Salgbare kvoter som tidlige CO 2 -tiltak i Norge og EU. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass. Kristian Rasmussen Marit Hestnes Vegar Vijay Berg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Salgbare kvoter som tidlige CO 2 -tiltak i Norge og EU. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass. Kristian Rasmussen Marit Hestnes Vegar Vijay Berg"

Transkript

1 Salgbare kvoter som tidlige CO 2 -tiltak i Norge og EU. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass Kristian Rasmussen Marit Hestnes Vegar Vijay Berg 26. november 2004

2 Sammendrag Gjennom Kyotoprotokollen har flere land forpliktet seg til forskjellige maksimale utslippsnivåer av klimagasser, hvorav CO 2 er den som behandles i denne oppgaven. Avtalen krever ikke at landene gjør sine CO 2 -reduserende tiltak bare innenfor sine egne landegrenser, men åpner derimkot både for kjøp og salg av CO 2 -kvoter og for at man kan gjennomføre CO 2 -reduserende tiltak i land som ikke er innlemmet i avtalen framfor i sitt eget. Den ovenfornevnte mekanismen medfører at tiltakene mot CO 2 kan gjøres langt mer kostnadseffektive enn ellers. Ved fri handel av utslippskvoter vil markedskreftene sørge for en samfunnsoptimal allokering av kvotene, da det koster mindre per enhet CO 2 som renses bort hvis dette kan gjøres der potensialet for teknologiforbedring er størst. Fra 2005 til og med 2007 skal både Norge og EU innføre et eget internt kvotesystem for å lette overgangen til Kyotoperioden fra 2008 til Ca halvparten av EUs CO 2 -utslipp vil innlemmes i deres tidlige kvotesystemet. De sektorene som rammes vil trolig få tildelt kvotene sine vederlagsfritt slik at de ikke mister konkurransefordeler. Norge ønsker også å opprette kvotehandel allerede i Dette vil imidlertid gjelde for flere klimagasser enn CO 2, omfatte litt andre sektorer enn i EU, og gjelde for bare ca 10% av de totale utslippene. Det er i store trekk forsøkt å gjøre det norske systemet så likt EUs system som mulig, slik at det muliggjør en sammenkobling med EUs system før Kyotoperioden trer i kraft i i

3 Innhold 1 Innledning 1 2 Teori om salgbare utslippskvoter 1 3 Kyotoprotokollen 4 4 EUs behandling av Kyotoavtalen 4 5 Norges gjennomføring av Kyotoavtalen 6 6 Samsvar og divergens mellom EUs og Norges Kyotostrategier 7 7 Norge har fordeler ved internasjonale CO 2 -løsninger 8 8 Gasskraft med CO 2 -håndtering 9 9 Konklusjon Referanser 11 ii

4 1 Innledning Denne oppgaven tar for seg Norge og EUs oppfølging av kyotoavtalen. Avtalens virkemidler er i hovedsak nasjonale utslippskvoter og kvotehandel fra Norge og EU akter imidlertid å starte med egne interne kvotesystem allerede i 2005, for å lette overgangen til kyotoperioden ( ). Vi redegjør for årsakene til at dette gjøres, hva det i praksis innebærer for landene, og drøfter likheter og forskjeller mellom systemene. Siden kyotoavtalen legger opp til omfattende kvotehandel for å få ned omkostningene, presenterer vi også teori om salgbare kvoter og noen alternativer til disse, i tillegg til å se litt på rammevilkårene for gasskraftverk i Norge. 2 Teori om salgbare utslippskvoter Ettersom best mulig økonomisk resultat er hovedmålet for de fleste bedrifter, er det viktig å forme regler for forurensing slik at det er i en hver bedrifts egen økonomiske interesse å ikke bryte de rammer og regler myndighetene har fastlagt. Det finnes mange måter å oppnå dette på. I dette kapittelet vil vi kun diskutere fordeler og ulemper ved salgbare utslippskvoter da det er denne metoden både Norge og EU vil benytte seg av for å tilfredsstille Kyotoavtalen. For spesielt interesserte ligger det kapitler om to andre metoder i vedlegg A om henholdsvis utslippsstandarder og utslippsavgifter. Å redusere en bedrifts forurensing er en kostbar prosess. Det gjelder uansett om de reduserte utslippene er et resultat av bedre teknologi med høyere virkningsgrad, rensing og deponering av avgassen eller bedre resirkulering. Om det var fritt fram for enhver forurensende bedrift å gjøre som de selv ville, ville det sannsynligvis nesten ikke blitt renset noe som helst noe sted. En utslippsløyve/ utslippskvote gir tillatelse til utslipp av en gitt mengde av en spesifikk forurensende kilde. Ideen bak salgbare utslippsløyver er at interessenter i disse løyvene kan kjøpe og selge disse seg imellom, og på den måten få optimalisert allokeringen av dem. Summen av alle utslippsløyvene skal ideelt sett tilsvare et samfunnsoptimalt utslipp. Det vil si at kostnadene for å rense står i samsvar med de skader det urensede utslippet ville forårsaket. Kort fortalt bør det ikke gis flere utslippsløyver enn at det oppfyller det etterhvert så velkjente begrepet bærekraftig utvikling. I figur 1 (Hussen 2000) over ser man at de marginale rensekostnadene (MRK) blir eksponentielt høyere jo større andel av det totale urensede utslippet (W ) som renses bort. På samme måte er økningen av de marginale skadekostnadene (MSK) eksponentielt med økt forurensing. Det optimale 1

5 Figur 1: Optimalt utslippsnivå. utslippet er da, som vist på figuren, ved W e. Her er summen av kostnader lavest. I praksis er det vanskelig gjennomførbart å få et politisk vedtak som gjenspeiler det som faktisk er samfunnsøkonomisk optimalt. For det første er det en kostbar og vanskelig prosess å finne det optimale nivået for utslipp. For å sette nivået helt riktig trengs perfekt informasjon både om rensingen og om enhver skadelig konsekvens utslipp medfører. For det andre så vil det når det er mange aktører som skal bli enige ofte være litt for mange som først og fremst vil beskytte seg selv og egne interesser. Egoistisk sett er det mer økonomisk at noen andre løser problemene. Når den totale mengden utslippsløyver er bestemt og fordelt blant aktørene er salgbare utslippsløyver kostnadseffektivt. Det er markedskreftene som styrer allokeringen av løyvene, og jo flere aktører som er med, jo bedre fungerer systemet. Figur 2: Forenklet eksempel på kvotesalg. I figur 2 [1] ser man de marginale rensekostnadskurvene til to firmaer som i utgangspunktet slipper ut 300 tonn CO 2 hver. Myndighetene bestemmer at det totale utslippet skal reduseres til 300 tonn totalt og gir begge bedriftene utslippsløyver tilsvarende 150 tonn. Nå har imidlertid bedrift A en renseteknologi som gjør redusering av utslipp vesentlig billigere for dem enn for bedrift B. Når begge bedriftene renser 150 enheter vil den siste enheten koste bedrift B 5 ganger så mye som det gjør for bedrift A, og de vil derfor være 2

6 villig til å betale bedrift A et sted mellom 5000kr og 25000kr for at bedrift A skal rense denne enheten for dem. De ønsker altså å kjøpe en del av utslippsløyvene til bedrift A. Bedrift A vil tjene penger på dette så lenge bedrift B betaler mer for løyvene enn det vil koste å rense mer. Bedrift B vil tjene på kjøpet så lenge de betaler mindre for ekstra løyver enn det det ville koste dem å rense. Til slutt vil de ende opp med at Bedrift A slipper ut 95 tonn og bedrift B 205 da det er ved dette punktet at de marginale rensekostnadene er like. Bedriftene vil til sammen ha en fortjeneste på handlen tilsvarende arealet ESR minus forhandlingskostnader. Salgbare utslippsløyver gir bedriftene et incentiv til å forbedre renseteknologien sin. De kan da spare penger både på om hver enhet de renser bort blir billigere å rense, og på å selge utslippsløyver dersom de renser mer. Muligheten for å selge løyver vil ofte ha en avgjørende rolle når det for eksempel regnes på lønnsomheten til et gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Opptimal fordeling av løyver ved innføringen av et kvotesystem er vanskelig å få rettferdig. Om man deler ut løyvene relativ til utslippsnivå vil det være som å straffe de som har vært flinke til å holde sine utslipp lave og belønne de som ikke har satset så mye på miljøvennlige tiltak. Om man derimot deler ut løyver relativt til produksjonsnivå eller auksjonerer ut til de som byr høyest kan det gjøre det vanskelig for nyetablerte bedrifter. Dersom noen får sine løyver mens andre må betale for sine, vil det skape en konkurransefordel for de som slipper å betale. Når flere regjeringer i forskjellige land skal samarbeide om et kvotesystem, kan det være nærliggende å ville gi bort kvotene, for at bedriftene i eget land ikke skal få konkurransehemninger. På en annen side vil systemet fungere bedre med tanke på incentiv til rensing om alle må betale for sine kvoter. Om man klarer å sette utslippsløvene på det optimale nivået,og det blir holdt oppsyn med mulige misbruk og transaksjonskostnadene ikke blir for høye, er salgbare utslippsløyver en kostnadseffektiv og relativt lett administrativ måte å kontrollere samlede utslipp. Faren er at misbruk fort kan skje og at mange miljømessige skader som det ikke er satt pris på gjennom det frie markedet ikke blir tilstrekkelig tatt hensyn til. USA innførte salgbare utslippsløyver på SO 2 -utslipp i Resultatet ble en større utslippsreduksjon til en lavere kostnad enn de i utgangspunktet regnet med. Noen estimater anslo at 30% av kostnadsbesparelsen skyldtes at handel med løyver var tillatt. Dette kan du lese mer om i Principles of Enviromental Economics av Ahmed M. Hussen (Hussen 2000) i kapittel Kapittelet er basert på studier av R. A. Kerr (1998) og R. Schmalensee (1998) Her kan du også lese om problemer som kan oppstå om miljøvernorganisasjoner kjøper opp løyver, og teorier om initial fordeling av løyvene (kap 12.3). 3

7 3 Kyotoprotokollen Dagens globale utslipp av klimagasser antas å kunne forårsake omfattende drivhuseffekt i framtida. Det påstås av flere framtredende klimaforskere at konsekvensene vil kunne bli et mer ustabilt klima, delvis nedsmelting av polene og en dertil økning av havnivået. Det hefter naturlig nok stor usikkerhet til disse anslagene, spesielt siden konsekvensene trolig først blir synlige om år. De er imidlertid så store at drivhuseffekten regnes som dagens viktigste miljøspørsmål. Siden utslipp av klimagasser hovedsakelig kommer fra forbrenning av fossile brensler i energiproduksjon, vil den anbefalte reduksjonen bremse den økonomiske veksten og møter derfor mange kritiske røster. Kyotoavtalen, som er verdenssamfunnets foreløpige forsøk på å begrense utslippene av CO2 på global basis. For at Kyotoavtalen skal tre i kraft må 55 land, som står for minst 55 prosent av verdens utslipp, ratifisere avtalen. Russland har nylig annonsert at de vil ratifisere, og dette er da oppfylt og avtalen kan tre i kraft. Kyotoprotokollen setter et tak på hvor mange CO 2 -ekvivalenter hvert land kan slippe ut per år, og det er opp til det enkelte land hvordan det ønsker å overholde kvoteforpliktelsene. Landene fordeler kvoten internt i landet og de kvotepliktige skal kunne kjøpe og selge kvoter fritt i et marked. Det er også mulig å gjennomføre CO 2 -reduserende tiltak i virksomheter i eget eller andre land. Den såkalte grønne utviklingsmekanismen innebærer at tiltak gjennomføres i U-land som ikke er omfattet av Kyotoregimet, og det stilles da spesielle krav til tiltakene. 4 EUs behandling av Kyotoavtalen I 2002 ble medlemsstatene i EU enig om at de skulle slutte seg til Kyotoavtalen og redusere utslipp av antropogene klimagasser. Det ble i 2003 laget et offisielt direktiv, Directive 2003/87/EC [2], som forklarer rammeverket rundt gjennomføringen av utslippskvoter og handel med disse disse. Med bakgrunn i Kyotoavtalen har EU vedtatt at medlemslandene skal innføre kvotesystemet. Gjennomføringen av kvotesystemet er inndelt i to perioder fram til den endelige igangsettelsen av Kyotoavtalen. I den andre perioden fra 2008 til 2012 skal alle sektorer som har utslipp av gasser som bidrar til øke drivhuseffekten omfattes. Mens i den første periode fra 2005 til 2007 har EU-Parlamentet gitt medlemslandene friheter. For perioden 2005 til 2007 ble det av EU-Parlamentet bestemt at alle medlemslandene skulle utarbeide en NAP (National Allocation Plan), som 4

8 skulle være ferdig til mars En NAP er en plan for hvert land hvor det avgjøres i hovedsak hvor mye utslipp av CO 2 hver berørte sektor kan slippe ut. Det ble påpekt fra EU-Parlamentet at planen skulle være objektiv og at alle interessenter skulle bli hørt i forbindelse med planens fastsettelse. I rammeverket for denne første perioden ble det gitt noenk friheter, blant annet det at hvert land selv bestemmerk hvilke sektorer som berøres av NAP. For EU vil medlemslandenes NAP generellt omfatte utslipp av CO 2 fra disse områdene; forbrenningsanlegg over 20 MW, raffinerier, koks ovner, produksjon og prosessering av jernprodukter, produksjonsanlegg av sement med en daglig produksjonsrate over 500 tonn eller kalkproduksjon over 50 tonn per dag, installasjoner som produserer glass eller glassfiber hvis kapasitet er på mer en 20 tonn smelting per dag, produksjon av keramiske produkter i varmeovner hvis kapasitet overstiger 75 tonn per dag, samt papirindustri. Bedrifter innenfor disse sektorene vil da måtte forholde seg til utslipp innen for sin utslippskvote. Kvotene er foreslått periodevis og inneholder en bestemt mengde utslipp per periode. I den første perioden 2005 til 2007 er det foreslått fra EUkommisjonens side at utslippslyøvene skal tildeles vederlagsfritt for de sektorene som er berørt. Det er et krav om at minst 95% av kvotene skal tildeles vederlagsfritt. For de påfølgende periodene er det ikke fra EU-kommisjonens side tatt stilling til om kvotene skal deles ut vederlagsfritt eller auksjoneres ut, men EU-rådet går inn for at cirka 90% av kvotene tildeles vederlagsfritt i den neste perioden. Hvert enkelt medlemsland kan selv utvikle et system med regler for nasjonal handel med utslippskvoter og utslipp av klimagasser. Direktivet skal oppfordre til større bruk av energi-effektiv teknologi, spesielt varmekraftanlegg. Det gis samtidig mulighet for skattlegging for å forhindre utslipp fra eventuelle anlegg som ikke blir tatt med i den første fasen for gjennomføringen av Kyotoavtalen. I forbindelse med at bedrifter må overholde en kvote, stilles naturlig spørsmålet;hvordan ha kontroll med utslippene. Direktivet, nevnt innledningsvis, har klare regler for hvordan målinger og registrering skal skje, medlemslandene er selv ansvarlig for at de overholder disse retningslinjene. Medlemslandene må sørge for at bedriftene deres hvert år innberetter dokumentasjon på utslippene sine. Dokumentasjonen på utslippene skal verifiseres av en tredje part som er uavhengig og objektiv. Sanksjonen som blir iverksatt dersom dette ikke overholdes er overtredelsesgebyrer, samt at det betales 40 Euro per tonn CO 2 -utslipp utover kvoten i perioden og 100 Euro per tonn i perioden Hver år må medlemsstatene lever en rapport til EU-kommisjonen som beskriver hvordan de har tildelt kvotene, hva slags metoder de har for regi- 5

9 strering og overvking av utslipp,og hvordan rapporteringsrutinene er. 5 Norges gjennomføring av Kyotoavtalen Norge har ifølge forpliktelsene fra Kyotoavtalen et utslippstak på 1% økning i forhold til 1990-nivå, og da denne ble vedtatt i 1997 var Norges utslipp 6% høyere enn dette. Fremskrivninger i nasjonalbudsjettet for 2004 antyder en vekst i utslippene på 17% fra 1990 til 2010, forutsatt at det ikke innføres spesielle klimavirkemidler.[7] Kvoteforpliktelsene trer i kraft i 2008, men Norge (i likhet med EU) er i ferd med å innføre et nasjonalt kvotesystem allerede fra Kvotesystemet skal omfatte utslippskilder som i dag ikke har CO 2 -avgift, og som oppfyller kriteriene for å være med i EUs kvotesystem (ca 10% av de norske utslippene). Det vil i hovedsak si oljeraffinerier, jern-, stål-, sement-, kalk-, glass- og keramikkproduksjon og energianlegg som ikke betaler CO 2 -avgift med unntak av konvensjonelle gasskraftverk. Prosessindustrien er unntatt fra både CO 2 -avgift og kvotehandel, men må redusere sine utslipp med 20% innen 2007 sammenlignet med 1990-nivå, etter å ha inngått en egen avtale med myndighetene.[8][9] Regjeringen vektlegger kostnadseffektiv utslippsreduksjon, å unngå utflagging og nedleggelser og det verdifulle i læringseffekten ved tidlig kvotehandel. Det legges opp til at kvotene i skal tildeles vederlagsfritt. Ved overtredelse ilegges virksomheten en tvangsmulkt på 40 EUR per tonn. Regjeringen mener det er viktig med andre virkemidler enn kvotehandel for utslipp og nevner blant annet: Ny strategi for konvertering fra oljefyring til ny fornybar energi, forbud mot deponering av alt nedbrytbart avfall (vurderes), styrking av forskning på miljøvennlig energiteknologi, etablering av ramme-betingelser som muliggjør gasskraftverk med CO 2 -håndtering, avgift på import av HFK og PFK, tilrettelegging for elektrifisering av sokkelen og en samferdselspolitikk som effektivt bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren.[8] 6 Samsvar og divergens mellom EUs og Norges Kyotostrategier I store trekk synes Norge og EU å følge samme strategi for oppfølging av Kyotoprotokollen; Avtalens bestemmelser aksepteres og landene oppretter interne kvotesystemer allerede i Perioden fram mot 2012 deles inn i to perioder, og , med enkelte forskjeller i 6

10 regelverk for å gjøre overgangen lettere. De virksomhetene som blir kvotepliktige i den første fasen ser ut til å bli tildelt kvoter vederlagsfritt, og det jobbes også på andre områder for å unngå utflagging og nedleggelser. Norge legger opp til samme straffegebyr som EU for overtredelse av utslippskvoten i den første perioden (40 Euro/tonn). Fram mot 2008 innlemmes CO 2, lystgass, PFK og SF6 samt CO 2 -utslipp fra stasjonær forbrenning av kull og koks i sement- og lecaproduksjon, noe gass og spillolje i Norges kvotesystem, mens EU bare tar med CO 2. I tillegg til at ulike gasser innlemmes i kvotesystemene, er det også forskjeller i hvilke sektorer og bransjer som rammes. Norge definerer til en stor del de samme utslippene som EU som kvotepliktige, men unntar både prosessindustrien og de sektorene som allerede omfattes av CO 2 -avgiften. Dette gjør at det tidlige kvotesystemet bare vil omfatte ca 10 % av de totale CO 2 -utslippene her til lands. EUs tidlige kvotesystem derimot, omfatter omlag halvparten av utslippene. CO 2 -avgiften har Norge hatt siden EU legger opp til at det enkelte medlemsland kan bruke dette som et virkemiddel for å oppnå sine kvoteforpliktelser. Det er imidlertid frivillig for hvert medlemsland, og EU vil foreløpig ikke innføre noe fra sentralt hold. Som vi ser, er kvotesystemene i stor grad like. Norge ser ut til å tilstrebe omtrent samme system som EU, og dette er forståelig. Hvis Norges kvotesystem kan kobles sammen med EUs før Kyotoavtalen trer i kraft vil dette trolig medføre mer effektiv ressursbruk og større tilgang på billige kvoter for Norge. I tillegg til at forskjellige gasser innlemmes, er nok den viktigste forskjellen at kvotesystemene omfatter litt forskjellige sektorer i samfunnet. Dette kan forstås ut fra grunnleggende forskjeller i industrien. Store deler av EUs utslipp kommer fra kraftsektoren, som hovedsakelig er termisk basert. Norge derimot, dekker mesteparten av kraftbehovet fra vannkraften og ønsker heller å redusere utslipp fra annen industri. Dessuten regner en ikke med at gassektoren i Norge vil få noe incentiv til å slippe ut mindre CO 2 om de går over til kvoter i stedet for CO 2 -avgift. I følge en rapport fra Cicero er det sannsynlig at petroleumsektoren kan kjøpe kvoter i det internasjonale markedet under Kyotoprotokollen som tilsvarer deres utslipp og i tillegg spare penger på det sett i forhold til CO 2 -avgiften de betaler i dag[14]. 7

11 7 Norge har fordeler ved internasjonale CO 2 - løsninger Norge er i en unik posisjon i Europa når det gjelder gass og kraftproduksjon. Vi har idag kontraktfestede leveranser av naturgass på ca 70 GSm 3 årlig som vi selv bruker under 1 % av innenlands [12]. Mye av gassen eksporteres til gasskraftverk i utlandet mens vår egen kraftproduksjonen i all hovedsak er basert på vannkraft. Denne ordningen hadde i og for seg vært helt grei, om det ikke hadde vært for at vi ikke er selvforsynt med elektrisitet. I et gjennomsnittsår importerer vi 9 TWh, som til en stor del kommer fra kullkraftverk [13]. I de fleste land betraktes naturgass som en ren energikilde, da utslippene ved gasskraftverk er langt lavere enn ved kraftverk med olje eller kull. I Norge sammelikner man ofte gasskraft med vannkraft og da framstår gasskraft som en stor miljøsynder som med dagens teknologi slipper ut CO 2. Kullkraft slipper derimot ut omtrent dobbelt så mye [13]. Om man skulle sammenlikne et gasskraftverk i Norge med et gasskraftverk i et annet land, er det ingen grunn til å tro at CO 2 -utslippene skal være større i Norge, kanskje snarere tvert imot. I følge Industrikraft Midtnorge kan bygging av et gasskraftverk på Skogn føre til 2 millioner tonn økning av CO 2 -utslipp per år innenlands, mens det kan føre til en reduksjon i utslipp i våre naboland på til sammen 3 millioner tonn per år. Det hjelper jorden svært lite om en flytter kildene til CO 2 -utslipp til andre steder. Derimot er det fornuftig å gjøre CO 2 -reduserende tiltak i u-land i stedet for i Norge dersom det skulle føre til at en kan rense langt mer CO 2 per investerte krone. Kyotoavtalen åpner for muligheten til at i-landene kan gjennomføre sin del av utslippsreduksjonene i u-land. Et renset tonn er et renset tonn uansett hvor det gjøres, og det er som kjent billigere å rense vekk en ekstra enhet utslipp ved forbedret renseteknologi der teknologien i utgangspunktet er dårlig ettersom de marginale rensekostnadene er eksponentielt økende jo mer en renser. Samfunnsøkonomisk sett burde Norge derfor kjøpe utslippskvoter på det internasjonale markedet og gjøre tiltak for CO 2 -rensing andre steder. Politisk sett derimot er ikke det nødvendigvis det lureste, da Norge allerede har møtt på mye internasjonal kritikk for blant annet at vi ikke forpliktet oss til annet enn 1% økning i forhold til 1990-nivået mens mangen andre har forpliktet seg til en betydelig reduksjon. Nå kan man naturligvis argumentere med at %- tall ikke sier så mye da vi i utgangspunktet har en kraftproduksjon som ikke forurenser og at mesteparten av vårt CO 2 -utslipp er offshore og forbunnet 8

12 med vår eksport av olje og gass. 8 Gasskraft med CO 2 -håndtering Regjeringen har et håp om at det Norge skal ha et ferdig utbygd CO 2 -fritt gasskraftverk om noen år. I den forbindelse har de opprettet et fond på 2 milliarder kroner hvor avkastningen skal gå til forskning på metoder for lønnsom fjerning av CO 2. Regjeringen vil også gå inn med betydelige subsidier om noen vil satse på et fullskala forurensningsfritt gasskraftverk. [15]. Det er i dag tre konsesjoner som ligger ute for konvensjonelle gasskraftverk, men det er ennå ingen som har begynt å bygge da det er mange usikkerheter forbundet med både framtidige elektrisitetspriser og CO 2 -kostnader. Når økonomien i slike kraftverk er såpass usikker, vil det trolig være langt fram til et CO 2 -fritt kraftverk som både vil være dyrere i drift og ha en lavere virkningsgrad. Fondet regjeringen har opprettet har imidlertid ført til at det foregår flere utredninger om pilot-prosjekter for gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Både Industrikraft Midtnorge og Skagerak Energi driver med utredninger for gasskraftverk med CO 2 -håndtering i henholdsvis Skogn og Grenland. 9

13 9 Konklusjon Fra 2005 velger både EU og Norge og ha kvotesalgssytemer. Ingen av dem lar dette kvotesystemet omfatte alt utslipp i første omgang, men tar det som en læringsfase fram til perioden fra 2008 til 2012 når de samlede utslippene skal bli i henhold til Kyotoprotokollen. Norge prøver til en stor del å tilpasse seg EUs kvotesystem for å muliggjøre en sammenkobling til et felles kvotemarked med EU allerede før I den tidlige kvotesalgsfasen har Norge valgt å holde de virksomheter som nå må betale CO 2 -avgift utenfor. Det blir hevdet av disse virksomhetene kommer til å kunne spare penger ved å kjøpe CO 2 -utslippskvoter framfor å betale avgift ved likt utslipp fra EU gir sine medlemsland frihet til å bruke CO 2 -avgift som virkemiddel til å nå sine forpliktelser. Norge lar en mindre del av sitt CO 2 -utslipp være kvotepliktig enn EU, men vi lar samtidig flere klimagasser inngå i det tidlige kvotesystemet enn det EU gjør. Mens EU lar sitt kvotesystem bare omfatte CO 2, tar Norge også med lystfass, PFK og SF6. 10

14 10 Referanser (1) Hussen A.M. Principles of environmental economics Bok publisert av Routledge i London i år Side (2) Offival Journal og the European Union (lastet ned ) Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the council Utgitt /l en pdf (3) Cicerone (lastet ned ) /textit Fra bredest mulig til EU-tilpasset kvotesystem Utgitt (4) Europaportalen (lastet ned ) Direktiv om handel med kvoter for klimagassutslipp html (5) Can Europe (lastet ned ) What is the Emissions Trading Directive (6) EUs webportal (lastet ned ) Questions & Answers on Emissions Trading and National Allocation Plans Pressemelding fra &format= HTML&aged=1&languageĒN&guiLanguage=en (7) Brende, Børge (lastet ned ), Skjebnetime for Kyoto-protokollen Publisert i aftenposten 4/ politisk ledelse/ /dok-bn.html (8) Miljøvernedepartementet (lastet ned ) Nasjonalt kvotesystem med kvoteplikt fra 2005, St.meld.nr.15( ) (9) Miljøvernedepartementet (lastet ned ) Utslippene av klimagassene reduseres gjennom nytt forslag om kvotehandel Pressemelding fra

15 ok-bn.html (10) Miljøvernedepartementet (lastet ned ) Forslag til lov om kvotehandel med klimagasser h oering/ /dokbn.html (11) Wettestad, Jørgen (lastet ned ) EUs nye klimakvoter - hva gjør Norge? Publisert 16. juli 2003 i Aftenposten (12) Sørlie, Carsten, Intercounsult ASA (lastet ned ) Utnyttelse av naturgass i Norge Forelesning i TPG4140 Naturgass den jsg/undervisning/naturgass/lysark/lysarkintercon sult2003.pdf (13) Idustrikraft midtnorge (lastet ned ) Gasskraft og miljø Utgitt side.php?side id=6 (14)Asbjørn Torvanger, Odd Godal, Hans H. Kolshus, og Asbjørn Aaheim (lastet ned ) Klimagasskvoter på sokkelen Cicero-rapport utgitt i juni (15) Sunnmørsposten (lastet ned ) Ikke gasskraftverk på Aukra Utgitt

16 Vedlegg A: Alternativer til salgbare utslippsløyver A.1: Utslippstandarder En utslippstandard vil si at det gis en bestemt maksimal mengde lovlig utslipp til hver enkelt bedrift av en gitt type forurensing. I likhet med ved de salgbare løyvene ønsker man her også å få utslipp som er samfunnsøkonomisk optimale. Den store forskjellen er at her gis det ikke anledning til å selge løyvene sine dersom en ikke trenger bruke dem selv. Det er detaljstyringa av utslippsnivå som er det mest kostbare å få rett ved utslippstandarder. Her er det ikke tilstrekkelig å finne ut hva det totale utslippet skal være og så fordele løyvene best mulig etter skjønn. Den kvoten er bedrift får tildelt kan ikke bedriften selv øke eller redusere hvis den skulle være satt feil. Figur 3: To firmaer med forskjellige rensekostnader. Det som er lettest å administrere ved bruk av utslippsstandarder er like standarder utifra bedriftsstørrelse og produksjon. Men dette kan ikke bli en kostnadseffektivt fordeling. Figur 3 viser dette. Her er det totale utslippet bestemt til 200 enheter. De to firmaene vil ved urenset utslipp forurenser 200 enheter hver. Bedrift 1 har likevel en langt lavere kostnad forbundet med å rense sitt utslipp en det bedrift 2 har, muligens på grunn av bedre renseteknologi. Det kostnadseffektive her ville vært at bedrift 1 renset bort bort 120 enheter, mens bedrift 2 renset bort 80 enheter. Ved like standarder ville i midlertid begge måttet rense bort 100 enheter, som gir en totalt større kostnad. Det oppstår et slags etisk dilemma ved fordeling av utslippstandarder. Om man i eksempelet over skulle satt utslippstandardene på henholdsvis 120 og 80 enheter, ville man på en måte samtidig straffe de med god renseteknologi og belønne de som ikke har det. Det gis ikke noe incentiv til å rense mer 13

17 en akkurat nok. Dette illustreres i figur 4. En utslippsløyve/ utslippskvote gir tillatelse til utslipp av en gitt mengde av en spesifikk forurensende kilde. Ideen bak salgbare utslippsløyver er at interessenter i disse løyvene kan kjøpe og selge disse seg imellom, og på den måten få optimalisert allokeringen av dem. Figur 4: Teknologiforbedring ved utslippstandarder I Figur 4 ser man de marginale rensekostnadene for en bedrift før og etter en eventuell teknologiforbedring (henholdsvis MRK 0 og MRK 1 ). Dersom det er satt en fast utslippstandard på W e vil bedriften spare område A på å forbedre teknologien sin. Man kan se på kurve X på to måter. Den ene måten at den representerer de marginale skadekostnader påført samfunnet ved utslipp. Det nye optimale utslippsnivået ville da bli W n. Dersom myndighetene oppdager dette kan de kanskje finne på å sette dette som bedriftens nye utslippstandard. Fortjenesten på den forbedrede renseteknologien er da A-D, som i verste tilfeller kan være negativ. Et slikt scenario kan både skremme bedrifter fra teknologiforbedring og få dem til å ville skjule teknologien sin for myndighetene. Den andre måter en kan se på X er at det er en annen bedrifts marginale rensekostander. Hadde det da vært snakk om salgbare utslippsløyver kunne da vår bedrift tjent A + deler av C på å forbedre sin renseteknologi og selge løyver. (A+C)-(A-D)= C+D. Grovt sett kan man si at bedrifter vil tjene C+D mer på å forbedre teknologien sin ved salgbare utslippsløyver enn ved utslippstandarder. En fordel ved utslippstandarder er at man ikke trenger å måle utslippene så veldig nøye. Bedriftene involvert vil gjerne holde seg litt i underkant for å være sikre på å ikke måtte betale bøter for overtredelse. Ved salgbare løyver vil bedriftene i større grad balansere på å ha løyver og utslipp på lik verdi. 14

18 A.2: Utslippsavgifter En annen måte myndighetene kan påvirke bedrifters utslipp på er ved forurensingsavgifter. Det vil si at at hver enhet utslipp bedriften slipper ut må de betale en avgift for. Dette er relativt enkelt å administrere og det gir bedriftene incentiv til å forbedre sin renseteknologi i langt større grad enn det utslippstandarder gjør. Figur 5: Forurensingsavgift og rensekostnader Figur 5 viser en forurensingsavgift på t k. Denne bedriften ville dersom det ikke var noen straff for forurensing forurenset med 400 enheter. MRK viser de marginale rensekostnadene til bedriften. Så lenge de marginale rensekostnadene er lavere enn avgiften for å slippe ut forurensingen vil bedriften i egen interesse velge å rense. I dette tilfelle vil de ende opp med å rense bort 240 enheter og slippe ut 160 enheter. Dersom avgiften ble økt til t k2, ville de redusert utslippet med ytteligere 45 enheter. Figur 6: Teknologiforbedring ved forurensingsavgift 15

19 I figur 6 står MRK 0 for de marginale rensekostnadene et firma har nå og MRK 1 for en eventuell forbedret renseteknologi. Ved en slik teknologiforbedring vil firmaet spare en kostnad tilsvarende A+D. Hadde det derimot vært snakk om en utslippstandard på W 0 ville denne teknologiforbedringen bare gitt en besparelse tilsvarende areal A. En ulempe ved forurensningsavgifter er at utslippene må finmåles. Det er også sånn med forurensningsavgifter, som med utslippstandarder og salgbare løyver, at selv om det kan være kostnadseffektivt, trenger det ikke være samfunnsoptimalt. Skadene på natur og miljø blir det som oftest ikke satt en høy nok pris på. 16

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Anne Therese Gullberg Stipendiat, CICERO Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Klimapolitiske virkemidler Gjennomføring

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Nytt fra Miljødirektoratet. Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen

Nytt fra Miljødirektoratet. Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen Nytt fra Miljødirektoratet Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen Ny organisering fra 1. mars 2014 Miljødirektør Kommunikasjonsenheten Arts- og vannavdelingen Klimaavdelingen Naturavdelingen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Rensing eller kvotekjøp

Rensing eller kvotekjøp NTNU TPG 4140 NATURGASS Rensing eller kvotekjøp Innføring av pilotmarked for klimakvoter i Norge og EU fra januar 2005 en diskusjon av tidlige virkninger SEMESTEROPPGAVE GRUPPE 3 ANJA RYDNING HILDEGUNN

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak

Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak NFOGM Temadag 27.mars 2008 Trine Berntzen Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak 31.10.2012 Side

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Innst. O. nr. 33. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 13 (2004-2005)

Innst. O. nr. 33. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) Innst. O. nr. 33 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige CO 2 utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige CO 2 utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats Norcem AS Kjøpsvik Postboks 3 8591 KJØPSVIK Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Global klimapolitikk kven skal betale og kva tiltak? 2) Nasjonal klimapolitikk

Detaljer

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Gratis klimakvoter og investeringer i ren teknologi

Gratis klimakvoter og investeringer i ren teknologi Knut Einar Rosendahl og Halvor Briseid Storrøsten* Tildeling av gratis klimakvoter kan påvirke bedrifters insentiver til å investere i renere produksjonsteknologi. I denne artikkelen diskuterer vi effektene

Detaljer

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet Henrik Hasselknippe Avdelingsdirektør for Europeisk kvoteanalyse, Point Carbon Oslo, 7 mars 2008 About Point Carbon Providing critical insights into

Detaljer

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. BKK Varme AS Postboks 7050 5020 BERGEN Kjartan Aarbø Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer