Prosjektrapport nr. 4/2006. Kristiansandsregionen som bo- og arbeidsmarkedsted

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 4/2006. Kristiansandsregionen som bo- og arbeidsmarkedsted"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 4/2006 Kristiansandsregionen som bo- og arbeidsmarkedsted

2 Tittel Forfattere Kristiansandsregionen som bo og arbeidsmarkedssted Knut Hidle, Helge Røed, Arild Vangstad, Winfried Ellingsen, Kenneth Andresen, Mats Aronsen, Erik Lyngdal. Rapport Prosjektrapport nr. 4/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...II TABELLOVERSIKT...III FIGURLISTE...III SAMMENDRAG...I 1 INNLEDNING ELKEMS HISTORIE I KRISTIANSAND DAGENS RELASJONER MELLOM ELKEM OG KRISTIANSANDSREGIONEN Forholdet til HiA Det lokale og regionale engasjementet for Elkem NÆRINGSSTRUKTUR OG KOMPETANSE I REGIONEN Bedrifter og næringsklynger Næringsstruktur Utdanning og kompetansenivå i regionen Befolkningsutvikling og struktur Alderssammensetning i befolkning REGIONENS REGIONALE SAMSPILL FOR BEDRET KOMPETANSE OG REGIONAL UTVIKLING Næringspolitikk og kompetanseheving i Kristiansandsregionen Samspill mellom Høyskolen og næringsliv KRISTIANSANDSREGIONEN SOM BO-, LEVE- OG SERVICEREGION Stor region, liten geografi Levekår Kultur, livskvalitet og hverdagsliv REGIONENS INTERNASJONALE ORIENTERING Innvandring og eksport Et historisk blikk på regionens internasjonale orientering Kommunens internasjonale engasjement...46 KRISTIANSAND HAR ET AKTIVT NORD/SØR ENGASJEMENT VEDLEGG...48 FOU INFORMASJON...57 ii

4 Tabelloversikt Tabell 4-1: Bedrifter innen prosessindustri Tabell 4-2: Næringsstruktur Tabell 4-3: Sysselsatte og bedrifter i Vest-Agder på 2-sifret nivå Tabell 4-4Andel med høyere utdanning i regioner på Sør - Vestlandet Tabell 8-1: IKT bedrifter i Agder Tabell 8-2: Private bedrifter med over 100 ansatte i Kristiansandsregionen Tabell 8-3: Befolkningsutvikling Tabell 8-4: Alderssammensetning Tabell 8-5: Innpendlere (Absolutte tall) Tabell 8-6: Boligprisutvikling Figurliste Figur 4-1: Grafisk fremstilling av næringsstruktur Figur 4-2: Nyetableringer i norske storbyregioner Figur 4-3: Andel med høyere utdanning Figur 4-4: Andel med høyere utdanning i norske storbyregioner Figur 4-5: Utvikling av andel ansatte innen kunnskapsintensive næringer i norske storbyregioner Figur 4-6: Befolkningsutvikling Figur 4-7: Aldersammensetning i 1988 og Figur 6-1: Levekårsproblemer i norske storbyregioner Figur 6-2: Bruttoinntekt i norske storbyregioner Figur 7-1: Innvandrerbakgrunn i prosent av befolkningen i norske storbyer Figur 7-2: Eksport pr. innbygger iii

5 Sammendrag Rapporten belyser Kristiansandsregionen som en bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er lagt særlig vekt på regionens samspill med Elkem på Fiskå i Kristiansand. Fiskå verk står i en særstilling i Kristiansands industrihistorie. Den første elektrokjemiske bedriften ble etablert i denne delen av Kristiansand allerede i Virksomheten her ble kjøpt opp av Elkem i I dag arbeider rundt 400 på Fisk og omfatter også egen forskningsavdeling. Relasjonen mellom Elkem og Kristiansandsregionen er i dag mangfoldig. Siden Elkem er en så sentral bedrift i Kristiansands næringsliv satser Kristiansand kommune på rask behandling av de spørsmål som Elkem måtte ha behov for at kommunen tar stilling til. Dette har vært særlig viktig ved regulering og byggesøknad i forbindelse med en eventuell lokalisering av solcellefabrikk. Generelt har Elkem Solar sine planer om solcellefabrikk i Kristiansand engasjert på bredt politisk og administrativt nivå i kommunen, i fylkeskommunen og hos Agderbenken på Stortinget. I dag er det kontakt mellom Elkem og konsernledelsen i Agder Energi om både framtidige kraftleveranser og spørsmålet om leveranser av spillvarme fra Elkem til Agder Energis fjernvarmeanlegg i Kristiansand. Det er også kontakt mellom Elkem og fylkesskolesjefen når det gjelder de fremtidige kompetansebehovene. En viktig relasjon er forholdet til Høgskolen i Agder (HiA),som i løpet av kort tid vil få universitetsstatus. Det har vært samarbeid mellom

6 Elkem og HiA i utvikling og gjennomføring av stipendiatprogram. Også i dag samarbeides det om forskningsprogrammer. Blant annet har Elkem Research sammen med HiA og NTNU søkt om SFIprosjekt (Senter for Forskningsdrevet innovasjon) i NFR. HiA bygger i dag opp et fagmiljø innen mekatronikk som også er relevant i forhold til driftsingeniører i prosessindustrien. Også Sørlandets kompetansefond ser det som skjer på Elkem som i tråd med fondets intensjoner. Dette åpner for samfinansiering av prosjekter. Det er i dag en betydelig kompetanse og kompetanseutvikling knyttet til de regionale næringsklyngene. De viktigste næringsklyngene i regionen er foruten prosessindustrien IKT, offshoreindustrien og opplevelsesindustrien. Prosess, IKT og den offshore- klyngen er både verdensledende på noen områder med et til dels svært høyt kompetansenivå. I dag er det en økende tendens til at det foregår et utviklingssamspill mellom klyngene i regionen. Prosessindustrien har tidligere hatt en sterk kobling til utdanningstilbudet i regionen, men forskningen har hovedsakelig foregått internt i bedriftene og i det enkelte konsern. Samspillet mellom denne næringsklyngen og høgskolen har vært mindre enn hva forholdet er mellom høgskolen og de andre klyngene. IKT-klyngen består hovedsakelig av en rekke små og mellomstore bedrifter. Miljøet er konsentrert om Arendal, Grimstad og Kristiansand. Særlig i Grimstad står IKT-miljøet sterkt når vi sammenligner med befolkningsgrunnlaget. Den største IKT-bedriften ii

7 er Kitron i Arendal som produserer elektronrør og andre elektronikkprodukter. Prosessindustrien består hovedsakelig av større bedrifter. Disse befinner seg i en akse fra Lillesand i øst til Farsund i vest og sysselsetter en stor andel av de i alt industrisysselsatte i regionen. Næringsstrukturen i regionen er variert, men har en sterk industrisektor. Dette gjelder særlig om en legger hele Agder til grunn for beregningene. Dette henger sammen med at industrien står spesielt sterkt vest i Vest-Agder og i deler av Aust-Agder. I Kristiansandsregionen har imidlertid forretningsmessig tjenesteyting vært en vekstnæring, men likevel svakere enn for landet ellers. Næringslivet er i Kristiansand mer balansert fordi industrien ikke er så dominerende. I Kristiansand er det flere arbeidsplasser innen offentlig sektor, helse og undervisning og innen service. Kristiansand kommune aleine har ca ansatte. I Vest-Agder er helse og sosiale tjenester samt varehandel betydningsfulle næringer hvor 1 av 3 er sysselsatt. Sørlandets Sykehus Kristiansand og Høgskolen i Agder regionens største enkeltarbeidsgivere. Et særtrekk ved næringsstrukturen i Agder er den høye andelen gründere og etablerere. Etableringen skjer både som knoppskyting fra eksisterende større bedrifter eller i form av genuint nye virksomheter. Bakgrunnstallene viser også at en høy andel av disse nyetableringene ser ut til å bli værende som eksisterende bedrifter. iii

8 Den svært høye kompetansen som i dag er innen de sterke næringsklyngene i regionen er ikke gjenspeilet i det generelle utdanningsnivået i regionen. Om vi summerer utdanningsnivået i Kristiansandsregionen (6 kommuner) finner vi at andel med høyere utdanning er på linje med landet ellers, mens det er en høy andel med fagbrev sammenlignet med andre regioner. Dette henger blant annet sammen med at Agderfylkene over mange år har vært langt fremme med lærlingeordningen. Utvider vi regionen vestover til Lindesnes og østover til Tvedestrand ligger andelen med høyere utdanning noe under landsgjennomsnittet. Isolert sett er Kristiansand godt over landsgjennomsnittet, men ligger lavest når vi sammenligner med de andre norske storbyene. Også andelen ansatte innen kunnskapsintensive næringer er lavest blant de norske storbyene. Det er en utbredt oppfatning at heving av den generelle kompetansen i regionen vil være viktig for den videre næringsutvikling og trivsel. Sørlandets Kompetansefond er opprettet for blant annet å stimulere til en kunnskapsdrevet regional næringsutvikling. Flere aktører er imidlertid inne i denne prosessen. Kristiansand kommune har i samarbeid med flere andre kommune og Høgskolen i Agder etablert et samarbeid hvor næringspolitikk sees i sammenheng med strategier for kompetanse. Opprettelsen av Cultiva og Sørlandets kompetansefond var her viktige strategiske grep som vil kunne prege regionen i betydelig grad. Stiftelsen Cultiva har gitt Kristiansand et virkemiddel med store økonomiske ressurser innen kultur og kulturbasert næringsutvikling. Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond har til nå iv

9 arbeidet særlig mye med utvikling av kunnskapsmiljøer. Innovasjon Norge, fylkeskommunene, Knutepunkt Sørlandet og nettverksorganisasjonen Sydspissen er eksempler på andre aktører som har en betydelig rolle for en næringspolitisk integrasjon mellom myndigheter og næringsliv i begge Agderfylkene. Høgskolen i Agder tillegges stor vekt i både utvikling av kompetanse i regionen på generelt grunnlag og som drivkraft i en innovasjonsdrevet regional næringsutvikling. Således har høgskolen en egen Næringsrettet høgskolesatsing hvor hovedmålet er å utvikle høgskolens rolle som aktør i en forskningsbasert regional næringsutvikling. NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) er et samarbeidsprosjekt mellom ca. 30 bedrifter og Høgskolen i Agder for å styrke og videreutvikle samarbeid og samhandlingen i offshorenæringen i landsdelen. HiA skal blant annet utvikle relevante studier nært knyttet opp til næringen. Det er også flere institusjoner i Høgskolens randsone som bidrar til innovasjon og nyskaping. Dette er blant annet Kristiansand kunnskapspark, Sørlandets Teknologisenter, Agderforskning, Sørlandet sykehus, Arbeidsforskningsinstituttet og Filo Nova. Det har de siste årene vært en kraftigere økning i befolkningen for Kristiansandsregionen enn i landet som helhet. Alderssammensetningen er ikke vesentlig endret på de siste 18 år, men som ellers i landet skjer det en aldring av de i arbeidsdyktig alder. Det har i lang tid vært et kjent forhold at denne regionen skårer lavt på v

10 levekårsindikatorer. Det ser imidlertid ut til at situasjonen i Agderfylkene som helhet er i ferd med å stabilisere seg da det ikke har vært særlige endringer fra 1999 til Det er likevel store variasjoner mellom de ulike kommunene i de to fylkene og regionen ligger fremdeles dårligere an enn andre sammenlignbare norske regioner. Av de norske storbyene har Tromsø de største problemene, tett fulgt av Kristiansand og Trondheim. Inntekstnivået på Sørlandet ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet, og av storbyene ligger Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Bergen relativt likt, like over landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten er relativt høy på Sørlandet, men tendensen er likevel fallende. Arbeidsledigheten blant innvandrere faller imidlertid ikke i samme takt som ledigheten ellers. Kultur og opplevelsesindustri er en viktig satsingsfelt i regionen. Dette feltet fremheves både som en trivselsfaktor, som fremming av toleranse og forståelse, for kreativitet og utvikling generelt og som en investering i næringsutvikling både forstått som noe i seg selv og som noe som gir ringvirkninger. Satsingen på kultur er foruten opprettelsen av Cultiva, også nedfelt i fylkesplanene i begge Agderfylkene, Agderrådet og Kristiansand kommune arbeider aktivt for tilrettelegging, særlig gjennom stiftelsen Cultiva som forvalter om lag 1440 millioner kroner. Kristiansandsregionen kan også sies å være en klynge i kultur- og opplevelsesindustrien med flere tunge aktører som for eksempel Dyreparken i Kristiansand, Agder Teater, Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand Symfoniorkester, fotballklubben Start og rockefestivalen Quart. Det er en sterk vilje i regionen til å satse på vi

11 dette feltet, også ut fra et næringslivsperspektiv. Sørlandet som region er imidlertid noe underrepresentert i forhold landsgjennomsnittet når det gjelder andel ansatte innen kultur og idrett. Internasjonal orientering regnes i dag som en viktig suksessfaktor for en innovasjonsdrevet regional næringsutvikling. Kristiansandsregionen er internasjonalt orientert ut fra to viktige kriterier. For det første har regionen høy andel innvandring i forhold til folketallet og Kristiansand er den norske storbyen etter Oslo med høyest andel innvandrere. For det andre er eksport målt etter kroner pr. innbygger høyt sammenlignet med andre deler av Norge. Dette gjelder særlig Vest-Agder, som også har en stigende eksport. Flere bedrifter arbeider på et internasjonalt marked med utveksling av kompetanse og arbeidskraft. Denne internasjonalt orienterte kompetansen som er utviklet i et regionalt-internasjonalt samspill er mye av årsaken til offshorenæringens suksess og vekst på Sørlandet. Kristiansand kommune legger vekt på å skulle ha et internasjonalt engasjement som det er ønskelig å drive både i relasjon til kommuner i andre land, samt styrke og synliggjøre Kristiansands etniske mangfold som en ressurs. Det arbeides nå med et internasjonalt engasjement som er strategisk rettet inn mot å stimulere til næringslivssamarbeid, kommunalsamarbeid, kompetanseheving, solidaritetssamarbeid, skape internasjonalt engasjement og innsikt, samt markedsføring av regionen og av byen. vii

12 1 Innledning I forbindelse med mulig etablering av produksjons- og utviklingsanlegg for solceller på Elkem i Kristiansand (Elkem Solar), inviterte Kristiansand kommune Agderforskning til å kartlegge Kristiansandsregionen som en bo- og arbeidsmarkedsregion for å belyse hvilken betydning regionen kan ha for Elkem sin mulige etablering i Kristiansand. Rapporten er en beskrivende fremstilling av regionen som en bo- og arbeidsmarkedsregion, men innholdet omfatter også kompetansen i regionen, levekår,service kulturtilbud i regionen. Samspillet om kompetanseutvikling mellom Elkem og Høgskolen i Agder (HiA) er særlig vektlagt, men også samspillet mellom Elkem og regionen generelt beskrives. Vi vurderer kompetanse og kompetanseutvikling som noen av de viktigste faktorene når regionens betydning for bedriften skal belyses. Vi har ikke gjort ringvirkningsanalyser av Elkems betydning for regionen, men har hatt fokus på regionen og på samspillet mellom Elkem og regionen på enkelte utvalgte områder. Dette har vi gjort av to grunner. For det første må Elkem i dag kunne sies å være en av flere hjørnesteinsbedrifter i Kristiansand med et betydelig samspill med regionen. For det andre tror vi på betydningen av samspill mellom ulike aktører på tvers av sektorer for utviklingen av ny kunnskap spesielt og for regional utvikling generelt. Videre har vi satt et fokus på regionen som en service-region, med vekt på utvikling av kulturtilbud og levekår i regionen. Til slutt beskriver vi regionens internasjonale orientering målt ut fra eksportrettet virksomhet og 1

13 etnisk mangfold og diversitet. Vi regner dette som vesentlige faktorer utover tilbud av arbeid og tjenester for om regionen fungerer tilfredstillende som en bo- og arbeidsmarkedsregion både i forhold til de som bor i regionen og om regionen evner å fremstå som attraktiv for potensielle tilflyttere. 2 Elkems historie i Kristiansand. Det er lange industrielle tradisjoner på Fiskå verk i Kristiansand. Allerede i 1907 ble den første elektrokjemiske bedriften etablert av et tysk selskap (Baldische Anilin og Soda fabrikk) for framstilling av kvelstoffgjødsel. Det er altså neste år hundre år siden den første industrielle virksomheten ble etablert i denne delen av Kristiansand. Allerede i 1917 ble virksomheten hjemkjøpt av Elkem, som altså har vært i virksomhet i dette området i snart 90 år. En av grunnene til etableringen var en avtale med Kristiansand elektrisitetsverk (nå Agder Energi) om levering av kraft på rimelige vilkår i 70 år. En slik avtale var selvsagt også gunstig for energiverket, særlig i 20-årene,da det var problemer med avsetning av elektrisk energi. Allerede i løpet av 20-årene utviklet Fiskåmiljøet seg til et teknologisk ledende miljø. Det var ved Fiskå det ble eksperimentert med utviklingen av Søderbergmetoden for malmsmelting og dette fikk stor betydning for hele utviklingen av smelteteknologien i Norge. Aktiviteten ved verket på Fiskå har vært konjunkturutsatt og har gått i bølgedaler. I midten av 20-åra var det svakt og antall ansatte lavt. 2

14 Eksperimentene med Søderbergmetoden var da særlig viktige. Dette har lagt grunnlaget for et miljøet har hatt sterkt fokus på forskning og har utviklet nye produkter. Det som har vakt sterkest nasjonal og internasjonal oppsikt er satsingen på er rensingen av de store utslippene fra Elkem Fiskå. Utover i 60-og 70-åra skapte dette stor debatt i byen og distriktet. Utover 70-åra utviklet imidlertid verket egne rensefiltre og etter hvert ble en stor del av røyken renset. Disse renseteknikkene vakte stor oppsikt og bedriften fikk Induistriforbundets miljøvernpris for sin innsats. Senere har bedriften solgt slike renseanlegg over hele verden. Det finkornede støvet i røyken microsilica- ble også et nytt produkt, som anvendes for innblanding i betong. Virksomheten på Fiskå gjennomgikk store endringer i endringer. Ferrosilisiumproduksjonen gikk dårligere og ble lagt ned i Produksjon av elektrodemasse ble utskilt som et eget selskap ( Elkem Carbon) og silisiumproduksjon ble også skilt ut som egen forretningsenhet. Forskningsavdelingen ble bygd ut og utviklet og solgte teknologiske løsninger til andre smelteverk både i Norge og utlandet. I tilknytning til forskningsavdelingen arbeider et stor antall høyt kompetente sivilingeniører og dr.inger. Av totalt 400 ansatte på Fiskå er det 70 sivilingeniører og 30 med dr. ing-kompteanse. 3

15 3 Dagens relasjoner mellom Elkem og Kristiansandsregionen. 3.1 Forholdet til HiA. Det er stor vilje til å få til forskning og kompetanseutvikling i samhandling mellom HiA og Elkem. Sammen utgjør de en tyngde til å kunne få til betydelige resultater både i forhold til forskning og utdanning. Videre er det uttalt fra Sørlandets Kompetansefond at de aktiviteter som skjer på Elkem er i tråd med fondets intensjoner, noe som gir mulighet for medfinansiering av prosjekter. Elkem har et forskningsmiljø som har et internasjonalt høyt nivå. Ifølge HiA er det kun to andre miljøer i verden som har en forskingsinfrastruktur som kan måle seg med den Elkem i Kristiansand har innen sitt fagfelt. Elkem, Agder Energi og HiA har samarbeidet om stipendiatprogram i Norges forskningsråd (NFR) om fornybar energi. Det er fire doktorarbeider i dette programmet. Disse omhandler basisforskning og produktutvikling innen vindmøller, produksjon av krystallinsk silisium i en ny prosess, produksjon av hydrogen med nye elektroder og studie av befolkningens holdning til store vindmølleparker. Det er uteksaminert 3 doktorander og 1 er i sluttfasen og skal snart disputere. Elkem og Agder Energi bidro med finansiering sammen med NFR. Elkem hadde prosjektledelsen og prosjektlederen i Elkem har jobbet tett sammen med stipendiatene. 4

16 Det arbeides nå med å få prosjekt i NFR om materialteknologi knyttet til brenselceller. Det planlegges to doktorgradstipendiater og at Elkem bidrar med delfinansiering og forskningskompetanse. Det forutsettes en tett kobling mot forskningsgruppen på Elkem i Kristiansand. Elkem research har sammen med HiA og NTNU søkt om SFI prosjekt (Senter for Forskingsdrevet innovasjon) i NFR. Et interessant punkt i denne forbindelsen er at Elkem utarbeidet søknad. Så endret NFR forutsetningene ved å si at akademia måtte stå som søker. Det ble satt i gang en aktiv påvirkning av Stortingskomitéen fra lokale politikere, Agderbenken på Stortinget, HiA og Elkem for å gjøre det mulig å legge et slikt prosjekt til et industrielt forskingsmiljø som Elkem Research. Dette resulterte i at også industrielle forskningsmiljø kunne være vertskap for å kunne utnytte eksisterende forskningsinfrastruktur. Søknaden er nå til behandling i NFR. HiA bygger nå opp fagmiljø innen mekatronikk. I utgangspunket var dette med tanke på behovet til leverandører til offshorenæringen. Etter samtaler med Elkem viste det seg at dette er et studie som er relevant i forhold til driftsingeniører i prosessindustrien. I tillegg til tilgang på nyutdannede på dette feltet tar en sikte på å gjennomføre mastergradsprosjekter i samarbeid med Elkem. Fakultet for realfag har i mange år samarbeidet med Elkem Materials om å bygge opp og drive et forskningslaboratorium i fakultets lokaler. Samarbeidet gjelder også utveksling av fagpersoner. 5

17 3.2 Det lokale og regionale engasjementet for Elkem Elkem har vært en hjørnesteinsbedrift i Kristiansand i mange år og Kristiansand kommunene engasjerer seg aktivt for å legge forholdene til rette for bedriften. Kristiansand kommunes næringspolitikk er forankret sentralt i kommunen både politisk og administrativt. På det politiske plan er det ordfører og varaordfører som har ansvaret for kontakten med næringslivet og dersom det er nødvendig er det kort veg fra kontakt til politiske beslutninger. På det administrative planet er næringspolitikken forankret hos rådmannen og dennes stab. Kristiansand kommune legger opp til rask behandling av alle de spørsmål Elkem måtte ha behov for at kommunen tar stilling til. Det kan for eksempel gjelde reguleringssaker. Et godt eksempel på dette er kommunens håndtering av reguleringsspørsmålene i forbindelse med en eventuell lokalisering av solcellefabrikk. Elkem tok kontakt med kommunen om dette sommeren 2005 og det første møtet med varaordfører Bjarne Ugland, rådmann Tor Sommerseth og teknisk direktør Asbjørn Grøvan ble holdt 21. juni. Elkem ønsket da en rask avklaring av det formelle med regulering og byggesøknad - helst i løpet av oktober måned. Fra kommunens side ble det deretter sendt varsel om oppstart av planarbeid med endring av kommunedelplan og reguleringsplan. Deretter ble planer foreslått endret og lagt ut på 6

18 høring, med svarfrist 21. september. Kommunedelplan og reguleringsplan ble vedtatt endret av byutviklingsstyret 20/ og av bystyret 2/ Dette er en prosess som normalt tar ett år. Nabosvarsler og rammesøknad om tomteplanering ble sendt inn av Elkem høsten 2005 og også dette er behandlet av byutviklingsstyret og tillatelsen er klar til å skrives ut når Elkem ønsker dette. Det første møtet mellom Kristiansand Eiendom og Elkem om utbyggingsavtale ble holdt 18.oktober. Kristiansand kommune ved varaordfører Bjarne Ugland har også tatt initiativet til en kontakt mellom Elkem og konsernledelsen i Agder Energi om både framtidige kraftleveranser og spørsmålet om leveranser av spillvarme fra Elkem til Agder Energis fjernvarmeanlegg i Kristiansand. Det er et bredt engasjement i hele regionen for å støtte utviklingen av Elkem Solar i Kristiansand. Politikerne i kommunen har engasjert seg i spørsmålet og saken har vært drøftet med både Vest- Agder fylkeskommune og med stortingsrepresentantene fra Agderfylkene (Agderbenken). Stortingsrepresentantene fra Agderfylkene har gitt uttrykk for et meget positivt syn på planene. Fylkesvaraordfører Torill Runden har knyttet kontakter mellom Elkem og fylkeskolesjefen når det gjelder de framtidige kompetansebehovene. Runden har også knyttet kontakt mellom Elkem 7

19 og Fylkesarbeidskontoret og det arbeides med statlig finansiering av et kompetansehevingsprogram ( Solarskolen) for alle de ansatte i Elkem Solar over 70 undervisningsdager. Det er også etablert kontakt mellom Elkem og Innovasjon Norges avdeling i Agderfylkene. Kristiansandsregionen har sterke industrielle tradisjoner og et betydelig næringsmiljø innenfor prosessindustrien. I tillegg til den forsknings- og produksjonsaktivitet Elkem har ved Fiskå verk, teller miljøet også betydelige virksomheter som Falconbridge Nikkelverk, Vigeland brug i Vennesla og Saint Gobain i Lillesand. Det karakteristiske for alle disse bedriftene er betydelig kompetanseheving og økning av produktiviteten blant de ansatte og en spissing av produktene mot høgere kvalitet og større verdiskapning. 4 Næringsstruktur og kompetanse i regionen. I dagens regionale næringsklynger er det en betydelig kompetanse og kompetanseutvikling, særlig siden flere av disse er både nasjonalt og verdensledende. Næringsstruktur er derfor et mål på kompetanse i en region. I vår analyse av kompetansen i regionen legger vi derfor til grunn en beskrivelse av sentrale næringsklynger. I tillegg til dette bringer vi inn analyser av det generelle kompetansenivået i regionen målt etter formell kompetanse( utdanningsnivå). 8

20 4.1 Bedrifter og næringsklynger I beskrivelsen av næringsklynger har vi valgt å benytte Agder som region da Kristiansandsregionen (Knutepunkt Sørlandet som består av 7 kommuner) vil avgrense denne dynamikk for mye. Vi har videre valgt ut IKT, shipping, ingeniørbaserte oljetjenester og prosessindustrien som næringsklynger vi presenterer. I denne sammenheng vil det ikke være mulig å være uttømmende på næringsklynger i regionen. Dette har sammenheng med at hva en strengt tatt definerer som næringsklynger må tilnærmes kvalitativt i tillegg til den kvantitative tilnærmingen. Det er også slik at det mellom de ulike næringsklynger foregår et utviklingssamspill. Dette er økende i sitt slag og finnes i dag mellom olje og shipping, mellom IKT og shipping, mellom IKT og prosessindustrien, mellom utstyrprodusenter og shipping og mellom rederier og olje. I definisjon av næringsklynger og tilhørende dynamikk vil også koblingen mot utdanningsinstitusjoner være innoverende. Innen IKT er det i dag doktorgradsmuligheter, men ikke uten videre tilsvarende tunge IKT næringsmiljøer i Agder. Prosessindustrien har sterk kobling mot utdanningstilbudet i landsdelen, mens forskning og utvikling for det meste foregår internt i bedriften og i det enkelte konsern. Her er det mindre samspill med høgskole og forskning i landsdelen. Innen 9

21 det maritime miljø er det skipsrelaterte utdanningsmuligheter både på produksjon og skipsfart/rederivirksomhet IKT-klyngen I tabell 8.1 i vedlegget foreligger oversikt over bedrifter med IKT tilknytning (eksklusive butikk/ engros handel) på Agder pr. november 2004 med 3 eller flere ansatte, sortert på sted for å få frem klynger. IKT-miljøet er konsentrert om Arendal, Grimstad og Kristiansand. I Arendal er Hernis Scan Systems sentral med sine nærmere 100 ansatte, mens det i Grimstad er kommet opp flere nye virksomheter i kjølevannet av at Ericsson har redusert sin posisjon. Sammenlignet med befolkningsgrunnlaget står IKT-miljøet i Grimstad fortsatt meget sterkt. Kristiansand kommune er preget av mange små og mellomstore bedrifter innen IKT, hvor Infocare og Ergoephorma er blant de dominerende. 10

22 4.1.2 Prosessindustri og næringsklynger På Agder og spesielt i Vest-Agder er det en rekke store bedrifter innen prosessindustri. Disse befinner seg i en akse fra Lillesand i øst til Farsund i vest og utgjør en stor andel av de i alt industrisysselsatte. Tabell 4-1: Bedrifter innen prosessindustri Navn Næring Sted Ansatte NORTON Produksjon av karbider LILLESAND/AREN 320 DAL ALCOA AUTOMATIVE Produksjon av deler og utstyr til FARSUND 272 CASTINGS motorkjøretøyer og motorer ELKEM ALUMINIUM ANS Produksjon av primæraluminium FARSUND 384 AMERSHAM HEALTH AS Produksjon an farmasøytiske SPANGEREID 391 råvarer FALCONBRIDGE Produksjon av ikke-jernholdige KRISTIANSAND S 515 NIKKELVERK AS metaller ellers ELKEM AS Produksjon av ikke-metallholdige KRISTIANSAND S 73 mineralprodukter ellers ELKEM AS Produksjon av uorganiske KRISTIANSAND S 61 kjemikalier ellers ELKEM AS Produksjon av uorganiske KRISTIANSAND S 189 kjemikalier ellers HUNSFOS FABRIKKER AS Produksjon av papir og papp VENNESLA 229 VIGELAND METAL Produksjon av primæraluminium VENNESLA 37 REFINERY AS TINFOS JERNVERK AS Produksjon av jern og stål KVINESDAL

23 4.2 Næringsstruktur Nedenunder presenteres næringsstrukturen i de 6 kommunene som inngår i Kristiansandsregionen (Knutepunkt Sørlandet) Tabell 4-2: Næringsstruktur Kommune Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Total Andel Næring Jordbruk, skogbruk ,3 % og fiske Utvinning av råolje ,0 % og naturgass Industri og ,3 % bergverksdrift Kraft- og ,6 % vannforsyning Bygge- og ,5 % anleggsvirksomhet Varehandel, hotell ,3 % og restaurantvirksomhet Transport og ,4 % kommunikasjon Finansiell ,5 % tjenesteyting Forretningsmessig ,9 % tjenesteyting, eiendomsdrift Offentlig forvaltning ,6 % og annen tjenesteyting Uoppgitt ,6 % Total % Vi ser av tabellen for næringsstruktur at industrien er dominerende, men ikke så dominerende som hvis en legger hele Agder til grunn. Dette har sammenheng med den sterke posisjon industrien har vest i Vest-Agder og i deler av Aust-Agder. Forretningsmessig tjenesteyting 12

24 har vært en vekstnæring på Agder og spesielt i Kristiansandsregionen de siste årene, men er fortsatt i underkant av nivået for landet. Figur 4-1: Grafisk fremstilling av næringsstruktur 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lillesand Birkenes Kristian-sand Vennesla Song-dalen Uoppgitt Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiell tjenesteyting Transport og kommunikasjon Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri og bergverksdrift Jordbruk, skogbruk og fiske I tabellen nedenfor finner vi at industrien, som her er splittet om i industrigrener, er stor i fylket. I tillegg er helse og sosiale tjenester samt varehandel betydningsfulle næringer i Vest-Agder (utgjør til sammen 1 av 3 sysselsatte i fylket). Utover dette er næringer som undervisning, bygg/anlegg og forretningsmessig tjenesteyting også store næringer i Vest-Agder. Både denne tabell og tabell med næringsstruktur for regionen viser at det er en variert næringsstruktur med tyngdepunkt i industrien hvis en legger hele Agder til grunn. 13

25 Tar en utgangspunkt i Kristiansand og de nærliggende kommuner så finner vi et mer balansert næringsliv i den forstand at ikke industrien er så dominerende. Dette gir seg utslag i flere arbeidsplasser innen offentlig sektor, innen helse og undervisning og innen service. Tabell 4-3: Sysselsatte og bedrifter i Vest-Agder på 2-sifret nivå. Næring Alle Prosent Alle Prosent bedrifter ansatte Uoppgitt 3 0,1 0 0,0 Jordbruk, skogbruk og fiske 177 3, Bergverksdrift og olje/gass 12 0,2 39 0,1 Nærings og nytelsesmidler 59 1, ,2 Tekstil- og lærvarer 21 0, ,5 Trevarer 56 1, ,8 Trefordeling og grafisk 55 1, ,3 Petroleum og kjemisk produksjon 21 0, ,5 Prod. av annen industrivarer 60 1, ,0 Prod. av metallvarer 68 1, ,3 Produksjon av maskiner 88 1, ,2 Produksjon av elektronikk 25 0, ,3 Kraft- og vannforsyning 22 0, ,8 Bygg og anlegg 549 9, ,8 Varehandel , ,2 Hotell og restaurant 236 4, ,8 Transport 317 5, ,8 Kommunikasjon 47 0, ,9 Finans/tjenesteyting 76 1, ,6 Eiendomsdrift/forretningsmessige , ,7 tjenester Offentlig forvaltning 197 3, ,7 Undervisning 238 4, ,6 Helse og sosiale tjenester , ,8 Andre sosiale og pers. tjenester 400 7, ,9 I alt , ,0 Arbeidsmarkedet i regionen er variert men med en klar overvekt av privat og offentlig tjenesteyting. Industrien utgjør drøye 21 prosent av 14

26 næringsvirksomheten. Olje- og gassutvinning representerer en meget liten del av hele virksomhetsporteføljen. Offentlig forvaltning er med avstand den største arbeidsgiveren i regionen med nærmere 40 prosent av arbeidsplassene. Kristiansand kommune aleine har ca 7000 ansatte. Av de private tjenesteytere er varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet størst med nesten 20 prosent, fulgt av annen privat servicevirksomhet (finansiell og foretningsmessig tjenesteyting) med godt over 10 prosent. Både denne tabellen og tabellen med næringsstruktur for regionen viser at det er en variert næringsstruktur med tyngdepunkt i industrien hvis en legger hele Agder til grunn. Tar en utgangspunkt i Kristiansand og de nærliggende kommuner så finner vi et mer balansert næringsliv i den forstand at industrien ikke er så dominerende. Dette gir seg utslag i flere arbeidsplasser innen offentlig sektor, innen helse og undervisning og innen service. For å gi et bedre inntrykk av variasjonen i næringslivet i regionen presenteres i vedlegget private bedrifter med over 100 ansatte (se tabell 1 i vedlegg). Offentlig virksomhet med unntak av Høgskolen i Agder er ikke tatt med. Aker Kværner er etablert med to virksomheter relatert til olje- og gassutvinning med over 400 ansatte. Ser vi bort fra offentlig forvaltning er Sørlandets Sykehus Kristiansand,Høgskolen i Agder og Falconbridge AS regionens største arbeidsgivere. Transportsektoren og annen tjenesteyting er godt representert. 15

27 Et særtrekk ved næringsstrukturen i Agder er den høye andelen gründere og etablerere. Figur 4-2: Nyetableringer i norske storbyregioner. Figuren ovenfor viser at Kristiansand har høy andel nyetableringer sammenlignet med andre norske storbyer. Bakgrunnstallene viser også at en høy andel av etableringene i Kristiansandsregionen ser ut til å bli værende som eksisterende bedrifter. Etableringene skjer både som knoppskyting fra eksisterende større bedrifter hvor disse delvis kjøper tilbake tjenester, eller i form av genuint nye virksomheter. 4.3 Utdanning og kompetansenivå i regionen Ved å summere opp alle kommuner i Kristiansandsregionen finner vi at andel med høyere utdanning er på lik linje med landet ellers. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at blant dem med videregående skole er det en høy andel med fagbrev sammenlignet 16

28 med andre steder, noe som har sammenheng med at Agderfylkene over mange år har vært langt fremme med lærlingordningen. Figur 4-3: Andel med høyere utdanning ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Norge Bruker vi en noe større regioninndeling enn Knutepunkt Sørlandet regionen får vi et litt annet bilde på utdanningsnivå. En regioninndeling som omfatter Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Mandal, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal, Audnedal og Lindesnes (region Sørlandet 1 ) viser at andelen med høyere utdanning ligger noe under landsgjennomsnittet, og Kristiansand har den laveste andel av de norske storbyene. 1 Brukt som benevning og regioninndeling i prosjektet Scenarier Rogaland Agder 2020 i regi av Agderforskning og IRIS. 17

29 Tabell 4-4Andel med høyere utdanning i regioner på Sør - Vestlandet. 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Dalane/Lister Stavanger Haugalandet Landet ellers På Sør-Vestlandet er Sørlandet-regionen, som strekker seg fra Tvedestrand til og med Lindesnes, noe under landsgjennomsnittet og noe under Stavanger-regionen. 18

30 Figur 4-4: Andel med høyere utdanning i norske storbyregioner. Dersom vi bare ser på byregionen, er Kristiansand godt over landsgjennomsnittet. Agder har likevel en relativt høy andel av personer med middels lang utdannelse, men skårer lavere på antall med de lengste utdanningene. Figur 4-5: Utvikling av andel ansatte innen kunnskapsintensive næringer i norske storbyregioner. 19

31 Andelen ansatte innen kunnskapsintensive næringer er lav. Også av de norske storbyregionene ligger Kristiansand lavest når det gjelder andelen ansatte innen kunnskapsintensive næringer. Andelen lærlinger og beståtte fagprøver i regionen er imidlertid høy. Det har vært en sterk satsing på dette feltet i Agderfylkene, og det å ta fagbrev på Sørlandet ser ut til å ha høy status. Regionen har særlig høy kompetanse innen olje- og gassutvinning, prosessindustri og IKT. Det er en utbredt oppfatning på Sørlandet at skal landsdelen lykkes videre innen næringsutvikling og trivsel må den generelle kompetansen i regionen heves. Sørlandets kompetansefond er opprettet med blant annet dette formålet, og går aktivt inn for å skape og underbygge virksomhet som er kompetansefremmende. Det regnes som en avgjørende faktor for kompetanseheving i regionen at HiA videreutvikles til Universitet. Her er det flere tunge aktører som arbeider aktivt med å heve kompetansen i regionen. (Se ellers kapittel 5.) 4.4 Befolkningsutvikling og struktur I figuren nedenfor presenteres befolkningsutviklingen for perioden 1988 til 2006 (se vedlegg, tabell 2 for bakgrunnstall). I de siste årene har det funnet sted en kraftigere økning i befolkningen i Kristiansandsregionen enn for landet som helhet. Dette innbærer at 20

32 regionen kan betraktes som en vekstregion hvor attraktive arbeidsplasser og boforhold har gitt en større nettoinnflytting enn andre tilsvarende regioner i landet. Siden 2001 har sysselsettingen økt mer i denne region enn andre steder. Figur 4-6: Befolkningsutvikling ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Kristiansandsregionen Norge 21

33 4.5 Alderssammensetning i befolkning I figuren nedenfor presenteres aldersammensetningen i Kristiansandsregionen. (se vedlegg, tabell 8.4 for bakgrunnstall). Figur 4-7: Aldersammensetning i 1988 og ,0 % 60,0 % 50,0 % ,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 0-5 år 6-15 år år år 67 og over Det har ikke funnet sted store endringer i alderssammensetning de siste 18 årene i regionen. På lik linje med andre regioner finner det sted en aldring av de i arbeidsdyktig alder. I Kristiansandsregionen har andelen år blitt noe redusert, mens den øvre del av år har økt. 22

34 5 Regionens regionale samspill for bedret kompetanse og regional utvikling. Grad av regionalt samspill holder vi som en vesentlig faktor for den regionale næringsutviklingen. Kompetansebygging er her en sentral oppgave for å få til en innovasjonsdrevet regional næringsutvikling bedrifter og regionen som helhet vil kunne tjene på. Her kan vi tenke oss strategier som har som formål å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, og strategier som går på utvikling og foredling av ny og allerede eksisterende kunnskap. I det følgende skal vi beskrive noen av de prosesser som pågår som er relatert til en kunnskapsdrevet regional næringsutvikling i regionen. 5.1 Næringspolitikk og kompetanseheving i Kristiansandsregionen. Det er et uttalt mål at skal Kristiansandsregionen videreutvikle seg som en attraktiv region for etablering av virksomhet er rekruttering av kompetanse vesentlig. Her har Kristiansand kommune, sammen med flere andre kommuner og Høgskolen i Agder etablert samarbeid hvor næringspolitikk sees i sammenheng med strategier for kompetanse. Næringspolitikken til Kristiansand kommune utformes og utøves gjennom tre ulike organisasjonstyper. For det første har kommunen en sentralt plassert Næringsseksjon som er koblet opp mot den politiske ledelsen i kommunen. For det andre har kommunen selv og i samarbeid med andre kommuner etablert to stiftelser, Cultiva og Sørlandet Kompetansefond, som har fått ansvar for viktige utviklingsoppgaver i forhold til utvikling av kultur- og 23

35 kunnskapsnæringer. For det tredje samarbeider kommunen med andre aktører i regionen gjennom organer som Knutepunkt Sørlandet, EVAsenteret og Sydspissen. De to første samarbeidstiltakene er basert på tradisjonelle organisatoriske løsninger i offentlig sektor, mens det sistnevnte mer er preget av nettversstyring. Næringspolitikken til Kristiansand kommune har som mål å utvikle både næringslivet og byen generelt. Gjennom opprettelsene av de to stiftelsene Cultiva og Sørlandets Kompetansefond har kommunen tatt ambisiøse strategiske grep som kan gi tyngde bak mange av de overordnede målsetningene innen både næringspolitikk, kultur og kompetanse. Omfanget på satsingene er av en slik karakter at dette vil kunne prege den generelle utviklingen i byen og regionen i årene som kommer. Innovasjon Norge Agder er en viktig partner for fylkeskommunen, men samarbeider også med Kristiansand kommune. Hovedsamarbeidet er knyttet til EVA-senteret, men satsingen på universitetsstrategien til Høyskolen i Agder fører også til utstrakt kontakt med andre aktører som arbeider med dette. EVA-senteret er det mest omfattende næringspolitiske samarbeidet mellom de ulike aktørene i Kristiansandsregionen. Dette er et tiltak hvor både kommuner, fylkeskommune og Innovasjon Norge - Agder bidrar med økonomisk støtte. Knutepunkt Sørlandet er et annet samarbeidstiltak som bidrar til regional samling av ressurser og 24

36 oppgaver. Flere aktører ser for seg at den relativt nyetablerte nettverksorganisasjonen Sydspissen kan få en viktig rolle for næringspolitisk integrasjon mellom myndigheter og næringsliv i begge Sørlandsfylkene. Stiftelsen Cultiva har gitt Kristiansand et virkemiddel med store økonomiske ressurser i arbeidet med å tilrettelegge for kultur og kulturbasert næringsutvikling i byen. Prosjektene skal som hovedregel være innen kommunegrensen, og det legges opp til at samarbeid med andre lokale og regionale aktører skal hindre uheldige bi effekter av satsingene. Dette gjelder både i forhold til virksomheter lokalisert i nabokommunene, og det omfatter tettere kontakt med andre aktører som bevilger prosjektstøtte. Det at virksomheten er organisert som en stiftelse bidrar til at mulighetene for politisk detaljstyring er liten, og målet er at dette skal sikre langsiktighet i arbeidet. Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond har til nå arbeidet særlig med utvikling av kunnskapsmiljøer. Stiftelsen representerer som Cultiva et viktig regionalt virkemiddel i arbeidet med å styrke både samfunnet og næringslivets tilgang på relevant kompetanse. Hittil har hovedtyngden av ressursene gått med til å støtte opp om regionens arbeid med å få etablert Høyskolen i Agder som universitet, men flere prosjekter støtter opp om utvikling av kompetansen i bedrifter og offentlige virksomheter i Vest-Agder. 25

37 Det er etablert et nettverksbasert samarbeid NODE mellom bedrifter knyttet til offshorenæringen og Høgskolen i Agder. Målsettingen er å videreutvikle offshorenæringens klyngekultur slik at næringen skal bli i stand til fortsatt å være verdensledende. Tanken bak dette samarbeidet er at regionen og regionens kompetanse er viktig, og at regionen dermed er strategisk interessant å videreutvikle særlig med tanke på at kompetent arbeidskraft skal søke seg til regionen. Det er mulig å slå fast at det er betydelig grad av samarbeid mellom ulike næringspolitiske og kunnskapspolitiske aktører i Kristiansandsregionen. Bykommunene, nabokommuner og fylkeskommune har utviklet flere felles satsinger hvor også næringslivet spiller en aktiv rolle. Dette gjelder både konkrete prosjekter som EVA-senteret og Knutepunkt Sørlandet, og større satsinger som universitetet, kunnskapspark og kommunikasjon. Sydspissen er et nettverk som samler både bedrifter og myndigheter, og den nyetablerte næringsforeningen i Kristiansand har klare ambisjoner om at den skal utvikle flere samarbeidsrelasjoner mellom næringsliv og offentlige aktører både i Kristiansand og resten av regionen. I store trekk ser det ut som om de ulike aktørene trekker i samme retning. Regionen er heller ikke større enn at de fleste aktørene møtes i ulike fora og kjenner til hverandres agendaer. 26

38 5.2 Samspill mellom Høyskolen og næringsliv. I HIAs budsjettdokument for perioden er det et eget kapittel om Høgskolens evne til å møte samfunnets behov. Et sentralt element går på å styrke undervisningens kvalitet og relevans for privat og offentlig sektor og at dette er avhengig av et godt samarbeid med samfunns og næringsliv. Det er flere konkrete eksempler som kan nevnes i denne forbindelse. Et eksempel er prosjektet Næringsrettet høgskolesatsing. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle høgskolens rolle som aktør i forskingsbasert regional næringsutvikling. Som en del av dette prosjektet er Kompetansetorget etablert på initiativ fra næringslivet. Her kan studenter legge inn ønsker om sommerjobber og næringslivet kan se gode eksempler på studentoppgaver og legge inn ønsker om å få masteroppgaver gjennomført i samarbeid med bedrifter. Et annet eksempel er, som nevnt over, NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) prosjektet. Ca. 30 bedrifter er nå med i prosjektet. Mål med prosjektet er å styrke og videreutvikle samarbeid og samhandlingen mellom offshore bedriftene i landsdelen for å få til en klyngekultur som blant annet skal bidra til økt innovasjon i næringen. I følge budsjettdokumentet deltar HiA på alle nivåer i dette prosjektet. Et viktig aspekt i forhold til HiAs rolle er at skolen i samarbeid med næringen utvikler relevante studier med tilhørende forskningskompetanse. 27

39 HiA har også et bredt tilbud av etter og videreutdanning. Mange av disse tilbudene skreddersys i nært samarbeid med bedriftene. Høgskolen har også flere randsoneinstitusjoner som de er sterkt engasjert i for å bidra til innovasjon og nyskaping. Noen av disse er HiA medeier i, og i andre har de kun styrerepresentanter. Dette er Kristiansand kunnskapspark (inkubator og drivkraft for nyskaping og kommersialisering av FoU resultater), Sørlandets Teknologisenter (inkubator og kommersialiseringstjenester), Agderforskning (anvendt forskningsinstitutt med fokus på samfunns- og virksomhetsforskning), Sørlandets sykehus (samarbeid om forskning, undervisning praksisplasser), Arbeidsforskingsinstituttet (anvendt forskningsinstitutt med fokus på arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse) og Filo Nova (rekruttering av studenter til Polen) Høsten 2005 fikk HiA godkjent det fjerde doktorgradstudiet som var avgjørende for å kunne søke om å bli universitet. Søknaden er nå til avgjørelse og det forventes at universitetstatus er på plass til studiestart høsten Kristiansandsregionen som bo-, leve- og serviceregion. Kristiansand med kommunene Songdalen, Søgne, Vennesla, Lillesand, Iveland, Birkenes, Marnardal, Mandal og Lindesnes utgjør en egen bo-, arbeidsmarkedsregion etter SSB sin definisjon med et 28

40 befolkningsgrunnlag på ca pr. januar av disse kommunene deltar i et omfattende interkommunalt samarbeid i Knutepunkt Sørlandet. I det følgende skal vi legge vekt på geografiske kommunikasjoner, levekår og kultursatsinger i regionen. 6.1 Stor region, liten geografi Kristiansands beliggenhet medfører relativt gode kommunikasjoner til Oslo med flere daglige flyavganger fra Kjevik lufthavn samt tog- og bussforbindelser. Reisetiden med buss eller bil til Oslo er ca. 4,5 timer og utvidelse av E18 mellom Arendal og Kristiansand iverksettes snart, noe som vil korte ned reisetiden. Avstanden med bil til Stavanger er ca 4 timer. Det er videre direkte fly til Stavanger og Bergen, og til København og Amsterdam. I tillegg finnes ukentlige avganger til Kanariøyene og Alicante. Passasjertrafikken på Kjevik Lufthavn er økende. Sørlandsbanen har daglig 5 avganger retning Oslo og Stavanger fra Kristiansand. Overfarten til Nord-Jylland betjenes av flere bilferjer. Color Line har 2 til 4 avganger daglig, avhengig av sesong. I løpet av våren 2006 etablerer det nye selskapet Master Ferries fergetrafikk mellom Kristiansand og Hanstholm. Pendlingstall for regionen (se vedlegg, tabell 4) viser at Kristiansand har et stort antall innpendlere som er bosatt stort sett i de kommuner som utgjør Knutepunkt Sørlandet. Pendlingen med bil utgjør ca mellom 15 og 30 min fra omegn til Kristiansand (med unntak av 29

41 Birkenes). Innpendlere fra annet fylke kommer hovedsakelig fra Aust- Agder, og da særlig fra Lillesand. 6.2 Levekår. Det har i lang tid vært et kjent forhold ved denne regionen at den skårer lavt på levekårsindikatorer. De senere års utvikling har ikke snudd denne trenden, men det ser likevel ut til at situasjonen i Agderfylkene som helhet er i ferd med å stabilisere seg da det ikke har vært særlige endringer fra 1999 til Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike kommunene i fylkene. Figur 6-1: Levekårsproblemer i norske storbyregioner. Av de norske storbyene ligger Tromsø øverst med størst problemer i 2004, tett fulgt av Kristiansand og Trondheim. I de norske storbyene ser det generelle bildet ut til at problemene avtar, med unntak av Tromsø. De spesielt store levekårproblemene på Sørlandet kan nok 30

42 blant annet sees i sammenheng med den relativt raske avindustrialiseringen og omstillingsproblemer i kjølvannet av dette. Inntekstsnivået på Sørlandet ligger lavere enn landsgjennomsnittet, og av storbyene ligger Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Bergen relativt likt, så vidt over landsgjennomsnittet (tall fra 2002), mens Oslo ligger øverst fulgt av Stavanger. Figur 6-2: Bruttoinntekt i norske storbyregioner. Utviklingen i alle storbyene, inklusive Kristiansand, tyder på at inntekstnivået øker, med unntak av Oslo og Trondheim som har hatt en svakt synkende tendens fra 2000 til Om inntekstnivået er relativt lavt, er også boligprisene i Kristiansandsregionen lave i relative tall. Boligprisene er samlet sett i Agderfylkene lavest sammenlignet med både Rogaland og Hordaland (se ellers vedlegg, tabell 5). 31

43 Sammenligningen mellom regionene i Agder og Rogaland viser at arbeidsledighetsindeksen er relativt høy på Sørlandet. Tendensen er likevel fallende for Sørlandet. Imidlertid faller ikke arbeidsledigheten blant innvandrere i samme takt som for befolkningen ellers. Blant unge med minoritetsbakgrunn klarer jentene seg bedre enn guttene på arbeidsmarkedet. 6.3 Kultur, livskvalitet og hverdagsliv. Kultur fremheves som viktig i stadig flere sammenhenger og for mange formål. Kunst og kultur er viktig i seg selv, for erkjennelse og forståelse, kreativitet og utvikling, og som viktige bestanddeler i fritid og som elementer i det som samlet danner livskvaliteten. Fritiden har i det postmoderne samfunn fått økt betydning og fokus, og jakten på det gode liv og menneskets egen identitet vektlegger spesielle og unike kvaliteter og opplevelser. Her er kunst, kultur og opplevelsesprodukter av høy kvalitet svært viktige. Kunst og kultur er også viktige for utviklingen av stedet og dets kvaliteter. Betydningen av sted og stedets kvaliteter er en avgjørende faktor i Richard Floridas teorier om fremveksten av den kreative klassen. Han betegner den kreative byen som råmaterialet for økonomisk utvikling. Det er sosiale og kulturelle egenskaper ved steder som i stor grad avgjør hvorvidt de fremstår som attraktive. I jakten på talent som kan bidra til utvikling blir det derfor steders 32

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

STYRETS ÅRSBERETNING

STYRETS ÅRSBERETNING STYRETS 2008 ÅRSBERETNING ÅRSBERETNING 2008 1. STYRETS BERETNING 1.1 OPPRETTELSEN AV AGDERING Fusjonen mellom Sydspissen og Kompetansering Sør ble formelt gjennomført 10. mars 2008. Formålet med foreningen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner Orientering om ny analyse under arbeid Rådmannsforum, Trondheimsregionen 6. november 2013 Birger Elvestad 2013:Verdiskapingsevne i norske storbyregioner

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering?

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Fredrik Winther Daglig leder Oslo Teknopol Samarbeidsrådet 28.mai 2013 Foto: SEA Osloregionen

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad

Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter: Arild Vangstad Tittel Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 11/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak: Saksframlegg PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 02/28742 1 Saksutredning: Bakgrunn Formannskapet

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro Regionala dagen 09. maj 2012 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Byene / stedene Vekst i kompetansearbeidsplasser

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1. Bakgrunn. 2. Visjon Verdier. 3. Hovedmål: 4. Regionens utgangspunkt. 5. Delmål for planen

Innholdsfortegnelse. 1. Bakgrunn. 2. Visjon Verdier. 3. Hovedmål: 4. Regionens utgangspunkt. 5. Delmål for planen Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Visjon Verdier 3. Hovedmål: 4. Regionens utgangspunkt 5. Delmål for planen 6. Strategiske satsingsområder og kommunenes roller 7. Suksesskriterier Fra Søgne Kommune 1.

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering 1 Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering Akademikerne og NHO, Litteraturhuset, 21. mai 2014 Jørn Rattsø, NTNU 2 Tema i dag: Vi er på inntektstoppen, hvordan skal vi forbedre oss?

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Oversikt over prosjekter som er innvilget støtte 2 utlysningsrunde, våren 2014 1 Biotech North / Norinnova Technology Transfer, Tromsø (tilskudd 2,25 mill)

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer