Saltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag"

Transkript

1 Saltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold ld Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

2 I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende skal få en større og tydeligere plass. Pårørende skal sikres nødvendig informasjon og skal sammen med pasienten ha innflytelse over utformingen av hjelpetilbudet til den de er pårørende for. Pårørende skal betraktes som en ressurs, og en skal være oppmerksom på pårørendes egne behov.

3 Pårørende må få tilgang til nødvendig informasjon, råd, veiledning og opplæring Det må legges til rette for at pårørende får formidle pasientens ønsker og behov, samt påberope pasientens rettigheter Pårørende må involveres i utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene til dem de er pårørende for. Pårørende må betraktes som en ressurs, og deres kunnskaper om pasienten må anerkjennes av helsepersonell Helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på pårørendes egne behov for offentlige tiltak Barn som pårørende må gis særlig oppmerksomhet

4 synliggjør, anerkjenner og støtter pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver bedrer samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrker kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet legger til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer (Meld. St. 29 ( ) s. 22 og s ).

5 Tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende Fleksible avlastningsordninger Pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning Samspill og samarbeid Forbedring av omsorgslønnsordningen Forskning og utvikling Meld. St. 29 ( ) 2013) s. 22 og s. 61

6 Dette er begrunnet i: Pårørende kan bidra for å ivareta pasientens og brukerens behov og interesser Pårørende kan bidra i dialogen og samhandlingen med helse- og omsorgstjenesten Pårørende har egne behov som må ivaretas Pårørende er viktige omsorgspersoner Det forutsetter blant annet at pårørende får tilstrekkelig informasjon, veiledning og opplæring, og blir anerkjent og hørt på

7 Begrep Pårørende og nærmeste pårørende Pårørendeinvolvering og pårørendestøtte Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt Informasjonsplikt versus taushetsplikt Den rettslige reguleringen Oppsummering Muligheter og begrensninger Avslutning

8 Hovedregelen: Pårørende og nærmeste pårørende er den / de pasienten oppgir som pårørende Det er nærmeste pårørende som har oppgaver og rettigheter etter helselovgivningen g Viktig å avklare hvem som er nærmeste pårørende Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav b; helseog omsorgstjenesteloven 9-3 og 10-1.

9 Den pasienten oppgir som nærmeste pårørende Den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, med utgangspunkt i regulert rekkefølge (ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvar, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig) Ved tvungent psykisk helsevern: nærmeste pårørende + den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten Pasienten kan endre valget av nærmeste pårørende Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav b

10 Personellet gir pårørende generell informasjon Personellet gir pårørende spesifikk informasjon Helse- og omsorgstjenesten tar i mot informasjon fra pårørende Informasjonsutveksling samhandling Pårørendestøtte

11 Helse- og omsorgspersonell har taushetsplikt - hovedregelen Mange unntak fra taushetsplikten som gir adgang til å videreformidle opplysninger I mange situasjoner er det en plikt for helsepersonellet å videreformidle opplysninger til nærmeste pårørende Helsepersonelloven kapittel 5; pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3

12 Generell informasjonsformidling kommer ikke Generell informasjonsformidling kommer ikke i konflikt med taushetsplikten

13 Pårørende som henvender seg skal gis generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis, saksbehandling, mulighet for opplæring og faglig informasjon om aktuelle lidelser og vanlig helsehjelp som ytes Slike generelle opplysninger er ikke underlagt taushetsplikt Forvaltningsloven 11, helse- og omsorgstjenesteloven og 3-3, spesialisthelsetjenesteloven 3-8

14 Vi visste ikke hva dette handlet om og fikk jo ingen informasjon. Vi fikk jo også beskjed om at det var best vi holdt oss unna Men noen kunne vel lfortelle oss det da, at når han er psykotisk kså må han skjermes for inntrykk og da er det ikke sikkert det er så lurt å besøke han, men dere kan jo komme hit å snakke med oss hvis det er noe dere har å spørre om eller noe dere lurer på. Jeg hadde ikke noe der å gjøre, rett og slett. Det var det inntrykket jeg fikk, og det holdt hele veien. Engmark, Alfstadsæther & Holte, Diagnose schizofreni. Foreldres erfaring, Oslo, Folkehelseinstituttet.

15 Sykehuset skal særlig ivareta følgende oppgaver: «opplæring av pasienter og pårørende» spesialisthelsetjenesteloven 3-8 nr. 4

16 Mindretallet foreslo: «Kommunen skal tilby råd, veiledning og opplæring til pårørende til personer som mottar helsetjenester i hjemmet etter 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a eller personlig assistanse etter 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b når pårørende anmoder om det» (Innst. 424 L ( ) s. 41) Ble nedstemt! Men i alle fall en generell plikt til opplysning, råd og g g g veiledning (helse- og omsorgstjenesteloven 3-3)

17 Opplysningsrett Ved samtykke I den utstrekning den som har krav på taushet samtykker Når opplysningene er kjent «Når pårørende har kjennskap til pasientens diagnose, vil generell informasjon om diagnosen ikke representere brudd på taushetsplikten. Helsepersonell bør ta rede på hva pårørende allerede er kjent med, før det eventuelt henvises til taushetsplikten» (Veileder IS-1512) Helsepersonelloven 21, 22 og 23

18 Helse- og omsorgspersonell har i en del tilfeller en plikt til å gi opplysninger til nærmeste pårørende Det betyr Pårørende har en rett til å få informasjon

19 Ved pasientens samtykke har nærmeste pårørende rett til informasjon Det er informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelpen som ytes Pasienten har anledning til å gi et begrenset samtykke Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake Samtykket skal være frivillig og informert Innhenting av samtykke er en prosess ikke en engangsforeteelse Pasient- og brukerrettighetsloven 3-3

20 «LDPS har ikke egne skriftlige retningslinjer og prosedyrer for håndtering av informasjonsutveksling når samtykke foreligger. Lov om pasient- og brukerrettigheter sier i 3-33 at"dersom pasienten samtykker til det skal pasientens pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp h l som ytes." Dette sier lite om både form og omfang av informasjon. Utifra journal og det faktum at dere er representert i ansvarsgruppen ser det ut til at dere får relevant informasjon, men dere ønsker tydeligvis mere deltaljinformasjon. Dersom dere ønsker mere detaljer, som f.eks. laboratorieutskrifter, kan dere få dette via deres datter, som har krav på utskrift av egen journal, eller i dialog med behandler.

21 Ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient som vanligvis er samtykkekompetent Ikke klare indikasjoner på at pasienten ikke vil at pårørende skal få informasjon - da kan det legges til grunn et antatt samtykke Informasjon kan i disse tilfellene også begrunnes i hensynet til pårørende Nødssituasjoner Informasjon om helsetilstand og helsehjelp så langt forholdene tilsier det Pasient- og brukerrettighetsloven 3-3

22 Pasienten var alvorlig deprimert. I følge journalen skulle pasienten selv informere den nærmeste pårørende om helgepermisjonen. Nærmeste pårørende fikk aldri den informasjonen. Helsetilsynet uttaler at en alvorlig deprimert pasient ikke skal ha ansvar i forhold til en slik viktig i informasjon, og at avdelingen må påta seg ansvaret for å informere og avtale med de pårørende alle praktiske forhold rundt en hjemmepermisjon. Helsetilsynet kom til at den manglende informasjonen til pårørende stred mot institusjonens informasjonsplikt i henhold til pasientrettighetsloven 3-3. Statens helsetilsyn den 13. april 2005.

23 Når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming har både pasienten og nærmeste pårørende rett til informasjon Informasjon om helsehjelp og helsetilstand og andre opplysninger for å vurdere risiko etc. Pasient- og brukerrettighetsloven 3-3, jf 3-2

24 Viktigheten av at omsorgspersonen får nødvendig informasjon for å utføre sine oppgaver Baseres på samtykke Fritak fra taushetsplikt hvis det ellers vil kunne oppstå særlig vanskelig eller alvorlig li situasjon (nødssituasjon) helsepersonelloven 22 og 23. nr. 4 Nærmeste pårørende har ikke taushetsplikt, men forventes å opptre med diskresjon

25 En hovedregel om opplysningsplikt til foreldre når barnet er under 16 år Pasient- og brukerettighetsloven 3-4

26 Når pasienten er under 16 år Når informasjonen er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret inntil pasienten er 18 år Unntaket fra informasjonsplikten når barnet er over 12 år og ikke ønsker at foreldre skal informeres ut fra grunner som må respekteres Pasient- og brukerrettighetsloven 3-4

27 Anne er 17 år og er til behandling for en moderat depresjon ved en psykiatrisk poliklinikk. Hun forteller at hun har brukt hasj tre ganger. Hun vil ikke at foreldrene skal ha kjennskap til dette. Anne har et lettvint forhold til hasj og mener at hasj ikke er skadelig. Behandlerne er usikre på om bruken av rusmidler er mer omfattende enn det Anne rapporterer, og frykter økende bruk.

28 Pasientens rett til personvern helsepersonellets taushetsplikt Opplysningsrett ved samtykke og visse andre forhold (helsepersonelloven kapittel 5 om taushetsplikt og opplysningsrett) Helsepersonellet har en plikt til å bidra til å Helsepersonellet har en plikt til å bidra til å ivareta barnets behov for informasjon og nødvendig oppfølgning. Helsepersonelloven 10 A og 25 Spesialisthelsetjenesteloven 3-7 a

29 Pårørende vil ofte ha kunnskaper om og kjennskap til pasienten som har vesentlig betydning i en behandling Ved manglende innhentning av opplysninger pårørende sitter inne med, kan det stilles spørsmål om helsepersonellet har handlet faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven 4

30 Det dreide seg om en førstegangsinnleggelse der man ikke kjente pasienten, og det var ikke opparbeidet noen form for behandlingsallianse. Etter Helsetilsynets vurdering burde observasjonstiden vært brukt til å samle inn kunnskap om pasienten fra eksterne instanser, samtidig som han ble nøye observert i avdelingen. Grad av depresjon ville dermed kunne blitt fastslått mer nøyaktig, og man kunne ha kartlagt bedre.

31 Helsetilsynet er av den oppfatning at en korrekt og utfyllende selvmordsrisikovurdering i tillegg til den aktuelle kliniske tilstand også skal omfatte komparentopplysninger. Den pårørende som hadde tatt et ansvar for pasienten, og som også besøkte ham under oppholdet, kunne sannsynligvis ha bidratt med utfyllende opplysninger

32 Her dreier det seg om å dokumentere viktig informasjon som pårørende har gitt. Helsetilsynet t er av den oppfatning at lege A burde ha sørget for å journalføre pårørendes informasjon slik at den ble tilgjengelig for senere behandlere. Det vises til at de pårørende hadde viktige opplysninger om tidligere alvorlige hendelser, som de skal ha videreformidlet ved inntakssamtalen. Lege A journalførte kun legevaktens opplysninger og egne betraktninger. Dersom senere ansvarlig lege hadde hatt kjennskap til de opplysningene pårørende ga om disse alvorlige hendelsene, ville vurderingsgrunnlaget vært mer korrekt og risikovurderingen kunne ha fått et annet utfall.

33 Muligheter: Taushetsplikten står vanligvis ikke i veien for informasjon til nærmeste pårørende. Tvert i mot! Det er en plikt å gi til generell informasjon og veiledning å gi informasjon om pasientens helsehjelp og helsetilstand til nærmeste pårørende Ved samtykke Når forholdene tilsier Når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser

34 Det er adgang til å gi opplysninger når opplysningene gis den som fra før er kjent med disse. Helse- og omsorgspersonell kan alltid høre på pårørende!

35 Innenfor reglene om taushetsplikt skal helsepersonell bidra til at barnet får informasjon og oppfølgning Så langt pasienten ikke motsetter seg det kan det gis taushetsbelagte opplysninger til samarbeidende personell for å følge opp barnet. Det som er kjent for barnet kan det snakkes om Det kan gis generell informasjon

36 Lovgivningen Kommunal plikt til informasjon, råd, veiledning og opplæring er ikke godt nok regulert Barnet som pårørende har ikke rett til informasjon om foreldres sykdom når forelderen ikke samtykker til videreformidling av opplysninger. Bør nærmeste pårørende i større grad ha rett til informasjon også når pasienten ikke samtykker? Hvordan forstå «forholdene tilsier»?

37 Praksis Manglende kjennskap til den rettslige reguleringen av informasjonsplikt versus taushetsplikt? Manglende forståelse for pårørendes roller og betydning av pårørendeinvolvering? Manglende prioritering av pårørendeinvolvering? Annet?

38 Den nye pårørendepolitikken Synliggjøre Likestilling Fleksibilitet Veiledning Avlastning Verdsetting NOU 2011:11 Meld St. 29 ( )

39

40 Meld. St. 34 ( ) 2013) Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 10 ( ) 2013) God kvalitet - trygge tjenester Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) St. meld. nr. 47 ( ) 2009) Samhandlingsreformen NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg Prop 91L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Innst. 424 L ( ) 2011) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Kompetanseprogrammet Divisjon psykisk helsevern og KoRus-Øst 7. September 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold (IH) Lovverk og nasjonale føringer, pårørendes

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

God pårørendepolitikk

God pårørendepolitikk Sola seminaret 201 Fra god pårørendepolitikk til bruk av sterke virkemidler i form av rettslig regulering og finansielle ordninger Av Professor dr. juris Alice Kjellevold God pårørendepolitikk Pårørende

Detaljer

Lovverkets muligheter og begrensninger

Lovverkets muligheter og begrensninger Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende

Detaljer

UiS Brage http://brage.bibsys.no/uis/

UiS Brage http://brage.bibsys.no/uis/ Kjellevold, A. (2008) Pårørende i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(4), pp. 355-365 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/tph/2008/04/ parorende_i_psykisk_helsearbeid?highlight=#highlight

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 53 Lov om endringar i

Detaljer

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlig føringer Mest mulig involvering av pårørende i samarbeid med pasienten Innenfor lovens rammer Pasient- og brukerettighetsloven

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015 Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015 Bakgrunn og formål Vise hvilke muligheter tjenestene har for å samarbeide Avklare tjenestenes ansvar, oppgaver og plikter innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett

Detaljer

Morgendagens omsorg fra usynlig til verdsatt og inkludert

Morgendagens omsorg fra usynlig til verdsatt og inkludert fra usynlig til verdsatt og inkludert Gerd Juel Homstvedt Såstaholm, Täby Kommunene har ansvaret Kommunen skal tilby nødvendige helseog omsorgstjenester Kommunen avgjør selv hvordan tjenesten skal organiseres

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester IS-1512 Veileder Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Heftets tittel: Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Detaljer

Barn som pårørende satsning og lovendring

Barn som pårørende satsning og lovendring Barn som pårørende satsning og lovendring Tromsø, 24. november 2009 Vegard Pettersen, Helse- og omsorgsdepartementet (Gunder Christophersen, BarnsBeste) Tema Behovet og tiltak Om lovendringene Plikt til

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester IS-1512 Veileder Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Heftets tittel: Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Detaljer

Turnuslegekurs

Turnuslegekurs Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.

Detaljer

Styrket pårørendestøtte?

Styrket pårørendestøtte? Styrket pårørendestøtte? Kronikk av Alice Kjellevold, dr. juris, professor i helserett, Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag (2016) Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt høringsnotat

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

LPP Likepersonkonferansen 2014. Pårørendes rettigheter

LPP Likepersonkonferansen 2014. Pårørendes rettigheter LPP Likepersonkonferansen 2014 Pårørendes rettigheter 19 oktober 2014 Quality Airport Hotel Gardermoen Pårørendes rettigheter Nærmeste pårørende den pasienten selv utpeker Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Veilederen Pårørende en ressurs Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Mandat til arbeidsgruppen Pårørende som ressurs Arbeidsgruppen bes drøfte og komme med forslag på: Hvordan kan man sikre at de pårørende

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Dine rettigheter som pasient

Dine rettigheter som pasient Dine rettigheter som pasient Hvilke rettigheter har du som pasient? En pasients rettigheter blir primært regulert av pasientrettighetsloven. Pasientrettighetsloven Ifølge Sosial- og helsedirektoratet skal

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Samarbeid med familien

Samarbeid med familien Samarbeid med familien Regional seksjon for psykiatri og utviklingshemming/autisme 04.06.15 Gunn Klevmoen Lovverket Pasient og brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og

Detaljer

Søknadsskjema for leie av kommunal bolig i Rennesøy Kommune

Søknadsskjema for leie av kommunal bolig i Rennesøy Kommune Søknadsskjema for leie av kommunal bolig i Rennesøy Kommune Trenger du hjelp til utfylling av søknaden, kan du ta kontakt med tverrfaglige tjenester. Telefon nummer: 90 88 18 57. Det søkes om følgende:

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Oversikt Om pårørendes roller generelt (til voksne pas.) Om pårørendes rolle i jussen Om pårørendes rolle

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 (1998-99) og Ot.prp. nr. 12 (1998-99). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Velkommen til Psykiatrisk Divisjon. Psykiatrisk divisjon

Velkommen til Psykiatrisk Divisjon. Psykiatrisk divisjon Velkommen til Psykiatrisk Divisjon Psykiatrisk divisjon Innhold Pårørende...3 Pasientjournal...4 Individuell plan/kriseplan....4 Brukermedvirkning....4 Brukerråd...5 Forskjellige behandlingsformer...5

Detaljer

som psykiatrisk pasient eller pårørende?

som psykiatrisk pasient eller pårørende? Hva har du rett til som psykiatrisk pasient eller pårørende? Psykiske problemer? Du har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. øyeblikkelig hjelp hvis det

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især,

Detaljer

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene

Detaljer

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Juridiske betraktninger på reisemedisin Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver

Detaljer

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår

Detaljer

Nytt og nyttig innen helse- og omsorgsretten

Nytt og nyttig innen helse- og omsorgsretten Nytt og nyttig innen helse- og omsorgsretten Hanne Damsgaard Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder Lov og forskrift - ikrafttredelser 2016/2017 Rett til opphold i sykehjem delvis i kraft fra 1. juli 2016

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

AVLASTNING. 8. Mar s 2013 AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

28.03.2014. Dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og innsynsrett. Hva er forsvarlighet? Er et hvert avvik uforsvarlig? Hva er forsvarlighet?

28.03.2014. Dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og innsynsrett. Hva er forsvarlighet? Er et hvert avvik uforsvarlig? Hva er forsvarlighet? «Styre for å styrke» Dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og innsynsrett Vestnes 26.03.14 Kartlegging av virksomheten ved helsestasjoner i landet i 2011 Cato Innerdal Ass. fylkeslege Landsomfattende tilsyn

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

Pårørende i fokus. Innspill til veileder i samarbeid med slagrammedes pårørende i rehabiliteringsprosessen. Prosjektgruppa ved Anne Marit Åslund

Pårørende i fokus. Innspill til veileder i samarbeid med slagrammedes pårørende i rehabiliteringsprosessen. Prosjektgruppa ved Anne Marit Åslund Pårørende i fokus Innspill til veileder i samarbeid med slagrammedes pårørende i rehabiliteringsprosessen Prosjektgruppa ved Anne Marit Åslund Veilederens bakgrunn og formål Prosjektet «Støtte til slagrammedes

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk

Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 25. mars 2015 Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014 Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 55 Lov om endringer i

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

- Helse- og omsorgstjenesteloven - Pasient- og brukerettighetsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven. Foreleser: Advokat Knut Erling Nyheim

- Helse- og omsorgstjenesteloven - Pasient- og brukerettighetsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven. Foreleser: Advokat Knut Erling Nyheim - Helse- og omsorgstjenesteloven - Pasient- og brukerettighetsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven Foreleser: Advokat Knut Erling Nyheim HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN (1) Loven trådte i kraft 1.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer