Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 10:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 10:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 129/15 15/3783 Valg av styrerepresentant for Kunstbanken Hedmark kunstsenter

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo SAK 129/15 Valg av styrerepresentant for Kunstbanken Hedmark kunstsenter Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Som representant og vararepresentant til styret for Kunstbanken Hedmark kunstsenter velges: Rolle Navn Adresse e-post adresse Repr. Vararepr. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 129/15 Saksutredning Valg av styrerepresentant for Kunstbanken Hedmark kunstsenter Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Hedmark fylkeskommune har valgt å organisere sin innsats innen kunst- og kulturformidling gjennom opprettelsen av kunst- og kulturinstitusjoner. Som eier/stifter/tilskudds yter har Hedmark fylkeskommune etter vedtektene krav på styreplass i de fleste institusjonene. Kunstbanken Hedmark kunstsenter er en stiftelse som ledes av et styre bestående av 5 representanter. I henhold til vedtektenes 4, oppnevnes representantene på følgende måte: 1 representant oppnevnes av Bildende Kunstnere Hedmark 1 representant oppnevnes av Norske Kunsthåndverkere Øst Norge 2 representanter oppnevnes av Hedmark Fylkeskommune 1 representant oppnevnes i fellesskap av organisasjonene og fylkeskommunen Representantene velges med personlig vararepresentanter. Styrets medlemmer og varamedlemmer velges for fire år, men slik at 2 eller 3 er på valg annet hvert år. Første gang ved loddtrekning, men slik at ikke begge kunstnerrepresentantene eller fylkeskommunale representanter blir skiftet ut samtidig. Styret velger selv leder. Fylkestinget i Hedmark har oppnevnt følgende representant med vararepresentant for perioden : Eli Skoland med Hege Jensen som personlig varamedlem (fylkestingssak 12/15). I tillegg er Bjørn Jarle Røberg-Larsen valgt som fylkestingets representant for perioden , med Christian Haugen som personlig vararepresentant. Fylkeskommunen og organisasjonene skal i fellesskap oppnevne 1 representant og en vararepresentant. Praksis har vært at fylkesrådet oppnevner fellesrepresentanten etter forslag fra kunstnerorganisasjonene. For perioden 2011 til 2014 har representanten vært Ketil Leteng, med Tor Inge Martinsen som vararepresentant. Fylkestinget har foreslått Gunn Strømsøyen Hvamstad og Gerd Wikan som representanter som oppnevnes i fellesskap av organisasjonene og fylkeskommunen, jf. fylkestingssak 12/15. Kunstorganisasjonene BKH og NK-Øst har i fellesskap kommet fram til følgende forslag når det gjelder felles representanter: 1. Sverre Bjørnstad. Administrende direktør Geno SA. 2. Anne Bjørg Røed. Eier av Gravdahl Bokhandel 3. Sjur Harby. Magister i nordisk arkeologi, og driver kulturarvbedriften Disen Kolonial 4. Live Giseth. Daglig leder Optiker Giset

5 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 10:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 129/15 15/3783 Valg av styrerepresentant for Kunstbanken Hedmark kunstsenter

7 SAK 129/15 Valg av styrerepresentant for Kunstbanken Hedmark kunstsenter Fylkesrådets innstilling til vedtak: Som representant og vararepresentant til styret for Kunstbanken Hedmark kunstsenter velges: Rolle Navn Adresse e-post adresse Repr. Vararepr. Behandling: Fylkesrådet fremmet slikt forslag: Representant: Vararepresentant: Sverre Bjørnstad Gunn Strømsøyen Hvamstad Dersom foreslått representant/vararepresentant ikke aksepterer valget fremmes saken til ny politisk behandling. Votering: Fylkesrådets forslag enstemmig bifalt. Vedtak: Som representant og vararepresentant til styret for Kunstbanken Hedmark kunstsenter velges: Rolle Navn Adresse e-post adresse Repr. Sverre Bjørnstad Vararepr. Gunn Strømsøyen Hvamstad Dersom foreslått representant/vararepresentant ikke aksepterer valget fremmes saken til ny politisk behandling. Møtet hevet.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

9 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 10:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 130/15 FT 131/15 Ft 15/3790 Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS 15/4407 Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 130/15 Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 130/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig at eierskapet i Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS er likt fordelt mellom Hedmark og Oppland. 2. Ny eierfordeling søkes løst i samråd med dagens eiere. Fylkestinget gir fylkesrådmann fullmakt til å føre forhandlinger om fremtidig eierskapsendring. Fremforhandlet 3. Det bør være et prinsipp at eiere betaler tilskudd til selskapene ut fra størrelse på eierskap. Nivå på årlig tilskudd til selskapene ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 86/12) med kr til Østnorsk filmsenter og kr til Film3 AS, totalt kr indeksregulert. 4. Eierfylkene står fritt til å selge aksjer til kommuner innenfor sine fylkesgrenser. 5. Det skal være åpent for at flere fylker kan være med på eiersiden. Dette bør løses ved aksjeutvidelse i selskapene. Nye fylker som eiere bør ha samme vilkår som Hedmark og Oppland. 6. Fylkestinget i Oppland ser positivt på at det vurderes modeller for en filmkommisjon som skal markedsføre Innlandet som innspillingssted, og fremme eksisterende fagmiljøer i regionen som potensielle samarbeidspartnere.

12 Sak 130/15 Vedlegg: Filmsatsing i Innlandet, 2009 Protokoll - Filmsatsing i Innlandet, 2009 Protokoll fra møte i fylkestinget 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 130/15 Saksutredning Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Innledning og bakgrunn Oppland fylkeskommune har vedtatt å gjennomgå selskapene Østnorsk filmsenter AS og Film3 AS. Oppdraget omfatter evaluering av selskapenes organisering, drift og finansiering. Evalueringen skal gjøres i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og legges fram til politisk behandling i første halvår Saksutredningen er skrevet i samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Saksopplysninger fakta Følgende mandat ble av Oppland fylkeskommune vedtatt for evalueringen: Komité for kultur, miljø og næring gjennomgår i samarbeid med Hedmark fylkeskommune evaluering av Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS. Evalueringen skal i første rekke gi vurdering og anbefaling av selskapenes organisering, drift og finansiering, herunder: Hensiktsmessig selskapsstruktur: o Antall eiere (fylkeskommunalt selskap, ev. flere kommuner på eiersiden mv.) o Styresammensetting Tilskuddsstørrelse Film3s arbeid med å legge til rette for spillproduksjon og nasjonale og internasjonale filmog tv-produksjoner i Innlandet (filmkommisjon) Det er forutsatt at evalueringsarbeidet gjennomføres i samarbeid mellom fylkeskommune. Eierkommuner blir også tatt med i prosessen i forbindelse med eiermøter og annen korrespondanse. Dette dokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom de to fylkene og legges fram for politisk behandling i Hedmark og Opplands respektive fylkesting. Eierkommuner er gjennom eiermøte 18. mars 2015 oppfordret til å foreta nødvendige vedtak i forkant av fylkestingsbehandling i juni 2015 for at prosess i henhold til vedtak i denne saken kan iverksettes. Fylkeskommunene Oppland og Hedmark har siden 2001 hatt felles strategi når det gjelder satsing på profesjonell filmproduksjon i de to fylkene. Østnorsk Filmsenter ble vedtatt opprettet i 2004, men ble først fullt ut operativt fra januar Selskapet er eid av Oppland og Hedmark fylkeskommuner og kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Alle med en eierandel på 20 %. Den innskutte aksjekapitalen er kr Selskapet gir

14 Sak 130/15 støtte til kort- og dokumentarfilm, jobber med bransjeutviklende tiltak og har ansvar for tiltak rettet mot barn og unge. Film3 ble stiftet i 2001 for å utvikle innlandsregionen som en markant aktør på filmfeltet. Selskapet er eid av Oppland fylkeskommune (45,7 %), Hedmark fylkeskommune (42,9 %), Gausdal kommune (3,82 %), Lillehammer kommune (3,8 %) og Øyer kommune (3,8 %). Den innskutte aksjekapitalen er kr Med dagens virksomhet er innsatsen til Film3 AS tilsvarende med statens definisjon av hva de regionale fondene skal ha som oppgave, nemlig å investere/ co-produsere innen formatene spillefilm, kinodokumentar og fjernsynsproduksjoner. Størrelse på fylkeskommunalt tilskudd er forankret i felles fylkestingsvedtak i Støtten er nå ca kroner til Østnorsk Filmsenter og kroner til Film3. Beløpene indeksreguleres. Det bevilges (tilnærmet) like beløp fra de to eierfylkeskommunene. Fra eierkommunene er det de siste årene blitt bevilget totalt kroner til de to selskapene. Lillehammer har bevilget kroner. Øyer og Gausdal har hver bevilget kroner. Det er tidligere tatt initiativ til å invitere flere kommuner inn på eiersiden i Film3 og Østnorsk Filmsenter. Dette har ikke gitt resultater. Flere kommuner har vært invitert til møte for å drøfte framtidig deltagelse på eiersiden, uten at kommuner har tatt initiativ i ettertid. Ringsaker kommune har i brevs form takket nei til å være med. Hamar kommune har imidlertid meldt interesse for å kjøpe aksjer i selskapene, men det har ikke vært igangsatt formell prosess tidligere for at kommunen kan bli med på eiersiden. Alle fylkeskommunene i Norge er i dag medeier i et filmsenter. Disse er enten eid av fylkeskommuner (alene eller i samarbeid med flere), og noen har kommuner med på eiersiden. Midtnorsk Filmsenter eiers f.eks. av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune. Filmkraft Rogaland eies av Rogaland fylkeskommune (50 %) og kommunene Stavanger, Haugesund og Randaberg. Når det gjelder fond til kommersielle satsinger, i første rekke spillefilm og større tv-serier, er ikke alle fylkeskommunene med. Dette gjelder fylkene som er involvert i Sør-Norsk Filmsenter (Vest-Agder og Aust-Agder), fylkene bak Viken Filmsenter (Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud), samt Telemark fylkeskommune. Nåværende kulturminister Torhild Widvey har vært klar på at det ikke blir aktuelt å etablere flere fond. Anbefalinger gitt gjennom Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen (oppdrag fra Kulturdepartementet) er at tilskudd til regionale filmfond går til færre, og at tilskudd i sterkere grad bør avspeile bransjestørrelse og resultat. Dersom alle fylker skal være dekket av et fond som gir støtte til utvikling av større film- og tvproduksjoner, vil det bety at kartet må gjøres noe om. Enten må fylkeskommuner ta kontakt med eksisterende fond, eller de eksisterende fondene må invitere flere fylkeskommuner på eiersiden. En utvidelse av det geografiske nedslagsfeltet til Film3 vil gi fondet inntekter i form av at flere regionale eiere bevilger tilskudd til fond og til dekking av driftskostnader. Det vil gi en større bredde av filmfaglig kompetanse med også å involvere fagmiljøer etablert i andre fylker. Geografisk utvidelse vil gi et større spekter av naturgitte forutsetninger med tanke på lokasjon innspillingsdager i regionen.

15 Sak 130/15 Noe av tanken med å regionalisere filmpolitikken i Norge var å spre kompetansen og få et større mangfold av historier. Det skulle være bedre forutsetning for å jobbe med film også utenfor Oslo. En risiko med å ta inn fylkene rundt Oslo og Viken kan være at Hedmark og Oppland kan bli betraktet som utkant, noe som igjen kan føre til at kompetansebygging og etableringer i regionen blir vanskelig. Det er viktig å vurdere om hvorvidt Innlandet som region står seg best med kun to fylker, eller om det er fordel å være del av en større filmregion. I eiermøtet for selskapene ble det tatt til orde for at Film3 fortsatt skal ha et hovedfokus på filmsatsing og bedrifter i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, men at eventuelle henvendelser fra andre fylker om deltagelse bør bli vurdert seriøst. Styre og styresammensetting Selskapene Film3 og Østnorsk Filmsenter har i dag samme styre. Det vil si: selskapene har forskjellige styrer, men med samme representasjon. Det har så langt ikke vært større diskusjoner om hva slags kompetanse det er behov for i selskapene, og om hvorvidt selskaper med forskjellig formål bør rekruttere forskjellig kompetanse. Styret for de to selskapene har drøftet mulighet for å knytte Film3 og Østnorsk Filmsenter mer sammen, gjennom å ha felles administrativ ledelse. Styrets konklusjon så langt har vært at det foreløpig ikke er faglig, praktisk, økonomisk eller juridisk grunnlag for å slå sammen selskapene nå. Det vil imidlertid bli aktuelt å se på dette igjen i lys av Regjeringens nylig framlagte filmmelding. Regional filmkommisjon Kulturdepartementet leverte i april 2014 en utredning om insentivordninger for film- og tvproduksjon. Forlaget om en insentivordning er fulgt opp i Regjeringens filmmelding. En insentivordning handler om økonomiske subsidier som kan føre til at utenlandske film- og tvproduksjoner spilles inn i Norge, og at færre norske produksjoner blir spilt inn i utlandet av finansielle årsaker. Norge taper i konkurranse med andre land som har lavere lønninger og generelt lavere kostnadsnivå, og kanskje i tillegg har innført gunstige insentivordninger for filmnæringen. Hovedbegrunnelsen for å innføre en insentivordning i Norge, i følge Kulturdepartementets utredning, er næringspolitisk. Det er først og fremst ønskelig å stimulere innenlandsk film- og tv-industri. Bransjen hevder at en insentivordning vil generere 5-10 utenlandske produksjoner hvert år. I tillegg kan trenden med at norske produksjoner spilles inn i utlandet snus, dersom ordningen også gjøres gjeldende for norske innspillinger. Dette vil kunne gi økt virksomhet i filmbransjen og dermed flere oppdrag og økt kompetanse, også for aktører i innlandsregionen. I tillegg kan økt turisttilstrømming gjennom at landet og regionen markedsføres internasjonalt gjennom filmer og tv-serier være en begrunnelse for å innføre en insentivordning. Dette har det vært en bevisst satsing på mange steder i verden. Kjente eksempler er New Zealand og Ringenes Herrefilmene og Wallander-filmene i Ystad i Sverige. I innlandet har det vært prøvd ut modeller for samarbeid mellom film- og reiselivsnæring i Lillehammer og Skjåk i forbindelse med innspilling og lansering av dramaseriene Lilyhammer og Trio Odins gull. Lignende samarbeid er aktuelt i filmsatsinger som Kongens NEI -Tre døgn i april (Elverum) og Birkebeinerne (Lillehammer og Sjusjøen). For at en statlig insentivordning for film- og tv-produksjon skal ha positive ringvirkninger i regionene er det en viktig forutsetning at det er etablert en type infrastruktur for at produksjoner i det hele tatt finner veien til vår region, og at de blir mottatt på en profesjonell måte. En regional filmkommisjon samlokalisert med det regionale filmfondet Film3 eller Østnorsk Filmsenter er mulige løsninger.

16 Sak 130/15 Filmkommisjonen vil ha som mål å støtte opp om og bidra til at flere nasjonale og internasjonale filmog tv-produksjoner velger vår region som opptakssted. Filmkommisjonen hjelper produksjonsselskaper til å finne riktige lokasjoner for opptak og knytter kontakt til regional bransje og andre tilbydere av varer og tjenester. Det er avgjørende med tett samarbeid mellom reiselivsdestinasjoner og filmkommisjon, der det er mulig. En forutsetning for å oppnå vekst er at det utvikles felles strategier, og at det er god kommunikasjon mellom regionens filmsatsing, regional utvikling og reiselivssatsing. Stortingsmeldingen for film fra 2007 (Veiviseren) sier følgende: «Den regionale begrunnelsen for å finansiere de regionale fondene, er å tiltrekke seg filminnspillinger til regionen. Dette vil igjen bidra til kompetanseheving av det lokale filmmiljøet, positivt omdømme for kultur- og næringsliv, samt ringvirkninger for tilstøtende næringer» (St.meld. nr. 22 ( )). En filmkommisjon for innlandet har i første rekke behov for en stillingsressurs. Det er viktig å tilrettelegge hjemmesider med oppdatert informasjon om mulige innspillingssteder, tilgjengelig kompetanse, mulige tilskuddsordninger, overnattingskapasitet, transport m.m. Det er videre behov for kontinuerlig oppdatering av informasjon i dialog med bransjen, utadrettet arbeid for å tiltrekke produksjoner og pleie nettverk, kontakt med bevilgende myndigheter og andre relevante aktører. Ny stortingsmelding om film 2015 Regjeringen la den 29. mai 2015 fram Meld.St. 30 ( ) En framtidsrettet filmpolitikk. Som en del av forarbeid til stortingsmeldingen har departementet bestilt flere utredninger. Sist kom utredningen Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen (Ideas2evidence rapport 7/2014). Det ble også gitt et tilleggsoppdrag om å oppdatere nøkkeltall for de regionale filmfondene. For fondene heter det: «En forutsetning for å motta statstilskudd, er at fondene tilfører like store beløp fra andre kilder, såkalte regionale matchingsmidler. Resirkulerte fondsmidler, dvs. investeringer som er blitt tilbakebetalt til fondet kan ikke defineres som matchingsmidler. Det samme gjelder de midlene som de regionale eierne tilfører for å drifte fondene.» For staten er det et viktig element at de regionale filmfondene skal bidra til at det tilføres mer midler til norsk filmproduksjon gjennom at det utløses private midler og offentlige midler fra fylkeskommune og kommune. Rapporten konkluderer med at fondene har oppfylt matchingskravet med god margin. Særlig Fuzz i Bergen og Filminvest Midt-Norge har lyktes med få inn privat kapital i tillegg til regionale midler. Dette har ikke vært tilfellet i Film3. Det har vært en matching av de statlige midlene fra regionale, offentlige eiere, men det har ikke vært tilført midler fra private kilder. Andre signaler som er gitt fra Regjeringen i innspillperioden er at det ikke vil bli gitt statlig støtte til flere filmfond enn de som finnes i dag. Det har kommet signaler om at det er ønskelig å satse på få og sterke filmregioner. Bransjens bærekraft er foreslått som sentral forutsetning. I filmmeldingen foreslås en konsolidering av de regionale filmfondene. Regjeringen har gitt uttrykk for at «maktspredning», i form av regionale fond som bevilger midler til produksjon av film og tv-programmer, fortsatt skal være et prinsipp. Det er likevel ytret ønske om mer effektiv og målrettet bruk av offentlige midler til filmproduksjon.

17 Sak 130/15 Regionalt tilskudd til drift Nivået på tilskuddet fra fylkeskommunene er forankret i fylkestingsvedtak fra I vedtaket er det lagt inn en forutsetning om at kommunale eiere til sammen skal bidra like mye økonomisk til selskapene som hver fylkeskommune gjør. Dagens tre kommunale eiere har ikke funnet å kunne gå inn med årlig tilskudd som tilsvarer denne forventningen. I og med at det heller ikke har lyktes å rekruttere flere kommuner på eiersiden, er det økonomiske grunnlaget avvikende fra intensjonene i fylkeskommunenes vedtak. Stortingsmeldingen fra 2007 (Veiviseren) legger som forutsetning at regionale eiere dekker kostnad knyttet til drift av filmsentra og filmfond. Styre og eiere har ikke formelt vurdert hvilket nivå driftskostnad for selskapene skal være på, eller hvor stor den administrative ressursen skal være. Eiere har bevilget tilskudd, og det har vært opp til selskapenes styrer å opprettholde driften innenfor den gjeldende økonomiske rammer, etter bevilgning fra eiere og eventuelle andre inntekter som ikke er bundet til aktivitet. Vurderinger Siden 2001 har Hedmark fylkeskommune sammen med Oppland fylkeskommune hatt en felles satsing på film, TV og dataspill. Formålet er å tiltrekke seg flere produksjoner og øke kompetansen og sysselsettingen innen fagmiljøet. Fylkeskommunen har ved flere anledninger behandlet filmsatsingen. Satsingen anses som vellykket og det er ønsket senest av fylkestinget i april 2014 at satsingen skal videreføres. Konklusjon Det fremlagte forslaget konkluderer på saker som tidligere er belyst bl.a. i forbindelse med Hedmark Revisjon AS sin rapport vedrørende Østnorsk filmsenter AS og Film3 AS. Hovedelementene er: - Hedmark skal fortsatt være en av eierne i selskapene. - Fylkene skal være likeverdige parter. - Flere fylker kan bli medeiere. - Fylkeskommunene kan dele fylkets eierandel med kommuner i eget fylke. - Økning i årlig tilskudd bør løses ved hjelp av flere eiere. - Det åpnes for en filmkommisjon i Innlandet.

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Geir Aalgaard SAK 131/15 Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 131/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Høgskolestiftelsen får erverve F-blokka gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt til kroner 11 millioner jf. takst. 2. Kjøper må dekke alle omkostninger til eiendomsoverdragelsen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt, gjennomføre nødvendige tomtejusteringer, samt tinglyse overdragelsen. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Vedlegg: - Forhåndstakst gnr/bnr 52/211 - Situasjonskart - Ønske om kjøp bekreftelse fra Høgskolesenteret i Kongsvinger datert 1. juni 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Sak 131/15 Saksutredning Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har vært i dialog med Kongsvinger kommune om utleie av F-blokka gnr/bnr 52/211 i Kongsvinger kommune. I tillegg har fylkeskommunen parallelt vært i dialog med Høgskolestiftelsen om en eventuell avhending av eiendommen. Kongsvinger kommune er kjent med denne prosessen. Høgskolestiftelsen har varslet at de ønsker å overta eiendommen med ca. 4 mål tomt i henhold til takst. Forutsetningen er at Kongsvinger kommune ønsker å leie bygningen, samt at høgskolen ønsker å flytte inn i lokalene etter endt leieperiode på Rasta. Høgskolestiftelsen får avklart disse punktene i løpet av juni måned. Det er fylkestinget som har myndighet til å beslutte at eiendommen skal avhendes. Saksopplysninger fakta F- blokka gnr/bnr 52/211 i Kongsvinger kommune har ikke vært benyttet til skoleformål siden Sentrum videregående skole ble tatt i bruk i Hedmark fylkeskommune har tidligere hatt eiendommen ute for salg i det åpne markedet, men det har vært liten interesse for eiendommen. Det kom kun inn et bud som lå langt under takst. Da eiendommen var ute for salg var også tomten på nedsiden av F- blokka gnr/bnr 52/219 en del av salget. Hedmark fylkeskommune har vedtatt at tomten på nedsiden av eiendom 52/211 ikke skal selges da dette område kan være et utviklingsområde for Sentrum videregående skole i fremtiden. I henhold til vedlagte takst er verdien satt til kroner 11 millioner kroner. Da er det hensyntatt at eiendommen har ca. 4 mål tomt. Høgskolestiftelsen og Hedmark fylkeskommune har i lengre tid vært i dialog for en eventuell overtakelse av bygning med tilhørende tomt. Partene har kommet frem til at gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt skal omfattes i overdragelsen. Det må derfor foretas en grensejustering slik at asfaltert parkeringsplass på området blir en del av eiendomsoverdragelsen, samt restareal blir værende i fylkeskommunalt eie. Dette er hensyntatt i taksten. Vedlagte situasjonskart viser nye tomtegrenser. Hedmark fylkeskommune har også i lengre tid vært i dialog med Kongsvinger kommune om utleie av eiendommen i den perioden de skal bygge ny skole på Tråstad. Formålet med å leie er å dekke kommunens behov for erstatnings lokaler til skoleelever i byggeperioden. Hvis Høgskolestiftelsen overtar eiendommen har de forpliktet seg til å leie ut bygningen til Kongsvinger kommune i den perioden Kongsvinger kommune ønsker å disponere bygningen i byggeperioden av ny skole. Kongsvinger kommune, Hedmark fylkeskommune og Høgskolestiftelsen har hatt to møter for å avklare hvordan partene kan få dekke sine behov.

20 Sak 131/15 Høgskolestiftelsen har bekreftet at de ønsker å overta eiendommen til takst, samt leie den til Kongsvinger kommune som midlertidig skolebygning i byggeperioden. Høgskolestiftelsen skal ta endelig stilling til en eventuell overdragelse når de har avklart leieforholdet til Kongsvinger kommune, samt høgskolen. I forbindelsen med overdragelsen må det betales dokumentavgift samt tinglysningsgebyr når overdragelsen blir tinglyst. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har i lengre tid gjort forsøk på å avhende eiendommen gnr/bnr 52 /211 uten at dette har gitt resultater. Det anbefales derfor at Høgskolestiftelsen får erverve eiendommen til takst. Da er Kongsvinger kommune fortsatt sikret å få leie eiendommen i byggeperioden av ny skole. Hedmark fylkeskommune har også sikret seg tomt til eventuelle tiltak som skulle bli planlagt ved Sentrum videregående skole. Hvis fylkeskommunen ikke ønsker å avhende eiendommen vil det fortsatt påløpe utgifter til drift og vedlikehold. Det er videre også usikkert hva som blir resultatet hvis eiendommen på ny blir lagt ut i det åpne markedet. Det anbefales derfor at F-blokka med ca. 4 mål tomt avhendes til takst til Høgskolestiftelsen. Utgifter til tinglysningsgebyr og dokumentavgift bør kjøper dekke for egen regning. Dette er vanlig praksis i forbindelse med eiendomsoverdragelser. Fylkesrådet bør delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt. I tillegg bør fylkesrådet delegeres fullmakt til å tinglyse eiendomsoverdragelsen. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene bør avsettes på ubundet kapitalfond. Konklusjon Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Høgskolestiftelsen får erverve F-blokka gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt til kroner 11 millioner jf. takst. 2. Kjøper må dekke alle omkostninger til eiendomsoverdragelsen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt, gjennomføre nødvendige tomtejusteringer, samt tinglyse overdragelsen. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 10:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 130/15 FT 15/3790 Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS 131/15 FT 15/4407 Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 130/15 Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig at eierskapet i Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS er likt fordelt mellom Hedmark og Oppland. 2. Ny eierfordeling søkes løst i samråd med dagens eiere. Fylkestinget gir fylkesrådmann fullmakt til å føre forhandlinger om fremtidig eierskapsendring. Fremforhandlet 3. Det bør være et prinsipp at eiere betaler tilskudd til selskapene ut fra størrelse på eierskap. Nivå på årlig tilskudd til selskapene ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 86/12) med kr til Østnorsk filmsenter og kr til Film3 AS, totalt kr indeksregulert. 4. Eierfylkene står fritt til å selge aksjer til kommuner innenfor sine fylkesgrenser. 5. Det skal være åpent for at flere fylker kan være med på eiersiden. Dette bør løses ved aksjeutvidelse i selskapene. Nye fylker som eiere bør ha samme vilkår som Hedmark og Oppland. 6. Fylkestinget i Oppland ser positivt på at det vurderes modeller for en filmkommisjon som skal markedsføre Innlandet som innspillingssted, og fremme eksisterende fagmiljøer i regionen som potensielle samarbeidspartnere. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig at eierskapet i Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS er likt fordelt mellom Hedmark og Oppland. 2. Ny eierfordeling søkes løst i samråd med dagens eiere. Fylkestinget gir fylkesrådmann fullmakt til å føre forhandlinger om fremtidig eierskapsendring. Fremforhandlet

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Det bør være et prinsipp at eiere betaler tilskudd til selskapene ut fra størrelse på eierskap. Nivå på årlig tilskudd til selskapene ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 86/12) med kr til Østnorsk filmsenter og kr til Film3 AS, totalt kr indeksregulert. 4. Eierfylkene står fritt til å selge aksjer til kommuner innenfor sine fylkesgrenser. 5. Det skal være åpent for at flere fylker kan være med på eiersiden. Dette bør løses ved aksjeutvidelse i selskapene. Nye fylker som eiere bør ha samme vilkår som Hedmark og Oppland. 6. Fylkestinget i Oppland ser positivt på at det vurderes modeller for en filmkommisjon som skal markedsføre Innlandet som innspillingssted, og fremme eksisterende fagmiljøer i regionen som potensielle samarbeidspartnere.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 131/15 Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Høgskolestiftelsen får erverve F-blokka gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt til kroner 11 millioner jf. takst. 2. Kjøper må dekke alle omkostninger til eiendomsoverdragelsen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt, gjennomføre nødvendige tomtejusteringer, samt tinglyse overdragelsen. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Høgskolestiftelsen får erverve F-blokka gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt til kroner 11 millioner jf. takst. 2. Kjøper må dekke alle omkostninger til eiendomsoverdragelsen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt, gjennomføre nødvendige tomtejusteringer, samt tinglyse overdragelsen. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

26 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid:10:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Lasse Juliussen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 126/15 FT 15/3631 Økonomi- og aktivitetsrapport pr. 1.tertial /15 FT 15/618 Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer

28 SAK 126/15 Økonomi- og aktivitetsrapport pr. 1.tertial 2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1.tertial 2015 til etterretning. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 1.tertial 2015 til etterretning.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 127/15 Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

30 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 10:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Anne Karin Torp Adolfsen Lasse Juliussen deltok på telefon Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 128/15 15/4408 Valg av styremedlem og vara styremedlem til styret i Vegfinans AS

32 SAK 128/15 Valg av styremedlem og vara styremedlem til styret i Vegfinans AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Per-Gunnar Sveen innstilles som Hedmark fylkeskommunes representant til styret i Vegfinans AS for en ny periode. 2. Aasa Gjestvang innstilles som Hedmark fylkeskommunes representant som varamedlem til styret i Vegfinans AS for en ny periode. Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen er styreleder i Vegfinans AS, og Aasa Gjestvang er varamedlem til styret i Vegfinans AS. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært dem inhabile i saken, jf. fvl 6 første ledd bokstav e. Votering: Fylkesrådets innstiling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Per-Gunnar Sveen innstilles som Hedmark fylkeskommunes representant til styret i Vegfinans AS for en ny periode. 2. Aasa Gjestvang innstilles som Hedmark fylkeskommunes representant som varamedlem til styret i Vegfinans AS for en ny periode. Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

33 Saknr. 15/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Valg av styrerepresentant for Kunstbanken Hedmark kunstsenter Innstilling til vedtak: Som representant og vararepresentant til styret for Kunstbanken Hedmark kunstsenter velges: Rolle Navn Adresse e-post adresse Repr. Vararepr. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

34 Saksutredning Valg av styrerepresentant for Kunstbanken Hedmark kunstsenter Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Hedmark fylkeskommune har valgt å organisere sin innsats innen kunst- og kulturformidling gjennom opprettelsen av kunst- og kulturinstitusjoner. Som eier/stifter/tilskudds yter har Hedmark fylkeskommune etter vedtektene krav på styreplass i de fleste institusjonene. Kunstbanken Hedmark kunstsenter er en stiftelse som ledes av et styre bestående av 5 representanter. I henhold til vedtektenes 4, oppnevnes representantene på følgende måte: 1 representant oppnevnes av Bildende Kunstnere Hedmark 1 representant oppnevnes av Norske Kunsthåndverkere Øst Norge 2 representanter oppnevnes av Hedmark Fylkeskommune 1 representant oppnevnes i fellesskap av organisasjonene og fylkeskommunen Representantene velges med personlig vararepresentanter. Styrets medlemmer og varamedlemmer velges for fire år, men slik at 2 eller 3 er på valg annet hvert år. Første gang ved loddtrekning, men slik at ikke begge kunstnerrepresentantene eller fylkeskommunale representanter blir skiftet ut samtidig. Styret velger selv leder. Fylkestinget i Hedmark har oppnevnt følgende representant med vararepresentant for perioden : Eli Skoland med Hege Jensen som personlig varamedlem (fylkestingssak 12/15). I tillegg er Bjørn Jarle Røberg-Larsen valgt som fylkestingets representant for perioden , med Christian Haugen som personlig vararepresentant. Fylkeskommunen og organisasjonene skal i fellesskap oppnevne 1 representant og en vararepresentant. Praksis har vært at fylkesrådet oppnevner fellesrepresentanten etter forslag fra kunstnerorganisasjonene. For perioden 2011 til 2014 har representanten vært Ketil Leteng, med Tor Inge Martinsen som vararepresentant. Fylkestinget har foreslått Gunn Strømsøyen Hvamstad og Gerd Wikan som representanter som oppnevnes i fellesskap av organisasjonene og fylkeskommunen, jf. fylkestingssak 12/15. Kunstorganisasjonene BKH og NK-Øst har i fellesskap kommet fram til følgende forslag når det gjelder felles representanter: 1. Sverre Bjørnstad. Administrende direktør Geno SA. 2. Anne Bjørg Røed. Eier av Gravdahl Bokhandel 3. Sjur Harby. Magister i nordisk arkeologi, og driver kulturarvbedriften Disen Kolonial 4. Live Giseth. Daglig leder Optiker Giset

35

36 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 129/15 Resultat: Forslag vedtatt Arkivsak: 15/3783 Tittel: Saksprotokoll - Valg av styrerepresentant for Kunstbanken Hedmark kunstsenter Behandling: Fylkesrådet fremmet slikt forslag: Representant: Vararepresentant: Sverre Bjørnstad Gunn Strømsøyen Hvamstad Dersom foreslått representant/vararepresentant ikke aksepterer valget fremmes saken til ny politisk behandling. Votering: Fylkesrådets forslag enstemmig bifalt. Vedtak: Som representant og vararepresentant til styret for Kunstbanken Hedmark kunstsenter velges: Rolle Navn Adresse e-post adresse Repr. Sverre Bjørnstad Vararepr. Gunn Strømsøyen Hvamstad Dersom foreslått representant/vararepresentant ikke aksepterer valget fremmes saken til ny politisk behandling. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

37 Saknr. 15/ Saksbehandler: Jørn Øversveen Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig at eierskapet i Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS er likt fordelt mellom Hedmark og Oppland. 2. Ny eierfordeling søkes løst i samråd med dagens eiere. Fylkestinget gir fylkesrådmann fullmakt til å føre forhandlinger om fremtidig eierskapsendring. Fremforhandlet 3. Det bør være et prinsipp at eiere betaler tilskudd til selskapene ut fra størrelse på eierskap. Nivå på årlig tilskudd til selskapene ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 86/12) med kr til Østnorsk filmsenter og kr til Film3 AS, totalt kr indeksregulert. 4. Eierfylkene står fritt til å selge aksjer til kommuner innenfor sine fylkesgrenser. 5. Det skal være åpent for at flere fylker kan være med på eiersiden. Dette bør løses ved aksjeutvidelse i selskapene. Nye fylker som eiere bør ha samme vilkår som Hedmark og Oppland. 6. Fylkestinget i Oppland ser positivt på at det vurderes modeller for en filmkommisjon som skal markedsføre Innlandet som innspillingssted, og fremme eksisterende fagmiljøer i regionen som potensielle samarbeidspartnere. Vedlegg: Filmsatsing i Innlandet, 2009 Protokoll - Filmsatsing i Innlandet, 2009 Protokoll fra møte i fylkestinget 2014 Hamar,

38 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

39 Saksutredning Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Innledning og bakgrunn Oppland fylkeskommune har vedtatt å gjennomgå selskapene Østnorsk filmsenter AS og Film3 AS. Oppdraget omfatter evaluering av selskapenes organisering, drift og finansiering. Evalueringen skal gjøres i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og legges fram til politisk behandling i første halvår Saksutredningen er skrevet i samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Saksopplysninger fakta Følgende mandat ble av Oppland fylkeskommune vedtatt for evalueringen: Komité for kultur, miljø og næring gjennomgår i samarbeid med Hedmark fylkeskommune evaluering av Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS. Evalueringen skal i første rekke gi vurdering og anbefaling av selskapenes organisering, drift og finansiering, herunder: Hensiktsmessig selskapsstruktur: o Antall eiere (fylkeskommunalt selskap, ev. flere kommuner på eiersiden mv.) o Styresammensetting Tilskuddsstørrelse Film3s arbeid med å legge til rette for spillproduksjon og nasjonale og internasjonale filmog tv-produksjoner i Innlandet (filmkommisjon) Det er forutsatt at evalueringsarbeidet gjennomføres i samarbeid mellom fylkeskommune. Eierkommuner blir også tatt med i prosessen i forbindelse med eiermøter og annen korrespondanse. Dette dokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom de to fylkene og legges fram for politisk behandling i Hedmark og Opplands respektive fylkesting. Eierkommuner er gjennom eiermøte 18. mars 2015 oppfordret til å foreta nødvendige vedtak i forkant av fylkestingsbehandling i juni 2015 for at prosess i henhold til vedtak i denne saken kan iverksettes. Fylkeskommunene Oppland og Hedmark har siden 2001 hatt felles strategi når det gjelder satsing på profesjonell filmproduksjon i de to fylkene. Østnorsk Filmsenter ble vedtatt opprettet i 2004, men ble først fullt ut operativt fra januar Selskapet er eid av Oppland og Hedmark fylkeskommuner og kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Alle med en eierandel på 20 %. Den innskutte aksjekapitalen er kr Selskapet gir

40 støtte til kort- og dokumentarfilm, jobber med bransjeutviklende tiltak og har ansvar for tiltak rettet mot barn og unge. Film3 ble stiftet i 2001 for å utvikle innlandsregionen som en markant aktør på filmfeltet. Selskapet er eid av Oppland fylkeskommune (45,7 %), Hedmark fylkeskommune (42,9 %), Gausdal kommune (3,82 %), Lillehammer kommune (3,8 %) og Øyer kommune (3,8 %). Den innskutte aksjekapitalen er kr Med dagens virksomhet er innsatsen til Film3 AS tilsvarende med statens definisjon av hva de regionale fondene skal ha som oppgave, nemlig å investere/ co-produsere innen formatene spillefilm, kinodokumentar og fjernsynsproduksjoner. Størrelse på fylkeskommunalt tilskudd er forankret i felles fylkestingsvedtak i Støtten er nå ca kroner til Østnorsk Filmsenter og kroner til Film3. Beløpene indeksreguleres. Det bevilges (tilnærmet) like beløp fra de to eierfylkeskommunene. Fra eierkommunene er det de siste årene blitt bevilget totalt kroner til de to selskapene. Lillehammer har bevilget kroner. Øyer og Gausdal har hver bevilget kroner. Det er tidligere tatt initiativ til å invitere flere kommuner inn på eiersiden i Film3 og Østnorsk Filmsenter. Dette har ikke gitt resultater. Flere kommuner har vært invitert til møte for å drøfte framtidig deltagelse på eiersiden, uten at kommuner har tatt initiativ i ettertid. Ringsaker kommune har i brevs form takket nei til å være med. Hamar kommune har imidlertid meldt interesse for å kjøpe aksjer i selskapene, men det har ikke vært igangsatt formell prosess tidligere for at kommunen kan bli med på eiersiden. Alle fylkeskommunene i Norge er i dag medeier i et filmsenter. Disse er enten eid av fylkeskommuner (alene eller i samarbeid med flere), og noen har kommuner med på eiersiden. Midtnorsk Filmsenter eiers f.eks. av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune. Filmkraft Rogaland eies av Rogaland fylkeskommune (50 %) og kommunene Stavanger, Haugesund og Randaberg. Når det gjelder fond til kommersielle satsinger, i første rekke spillefilm og større tv-serier, er ikke alle fylkeskommunene med. Dette gjelder fylkene som er involvert i Sør-Norsk Filmsenter (Vest-Agder og Aust-Agder), fylkene bak Viken Filmsenter (Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud), samt Telemark fylkeskommune. Nåværende kulturminister Torhild Widvey har vært klar på at det ikke blir aktuelt å etablere flere fond. Anbefalinger gitt gjennom Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen (oppdrag fra Kulturdepartementet) er at tilskudd til regionale filmfond går til færre, og at tilskudd i sterkere grad bør avspeile bransjestørrelse og resultat. Dersom alle fylker skal være dekket av et fond som gir støtte til utvikling av større film- og tvproduksjoner, vil det bety at kartet må gjøres noe om. Enten må fylkeskommuner ta kontakt med eksisterende fond, eller de eksisterende fondene må invitere flere fylkeskommuner på eiersiden. En utvidelse av det geografiske nedslagsfeltet til Film3 vil gi fondet inntekter i form av at flere regionale eiere bevilger tilskudd til fond og til dekking av driftskostnader. Det vil gi en større bredde av filmfaglig kompetanse med også å involvere fagmiljøer etablert i andre fylker. Geografisk utvidelse vil gi et større spekter av naturgitte forutsetninger med tanke på lokasjon innspillingsdager i regionen.

41 Noe av tanken med å regionalisere filmpolitikken i Norge var å spre kompetansen og få et større mangfold av historier. Det skulle være bedre forutsetning for å jobbe med film også utenfor Oslo. En risiko med å ta inn fylkene rundt Oslo og Viken kan være at Hedmark og Oppland kan bli betraktet som utkant, noe som igjen kan føre til at kompetansebygging og etableringer i regionen blir vanskelig. Det er viktig å vurdere om hvorvidt Innlandet som region står seg best med kun to fylker, eller om det er fordel å være del av en større filmregion. I eiermøtet for selskapene ble det tatt til orde for at Film3 fortsatt skal ha et hovedfokus på filmsatsing og bedrifter i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, men at eventuelle henvendelser fra andre fylker om deltagelse bør bli vurdert seriøst. Styre og styresammensetting Selskapene Film3 og Østnorsk Filmsenter har i dag samme styre. Det vil si: selskapene har forskjellige styrer, men med samme representasjon. Det har så langt ikke vært større diskusjoner om hva slags kompetanse det er behov for i selskapene, og om hvorvidt selskaper med forskjellig formål bør rekruttere forskjellig kompetanse. Styret for de to selskapene har drøftet mulighet for å knytte Film3 og Østnorsk Filmsenter mer sammen, gjennom å ha felles administrativ ledelse. Styrets konklusjon så langt har vært at det foreløpig ikke er faglig, praktisk, økonomisk eller juridisk grunnlag for å slå sammen selskapene nå. Det vil imidlertid bli aktuelt å se på dette igjen i lys av Regjeringens nylig framlagte filmmelding. Regional filmkommisjon Kulturdepartementet leverte i april 2014 en utredning om insentivordninger for film- og tvproduksjon. Forlaget om en insentivordning er fulgt opp i Regjeringens filmmelding. En insentivordning handler om økonomiske subsidier som kan føre til at utenlandske film- og tvproduksjoner spilles inn i Norge, og at færre norske produksjoner blir spilt inn i utlandet av finansielle årsaker. Norge taper i konkurranse med andre land som har lavere lønninger og generelt lavere kostnadsnivå, og kanskje i tillegg har innført gunstige insentivordninger for filmnæringen. Hovedbegrunnelsen for å innføre en insentivordning i Norge, i følge Kulturdepartementets utredning, er næringspolitisk. Det er først og fremst ønskelig å stimulere innenlandsk film- og tv-industri. Bransjen hevder at en insentivordning vil generere 5-10 utenlandske produksjoner hvert år. I tillegg kan trenden med at norske produksjoner spilles inn i utlandet snus, dersom ordningen også gjøres gjeldende for norske innspillinger. Dette vil kunne gi økt virksomhet i filmbransjen og dermed flere oppdrag og økt kompetanse, også for aktører i innlandsregionen. I tillegg kan økt turisttilstrømming gjennom at landet og regionen markedsføres internasjonalt gjennom filmer og tv-serier være en begrunnelse for å innføre en insentivordning. Dette har det vært en bevisst satsing på mange steder i verden. Kjente eksempler er New Zealand og Ringenes Herrefilmene og Wallander-filmene i Ystad i Sverige. I innlandet har det vært prøvd ut modeller for samarbeid mellom film- og reiselivsnæring i Lillehammer og Skjåk i forbindelse med innspilling og lansering av dramaseriene Lilyhammer og Trio Odins gull. Lignende samarbeid er aktuelt i filmsatsinger som Kongens NEI -Tre døgn i april (Elverum) og Birkebeinerne (Lillehammer og Sjusjøen). For at en statlig insentivordning for film- og tv-produksjon skal ha positive ringvirkninger i regionene er det en viktig forutsetning at det er etablert en type infrastruktur for at produksjoner i det hele tatt finner veien til vår region, og at de blir mottatt på en profesjonell måte. En regional filmkommisjon

42 samlokalisert med det regionale filmfondet Film3 eller Østnorsk Filmsenter er mulige løsninger. Filmkommisjonen vil ha som mål å støtte opp om og bidra til at flere nasjonale og internasjonale filmog tv-produksjoner velger vår region som opptakssted. Filmkommisjonen hjelper produksjonsselskaper til å finne riktige lokasjoner for opptak og knytter kontakt til regional bransje og andre tilbydere av varer og tjenester. Det er avgjørende med tett samarbeid mellom reiselivsdestinasjoner og filmkommisjon, der det er mulig. En forutsetning for å oppnå vekst er at det utvikles felles strategier, og at det er god kommunikasjon mellom regionens filmsatsing, regional utvikling og reiselivssatsing. Stortingsmeldingen for film fra 2007 (Veiviseren) sier følgende: «Den regionale begrunnelsen for å finansiere de regionale fondene, er å tiltrekke seg filminnspillinger til regionen. Dette vil igjen bidra til kompetanseheving av det lokale filmmiljøet, positivt omdømme for kultur- og næringsliv, samt ringvirkninger for tilstøtende næringer» (St.meld. nr. 22 ( )). En filmkommisjon for innlandet har i første rekke behov for en stillingsressurs. Det er viktig å tilrettelegge hjemmesider med oppdatert informasjon om mulige innspillingssteder, tilgjengelig kompetanse, mulige tilskuddsordninger, overnattingskapasitet, transport m.m. Det er videre behov for kontinuerlig oppdatering av informasjon i dialog med bransjen, utadrettet arbeid for å tiltrekke produksjoner og pleie nettverk, kontakt med bevilgende myndigheter og andre relevante aktører. Ny stortingsmelding om film 2015 Regjeringen la den 29. mai 2015 fram Meld.St. 30 ( ) En framtidsrettet filmpolitikk. Som en del av forarbeid til stortingsmeldingen har departementet bestilt flere utredninger. Sist kom utredningen Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen (Ideas2evidence rapport 7/2014). Det ble også gitt et tilleggsoppdrag om å oppdatere nøkkeltall for de regionale filmfondene. For fondene heter det: «En forutsetning for å motta statstilskudd, er at fondene tilfører like store beløp fra andre kilder, såkalte regionale matchingsmidler. Resirkulerte fondsmidler, dvs. investeringer som er blitt tilbakebetalt til fondet kan ikke defineres som matchingsmidler. Det samme gjelder de midlene som de regionale eierne tilfører for å drifte fondene.» For staten er det et viktig element at de regionale filmfondene skal bidra til at det tilføres mer midler til norsk filmproduksjon gjennom at det utløses private midler og offentlige midler fra fylkeskommune og kommune. Rapporten konkluderer med at fondene har oppfylt matchingskravet med god margin. Særlig Fuzz i Bergen og Filminvest Midt-Norge har lyktes med få inn privat kapital i tillegg til regionale midler. Dette har ikke vært tilfellet i Film3. Det har vært en matching av de statlige midlene fra regionale, offentlige eiere, men det har ikke vært tilført midler fra private kilder. Andre signaler som er gitt fra Regjeringen i innspillperioden er at det ikke vil bli gitt statlig støtte til flere filmfond enn de som finnes i dag. Det har kommet signaler om at det er ønskelig å satse på få og sterke filmregioner. Bransjens bærekraft er foreslått som sentral forutsetning. I filmmeldingen foreslås en konsolidering av de regionale filmfondene. Regjeringen har gitt uttrykk for at «maktspredning», i form av regionale fond som bevilger midler til produksjon av film og tv-programmer, fortsatt skal være et prinsipp. Det er likevel ytret ønske om mer effektiv og målrettet bruk av offentlige midler til filmproduksjon.

43 Regionalt tilskudd til drift Nivået på tilskuddet fra fylkeskommunene er forankret i fylkestingsvedtak fra I vedtaket er det lagt inn en forutsetning om at kommunale eiere til sammen skal bidra like mye økonomisk til selskapene som hver fylkeskommune gjør. Dagens tre kommunale eiere har ikke funnet å kunne gå inn med årlig tilskudd som tilsvarer denne forventningen. I og med at det heller ikke har lyktes å rekruttere flere kommuner på eiersiden, er det økonomiske grunnlaget avvikende fra intensjonene i fylkeskommunenes vedtak. Stortingsmeldingen fra 2007 (Veiviseren) legger som forutsetning at regionale eiere dekker kostnad knyttet til drift av filmsentra og filmfond. Styre og eiere har ikke formelt vurdert hvilket nivå driftskostnad for selskapene skal være på, eller hvor stor den administrative ressursen skal være. Eiere har bevilget tilskudd, og det har vært opp til selskapenes styrer å opprettholde driften innenfor den gjeldende økonomiske rammer, etter bevilgning fra eiere og eventuelle andre inntekter som ikke er bundet til aktivitet. Vurderinger Siden 2001 har Hedmark fylkeskommune sammen med Oppland fylkeskommune hatt en felles satsing på film, TV og dataspill. Formålet er å tiltrekke seg flere produksjoner og øke kompetansen og sysselsettingen innen fagmiljøet. Fylkeskommunen har ved flere anledninger behandlet filmsatsingen. Satsingen anses som vellykket og det er ønsket senest av fylkestinget i april 2014 at satsingen skal videreføres. Konklusjon Det fremlagte forslaget konkluderer på saker som tidligere er belyst bl.a. i forbindelse med Hedmark Revisjon AS sin rapport vedrørende Østnorsk filmsenter AS og Film3 AS. Hovedelementene er: - Hedmark skal fortsatt være en av eierne i selskapene. - Fylkene skal være likeverdige parter. - Flere fylker kan bli medeiere. - Fylkeskommunene kan dele fylkets eierandel med kommuner i eget fylke. - Økning i årlig tilskudd bør løses ved hjelp av flere eiere. - Det åpnes for en filmkommisjon i Innlandet.

44 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 130/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/3790 Tittel: Saksprotokoll - Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig at eierskapet i Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS er likt fordelt mellom Hedmark og Oppland. 2. Ny eierfordeling søkes løst i samråd med dagens eiere. Fylkestinget gir fylkesrådmann fullmakt til å føre forhandlinger om fremtidig eierskapsendring. Fremforhandlet 3. Det bør være et prinsipp at eiere betaler tilskudd til selskapene ut fra størrelse på eierskap. Nivå på årlig tilskudd til selskapene ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 86/12) med kr til Østnorsk filmsenter og kr til Film3 AS, totalt kr indeksregulert. 4. Eierfylkene står fritt til å selge aksjer til kommuner innenfor sine fylkesgrenser. 5. Det skal være åpent for at flere fylker kan være med på eiersiden. Dette bør løses ved aksjeutvidelse i selskapene. Nye fylker som eiere bør ha samme vilkår som Hedmark og Oppland. 6. Fylkestinget i Oppland ser positivt på at det vurderes modeller for en filmkommisjon som skal markedsføre Innlandet som innspillingssted, og fremme eksisterende fagmiljøer i regionen som potensielle samarbeidspartnere. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

45 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 44/15 Resultat: Innst. vedtatt m/tillegg Arkivsak: 15/3790 Tittel: Saksprotokoll - Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Behandling: Fylkesråd Lasse Juliussen ga en orientering om saken i forkant av behandlingen. Gunn Randi Fjæstad (A) fremmet slikt forslag: Nytt pkt. 6: Fylkestinget ser det som aktuelt å konsolidere filmfondet Film3 med andre regionale filmfond dersom dette kan bidra til opprettholdelse og styrking av den regionale bransjen og regional tv- og filmproduksjon. Pkt 6 i fylkesrådets innstilling blir nytt pkt. 7 Det ble i komiteen gjort følgende redaksjonelle endringer i pkt. 2 og pkt. 6 i fylkesrådets innstilling: Pkt. 2: Ordet fylkesrådmann endres til fylkesrådet Ordet Fremforhandlet strykes Pkt. 6: i Oppland strykes Votering: Fylkesrådets innstilling med forslag fremmet av Fjæstad enstemmig vedtatt Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig at eierskapet i Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS er likt fordelt mellom Hedmark og Oppland. 2. Ny eierfordeling søkes løst i samråd med dagens eiere. Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å føre forhandlinger om fremtidig eierskapsendring. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

46 3. Det bør være et prinsipp at eiere betaler tilskudd til selskapene ut fra størrelse på eierskap. Nivå på årlig tilskudd til selskapene ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 86/12) med kr til Østnorsk filmsenter og kr til Film3 AS, totalt kr indeksregulert. 4. Eierfylkene står fritt til å selge aksjer til kommuner innenfor sine fylkesgrenser. 5. Det skal være åpent for at flere fylker kan være med på eiersiden. Dette bør løses ved aksjeutvidelse i selskapene. Nye fylker som eiere bør ha samme vilkår som Hedmark og Oppland. 6. Fylkestinget ser det som aktuelt å konsolidere filmfondet Film3 med andre regionale filmfond dersom dette kan bidra til opprettholdelse og styrking av den regionale bransjen og regional tv- og filmproduksjon. 7. Fylkestinget ser positivt på at det vurderes modeller for en filmkommisjon som skal markedsføre Innlandet som innspillingssted, og fremme eksisterende fagmiljøer i regionen som potensielle samarbeidspartnere. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Helge Thomassen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

47 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 15. og Sak: 44/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/3790 Tittel: Saksprotokoll - Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Behandling: Geir Byberg (KrF) tok opp spørsmålet om egen habilitet, jf. forvaltningslovens 6 annet ledd. Han sitter i styret i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS. Byberg ble enstemmig kjent inhabil. Det møtte ingen vararepresentant. Til stede: 30 representanter. Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Byberg (KrF) tok deretter sete i fylkestinget igjen. Vedtak: 1. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig at eierskapet i Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS er likt fordelt mellom Hedmark og Oppland. 2. Ny eierfordeling søkes løst i samråd med dagens eiere. Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å føre forhandlinger om fremtidig eierskapsendring. 3. Det bør være et prinsipp at eiere betaler tilskudd til selskapene ut fra størrelse på eierskap. Nivå på årlig tilskudd til selskapene ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 86/12) med kr til Østnorsk filmsenter og kr til Film3 AS, totalt kr indeksregulert. 4. Eierfylkene står fritt til å selge aksjer til kommuner innenfor sine fylkesgrenser. 5. Det skal være åpent for at flere fylker kan være med på eiersiden. Dette bør løses ved aksjeutvidelse i selskapene. Nye fylker som eiere bør ha samme vilkår som Hedmark og Oppland. 6. Fylkestinget ser det som aktuelt å konsolidere filmfondet Film3 med andre regionale filmfond dersom dette kan bidra til opprettholdelse og styrking av den regionale bransjen og regional tv- og filmproduksjon. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

48 7. Fylkestinget ser positivt på at det vurderes modeller for en filmkommisjon som skal markedsføre Innlandet som innspillingssted, og fremme eksisterende fagmiljøer i regionen som potensielle samarbeidspartnere. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

49 Saknr. 2555/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Jørn Øversveen i samarbeid med Oppland fylkeskomune FILMSATSING I INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Filmsatsingen i Innlandet videreføres i tråd med vedtak i felles fylkesting for Hedmark og Oppland Fylkestinget slutter seg til konklusjonene i saksinnstillingen: a) Film3 A/S og Østnorsk Filmsenter A/S fortsetter som to selskap. b) Film3 AS bør være et heleid offentlig selskap. Hedmark og Oppland fylkeskommune innleder forhandlinger med sikte på overtakelse av aksjeposten til Lillehammer Kunnskapspark AS. c) Det nyopprettes et bransjeråd bestående av inntil 5 medlemmer hvor hovedoppgaven vil være å bistå daglig leder i å kvalitetssikre investering i fremtidig filmproduksjoner og utviklingsprosjekter. d) Drift av Film3 A/S og Østnorsk filmsenter AS kan ikke påregnes å være kommersiell. Det bør føres drøftinger mellom eierne om aksjefordeling og nivå på fremtidige bevilgninger. Det forutsettes at eierskapet samsvarer med bevilgningene. e) Selskapenes fonds-, aktivitets- og driftsstøtte må være langsiktig og forutsigbar. f) Årlige bevilgninger til Film3 AS:

50 Fylkeskommunale eiere gir hver minimum kr ,- og driftsstøtte hver på minimum kr ,-. Det forventes at kommunale eiere til sammen gir tilsvarende, dvs. minimum kr ,-. Summene indeksreguleres hvert år. g) Årlige bevilgninger til Østnorsk filmsenter AS Fylkeskommunale eiere gir utviklingstilskudd/driftsstøtte hver på minimum kr ,-. Det forventes at kommunale eiere til sammen gir tilsvarende, dvs. minimum kr ,-. Summen indeksreguleres hvert år. 3. Det skal arbeides for å invitere flere kommuner/fylkeskommuner inn på eiersiden i selskapene. 4. Fylkestingets bevilgninger dekkes innenfor eksisterende økonomiske rammer. Trykte vedlegg: - Utrykte vedlegg: - Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

51 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: FILMSATSING I INNLANDET Fylkesrådet har ved flere anledninger diskutert Hedmark fylkeskommune sin satsing på film. Dette har også skjedd i dialog med Oppland fylkeskommune. Fylkesrådet har konkludert med at Hedmark fylkeskommune satsing på film også i framtiden skal foregå gjennom selskapene Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS. Hedmark fylkeskommune er etter tidligere vedtak i fylkestinget medeier i begge selskapene. Fylkesrådet finner det hensiktsmessig at begge selskapene opprettholdes som aksjeselskap, men ønsker 100% offentlig eierskap også av Film3 AS. Det ønskes også å invitere flere kommuner og fylkeskommuner inn som eiere av selskapene. Dette er ikke kommersielle selskaper og er derfor avhengig av overføringer av offentlige midler fra staten og det regionale/lokale nivået. Årlige overføringer/tilskudd bør derfor innarbeides i fremtidige økonomiplaner. K O R T U T G A V E FILMSATSING I INNLANDET Felles fylkesting for Hedmark og Oppland fylkeskommuner vedtok satsing på film i Innlandet. Denne satsingen gjøres gjennom selskapene Film3 AS og Østnorsk filmsenter AS. Begge selskapene er lokalisert i et faglig, kreativt miljø på Fabrikken i Lillehammer. Dette notatet er laget med formålet å revidere selskapsstrukturen med organisering, eierskap og forutsigbar tilskuddsordning. Film3 AS er et selskap som hovedsaklig forvalter fondsmidler for satsing på TV-produksjoner og spillefilmer. Østnorsk filmsenter AS har ansvar for kortfilmer, dokumentarfilmer, barnesatsing og faglig utviklingsarbeid i regionen. Ingen av selskapene kan regnes som kommersielle. De er derfor avhengig av offentlig tilskudd. Begge selskapene får egne tilskudd via statsbudsjettet med krav om likt tilskudd fra regionen. I tillegg forventes det at regionen selv står for all drift. Selskapene har i en oppstartfase hatt en noe utydelig selskapsstruktur der eierskap, årlige tilskudd og styrerepresentasjon ikke har stått i forhold til hverandre. Dette notatet konkluderer med at selskapene bør være i 100% offentlig eierskap. Fylkeskommunale eiere bør være likestilt med hensyn til aksjepost og årlige tilskudd. Noen kommuner har også valgt å satse på film. De bør få anledningen til å være medeier i selskapene. Likevel skal fylkeskommunene være hovedeiere. Det legges derfor opp til en eiermodell der kommuner i fellesskap kan eie like mye som en fylkeskommune. Dette medfører en eiersituasjon der Hedmark fylkeskommune eier 1/3, Oppland fylkeskommune eier 1/3 og kommunene til sammen eier 1/3 av selskapene. I dag har Lillehammer Kunnskapspark eierandel i Film3 AS, men de har aldri ytet tilskudd ut over aksjekapitalen. I den framtidige modellen tas det høyde for nye fylkeskommunal eiere med aksjeutvidelse, mens kommunale eiere kan komme inn på eiersiden i den andelen som kommunene samlet skal eie. Innlandsregionen har store forutsetninger for å lykkes med sin satsing på film og TV-produksjon. I oppstarten av selskapene har samarbeid med Den norske filmskolen på Lillehammer og produksjonsselskapet Fabelaktiv på Hamar vært viktig. Vi har de siste åra sett at stadig flere filminnspillinger finner sted i vårt distrikt. Dette gjelder filmer som bla publikumssuksessene Fritt vilt 1 & 2. Det er blitt foretatt filmopptak i både Lom, Biri, Trysil og Våler. I Våler kommune ligger

52 Haslemoen som er en nedlagt militærleir. Den har fantastiske forutsetninger for innspilling i store studiohaller. Satsing på film medfører at vi tilfører regionen kompetanse innen film/tv produksjon. I tillegg legger hver enkelt innspilling i regionen igjen betydelig penger hos det lokale næringslivet. Både for overnatting, bespising og ikke minst lokale håndverkere, statister og andre medvirkende. Satsing på film vil derfor være en satsing som kommer det lokale næringslivet til gode. Samtidig utløser hver satset krone på film/tv i regionen minst det tredobbelte brukt i regionen av eksterne penger.

53 S A K S U T R E D N I N G: FILMSATSING Innledning Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune har vedtatt en satsing på film i Innlandet bl.a. i felles fylkestingsmøte Denne saken skal systematisere satsingen og gjøre den mer forutsigbar for fremtiden. Utredning Forankring av filmsatsingen: Filmsatsingen i Innlandet er forankret i felles fylkestingsvedtak Oppland og Hedmark : For norsk films fremtid må regional filmsatsing få en sentral plass i nasjonal filmpolitikk. Innlandet er godt rustet til å videreutvikle en rolle som vil ha stor betydning i nasjonal filmpolitikk. Hedmark og Oppland fylkesting vil i fellesskap satse på film som et sentralt utviklingsområde innen kunst, kultur og næringspolitikk, og iverksette tiltak som gjør Innlandet til en interessant og profilert filmregion. Når våre filmmiljøer er konsolidert og samlet, vil det være viktig at Innlandet søker samarbeid med andre relevante filmmiljøer på Østlandet. Regionale filmtiltak er en del av regjeringens filmsatsing og er nedfelt i Stortingsmeldingen 22 ( ) «Veiviseren». Selskapene Film3 AS og Østnorsk filmsenter AS Som vedtaket fra felles fylkesting sier, er filmsatsingen begrunnet som sentralt utviklingsområde innen kunst-, kultur- og næringspolitikk. Den brede kompetansen i høgskolemiljøene i regionen gir et godt grunnlag for utvikling av et filmfaglig miljø i regionen. Samtidig vil det være en klar styrke for bl.a. Den norske filmskolen på Lillehammer, Høgskolen i Hedmark sin satsing på digital spillutvikling og studiolokalitetene på Haslemoen i Våler at det utvikles et tyngre og bredere filmmiljø i innlandet. Film3 AS Selskapet Film3 AS ble stiftet i 2001 for å utvikle innlandsregionen som en markant aktør på filmfeltet. Lillehammer Kunnskapspark AS var sentral på utviklingssiden. Opprinnelige stiftere var Oppland fylkeskommune, Lillehammer Kunnskapspark og kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Hedmark fylkeskommune kom med i 2002, og selskapet utvidet dermed antall aksjer fra 2500 til Med dagens virksomhet er innsatsen til Film3 tilsvarende med Statens definisjon av hva regionale fondene skal ha som oppgave, nemlig å investere/ co-produsere innen de kommersielle formatene spillefilm og fjernsynsproduksjoner.

54 Eiersammensetning: Antall Eier-andel Eier aksjer Oppland fylkeskommune ,42 % Hedmark fylkeskommune ,58 % Lillehammer Kunnskapspark AS ,58 % Gausdal kommune 134 3,82 % Lillehammer kommune 133 3,80 % Øyer kommune 133 3,80 % Sum ,00 % Hver aksje er pålydende kr 1000, aksjer gir en samlet aksjekapital på kr ,-. Formål Formålet til Film3 er definert i selskapets vedtekter 3: Film3 sitt formål er å videreutvikle medieproduksjonsmiljøet i regionen med særlig fokus på film- og fjernsynsproduksjon. Dette skal gjøres ved å legge aktivt til rette for at det skal være lett å produsere i regionen ute som inne, samt gjennom å tilby finansieringsordninger for film- og fjernsynsproduksjoner. Selskapet kan eie aksjer i andre selskaper. Stortingsmelding nr 22 ( ) har definert forankring og målsetning for de regionale fondene, noe som i stor grad tilsvarer de motivene fylkeskommunene har hatt for sin filmsatsing. Den regionale begrunnelsen for å finansiere de regionale fondene, er å tiltrekke seg filminnspillinger til regionen. Dette vil igjen bidra til kompetansehevning av det lokale filmmiljøet, positivt omdømme for kultur- og næringsliv, samt ringvirkninger for tilstøtende næringer. Fra et nasjonalt perspektiv gir de regionale filmfondene tilgang til ny, frisk kapital i norsk filmproduksjon. Styresammensetning Bjørn Nørstegård - Lillehammer Kunnskapspark AS - styreleder Louise Martin - Film i Väst AS Jens Uwe Korten - Fjernsynsutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer Frode Sannum - Oppland fylkeskommune Anne-Lise Bakken Hedmark fylkeskommune Øyvind Pedersen - Lillehammer kommune Ressursbruk, fylkeskommunenes økonomiske bidrag. Oppland fylkeskommune sitt bidrag til fondsoppbygging samt drift av selskapet Film3 gjennom 7 års perioden , beløper seg til kr ,- Hedmark fylkeskommune har bidratt med (Tall fra 2002 og er ikke tatt med.) Siden 2005 er følgende beløp bevilget til selskapet:.

55 Tabell som viser statlige og regionale bevilgninger de siste årene: Statlig bidrag Oppland fk Hedmark fk Tilskuddene til Film3 AS er todelt. Den ene delen er fondsmidler. Her forventer staten at det lokalt gis like mye som staten gir. Den andre delen er driftstilskudd som staten krever lokal finansiering av. Økonomi, forventninger og utfordringer. Selskapets egenkapital er per bokført med kr og er etter styrets oppfatning tilstrekkelig i henhold til aksjelovens bestemmelser. Selskapet styret har vedtatt følgende forventning til opptrappingsplan. År Utvikling/fond Drift Staten Hedmark Oppland De fremtidige økonomiske forventningene er ikke samsvar med eiernes budsjettavsetninger i handlingsprogrammene. Det er viktig å ha forutsigbarhet i eiernes filmsatsing. Eierne må ta både statens og selskapets ambisjoner til etterretning. Vi ser at statlige tilskudd stadig vokser både til regionale filmfond og regionale filmsenter. Samtidig forventes det en tilsvarende regional vekst i tilskuddene. Staten forventer en regional matching av tilskudd i tillegg til at de krever regional drift av selskapene. Slik de regionale fondene er organisert i dag, hovedsakelig med offentlig finansiering, skal det mye til at fondene skal vokse seg store og kunne være selvfinansierende. Fylkeskommunene bør vurdere om framtidig satsing på kommersiell film- og fjernsynsproduksjon bør knyttes sterkere opp mot hvordan satsingen virker inn på omdømmebygging, kompetanseheving i regionen, ringvirkninger for tilstøtende næringer og nyetableringer. Hvordan bransjen direkte virker inn på disse motivene er vanskelig å beregne. Næringsdepartementet er i ferd med å sluttføre en kartlegging av nyetableringer innenfor kultur- og opplevelsesnæringene. Eventuelle avkastningskrav til filmfondet bør drøftes både i forhold til a: avkastning til faglig og regional utvikling, b: fordeling av fremtidig avkastning mellom Filmlandet Invest A/S og Film3 A/S. Det vil si at avkastningskravet ikke går på tilbakebetaling til filmfondet men til utvikling og vekst innen regionen generelt og filmrelaterte bransjer spesielt. Noen filmer har likevel potensial til å føre økonomiske midler tilbake til selskapet. Private filmfond som Filmlandet Invest AS har imidlertid større muligheter til å kanalisere innspilte midler tilbake til filmfondet. Film3 AS er en av initiativtakerne og eierne til Filmlandet Invest AS. Hovedgrunnen til dette engasjementet er at mer kapital, også privat kapital, vi tjene hele regionen. Målet er at mer økonomiske midler skal tilføres. Et privat filmfond har større forutsetninger for å få tilbake sine investeringer i form av tilbakebetaling av innspilte midler (hovedsaklig billettinntekter) for ytterliger å reinvestere i nye prosjekter.

56 Film3 AS, øvrige aksjonærer og nye selskaper. Lillehammer Kunnskapspark A/S (LKP) var sentrale i utviklingen av Film3 A/S, men i forhold til videreutvikling av selskapet bør det vurderes om fylkeskommunene skal ha aksjemajoritet alene, eller sammen med kommunene. Film3 A/S sin finansielle struktur bør harmonere med eierstruktur. LKP henter sin kapital i hovedsak fra offentlige aktører og det kan ikke forventes at de går inn i selskapet med løpende kapital. Det er viktig at Film 3 A/S har tett og god dialog med LKP og andre kunnskapsparker for øvrig. Fylkeskommunene bør i felleskap tilstrebe og sikre et heleid offentlig eierskap av Film3 AS. En konsekvens vil derfor være å kjøpe ut Lillehammer Kunnskapspark AS. Styresammensetning vil som en konsekvens av dette kunne bli noe endret. Film3 AS eier 31,25 % av aksjene i det private filmfondet Filmlandet Invest AS, sammen med private investorer i Innlandet. Øvrige aksjeeiere er Arngrim Ytterhus (styreleder), Paradox Holding AS og Sparebank 1 Gudbrandsdal. Aksjekapital er på 3,2 millioner kroner og selskapet har ambisjon om å bygge et framtidig fond i Innlandet med en betydelig kapital ( millioner i løpet av 10 år). Midlene som er brukt til oppkjøp av aksjer i Filmlandet Invest AS er hovedsakelig andel billettstøtte fra spillefilmen Pitbull-Terje. Daglig leder av fondet er Inge Rolf Tenvik, som også p.t. er daglig leder for selskapene Film3 og Østnorsk Filmsenter. Filmlandet Invest AS står friere til å gå inn i større satsinger som ikke er geografisk avgrenset til innlandsregionen. Et argument for et privat fond er at investering i film- og fjernsynssatsinger vil ha en høyere prioritert når produksjonsselskapet skal tilbakebetale eventuelt overskudd til sine investorer. Østnorsk Filmsenter AS (ØNF) Selskapet ble vedtatt opprettet i 2004, men ble først fullt ut operativt med avdelingsleder i 100 % stilling fra januar Selskapet er underlagt samme daglig leder som Film3 og har samme styre. Senteret ble stiftet i en tid da Staten ga tydelige signaler om at regionale filmsentra ville bli en nasjonal satsing. Innlandsregionen ønsket å være tydelig på banen, ut fra at regionen allerede hadde høyt kompetansenivå og flere etablerte aktører. Filmsatsingen rundt høgskolemiljøet på Lillehammer var en viktig faktor i satsingen. Eiersammensetning: Eier Antall aksjer Eierandel Hedmark fylkeskommune % Oppland fylkeskommune % Lillehammer kommune % Gausdal kommune % Øyer kommune % Sum % Hver aksje er pålydende kr 1.000, aksjer gir en samlet aksjekapital på kr ,-

57 Formål Selskapets formål er definert i selskapets 1: Østnorsk filmsenter AS har som formål å bidra til en faglig og levedyktig utvikling av filmmiljøet i østlandsregionen, og arbeide for å styrke interessen for og kunnskap om filmen som kunstnerisk uttrykksform og samt virksomhet som står i denne forbindelse. ØNF oppfyller i sin handlingsplan oppgavene som er definert i Stortingsmelding 22 ( ). Selskapet skal rette seg inn mot ikke-kommersiell virksomhet som talentutvikling og utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm. Filmsentrene er fra statlig hold også tiltenkt et spesielt ansvar for filmtiltak rettet mot barn og unge. Styresammensetning Bjørn Nørstegård - Lillehammer Kunnskapspark AS - styreleder Louise Martin - Film i Väst AS Jens Uwe Korten - Fjernsynsutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer Frode Sannum - Oppland fylkeskommune Anne-Lise Bakken Hedmark fylkeskommune Øyvind Pedersen - Lillehammer kommune Dette gir Østnorsk filmsenter AS et identisk styre med Film3 AS. Økonomi ØNF har i 2008 budsjettert med et driftsbudsjett på 1.5 millioner kroner, forventet finansiert av de to fylkeskommunene. I 2008 har Oppland fylkeskommune utbetalt kroner til driften. Hedmark fylkeskommune har bevilget kroner. Staten bidrar med 1 million kroner inneværende år til aktivitet. Staten forutsetter også for filmsentrene at regionen dekker all drift. I starten var det tenkt at de tre kommunene i Lillehammer-regionen skulle opptre som en samlet enhet på linje med fylkeskommunen. Økonomisk bidrag fra de tre kommunene har vært marginalt. Det er i 2008 bevilget et tilskudd fra regionrådet på kroner. Også for ØNF har styret vedtatt en utviklingsplan. For 2008 har styret en ambisjon om at hver fylkeskommune skulle bidra med 1.1 millioner til drift, mens Staten skulle bidra med 4 millioner til utviklingsoppgaver. År Utvikling Drift Staten Hedmark Oppland De fremtidige økonomiske forventningene er ikke samsvar med eiernes budsjettavsetninger i handlingsprogrammene. Det er viktig å ha forutsigbarhet i eiernes filmsatsing. Eierne må ta både statens og selskapets ambisjoner til etterretning. Vi ser at statlige tilskudd stadig vokser både til regionale filmfond og regionale filmsenter. Samtidig forventes det en tilsvarende regional vekst i tilskuddene. Det poengteres i vedtaket at driftsutgiftene kan få en annen fordeling dersom flere fylker knytter seg til selskapet. (2007-tall er ikke tatt med i oversikten her.)

58 Utfordringer Det er ønskelig med tydelig strategi for utvikling av selskapet, spesielt geografisk. Det må være en ryddighet og forutsigbarhet for hvordan nye aksjeeiere er tenkt å gå inn i selskapet. Aksjekapitalen er på kun kroner, og gjør selskapet sårbart for svingninger på inntektssiden. Det er i dag en ryddig aksjefordeling med 20 % på hver av eierne. Det er ikke samsvar mellom aksjeandel og økonomisk ansvar for drift. En forventet utgiftsfordeling er heller ikke definert. Dagens bilde gir de tre kommunene i Lillehammer-regionen flertall i selskapet, mens fylkeskommunene er i mindretall og betaler omtrent 90 % av driftsutgiftene. En sånn løsning er ikke nødvendigvis feil, men det bør tydeliggjøres hvilken hensikt en slik deling skal ha. For 2008 er det heller ikke samsvar mellom de to fylkeskommunenes bevilgning. Oppland bidrar med kroner og Hedmark med kroner. Til sammen matcher de to kommunene tilskuddet fra Staten på 1 million kroner. Utviklingsplanen bør gjennomgås for å tydeliggjøre forventninger om økonomisk grunnlag, noe som selvsagt har betydning for planlegging av senterets aktiviteter. I 2007 var Hedmark fylkeskommune sitt tilskudd til selskapet på kr ,-. Fra Statens side forventes det lokal matching av tilskudd. Samtidig kreves det regional finansiering av drift. Med bakgrunn i dette må de regionale tilskuddene være høyere enn det statlige tilskuddet. Tidligere uttalte mål om å få flere fylker inn på eiersiden bør vurderes. Utvikling av filmsentra over hele landet har gitt noen erfaringer. Det er ikke lenger en uttalt sannhet at geografisk store enheter har større innflytelse enn filmsentra i mindre regioner. Fylkestinget i Hedmark setter som en forutsetning at ØNF organiseres som en funksjonsdel av Film3 med felles styre og administrativ ledelse. ( ) Dette vedtaket setter begrensinger for å tenke alternative selskaps- og eierløsninger. Hvis Østnorsk filmsenter AS skal fortsette som eget selskap bør fylkestinget i Hedmark gjøre nytt vedtak. Regionale og lokale konsekvenser/synergieffekter Satsingen på film i innlandet er bl.a. forankret i felles fylkestingsvedtak i Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Samtidig er statlig satsing på film viktig. I Stortingsmelding nr. 22 vises det til at opprettelsen av regionale filmfond og filmsentre er viktig for å tilføre både norsk film og regionene ny kapital. Satsingen har vist at det er mer offentlige penger i norsk film enn noen gang tidligere. I tillegg er regional satsing med på å bygge opp lokal kompetanse innen film og tv-mediet. I Innlandet var ca 50 personer sysselsatt innen denne bransjen i De siste tallene viser at dette er steget til ca 150 personer. I tillegg kreves slik produksjon spesielle håndverkere. Dette gir ringvirkninger for lokale skreddere/systuer i henhold til kostymer, snekkere og malere til kulisser osv. Erfaringstall fra filmproduksjon i Norge og Sverige viser at for hver krone som regionalt tilføres filmsatsing så legges minst tre kroner igjen i regionen, i tillegg til effekter som kompetansebygging, sysselsetting osv. En film som spilles inn i vår region omsetter for mellom 2-3 millioner i kost og opphold for film-teamet. Summen er avhengig av hvor mye av filmingen som skjer lokalt. Med god tilrettelegging for utendørs filming i kombinasjon med studiomulighetene på Haslemoen, er vår region godt forberedt og egnet for flere filminnspillinger i tiden som kommer.

59 Organiseringer og drift av selskapene Ett selskap Film 3 AS og Østnorsk filmsenter AS kan organiseres som ett selskap. Dette kan enkelt gjøres ved at Østnorsk filmsenter fusjoneres inn i Film3 AS. Før opprettelsen av Østnorsk filmsenter AS var det opprettet en prosjektgruppe. Som en konsekvens av denne arbeidsgruppas rapport og Einarssonutvalgets rapport Organisering av statlige virkemidler på filmområdet ble Østnorsk filmsenter AS etablert som et eget selskap, men med felles administrasjon og styre som Film3 AS. Hvis selskapene nå skal fusjoneres kan det være å ta ett skritt tilbake. Det kan også medføre bortfall av statlige tilskudd. En fusjonering vil gi en enkel organisasjonsstruktur med en generalforsamling bestående av de seks eierne, et styre som velges av generalforsamlingen og en daglig leder. Tilsynelatende virker dette som en oversiktlig og grei måte å organisere filmsatsingen i innlandet på. To selskap Dagens organisering med to selskaper kan videreføres. Likevel er det forskjellige former som kan velges innen for dagens organisasjonsform. Der er det verdt å bemerke at selskapene har forskjellige eierkonstellasjoner. Hvis det i framtida velges en modell med to selskap og ikke ett, må dette gjenspeiles i selskapets drift. I dag har de juridisk status som to selvstendige rettssubjekter, mens de i praksis har vært drevet tilnærmet som ett selskap med felles administrasjon/daglig ledelse, styre og generalforsamling. Hvis dagens selskapsstruktur opprettholdes kan et alternativ være at Østnorsk filmseter AS får egen daglig leder og eget styre. Generalforsamlingen er et eierorgan og kan derfor ha samme representant som Film3 sin Generalforsamling. Det er også mulig at noen personer blir valgt til begge styrene. Et annet alternativ er å ha ett felles styre for begge selskapene for på den måten sikre et helhetlig både eierskap og styring med selskapene framover. Konsern med døtre Dette er den modellen som kan virke mest uoversiktlig. Likevel er intensjonene til en slik modell at den har to selskap, men fylkeskommunene og kommunene som eiere oppretter et interkommunalt selskap som organ for å utøve aktiv eiermedvirkning i drift og utvikling av filmsatsingen i innlandet. Dette sikrer politisk kontroll på et overordnet nivå, mens detaljstyring ligger på et lavere nivå i modellen og kan overlates til andre aktører enn politikerne. Det er antagelig av underordnet betydning valg av selskapsform forutsatt at fylkeskommunene og kommunene har eierskapet alene. Modellen kan ha fordeler dersom flere fylker og eller kommuner går inn på eiersiden. Hedmark og Oppland fylkeskommuner kan via et IKS samle sine eierinteresser for ha størst mulig innflytelse og helhet over filmsatsingen i innlandet. Fylkestinget i Hedmark har i sak behandlet satt som en forutsetning at Østnorsk filmsenter AS organiseres som en funksjonsdel under Film3 AS med felles styre og administrasjon. Endringer i dette krever derfor nytt fylkestingsvedtak. Ved valg av ny selskapsstruktur bør eierne gjøre visse refleksjoner. Det er viktig å huske at det offentlige, i dette tilfelle kommuner og fylkeskommuner ikke oppretter slike selskap for å drive forretning. Selskapene er opprettet for å nå politiske mål for eierne og regionen. Dette er faglige, politiske, kulturelle og næringsmessige mål som er beskrevet i tidligere saker vedrørende filmsatsingen i innlandet.

60 Bransjeråd I forhold til faglig styring og råd, bør det vurderes å etablere en faglig ressursgruppe opp mot daglig leder for å bistå med å gjøre de rette valg for investeringer i filmproduksjoner. Ved Midtnorsk filmsenter (Trondheim) har man eksempelvis løst dette ved å etablere et Bransjeråd. Drift av selskapene I Stortingsmeldingen 22 ( ) Veiviseren omhandler filmfond og regionale filmsenter (jf. vedlegg). Departementets konklusjon om regionale filmfond/ filmsentre sier: De regionale filmsentrene bør fortsatt få støtte fra statlige midler. Midlene kan gå til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, kompetansehevende tiltak og tiltak for barn og unge. Departementet anbefaler at det innføres en prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond, under forutsetning av at regionen bidrar med minst like mye. De statlige midlene og de matchende lokale/regionale midlene kan ikke benyttes til langfilmer som får produksjonstilskudd fra Norsk filmfond. Det bør fortsatt kunne gis tidsavgrensede statlige bidrag til oppbygging av regional infrastruktur for filmproduksjon. All drift av regionale filmsatsinger bør dekkes regionalt. Einarsson-utvalget som laget rapport til Kirke- og kulturdepartementet i forbindelse med utarbeidelse av den nye stortingsmeldingen, mente at statlig bidrag med nye midler til utvikling og toppfinansiering av spillefilmer og fjernsynsserier i de regionale filmfondene vil være et viktig virkemiddel for å tiltrekke mer kapital til regionen. Utvalget skriver også: Utvalget anbefaler en automatisk ordning, der den regionale kapitalen utløser statlige midler. Derfor var opprettelsen av et regionalt filmsenter som eget selskap med utspring fra Film3 viktig for å opprettholde statlige midler til regionen. I tillegg må statlige midler følges opp av regionale midler til fond, utvikling og drift. Økonomi Både film3 AS og Østnorsk filmsenter AS er offentlig eide selskaper som er avhengig av offentlig tilskudd. Film3 AS Film 3AS er hovedsakelig et regionalt filmfond. Her yter staten via statsbudsjettet et årlig tilskudd. Summen for 2008 var ,-. Denne summen er videreført i statsbudsjettet For at staten skal utbetale sitt tilskudd krever de lokal/regional bevilgninger på minimum samme sum i tillegg krever de lokalt/regionalt tilskudd til driftsfinansiering. Østnorsk filmsenter AS De regionale filmsentrene får årlig tilskudd fra staten. I hele landet finnes det 6 slike regionale filmsenter. Østnorsk filmsenter AS fikk i 2008 en statlig bevilgning på kr ,-. Denne summen er videreført i statsbudsjettet I tillegg har staten for 2009 satt av ,- som skal fordeles mellom de regionale filmsentrene utav dialog. Her er det sagt at lokal/regional satsing er viktig for å få økt statlig bevilgning. Resultatet av denne runden kan bli nivået på framtidige bevilgninger. Utav det høye aktivitetsnivået på film- og TV produksjon i innlandet forventes det at Østnorsk filmsenter får en tilleggsbevilgning på kr ,-. Dette er imidlertid avhengig av at eierne går i forkant med

61 tilsvarende bevilgning. En slik satsing fra regionen er et godt utgangspunkt for Østnorsk filmsenter AS når de skal forhandle om sin andel av tilleggsbevilgningen i statsbudsjettet på ,- Også for regionale filmsentre krever staten at driften finansieres lokalt/regionalt. Oppsummert betyr dette at minimumssbidragene til filmsatsinga blir slik: Selskap Staten Fond/utvikling Drift Sum totalt Lokalt/regionalt Lokalt/regionalt Film Østnorsk filmsent Hvis fylkeskommunen mener å realisere/fastholde på vedtaket fra felles fylkesting i 2006 bør ambisjonene til filmsatsinga være større enn en minimumsløsning. En realistisk satsing for film i Innlandet kan se slik ut: Selskap Staten Fond/utvikling Drift Sum totalt Lokalt/regionalt Lokalt/regionalt Film Østnorsk filmsenter Hvis vi som eiere inviterer flere fylker til deltakelse i disse to selskapene kan de statlige bevilgningene øke. I tillegg til at flere fylker yter tilskudd. Dette kan styrke selskapene ytterligere og tilføre regionen mer kapital, kompetanse og utvikling både regionalt og lokalt.

62 KONKLUSJON FORSLAG TIL FREMTIDIG ORGANISERING. 1. De politiske ambisjonene vedtatt i felles fylkestingsmøte omkring filmsatsingen i Innlandet ligger fast. 2. Film3 A/S og Østnorsk Filmsenter A/S fortsetter som to selskap. 3. Film3 AS bør være et heleid offentlig selskap. Det bør innledes eierforhandlinger med sikte på offentlig overtakelse av aksjeposten til Lillehammer Kunnskapspark AS. 4. Det opprettes et bransjeråd bestående av inntil 5 medlemmer hvor hovedoppgaven vil være å bistå daglig leder i å kvalitetssikre investering i fremtidig filmproduksjoner og utviklingsprosjekter. 5. Drift av Film3 A/S og Østnorsk filmsenter AS kan ikke påregnes å være kommersiell. Det bør føres drøftinger mellom eierne om aksjefordeling og nivå på fremtidige bevilgninger. Det forutsettes at eierskapet samsvarer med bevilgningene. 6. Selskapenes fonds-, aktivitet- og driftsstøtte må være langsiktig og forutsigbar. 7. Årlige bevilgninger til Film3 AS Fylkeskommunale eiere gir hver minimum kr ,- og driftsstøtte hver på minimum kr ,-. Det forventes at kommunale eiere til sammen gir tilsvarende, dvs. minimum kr ,-. Summene indeksreguleres hvert år. 8. Årlige bevilgninger til Østnorsk filmsenter AS Fylkeskommunale eiere gir utviklingstilskudd/driftsstøtte hver på minimum kr ,-. Det forventes at kommunale eiere til sammen gir tilsvarende, dvs minimum kr ,-. Summen indeksreguleres hvert år.

63 Vedlegg I Stortingsmeldingen 22 ( ) Veiviseren står det om filmfond og regionale filmsenter: Regionale filmsentre De regionale filmsentrene er filmfaglig og filmkulturelt forankret, og har som formål å utvikle en regional filmkultur. De regionale filmsentrene er viktige for å bygge opp talenter regionalt, utvikle en regional bransje, samt øke interessen for filmkultur lokalt. De regionale filmsentrene bør også ha en viktig funksjon i forhold til barn og unge. Etter departementets mening bør de regionale filmsentrene fortsatt få statlig støtte. Ut fra en totalvurdering av det enkelte senter, foreslås at det bevilges statlige midler til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, kompetansehevende tiltak og tiltak for barn og unge. Det må være en forutsetning for å få støtte at det både finnes lokal filmkompetanse og filmmiljø og en lokal/regional politisk oppslutning om senteret. Tilskudd til de enkelte regionale filmsentra bør fastsettes årlig i statsbudsjettet. Departementet slutter seg til Einarssonutvalgets anbefalinger om at regionene selv må være pådrivere for å etablere og drive filmsentrene, og at det ikke skal gis statlig støtte til drift. Regionale filmfond Regionale filmfond har som hovedformål å investere i audiovisuelle produksjoner, primært innen kommersielle formater som langfilm og fjernsynsproduksjoner. Den regionale begrunnelsen for å finansiere de regionale fondene, er å tiltrekke seg filminnspillinger til regionen. Dette vil igjen bidra til kompetanseheving av det lokale filmmiljøet, positivt omdømme for kultur- og næringsliv, samt ringvirkninger for tilstøtende næringer. Fra et nasjonalt perspektiv gir de regionale filmfondene tilgang til ny, frisk kapital i norsk filmproduksjon. Departementet mener det er viktig å legge til rette for en ordning som kan bidra til å øke de samlede midlene til norsk filmproduksjon. Statlige tilskudd til regionale filmfond vil være et viktig incentiv for å tiltrekke mer regional kapital til norsk filmproduksjon og gjennom dette bidra til å styrke norsk film generelt. Departementet anbefaler at det innføres en prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond. Staten kan gå inn med midler i de regionale filmfondene under forutsetning av at regionen matcher de statlige midlene med minst like mye lokale/regionale midler. Departementet legger til grunn at de statlige midlene og de matchende lokale/regionale midlene ikke skal benyttes til støtte til langfilmer som får produksjonstilskudd fra Norsk filmfond. Midlene skal gå til utvikling og produksjon av audiovisuelle produksjoner, som kan være norske produksjoner og/eller norske samproduksjoner med utlandet, der den norske delen av samproduksjonen utgjør en vesentlig del. Lokale/regionale midler utover dette, står de regionale filmfondene fritt til å bruke i de prosjekter de ønsker. Departementet legger til grunn at ordningen skal evalueres etter en prøveperiode på fire år. Tilskuddet til det enkelte regionale filmfond bør fastsettes årlig i statsbudsjettet. Departementet vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2008.

64 Konklusjoner De regionale filmsentrene bør fortsatt få støtte fra statlige midler. Midlene kan gå til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, kompetansehevende tiltak og tiltak for barn og unge. Departementet anbefaler at det innføres en prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond, under forutsetning av at regionen bidrar med minst like mye. De statlige midlene og de matchende lokale/regionale midlene kan ikke benyttes til langfilmer som får produksjonstilskudd fra Norsk filmfond. Det bør fortsatt kunne gis tidsavgrensede statlige bidrag til oppbygging av regional infrastruktur for filmproduksjon. All drift av regionale filmsatsinger bør dekkes regionalt. Fylkesrådets drøfting

65 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 26/09 Resultat: Vedtatt m/endring Arkivsak: 09/2555 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FILMSATSING I INNLANDET Behandling: Representanten Johnny Rune Hult (FrP) fremmet slikt forslag: Filmsatsingen i Innlandet videreføres ikke. Hedmark fylkeskommune avhender sine aksjer til høystbydende. Representanten Maj C. Stenersen Lund (SV) fremmet slikt forslag til endring av pkt. 2d): 2 d) Drift av Film3 A/S og Østnorsk filmsenter AS bør på sikt tilstrebes å være kommersiell. Det bør føres drøftinger mellom eierne om aksjefordeling og nivå på fremtidige bevilgninger. Det forutsettes at eierskapet samsvarer med bevilgningene. Votering: Pkt. 2d) ved alternativ votering mellom komitéens innstilling og forslag fremmet av repr. Lund ble forslag fremmet av repr. Lund enstemmig bifalt. Ved alternativ votering mellom komitéens innstilling med endring foreslått av repr. Lund og forslag fremmet av repr. Hult, ble komitéens innstilling med endring vedtatt med 27 mot 6 stemmer som ble avgitt for repr. Hults forslag. Vedtak: 1. Filmsatsingen i Innlandet videreføres i tråd med vedtak i felles fylkesting for Hedmark og Oppland Fylkestinget slutter seg til konklusjonene i saksinnstillingen: a) Film3 A/S og Østnorsk Filmsenter A/S fortsetter som to selskap. b) Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset Fylkeshuset Telefon: 2325 HAMAR HAMARTelefaks:

66 Film3 AS bør være et heleid offentlig selskap. Hedmark og Oppland fylkeskommune innleder forhandlinger med sikte på overtakelse av aksjeposten til Lillehammer Kunnskapspark AS. c) Det nyopprettes et bransjeråd bestående av inntil 5 medlemmer hvor hovedoppgaven vil være å bistå daglig leder i å kvalitetssikre investering i fremtidig filmproduksjoner og utviklingsprosjekter. d) Drift av Film3 A/S og Østnorsk filmsenter AS bør på sikt tilstrebes å være kommersiell. Det bør føres drøftinger mellom eierne om aksjefordeling og nivå på fremtidige bevilgninger. Det forutsettes at eierskapet samsvarer med bevilgningene. e) Selskapenes fonds-, aktivitets- og driftsstøtte må være langsiktig og forutsigbar. f) Årlige bevilgninger til Film3 AS: Fylkeskommunale eiere gir hver minimum kr ,- og driftsstøtte hver på minimum kr ,-. Det forventes at kommunale eiere til sammen gir tilsvarende, dvs. minimum kr ,-. Summene indeksreguleres hvert år. g) Årlige bevilgninger til Østnorsk filmsenter AS Fylkeskommunale eiere gir utviklingstilskudd/driftsstøtte hver på minimum kr ,-. Det forventes at kommunale eiere til sammen gir tilsvarende, dvs. minimum kr ,-. Summen indeksreguleres hvert år. 3. Det skal arbeides for å invitere flere kommuner/fylkeskommuner inn på eiersiden i selskapene. 4. Fylkestingets bevilgninger dekkes innenfor eksisterende økonomiske rammer. Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset Fylkeshuset Telefon: 2325 HAMAR HAMARTelefaks:

67 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 28. og Sak: 20/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2391 Tittel: Saksprotokoll: Filmsatsing i Hedmark og Innlandet Behandling: Geir Byberg (Krf) tok opp spørsmålet om sin habilitet siden han er oppnevnt av fylkestinget til å sitte i styrene for Film3 AS og Østnorsk filmsenter AS, jf. forvaltningslovens 6 annet ledd. Byberg fratrådte og vararepresentant Siv Rønningen (Krf) tok plass i fylkestinget. Tilstede: 33 representanter. Etter forslag fra fylkesordfører ble Byberg enstemmig kjent inhabil. Erik Ringnes (V) fremmet slikt endringsforslag på punkt 2: 2. Styrene i Film3 AS og Østnorsk filmsenter har som oppgave å finne løsninger for gode, nøytrale og faglig forsvarlige måter å foreta tildelinger. Hedmark fylkeskommune vil anbefale selskapene å bruke eksterne konsulenter for å bistå daglig leder med kvalitetssikring av prosjektene. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til pkt. 2 og endringsforslag fremmet av Ringnes (V), ble komiteens innstilling vedtatt med 23 mot 10 stemmer. Komiteens innstilling pkt. 1, 3, 4 og 5 ble vedtatt med 30 mot 3 stemmer. Vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune vil fortsatt bidra til å utvikle filmarbeidet i Innlandet, gjennom eierskap i Film3 AS og Østnorsk filmsenter AS. 2. Styrene i Film3 AS og Østnorsk filmsenter har som oppgave å finne løsninger for gode, nøytrale og faglig forsvarlige måter å foreta tildelinger. Hedmark fylkeskommune vil ikke pålegge selskapene å opprette bransjeråd. 3. Selskapene skal ikke driftes etter kommersielle prinsipper, men oppfordres til å generere egne inntekter som kan styrke måloppnåelse. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

68 4. Det er fortsatt ønskelig å få flere kommuner inn som deleiere i selskapene. En eventuell innlemmelse av flere eiere bør gjennomføres som beskrevet i saksutredningen. 5. Gjennomføringen av enkelttiltak som får økonomiske konsekvenser for Hedmark fylkeskommune behandles særskilt i separate saker. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

69 Saknr. 15/ Saksbehandler: Geir Aalgaard Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Høgskolestiftelsen får erverve F-blokka gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt til kroner 11 millioner jf. takst. 2. Kjøper må dekke alle omkostninger til eiendomsoverdragelsen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt, gjennomføre nødvendige tomtejusteringer, samt tinglyse overdragelsen. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Vedlegg: - Forhåndstakst gnr/bnr 52/211 - Situasjonskart - Ønske om kjøp bekreftelse fra Høgskolesenteret i Kongsvinger datert 1. juni 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

70 Saksutredning Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har vært i dialog med Kongsvinger kommune om utleie av F-blokka gnr/bnr 52/211 i Kongsvinger kommune. I tillegg har fylkeskommunen parallelt vært i dialog med Høgskolestiftelsen om en eventuell avhending av eiendommen. Kongsvinger kommune er kjent med denne prosessen. Høgskolestiftelsen har varslet at de ønsker å overta eiendommen med ca. 4 mål tomt i henhold til takst. Forutsetningen er at Kongsvinger kommune ønsker å leie bygningen, samt at høgskolen ønsker å flytte inn i lokalene etter endt leieperiode på Rasta. Høgskolestiftelsen får avklart disse punktene i løpet av juni måned. Det er fylkestinget som har myndighet til å beslutte at eiendommen skal avhendes. Saksopplysninger fakta F- blokka gnr/bnr 52/211 i Kongsvinger kommune har ikke vært benyttet til skoleformål siden Sentrum videregående skole ble tatt i bruk i Hedmark fylkeskommune har tidligere hatt eiendommen ute for salg i det åpne markedet, men det har vært liten interesse for eiendommen. Det kom kun inn et bud som lå langt under takst. Da eiendommen var ute for salg var også tomten på nedsiden av F- blokka gnr/bnr 52/219 en del av salget. Hedmark fylkeskommune har vedtatt at tomten på nedsiden av eiendom 52/211 ikke skal selges da dette område kan være et utviklingsområde for Sentrum videregående skole i fremtiden. I henhold til vedlagte takst er verdien satt til kroner 11 millioner kroner. Da er det hensyntatt at eiendommen har ca. 4 mål tomt. Høgskolestiftelsen og Hedmark fylkeskommune har i lengre tid vært i dialog for en eventuell overtakelse av bygning med tilhørende tomt. Partene har kommet frem til at gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt skal omfattes i overdragelsen. Det må derfor foretas en grensejustering slik at asfaltert parkeringsplass på området blir en del av eiendomsoverdragelsen, samt restareal blir værende i fylkeskommunalt eie. Dette er hensyntatt i taksten. Vedlagte situasjonskart viser nye tomtegrenser. Hedmark fylkeskommune har også i lengre tid vært i dialog med Kongsvinger kommune om utleie av eiendommen i den perioden de skal bygge ny skole på Tråstad. Formålet med å leie er å dekke kommunens behov for erstatnings lokaler til skoleelever i byggeperioden. Hvis Høgskolestiftelsen overtar eiendommen har de forpliktet seg til å leie ut bygningen til Kongsvinger kommune i den perioden Kongsvinger kommune ønsker å disponere bygningen i byggeperioden av ny skole. Kongsvinger kommune, Hedmark fylkeskommune og Høgskolestiftelsen har hatt to møter for å avklare hvordan partene kan få dekke sine behov.

71 Høgskolestiftelsen har bekreftet at de ønsker å overta eiendommen til takst, samt leie den til Kongsvinger kommune som midlertidig skolebygning i byggeperioden. Høgskolestiftelsen skal ta endelig stilling til en eventuell overdragelse når de har avklart leieforholdet til Kongsvinger kommune, samt høgskolen. I forbindelsen med overdragelsen må det betales dokumentavgift samt tinglysningsgebyr når overdragelsen blir tinglyst. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har i lengre tid gjort forsøk på å avhende eiendommen gnr/bnr 52 /211 uten at dette har gitt resultater. Det anbefales derfor at Høgskolestiftelsen får erverve eiendommen til takst. Da er Kongsvinger kommune fortsatt sikret å få leie eiendommen i byggeperioden av ny skole. Hedmark fylkeskommune har også sikret seg tomt til eventuelle tiltak som skulle bli planlagt ved Sentrum videregående skole. Hvis fylkeskommunen ikke ønsker å avhende eiendommen vil det fortsatt påløpe utgifter til drift og vedlikehold. Det er videre også usikkert hva som blir resultatet hvis eiendommen på ny blir lagt ut i det åpne markedet. Det anbefales derfor at F-blokka med ca. 4 mål tomt avhendes til takst til Høgskolestiftelsen. Utgifter til tinglysningsgebyr og dokumentavgift bør kjøper dekke for egen regning. Dette er vanlig praksis i forbindelse med eiendomsoverdragelser. Fylkesrådet bør delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt. I tillegg bør fylkesrådet delegeres fullmakt til å tinglyse eiendomsoverdragelsen. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene bør avsettes på ubundet kapitalfond. Konklusjon Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Høgskolestiftelsen får erverve F-blokka gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt til kroner 11 millioner jf. takst. 2. Kjøper må dekke alle omkostninger til eiendomsoverdragelsen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt, gjennomføre nødvendige tomtejusteringer, samt tinglyse overdragelsen. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond.

72 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 131/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/4407 Tittel: Saksprotokoll - Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Høgskolestiftelsen får erverve F-blokka gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt til kroner 11 millioner jf. takst. 2. Kjøper må dekke alle omkostninger til eiendomsoverdragelsen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt, gjennomføre nødvendige tomtejusteringer, samt tinglyse overdragelsen. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

73 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 45/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/4407 Tittel: Saksprotokoll - Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune Behandling: Njål S. Føsker tok opp spørsmål om sin habilitet på bakgrunn av at han sitter som styremedlem i Høgskolestiftelsen. Njål S. Føsker ble enstemmig erklært inhabil i saken jf. fvl 6 første ledd bokstav e. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Høgskolestiftelsen får erverve F-blokka gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt til kroner 11 millioner jf. takst. 2. Kjøper må dekke alle omkostninger til eiendomsoverdragelsen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt, gjennomføre nødvendige tomtejusteringer, samt tinglyse overdragelsen. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Svein Borkhus som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

74 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 15. og Sak: 45/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/4407 Tittel: Saksprotokoll - Salg av F- blokka i Kongsvinger kommune Behandling: Njål S. Føsker (A) tok opp spørsmålet om egen habilitet, jf. forvaltningslovens 6 første ledd bokstav e. Han sitter som styremedlem i Høgskolestiftelsen. Føsker ble enstemmig kjent inhabil. Det møtte ingen vararepresentant. Tilstede: 30 representanter. Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Føsker (A) tok deretter sete i fylkestinget igjen. Vedtak: 1. Høgskolestiftelsen får erverve F-blokka gnr/bnr 52/211 med ca. 4 mål tomt til kroner 11 millioner jf. takst. 2. Kjøper må dekke alle omkostninger til eiendomsoverdragelsen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og signere salgskontrakt, gjennomføre nødvendige tomtejusteringer, samt tinglyse overdragelsen. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

75 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Forhåndstakst UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA Strandvegen KONGSVINGER Parsell av gnr. 52 bnr. 211 KONGSVINGER KOMMUNE Utført av: Takstrådet Terje Chr. Svenkerud Ydalir Eiendom AS Ingeniør Anders Ljønerholth Postboks 339, 2403 Elverum Aulisætervegen 41, 2120 Skarnes Oppdrag NÆRING Befaringsdato:

76 Forhåndstakst Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA Strandvegen KONGSVINGER Parsell av gnr. 52 bnr. 211 KONGSVINGER KOMMUNE Forutsetninger Denne rapporten er utarbeidet av en frittstående og uavhengig takstmann som ikke har noen bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Forhåndstakst er utført iht. NTF's regler, NS3451 og NS Taksten er en forhåndsvurdering av eiendommen og gjelder som regel ikke før eiendommen er bebygget og opparbeidet til komplett ferdigstillelse, med offentlig brukstillatelse, og utført slik som beskrevet i takstdokumentet. Taksten er basert på fremlagte tegninger og/eller kun visuell befaring uten inngrep i byggverket, evt. supplert med enkle målinger. Merk at en forhåndstakst ikke er en tilstandsrapport som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. De oppførte verdier er forhåndsvurderte og intet endelig takstresultat. Taksten er utført som en forhåndstakst siden tomten for eiendommen ikke er fradelt. Alle arealer er hentet fra utlånte tegninger. Normal byggekostnader er beregnet ut fra befaringsdagens gjeldende priser og forskrifter. Fradrag for gjenstående arbeider, alder, utidsmessighet el.l. omfatter også fradrag for økning i byggekostnad som skyldes endring av forskrifter fra byggeåret. For kontroll av piper, ildsteder, fyringsanlegg etc. kan stedlig feiermester eller branntilsyn kontaktes. Kontroll av de elektriske installasjonene kan utføres av autorisert el.installatør eller el.takstmann. Takstdokumentet erstatter ikke selgers opplysningsplikt og/eller kjøpers undersøkelsesplikt. Mandat I forbindelse med ønsket verdivurdering av eiendommen ble undertegnede takstmann anmodet av Høgskolestiftelsen i Kongsvinger v/daglig leder Vegard Herlynd om å avholde befaring og utarbeide et takstdokument. I hht avtale med oppdragsgiver er følgende forhold speiselt vurdert og ivaretatt: 1. Eiendommen skal fortsatt benyttes til undervisning. Sammendrag/konklusjon Sammendrag: Anmerkning og vurdering av takstobjektet: Eiendom med flott beliggenhet i Kongsvinger sentrum. Bygningen, F-blokka, fra 1973 er tidligere benyttet til undervisning. Bygningen fremstår i dag med behov for renovering, oppdatering, ekstraordinært vedlikehold og endring i planløsning. Det vil medføre store kostnader ved oppdatering til dagens krav med hensyn til byggeforskrift TEK10 og med hensyn til planløsning for undervisning. Bygningsmassen på eiendommen fremstår som relativt umoderne og mangelfullt vedlikeholdt. Bygningsmassen er oppført i solide konstruksjoner. Generell markedsvurdering: Taksten er utført som en forhåndstakst fordi endelig tomt ikke er fradelt. Planløsningen er tilpasset eiendommens tidligere bruk og det må forventes store kostnader ved ombygging til moderne undervisningsbygg. Markedsverdien bygger dels på kapitalisert verdi av antatt oppnålige netto leieinntekter og dels på teknisk verdi. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Vår ref: Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr TCS/ES NÆRING av 10

77 Eiendom: KOMMUNE KONGSVINGER Adresse: UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA - Strandvegen 2, 2212 KONGSVINGER Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Annet: Kapitalisert verdi baserer seg på vurdert leieinntekt ved utleie slik eiendommen fremsto på befaringsdagen. Eiendommen vurderes å kunne omsettes noe over den beregnede kapitaliserte verdi. Ved vurdering av markedsverdi er også restverdi av bygningen med fradrag for rivekostnader og med tillegg for tomteverdi sammenholdt med kapitalisert verdi. Markedsverdi Konklusjon markedsverdi: Kr Elverum, Takstrådet Terje Chr. Svenkerud Ydalir Eiendom AS Ingeniør Anders Ljønerholth Postboks 339, 2403 Elverum Aulisætervegen 41, 2120 Skarnes Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Vår ref: Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr TCS/ES NÆRING av 10

78 Eiendom: KOMMUNE KONGSVINGER Adresse: UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA - Strandvegen 2, 2212 KONGSVINGER Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Rekvirent Rekvirert av: Høgskolestiftelsen i Kongsvinger v/vegard Herlyng Besiktigelse, tilstede Dato: Takstrådet Terje Chr. Svenkerud Takstmann Tlf.: Vegard Herlyng, daglig leder - Einar Olav Skogholt - Anders Ljønerholt Dokumentkontroll Dokumenter fremvist: Andre dok./kilder: Grunnbokutskrift Situasjonskart Reguleringsplaner Tegninger EDR Takst av mai 2014 fra Siv.ing. Knut Jahr Energiattest Intern teknisk vurdering Tinglyst rettighet/forpliktelser Vedlegg Nr Dokument/beskrivelse Ant. sider 1 Situasjonskart 1 Eiendomsdata Matrikkeldata: Parsell av gnr. 52 bnr. 211 Hjemmelshaver: Kongsvinger kommune Tomt: Eiet tomt. Areal m² Konsesjonsplikt: Adkomst: Vann: Avløp: Regulering: Kommuneplan: Forsikringsforhold Kommentar: Lignings/skattetakst Ligningstakst: Skattetakst: Nei Offentlig Offentlig Offentlig Ja Ja Ingen opplysninger Ingen opplysninger Ingen opplysninger Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Vår ref: Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr TCS/ES NÆRING av 10

79 Eiendom: KOMMUNE KONGSVINGER Adresse: UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA - Strandvegen 2, 2212 KONGSVINGER Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Andre opplysninger Tomtens anvendelse: Beliggenhet: Tomten er stort sett opparbeidet med asfaltert kjøreareal og parkeringsareal og med noe grøntareal i vest og nord. Undervisningsbygget ligger sentralt i Kongsvinger nær Sentrum videregående skole. Gangavstand til sentrumsfunksjoner i Kongsvinger. Beskrivelser: Bebyggelsen består av et undervisningsbygg i tre etasjer dels med kjeller oppført i 1973 samt en garasje/uthus og en carport/ leskur. Topografi, utsikt, sol, skygge: Grunnforhold og fundamentering: Parkering: Utbyggingspotensiale: Bygninger på eiendommen F-blokka Byggeår: Garasje/bod Byggeår: Leskur Byggeår: Arealer og anvendelse F-blokka - arealer Bruttoareal Etasje Kjeller Tomten er noe generelt flat og er solrik. Utsikt. Det er ikke gjort spesielle undersøkelser vedrørende grunnforhold og fundamentering. Grunnforholdene er normalt gode i området. Ved full utnyttelse av eiendommen vil det sannsynligvis være behov for å leie parkeringsplasser utenfor eiendommen. Eiendommen ligger i område regulert til kombinert formål, kontor, hotell, bolig, undervisning, skoler og helserelaterte tjenester. Det antas at det ikke er noe utbyggingspotensiale på eiendommen. BTA m² Anvendelse 472 Hall, tilfluktsrom/forrom, tilfluktsrom, tilfluktsrom/teknisk rom, garderobe, dusjrom, 2 wc, bøttekott, teknisk rom, lager/gang, ventilasjonsteknisk rom I, ventilasjonsteknisk rom II 1. etasje Vindfang I, hall, kontorer, arkiv, lærerværelse, garderobe, korridor, diverse klasserom, grupperom, bakeri (skolekjøkken), kjølerom og fryserom, vindfang II, diverse lagerrom, heis, vaktmesterkontor, trapperom, bøttekott, garderober, flere toaletter, kjøkken/gang, auditorium, grovkjøkken, avfallsrom, vindfang III, wc/bad, lærerrom. 2. etasje 948 Trapperom, toaletter, bøttekott, diverse klasserom og lager. 3. etasje 356 Trapperom, diverse klasserom og lager, toaletter, trimrom, kantine og kantinekjøkken. Sum bygning Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Vår ref: Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr TCS/ES NÆRING av 10

80 Eiendom: KOMMUNE KONGSVINGER Adresse: UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA - Strandvegen 2, 2212 KONGSVINGER Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Gjenstående arbeider/vedlikehold Gjenstående arbeider: Bygningen på eiendommen har ikke vært i bruk til sitt formål siste ca. 5 år. KONSTRUKSJONER OG INNVENDIGE FORHOLD F-blokka Lokalisering F-blokka Bygningsdel/beskrivelse 200 Bygning, generelt F-blokka fremstår med bærekonstruksjoner i plastøpt betong som ansees å være solid, men med umoderne planløsninger, overflater, isolasjonsmessig og tekniske løsninger for varme og ventilasjon. Vedlikehold ol: For tilstand og mulige tiltak ved bruk av eiendommen til undervisning vises generelt til utlevert intern tilstandsvurdering for deler av bygningsdelene. Ved modernisering av bygningen vil det sannsynligvis være nødvendig med endringer i planløsningen. 210 Grunn og fundamenter, generelt Antatt støpte banketter under støpte kjellervegger og ringmur. Støpt plate på mark i det meste av kjelleren. Sannysnligvis uisolert. Vedlikehold ol: Enelte riss og sprekker i gulv på grunn. 225 Yttervegger Støpte vegger i kjelleren og bærekonstruksjoner i plasstøpt betong med utfyllende bindingsverksvegger, isolert med mineralull, i etasjene over kjelleren. Overflater innvendig som for innervegger. Utvendig kledning av eternittplater og dels av betong. Vedlikehold ol: Eternittplater inneholder sannsynligvis asbest og må behandles som spesialavfall ved rivning. Bygningen er energimerket med "rød F" som indikerer at bygningen er svært lite energivennlig, lite isolasjon. 227 Takkonstruksjoner Flate tak av støpte betongdekker. Dels med isolert og oppforet tretak og dels utført med isolasjo direkte på betongdekke og med opparbeidet fall av skråskårne isolasjonsplater. Tekning dels av asfalttakbelegg og dels med folie. Sluk i takflatene med innvendige nedløpsrør. Vedlikehold ol: Ukjent alder på tekningen. Områder med noe krakkelering i tekningen. Bygningen er energimerket med "rød F" som indikerer at bygningen er svært lite energivennlig, lite isolasjon. 233 Vinduer Trevinduer med 2-lags isolerglass. Vedlikehold ol: Bygningen er energimerket med "rød F" som indikerer at bygningen er svært lite energivennlig. De fleste vinduene er fra byggeåret og er modne for utskiftning pga alder, svake u-verdier, punkterte vinduer og svært slitte overflater i treverket. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Vår ref: Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr TCS/ES NÆRING av 10

81 Eiendom: KOMMUNE KONGSVINGER Adresse: UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA - Strandvegen 2, 2212 KONGSVINGER Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Ytterdører og porter Ytterdører og vindfangsdører med enkle glass. 237 Utvendig solavskjerming Utvendige persienner. 242 Gulvsystemer Støpt gulv i kjeller med overflater av terrazzobelegg og nålefilt. Keramiske fliser i våtrom. Etasjeskillere over kjeller av av støpt betong med oveflater av terrazzobelegg, belegg, parkett, laminat, keramiske fliser og malt betong. Vedlikehold ol: Overflater av blandet alder og tilstand. 244 Innvendige dører Innvendige, kompakte dører - dels med brannklasse. 254 Overflater på innside yttervegg og innvendige vegger Overflater i kjelleren av malt panel, malt betong, spaltepanel og keramiske flister i våtrom. Forøvrig overflater av tegl, malt strie, malt puss/betong, panel, våtromsplater og keramiske fliser. Vedlikehold ol: Overflater av blandet alder. 255 Overflater på innvendig himling Himling av malt betong og malte plater i kjelleren. Forøvrig himling av spaltepanel, nedhengte akustiske plater i trefiber og dels i metall, malt strie, malt betong og panel. 261 Trapper og ramper Hovedinngangsparti med støpt trapp. Innvendige støpte trapper med terrazzobelegg og tosidig håndløper. 270 Fast inventar, generelt I 1. etasje er det 5 kjølerom og 2 fryserom. Rommene er dels plassbygget og er dels prefabrikerte. Kjøle- og frysemaskiner i kjelleren. Vedlikehold ol: Ukjent tilstand på rom og maskiner. 272 Kjøkkeninnredning Kjøkkeninnredning i kantine med dels glatte, laminerte fronter og del profilerte furufronter. I undervisningsrom (skolekjøkken) er det rustfritt utstyr, - benker og vasker/utslagsvasker. "Grovkjøkken" med diverse benker (rustfritt). Vedlikehold ol: Utstyr med forskjellig alder og kvalitet. 315 Utstyr for sanitærinstallasjoner I kjelleren er det dusjanlegg (5 veggdusjer), to servanter og avlukke med klosett i garderobedelen. Forøvrig to toaletter, begge med klosett og servant. To utslagsvasker. Fire varmtvannsberedere á 400 l (1998). Generelt soil avløpsrør. Forøvrig er det servanter/vasker på kontorer, i grupperom, undervisning, i klasserom og garderobe. Diverse toaletter med klosett og servant. To bad med klosett, servant og dusj (demontert dusj). Bakeri og undervisningsrom (skolekjøkken) med utslagsvasker/vasker i rustfritt stål. Diverse bøttekott med utslagsvasker. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Vår ref: Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr TCS/ES NÆRING av 10

82 Eiendom: KOMMUNE KONGSVINGER Adresse: UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA - Strandvegen 2, 2212 KONGSVINGER Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: KONTRAKTER/AREALER Vedlikehold ol: Det meste av utstyret er sannsynligvis fra byggeåret og er modent for utskiftning. 320 Varme, generelt Bygningen er oppvarmet, - for det meste med Eswa i himlinger og dels med elektriske panelovner. Vedlikehold ol: Deler av Eswa systemet fungerer ikke. Bygningen er energimerket med "rød F" som indikerer at bygningen er svært lite energivennlig og at fyringsmediet er strøm, olje eller gass. Varmesystemet er modent for full utskiftning. 360 Luftbehandling, generelt Bygningen har ballansert ventilasjonsanlegg fra byggeåret. Elektriske varmebatteriet. Muligheter for omluft. Vedlikehold ol: Ingen varmegjenvinning. Anlegget er utdatert bl.a. med tanke på alder, energiforbruk og mulighet for kjøling. 400 Elkraft, generelt Inntak V -?T. Hovedskap og underfordelingsskap med porselenssikringer. Vedlikehold ol: El. anlegget er modent for utskifting. Forøvrig er ikke el.anlegget vurdert. 540 Alarm- og signalsystemer, generelt Eldre brannalarmanlegg. Siste ettersyn i Vedlikehold ol: Anlegget er modent for utskifting. Forøvrig er ikke anlegget vurdert. 621 Heiser En heis mellom 1. og 3. etasje. Kapasitet 350 kg/4 personer. Vedlikehold ol: Heisen er forøvrig ikke vurdert. Markedsleie/ledige lokaler Bygning/areal Etg. m² faktisk Kr/m² Leie pr år beregnet Fra mnd/år Reg. % F-blokka - A: Garderobe, ventilasjonsrom B: Kjellerrom C: Kontorer, undervisning osv D: Undervisning etc E: Undervisning/kontorer Sum: Total: Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Vår ref: Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr TCS/ES NÆRING av 10

83 Eiendom: KOMMUNE KONGSVINGER Adresse: UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA - Strandvegen 2, 2212 KONGSVINGER Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Kommentar kontrakt/arealer Kommentar leiekontrakter: Ingen leiekontrakter pr. dato. Bygningen står tom. TOMTEVERDI Tomteareal: Tomteareal: m² Tomteverdi: Tomteverdi: Kr VERDIGRUNNLAG - TEKNISK VERDI Forutsetninger teknisk verdi Teknisk verdi er beregnet ut fra befaringsdagens gjeldene forskrifter og normale byggepriser for tilsvarende bygning og med fradrag for gjenstående arbeider, alder, utidsmessighet el. lign., - omfatter også fradrag for kostnadsøkning grunnet endring i byggeforskriften. Normale byggekostnader Normale byggekostn.: Beregnet for hvert bygg med takstdagens byggepris. F-blokka Kr Garasje/bod Kr Leskur Kr Sum normale byggekostnader: Kr Teknisk verdi Grunnlag: Sum normale byggekostnader: Kr Fradrag for alder, forskriftskrav, gjenst. arbeider ol.: Kr Teknisk verdi uten tomt: Kr Tillegg for normal tomteverdi: Kr Teknisk verdi: Teknisk verdi av takstobjektet: Kr VERDIGRUNNLAG - NETTOKAPITALISERING Rentegrunnlag Forutsetning og begrunnelse for valg av kapitaliseringsrente: Kapitaliseringsrenten vurders ut fra en kalkulert realrente med et tillegg for sum risiko for den aktuelle bygningsmasse. Risikoen vurderes ut fra type bygg, aktuell leietager, eiendommens beliggenhet, adkomst - og parkeringsforhold, bygningsmassens modernitet og tilpasningsmulighet til andre type leietageren enn de som er aktuelle på taksttidspunktet etc. Rentegrunnlag: Effektiv risikofri rente, 10 års statsobl.: 2,50 % - Inflasjon: -2,00 % Realrente: kalkulert 0,49 %, avrundet: 0,50 % Sum risiko 10,00 % Kapitaliseringsrente/realavkastningskrav: 10,50 % Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Vår ref: Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr TCS/ES NÆRING av 10

84 Eiendom: KOMMUNE KONGSVINGER Adresse: UNDERVISNINGSBYGG F-BLOKKA - Strandvegen 2, 2212 KONGSVINGER Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Brutto leieinntekter Arealtype Leiekontrakter Markedsleie/ledige lokaler Eiendommens arealtyper m² Kr/m² Leie pr år m² faktisk Kr/m² ansatt Leie pr år beregnet A: Garderobe, ventilasjonsrom B: Kjellerrom 392 C: Kontorer, undervisning osv D: Undervisning etc E: Undervisning/kontorer Sum: Fradrag i brutto leieinntekter Brutto leieinntekter: Kr Fradrag: Off. avgifter/forsikring/forvaltningskostnader er stipulert til: Sum normale eierkostnader: Inntektsoverskudd: Eiendommens inntektsoverskudd: Kr Beregning av kapitalisert verdi Kapitalisert verdi: Eiendommens inntektsoverskudd Kr kapitalisert med 10,5 % gir (avrundet) Kr SAMMENLIGNBARE PRISER Sammenlignbare priser: Det er ikke uvanlig av eldre næringsbygg uten aktivitet vurderes med en markedsverdi i nærheten av 50% av teknisk verdi. KONKLUSJON MARKEDSVERDI Grunnlag for verdifastsettelsen: Tomteverdi: Kr Normale byggekostnader: Kr Teknisk verdi: Kr Kapitalisert verdi: Kr Yield: % 9,9 Markedsverdi: På bakgrunn av ovenstående settes markedsverdien til: Kr Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Vår ref: Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr TCS/ES NÆRING av 10

85 Utskrift Side1 av 1 SITU ASJONSKART Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 Eiendom: Adresse: Hj.haver/Fester: KONGSVINGER Dato: 8/ KOMMUNE Sign: Målestokk 1:1000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendoms grenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjekter ing/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. ynaleg.asp?left= &botto