Kommuneplanens arealdel Forslag til høring

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Forslag til høring PLANBESKRIVELSE TIL HØRING

2 Forord Kommuneplanens arealdel er Bodø kommunes overordnede plan for bruk og vern av arealene. Byen i vekst vil i løpet av høringsperioden for denne planen går fra å være en stor småby til en liten storby med over innbyggere. Forrige kommuneplans motto var: Bodø fra stor småby til liten storby Når kommunen tar steget opp på storbyskalaen, er spørsmålet om Bodø er rustet for å møte framtida som en voksende liten storby. I forrige kommuneplan som ble vedtatt i 2009, ble det lagt stor vekt på forvaltningen av de store naturressursene. Det ble utarbeidet arealpolitikk for de viktigste landbruksområdene, det var stort fokus på verdiene i strandsonen og Saltstraumen som naturfenomen i verdensklasse. Det ble lagt til rette for boligbygging i distriktene og det ble avsatt mange nye områder for fritidsboliger. Sjunkhatten nasjonalpark ble opprettet som Norges mest bynære nasjonalpark, og det ble lagt vekt på at reiselivet skulle kunne utvikle sin virksomhet med basis i et eksepsjonelt naturlandskap som omringer Bodø by. I tillegg til dette, ble målsettingen om å utvikle Bodø som en kompakt by videreført. Det er satt en grense mellom byutviklingsområdene og Bodømarka. Bodømarka har gjort byens innbyggere til et turfolk, og marka som en viktig del av Bodøs borgere sin identitet. Forslag til ny kommuneplan kan oppsummeres med: Byen Bodø midt i naturen. Forslag til ny kommuneplanens arealdel har fokus på byutviklingsområdet og særlig sentrum. Det er lagt ned mye ressurser i å utarbeide en plan som gir byens sentrum vekstmuligheter gjennom å styrke handel i sentrum og legge til rette for mer boliger i sentrum. Samtidig står byen foran tidenes satsing på infrastruktur med gjennomføring av prosjektene i Bypakke Bodø, Kulturkvartalet Stormen åpner dette året og byen syder av byggeaktivitet. Litt lenger fram i tid kommer omformingen av flyplassområdet fra militære til sivile formål og omforming av deler av Rønvikjordene. Universitetet i Nordland er en av bærebjelkene i Bodøsamfunnet og det legges til rette for utbygging av campus på Mørkved, nye studentboliger og fortettingsområder for flere boliger på Mørkved. Byen Bodø midt i naturen skal utvikle seg til en enda mer kompakt by og samtidig ivareta de store fritids- og naturområdene som omkranser byen. De mange som har arbeidet med dette planforslaget overlater nå til byens befolkning, næringsliv, organisasjoner og de mange offentlige etater i fylkeshovedstaden til å si sin mening om framtidas utvikling av byen Bodø midt i naturen. Byplan og Geodata har utarbeidet planforslaget i samarbeid med mange. Vi er glade for å være med på å bidra til å legge til rette for Bodø sin vekst i årene framover. Optimisme og stor tro på at Bodø blir et enda bedre sted å bo, arbeide og leve i, preger byen. 2

3 Høringen Kommuneplanens arealdel legges ut på offentlig ettersyn og sendes på høring i perioden 8. februar 22. mars Dokumenter som legges ut på høring: Plankart Planbeskrivelse Bestemmelser og retningslinjer Konsekvensutredning av arealinnspill Utredninger Plandokumentene finnes på Utskrift av dokumentene er lagt ut på servicetorgene på Postgården og Herredshuset, på biblioteket i sentrum og Kjerringøy, på Tverlandet bo- og servicesenter, på nærmiljøkontoret i Saltstraumen og på kommunehuset i Misvær. Alle som har kommet med innspill til arealdelen og/eller er direkte berørt blir tilskrevet med informasjon om planforslaget. Alle i Bodø inviteres til å si sin mening om planforslaget. Hva ønsker vi tilbakemelding på? Planforslaget i sin helhet med kart og forslag til bestemmelser og retningslinjer. Forslag til nye omformingsområder i sentrum og bestemmelser om høyder i sentrum. Forslag til nye bestemmelser for parkering Forslag til nye bestemmelser for uteoppholdsarealer til boligprosjekter. Forslag til nye boligområder på Mørkved. Forslag til bestemmelser for størrelse på fritidsboliger i Bodømarka. Forslag til bestemmelser for handel. Det blir arrangert informasjonsmøte om planforslaget i bystyresalen på Rådhuset i uke 8 i februar. Organisasjoner og andre kan be om møter om planforslaget i høringsperioden. Høringsuttalelser sendes til postmottak@bodo.kommune eller til Bodø kommune, Boks 319, 8001 Bodø. Uttalelser og merknader til planforslaget bes merket med saksnummer 2013/7303. Høringsfrist 22. mars Kontaktpersoner på Byplan: Kjetil Christensen, Kristin Stavnes Jordbru, Knut Kaspersen og Kristoffer L. Seivåg. Det er et mål å legge kommuneplanens arealdel fram til sluttbehandling for bystyret i juni Med hilsen Annelise Bolland byplansjef 3

4 Illustrasjon av Martin Losvik 4

5 Innhold Forord... 2 Sammendrag NY KOMMUNEPLANENS AREALDEL BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Innledning Mål med planarbeidet Hovedgrep i ny kommuneplanens arealdel Hovedgrep Nytt og endringer fra 2009-planen Utfordringer som løses i egne planprosesser Prinsipper for administrasjonens ja eller nei til forslag om ny arealbruk STATUS OG UTFORDRINGER Fakta om Bodø Målsetninger Planprogrammet Kommuneplanens samfunnsdel Føringer for planarbeidet Kommunale føringer Regionale og statlige føringer Utredninger og rapporter til planarbeidet PLANPROSESS OG ARBEIDSFORM Organisering Prosess og medvirkning INNHOLDET I KOMMUNEPLANENS AREALDEL Innledning Bærekraftig byutvikling Bodø sentrum Grønnstruktur Kulturminnevern Barn og unges oppvekstsvilkår Handel Transport og parkering Arealbrukskategorier Byggeområder Områder for Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR)

6 4.3.4 Områder for særskilt bruk eller vern av vassdrag og sjøområder Bestemmelser og retningslinjer Plankartet KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredningen Metodikk Klimatilpasning og ROS-analyse OPPHEVING AV PLANER Planer som oppheves Planer som fortsatt skal gjelde INNKOMNE INNSPILL SAMLEDE VIRKNINGER AV PLAN

7 Sammendrag Kommuneplanens arealdel gir bestemmelser og føringer for bruk og vern av arealene i kommunen. Planforslaget legges fram med hjemmel i plan- og bygningsloven. Planforslaget består av følgende dokumenter som bystyret skal vedta: Plankart Planbestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse Forslag til plan legges ut på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 22. mars Planforslaget har fokus på byutviklingsområdet og tilrettelegging for flere boliger, utvikling av handel og næring og offentlige arealer for tjenesteyting. Planforslaget inneholder områder for omforming og fortetting i sentrum og på Mørkved. Planforslaget viderefører arealbruken fra gjeldende arealplan fra 2009 for landbruks-, frilufts- og naturområdene og for sjøarealene, men på grunn av endring av plan- og bygningsloven må enkelte løsninger fremstilles på en annen måte enn tidligere. Det foreslås å videreføre arealpolitikken for Bodømarka med unntak av forslag om økning av størrelsen på fritidsboliger. Høringen av planforslaget er en viktig del av utarbeiding av planen som skal endelig vedtas av bystyret. Planen har etter vedtak i bystyret juridisk virkning i henhold til plan- og bygningsloven. 7

8 1 NY KOMMUNEPLANENS AREALDEL BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING 1.1 Innledning Kommuneplanen for Bodø består av to hoveddokumenter: - Samfunnsdelen - Arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel gir retninger og føringer for kommunens samlede utvikling i et langsiktig perspektiv fram mot Planen er også en kontrakt mellom kommunen og statlige og regionale myndigheter. Samfunnsdelen skal vedtas av bystyret i februar Planen gir føringer for utarbeiding av kommuneplanens arealdel og angir mål og strategier for utvikling av arealdelen, jfr. satsingsområdet bærekraftig byutvikling. Kommuneplanens arealdel for Bodø er kommunens styringsverktøy for bruk og vern av arealer. Bodø har gjennom flere kommuneplanperioder hatt langsiktige mål om: - Utvikling av kompakt by og et sterkt sentrum. - Sikring av Bodømarka som frilufts- og idrettsområde for byen. - Ivareta naturverdier og landbruksnæringene og legge til rette for god utvikling av distriktene. Strategiene for samfunnsdelen legger opp til å følge en stø kurs for disse målene ved å videreføre og videreutvikle strategiene. Forslag til kommuneplanens arealdel følger opp mål og strategier gjennom konkrete forslag og videreføring av arealpolitikken fra 2009-planen planen har lagt et godt grunnlag for arealpolitikken utenfor byutviklingsområdet, dvs. områdene for landbruk-, natur-, friluftsliv og reindrift og for sjøarealene. Denne arealbruken videreføres i all hovedsak i forslag til ny arealdel. Det ble avsatt områder for spredt boligbygging innenfor de viktigste områdene for landbruk i 2009-planen og dette videreføres i nytt planforslag. Det ble gjennomført en omfattende prosess i forrige kommuneplanarbeid for strandsonen og for sjøarealene. Både arealbruk og bestemmelser videreføres i nytt planforslag. Forslag til ny arealdel har hovedfokus på byutviklingsområdet (se definisjon i boks). Det er i byutviklingsområdet at befolkningsveksten kommer, det er der det bygges ny infrastruktur, boliger, bygg for offentlige tjenester og næringsbygg. Byutviklingsområdet er i tidligere planvedtak avsatt til utbyggingsformål med unntak av Rønvikjordene og Fenes som er avsatt til landbruk. Satsingen på byutviklingsområdet for utvikling av nye boligområder, fortetting og omformingsområder gir en byvekst som er kompakt og miljøvennlig. Denne arealpolitikken Byutviklingsområdet: Byutviklingsområdet defineres som Tverlandet tettsted og områdene fra og med Mørkvedmarka/Støver til og med Løpsmark mellom sjøen og markagrensa. fører til at det ikke foreslås nye utbyggingsområder utenfor byutviklingsområdet, noe som gir mange fordeler i form av miljømessig arealbruk, god tilrettelegging for kollektiv transport og korte avstander mellom målpunkter. Det legges også til rette for å sikre grønne korridorer 8

9 langs fjorden og mellom fjorden og marka. Grøntområdene i hele byutviklingsområdet skal sikres for allmenn bruk. Det legges til rette for nye utviklingsområder for bolig i sentrum av Bodø. Det åpnes også for bygging av nye boliger i sentrumskjernen sammen med bygging av næringsbygg. Planforslaget legger rammer for maks byggehøyder i sentrum. Planforslaget inneholder nye parkeringsbestemmelser og nye bestemmelser for uteoppholdsarealer til boligutbygging. Handel er et sentralt tema i planforslaget og det foreslås bestemmelser for handelen i Bodø som både skal gi gode rammer for å utvikle Bodø generelt som handelsby og også legge til rette for god utvikling av Bodø sentrum som attraktivt sted for handel. Tverlandet er definert som en del av byutviklingsområdet. Det er under sluttbehandling ny kommunedelplan for Tverlandet tettsted og Tverlandet omtales derfor ikke i forslag til ny kommuneplan. Gjeldende kommuneplan fra 2009 ivaretar i hovedsak behovene i kommunens distrikter og arealbruken videreføres i ny plan. Det er videreført store områder for spredt boligbygging og de fleste bygder har større reserver av boligtomter enn det kan forventes blir bygd i planperioden. 1.2 Mål med planarbeidet Målet med kommuneplanens arealdel er å legge til rette for en byutvikling som gir en god, levende og mangfoldig kommune med variert tilbud og mangfoldig bymiljø. Planen skal gi tydelige rammer for de som vil bygge og være et verktøy for god og effektiv saksbehandling i plan- og byggesaker. Kommuneplanens arealdel er kommunens styringsverktøy for bruk og vern av arealer. Planen skal gi forutsigbarhet i arealforvaltningen for næringslivet og innbyggerne. Det er gitt mål for satsingsområdet Bærekraftig byutvikling i kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen følger opp disse målsettingene gjennom å konkretisere mål og strategier. 1.3 Hovedgrep i ny kommuneplanens arealdel Hovedgrep I forslag til ny kommuneplanens arealdel foreligger det tre hovedgrep som er gjennomført i planarbeidet: 1. Ny planlov: - Plankart og planbestemmelser er tilpasset og omarbeidet i henhold til ny planlov. 2. Satsing på byutviklingsområdet: - Oppheving av kommunedelplanene 9

10 - Boliger i sentrum - Fortettingsområder for boliger på Mørkved - Nye utviklings- og omformingsområder - Nye bestemmelser for parkering - Nye bestemmelser for uteoppholdsareal - Bestemmelser for handel. 3. Videreføring 2009-planen for de «grønne» og «blå» områdene. Arealbruken for landbruk-, natur-, friluftslivs- og reindriftsområdene er videreført fra 2009-planen. Det samme gjelder for sjøarealene Nytt og endringer fra 2009-planen. Alle nye forslag og endringer i forhold til gjeldende kommuneplan er beskrevet og grunngitt i kapittel 4 i planbeskrivelsen. Noen av hovedelementene i planforslaget er bl.a. følgende: - Endringer for sentrum og bykjernen, jfr. planbeskrivelsen. - Handel: Målet er å styrke Bodø som handelsby og styrke Bodø sentrum og det er utarbeidet nye bestemmelser for å styrke disse målsettingene. - Bodømarka: Forslag om utvidelse av BYA fritidsboliger fra 70² til 90 m² basert på innspill og utredning av konsekvensene for økt hyttestørrelse - Plankart tegnet etter ny lov medfører at kartet og bestemmelsene ser annerledes ut for de tidligere LNF-sonene, men innholdet er i hovedsak ikke endret. For å kunne knytte bindende bestemmelser til utforming av fritidsboliger innenfor Bodømarka, er det avsatt noen områder for spredt fritidsbebyggelse. - I ny planlov er LNF-kategorien endret til LNFR, som betyr at reindrift er tatt inn i arealformålet. - Klimatilpasning ved å utarbeide bestemmelser for bygging der det må tas hensyn til estimert havnivåstigning. - Forslag om nye fortettingsområder for bolig i Mørkved Utfordringer som løses i egne planprosesser I tillegg til arbeidet med kommuneplanens arealdel, foregår det planarbeid for utarbeiding av nye kommunedelplaner og områdereguleringsplaner. Overordnet planstatus for disse planområdene vises i kommuneplankartet. Oversikt over pågående planarbeider: - Flyplassen: Det pågår 2 planarbeid. Det ene er ny områdereguleringsplan for tilrettelegging av sivil lufthavn og det andre er et langsiktig planarbeid for utvikling av 10

11 de militære områdene innenfor flystasjonen til byutviklingsområder. - Universitetet i Nordland reguleringsplan under utarbeiding. - Rønvikjordene utredning om helhetlig plan pågår i regi av Nordland fylkeskommune. - Tverlandet tettsted planforslag ute til 2. gangs høring. Forventet vedtak av kommunedelplan våren Mørkvedbukta skoleområde planarbeid startet. - Tiltak i Bypakke Bodø planarbeid, prosjektering og bygging pågår. - Geitvågen ny plan er under utarbeiding. - Sentrum: Det planlegges oppstart av et prosjekt med påfølgende planprosess for utvikling/bevaring av bygårdene i Storgata mellom Bankgata og Torvet Prinsipper for administrasjonens ja eller nei til forslag om ny arealbruk Ved vurderingen av innspill til ny kommuneplan, har administrasjonen lagt til grunn prinsipper og målsettinger fra samfunnsdelen og andre politiske føringer. Vurderingene av innspill om ny arealbruk er vurdert gjennom utarbeiding av en konsekvensutredning for hvert forslag. Følgende overordnede prinsipper er lagt til grunn: - Målsettingen om utvikling av en kompakt by betyr at forslag til større utbyggingsområder utenfor byutviklingsområdet ikke er tatt inn i planforslaget. - Utbyggingsrekkefølge Mørkved sør: Det vurderes slik at det ikke er behov for å starte opp detaljplanlegging av dette området i kommende 4 års-periode. For å oppnå målsettingen om utvikling av en kompakt by mener administrasjonen at Bodøsjøen og Hunstad sør bør bygges ut mer før Mørkved sør bygges ut. Mørkved Sør ligger som en framtidig boligreserve. Dette innebærer at det ikke anbefales oppstart av planlegging av enkelteiendommer da det er behov for en helhetlig planlegging av hele området og ny helhetlig infrastruktur. - Bodømarkagrensa opprettholdes og innspill om utbyggingstiltak innafor denne er derfor ikke tatt inn i planforslaget. 11

12 - Innspill på områder for fritidsboliger som er foreslått innenfor 100-meterssonen langs sjø og/eller at områdene er rasutsatt er ikke tatt inn i planforslaget. - Det er ikke avsatt områder for spredt boligbygging utenfor de viktigste landbruksområdene da etterspørselen etter boligtomter er svært liten, og det kan i de få tilfellene det blir aktuelt, løses gjennom søknad om dispensasjon. LNFR-områder for spredt boligbygging foreslås videreført fra 2009-planen. - Noen av de viktigste landbruksområdene er mer utsatt for utbyggingspress enn andre områder i kommunen. Dette gjelder særlig Fenes på Bertnes, Godøynes på Tverlandet og Fjære på Kjerringøy. For å sikre disse områdene for aktiv landbruksdrift, er innspill om ny arealbruk innen disse områdene ikke tatt inn i planforslaget. 2 STATUS OG UTFORDRINGER 2.1 Fakta om Bodø Bodø kommunes totale landareal er på 1380,7 km². Kystlinja er 802 kilometer lang, av disse er 304 km langs fastlandet og 430 langs de 1188 øyene og holmene i kommunen. Kommunens areal fordeles på ca. 5 % dyrket eller dyrkbar mark, 15 % produktivt skogsareal og 5 % ferskvann. Omtrent en tredel av arealet ligger fra 0-60 moh., en tredel ligger på moh. og en tredel ligger høyere enn 300 moh. Bodø strekker seg fra Tårnvik i nord til Saltfjellet i sør over en strekning på ca. 75 km. Den ytterste bebodde øygruppen i vest er Givær. Fra Givær i vest til kommunegrensa mot Saltdal i øst er det ca. 77 km. Bodøs befolkning ventes å passere innbyggere i høringsperioden for kommuneplanens arealdel. Bodø har en sterk befolkningsvekst og det forventes ut fra prognosene at den skal fortsette. Bodø har et stort skolemiljø med 2 videregående skoler, Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Bodø er et knutepunkt for handel og transport. Kulturlivet i Bodø har stor aktivitet og Stormen konsert- og teaterhus er under bygging i Bodø sentrum. Bodø har et attraktivt arbeidsmarked med store aktører både innen privat og offentlig sektor. Bodø kommune har en ledende rolle som regionsenter og fylkeshovedstad. 12

13 2.2 Målsetninger Forslag til kommuneplanens samfunnsdel har følgende visjon for Bodø: Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord Visjonen følges opp med 3 hovedmål for Bodøsamfunnet fram mot Antall innbyggere Frisk befolkning lenge i jobb 3. Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad Målene er tydeliggjort gjennom seks satsingsområder. Ett av disse satsingsområdene er Bærekraftig byutvikling. Kommuneplanens arealdel skal ivareta dette satsingsområdet og konkretisere mål og strategier gjennom arealplankart med bestemmelser og retningslinjer for arealforvaltningen i hele kommunen. 2.3 Planprogrammet Planprogrammet for kommuneplanens arealdel angir rammene for planleggingen og opplegget for planprosessen, og ble vedtatt av bystyret 21. mars 2013: Bystyret fastsetter med hjemmel i plan- og bygningsloven planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel, samt utarbeiding av ny samfunnsdel, som grunnlag for det videre planarbeidet Tillegg: Hovedutfordringer samfunnsdel Universell utforming i hele kommunen Miljø, klima og naturutfordringer Langsiktige arealstrategier: Offentlig infrastruktur (skoler, barnehager, sykehus, sykehjem/institusjoner, boliger for innbyggere med spesielle behov, familiesenter/helsestasjoner, bydelssentra mm) I planprogrammet angis blant annet sentrale prinsipper for prioritering av arealbruken i kommuneplanen. Prinsippene bygger på de arealpolitiske målsettingene i kommunens arealdel, i tillegg til regionale og nasjonale føringer for arealbruk. 13

14 2.4 Kommuneplanens samfunnsdel Følgende prinsipper for utvikling og arealbruk skal utredes i kommuneplan for Bodø kommune hentet fra kommuneplanens samfunnsdel: :Tabellen byttes ut med formannskapets vedtak 29.jan Slik vil vi ha det MÅL Dette vil vi gjøre STRATEGIER Bodø kommune har en bærekraftig arealog transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en Miljøvennlig by og framtidsrettede transportsystemer. Bodø fortsetter med utviklingen av en kompakt by. Viderefører og sikrer forvaltningen av Bodømarka som kommunens viktigste frilufts-, idretts- og rekreasjonsområde. Sikrer naturverdier og naturbaserte næringer i hele kommunen. Sikrer langsiktig forvaltning der hensynet til matproduserende areal, biologisk mangfold, allmennhetens interesser og brukerinteresser ivaretas. Sentrumsområdet av Bodø er en bydel med mange flere boliger og gode kvaliteter på grøntarealer og uterom. Bruke kommuneplanen som aktivt styringsverktøy for areal- og transportplanleggingen. Bodø skal legge til rette for at den største andelen av veksten i kommunen kan skje innenfor byutviklingsområdet og Tverlandet tettsted. Tilrettelegge for boligprosjekt med høy kvalitet og gode byrom med fellesareal og grønn struktur i sentrum og bydelene. Grensen for Bodømarka opprettholdes. Det foretas noen justeringer av Bodømarkagrensen mot jernbanen på Tverlandet. Naturlandskap, biologisk mangfold, dyrka jord og naturverdier ivaretas i all planlegging og sikres som verdier for hele befolkningen. Jordvernet skal stå sterkt i arealplanleggingen. Reindriftsnæringens behov sikres i arealplanleggingen. Planlegge for fortetting og omforming av kvartaler i sentrum. Planlegging i sentrum skal legge vekt på å ivareta og utvikle byrom nært sjøen, siktlinjer mot sjøen og gode atkomster til havnepromenaden og sjøen. Det skal legges til rette for flere boliger innenfor området for kommunedelplan for Sentrum. Sette i gang prosesser for omforming og fornying av boligkvartaler. Fortette med kvalitet både arkitektonisk og ved å utvikle gode bomiljø for alle aldersgrupper. Bodø sentrum er et attraktivt og Gjennomføre byggingen av havnepromenaden. 14

15 Slik vil vi ha det MÅL Dette vil vi gjøre STRATEGIER pulserende handels- og kultursenter med en sterk identitet. Bodø har et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Det er arealer til næringsformål ut fra behovet. Ivareta Bodø historie i byplanleggingen. Bærekraftig mobilitet ved å legge til rette for myke trafikanter med å få et godt utviklet gang - og sykkelsystem Gjennomføre prosjektene i Bypakke Bodø Handlingsplaner for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø oppdateres jevnlig Gjennomføre prosjektene i Bypakke Bodø Handlingsplaner for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø oppdateres jevnlig. Gjennomføre en aktiv eiendoms- og næringsformidling. Kommunen skal legge til rette for ny infrastruktur innen næringsarealer i vedtatte områdereguleringsplaner. Forholdene skal legges til rette for marine næringer Kommunen har nok arealer til offentlig tjenesteyting innen oppvekst-, helse- og omsorgssektorene. Flyplassområdet er Bodøs nye framtidige bydel. Deler av Rønvikjordene utviklet til næringsformål med høy utnytting og kvalitet. Bodø kommune sikrer at Universitetet i Nordland kan utvikle campus på Mørkved og andre arealer til langsiktig utvikling. Planlegging av infrastruktur må følge opp utbyggingstakten i nye boligområder. Planlegge for boliger til innbyggere med særlige behov. Utvikle en langsiktig strategi for utnytting av kommunale eiendommer. Kommunen deltar aktivt i beslutningen omkring bruken av arealene på flyplassen i takt med at Forsvaret trekker seg ut av området. Flyplassområdet skal utvikles til en helhetlig bydel med både bolig- og næringsområder. Kommunen tar en aktiv rolle i utviklingen av utbyggingsområdene på Rønvikjordene. Områdene langs Bodøelva utvikles til en ny bypark på Rønvikjordene. Det skal settes av nok arealer på Mørkved til utviklingen av Universitetet i Nordland som et attraktivt sted å studere og arbeide. 15

16 Slik vil vi ha det MÅL Dette vil vi gjøre STRATEGIER Klimamål: Bodø er en innovativ og fremtidsrettet lavutslippsby hvor innbyggerne føler trygghet for naturfarer. Gjennom fremtidsrettet arealplanlegging skal Bodø tilpasse seg fremtidens klima og skape trygghet for innbyggerne. Gjennom samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og forskningsmiljøene skal det legges til rette for: Utnytting av de positive virkningene et endret klima har for Bodø. Utvikling av innovative miljøer innen klimarelaterte næringer. Utvikling av fremtidsrettete klimanøytrale bydeler når båndlagte arealer frigjøres. Utslippsreduksjon av klimagasser lik nasjonale og regionale mål. 2.5 Føringer for planarbeidet Kommunale føringer Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Perspektivmeldingen 2011 Strategisk næringsplan Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Trafikksikkerhetsplan Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett Næringsplan for landbruk Bodø kommune Kollektivplan Bodø vedtatt i bystyret 2011 Levekår for barn og unge i Bodø kommune vedtatt i bystyret 2011 (PS 11/37) Formveileder for Bodø sentrum Prinsipp-plan for havnepromenaden Kommuneplanens arealdel

17 2.5.2 Regionale og statlige føringer Fylkesplan for Nordland Transportplan Nordland Statlige føringer i nasjonale forventninger, rundskriv, stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser m.m Utredninger og rapporter til planarbeidet Det er utført noen nye utredninger i forbindelse med planarbeidet til kommuneplanen: Gatebruksplan utført av Asplan Viak Handelsanalyse utført av Opus Bergen Boligfortetting på Mørkved Vurdering av økt hyttestørrelse i Bodømarka Grønnstruktur i Bodø sentrum Boliganalyse for Boligpolitisk handlingsplan 17

18 3 PLANPROSESS OG ARBEIDSFORM 3.1 Organisering Planprosessen er gjennomført i tråd med de krav som er fastsatt i plan- og bygningsloven når det gjelder varsel om oppstart av planarbeid, samt til høring/fastsetting av planprogram. Arbeidet med kommuneplanen er organisert slik at bystyret er den øverste beslutningsmyndighet og vedtar planprogrammet og endelig kommuneplan. Komite for plan, næring og miljø er politisk styringsgruppe for planarbeidet og vil være diskusjonspartner for den administrative prosjektledelsen. Byplan er ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet. Offentlige planmyndigheter som Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen og andre instanser involveres i hele planprosessen. Geodata har utarbeidet kommuneplankartet og lagt grunnlaget for de digitale kartløsningene. Figuren viser en illustrasjon over framdriftsplanen for kommuneplanprosessen. 3.2 Prosess og medvirkning Oppstart av kommuneplanarbeidet ble varslet 15. desember Kommuneplanen ble presentert for regionalt planforum 23. januar Det ble arrangert åpne informasjonsmøter slik: Saltstraumen 12. februar 2013 Ca. 70 fremmøtte Misvær 13. februar fremmøtte Kjerringøy 25. februar fremmøtte Sentrum 26. februar 2013 Ca. 50 fremmøtte 18

19 Frist for å komme med innspill til kommuneplanarbeidet var satt til 1. mars Det har innkommet totalt 77 innspill til arbeidet, av disse er 51 konkrete arealinnspill. Etter dette har innspillene blitt befart over tre dager hvorav én dag på Nordsida og Kjerringøy, én dag Misvær og Skjerstad, og til sammen én dag innenfor byutviklingsområdene. Komite for Plan-, næring og miljø skal legge forslag til kommuneplanens arealdel ut på høring og offentlig ettersyn. I høringsperioden skal kommuneplanforslaget presenteres i regionalt planforum både 12. februar 2014 og 5. mars I tillegg stiller saksbehandlere for kommuneplanens arealdel opp i møter med parter som ber om det. Det vil også bli arrangert nytt åpent informasjonsmøte i høringsperioden. 19

20 4 INNHOLDET I KOMMUNEPLANENS AREALDEL 4.1 Innledning Bodø kommune skal ha en bærekraftig areal- og transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en miljøvennlig by og framtidsrettede transportsystemer. I kommuneplanens samfunnsdel utformes langsiktige strategier for arealpolitikken i Bodø som kommuneplanens arealdel skal konkretisere. Arealpolitikken gir føringer for bruk og vern av de fysiske omgivelsene våre. Beslutninger om arealbruk må være langsiktige og forutsigbare for befolkningen og næringslivet. Kommunens arealpolitikk skal gjenspeile statlige og regionale føringer og vedtak, men samtidig skal kommuneplanen gi Bodø kommune sin retning for arealbruken. Arealbruken styres gjennom plan- og bygningsloven der kommunen har planmyndigheten. Statlige og regionale myndigheter har gjennom særlover og av hensyn til vesentlige statlige og regionale interesser, muligheter til å stoppe kommunens beslutninger om arealbruk. Kommunenes arealpolitikk må derfor utformes i samspillet mellom myndigheter, grunneiere, befolkningen og næringslivet. Åpne og inkluderende planprosesser er viktig for å få til et konstruktivt samspill mellom berørte parter i utforming av arealpolitikk og konkrete tiltak for ny arealbruk. Bodø har gjennom flere kommuneplanperioder hatt langsiktige mål om: - Utvikling av kompakt by og et sterkt sentrum - Sikring av Bodømarka som frilufts- og idrettsområde for byen - Ivareta naturverdier og landbruksnæringene og legge til rette for god utvikling av distriktene Det er i denne kommuneplanen et sterkt fokus på byutviklingsområdet siden det er her den største befolkningsveksten kommer, og det er her næringslivet ekspanderer. Videre er det i byutviklingsområdet at det i planperioden vil bygges store nye infrastrukturanlegg og det er i denne perioden at flyplassområdet skal omformes fra militær flybase til ny sivil lufthavn og med nye byutviklingsområder. Tilrettelegging for utvikling av Universitetet i Nordland er en annen sentral oppgave. Selv om fokuset i dette planforslaget har fokus på byutviklingsområdene, betyr det ikke at distriktene ikke er ivaretatt i arealplanleggingen. I gjeldende kommuneplan fra 2009 ble det lagt et solid fundament for sikring av de viktigste landbruksarealene, store områder ble avsatt til spredt boligbygging, mange nye områder for fritidsbebyggelse og ny forvaltning av strandsonen og sjøarealene ble vedtatt. Alt dette er videreført i forslag til ny plan som gir et solid fundament for utvikling av naturbaserte næringer og distriktene i Bodø. Konkrete forslag til ny arealbruk, omforming av områder og bestemmelser for arealbruk gis i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel er styringsverktøyet for 20

21 gjennomføring av langsiktige mål og strategier. Denne kommuneplanen har en tidshorisont på12 år, men revideres i hver valgperiode. 4.2 Bærekraftig byutvikling Bodø vil i løpet av høringsperioden for dette planforslaget passere innbyggere. Det betyr at Bodø ikke lenger er en stor småby, men har tatt steget mot å bli en liten storby. Bodø må fra 2014 og i årene framover utvikle seg til å bli: Storbyen midt i naturen. For å sikre en bærekraftig byutvikling, er målet om utviklingen av Kompakt by helt sentralt. Utviklingen av Kompakt by er et miljømessig sterkt grep for å få ned transportarbeidet, unngå å skade biologisk mangfold og sikre viktige landbruks- frilufts- og naturområder. Kompromissvedtaket om bruk og vern av Rønvikjordene er en del av planforslaget. Det arbeides med egne planprosesser der militære og sivile arealer på flyplassområdet skal utvikles som langsiktig byutviklingsområde og framtidig lokalisering av sivil lufthavn. I utviklingen av den kompakte byen, legges det til rette for bygging av mer boliger gjennom fortetting og nye omformingsområder i sentrum, fortetting på Mørkved og utarbeiding av nye detaljplaner for planavklarte områder, som for eksempel for Hunstad sør, Breiva og i deler av Bodøsjøen. Videre i kapittel 4.2. beskrives forslag til ny arealbruk i kommuneplanens arealdel. De meste sentrale punktene er: Utvikling av Bodø sentrum. Forslag om to nye større omformingsområder. Nye bestemmelser for parkering. Forslag om 3 områder til framtidig(e) parkeringsanlegg i sentrum. Anbefaling og forslag om byform og byggehøyder. Sikre grøntarealene og byrommene når byen omformes og fortettes. Kvartalsstrukturen i sentrum er grunnleggende for all planlegging. Nye bestemmelser for uteoppholdsarealer for boligområder og boligprosjekter i sentrum. Ny politikk for handel og handelsetableringer med forslag til bestemmelser. Forslag om nye fortettingsområder for boliger sentralt i bydelen Mørkved. Tilrettelegge for flere boliger gjennom - Fortetting i sentrum og nye omformingsområder i sentrum - Fortetting Mørkved Videreføre 2009-planen for de «grønne» og «blå» arealene. Forslag om økte rammer for størrelse på fritidsboliger i Bodømarka. 21

22 4.2.1 Bodø sentrum Sentrum er området vest for RV 80 og nord for flyplassen. Det består i hovedsak av bykjernen sone 1, rene boligområder og rene næringsområder. Kommuneplanens arealdel skal gi tydelige og forutsigbare rammer for videre fortetting og forvaltning av arealene i sentrum, og viderefører i hovedsak prinsipper fra tidligere kommunedelplan Bodø sentrum, men åpner for økt fortetting i bykjernen. Bykjernen utvikles som et kompakt bysentrum med høy konsentrasjon av arbeidsplasser, boliger, handel-, næring- og kulturfunksjoner for å sikre stor aktivitet innenfor korte avstander. Dette er en forutsetning for å skape gode kollektivløsninger og mulighet for en bilfri hverdag. Bebyggelsen skal være bymessig med fokus på arkitektur og ta hensyn til historiske bygninger, gateløp, byrom og bevare siktlinjer og forbindelsen til havet. Kultur skal ha en vesentlig plass i bybildet. For å legge til rette for økt fortetting, særlig med formål å få flere boliger i bykjernen anbefales følgende: Utviklingsområde øst - nytt utviklingsområde nord og øst for Østre skoleplass, mellom Storgata og Kongens gate, til Nøstgata (nå skjermingsområde) kombinert byggeformål bolig/forretning/kontor/tjenesteyting, økt byggehøyde og utnyttingsgrad Ivar Lunds vei foreslås inkludert i utbyggingsareal for å få større sammenhengende byggeområde/tilstrekkelig kvartalsbredde Bevaringsverdige bygg mot Storgata gis spesiell vurdering i videre planlegging 22

23 Anna Benoni - parken foreslås utvidet ved sanering av boliger mellom parken og Tordenskjolds gate Videre rammer for utviklingsområde øst skal etableres gjennom områderegulering. Arealet er derfor vist som båndlagt etter plan- og bygningsloven. Størrelsen på området er ca. 45 daa. Østre skoleplass inngår i området, men forutsettes videreført som del av den framtidige bebyggelsen. Utviklingsområde øst Ivar Lunds vei 23

24 Konsekvensvurdering Området er godt egnet til boligfortetting da dagens utnyttelse er lav med flere mindre vegforbindelser innen feltene. Blir hele feltet utnyttet etter en samlet plan, kan ny bebyggelse gi en økning på ca boliger og ca m² nytt areal til annet formål. Utviklingsområde vest - nytt utviklingsområde vest for molorota (Løvold/Jakhelln) kombinert byggeformål bolig/forretning/kontor/tjenesteyting, økt byggehøyde og utnyttingsgrad Transformasjon av næringsområde til blandet bybebyggelse Krav om felles planlegging, som også tar med seg Bodø kommunes eiendom i molorota Størrelsen på området er ca daa. 24

25 Utviklingsområde vest Konsekvensvurdering Området er godt egnet til transformasjon fra næringsområde til bybebyggelse med fortetting da dagens utnyttelse er lav, og nytt formål gir en mer sammenhengende bolig- og bystruktur med gangavstand til bykjernen. Når hele området utvikles etter en samlet reguleringsplan, kan ny bebyggelse gi ca boliger og nytt areal til forretning, kontorer og tjenesteyting. 25

26 Det tillates boliger i indre bykjerne Hovedregel er at første og andre etasje mot gate/plass skal være utadrettet. Det tillates derfor ikke boliger i disse etasjene Det stilles minstekrav til uteopphold, men disse reduseres sammenlignet med tidligere gjeldende planer I avsatte boligområder utenfor selve bykjernen skal det fortettes der det ligger til rette for det, mot at enhetlige og bevaringsverdige småhusområder bevares. Det angis områder som skal skjermes og områder som kan utvikles, se Temaplan skjermings- og utviklingsområder. Dette er i hovedsak en videreføring fra kommunedelplan for sentrum (vedtatt 2010), men mindre justeringer er foretatt. Bykjernen (sone 1), skjermings- og utviklingsområder Planlegging av den kompakte by byr både på konflikter og avveininger mellom ulike interesser. Detaljnivået på kommuneplanen er forsøkt avpasset slik at den gir rimelig grad av forutsigbarhet uten at den mister sin funksjon som et fleksibelt verktøy. Detaljnivået er størst i sentrum. 26

27 Byform og høyder Sentrums todelte landskap, med flate og helning ned mot bykjernen i nord, har påvirket byens utvikling, form og struktur. Det samme har kvartalsstrukturen, som det er viktig å opprettholde i sentrum. Brede gater og nivåforskjell gjør det mulig å øke byggehøydene i sentrumskjernen uten at kvalitetene i sol/lys svekkes for de omkringliggende boligområdene rundt selve bykjernen. Mål for utvikling av sentrum: God sammenheng mellom ny og eksisterende bygningsmasse (høyder, volum). Bevare kvartalsstruktur og viktige siktlinjer i retning nord-sør og øst-vest i bykjernen. Sikre fysisk og visuell kontakt mellom sjø og land. Øke arkitektonisk og estetisk kvalitet på bygningsmasse og uterom i kvartaler og gater. Byggehøyder administrasjonens anbefaling: Nerbyen: Dagens byggehøyde videreføres:16 m + 2 tilbaketrukne etasjer Byggehøyde i østre del av bykjernen (øst for Torvgata):14 m + en tilbaketrukket etasje Sjøgata øst for torvet: 20 m Byggehøyde i utviklingsområder utenom bykjernen: 12 m Punktbygg forbeholdes Nerbyen og langs RV80 som i gjeldende planer det åpnes ikke for nye Byggehøyden i områdene langs RV80 og Olav Vs gate økes generelt til 17 m Øvrige byggehøyder innenfor bydel Sentrum opprettholdes Vurderingene er gjort på grunnlag av gatebredder, lys/sollys, opplevelse av gaterommet, kvartalsdybder og uteoppholdsareal, avpasset mot å tilrettelegge for sentrumsutvikling. 27

28 Prinsipp gesims mot gate og tilbaketrukne etasjer. Ved to tilbaketrukne etasjer skal begge ligge innenfor en linje på 45 grader fra gesims, se Central Atrium. Gesimshøyde måles fra planert terreng/gate til krysningslinje veggflate/takflate. Central atrium bygd etter gjeldende rammer 28

29 Rensåsgata (under bygging), m/17 m ( etasje) Østre skolepark, 14 m mot gate (4 + 1 etasje) Grønnstruktur Generelt vern av grøntområder innenfor byutviklingsområdet videreføres fra gjeldende plan, og vurderingskriteriene fra vedtak i formannskapet /komite for plan, næring og miljø 11. april 2013 «Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal» er tatt inn som retningslinje til bestemmelsen. En planmessig byfortetting stiller ekstra krav til å ta vare på de grøntarealene som finnes. Innenfor byområdet har de avsatte grøntområdene stor verdi både som leke- og uteoppholdsareal, atkomst til bymarka, og som grønne drag som strukturerer bebyggelsen slik intensjonen har vært i reguleringsplanene for områdene. Bruken kan variere over tid avhengig av at befolkningssammensetning stadig er i endring. De offentlig eide grønne områdene er en felles ressurs, og de må ikke privatiseres bit for bit. I bydel Sentrum er det knapt med offentlige og felles grøntarealer, og presset på disse vil øke gjennom økt fortetting. Det bør derfor tilstrebes å utvide og oppruste felles og offentlige grøntområder i sentrum. I kommuneplanen åpnes for en utvidelse av Anna Benoni-parken øst for Bankgata i forbindelse med en helhetlig områderegulering for nytt utviklingsområde sentrum øst. 29

30 Rensåsparken Kulturminnevern Plan for bevaring av fasader, enkeltbygninger og bygningsmiljø anbefales videreført fra kommunedelplan for sentrum (2010). Arbeidet med plan for kulturminnevern startet opp i 2000, og dette utgjorde en viktig del av daværende sentrumsplanen. Temakartet kulturminnevern viser bevaringsverdige enkeltbygg og bygningsmiljøer og som hovedregel stilles det krav til reguleringsplan med tanke på å gi bestemmelser som tar vare på verdiene i områdene og de enkelte bygg. Reguleringsplan kan initieres av kommunen (Plysjbyen, Svenskbyen, Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate) eller av private. Planbestemmelsene til arealdelen sikrer forvaltningen av bevaringsverdige bygninger/bygningsmiljø inntil reguleringsplan foreligger. Det ligger mye arbeid bak denne planen, og dersom den skal vurderes på nytt må det tas som en egen temaplan. Målet med planen er: Ta vare på bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer Synliggjøre kommunens kulturminner og den kunnskapsbank de representerer Byutviklingen skal ta hensyn til kvartalsstruktur basert på Brente steders regulering Bodø kommune vil ta initiativ til et eget planarbeid for Storgata mellom torvet og Bankgata for å få vurdert de muligheter og begrensinger som ligger i kombinasjon mellom fasadevern og de rammer for utvikling som planen gir. Bevaring er vist i en egen temaplan Kulturminnevern, med tilhørende beskrivelse. Beskrivelsen følger som vedlegg til planbeskrivelsen. 30

31 Det er ikke utredet bevaring av kulturmiljø utenfor bydel sentrum. Temaplan kulturminnevern Barn og unges oppvekstsvilkår Generelt sett har barn og unge i Bodø gode fysiske oppvekstvilkår, og god nærhet til grøntområder og bymarka. Bodø er en grønn by, med mange hager, fotballøkker, lekeplasser, parker, skole- og barnehage-områder og store naturområder i sykkelavstand fra de fleste boligområdene. Krav til uteoppholdsareal er foreslått endret for de sentrale områdene for å gjøre dem mer tilpasset de nye utfordringene med fortetting, særlig i bydel Sentrum og bykjernen. Det tas hensyn til leilighetsstørrelse, slik at kravene for små leiligheter og familieleiligheter differensieres. For bykjernen og bydel Sentrum for øvrig er kravet til uteoppholdsareal nyansert ved at det tillates frikjøp for deler av kravet. I dette ligger en forutsetning om at pengene avsettes i fond som kan brukes til erverv, opparbeiding og/eller opprustning av lekeplasser og parker. Dette fondet ble vedtatt opprettet

32 I områder med bybebyggelse kan slike fellesløsninger fungere bedre som leke- og møteplasser. Imidlertid oppstilles det også minimumskrav pr boenhet som må løses på egen eiendom. Frikjøpsmidler skal benyttes til opprusting av offentlige friområder/trygg adkomst til lekeområder i tråd med prioriterte tiltak i sentrumsplanen. På den måten få vi en bedre kvalitet på disse uteoppholdsarealene, til glede for flere enn beboerne i sentrum. Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner sikrer opparbeidelse av uteoppholdsareal/adkomst. Tilgjengelighet for gående/syklende er et sentralt tema i planen, noe som også bidrar til å sikre barns ferdsel mellom viktige målpunkter. For øvrig har kommunen en ordning med barnetalsperson som skal ivareta barn og unges interesser i plansaker. Talspersonen får rutinemessig alle plansaker til høring. Ungdomsrådet er også rutinemessig høringspart i plansaker. 32

33 4.2.5 Handel Utdrag regional planbestemmelse: Etableringer i handelsområder utenfor sentrum skal som et minimum oppfylle følgende krav til dokumentasjon: a) Det skal utarbeides handelsanalyser som viser eksisterende og framtidig omsetning i handelsomland, herunder reduksjon av omsetning i eksisterende sentrum målt som antall år med tapt omsetningsvekst. b) Det skal utarbeides analyser som viser etableringens effekt for byutvikling. c) Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. d) Handelsområder skal ligge på eller ved hovedrute innen kollektivnettet. e) Det skal fastsettes maks tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt utbyggingsperiode, slik at handelsetableringene ikke gi utilsiktede negative konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrensninger på størrelsen på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates. f) Det bør i forbindelse med kommuneplanene utarbeides parkeringsnormer med krav tilpasset senterets størrelse og funksjon. Bodø er fylkessenter i Nordland og et regionalt sentrum for Saltenregionen. Bodø sentrum er hjertet av Bodø. I de senere år har kommunen planlagt aktivt for å rigge Bodø by for vekst i både verdiskapning og folketall. Kommuneplanens arealdel bidrar også til dette, ved å åpne for et betydelig antall nye boenheter i bykjernen. Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesentre Fylkesplan for Nordland inneholder en regional planbestemmelse om etablering av kjøpesentre. Bestemmelsens essens er at etablering av kjøpesenter som hovedregel skal skje innenfor sentrum av byer/tettsteder, men unntaksvis kan kjøpesenter også etableres i områder som er avsatt til handelsområde i kommuneplanen. Definisjonen av kjøpesenter følger av fylkesplan for Nordland: «Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives og framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer.» Fylkesplanen krever at sentrumssone og øvrige handelsområder skal fastsettes i kommuneplan/kommunedelplan. Delvis på bakgrunn av dette er det i denne revisjonen av kommuneplanen sett nærmere på Bodøs bydels- og senterstruktur. Utgangspunktet for dette arbeidet har blitt gjort av en kommunal prosjektgruppe som ledd i en Strategisk plan for næringsarealer. Denne planen omtaler næring i vid forstand, herunder handel, men planen er ikke ennå fremmet for politisk behandling. Bydelsstrukturen fra planen er lagt til grunn for Boligpolitisk handlingsplan, og nå også for kommuneplanens arealdel (se temakart). Etter den regionale planbestemmelsen skal handelsområder utenfor sentrum vurderes på bakgrunn av dokumentasjon om handels- og arealbehov, avstand til sentrum for gående og syklende samt plassering i forhold til annen bebyggelse og langsiktig utviklingsmønster. Kjøpesenteretableringer i handelsområder utenfor sentrum skal dernest som et minimum oppfylle krav til dokumentasjon som fremgår i tekstboksen til venstre. Som faglig fundament for å kunne sette av handelsområder utenfor Sentrum bydel har Bodø kommune fått utarbeidet en handelsanalyse. Handelsanalysens hovedtrekk og konklusjoner hensyntas i revisjonen av kommuneplanen. Rammer for de ulike sentre og områdene hvor det åpnes for 33

34 forretning vil fremgå videre av dette kapitlet samt av bestemmelsene til kommuneplanen. Dagens handelssituasjon i Bodø Fylkeshovedstaden Bodø har de senere årene utviklet seg til en moderne liten storby som har alle de kvaliteter og funksjoner som man forventer å finne i større norske byer. Bodø har som fylkeshovedstad og administrasjonssenter et handelsomland som går ut over egen kommunegrense. I Salten er det to handelssentra som har handelsomland utover egen kommune; Bodø og Fauske. Handelsanalyser peker på at Fauske har vokst seg fram til å bli et sterkt handelssentrum for flere av sine omkringliggende kommuner. Bodø som regionsenter for handel har de siste årene beholdt sin posisjon, men har ikke klart å styrke sin posisjon som regionalt handelssenter (Konsekvensutredning «Handel i Bodø», Kunnskapsparken, oktober 2013). Bodø som regionsenter har dessuten en dekningsgrad som ligger under gjennomsnittet for sammenlignbare regionsentre. Det er fastsatt forventninger om at Bodø skal styrke sin rolle som fylkeshovedstad og tydeliggjøre sin posisjon i nord i henholdsvis Fylkesplan for Nordland og i Bodø kommunes samfunnsdel til kommuneplanen. Bodø er og skal fremdeles være et attraktivt og pulserende handels- og kultursenter med en sterk identitet. Bodø har gjennom kommuneplanens arealdel fra 2009 en formalisert senterstruktur bestående av bykjernen og et avlastningssenter på Stormyra/Plassmyra. I bykjernen finner man kjøpesenteret Koch i Glasshuset. Innenfor eksisterende avlastningssenter er det etablert tre kjøpesentre (Trekanten, City Nord og Bodø Storsenter) samt flere andre mer enkeltstående handelsetableringer. Videre var det også i kommunedelplan for sentrum åpnet for forretningsetableringer på Stormyra/Plassmyra utenfor avlastningssenteret, samt i et større område omkring Olav Vs. Det sistnevnte området var i kommunedelplan for sentrum utpekt særlig som område for arealkrevende og transportkrevende virksomheter. Alle de hittil nevnte handelsområdene ligger i Sentrum bydel, men også utenfor sentrum er det i eksisterende planverk åpnet for forretninger. Kommunedelplan for Indre Havn åpnet også for forretningsetableringer, og etablerte ulike styringsmekanismer for forretning fordelt i to kategorier. I tillegg til dette er det eksisterende handelsområder på Jensvoll, på Mørkved og på Hunstad. Handelstilbudet suppleres også av flere nærbutikker beliggende utenfor disse områdene. Handelsbalansen mellom kjøpesentre og bykjernen og potensiale for nye kvadratmeter handel i kjøpesenter hvis balansen skal opprettholdes Et godt handelstilbud i bykjernen er viktig for folkeliv, turisme, kulturliv, sentrums beboere, arbeidstakere og for bærekraftig transport. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for at det er lønnsomt å drive handel i bykjernen. 34

35 Det er som nevnt flere kjøpesentre i Bodø kommune (Trekanten, City Nord og Bodø storsenter innenfor avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra, Koch i Glasshuset i sentrum og Hunstadsenteret på Hunstad). Omsetningen til disse fire kjøpesentrene økte med 11,2 % i Økningen er 31 prosent over landsgjennomsnittet. City Nord var det kjøpesenteret i Norge med størst omsetningsvekst i 2011, med 36,6 prosent vekst. Nå er City Nord det nest største kjøpesenteret i Nord-Norge med m² og 60 butikker. Butikkhandelen i Bodø utenfor kjøpesentrene hadde en vekst på 2,3 % i Sentrum i Bodø har den største omsetningen i detaljhandelen. Både bykjernen og avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra, øvrige handelsområder på Stormyra/Plassmyra og handelsområder omkring Olav Vs gt inngår i Sentrum bydel. Den største har avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra. Både bykjernen og avlastningssenteret hadde en omsetning på over 1 milliard kroner i detaljhandel i 2011, men avlastningssenteret omsatte for 80 millioner kroner mer enn bykjernen. Avlastningssenteret har den største omsetningen av dagligvarer, IKT-utstyr og butikkhandel med andre husholdningsvarer. Bykjernen har større omsetning enn avlastningssenteret når det gjelder spesialforretninger for næringsmidler, møbler, bøker og musikkartikler og annen butikkhandel. Under annen butikkhandel finner vi klær, sko, lærvarer, apotekvarer, kosmetikk, blomster, gull- og sølvsmeder og ur. I butikkhandel med klær har sentrumsbutikkene i 2011 en omsetning på nærmere 140 millioner mer enn avlastningssenteret, mens når det gjelder dagligvarer omsetter avlastningssenteret for 272 millioner mer enn bykjernen. Handelen i avlastningssenteret sto for 40 % av all handelen i Bodø i Dersom man ønsker å beholde handelsbalansen mellom avlastningssenteret og bykjernen på dette nivået, viser fremskrivinger at det i 2030 vil være mulighet for litt over m² handelsareal i kjøpesenter m² av disse er allerede bygget ut, slik at det dermed er rom for en utvidelse av handelsareal i kjøpesentre i perioden fra i dag til 2030 på m². 35

36 Avlastningssenteret på Stormyra. Planlagte handelsetableringer Det er under planlegging en utvidelse av City Nord med m² nytt forretningsareal. I tillegg er det vedtatt planer som åpner for en etablering av m² nytt forretningsareal på Hunstad. Situasjonen er med andre ord slik at allerede før vedtakelse av kommuneplanens arealdel vil det antall m² handelsareal i kjøpesenter som handelsanalysen viser at det er rom for frem til 2030, være oversteget med m². Administrasjonen vil at bykjernen skal være hjertet av Bodø, også for handel. Dette bidrar til å sikre besøksfrekvensen til bykjernen og til sirkulasjon av mennesker i byrommene. Norge har de senere år sett mange eksempler på kraftig handelsnedgang i etablerte bysentra som en følge av at store kjøpesentre har etablert seg utenfor bykjernen. Handelsanalysen som er utført til kommuneplanarbeidet viser at Bodø kommune bør stake ut en kurs for framtiden til handelsbyen Bodø. Målsettinger for handelsutviklingen Basert på handelsanalysen og de foregående avsnitt fastsettes følgende målsettinger for handel i Bodøsamfunnet: Bodøs rolle som handelsby skal styrkes. Bodø skal være det regionale handelssenter for Saltenregionen. Bykjernens rolle som regionens viktigste senter for handel, service og kultur skal styrkes. Dette innebærer at kommunens øvrige handelsarenaer må tåle 36

37 begrensninger. Handelsbalansen mellom sentrum og øvrige handelsområder skal ikke forrykkes i sentrums disfavør. Bodø kommune skal sette føringer for handelsetableringer slik at riktig handel kommer på riktig sted. Føringene skal bygge på prinsipper om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Byens innbyggere skal ha et godt handels- og servicetilbud i rimelig avstand fra sin bolig. Bydelssentre skal ha god gang- og sykkeltilgjengelighet og en god tilknytning til kollektivsystemet. Dagligvareforretninger skal etableres innenfor gang-/sykkelavstand til boligområder. Sondring mellom plasskrevende varetyper og småvarehandel Styring av varehandel er utfordrende, og det er krevende å utforme retningslinjer som følger opp nasjonal politikk samtidig som de er enkle å håndheve. Det har lenge vært en etablert sondring mellom såkalte plasskrevende varer og småvarehandel. Begrepet plasskrevende varer har ikke alltid vært entydig definert, og begrepet har en randsone som er usikker. Bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter reduserer også den reelle muligheten for styring gjennom å sondre mellom plasskrevende varetyper og småvarehandel. Bransjene tilpasser seg krav og begrensninger og omdefinerer sine handelskonsept på ulike måter. Målsettingen med å innføre en sondring mellom plasskrevende varetyper og småvarehandel er å kunne lokalisere handelsetableringene på riktig sted i bybildet. Handel er en bærebjelke og på mange måter en forutsetning for et bysentrum. Noen varegrupper er imidlertid så tunge, vanskelig transportable og har et slikt volum at det ikke er fornuftig areal- og transportpolitikk å lokalisere slike forretninger i bysentrum. Handelsarealet er mindre arealeffektivt da det trengs færre besøkende pr kvadratmeter omsetningsmessig. Varetyper som har stort enkeltvolum krever at handelsreiser kan foretas med bil og evt også tilhenger. Varetypen har også lav handlefrekvens, slik at antallet transportreiser som genereres av handelsetableringen er mindre enn ved f eks dagligvareforretninger. Utsalgssteder for småvarer, hvor besøksfrekvensen er større og bilavhengigheten mindre, bør lokaliseres i et bysentrum for å bidra til sirkulasjon av mennesker og god synergieffekt med andre sentrumsfunksjoner. Det er de senere år skapt forvirring ved å innføre en tolkning av at det er handelskonseptet som krever stort volum, men det er altså enkeltvaren som må ha stort volum. Definisjon av plasskrevende varetyper og lokalisering av handel med plasskrevende varer Bodø kommune definerer plasskrevende varetyper slik: - Salg av biler og motorkjøretøy, lystbåter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler/hagesentre, møbelvarehus, brunevarer og hvitevarer skal utgjøre den dominerende delen av varetilbudet. Plasskrevende varetyper bør som nevnt lokaliseres utenfor selve bysentrum. I tråd med dette foreslår administrasjonen at det tilrettelegges for handelsetablering med plasskrevende varetyper i randsonen av Sentrum bydel - på Stormyra/Plassmyra og på Rønvikleira langs Nordstrandveien. 37

38 Omkring Olav Vs gt ønsker administrasjonen ikke nye handelsetableringer vest for luftfartsmuseet. Området omkring Olav Vs gt avsettes til næringsbebyggelse. Handelsetableringer for plasskrevende varer utenfor avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra begrenses oppad til 3000 m² BRA inkl. lagerareal, i tråd med regional planbestemmelse om kjøpesentre. På Hunstad tilrettelegges det for etablering med plasskrevende varer over 3000 m², i tråd med samtykke til fravikelse av regional planbestemmelse. Småvarehandel Som nevnt skal bykjernens rolle som regionens viktigste senter for handel, service og kultur styrkes. Med bakgrunn i dagens handelsutvikling og nevnte målsettinger legger kommuneplanens arealdel opp til en innstramming av handelsutviklingen enkelte steder i kommunen til fordel for sentrum og bydelssentrene. I forretningsområdene på Stormyra/Plassmyra og på Rønvikleira videreføres adgangen til å etablere forretninger med ikke-plasskrevende varetyper, men det foreslås en øvre grense for denne typen handelsetableringer på 1500 m² BRA inkl lagerareal I områder som på plankartet er avsatt til kjøpesenter tillates alle typer handel. Hunstad bydelssenter Handelsanalyser viser at etablering av handel i bydelssentre, tilpasset senterets størrelse og omland, gir lavere CO²-utslipp enn etablering andre steder. På Hunstad ligger som nevnt Hunstadsenteret, og omkring Hunstadsenteret finnes enkeltvise bigbox-etableringer. Dette eksisterende handelsområdet har gradvis vokst seg frem uten at kommunale planer har tatt overordnete grep for utviklingen. Pr i dag er dette handelsområdet i stor grad bilbasert, da det ligger et stykke unna de store befolkningskonsentrasjonene på Hunstad/Mørkved. Denne situasjonen er i ferd med å endres, siden utbyggingen av de store boligområdene i Hunstad Sør skal starte i kommende kommuneplanperiode. Disse boligområdene ligger i umiddelbar tilknytning til Hunstadsenteret. I denne revisjonen av kommuneplanens arealdel ønsker administrasjonen å kartfeste virkeligheten som har vokst seg frem på Hunstad, samt å legge overordnete føringer for en videre utvikling. Hunstadsenteret avsettes som kjøpesenter på plankartet. I tillegg foreslås eiendommen øst for Statoil på Hunstad, hvor det nylig er gitt samtykke til å fravike regional planbestemmelse med etablering av inntil m² BRA forretning, avsatt til kjøpesenter. Hunstad bydelssenter foreslås avgrenset av overnevnte eiendom i vest og EUROPRIS i øst. EUROSPAR inngår i bydelssenteret. Det er viktig å tilføre bydelssenteret på Hunstad kvaliteter som et moderne bydelssenter har. Dette betyr at utviklingen fremover for bydelssenteret i større grad må hensynta myke trafikanter. Det må tilrettelegges for at gående og syklende kan forflytte seg på en trygg måte 38

39 mellom de ulike handelsetableringene. Dette er utfordrende da senteret har fått en betydelig utstrekning langsetter RV80. Maksimalt antall tillatt kvadratmeter forretning innenfor Hunstad bydelssenter foreslås satt til m² inklusiv eksisterende handelsetableringer. Dagligvarehandel i Bodø Det er ønskelig at flere av Bodøs innbyggere kan handle dagligvarer i gang/sykkelavstand fra sitt bosted. Dette kan spare klimaet for klimagassutslipp, gi folkehelsegevinster og bidra til en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. På grunn av dette foreslår administrasjonen begrensninger for adgangen til å etablere nye dagligvarebutikker som i hovedsak blir bilbaserte. Følgende prinsipper legges til grunn: - Man skal ikke krysse Nordstrandveien for å handle dagligvarer. - Man skal ikke krysse Olav Vs gt for å handle dagligvarer. - Det skal ikke etableres dagligvareforretninger fra Thallekrysset til Grønnåsenkrysset. På bakgrunn av dette reduseres maksimalt tillatt kvadratmeter detaljhandel som ikke er plasskrevende varer på Rønvikleira og på Stormyra/Plassmyra utenfor avlastningssenteret. Det foreslås også bestemmelser som setter forbud mot nye dagligvareetableringer omkring Olav Vs gt (sone 16 vest for Luftfartsmuseet) og på Rønvikleira. Samtidig foreslås det en bestemmelse som angir innenfor hvilken avstand fra boligområder dagligvarebutikker kan etableres Transport og parkering Overordnet transportsystem Jernbanen, rv. 80 og fv. 834, flyplassen og Bodø havn utgjør stammen i transportsystemet for byutviklingsområdet. Bypakke Bodø innebærer en storstilt satsing på både veg, kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel og fotgjengere. Det foreligger en vedtatt Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø (2009). Byplan har høsten 2013 fått utarbeidet en gatebruksplan for sentrum, som skal danne grunnlag for konkrete vedtak om tiltak gjennom egen behandling. Planen er omtalt under, og overordnet system for bydel Sentrum anbefales godkjent. Parkeringsbestemmelser Bystyret vedtok , sak 11/25, at det skulle utarbeides nye parkeringsbestemmelser, og har i sak 13/117 den vedtatt føringer for nye parkeringsbestemmelser. Det nye forslaget til parkeringsbestemmelser har hjemmel i plan- og bygningslovens 11-9 nr. 5, Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Forslaget følger opp bystyrets føringer med unntak av endring i avgrensing av sone B. Bodøsjøen er i sin helhet i sone C, mens sone B på Hunstad/Mørkved er utvidet til også å 39

40 omfatte Hunstad kirke, skole og kultursenter, Mørkvedlia, sentrale deler av Hunstad Sør og Mørkvedbukta. Den delen av Hunstad sør som er med er Bydelssenter, næringsområder og de boligområdene som forutsettes utbygd med størst høyde og tetthet. De nye parkeringsbestemmelsene er tatt inn i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel, og erstatter «Parkeringsvedtekter for Bodø kommune», vedtatt Forslaget til parkeringsbestemmelser viderefører ordningen med frikjøp i sone A, tilsvarende sone 1 i bydel Sentrum. Parkering Frikjøpsordningen innebærer at Bodø kommune må benytte fondet til etablering av nye offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg. I tillegg skal kravet til parkeringsdekning for Stormen konserthus og bibliotek løses, og plasser som fjernes erstattes. Byplan anbefaler at framtidig parkeringsbehov for utbygginger, offentlige og private, i bykjernen primært løses i større anlegg strategisk lokalisert inntil de viktigste samlevegene i sentrum, Sjøgata, Hålogalandsgata og Bankgata. Det foreslås derfor at det i kommuneplanens arealdel tilrettelegges for parkeringsanlegg under kvartal 99 (foran fylkeshuset), Rådhusparken/Solparken og Anna Benoniparken (øst for Bankgata). Rekkefølge, størrelse og atkomstløsning mv. utredes gjennom egne saker og gjennom detaljregulering. Gatebruksplan I forbindelse med rullering av kommuneplanen har Asplan Viak i samråd med Bodø Kommune foretatt en gatebruksanalyse for Bodø sentrum. Analysen har endt ut i en gatebruksplan som er en rapport som baserer seg på vedtatte planer for samferdsel og trafikk knyttet til Bodø sentrum, samt planer for byrom. Dette gjelder blant annet planer for sykkel og Bypakke Bodø, og i tillegg sentrale trafikktellinger. Gatebruksplanen inneholder vurderinger og konkrete forslag til hvordan trafikkbildet kan utvikles, og hvilke fartsårer for gående, syklende og kjørende som bør prioriteres videre framover. I tillegg redegjøres det for forventede endringer i trafikksituasjonen, og det gis føringer for hvordan gatebruken og parkeringssystemet i sentrum bør utvikles framover. Gatebruksplanen skal danne grunnlag for valg og prioriteringer i kommuneplanarbeidet, og er et grunnlag for revisjon av Bypakke Bodøs handlingsplaner, og for videre detaljregulering. Gatebruksplanen er i sin helhet vedlagt kommuneplanen, men under sees figurer for viktige gangasker (figur under), hovedsykkelnett (figur under) og hoved- og samleveier for biltrafikk (figur under), som foreslås å være førende for videre gate- og veiutvikling. 40

41 Viktige gangakser (hentet fra gatebruksplanen utarbeidet av Asplan Viak). 41

42 Hovedsykkelnett (hentet fra gatebruksplanen utarbeidet av Asplan Viak). Hoved- og samleveier for bil (hentet fra gatebruksplanen utarbeidet av Asplan Viak). 42

43 4.3 Arealbrukskategorier Byggeområder Boliger Utbyggingsbehovet antas å ligge på mellom 340 og 650 boliger per år avhengig av befolkningsveksten, der det mest sannsynlige er 450 boliger per år (SSB Høy framskriving). Det vises til boliganalysen i forslaget til boligpolitisk handlingsplan. Estimerte boligreserver per juni 2013 var følgende: Utbyggingsområder bolig Regulerte boligområder Antall boliger regulert Sentrum 500 Rønvik 50 Alstad (Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen) 950 Hunstad (Hunstad sør) 1300 Mørkved (Mørkved sør, Breiva, Støver, fortetting Mørkved) 1300 Nordsia 100 Tverlandet 350 Saltstraumen 60 Skjerstad 30 Kjerringøy 30 Værran 20 Bodø 4690 Arealreserve bolig hvis i 2030 (342 boliger pr. år): 13 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (449 boliger pr. år): 10 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (654 boliger pr. år): 7 år Tabell hentet fra boliganalysen: Tabell 4-1: Områder med gjeldende reguleringsplaner for bolig + estimert arealreserve for bolig I tråd med prinsippene i samfunnsdelen skal dekningen av boligbehovet i planperioden i hovedsak skje gjennom utbygging innenfor byutviklingsområdet. Dette skal skje gjennom utvikling av nye boligfelt lokalisert til eksisterende hovedakser for kollektivtransport samt fortetting. Planforslaget legger opp til at største konsentrasjon av nye boliger kommer i Bodøsjøen (Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen), Hunstad (Hunstad sør) og Mørkved (Mørkved sør, Breiva, Støver, fortetting Mørkved). Dette er en videreføring av tidligere plan. Nytt i denne planen er: Fortetting på Mørkved med ca. 170 nye boenheter, se kartillustrasjon Fortetting sentrum, utviklingsområde øst og vest, ca nye boenheter Åpner for boliger også i indre bykjerne Hellevik gamle skole i Saltstraumen er avsatt til boligformål 43

44 Videre planlegges det for betydelig utbygging på Tverlandet gjennom kommunedelplanen for Tverlandet, ca. 350 boliger. For Rønvikområdet videreføres rammene i tidligere kommunedelplan med et mindre fortettingspotensiale. Utenfor byutviklingsområdet gir planen rammer for utbygging i felt på Skaug, og spredt utbygging i ytterdistriktene. Totalt potensiale i foreliggende plan er ca boliger. Dette gir en reserve for år. Innenfor byutviklingsområdet legges det til rette for konsentrert småhusbebyggelse, lavblokk og blokkbebyggelse. I sentrumskjernen gis rammer for en bymessig tett bebyggelse. Denne bør helst skje kvartalsvis da det fremmer gode løsninger. Selvbygging vil i hovedsak måtte skje i distriktet eller som fortetting gjennom deling av store tomter. Det stilles krav til dokumentasjon i forbindelse med reguleringsplaner. Disse viderefører de kravene som var stilt i tidligere kommunedelplan for sentrum. Forslag til fortettingsområder på Mørkved. 44

45 Fritidsboliger Det er stor etterspørsel etter fritidsboliger i Bodø kommune, og stor pågang fra grunneiere som ønsker å legge ut tomter for salg. Det samme gjelder etablering av flytebrygger og småbåtanlegg. I planprosessen er det kommet inn 15 innspill på nye hytteområder. Hovedtyngden av forslagene kommer fra Kjerringøy og den sørlige delen av kommunen fra Saltstraumen-området og sørover til Misvær. For alle områder for fritidsbebyggelse er det krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Det er utarbeidet retningslinjer og bestemmelser gjeldende for fritidsbebyggelse i kommunen (jf i gjeldende bestemmelser). Det er utarbeidet egne føringer for tilhørende anlegg som naust, brygger, flytebrygger med mer som angir krav til utforming og lokalisering (jf. 2.4). Naust er til forskjell fra fritidsbebyggelse et bygg utelukkende beregnet for opplagring av båt og redskaper og kan ikke benyttes til varig eller midlertidig beboelse. Nye hytteområder skal ikke være i konflikt med viktige natur, landskaps- eller friluftsområder, kulturlandskap, landbruksområder, drikkevannskilder eller reindriftsområder. Utbygging i strandsonen er ikke tillatt (jf. 1.8). Av 15 innspill på nye områder for fritidsbebyggelse er 3 av disse tatt inn i høringsforslaget til ny kommuneplan (H134 Kråkåsen vest, H135 Høgset og H136 Sørvær). De andre innspillene ble ikke tatt med grunnet konflikt med uberørt natur, strandsone, friluftsliv og skredfare (jf. katalog med oversikt over samtlige innspill). Bruken av fritidsbebyggelsen har endret seg de senere årene til en mer intensiv bruk hvor det stilles høyere krav til standard og komfort. I dag stilles det også krav til at garasje, uthus osv. inkluderes som målbart areal. Maksimumsstørrelsen på bygningene ble i forrige revisjon økt fra 90 m 2 til 120 m, og dette videreføres. Næringsarealer Bodø kommunes reserver av tilgjengelige og tilrettelagte næringsarealer er svært begrenset. I tillegg er etterspørselen størst i sentrumsnære og sjønære områder, der arealene i hovedsak er reservert til marine virksomheter. Lille Hjartøy og Kvalvikodden er planavklarte. Imidlertid kreves det store investeringer for å tilrettelegge adkomst og byggemodne disse kommunale næringsområdene. Det er noen store planavklarte næringsområder som eies av enten andre offentlige myndigheter eller private eksempelvis Rønvikjordene N1 og Mørkved Sør. I områdeplanen for Hunstad Sør, som forventes planavklart i 2014, åpnes det for kombinerte formål langs Rv. 80 herunder også næring. Det er press på eksisterende næringsarealer for å omgjøre disse til andre formål, blant annet til boligformål. Det vises til Bystyresak sak PS 11/79 av Strategisk næringsplan for Bodø og handlingsplan for perioden som sier følgende: En offensiv tilrettelegging av infrastruktur for næringslivet, herunder arealer på land og i sjø. Eksisterende næringsarealer skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formål. Viktig felles næringsrettet infrastruktur bør eies av kommunen. 45

46 Bodø kommunes vekst forutsetter økt tilgang på tilgjengelige næringsarealer både på kort og lang sikt. Bodø kommune må opprettholde en restriktiv holdning til omdisponering av næringsareal til andre formål og samtidig starte arbeid for å få tilgang på mer næringsareal. Planlegging og tilrettelegging av nye områder er tids- og ressurskrevende. Det vil derfor være viktig å bidra til økt fortetting i de sentrumsnære områdene og ved Hunstad bydelssenter. Samtidig vil det være viktig å stimulere til flytting av tunge, arealkrevende virksomheter ut av sentrumsområder. Endringer I foreliggende planforslag er de fleste næringsarealene videreført fra gjeldende kommuneplan, dette med unntak av følgende endringer: Areal avsatt til Bodø Videregående skole avd. Nyholmsundet er foreslått omdisponert til næring. Areal avsatt til eksisterende masseuttak i Misvær er avsatt til næring. Deler av en landbrukseiendom på Øyran i Misvær ar foreslått omregulert til campingplass. Areal avsatt til næring øst for Mørkved bydelssenter avsettes til framtidig boligområde (se konsekvensutredning). Areal avsatt til næring i Bodøsjøen (Salgslagstomta m.m) omdisponeres til bolig (se konsekvensutredning). Byutviklingsområdet i sentrum vest kan planlegges for sentrumsformål herunder bolig (se konsekvensutredning) Områder for skoler, barnehager og helsetjenester (offentlig og privat tjenesteyting) Bodø kommune er inne i en sterk befolkningsvekst. Prognosene hentet fra Boligpolitisk handlingsplan viser at Bodø vil vokse med om lag nye innbyggere fram til år 2030 (se tabell under). Prognosene i handlingsplanen viser videre at barn i barneskolealder vil øke jevnt mot 2030 og at barn i ungdomsskolen vil være tilnærmet uforandret i samme periode. Den sistnevnte gruppen vil øke igjen fra , med total økning på 7 % eller 426 personer. Endring blant yrkesaktive har jevn økning hele perioden, og samlet ca.16 % eller 6000 personer. Den yngste gruppen pensjonister øker betraktelig fram mot 2025, men får noe lavere vekst siste fem-årene. Samlet øker denne gruppen 41 % eller 2838 personer fram mot Den eldste gruppen pensjonister øker en del fram mot 2020, men får så kraftig økning fram mot Samlet øker denne gruppen mest, med 48 % fram mot Den store økningen av eldre må antas å øke behovet for universelt tilrettelagte boliger og boliger med heldøgns bemanning. Tabell: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH), hentet fra boliganalysen til Boligpolitisk handlingsplan Personer Personer Personer Personer Personer 1804 Bodø 0-5 år

47 Aksetittel 6-12 år år år år år år år eller eldre Alle Denne befolkningsveksten og endringen i befolkningssammensetningen vil øke presset på det offentlige tjenestetilbudet. Dette gjelder spesielt mot slutten av prognoseperioden der den eldste gruppen pensjonister vil øke dramatisk. Analysene viser videre at de 3 mest sentrale kommuneplansonene har hatt den største befolkningsveksten i løpet av de 10 siste årene, og at sentrum er den klart største med innbyggere. Tabell: Bodøs befolkning fordelt på bydeler 2002, 2007 og 2012, hentet fra boliganalysen i Boligpolitisk handlingsplan Sentru m Befolkningen fordelt på kommuneplansoner Rønvik Alstad Hunsta d Mørkve d Nordsia Saltstra umen Tverlan det Skjersta d Kjerring øy Værran Arealbehov i neste planperiode Den sterke befolkningsveksten, bosettingsstrukturen og sammensetningen av befolkningen vil kreve at kommunen har nok areal tilgjengelig, både på kort og på lang sikt. Dette gjelder spesielt areal for skole, barnehage, helse, idrett, samt grøntanlegg og parker innenfor byutviklingsområdet. Dette er spesielt viktig i de 3 sentrumsnære kommuneplansonene, men det vil også være viktig for Hunstad og Mørkved der det ligger betydelige boligreserver i neste planperiode. Kommunen har i dette planforslaget videreført alle arealbruksformålene på Rønvikjordene fra gjeldende kommuneplan. Dette fører med seg at områdene O1, O2 og O3 fortsatt vil være avsatt til offentlig service og tjenesteyting. Det samme gjelder for treningsfeltet (se planforslag), som også vil ha samme formål. 47

48 Boligpolitisk handlingsplan har vært et viktig fundament for arbeidet med kommuneplanens arealdel og nytt revidert planforslag er i stor grad basert på de behov og utfordringer som fremkommer av dette planarbeidet. Dette innebærer at det i planforslaget er lagt til rette for fortetting i sentrum og på Mørkved. Alle areal avsatt til offentlig tjenesteyting fra gjeldene kommuneplan er videreført i nytt planforslag. Det er også startet opp områderegulering for ny skole i Mørkvedbukta og det foreligger forslag til ny kommunedelplan for Tverlandet. I KDP Tverlandet er det avsatt areal til offentlig service og tjenesteyting, samt areal for utvidelse av skoletomten. Vollsletta i Rønvik er under utvikling for økt tilrettelegging for offentlige tjenesteyting. Kommunen vurderer at forslag til ny kommuneplan i stor grad dekker de behov og utfordringer som fremkommer av Boligpolitisk handlingsplan, samt innspill fra Helse- og sosialavdelingen. Kommunen bør imidlertid, før neste revisjon av planen, gjennomføre en større behovsanalyse sett opp i mot befolkningsvekst, alderssammensetning og behov for arealer til offentlige tjenester og service i et langsiktig perspektiv. Områder for råstoffutvinning I gjeldende kommuneplan finnes flere områder avsatt til råstoffutvinning og disse områdene har ligget inne som arealformål i kommuneplanen over flere planperioder. Innenfor de fleste arealene avsatt til råstoffutvinning har det foregått drift og uttak av mineralressurser over en lang periode og produksjonen har i dag opphørt eller det er sterkt redusert drift. Dette gjelder marmorbruddet i Skjerstad, sandtaket på Moen i Skjerstad, steinbruddet på Løding og kvartsbruddet ved Vatnvatnet. Når det gjelder Dolomittforekomsten ved Kvitberget/Ljøsenhammaren foreslås det å videreføre dette arealformålet i planforslaget. Dette med bakgrunn i at tiltakshaver er i ferd med å utarbeide et nytt revidert planforslag for området. Det har imidlertid kommet inn flere innspill til revisjonsarbeidet fra berørte hytteforeninger i områder som ligger nært opp til det planlagte dolomittbruddet. Hytteforeningene ønsker at kommunen ved denne revisjonen tar ut området som er avsatt til masseuttak og tilbakefører dette til LNFR-formål. Bakgrunnen for dette innspillet er blant annet bekymring for at tiltaket vil medføre økt støy, redusert trafikksikkerhet, negative landskapsinngrep og negative konsekvenser for natur- og friluftslivet i området. Den pågående planprosessen for Kvitberget Dolomittuttak har vist at dette tiltaket er konfliktfylt, noe som synliggjør de mange interessene knyttet til friluftsliv, landbruk, naturforvaltning, turisme/reiseliv og mineralutvinning innenfor området. Endringer 48

49 Med bakgrunn i innspill til kommuneplanrevisjonen foreslås det å endre arealkategori for sandtaket på Moen i Misvær til næring/industri. Det samme gjelder for steinbruddet på Løding, der det er vedtatt ny reguleringsplan med formål næring/industri. Med bakgrunn i at uttaket av mineralressurser har opphørt forslås det å ta ut det gamle marmorbruddet ved Ljøsenhammaren i Misvær, samt Kvartsbruddet ved Vatn- Vatnet. Det vektlegges også at begge disse områdene ligger innenfor eller grenser opp til svært verdifulle frilufts- og naturområder som har stor betydning for allment friluftsliv og rekreasjon. Det tidligere marmorbruddet i Misvær er utgangspunkt for en av de viktigste turrutene inn i Saltfjellet Nasjonalpark og turveien går igjennom marmorbruddet. Bildet viser området for dolomittbruddet til høyre og det gamle marmorbruddet på venstre side av fylkesveien Områder for Forsvaret Forsvaret har hatt og har en betydelig aktivitet i Bodø med Bodø hovedflystasjon som den største basen. Som kjent er luftforsvaret under omstilling og det er besluttet å flytte hovedflystasjonen til Ørlandet i Trøndelag. Forsvarets aktivitet ved Bodø hovedflystasjon vil sannsynligvis bli avsluttet innen utgangen av Den framtidige arealbruken knyttet til forsvarets areal ved flyplassen er ennå ikke avklart, men det er vedtatt oppstart av områderegulering av flyplassens nordlige del i for å tilrettelegge flyplassområdets sivile formål. Det er under utarbeiding et langsiktig prosjekt for utvikling av hele flyplassområdet med tanke på omforming til ny bydel og avklaring av endelig lokalisering av framtidig sivil lufthavn. Forsvaret og Forsvarsbygg disponerer flere eiendommer i Bodø kommune, samt andre arealer med bruksinteresser, som i gjeldende arealdel er avsatt til ulike formål eller mangler dekkende 49

50 formål. Forsvaret ønsker at disse arealene blir sikret etter nåværende plan- og bygningslov med de formål og/eller hensynssoner som gjelder, spesielt med det nye hovedformålet; Forsvaret. Forsvaret har interesser knyttet til følgende områder: 1) Bodø lufthavn/bodø flystasjon 2) Bodin leir 3) Reitan 4) Bestemorenga 5) Heggmoen skyte- og øvingsfelt 6) Øvingsfelt i sjø Endringer Forvarets areal på Reitan og Bodin leir er avsatt med hovedformål; Forsvaret, i nytt revidert planforslag. Den sivile skytebanen på Bestemorenga vises som den idrettsformål med hensynssone 360 (skytebane) i planforslaget. Dette området er for øvrig omfattet av reguleringsplanen for Bestemorenga, en plan som fortsatt skal gjelde. Arealformålene for de øvrige interesseområdene for Forsvaret videreføres fra gjeldene kommuneplan Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) LNFR-formålet benyttes for å sikre områder for landbruksproduksjon, skogbruk, reindrift samt natur og friluftsliv. LNFR omfatter det største arealet i kommuneplanens arealdel og i gjeldende kommuneplan ble denne arealkategorien delt opp i en generell LNF sone, samt LNF 1 (viktige natur- og friluftsinteresser) og en LNF 2 som omfattet områder klassifisert som særlige viktige landbruks- og kulturlandskapsområder. For å sikre boligbygging i områder for svært viktige landbruksområder var det avsatt areal for spredt boligbygging i ytterdistriktene. Bodø kommune har i foreliggende planforslag videreført alle LNF-områdene fra gjeldende kommuneplan, men oppdatert disse i henholdt til ny plan- og bygningslov. Dette innebærer at den tidligere LNF kategorien nå blir betegnet som LNFR og at de ulike interessene innenfor sonen i all hovedsak blir ivaretatt gjennom hensynssoner. Landbruk Bodø kommune har et rikt og variert landbruk som utgjør en stor ressurs for kommunen. Landbruket har vært og er et av grunnlagene for bosetting i ytter-distriktene i kommunen og er viktig for sysselsetting og ikke minst for trivsel og miljø i bygdene. Bodø kommune har siden sist revisjon av kommuneplanens arealdel vedtatt en egen næringsplan for landbruket. I denne planen blir både status og utfordringer for landbruket i kommunen beskrevet uttømmende, samt strategier og tiltak for landbruksnæringen. Næringsplanen for landbruket har vært et viktig grunnlagsdokument ved utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel, og planforslaget bidrar derfor til å sikre driftsgrunnlaget for landbruket i et langsiktig perspektiv. 50

51 Det tidligere LNF 2 formålet er videreført i sin helhet og er angitt med egen hensynssone. Den tidligere LNF 2 sonen som omfattet områder for spredt boligbebyggelse er videreført i planen og vist som LNFR - spredt boligbebyggelse. Viktige landbruksområder De viktigste landbruksområdene i kommunen er i kommuneplanen avsatt til LNFR områder med hensynssone; landbruk. Denne hensynssonen, med tilhørende retningslinjer, er ment å ivareta de ulike interessene innenfor sonen og hensynssonen omfatter de viktigste matproduserende arealene, kulturlandskaps-områdene og viktige skogområder. Det er en målsetting at det ikke skal omdisponeres dyrka jord til utbyggingsformål utenfor byutviklingsområdet. Fenes sikres som landbruksområde på langs sikt. Bildet viser geitedriften på Ljøsenhammarsetra, et område som er avsatt som kjerneområde for landbruket. LNFR spredt bolig og fritidsbebyggelse. LNFR områder med tillatelse til spredt boligbygging og fritidsbebyggelse er avmerket i plankartet og det er gitt bestemmelser og retningslinjer som fastsetter omfanget av ny bebyggelse. Spredt boligbebyggelse; Kommunen har videreført alle områder med tillatelse til spredt boligbebyggelse fra forrige kommuneplan og avmerket disse som LNFR; spredt boligbebyggelse. Spredt fritidsbebyggelse: Det er i denne revisjonen avsatt to områder som er tett utbygd med eksisterende fritidsboliger ved Soløyvannet og Vatnvatnet som LNFR - spredt fritidsbebyggelse. Innenfor disse områdene vil det ikke være tillatt å bygge nye fritidsboliger 51

52 Hvordan sikre driftsgrunnlaget for langsiktig landbruk på Fenes og andre bynære områder: men bare utvidelse i samsvar med øvre grense fastsatt i bestemmelsene til planen. Det er gitt bestemmelser og retningslinjer til planen som fastsetter omfanget av ny bebyggelse. Holde fast på målene i arealpolitikken om kompakt by Bygge tett i byutviklingsområdet og Tverlandet tettsted Legge til rette for flere boliger i sentrum Føre en streng praksis for omdisponeringer innenfor de viktige landbruksområdene Sikre Fenes gjennom klare politiske vedtak i kommuneplanens arealdel Grønn linje mellom utbygging og landbruk Bynært landbruk Innenfor byutviklingsområdet er det 2 områder avsatt til landbruk: Rønvikjordene og Fenes. Deler av Rønvikjordene er avsatt til viktig landbruks- og kulturlandskapsområde i gjeldende kommuneplan. Det ble i forrige revisjon av kommuneplanens arealdel inngått et kompromiss mellom Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland om arealbruken på Rønvikjordene. Dette videreføres i forslag til ny kommuneplan. Bodø kommune ser det som svært viktig at løsningen på langsiktig arealbruk følges opp av grunneier og landbruksmyndighetene slik at arealene blir drevet og holdt i hevd etter intensjonen for kompromissvedtaket. Det andre området som er avsatt til viktig landbruksområde, er Fenes i den østlige delen av byutviklingsområdet. Dette området videreføres i forslag til ny kommuneplan som viktig landbruks- og kulturlandskapsområde. Grensa mot framtidige utbyggingsområder går i nord mot Innstrandaveien og mot vest i plangrensa til områdereguleringsplanen for Mørkvedbukta skoleområde. På Fenes drives ett av landets beste gårdsbruk for formeringsbesetning for livdyr innen griseproduksjon. Bruket driver også med melkeproduksjon av høy kvalitet. Det er et mål å legge til rette for en arealbruk på langsiktig basis som sikrer driften av dette bruket. Hele området inkludert strandsonen sikres til landbruksformål. Søknader om mulige utbyggingstiltak/dispensasjonssøknader skal behandles restriktivt. Dyrka jord innenfor byutviklingsområdet på Mørkved som er avsatt til utbyggingsformål gjennom tidligere planvedtak, kan drives som landbruk fram til at arealene blir utbygd. Naturområder Bodø kommune er omkranset av naturområder med stor lokal, regional og nasjonal verdi. Innenfor disse naturområdene finnes et særegent plante- og dyreliv, samt unike landskapsutforminger og geologiske formasjoner. Flora og fauna Bodø kommune spenner fra ytre øyvær med oseanisk klima til indre fjelldaler med mer kontinentalt klima. Mellom disse ytterpunktene finnes mange gradienter. Det er bratte tinder og dype fjorder, men også et mer gjestmildt landskap med lune viker og rundere former. Landskapet er i stor grad preget av menneskelig påvirkning opp gjennom tidene, og kulturlandskapet utgjør en viktig del av kommunenes areal. Den kalkrike berggrunnen vi finner i store deler av kommunen gir opphav til en rik flora med mange orkidéer og andre kalkkrevende planter. Den fredede og rødlistede orkidéen flueblom 52

53 (hensynskrevende DC) har sin kjente nordgrense på Kjerringøyhalvøya. Blåveis har også sin nordligste kjente forekomst i kommunen. Begge er kjent fra flere lokaliteter i Bodø. Bildet viser Rødsildre (fylkesblomsten for Nordland) Naturverdiene i Bodø ble kartlagt i en egen rapport, datert ; «Karetlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold i Bodø kommune». Resultatet av denne rapporten er innpasset i den nasjonale databasen; og danner et viktig grunnlag for kommunens vurdering av tiltak og planer etter Naturmangfoldsloven. Utfordringer fremover vil være å oppdatere og kvalitetssikre registreringer for biologisk mangfold, herunder verifisere verdisettingen. Det er et mål at Bodø kommune til enhver tid skal ha en oppdatert oversikt over verneverdier innen biologisk mangfold og naturvern. Slik oversikt skal foreligge i en form som gjør dem tilgjengelige for planleggere, saksbehandlere og publikum generelt. Områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold skal vurderes regulert til spesialområde naturvern. Bodømarka Bodømarkas avgrensning er definert i kommuneplan. Markagrensen strekker seg mot Bratten i vest, Skautuva og grensen mot Sjunkhatten nasjonalpark i nord, Hunstad i sør og helt øst mot Mjønesfjellet. Markagrensen utgjør grensen mellom utbyggingsområdet og de store sammenhengende fjell-, og naturområdene sentralt på Bodøhalvøya. Markagrensen favner om de områder som den jevne bruker forbinder med Bodømarka. Bodømarka utgjør et samlet areal på ca daa. Bodømarka består av kupert og skogkledt terreng brutt av fjelltopper som Keiservarden, Hopsfjellet, Svensdalsfjellet og 53

54 vestre del av Mjønesfjellet. I tillegg er det flere store vann som Soløyvatnet, Vatn-vatnet og Vågøyvatnet der sistnevnte også er innenfor nedslagsfelt for drikkevann. Ned mot bebyggelse renner større elver som eksempelvis Bodøelva og Futelva, og flere større elver ved Vatnvatnet som Heggmoelva, Allmenningselva og Storelva. Interesser i Bodømarka Privat eiendom utgjør omtrent 87 % av Bodømarka, mens Bodø kommune eier et totalt areal på ca. 15 km 2 fordelt på Svartnes ved Soløyvatnet, store deler av Heggmoen og en del spredte eiendommer. En rekke ulike brukerinteresser har betydning for allmennhetens tilgang til og bruk av marka. De viktigste interessene er byens arealbehov, landbruket, friluftsliv/idrett, biologisk mangfold, tekniske inngrep, samt grunneierinteresser. Disse interessene representerer verdier som er viktige for enkeltpersoner og samfunnet, både rent økonomisk og i en bredere sammenheng. I Plan for Bodømarka står det: «Bodømarka byr på en variert og mektig natur tett innpå byområdene og har en svært viktig funksjon som nærrekreasjonsområde for Bodøs befolkning. Tradisjonelt friluftsliv har lenge vært utøvd her. Bruken av marka har økt, samtidig som en rekke nye sports- og friluftsaktiviteter har meldt sin interesse. I sentrale deler av marka er det en betydelig landbruksaktivitet, og her finnes tekniske anlegg av forskjellige slag. Marka er med sitt rike dyre- og planteliv også viktig for det biologiske mangfoldet. Den økte bruken av marka gjør det til en utfordring å bevare for framtida de kvalitetene som gjør den til en svært viktig faktor for bodøværingenes trivsel og felles identitet.» I Bodømarka er det registrert omtrent 600 hytter hvorav 350 ligger rundt Soløyvatnet og 200 ved Vatnvatnet hvor også konsentrasjonen er størst, og et mindre antall i Svartvatnet/Kretjønnaområdet. I Bestemmelsene til gjeldende kommuneplan, under «Fritidsbebyggelse i Bodømarka» tillates ingen nye fritidsboliger, og maks BYA er satt til 70 m 2. Vurdering av økt hyttestørrelse i Bodømarka Ved oppstart av arbeidet med revisjon av kommuneplanen ble det gitt signaler om at kommunen bør vurdere å øke hyttestørrelsen i Bodømarka til BYA 120m², slik som i resten av kommunen. Med bakgrunn i dette innspillet har administrasjonen utarbeidet en rapport med vurdering av konsekvenser ved økt hyttestørrelse i Bodømarka (vedlegg til kommuneplanen). Denne rapporten konkluderer med at det ikke er tilrådelig å øke hyttestørrelsen slik som skissert i innspillet da dette vil øke graden av privatisering, samt komme i konflikt med viktige friluftsinteresser. En generell utvidelse av hyttestørrelsen i Bodømarka vil også komme i konflikt med hensynet til biologisk mangfold og hensynet til landskapsinteressene. Endringer Med bakgrunn i konklusjonene i denne rapporten forslås derfor en generell økning av hyttestørrelsen i Bodø til BYA 90m², samt videreføring av bestemmelsene i gjeldende kommuneplan knyttet til lokaliseringskrav og utforming av fritidsbebyggelsen. Noen eksisterende hyttefelt innenfor LNFR sonen i kommuneplanen er avmerket med egen sone; LNFR spredt fritidsbebyggelse og det er gitt bestemmelser og retningslinjer som regulerer interessene innenfor sonen. Forbudet mot nye hytter innenfor Bodømarka videreføres, også innenfor LNFR-spredt fritidsbebyggelse. 54

55 Vernede områder Med bakgrunn i at det finnes en rekke områder med både regional- og nasjonal verneverdi i Bodø kommune så er en rekke områder vernet etter Naturmangfoldsloven og statlig sikret mot inngrep. Disse verneområdene er i dag fordelt på 15 naturreservater, 3 landskapsvernområder, to nasjonalparker og et marint verneområde. Verneområdene fremkommer i eget temakart. Bildet viserer Valnesvatnet med Falkflaugdalen og baksiden av Børvasstindene. Naturmangfoldsloven Offentlig myndighet skal legge naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper (nml 8-12) til grunn i alle beslutninger som berører økosystemer, naturtyper og arter. Det tas derfor inn i bestemmelsene til kommuneplanen at alle reguleringsplaner må vurderes i henhold til naturmangfoldloven 7, jf Alle vedtak som fattes etter plan- og bygningsloven skal vurderes etter kapittel 2 i Naturmangfoldsloven. Loven stiller krav til dokumentasjon, vurdering og vektlegging av naturinteressene. De miljørettslige prinsipper er følgende: Kunnskapsgrunnlaget Føre-var prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver 55

56 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Vurdering av konsekvensene for biologisk mangfold skal være et fast punkt i alle saksframlegg som berører inngrep i LNFR sonen, dette gjelder både enkle byggesaker og detaljplanarbeid. Inngrep i særdeles viktige naturområder skal søkes unngått. Dersom tiltak likevel er nødvendig, skal det utløse plikt til å gjennomføre detaljert kartlegging av området mhp. biologisk mangfold og naturverdier i forkant av tiltaket. Tiltakene skal søkes tilpasset slik at en unngår forringelse av naturverdiene og eventuelt med krav om gjennomføring av avbøtende tiltak. Vurderinger etter Naturmangfoldsloven Kommunen har, ved konsekvensutredning av de enkelte arealinnspill, vurdert tiltaket med hensyn på konsekvenser for naturmangfoldet. Dette framgår av planprogrammet til kommuneplanen; «tema i konsekvensutredningen», samt konsekvensutredningen som er vedlagt dette planforslaget. Som det framgår av konsekvensutredningen er alle arealinnspill og forslag til nye tiltak vurdert i forhold til kjent kunnskap, hentet fra følgende baser; miljostatus.no, Rapport for viltkartlegging og Rapport for naturtypekartlegging. Alle arealinnspill som er innarbeidet i planforslaget er vurdert til ikke å ha negativ innvirkning på naturmangfoldet, herunder; landskap, økosystemer, naturtyper eller sårbare arter. Viltforvaltning Bodø er for mange kjent som havørnbyen på grunn av sitt store antall hekkende havørn i nærområdet. Det er 150 kjente hekkelokaliteter i kommunen, og man regner med at ca. 80 par hekker årlig. Kongeørn, vandrefalk og jaktfalk har også hekkelokaliteter i kommunen. Ellers er kommunen kjent for alle øyværene som er verdifulle hekkeområder for sjøfugl. På fastlandet finnes også flere viktige raste- og overvintringsplasser for ande- og vadefugler. I kystområdene er det mye oter. Av tradisjonelt vilt kan elg, storfugl og rådyr nevnes. Av de jaktbare viltartene er utgjør elgen den største ressursen i kommunen. Med et jaktuttak på om lag 190 dyr pr. år er Bodø nå den fjerde største elgkommunen i fylket. En stor utfordring når det gjelder forvaltning av hjorteviltet er de mange viltpåkjørslene på veg og jernbane og konflikter mellom elg og tettbebyggelse. For å ivareta viltinteressene i kommunen og for å forhindre viltpåkjørsler er det viktig at det etableres klare grenser mellom byggesonen og større sammenhengende grøntområder, samt at de viktigste trekkveiene for viltet blir ivaretatt i plansammenheng. Endringer De viktigste trekkveiene for viltet er vist på eget temakart som følger som vedlegg til kommuneplanen. Vann og vassdrag Det finnes flere fiskerike vann og vassdrag i kommunen med bestander av laks, røye, ørret og ål. Disse vassdragene har en viktig økologisk funksjon og stor rekreativ verdi for befolkningen. Vassdragene med elver, bekker og vann samt kantsonen rundt vassdragene har samlet sett en stor verdi og må ivaretas gjennom helhetlig forvaltning. 56

57 Nytt vanndirektiv fastsatt ved kgl. res 15. des setter nye krav til kommunens oppfølging av vannressursene. Bodø kommune jobber med oppfølging av vanndirektivet. Hovedmålet er at vann, vassdrag, grunnvann og kystvann skal ha "god økologisk tilstand" (tilnærmet naturtilstand) innen Vannforskriften Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Dette innebærer at fylkeskommunen etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 21 har ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften. Fylkeskommunen har ansvar for at det innen utgangen av 2015 skal være på plass en regional forvaltningsplan med tiltaksprogram for hele vannregionen (planperiode ). Målsettingen med denne forvaltningsplanen er at man skal oppnå minimum god miljøtilstand for vannet i fylket jf. vannforskriftens 4. Når det i 2016 foreligger en vedtatt regional plan der miljømål for vannforekomstene er satt, skal det ikke planlegges for tiltak som er i strid med disse. Dette gjelder også arealinngrep. Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell der både sektormyndigheter og kommuner skal bidra med kunnskap, overvåkingsdata og tiltak. Kommunal sektor har ansvar for å foreslå og gjennomføre tiltak innenfor sine. De kommunale ansvarsområdene omfatter vann og avløp, landbruk og kommunal infrastruktur (veier mm). En lokal tiltaksanalyse på vannområdenivå som omhandler alle vannforekomster (innsjøer, elver og kystvann) som p.t. er vurdert til å være i risiko skal utarbeides innen utgangen av Denne tiltaksanalysen vil inngå som grunnlag for videre arbeid på regionalt nivå. Bodø kommunes arealer hører i all hovedsak til Skjerstadfjorden vannområde. Pr er 31 elver/bekker, 9 innsjøer og 2 kystvannforekomster i risiko i Bodø kommune. En stor andel bekker/elver er i risiko grunnet påvirkninger innenfor kommunale ansvarsområder, mens innsjøer hovedsakelig er påvirket av vassdragsregulering. For kystvannforekomster er Hjartøysundet-Nyholmsundet og Bodø havn i risiko grunnet miljøgifter i sedimenter. Miljøoppfølgingsprogrammet for Skjerstadfjorden (MOP) Programmet er tuftet i kommunalt vedtak i Bodø kommune. Det har vært to faser i programmet der det først ble laget en «fjordstandard» basert på EUs vanndirektiv. Deretter er det satt i gang en undersøkelse og analyse av Skjerstadfjorden, basert på fjordstandarden. Dokumentasjonen og rapport vil være ferdig utarbeidet innen utgangen av april Byggeforbud langs vann og vassdrag Bestemmelsene fra gjeldende kommuneplan videreføres, slik at det fremdeles er forbudt med byggetiltak i en sone på 50 m langs vann og vassdrag. Det foreslås presisert at for regulerte vann beregnes sonen på 50 m målt horisontalt fra høyeste regulerte vannstand. Hensynssone drikkevann Formålet med hensynssonen er å hindre forurensing av drikkevannskilden (råvannet). Sikring av nedbørsfeltet er en viktig del av sikring av vannkvaliteten og kommer i tillegg til rensing av råvannet. For de enkelte nedbørsfelt er det vedtatt egne klausuleringsbestemmelser som regulerer alle former for tiltak slik at drikkevannsinteressene overordnes andre interesser innenfor hensynssonen. 57

58 I Bodø kommune finnes det 10 vannverk som behandler vann fra ulike kilder og to vannverk for krisevannforsyning. Alle vannverk med klausulerte nedbørsfelt er avmerket i plankartet med egen hensynssone. Nr. Kommunale vannverk Kilde 1 Heggmovatnet vannbehandlingsanlegg (Hovedvannverk) Heggmovatnet 2 Saltstraumen vannverk Nedre Åselivatnet 3 Skaug vannverk Elv 4 Landegode vannverk Kleivikelva 5 Festvåg vannverk Svartvatnet 6 Helligvær vannverk Sjøvann 7 Givær vannverk Sjøvann 8 Misvær vannverk Grunnvann 9 Breivika vannverk Grunnvann 10 Vestvatn og Brekke vannverk Elv Vågøyvatnet vannverk (Krisevannforsyning) Vågøyvatnet Valnes vannverk (Krisevannforsyning) Grunnvannsbrønn i fjell Friluftsliv I Bodø kommune finnes store areal med mulighet for å utøve friluftsliv, dette er utmarksareal som i all hovedsak ligger innenfor LNFR sonen. Foruten disse områdene finnes det i alt 28 områder som er statlig sikret til friluftsformål. Disse områdene dekker et areal på ca dekar. I tillegg finnes 7 km² med holmer og sjøareal i Karlsøyvær, samt andeler i felleseide fjellareal (Børelv). De store utmarksarealene, samt de statlig sikrede friluftsområdene representerer store verdier som allment tilgjengelige friluftsområder, både til generelt friluftsliv, fiske og til trening for Bodøs befolkning. De mest benyttede friluftsområdene ligger imidlertid nært opp til og delvis innenfor byutviklingssonen. De sentrumsnære friluftsområdene utenfor byggesonen er avgrenset av egen markagrense som omfatter Bodømarka og denne grensen er en direkte videreføring fra gjeldende kommuneplan. Friluftsområder og grøntdrag i tettbebyggelsen er ivaretatt gjennom egne reguleringsplaner eller de er vist som grønstruktur i kommuneplanen. Endringer Alle de viktigste friluftsområdene i kommunen (tidligere LNF 1) er avmerket med egen hensynssone i plankartet med tilhørende retningslinjer som ivaretar interessene innenfor sonen. Denne hensynssonen omfatter også alle områder klassifisert som A+ i samsvar med friluftskartleggingen. Strandsonen Bodø kommune har en kystlinje på hele 802 kilometer, av dette utgjør kystlinjen langs fastlandet totalt 304 km, mens kystlinjer langs de 1188 øyene og holmene i kommunen utgjør totalt 430 km. Verdiene knyttet til strandsonen er omfattende og inkluderer blant annet friluftsinteresser, landbruksinteresser, fiskeriinteresser, biologisk mangfold, næringsinteresser og interesser knyttet til boligbygging og samferdsel. Når det gjelder spørsmål om forvaltning og bruk 58

59 strandsonearealene i kommunen så er det viktig å vurdere alle disse interessene opp mot hverandre, og at man i særlig grad vektlegger hensynet til fri ferdsel i strandsonen. Ved sist revisjon av kommuneplanen ble det gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid der målet var å kartlegge og definere sårbare områder som skulle beskyttes i et langsiktig perspektiv. Det ble også kartlagt områder som var egnet for utbygging, samt utarbeidet retningslinjer og bestemmelser som ivaretok interessene i strandsonen. Ved denne revisjonen av arealdelen har vi fått inn få innspill som berører strandsonen, og vi har kun foreslått å utvide arealet avsatt til småbåthavn i Tårnvik. I dette området vil det bli satt plankrav før utbygging kan skje. Med bakgrunn i at denne revisjonen i all hovedsak omhandler byutviklingsområdet og med bakgrunn i at vi har fått inn få innspill som berører strandsonen, vurderer vi det som hensiktsmessig i all hovedsak å videreføre gjeldende bestemmelser og retningslinjer fra gjeldende kommuneplan til ny arealdel. Endringer Ny planlov har gjort bestemmelsen om byggeforbud i 100-metersbeltet generell, slik at loven ikke lenger direkte unntar byggeområder. I revisjonen foreslås det derfor å innføre et unntak fra byggeforbudet i 100-metersbeltet for områder som er avsatt til utbyggingsformål. I disse områdene foreslås det at byggegrensen mot sjø gjelder slik den fremgår i gjeldende reguleringsplan, eller fastsettes gjennom ny reguleringsplan. Reindrift I Bodø kommune finnes to reinbeitedistrikt, der Bodøhalvøya mellom Sørfolda og Saltenfjorden er en del av Duokta reinbeitedistrikt. Saltenfjorden er grense for Saltfjellet reinbeitedistrikt som er Nordlands største reinbeitedistrikt. Kyststrøkene i Bodø kommune har stor verdi som vinterbeiteområde for reindriften, mens indre deler av kommunen har verdi som sommerbeite. Disse interessene, samt trekkveier, er kartfestet og vist i eget digitalt kartverk på Reindriftsforvaltningens hjemmeside. Kommunen har i dette revisjonsarbeidet lagt datagrunnlaget i reindriftskartet til grunn ved konsekvensutredning av nye arealinnspill. Kommunen har i all hovedsak videreført arealkategoriene fra gjeldende kommuneplan og i liten grad foreslått nye byggeområder for fritidsboliger og boliger i ytterdistriktene. En nærmere orientering om de vurderingene som er foretatt mhp. reindriftsinteressene finnes i vedlagt konsekvensutredning. Her finnes også en oversikt over arealinnspill som er innpasset i revidert planutkast. Endringer Trekkveiene for reindrifta er tegnet inn i eget temakart som følger kommuneplanen som vedlegg Områder for særskilt bruk eller vern av vassdrag og sjøområder Kystsonen 59

60 Det har tidligere, ved utarbeidelse av kystsoneplanen samt den foregående revisjonen av kommuneplanens arealdel, vært gjennomført omfattende prosesser knyttet til kystsoneplanlegging i Bodø. I de tidligere prosessene har kommunen lagt vekt på stor grad av medvirkning der statlige sektororgan som Fiskeridirektoratet, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Mattilsynet og Kystverket har vært kontaktet for innspill. Næringsaktørene og deres interesseorganisasjoner var også sentrale samarbeidspartnere i planarbeidet. Med bakgrunn i at denne revisjonen av kommuneplanens arealdel har hovedfokus på byutviklingsområdet, har arealbruken knyttet til kommunens kystsone ikke vært en prioritert oppgave. Kommunen vurderer at gjeldende kommuneplanens arealdel, gir meget gode rammer for framtidig utvikling av kystsonen i kommunen. Arealbruken fra gjeldende kommuneplan er derfor videreført i ny revidert arealplan. I planforslaget vises akvakulturområdene enten i kombinasjon med andre formål eller som bare akvakultur (NFFFA eller A). For arealene som er avsatt til A -25 kan arealet fra 25 meters dyp og ned til havbunnen benyttes til fortøyning for akvakulturanlegg. Fra havoverflaten og ned til 25 meters dyp er disse områdene avsatt til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. Tabellen under viser områder avsatt til akvakultur i planforslaget. Områdenr. Arealkategori Navn/sted 1 AF1 Indre Nevelsfjord 2 NFFFA2 A-25 Nevelsfjorden/Tårnvik Tårnvik 3 NFFFA A-25 Kjerringøy nord Kjerringøy nord 4 A A-25 Hallsteinhamn, Misten Hallsteinhamn, Misten 5 A Festvåg 6 NFFFA Vågøya 7 AF Geitvågen 8 NFFFA Landegode øst 9 NFFFA Skrellingen, Landegode 10 A Klevik, Landegode 11 NFFFA A-25 Helligvær Helligvær 12 NFFFA Bliksvær 13 Fjernet pga. verneformål Godøynes 14 AF Seivågskagen 15 A A-25 Sjetnes, Straumøya Sjetnes, Straumøya 16 NFFFA Fjellvika 17 A Elvefjord 18 AF Svefjorden 19 NFFFA A-25 Naurstad Naurstad 20 AFF A-25 Kvalnesbukta Kvalnesbukta 21 AFF Ervika, Skjerstad 60

61 22 AFF Utvik, Breivik 23 AFF Kjetnes, Breivik 24 AFF A A-25 Kvanndalen Kvanndalen Kvanndalen 25 A Kvikstadbukta (3 delområder) 26 A Nupen Saltstraumen Marine Verneområde Saltstraumen med tilhørende fjordsystemer og landskapsrom innehar natur- og kulturverdier som gjør det unikt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Området utgjør et svært attraktivt rekreasjonsområde og reisemål både for Bodøs befolkning og tilreisende. Området har også en sterk posisjon i markedsføringen av regionen, og er en viktig ressurs for reiselivsnæringen. Bakgrunn Med bakgrunn i at Saltstraumen, med tilhørende fjordsystemer, både har nasjonal og internasjonal verneverdi ble området vernet ved kongelig resolusjon den Formålet med opprettelsen av Saltstraumen marine verneområde var å ta vare på et område som inneholdt truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som hadde særskilt naturvitenskapelig verdi. Det var også en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. I tillegg til hovedstraumen gjennom Saltstraumen, er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. De spesielle strømforholdene er bestemt av de geologiske strukturene, og har stor betydning for plante- og dyrelivet i området. Selv om selve Saltstraumen nå er vernet gjennom Saltstraumen marine verneområde, ønsker Bodø kommune at tettstedet Saltstraumen skal kunne utvikles. Det er et mål både å opprettholde befolkning, legge til rette for nye boligområder og legge til rette for utvikling av reiselivsnæringen i Saltstraumen. Etter vedtakelse av Saltstraumen marine verneområde trenges det tillatelse i forhold til to regelverk for å kunne etablere tiltak. Det foreslås en bestemmelse i kommuneplanens arealdel som presiserer at saker innenfor Saltstraumen marine verneområde først bør behandles etter verneforskriften, og deretter etter plan- og bygningslovens ordinære søknadssystem. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 24,7 km 2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen, og er vist på kommuneplankartet. 61

62 Kartutsnittet viser grensene for det marine verneområdet. 4.4 Bestemmelser og retningslinjer Det er et hovedgrep i denne revisjonen at kommunedelplanene innenfor byutviklingsområdet oppheves. Dette gir færre planer å forholde seg til, samt mer informasjon i kommunens overordnete arealplan. En konsekvens av opphevingen av kommunedelplanene er at bestemmelsene til kommuneplanens arealdel blir mer omfattende og detaljerte enn tilfellet har vært tidligere. Alle bestemmelser på kommuneplannivået innenfor byutviklingsområdet finnes nå på ett samlet sted i tilknytning til kommuneplanen. Det eneste unntaket fra dette er at kommunedelplanen for Tverlandet gjelder foran kommuneplanens arealdel på de fleste punkt. Noen av bestemmelsene fra de tidligere kommunedelplanene foreslås gitt generell anvendelse i hele eller i deler av kommunen. Dette gjelder for eksempel unntak fra plankrav og bestemmelser om svalgangsløsninger. I tiden som har gått siden forrige revisjon av kommuneplanens arealdel er det vedtatt ny planog bygningslov. Bestemmelsene er derfor gjennomgått med dette for øye, og oppdatert og revidert i tråd med dette. Parkeringsbestemmelsene tas inn som generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, det samme er tilfellet med bestemmelser om uteoppholdsareal. I tillegg foreslås det nye bestemmelser om handel. På bakgrunn av nye lovhjemler har noen tidligere bestemmelser blitt foreslått som retningslinjer, og motsatt. Det foreslås endringer i bestemmelsene om byggegrense mot sjø, både på bakgrunn av endringer i lovverk og for å ivareta hensynet til havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning. Det foreslås også endringer i bestemmelsene til områdene som er satt av til fritidsbebyggelse. Ellers er bestemmelsene og retningslinjene oppdatert i samsvar med innholdet som er omtalt tidligere i planbeskrivelsen. 62