MØTEINNKALLING. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet. Møtedato: Tidspunkt: 09:00-11:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet Møtedato: Møtested: Snåsa Saemien Sijte, Tidspunkt: 09:00-11:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf , mobil eller e-post: Det gjøres spesielt oppmerksom på at møtet avholdes på Saemien Sijte og at det legges opp til omvisning innen tidsrammen for møtet. -1-

2 Saksliste Innhold Unntatt off. PS 16/11 Referater PSG PS 16/12 PS 16/13 PS 16/14 Felles psykolog i Verran, Snåsa og Steinkjer Styringsdokument for Inn-Trøndelagssamarbeidet fra drøfting Eventuelt Utvalgssaksnr -2-

3 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /11 Arkivsaksnr: 2016/3230 Klassering: REFERATER PSG Trykte vedlegg: Referat møte ASG Referat møte Inn-Trøndelag næringsfond Forslag til vedtak: Følgende referater tas til orientering: Referat møte ASG Referat møte Inn-Trøndelag næringsfond

4 MØTEPROTOKOLL Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet Møtedato: Tidspunkt: 13:00-15:30 Møtested: Steinkjer, Fredrikkesalen, 3.etasje Følgende medlemmer møtte: Navn Jacob B Almlid Torunn Austheim Peter Ardon Truls Eggen Nanna Dyrendal Morten Aakvik Rolf Bosnes Forfall: Anne Rita Riseth Verran kommune Steinkjer kommune Inderøy kommune Snåsa Kommune HTV Inderøy HTV Verran Kommune HTV Steinkjer Kommune HTV Snåsa Følgende fra administrasjonen møtte: Susanne Bratli, sekretær Inn-Trøndelag Møtet startet med to orienteringer/drøftinger: Orientering om utredning felles næringsapparat Orientering v/bodil Vekseth og Trygve Vannebo Drøfting/konkretisering utredning vekstbedrifter Orientering v/jon Arve Hollekim -4-

5 Saksliste Innhold Unntatt off. AS Referater til møte i ASG AS AS AS Øyna Parken AS, oppgradert på salg/markedsføring Felles psykolog i Inn-Trøndelagskommunene Eventuelt Utvalgssaksnr -5-

6 AS 16/23 Referater til møte i ASG Forslag til vedtak: Følgende referat tas til orientering: Møteprotokoll PSG Referat Inn-Trøndelag næringsfond Referat Inn-Trøndelag næringsfond Referat Inn-Trøndelag næringsfond Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Følgende referat tas til orientering: Møteprotokoll PSG Referat Inn-Trøndelag næringsfond Referat Inn-Trøndelag næringsfond Referat Inn-Trøndelag næringsfond AS 16/24 Øyna Parken AS, oppgradert på salg/markedsføring Forslag til vedtak fra sekretariatet for Regionalt næringsfond: Øyna Parken AS innvilges kr ,- (42 % av totalt budsjett) fra Inn-Trøndelag regionalt fond til et prosjekt med å utvikle ny kommunikasjonsplattform. Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Øyna Parken AS innvilges kr ,- (42 % av totalt budsjett) fra Inn-Trøndelag regionalt fond til et prosjekt med å utvikle ny kommunikasjonsplattform. AS 16/25 Felles psykolog i Inn-Trøndelagskommunene Forslag til vedtak: Inn-Trøndelagskommunene Snåsa, Verran og Steinkjer ansetter felles psykolog for voksne i 100 % stilling, jfr. tildelingsbrev fra Fylkesmannen. Økonomisk fordeling og fordeling av tidsbruk følger oppsatt plan. Dersom Verran og Snåsa ikke blir med på samarbeidet, kontakter Steinkjer kommune Helse Nord-Trøndelag eller andre kommuner om samarbeid. Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillinga ble endret slik: Steinkjer kommune oppretter stilling for psykolog i 100 % stilling. Verran forplikter seg til å kjøpe psykologtjenester tilsvarende min 12 % stilling. De andre samarbeidskommunene kan kjøpe psykologtjenester fra Steinkjer kommune ved behov. -6-

7 Samarbeid med Helse Nord-Trøndelag skal vurderes. Saken oversendes kommunene for politisk behandling Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Steinkjer kommune oppretter stilling for psykolog i 100 % stilling. Verran forplikter seg til å kjøpe psykologtjenester tilsvarende min 12 % stilling. De andre samarbeidskommunene kan kjøpe psykologtjenester fra Steinkjer kommune ved behov. Samarbeid med Helse Nord-Trøndelag skal vurderes. Saken oversendes kommunene for politisk behandling AS 16/26 Eventuelt Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Følgende saker ble tatt opp under eventuelt: Samarbeid mellom vekst og attføringsbedriftene, videre arbeid med utredning Behov for bruk av driftsmidler til miljørettet helsevern Kommunereform, orientering om prosess mellom Steinkjer og Verran Vedtak i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Samarbeid mellom vekst og attføringsbedriftene, videre arbeid med utredning Vedtak: Det foretas en grunnlagsutredning/kunnskapsinnhenting med følgende innhold: Beskrivelse av de ulike vekst- og attføringsbedriftene Grensesnittet mellom vekstbedrifter og attføringsbedrifter NAVs strategier, virkemidler og retningslinjer Eierne bes om å informere sine bedrifter Behov for bruk av driftsmidler til miljørettet helsevern Vedtak: Administrativ styringsgruppe godkjenner at det brukes inntil kr av driftsmidler til kjøp av tjenester/ innleie av kompetanse for å styrke tjenesten i Kommunereform, orientering om prosess mellom Steinkjer og Verran Vedtak: Tas til orientering -7-

8 REFERAT MØTE I INNTRØNDELAG NÆRINGSFOND 3. mai 2016 Sted: Næringstorget, Steinkjer Tilstede: Trygve Wannebo, Inderøy, Hallvard Sandnes, Snåsa, Jarle Kirkeberg, Verran, Sara Kveli Skjervø, Steinkjer, Gunn Tangstad, Bodil Vekseth og Astrid S Fuglesang, Steinkjer. Susanne Bratli, sekretær for Inn-Trøndelagssamarbeidet Agenda: Sak 22/16 Sak 23/2016 Aktører fra andre kommuner sender bookinger til SNS. Når disse bookingene kommer, sendes de videre til den kommunen der det hører hjemme. VI legger det inn slik at det skjer automatisk, dette blir en del av rutinene knyttet til felles næringsselskap. Utredning felles næringsapparat Trygve/Astrid la fram forslag til oppsummering/utredning og anbefaling fra næringsmedarbeiderne og sjefene i Inn-Trøndelag. Innspill: Organisasjonsform: De målene som er beskrevet i Strategisk næringsplan, mener vi løses best gjennom å etablere et felles utviklingsselskap for Inn-Trøndelag. Vi mener det er viktig med likeverdighet i eierskapet i etableringen av det nye selskapet, og anbefaler derfor at det etableres et aksjeselskap. Det er hensiktsmessig at denne typen selskap har næringslivet i ledelsen. I Steinkjer har en 22 års erfaring med å organisere 1. linjen i aksjeselskap, og i en næringslivsundersøkelse i 2010 og 2016 gir næringslivet sterk tilslutning til aksjeselskap som organisasjonsform, fordi det gir innovasjonshøyde og rask reaksjonstid i arbeidet. Det gir også rom for salg av spisskompetanse i et aksjeselskap, og det kan være nødvendig for å rekruttere, gjøre det attraktivt å jobbe i selskapet og sikre at det til enhver tid har rett kompetansesammensetning. Når næringssjefene blir ansatt i et felles utviklingsselskap, blir det større fokus og mer kapasitet til å følge opp næringsutviklingsarbeidet lokalt og regionalt. Struktur på utredningen og anbefalingen: Vi lager en modell (med utgangspunkt i den som Trygve la fram) som oppsummerer selskapet, strategi, oppgavene og hvordan Strategisk Næringsplan er styringsdokumentet for arbeidet. Anbefaling: Dette er et foreløpig arbeid vi skal få innspill fra Næringsforeningene mandag 30.05, og innspill fra ASG for å kvalitetssikres denne. Vedtak: Framlagte utreding med innspill ferdigstilles av Trygve til et forslag til utredning/anbefaling (skriftlig dokument og en PP med tre fire slides) som legges fram for innspill i til næringsforeningene og ASG møter Trygve/Astrid ferdigstiller i etterkant av at alle innspill er mottatt. -8-

9 Sak 24/2016 Forberede presentasjon til Formannskapsmøtene i de enkelte kommunene Vi har fått i oppdrag å utrede felles næringsapparat for Inn-Trøndelag, og det skal vedtas en feles næringsplan for regionen. VI skal inn i alle Formannskapene og fortelle om hvordan vi jobber i dag med næringsutvikling i regionen, og hvordan det allerede er etablert et tett og godt samarbeid. Vi sier noe om at vi er prosess og det er viktig for oss at Formannskapene er godt orientert om arbeidet. Vedtak: Næringssjefene i hver kommune tar ansvar for å lage oppdatert PP og tar regi for å sette opp og møter i Formannskapene i egne kommuner. Sak 25/2016 Forberede samling med næringsforeningene mandag 30. mai kl Program og ansvarsdeling lages Møterom: Åpen, lys og glad Program: Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen v/astrid (som er møteleder gjennom hele programmet) Serveres kaffe og vaffel Kort presentasjonsrunde Presentasjon av status for hvordan vi har jobbet i Inn-Trøndelag og utredning av felles næringsselskap for Inn-Trøndelag. Hvordan har vi jobbet så langt og veien videre v/bodil og Jarle Vi ønsker næringslivet sitt syn på organisasjonsform, visjon, mål og oppgaver. Diskusjon og innspill. Ønsker at næringsforeningene skal forankre arbeidet i hos egne medlemmer frist om å gi ytterligere innspill settes, v/astrid Avslutning og oppsummering v/trygve Takk for i dag Oppfordrer alle til å melde inn saker til neste møte ASF (Referent) -9-

10 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /25 Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /12 Arkivsaksnr: 2016/1836 Klassering: FELLES PSYKOLOG I VERRAN, SNÅSA OG STEINKJER Trykte vedlegg: Tilsagnsbrev, - tilskudd til psykologstilling i kommunene Snåsa, Verran og Steinkjer Forslag til vedtak: Inn-Trøndelagskommunene Snåsa, Verran og Steinkjer ansetter felles psykolog for voksne i 100 % stilling, jfr. tildelingsbrev fra Fylkesmannen. Økonomisk fordeling og fordeling av tidsbruk følger oppsatt plan. Dersom Verran og Snåsa ikke blir med på samarbeidet, kontakter Steinkjer kommune Helse Nord- Trøndelag eller andre kommuner om samarbeid. Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillinga ble endret slik: Steinkjer kommune oppretter stilling for psykolog i 100 % stilling. Verran forplikter seg til å kjøpe psykologtjenester tilsvarende min 12 % stilling. De andre samarbeidskommunene kan kjøpe psykologtjenester fra Steinkjer kommune ved behov. Samarbeid med Helse Nord-Trøndelag skal vurderes. Saken oversendes kommunene for politisk behandling Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Steinkjer kommune oppretter stilling for psykolog i 100 % stilling. Verran forplikter seg til å kjøpe psykologtjenester tilsvarende min 12 % stilling. De andre samarbeidskommunene kan kjøpe psykologtjenester fra Steinkjer kommune ved behov. Samarbeid med Helse Nord-Trøndelag skal vurderes. Saken oversendes kommunene for politisk behandling -10-

11 -11-

12 Saksopplysninger: Fylkesmannen utlyste tilskuddsmidler til psykolog våren Muligheter for å søke tilskuddet var lagt fram i møte for administrativ styringsgruppe (ASG) 4. april ASG vedtok at søknad skulle sendes, og at saken skulle tas opp til ny behandling dersom søknaden ble innvilget. Nå er det mottatt brev fra Fylkesmannen datert om at søknaden er innvilget med kr pr år pluss kr til deltakelse på nettverkssamlinger og andre aktiviteter i regi av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Nasjonalt signal er fremdeles at psykologressurs i kommunene blir lovpålagt fra 2020, og tilskuddsbeløpet vil gis årlig til det blir lovpålagt. Deretter vil midlene legges i rammetilskuddet. Saksvurderinger: Felles psykologstilling for kommunene Verran, Snåsa og Steinkjer vil være en nyopprettet stilling. Selv om Fylkesmannen gir tilskudd, vil størstedelen av kostnadene knyttet til stillingen falle på kommunene. Dette er en utfordring for kommunale budsjett hvor prioriteringer mellom mange gode formål må foretas. Kommunene Verran, Snåsa og Steinkjer har allerede et legevaktsamarbeid. Sammen med Inderøy kommune samarbeides det om DMS Inn-Trøndelag og kreftkoordinator. Det kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet skal fra utvides til å inkludere også rus og psykiske lidelser. Det er ikke avklart ennå hvordan dette tilbudet skal organiseres. For kommunene Verran og Snåsa vil en felles psykolog med Steinkjer kommune kanskje være eneste mulighet for å skaffe denne kompetansen. Verran har tidligere søkt etter psykolog i del-stilling uten å få kvalifisert søker. Snåsa har signalisert at dersom det må prioriteres mellom å utvide legeressursen og bruke ressurser på psykologstilling, så ønsker Snåsa, forståelig nok, å prioritere utvidet legeressurs. Steinkjer kommune har samlet tjenesten for psykiatri og rusavhengighet og har bruk for psykolog i dette arbeidet. Psykologen er så viktig for denne tjenesten at de er villige til å ta både kostnadene og hele psykologstillingen i de månedene i 2016 som kan bli aktuelle (anslagsvis 3-4 måneder). Fra 2017 er det nødvendig å dele kostandene med andre. Foreløpige innspill har signalisert at stillingen plasseres i enhet Arbeidssentralen, i avdeling for helse i Steinkjer kommune. Dersom Verran og Snåsa ikke har mulighet til å spleise på utgiftene knyttet til psykolog-stillingen fra 2017, kan det by på utfordringer for Steinkjer alene å sette av tilstrekkelig med ressurser til denne stillingen. Det er derfor fremmet forslag om å undersøke samarbeid med andre, f.eks. Helse Nord- Trøndelag. Det er allerede tatt uformell kontakt med leder av psykiatrisk klinikk om et evt. samarbeid om stillingen. Klinikklederen kan ikke love noe samarbeid, men sier at det er positivt for helseforetaket også at psykolog-ressursen i kommunene økes. Helseforetaket kan derfor være interessert i å se på muligheten for ulike former for samarbeid dersom det viser seg å være ønsket. Det er ansett som sannsynlig at det er lettere å finne psykolog som er interessert i 100 % stilling enn i deltidsstilling. -12-

13 Kostnadene for de ulike kommunene pr år vil være (det er tatt hensyn til tilskuddet fra Fylkesmannen): Lønn inkludert sosiale utgifter kr: Innbyggere % flatt 88% folketall Totalt Steinkjer kr kr kr Verran 2527 kr kr kr Snåsa 2139 kr kr kr Sum kr kr kr Kommentar Det er tatt utgangspunkt i: Fast fordelingsnøkkel i kostnadsdeling mellom kommunene Innbyggertall pr Inderøy deltar ikke i samarbeidet Lønn kr kr i tilskudd fra fylkesmannen Dette gir følgende utgifter for kommunene pr. år: Steinkjer ca. kr Verran ca. kr Snåsa ca. kr Dersom økonomisk innsats i stillingen skal gjenspeiles i tidsbruken i kommunene, vil det gi følgende fordeling (omtrent fordeling i en måned med 21 arbeidsdager): Steinkjer: 16 dager pr. mnd. (76 %) Verran: 2,5 dager pr. mnd. (12 %) Snåsa: 2,5 dager pr. mnd. (11 %) Det systemrettede arbeidet kan antakelig til en viss grad være på tvers av kommunene. For kommunene er det viktig at psykologen er tilstede /har kontordager i alle kommunene. -13-

14 a Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma f MOTTATT llfi MAI ZU1B Steinkjer kommune Vår dato: Vår ref.: 7729 Stemkjer Deres dato: Deres ref.: O Tilsagn om tilskudd 2016 kap 765 post 60 Psykologer i kommunale helse og omsorgstjenesten Rekrutteringstilskudd Verran Snåsa Steinkjer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag viser til søknad datert og på rekrutteringstilskudd til psykologstillinger over ordningen Psykologer i de kommunale helseog omsorgstjenestene, Statsbudsjettets kapittel 765 post 60 for 2016 til barn og ungdom i alderen O-18 år og deres familier, samt voksne med psykisk helse og rusproblematikk. 1. INNVILGELSE AV TILSKUDD Fylkesmannen innvilger tilskudd pà: 1)inntiI kr ,- til en 100 % psykologstilling for ett driftsår, med en varighet på 12 måneder fra til målgruppen barn og unge 0-18 år og deres familier i Steinkjer kommune. 2)inntil kr ,- til en 100% psykologstilling for ett driftsår, med en varighet på 12 måneder fra til målgruppen voksne med psykisk helse og rusproblematikk i kommunene Steinkjer, Snåsa og Verran. lnkludert i tilskuddsbeløpet er kr ,- øremerket utgifter i forbindelse med 2 psykologers deltakelse i nettverkssamlinger og andre aktiviteter i regi av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Det forventes av kommunen prioriterer psykologens deltakelse på samlingene. Fylkesmannen ber kommunen spesielt legge merke til 3. punkt om rapportering i VILKÅR FOR TILSKUDDET Mål, føringer og vilkår Tilskuddet skal brukes i samsvar med tiltak som er beskrevet i søknaden, regelverket for ordningen og kravene i dette brevet. Tilskuddet skal dekke utgifter til aktivitet som retter seg mot målene: l styrke psykologkompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom økt rekruttering av psykologer. i psykologene bidrar til å styrke det samlede kommunale arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. I dette ligger helsefremmende og forebyggende arbeid, tidlig oppdagelse og intervensjon samt behandling og oppfølging av psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Unni Røstad Pedersen 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntupe@fylkesmannen.no -14-

15 Side 2 av 4 bidra til at mennesker som er i ferd med å utvikle, eller som har utviklet psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer får et godt kommunalt tilbud. Ordningen omfatter tilbud til både barn og unge, voksne og eldre. Dette gjelder enkeltindivider, pårørende, grupper og lokalmiljø. familier, i Psykologstillingen utformes slik at deres bidrag omfatter hele spennet fra befolkningsrettet til individrettet arbeid. Tilbudet er lett tilgjengelig, gratis og uten henvisning. Tverrfaglig samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutvikling står sentralt i psykologenes arbeid. Helsedirektoratet legger til rette for nettverkssamling i Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) er gitt i oppdrag å bistå direktoratet i dette arbeidet. Det forventes at kommunene prioriterer psykologens deltakelse på samlingene. Se for øvrig kriterier for måloppnåelse under pkt. 3. Helsedirektoratet legger følgende føringer for arbeidet som skal utføres : l Psykologstillingen skal være forankret i den kommunale helse- og omsorgstjenesten I Tilskuddet skal i sin helhet gå til å dekke deler av lønnsutgiftene til psykologstilling i ett driftsår (12 måneder). Det forutsettes at kommunen bidrar med egenfinansiering til lønnsutgifter som overstiger tilskuddsbeløpet pr driftsår. Tilskuddet skal ikke dekke utgifter til innkjøp av utstyr eller investeringer, drift, konsulenttjenester eller annet Tilskuddet kan ikke omdisponeres til andre formål uten skriftlig godkjennelse fra Fylkesmannen og Helsedirektoratet. 3. RAPPORTERINGSKRAV Rapporteringsfrist Frist for rapportering er 1. februar neste år. Helsedirektoratet skal lage et nytt rapporteringssystem for ordningen, som kommunene vil motta i god tid innen rapporteringsfristen i Tilskuddsmottaker skal Æ levere revisorattestert regnskap for bruk av tilskuddet. Økonomiansvarlig ikommunen eller annen med tilsvarende myndighet, skal kontrollere og godkjenne at tilskuddet er benyttet i henhold til vilkårene i tilskuddsbrevet. Godkjennelsen skal følge med rapporteringen. Regnskapsrapportering Det skal føres regnskap for tilskuddet, skilt fra det øvrige regnskapet, for eksempel med en prosjektkode. Regnskapet skal kun vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet. Regnskapet skal kunne sammenlignes med budsjettet i søknaden. Ubrukt tilskudd Tilskuddet skal brukes dette budsjett- og kalenderåret. Dersom midlene ikke brukes fullt ut, finnes det følgende alternativer: 1. Dersom dere ikke trenger hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten, må tilskuddet tilbakebetales snarest til Fylkesmannens bankkontonummer , merket med kapittel, post og vårt saksnummer. Fylkesmannen skal informeres om dette. 2. Midler som dere ikke bruker fullt ut i år, vil bli trukket fra neste års tildeling av tilskudd dersom prosjektet/aktiviteten blir videreført. For å kunne få videreført tilskuddet må dere søke om tilskudd på nytt. Søknadsbeløpet må inkludere både ubrukt tilskudd og nytt tilskudd. -15-

16 Side 3 av 4 Rapporteringen skal inneholde: Tilskuddsmottaker skal gi en beskrivelse av hvordan og i hvilken grad målene for tilskuddet er oppnådd. Dette gjøres ved å rapportere på kriteriene for måloppnåelse som er: -hvi/ke(n) målgruppe(r) arbeider psykologen inn mot. -i hvilken grad er psykologens arbeidsoppgaver omfattet av: -system- og samfunnsrettet arbeid -veiledning/fagstøtte til personell/tjenester i kommunen -helsefremmende og forebyggende arbeid -utredning, diagnostisering og behandling/oppfølging -hvi/ke(n) type(r) forpliktende tverrfaglig samarbeid og/e//er flerfaglig(e) fellesskap inngår psykologen i? -hvordan ivaretas brukermedvirkning på individ- og systemnivå i tiltaket? Videre skal rapporteringen inneholde: -ansette/sestídspunkt og stillingsprosent for psykologstillingenle) -eventuelle andre punkter som fremkommer i nytt rapporteringsskjema 4. KLAGERETT Det kan ikke klages på avgjørelsen om tilskudd og vilkår. 5. AKSEPT AV VILKÅR Tilskuddet utbetales når Fylkesmannen har mottatt vedlagt «Aksept av vilkår». Akseptbrevet må returneres umiddelbart, og senest innen 4 uker etter mottatt brev. lnnvilgelse av tilskudd kan trekkes tilbake etter en purring. All korrespondanse skal sendes til fmntpost@fvlkesmannen.no og merkes med vår referanse 16/2388. Med hilsen Erik Stene (e.f.) Velferdsdirektør Sosial-, helse- og barnevernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Vedlegg: 1 bekreftelse på vilkår Unni Røstad Pedersen Seniorrådgiver Sosial-, helse- og bamevernavdelingen -16-

17 -17- Side 4 av 4

18 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /13 Arkivsaksnr: 2016/3223 Klassering: STYRINGSDOKUMENT FOR INN-TRØNDELAGSSAMARBEIDET FRA DRØFTING Trykte vedlegg: "Bærekraftige kommuner i en attraktiv region". Styringsdokument for Inn- Trøndelagssamarbeidet Forslag til vedtak: Det skal utarbeides et nytt styringsdokument for Inn-Trøndelagssamarbeidet gjeldende i tidsrommet Med bakgrunn i diskusjonen i møtet utarbeides forslag til: Diskusjonsnotat Prosess Tidsplan -18-

19 Saksopplysninger: Styringsdokumentet for Inn-Trøndelagssamarbeidet "Bærekraftige kommuner i en attraktiv region" er vedtatt for tidsrommet I tillegg til at vi er godt inne i 2016 er det et par faktorer til som påvirker samarbeidet: Snåsa kommune har kommet inn i samarbeidet fra 2014 Verran og Steinkjer kommuner vil vedta sammenslåing fra 2020 Det bør derfor utarbeides et nytt styringsdokument for samarbeidet. Denne saken er ment som en første oppstart av arbeidet med et nytt styringsdokument og PSG utfordres på å gi innspill om: Innhold Hvilket tidsrom styringsdokumentet skal gjelde for Prosess Tidsplan Saksvurderinger: Siden styringsdokumentet formelt holder på å "gå ut på dato" og fordi flere faktorer i samarbeidet er i endret eller i endring er det naturlig å starte en prosess med å få på plass et nytt styringsdokument for Inn-Trøndelagssamarbeidet. Det er åpenbart at samarbeidet vil bære preg av at to kommuner vil være i prosess med sammenslåing fram mot Dette vil måtte gjenspeiles i innholdet i styringsdokumentet. Det er heller ikke unaturlig å se for seg at det også gjenspeiles i hvilket tidsrom dokumentet skal gjelde for. Det er derfor ikke unaturlig å se for seg at det lages et styringsdokument som gjelder de tre årene fram til den nye sammenslåtte Steinkjer kommune er opprettet, dvs Selv om to av kommunene slår seg sammen fra 1.januar 2020, vil Inn-Trøndelagssamarbeidet kunne være en viktig basis for utviklingen i regionen. Innen tjenesteproduksjon vil sannsynligvis det meste av fokuset fram til 2020 handle om prosesser knyttet til kommunesammenslåingen. Det er derfor ikke naturlig å se for seg at samarbeidet i Inn-Trøndelag planlegger for en økning innen tjenesteproduksjon i dette tidsrommet, men de ulike kommunenes behov må likevel være førende. Det må utvikles en samarbeidsmodell mellom den sammenslåtte kommunen og de to andre kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet som kan ivareta alles interesser best mulig. Det må være et mål at samarbeidet om tjenesteproduksjon skal få en enklere og mer demokratisk innretning, i tillegg til et sterkere strategisk og politisk samarbeid. Dersom det er ønskelig at samarbeidet skal spille en viktigere regionalpolitisk rolle må det strategiske og politiske samarbeidet forsterkes og videreutvikles. Det samme gjelder samarbeidet om utviklingsoppgaver. Det bør kanskje også være åpning for at flere kommuner kan bli med på hele, eller deler av samarbeidet. -19-

20 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region Styringsdokument for Inn-Trøndelagssamarbeidet

21 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region 1. Behovet for interkommunalt samarbeid. «Alle kommuner står overfor flere alternative løsninger for å møte de utfordringer som kommer. Det viktigste veivalget dreier seg om overordnet strategi for å løse eksisterende og kommende lovpålagte oppgaver overfor innbyggerne. Den overordnede strategien kan selvsagt være at kommunen skal prøve å løse alle viktige oppgaver på egen hånd i kombinasjon med et begrenset og tradisjonelt organisert interkommunalt samarbeid. Utfordringsbildet og de erfaringer som er høstet tilsier at det neppe er en bærekraftig strategi» NIVI Rapport Erfaringene med interkommunale løsninger er ikke entydige, men i en rekke evalueringer av formaliserte samarbeidsordninger trekkes en to-delt konklusjon. I en isolert betraktning av den enkelte ordning konkluderes det som regel med at kommunene oppnår betydelige gevinster gjennom samarbeid. Erfaringene tyder også på at større og mer funksjonelle enheter kan medføre bedre ressursbruk og betydelig økonomisk innsparing, særlig innenfor administrative støttefunksjoner og teknisk pregede oppgaver". Erfaringene fra INVEST-samarbeidet er det muligens noe tidlig å si noe eksakt om. Men en ser i alle fall at det samarbeidet som har vart lengst, skatteoppkreveren, begynner å gi kvalitetsgevinster gjennom økt kompetanse og et forbruk under budsjett. I styringsdokumentet for gis det uttrykk for at de eksisterende ordningene skulle evalueres. "De etablerte samarbeidsløsninger i regi av INVEST skal evalueres i valgperioden Evalueringen skal legge vekt på om samarbeidet har oppnådd de mål som ble satt før etableringen, og som var konkretiserte i de saker som kommunestyrene i kommunene behandlet" Styringsdokumentet Dette er ikke gjennomført. "Presset" på utvikling av interkommunale løsninger har ikke blitt mindre siden forrige styringsnotat. Noe som primært skyldes en fortsatt anstrengt kommuneøkonomi kombinert med en stadig økende forventning til kommunale tjenester, et økende "sørge for" krav til kommunene og reformer som NAV-reformen og samhandlingsreformen. Ser en på de utfordringene som ligger foran oss i styringsdokumentperioden er det mer sannsynlig med et økt antall samhandlingsordninger enn motsatt. I tillegg de de før nevnte trender ser en også tydelig at: INVEST er ett arbeidsmarked. I 2010 arbeidet 1353 Steinkjerbygg i nabokommunene (inkludert Verdal og Levanger). 139 av dem jobbet i Verran. 648 Inderøyninga hadde sin arbeidsplass på Steinkjer. 158 Verrasbygg hadde sin arbeidsplass på Steinkjer De fleste utfordringene er like selv om de varierer i "styrke" i den enkelte kommunen På enkelte områder er det, spesielt i de mindre kommunene, små fagmiljøer. På områder som gjeldsrådgivning, rus og psykiatri er fagmiljøene små også i Steinkjer

22 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region Bevilgende myndigheter, spesielt fylket, betrakter INVEST som ett tildelingsområde og ønsker at de aller fleste prosjekter er minimum INVEST-basert. Vi samarbeider i dag på få områder som utgjør en liten % av kommunens økonomi og arbeidsstyrke. Vedtak: I perioden skal samhandlingen økes. Eksisterende samarbeidsordninger skal evalueres innen utgangen av Hvilke kommuner skal inngå i samarbeidet? Ser en på de samarbeidsordninger som er etablert i Nord-Trøndelag er det stor variasjon i antallet og hvilke kommuner som er med. Alt fra KomRev med 23 kommuner til Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor og INVEST Regnskap og Lønn som primært omhandler Inderøy, Verran og Steinkjer. Skissen nedenfor viser hvilke Samarbeidsordninger som minimum 1 av INVESTkommunene er med i. Av i alt 42 registrerte samarbeidsordninger er det per dato kun 3, i tillegg til basisavtalen, som er rene INVEST-ordninger (4 med IKT) 1. Regionsamarbeid Frostating 2. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS 3. Nord-Trøndelag 110-sentral 4. Indre Trondheimsfjorden Havnevesen IKS (ITH) 5. Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA), Inn-Trøndelag 6. Innherred interkommunale legevakt IKS 7. KomRev Trøndelag IKS 8. KomSek Trøndelag IKS 9. Krisesenteret i Nord-Trøndelag 10. Senter mot incest og seksuelle overgrep Nord-Trøndelag 11. Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 12. Innherred Renovasjon IKS 13. Det Digitale Trøndelag (DDT) 14. Byer i Midt-Norge 15. Stiklestad nasjonale kultursenter AS 16. Kommunekraft AS 17. Skjenkekontrollen i Namdalen 18. Lierne Nasjonalparksenter IKS 19. Nasjonalparkrådet for Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark 20. Samarbeidsordninger mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer - INVEST 21. Inn-Trøndelag Skatteoppkreverkontor 22. INVEST Regnskap og Lønn 23. IKT-samarbeid i INVEST 24. DMS Inn-Trøndelag 25. Kommuneoverlegen i Inn-Trøndelag? 26. Samhandlingskoordinator i INVEST 27. Folkehelsekoordinator i INVEST? 28. Fagnettverk 29. Barnevern - nettverk 30. Helsenettverk 31. Videre- og etterutdanning for pedagogisk personale 32. Legevaktsamarbeid Steinkjer, Verran og Snåsa 33. PP-tjeneste for Inderøy Leksvik IKS 34. Kulturskolesamarbeidet Inderøy-Mosvik 35. Kulturskolesamarbeidet Namdalseid, Verran, Steinkjer 36. Renovasjon Steinkjer-Verran 37. Landbruksforvaltning 38. Logopeditjenester Namdalseid - Verran 39. Forvaltningsutvalget Skjækra 40. Inderøy Veterinærvaktdistrikt 41. Namdalseid veterinærvaktdistrikt 42. Kroa Produkter AS Ser en mer konkret på INVEST ser en at kjernekommunene har et nært samarbeid med Snåsa på helseområdet og Leksvik på næringsutvikling. I tillegg er det interessant å merke seg at fler av de 3-22-

23 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region pågående prosjektene finasiert av Fylkesmannen, som gjeldsrådgivning, "Et trygt samfunn" og Gjengangerprosjektet har et Innherredsperspektiv med aktiv deltagelse av både Verdal og Levanger. Dagens samhandling med utgangspunkt i INVEST Om en ser på de "konstellasjoner" som er etablert rundt INVEST ser en at Verdal/Levanger har sin samkommune, Namdalseid er med i Midtre Namdal og Leksvik har, etter at Mosvik og Inderøy kommune slo seg sammen, hatt felles formannskapsmøter med Rissa. Snåsa er med i Indre Namdal, men har valgt INVEST/Steinkjer kommune i helsesamarbeidet. Vedtak: Inn-Trøndelagsregionen skal i 4-årsperioden være åpen for tettere samhandling med andre nabokommuner. For å berede grunnen til dette endres navnet på konstellasjonen fra INVEST til Inn-trøndelagsregionen. 3. Hvor forpliktende skal samarbeidet være? "Samarbeidet har vært av det pragmatiske slaget, dvs. ikke på et strategisk nivå. Dette kan det nå være nødvendig å vurdere, da det regionsamarbeidet som INVEST kommunene har vært en del av Frostating, nå er avviklet i sin opprinnelige form, og erstattet at en årlig samling hvor store region saker kan og skal behandles. Et samarbeid på strategisk nivå kan utvikles over tid. I tilfelle det skulle oppstå et behov eller ønske om å videreutvikle INVEST til også et strategisk samarbeid, skal dette i så fall behandles politisk i alle tre kommuner". Styringsdokumentet

24 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region I perioden har samarbeidet utviklet på basis av et pragmatisk samarbeid fra sak til sak. En strategi som er opplevd hensiktsmessig. En ser allikevel etter hvert som antall ordninger utvides og at de etter hvert berører større deler av tjenestespekteret et behov for en mer strategisk tilnærming til samarbeidet. For mange og spesielt utenforstående kan INVEST oppleves utydelig. Dagens samarbeid kan karakteriseres som praktisk og pragmatisk med vekt på rådgivende regionråd og kommuner som initierer frittstående ordninger i ulike geografiske retninger og med ulik organisasjonsform. Dette til forskjell fra et forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom faste partnere, oppbygging av felles systemer og en samordnet politisk og administrativ styringsløsning for ulike interkommunale oppgaver. Vedtak: Inn-Trøndelagsregionen skal i perioden bevege seg mot et mer forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom stabile partnere. 4. Hvordan skal samarbeidet organiseres/styres? I fylket finnes tre ulike modeller for initiering og styring av interkommunal virksomhet i de faste samarbeidsregionene: Vertskommunemodellen som innebærer at det innføres et politisk og administrativt styringssystem med bruk av administrative vertskommuner og vertskommuner med felles folkevalgt nemnd(er). Samarbeidet i Værnesregionen utvikles etter en slik modell. Samkommunemodellen som innebærer samling av interkommunale oppgaver under et felles politisk styringsorgan og en felles administrasjon, med underliggende fagenheter som i en vanlig kommune. Samarbeidet mellom Levanger og Verdal og de fire kommunene i Midtre Namdal utvikles etter en slik modell. Regionrådsmodellen som innebærer at regionrådet initierer samarbeidsordninger som får sin egen organisering utenfor regionrådet. Samarbeidet på Fosen (Leksvik), i Indre Namdal og Ytre Namdal utvikles etter denne modellen. Bruk av ulike tilknytningsformer for enkeltoppgaver kan forekomme i alle modellene. Løse fellesskap Avtalebasert kjøp og salg KL 27-styre, vanlig vertskommune KL 28 b administrativ vertskommune KL 28 c vertskommune med folkevalgt nemnd Interkommunale selskaper Aksjeselskaper Stiftelser, foreninger etc

25 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region Inn-Trøndelagssamarbeidet har ingen rendyrket regionrådsmodell. Men styres gjennom en administrativ styringsgruppe bestående av deltagende kommuners rådmenn som forbereder saker til en politisk styringsgruppe bestående av deltagende kommuners ordførere. Vedtak fattes så i det enkelte kommunestyret. Myndigheten delegeres derfra til samarbeidsordningenes styre. Organisering/styring av Inn-Trøndelagsregionen Som vi ser av modellen er samarbeidet mellom INVEST-kommunene er i dag primært organisert gjennom IKS og vertskommuneordninger. Et økt antall samarbeid, 27/28 og IKS, vil kunne gi organisatoriske utfordringer. IKS primært gjennom at IKS'et lett kan "frikobles" fra kommunenes øvrige virksomhet og skaper egne kulturer med for eksempel andre personalpolitiske retningslinjer. Utfordringen med vertskommuneordninger er primært når antallet øker. Men også at enhver myndighetsoverføring krever sitt styringsorgan. Det oppstår en reell fare for fragmentering og sub - optimalisering av enkelte tjenester. Vedtak: Samarbeidet i Inn-Trøndelagsregionen skal i perioden ha basis i dagens organisering med administrativ og politiske styringsgruppe. De konkrete samarbeidene organiseres primært som 27 samarbeid. Ledelsen av administrativ og politisk styringsgruppe går på omgang mellom deltagerkommunene med 1 års funksjonstid. Samme kommune har ledelsen av begge gruppene. 2012: Steinkjer 6-25-

26 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region 2013: Verran 2014: Inderøy 2015: Steinkjer 2016: Verran 5. Hva skal kommunene samarbeide om? Som vi har sett tidligere er IVEST-kommunene involvert i mange samarbeidsrelasjoner, men relativt få er rene INVEST-ordninger. Noe som stemmer godt med sentrale observasjoner som sier at kjernesamarbeidet i etablerte samarbeidsregioner sjelden overstiger 4-5 prosent av kommunenes økonomi og sysselsetting. Spørsmålet om hva vi skal samarbeide om kan ses fra 2 vinkler. 1) Sikter vi mot en helhetlig regional mobilisering eller 2) Tar vi utgangspunkt i enkeltoppgaver deltagende kommuner har utfordringer med å løse. Dette trenger ikke nødvendigvis være motsetninger, men påvirker nok både tempo og rekkefølgen på samarbeidsordningene. Sett i fra et helhetlig regionalt mobiliseringsperspektiv vil listen på fellesordninger se slik ut (NIVI) 1. Felles IKT: Felles systemer og programvare, mer tjenester på nett, oppkopling mot staten, evt. felles driftsorganisasjon 2. Felles helseforvaltning: Kommuneoverlege, legetjeneste, legevakt, intermediærtilbud, folkehelse, samhandling mot staten 3. Felles sosialtjenester: NAV, barnevern, rus, psykiatri 4. Skoleutvikling og kompetanse: Pedagogisk utviklingskontor inkl. PPT, tiltak for kompetanseheving 5. Innovasjon: Regionalt næringsapparat, samordning mot regionale aktører 6. Plan: Felles planstrategi, kommuneplan, plankontor 7. Samferdsel: Regional plan for infrastruktur og transport 8. Landbruk: Felles ressurs for landbruksforvaltning og landbruksutvikling 9. Miljø: Felles klimaplan og miljøvernkompetanse 10. Brann og beredskap: Regionalt brannvesen og felles ressurs for beredskap og samfunnssikkerhet 11. Kultur: Felles kulturskoler og andre kulturtiltak 12. Økonomistøtte: Felles skatteinnkreving, regnskap, lønn, analysefunksjon etc. Ser en på samarbeidet i dag ser en tydeligst at INVEST har kommet langt på IKT, helseforvaltning, samferdsel, beredskap og økonomistøtte. Og kortest på sosialtjenester, skoleutvikling, innovasjon, plan, landbruk og miljø. Også i "enkeltoppgaveperspektivet" er det sannsynligvis lurt å se etter noe større sammenhenger enn en enkelt tjeneste. I datagrunnlaget konkluderte en med at regionen samlet sett har en generell utfordring og 5 mer spesifikke som skal bidra til å løse den generelle utfordringen

27 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region Den generelle utfordringen er at regionen, i flere sammenhenger inkludert Verdal og Levanger, blir betegnet/framstilt som midt på treet/grå. En får en opplevelse av at vi står ved et veiskille. Hvor vi på den ene siden kan bli "offer" for sentraliseringskreftene og marginaliseres eller på den andre siden klarer å mobilisere nok arbeids og innovasjonskrefter til at vi blir bærekraftige kommuner i en attraktiv region. Analysen i datagrunnlaget viser til kompetanse som kjernefaktoren i bærekraft. Enkelt sagt vil innbyggernes kompetanse være den enkeltfaktoren som påvirker utviklingen mest. Kompetanse kan i dette bildet ikke kun ses på som utdanningsnivå, men at flest mulig besitter noe samfunnet har behov for og gjør seg nytte av. Rent konkret betyr det at den viktigste oppgaven for kommunen, sammen med foreldre/foresatte, blir å gi innbyggerne tro på at i denne regionen er utvikling/vekst mulig. For kommunenes tjenesteyting betyr det at kvalitet må være ledestjernen. Da kvalitet i betydningen av: Rett kompetanse på rett sted Riktig kapasitet i forhold til oppgaven En kultur preget av mobilisering og løsningstenkning Kostnadseffektivitet I et slikt bilde vil de tjenestene det er aller viktigst å samhandle om være de tjenestene hvor en vet en har kvalitetsutfordringer. Ofte handler det miljøer hvor kravet til kompetanse er høyt og ressursene begrenset. Typisk vil dette være på plansia hvor en i dag har høye utgifter til konsulenter og på områder med relativt store menneskelige utfordringer som psykiatri/demens, rus, PPT, barnevern og sykefravær. For å ta 3 eksempel. Om en reduserer sykefraværet med 4 % (til nivået på privat sektor) vil en i INVEST ha godt og vel 80 flere årsverk tilgjengelig. Om en klarer å få 100 fler inn i arbeid vil det utgjøre 10 millioner per år. I dag er det i regionen i overkant av 4000 utafor det ordinære arbeidsmarkedet. Det -27-8

28 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region hevdes at effektiviseringspotensialet i offentlig sektor er stort og at det største potensialet ligger i ledelsen og organiseringen av arbeidet. På samme måte som de store utgiftene ligger i "forvaltningen" av humanressursen ligger også de store gevinstpotensialene der. Ser en på interkommunalt tjenestesamarbeid i Nord-Trøndelag ser en 58 samarbeidsordninger med stor variasjon i utbredelse. Mens 100% av kommunene har inngått samarbeid på diverse akuttfunksjoner har kun 9% utviklet en felles planfunksjon. Mens 78% har utviklet felles løsninger på barnevern har kun 17% utviklet fellesløsninger på felles sosialtjeneste. Interkommunale tjenester i % av antall kommuner. Oppgave/funksjon Gruppe % av kommuner i NT Brannvernsamarbeid Akutt 100 Akutt forurensning Akutt sentral Akutt 100 Krisesenter Akutt 100 Incest senter Akutt 100 Legevakt Akutt 100 Beredskap mot akutt forurensning Akutt 100 Felles brannvern Akutt 30 Beredskapskoordinator Akutt 17 IKT Drift 100 Renovasjon Drift 87 Innkjøp Drift 78 Arkiv Drift 61 Museer Drift 52 Øvrig landbrukssamarbeid Drift 46 Regnskap/lønn Drift 35 Veiutbygging Drift 35 Vann og avløp Drift 35 Havn Drift 35 Kirkesamarbeid Drift 30 Felles landbrukskontor Drift 26 Vannverk Drift 17 Servicekontor Drift 9 Felles Byggesaksbehandling Drift 9 Felles oppmålingsenhet Drift 9 Veterinærvakt Helse/omsorg 91 Felles barnevern Helse/omsorg 78 DMS Helse/omsorg 30 Pasientkoordinator Helse/omsorg 22 Tverrfaglig team Helse/omsorg 22 Legesamarbeid Helse/omsorg 17 Felles sosialtjeneste/nav Helse/omsorg 17 Personvernombud Helse/omsorg 13 Kommunepsykolog Helse/omsorg 12 Frisklivssentraler Helse/omsorg 9 Revisjon Kontroll 96 Kontrollutvalgssekretariat Kontroll 96 Skatteinnkreving Kontroll 91 Kvalitetssystem/koordinator Kontroll 22 Kommuneadvokat Kontroll 9 Regionråd Organisasjon 70 Samkommune Organisasjon 26 PP-tjeneste Skole 83 Kompetanseutvikling Skole 61 Skoleutvikling/oppvekst Skole 52 Voksenopplæring Skole 17 Grunnskoleopplæring Skole 13 Samhandlingskoordinator Utvikling 100 Regionalt næringsfond Utvikling 78 Naturforvaltning Utvikling 61 Folkehelsekoordinator Utvikling 57 Øvrig plansamarbeid Utvikling 43 Felles kommuneplan Utvikling 9 Felles planfunksjon Utvikling 9 Vernet bedrift Helse/omsorg 65 Rehabilitering Helse/omsorg 57 Russamarbeid Helse/omsorg 39 Hva en velger av konkrete samarbeidsordninger vil påvirkes av om en tenker/velger en helhetlig regional mobilisering eller fortsatt "tenker tjeneste for tjeneste"

29 Bærekraftige kommuner i en attraktiv region Vedtak: Inn-Trøndelagsregionen vil i perioden i større grad tenke helhetlig regional mobilisering og dermed søke fellesløsninger på områder hvor en har kommunale utfordringer med tilstrekkelig kompetanse, kostnadseffektivitet og/eller hvor utfordringen tydelig ikke er begrenset til en enkelt kommune. Konkrete forslag til samarbeidsområder/utredninger i planperioden : 1. Folkehelse (samhandlingsreformen) a. Miljøretta helsevern b. Rustjenesten c. Helsehus d. Gjeldsrådgivning (NAV) e. Kommuneoverlege f. Sykefravær 2. Støttefunksjoner a. Post/arkiv b. Sentralbord c. IKT d. Fagprogram 3. Tekniske tjenester a. Byggesaker b. Oppmåling c. Teknisk drift 4. Planarbeid a. Landbruk b. Miljø (strandsone) c. Næring(strategi/areal) 5. Arbeidsmarkedsbedrifter/tiltaksarbeid I tillegg skal samarbeidet være åpen for andre samarbeid på grunnlag av løpende vurderinger i administrativ/politisk styringsgruppe

30 PS16/14Eventuelt -30-