Rensing eller kvotekjøp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rensing eller kvotekjøp"

Transkript

1 NTNU TPG 4140 NATURGASS Rensing eller kvotekjøp Innføring av pilotmarked for klimakvoter i Norge og EU fra januar 2005 en diskusjon av tidlige virkninger SEMESTEROPPGAVE GRUPPE 3 ANJA RYDNING HILDEGUNN BRUDEVOLL ANN MYHRER ØSTENBY BERIT SANDE TRONDHEIM NOVEMBER 2005

2 Sammendrag Klimaproblemet er en av de viktigste utfordringer det internasjonale samfunn står overfor. I januar i år ble det i Norge og EU innført et kvotesystem for handel med utslippsløyver for klimagasser, som en del av strategien for å prøve å gjøre noe med problemet. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om kvoteregimet ser ut til å gi de ønskede effekter. Etter at pilotsystemet ble innført har det vært en stigning i kraftprisene, og kvotesystemet har fått skylden. Denne oppgaven ser på sammenhengen mellom kraft- og kvotepris i Norge og Europa. Innføring av windfall-skatt på vannkraftverkenes unormale fortjeneste under det nye regimet diskuteres. I tillegg drøftes det om en inkludering av de konsesjonsgitte gasskraftverkenes CO 2 -utslipp i kvotesystemet kan sees på som indirekte subsidiering av forurensende gasskraft. En økning i kraftprisen er en naturlig følge av kvotesystemet og ønskelig sett fra et miljømessig synspunkt. Det synes som om denne sammenhengen ikke er formidlet tydelig nok blant folk flest. Det kunne før regjeringsskiftet se ut til at Norge, ved å inkludere gasskraftverkenes klimagassutslipp i kvotesystemet, ville velge å utsette løsning av klimaproblemet ved å kjøpe seg ut av sine forpliktelser. En mer fremtidsrettet og ansvarlig politikk ville være å satse tyngre på rene energikilder og renseteknologi allerede nå. Det ser ut til at den nye regjeringen i større grad er seg sitt ansvar bevisst. ii

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag...ii Innholdsfortegnelse...iii Figurliste... iv Innledning... 1 Klimaproblemet, klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen... 2 Kvoteregimet... 4 Tidlige virkninger av kvoteregimet på kraft- og kvotepriser... 7 Unormal fortjeneste i vannkraftverkene Subsidiert gasskraft? Utflagging Avsluttende kommentarer Referanser Figurer Vedlegg iii

4 Figurliste Figur 1: Temperaturendring 19 Figur 2: Spot-pris på strøm, Norge, Figur 3: Spot-pris på strøm, Europa, Okt 04-Sept Figur 4: Korrelasjon mellom hydrologi og elektrisitetspriser 20 Figur 5: Priser og volum på EU CO 2 -kvoter 21 Figur 6: Produksjonskostnader avhengig av energikilde 21 Figur 7: CO 2 -kvoters virkning på kraftpris 22 Figur 8: Optimalt utslippsnivå 22 Figur 9: Strømpriser Figur V-1: Optimalt utslippsnivå 24 Figur V-2: Rensekostnadskurve, utslippsstandarder 25 Figur V-3: Rensekostnadskurve, utslippsavgifter 27 Figur V-4: Rensekostnadskurve, kvotehandel 28 iv

5 Innledning I januar 2005 ble det i Norge og EU innført et marked for CO 2 -kvoter som et ledd i satsingen på å redusere klimagassutslippene i verden. Kvoteregimet er nå i en prøveperiode på tre år, fra 2005 til 2007, og lover og regler utprøves. Kvoter kan kjøpes og selges direkte mellom selskaper og/eller på etablerte kvotebørser, som for eksempel den nordiske kraftbørsen Nordpool. I årene 2008 til 2012 skal så EU og Norge tilpasse seg Kyoto-forpliktelsene med eventuelt reviderte regler for kvotehandel. Pilotmarkedet som nå er innført vil kunne gi verdifulle erfaringer og signaler om hva som kan bli viktige problemstillinger når kvotehandel skal innføres i større omfang. Noen virkninger synes allerede tydelige. Kvoteprisen har vist seg å være høyere enn forventet, samtidig som prisen på elektrisitet har økt i takt med prisen på kvoter. I denne semesteroppgaven skal sammenhengene mellom kvotepris og prisen på elektrisitet i Norge og Europa studeres. Det vil fokuseres på om kvoteregimet så langt ser ut til å gi de forventede virkninger med hensyn til dagens energisystem. 1

6 Klimaproblemet, klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen Klimaproblemet er globalt sett kanskje den største miljøutfordringen vi står overfor. FNs klimapanel har lagt frem dokumentasjon på at klimaet er i endring og konkluderer med at det nå foreligger nye og sterke bevis på at det meste av oppvarmingen som er observert over de siste 50 år, kan tilskrives menneskeskapte aktiviteter (Miljøverndepartementet, ). Selv om det globale klimaet ikke er stabilt, har klimaendringene de siste hundre år vært betydelige sett i et tusenårsperspektiv (se figur 1). Tegn på dette er blant annet at den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 C over de siste 150 år, og at nedbøren har økt med mellom 5 og 10 % over de nordlige breddegrader i det 20. århundre (Cicero, 2005a). Globale klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser, og få store økonomiske ringvirkninger. Klimakonvensjonen var det første virkelige forsøket på å håndtere klimaproblemet internasjonalt. Klimakonvensjonen har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et akseptabelt nivå. Med akseptabelt nivå menes det et nivå som ikke vil føre til farlig menneskeskapt påvirkning av miljøet. Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og trådte i kraft i 1994, og la dermed det første viktige grunnlaget i det internasjonale arbeidet for å motvirke menneskeskapte klimaendringer. Det neste skrittet i kampen for å redusere utslipp av klimagasser er Kyoto-protokollen. Kyoto-protokollen ble ferdigbehandlet i 1997 og bidrar til å utdype og konkretisere industrilandenes forpliktelser i Klimakonvensjonen. Viktigst er det at den fastsetter rettslig bindende utslippsforpliktelser for det enkelte industriland og EU. Målet er å redusere industrilandenes samlede utslipp av klimagasser med minst 5 % i forhold til 1990-nivå i perioden Den prosentvise størrelsen på forpliktelsene varierer fra land til land (Miljøverndepartementet, ). Kyoto-protokollen trådte i kraft 16. februar 2005 da den ble ratifisert av Russland. Russlands ratifisering sørget for at over 55 land og 55 % av industrilandenes totale CO 2 -utslipp i 1990 er underlagt protokollens, noe som var et krav for ikrafttredelse. Det er åpnet for bruk av flere ulike mekanismer for oppnåelse av Kyoto-protokollens mål. Kyoto-mekanismene omfatter, som tillegg til nasjonale tiltak, prosjektsamarbeid mellom industriland (felles gjennomføring), prosjektsamarbeid mellom industriland og utviklingsland 2

7 som ikke er underlagt Kyoto-krav (grønn utviklingsmekanisme) og handel med utslippskvoter mellom industriland (op.cit.). Samarbeid under disse mekanismene vil etter intensjonen oppfylle de spesifikke utslippsmål på en mest mulig samfunnsøkonomisk optimal måte. Vi vil i det følgende se nærmere på kvotehandel som reguleringsmekanisme for forurensing. 3

8 Kvoteregimet Kvotehandel representerer et skille i metoder for å redusere skadelige utslipp. Tradisjonelt sett har det vært benyttet forbud, utslippsstandarder eller miljøavgifter for å redusere uønskede utslipp. Problemet med disse mekanismene er at de ikke nødvendigvis reduserer utslippene der det er billigst (Cicero, 2005b). Se vedlegg 1 for en drøfting av de ulike reguleringsmekanismer i forbindelse med forurensing. Kvotehandel er en markedsbasert reguleringsmekanisme som planlegges brukes for å oppfylle Kyoto-protokollens forpliktelser mer kostnadseffektivt. I all enkelthet går et slikt system ut på at myndighetene først setter en totalkvote tillatt utslipp. Dette utslippet fordeles deretter på de enkelte forurensere, slik at summen av alle utdelte kvoter tilsvarer totalutslippet. Det spesielle med kvoter i forhold til utslippsstandarder er at de er salgbare. Kvotene kan fordeles på ulike måter. De kan tildeles vederlagsfritt ut fra historiske utslipp eller eventuelt auksjoneres bort. Etter utdeling kan de ulike bedrifter selv velge om de vil benytte kvoten eller om de heller vil redusere sine utslipp og deretter selge kvoten i markedet. Om totalkvoten er satt slik at det er knapphet på utslippsløyver, vil kvotene få en verdi i markedet. Bedriftene med rensekostnader under kvoteprisen vil da finne det mest lønnsomt å redusere sitt utslipp og selge sin tildelte kvote. Bedrifter som har høyere kostnader forbundet med rensing, vil velge å kjøpe kvoter så lenge prisen er lavere enn rensekostnaden. På denne måten vil det renses der det er rimeligst først (SØK 1101, 2005). Hensikten med kvotesystemet er at utslippene reduseres til totalkvotenivået på en samfunnsøkonomisk optimal måte. Hvor mye utslippene skal reduseres er avhengig av totalkvoten og altså opp til myndighetene. Hvor mye det koster bedriftene å redusere utslippene er avhengig av utdelingsmåte for kvotene, samt hvor stor totalkvoten er i forhold til eksisterende utslippsnivå. Om totalkvoten er liten nok vil prisen på CO 2 -kvoter bli høy, og kostnadene i forbindelse med rensing eller eventuelt kjøp av kvoter vil bli høye. Dette vil etter intensjonen gjøre mer miljøvennlige kraftproduksjonsmetoder mer konkurransedyktige, og vi vil få en vridning mot mer miljøvennlige løsninger i energisektoren (og andre forurensende sektorer). 4

9 Kostnadsøkningen for forurensende produksjonsmetoder er ikke spesiell for kvotemekanismen, men en generell virkning av forurensingsregulering. Dette er viktig å være klar over i den videre lesing av oppgaven. Ved å heve produksjonskostnadene for forurensende bedrifter ved pålegging av en ekstra kvotekostnad, blir samfunnets miljøkostnader tatt hensyn til på samme måte som andre produksjonskostnader og vil gjenspeiles i produktets markedspris (op.cit.). I januar i år startet både EU og Norge opp hvert sitt kvotemarked for CO 2 -utslipp. På denne måten har de tyvstartet handelen med utslippskvoter før dette blir innført for alle land som har ratifisert Kyoto-protokollen i De tidlige kvotesystemene skal gjelde fra 2005 til Systemene er mindre omfattende enn hva man planlegger å innføre i Kyotoprotokollens virkeperiode fra Det norske systemet omfatter foreløpig bare ca 10% av klimagassutslippene (store deler av det resterende utslipp er underlagt CO 2 -avgift eller andre særegne avtaler). Det europeiske systemet omfatter rundt 50 % av det totale CO 2 - utslippet, men utelater andre klimagasser. I Norge er også lystgass, PFK og SF6 tatt med. Det er lagt opp til at det norske og det europeiske systemet skal kunne slås sammen til et system. Denne sammenkoblingen er tenkt å skje innen Kyoto-perioden starter i Det er antatt at en slik kobling vil gi en mer effektiv ressursbruk og større tilgang på rimelige kvoter for Norge. Det norske systemet er av denne årsak forsøkt gjort så likt EUs system som mulig (Berg et al., 2004). Virksomhetene som allerede i denne tidlige fasen er blitt kvotepliktige har fått tildelt 95% av sine kvoter vederlagsfritt både i Norge og i EU. Straffegebyr ved overtredelse av utslippskvoten er også lik for Norge og EU i den første perioden (40 Euro/tonn) (op.cit.). Selv om systemene er forsøkt gjort så like som mulig finnes der forskjeller. Disse er, i tillegg til at ulike gasser er innlemmet, hovedsakelig at ulike sektorer i samfunnet omfattes av kvotesystemet. Dette er naturlig da det er store forskjeller i industrien i Norge og i EU. Store deler av EUs klimautslipp kommer fra kraftsektoren, mens dette ikke er tilfellet for Norge (op.cit.). Det tidlige kvotesystemet i Norge og EU vil gi verdifulle erfaringer med kvotehandel. Allerede nå er virkninger registrert. Administrerende direktør Bill Schelderup i Bergen Energi gikk i august ut i avisene og ba EU-kommisjonen om å stanse handelen med CO 2 -kvoter, da 5

10 han mener systemet virker mot sin hensikt (Dagsavisen, 2005). Vi skal se nærmere på reaksjonene som er kommet. Disse er spesielt knyttet til hvordan kraftprisen og kvoteprisen har utviklet seg etter at kvoteregimene ble innført. 6

11 Tidlige virkninger av kvoteregimet på kraft- og kvotepriser Kraftprisen øker som følge av handel med CO 2 -kvoter. Dette er erfaringer gjort ved den nordiske kraftbørsen Nordpool etter kvotehandelen åpnet i februar i år. Figur 2 og 3 viser kraftprisene i henholdsvis Norge og Europa i 2004 og Figur 2 viser ingen stor prisøkning fra i fjor til i år i Norge. Gjennomsnittlig ligger prisnivået noenlunde likt foreløpig. Først når vi vet at så langt i år har det regnet mye mer enn i fjor, er denne likheten verdt å notere seg. Figur 4 viser sammenhengen mellom hydrologi og elektrisitetspriser. Historien viser en sterk korrelasjon mellom disse. Det er imidlertid et klart avvik fra trenden etter kvotehandelen kom i gang i januar i år. Tidligere kunne nordmenn flest trøste seg med billigere strøm når regnet plasket ned. Slik har det ikke vært i år. Nedbørsgevinsten er i stedet kommet til syne i Statkrafts og de andre kraftselskapenes regnskaper (Aftenposten, 2005b). I følge Statkraftdirektør Eli Skrøvset er det CO 2 -kvotene, samt høyere olje- og gasspris som har gjort at strømprisene har holdt seg stabile selv om strømproduksjonen har økt over 40 %. Økningen i kraftpris skyldes i all hovedsak kvotepålegget for de europeiske kullkraftverkene. Det er kullkraftverkene som styrer kraftprisen i det europeiske markedet som også Norge er en del av (se s. 9). Disse kraftverkene er såkalt storforbrukere av CO 2 -kvoter. CO 2 - kvotekostnaden øker produksjonskostnaden for kullkraftverkene (en kvotepris på 20 Euro/tonn er beregnet til å øke strømprisen med 5-10 øre /kwh), og denne kostnaden gjenspeiles naturligvis i strømprisen. Dette gir også norske kraftleverandører en mulighet til å justere prisene opp til markedspris, og vannkraftverkene får en unormalt høy fortjeneste. Prisene på CO 2 -kvoter har steget kraftig siden innføringen av kvoteregimet i januar. Til å begynne med ble en CO 2 -kvote på ett tonn omsatt for rundt 2 Euro, nå koster den over 20 Euro. I juli var den nesten oppe i 30 Euro. Dette kommer tydelig frem i figur 5, der prisen for Europeiske CO 2 -kvoter vises for Prisen på kvoter har vist seg å bli høyere enn man hadde trodd. I følge Dagens Næringsliv (2005a) antok ekspertene på forhånd at kvoteprisen ville ligge rundt 7 Euro/tonn. I dag kan det se ut til at prisen har stabilisert seg rundt 20 Euro/tonn. Den høye kvoteprisen har sammenheng med en økt olje- og gasspris. Dette har gjort kullkraften mer lønnsom, og produksjonen i kullkraftverkene har økt. Disse etterspør en stor mengde CO 2 -kvoter. Stor etterspørsel gir også høye priser. Markedet er imidlertid enda ungt og det er uvisst hvordan kvoteprisen kommer til å utvikle seg videre. 7

12 Etter nesten ett år med kvotehandel er det naturlig å vurdere om kvotesystemet ser ut til å fungere slik det er tenkt. Bill Schjeldrup hevder i uttalelsen nevnt over at kvotesystemet ikke fungerer etter intensjonen da det nå er mer lønnsomt å produsere kullkraft enn gasskraft, i stedet for at de omsettelige kvotene har fått kraftindustrien til å satse på mer miljøvennlige produkter. Men ikke alle er enige i at kvotesystemet har skylden for de høye strømprisene vi har i dag. I stor grad er kvotene delt ut gratis til kraftverkene og omsetningen av kvoter har til nå har vært liten i forhold til de totale utslippene. Det er derfor, i følge Pål Presterud, direktør ved Cicero Senter for Klimaforskning, liten grunn til å tro at kvoteprisen skulle ha en vesentlig innvirkning på strømprisen allerede nå. Sett i lys av dette har utvilsomt en 50 % økning i kullprisen det siste ett og et halvt år, samt en betydelig økning i gassprisen det siste halvåret, hatt langt større betydning for strømprisen enn handel med CO 2 -kvoter. Vi kan heller ikke, i følge Presterud, se bort fra at kraftprodusentene nå benytter en turbulent og uoversiktlig situasjon til å skru opp prisene, og synes det er helt greit at det nye CO 2 - kvotesystemet får skylden. I så fall er det en klar indikasjon på at kraftmarkedet ikke fungerer som det bør (Dagens Næringsliv, 2005b). En økning i strømprisen er en forventet og ønskelig følge av kvotehandel med CO 2. Gunnar Eskeland, som er forskningsleder ved Cicero poengterer at fra et klimabeskyttelsesperspektiv er det ingen tvil om at en ønsker at CO 2 -kvoter fører til høyere strømpriser, slik at forbrukerne utfordres til å redusere forbruket (Aftenposten, 2005b). Diverse uttalelser i media vitner om at det trengs en klargjøring av hvordan kvoter og kvotepris innvirker på kraftprisen. Vi har i den forbindelse forsøkt å utvikle en figur som viser dette. Samtidig ønsker vi å forklare hvordan kvotemekanismen kan bidra til en vridning fra forurensende kraftproduksjon mot mer miljøvennlige teknologier. Hvordan kvotekostnaden spiller inn på de ulike kraftkilders lønnsomhet er vist i figur 6. Denne viser forskjellen i produksjonskostnader per kwh og kvotehandelens innvirkning for ulike energikilder. Forutsetningene som er tatt i forbindelse med utvikling av figuren finnes i vedlegg 2 og 3. Kullkraft er i dag den klart rimeligste måten å produsere kraft på. Men kullkraft er også den mest forurensende teknologien for elektrisitetsproduksjon. Dette medfører en kostnad for samfunnet som ikke gjenspeiles i markedsprisen for kullkraft. Figuren viser at miljøvennlig teknologi som vindkraft og gasskraft med CO 2 -håndtering er langt fra konkurransedyktig i 8

13 forhold til kullkraften om vi tar utgangspunkt kun i produksjonskostnadene. Vannkraft er derimot lønnsomt, problemet er at utbyggingspotensialet er begrenset. Ved å innføre reguleringsmekanismer ønsker en at samfunnets miljøkostnader skal innlemmes i kraftprisene. Under et kvoteregime vil miljøkostnaden vises som en ekstra kvotekjøpskostnad, eventuelt høyere produksjonskostnad i forbindelse med rensing. Av grafen ser vi at dette gjør kullkraftproduksjon mer kostbart med det samme. Det er da mer sannsynlig at vindkraft og gasskraft med CO 2 -håndtering vil klare å bli konkurransedyktig innen et ikke altfor langt tidsrom. På vår figur ser det ut som om gasskraft uten CO 2 -håndtering vil være mer lønnsomt enn kullkraft under et kvotehandelsregime. Dette står ikke i forhold til medieuttalelsene vi har nevnt tidligere. Nå har det seg imidlertid slik at vi i våre forutsetninger har lagt til grunn en lav gasspris (75 øre/sm 3 ), et stort gasskraftverk med høy virkningsgrad, samt en høy kvotepris (200 NOK/tonn). Dette kan bety at prisen for gasskraft uten rensing er uforholdsmessig lav. Usikkerhet rundt fremtidige priser og reguleringsmekanismer gjør med en relativt liten kostnadsfordel om der skulle være noen, at villigheten til å investere i gasskraftverk i stedet for tradisjonelle kullkraftverk foreløpig er begrenset. Vi har tatt utgangspunkt i en markedspris for kraft som i hovedsak settes av kullkraftprodusentene. Dette er tilfellet i Europa i dag, da det er kullkraften som dekker den siste produserte kwh som er nødvendig for å dekke energietterspørselen, og dermed er det kullkraftens marginalkostnad som styrer kraftprisen. Dette vises i figur 7 (gjelder dekning av norsk forbruk). Denne figuren viser kun variable produksjonskostnader, til forskjell fra figur 6, der også aktuelle investeringskostnader er tatt med. Vann-, vind-, og kjernekraft, samt import og kraft fra CHP (Combined Heat and Power)-verk har en lavere variabel driftskostnad (enhetspris for import) enn kullkraft og denne kapasiteten vil dermed utnyttes før kullkraftkapasiteten. Kapasiteten fra de overnevnte energikilder er imidlertid ikke stor nok for dekning av det totale energibehov, og dermed vil også kullkraftverkene produsere kraft. Kraftprisen i et perfekt marked er lik marginalkostnaden til den siste produserte enhet, som dermed er lik kullkraftmarginalkostnaden. Dette illustreres i figur 7, ved et totalbehov på rundt 400 TWh. Figuren viser også hvordan kraftprisen stiger ved innføring av kvotehandel. 9

14 Bill Schjeldrups overnevnte uttalelse vitner om liten forståelse for hvordan kvoteregulering virker. At kullkraft fremdeles er mer lønnsomt enn gasskraft har ikke noe med kvotesystemet å gjøre, men med det faktum at prisene på olje og gass har steget. Uten CO 2 -kvotene ville kullkraft vært enda mer lønnsomt enn mer miljøvennlig gasskraftproduksjon. Kvoteregulering er ulikt andre forurensingsmekanismer i virkning kun med hensyn på kostnadseffektivitet, ikke i miljøeffekt. Miljøeffekten er avhengig av den bestemte totalkvoten. Dette vises i figur 8. Settes totalkvoten for utslipp for høy (restutslippet Q for høyt) vil miljøeffekten bli liten. Marginal rensekostnad (MCC) er da lavere enn marginal skadekostnad (MDC) per mengde utslipp. Større miljøeffekt krever lavere totalkvote (lavere restutslipp Q), noe som igjen vil føre til at kvoteprisen stiger. Kvoteprisen vil i et perfekt marked være lik marginal rensekostnad for den sist rensede enhet (MCC). Av figuren ser vi at denne blir høyere når restutslippet avtar. Kraftprisen vil som vi har sett naturlig stige når kvoteprisen stiger. En nærmere gjennomgang av hvordan kvotesystemet virker er gitt i vedlegg 1. 10

15 Unormal fortjeneste i vannkraftverkene Vannkraftverkene i Norge får for tiden kritikk i mediene fordi det hevdes at strømprisene er urimelig høye i forhold til nedbørsmengden (nrk, 2005). Det ser ut til at vi er på vei bort fra de lave strømprisene vi hadde på 1990 tallet. Dette kommer tydelig frem i figur 9. Av denne figuren ser en også at prisen på strøm i Norge varierer kraftig fra år til år. Hovedsakelig har det tidligere vært temperaturer og magasinbeholdning som førte til endringene i strømprisen. Potensialet for fortjeneste i vannkraftverkene øker ved innføring av kvotesystemet. Kvotehandelen fører som tidligere forklart til et hopp i norske strømpriser, da vi er en del av det europeiske kraftmarkedet. Figur 4, 6 og 7 viser at potensialet for fortjeneste for vannkraftprodusentene har steget kraftig siden prisene styres av kullkraftprodusentene. Det er strømkundene som må betale den økte strømprisen, mens produsentenes inntjening øker. Det argumenteres således i media for at fortjenesten til kraftverkene går på det offentliges bekostning, og at det bør innføres windfall-skatt (se vedlegg 4). Ved en eventuell innføring av windfall-skatt, vil det være interessant å se hvor midlene blir brukt. Det er mulig at de ikke blir øremerket på noen måte og går inn som en del av andre skatter og avgifter. Alternativt kan midlene brukes til forskning på og subsidiering av andre fornybare energikilder, som vindkraft, bølgekraft og så videre. En tredje mulighet er at skattene går direkte til kjøp av CO 2 -kvoter, som man igjen kan si er å subsidiere gasskraft i Norge, noe vi tar for oss senere. I Norge var alle kraftselskaper eid av myndighetene fram til Da ble selskapene privatisert, men Staten og kommunene har fortsatt betydelige interesser i de aller fleste kraftleverandørene (se vedlegg 5). Dette gjør at når kraftleverandørene har store overskudd og uventet profitt, er det til en stor grad Staten og kommunene som nyter godt av dette i form av eierutbytte. Spørsmålet er om en windfall-skatt vil føre mer penger tilbake til samfunnet enn det statens eierutbytte allerede gjør. Vil en skatt bare kreve mer administrasjon og overføringskostnader? På den andre siden er det mulighet for at det er praktisk lettere å distribuere inntektene fra en skatt til ønskelige formål, som forskning, enn fra profitt til regionene med store vannkraftressurser. 11

16 Subsidiert gasskraft? Hvordan CO 2 -kvotene fordeles har stor innvirkning på kostnadsfordelingen ved oppfyllelse av Kyoto-protokollen. I Norge har til sammen 51 virksomheter fått særskilt tillatelse til kvotepliktig CO 2 -utslipp og blitt tildelt kvoter for perioden (sft.no, 2005b). I desember 2004 ble det vedtatt av Stortinget at også gasskraftverkene som i dag har fått konsesjon skal underlegges kvotesystemet. Kvotesystemet frem til 2008 baserer seg på å dele ut 95% av kvotene vederlagsfritt, mens i Kyoto-perioden fra vil i følge Aftenposten (2005a) 90% av kvotene trolig deles ut gratis. Myndighetene må dermed i denne perioden kjøpe kvoter internasjonalt som de gir gratis til bedriftene. Det hevdes dermed at dette tilsvarer en kraftig statlig subsidiering av forurensende gasskraft siden gasskraftverkene selv ikke må betale for store deler av utslippene sine. Denne indirekte subsidieringen av gasskraftverkene er av stor størrelsesorden. Det er i Norge gitt konsesjon til tre gasskraftverk; på Kårstø (430 MW), Kollsnes (390 MW) og på Skogn (800 MW) (sft.no, 2005a). Verket på Kårstø er foreløpig det eneste som er besluttet skal bygges. Naturgass AS oppgir at verket vil ha et CO 2 -utslipp på tonn/år ved full drift (sft.no, 2005b). Antar vi at dette utslippet er basert på best mulig tilgjengelig teknologi og at utslippene vil være tilsvarende for de andre gasskraftverkene med konsesjon, vil dette si at Staten må kjøpe kvoter tilsvarende (( tonn / 430 MW * ( ) MW)*90% =) 4,2 millioner tonn CO 2 per år i Kyoto-perioden, om alle verkene bygges. Hvis vi går ut fra en pris på 200 NOK/tonn tilsvarer dette 840,9 MNOK i året, eller 4,2 mrd over de 5 år Kyoto-avtalen varer. Til sammenligning er det i årets statsbudsjett foreslått bevilget 2,02 mrd i støtte til teknologiutvikling gjennom Gassnova og Gassteknologifondet (OED, 2005a og b). Det ble i 2004 brukt 384 MNOK på vindkraft (OED, ). Men disse tallene er små sammenlignet med den ekstra inntjeningen norske vannkraftverk vil ha per år om wind-fallfortjenestene holder seg. Med en gjennomsnittlig produksjon på 123 TWh og et påslag i prisen på 10 øre/kwh utgjør dette 12,3 mrd NOK i året! I miljøbevegelsen vekket CO 2 -subsidieringen krasse reaksjoner. Politikerne har ikke forstått at det er bedre å bruke pengene på rensing enn forurensing. Klimautfordringene kan brukes til å etablere ny teknologi, sier Bellonas Frederic Hauge til Aftenposten (2005a). Ny teknologi kan igjen føre til økt næringsvirksomhet i Norge, og vise seg å være lønnsomt på lang sikt. 12

17 Norge burde være seg sitt ansvar bevisst som rik energinasjon og gjøre en innsats for å utvikle lønnsom miljøvennlig produksjonsteknologi og ta i bruk miljøvennlig kraft. Det er ikke lett å bestemme hvem som bør bære kostnadene for reduksjon av klimagassutslipp. Det kan virke svært uansvarlig av et rikt land som Norge om det satses på et system der Staten påtar seg store kostnader i forbindelse med å kjøpe seg ut av kommende Kyoto-forpliktelser. Det er dette de gjør ved å legge til rette for bygging av gasskraftverk uten CO 2 -håndtering. En bedre løsning på det økende energibehovet i Norge kunne heller være å støtte andre og mer miljøvennlige former for energiproduksjon som for eksempel gasskraft med CO 2 -håndtering og vindkraft. Det ser imidlertid ut som om den nye regjeringen ønsker å vri fokus mer i denne retning med sine lovnader om støtte til bygging av CO 2 -renseanlegg ved de konsesjonsgitte gasskraftverkene (OED, 2005b). Dette er en løsning som synes fornuftig. Staten tar da på seg storparten av kostnaden i forbindelse med oppnåelse av de kommende Kyoto-forpliktelsene ved å rense egne klimagassutslipp, og dermed gå foran som et godt forbilde i internasjonal sammenheng. At staten tar disse kostnadene i stedet for at hele kostnaden tillegges gasskraftutbyggerne synes også fornuftig. Det er tross alt befolkningen som bruker kraften og sørger for at forbruket er så stort at vi nødvendigvis havner langt til høyre på den horisontale aksen på figur 7, og trenger å benytte de forurensende, kostbare energikilder som befinner seg der. 13

18 Utflagging Det fryktes at bedrifter vil flytte utenlands for å slippe unna kvoteforpliktelsene. Det har i media blitt hevdet det eksisterende kvotesystemet bygger på en grov systemfeil fordi det var ment for et globalt marked og ikke for et regionalt (PIL-sjef Lier-Hansen, Dagens Næringsliv, 2005b). USA og Australia har ikke ratifisert Kyoto-protokollen og har dermed ikke forpliktet seg til å redusere sine utslipp. Det som er blitt kalt karbonlekkasje (bl.a. utflytting av bedrifter til land utenfor Kyoto-området), vil dermed bli en aktuell problemstilling også når protokollen trer i kraft. Det ville være ille om USA og Australia skulle profitere på utflytting av bedrifter fra Kyoto-området på bekostning av Europa, Japan og Canada som følge av konkurransevridende effekt av handel med CO 2 -kvoter. Allerede i dag hevdes det av blant andre Hydro-sjef Eivind Reiten at virkningene av kvotemekanismene er så tydelige i Norge at utflagging er en reell fare (Dagens Næringsliv, 2005c). Når det er sagt, må det også påpekes at trusselen om utflytting av bedrifter som følge av miljøpålegg har forekommet så lenge slike virkemidler har vært i bruk. Forskning har imidlertid tidligere vist at det er andre faktorer som driver fram utflytting av bedrifter enn slike pålegg. 14

19 Avsluttende kommentarer En økning i kraftprisen er en naturlig følge av kvotehandelssystemet. Temperatursvingninger, forbruksendring og innføring av kvoter er forhold som påvirker strømprisen. Disse faktorene kan virke mot hverandre. Kvotehandelen har bare vart i underkant av ett år og det numeriske grunnlaget for å si om kraftprisen har en direkte sammenheng med kvotehandelen er således enda et tynt grunnlag for å trekke sikre konklusjoner. Likevel vil det være en naturlig følge av kvotehandelen at vi kan se en konstant økning i kraftprisen de kommende år. Årsaken til dette er at produksjon av kraft fra visse kilder vil koste mer, og dette er en kostnad produsentene vil prøve å overføre til kundene dersom det er mulig. Så lenge det er kullkraften som får styre prisene, vil en kostnadsøkning for denne type energiproduksjon påvirke prisene i hele markedet, og all kraft blir dyrere. Det eksisterer mange misforståelser rundt intensjonen med kvotehandel og dens effekter. Det framkommer i media at kvotesystemet ikke fungerer, og at kvotesystemet er skyld i at norske kraftpriser har steget. Dette vitner om uklarhet rundt kvotemekanismen og dens virkninger. I denne oppgaven har vi sett på hva kvoter er, hvorfor de er innført og hva innføringen av et handelssystem for kvoter har ført til. At strømprisen øker er en naturlig og ønskelig følge av kvotesystemet. Økt kraftpris fører etter intensjonen til lavere forbruk, som igjen vil lede til lavere produksjon og dermed utslipp av klimagasser. Det er også ønskelig å vri produksjon av kraft bort fra forurensende kullkraftverk og mot renere energikilder. Å innføre et kvotesystem øker de økonomiske insentivene for dette. For å skape oppslutning rundt de valgte problemløsningsmetoder, i dette tilfellet kvotesystemet, er det essensielt å skape forståelse og støtte fra folk flest. Det synes nødvendig med oppklaring i media, samt generelt mer informasjon i samfunnet omkring forurensingsregulering. Beskatning av vannkraftverkene kan betviles. Det er hovedsakelig Staten og kommunene som eier de norske vannkraftverkene, og overskuddet går dermed tilbake til det offentlige allerede uten skattlegging. Innføring av en windfall-skatt kan imidlertid føre til at midler øremerkes og fordeles til områder der det er mulig å utnytte midlene maksimalt til utvikling av fornybar energi, og å fordele den ekstraordinære inntekten fra vannkraften jevnt i samfunnet. 15

20 Staten har bestemt at gasskraft skal underlegges kvotemekanismen. Når storparten av kvotene deles ut vederlagsfritt, betyr dette i praksis en økonomisk støtte til politisk omdiskuterte gasskraftverk uten rensing av CO 2. Det kan diskuteres om dette er riktig prioritering av Statens midler. Som økonomisk stormakt og energinasjon har Norge et ansvar for å gå foran i satsingen på alternative, rene energikilder og renseteknologi. Det ser imidlertid ut til at den nye regjeringen vil være seg sitt ansvar bevisst og sørge for at CO 2 -rensing vil bli en realitet ved norske gasskraftverk. Kvoteprisen for CO 2 er for lav til å gi de ønskede virkninger slik den er nå. I oppgaven har vi sett at kull fortsatt kommer svært billig ut i forhold til de andre energikildene. For å gi intensiver til en større vridning vekk fra fossile brensel ved hjelp av et kvoteregime, må kvoteprisen økes, slik at det blir dyrere å generere kraft fra kull og gass, og mer lønnsomt å produsere fornybart. Dette kan gjøres ved å senke antall kvoter, noe som vil føre til høyere etterspørsel og dermed høyere priser. At Kyoto-protokollen har satset på et for høyt totalutslipp er en generell innvending mot avtalen i sin helhet. Denne kritikken er begrunnet, men det er viktig å se på Kyoto-forpliktelsen som et skritt i riktig retning. For at en slik avtale skal oppnå effekter av reell betydning må kravene skjerpes, men vel så viktig er det at hele verden, og ikke bare et utvalg land, kan gå med på å forplikte seg til å gjøre en innsats for det globale miljø. 16

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Salgbare kvoter som tidlige CO 2 -tiltak i Norge og EU. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass. Kristian Rasmussen Marit Hestnes Vegar Vijay Berg

Salgbare kvoter som tidlige CO 2 -tiltak i Norge og EU. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass. Kristian Rasmussen Marit Hestnes Vegar Vijay Berg Salgbare kvoter som tidlige CO 2 -tiltak i Norge og EU. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass Kristian Rasmussen Marit Hestnes Vegar Vijay Berg 26. november 2004 Sammendrag Gjennom Kyotoprotokollen har flere

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004 Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov. 2004 22.nov.2004 / 31.mars 1 Elforsyning før

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling av Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Stikkordsmessig oversikt over presentasjon på Forskningskonferansen

Detaljer

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss 2005-07-15 Hva er utfordringene? Kraftpriser er en avgjørende faktor for hvor aluminiumproduksjon foregår Krafttilgang i Norge og Skandinavia

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. Norgips Norge AS Postboks 655 Strømsø 3003 DRAMMEN Att: Dagfinn Mundal Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer