom 1500 og 1700 elever som deltar på norsk- og samfunnsfaglig opplæring. Det finnes to tilbud i grunnskoleopplæring for voksne; skolerettet, og eksamensrettet løp. Tilbudet om skolerettet løp gjelder for ungdom mellom år. Dette er en del av grunnopplæringen i norsk for innvandrere, og er en forberedelse til eksamensrettet løp. Det finnes også tilbud om eksamensrettet løp for voksne nordmenn og innvandrere innen basisfagene på grunnskolens område. Leksehjelp Bergen kommune har som overordnet målsetting å gi alle likeverdige muligheter til å realisere sine evner. I tråd med dette er det siden 2007 bevilget midler til leksehjelp. Selv om det ikke finnes kvantitative mål for hvordan leksehjelp virker, viser evalueringen av et nasjonalt prosjekt om leksehjelp at leksehjelp fungerer overveiende positivt, bidrar til økt læringsutbytte og at en kan se resultater når det gjelder elevenes arbeidsvaner og faglige resultater. 14 Det er et mål at alle skoler i Bergen skal tilby sine elever gratis leksehjelp etter skoletid, og at det skal utvikles egne leksesentre for elevene på ungdomstrinnet. Leksehjelpen i Bergen er organisert ulikt ved de ulike skolene, noen steder er det lærere som gir tilbudet, andre steder er det assistenter. I budsjettet for 2008 ble det bevilget midler til å tilrettelegge for leksehjelp ute i skolene. Det ble utdelt midler til 50 barneskoler og 25 skoler med ungdomstrinn (ungdomsskoler og kombinerte skoler) til å drive leksehjelp. Midler til leksehjelp videreføres i SINTEF Delrapport 2 fra evaluering av Prosjekt leksehjelp. Sluttrapport kommer i første halvdel av

26 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet har vært et prioritert område i Bergen kommune fra Byrådsavdeling for barnehage og skole startet satsingen Bergen - en by i bevegelse i februar I 2007 ble det bevilget 1,050 mill kr. og i 2008 ble det bevilget Midlene har dekket lønn til prosjektleder og utstyr til barnehagene og skolene. Prosjektet ble avsluttet i 2008, og fokus på fysisk aktivitet utover den obligatoriske undervisningen i kroppsøving er nå gått over til å bli en integrert del av barnehage- og skolehverdagen. Regjeringen har foreslått å utvide skoledagen ved å innføre to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet. 15 Tiltaket skal være en del av den obligatoriske skoleplikten, men tiltaket er ikke en utvidelse av kroppsøvingsfaget og skal derfor ikke reguleres av læreplanen i kroppsøving. Forslaget har vært på høring og er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. Tiltaket skal igangsettes høsten Praksisnær utdanning Bergen kommune har nylig lagt frem sak om strategier for grunnskoleelevers kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Saken skisserer blant annet status for samarbeidsavtalen mellom Bergen kommune og foreningen Ungt Entreprenørskap Hordaland, som ble inngått i Følgende programmet er gjennomført i regi av Ungt Entreprenørskap: Vårt lokalsamfunn er et 5-timers program for 4.klassetrinn om samspillet mellom næringsliv og offentlige tjenester i et lokalsamfunn, ulike typer yrker, skatt og økonomi. Totalt har 10 skoler og 496 elever hatt tilbud om opplæring i programmet i løpet av skoleårene Programmet Smart ble utviklet i Elevene skal på bakgrunn av sine egne interesser definere problemområder og løsninger med å bruke læringsarenaer utenfor skolen. I perioden har 4 skoler og 200 elever deltatt i programmet. På ungdomstrinnet er elevbedrift er et pedagogisk opplegg i regi av Ungt Entreprenørskap, hvor elevene i løpet av et skoleår skal etablere, drifte og avvikle en bedrift. Den vanligste formen for samarbeid mellom skole og næringsliv er organisert gjennom partnerskapsavtaler, og i skoleåret var det meglet frem 16 avtaler. Faget utdanningsvalg ble obligatorisk på ungdomsskolen fra høsten Dette faget skal inn alle tre årene på ungdomstrinnet. Det skal sikre alle elever bedre kunnskap for å kunne gjøre valg i videregående opplæring, med den hensikt at færre elever skal falle fra den videregående opplæringen. Bergen kommune har inngått en samarbeidsavtale med Hordaland fylkeskommune om utprøving av faget mellom ungdomsskolene og videregående skoler i skoleåret 2008/2009. NHO koordinerer i tillegg et bydelsvis samarbeid hvor skolene inngår i partnerskapsavtaler med ulike bedrifter. NHO, Senter for yrkesrettledning, Ungt Entreprenørskap Hordaland, Yrkeslabyrinten og Hordaland Fylkeskommune er samarbeidspartnerne i prosjektet. 15 Det vil si en time i uken på to trinn, for eksempel 6. og 7.trinn. 26

27 Den kulturelle skolesekken Målsetningen med Den kulturelle skolesekken (DKS) er at elever i grunnskolen skal få tilgang til, og mulighet til å bli kjent med et bredt spekter av kunst- og kulturuttrykk. DKS skal gi elever kulturelle opplevelser innen musikk, scenekunst, film, visuell kunst, litteratur og kulturarv. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal inngå i skolens faglige virksomhet og bidra til å realisere skolens læringsmål. En undersøkelse initiert av UNESCO, The WOW Factor, viser hvordan kunst og kultur i skolen kan ha store positive effekter på barn og unge i skolen, det gjør elevene mer oppfinnsomme, styrker motivasjonen og utvikler sosial kompetanse. Den kulturelle skolesekken har eksistert i Bergen siden 2001, og for skoleåret 07/08 fikk Bergen kommune tildelt 3.9 millioner av statlige midler. Den kulturelle skolesekken samarbeider med byens store kunstinstitusjoner og private aktører i Bergen. Skoleåret 2007/2008 deltok mer enn elever i ulike DKS program, og i tillegg hadde byens to store museer (Bergen kunstmuseum, Vestlandske kunstindustrimuseum) høye besøkstall. Bergen kunstmuseum hadde mer enn elevbesøk. Ordningen med Kulturbillett gjør det mulig for elevene å komme seg til og fra ulike kulturarrangement. Hålandsdalen leirskole Leirskolens visjon er læring for livet og leirskolen ønsker at elevene skal - enten de er på leirskole eller sommerleir - få kunnskaper som følger de hele livet ha det så gøy at de husker det hele livet Leirskolen er i drift hele året og i 2008 var samtlige skoleuker belagt med elever. I 2008 deltok 1817 elever og 222 lærere. Bergenselevene utgjorde 80%, men leirskolen mottok også elever fra 12 skoler fra 6 andre kommuner. I tillegg var det i de 8 uker skolene har ferie sommerleirer for elever med utviklingshemming, funksjonshemming og lærevansker. Sommerleirene var for elever på trinn samt de som fylte17-år og er utviklingshemmet (109 elever/67 ledere). I tillegg ble internordisk leirskole avviklet for vennskapsbyene Århus, Gøteborg, Åbo, Bergen (77 elever/ 4 klasser). Elever, lærere, skoler og foresatte gir tydelige tilbakemeldinger på at leirskolen lykkes nær sagt hver eneste uke. Det er svært sjelden skolen mottar negative tilbakemeldinger. Leirskolen fyller viktige læringsmål i Kunnskapsløftet og sommerleirene gir elevene som deltar her erfaring i å mestre egen hverdag, samt etablere vennskap for livet. Leirskolen tilbyr tjenester som er ønsket av mange, og skolen har bestillinger så lang fram at også skoleåret er fullt. Det vil si at kapasiteten ved leirskolen er sprengt. I 2008 prøvde leirskolen for første gang ut et opplegg rettet mot 6-åringene i barnehagene. Dette tilbudet ønsker leirskolen å videreutvikle. 27

28 Bergen kulturskole I skoleåret har det vært stor aktivitet ved Bergen kulturskole. Elevtallet er utvidet med 1300 elever på to år fra 4800 i til 6100 skoleåret Av disse er det 3500 elever som tar i mot tradisjonell kulturskole undervisning, 1600 er lags medlemmer og ca 1000 er grunnskoleelever i 2. klasse i Laksevåg og Åsane bydeler. Ventelisten teller 1715 elevplasser total, men siden en person kan være søker til flere aktiviteter samtidig er den reelle ventelisten 714 elever som står helt uten tilbud i kulturskolen. I kulturskolen er det 120 stillinger fordelt på 80 årsverk. Bergen kulturskole har stor aktivitet ute i frivillige lag og organisasjoner. Kulturskolen er knyttet opp mot 50 kor, korps og orkestre gjennom undervisning. Dette utgjør 180 timer pr. uke. Her er det også venteliste på ca 100 timer pr. uke. For det meste dreier dette seg om skolekorps. Det er stor aktivitet ved Bergen kulturskole gjennom hele året. Noen store arrangementer som kan fremheves er Vårdans i Grieghallen og teaterfestival i april. I mai og juni er det Barnas festspill og året avsluttes alltid med Nøtteknekkeren i Grieghallen. Nygård skole Nygård skole er Bergen kommunes norskopplæringssenter som har ca 250 barn og 1500 voksne deltakere i løpet av hvert skoleår. Skolen har grunnskole for barn, grunnskole for ungdommer og voksne og norskopplæring for voksne i samsvar med Introduksjonsloven. Skolen fungerer som mottaksskole for minoritetsspråklige elever som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til at de kan følge undervisningen ved sin hjemmeskole. Skolen er vant til å motta nye elever både individuelt og i små og store grupper gjennom hele skoleåret, og har gode rutiner for å ta imot de som kommer. Alle får tilbud om kurs i løpet av kort tid etter ankomst. De blir fordelt i grupper etter tidligere skolegang og forventet progresjon. Grunnskolen har mottaksklasser som tar imot nye barn gjennom hele skoleåret. Utfordringer - tilpasset opplæring Elevenes motivasjon er viktig for læringsutbyttet. Det er en utfordring å styrke motivasjonen på ungdomstrinnet Forbedre vurderingskultur og vurderingspraksis Tidlig innsats/legge til rette for å redusere antall elever som mottar spesialundervisning 28

29 Ledere og lærere i grunnskolen i Bergen Fakta n Bergensskolen har høy andel lærere med godkjent utdanning n Økt nærvær gjennom reduksjon av sykefravær n Kompetansekartleggingsverktøy er tatt i bruk n Stor aktivitet og deltakelse i kompetanseutvikling Bergensskolen skal være en lærende organisasjon som skal ha godt kvalifiserte og engasjerte lærere og ledere. Lederne skal skape visjoner og gi retning, lede læringsarbeidet og bidra til utvikling av medarbeiderne og skolen. Lærerne skal ha høy faglig og pedagogisk kompetanse og gi en opplæring tilpasset elevenes ulike forutsetninger og behov slik at elever i bergensskolen skal kunne utvikle seg til kompetente barn og unge. Lærerne skal være utviklingsorienterte og kunne forbedre egen undervisningspraksis. Godt kvalifiserte ledere og lærere er en forutsetning for at elever i skolen skal kunne utvikle seg til kompetente barn og unge. Skoleledelse har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø, først og fremst ved å ha ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innstats for å nå målene og vurdere om målene er nådd (St. meld 31:44). God skoleledelse er derfor avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen og skoleledere har stor betydning for skolens læringsmiljø og er avgjørende for utviklingen av den enkelte skole. Den viktigste faktoren i skolen som har betydning for elvenes opplæring er lærerens kompetanse og samspill med elevene (St. meld 31:24). Læreren har en nøkkelrolle for elevenes læring og utvikling, og lærerens hovedoppgave er å legge til rette for og lede elevenes læring. I Bergen var det ansatt 2873 lærere pr januar Av disse var 71 % kvinner og 29 % menn. Blant lederne er kjønnsfordelingen noe jevnere, 59 % av lederne i bergensskolen er kvinner og 41 % er menn. Lærerne er ujevnt fordelt i de ulike alderskategoriene. Nesten 40 % av lærerne er under 40 år, i underkant av 40 % er over femti år. Tallene for lederne viser en annen fordeling, her er det langt færre i de laveste aldersgruppene. Tre av fire ledere i grunnskolen er over femti år. 29

30 Yngre enn 20 år år år år år år Alder ledere 0 0 6,49 19,48 44,16 29,87 Alder lærere 0 10,99 28,65 19,31 28,31 12,74 Kilde: kompetansekartleggingen Bergen kommune pr. januar Tallene er oppgitt i prosent. Rekruttering av skoleledere I Bergen har det de siste årene vært en liten nedgang i antall søkere til ledige rektorstillinger. Samtidig vil avgangen være relativt stor i nær fremtid: 28 av lederne bergensskolen har pr november 2008 fylt 60 år, noe som utgjør knapt en tredel av lederne. Hvis en ser på de siste fire årene så har det vært en utskiftning av halvparten av lederne. Denne situasjonen har vi samtidig som antall lærerstillinger i Bergen øker. Dette betyr at det fremover vil være en stor utfordring å rekruttere og beholde godt kvalifiserte ledere. Rekruttering og kvalifisering av nye ledere til barnehager og skoler er et fokusområde for Bergen kommune. Det er i de to siste årene gjennomført i alt tre kursrekker for potensielle nye ledere i skole og barnehage hvor til sammen ca. 120 deltakere gjennomførte alle kursdagene. På bakgrunn av erfaringene med programmet er det nå utarbeidet et nytt program der det er utlyst 30 studieplasser for ansatte i Byrådsavdeling barnehage og skole med lærer/ førskolelærerutdanning som ønsker å bli ledere i fremtiden. Studiet omfatter tre moduler hver på 15 studiepoeng på masternivå. Oppstart av studiet er i mars Kunnskapsdepartementet vil opprette skolelederutdanning for nytilsatte rektorer (St.meld. nr. 31, 2007/2008). I tillegg skal en andel av de rektorene som ikke har kompetansegivende utdanning i skoleledelse, få tilbud om utdanning hvert år. Skolelederutdanningen skal tilsvare 30 studiepoeng og tas over to år. Studieinnholdet i Bergen kommunes program for ledelse vil etter hvert bli tilpasset innholdet i den planlagte statlige initierte rektorutdanningen. Høsten 2008 ble det gjort en 360 graders lederevaluering i Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) hvor 22 av de som deltok var rektorer. Svarene ble gitt av overordnet, sideordnede og underordnede. I hovedsak oppgir lederne at de opplevde 360-graders lederevalueringen positivt. De fleste var positive til utforming av spørsmålene, og til hva evalueringen har satt søkelys på. Noen meldte at spørsmålene var vanskelige for enkelte respondenter. Enkelte oppgav at de opplevde spørsmålene som vide, slik at det foreligger tolkningsmuligheter. Flere konkluderte med at de ikke var tydelige nok som ledere og ikke tydelige nok i sin kommunikasjon innad på enheten. Dette handler bl.a. om kommunikasjonsferdigheter og hvordan man utnytter de møtearenaene man rår over. 60,6 % av lederne oppgir at de i stor grad/svært stor grad opplevde at 360 graders lederevalueringen vil være til hjelp i egen utviklingsprosess. Når det gjaldt spørsmål om respondentene mente at de øvrige lederne i BBS også burde få denne 360 graders lederevalueringen svarte 60,5% ja. Byrådsavdeling for barnehage og skole vurderer om dette skal være et evalueringsprogram som skal brukes med jevne mellomrom for å evaluere lederne i Byrådsavdeling for barnehage og skole. 30

31 Bystyret i Bergen har bedt om en sak om skoleledelse i Bergen. I saken bes det redegjort særskilt for hva som gjøres i forhold til rekruttering av skoleledere, hvilke krav som stilles til skoleledere og hvordan skoleledere følges opp. Saken er under utarbeidelse og vil bli fremlagt for politisk behandling i Her vil viktige ledelsesfunksjoner og rammer for å kunne utøve kvalitativt god skoleledelse omtales og drøftes - som kompetanse og kompetanseutvikling, rekruttering, ulike ledelsesmodeller, lønn og avgang. Saken vil samtidig inneholde forslag til tiltak for å oppnå en kvalitativt bedre skoleledelse. Rekruttering av lærere Bergen kommune har pr i dag god tilgang på lærere. Våren 2008 ble det lyst ut om lag 150 nye lærerstillinger i Bergen i tillegg til de som ble lyst ut på grunn av vanlig avgang. Det kom inn over 7000 søknader. Selv om dette tallet inkluderer mange som søker flere stillinger, er dette et høyt tall som viser at bergensskolen er en attraktiv arbeidsplass. Også stikkprøver som ble gjort ute hos skolene viste at det var godt med søkere til stillingene. Pr i dag ser det derfor ikke ut til at rekruttering en utfordring i Bergen når det gjelder lærerstillinger. Samtidig er det utviklingstrekk som tyder på at rekruttering kan bli en utfordring i fremtiden. I budsjettet for 2008 ble det avsatt midler til 100 nye lærerstillinger fra høsten 2008, og også høsten 2009 vil lærertettheten økes ytterligere i forbindelse med at det åpnes for omdisponering av midler tidligere øremerket læremidler. Disse midlene vil bli brukt til forsterket opplæring og økt lærertetthet på 1-4.trinn, og vil medføre nye stillinger i bergensskolen. Samtidig har det de siste årene vært en nedgang i søkertallet til almennlærerutdanningen. Tall fra samordnet opptak nasjonalt viser at 3747 søkere hadde allmennlærerutdanning som førstevalg i I 2007 sank tallet til 3100 og i 2008 var tallet sunket til I alt var det 692 færre søkere i 2008 som ville bli allmennlærere sammenlignet med 2006, noe som er en nedgang på 18,5 prosent. 35 % av studentene hopper av studiet underveis. Ved Høgskolen i Bergen har det også vært registrert en nedgang i søknadstallene til allmennlærerutdanningen, fra 2571 i 2006, 2197 i 2007 til 2136 i Dette forholdet blir ofte trukket frem som noe som berører rekrutteringssituasjonen, men er kanskje i like stor grad noe som er en utfordring knyttet til fremtidige læreres kompetanse. Samtidig kom det høsten 2008 en endring i kompetanseforskriften, og Kunnskapsdepartementet har i Stortingsmelding 11 ( ) om Lærerrollen og lærerutdanningen varslet en videre skjerping av kompetansekravene. Sett i lys av varslede kompetansekrav, økt lærertetthet og det at søknadstallene til lærerutdanningen går ned, må utviklingen når det gjelder rekruttering følges nøye. 16 Dette er tall på hvor mange som har søkt allmennlærerutdanningen totalt, til forskjell fra de nasjonale tallene som viser hvor mange som hadde allmennlærerutdanningen som førstevalg. 31

32 Lærerens rolle Læreren har en avgjørende betydning for elevenes læring i skolen. Bergen kommune har som mål å styrke lærerens rolle i bergensskolen. Dette gjøres blant annet gjennom å satse på kompetanseheving av lærere. Videre er det gjennom handlingsplanen satt fokus på at skolene skal ha fokus på å utvikle lærerens kompetanse i klasseledelse, og bergensskolene er utfordret til å arbeide med å styrke lærerens rolle på sin skole. Skolene arbeider aktivt med dette, og under er det eksempler på hvordan en skoler har konkretisert og formulert sitt arbeid med denne målsettingen. Mål og ønsket tilstand er utfylt av byrådsavdeling for barnehage og skole, mens den enkelte rektor fyller ut hva som må være på plass for å nå målet, og hva skolen gjør. Mål Hva er ønsket Hva må være på Hva gjør vi? Dokumentasjon Tilstand? plass For å nå (Ytelses/ (hvordan fremskaffes (indikator) Målet? driverindikator) Opplysninger om (kritiske Tilstanden?) suksess-faktorer) Styrke Skolen har et program for Lærerne uttrykker Kompetanseutvikling Medarbeiderundersøkelse lærerens å utvikle lærerens kompetanse behov for og vilje i klasseledelse ved Kompetansekartlegging rolle i klasseledelse, gjennom for til samarbeidslæring eksterne kursholdere Tas opp i eksempel erfaringsdeling og erfaringsdeling Systematiske klassebesøk oppfølgingssamtaler og tilbakemelding ved rektor Kollegabesøk i klassene Etterutdanning I 2009 kom en Stortingsmelding der lærerrollen og lærerutdanningen er tema. Regjeringen foreslår her tiltak for å bedre lærerutdanningen og rekrutteringen av lærere (St.meld. nr. 11 ( ) Læreren - rollen og utdanningen). Kompetanse Høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne bidrar til gode elevresultater. Lærerrollen forutsetter kompetanse på flere områder. Dersom elevene skal få gode faglige resultater, må læreren ha solide kunnskaper i de fagene han eller hun underviser i, grundig kjennskap til kompetansemålene i læreplanene for fag og kunne velge ut og fordele lærestoff slik at det sikrer god faglig progresjon. Den årlige ASSS rapporten bekrefter at Bergen har god tilgang på kvalifiserte lærere. Sammenlignet med de andre ASSS kommunene fremkommer det at Bergen er den kommunen som har nest høyest andel lærerårsverk med godkjent pedagogisk utdanning (99,4 %), bare Kristiansand ligger høyere (99,7 %). 32

33 Andel lærerårsverk med godkjent utdanning ,9 99,2 98,2 96,8 96,5 96,9 96,5 96,2 95,7 95,3 94, ,8 99,7 99,7 98,2 99,1 98,9 97,4 96,9 97,3 99,8 99,5 99,4 97,6 97,2 99,2 99,6 99,7 99,2 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Kilde: ASSS hovedrapport s. 48 Bergen kommune har nylig tatt i bruk et elektronisk kompetansekartleggingsverktøy som er et viktig verktøy for å registrere og oppdatere personalets kompetanse i skoler, og høsten 2008 ble det gjort en omfattende kartlegging av bergenslærernes kompetanse. Dette verktøyet vil brukes for å framskaffe oversikt over kompetansesituasjonen på den enkelte enhet, og skal brukes for å fordele kommunale midler til videreutdanning mellom enhetene. Hvis en ser bergenslærerne under ett, og ser på kompetansen uavhengig av hvilket fag de underviser i, viser kartleggingen at det faget som flest bergenslærere har fordypning i er norsk % av bergenslærerne har 30 studiepoeng eller mer i norsk. Deretter kommer matematikk 37 %, religionsvitenskap/kristendom/etikk 34 %, engelsk 25 %, kroppsøving 23 %, historie 22 % og statsvitenskap/ samfunnsvitenskap med 16 %. Det er få som har 30 studiepoeng eller mer i naturfagene: 6 % i fysikk, 7 % i kjemi og 12 % i biologi. De faglige kompetansekravene for tilsetting i grunnskolen er avhengig av hvilke årstrinn tilsettingen gjelder for. Allmennlærere kan som hovedregel tilsettes på alle trinn uten at det er krav om fagspesialisering. Bergen bystyre vedtok i 2007 at alle lærerne bør ha faglig kompetanse i de fagene som de underviser i som tilsvarer minst 15 studiepoeng. Hvis vi ser på kompetansen til lærerne som underviser i basisfagene i forhold til hvor mange av disse som har 15 studiepoeng eller mer, så er kompetansen bra i forhold til dette målet. 17 Her er fordypning definert som 30 studiepoeng 33

34 Andel lærere i Bergen som har minst 15 studiepoeng i faget de underviser i SMåskoletrinnet mellomtrinnet ungdomstrinnet Lærere som underviser i norsk 89 % 88 % 84 % Lærere som underviser i matematikk 81 % 80 % 87 % Lærere som underviser i engelsk 37 % 47 % 68 % Kilde: kompetansekartleggingen Bergen kommune, februar 2009 Departementet har varslet i St. meld. 11 ( ) at de vil skjerpe kravene til faglig kompetanse. For barnetrinnet vil det bli foreslått krav om 30 studiepoeng for å undervise i norsk/samisk og matematikk. Hvis en ser kompetansen hos lærerne på barnetrinnet i forhold til det som sannsynligvis blir et framtidig krav om 30 studiepoeng i norsk og matematikk, ser bildet slik ut: Andel lærere i Bergen som har minst 30 studiepoeng i faget de underviser i SMåskoletrinnet mellomtrinnet Lærere som underviser i matematikk 41 % 44 % Lærere som underviser i norsk 70 % 69 % Kilde: kompetansekartleggingen i Bergen kommune, februar 2009 Høsten 2008 ble kompetanseforskriften endret, slik at den som nå skal tilsettes for å undervise i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet nå må ha 60 studiepoeng i fagene. 18 Departementet ønsker å skjerpe disse kravene slik at kravene til faglig kompetanse knyttes sterkere til det å undervise og ikke bare til tilsetting. For ungdomsskolen er det varslet i St. meld. 11 ( ) at en vil kreve 60 relevante studiepoeng for å undervise i fagene norsk/samisk, matematikk og engelsk og 30 studiepoeng for å undervise i de øvrige fagene. Hvis vi ser på kompetansen til lærerne på ungdomstrinnet i basisfagene i forhold til framtidige krav om 60 studiepoeng ser det slik ut: Engelsklærere, ungdomstrinnet: 55 % har 60 studiepoeng eller mer Matematikklærere, ungdomstrinnet: 32 % har 60 studiepoeng eller mer Norsklærere, ungdomstrinnet: 40 % har 60 studiepoeng eller mer At det er færrest lærere i matematikk med fordypning på minst 60 studiepoeng viser at Bergen kommune har en utfordring i framtiden når det gjelder å heve kompetansen på- og rekruttere matematikklærere, men også innenfor norsk og engelsk vil det være en utfordring å heve kompetansen til de som underviser i bergensskolen. 18 Imidlertid gjelder det at alle som har utdanning som lærer med godkjent utdanning etter tidligere regler, fremdeles vil ha gyldig kompetanse for å bli tilsatt i undervisningsstilling. Dette innebærer f. eks. at allmennlærere med 2-årig og 3-årig lærerutdanning eller lærere med 4-årig lærerutdanning uten 60 studiepoeng i de aktuelle fag, som har tatt sin utdanning før fortsatt kan tilsettes på ungdomstrinnet for å undervise også norsk, matematikk og engelsk 34

35 Nasjonale tall viser at andel lærere uten godkjent utdanningskompetanse er noe høyere blant lærere som underviser minoritetsspråklige barn enn tilfellet er blant lærere generelt. Andelen som mangler godkjent undervisningskompetanse er trolig særlig høy hos lærerne som gir morsmålsundervisning/tospråklig fagopplæring. 19 Dessverre er det så få morsmålslærere som har registrert seg i kartleggingen av kompetanse som Byrådsavdeling for barnehage og skole gjennomfører, at vi ikke kan ta ut tall på dette for Bergen. Når det gjelder de som underviser minoritetsspråklige elever i grunnleggende norsk i Bergen har 9 % av disse fordypning i mer enn 30 studiepoeng i migrasjonspedagogikk. Kompetanseutvikling Etter og videreutdanning skal prioriteres med utgangspunkt prioriteringer som fremkommer i den vedtatte plan Kompetanse for utvikling - tiltaksplan for 2008/2009. I planen vises det til hvilke områder som er prioritert i Bergen kommune: Satsing på realfag og IKT Videreføre satsingen på lesing På områdene realfag og digital kompetanse er det vedtatt egne strategi- og handlingsplaner. Videreføring av satsingen på lesing er i tråd med oppfølging av nasjonal plan Gi rom for lesing. Både videre- og etterutdanning skjer i samarbeid med eksterne og interne kompetansemiljøer. Det er inngått egne avtaler om videreutdanning i matematikk, naturfag og IKT med Universitetet i Bergen, Skolelaboratoriet (UIB) Høgskolen i Bergen (HIB), og Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen (NLA). For kompetanseutvikling i matematikk, naturfag og IKT satses det på: Hver lærer som tar videreutdanning tilsvarende 15 studiepoeng i løpet av et skoleår, får dekket både kursavgifter og tid ved at skolen får overført kr for hver lærer som deltar. Det tilbys påbygningskurs tilsvarende 15 studiepoeng i første omgang for lærere på ungdomstrinnet. Kompetanseheving 2008 lærere Ledere Lærere Lærere Lærere Ledere Assistenter kurs uten Kurs uten videreutd. videreutd. videreutd. videreutd. videreutd. studiepoeng studiepoeng studiepoeng studiepoeng studiepoeng studiepoeng Matte Naturfag IKT 1206 lærere IKT 115 assistenter Norsk Lesing 360 Engelsk Fransk 9 Spansk 11 2 Tysk 10 2 Annet Sum Kilde: Rapportering på kompetanseutvikling U.dir. 19 Rambøll 2008: Kompetansekartlegging - lærere i grunnleggende norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring. 35

36 Skolene melder om kompetanseutvikling i læreplanforståelse og utvikling av skolen som lærende organisasjon med 1127 deltakere. Videre har 1304 deltatt i kompetanseheving som omfatter tilpasset opplæring og 923 har deltatt på elev- og lærlingvurdering. 18 av lederne i bergensskolen arbeider med en mastergrad (15 fra skole, 2 fra barnehage og en fra PPT). Ut fra disse tallene kan man se at det har vært et år med stor aktivitet og deltakelse i kompetanseutviklingstiltak i kommunen. Skolene prioriterer i stor grad i tråd med kommunale føringer når det gjelder tiltak for kompetanseutvikling. Det er et mål at kompetanseutviklingen i økende grad skal rettes fra etterutdanning (ofte kortere kurs) til videreutdanning (som gir studiepoeng). Dette er i tråd med undersøkelser som viser at videreutdanning som gir formell kompetanse, i større grad fører til endringer i undervisningen enn kortere etterutdanning. For 2008/2009 ser vi denne utviklingen for Bergen. Men som oversikten viser er det foreløpig få som tar videreutdanning på mer enn 30 studiepoeng. Sett i lys av nye og fremtidige kompetansekrav vil dette være en utfordring. De enkelte skolene harulike behov når det gjelder kompetanseutvikling. Kompetansekartleggingsverktøyet som nå blir tatt i bruk, sammen med fagoppfølgingen av den enkelte skole, er verktøy som vil kunne tydeliggjøre skolenes behov. Samtidig vil det gjøre det mulig å spisse en kompetanseutviklingsstrategi rettet mot den enkelte skoles behov i mye større grad enn tidligere. Medarbeiderundersøkelsen I 2008 ble medarbeiderundersøkelsen gjennomført for tredje året på rad. Undersøkelsen gjøres sammen med 80 andre kommuner. Fordi mange av spørsmålsstillingene er endret fra i fjor, er det i hovedsak ikke mulig å sammenligne årets resultater med fjorårets. Det er kun når det gjelder helhetsvurdering trivsel at resultatene kan sammenlignes, der står fjorårets resultater i parentes. Medarbeiderundersøkelsen 2008 Barne Ungd. Rektorer PPT PPT- By-omfattende Bergen Skoler skoler ledere tjenester kommune totalt Organisering av arbeidet 4,3 4 4,6 4,3 4,7 4,5 4,4 Innhold i jobben 4,8 4,8 5,1 4,9 5,4 4,9 4,8 Fysiske arbeidsforhold 3,7 3,8 4 4,1 4,8 4,2 4 Samarbeid med kollegaene 4,9 4,8 5,2 4,8 5,5 4,8 4,9 Mobbing, diskriminering 4,7 4,7 5,1 4,8 5 4,8 4,6 og varsling Nærmeste leder 4,3 3,9 4,5 4,5 4,9 4,4 4,4 Medarbeidersamtale 4,5 4,5 4,5 4,7 4,6 4,6 4,6 Overordnet ledelse 3,6 3,3 4,2 3,6 4,2 4,1 3,7 Faglig og personlig utvikling 4,2 3,9 4,6 4,6 4,9 4,3 4,2 Systemer for lønn 3,5 3,6 3,5 3,8 3,3 3,7 3,6 og arbeidstid Stolthet over 4,6 4,4 5 4,5 5,1 4,8 4,5 egen arbeidsplass Helhetsvurdering - trivsel 4,4 (4,5) 4,2 (4,5) 4,7 (4,9) 4,3 (4,4) 4,8 (4,8) 4,6 (4,7) 4,4 (4,6) Snitt totalt 4,2 4,1 4, ,7 4,5 4,3 Svarprosent 68 % 71 % 55 % 58 % 62 % 50 % Skala er høyest. Byomfattende tjenester er Nygård skole, oppveksttun, kulturskolen, syns og audiopedagogisk senter, voksenopplæring og leirskole. Kombinerte skoler er i kategorien barneskoler. Undersøkelsen viser at trivselen er dårligere i 2008 enn i 2007 innenfor alle enhetene. Sammenlignet med i fjor er nedgangen størst på ungdomsskolen. Som i fjor ser det ut til at medarbeidertilfredsheten generelt er noe høyere hos rektorer og PPT-ledere enn den er på barne- og ungdomsskolen. Det er vanskelig å si noe om årsaken til at scoren på trivsel er dårligere i 2008, men generelt kan en tenke seg at presset som var mot hele skolesektoren skoleåret 2007/2008 gjennom media i form av fokus på dårlige resultater og for dårlig læringsutbytte kan ha gitt et utslag på opplevelsen av trivsel. 36

37 Nærvær Sykefraværet hos de ansatte i bergensskolen har hatt en positiv utvikling og gått noe ned fra Sammenlignet med de andre tjenesteområdene i Bergen kommune der sykefraværet i snitt var på 9,9 % i 2007 og 9,7 % i 2008 ligger tjenesteområde skole lavt. Tabellen under viser utviklingen fra Skole 8,6 % 8,1 % 8,3 % 8,2 % 7,9 % PPT 9,2 % 5,9 % 5,6 % 4,6 % 12,2 % Sammenlignet med de andre ASSS kommunene er imidlertid sykefraværet i skolen relativt høyt. I 2007 var snittet på sykefraværet i grunnskolen i ASSS kommunene på 7,4 %, mens det var på 8,2 % i Bergen. For 2008 har vi ikke data for de andre ASSS kommunene. For PPT ser vi at fra å ha hatt en positiv utvikling siden 2004 øker sykefraværet kraftig i Byrådet har etablert et nærværsprosjekt der de har satt seg som mål å redusere sykefraværet med 20 prosent gjennom fireårsperioden. I tillegg til enkelttiltak vil arbeidet med å få økt nærværet først og fremst skje gjennom å få de enkelte ledere og medarbeidere til å ta et større ansvar for nærværet. Byrådet vil derfor mobilisere arbeidsmiljøgrupper i alle enheter til å arbeide aktivt med å øke nærværet (økonomiplan :52). Utfordringer - ledere og lærere i bergensskolen Øke lærernes kompetanse i fagene de underviser i. Særlig fokus på matematikk. Rekruttere og beholde godt kvalifiserte ledere Fokus på rekruttering av lærere Vurdere å øke kompetansen til morsmålslærere Øke motivasjon og trivsel blant lærerne i ungdomsskolen Øke nærværet 37

38 38

39 Fakta Elevenes lærings- og arbeidsmiljø n Elevene trives godt i bergensskolen n Alle skolene har handlingsplan mot mobbing n Elevundersøkelsen viser at det ser ut som om omfanget av mobbing ikke reduseres n Elevene opplever for mye uro i skolen Alle elever har en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Dette er nedfelt i opplæringsloven. Loven pålegger skolene å arbeide systematisk for å utvikle skolemiljøet, og elever og foreldre skal aktivt ta del i dette arbeidet. Målsettingen i bergensskolen er et skolemiljø fritt for mobbing, rasisme og annen krenkende atferd. Alle elever har en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Dette er nedfelt i opplæringsloven. Loven pålegger skolene å arbeide systematisk for å utvikle skolemiljøet, og elever og foreldre skal aktivt ta del i dette arbeidet. Videre er det fastsatt i opplæringsloven at alle offentlige grunnskoler og videregående skoler skal ha et skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget skal ha et særlig ansvar for å holde seg orientert og uttale seg om skolemiljøet og er et sentralt utvalg i det systematiske arbeidet for å skape et godt skolemiljø. I elevundersøkelsen, som er en nettbasert undersøkelse, får elever i grunnskolen mulighet til å vurdere sitt eget læringsmiljø. Elevene trives i bergensskolen Noe av det viktigste ved barns og unges skolegang er at de trives og har det trygt og godt. Slik det fremstilles i elevundersøkelsen kan man skille mellom to dimensjoner av trivsel: sosial og faglig trivsel. Sosial trivsel er knyttet til det å være medregnet og det å ha gode venner på skolen. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at elevene trives godt i bergensskolen: vel 85 % oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen. De aller fleste oppgir også at de trives med medelevene sine, og vel 97 % svarer at de har to-tre eller flere gode venner. 39

40 Seks eller flere Fire-fem To-tre En Ingen 7.trinn Gutt/Mann 73,81 16,93 7,96 0,74 0,56 7.trinn Jente/Kvinne 70,65 16,05 10,46 2,04 0,8 10.trinn Gutt/Mann 75,44 15,2 5,84 1,54 1,98 10.trinn Jente/Kvinne Kilde: Elevundersøkelsen Tallene er oppgitt i %. 73,47 15,89 8,18 1,29 1,17 Den sosiale trivselen er høyere enn den faglige. Den faglige trivselen handler om å trives med skolearbeidet og med lærerne sine. Det er i gjennomsnitt 69 % som sier de trives sammen med lærerne sine i mange eller de aller fleste fag. 49 % trives godt eller svært godt med skolearbeidet sitt. Samtidig er det et stort flertall av elevene som i elevundersøkelsen oppgir at de ofte eller alltid er hyggelige mot lærerne sine, og omvendt: at lærerne ofte eller alltid er hyggelige mot elevene. Som tidligere viser resultatene at jentene jevnt over trives bedre enn guttene, både faglig og sosialt, og trivselen er større på mellomtrinnet enn på ungdomstrinnet. En rapport fra folkehelseinstituttet viser at barn med innvandrerbakgrunn trives bedre på skolen enn etnisk norske elever. 91 prosent av jentene med etnisk minoritetsbakgrunn oppgir at de trives godt på skolen, sammenlignet med 83 prosent av de etnisk norske. (Oppedal m.fl. 2008). For guttene er andelen henholdsvis 88 og 79 prosent. Vi har ikke tall på dette fra Bergen. Trives du godt på skolen 7. trinn- Gutt\Mann Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt 32,1 52,58 10,98 3,04 1,29 7.trinn Jente/Kvinne 10. trinn- Gutt\Mann 40,44 48,41 8,32 1,77 1,06 25,49 52, ,14 2,95 10.trinn Jente/Kvinne Kilde: Elevundersøkelsen Tallene er oppgitt i %. 30,49 54,56 11,21 2,92 0,82 40

41 Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt 7. trinn- Gutt\Mann 54,23 36,83 6,83 1,54 0,58 7.trinn Jente/Kvinne 10. trinn- Gutt\Mann 54,02 35,65 7,77 1,74 0,82 46,21 41,68 8,49 1,81 1,81 10.trinn Jente/Kvinne Kilde: Elevundersøkelsen Tallene er oppgitt i %. 46,78 40,81 8,71 2,15 1,55 Trives du i friminuttene/fritimene Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt 7. trinn- Gutt\Mann 63,22 29,62 5,32 1,26 0,58 7.trinn Jente/Kvinne 10. trinn- Gutt\Mann 57,21 34,92 6,22 1,1 0,55 49,14 37,63 9,01 2,62 1,6 10.trinn Jente/Kvinne Kilde: Elevundersøkelsen Tallene er oppgitt i %. 50,78 39,38 7,08 2,04 0,72 Trives du sammen med lærerne dine? Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt 7. trinn- Gutt\Mann 32,84 37,08 22,51 5,72 1,85 7.trinn Jente/Kvinne 10. trinn- Gutt\Mann 36,19 38,67 19,38 3,72 2,04 21,16 35,2 30,7 9,87 3,07 10.trinn Jente/Kvinne 25,2 39,98 27,55 5,63 1,64 Kilde: Elevundersøkelsen Tallene er oppgitt i %. Hvis en sammenligner trivselen i bergensskolen med de andre ASSS kommunene, ligger Bergen litt under snittet. 41

42 Foreldrene opplever at barna trives godt Foreldreundersøkelsen viser også at de aller fleste foreldrene opplever at elevene har det trygt og trives i sin skolehverdag. Det er kun 5 % av foreldrene i Bergen, som sier at de er lite fornøyde med barnas trivsel og trygghet. God Middels Dårlig Vet ikke Bergen total 5.13 I hvilken grad opplever du at ditt barn føler seg trygg på skolen? 5.14 I hvilken grad opplever du at ditt barn trives med de andre elevene på skolen? 5.15 I hvilken grad opplever du at ditt barn trives med de voksne på skolen? 5.16 I hvilken grad opplever du at ditt barn trives på skolen? 5.17 I hvilken grad er du fornøyd med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rassisme? Kilde: Foreldreundersøkelsen Bergen kommune 2008 Av det foreldrene blir spurt om vedrørende trivsel er foreldrene minst fornøyde med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme. Foreldrene til elevene på trinn er mer fornøyde enn foreldre til elevene på trinn. Tallene er svært stabile fra 2007 til 2008 Gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Elevundersøkelsen viser som i 2007 at det er forskjeller når det gjelder gutter og jenters motivasjon og trivsel, jentene er gjennomgående mer motiverte og trives bedre på skolen. Resultatene i skoleprestasjoner viser også som tidligere at det er ulikheter mellom gutters- og jenters skoleprestasjoner. Jentene oppnår bedre resultater i standpunktkarakterer utenom i kroppsøving. 42

43 Standpunktkarakterer, Bergen 2007 Fag gutter jenter Hovedmål og 1. språk, skriftlig 3,8 4,3 Sidemål og 2. språk, skriftlig 3,5 4 Hoved-/sidem. og 1./2. språk 3,9 4,4 Engelsk, skriftlig 3,8 4,1 Engelsk, muntlig 4 4,3 Matematikk 3,4 3,6 Kristend.-, relig.- og livssynsk. 3,9 4,4 Natur- og miljøfag 3,9 4,2 Samfunnsfag 4 4,4 Heimkunnskap 4,2 4,8 Kunst og håndtverk 4 4,6 Kroppsøving 4,6 4,4 Musikk 4,3 4,6 Selv om skolen ikke er den faktoren som produserer kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, bidrar skolen til å reprodusere kjønnsforskjeller og skolen bør derfor kunne bidra til å redusere prestasjonsgapet (Bakken 2008). Forskning viser at mange tiltak har potensiale for å fungere, men at de har størst gjennomslagskraft dersom de er integrert i en helhetlig og langsiktig strategi i forhold til å utvikle læringsbetingelsene for alle elevene i skolen. Videre at tiltak som lykkes oftest er basert på at skolen selv har bestemt hvilke tiltak som de vil sette i gang, forankret i en konkret analyse om hvor problemet på den aktuelle skolen ligger. Det er blant annet viktig at skolen søker å etablere en helhetlig og inkluderende skolekultur fordi elever gjennomgående vil respondere positivt dersom de føler seg verdsatt og dersom de sitter igjen med en følelse av at skolen jobber for deres beste. Dette krever et langsiktig arbeid rettet mot å øke læringsmulighetene til alle elevene i skolen (Bakken 2008). Det er en målsetting i bergensskolen å øke gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte. I tråd med dette er alle skolene i Bergen utfordret til å sette fokus på gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte gjennom handlingsplanene - her må skolene konkretisere hva som må være på plass og hva de gjør for å arbeide mot denne målsettingen. Under er et eksempel på hvordan en skole konkretiserer hvordan de jobber med motivasjon. Mål og ønsket tilstand er utfylt av byrådsavdeling for barnehage og skole, mens den enkelte rektor fyller ut hva som må være på plass for å nå målet, og hva skolen gjør. Mål Hva er ønsket tilstand? Hva må være på Hva gjør vi? (Hva skal oppnås?) (indikatorer) plass for å nå målet? (Ytelses/ (Kritiske susessfaktorer) driverindikatorer) Motivere elever Elevene opplever at de får Vurderingen inneholder Vurderingskrysset skal fortsatt (særlig fokus på gutter) tilbakemeldinger på hvordan tilbakemeldinger på elevens brukes aktivt på skolen. de kan forbedre seg kompetanse, hva som kan Krysset inneholder informasjon om Elevene opplever at de får være forbedres og hvordan hva som er bra med på å vurdere arbeidet de gjør Vurderingskriteriene må hvorfor var det bra være tydelige både for hva som kan gjøres bedre elever og foresatte hvordan kan det gjøres bedre Egenvurdering brukes aktivt Elevene får opplæring i Elevene får mulighet egenvurdering. Brukes aktivt. til å være aktiv i Arbeidsplanene inneholder tilbakemeldingssituasjonen læringsmål og vurderingskriterier I prosjektet Fra ord til handling har skolen fokus på tilbakemeldinger i matematikk og hvordan disse kan bli bedre Gjennomføre en ny undersøkelse blant elevene om tilbakemeldinger i matematikk og om de fører til økt læring 43

44 Mobbing Et godt skolemiljø miljø innebærer også forebygging av mobbing. Målsettingen i bergensskolen er et skolemiljø fritt for mobbing, rasisme og annen krenkende atferd og skolene skal utvise nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme. Med mobbing menes gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere, rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Resultatene fra elevundersøkelsen våren 2008 viser en tendens til at flere elever i bergensskolen oppgir å være utsatt for mobbing enn forrige år. Hvis en sammenligner Bergen med resultatene nasjonalt finner en den samme trenden nasjonalt, med en økning av andelen elever som rapportere at de opplever mobbing. I analysen av de nasjonale tallene blir det sagt om økningen at en kan imidlertid med stor sikkerhet konkludere med at skolen ikke har greid å redusere omfanget av mobbing i den perioden vi har sammenlignbare data (Oxford Research 2008: 85). Det er og rimelig å trekke denne konklusjonen for bergensskolen. Elevene i bergensskolen opplever mer mobbing enn gjennomsnittet nasjonalt. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 2-3 ganger i mnd. eller oftere 2-3 ganger i mnd. eller oftere 7.trinn nasjonalt 8,85 % 8,36 % 7.trinn Bergen kommune 9,29 % 7,08 % 10.trinn nasjonalt 9,1 % 8,4 % 10.trinn Bergen kommune 9,28 % 8,45 % Kilde: elevundersøkelsen 2008 Som tidligere er det flere gutter enn jenter som oppgir at de opplever mobbing, både på 7. og 10.trinn. Hvis en går nærmere inn på enkeltskoler så er det relativt store ulikheter mellom skolene. Fra flere skoler der 85 % av elevene oppgir at de aldri opplever mobbing, til noen skoler der bare mellom 40 og 50 % av elevene rapporterer at de ikke i det hele tatt opplevd mobbing. Elevene opplever mest mobbing fra medelever i gruppen/klassen eller fra andre elever på skolen. En rapport om minoritetsbarn fra nasjonalt folkehelseinstitutt viser at barn med innvandrerbakgrunn opplever mer mobbing i skolen enn etnisk norske barn(oppedal m.fl. 2008). Vi har ikke tall på dette fra Bergen. Alle skolene i Bergen har en egen handlingsplan mot mobbing og problematferd. De aller fleste skolene har også en årlig gjennomgang av tiltak mot mobbing. Dette skjer enten gjennom utarbeiding av årlige tiltaksplaner eller ved at handlingsplanen gjennomgås og revideres/ eventuelt justeres årlig. Mange skoler har i tillegg andre tiltak for å forebygge og redusere mobbing, som elevmegling, elevpatruljer, mobberåd, trivselsundersøkelse, antimobbegrupper med mer. De fleste skolene har også regelmessig samarbeid med foresatte og elevrådet om forbygging og håndtering av mobbing. 44

45 Skolene i Bergen bruker et stort utvalg av anerkjente programmer og undervisningsopplegg når det gjelder forebygging og reduksjon av mobbing, av problematferd og utvikling av sosial kompetanse. De rene mobbeprogrammene som er mest i bruk i Bergen er ZERO og Olweus. Mange skoler har istedenfor eller i tillegg valgt å bruke andre programmer som har bredere fokus, og som har til hensikt å utvikle barn og unges sosiale og emosjonelle kompetanse (Zippys venner, Det er mitt valg, Steg for steg) Av disse er det programmene Steg for steg og Det er mitt valg som er mest i bruk. Det er og tatt i bruk i bruk programmer som har fokus på kommunikasjon og samspill generelt i hele skolemiløet (ICDP, Dialog). 20 I Fyllingsdalen, Laksevåg og Bergenhus er alle rektorer/ inspektører kurset i DIALOG, en samspills- og kommunikasjonsmetode som har til hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre den voksne i samspillet med barn/elever og andre voksne medarbeidere og foreldre. Det gis også tilbud om foreldreveiledning med Dialog som metode. En liknende metode, ICDP, er i bruk i Ytrebygda og Bergenhus. Noen skoler har også laget sine egne program der de har brukt elementer fra ulike programmer. Det tilbys også omfattende programmer som er krevende, som går over tid, involverer hele skolemiljøet og som koster mye penger, som Pals, Webster Stratton og PMTO. Forebygging og bekjempelse av mobbing må sees i sammenheng med utvikling av sosial kompetanse generelt og skolene trenger å arbeide helhetlig for å utvikle sosial kompetanse hos elevene sine. Forskning har vist at det å utvikle og holde ved like et godt læringsmiljø er et effektivt virkemiddel for å hindre problematferd. Gjennom elevundersøkelsen får den enkelte skole svar på om- og i hvilken grad det foregår mobbing på den enkelte skole. Resultatene fra elevundersøkelsen legges inn i balansert målstyring for hver skole, og skal brukes til å forbedre praksis ved egen skole. Å forebygge og bekjempe mobbing er også et nasjonalt satsingsområde. Et nytt nasjonalt manifest mot mobbing ble signert av statsministeren og kunnskapsministeren og sentrale nasjonale parter i februar Manifestet følger opp og viderefører arbeidet fra tidligere manifest. Gjennom manifestet forplikter partene seg til å forebygge og bekjempe mobbing. 20 Andre programmer som er i bruk er ART, PALS, Zippys venner, Lions Quest, Kreps, Respekt, Assertive dicipline, MOT, PMTO 45

46 Elevenes opplevelse av uro Lærernes tid bør brukes til kjerneoppgavene i skolen; undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. Tidligere undersøkelser har vist at bråk og uro i timene forstyrrer læringsarbeidet. Mye undervisningstid går med til aktiviteter som ikke fører til læring, for eksempel ved begynnelsen og slutten på timer og ved skifte av aktiviteter. 21 Elevundersøkelsen har tre spørsmål knyttet til uro som er brukt i undersøkelsene i 2007 og I tidligere undersøkelser er det ikke sammenlignbare spørsmål. Må lærerne bruke mye tid Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri på å få ro i klassen? Bergen kommune - Vår ,81% 28,09 % 40,25 % 11,24 % 2,62 % Bergen kommune - Vår ,53 % 30,22 % 40,66 % 9,04 % 1,55 % Forstyrrer du andre elever Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri når de arbeider? Bergen kommune - Vår ,68 % 5,31 % 24,5 % 45,9 % 19,61 % Bergen kommune - Vår ,65 % 4,76 % 28,49 % 46,12 % 15,98 % Blir du forstyrret av at Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Bergen kommune - Vår ,08 % 19,56 % 41,28 % 20,3 % 6,78 % Bergen kommune - Vår ,36 % 19,75 % 42,85 % 20,42 % 5,61 % Kilde: elevundersøkelsen 2008 Som tabellene viser er det små forskjeller fra Det er en svak nedgang i andel elever i bergensskolen som oppgir at læreren svært ofte eller alltid må bruke mye tid på å få ro i klassen, fra 18,53 % i 2007 til 17,81 % i Ser en spørsmålene om uro under ett er bildet omtrent det samme som i 2007; en tilnærmet like stor andel som i 2007 oppgir at de alltid eller ofte forstyrrer andre, samtidig som andelen elever som blir forstyrret eller opplever at læreren må bruke mye tid på å få ro i klassen er stabilt. Fordi forskjellene er små, og vi bare har tall over to år skal en være forsiktig med å tolke resultatene. Imidlertid kan en slå fast at det er for mange som oppgir at de synes det er for mye uro, og for mange som blir forstyrret i arbeidsøktene. Det er forskjeller mellom trinn på hvor mye uro elevene opplever, det er relativt sett flere på 10.trinn som både synes at læreren ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen, flere som oppgir at de forstyrrer andre elever og flere som oppgir å bli forstyrret av andre elever - enn det er på 7.trinn. Det er også store forskjeller mellom skoler, på noen skoler er det over 40 % av elevene som oppgir at læreren alltid eller svært ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen mens på andre skoler er dette tallet nede i under 10 %. Tilsvarende er det på enkelte ungdomsskoler over 20 % som opplever å svært ofte/alltid bli forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene mens på noen skoler er dette tallet under 10 %. 21 Blant annet med bakgrunn i dette har Kunnskapsdepartementet satt ned et utvalg som skal foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skal få gode læringsvilkår og gode læringsresultater. Utvalget skal avgi sin rapport i august

47 I Kunnskapsløft for bergensskolen, b-sak 97/08, ble uro fremhevet som et av fem viktige utfordringer for bergensskolen og bystyret vedtok en målsetting om å minske uroen i bergensskolen i perioden Mange av skolene arbeider med og deltar i programmer som skal forebygge negativ atferd og utvikle samspills- og sosial kompetanse hos elever. Her er det også behov for system-tenkning der en utvikler strukturer og kompetanse på de ulike nivå innenfor skolefeltet (skolens kompetanse, PPT, reiselærervirksomheten). Gjennom handlingsplanen er alle skolene utfordret til å jobbe med å utvikle lærernes kompetanse i klasseledelse. I lærerens lederoppgaver ligger også evnen til å etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats (Nordahl 2002). På dette området kreves det et langsiktig arbeid av skolene. Skolene følges tett opp i forhold til hvordan det arbeides for å nå målene i handlingsplanen. Utfordringer - elevenes lærings- og arbeidsmiljø Det skal være nulltoleranse for mobbing på skolene i Bergen. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at skolene ikke greier redusere omfanget av mobbing. Skolenes anstrengelser for å hindre mobbing og fremme pro-sosial atferd må fortsatt ha fokus. Som i fjor viser resultatene at for mange elever mener at det ikke er god nok arbeidsro i timene Faglig trivsel Øke gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte 47

48 48

49 Realfag Fakta n Elevene i Bergen gjør det bedre på de nasjonale prøvene i regning i 2008 enn i 2007, men det er stor spredning mellom skolene n Det er utviklet en kvalitetsstandard for naturfag og matematikk for bergensskolen og opprettet en egen oppfølgingsgruppe som skal arbeide sammen med skolene om faglig kvalitet innenfor realfag, lesing og IKT n Kartleggingsprøve i matematikk på 2.trinn ble gjennomført for første gang høsten 2008 n Skoleåret 2007/2008 startet tildelingen av en realfagspakke til skolene bestående av moderne realfagsutstyr n Mange lærere tok kurs eller videreutdanning i matematikk skoleåret 2007/2008 n Kompetansekartleggingen viser at Bergen har for få lærere med fordypning i realfag på minst 60 studiepoeng Barn og unge i bergensskolen skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i realfag som gjør dem kompetente og interesserte i å videreutvikle sin kompetanse innenfor fagfeltet. Grunnleggende realfagskompetanse er et av satsingsområdene i Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen for Bergen kommune. I tillegg er det vedtatt en målsetting i Kunnskapsløft for bergensskolen og barnehagen som læringsarena om å øke læringsutbyttet i basisfagene i skolen. Realfag i bergensskolene Bergen bystyre vedtok i 2007 Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse og 2007/2008 var en milepæl for satsingen på realfag i Bergen kommune. Målsettingen er at barn og unge i Bergen skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i realfag som gjør dem kompetente og interesserte i å videreutvikle sin kompetanse innenfor fagfeltet. Det skal utvikles tjenlige læringsstrategier for elevenes arbeid med realfag både ute og inne. Læreprosessene skal fremme nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring i møte med realfagene (NORM). Det skal legges til rette gode rammefaktorer for skolenes og barnehagenes arbeid med å utvikle barnas realfagkompetanse. Årsmålene for realfagssatsingen i 2008 var å styrke elevenes grunnleggende kompetanse i realfag gjennom: opprusting og modernisering av realfagsutstyr og læremidler pedagogiske utviklingsprosjekt knyttet til aldersblanding, oppveksttun eller andre arenaer for samhandling mellom barnehager og skoler støtte til pedagogisk utviklingsarbeid gjennom nasjonale prosjekter, samarbeid med ulike institusjoner (for eksempel VilVite, SommerViten) videreutdanning for lærere med minimum 15 studiepoeng Opprustning og modernisering av utstyr Våren 2008 ble utviklingsprosjektet Stimulerende realfagsomgivelser med ti skoler avsluttet og evaluert. Prosjektet hadde en økonomisk ramme på 3 mill. kr. til utvelging og utprøving av nytt utstyr og konkretiserings-materiell. Dette tiltaket har blitt godt mottatt ute i skolene, og skolene melder tilbake at dette virker inspirerende i forhold til å utvikle arbeidet med realfagene. Ut fra erfaringene og anbefalingene fra utviklingsprosjektet er det igangsatt et omfattende arbeid med å modernisere og oppruste utstyr og konkretiseringsmateriell til bruk i realfag for alle skolene i Bergen. Skoleåret 2007/2008 startet tildelingen av en realfagspakke med modernisert utstyr til alle skolene for til sammen 4 mill. kr. 49

50 Pedagogiske utviklingsprosjekt knyttet til oppveksttun Det er igangsatt samarbeidsprosjekter i oppveksttunene Hop og Sælen, og i to barnehager. De er del av et større realfaglig prosjekt som følge av Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse Det var avsatt kr i 2008, og midlene er benyttet til innkjøp av en realfagsutstyr i oppveksttunene bestående av digital tavle, digitalt mikroskop, blå kamera, bærbar pc og Matte-meisen. 22 Oppveksttunene har også utarbeidet individuelle prosjektskisser i løpet av året: Sælen oppveksttun: Gjøre barn nysgjerrige og kompetente innen realfag Hop oppveksttun: Prosjekt romfart Pedagogisk utviklingsarbeid gjennom nasjonale prosjekter og samarbeid med ulike institusjoner Det legges til rette for utbredt erfaringsutveksling mellom lærere, mellom skoler og det er etablert gode relasjoner med eksterne samarbeidspartnere fra realfagsmiljøet i Bergen. I 2008 ble det gjennomført SommerViten, etablert kontakt med Narum Spacecamp for lærere, inngått drøftinger med Matematikksenteret, Naturfagsenteret, Nysgjerrigper, Mattehjelpen, Regnmakerne m.fl Dialog med Høgskolen (HiB), Universitetet (UiB), NLA, NITO om strategisk satsing for økt engasjement for realfag generelt. Nasjonale prøver Det ble avholdt nasjonale prøver høsten Sammenlignet med resultatene fra 2007 er resultatene i regning for bergensskolen bedre i 2008 enn i Skalaen for 5.trinn har tre mestringsnivåer, der nivå 3 er høyeste nivå. Skalaen for 8.trinn har fem nivåer. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i poengsum på prøvene. Både på 5. og på 8.trinn viser resultatene for Bergen at det i 2008 ble færre elever på det laveste mestringsnivået, og relativt sett flere elever på de to høyeste mestringsnivåene enn i Regning 5. trinn Mestr nivå1 Mestr nivå2 Mestr nivå3 Mestr. nivå 2+3 Bergen ,4 % 48,5 % 27,0 % 75,5 % % Bergen ,6 % 49,3 % 28,1 % 77,4 Regning 8. trinn Mestr nivå1 Mestr nivå2 Mestr nivå3 Mestr nivå4 Mestr nivå5 Mestr. nivå 4+5 Bergen ,8 % 18,7 % 43,3 % 20,6 % 10,6 % 31,2 % Bergen ,5 % 19 % 42,3 % 21,3 % 11, %8 33,1 % En sammenligning av resultatene på 5.trinn med resten av landet, Hordaland og de største byene bekrefter fremgangen. I 2007 hadde Bergen færre på mestringsnivå 2 og 3 enn både Oslo, Stavanger i Trondheim. I 2008 har Bergen relativt sett flere elever på mestringsnivå 2 og 3 enn både Oslo og Stavanger. 22 Midlene gikk til 2 barnehager i tillegg til de to oppveksttunene 50

51 Nasjonale prøver regning 5. trinn Mestr nivå 1 Mestr nivå 2 Mestr nivå ,6 49,3 28,1 26,8 48,8 24,4 24,6 49, , ,1 26,7 47,9 25,4 21,4 50,4 28,2 BERGEN NASJONALT HORDALAND OSLO STAVANGER TRONDHEIM Tallene er oppgitt i %. For 8.trinn er også resultatene bedre enn i 2007 sammenlignet med ovennevnte byer, selv om forbedringen er større på 5.trinn. På 8.trinn har de andre byene relativt sett færre elever på de tre øverste mestringsnivåene i 2008 enn de hadde i 2007, mens Bergen har hatt en positiv utvikling og har flere på de tre øverste mestringsnivåene i 2008 enn i Nasjonale prøver regning 8.trinn Mestr nivå 1 Mestr nivå 2 Mestr nivå 3 Mestr nivå 4 Mestr nivå ,3 18,2 37,2 25,6 11,7 7,9 19,2 38,2 23,2 11,5 8,4 19,6 37, ,7 8,8 18,5 33,5 23,9 15,3 7, ,5 24,3 11,2 6, ,1 13,4 BERGEN NASJONALT HORDALAND OSLO STAVANGER TRONDHEIM Tallene er oppgitt i %. 51

52 Eksamensresultater For eksamensresultatene i matematikk er det ingen endringer fra 2006 til Bergen ligger her på et snitt på 3.1. som også er det nasjonale snittet. Eksamen matematikk skriftlig, 10.trinn ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0, , ,6 3,6 3,5 3,2 3,4 3,2 3,1 3,4 3 3,1 3,1 3,1 3,3 2,9 3,2 3,3 3,3 3,4 3,3 3,1 3,1 3,3 3,1 3,3 2,8 2,5 3 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Kilde: Hovedrapport ASSS s.49 Som fjorårets kvalitetsmelding også viste er det store ulikheter mellom skolene både på de nasjonale prøvene og når det gjelder eksamenskarakterer. 23 Det er på ungdomsskolenivå mange av de samme skolene som scorer høyt i år som også hadde gode resultater i fjor. Tilsvarende er det mange av de samme som ligger nederst som i fjor når det gjelder de nasjonale prøvene. Flere ungdomskoler har over 80 % av elevene på mestringsnivå 3, 4 og 5, mens enkelte skoler har færre enn 65 % av elevene på de tre øverste mestringsnivåene. Når det gjelder gjennomsnittlige eksamensresultater på de enkelte skolene er det og stor spredning mellom skolene, fra et snitt på 2.4 som er det laveste, til 3.9 som er høyeste oppnådde resultat. Som tidligere oppnår jentene både bedre standpunkt og eksamensresultater enn guttene i matematikk, 0.2 bedre i standpunkt og 0.1 i eksamen. For barneskolene er det tilsvarende spredning, med flere skoler som har mer enn 85 % av elevene på mestringsnivå 2 og 3, mens knapt 20 % av skolene har færre enn 65 % av elevene på mestringsnivå 2 og 3. Karakterene de siste årene i natur og miljøfag viser at det ikke er noen endringer de tre siste årene. Skoleår Karaktertype S. avg. pr. M. avg. pr. St. pkt. S. avg. pr. M. avg. pr. St. pkt. S. avg. pr. M. avg. pr. St. pkt. Natur- og miljøfag - 4,4 4,1-4,4 4,1-4,4 4,1 23 Resultater fra de nasjonale prøvene for den enkelte skole i Bergen finnes på Byrådsavdeling for barnehage og skole sine nettsider, under Info om kvalitet. Eksamensresultater og standpunktkarakterer for ungdomsskolene i Bergen finnes på Utdanningsdirektoratet sine nettsider, under statistikk og Grunnopplæringen i tall. 52

53 Kartleggingsprøve i matematikk 2.trinn I 2008 ble det for første gang gjennomført kartleggingsprøve i matematikk på 2.trinn. Kartleggingsmaterialet er laget med en primær målsetting om å identifisere de svakeste elevene, for å kunne fange opp disse tidlig og gi de tilfredsstillende støtte. i kritisk sone Over kritisk sone Alt rett eller svært nære Norsk som førstespråk(gutter) 11,81 % 73,65 % 14,55 % Norsk som førstespråk(jenter) 13,78 % 79,06 % 7,17 % Norsk som førstespråk (gutter og jenter) 12,78 % 76,31 % 10,92 % Grunnleggende norsk(gutter) 16,18 % 71,32 % 12,50 % Grunnleggende norsk(jenter) 23,81 % 67,35 % 8,84 % Grunnleggende norsk (gutter og jenter) 20,14 % 69,26 % 10,60 % Bergen kommune 13,50 % 75,61 % 10,89 % I tabellen er elevene gruppert etter kjønn. Minoritetsspråklige elever som mottar undervisning i grunnleggende norsk er skilt ut som en egen gruppe. Resultatene av kartleggingsprøven viser at det er flere jenter som ligger i kritisk sone enn gutter. Videre at det blant de minoritetsspråklige elevene som mottar undervisning i grunnleggende norsk er en større andel som ligger i kritisk sone enn etnisk norske elever. Også her er andelen gutter i kritisk sone mindre enn andelen jenter. Det vil være en viktig utfordring å minske gapet mellom minoritetsspråklige elever og etnisk norske elever. 53

54 Oppfølging av faglig kvalitet innenfor naturfag og matematikk i bergensskolen Byrådsavdeling for barnehage og skole har i 2008 særlig hatt fokus på hvordan Bergen kommune som skoleeier kan bistå skolene med faglig oppfølging. 24 I den forbindelse er det utarbeidet en kvalitetsstandard for matematikk og naturfag i bergensskolen. Standarden beskriver ønsket tilstand for bergensskolen og bygger på Handlingsplan for skole Faglige standarder er felles for samtlige skoler. Kvalitetsstandard, matematikk Matematikkopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål fra K-06 som er brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn Prinsipper, metoder og materiell som brukes ved matematikkopplæringen ved skolen System for kartlegging av elevkompetanse og tilpassete tiltak som settes inn for ulike elevgrupper Strategi for sikring og utvikling av lærernes kompetanse Kartleggingsprøvene i tallforståelse og regneferdigheter for 2.trinn viser at færre enn 13 % av elevsvarene er i kritisk sone Nasjonale prøver i regning (mål for Nasjonale prøver er hentet fra BMS) 5.trinn viser flere enn 77,1 % på nivå 2 og 3 (sammenslått) 8.trinn viser flere enn 84,4 % på nivå 3, 4 og 5 (sammenslått) Sentralt gitt eksamen 10.trinn: Over nasjonalt karaktersnitt Kvalitetsstandard, naturfag Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål fra K-06 som er brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn Prinsipper, metoder og materiell som brukes ved skolene Gjennom naturvitenskapelige arbeidsmetoder ha et tydelig fokus på eleven som forsker både ute og inne, bygget på NORM: Nysgjerrighet Opplevelse Refleksjon Mestring Organisering av det flerfaglige emnet teknologi og design Strategi for sikring og utvikling av lærernes kompetanse Deltakelse i naturfagprosjekter. Presentasjon, dokumentasjon og publikasjon av prosjektene 24 Innledningsvis i Kvalitetsmeldingen fremkommer detaljer og innhold fagoppfølgingen. 54

55 Elevers og foreldres opplevelse av skolens arbeid med realfag I elevundersøkelsen blir elevene spurt om de er fornøyde med arbeidsmåten i matematikk og i naturfag. Svarene viser at guttene i snitt er litt mer fornøyde med arbeidsmåten i matematikk enn jentene, og at elevene generelt sett er mer fornøyde på 7. enn på 10.trinn. Videre viser svarene at på 10. trinn er det relativt sett færre elever i Bergen som er fornøyde eller svært fornøyde med måten man arbeider på i matematikk sammenlignet med resultatet nasjonalt, mens på 7.trinn er forskjellene små mellom Bergen og resten av landet. Bergenselevene er gjennomgående mer fornøyde med arbeidsmåten i naturfag enn i matematikk. Sammenlignet med de andre basisfagene er det ingen betydelige forskjeller i hvor fornøyde elevene er. Når det gjelder foreldrene viser brukerundersøkelsen ingen endringer fra i fjor. I snitt er 79% av foreldrene godt eller middels godt fornøyde med elevenes opplæring i matematikk og realfag. Foreldrene er i motsetning til elevene mer fornøyde med tilretteleggingen i matematikk enn i de andre realfagene. Sammenlignet med lesing er foreldrene imidlertid gjennomgående betydelig mer fornøyde med skolens arbeid med lesing enn de er med matematikk og naturfag. Matematikk og naturfag God Middels Dårlig Vet ikke Bergen total I hvilken grad er du fornøyd med måten skolen legger til rette for læring, slik at ditt barn øker sin kompetanse i mattematik og tallbehandling? 5.8 I hvilken grad er du fornøyd med måten skolen legger til rette for læring, slik at ditt barn øker sininteresse for naturfagene kjemi, fysikk og biologi? Kilde: Foreldreundersøkelsen

56 Kompetanse og kompetanseutvikling Kompetansekartleggingen som ble gjort av lærerne i grunnskolen i Bergen høsten 2008 viser at matematikk er faget der færrest bergenslærere har fordypning på minst 60 studiepoeng eller mer - sammenlignet med fag som norsk, engelsk, kroppsøving, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk. Kompetanse matematikklærere grunnskolen i Bergen trinn trinn trinn ,16 18,8 13,42 41,14 37,34 22,15 33,92 34,09 32,21 6,13 8,77 29,53 0,44 0,5 1,34 0,22 0,25 1,34 0 0, Ingen eller mer studiepoeng i faget Kilde: kompetansekartleggingen Bergen kommune, januar 2009 Hvis en ser på fordelingen av kompetanse mellom trinnene er det flere matematikklærere i barneskolen enn på ungdomsskolen med kompetanse mellom 15 og 60 studiepoeng, mens det er en større andel på ungdomsskolen med 60 studiepoeng eller mer. I matematikk kan en relatere økt formalkompetanse hos lærerne til bedre faglige prestasjoner hos elevene. Særlig er effekten sterk når læreren er lektor (Falch og Naper 2008). Sett i lys av dette, og endringen av kompetanseforskriften/skjerpede kompetansekrav i fremtiden, 25 er det en utfordring å øke kompetansen til matematikklærerne. Særlig vil det være en utfordring å øke kompetansen til matematikklærerne på ungdomstrinnet slik at flere av disse lærerne har minst et års fordypning i matematikk. 25 For detaljer om fremtidige kompetansekrav se kapittelet om ledere og lærere i grunnskolen i Bergen 56

57 Når det gjelder kompetansen til de øvrige lærerne som underviser i realfag på trinn er det om lag 30 % som ikke har noe kompetanse i disse fagene og godt over halvparten har mindre enn ett halvt års fordypning. Kompetanse til de øvrige lærerne som underviser i realfag trinn 40 Fysikk Kjemi Biologi , ,04 39, , ,53 10, ,33 1,01 2 1,94 2,02 0 1, , ,94 Ingen eller mer studiepoeng i faget Kilde: kompetansekartleggingen Bergen kommune, januar 2009 Kompetanseutvikling Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring. Det er derfor nødvendig at tilgangen til etter- og videreutdanning er god nok. Kompetanse i realfag, og særlig matematikk er viet stor oppmerksomhet de siste årene, og en rekke tiltak er iverksatt for å heve kompetansen til de som underviser i disse fagene både nasjonalt og lokalt. Kurs og videreutdanning innen realfag blir vektlagt i et stort omfang på bergensskolene. I 2008/2009 deltok 416 bergenslærere på kurs i matematikk og 61 lærere tok videreutdanning som ga mellom 11 og 30 studiepoeng. Innenfor naturfag var det 24 lærere som tok videreutdanning som ga mellom 11 og 30 studiepoeng. Sett i lys av matematikkkompetansen til lærerne i bergensskolen, er det en utfordring å få flere lærere til å ta videreutdanning med større fordypning enn 30 studiepoeng. I tillegg har det vært arrangert fagdager med fokus på realfag som en del av byrådets satsing på kompetanse for ansatte i barnehager og skoler. I februar 2008 var det en fagsamling for rektorene med fokus på realfag og i november 2008 var det en fagdag for lærere med bl.a. fokus på realfag. Det ble da holdt kurs i praktisk naturfag for lærere på barnetrinnet. Kurset vektla hva en kunne gjøre i klasserommet av ulike forsøk og hvordan man kunne bruke internett og spesielle nettsteder i undervisningen. I 2008 har Bergen kommune økt både sin kapasitet og kompetanse når det gjelder oppfølgingsarbeidet av den enkelte skole når det gjelder realfag og de andre satsingsområdene (lesing og IKT) og videreutviklet redskaper, metoder og rutiner for analyse og oppfølging av prosess og resultater ved skolene. Oppfølgingsarbeidet startet på nyåret Det er videre igangsatt et omfattende arbeid med å etablere tjenlige samhandlingsarenaer om strategisk satsing for økt engasjement for realfag generelt med relevante kompetansemiljøer lokalt og nasjonalt. 57

58 Fra handling til læring Fra handling til læring er et skoleutviklingsprosjektet som er initiert fra Utdanningsdirektoratet og flere kommuner deltar i prosjektet. Følgende skoler i Bergen deltar: Garnes barneskole, Kringlebotn barneskole, Hop ungdomsskole, Rå ungdomsskole og Slåtthaug ungdomsskole. Bergen kommune ønsker sammen med deltakerskolene å rette søkelyset mot ulike utviklingsstrategier for å finne ut noe om de gode grep for utvikling. Gjennom aksjonslæring ønsker prosjektskolene å prøve ut ulike strategier for bedring av elevkompetansen. Skolene har fokus på grunnleggende ferdigheter i arbeid med faglige kompetansemål og 3 av skolene har valgt matematikk som fag for sitt utviklingsarbeid. Fyrtårnskoler i Bergen Fyrtårnskoler er skoler i Bergen som er tildelt kr. hver, for å utvikle skolen sin mer på det de er gode på. Felles for alle skolene er en utstrakt bruk av IKT i undervisningen og at de utvikler grunnleggende realfagskompetanse. De har en forpliktelse til å spre sin kunnskap på sine utviklingsfelt til andre skoler i Bergen. Flaktveit skole har utviklet et konsept på bærekraftig utvikling, hvor alle elevene skal bli bærekraftige i seg selv og være deltagende for å utvikle et bærekraftig miljø. Haukås skole har utviklet skolen spesielt i retning av en lærende skole, med lærende team og lærende fellestid. Kjøkkelvik skole har utviklet skolen i retning av å gi alle en sjanse til å lære matematikk, der de bruker metoden Alle Teller. Hop ungdomsskole har spesielt utviklet det digitale aspekt ved skolen. VilVite og Sommerviten Sommeren 2008 arrangerte Bergen kommune og VilVite for andre gang sommerkurs i realfag. Målet med Sommerviten er å stimulere elevene til å velge realfaglige fordypninger i videregående skole og å påvirke elevene til karrierevalg basert på naturvitenskapelige og teknologiske studieretninger. Innholdet i kursene bygger på en ide om å skape et fritidstilbud til barn og unge rundt forskning og teknologi, og å fordype seg i naturvitenskap og teknologi i sitt eget nærmiljø. Alle kurs ble bygget rundt praktiske øvelser innledet med teori, og de fleste øvelsene inneholdt matematikk. Den faglige rammen for kursene var Kunnskapsløftet i naturfag. Kursene kombinerte flere av kompetansemålene for trinn. Hvert kurs varte en uke, og kursene hadde til sammen 737 deltakere. Tilbudet var i utgangspunktet et tilbud for elever i Bergen kommune som skulle begynne i 7., 8., 9. eller 10. klasse, men det deltok også 60 barn fra omliggende kommuner. Alle kursene var gratis for deltakerne. Som lærere på kurset ble det benyttet realfagsstudenter og 4.års lærerstudenter med realfag som valgfag. Kurset fikk mange gode tilbakemeldinger fra foreldre og elever. Bergen kommune samarbeider også med VilVite om den årlige konkurransen i robotbygging. 11 lag fra bergenskolene deltok i First Lego league som gikk av stabelen på NHH i november. Det var stor oppslutning og entusiasme hos elever og foreldre fra skolene som deltok. Skolene ble sponset med til sammen kr. til påmeldingsavgifter i konkurransen. 58

59 MUN Loddefjord, Haukeland og Minde skoler er med i et treårig Matematikk-Utvikling-i-Nettverk (MUN) i regi av IMTEC (International Movement Towards Educational Change). Samarbeidet mellom skolene foregår gjennom fellesforelesninger med matematikk-lærer tilknyttet NTNU og samarbeid de tre skolene i mellom på fellestid. Hver av skolene har laget en prosjektplan og en plan for tiltak. Planene og tiltakene er forskjellige fra skole til skole. Et av hovedmålene er at skolene skal lære av hverandre og bruke den beste praksis. Et viktig mål har også vært å kjøpe inn og nytte mye konkretiseringsmateriell og å drøfte hvordan materiellet kan utnyttes best mulig. Samtidig har det vært et viktig mål å utvikle en delekultur ved skolen - alt i MUN legges på It`s learning til bruk for alle på skolen. Deltakelse i prosjektet har vært en god måte for skolene å øke sin kompetanse på. Utfordringer - realfag Kompetansekartleggingen viser at Bergen trenger flere lærere som har videreutdanning i realfag på mer enn 30 studiepoeng Det er en utfordring at resultatene i matematikk viser så stor spredning mellom skolene De nasjonale prøvene viser fremgang i regning, men resultatene kan fortsatt forbedres Det er en kontinuerlig utfordring å minske gapet mellom minoritetsspråklige og etnisk norske elever Oppgradering av arealer og utstyr til realfag 59

60 60

61 Lesing Fakta n Bergenselevene er gode lesere n Markert fremgang på de nasjonale prøvene på 5.trinn n Kartleggingsprøver i lesing på 2. og 9. trinn ble gjennomført for første gang høsten 2008 n Det er utviklet en kvalitetsstandard for lesing for bergensskolen og opprettet en egen oppfølgingsgruppe som skal arbeide sammen med skolene om faglig kvalitet innenfor lesing, IKT og realfag En av bergensskolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og er et nødvendig grunnlag for læring i de fleste fag. Lesing har fått bred plass i Kunnskapsløftet, og er definert som en av de fem grunnleggende ferdighetene. IBergen har det gjennom flere år vært satset systematisk på lese- og skriveopplæring, og leseopplæring for de yngste og stimulering av leselyst for alle barn og unge har lenge vært et prioritert område i bergensskolen. Skolene har gjennomført en rekke tiltak og brukt stor grad av kreativitet for å holde fokus på betydningen av gode leseferdigheter. Nasjonale prøver Det ble avholdt nasjonale prøver høsten Skalaen for 5.trinn har tre mestringsnivåer, der nivå 3 er høyeste nivå. Skalaen for 8.trinn har fem nivåer. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i poengsum på prøvene. Lesing 5.trinn Mestr nivå1 Mestr nivå2 Mestr nivå3 Mestr nivå Bergen ,6 % 49,5 % 26,0 % 75,5 % Bergen ,2 % 49,5 % 29,3 % 78,8 % Lesing 8.trinn Mestr nivå1 Mestr nivå2 Mestr nivå3 Mestr nivå4 Mestr nivå5 Mestr nivå 4+5 Bergen ,6 % 16,5 % 40,8 % 22,1 % 14,0 % 36,1 % Bergen ,3 % 18,2 % 37,2 % 25,6 % 11,7 % 37,3 % De nasjonale prøvene i lesing på 5.trinn viser at det i år er 3,4 prosent færre elever på det laveste mestringsnivået og 3,3 prosent flere på det høyeste mestringsnivået. Dette er en markert fremgang. På 8.trinn har det blitt flere elever på de to laveste mestringsnivåene og færre elever på det høyeste mestringsnivået, men samtidig er det en økning av gode lesere hvis de to øverste mestringsnivåene sees sammen. 61

62 Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Mestr nivå 1 Mestr nivå 2 Mestr nivå 3 Mestr nivå ,6 49, ,5 21,2 49,5 29,3 78,8 24,5 48,9 26,5 75,4 24,3 49,8 25,9 75,7 21,8 43,3 34,9 78, ,9 30, ,1 49,3 31,6 80,9 Bergen 2007 Bergen 2008 Nasjonalt 2008 Hordaland 2008 Oslo 2008 Stavanger 2008 Trondheim 2008 Tallene er oppgitt i %. Nasjonale prøver, lesing 8. trinn Mestr nivå 1 Mestr nivå 2 Mestr nivå 3 Mestr nivå 4 Mestr nivå ,3 18,2 37,2 25,6 11,7 7,9 19,2 38,2 23,2 11,5 8,4 19,6 37, ,7 8,8 18,5 33,5 23,9 15,3 7, ,5 24,3 11,2 6, ,1 13,4 Bergen 2008 Nasjonalt 2008 Hordaland 2008 Oslo 2008 Stavanger 2008 Trondheim 2008 Tallene er oppgitt i %. 62

63 Sammenlignet med resten av fylket og nasjonale tall har Bergen relativt sett flere elever på de to høyeste mestringsnivåene på 5. og 8.trinn. Sammenlignet med de største byene er det bare Trondheim som har en større prosentandel på de to øverste mestringsnivåene på 5. trinn. På 8.trinn har både Oslo og Trondheim en større andel elever på de to øverste mestringsnivåene enn Bergen. Eksamensresultater Eksamen hovedmål skriftlig 10.trinn ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0, ,5 3,3 3,5 3,9 3,7 4 3,6 3,6 3,8 3,9 3,6 3,8 3,6 3,8 3,6 3,8 3,6 3,6 3,6 3,8 3,7 3,8 3,9 3,8 3,7 3,7 3,8 3,9 3,6 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Bergen scorer nest høyest når det gjelder resultater i eksamen hovedmål skriftlig våren Det er ellers relativt liten variasjon i resultater mellom kommunene. 63

64 Kartleggingsprøver Den samme testen av leseferdigheter på 7.trinn er gjennomført i bergensskolen over en tiårsperiode. Testen er utarbeidet ved senter for leseforskning i Stavanger og har svært høy validitet og reliabilitet. Testen er ment for diagnostisering av enkeltelever, og fagmiljøet som står bak testen, advarer mot å legge stor vekt på aggregerte resultater eller sammenstilling av resultater fra enkeltgrupper. En viktig intensjon med prøvene er å finne fram til de elvene som har svak leseferdighet. Kartleggingsprøve 7.trinn resultat over kritisk grense Resultat under kritisk grense Resultat ,4 % 17,6 % Resultat ,9 % 15,7 % Resultat ,5 % 16,6 % Resultat ,8 % 16,9 % Resultat ,8 % 18,1 % Resultat ,8 % 16,5 Kartleggingsprøvene fra høsten 2008 viser at antall elevsvar under kritisk grense har økt noe sammenlignet med kartleggingsprøvene fra Det er vanskelig å si om dette er en trend eller skyldes variasjon i elevgrunnlaget. Men sammenholdt med resultatene på 8.trinn på de nasjonale prøvene som også viste en liten tilbakegang, gir det grunn til å følge utviklingen av leseferdigheter i bergensskolen nøye. I 2008 ble det gjennomført to nye kartleggingsprøver, på 2. og 9.trinn. Her kan en ikke sammenligne med resultater fra tidligere år. Totalt resultat 2.trinn vår 2008 i kritisk sone Over kritisk sone Alt rett eller svært nære Norsk som førstespråk(gutter) 21,78 % 42,37 % 35,85 % Norsk som førstespråk(jenter) 16,55 % 43,68 % 39,77 % Norsk som førstespråk (gutter og jenter) 19,17 % 43,02 % 37,80 % Grunnleggende norsk(gutter) 33,16 % 42,03 % 24,81 % Grunnleggende norsk(jenter) 31,73 % 41,56 % 26,71 % Grunnleggende norsk (gutter og jenter) 32,39 % 41,77 % 25,84 % Bergen kommune 20,38 % 42,91 % 36,72 % Totalt resultat 9.trinn i kritisk sone Over kritisk sone Alt rett eller svært nære Norsk som førstespråk(gutter) 27,67 % 44,95 % 27,38 % Norsk som førstespråk(jenter) 17,99 % 46,24 % 35,77 % Norsk som førstespråk (gutter og jenter) 22,84 % 45,60 % 31,57 % Grunnleggende norsk(gutter) 53,63 % 32,69 % 13,68 % Grunnleggende norsk(jenter) 40,61 % 41,21 % 18,18 % Grunnleggende norsk (gutter og jenter) 48,25 % 36,22 % 15,54 % Bergen kommune 24,12 % 45,12 % 30,76 % I tabellen er elevene gruppert etter kjønn. Minoritetsspråklige elever som mottar undervisning i grunnleggende norsk er skilt ut som en egen gruppe. Som kartleggingsprøvene på 2. og 9.trinn viser er det flere gutter enn jenter i kritisk sone på 2. trinn og forskjellen mellom gutter og jenter øker frem til niende trinn. Det er en høyere andel av minoritetsspråklige elever som ligger under kritisk grense, og også blant minoritetsspråklige elever ser man det samme forholdet mellom gutter og jenters resultater. 64

65 Oppfølging av faglig kvalitet innenfor lesing i bergensskolen Byrådsavdeling for barnehage og skole har i 2008 særlig hatt fokus på hvordan Bergen kommune som skoleeier kan bistå skolene med faglig oppfølging. 26 I den forbindelse er det utarbeidet en kvalitetsstandard for lesing i bergensskolen. Standarden beskriver ønsket tilstand for bergensskolen og bygger på Handlingsplan for skole Den faglige standarden er felles for samtlige skoler. Kvalitetsstandard, lesing Leseopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål fra K-06 som er brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn Prinsipper, metoder og materiell som brukes ved skolen System for kartlegging av elevkompetanse og tilpassete tiltak som settes inn for ulike elevgrupper Strategi for sikring og utvikling av lærernes kompetanse Kartleggingsprøvene: 2.trinn viser at færre enn 15 % av elevsvarene er i kritisk sone 7.trinn viser at færre enn 15 % av elevsvarene er i kritisk sone 9.trinn viser at færre enn 15 % av elevsvarene er i kritisk sone Nasjonale prøver i lesing (mål hentet fra BMS): 5.trinn viser flere enn 77,2 % (nivå 2 og 3 sammenslått) 8.trinn viser flere enn 83,9 % (nivå 3,4 og 5) Skolen har et velfungerende skolebibliotek med aktuell og tilpasset litteratur. Elevene får veiledning i valg av litteratur. 26 Innledningsvis i Kvalitetsmeldingen fremkommer detaljer og innhold fagoppfølgingen 65

66 Foreldres opplevelse av leseopplæringen I foreldreundersøkelsen er foreldrene spurt om i hvilken grad de er fornøyde med leseopplæringen og lesestimuleringen barna får på skolen. Leseopplæring og lesestimulering God Middels Dårlig Vet ikke Bergen total 5.5 I hvilken grad er du fornøyd med leseopplæring ditt barn har fått på skolen? I hvilken grad er du fornøyd med lesestimuleringen ditt barn får på skolen? Kilde: Foreldreundersøkelsen Svarene fra foreldrene viser at 86 % av alle foresatte er godt eller middels godt fornøyde med leseopplæringen og lesestimuleringen på skolen i Det er et godt resultat, men en svak nedgang fra Det samme bildet viser seg om en bruker kartleggingsprøver, nasjonale prøver, eksamen eller andre metoder for å sammenligne elevenes leseferdigheter: bergenselevene er gode lesere, og scorer noe høyere enn gjennomsnittet for norske elever. Når spørreundersøkelsen blant foreldre nå viser at det nettopp er leseopplæring og lesestimulering som foreldrene er mest fornøyde med, tyder dette på at foreldrene gjennomgående følger godt med på barnas læring og utvikling på skolen. Foreldrenes fornøydhet med leseopplæring og lesestimulering er en anelse redusert fra Styringssignalene for 2007/2008 er at skolene må forbedre sin innsats innenfor feltene realfag og digital kompetanse. Dette kan ha ført til at en har mistet noe av trykket på leseopplæring og lesestimulering noe som igjen kan registreres av foreldrene. På den andre siden bekreftes inntrykket av at bergensskolen har gjort og gjør et godt arbeid med lesing. Kompetanse hos norsklærerne i Bergen 70 % av norsklærerne i bergensskolen har 30 studiepoeng eller mer i norsk. Videre har 20 % av norsklærerne som underviser i grunnskolen i Bergen 60 studiepoeng eller mer. Norskfaget har lange tradisjoner i allmennlærerutdanningen, og det gir seg utslag i at en relativt høy andel av norsklærerne har fordypning i faget de underviser i sammenlignet med andre fag. 66

67 Resultater kompetansekartlegging alle norsklærere i grunnskolen i Bergen ,51 16,68 49,55 16,58 2,09 1,19 0,4 0 Ingen eller mer studiepoeng i faget Det er norsklærerne på ungdomsskolen som har den høyeste kompetansen, til sammen rundt 40 % av norsklærerne på ungdomstrinnet har 60 studiepoeng eller mer. Kompetanse hos norsklærere i Bergen, fordelt på trinn trinn trinn trinn ,2 12,4 15,95 18,33 18,39 12,93 56,01 54,96 31,47 12,02 12,19 31,03 2,04 1,65 3,88 0,41 0,41 3, , Ingen eller mer studiepoeng i faget Kilde: kompetansekartleggingen Bergen kommune

68 Kompetanseutvikling 18 lærere har tatt videreutdanning i norsk, arrangert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Av disse har 9 lærere tatt 15 studiepoeng og 9 tatt 30 studiepoeng. Skolene rapporterer også om 3 lærere som tar mer enn 30 studiepoeng i norsk. Utover dette rapporterer skolene at 136 har deltatt på kurs i norsk, som ikke gir studiepoeng. Når det gjelder lesing har 8 lærere tatt studiepoeng. Skolene rapporterer at 360 lærere har tatt kurs som ikke gir studiepoeng. Det har videre vært avholdt kurs i begynneropplæring i lesing, digital lesekompetanse, orientering om litteratur og veiledet lesing. Disse kursene hadde til sammen 600 deltakere. Videre har lesing vært tema på en fagdag for lærere. Temaet her var Lesing i alle fag ved Lesesenteret i Stavanger: K-06 beskriver lesing på mange ulike måter, alt etter hvilke fag undervisningen foregår i. Lesing er: 1. Å skape engasjement og ambisjoner. 2. Å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring. 3. Å utvikle språklige ferdigheter 4. Å kunne kode om. Elevene må lære alle disse områdene for å kunne lese, ikke bare avkode en tekst. På dette kurset deltok rundt 350 lærere. Skolebibliotekene Skolebiblioteket skal bidra til å realisere skolens pedagogiske og faglige målsettinger som er nedfelt i Kunnskapsløftet. Hvis skolene skal kunne gi individuelt tilpasset leseopplæring må skolen ha et velfungerende skolebibliotek som kan tilby individuelt tilpasset litteratur. Utlånsstatistikk for 2007 viser at hver bergenselev lånte i gjennomsnitt 12,7 bøker. Dette tallet ligger på landsgjennomsnittet for utlån. Antall timer betjent skolebibliotek i Bergen er 9,75 time pr skole og i 2007 ble det kjøpt inn i snitt 1,5 bok pr elev. 68

69 Skolene i Bergen har ulik praksis når det gjelder bibliotekene og det er forskjeller på i hvor stor grad de satser på å utnytte bibliotekenes potensial som læringsarena. Det er videre forskjeller i utlånstall og i hvor mye skolene bruker til innkjøp av bøker. Videre er det ulikheter i hvor stor grad skolene gir elevene veiledning i å bruke biblioteket. På ungdomsskolene er det til dels svært lave utlånstall. I elevundersøkelsen blir 7. og 10.klassingene spurt om hvor fornøyde de er med skolebiblioteket. Elevene i Bergen er noe mindre fornøyde med skolebiblioteket enn i resten av fylket og resten av landet. 10 fingre Elever i Bergensskolen skal ha kompetanse på tekstskaping på PC etter 2. trinn. Programmet 10 fingre som er en del av Skolepakke 2 27, gir eleven både visuell, taktil og auditiv trening når de skal ta i bruk datamaskin. Byrådsavdelingen for barnehage og skole har gjennomført et pilotprosjekt og erfaringene viser at programmet 10 fingre gir god skrive- og lesetrening, der barn skriver seg til lesing. Skolene har metodisk frihet i kjøp av læremiddel, også digitale læremiddel. 25 skoler har tatt i bruk Skolepakke 2 inklusiv 10 fingre. SOL SOL er et verktøy utviklet for observasjon av lesing som brukes av 18 skoler i Bergen. SOL er basert på nyere forskning og mange års erfaring. I SOL er leseopplæringen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet like viktig som den første leseopplæringen - og det er fokus på at leseutviklingen skal fortsette også etter at eleven har lært seg å lese. I tillegg til at SOL er et observasjonsverktøy er det også en kunnskapsbank og et oppslagsverk både for den generelle undervisning og for tetting av hull hos den enkelte elev. SOL gir en oversikt over hvor eleven befinner seg i sin leseutvikling, og gir læreren en bedre forutsetning for å drive god og tilpasset leseopplæring. Elevene kartlegges med SOL kontinuerlig. Resultatene fra kartleggingen skal formidles til elevene og foresatte. Eleven, skolen og hjemmet får dermed informasjon og innsikt til å arbeide mot en optimal leseutvikling. Utfordringer - lesing Fortsette å arbeide for bedre læringsutbytte i lesing Fortsette kompetanseutvikling sett i forhold til nye krav som er varslet Å utvikle system og struktur for leseopplæring på de enkelte skolene Utvikle kvaliteten i tilbudet skolebibliotekene gir Ha fokus på leseferdighetene hos minoritetsspråklige 27 Skolepakke 2 er en samling dataprogrammer. 69

70 Grunnleggende digital kompetanse fakta n Relativt høy bruk av PC n Maskintettheten øker. Trådløse nett på alle skoler n Målrettet etterutdanning n Digital eksamen for 2000 elever gjennomført i 2008 n Økt foreldretilfredshet, men fortsatt forbedringspotensiale n Det er utviklet en kvalitetsstandard for IKT for bergensskolen og opprettet en egen oppfølgingsgruppe som skal arbeide sammen med skolene om faglig kvalitet innenfor lesing, IKT og realfag n Brosjyre om nettvett er utsendt til alle elevene i skolen i Bergen Barn og unge i bergensskolen skal utvikle ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som de trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Ikompetansemålene i læreplanverket Kunnskapsløftet er bruk av digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdigheter. Digital kompetanse ses som viktig i læringsarbeidet og er en nøkkelkompetanse for barn og unge i fremtidens samfunn. I kommunens plan for kvalitetsutvikling er elevenes IKT-kompetanse trukket fram som ett av to tydelige satsingsområder. Handlingsplan for digital kompetanse i grunnskolen ble vedtatt i bystyret i mai Planen inneholder presiseringer av hva satsingsområdet innebærer, hvilke strategier som gjelder for satsingen, hvilke tiltak som iverksettes i 2008 og hvilke tiltak som foreslås gjennomført i perioden Læringsmiljø - infrastruktur Samtlige skoler har nå trådløst nett. Sammen med bærbare datamaskiner gir dette mye større fleksibilitet enn tidligere med maskiner til elever der elevene er, og ikke elever til maskiner der maskinene er. I følge tall fra GSI høsten 2008 er PC - tettheten følgende: For ungdomsskolene: 2,8 elever pr PC, kombinerte skoler: 3,7 elever pr PC, barneskoler: 4,1 elever pr PC med nettilgang. Gjennomsnittlig var det 3,6 elever pr PC. Årsmålet for 2008 var 3,5 elever på maskin med internett tilgang. Mindre bygningsmessige endringer er gjennomført for 18 skoler for å gi en mer fleksibel bruk av bygningen og en mer fleksibel organisering for bruk av IKT i undervisningen 70

71 Læringsarbeidet - elevers bruk av digitale verktøy Læringsplattformen It s Learning er etablert ved alle kommunale grunnskoler. Sammen med det elektroniske verktøyet er nøkkelpersoner ved hver enkelt skole gitt skolering i bruk av verktøyet. Plattformen gir muligheter for utveksling av informasjon mellom definerte grupper, produksjon og lagring, og en rekke andre funksjoner. Som eksempel kan nevnes at eksamensoppgaver kan distribueres, og besvarelser kan produseres, innleveres og evalueres på plattformen. Plattformen gir muligheter for kommunikasjon mellom lærer og elev, mellom skole og hjem og mellom skole og omverden. Det er en målsetting å bedre tilgangen til nettbaserte digitale læringsressurser og å prøve ut nye læringsressurser. En rekke kompetansesentre, for eksempel Naturfagsenteret og Matematikksenteret, produserer nettbaserte digitale læringsressurser. I tillegg prøver Bergen kommune ut læringsressurser og gir råd og veiledning til skolene om bruksområder til slike ressurser. Det ble gjennomført digital eksamen våren 2008 for 2000 elever i norsk og engelsk. Digital eksamen betyr at hver elev har sin egen PC og sin digitale læringsbok på eksamensdagen. Den digitale læringsboken er elevens produksjon, vanligvis i It s learning og begrenset til 10. årstrinn, i fag og emner og strukturert på en måte som er til nytte for eleven eksamensdagen Brosjyre om nettvett ble sendt ut til skolene på nyåret Brosjyren gir råd om bruk av Internett og forteller hvor man kan finne mer informasjon, retningslinjer og veiledning om sikker bruk av Internett. 71

72 Oppfølging av faglig kvalitet i digital kompetanse Byrådsavdeling for barnehage og skole har i 2008 særlig hatt fokus på hvordan Bergen kommune som skoleeier kan bistå skolene med faglig oppfølging. 28 I den forbindelse er det utarbeidet en kvalitetsstandard for digital kompetanse i bergensskolen. Standarden beskriver ønsket tilstand for bergensskolen og bygger på Handlingsplan for skole Faglige standarder er felles for samtlige skoler. Kvalitetsstandard IKT For å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet, arbeider skolen etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: At digitale ferdigheter utvikles og brukes i alle fag Prinsipper og metoder for bruk av digitale medier Strategi for sikring og utvikling av lærerne digitale kompetanse Bruk av It s learning Skolen oppfyller gjeldende standard om antall maskiner pr. elev. Barneskoler: 1:5 Kombinerte skoler 1:4 Ungdomsskoler 1:3 Maskinene står plassert slik at de er tilgjenglig for alle elever i deres arbeid. 28 Innledningsvis i kvalitetsmeldingen fremkommer detaljer og innhold fagoppfølgingen 72

73 Læringsresultater og brukerundersøkelser Bergen kommune arbeidet i 2008 for å få i stand en avtale med Institutt for teknologi i Utdanningen (ITU) om å gjennomføre en prøve i digital kompetanse. Prøven vil bli gjennomført våren I elevundersøkelsen blir elevene spurt om hvor ofte de bruker PC/data til skolearbeid hjemme og hvor ofte de bruker PC/data på skolen. Resultatene viser at bruk av PC/data øker både når det gjelder arbeid på skolen og skolearbeid hjemme. I 2007 oppga 67 % av elevene at de brukte PC/data til arbeid på skolen en gang i uken eller oftere. I 2008 var dette økt til knapt 77%. I 2007 oppga 55 % at de brukte PC/data til skolearbeid hjemme en gang i uken eller oftere, i 2008 var tilsvarende tall 62 %. Her er snittene for Bergen høyere enn resultatene fra Hordaland og det nasjonale snittet. PC/data er mer i bruk på 10.trinn både på skolen og hjemme enn på 7.trinn. Foreldrene i bergensskolen har også blitt spurt om deres tilfredshet med arbeidet med digital kompetanse. Digital kompetanse God Middels Dårlig Vet ikke Bergen total 5.1 I hvilken grad bruker ditt barn PC på skolen? I hvilken grad opplever du at ditt barn bruker programmer og teknikker på data, som er lært på skolen? 5.3 I hvilken grad syns du skolens nettside er nyttig for deg som foreldre/foresatte? 5.4 I hvilken grad er du fornøyd med måten skolen legger til rette for at ditt barn øker sin evne til å bruke PC til læring og utvikling? Kilde: Foreldreundersøkelsen I foreldreundersøkelsen merker området Digital kompetanse seg ut som det feltet der foreldrene gjennomgående varsler størst forbedringspotensial. Samtidig er foreldrene mer fornøyde med skolens innsats denne gangen enn det tallene for 2007 viste. Andelen godt og middels fornøyde har økt fra i snitt 57 % i 2007 til 63 % i Andelen lite fornøyde har gått ned fra 38 % i 2007 til 31 % i Resultatene på nesten alle spørsmålene er forbedret siden Det området der foreldreundersøkelsen gir dårligst score når det gjelder digital kompetanse, har å gjøre med å integrere IKT i læringsarbeidet, og å bruke IKT på en slik måte at prosesser og produkter blir vanlige og synlige. Her har bergensskolen en utfordring, samtidig er dette og en utfordring som gjelder nasjonalt. Rambøll Managements evaluering av kunnskapsdepartementets program for digital kompetanse viste at Norge ligger langt fremme når det gjelder omfang av IKT utstyr i skolen, men at IKT i begrenset grad er tatt i bruk til læringsformål og at det har utviklet seg et for stort spenn mellom strategiarbeid rettet mot infrastruktur, som blir stadig bedre, og forankring av IKT i den pedagogiske praksis, som stadig henger etter. I kommunens Plan for kvalitetsutvikling er elevenes IKT-kompetanse trukket fram som ett av to tydelige 73

74 satsingsområder. I bergensskolen merkes en tydelig satsing på bedre datautstyr, mer daglig bruk av IKT og tydelige krav til elevenes IKT-kompetanse. Læringsplattformen It s learning er tatt i bruk ved alle skoler i løpet av skoleåret 2007/2008. Fra skoleåret 2008/2009 vil det bli arrangert en felles prøve i IKT-kompetanse for alle elever på 5. trinn. Oppdatering av IKT-utstyr, videreutdanning for lærere og økt fokus på pedagogisk bruk av IKT i skolen er i gang, men det vil ventelig ta noe tid før denne satsingen gir seg utslag på den måten at foreldrene merker økt interesse og kompetanse hos sine barn og unge. Kompetansekartlegging digital kompetanse Kompetansekartleggingen viser at det er svært få bergenslærere som har studiepoeng i informatikk/ informasjonsvitenskap og IKT fag. Ingen studiepoeng studiepoeng studiepoeng 60 studiepoeng eller mer 87,09 % 2,74 % 7,58 % 2,6 % Grunnleggende ferdigheter deriblant å kunne bruke digitale verktøy skal integreres i arbeidet med alle fag. Det er viktig at lærere kan vurdere relevans av og ta i bruk ulike medier i arbeidet med elevenes læring. Det innebærer også å kunne sette seg inn i etiske og juridiske problemstillinger ved bruk av mediene Kompetanse hos lærerne er ikke bare en utfordring i bergensskolen og undersøkelser viser at bruk av digitale verktøy i fag er en utfordring for mange lærere. Rambøll Management har gjennomført en statusbeskrivelse av det nasjonale Program for digital kompetanse (PFDK). For infrastruktur fant de at målene i det store og hele er oppnådd. For kompetanseutvikling fant de lav grad av måloppnåelse i henhold til delmålene. Kompetanseutvikling Bergen kommune legger til rette for en omfattende kompetanseutvikling for bergenslærerne i tråd med Handlingsplane for digital kompetanse i grunnskolen Når det gjelder etterutdanning viser skolenes rapportering på kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT at ca 1200 lærere har deltatt på slik kursvirksomhet. I tillegg har ca 107 skoleledere og 115 assistenter deltatt på kurs i pedagogisk bruk av IKT i I 2008 har det vært en omfattende kursing av skoler i It s learning. De siste 35 skolene gjennomførte innførings- og oppfølgingskurs for lærerne. I tillegg har kurs i en rekke temaer vært populære. Det har vært gitt kurs og støtte for lærere for å tilrettelegge for at alle elever på 2. årstrinn skal kunne skrive tekster på PC og for at elever skal kunne arbeide med touch-program. tilpasset årstrinn. Mange skoler har testet ut spesialtilpasset dataprogram og kjøpt inn program. Lærere har vært kurset i bruk av kreative verktøy i undervisningen for å tilrettelegge for at alle elevene på 4.årstrinn skal kunne skape egne produkter ved hjelp av digitale verktøy. Lærere har vært kurset i bruk av enkle videokameraer for å tilrettelegge for at elever skal lære å bruke enkle videokameraer til presentasjon og dokumentasjon av egne arbeider. Det er gjennomført kurs i bruk av talestemmer og touch for å stimulere ulike læringsstiler og kurs i bruk av kreative program og i metodisk bruk av læringsplattformen. Når det gjelder videreutdanning er det gjort avtale med NLA-Lærerhøgskolen om videreutdanning for lærere i IKT og digital kompetanse. Utdanningen er spesielt tilpasset lærere i grunnskolen etter kommunens spesifikasjoner, og utdanningen tilbys i moduler à 15 studiepoeng. 26 lærere startet på videreutdanning høsten 2008 og 40 lærere gjennomførte tilsvarende videreutdanning skoleåret 2007/2008. Lærende nettverk er et nasjonalt initiert prosjekt for å fremme pedagogisk bruk av IKT i skolen. Deltakende skoler får faglig veiledning gjennom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norsk Lærerakademi, og skolene har kommunikasjon og erfaringsutveksling med andre deltakerskoler i Hordaland. Skoleåret 2007/2008 deltok følgende bergensskoler: Barnetrinnet: Hellen, Holen og Krohnengen Ungdomstrinnet/Kombinerte: Håstein, Rå, Skranevatnet, Slåtthaug, Ytrebygda Utfordringer - digital kompetanse Kompetanseheving hos lærere og skoleledere Integrere IKT i større grad i det daglige læringsarbeidet Øke tilgang til digitale læringsressurser (Kunnskapsdepartementet sitt ansvar) Fleksibel bruk av IKT ved bærbare PC-er og trådløse nett 74

75 Grunnskolepoeng fakta n Sammenlignet med de største byene har Bergen høyest gjennomsnittlig grunnskolepoeng n Det er store forskjeller i grunnskolepoeng og karakterer mellom skolene n Guttene oppnår færre grunnskolepoeng enn jentene Det er et mål å øke læringsutbyttet i basisfagene i bergensskolen grunnskolepoengene kan ses på som et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. For Bergen var gjennomsnittlige grunnskolepoeng i ,7, for Hordaland var gjennomsnittet 40,2 og nasjonalt var snittet 39,6. Både i 2007 og 2008 hadde Bergen høyeste gjennomsnittlige grunnskolepoeng av de fire største byene. Grunnskolepoeng 2008 (offentlige skoler) Bergen 40,7 Oslo 40,0 Stavanger 39,9 Trondheim 39,7 nasjonalt 39,6 Hvis en sammenligner karakterene i basisfagene de siste tre årene ser en at det er framgang i matematikk standpunkt og skriftlig eksamen og tilbakegang i norsk hovedmål standpunkt. Karakterer i basisfag, Bergen kommune (offentlige skoler) Engelsk, standpunkt 4,0 4,0 4,0 Engelsk, eksamen skriftlig 3.8 4,0 4,0 Matematikk standpunkt 3,6 3,5 3,6 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,2 3,3 Norsk hovedmål standpunkt 4,0 4,0 3,9 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,9 3,7 Eksamen ble endret i 2008 til felles skriftlig eksamen i norsk hovedmål og sidemål Karakterskalaen går fra en til seks, med en som laveste og seks som beste karakter. Det er store variasjoner mellom bergensskolene i gjennomsnittlig oppnådde karakterer i de ulike fagene Grunnskolepoeng og standpunkt- og eksamenskarakterer for den enkelte skole i Bergen finnes på Utdanningsdirektoratets nettside Skoleporten. Det er enkelte avvik mellom disse tallene og karakterene som er brukt som grunnlag for ASSS-diagrammene side 52 og 63. Dette skyldes sansynligvis at ASSS har brukt data som ikke var fullstendig oppdaterte av Utdanningsdirektoratet da de ble tatt ut. 75

76 Gutter og jenter Det er forskjeller mellom gutter og jenter i oppnådde grunnskolepoeng. I Bergen i 2008 oppnådde jentene i snitt 42,4 grunnskolepoeng og guttene 39,1. Forskjellen mellom gutter og jenter i Bergen er noe mindre enn forskjellen nasjonalt, men på enkelte skoler i Bergen er forskjellene mellom jenter og gutter rundt 5 poeng. Karakterstatistikken fra våren 2008 viser som tidligere at jentene oppnår bedre karakterer både i standpunkt og til eksamen. Unntaket er kroppsøving. I basisfagene oppnår guttene like gode karakterer som jentene i eksamen i matematikk. Karakterer i basisfag gutter og jenter, offentlige skoler Bergen, våren 2008 gutter jenter Engelsk standpunkt 3,8 4,1 Engelsk eksamen 4.0 4,1 Matematikk standpunkt 3,6 3,7 Matematikk eksamen 3,3 3,3 Norsk hovedmål standpunkt 3,7 4,2 Norsk hovedmål eksamen 3,5 4,0 Norsk skriftlig eksamen * 3,2 3,7 * Karakterene i norsk skriftlig eksamen vise gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i norsk hovedmål og sidemål for elever på 10. trinn i grunnskolen. En slik felles eksamen for hovedmål og sidemål ble kun gitt våren Fleksibel bruk av IKT ved bærbare PC-er og trådløse nett 76

77 faktafysisk miljø n Bergen kommune bygger og rehabiliterer skoleanlegg for 472 mill. kr. i året n Skoleutbyggingen er prosjektorganisert n 61 av 90 skoler er inneklimagodkjente n 415 mill. kr. rehabiliteringsprosjekt av skolenes fasader i 2009 og 2010 er igangsatt Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Bergen kommune har en helhetlig strategi for fornying av skoleanleggene, der det vektlegges varierte og fleksible undervisningsarealer for å følge opp Kunnskapsløftets intensjoner om variert pedagogisk organisering og muligheter for tilpasset opplæring. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn. Nasjonale føringer Opplæringsloven 9a-1 Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Opplæringsloven 9a-2 Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til hever tid anbefaler. Rehabilitering Sak om modernisering av bergensskolen ble vedtatt i bystyret desember Investeringstiltakene prioriteres i A, B, C og D kategorier. Inndelingen baserer seg på en helhetsvurdering der skolenes bygningsmessige standard, inneklimaforhold, behov for kapasitetsutvidelser som følge av økende elevtall og arealsituasjon ift arealnormer er med i vurderingen. En helhetlig strategi for rehabilitering og fornying av skoleanleggene legges til grunn, samt bruk av midlertidige paviljonger i påvente av permanente tiltak og under ombygging. Fleksible skoleanlegg skal bidra til å oppfylle målet om optimale læringsarenaer og at kravet om tilpasset opplæring skal oppfylles. I 2008 var det avsatt 472,3 mill kr. til investeringer og følgende prosjekter ble ferdigstilt i 2008: 2. byggetrinn Apeltun skole Rådalslien ungdomsskole inklusiv midlertidig barnehage og volleyballhall Paviljonger på Garnes ungdomsskole og Slåtthaug Fridalen skole (inneklimatiltak, kjøkken) Hop oppvekstun. Rehabilitering, utvidelse og utomhus I tillegg er en rekke prosjekter i gangsatt. 77

78 Følgende større prosjekter er under arbeid (utredning/planlegging/bygging): Prosjekter under utførelse: Apeltun skole; uteareal. Rå skole; diverse ombygging og rehabilitering. Kyrkjekrinsen skole; diverse ombygging. Skeie skole; montering av paviljonger startet januar Klare til bruk etter påske Tveiterås skole; miljørettet helsevernprosjekt. Byggearbeider har startet. Forventes ferdig mai 2009 Sædal skole; 1. byggetrinn. Byggearbeider startet i november Forventet ferdig april Prosjekter under prosjektering: Ådnamarka skole; utvidelse og ombygging. Forsinket pga klagesak. Omprosjekteres. Byggestart i mars Søråshøgda skole; utvidelse og ombygging. Detaljprosjektering pågår. Byggestart sommer 09. Forventet ferdig årsskiftet 2010/11. Midtun skole; oppgradering av uteområde. Forurenset masse må fjernes. Hop skole; bygging av basketballhall. Detaljprosjektering pågår. Oppstart vår Forventet ferdig skolestart høst NyKrohnborg skole; rehabilitering og utvidelse til bydelssenter med barnehage, skole, kulturlokaler og flerbrukshall. Prosjektering startet. Forventet ferdig til årsskiftet 2011/2012. Løvås skole; etablering av oppveksstun. Forventes ferdig høsten Lyshovden skole; etablering av oppveksttun. Forventet ferdig høsten Prosjekter som nærmer seg prosjektering: Garnes barneskole; liten arealutvidelse/ombygging. Utredning pågår. Gimle skole; etablering av oppveksttun. Forventet ferdigstilt høsten Bønes skole; etablering av flerbrukshall. Forventet ferdig Alvøen skole; arbeider med ny trafikkløsning. Prosjekter i tidlig-/forberedende planfase: Nattland skole; utvidelse og rehabilitering. Ferdigstilling planlegges til høsten 2011 (nybygg) og 2012 (rehabilitering). Hellen skole; utvidelse og rehabilitering. Planlegging har startet. Forventet ferdig Garnes ungdomsskole; det planlegges ny skole eller utvidelse og rehabilitering. Planlegging under oppstart. Ferdig Minde skole; tilrettelegging av skolearealer i vaktmesterbolig. Planlegging er startet opp. Landås skole; etablere oppveksttun. Forventet ferdig Søreide skole; etablere ny skole på ny tomt. Forventet ferdig Leikvang; ny ungdomsskole og idrettshall som et offentlig privat samarbeid (OPS-prosjekt). Forventet ferdig Ulsmåg skole; rehabilitering og utvidelse. Forventet ferdig Ny barneskole Tunesflaten; 1.byggetrinn samt flerbrukshall. Planlegging er i oppstartsfase. Planlagt ferdig Et byggeprosjekt skal være en integrert del av pedagogisk utviklingsprosess på den skolen det gjelder. Den pedagogiske prosessen starter opp på de skolene som står foran en større utbygging minst ett år før selve byggeprosjektet starter opp. Arbeidet med å gjennomføre pedagogiske endringsprosesser ved skolene som skal få nybygg/ombygde arealer pågår parallelt. Arbeidet med gjennomføring av barnehage- og skoleutbyggingen er prosjektorganisert, og representanter fra alle byrådsavdelingene er involvert. Prosjektorganiseringen består av en styringsgruppe, prosjektadministrativ gruppe og prosjektgrupper for det enkelte utbyggingsprosjekt. I tillegg er det brukergrupper ved den enkelte skole. 78

79 Inneklima I Kunnskapsløft for bergensskolen - barnehagen som læringsarena vedtok bystyret at alle skoler skal være inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 (unntak: større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter). Pr. dags dato er 61 av grunnskolene i Bergen godkjent. Tiltak for å få resten godkjente er under planlegging. I perioden er det avsatt 91 mill. kr til formålet. Det tas sikte på at en vil være i gang med tiltak ved samtlige skoler i Under arbeid Forventet ferdig 2009 Forventet ferdig 2010 Hordvik Hop Midtun Paradis Nygårdslien Mjølkeråen ISB Fridalen Ytrebyga Lyshovden Rothaugen Vadmyra Ulsetskogen Slettebakken Minde Ortun Tveiterås Møhlenpris Krokeide Sandgotna Lone Garnes u. Mathopen Åstveit Bjørndalsskogen Bønes Alvøen Rå Kjøkkelvik Ulsetskogen Håstein For følgende skoler planlegges ombygging/nybygging og skolene vil bli inneklimagodkjent i forbindelse med denne prosessen: Nattland Ny Krohnborg Landås Ulsmåg Ådnamarka 79

80 Vedlikehold Mange skolebygg har store behov for rehabilitering etter års manglende vedlikehold. Få å ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet er det avsatt 415 mill. kr. i 2009 og 2010 til større, ekstraordinære rehabiliteringstiltak. Prosjektet «Rehabilitering av skolenes fasader », er et prosjekt i regi av Bergen kommunale bygg (BKB). Tiltakene i dette prosjektet kommer i tillegg til andre planlagte og større rehabiliteringsprosjekter på skolene. Dette omfatter ikke minst arbeidet med å sikre at alle skolene i Bergen har et godkjent inneklima. Høsten 2008 er det utarbeidet en plan for hvilke tiltak som skal gjennomføres ved den enkelte skole, og tiltakene er sett i forhold til rehabiliteringstiltakene som ligger inne i skolebruksplanens prosjekter med sikte på en samordning og optimalisering av bruken av midlene. Byrådets målsetting er at skolenes fasader skal skinne i 2010 når tiltaket er gjennomført. Til rehabilitering av fasadene til skolene i Bergen er det budsjettert med 215 millioner kroner i 2009 og 200 millioner kroner i For noen av skolene vil det også være aktuelt å rehabilitere deler av skolen innvendig. I hovedsak vil dette gjelde skolebygg hvor dette er nødvendig for å hindre utvikling av skader på bygg og ivareta hensyn til sikkerhet og innemiljø. Status for noen av skolene i dag Det pågår for tiden arbeid ved Tveiterås skole, Mathopen skole og Nygårdslien skole. Nært forestående er fasadeoppussing av Christi Krybbe skoler, Flaktveit skole, Kollåsen skole, Riple skule, Skinstø skole, Slåtthaug skole, Storåsen skole og Vadmyra skole. Så snart prosjekt- og byggelederne er engasjert skal de gå i gang med grundig tilstandsvurdering og lage konkurransegrunnlaget for arbeidene på Damsgård skole, Lynghaug skole, Olsvik skole, Lyshovden skole, Løvås skole, Møhlenpris skole, Nordnes skole, Smørås skole, Marikollen skole, Kyrkjekrisen skole og Blokkhaugen skole. Det er laget egne temasider for prosjektet på kommunens internettsider. Målsetningen med disse sidene er at innbyggerne kan følge med status for arbeidet med rehabilitering av sin skole. 80

81 Elevenes opplevelse av det fysiske miljøet Både elevene på mellom- og ungdomstrinnet ble i elevundersøkelsen spurt om hvordan de opplevde det fysiske læringsmiljøet på skolen. Elevenes vurderinger av de fysiske forholdene varierte sterkt med hvilke forhold de ble spurt om. Elevundersøkelsen for 2008 viser som tidligere at elevene er mest fornøyde med uteområdet, skolebiblioteket og renholdet. Vel halvparten av elevene er fornøyde med dette. Minst fornøyde er elevene med toaletter, garderober og dusj og luftkvaliteten. Elevene på mellomtrinnet er jevnt over mer fornøyde enn elevene på ungdomstrinnet (sjekk tall for 2008). En sammenligning av resultatene fra 2007 med de andre storbyene viser at bergenselevenes opplevelse av det fysiske læringsmiljøet er markert dårligere enn snittet for storbyene: 7% under nettverkssnittet Utfordringer - fysisk miljø Realisere skolebruksplanen Få alle skoler inneklimagodkjent Ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet 81

82 Skolefritidstilbudet fakta n Åpent for alle elever fra klassetrinn, og for barn og unge med særskilte behov fra klassetrinn n Fire ulike plasskategorier n Skoletilsynsordning (STO) for ungdomsskolelever fra 8-10 klassetrinn med særskilte behov n 89 prosent av elevene på 1. årstrinn benytter seg av ordningen n 34 prosent av elevene på 4. årstrinn benytter seg av ordningen Skolefritidsordningen i Bergen skal være kjennetegnet av livsutfoldelse, kreativitet, fellesskap og mangfold. Det skal være et trygt sted, som gir muligheter for allsidig lek, preget av sosialt fellesskap. Ordningen skal være en integrert del av skolehverdagen slik at de minste opplever en helhet i skoledagen. Iopplæringsloven heter det at: Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Videre heter det at skolefritidsordningen skal inngå som en del av skolens virksomhet, og barn skal oppleve helhet og sammenheng i hverdagen. I stortingsmelding nr 30, Kultur for læring, ( ) settes det et prinsipielt skille mellom kvalitet og innhold i skolehverdagen og tilbudet i skolefritidsordningen. Dette er konkretisert i de reviderte vedtektene for Skolefritidsordningen i Bergen: Skolefritidsordningen er et frivillig aktivitets- og omsorgstilbud før og etter skoletid for elevene på årstrinn og for elever med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordningen i Bergen Bergen bystyre vedtok høsten 2005 reviderte vedtekter for skolefritidsordningen i Bergen kommune. Dagens reviderte vedtekter for skolefritidsordningen kom på bakgrunn av et ønske om brukertilpasning og økt fleksibilitet for brukergruppen. Et grunnleggende prinsipp i Bergen kommune sin håndbok for skolefritidsordningen er mulighetene for å drifte denne iht. lokale tilpasninger og behov. Myndighet til å ta avgjørelser for den enkelte skolefritidsordning er derfor delegert til resultatsenhetsleder i samråd med skolens øvrige rådsorganer. Skolefritidsordningen gjelder grunnskoleelever fra klassetrinn. Tilbudet er åpent for alle som har behov for det. I tillegg plikter Bergen Kommune ifølge opplæringsloven 13-7 å gi tilbud for barn med særskilte behov fra 1-7. klassetrinn. Det ble også vedtatt i Bystyresak 65/07 å gi tilbud for ungdomsskolelever med en ekstra tilsynsordning (STO). Denne ordningen er ikke omfattet av opplæringsloven og er derfor å anse som et kommunalt servicetilbud. Skoletilsynsordningen skal dekke behovet for tilsyn utenom skoletid for elever med særskilte behov på klassetrinn. 82

83 Bergen kommune sin skolefritidsordning skal være kjennetegnet av trygghet, sikkerhet, fri lek, ulike kultur- og fritidsaktiviteter og omsorg for det enkelte barn. Hver enkelt skolefritidsordning skal utvikle planer for utvikling av virksomheten. Personalet skal iht. håndboken for skolefritidsordningen i Bergen kommune, utarbeide en årsplan i samarbeid med barn, foreldre og øvrig ledelse ved skolen. Årsplanen bør være en del av en større virksomhetsplan som rulleres årlig i en 3-5 års periode. I skolebruksplanen for Bergen kommune ( ) er det en målsetting at alle skolefritidsordninger skal ha sin egen primærbase. Det skal også legges opp til et fornuftig sambruk mellom inne og utearealer som nyttes av skolen og skolefritidsordningen. Ledelse Iht. bemanningsnøkkelen og lokale vedtekter for skolefritidsordningen i Bergen kommune, skal ordninger hvor det er flere enn 80/150/200 barn ansettes henholdsvis 1, 2 eller 3 avdelingsledere. I ordninger med 2 eller flere baser skal det være en avdelingsleder pr. base. I tråd med de reviderte vedtektene for skolefritidsordningen er det resultatenhetsledere sitt ansvar innenfor tildelte budsjett å sikre tilstrekkelig, og forsvarlig bemanning til skolefritidsordningen. (Håndbok SFO, Bergen kommune). I de reviderte vedtekter for skolefritidsordningen i Bergen heter det at leder av den enkelte ordning skal være en del av skolens lederteam, og ha tilgang til lederopplæring som er relevant for stillingen. Det er imidlertid en målsetting at de fleste ledere skal ha relevant utdannelse som førskole- eller grunnskolelærer. Pr. august 2008 var det i overkant av 40 resultatenheter hvor leder er høyskoleutdannet (3- årlig høyskoleutdanning eller mer). De resterende har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, eller er ansatt som ledere på bakgrunn av å være særlig kvalifisert ift. egnethet. 83

84 Øvrig personale Tall fra grunnskolenes informasjonssystem (GSI, 2008) viser at Bergen kommune har 33 prosent personale i skolefritidsordningen som har godkjent utdanning som lærer- førskolelærer, eller fagutdanning innen barne- og ungdomsarbeid. Dette innbefatter hele personalet i ordningen. En sammenlikning av de største kommunene i ASSS samarbeidet (Kostra, 2007) viser at Bergen ligger tett opp mot landsgjennomsnittet ift. andelen personale med relevant utdanning som er ansatt i ordningen OSLO STAVANGER BERGEN TRONDHEIM NASJONALT En stor andel av de ansatte i skolefritidsordningen er imidlertid ufaglærte assistenter. Tall fra grunnskolens informasjonssystem (2008) viser at 67 prosent av den totale andelen personale i skolefritidsordningen i Bergen ikke har utdanningsbakgrunn som lærer- førskolelærer, eller fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Dette er imidlertid ikke unikt for Bergen, og liknende tall finnes i flere av de andre ASSS kommunene som det er naturlig å sammenlikne seg med. Andelen totalt utdannet fag- og pedagogisk personale i skolefritidsordningen i Bergen ligger for øvrig opp mot landsgjennomsnittet. (Fra prosent). I Trondheim kommune, som ligger over gjennomsnittet i ASSS nettverket, har nesten 45 prosent av de ansatte i skolefritidsordningen utdanning som er relevant for stillingen. Det er mulig for personalet i ordningen å henvende seg til arbeidsgiverseksjonen for kursing, og Bergen kommune tildeler midler til videreutdanning av assistenter i ordningen. Det blir gitt kr 5000 pr. deltaker, og videreutdanningen skjer i regi av folkeuniversitet i Bergen. I 2008 ble det gitt støtte til 16 deltakere fra skoler og skolefritidsordninger. 30 Kostra tallene tar utgangspunkt i personale som både har pedagogisk utdannelsebakgrunn, og personale som har fagbrev i barne- og ungdomsarbeidet. 84

85 Priser Sammenliknet med andre storbyer i ASSS samarbeidet, er prisene for skolefritidsordningen i Bergen relativt lave. Bergen, Stavanger og Tromsø ligger på 1850 kr. i måneden for en heldagsplass, sammenliknet med Oslo, Sandnes, Kristiansand og Fredrikstad som har priser fra ca 2100 til 2260 kr. Oslo kommune har imidlertid inntektsgradert foreldrebetaling. Andelen elever i ordningen og plassbruk Sammenliknes det totale antall elever fra klassetrinn, og dem som benytter seg av skolefritidstilbudet ligger Bergen opp mot gjennomsnittet i ASSS kommunene. Trondheim kommune har høyest andel elever i ordningen, mens Oslo kommune ligger like over det nasjonale gjennomsnittet. Det er en tendens til at storkommunene ligger over det nasjonale gjennomsnittet i andelen elever som nytter seg av skolefritidsordningen. Bruk og behov for plass i skolefritidsordningen syntes derfor å være høyere i storkommunene enn andre kommuner i Norge. Bergen har en større prosentandel som benytter seg av halvdagsplass siden denne er definert som 60 prosent, kontra kommuner som definerer halvdagsplass som 50 prosent. Det er derfor mulig at flere vil ta i bruk heldagsplass (100 prosent) i Bergen kommune om prosentsatsen på halvdagsplass (60 prosent) reduseres. Utfordringer - skolefritidsordningen En betydelig andel ledere i skolefritidsordningen har ikke godkjent førskole- eller lærerutdanning. Hovedsakelig deltidsstillinger 85

86 Kilder: ASSS nettverket: Kommunerapport ASSS NETTVERKET 2008 Rapporteringsåret 2007 Bergen. ASSS nettverket: Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 2008 Rapporteringsåret ASSS nettverket: Tjenesterapport 2007 Skole. Bakken, A, Borg E, Hegna K & Backe-Hansen E (2008): Er det skolens skyld? En kunnskapsoversiktt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner NOVA-rapport Bergen kommune/synnovate MMI (2008): Brukerundersøkelsen i skolene Bergen kommune (2007): Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen B-sak 371/06. Bergen kommune (2007): Medarbeiderundersøkelsen Bergen kommune (2007): Strategi for kompetanseutvikling - tiltaksplan for Kunnskapsløftet B-sak 90/07. Bergen kommune (2005): Reviderte vedtekter og felles håndbok for skolefritidsordningen i Bergen kommune. B-sak 304/05. Bergen kommune (2005): Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok. Bergen kommune: Skolebruksplanen Byrådsavdeling for oppvekst. Bergen kommune: Frivillig tilsyn utover skoletid for elever med sæskilte behov på ungdomstrinnet. Økonomiske vurderinger av tilbud til elever med særskilte behov på trinn. B-sak 65/07. Bergen kommune (2006): Modernisering av bergensskolen B-sak 299/06. Bergen kommune: Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse Bergen kommune: Handlingsplan for digital kompetanse i grunnskolen Bergen kommune: Økonomiplan GSI: Grunnskolens informasjonssystem. Haugsbakken, H og Buland, T: Leksehjelp hjelp til dem som trenger det? Delrapport 2 fra evalueringen av Prosjekt leksehjelp. SINTEF Teknologi og samfunn. KOSTRA: Kommune-Stat-Rapportering Kunnskapsdepartementet: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Oppedal, Britt med flere: Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier. Nasjonalt Folkehelseinstitutt Rapport 2008:14. Oxford Research (2008): Se den enkelte. Analyse av elevundersøkelsen

87 Rambøll Management (2007): Et digitalt kompetanseløft for alle? En midtveisrapport for Program for digital kompetanse Rambøll Management (2008): Kompetansekartlegging - lærere i grunnleggende norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring. Roald, Knut (2008): Leiing av lærande skular - kvifor så aktuelt? I Glosvik og Roald (red): Nokre teoretiske perspektiv på leiing av lærande skular. SNF-rapport nr. 01/08: Veien mot kunnskapslandet - utfordringer for det norske utdanningssystemet St.meld. nr. 30 ( ): Kultur for læring. St.meld. nr. 16 ( ):... og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. St.meld. nr. 31 ( ): Kvalitet i skolen. St. meld nr. 11 ( ): Læreren. Rollen og utdanningen. Utdanningsdirektoratet (2008): Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratet (2008): Rapportering på kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet (2009): Underveisvurdering i fag. Utdanningsdirektoratet (2008): Utdanningsspeilet Analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge. Foto: Bergen kommune: Byrådsavdeling for barnehage og skole, Seksjon informasjon 87

88 26006