Salgbare kvoter som tidlige CO 2 -tiltak i Norge og EU. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass. Kristian Rasmussen Marit Hestnes Vegar Vijay Berg
|
|
- Torgrim Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Salgbare kvoter som tidlige CO 2 -tiltak i Norge og EU. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass Kristian Rasmussen Marit Hestnes Vegar Vijay Berg 26. november 2004
2 Sammendrag Gjennom Kyotoprotokollen har flere land forpliktet seg til forskjellige maksimale utslippsnivåer av klimagasser, hvorav CO 2 er den som behandles i denne oppgaven. Avtalen krever ikke at landene gjør sine CO 2 -reduserende tiltak bare innenfor sine egne landegrenser, men åpner derimkot både for kjøp og salg av CO 2 -kvoter og for at man kan gjennomføre CO 2 -reduserende tiltak i land som ikke er innlemmet i avtalen framfor i sitt eget. Den ovenfornevnte mekanismen medfører at tiltakene mot CO 2 kan gjøres langt mer kostnadseffektive enn ellers. Ved fri handel av utslippskvoter vil markedskreftene sørge for en samfunnsoptimal allokering av kvotene, da det koster mindre per enhet CO 2 som renses bort hvis dette kan gjøres der potensialet for teknologiforbedring er størst. Fra 2005 til og med 2007 skal både Norge og EU innføre et eget internt kvotesystem for å lette overgangen til Kyotoperioden fra 2008 til Ca halvparten av EUs CO 2 -utslipp vil innlemmes i deres tidlige kvotesystemet. De sektorene som rammes vil trolig få tildelt kvotene sine vederlagsfritt slik at de ikke mister konkurransefordeler. Norge ønsker også å opprette kvotehandel allerede i Dette vil imidlertid gjelde for flere klimagasser enn CO 2, omfatte litt andre sektorer enn i EU, og gjelde for bare ca 10% av de totale utslippene. Det er i store trekk forsøkt å gjøre det norske systemet så likt EUs system som mulig, slik at det muliggjør en sammenkobling med EUs system før Kyotoperioden trer i kraft i i
3 Innhold 1 Innledning 1 2 Teori om salgbare utslippskvoter 1 3 Kyotoprotokollen 4 4 EUs behandling av Kyotoavtalen 4 5 Norges gjennomføring av Kyotoavtalen 6 6 Samsvar og divergens mellom EUs og Norges Kyotostrategier 7 7 Norge har fordeler ved internasjonale CO 2 -løsninger 8 8 Gasskraft med CO 2 -håndtering 9 9 Konklusjon Referanser 11 ii
4 1 Innledning Denne oppgaven tar for seg Norge og EUs oppfølging av kyotoavtalen. Avtalens virkemidler er i hovedsak nasjonale utslippskvoter og kvotehandel fra Norge og EU akter imidlertid å starte med egne interne kvotesystem allerede i 2005, for å lette overgangen til kyotoperioden ( ). Vi redegjør for årsakene til at dette gjøres, hva det i praksis innebærer for landene, og drøfter likheter og forskjeller mellom systemene. Siden kyotoavtalen legger opp til omfattende kvotehandel for å få ned omkostningene, presenterer vi også teori om salgbare kvoter og noen alternativer til disse, i tillegg til å se litt på rammevilkårene for gasskraftverk i Norge. 2 Teori om salgbare utslippskvoter Ettersom best mulig økonomisk resultat er hovedmålet for de fleste bedrifter, er det viktig å forme regler for forurensing slik at det er i en hver bedrifts egen økonomiske interesse å ikke bryte de rammer og regler myndighetene har fastlagt. Det finnes mange måter å oppnå dette på. I dette kapittelet vil vi kun diskutere fordeler og ulemper ved salgbare utslippskvoter da det er denne metoden både Norge og EU vil benytte seg av for å tilfredsstille Kyotoavtalen. For spesielt interesserte ligger det kapitler om to andre metoder i vedlegg A om henholdsvis utslippsstandarder og utslippsavgifter. Å redusere en bedrifts forurensing er en kostbar prosess. Det gjelder uansett om de reduserte utslippene er et resultat av bedre teknologi med høyere virkningsgrad, rensing og deponering av avgassen eller bedre resirkulering. Om det var fritt fram for enhver forurensende bedrift å gjøre som de selv ville, ville det sannsynligvis nesten ikke blitt renset noe som helst noe sted. En utslippsløyve/ utslippskvote gir tillatelse til utslipp av en gitt mengde av en spesifikk forurensende kilde. Ideen bak salgbare utslippsløyver er at interessenter i disse løyvene kan kjøpe og selge disse seg imellom, og på den måten få optimalisert allokeringen av dem. Summen av alle utslippsløyvene skal ideelt sett tilsvare et samfunnsoptimalt utslipp. Det vil si at kostnadene for å rense står i samsvar med de skader det urensede utslippet ville forårsaket. Kort fortalt bør det ikke gis flere utslippsløyver enn at det oppfyller det etterhvert så velkjente begrepet bærekraftig utvikling. I figur 1 (Hussen 2000) over ser man at de marginale rensekostnadene (MRK) blir eksponentielt høyere jo større andel av det totale urensede utslippet (W ) som renses bort. På samme måte er økningen av de marginale skadekostnadene (MSK) eksponentielt med økt forurensing. Det optimale 1
5 Figur 1: Optimalt utslippsnivå. utslippet er da, som vist på figuren, ved W e. Her er summen av kostnader lavest. I praksis er det vanskelig gjennomførbart å få et politisk vedtak som gjenspeiler det som faktisk er samfunnsøkonomisk optimalt. For det første er det en kostbar og vanskelig prosess å finne det optimale nivået for utslipp. For å sette nivået helt riktig trengs perfekt informasjon både om rensingen og om enhver skadelig konsekvens utslipp medfører. For det andre så vil det når det er mange aktører som skal bli enige ofte være litt for mange som først og fremst vil beskytte seg selv og egne interesser. Egoistisk sett er det mer økonomisk at noen andre løser problemene. Når den totale mengden utslippsløyver er bestemt og fordelt blant aktørene er salgbare utslippsløyver kostnadseffektivt. Det er markedskreftene som styrer allokeringen av løyvene, og jo flere aktører som er med, jo bedre fungerer systemet. Figur 2: Forenklet eksempel på kvotesalg. I figur 2 [1] ser man de marginale rensekostnadskurvene til to firmaer som i utgangspunktet slipper ut 300 tonn CO 2 hver. Myndighetene bestemmer at det totale utslippet skal reduseres til 300 tonn totalt og gir begge bedriftene utslippsløyver tilsvarende 150 tonn. Nå har imidlertid bedrift A en renseteknologi som gjør redusering av utslipp vesentlig billigere for dem enn for bedrift B. Når begge bedriftene renser 150 enheter vil den siste enheten koste bedrift B 5 ganger så mye som det gjør for bedrift A, og de vil derfor være 2
6 villig til å betale bedrift A et sted mellom 5000kr og 25000kr for at bedrift A skal rense denne enheten for dem. De ønsker altså å kjøpe en del av utslippsløyvene til bedrift A. Bedrift A vil tjene penger på dette så lenge bedrift B betaler mer for løyvene enn det vil koste å rense mer. Bedrift B vil tjene på kjøpet så lenge de betaler mindre for ekstra løyver enn det det ville koste dem å rense. Til slutt vil de ende opp med at Bedrift A slipper ut 95 tonn og bedrift B 205 da det er ved dette punktet at de marginale rensekostnadene er like. Bedriftene vil til sammen ha en fortjeneste på handlen tilsvarende arealet ESR minus forhandlingskostnader. Salgbare utslippsløyver gir bedriftene et incentiv til å forbedre renseteknologien sin. De kan da spare penger både på om hver enhet de renser bort blir billigere å rense, og på å selge utslippsløyver dersom de renser mer. Muligheten for å selge løyver vil ofte ha en avgjørende rolle når det for eksempel regnes på lønnsomheten til et gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Opptimal fordeling av løyver ved innføringen av et kvotesystem er vanskelig å få rettferdig. Om man deler ut løyvene relativ til utslippsnivå vil det være som å straffe de som har vært flinke til å holde sine utslipp lave og belønne de som ikke har satset så mye på miljøvennlige tiltak. Om man derimot deler ut løyver relativt til produksjonsnivå eller auksjonerer ut til de som byr høyest kan det gjøre det vanskelig for nyetablerte bedrifter. Dersom noen får sine løyver mens andre må betale for sine, vil det skape en konkurransefordel for de som slipper å betale. Når flere regjeringer i forskjellige land skal samarbeide om et kvotesystem, kan det være nærliggende å ville gi bort kvotene, for at bedriftene i eget land ikke skal få konkurransehemninger. På en annen side vil systemet fungere bedre med tanke på incentiv til rensing om alle må betale for sine kvoter. Om man klarer å sette utslippsløvene på det optimale nivået,og det blir holdt oppsyn med mulige misbruk og transaksjonskostnadene ikke blir for høye, er salgbare utslippsløyver en kostnadseffektiv og relativt lett administrativ måte å kontrollere samlede utslipp. Faren er at misbruk fort kan skje og at mange miljømessige skader som det ikke er satt pris på gjennom det frie markedet ikke blir tilstrekkelig tatt hensyn til. USA innførte salgbare utslippsløyver på SO 2 -utslipp i Resultatet ble en større utslippsreduksjon til en lavere kostnad enn de i utgangspunktet regnet med. Noen estimater anslo at 30% av kostnadsbesparelsen skyldtes at handel med løyver var tillatt. Dette kan du lese mer om i Principles of Enviromental Economics av Ahmed M. Hussen (Hussen 2000) i kapittel Kapittelet er basert på studier av R. A. Kerr (1998) og R. Schmalensee (1998) Her kan du også lese om problemer som kan oppstå om miljøvernorganisasjoner kjøper opp løyver, og teorier om initial fordeling av løyvene (kap 12.3). 3
7 3 Kyotoprotokollen Dagens globale utslipp av klimagasser antas å kunne forårsake omfattende drivhuseffekt i framtida. Det påstås av flere framtredende klimaforskere at konsekvensene vil kunne bli et mer ustabilt klima, delvis nedsmelting av polene og en dertil økning av havnivået. Det hefter naturlig nok stor usikkerhet til disse anslagene, spesielt siden konsekvensene trolig først blir synlige om år. De er imidlertid så store at drivhuseffekten regnes som dagens viktigste miljøspørsmål. Siden utslipp av klimagasser hovedsakelig kommer fra forbrenning av fossile brensler i energiproduksjon, vil den anbefalte reduksjonen bremse den økonomiske veksten og møter derfor mange kritiske røster. Kyotoavtalen, som er verdenssamfunnets foreløpige forsøk på å begrense utslippene av CO2 på global basis. For at Kyotoavtalen skal tre i kraft må 55 land, som står for minst 55 prosent av verdens utslipp, ratifisere avtalen. Russland har nylig annonsert at de vil ratifisere, og dette er da oppfylt og avtalen kan tre i kraft. Kyotoprotokollen setter et tak på hvor mange CO 2 -ekvivalenter hvert land kan slippe ut per år, og det er opp til det enkelte land hvordan det ønsker å overholde kvoteforpliktelsene. Landene fordeler kvoten internt i landet og de kvotepliktige skal kunne kjøpe og selge kvoter fritt i et marked. Det er også mulig å gjennomføre CO 2 -reduserende tiltak i virksomheter i eget eller andre land. Den såkalte grønne utviklingsmekanismen innebærer at tiltak gjennomføres i U-land som ikke er omfattet av Kyotoregimet, og det stilles da spesielle krav til tiltakene. 4 EUs behandling av Kyotoavtalen I 2002 ble medlemsstatene i EU enig om at de skulle slutte seg til Kyotoavtalen og redusere utslipp av antropogene klimagasser. Det ble i 2003 laget et offisielt direktiv, Directive 2003/87/EC [2], som forklarer rammeverket rundt gjennomføringen av utslippskvoter og handel med disse disse. Med bakgrunn i Kyotoavtalen har EU vedtatt at medlemslandene skal innføre kvotesystemet. Gjennomføringen av kvotesystemet er inndelt i to perioder fram til den endelige igangsettelsen av Kyotoavtalen. I den andre perioden fra 2008 til 2012 skal alle sektorer som har utslipp av gasser som bidrar til øke drivhuseffekten omfattes. Mens i den første periode fra 2005 til 2007 har EU-Parlamentet gitt medlemslandene friheter. For perioden 2005 til 2007 ble det av EU-Parlamentet bestemt at alle medlemslandene skulle utarbeide en NAP (National Allocation Plan), som 4
8 skulle være ferdig til mars En NAP er en plan for hvert land hvor det avgjøres i hovedsak hvor mye utslipp av CO 2 hver berørte sektor kan slippe ut. Det ble påpekt fra EU-Parlamentet at planen skulle være objektiv og at alle interessenter skulle bli hørt i forbindelse med planens fastsettelse. I rammeverket for denne første perioden ble det gitt noenk friheter, blant annet det at hvert land selv bestemmerk hvilke sektorer som berøres av NAP. For EU vil medlemslandenes NAP generellt omfatte utslipp av CO 2 fra disse områdene; forbrenningsanlegg over 20 MW, raffinerier, koks ovner, produksjon og prosessering av jernprodukter, produksjonsanlegg av sement med en daglig produksjonsrate over 500 tonn eller kalkproduksjon over 50 tonn per dag, installasjoner som produserer glass eller glassfiber hvis kapasitet er på mer en 20 tonn smelting per dag, produksjon av keramiske produkter i varmeovner hvis kapasitet overstiger 75 tonn per dag, samt papirindustri. Bedrifter innenfor disse sektorene vil da måtte forholde seg til utslipp innen for sin utslippskvote. Kvotene er foreslått periodevis og inneholder en bestemt mengde utslipp per periode. I den første perioden 2005 til 2007 er det foreslått fra EUkommisjonens side at utslippslyøvene skal tildeles vederlagsfritt for de sektorene som er berørt. Det er et krav om at minst 95% av kvotene skal tildeles vederlagsfritt. For de påfølgende periodene er det ikke fra EU-kommisjonens side tatt stilling til om kvotene skal deles ut vederlagsfritt eller auksjoneres ut, men EU-rådet går inn for at cirka 90% av kvotene tildeles vederlagsfritt i den neste perioden. Hvert enkelt medlemsland kan selv utvikle et system med regler for nasjonal handel med utslippskvoter og utslipp av klimagasser. Direktivet skal oppfordre til større bruk av energi-effektiv teknologi, spesielt varmekraftanlegg. Det gis samtidig mulighet for skattlegging for å forhindre utslipp fra eventuelle anlegg som ikke blir tatt med i den første fasen for gjennomføringen av Kyotoavtalen. I forbindelse med at bedrifter må overholde en kvote, stilles naturlig spørsmålet;hvordan ha kontroll med utslippene. Direktivet, nevnt innledningsvis, har klare regler for hvordan målinger og registrering skal skje, medlemslandene er selv ansvarlig for at de overholder disse retningslinjene. Medlemslandene må sørge for at bedriftene deres hvert år innberetter dokumentasjon på utslippene sine. Dokumentasjonen på utslippene skal verifiseres av en tredje part som er uavhengig og objektiv. Sanksjonen som blir iverksatt dersom dette ikke overholdes er overtredelsesgebyrer, samt at det betales 40 Euro per tonn CO 2 -utslipp utover kvoten i perioden og 100 Euro per tonn i perioden Hver år må medlemsstatene lever en rapport til EU-kommisjonen som beskriver hvordan de har tildelt kvotene, hva slags metoder de har for regi- 5
9 strering og overvking av utslipp,og hvordan rapporteringsrutinene er. 5 Norges gjennomføring av Kyotoavtalen Norge har ifølge forpliktelsene fra Kyotoavtalen et utslippstak på 1% økning i forhold til 1990-nivå, og da denne ble vedtatt i 1997 var Norges utslipp 6% høyere enn dette. Fremskrivninger i nasjonalbudsjettet for 2004 antyder en vekst i utslippene på 17% fra 1990 til 2010, forutsatt at det ikke innføres spesielle klimavirkemidler.[7] Kvoteforpliktelsene trer i kraft i 2008, men Norge (i likhet med EU) er i ferd med å innføre et nasjonalt kvotesystem allerede fra Kvotesystemet skal omfatte utslippskilder som i dag ikke har CO 2 -avgift, og som oppfyller kriteriene for å være med i EUs kvotesystem (ca 10% av de norske utslippene). Det vil i hovedsak si oljeraffinerier, jern-, stål-, sement-, kalk-, glass- og keramikkproduksjon og energianlegg som ikke betaler CO 2 -avgift med unntak av konvensjonelle gasskraftverk. Prosessindustrien er unntatt fra både CO 2 -avgift og kvotehandel, men må redusere sine utslipp med 20% innen 2007 sammenlignet med 1990-nivå, etter å ha inngått en egen avtale med myndighetene.[8][9] Regjeringen vektlegger kostnadseffektiv utslippsreduksjon, å unngå utflagging og nedleggelser og det verdifulle i læringseffekten ved tidlig kvotehandel. Det legges opp til at kvotene i skal tildeles vederlagsfritt. Ved overtredelse ilegges virksomheten en tvangsmulkt på 40 EUR per tonn. Regjeringen mener det er viktig med andre virkemidler enn kvotehandel for utslipp og nevner blant annet: Ny strategi for konvertering fra oljefyring til ny fornybar energi, forbud mot deponering av alt nedbrytbart avfall (vurderes), styrking av forskning på miljøvennlig energiteknologi, etablering av ramme-betingelser som muliggjør gasskraftverk med CO 2 -håndtering, avgift på import av HFK og PFK, tilrettelegging for elektrifisering av sokkelen og en samferdselspolitikk som effektivt bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren.[8] 6 Samsvar og divergens mellom EUs og Norges Kyotostrategier I store trekk synes Norge og EU å følge samme strategi for oppfølging av Kyotoprotokollen; Avtalens bestemmelser aksepteres og landene oppretter interne kvotesystemer allerede i Perioden fram mot 2012 deles inn i to perioder, og , med enkelte forskjeller i 6
10 regelverk for å gjøre overgangen lettere. De virksomhetene som blir kvotepliktige i den første fasen ser ut til å bli tildelt kvoter vederlagsfritt, og det jobbes også på andre områder for å unngå utflagging og nedleggelser. Norge legger opp til samme straffegebyr som EU for overtredelse av utslippskvoten i den første perioden (40 Euro/tonn). Fram mot 2008 innlemmes CO 2, lystgass, PFK og SF6 samt CO 2 -utslipp fra stasjonær forbrenning av kull og koks i sement- og lecaproduksjon, noe gass og spillolje i Norges kvotesystem, mens EU bare tar med CO 2. I tillegg til at ulike gasser innlemmes i kvotesystemene, er det også forskjeller i hvilke sektorer og bransjer som rammes. Norge definerer til en stor del de samme utslippene som EU som kvotepliktige, men unntar både prosessindustrien og de sektorene som allerede omfattes av CO 2 -avgiften. Dette gjør at det tidlige kvotesystemet bare vil omfatte ca 10 % av de totale CO 2 -utslippene her til lands. EUs tidlige kvotesystem derimot, omfatter omlag halvparten av utslippene. CO 2 -avgiften har Norge hatt siden EU legger opp til at det enkelte medlemsland kan bruke dette som et virkemiddel for å oppnå sine kvoteforpliktelser. Det er imidlertid frivillig for hvert medlemsland, og EU vil foreløpig ikke innføre noe fra sentralt hold. Som vi ser, er kvotesystemene i stor grad like. Norge ser ut til å tilstrebe omtrent samme system som EU, og dette er forståelig. Hvis Norges kvotesystem kan kobles sammen med EUs før Kyotoavtalen trer i kraft vil dette trolig medføre mer effektiv ressursbruk og større tilgang på billige kvoter for Norge. I tillegg til at forskjellige gasser innlemmes, er nok den viktigste forskjellen at kvotesystemene omfatter litt forskjellige sektorer i samfunnet. Dette kan forstås ut fra grunnleggende forskjeller i industrien. Store deler av EUs utslipp kommer fra kraftsektoren, som hovedsakelig er termisk basert. Norge derimot, dekker mesteparten av kraftbehovet fra vannkraften og ønsker heller å redusere utslipp fra annen industri. Dessuten regner en ikke med at gassektoren i Norge vil få noe incentiv til å slippe ut mindre CO 2 om de går over til kvoter i stedet for CO 2 -avgift. I følge en rapport fra Cicero er det sannsynlig at petroleumsektoren kan kjøpe kvoter i det internasjonale markedet under Kyotoprotokollen som tilsvarer deres utslipp og i tillegg spare penger på det sett i forhold til CO 2 -avgiften de betaler i dag[14]. 7
11 7 Norge har fordeler ved internasjonale CO 2 - løsninger Norge er i en unik posisjon i Europa når det gjelder gass og kraftproduksjon. Vi har idag kontraktfestede leveranser av naturgass på ca 70 GSm 3 årlig som vi selv bruker under 1 % av innenlands [12]. Mye av gassen eksporteres til gasskraftverk i utlandet mens vår egen kraftproduksjonen i all hovedsak er basert på vannkraft. Denne ordningen hadde i og for seg vært helt grei, om det ikke hadde vært for at vi ikke er selvforsynt med elektrisitet. I et gjennomsnittsår importerer vi 9 TWh, som til en stor del kommer fra kullkraftverk [13]. I de fleste land betraktes naturgass som en ren energikilde, da utslippene ved gasskraftverk er langt lavere enn ved kraftverk med olje eller kull. I Norge sammelikner man ofte gasskraft med vannkraft og da framstår gasskraft som en stor miljøsynder som med dagens teknologi slipper ut CO 2. Kullkraft slipper derimot ut omtrent dobbelt så mye [13]. Om man skulle sammenlikne et gasskraftverk i Norge med et gasskraftverk i et annet land, er det ingen grunn til å tro at CO 2 -utslippene skal være større i Norge, kanskje snarere tvert imot. I følge Industrikraft Midtnorge kan bygging av et gasskraftverk på Skogn føre til 2 millioner tonn økning av CO 2 -utslipp per år innenlands, mens det kan føre til en reduksjon i utslipp i våre naboland på til sammen 3 millioner tonn per år. Det hjelper jorden svært lite om en flytter kildene til CO 2 -utslipp til andre steder. Derimot er det fornuftig å gjøre CO 2 -reduserende tiltak i u-land i stedet for i Norge dersom det skulle føre til at en kan rense langt mer CO 2 per investerte krone. Kyotoavtalen åpner for muligheten til at i-landene kan gjennomføre sin del av utslippsreduksjonene i u-land. Et renset tonn er et renset tonn uansett hvor det gjøres, og det er som kjent billigere å rense vekk en ekstra enhet utslipp ved forbedret renseteknologi der teknologien i utgangspunktet er dårlig ettersom de marginale rensekostnadene er eksponentielt økende jo mer en renser. Samfunnsøkonomisk sett burde Norge derfor kjøpe utslippskvoter på det internasjonale markedet og gjøre tiltak for CO 2 -rensing andre steder. Politisk sett derimot er ikke det nødvendigvis det lureste, da Norge allerede har møtt på mye internasjonal kritikk for blant annet at vi ikke forpliktet oss til annet enn 1% økning i forhold til 1990-nivået mens mangen andre har forpliktet seg til en betydelig reduksjon. Nå kan man naturligvis argumentere med at %- tall ikke sier så mye da vi i utgangspunktet har en kraftproduksjon som ikke forurenser og at mesteparten av vårt CO 2 -utslipp er offshore og forbunnet 8
12 med vår eksport av olje og gass. 8 Gasskraft med CO 2 -håndtering Regjeringen har et håp om at det Norge skal ha et ferdig utbygd CO 2 -fritt gasskraftverk om noen år. I den forbindelse har de opprettet et fond på 2 milliarder kroner hvor avkastningen skal gå til forskning på metoder for lønnsom fjerning av CO 2. Regjeringen vil også gå inn med betydelige subsidier om noen vil satse på et fullskala forurensningsfritt gasskraftverk. [15]. Det er i dag tre konsesjoner som ligger ute for konvensjonelle gasskraftverk, men det er ennå ingen som har begynt å bygge da det er mange usikkerheter forbundet med både framtidige elektrisitetspriser og CO 2 -kostnader. Når økonomien i slike kraftverk er såpass usikker, vil det trolig være langt fram til et CO 2 -fritt kraftverk som både vil være dyrere i drift og ha en lavere virkningsgrad. Fondet regjeringen har opprettet har imidlertid ført til at det foregår flere utredninger om pilot-prosjekter for gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Både Industrikraft Midtnorge og Skagerak Energi driver med utredninger for gasskraftverk med CO 2 -håndtering i henholdsvis Skogn og Grenland. 9
13 9 Konklusjon Fra 2005 velger både EU og Norge og ha kvotesalgssytemer. Ingen av dem lar dette kvotesystemet omfatte alt utslipp i første omgang, men tar det som en læringsfase fram til perioden fra 2008 til 2012 når de samlede utslippene skal bli i henhold til Kyotoprotokollen. Norge prøver til en stor del å tilpasse seg EUs kvotesystem for å muliggjøre en sammenkobling til et felles kvotemarked med EU allerede før I den tidlige kvotesalgsfasen har Norge valgt å holde de virksomheter som nå må betale CO 2 -avgift utenfor. Det blir hevdet av disse virksomhetene kommer til å kunne spare penger ved å kjøpe CO 2 -utslippskvoter framfor å betale avgift ved likt utslipp fra EU gir sine medlemsland frihet til å bruke CO 2 -avgift som virkemiddel til å nå sine forpliktelser. Norge lar en mindre del av sitt CO 2 -utslipp være kvotepliktig enn EU, men vi lar samtidig flere klimagasser inngå i det tidlige kvotesystemet enn det EU gjør. Mens EU lar sitt kvotesystem bare omfatte CO 2, tar Norge også med lystfass, PFK og SF6. 10
14 10 Referanser (1) Hussen A.M. Principles of environmental economics Bok publisert av Routledge i London i år Side (2) Offival Journal og the European Union (lastet ned ) Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the council Utgitt /l en pdf (3) Cicerone (lastet ned ) /textit Fra bredest mulig til EU-tilpasset kvotesystem Utgitt (4) Europaportalen (lastet ned ) Direktiv om handel med kvoter for klimagassutslipp html (5) Can Europe (lastet ned ) What is the Emissions Trading Directive (6) EUs webportal (lastet ned ) Questions & Answers on Emissions Trading and National Allocation Plans Pressemelding fra &format= HTML&aged=1&languageĒN&guiLanguage=en (7) Brende, Børge (lastet ned ), Skjebnetime for Kyoto-protokollen Publisert i aftenposten 4/ politisk ledelse/ /dok-bn.html (8) Miljøvernedepartementet (lastet ned ) Nasjonalt kvotesystem med kvoteplikt fra 2005, St.meld.nr.15( ) (9) Miljøvernedepartementet (lastet ned ) Utslippene av klimagassene reduseres gjennom nytt forslag om kvotehandel Pressemelding fra
15 ok-bn.html (10) Miljøvernedepartementet (lastet ned ) Forslag til lov om kvotehandel med klimagasser h oering/ /dokbn.html (11) Wettestad, Jørgen (lastet ned ) EUs nye klimakvoter - hva gjør Norge? Publisert 16. juli 2003 i Aftenposten (12) Sørlie, Carsten, Intercounsult ASA (lastet ned ) Utnyttelse av naturgass i Norge Forelesning i TPG4140 Naturgass den jsg/undervisning/naturgass/lysark/lysarkintercon sult2003.pdf (13) Idustrikraft midtnorge (lastet ned ) Gasskraft og miljø Utgitt side.php?side id=6 (14)Asbjørn Torvanger, Odd Godal, Hans H. Kolshus, og Asbjørn Aaheim (lastet ned ) Klimagasskvoter på sokkelen Cicero-rapport utgitt i juni (15) Sunnmørsposten (lastet ned ) Ikke gasskraftverk på Aukra Utgitt
16 Vedlegg A: Alternativer til salgbare utslippsløyver A.1: Utslippstandarder En utslippstandard vil si at det gis en bestemt maksimal mengde lovlig utslipp til hver enkelt bedrift av en gitt type forurensing. I likhet med ved de salgbare løyvene ønsker man her også å få utslipp som er samfunnsøkonomisk optimale. Den store forskjellen er at her gis det ikke anledning til å selge løyvene sine dersom en ikke trenger bruke dem selv. Det er detaljstyringa av utslippsnivå som er det mest kostbare å få rett ved utslippstandarder. Her er det ikke tilstrekkelig å finne ut hva det totale utslippet skal være og så fordele løyvene best mulig etter skjønn. Den kvoten er bedrift får tildelt kan ikke bedriften selv øke eller redusere hvis den skulle være satt feil. Figur 3: To firmaer med forskjellige rensekostnader. Det som er lettest å administrere ved bruk av utslippsstandarder er like standarder utifra bedriftsstørrelse og produksjon. Men dette kan ikke bli en kostnadseffektivt fordeling. Figur 3 viser dette. Her er det totale utslippet bestemt til 200 enheter. De to firmaene vil ved urenset utslipp forurenser 200 enheter hver. Bedrift 1 har likevel en langt lavere kostnad forbundet med å rense sitt utslipp en det bedrift 2 har, muligens på grunn av bedre renseteknologi. Det kostnadseffektive her ville vært at bedrift 1 renset bort bort 120 enheter, mens bedrift 2 renset bort 80 enheter. Ved like standarder ville i midlertid begge måttet rense bort 100 enheter, som gir en totalt større kostnad. Det oppstår et slags etisk dilemma ved fordeling av utslippstandarder. Om man i eksempelet over skulle satt utslippstandardene på henholdsvis 120 og 80 enheter, ville man på en måte samtidig straffe de med god renseteknologi og belønne de som ikke har det. Det gis ikke noe incentiv til å rense mer 13
17 en akkurat nok. Dette illustreres i figur 4. En utslippsløyve/ utslippskvote gir tillatelse til utslipp av en gitt mengde av en spesifikk forurensende kilde. Ideen bak salgbare utslippsløyver er at interessenter i disse løyvene kan kjøpe og selge disse seg imellom, og på den måten få optimalisert allokeringen av dem. Figur 4: Teknologiforbedring ved utslippstandarder I Figur 4 ser man de marginale rensekostnadene for en bedrift før og etter en eventuell teknologiforbedring (henholdsvis MRK 0 og MRK 1 ). Dersom det er satt en fast utslippstandard på W e vil bedriften spare område A på å forbedre teknologien sin. Man kan se på kurve X på to måter. Den ene måten at den representerer de marginale skadekostnader påført samfunnet ved utslipp. Det nye optimale utslippsnivået ville da bli W n. Dersom myndighetene oppdager dette kan de kanskje finne på å sette dette som bedriftens nye utslippstandard. Fortjenesten på den forbedrede renseteknologien er da A-D, som i verste tilfeller kan være negativ. Et slikt scenario kan både skremme bedrifter fra teknologiforbedring og få dem til å ville skjule teknologien sin for myndighetene. Den andre måter en kan se på X er at det er en annen bedrifts marginale rensekostander. Hadde det da vært snakk om salgbare utslippsløyver kunne da vår bedrift tjent A + deler av C på å forbedre sin renseteknologi og selge løyver. (A+C)-(A-D)= C+D. Grovt sett kan man si at bedrifter vil tjene C+D mer på å forbedre teknologien sin ved salgbare utslippsløyver enn ved utslippstandarder. En fordel ved utslippstandarder er at man ikke trenger å måle utslippene så veldig nøye. Bedriftene involvert vil gjerne holde seg litt i underkant for å være sikre på å ikke måtte betale bøter for overtredelse. Ved salgbare løyver vil bedriftene i større grad balansere på å ha løyver og utslipp på lik verdi. 14
18 A.2: Utslippsavgifter En annen måte myndighetene kan påvirke bedrifters utslipp på er ved forurensingsavgifter. Det vil si at at hver enhet utslipp bedriften slipper ut må de betale en avgift for. Dette er relativt enkelt å administrere og det gir bedriftene incentiv til å forbedre sin renseteknologi i langt større grad enn det utslippstandarder gjør. Figur 5: Forurensingsavgift og rensekostnader Figur 5 viser en forurensingsavgift på t k. Denne bedriften ville dersom det ikke var noen straff for forurensing forurenset med 400 enheter. MRK viser de marginale rensekostnadene til bedriften. Så lenge de marginale rensekostnadene er lavere enn avgiften for å slippe ut forurensingen vil bedriften i egen interesse velge å rense. I dette tilfelle vil de ende opp med å rense bort 240 enheter og slippe ut 160 enheter. Dersom avgiften ble økt til t k2, ville de redusert utslippet med ytteligere 45 enheter. Figur 6: Teknologiforbedring ved forurensingsavgift 15
19 I figur 6 står MRK 0 for de marginale rensekostnadene et firma har nå og MRK 1 for en eventuell forbedret renseteknologi. Ved en slik teknologiforbedring vil firmaet spare en kostnad tilsvarende A+D. Hadde det derimot vært snakk om en utslippstandard på W 0 ville denne teknologiforbedringen bare gitt en besparelse tilsvarende areal A. En ulempe ved forurensningsavgifter er at utslippene må finmåles. Det er også sånn med forurensningsavgifter, som med utslippstandarder og salgbare løyver, at selv om det kan være kostnadseffektivt, trenger det ikke være samfunnsoptimalt. Skadene på natur og miljø blir det som oftest ikke satt en høy nok pris på. 16
Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerOslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven
Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerKvotehandelssystemet
Kvotehandelssystemet 2008-2012 1 Klimautfordringen 2 1 Norges Kyoto-forpliktelse Utslippene i 2008-2012 kan ikke være mer enn en prosent høyere enn i 1990 tegning inn her? 3 Regjeringens klimapolitikk
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerKlima, melding. og kvoter
Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen
DetaljerKvotesystemet for perioden Trine Berntzen 7. juni 2012
Kvotesystemet for perioden 2013-2020 Trine Berntzen 7. juni 2012 Klimakvoter i Norge Fase 1: 2005-2007 Prøvefase, ca 50 bedrifter, omfattet ikke alle CO2 utslipp Kobling til EU kun gjennom EU-kvoter til
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerCO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerEuropeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk
Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når
DetaljerGASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerMiljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
DetaljerKlimapolitiske virkemidler sett i sammenheng
Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-
DetaljerHva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?
Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger? Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Vindkraftutbygging: Serke kapitalgrupperinger (ofte utenlandske), grunneiere og maskinentreprenører
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerEvaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007
Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.
DetaljerFigurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge
Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv
DetaljerHvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?
Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Anne Therese Gullberg Stipendiat, CICERO Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Klimapolitiske virkemidler Gjennomføring
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerCCS- barrierer og muligheter, hva må til?
CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke
DetaljerNytt fra Miljødirektoratet. Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen
Nytt fra Miljødirektoratet Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen Ny organisering fra 1. mars 2014 Miljødirektør Kommunikasjonsenheten Arts- og vannavdelingen Klimaavdelingen Naturavdelingen
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerHvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?
Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og
DetaljerKlimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!
Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
DetaljerHvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?
Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder
DetaljerEksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger
Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
DetaljerHva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerBillig er bra i miljøpolitikken!
Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner
DetaljerCO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri
CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen
DetaljerMiljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
DetaljerHøringsnotat, forslag til endringer i klimakvoteforskriften
Høringsnotat, forslag til endringer i klimakvoteforskriften Det vises til høringsnotatet med forslag til endringer i klimakvoteloven. I forbindelse med de foreslåtte endringene i klimakvoteloven, er det
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerDet norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak
NFOGM Temadag 27.mars 2008 Trine Berntzen Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak 31.10.2012 Side
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerUndersøkelsens omfang
1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
DetaljerHvor klimaskadelig er norsk elforbruk?
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerTo bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2
Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerNorsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
DetaljerCCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg
CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerInnst. O. nr. 33. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 13 (2004-2005)
Innst. O. nr. 33 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerVannkraft i et klimaperspektiv
Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert
DetaljerRensing eller kvotekjøp
NTNU TPG 4140 NATURGASS Rensing eller kvotekjøp Innføring av pilotmarked for klimakvoter i Norge og EU fra januar 2005 en diskusjon av tidlige virkninger SEMESTEROPPGAVE GRUPPE 3 ANJA RYDNING HILDEGUNN
DetaljerKlimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)
Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis
DetaljerVedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.
BKK Varme AS Postboks 7050 5020 BERGEN Kjartan Aarbø Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerHvorfor er Norge en klimasinke?
Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013 Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.
DetaljerSammendrag Klima- og miljødepartementet sender på høring et forslag til endringer i klimakvoteloven.
Høringsnotat: forslag til lov om endringer i klimakvoteloven Sammendrag Klima- og miljødepartementet sender på høring et forslag til endringer i klimakvoteloven. Høringsnotatet omtaler forslag til endringer
DetaljerKlimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?
Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
Detaljerc) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerOpprinnelsesgarantier for fornybar energi
Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning
DetaljerØyvind Vessia DG ENER C1 European Commission
Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030
DetaljerHØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.
HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.
SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/1240-1 Saksbehandler Ola Olsbu Innspill til EUs vinterpakke Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 07.03.2017 17/20 Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.03.2017 sak
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerEgil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerAgenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2
Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner
Detaljer