Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE

2 Innhold Sammendrag NY KOMMUNEPLANENS AREALDEL BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Vedtak Innledning Mål med planarbeidet Hovedgrep i ny kommuneplanens arealdel Hovedgrep Nytt og endringer fra 2009-planen STATUS OG UTFORDRINGER Fakta om Bodø Målsetninger Kommuneplanens samfunnsdel Føringer for planarbeidet Kommunale føringer Regionale og statlige føringer Utredninger og rapporter til planarbeidet PLANPROSESS OG ARBEIDSFORM Organisering Prosess og medvirkning INNHOLDET I KOMMUNEPLANENS AREALDEL Innledning Bærekraftig byutvikling Bodø sentrum Grønnstruktur Kulturminnevern Barn og unges oppvekstsvilkår Handel Transport og parkering Arealbrukskategorier Byggeområder Områder for Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) Områder for særskilt bruk eller vern av vassdrag og sjøområder Bestemmelser og retningslinjer Plankartet

3 4.6 Konsekvensutredningen Klimatilpasning og ROS-analyse OPPHEVING AV PLANER Planer som oppheves Planer som fortsatt skal gjelde INNKOMNE UTTALELSER UNDER HØRINGEN SAMLEDE VIRKNINGER AV PLAN

4 Sammendrag Kommuneplanens arealdel gir bestemmelser og føringer for bruk og vern av arealene i kommunen. Planforslaget legges fram med hjemmel i plan- og bygningsloven. Planforslaget består av følgende dokumenter som bystyret skal vedta: Plankart Planbestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse Forslag til plan har vært på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 22. mars Det er kommet 90 høringsuttalelser og 1 innsigelse fra Sametinget. Planforslaget har fokus på byutviklingsområdet og tilrettelegging for flere boliger, utvikling av handel og næring og offentlige arealer for tjenesteyting. Planforslaget inneholder områder for omforming og fortetting i sentrum og på Mørkved. Planforslaget viderefører arealbruken fra gjeldende arealplan fra 2009 for landbruks-, frilufts- og naturområdene og for sjøarealene, men på grunn av endring av plan- og bygningsloven må enkelte løsninger fremstilles på en annen måte enn tidligere. Det foreslås å videreføre arealpolitikken for Bodømarka med unntak av forslag om økning av størrelsen på fritidsboliger og innføring av soner. Planen ble vedtatt av bystyret i Bodø 19. juni Nye forslag fra bystyret ble sendt på høring, og ble endelig vedtatt i bystyrets møte 11. september Innsigelsen til planen ble løst gjennom mekling hos Fylkesmannen i Nordland. Planen har etter vedtakene i bystyret juridisk virkning i henhold til plan- og bygningsloven. 4

5 1 NY KOMMUNEPLANENS AREALDEL BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING 1.1 Vedtak Bystyret har i møtet gjort følgende vedtak: Bodø bystyre vedtar kommuneplanens arealdel med plankart planid KP4 datert og tilhørende temakart med juridisk virkning, bestemmelser og retningslinjer datert og planbeskrivelse datert , jfr plan- og bygningslovens med følgende endringer: I indre bykjerne gis det en generell økning i byggehøyden på 1. etg. i forhold til saksfremlegget fra administrasjonen. Den generelle økning av byggehøyden gjelder ikke deler av kvartalene som grenser mot Sjøgata og Kongens gate. Byggehøyde i utviklingsområde øst settes til 4 etg. + 2 etg. tilbaketrukket (45 grader prinsipp fra gesims). Mål for utvikling av sentrum i planbeskrivelsen (side 22) flyttes til planbestemmelsen: - God sammenheng mellom ny og eksisterende bygningsmasse. - Bevare kvartalsstruktur og viktige siktlinjer i retning nord-sør og øst-vest i bykjernen. - Sikre fysisk og visuell kontakt mellom sjø og land. - Øke arkitektonisk og estetisk kvalitet på bygningsmasse og uterom i kvartaler og gater. Det stilles krav om Næring/forretning i de 2 første etasjene innenfor samme området Storgata og Sjøgata fra Torvgata avgrenset mot havna i vest og i nord. Sone 16: Dagens planstatus opprettholdes. Marmorbruddet ved Ljøsenhammeren i Misvær beholder dagens reguleringsstatus (planbeskrivelsen side 49). Endringer i bestemmelser og retningslinjer: 1.9 (s17) Bestemmelsen tilpasses allerede vedtatte retningslinjer for avhending av grøntareal.(justeres av adm.) 2.3 (s21) Følgende setninger tas ut: "Det åpnes ikke for nye dagligvareforretninger mellom sjøen og Nordstrandveien." 5

6 "Det åpnes ikke for nye dagligvareforretninger nordøst for RV80 på strekningen Thallekrysset til Grønnåsen." Det innarbeides retningslinjer til 6.1, 6.2 og 6.3 som ivaretar intensjonen om at søknader om spredt boligbygging i LNFR-områder behandles fleksibelt hvis ikke tiltaket er i konflikt med vesentlig landbruks-, natur, frilufts- eller reindriftsinteresser (s42) Maks BYA settes til 30 % I området sør for Skaug til Løpsmark gjelder samme bestemmelser som i sone 2. Gjelder sone 5 (område 37.05) på Rønvikleira annen arealbruk) Endringsforslag og 14.4 Område legges til i Område tas ut av 14.4 Forslag til endring: Hovedregel i LNFR-områder som ikke inngår i hensynssone friluftsliv/naturmiljø eller hensynssone landbruk/kulturmiljø Innenfor LNFR-områder tillates normalt ikke bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Retningslinje: «Innenfor disse områdene vil kommunen føre en mindre streng dispensasjonspraksis enn i områdene som inngår i hensynssoner. Dispensasjon kan gis så fremt det ikke er konflikt med vesentlige landbruks-, natur-, frilufts- eller reindriftsinteresser. Dispensasjonssøknader skal sendes berørte myndigheter og reinbeitedistrikt til uttalelse. Til punkt 15. Siste avsnitt strykes. Øvrige innspill Generelt innarbeides i bestemmelsene at ny "Hovedplan samferdsel" blir førende for arealplanlegging. En gjennomgang av plan for kulturminnevern gjennomføres i henhold til vedtak og blir førende for arealplanleggingen. Det bes om en egen sak i første PNM etter sommerferien hvor dokumentasjon og rapport om miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden gjennomgås. Der gjøres det samtidig en vurdering om det er nødvendig med en ny gjennomgang av arealplanen for Skjerstadfjorden, sammen med nabokommunene Fauske og Saltdal. Dokumentasjon og rapport skal være ferdig innen utgangen av april 2015 (s. 60 i planbeskrivelse). Kommuneplanens arealdel er ikke rettskraftig før innsigelsen fra Sametinget er trukket eller løst på annen måte. Bodø bystyre tar innsigelsen fra Sametinget til mekling og avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet dersom saken ikke løser seg. 6

7 Bystyret i Bodø Kommune har i møte 11. september 2014 vedtatt endringene av kommuneplanens arealdel som var på 2. gang høring. Dette gjelder tre punkter i bystyrets vedtak fra møtet 19. juni 2014 som avviket vesentlig fra planforslaget og utløste ny høring, jf. plan og bygningslovens ledd. Følgende ble vedtatt: Bodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens følgende endring av kommuneplanens arealdel etter ny høring og offentlig ettersyn: 1. I indre bykjerne gis det en generell økning i byggehøyden på 1 etasje i forhold til saksfremlegget fra administrasjonen. Den generelle økning av byggehøyden gjelder ikke deler av kvartalene som grenser mot Sjøgata og Kongens gate. 2. Byggehøyde i utviklingsområde øst settes til 4 etg. + 2 etg. tilbaketrukket (45 grader prinsipp fra gesims). 3. Gjelder sone 5 (område 37.05) på Rønvikleira (annen arealbruk). Endringsforslag og 14.4: Område legges til i Område tas ut av 14.4 Plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse endres i henhold til vedtaket. 1.2 Innledning Kommuneplanen for Bodø består av to hoveddokumenter: - Samfunnsdelen - Arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel gir retninger og føringer for kommunens samlede utvikling i et langsiktig perspektiv fram mot Planen er også en kontrakt mellom kommunen og statlige og regionale myndigheter. Samfunnsdelen skal vedtas av bystyret i februar Planen gir føringer for utarbeiding av kommuneplanens arealdel og angir mål og strategier for utvikling av arealdelen, jfr. satsingsområdet bærekraftig byutvikling. Kommuneplanens arealdel for Bodø er kommunens styringsverktøy for bruk og vern av arealer. Bodø har gjennom flere kommuneplanperioder hatt langsiktige mål om: - Utvikling av kompakt by og et sterkt sentrum. - Sikring av Bodømarka som frilufts- og idrettsområde for byen. - Ivareta naturverdier og landbruksnæringene og legge til rette for god utvikling av distriktene. Kommuneplanens arealdel er Bodø kommunes overordnede plan for bruk og vern av arealene. Byen i vekst vil i løpet av høringsperioden for denne planen går fra å være en stor småby til en liten storby med over innbyggere. 7

8 Forrige kommuneplans motto var: Bodø fra stor småby til liten storby Når kommunen tar steget opp på storbyskalaen, er spørsmålet om Bodø er rustet for å møte framtida som en voksende liten storby. I forrige kommuneplan som ble vedtatt i 2009, ble det lagt stor vekt på forvaltningen av de store naturressursene. Det ble utarbeidet arealpolitikk for de viktigste landbruksområdene, det var stort fokus på verdiene i strandsonen og Saltstraumen som naturfenomen i verdensklasse. Det ble lagt til rette for boligbygging i distriktene og det ble avsatt mange nye områder for fritidsboliger. Sjunkhatten nasjonalpark ble opprettet som Norges mest bynære nasjonalpark, og det ble lagt vekt på at reiselivet skulle kunne utvikle sin virksomhet med basis i et eksepsjonelt naturlandskap som omringer Bodø by. I tillegg til dette, ble målsettingen om å utvikle Bodø som en kompakt by videreført. Det er satt en grense mellom byutviklingsområdene og Bodømarka. Bodømarka har gjort byens innbyggere til et turfolk, og marka som en viktig del av Bodøs borgere sin identitet. Ny kommuneplan kan oppsummeres med: Byen Bodø midt i naturen. Forslag til ny kommuneplanens arealdel har fokus på byutviklingsområdet og særlig sentrum. Det er lagt ned mye ressurser i å utarbeide en plan som gir byens sentrum vekstmuligheter gjennom å styrke handel i sentrum og legge til rette for mer boliger i sentrum. Samtidig står byen foran tidenes satsing på infrastruktur med gjennomføring av prosjektene i Bypakke Bodø, Kulturkvartalet Stormen åpner dette året og byen syder av byggeaktivitet. Litt lenger fram i tid kommer omformingen av flyplassområdet fra militære til sivile formål og omforming av deler av Rønvikjordene. Universitetet i Nordland er en av bærebjelkene i Bodøsamfunnet og det legges til rette for utbygging av campus på Mørkved, nye studentboliger og fortettingsområder for flere boliger på Mørkved. Byen Bodø midt i naturen skal utvikle seg til en enda mer kompakt by og samtidig ivareta de store fritids- og naturområdene som omkranser byen. 8

9 Illustrasjon av Martin Losvik 9

10 Strategiene for samfunnsdelen legger opp til å følge en stø kurs for disse målene ved å videreføre og videreutvikle strategiene. Forslag til kommuneplanens arealdel følger opp mål og strategier gjennom konkrete forslag og videreføring av arealpolitikken fra 2009-planen planen har lagt et godt grunnlag for arealpolitikken utenfor byutviklingsområdet, dvs. områdene for landbruk-, natur-, friluftsliv og reindrift og for sjøarealene. Denne arealbruken videreføres i all hovedsak i ny arealdel. Det ble avsatt områder for spredt boligbygging innenfor de viktigste områdene for landbruk i 2009-planen og dette videreføres i nytt planforslag. Det ble gjennomført en omfattende prosess i forrige kommuneplanarbeid for strandsonen og for sjøarealene. Både arealbruk og bestemmelser videreføres i ny plan. Ny arealdel har hovedfokus på byutviklingsområdet (se definisjon i boks). Det er i byutviklingsområdet at befolkningsveksten kommer, det er der det bygges ny infrastruktur, boliger, bygg for offentlige tjenester og næringsbygg. Byutviklingsområdet er i tidligere planvedtak avsatt til utbyggingsformål med unntak av Rønvikjordene og Fenes som er avsatt til landbruk. Satsingen på byutviklingsområdet for utvikling av nye boligområder, fortetting og omformingsområder gir en byvekst som er kompakt og miljøvennlig. Denne arealpolitikken fører til at det ikke foreslås nye utbyggingsområder utenfor byutviklingsområdet, noe som gir mange fordeler i form av miljømessig arealbruk, god tilrettelegging for kollektiv transport og korte avstander mellom målpunkter. Det legges også til rette for å sikre grønne korridorer langs fjorden og mellom fjorden og marka. Grøntområdene i hele byutviklingsområdet skal sikres for allmenn bruk. Det legges spesielt vekt på området rundt Bodøelva, park fra Bodøsjøen og opp til Lifoten. Det legges til rette for nye utviklingsområder for bolig i sentrum av Bodø og bygging av nye boliger i sentrumskjernen sammen med bygging av næringsbygg. Planen legger rammer for byggehøyder i sentrum. Plan inneholder nye parkeringsbestemmelser og nye bestemmelser for uteoppholdsarealer til boligutbygging. Handel er et sentralt tema i planforslaget og det foreslås det er utarbeidet bestemmelser for handelen i Bodø som både skal gi gode rammer for å utvikle Bodø generelt som handelsby og også legge til rette for god utvikling av Bodø sentrum som attraktivt sted for handel. Gjeldende kommuneplan fra 2009 ivaretar i hovedsak behovene i kommunens distrikter og arealbruken videreføres i ny plan. Det er videreført store områder for spredt boligbygging og de fleste bygder har større reserver av boligtomter enn det kan forventes blir bygd i planperioden. 1.3 Mål med planarbeidet Byutviklingsområdet: Byutviklingsområdet defineres som Målet med kommuneplanens arealdel er å legge Tverlandet tettsted og områdene fra og til rette for en byutvikling som gir en god, med Mørkvedmarka/Støver til og med levende og mangfoldig kommune med variert Løpsmark mellom sjøen og markagrensa. tilbud og mangfoldig bymiljø. Planen skal gi tydelige rammer for de som vil bygge og være et verktøy for god og effektiv saksbehandling i plan- og byggesaker. 10

11 Kommuneplanens arealdel er kommunens styringsverktøy for bruk og vern av arealer. Planen skal gi forutsigbarhet i arealforvaltningen for næringslivet og innbyggerne. Det er gitt mål for satsingsområdet Bærekraftig byutvikling i kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen følger opp disse målsettingene gjennom å konkretisere mål og strategier. 1.4 Hovedgrep i ny kommuneplanens arealdel Hovedgrep I ny kommuneplanens arealdel foreligger det tre hovedgrep som er gjennomført i planarbeidet: 1. Ny planlov: - Plankart og planbestemmelser er tilpasset og omarbeidet i henhold til ny planlov. 2. Satsing på byutviklingsområdet: - Oppheving av kommunedelplanene - Boliger i sentrum - Fortettingsområder for boliger på Mørkved - Utviklings- og omformingsområder - Nye bestemmelser for parkering - Nye bestemmelser for uteoppholdsareal - Bestemmelser for handel. 3. Videreføring 2009-planen for de «grønne» og «blå» områdene. Arealbruken for landbruk-, natur-, friluftslivs- og reindriftsområdene er videreført fra 2009-planen. Det samme gjelder for sjøarealene Nytt og endringer fra 2009-planen. Noen av hovedelementene i planen er bl.a. følgende: - Endringer for sentrum og bykjernen. - Handel: Målet er å styrke Bodø som handelsby og styrke Bodø sentrum og det er utarbeidet nye bestemmelser for å styrke disse målsettingene. - Bodømarka: Forslag om 3 soner og nye bestemmelser for størrelse på fritidsboliger. - Plankart tegnet etter ny lov medfører at kartet og bestemmelsene ser annerledes ut for tidligere LNF-soner, men innholdet er i hovedsak ikke endret. For å kunne knytte bindende bestemmelser til utforming av fritidsboliger innenfor Bodømarka, er det avsatt noen områder for spredt fritidsbebyggelse. 11

12 - I ny planlov er LNF-kategorien endret til LNFR, som betyr at reindrift er tatt inn i arealformålet med tilhørende temakart for reindriftsinteresser. - Klimatilpasning ved å utarbeide bestemmelser for bygging der det må tas hensyn til estimert havnivåstigning. - Nye fortettingsområder for bolig på Mørkved. 2 STATUS OG UTFORDRINGER 2.1 Fakta om Bodø Bodø kommunes totale landareal er på 1380,7 km². Kystlinja er 802 kilometer lang, av disse er 304 km langs fastlandet og 430 langs de 1188 øyene og holmene i kommunen. Kommunens areal fordeles på ca. 5 % dyrket eller dyrkbar mark, 15 % produktivt skogsareal og 5 % ferskvann. Omtrent en tredel av arealet ligger fra 0-60 moh., en tredel ligger på moh. og en tredel ligger høyere enn 300 moh. Bodø strekker seg fra Tårnvik i nord til Saltfjellet i sør over en strekning på ca. 75 km. Den ytterste bebodde øygruppen i vest er Givær. Fra Givær i vest til kommunegrensa mot Saltdal i øst er det ca. 77 km. Bodøs befolkning ventes å passere innbyggere i høringsperioden for kommuneplanens arealdel. Bodø har en sterk befolkningsvekst og det forventes ut fra prognosene at den skal fortsette. Bodø har et stort skolemiljø med 2 videregående skoler, Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Bodø er et knutepunkt for handel og transport. Kulturlivet i Bodø har stor aktivitet og Stormen Konserthus og Stormen Bibliotek er under bygging i Bodø sentrum. Bodø har et attraktivt arbeidsmarked med store aktører både innen privat og offentlig sektor. Bodø kommune har en ledende rolle som regionsenter og fylkeshovedstad. 2.2 Målsetninger Forslag til kommuneplanens samfunnsdel har følgende visjon for Bodø: Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord Visjonen følges opp med 3 hovedmål for Bodøsamfunnet fram mot Antall innbyggere Frisk befolkning lenge i jobb 3. Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad 12

13 Målene er tydeliggjort gjennom seks satsingsområder. Ett av disse satsingsområdene er Bærekraftig byutvikling. Kommuneplanens arealdel ivaretar dette satsingsområdet og konkretiserer mål og strategier gjennom arealplankart med bestemmelser og retningslinjer for arealforvaltningen i hele kommunen. 2.3 Kommuneplanens samfunnsdel Følgende prinsipper for utvikling og arealbruk skal utredes i kommuneplan for Bodø kommune hentet fra kommuneplanens samfunnsdel: Slik vil vi ha det MÅL Dette vil vi gjøre STRATEGIER Bodø kommune har en bærekraftig arealog transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en Miljøvennlig by og framtidsrettede transportsystemer. Bodø fortsetter med utviklingen av en kompakt by. Viderefører og sikrer forvaltningen av Bodømarka som kommunens viktigste frilufts-, idretts- og rekreasjonsområde. Sikrer naturverdier og naturbaserte næringer i hele kommunen. Sikrer langsiktig forvaltning der hensynet til matproduserende areal, biologisk mangfold, allmennhetens interesser og brukerinteresser ivaretas. Bruke kommuneplanen som aktivt styringsverktøy for areal- og transportplanleggingen. Bodø skal legge til rette for at den største andelen av veksten i kommunen kan skje innenfor byutviklingsområdet og Tverlandet tettsted. Tilrettelegge for boligprosjekt med høy kvalitet og gode byrom med fellesareal og grønn struktur i sentrum og bydelene. Grensen for Bodømarka opprettholdes. Det foretas noen justeringer av Bodømarkagrensen mot jernbanen på Tverlandet. Naturlandskap, biologisk mangfold, dyrka jord og naturverdier ivaretas i all planlegging og sikres som verdier for hele befolkningen. Jordvernet skal stå sterkt i arealplanleggingen. Reindriftsnæringens behov sikres i arealplanleggingen. 13

14 Slik vil vi ha det MÅL Dette vil vi gjøre STRATEGIER Sentrumsområdet av Bodø er en bydel med mange flere boliger og gode kvaliteter på grøntarealer og uterom. Bodø sentrum er et attraktivt og pulserende handels- og kultursenter med en sterk identitet. Bodø har et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Det er arealer til næringsformål ut fra behovet. Planlegge for fortetting og omforming av kvartaler i sentrum. Planlegging i sentrum skal legge vekt på å ivareta og utvikle byrom nært sjøen, siktlinjer mot sjøen og gode atkomster til havnepromenaden og sjøen. Det skal legges til rette for flere boliger innenfor området for kommunedelplan for Sentrum. Sette i gang prosesser for omforming og fornying av boligkvartaler. Fortette med kvalitet både arkitektonisk og ved å utvikle gode bomiljø for alle aldersgrupper. Gjennomføre byggingen av havnepromenaden. Ivareta Bodø historie i byplanleggingen. Bærekraftig mobilitet ved å legge til rette for myke trafikanter med å få et godt utviklet gang - og sykkelsystem Gjennomføre prosjektene i Bypakke Bodø Handlingsplaner for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø oppdateres jevnlig Gjennomføre prosjektene i Bypakke Bodø Handlingsplaner for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø oppdateres jevnlig. Gjennomføre en aktiv eiendoms- og næringsformidling. Kommunen skal legge til rette for ny infrastruktur innen næringsarealer i vedtatte områdereguleringsplaner. Forholdene skal legges til rette for marine næringer Kommunen har nok arealer til offentlig tjenesteyting innen oppvekst-, helse- og omsorgssektorene. Flyplassområdet er Bodøs nye framtidige bydel. Planlegging av infrastruktur må følge opp utbyggingstakten i nye boligområder. Planlegge for boliger til innbyggere med særlige behov. Utvikle en langsiktig strategi for utnytting av kommunale eiendommer. Kommunen deltar aktivt i beslutningen omkring bruken av arealene på flyplassen i takt med at Forsvaret trekker seg ut av området. 14

15 Slik vil vi ha det MÅL Dette vil vi gjøre STRATEGIER Deler av Rønvikjordene utviklet til næringsformål med høy utnytting og kvalitet. Bodø kommune sikrer at Universitetet i Nordland kan utvikle campus på Mørkved og andre arealer til langsiktig utvikling. Flyplassområdet skal utvikles til en helhetlig bydel med både bolig- og næringsområder. Kommunen tar en aktiv rolle i utviklingen av utbyggingsområdene på Rønvikjordene. Områdene langs Bodøelva utvikles til en ny bypark på Rønvikjordene. Det skal settes av nok arealer på Mørkved til utviklingen av Universitetet i Nordland som et attraktivt sted å studere og arbeide. Klimamål: Bodø er en innovativ og fremtidsrettet lavutslippsby hvor innbyggerne føler trygghet for naturfarer. Gjennom fremtidsrettet arealplanlegging skal Bodø tilpasse seg fremtidens klima og skape trygghet for innbyggerne. Gjennom samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og forskningsmiljøene skal det legges til rette for: Utnytting av de positive virkningene et endret klima har for Bodø. Utvikling av innovative miljøer innen klimarelaterte næringer. Utvikling av fremtidsrettete klimanøytrale bydeler når båndlagte arealer frigjøres. Utslippsreduksjon av klimagasser lik nasjonale og regionale mål. 2.4 Føringer for planarbeidet Kommunale føringer Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Perspektivmeldingen 2011 Strategisk næringsplan Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Trafikksikkerhetsplan Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett

16 Næringsplan for landbruk Bodø kommune Kollektivplan Bodø vedtatt i bystyret 2011 Levekår for barn og unge i Bodø kommune vedtatt i bystyret 2011 (PS 11/37) Formveileder for Bodø sentrum Prinsipp-plan for havnepromenaden Kommuneplanens arealdel Regionale og statlige føringer Fylkesplan for Nordland Transportplan Nordland Statlige føringer i nasjonale forventninger, rundskriv, stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser m.m Utredninger og rapporter til planarbeidet Det er utført noen nye utredninger i forbindelse med planarbeidet til kommuneplanen: Gatebruksplan utført av Asplan Viak Handelsanalyse utført av Opus Bergen Boligfortetting på Mørkved Vurdering av økt hyttestørrelse i Bodømarka Grønnstruktur i Bodø sentrum Boliganalyse for Boligpolitisk handlingsplan Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kommuneplanens arealdel utført av COWI (2008) 16

17 3 PLANPROSESS OG ARBEIDSFORM 3.1 Organisering Planprosessen er gjennomført i tråd med de krav som er fastsatt i plan- og bygningsloven når det gjelder varsel om oppstart av planarbeid, samt til høring/fastsetting av planprogram. Arbeidet med kommuneplanen er organisert slik at bystyret er den øverste beslutningsmyndighet og vedtar planprogrammet og endelig kommuneplan. Komite for plan, næring og miljø er politisk styringsgruppe for planarbeidet og vil være diskusjonspartner for den administrative prosjektledelsen. Byplan er ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet. Offentlige planmyndigheter som Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen og andre instanser involveres i hele planprosessen. Geodata har utarbeidet kommuneplankartet og lagt grunnlaget for de digitale kartløsningene. Figuren viser en illustrasjon over framdriftsplanen for kommuneplanprosessen. 3.2 Prosess og medvirkning Oppstart av kommuneplanarbeidet ble varslet 15. desember Kommuneplanen ble presentert for regionalt planforum 23. januar Det ble arrangert åpne informasjonsmøter slik: Saltstraumen 12. februar 2013 Ca. 70 fremmøtte Misvær 13. februar fremmøtte Kjerringøy 25. februar fremmøtte Sentrum 26. februar 2013 Ca. 50 fremmøtte 17

18 Frist for å komme med innspill til kommuneplanarbeidet var satt til 1. mars Det kom inn 77 innspill til arbeidet, av disse er 51 konkrete arealinnspill. Etter dette har innspillene blitt befart over tre dager hvorav én dag på Nordsida og Kjerringøy, én dag Misvær og Skjerstad, og til sammen én dag innenfor byutviklingsområdene. Komite for Plan-, næring og miljø har i møte 30. jan 14 vedtatt å legge forslag til kommuneplanens arealdel ut på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 22.mars. Det er kommet inn 91 høringsuttalelser. Følgende møter er holdt i høringsperioden: Åpent møte på Rådhuset ca. 70 frammøtte. Presentasjon i Planforum og dialog med regionale og statlige myndigheter. Møter i Bodø næringsforum og Orientering for Strategisk Ledermøte i Bodø kommune Til høringen av forslaget til arealdel er det kommet inn 91 uttalelser. Planforslaget er presentert i 3 kronikker i Avisa Nordland. Byplan har hatt flere møter med enkeltpersoner og grupper som har bedt om orientering, møter og befaring. Bystyret har i møte vedtatt kommuneplanens arealdel. Etter vedtak av 3 nye elementer i planen, ble disse punktene lagt på høring i perioden 2. juli 15. august Det kom inn 7 høringsuttalelser. Bystyret har i møte vedtatt endringene. Med dette vedtaket er alle deler av kommuneplanen rettskraftig. Det ble holdt meklingsmøte hos Fylkesmannen i Nordland om Sametinget innsigelse Sametinget har etter meklingen trukket innsigelsen. (Det vises til eget kapittel i dette dokumentet om mer info.) 18

19 4 INNHOLDET I KOMMUNEPLANENS AREALDEL 4.1 Innledning Bodø kommune skal ha en bærekraftig areal- og transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en miljøvennlig by og framtidsrettede transportsystemer. I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt langsiktige strategier for arealpolitikken i Bodø som kommuneplanens arealdel skal konkretisere. Arealpolitikken gir føringer for bruk og vern av de fysiske omgivelsene våre. Beslutninger om arealbruk må være langsiktige og forutsigbare for befolkningen og næringslivet. Kommunens arealpolitikk skal gjenspeile statlige og regionale føringer og vedtak, men samtidig skal kommuneplanen gi Bodø kommune sin retning for arealbruken. Arealbruken styres gjennom plan- og bygningsloven der kommunen har planmyndigheten. Statlige og regionale myndigheter har gjennom særlover og av hensyn til vesentlige statlige og regionale interesser, muligheter til å stoppe kommunens beslutninger om arealbruk. Kommunenes arealpolitikk må derfor utformes i samspillet mellom myndigheter, grunneiere, befolkningen og næringslivet. Åpne og inkluderende planprosesser er viktig for å få til et konstruktivt samspill mellom berørte parter i utforming av arealpolitikk og konkrete tiltak for ny arealbruk. Bodø har gjennom flere kommuneplanperioder hatt langsiktige mål om: - Utvikling av kompakt by og et sterkt sentrum - Sikring av Bodømarka som frilufts- og idrettsområde for byen - Ivareta naturverdier og landbruksnæringene og legge til rette for god utvikling av distriktene Det er i denne kommuneplanen et sterkt fokus på byutviklingsområdet siden det er her den største befolkningsveksten kommer, og det er her næringslivet ekspanderer. Videre er det i byutviklingsområdet at det i planperioden vil bygges store nye infrastrukturanlegg og det er i denne perioden at flyplassområdet skal omformes fra militær flybase til ny sivil lufthavn og med nye byutviklingsområder. Tilrettelegging for utvikling av Universitetet i Nordland er en annen sentral oppgave. Selv om fokuset i dette planforslaget har fokus på byutviklingsområdene, betyr det ikke at distriktene ikke er ivaretatt i arealplanleggingen. I gjeldende kommuneplan fra 2009 ble det lagt et solid fundament for sikring av de viktigste landbruksarealene, store områder ble avsatt til spredt boligbygging, mange nye områder for fritidsbebyggelse og ny forvaltning av strandsonen og sjøarealene ble vedtatt. Alt dette er videreført i forslag til ny plan som gir et solid fundament for utvikling av naturbaserte næringer og distriktene i Bodø. Konkrete forslag til ny arealbruk, omforming av områder og bestemmelser for arealbruk gis i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel er styringsverktøyet for 19

20 gjennomføring av langsiktige mål og strategier. Denne kommuneplanen har en tidshorisont på12 år, men revideres i hver valgperiode. 4.2 Bærekraftig byutvikling Bodø når innbyggere i løpet av 1. halvår Det betyr at Bodø ikke lenger er en stor småby, men har tatt steget mot å bli en liten storby. Bodø må fra 2014 og i årene framover utvikle seg til å bli: Storbyen midt i naturen. For å sikre en bærekraftig byutvikling, er målet om utviklingen av Kompakt by helt sentralt. Utviklingen av Kompakt by er et miljømessig sterkt grep for å få ned transportarbeidet, unngå å skade biologisk mangfold og sikre viktige landbruks- frilufts- og naturområder. Kompromissvedtaket om bruk og vern av Rønvikjordene er en del av planforslaget. Det arbeides med egne planprosesser der militære og sivile arealer på flyplassområdet skal utvikles som langsiktig byutviklingsområde og framtidig lokalisering av sivil lufthavn. I utviklingen av den kompakte byen, legges det til rette for bygging av mer boliger gjennom fortetting og nye omformingsområder i sentrum, fortetting på Mørkved og utarbeiding av nye detaljplaner for planavklarte områder, som for eksempel for Hunstad sør, Breiva og i deler av Bodøsjøen. Videre i kapittel 4.2. beskrives ny arealbruk i kommuneplanens arealdel. De meste sentrale punktene er: Utvikling av Bodø sentrum To nye større omformingsområder. Nye bestemmelser for parkering. 3 områder til framtidig(e) parkeringsanlegg i sentrum. Bestemmelser og retningslinjer for byform og byggehøyder. Sikre grøntarealene og byrommene når byen omformes og fortettes. Kvartalsstrukturen i sentrum er grunnleggende for all planlegging. Nye bestemmelser for uteoppholdsarealer for boligområder og boligprosjekter i sentrum. Ny politikk for handel og handelsetableringer med forslag til bestemmelser. Nye fortettingsområder for boliger sentralt i bydelen Mørkved. Tilrettelegge for flere boliger gjennom - Fortetting i sentrum og nye omformingsområder i sentrum Videreføre 2009-planen for de «grønne» og «blå» arealene. Forslag om økte rammer for størrelse på fritidsboliger i Bodømarka. 20

21 4.2.1 Bodø sentrum Sentrum er området vest for RV 80 og nord for flyplassen. Det består i hovedsak av bykjernen sone 1, rene boligområder og rene næringsområder. Kommuneplanens arealdel skal gi tydelige og forutsigbare rammer for videre fortetting og forvaltning av arealene i sentrum, og viderefører i hovedsak prinsipper fra tidligere kommunedelplan Bodø sentrum, men åpner for økt fortetting i bykjernen. Bykjernen utvikles som et kompakt bysentrum med høy konsentrasjon av arbeidsplasser, boliger, handel-, næring- og kulturfunksjoner for å sikre stor aktivitet innenfor korte avstander. Dette er en forutsetning for å skape gode kollektivløsninger og mulighet for en bilfri hverdag. Bebyggelsen skal være bymessig med fokus på arkitektur og ta hensyn til historiske bygninger, gateløp, byrom og bevare siktlinjer og forbindelsen til havet. Kultur skal ha en vesentlig plass i bybildet. For å legge til rette for økt fortetting, særlig med formål å få flere boliger i bykjernen anbefales følgende: Utviklingsområde øst - nytt utviklingsområde øst for bykjernen, mellom Storgata og Kongens gate, til Nøstgata kombinert byggeformål bolig/forretning/kontor/tjenesteyting, økt byggehøyde og utnyttingsgrad Byggehøyde 14 m + 2 tilbaketrukne etasjer Ivar Lunds vei inkluderes i utbyggingsareal for å få større sammenhengende byggeområde/tilstrekkelig kvartalsbredde Bevaringsverdige bygg innenfor området gis spesiell vurdering i den videre planlegging 21

22 Behov for nødvendig grøntareal/uteoppholdsareal sees i sammenheng med Anna Benoni - parken Videre rammer for utviklingsområde øst skal etableres gjennom områderegulering. Arealet er derfor vist med hensynssone som båndlagt etter plan- og bygningsloven. Størrelsen på området er ca. 45 daa. Østre skoleplass inngår i området, men forutsettes videreført som del av den framtidige bebyggelsen. Utviklingsområde øst Ivar Lunds vei 22

23 Konsekvensvurdering Området er godt egnet til boligfortetting da dagens utnyttelse er lav med flere mindre vegforbindelser innen feltene. Blir hele feltet utnyttet etter en samlet plan, kan ny bebyggelse gi en økning på ca boliger og ca m² nytt areal til annet formål. Utviklingsområde vest - nytt utviklingsområde vest for molorota kombinert byggeformål bolig/forretning/ kontor/tjenesteyting, økt byggehøyde og utnyttingsgrad Transformasjon av næringsområde og tilliggende områder Videre rammer for utviklingsområde vest skal etableres gjennom områderegulering. Arealet er derfor vist med hensynssone som båndlagt etter plan- og bygningsloven. Størrelsen på området er ca daa. Utviklingsområde vest Konsekvensvurdering Området er godt egnet til transformasjon fra næringsområde til bybebyggelse med fortetting da dagens utnyttelse er lav, og nytt formål gir en mer sammenhengende bolig- og bystruktur med gangavstand til bykjernen. Når hele området utvikles etter en samlet reguleringsplan, kan ny bebyggelse gi ca boliger og nytt areal til forretning, kontorer og tjenesteyting. Det tillates boliger i indre bykjerne Hovedregel er at første etasje mot gate/plass skal være utadrettet og inneholde forretning eller tjenesteyting (servering, kulturelle formål), mens andre etasje også kan inneholde kontorer og næringsvirksomhet. Det tillates derfor ikke boliger i første og andre etasje innenfor området Storgata og Sjøgata fra Torvgata avgrenset av havna i vest og nord. 23

24 Det stilles minstekrav til uteopphold, men disse reduseres sammenlignet med tidligere gjeldende planer I avsatte boligområder utenfor selve bykjernen skal det fortettes der det ligger til rette for det, mot at enhetlige og bevaringsverdige småhusområder bevares. Det er angitt områder som skal skjermes og områder som kan utvikles, se Temaplan skjermings- og utviklingsområder. Dette er i hovedsak en videreføring fra kommunedelplan for sentrum (vedtatt 2010), men mindre justeringer er foretatt. Bykjernen (sone 1), skjermings- og utviklingsområder Planlegging av den kompakte by byr både på konflikter og avveininger mellom ulike interesser. Detaljnivået på kommuneplanen er forsøkt avpasset slik at den gir rimelig grad av forutsigbarhet uten at den mister sin funksjon som et fleksibelt verktøy. Detaljnivået er størst i sentrum. Byform og høyder Sentrums todelte landskap, med flate og helning ned mot bykjernen i nord, har påvirket byens utvikling, form og struktur. Det samme har kvartalsstrukturen, som det er viktig å opprettholde i sentrum. Brede gater og nivåforskjell gjør det mulig å øke byggehøydene i sentrumskjernen uten at kvalitetene i sol/lys svekkes for de omkringliggende boligområdene rundt selve bykjernen. 24

25 I et typisk byroms- og gatehierarki med ulike gatetypologier, bør hovedgatenettet ligge mellom 1:1 og 1:2. (se illustrasjon). I sekundære gater, korte tverrgater og smug kan en tillate smalere snitt enn 1:1. Gatebreddene i Bodø er mellom ca m. Dette er å regne som smalt i bysammenheng, og gir seg i første rekke utslag i relativt smale fortau. Likevel er dette utgangspunktet for Bodøs byform. Gatenettet er det mest stabile elementet i enhver byplan. Mens skiftende arealbruk og volumer avløser hverandre over tid, ligger gatene som hovedregel fast. Gatenettet i Bodø ble opprinnelig etablert for en lavere trehusbebyggelse med saltak, som kjennetegner mange av skjermingsområdene i sentrum. Byen er således planlagt med et snitt gesismhøyde/gatebredde på mellom 1:1 og 1:2. Dette er vanlig i nordiske byer, og har sin historiske årsak blant annet i tilrettelegging for solinnstråling fra lav vinkel og demping av vind i gate- og byrommene. Videre er kvartalene i Bodø relativt små, med en typisk størrelse på meter i kvadrat. Dette gjør det også vanskelig å legge til rette for høyere bygg i kvartalene, da de indre rommene blir små og skyggefulle. Hvis en for eksempel ser på de vestlige delene av Sjøgata, har en over noen strekninger et snitt som er betydelig smalere enn 1:1. Disse rommene oppfattes av de fleste som smale og trange, og bør være unntaket, ikke regelen. Nerbyen-planen åpner for punkthus og generelt høyere bebyggelse enn i resten av byen. For gateløpene vil dette bety en veksling mellom gaterom av ulik karakter, men hovedregelen bør være et snitt bredere enn 1:1. Figur som illustrer forholdet byggehøyde og gatebredde. Fra foredrag på Byromseminar Nordland, Brønnøysund Arkitekt Knut Selberg, Byens morfologi. Hvilke konsekvenser har byggenes høyde og volum for byens karakter? Konklusjon: Vestre del av sentrum, Nerbyen: Byggehøyden mot gate økes generelt med en etasje, fra 4 til 5 etasjer + 2 tilbaketrukne etasjer Byggehøyder i Storgata mellom torvet og Bankgata: Fasadevern, 7 etasjer for indre kvartal Byggehøyde i østre del av bykjernen (øst for Torvgata): 5 etasjer + 1 tilbaketrukket etasje Sjøgata mellom Nedre torv og NAV-bygget: 6 etasjer/20 m Byggehøyde i utviklingsområde øst: 4 etasjer + 2 tilbaketrukne etasjer Byggehøyde i utviklingsområde vest fastsettes i områderegulering med utgangspunkt i byggehøyden i Nerbyen Byggehøyde i utviklingsområder utenom bykjernen: 9 m (12 m ved samlet plan) Punktbygg forbeholdes Nerbyen og langs RV80 som i gjeldende planer det åpnes ikke for nye Byggehøyden i områdene langs RV80 og Olav Vs gate økes generelt til 17 m 25

26 Øvrige byggehøyder innenfor bydel Sentrum opprettholdes Det åpnes for en ekstra etasje i bykjernen gjennom detaljregulering etter nærmere bestemte forutsetninger, jfr. planbestemmelsenes Tilbaketrukne etasjer skal ligge innenfor en linje på 45 grader fra gesims Central atrium bygd etter gjeldende rammer Rensåsgata (under bygging), m/17 m ( etasje) Østre skolepark, 14 m mot gate (4 + 1 etasje) 26

27 4.2.2 Grønnstruktur Generelt vern av grøntområder innenfor byutviklingsområdet videreføres fra gjeldende plan, og vurderingskriteriene fra vedtak i formannskapet /komite for plan, næring og miljø 11. april 2013 «Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal» er tatt inn som retningslinje til bestemmelsen. En planmessig byfortetting stiller ekstra krav til å ta vare på de grøntarealene som finnes. Innenfor byområdet har de avsatte grøntområdene stor verdi både som leke- og uteoppholdsareal, atkomst til bymarka, og som grønne drag som strukturerer bebyggelsen slik intensjonen har vært i reguleringsplanene for områdene. Bruken kan variere over tid avhengig av at befolkningssammensetning stadig er i endring. De offentlig eide grønne områdene er en felles ressurs, og de må ikke privatiseres bit for bit. I perioden skal det utarbeides en forvaltningsplan for Bodøelv elvepark. Bodøelv elvepark er et av de viktigste bynære områdene Bodø har for friluftsliv og rekreasjon, og turstien binder i tillegg kysten og Bodømarka sammen. I bydel Sentrum er det knapt med offentlige og felles grøntarealer, og presset på disse vil øke gjennom økt fortetting. Det bør derfor tilstrebes å utvide og oppruste felles og offentlige grøntområder i sentrum. I kommuneplanen åpnes for en utvidelse av Anna Benoni-parken øst for Bankgata i forbindelse med en helhetlig områderegulering for nytt utviklingsområde sentrum øst. Rensåsparken. 27

28 4.2.3 Kulturminnevern Det foreligger en temaplan for kulturminner fra kommunedelplan for sentrum (2010). Arbeidet med temaplanen startet opp i 2000, og dette utgjorde en viktig del av daværende sentrumsplan. Temakartet kulturminnevern viser bevaringsverdige enkeltbygg og bygningsmiljøer og som hovedregel stilles det krav til reguleringsplan med tanke på å gi bestemmelser som tar vare på verdiene i områdene og de enkelte bygg. Tilhørende beskrivelse utdyper og begrunner verneverdien. Reguleringsplan kan initieres av kommunen (Plysjbyen, Svenskbyen, Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate) eller av private. Planbestemmelsene til arealdelen sikrer forvaltningen av bevaringsverdige bygninger/bygningsmiljø inntil reguleringsplan foreligger. Målet med planen er: Ta vare på bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer Synliggjøre kommunens kulturminner og den kunnskapsbank de representerer Byutviklingen skal ta hensyn til kvartalsstruktur basert på Brente steders regulering Det er ikke utredet bevaring av kulturmiljø utenfor bydel sentrum og Rønvik/Saltvern. Temaplan Kulturminner, med tilhørende beskrivelse, videreføres. Planen gjelder kun for bydel sentrum. Bystyret har besluttet at det skal igangsettes et arbeid med rullering av kulturminneplanen, samt at den skal utvides til å omfatte hele kommunen. Ny kulturminneplan blir førende for arealplanleggingen. Av Bodø kommune sin planstrategi fremkommer at kulturminneplan for hele kommunen er en prioritert planoppgave som tidsmessig er plassert i Bodø kommune vil straks ta initiativ til et eget prosjektarbeid for Storgata mellom torvet og Bankgata for å få vurdert de muligheter og begrensinger som ligger i kombinasjon mellom fasadevern og de rammer for utvikling som planen gir. 28

29 Temaplan kulturminnevern Kulturminneloven (kml.)verner kulturminner både på land og under vann. Automatisk fredete kulturminner gir vern direkte gjennom kulturminneloven. Også skipsfunn er beskyttet direkte gjennom lov, men ikke fredet som fredede kulturminner. Etter kulturminneloven tilhører funn av mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting i utgangspunktet Staten. Ingen utbyggingsområder i kommuneplanen er endelig avklart i forhold til automatisk fredete kulturminner. Alle saker må derfor oversendes kulturminnemyndighetene (Tromsø museum, Nordland Fylkeskommune og Sametinget) for uttalelse og vurdering. Det er viktig at kulturminnemyndighetene trekkes inn på et tidlig stadium i planleggingen slik at de kan komme med innspill som kan forhindre konflikter i forhold til kulturminneforvaltningen Barn og unges oppvekstsvilkår Generelt sett har barn og unge i Bodø gode fysiske oppvekstvilkår, og god nærhet til grøntområder og bymarka. Bodø er en grønn by, med mange hager, fotballøkker, lekeplasser, parker, skole- og barnehage-områder og store naturområder i sykkelavstand fra de fleste boligområdene. Krav til uteoppholdsareal Krav til uteoppholdsareal er endret for de sentrale områdene for å gjøre dem mer tilpasset de nye utfordringene med fortetting, særlig i bydel Sentrum og bykjernen. Det tas hensyn til leilighetsstørrelse, slik at kravene for små leiligheter og familieleiligheter differensieres. 29

30 For bykjernen og bydel Sentrum for øvrig er kravet til uteoppholdsareal nyansert ved at det tillates frikjøp for deler av kravet. I dette ligger en forutsetning om at pengene avsettes i fond som kan brukes til erverv, opparbeiding og/eller opprustning av lekeplasser og parker. Dette fondet ble vedtatt opprettet I områder med bybebyggelse kan slike fellesløsninger fungere bedre som leke- og møteplasser. Imidlertid oppstilles det også minimumskrav per boenhet som må løses på egen eiendom. Frikjøpsmidler skal benyttes til opprusting av offentlige friområder/trygg adkomst til lekeområder i tråd med prioriterte tiltak i sentrumsplanen. På den måten få vi en bedre kvalitet på disse uteoppholdsarealene, til glede for flere enn beboerne i sentrum. Viktigste endringer: Differensiering mellom leiligheter over 50 m² (familieleiligheter) og under 50 m² (enslige/par). Differensiering innenfor sone A, skille indre bykjerne og øvrig bykjerne Reduserte krav for sentrale områder, minst i indre bykjerne i minst for små leiligheter Sone B utvidet til også å omfatte vestlige del av Rønvik og sentrale områder på Hunstad/Mørkved Kvalitetsnorm for sone A og B Sone A indre bykjerne: Tidligere; per boenhet Ingen boliger Nye bestemmelser: Boenhet 50 m² 5 m² Boenhet >50 m² 15 m², derav minst 10 m² i fellesareal Frikjøp 10 m² Sone A øvrig bykjerne: Tidligere; per boenhet 35+3 m²/10+3 m² på egen grunn/fellesareal Frikjøp inntil 25 m² Nye bestemmelser: Boenhet 50 m² 12 m² Boenhet >50 m² 25 m², derav minst 10 m² i fellesareal Frikjøp inntil 10 m² Sone B: Tidligere; per boenhet 35+3 m²/25+3 m² på egen grunn/fellesareal Frikjøp inntil 10 m² Nye bestemmelser: Boenhet 50 m² 15 m² Boenhet >50 m² 30 m², derav minst 10 m² i fellesareal Frikjøp inntil 10 m² Sone C: Tidligere; per boenhet 35+3 m² Nye bestemmelser: Boenhet 50 m² 15 m² Boenhet >50 m² 35 m² 30

31 Virkning Lettere å bygge boliger sentralt, minst krav til de mest sentrale boligene Lettere å bygge små boliger Større fleksibilitet i sone A og B Legger til rette for nye felles grøntarealer i sentrum Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner sikrer opparbeidelse av uteoppholdsareal/adkomst. Tilgjengelighet Tilgjengelighet for gående/syklende er et sentralt tema i planen, noe som også bidrar til å sikre barns ferdsel mellom viktige målpunkter. Barnetalsperson For øvrig har kommunen en ordning med barnetalsperson som skal ivareta barn og unges interesser i plansaker. Talspersonen får rutinemessig alle plansaker til høring. Ungdomsrådet er også rutinemessig høringspart i plansaker. 31

32 4.2.5 Handel Utdrag regional planbestemmelse: Etableringer i handelsområder utenfor sentrum skal som et minimum oppfylle følgende krav til dokumentasjon: a) Det skal utarbeides handelsanalyser som viser eksisterende og framtidig omsetning i handelsomland, herunder reduksjon av omsetning i eksisterende sentrum målt som antall år med tapt omsetningsvekst. b) Det skal utarbeides analyser som viser etableringens effekt for byutvikling. c) Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. d) Handelsområder skal ligge på eller ved hovedrute innen kollektivnettet. e) Det skal fastsettes maks tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt utbyggingsperiode, slik at handelsetableringene ikke gi utilsiktede negative konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrensninger på størrelsen på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates. f) Det bør i forbindelse med kommuneplanene utarbeides parkeringsnormer med krav tilpasset senterets størrelse og funksjon. Bodø er fylkessenter i Nordland og et regionalt sentrum for Saltenregionen. Bodø sentrum er hjertet av Bodø. I de senere år har kommunen planlagt aktivt for å rigge Bodø by for vekst i både verdiskapning og folketall. Kommuneplanens arealdel bidrar også til dette, ved å åpne for et betydelig antall nye boenheter i bykjernen. Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesentre Fylkesplan for Nordland inneholder en regional planbestemmelse om etablering av kjøpesentre. Bestemmelsens essens er at etablering av kjøpesenter som hovedregel skal skje innenfor sentrum av byer/tettsteder, men unntaksvis kan kjøpesenter også etableres i områder som er avsatt til handelsområde i kommuneplanen. Definisjonen av kjøpesenter følger av fylkesplan for Nordland: «Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives og framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer.» Fylkesplanen krever at sentrumssone og øvrige handelsområder skal fastsettes i kommuneplan/kommunedelplan. Dette fremkommer nå av juridisk bindende temakart og bestemmelser. Etter den regionale planbestemmelsen skal handelsområder utenfor sentrum vurderes på bakgrunn av dokumentasjon om handels- og arealbehov, avstand til sentrum for gående og syklende samt plassering i forhold til annen bebyggelse og langsiktig utviklingsmønster. Kjøpesenteretableringer i handelsområder utenfor sentrum skal dernest som et minimum oppfylle krav til dokumentasjon som fremgår i tekstboksen til venstre. Som faglig fundament for å kunne sette av handelsområder utenfor Sentrum bydel har Bodø kommune fått utarbeidet en handelsanalyse. Handelsanalysens hovedtrekk og konklusjoner hensyntas i revisjonen av kommuneplanen. Rammer for de ulike sentre og områdene hvor det åpnes for forretning vil fremgå videre av dette kapitlet samt av bestemmelsene til kommuneplanen. Dagens handelssituasjon i Bodø Fylkeshovedstaden Bodø har de senere årene utviklet seg til en moderne liten storby som har alle de kvaliteter og funksjoner som man forventer å finne i større norske byer. 32

33 Bodø har som fylkeshovedstad og administrasjonssenter et handelsomland som går ut over egen kommunegrense. I Salten er det to handelssentra som har handelsomland utover egen kommune; Bodø og Fauske. Handelsanalyser peker på at Fauske har vokst seg fram til å bli et sterkt handelssentrum for flere av sine omkringliggende kommuner. Bodø som regionsenter for handel har de siste årene beholdt sin posisjon, men har ikke klart å styrke sin posisjon som regionalt handelssenter (Konsekvensutredning «Handel i Bodø», Kunnskapsparken, oktober 2013). Bodø som regionsenter har dessuten en dekningsgrad som ligger under gjennomsnittet for sammenlignbare regionsentre. Det er fastsatt forventninger om at Bodø skal styrke sin rolle som fylkeshovedstad og tydeliggjøre sin posisjon i nord i henholdsvis Fylkesplan for Nordland og i Bodø kommunes samfunnsdel til kommuneplanen. Bodø er og skal fremdeles være et attraktivt og pulserende handels- og kultursenter med en sterk identitet. Bodø har gjennom kommuneplanens arealdel fra 2009 en formalisert senterstruktur bestående av bykjernen og et avlastningssenter på Stormyra/Plassmyra. I bykjernen finner man kjøpesenteret Koch i Glasshuset. Innenfor eksisterende avlastningssenter er det etablert tre kjøpesentre (Trekanten, City Nord og Bodø Storsenter) samt flere andre mer enkeltstående handelsetableringer. Videre var det også i kommunedelplan for sentrum åpnet for forretningsetableringer på Stormyra/Plassmyra utenfor avlastningssenteret, samt i et større område omkring Olav Vs. Det sistnevnte området var i kommunedelplan for sentrum utpekt særlig som område for arealkrevende og transportkrevende virksomheter. Alle de hittil nevnte handelsområdene ligger i Sentrum bydel, men også utenfor sentrum er det i eksisterende planverk åpnet for forretninger. Kommunedelplan for Indre Havn åpnet også for forretningsetableringer, og etablerte ulike styringsmekanismer for forretning fordelt i to kategorier. I tillegg til dette er det eksisterende handelsområder på Jensvoll, på Mørkved og på Hunstad. Handelstilbudet suppleres også av flere nærbutikker beliggende utenfor disse områdene. Potensiale for nye kvadratmeter handel i kjøpesenter hvis handelsbalansen skal opprettholdes Et godt handelstilbud i bykjernen er viktig for folkeliv, turisme, kulturliv, sentrums beboere, arbeidstakere og for bærekraftig transport. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for at det er lønnsomt å drive handel i bykjernen. Det er som nevnt flere kjøpesentre i Bodø kommune (Trekanten, City Nord og Bodø storsenter innenfor avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra, Koch i Glasshuset i sentrum og Hunstadsenteret på Hunstad). Handelen i avlastningssenteret sto for 40 % av all handelen i Bodø i Dersom man skulle beholde handelsbalansen mellom avlastningssenteret og bykjernen på dette nivået, viser fremskrivinger at det i 2030 vil være mulighet for litt over m² handelsareal i kjøpesenter m² av disse er allerede bygget ut, slik at det dermed er rom for en utvidelse av handelsareal i kjøpesentre i perioden fra i dag til 2030 på m². 33

34 Målsettinger for handelsutviklingen Administrasjonen vil at bykjernen skal være hjertet av Bodø, også for handel. Dette bidrar til å sikre besøksfrekvensen til bykjernen og til sirkulasjon av mennesker i byrommene. Norge har de senere år sett mange eksempler på kraftig handelsnedgang i etablerte bysentra som en følge av at store kjøpesentre har etablert seg utenfor bykjernen. Handelsanalysen som er utført til kommuneplanarbeidet viser at Bodø kommune bør stake ut en kurs for framtiden til handelsbyen Bodø for å unngå en utvikling mot et slikt scenario for Bodø sin del. Følgende målsetninger var på offentlig ettersyn og høring: Bodøs rolle som handelsby skal styrkes. Bodø skal være det regionale handelssenter for Saltenregionen. Bykjernens rolle som regionens viktigste senter for handel, service og kultur skal styrkes. Dette innebærer at kommunens øvrige handelsarenaer må tåle begrensninger. Handelsbalansen mellom sentrum og øvrige handelsområder skal ikke forrykkes i sentrums disfavør. Bodø kommune skal sette føringer for handelsetableringer slik at riktig handel kommer på riktig sted. Føringene skal bygge på prinsipper om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Byens innbyggere skal ha et godt handels- og servicetilbud i rimelig avstand fra sin bolig. Bydelssentre skal ha god gang- og sykkeltilgjengelighet og en god tilknytning til kollektivsystemet. Dagligvareforretninger skal etableres innenfor gang-/sykkelavstand til boligområder. Det har ikke kommet vesentlige innvendinger eller kommentarer til de overordnete målsettingene. Administrasjonen foreslo derfor i stor grad å opprettholde planforslaget når det gjelder handel. Sondring mellom plasskrevende varetyper og småvarehandel Styring av varehandel er utfordrende, og det er krevende å utforme retningslinjer som følger opp nasjonal politikk samtidig som de er enkle å håndheve. Det har lenge vært en etablert sondring mellom såkalte plasskrevende varer og småvarehandel. Begrepet plasskrevende varer har ikke alltid vært entydig definert, og begrepet har en randsone som er usikker. Bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter reduserer også den reelle muligheten for styring gjennom å sondre mellom plasskrevende varetyper og småvarehandel. Bransjene tilpasser seg krav og begrensninger og omdefinerer sine handelskonsept på ulike måter. Målsettingen med å innføre en sondring mellom plasskrevende varetyper og småvarehandel er å kunne lokalisere handelsetableringene på riktig sted i bybildet. Handel er en bærebjelke og på mange måter en forutsetning for et bysentrum. Noen varegrupper er imidlertid så tunge, vanskelig transportable og har et slikt volum at det ikke er fornuftig areal- og transportpolitikk å lokalisere slike forretninger i bysentrum. Handelsarealet er mindre arealeffektivt da det trengs færre besøkende pr kvadratmeter omsetningsmessig. Varetyper som har stort enkeltvolum krever at handelsreiser kan foretas med bil og evt. også tilhenger. Varetypen har også lav handlefrekvens, slik at antallet transportreiser som genereres av handelsetableringen er mindre enn ved f eks dagligvareforretninger. 34

35 Utsalgssteder for småvarer, hvor besøksfrekvensen er større og bilavhengigheten mindre, bør lokaliseres i et bysentrum for å bidra til sirkulasjon av mennesker og god synergieffekt med andre sentrumsfunksjoner. Komité for plan, næring og miljø fattet følgende vedtak da kommuneplanens arealdel ble lagt ut på offentlig ettersyn og høring: «Varehandel Bodø kommune ønsker ikke å sondre mellom ulike varetyper i de ulike handelssentra i kommunen. Bodø kommune anser det ikke som hensiktsmessig at planmyndighet skal ta stilling til ulike handelskonsept.» Definisjon av plasskrevende varetyper og lokalisering av handel med plasskrevende varer Bodø kommune definerer plasskrevende varetyper slik: - Biler, motorkjøretøy, lystbåter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler/hagesentre, møbelvarehus, brune- og hvitevarer. Retningslinjene utdyper og presiserer dette, slik at det er enkeltvarens volum, vekt og håndterlighet som er avgjørende for om varen anses som plasskrevende. Plasskrevende varetyper bør lokaliseres utenfor selve bysentrum. I tråd med dette foreslår administrasjonen at det tilrettelegges for handelsetablering med plasskrevende varetyper i randsonen av Sentrum bydel - på Stormyra/Plassmyra og på Rønvikleira. Handelsetableringer for plasskrevende varer på Stormyra/Plassmyra utenfor avlastningssenteret begrenses oppad til 3000 m² BRA inkl. lagerareal, i tråd med regional planbestemmelse om kjøpesentre. Småvarehandel Som nevnt skal bykjernens rolle som regionens viktigste senter for handel, service og kultur styrkes. Med bakgrunn i dagens handelsutvikling og nevnte målsettinger legger kommuneplanens arealdel opp til en innstramming av handelsutviklingen enkelte steder i kommunen til fordel for sentrum og bydelssentrene. I forretningsområdene på Stormyra/Plassmyra og på Rønvikleira videreføres adgangen til å etablere forretninger med ikke-plasskrevende varetyper, men det foreslås en øvre grense for denne typen handelsetableringer på 1500 m² BRA inkl. lagerareal I områder som på plankartet er avsatt til kjøpesenter tillates alle typer handel. Hunstad bydelssenter Handelsanalyser viser at etablering av handel i bydelssentre, tilpasset senterets størrelse og omland, gir lavere CO²-utslipp enn etablering andre steder. På Hunstad ligger Hunstadsenteret og flere enkeltvise bigbox-etableringer. Dette eksisterende handelsområdet har gradvis vokst seg frem uten at kommunale planer har tatt overordnete grep for utviklingen. Pr i dag er dette handelsområdet i stor grad bilbasert, da det ligger et stykke unna de store befolkningskonsentrasjonene på Hunstad/Mørkved. Denne situasjonen er i ferd med å endres, siden utbyggingen av de store boligområdene i Hunstad Sør skal starte i 35

36 kommende kommuneplanperiode. Disse boligområdene ligger i umiddelbar tilknytning til Hunstadsenteret. I denne revisjonen av kommuneplanens arealdel ønsker administrasjonen å kartfeste virkeligheten som har vokst seg frem på Hunstad, samt å legge overordnete føringer for en videre utvikling. Hunstadsenteret avsettes som kjøpesenter på plankartet. I tillegg foreslås eiendommen øst for Statoil på Hunstad, hvor det er gitt samtykke til å fravike regional planbestemmelse med etablering av inntil m² BRA forretning, avsatt til kjøpesenter. Avgrensningen av Hunstad bydelssenter fremkommer av juridisk bindende temakart. Det er viktig å tilføre bydelssenteret på Hunstad kvaliteter som et moderne bydelssenter har. Dette betyr at utviklingen fremover for bydelssenteret i større grad må hensynta myke trafikanter. Det må tilrettelegges for at gående og syklende kan forflytte seg på en trygg måte mellom de ulike handelsetableringene. Dette er utfordrende da senteret har fått en betydelig utstrekning langsetter RV80. Maksimalt antall tillatt kvadratmeter forretning innenfor Hunstad bydelssenter foreslås satt til m² inklusiv eksisterende handelsetableringer. Dagligvarehandel i Bodø Det er ønskelig at flere av Bodøs innbyggere kan handle dagligvarer i gang/sykkelavstand fra sitt bosted. Dette kan spare klimaet for klimagassutslipp, gi folkehelsegevinster og bidra til en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. På grunn av dette foreslår administrasjonen begrensninger for adgangen til å etablere nye dagligvarebutikker som i hovedsak blir bilbaserte. For eksempel skal man ikke krysse Olav Vs gt. for å handle dagligvarer. På bakgrunn av dette reduseres maksimalt tillatt kvadratmeter detaljhandel som ikke er plasskrevende varer på Rønvikleira og på Stormyra/Plassmyra utenfor avlastningssenteret. Bodø kommune har ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel tatt et aktivt grep for å styre framtidige handelsetableringer, blant annet ved å redusere på maksimalt tillatt utbygd forretningsareal i flere områder. Dette har vært nødvendig av mange grunner: ny planlov introduserte et skille mellom næringsområder og forretningsområder slik at forretningsetablering ikke tillates i områder avsatt til næring Handelsanalysen som er utført i forbindelse med kommuneplanarbeidet viser at det er grunn til å ta grep for å styrke sentrum TØIs rapport «Detaljhandel i 20 bykommuner» (TØI-rapport 1303/2014) støtter opp om og forsterker handelsanalysens konklusjon Antallet handelsarenaer i Bodø Det har vokst frem mange handelsarenaer i Bodø. Bykjernen som det tradisjonelle sentrum har fått konkurranse fra avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra, og det er primært handelsbalansen mellom disse to handelsarenaene som har stått på dagsordenen i Bodø. Det fins også andre handelsaktører som er etablert i sentrums randsone utenfor avlastningssenteret. 36

37 Ny planlov fra 2008 med forskrifter og veiledningsmateriale krever som nevnt at det må tas stilling til hvorvidt områder som tidligere var avsatt til næring nå skal videreutvikles som næringsområde eller som forretningsområde. På bakgrunn av dette vurderte administrasjonen to områder i en større sammenheng når det gjelder handel i Bodø. Olav Vs gate, Sentrum sone 16 I et større område omkring Olav Vs gate betegnet som sone 16, Sentrum bydel, er det etablert trelasthandler, bilforretninger, dagligvarebutikk samt andre enkeltstående forretningsetableringer. Foto: Rune Grønli, AN Med dette som utgangspunkt ble sone 16, Sentrum bydel, i høringsforslaget foreslått som rent næringsområde. For å hensynta de bedrifter som allerede er etablert i området, ble det uttrykkelig presisert at nye forretningsetableringer ikke er tillatt innenfor sonen. Intensjonen var at de handelsetableringer som allerede finnes innenfor sonen skal kunne videreutvikles. Det er en overordnet prioritering at Bodøs rolle som handelsby skal styrkes. Samtidig skal også Bykjernens rolle som regionens viktigste senter for handel styrkes. På bakgrunn av diskusjoner knyttet til utbygging av City Nord og medieoppslag som beskriver virkeligheten som enkelte forretningsdrivende i bykjernen opplever, foreslo administrasjonen å redusere antallet områder hvor ny forretningsvirksomhet kan etableres. Politisk vedtak: Bodø bystyre vedtok at dagens arealbruk skal videreføres for dette området (sone 16.1, 16.2 og 16.3). Dette innebærer at arealbruksformålet videreføres som kombinert formål 37

38 forretning/næring. Aktuell bestemmelse fra kommunedelplan for Sentrum er også i sin helhet videreført i Rønvikleira Rønvikleira inngikk tidligere i kommunedelplan for Indre Havn. Dette området består av næringsetableringer, forretningsetableringer (både dagligvarer, proffmarked og plasskrevende varetyper). Det er også boliger på Rønvikleira. Planforslaget åpner ikke for flere boliger på Rønvikleira. Foto: AN Det ble foreslått å videreføre en differensiert arealbruk hvor Jernbaneveien er skillelinjen. Mot sjøen skal områdene i hovedsak videreutvikles som næringsområder, mens områdene mot Nordstrandveien er vist med kombinerte formål hvor forretningsetableringer tillates inntil 3000 m². Politisk vedtak: Bodø bystyre vedtok at område endres fra næring til kombinerte formål hvor forretning kan tillates. Bestemmelser og plankart er justert etter dette. Forbud mot bilbaserte dagligvareetableringer Det fremkommer av rikspolitiske retningslinjer at bolig-, areal- og transportplanlegging skal samordnes, slik at det legges opp til en arealbruk som gir minst mulig transportarbeid. På bakgrunn av dette er det vedtatt en bestemmelse som setter forbud mot etablering av dagligvareforretninger som i hovedsak vil bli bilbaserte. Det vil kunne bidra til folkehelsegevinster at dagligvarebutikkene etableres enten i eller i nærheten av boligområdene slik at befolkningen kan sykle eller gå når de skal handle. Politisk vedtak: Bodø bystyre vedtok endringer i denne bestemmelsen, men hovedprinsippet ble stående. 38

39 4.2.6 Transport og parkering Overordnet transportsystem Jernbanen, rv. 80 og fv. 834, flyplassen og Bodø havn utgjør stammen i transportsystemet for byutviklingsområdet. Bypakke Bodø innebærer en storstilt satsing på både veg, kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel og fotgjengere. Det foreligger en vedtatt Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø (2009), og Kollektivplan Bodø (2011). Parkeringsbestemmelser Bystyret vedtok , sak 11/25, at det skulle utarbeides nye parkeringsbestemmelser, og har i sak 13/117 den vedtatt føringer for nye parkeringsbestemmelser. Det nye forslaget til parkeringsbestemmelser har hjemmel i plan- og bygningslovens 11-9 nr. 5, Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Forslaget følger opp bystyrets føringer med unntak av endring i avgrensing av sone B. Bodøsjøen er i sin helhet i sone C, mens sone B på Hunstad/Mørkved er utvidet til også å omfatte Hunstad kirke, skole og kultursenter, Mørkvedlia, sentrale deler av Hunstad Sør og Mørkvedbukta. Den delen av Hunstad sør som er med er Bydelssenter, næringsområder og de boligområdene som forutsettes utbygd med størst høyde og tetthet. De nye parkeringsbestemmelsene er tatt inn i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel, og erstatter «Parkeringsvedtekter for Bodø kommune», vedtatt Forslaget til parkeringsbestemmelser viderefører ordningen med frikjøp i sone A, tilsvarende sone 1 i bydel Sentrum. Viktigste endringer Redusert krav til parkering for boliger og kontorer/hotell i sentrale områder Boliger: Skilt mellom familieboliger (over 50 m²), små boliger for enslige/par (under 50 m²) og hybler/hybelleiligheter (under 25 m²) Utvidet sone B til å omfatte også indre havn, vestlige deler av Rønvik og sentrale deler av Hunstad/Mørkved. Endring av krav til parkeringsanlegg; satt til maksimal andel av tomtegrunn som kan brukes til parkeringsplass Boliger: Sone A bykjernen: Tidligere bestemmelser: Per boenhet 1 bilplass Nye bestemmelser: Per boenhet >50 m² 0,7 bilplass Per boenhet 50 m² 0,5 bilplass Hybel/hybelleilighet 25 m² 0,3 bilplass Sone B: 39

40 Tidligere bestemmelser: Per boenhet 1,5/2 bilplasser Nye bestemmelser: Per boenhet >50 m² 1,2 bilplasser Per boenhet 50 m² 0,8 bilplass Hybel/hybelleilighet 25 m² 0,3 bilplass Kontorer: Sone A bykjernen: Tidligere bestemmelser: 100 m² BRA 1 bilplass Nye bestemmelser: 100 m² BRA 0,5 0,8 bilplass (min./maks.) Sone B: Tidligere bestemmelser: 100 m² BRA 1 1,5 bilplasser Nye bestemmelser: 100 m² BRA 0,8 1,2 bilplasser (min./maks.) Virkning Enklere å bygge boliger i bykjernen og sentrale områder Tilrettelegging for mindre boliger Enklere å bygge kontorlokaler (og hotell) i bykjernen og sentrale områder Redusert arbeidstrafikk økt miljøvennlig transport (buss/sykkel) Like konkurransevilkår for forretning og næring Parkering Frikjøpsordningen innebærer at Bodø kommune må benytte fondet til etablering av nye offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg. I tillegg skal kravet til parkeringsdekning for Stormen konserthus og bibliotek løses, og plasser som fjernes erstattes. Byplan anbefaler at framtidig parkeringsbehov for utbygginger, offentlige og private, i bykjernen primært løses i større anlegg strategisk lokalisert inntil de viktigste samlevegene i sentrum, Sjøgata, Hålogalandsgata og Bankgata. Det foreslås derfor at det i kommuneplanens arealdel tilrettelegges for parkeringsanlegg under kvartal 99 (foran fylkeshuset), Rådhusparken/Solparken og Anna Benoniparken (øst for Bankgata). Rekkefølge, størrelse og atkomstløsning mv. utredes gjennom egne saker og gjennom detaljregulering. Gatebruksplan I forbindelse med rullering av kommuneplanen har Asplan Viak i samråd med Bodø Kommune foretatt en gatebruksanalyse for Bodø sentrum. Analysen har endt ut i en gatebruksplan som er en rapport som baserer seg på vedtatte planer for samferdsel og trafikk knyttet til Bodø sentrum, samt planer for byrom. Gatebruksplanen inneholder vurderinger og konkrete forslag til hvordan trafikkbildet kan utvikles, og hvilke fartsårer for gående, syklende og kjørende som bør prioriteres videre framover. Gatebruksplanen skal danne grunnlag for valg og prioriteringer i kommuneplanarbeidet, og er et grunnlag for revisjon av Bypakke Bodøs handlingsplaner, og for videre detaljregulering. 40

41 4.3 Arealbrukskategorier Byggeområder Boliger Utbyggingsbehovet antas å ligge på mellom 340 og 650 boliger per år avhengig av befolkningsveksten, der det mest sannsynlige er 450 boliger per år (SSB Høy framskriving). Det vises til boliganalysen i forslaget til boligpolitisk handlingsplan. Estimerte boligreserver per juni 2013 var følgende: Utbyggingsområder bolig Regulerte boligområder Antall boliger regulert Sentrum 500 Rønvik 50 Alstad (Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen) 950 Hunstad (Hunstad sør) 1300 Mørkved (Mørkved sør, Breiva, Støver, fortetting Mørkved) 1300 Nordsia 100 Tverlandet 350 Saltstraumen 60 Skjerstad 30 Kjerringøy 30 Værran 20 Bodø 4690 Arealreserve bolig hvis i 2030 (342 boliger pr. år): 13 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (449 boliger pr. år): 10 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (654 boliger pr. år): 7 år Tabell hentet fra boliganalysen: Tabell 4-1: Områder med gjeldende reguleringsplaner for bolig + estimert arealreserve for bolig I tråd med prinsippene i samfunnsdelen skal dekningen av boligbehovet i planperioden i hovedsak skje gjennom utbygging innenfor byutviklingsområdet. Dette skal skje gjennom utvikling av nye boligfelt lokalisert til eksisterende hovedakser for kollektivtransport samt fortetting. Planforslaget legger opp til at største konsentrasjon av nye boliger kommer i Bodøsjøen (Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen), Hunstad (Hunstad sør) og Mørkved (Mørkved sør, Breiva, Støver, fortetting Mørkved). Dette er en videreføring av tidligere plan. Nytt i denne planen er: Fortetting på Mørkved med ca. 170 nye boenheter, se kartillustrasjon Fortetting sentrum, utviklingsområde øst og vest, ca nye boenheter Åpner for boliger også i indre bykjerne Hellevik gamle skole i Saltstraumen er avsatt til boligformål 41

42 Videre planlegges det for betydelig utbygging på Tverlandet gjennom kommunedelplanen for Tverlandet, ca. 350 boliger. For Rønvikområdet videreføres rammene i tidligere kommunedelplan med et mindre fortettingspotensiale. Utenfor byutviklingsområdet gir planen rammer for utbygging i felt på Skaug, og spredt utbygging i ytterdistriktene. Totalt potensiale i foreliggende plan er ca boliger. Dette gir en reserve for år. Innenfor byutviklingsområdet legges det til rette for konsentrert småhusbebyggelse, lavblokk og blokkbebyggelse. I sentrumskjernen gis rammer for en bymessig tett bebyggelse. Denne bør helst skje kvartalsvis da det fremmer gode løsninger. Selvbygging vil i hovedsak måtte skje i distriktet eller som fortetting gjennom deling av store tomter. Etter vedtak i Formannskapet om salg av 100 m 2 tilleggsareal til eiendom g/bnr 138/3129 i Lunevollen, Rønvik, er det konkludert at dette areal blir vist som boligformål i ny kommuneplan. Det stilles krav til dokumentasjon i forbindelse med reguleringsplaner. Disse viderefører de kravene som var stilt i tidligere kommunedelplan for sentrum. 42

43 Forslag til fortettingsområder på Mørkved. 43

44 Fritidsboliger For alle områder for fritidsbebyggelse er det krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan. Det er utarbeidet retningslinjer og bestemmelser gjeldende for fritidsbebyggelse i kommunen (jf i gjeldende bestemmelser). Det er utarbeidet egne føringer for tilhørende anlegg som naust, brygger, flytebrygger med mer som angir krav til utforming og lokalisering (jf. 5.4). Naust er til forskjell fra fritidsbebyggelse et bygg utelukkende beregnet for opplagring av båt og redskaper og kan ikke benyttes til varig eller midlertidig beboelse. Nye hytteområder skal ikke være i konflikt med viktige natur, landskaps- eller friluftsområder, kulturlandskap, landbruksområder, drikkevannskilder eller reindriftsområder. Utbygging i strandsonen er ikke tillatt (jf. 1.8). Endringer I det nye planforslaget er det avsatt tre nye områder for fritidsbebyggelse; H134 Kråkåsen vest, H135 Høgset og H136 Sørvær. Det er foretatt endringer i bestemmelsene vedrørende fritidsbebyggelsens utforming og parkeringskrav. Planforslaget har satt et krav om gesimshøyde på inntil 4,5 m og mønehøyde på inntil 6,5 m (jf ). I tillegg er det satt et minstekrav for parkering for fritidsboliger på 1,2 (jf. 3.2). Til det nye planforslaget er det innført en soneinndeling innenfor avgrensingen til Bodømarka. Dette er vist i et eget temakart og som deler opp Bodømarka i tre soner. Til disse sonene er det knyttet egne bestemmelser for utvidelse av bygningsmassen og nyetableringer av fritidsbebyggelse (jf ). Næringsarealer Bodø kommunes reserver av tilgjengelige og tilrettelagte næringsarealer er svært begrenset. I tillegg er etterspørselen størst i sentrumsnære og sjønære områder, der arealene i hovedsak er reservert til marine virksomheter. Lille Hjartøy og Kvalvikodden er planavklarte. Imidlertid kreves det store investeringer for å tilrettelegge adkomst og byggemodne disse kommunale næringsområdene. Det er noen store planavklarte næringsområder som eies av enten andre offentlige myndigheter eller private eksempelvis Rønvikjordene N1 og Mørkved Sør. I områdeplanen for Hunstad Sør, som forventes planavklart i 2014, åpnes det for kombinerte formål langs Rv. 80 herunder også næring. Det er press på eksisterende næringsarealer for å omgjøre disse til andre formål, blant annet til boligformål. Det vises til Bystyresak sak PS 11/79 av Strategisk næringsplan for Bodø og handlingsplan for perioden som sier følgende: 44

45 En offensiv tilrettelegging av infrastruktur for næringslivet, herunder arealer på land og i sjø. Eksisterende næringsarealer skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formål. Viktig felles næringsrettet infrastruktur bør eies av kommunen. Bodø kommunes vekst forutsetter økt tilgang på tilgjengelige næringsarealer både på kort og lang sikt. Bodø kommune må opprettholde en restriktiv holdning til omdisponering av næringsareal til andre formål og samtidig starte arbeid for å få tilgang på mer næringsareal. Planlegging og tilrettelegging av nye områder er tids- og ressurskrevende. Det vil derfor være viktig å bidra til økt fortetting i de sentrumsnære områdene og ved Hunstad bydelssenter. Samtidig vil det være viktig å stimulere til flytting av tunge, arealkrevende virksomheter ut av sentrumsområder. Endringer I foreliggende planforslag er de fleste næringsarealene videreført fra gjeldende kommuneplan, dette med unntak av følgende endringer: Areal avsatt til Bodø Videregående skole avd. Nyholmsundet er avsatt til næring. Areal avsatt til eksisterende masseuttak i Misvær er avsatt til næring. Deler av en landbrukseiendom på Øyran i Misvær ar foreslått omregulert til campingplass. Areal avsatt til næring øst for Mørkved bydelssenter avsettes til framtidig boligområde (se konsekvensutredning). Areal avsatt til næring i Bodøsjøen (Salgslagstomta mm.) omdisponeres til bolig (se konsekvensutredning). Byutviklingsområdet i sentrum vest kan planlegges for sentrumsformål herunder bolig (se konsekvensutredning) Etter vedtak i Formannskapet om salg av 66 m 2 tilleggsareal til eiendom g/bnr g/bnr 32/921 i Skivika, er det konkludert at dette areal blir vist som næringsformål i ny kommuneplan. 45

46 Områder for skoler, barnehager og helsetjenester (offentlig og privat tjenesteyting) Bodø kommune er inne i en sterk befolkningsvekst. Prognosene hentet fra Boligpolitisk handlingsplan viser at Bodø vil vokse med om lag nye innbyggere fram til år 2030 (se tabell under). Prognosene i handlingsplanen viser videre at barn i barneskolealder vil øke jevnt mot 2030 og at barn i ungdomsskolen vil være tilnærmet uforandret i samme periode. Den sistnevnte gruppen vil øke igjen fra , med total økning på 7 % eller 426 personer. Endring blant yrkesaktive har jevn økning hele perioden, og samlet ca.16 % eller 6000 personer. Den yngste gruppen pensjonister øker betraktelig fram mot 2025, men får noe lavere vekst siste fem-årene. Samlet øker denne gruppen 41 % eller 2838 personer fram mot Den eldste gruppen pensjonister øker en del fram mot 2020, men får så kraftig økning fram mot Samlet øker denne gruppen mest, med 48 % fram mot Den store økningen av eldre må antas å øke behovet for universelt tilrettelagte boliger og boliger med heldøgns bemanning. Tabell: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH), hentet fra boliganalysen til Boligpolitisk handlingsplan Personer Personer Personer Personer Personer 1804 Bodø 0-5 år år år år år år år år eller eldre Alle Denne befolkningsveksten og endringen i befolkningssammensetningen vil øke presset på det offentlige tjenestetilbudet. Dette gjelder spesielt mot slutten av prognoseperioden der den eldste gruppen pensjonister vil øke dramatisk. Analysene viser videre at de 3 mest sentrale kommuneplansonene har hatt den største befolkningsveksten i løpet av de 10 siste årene, og at sentrum er den klart største med innbyggere. 46

47 Aksetittel Tabell: Bodøs befolkning fordelt på bydeler 2002, 2007 og 2012, hentet fra boliganalysen i Boligpolitisk handlingsplan Sentru m Befolkningen fordelt på kommuneplansoner Rønvik Alstad Hunsta d Mørkve d Nordsia Saltstra umen Tverlan det Skjersta d Kjerring øy Værran Arealbehov i neste planperiode Den sterke befolkningsveksten, bosettingsstrukturen og sammensetningen av befolkningen vil kreve at kommunen har nok areal tilgjengelig, både på kort og på lang sikt. Dette gjelder spesielt areal for skole, barnehage, helse, idrett, samt grøntanlegg og parker innenfor byutviklingsområdet. Dette er spesielt viktig i de 3 sentrumsnære kommuneplansonene, men det vil også være viktig for Hunstad og Mørkved der det ligger betydelige boligreserver i neste planperiode. Kommunen har i dette planforslaget videreført alle arealbruksformålene på Rønvikjordene fra gjeldende kommuneplan. Dette fører med seg at områdene O1, O2 og O3 fortsatt vil være avsatt til offentlig service og tjenesteyting. Det samme gjelder for treningsfeltet (se planforslag), som også vil ha samme formål. Boligpolitisk handlingsplan har vært et viktig fundament for arbeidet med kommuneplanens arealdel og nytt revidert planforslag er i stor grad basert på de behov og utfordringer som fremkommer av dette planarbeidet. Dette innebærer at det i planforslaget er lagt til rette for fortetting i sentrum og på Mørkved. Alle areal avsatt til offentlig tjenesteyting fra gjeldene kommuneplan er videreført i nytt planforslag. Det er også startet opp områderegulering for ny skole i Mørkvedbukta og det foreligger forslag til ny kommunedelplan for Tverlandet. I KDP Tverlandet er det avsatt areal til offentlig service og tjenesteyting, samt areal for utvidelse av skoletomten. Vollsletta i Rønvik er under utvikling for økt tilrettelegging for offentlige tjenesteyting. Kommunen vurderer at forslag til ny kommuneplan i stor grad dekker de behov og utfordringer som fremkommer av Boligpolitisk handlingsplan, samt innspill fra Helse- og sosialavdelingen. Kommunen bør imidlertid, før neste revisjon av planen, gjennomføre en større behovsanalyse sett opp i mot befolkningsvekst, alderssammensetning og behov for arealer til offentlige tjenester og service i et langsiktig perspektiv. 47

48 Områder for råstoffutvinning I kommuneplanen vedtatt i 2009 finnes flere områder avsatt til råstoffutvinning og disse områdene har ligget inne som arealformål i kommuneplanen over flere planperioder. Innenfor de fleste arealene avsatt til råstoffutvinning har det foregått drift og uttak av mineralressurser over en lang periode og produksjonen har i dag opphørt eller det er sterkt redusert drift. sandtaket på Moen i Skjerstad, steinbruddet på Løding (vedtatt ny reguleringsplan til næring/industri) og kvartsbruddet ved Vatnvatnet. Når det gjelder Dolomittforekomsten ved Kvitberget/Ljøsenhammaren foreslås det å videreføre dette arealformålet i planforslaget. Ny reguleringsplan for dette tiltaket legges fram for bystyret i juni 2014 til sluttbehandling. Med bakgrunn i at uttaket av mineralressurser har opphørt endres kvartsbruddet ved Vatn- Vatnet til LNFR i ny plan. Det vektlegges at dette området ligger innenfor eller grenser opp til svært verdifulle frilufts- og naturområder som har stor betydning for allment friluftsliv og rekreasjon. Bildet viser området for dolomittbruddet til høyre og det gamle marmorbruddet på venstre side av fylkesveien. 48

49 4.3.2 Områder for Forsvaret Forsvaret har hatt og har en betydelig aktivitet i Bodø med Bodø hovedflystasjon som den største basen. Som kjent er luftforsvaret under omstilling og det er besluttet å flytte hovedflystasjonen til Ørlandet i Trøndelag. Forsvarets aktivitet ved Bodø hovedflystasjon vil sannsynligvis bli avsluttet innen utgangen av Den framtidige arealbruken knyttet til forsvarets areal ved flyplassen er ennå ikke avklart, men det er vedtatt oppstart av områderegulering av flyplassens nordlige del i for å tilrettelegge flyplassområdets sivile formål. Det er under utarbeiding et langsiktig prosjekt for utvikling av hele flyplassområdet med tanke på omforming til ny bydel og avklaring av endelig lokalisering av framtidig sivil lufthavn. Forsvaret og Forsvarsbygg disponerer flere eiendommer i kommunen, samt andre arealer med bruksinteresser, som i gjeldende arealdel er avsatt til ulike formål eller mangler dekkende formål. Forsvaret ønsker at disse arealene blir sikret etter nåværende plan- og bygningslov med de formål og/eller hensynssoner som gjelder, spesielt med det nye hovedformålet; Forsvaret. Forsvaret har interesser knyttet til følgende områder: 1) Bodø lufthavn/bodø flystasjon 2) Bodin leir 3) Reitan 4) Bestemorenga 5) Heggmoen skyte- og øvingsfelt 6) Øvingsfelt i sjø Forvarets eiendommer på Reitan og Bodin leir er avsatt med hovedformål Forsvaret i ny plan. Den sivile skytebanen på Bestemorenga vises som idrettsformål med hensynssone 360 (skytebane) i planforslaget, dette området er for øvrig omfattet av reguleringsplanen for Bestemorenga, en plan som fortsatt skal gjelde. Arealformålene for de øvrige interesseområdene for Forsvaret videreføres. Med bakgrunn i innspill fra Forsvaret under offentlig ettersyn er planbestemmelsene endret slik at Forsvaret vil kunne gjennomføre byggetiltak for lagerhall/flerbrukshall på Reitan uten plankrav. Ved senere byggetrinn eller byggetiltak som vil generere mer trafikk til Reitan, vil det gjelde krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for tiltaket. Planbestemmelser og retningslinjer er også klargjort, slik at det fremkommer direkte at Forsvaret skal få søknader om etablering av akvakulturanlegg innenfor hensynssonen til uttalelse Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) LNFR-formålet benyttes for å sikre områder for landbruksproduksjon, skogbruk, reindrift samt natur og friluftsliv. 49

50 LNFR omfatter det største arealet i kommuneplanens arealdel og i gjeldende kommuneplan ble denne arealkategorien delt opp i en generell LNF sone, samt LNF 1 (viktige natur- og friluftsinteresser) og en LNF 2 som omfattet områder klassifisert som særlige viktige landbruks- og kulturlandskapsområder. For å sikre boligbygging i områder for svært viktige landbruksområder var det avsatt areal for spredt boligbygging i ytterdistriktene. Bodø kommune har i foreliggende planforslag videreført alle LNF-områdene fra gjeldende kommuneplan, men oppdatert disse i henholdt til ny plan- og bygningslov. Dette innebærer at den tidligere LNF kategorien nå blir betegnet som LNFR og at de ulike interessene innenfor sonen i all hovedsak blir ivaretatt gjennom hensynssoner. Landbruk Bodø kommune har et rikt og variert landbruk som utgjør en stor ressurs for kommunen. Landbruket har vært og er et av grunnlagene for bosetting i ytter-distriktene i kommunen og er viktig for sysselsetting og ikke minst for trivsel og miljø i bygdene. Bodø kommune har siden sist revisjon av kommuneplanens arealdel vedtatt en egen næringsplan for landbruket. I denne planen blir både status og utfordringer for landbruket i kommunen beskrevet uttømmende, samt strategier og tiltak for landbruksnæringen. Næringsplanen for landbruket har vært et viktig grunnlagsdokument ved utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel, og planforslaget bidrar derfor til å sikre driftsgrunnlaget for landbruket i et langsiktig perspektiv. Det tidligere LNF 2 formålet er videreført i sin helhet og er angitt med egen hensynssone. Den tidligere LNF 2 sonen som omfattet områder for spredt boligbebyggelse er videreført i planen og vist som LNFR - spredt boligbebyggelse. Viktige landbruksområder De viktigste landbruksområdene i kommunen er i kommuneplanen avsatt til LNFR områder med hensynssone; landbruk. Denne hensynssonen, med tilhørende retningslinjer, er ment å ivareta de ulike interessene innenfor sonen og hensynssonen omfatter de viktigste matproduserende arealene, kulturlandskaps-områdene og viktige skogområder. Det er en målsetting at det ikke skal omdisponeres dyrka jord til utbyggingsformål utenfor byutviklingsområdet. Fenes sikres som landbruksområde på langs sikt. 50

51 Bildet viser geitedriften på Ljøsenhammarsetra, et område som er avsatt som kjerneområde for landbruket. LNFR spredt bolig og fritidsbebyggelse. LNFR områder med tillatelse til spredt boligbygging og fritidsbebyggelse er avmerket i plankartet og det er gitt bestemmelser og retningslinjer som fastsetter omfanget av ny bebyggelse. Spredt boligbebyggelse; Kommunen har videreført alle områder med tillatelse til spredt boligbebyggelse fra forrige kommuneplan og avmerket disse som LNFR; spredt boligbebyggelse. Spredt fritidsbebyggelse: Det er i denne revisjonen avsatt to områder som er tett utbygd med eksisterende fritidsboliger ved Soløyvannet og Vatnvatnet som LNFR - spredt fritidsbebyggelse. Innenfor disse områdene vil det ikke være tillatt å bygge nye fritidsboliger men bare utvidelse i samsvar med øvre grense fastsatt i bestemmelsene til planen. Det er gitt bestemmelser og retningslinjer til planen som fastsetter omfanget av ny bebyggelse. Bynært landbruk Innenfor byutviklingsområdet er det 2 områder avsatt til landbruk: Rønvikjordene og Fenes. Deler av Rønvikjordene er avsatt til viktig landbruks- og kulturlandskapsområde i gjeldende kommuneplan. Det ble i forrige revisjon av kommuneplanens arealdel inngått et kompromiss mellom Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland om arealbruken på Rønvikjordene. Dette videreføres i forslag til ny kommuneplan. Bodø kommune ser det som svært viktig at løsningen på langsiktig arealbruk følges opp av grunneier og landbruksmyndighetene slik at arealene blir drevet og holdt i hevd etter intensjonen for kompromissvedtaket. 51

52 Hvordan sikre driftsgrunnlaget for langsiktig landbruk på Fenes og andre bynære områder: Holde fast på målene i arealpolitikken om kompakt by Bygge tett i byutviklingsområdet og Tverlandet tettsted Legge til rette for flere boliger i sentrum Føre en streng praksis for omdisponeringer innenfor de viktige landbruksområdene Sikre Fenes gjennom klare politiske vedtak i kommuneplanens arealdel Grønn linje mellom utbygging og landbruk Det andre området som er avsatt til viktig landbruksområde, er Fenes i den østlige delen av byutviklingsområdet. Dette området videreføres i forslag til ny kommuneplan som viktig landbruks- og kulturlandskapsområde. Grensa mot framtidige utbyggingsområder går i nord mot Innstrandaveien og mot vest i plangrensa til områdereguleringsplanen for Mørkvedbukta skoleområde. På Fenes drives ett av landets beste gårdsbruk for formeringsbesetning for livdyr innen griseproduksjon. Bruket driver også med melkeproduksjon av høy kvalitet. Det er et mål å legge til rette for en arealbruk på langsiktig basis som sikrer driften av dette bruket. Hele området inkludert strandsonen sikres til landbruksformål. Søknader om mulige utbyggingstiltak/dispensasjonssøknader skal behandles restriktivt. Dyrka jord innenfor byutviklingsområdet på Mørkved som er avsatt til utbyggingsformål gjennom tidligere planvedtak, kan drives som landbruk fram til at arealene blir utbygd. Reindrift I Bodø kommune finnes to reinbeitedistrikt, der Bodøhalvøya mellom Sørfolda og Saltfjorden, er en del av Duokta reinbeitedistrikt og Saltfjorden er grense for Saltfjellet reinbeitedistrikt. Saltfjellet reinbeitedistrikt er Nordlands største reinbeitedistrikt med sørligste utstrekning inn i Rana kommune. Bodø kommune har med sin kystnære beliggenhet i første rekke stor verdi som vinterbeiteområder for reindriften. Men de høyereliggende fjellområdene med lier og dalganger utgjør vår- og sommerbeiter både for Duokta og Saltfjellet reinbeitedistrikter. Vinterbeiter er minimumsbeiter/ knapphetsfaktor i reindriften og her ligger dermed lista for distriktenes produksjonspotensial. Både Saltfjellet og Duokta reinbeitedistrikter ligger på et reintall opp mot fastsatt grense, og arealbeslag i vinterbeiteområdene vil dermed virke direkte inn på produksjonen. Disse interessene, samt trekkveier, er kartfestet og vist i eget digitalt kartverk på Reindrifts-forvaltningens hjemmeside og kommunen har i dette revisjonsarbeidet lagt datagrunnlaget i reindriftskartet til grunn ved konsekvensutredning av nye arealinnspill. 52

53 Bildet er tatt ved Tårnvik, Kjerringøy, og viser rein ved gården Tramoen. De største utfordringene for reindriftsnæringa i Bodø er i all hovedsak knyttet til konflikter mellom reindriftsinteresser og nye og eksisterende områder for fritidsbebyggelse, kraftproduksjon, landbruk og skogbruk, mineralutvinning, motorferdsel i utmark, påkjørsel på vei- og bane, samt tap av rein til fredet rovvilt. Endringer i plankartet Kommunen har i dette revisjonsarbeidet forkastet majoriteten av alle nye arealinnspill utenfor byutviklingsområdet. Dette fordi flere av forslagene var i strid med vesentlige natur-, friluftsliv-, landbruks-, og/eller reindriftsinteresser. De arealinnspill som er innpasset i planforslaget er ikke i konflikt med reindriftsinteressene, jfr. konsekvensutredningen. Hovedgrepet i planforslaget er at arealbruken fra gjeldende kommuneplan er videreført når det gjelder LNFR- områdene. Kommunen har imidlertid valgt å utarbeide et eget temakart over trekkveier for rein og hjortevilt. Dette kartet vil føre til at reindriftsinteressene blir synliggjort på en god måte i ny plan. Kommunen har også, med bakgrunn i konflikt mellom natur-, friluftsliv og reindriftsinteresser, valgt å ta ut flere områder avsatt til masseuttak i gjeldende plan. Disse områdene er marmorbruddet ved Kvitberget og kvartsbruddet i Vatnlia. En nærmere orientering om de vurderingene som er foretatt mhp. reindriftsinteressene finnes i konsekvensutredningen, her finnes også en oversikt over arealinnspill som er innpasset i revidert planutkast. Endringer i planbestemmelsene Med bakgrunn i innsigelse fra Sametinget ved offentlig ettersyn, har kommunen endret bestemmelsene til kommuneplanen slik at bestemmelsene er supplert med ny 1.7 Automatisk fredete kulturminner, samt ny 8.1. ledd, og 6, og

54 Innsigelse fra Sametinget. Sametinget har fremmet innsigelse til kommuneplanen. Dette betyr at bystyret ikke kan vedta planen med rettsvirkning. Sametinget fremmet en innsigelse i 3 punkter: 1. Planen synliggjør ikke i tilstrekkelig grad hvilke hensyn som ligger til grunn for ivaretakelse av samisk, kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. 2. Plandokumentene viser ikke hvordan kommunen har foretatt sine vurderinger av virkningen for reindrift og savner en samlet framstilling av hvilke grep som gjøres i plankart, bestemmelser og planbeskrivelse for å sikre naturgrunnlaget for reindriftsnæringa. 3. Forholdet til samiske kulturminner og kulturmiljøer er ikke tilstrekkelig sikret gjennom bestemmelsene til kommuneplanen. Det ble holdt et møte mellom byplan og Sametinget Byplan har etter møtet foreslått en løsning på innsigelsen. Kapitlet om Reindrift er utvidet på de punktene som Sametinget mente manglet og bestemmelsene for kulturminner er justert. Det ble avholdt mekling Meklingen førte frem til følgende omforente konklusjon: «Partene er enige i at hensynet til reindriften igjennom dialog mellom partene langt på vei er ivaretatt i det endelige plandokumentet. Det er enighet om at temakart med hensynssoner for friluftsliv og landbruk også omfatter de viktigste arealene for reindriften. Kommunen vil innenfor disse områdene også ta særlig hensyn til reindriften. Ved neste kommuneplanrevisjon gjennomføres det prosesser med sikte på å legge frem et temakart; hensynssone reindrift. Det legges ikke til rette for noen virksomhet i denne planperioden som truer reindriften, og da særskilt ved flaskehalsene. Det bør gjennomføres en bred prosess, i nær dialog med reinbeitedistriktene, før hensynssoner fastsettes på kartet. Reindriftsforvaltningens digitale kart og distriktenes driftsplaner legges til grunn ved rullering av vedtatt kommuneplan. På denne bakgrunn anses innsigelsen som løst. Sametinget vil så snart som mulig bekrefte ovenfor Bodø kommune at innsigelsen bortfaller.» Naturområder Bodø kommune er omkranset av naturområder med stor lokal, regional og nasjonal verdi. Innenfor disse naturområdene finnes et særegent plante- og dyreliv, samt unike landskapsutforminger og geologiske formasjoner. 54

55 Flora og fauna Bodø kommune spenner fra ytre øyvær med oseanisk klima til indre fjelldaler med mer kontinentalt klima. Mellom disse ytterpunktene finnes mange gradienter. Det er bratte tinder og dype fjorder, men også et mer gjestmildt landskap med lune viker og rundere former. Landskapet er i stor grad preget av menneskelig påvirkning opp gjennom tidene, og kulturlandskapet utgjør en viktig del av kommunenes areal. Den kalkrike berggrunnen vi finner i store deler av kommunen gir opphav til en rik flora med mange orkidéer og andre kalkkrevende planter. Den fredede og rødlistede orkidéen flueblom (hensynskrevende DC) har sin kjente nordgrense på Kjerringøyhalvøya. Blåveis har også sin nordligste kjente forekomst i kommunen. Begge er kjent fra flere lokaliteter i Bodø. Bildet viser Rødsildre (fylkesblomsten for Nordland) Naturverdiene i Bodø ble kartlagt i en egen rapport, datert ; «Karetlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold i Bodø kommune». Resultatet av denne rapporten er innpasset i den nasjonale databasen; og danner et viktig grunnlag for kommunens vurdering av tiltak og planer etter Naturmangfoldsloven. Utfordringer fremover vil være å oppdatere og kvalitetssikre registreringer for biologisk mangfold, herunder verifisere verdisettingen. Det er et mål at Bodø kommune til enhver tid skal ha en oppdatert oversikt over verneverdier innen biologisk mangfold og naturvern. Slik oversikt skal foreligge i en form som gjør dem tilgjengelige for planleggere, saksbehandlere og publikum generelt. Områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold skal vurderes regulert til spesialområde naturvern. 55