Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser"

Transkript

1 Rapport IS-1349 Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser

2 Rapportens tittel Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser Utgitt 02/2006 Bestillingsnummer IS-1349 Utgitt av Kontakt Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf Faks Rapporten kan bestilles hos Sosial- og helsedirektoratet Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf Faks Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer IS-1349

3 1 Forord I St.prp. nr. 1 for ble det satt fokus på behovet for å iverksette systematisk arbeid overfor pårørende til mennesker med psykiske lidelser, med sikte på å bedre ivareta deres behov for støtte og avlastning. Disse personene har ofte et omfattende ansvar. De utgjør som regel kjernen i brukernes sosiale nettverk og er ofte deres nærmeste praktiske støttespiller. Omsorgspersonene blir lett glemt av det offentlige tjenesteapparatet, samtidig som de kan ha store personlige belastninger med det arbeidet de faktisk utfører. Mange pårørende forteller om dårlige erfaringer med hjelpeapparatet. Sosial- og helsedirektoratet har hatt i oppdrag fra Helsedepartementet å utarbeide en tiltaksplan på dette området, i samarbeid med berørte organisasjoner og tjenester. Pårørendeorganisasjonene, med sin erfaring og kunnskap, er viktige bidragsytere til en slik tiltaksplan. Som ledd i arbeidet fikk derfor Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) i begynnelsen av 2005 i oppdrag fra direktoratet å lage et forprosjekt med utkast til tiltaksplan. Ukastet ble utarbeidet i samarbeid med fire andre brukerorganisasjoner: ADHD-foreningen, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, Mental Helse og Voksne for Barn. Sosial- og helsedirektoratet sendte LPPs forslag på ekstern høring i begynnelsen av august 2005 og fikk inn over 40 høringsuttalelser. Alle høringsinstansene var positive til at det fokuseres på pårørende til personer med psykiske lidelser, og de aller fleste hilser en tiltaksplan velkommen. I forslaget fra LPP fokuseres det på de pårørendes todelte rolle: på den ene siden en del av den psykisk sykes nettverk og en ressurs for vedkommende i behandlingssammenheng og i dagliglivet, på den andre siden med egne behov for å bli sett, få informasjon, veiledning, råd, praktisk bistand og hjelp. LPP etterlyser en holdningsendring i tjenesteapparatet, slik at pårørende blir sett på som en ressurs. Pårørende har kunnskap om den syke, og vedkommendes ulike livssituasjoner og utfordringer. Pårørende er opptatt av at den syke skal få det bedre, og ønsker å bidra til dette. LPP og de andre organisasjonene ønsker et nytt innhold i pårørenderollen. De mener at situasjonen i dag er preget av store belastninger og ansvar. Organisasjonene ønsker en pårørenderolle fritatt fra belastende omsorgs- og tjenesteutøverfunksjoner, med vekt på normale omsorgsrelasjoner. LPP beskriver på en kortfattet og oversiktlig måte situasjonen for pårørende og deres utfordringer, og har en god gjennomgang av mer spesifikke situasjoner og roller. Teksten fra LPP er tatt inn som kap. 2 i direktoratets tiltaksplan. 3

4 Sosial- og helsedirektoratet prioriterer flere av pårørendeorganisasjonenes forslag til tiltak, herunder bl.a. en veileder for helsepersonell som tar opp dialog og kommunikasjon med pårørende, vurdering av pårørendes behov og informasjon til pårørende i forhold til taushetsplikten. Ved gjennomføring av planen vil Sosial- og helsedirektoratet fokusere på pårørende i alle aldre, både barn og voksne. Oslo, februar 2006 Bjørn-Inge Larsen direktør 4

5 Innhold 1 Forord 3 2 Mål med tiltaksplanen 8 3 Pårørende Definisjon av pårørende og den nærmeste Antall pårørende Pårørendes belastninger De pårørende og deres ulike situasjoner og utfordringer Tiltak for pårørende til mennesker med psykiske lidelser 16 5

6 Innledning Den overordnede målsettingen for Opptrappingsplanen for psykisk helse er å bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Denne målsettingen forutsettes lagt til grunn for planlegging, utbygging, organisering og daglig drift av tjenestene på alle nivåer. Sentralt i denne sammenheng er: Økt vekt på helsefremmende arbeid og forbygging av psykiske lidelser. Brukerperspektivet respektfullt og likeverdig samarbeid med bruker, pasient og familie. Økt vekt på funksjon, mestring av egen livssituasjon og bruk av egne ressurser, samt redusert sykeliggjøring. Desentralisering og tilbud der brukeren bor. Helhet og kontinuitet i tilbudet, samarbeid mellom alle tjenesteytere innen ulike virksomheter bedre oppfølging. Redusert tvangsbruk. En av de viktigste politiske føringene i utformingen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser er kravet om at brukeren skal delta. Dette stiller krav til brukere, pårørende og tjenesteutøvere. Brukerperspektivet står også sentralt i og bedre skal det bli! - Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten for perioden 2005 til I strategien slås det fast at god kvalitet innebærer at tjenestene: Er virkningsfulle. Er trygge og sikre. Involverer brukere og gir dem innflytelse. Er samordnet og preget av kontinuitet. Utnytter ressursene på en god måte. Er tilgjengelige og rettferdig fordelt. I arbeidet med oppfølging av strategien fokuseres det på fem innsatsområder: Styrke brukeren. Styrke tjenesteutøveren. Forbedre ledelse og organisasjon. Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene. Følge med i og evaluere tjenestene. 6

7 Strategien konstaterer at det er avgjørende for at kvaliteten skal oppleves som god at brukeren blir sett, ivaretatt og tatt på alvor. Med brukere menes personer som mottar tjenester direkte eller som blir berørt av tjenestene indirekte som pårørende. Brukeren skal medvirke i og ha innflytelse på både planleggingen av tjenestene og den enkelte konsultasjon/samtale. Brukeren opplever hvordan tjenesten fungerer i praksis og kan derfor ofte komme med de beste forslagene til forbedringer av systemet. Forbedringer som skal komme brukeren til gode, må derfor ta utgangspunkt i nettopp brukerens erfaringer og synspunkter. Brukerne må sikres innflytelse både på individnivå og systemnivå, og i arbeidet for å få til dette er tjenesteutøverens holdninger til brukeren viktige. I henhold til strategien må det etableres ordninger for å innhente og bruke kunnskap, opplevelser og erfaringer som brukeren har. 7

8 2 Mål med tiltaksplanen Pårørende til personer med psykiske lidelser har ofte et omfattende ansvar og utsettes for store belastninger. Det gjelder barn, foreldre, ektefeller/samboere, søsken og andre pårørende og nærpersoner. Belastningene kan føre til blant annet sykdom og utstøtelse fra arbeidslivet. Det er viktig å ivareta pårørendes behov for å bli sett, få informasjon, råd og veiledning, praktisk bistand og få egne behov for hjelp ivaretatt. Tradisjonelt har pårørende i liten grad vært involvert i planlegging og gjennomføring av tiltak i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Selv om det noen ganger er konfliktfylte relasjoner mellom bruker og pårørende eller mellom pårørende og hjelpeapparatet, er pårørende som oftest viktige medspillere. De har kunnskap om situasjonen brukeren står i. Både bruker og pårørende har kunnskap om hva det medfører å ha psykiske problemer. Denne kunnskapen er viktig i planleggingen og utøvelsen av behandlingen. I utformingen av psykisk helsearbeid og i utviklingen av brukermedvirkning må derfor pårørende involveres. Praksis i tjenestene må endres fra en individorientering til et utvidet klientbegrep som også omfatter familie og nettverk som viktige i behandlingen av psykisk syke. Behandlingstilbudene i psykisk helsevern skal ha god kvalitet og baseres på pålitelig kunnskap om effekt av tiltak. Det er et kjennetegn på kvalitetskultur at brukerne og deres pårørende er i fokus for den enkelte medarbeiders aktiviteter. Det er i utgangspunktet en ubalanse mellom den som søker hjelp og den som yter hjelp. Tjenesteapparatet legger premissene for både problemformulering og løsningsforslag. Brukermedvirkning innebærer å endre eksisterende maktforhold, både på individ- og systemnivå. Dette kan oppleves som utfordrende både for den enkelte tjenesteutøver og på det organisatoriske nivået. Målet med tiltaksplanen er å Støtte pårørende og hindre unødvendige belastninger og sykdom. Ta i bruk pårørendes kunnskap og erfaring gjennom å - endre praksis - legge til rette for pårørendes deltakelse i behandlingen. Ved mange tjenestesteder medvirker pårørende i behandlingen av psykisk syke. Det er imidlertid nødvendig at tiltak for og med pårørende kommer inn i mer organiserte former, og ikke er avhengig av den enkelte utøver eller tilfeldigheter. Derfor trengs en nasjonal tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser. 8

9 3 Pårørende 3.1 Definisjon av pårørende og den nærmeste Pårørende har en rettslig stilling i forhold til den psykisk syke, helsepersonell og helsetjenesten. Den nærmest pårørende er for eksempel etter pasientrettighetsloven tillagt rettigheter og oppgaver med hensyn til bl.a. medvirkning, informasjon og journalinnsyn. Nærmeste pårørende er også gitt rettigheter og oppgaver etter psykisk helsevernloven, bl.a. rett til å uttale seg før tvangsvedtak fattes i henhold til lovens kap 3 og klagerett. Pårørende er imidlertid ulikt definert i pasientrettighetsloven og i psykisk helsevernloven. Etter psykisk helsevernloven 1-3 er en persons pårørende ektefelle, registrert partner, person som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med vedkommende, myndige barn, foreldre eller den som har foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, verge eller hjelpeverge. Den nærmeste er en av disse som vedkommende oppgir som sin nærmeste. Er pasienten ute av stand til å oppgi nærmeste pårørende, vektlegges hvem som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, men det tas utgangspunkt i ovennevnte rekkefølge. Dette innebærer at nærpersoner og andre pårørende enn de nevnte ikke har en juridisk stilling i forhold til pasienten i henhold til psykisk helsevernloven. I den psykisk sykes dagligliv er imidlertid pårørende og nærpersoner de nære slektninger eller verge som nevnt over, men også tanter, onkler, kusiner, naboer, kollegaer, nære venner eller andre. Etter pasientrettighetsloven 1-3 b) er ordningen en annen. Her er utgangspunktet at pasienten står fritt til å velge hvem som skal anses som pårørende og nærmeste pårørende. Dette innebærer at pasienten vil kunne bestemme at en person vedkommende ikke har familietilknytning til kan være den nærmeste pårørende i forhold til helsetjenesten. Denne forskjellen i regulering kan medføre at pasientens nærmeste pårørende kan være ulike personer i ulike situasjoner, noe som har ført til en uoversiktlig situasjon i praksis. Helse- og omsorgsdepartementet foreslo derfor i et høringsnotat våren at reguleringen av hvem som skal anses som pårørende for pasienter innen psykisk helsevern skulle likestilles med reguleringen ellers i helsetjenesten, og utelukkende være regulert av pasientrettighetsloven. Definisjonen i psykisk helsevernloven ble derfor foreslått opphevet. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å fremlegge en proposisjon for Stortinget i løpet av våren 2006 på bakgrunn av innspillene i høringsrunden. 1 Høringsnotat av 13. juni 2005 om endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven 9

10 3.2 Antall pårørende Utbredelsen av belastninger blant pårørende er ikke kartlagt. Tar man utgangspunkt i Rådet for psykisk helses anslag over antall psykisk syke i Norge til enhver tid, er antallet mennesker i en pårørenderolle svært høyt. Anslagsvis har mennesker alvorlige kroniske lidelser, og av disse har varige bistandsbehov har alvorlige lidelser med tidvis stort behandlingsbehov, har moderate psykiske lidelser med tidvis store behandlingsbehov, og har lettere psykiske lidelser. Hvis hver person har to pårørende eller nærpersoner, noe som er et svært moderat anslag, gir dette 1,6 millioner pårørende og nærpersoner til mennesker med psykisk lidelse. Begrenses gruppen til de med moderate til alvorlige lidelser, gir tilsvarende beregning likevel pårørende og nærpersoner. Av disse er ca barn av psykisk syke foreldre som er under behandling. Antall barn av psykisk syke foreldre som ikke er under behandling, er ikke kjent. Et annet anslag kommer fra Verdens Helseorganisasjon (WHO), som slår fast at én av fire familier har minst ett medlem med en psykisk lidelse. WHO påpeker samtidig at byrden ved den psykiske sykdommen på familiens ulike medlemmer er vanskelig å tallfeste, men at den psykiske lidelsen har stor innvirkning på familiens totale livskvalitet. 3.3 Pårørendes belastninger Pårørende til mennesker med psykiske lidelser er utsatt for store belastninger. Disse belastningene fører til at deres totale livskvalitet forringes ved at både den psykiske og den somatiske helsetilstanden svekkes. Dette gjelder for mange grupper pårørende: den sykes barn, foreldre, søsken og andre. Belastningene vil være ulike ut fra hvilken relasjon den enkelte pårørende har til den psykisk syke og hvilke belastninger den pårørende møter over tid. Noen typiske kjennetegn kan være en opplevelse av angst, og å ha liten oppmerksomhet på og tid til egne behov. Pårørende kan oppleve isolasjon og tap av nettverk, følelsen av alltid å være på vakt og aldri kunne hvile eller slappe av. I tillegg kommer utmattelse, skyld og skamfølelse, usikkerhet for framtiden og kronisk sorg som en ekstra stor belastning. Pårørende og nærpersoner har en todelt rolle. På den ene siden er de en del av den psykisk sykes nettverk og en ressurs for vedkommende, både i behandlingssammenheng og i dagliglivet. På den andre siden trenger også pårørende og nærpersoner å få informasjon, råd, veiledning og praktisk bistand. I tillegg trenger de å bli sett og få egne behov for hjelp ivaretatt. Pårørende kan oppleve at forventninger fra andre og de forventninger de har til seg selv, blir overveldende. Å være pårørende til et menneske med en psykisk lidelse er en rolle de fleste møter uten erfaring. De pårørende retter som regel sin oppmerksomhet mot den psykisk syke og dennes behov. De har sjelden egne forventninger til at helsevesenet også skal møte deres behov. Mange pårørende opplever det derfor vanskelig å fokusere på egen person og måler egen livskvalitet i hvordan den psykisk syke opplever og erfarer sitt liv. Det kan derfor være en utfordring for pårørende å definere hva de 10

11 ønsker av praktisk bistand og hjelp til seg selv. 3.4 De pårørende og deres ulike situasjoner og utfordringer Pårørendes situasjon og utfordringer, og dermed også deres behov, må ses i et livsløpsperspektiv. Voksne pårørende og barn som pårørende har ulike livssituasjoner og møter dermed ulike utfordringer i sine roller som pårørende. Pårørende møter også ulike utfordringer ut fra hvilken relasjon de har til den psykisk syke, og sykdommens alvorlighet og varighet over tid. Pårørende møter utfordringer knyttet til ulike livsfaser hos den psykisk syke og den psykisk sykes sykdomsutvikling. Pårørende er dermed ikke en ensartet gruppe, men ulike individer med egne behov og utfordringer. Et fellestrekk for pårørende er imidlertid at de har behov for omfattende hjelp og støtte for å mestre rollen og for å sette egne grenser. Barn av psykisk syke foreldre Mindreårige barn Barn av psykisk syke foreldre preges ofte av skam og skyldfølelse. Psykisk sykdom kan ha som konsekvens at barnet ikke oppfattes på en god og realistisk måte. Barnet kan tillegges egenskaper det ikke har, og dette kan føre til at det oppfattes som mer modent enn det i virkeligheten er. Barn som vokser opp med en psykisk syk mor eller far har høy risiko for selv å utvikle psykiske problemer. Forskning viser imidlertid at forebyggende intervensjoner på et tidlig tidspunkt har god effekt. Tilbudet må hjelpe barnet til å forstå hvordan sykdommen virker inn på livet for barnet og andre i familien. Det er svært forskjellig hvordan psykisk sykdom hos den ene av eller begge foreldrene spiller inn i forhold til barnet. Ulikhet knyttet til hvordan en psykisk syk forelder klarer å leve med en psykisk sykdom, samspillet mellom sykdommens aktive og passive faser, og ikke minst kvaliteten på familiens sosiale nettverk har stor betydning for hvordan barnet påvirkes som pårørende. Barnets alder og modningstrinn spiller her en viktig rolle. Når barn ikke kan forstå eller snakke om familiesituasjonen, kan det utvikle seg til et alvorlig problem. Barn i alle aldre kan gå inn i rollen som den ansvarsbevisste voksne. Det innebærer at barnet ikke forteller om egne problemer, men tar rollen som støtteperson og hjelper. Voksne barn Mange av problemene knyttet til skam, skyld og usikkerhet opphører ikke selv i voksen alder. Mange som er vokst opp med psykisk syke foreldre har behov for hjelp til å bearbeide sine egne opplevelser og inntrykk. Det er en kjensgjerning at mange går rundt med ubearbeidede og belastende inntrykk og opplevelser fra barndommen. Foreldre til en psykisk syk Mindreårige barn Det er en stor belastning for foreldre å oppleve at ens barn har psykiske problemer. Før de når fram til hjelpeapparatet, har foreldre gjerne i lengre tid vært usikre på om noe er galt med barnet. De har ofte opplevd stor frustrasjon og fortvilelse både på barnets og egne vegne. 11

12 Det kan være vanskelig å nå fram til behandling og hjelp, noe som fører til at foreldre står alene med problemene. Når foreldrene selv er utslitte, blir det en umulig oppgave å støtte og hjelpe sitt barn på en konstruktiv og god måte. Foreldre til barn eller unge med en usynlig diagnose som for eksempel ADHD sliter med at sykdommen fører til endret atferd hos barnet eller ungdommen. Foreldrenes omsorgsevne og grensesetting kan bli påpekt og kritisert hvis barnet eller ungdommen har dårlige eller manglende sosiale ferdigheter. Det er viktig at de pårørende blir lyttet til og får veiledning i en god håndtering og tilrettelegging av oppdragerrollen. Voksne barn Foreldre til barn under 18 år har ofte en naturlig plass i behandlingsapparatet rundt den psykisk syke. Når barnet blir myndig endres det juridiske forholdet, selv om behovet for støtte fra de pårørende ikke nødvendigvis endres ved denne alder. Barnet kan trenge en talsperson og en hjelper langt inn i voksen alder. Ved psykisk sykdom fortsetter ofte foreldrene, da gjerne mor, i en nær og krevende omsorgsrolle. Mange foreldre føler at de ikke kan slippe ansvaret, for de opplever at ingen holder fast i helheten i tjenestetilbudet rundt deres voksne barn. Dette kan føre brukere og pårørende inn i et symbiotisk forhold som ofte er livslangt, og bringe pårørende inn i en uhensiktsmessig formynderrolle. Foreldrene er naturlige beskyttere for sine barn, og det er en smertefull belastning å innse at et barn har så store psykiske problemer at det ikke mestrer sin hverdag. Ofte erkjenner foreldrene behovet for hjelp fra noen utenfor familien før den psykisk syke selv gjør det, noe som kan sette foreldrene i et vanskelig dilemma. På den ene siden vil de gjerne skaffe hjelp, og på den andre siden ønsker de at det skal skje i samarbeid med det voksne barnet. Når det gjelder psykisk syke som også er rusavhengige, fører konflikten mellom å være en lovlydig borger som melder fra til politiet om eventuelle kriminelle handlinger som barnet begår, og lojaliteten til eget barn, til store personlige konflikter for de pårørende. Den pårørende opplever å stå i valget mellom å anmelde barnet for kriminelle handlinger, eller å fortsette med å motivere barnet til å slutte med sitt misbruk. Her ligger mye sorg, følelse av avmakt og fortvilelse hos de pårørende. Foreldre opplever ofte skyld ved situasjonen og handlingslammes av ikke å ha en konstruktiv handlingsstrategi. Mange pårørende er kritiske til gjentatte fengselsopphold når de mener det er behandlingstilbud som er det rette for deres barn. Det er en overrepresentasjon av oppløste familier som har barn med psykiske problemer og/eller rusavhengighet, og dette forteller noe om den store belastningen de opplever. Søsken til en psykisk syk Søsken opplever ofte sorg, skyld, skam og sinne i forhold til den psykisk syke. Et svingende sykdomsforløp hos den psykisk syke kan forstyrre bearbeidelsen av følelsene hos søsken. Det samme kan opplevelsen av at de vanskelige følelsene ikke blir forstått eller akseptert av barnas omgivelser. 12

13 I søskensamværet mellom de friske barna og den psykisk syke framheves ofte opplevelsen av uvirksomhet og interesseløshet når det gjelder den psykisk syke. Søskenens engasjement svinger mellom et ønske om å gi omsorg og et ønske om å slippe byrden. Størst er savnet av et gjensidig gi- og ta-forhold til den psykisk syke. I forhold til egen utvikling framhever ofte søsken betydningen av å ta vare på sitt eget liv og å søke kontakt og støtte hos andre mennesker. Søsken framhever som positivt at deres spesielle livserfaring har bidratt til egen vekst og utvikling. Når det gjelder personer som også ruser seg, kommer søsken ofte i en vanskelig lojalitetskonflikt mellom foreldrene og den psykisk syke. Ofte vet søsken mer om det som foregår enn foreldrene og forsøker derfor å balansere denne informasjonen ved å ta vare på både foreldrene og den rusavhengige. Skamfølelsen over at søsken begår kriminelle handlinger i tillegg til at de er psykisk syke, er en sterk belastning for søsken ute blant venner og i skolemiljøet. Dette kan ofte føre til isolasjon og ensomhet. Ektefelle/samboer til en psykisk syk Når ens partner viser tegn til psykisk sykdom, kan det skape angst og bekymring. Parforholdet blir satt på prøve, og man lurer på om forholdet vil bære en slik krise. Det er ikke nødvendigvis slik at en psykisk sykdom gjør det umulig å ha et parforhold, men psykisk lidelse hos én eller begge parter stiller krav til evnen til å snakke åpent om forholdets utfordringer. Hvordan paret mestrer perioder med sykdom og konflikter, og i hvilken grad den friske partneren kan leve sitt eget liv, er avgjørende for om forholdet utvikler seg og består. Ofte vil balansen i forholdet bli forskjøvet fordi den psykisk syke tar stor plass i perioder med sykdom og stor smerte. Dette stiller høye krav til aksept og medfølelse fra den andre partneren i forholdet. Når det gjelder personer som også ruser seg, kan familiens ulike medlemmer føle seg lurt og oppleve at tilliten deres er misbrukt. De kan frykte voldsbruk og oppleve sjalusi, og at deres interesser settes til side. Familien oppsøkes av rusmisbrukeren/den psykisk syke i perioder hvor vedkommende ofte er ruset. For barna kan dette ofte medføre traumatiske opplevelser som den friske forelderen må hjelpe dem å bearbeide. Pårørende til eldre med psykisk sykdom Eldre mennesker opplever ofte tap av nære relasjoner som livspartner, familie, venner og tidligere arbeidskollegaer. Noen eldre klarer å leve med disse forandringene, og ser det som en del av livets naturlige utvikling. For andre kan prosessen mot et endret liv være svært krevende og i verste fall føre til isolasjon, ensomhet og psykisk sykdom som alvorlig depresjon. Psykisk sykdom hos eldre krever profesjonell hjelp og behandling. Depresjonene kan føre til at livsviljen svekkes. Mange eldre ønsker ikke å belaste sine yngre familiemedlemmer med sine problemer. Mange er vokst opp i en tid hvor det var mindre vanlig å dele vanskelige livserfaringer. Dette kan isolere og svekke den eldre fordi de pårørende ikke får innsikt i hva som foregår og kan be om hjelp til den psykisk syke. Ofte melder de pårørende om stor maktesløshet, samtidig som mange føler at de pålegges å gi omfattende hjelp og støtte til den psykisk syke. For noen blir det også en vanskelig 13

14 avveining å velge mellom å pleie den psykisk syke i hjemmet, eller å ta imot en institusjonsplass. Pårørende kan være ektefelle eller barn og barnebarn, hvorav hver gruppe står i ulike livssituasjoner og med ulike behov som pårørende. Spesielle utfordringer for pårørende med annen språklig og kulturell bakgrunn Pårørende med annen språklig og kulturell bakgrunn utgjør ofte en ekstra sårbar gruppe. Det kan gjelde norske samer og kvener, eller grupper som har innvandret til Norge. Utfordringer knyttet til språkforståelse, pårørendes kjennskap til det offentlige systemet, ulik tilnærming til å vise og beskrive følelser samt ulik oppfatning knyttet til hva som er høflig atferd, er det viktig å kjenne til. Det krever svært god kjennskap til et språk for å kunne beskrive følelser og opplevelser som også for en selv kan virke uforståelige. God tilgang på tolker som ikke står i nær relasjon til den psykisk syke eller de pårørende/nærpersonene, er viktig. Møter med grupper med annen språklig og kulturell bakgrunn krever kulturforståelse og kultursensitivitet både i fagmiljøer og i pårørende- og brukerorganisasjoner. Å lytte blir ekstra viktig, slik at de pårørende selv får komme fram med sine spørsmål og sin oppfatning om hva slags type hjelp og støtte de trenger. Det er viktig med god og språklig tilpasset informasjon for å opparbeide tillit og få til et godt samarbeid. Spesielle utfordringer ved rusproblemer sammen med psykisk sykdom Pårørende opplever ofte at en person med psykisk lidelse og et rusproblem faller mellom to stoler. En del behandlere i rusfeltet vil ikke behandle den psykiske lidelsen, og en del behandlere i psykisk helsevern vil ikke behandle rusavhengigheten. Dermed blir mange psykisk syke rusavhengige stående uten tilfredsstillende behandlingstilbud. Mange pårørende opplever også at det eneste ettervern de psykisk syke rusavhengige tilbys, er en reise hjem. Det er ofte svært vanskelig å få bekreftet en diagnose, noe som kunne utløst hjelpetiltak. Informasjon om diagnosen kan være tung å få, men er av og til også en lettelse for de pårørende. Den rusavhengige kan være ute av stand til å be om å få bekreftet diagnosen på grunn av sin psykiske tilstand og sin rusavhengighet. De pårørende makter ikke alltid å ta den nødvendige kampen for å få dette gjort. De pårørende opplever dette som vanskelig i forhold til både offentlige myndigheter og den rusavhengige. Narkotika er et illegalt stoff som det er straffbart å kjøpe, bruke og omsette i vårt samfunn. Mange misbrukere begår ulovlige handlinger for å skaffe seg tilgang til narkotiske stoffer. I tillegg til at narkotika skader helsen til brukerne, er de pårørende også vitne til at misbrukeren begår ulovlige handlinger. For å unngå at straffbare handlinger begås, velger mange pårørende å selge materielle verdier eller ta opp store lån. Dette fører ofte til økonomisk ruin for familien. Pårørende opplever at den rusavhengiges grenser gradvis flyttes. Som en følge av dette flytter ofte også de pårørende sine grenser for å tilpasse seg et liv hvor de kan forholde seg til den psykisk syke/rusavhengige. Pårørende til psykisk utviklingshemmede med psykiske problemer Undersøkelser viser at mennesker med utviklingshemning har mye høyere forekomst av psykiske lidelser enn den øvrige befolkningen, mens tilgang på 14

15 tjenester til disse menneskene er langt dårligere. I forbindelse med oppfølging av St. meld 25 ( ) Åpenhet og helhet og Opptrappingsplanen for psykisk helse kartla Statens helsetilsyn spesialisttjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser. I rapporten vises det til store mangler ved det psykiske helseverns tilbud til denne målgruppen. Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten kombinert med lav utdanningsnivå hos kommunens personell er medvirkende til at utviklingshemmede har et dårligere tilbud enn før HVPU-reformen. Dette blir også bekreftet i senere undersøkelser. Psykiske lidelser hos psykisk utviklingshemmede kan vise seg på svært ulike måter. Det at utviklingshemmede har kommunikasjonsvansker kan innebære at pårørende ofte er de som forstår den utviklingshemmede best, og dermed blir en viktig ressurs for personalet dersom vedkommende ikke bor hjemme. 15

16 4. Tiltak for pårørende til mennesker med psykiske lidelser Veileder for helsepersonell om dialog og kommunikasjon med pårørende innen psykisk helse, herunder vurdering av pårørendes egne behov for tjenester og støtte og informasjon til pårørende i forhold til taushetsplikten Kultur, holdninger og innarbeidet praksis kan være til hinder for samarbeid med pårørende. Pårørende er en svært viktig ressurs i behandlingen, samtidig som de lever under sterke påkjenninger og trenger støtte og omsorg. Det uttrykkes behov for en gjennomgang av helsepersonells taushetsplikt i forhold til pårørende, både når det foreligger samtykke og når samtykke ikke er innhentet. Det er et mål at samtlige virksomheter innenfor det psykiske helsevernet skal sørge for at det i tråd med helselovgivningen gis informasjon til pasientens nærmeste pårørende. Holdninger endres ikke gjennom veiledere, men veiledere kan bidra til å innarbeide bedre rutiner for samarbeidet med pårørende. De kan også bidra til å forhindre at pårørende selv blir syke. I samarbeid med tjenesteutøvere og pårørendeorganisasjonene skal det utarbeides en veileder om dialog og kommunikasjon med pårørende, herunder rutiner for å fange opp pårørendes egne behov for tjenester og rutiner for informasjon til pårørende sett i forhold til helsepersonells taushetsplikt. Det lages samtidig en plan for hvordan veilederen skal implementeres og vurderes behov for evaluering. Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tiltaket, og veilederen skal foreligge i Veiledende retningslinjer for hjelp til barn av foreldre med psykisk sykdom eller rusavhengighet implementeres og evalueres Dette er tiltak nr. 41 i strategiplan for barn og unges psykiske helse, og tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet. Barn med foreldre med psykisk sykdom eller rusmisbruk har økt risiko for helseplager i voksen alder både fysiske og psykiske. Til tross for at man vet mye om hva som er av betydning for familier hvor én har psykiske vansker, er hjelpen til barn med syke foreldre ofte tilfeldig. Det mangler rutiner både for å fange opp disse barna, og å følge dem opp. Det er heller ikke gode nok rutiner for samarbeid mellom tjenestenivåene. 16

17 Det skal også lages en plan for implementering og vurderes evaluering av retningslinjene. Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tiltaket, og retningslinjene skal foreligge i Brukerstyrte sentre Pårørendeorganisasjonene foreslår at brukerstyrte pårørendesentre opprettes i alle fem helseregioner, og at de skal samarbeide med og utfylle lærings- og mestringssentrene. Organisasjonene sier også at de skal sees i sammenheng med etablerte brukerstyrte sentre, men at det må påses at pårørende ivaretas spesielt. Med tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet etablerte Mental Helse i 2005 et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for bruker- og pårørendekompetanse innen psykisk helse. Som ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse et det gitt tilskudd til etablering av åtte regionale brukerstyrte sentre i fire helseregioner. Det er foreløpig ikke etablert brukerstyrt senter i Helseregion Vest. Ved kunngjøring av tilskuddsmidler i 2006 vil det derfor presiseres at søknader fra Helseregion Vest blir prioritert. Tilskuddsordningen skal evalueres i Når det gjelder om sentrene skal etableres og drives av og for pårørende, brukere eller begge deler, er det opp til organisasjonene å vurdere. Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tildeling av midler og evaluering av tilskuddsordningen. God tilgjengelighet av informasjonsmateriell, herunder informasjon tilpasset grupper med annen språklig og kulturell bakgrunn Pårørende trenger mye informasjon, herunder om tjenester, rettigheter, diagnoser og behandling. Muntlig informasjon må kombineres med skriftlig informasjon. Som ledd i Opptrappingsplanen er det igangsatt informasjonstiltak. Sosial- og helsedirektoratet kartlegger hva som finnes av informasjonsmateriell til pårørende til mennesker med psykiske lidelser, og hvor tilgjengelig det er. Direktoratet skal utvikle standardisert informasjon og brosjyrer på norsk som vil være tilgjengelig på nett, og som kan redigeres for lokale behov. Når det gjelder informasjon til pårørende med annen språklig og kulturell bakgrunn, må den tilrettelegges slik at den når de ulike målgruppene. Direktoratet kartlegger hva som finnes og vurderer hvilken form informasjonsmateriell til disse gruppene bør ha for å nå frem best mulig. Brosjyrene nevnt ovenfor skal oversettes til andre språk. For alle grupper er det viktig å få forståelig informasjon om hvilke rettigheter de pårørende selv har til tjenester og tiltak som tar vare på deres spesielle behov for støtte og avlastning. 17

18 Informasjon til barn og unge ivaretas med egne tiltak i strategiplan for barn og unges psykiske helse. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for tiltakene, som gjennomføres i Støttetelefon for pårørende Flere av brukerorganisasjonene driver støttetelefon. Den største er Mental Helses Hjelpetelefon, som besvarer mange henvendelser fra brukere og pårørende. Den offentlige støtten til Hjelpetelefonen økes med 1 mill. per år fra 2005, og Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende i Psykiatrien (LPP) vurderer i samarbeid hvordan tjenestene til pårørende kan styrkes. Vurdering av forslag om internettbaserte tjenester for pårørende En felles internettside for pårørendes organisasjoner kan ta opp aktuelle temaer for alle typer pårørende, og inneholde lenker til organisasjonenes egne nettsider. Tiltaket bør vurderes og utredes av det nasjonale ressurs- og kompetansesenteret for bruker- og pårørendekompetanse innen psykisk helse. Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tiltaket, som planlegges gjennomført i Kurs og opplæring for pårørende, herunder grupper med annen språklig og kulturell bakgrunn For å mestre eget liv og samtidig være en støtte for brukeren, trenger pårørende informasjon og opplæring. Tjenesteapparatet har et stort ansvar her for pårørende i alle aldre, herunder de med annen språklig og kulturell bakgrunn. Tilbudet ved landets lærings- og mestringssentre dreier seg i høy grad om somatiske lidelser. Det er en utfordring for helseforetakene å sørge for bedre tilbud til brukere og pårørende innen psykisk helse. Pårørendeorganisasjonene har god erfaring med å drive kurs og opplæring for pårørende, og offentlig tilskudd som dekker slikt arbeid for alle typer pårørende er en viktig forutsetning. Selvhjelpsarbeid Sosial- og helsedirektoratet gir støtte til Knutepunkt for selvhjelpsarbeid, som ble etablert i Dette er en del av Nasjonal plan for selvhjelp, som også omfatter tilskudd til selvhjelpsprosjekter. Det kan gis støtte til ulike typer prosjekter, herunder til selvhjelpsarbeid for pårørende i alle aldre. Støtte til likemannsarbeid Likemannsarbeid skal hjelpe, støtte og veilede partene. Normalt vil den som overfører erfaringer ha lengre og mer bearbeidet erfaring enn den/de andre. Likemannsarbeid skal være frivillig og ulønnet, og kan foregå mellom enkeltpersoner og i grupper. 18

19 Kunnskap om pårørendes situasjon og utfordringer i profesjonsutdanningene Kunnskap om brukere og pårørende må være en del av undervisningen i profesjonsutdanningene. Brukere og pårørende kan delta i undervisningen, men det er viktig at de også trekkes inn i planleggingen. Som ledd i Opptrappingsplanen er Sosial- og helsedirektoratet opptatt av at brukerperspektivet inngår som en sentral del av profesjonsutdanningene. For å bidra til dette har direktoratet gitt støtte til Landsforeningen for Pårørende i Psykiatrien til en fagbok: Hør, jeg har noe å fortelle med Ellen Aspelund som redaktør. I boken har man samlet stemmer og tekster fra mange alvorlig psykisk syke, i tillegg til fagfolks kommentarer. Boken utkommer i februar/mars Det er gitt midler til et forprosjekt i regi av Rådet for psykisk helse: KUP i utdanningene. KUP står for Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid, og forprosjektet foretar en kartlegging av hvordan brukermedvirkning og samhandling ivaretas i de sentrale helseutdanningene i dag. Det tas også sikte på å identifisere brukermedvirkning i utdanningene, samt vurdere ulike virkemidler som benyttes for å fremme brukerens stemme. Arbeidet foregår i samarbeid med profesjonsutdanningene og brukerorganisasjonene. Sosial- og helsedirektoratet finansierer prosjektet, som planlegges ferdigstilt i Kartlegging av utbredelsen av belastninger blant pårørende til personer med psykiske lidelser Kunnskap om utbredelsen av ulike typer belastninger hos pårørende kan bidra til at tiltak for pårørende blir mer målrettet enn tilfellet er i dag. Nasjonalt Folkehelseinstitutt skal foreta en kartlegging av dette. Fastlegens rolle Pårørende etterlyser en mer aktiv rolle av fastlegen, en holdningsendring og utvikling av samarbeidsmodeller. Det er etablert et eget evalueringsprogram for Opptrappingsplanen i Norges forskningsråd. Programmet ble i 2005 utvidet med to nye prosjekter som kartlegger fastlegens rolle, ansvar og tiltak i forhold til pasientpopulasjonen med psykiske problemer, både voksne og barn og ungdom. Prosjektene skal etter planen avsluttes i Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at fastlegen skal synliggjøres i individuell plan. Direktoratet anbefaler også at fastlegen skal være med i ansvarsgruppen for pasienten med psykisk lidelse, når dette er aktuelt. Disse temaene er behandlet i veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene fra Styrke organisasjonene Sterke bruker- og pårørendeorganisasjoner er en av forutsetningene for å oppfylle intensjonene i Opptrappingsplanen og myndighetenes økende fokus på brukermedvirkning. Organisasjonene er styrket i betydelig grad gjennom Opptrappingsplanen og den særskilte ordningen for tilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helsefeltet. 19

20

21 Sosial - og helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: Faks: Trykk: Lobo Media AS, 05/2006/1000

Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg.

Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg. Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg. Sterke mennesker bøyes ikke de brekker og brister Mandat:

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Rådgiver Ann Nordal, Sosial- og helsedirektoratet Mitt mål med presentasjonen Dere vet mer om: brukermedvirkning hva det kan bety i praksis at

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Saltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Saltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Saltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold ld Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Trond Haagensen Sosionom

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Kompetanseprogrammet Divisjon psykisk helsevern og KoRus-Øst 7. September 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold (IH) Lovverk og nasjonale føringer, pårørendes

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

Styreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail :

Styreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail : Agenda Presentasjon om LPP Fakta om pårørende i dag Samhandlingsreformen Faller mellom to stoler Konsekvenser for pårørende Hvordan møte utfordringer Rådgivningstelefonen/ dilemmaer Spørsmål Landsforeningen

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Dette må vi gjøre mer av!!! Bruk av lovverket "Vi er her for hele familien og ønsker regelmessig kontakt"

Dette må vi gjøre mer av!!! Bruk av lovverket Vi er her for hele familien og ønsker regelmessig kontakt Dette må vi gjøre mer av!!! Bruk av lovverket "Vi er her for hele familien og ønsker regelmessig kontakt" "Vi har kunnskap om sykdommen og vet noe om hva som har hjulpet andre som har vært i en lignende

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted» AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag. Tønsberg,

En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag. Tønsberg, En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag Tønsberg, 15.11.12 Rapportene kom og ble arkivert Fenomen Prosjekter Tid 1980- tallet St.meld.nr. 16 1992/93, Frivilligsentralene 1993 Oppdrag med Nasjonal

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

Empowerment og Brukermedvirkning

Empowerment og Brukermedvirkning 1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Bruker-og pårørendeperspektivet. Jorunn Solli og Øyvind Urnes

Bruker-og pårørendeperspektivet. Jorunn Solli og Øyvind Urnes Bruker-og pårørendeperspektivet Jorunn Solli og Øyvind Urnes Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge åforholde seg til eller ikke.

Detaljer

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE ET LØFT FOR PSYKISK HELSE Bedre tjenester til mennesker med psykiske lidelser Brukernes behov og medvirkning skal stå i sentrum Mer kunnskap og økt åpenhet om psykisk helse Større vekt på forebyggende

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes 1 Nasjonale føringer Nye alternativer i psykiatrien. Helsedirektoratet, 1985 St meld 25 (1996-97) Åpenhet og helhet.

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Dagfinn Bjørgen Daglig Leder KBT Midt-Norge 30.11.2016 side nr 1 www.kbtmidt.no 30.11.2016 side nr 2 KBTs arbeidsområder

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer