Fosnes kommune. Møteinnkalling. Fosnes formannskap. Fellesfunksjoner. Utvalg: Møtested: Kantina, Kommunehuset, Dun Dato: Tidspunkt: 12:15

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: Kantina, Kommunehuset, Dun Dato: Tidspunkt: 12:15 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig til ordfører Bjørg Tingstad på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Foto Ella Jøa mini på Kystby-cup Bjørg Tingstad Ordfører Ella Skjærvik sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 43/11 PS 44/11 PS 45/11 PS 46/11 PS 47/11 PS 48/11 Innhold 1748 gnr 42 bnr 2 fnr 2 - Søknad om anlegg av flytekai og molo 1748 gnr 59 bnr 1 - Søknad om dispensajon fra kommuneplanens arealdel, fradeling av bebygd tomt på eiendommen 59/ gnr 55 bnr 1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel for fradeling av tomt til næringsformål på eiendommen 55/ gnr 55 bnr 1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd boligtomt. Høring - Sosialpolitisk plan for NAV Midre Namdal Samkommune Eierskap og samarbeid med Museet Midt. PS 49/11 Fosnes - Søknader om tilskudd 2011 PS 50/11 RS 17/11 Referatsaker: Nyheter fra MN samkommune Lukket 2

3 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 1748 gnr 42 bnr 2 fnr 2 - Søknad om anlegg av flytekai og molo Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 7/ Fosnes formannskap 43/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i havnelovens 27 første ledd gis det tillatelse til etablering av flytebrygge på eiendom G.nr 42 bnr 2 i Fosnes kommune. Tillatelsen gis på følgende vilkår jfr. Havne og farvannsloven Landgang skal konstrueres med tilstrekkelig styrke (dimensjoner og avstivninger) og anlegget (flytebryggen) må forankres (fortøyes) forsvarlig, begge konstruksjoner skal vedlikeholdes slik at det ikke driver av og blir til fare for den alminnelige sjøvertsferdsel. 2. På kommunens senere forlangende skal anlegget, dersom det viser seg nødvendig, helt eller delvis flyttes eller fjernes. 3. Tillatelsen gjelder inntil videre og søkeren er selv ansvarlig for å innhente nødvendig samtykke fra grunneiere og andre rettighetshavere. Kommunen har intet ansvar for å påse at dette vilkår er oppfylt. Tvister om oppfyllelsen av vilkåret avgjøres av domstolene. 4. Ethvert ansvarsforhold og eventuelle erstatningskrav som følge av tiltaket påhviler søkeren. 5. Ved senere flytting eller nedleggelse av anlegget, plikter eieren å fjerne anleggsutstyr, samt alle fortøyninger og for øvrig alt utstyr på sjøbunnen. Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Behandling i Fosnes formannskap Forslag i møtet : Saken utsettes til formannskapet har vært på befaring. 3

4 Forlaget i møtet enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Saken utsettes til formannskapet har vært på befaring. 4

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Gnr. 42, bnr. 2, fnr. 2 - Skråfoto I Gnr. 42, bnr. 2, fnr. 2 - Søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100m-sonen for tillbygg fritidsbolig og utlegging av flytekai U Gnr. 42, bnr. 2, fnr. 2 - Søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100m-sonen for tillbygg fritidsbolig og utlegging av flytekai. I Søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100m-sonen for tillbygg fritidsbolig og utlegging av flytekai I Vedrørende nabovarsel om søknad om dispensasjon pbl 7 for tilbygg fritidsbolig og etablering av flytekaianlegg på eiendommen gnr 42, bnr 2, fnr 2 i Fosnes I Uttalelse - tilbygg fritidsbolig og utlegging av flytebrygge - Gnr 42 bnr 2 fnr 2, Fosnes kommune Stig Bjøru Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Nord Trøndelag fylkeskommune Ola Bragstad Sametinget I Aksept av byggeplaner Ola Bragstad I Uttalelse fra Kystverket Kystverket S gnr. 42 bnr. 2 - Søknad om dispensasjon fra anleggelse av molo og flytebrygge samt tilbygg til eksisteredende fritidsbolig S gnr 42 bnr 2 fnr 2 - Søknad om bygging av flytekai og molo Vedlegg 1 Oversiktskart i målestokk 1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel 3 Situasjonskart i målestokk 1:1000 Saksopplysninger Det er mottatt søknad om anleggelse av molo og utlegging av flytebrygge på eiendommen gnr. 42 bnr. 2. Anlegget skal tjene som adkomst fra sjø for fester av eiendommen gnr. 42 bnr. 2 for. 2, Stig Bjøru. Tiltaket må i tillegg til å behandles i henhold til Lov om havner og farvann også behandles i henhold til plan og bygningsloven. Fosnes kommunestyre fatter vedtak i saker som omfattes av Lov om havner og farvann og formannskapet er delegert myndighet til å behandle saker med hjemme i plan og bygningsloven. Tiltakshaver har ved søknad datert beskrevet tiltaket som følger: 5

6 Flytekaia planlegges lokalisert straks innenfor fjellodden i nord og blir da lite eksponert fra sjøsiden og for vestavinden som til tider kan være ganske kraftig selv i sommerhalvåret. Ved fjære sjø er det bare ca 30 cm sjø der flytekaia skal plasseres og det er da behov for noe mudring slik at det blir ca l m dyp ved fjære sjø. Det blir fort dypere fra spissen av odden og nordover. Grunnen i mudringsområdet består av småstein og det renskes inntil fjellfoten mot odden. Flytekaia vil bli ca 2,3 x 7 m slik at man kan legge til med båt på inntil ca 8 m. Den planlagte adkomststien på ca 1 m bredde mures opp med stein, slik at den tilpasses den øvrige naturlige elementene i området. Stien vil gå inntil eksisterende fjellkant og delvis på denne i flomålnivået. Grunnlaget for søknad: Dagens løsning med halartaug og atkomst ut til den nevnte odden er problematisk både med hensyn til å komme seg ut ved flo sjø og med hensyn til at man ikke er så ung og sprek lengre. Klatring i ulendt terreng og om bord- og ilandstigning på tankbegrodd fjell er risikofylt og kan medføre personskade om man sklir til. De planlagte tiltakene vurderes ikke å medføre uheldige konsekvenser for allmennheten og når man selv ikke benytter kaia kan den brukes av andre som føler behov for å ligge med båt på stedet. Ved å benytte stedegne steinmaterialer til sti og fundament for landgang til flytekaia, vil heller ikke tiltaket i vesentlig grad påvirke landskapsbildet eller det estetiske inntrykket på stedet. Søknaden faller inn under havnelovens 27 første ledd, som bl.a. bestemmer at det kreves tillatelse for varige konstruksjoner og anlegg. Saken er også vurdert i lys av havnelovens formålbestemmelse og eventuelle vilkår i tillatelsen må være i overensstemmelse med havnelovens 29, som gir bestemmelser om vilkårfastsettelse knyttet til tillatelsen. Formålbestemmelsen (Havnelovens 1) lyder: Formålet med loven er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og for å trygge ferdselen. Havnelovens 29, inneholder bl.a. følgende bestemmelse: Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapittelet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. Det kan bl.a. settes vilkår om a) undersøkelser, herunder om virkninger av tiltaket, b) utførelse, herunder utstyr og dimensjonering, c) tidsbegrensning, d) bruk, e) vedlikehold, f) miljøovervåkning, g) fjerning og opprydding 6

7 Saken er oversendt Kystverket til uttalelse som ved brev datert ikke har innvendinger til tiltaket. Vurdering: Ved vurdering om det skal gis tillatelse til omsøkte flytebrygge, må en veie de ulike hensyn i saken mot hverandre. Hvilke hensyn som skal tillegges vekt, og hvilken vekt en skal legge på relevante hensyn, må vurderes bl.a. i lys av formålet med den aktuelle bestemmelse. Tilsvarende gjelder dersom det skal stilles vilkår i forbindelse med en eventuell tillatelse. Hensynet til søker taler for å gi tillatelse. Plasseringen er vurdert i forhold til seilingsforhold og det er ikke foretatt noen vurdering i forhold til annen bruk av området. Plasseringen av anlegget vil etter vår vurdering ikke være til vesentlig hinder for den generelle sjøtrafikken i området. Hjemmelshaver av gnr. 42 bnr. 2 har ved brev datert har gitt tillatelse til gjennomføring av omsøkte tiltak. Miljømessig vurdering: Vi kan ikke se at tiltaket i seg selv har negative innvirkninger på miljøet. Konklusjon: På bakgrunn av saksopplysninger og uttalelse fra Kystverket anbefaler Rådmannen Fosnes kommunestyre å fatte positivt vedtak men med følgende betingelser: 1. Landgang skal konstrueres med tilstrekkelig styrke (dimensjoner og avstivninger) og anlegget (flytebryggen) må forankres (fortøyes) forsvarlig, begge konstruksjoner skal vedlikeholdes slik at det ikke driver av og blir til fare for den alminnelige sjøvertsferdsel. 2. På kommunens senere forlangende skal anlegget, dersom det viser seg nødvendig.helt eller delvis flyttes eller fjernes. Begrunnelse: Vilkåret er satt ut fra et sikkerhetsmessig hensyn. I tillegg er vilkåret satt som en sikring for å kunne fjerne anlegget når det nedlegges eller dersom samfunnsmessige hensyn tilsier det. 3. Tillatelsen gjelder inntil videre og søkeren er selv ansvarlig for å innhente nødvendig samtykke fra grunneiere og andre rettighetshavere. Kommunen har intet ansvar for å påse at dette vilkår er oppfylt. Tvister om oppfyllelsen av vilkåret avgjøres av domstolene. Begrunnelse: En tillatelse etter havneloven vil ha rettsvirkninger etter sitt forhold så langt dette er innenfor de rammer loven setter. Havneloven regulerer ikke nabo og eiendomsforhold og har ingen betydning for disse. 4. Ethvert ansvarsforhold og eventuelle erstatningskrav som følge av tiltaket. Påhviler Søkeren. Begrunnelse: Dette vilkår er satt for at Fosnes kommune ikke skal bli ansvarlig for tiltak, der nytten ligger hos andre. 5. Ved senere flytting eller nedleggelse av anlegget, plikter eieren å fjerne anleggsutstyr, samt alle fortøyninger og for øvrig alt utstyr på sjøbunnen. Begrunnelse: Dette vilkår er satt ut fra et sikkerhetsmessig hensyn. I tillegg er vilkåret satt slik at området kan benyttes for annen aktivitet og av hensyn til den alminnelige ferdsel i kystsonen. 7

8 8

9 9

10 10

11 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Oddvin Moan Saksframlegg 1748 gnr 59 bnr 1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd tomt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 44/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens kapittel 19, gis Oddvar Kjelbotn dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel. Det gis dispensasjon fra bestemmelsene i plan og bygningsloven 11-7, 5.ledd, bokstav b, for fradeling av en boligtomt på ca 1 da. Tomten er bebygd med bolig og garasje. Merknader / vilkår: 1. Den nye grunneiendommen får matrikkelbetegnelsen gnr 59 bnr Tomtens endelige form og størrelse vil bli endelig fastlagt ved oppmåling. 3. Den nye grunneiendommen skal ha tinglyst veirett over hovedbruket 4. Det minnes om aktsomhet etter kulturminnelovens Tillatelse bortfaller dersom det ikke er rekvirert oppmåling etter lov om eiendomsregistrering innen 3 år. Det samme gjelder dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eiendomsregistrering, jf plan- og bygningsloven 21-9 fjerde ledd. Gebyr for dispensasjonssaker etter gebyrregulativets pkt. 7.8 på kroner 3040,- og behandlingsgebyr for delingssak på kr vil bli ettersendt. Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Hjemmel for vedtaket er: 11

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om fradelinga av boligtomt. Oddvar Kjelbotn U Søknad om fradeling av boligtomt Oddvar Kjelbotn X Saksgang I gnr 59 bnr 1 - Søknad om Oddvar Kjelbotn fradeling av boligtomt U gnr 59 bnr 1 - Søknad om Elin Skard Øien fradeling av boligtomt U Søknad om dispensasjon fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kommuneplanens arealdel - gnr. 59 bnr. 1. Fosnes Kommune X Kartutsnitt 1: Tomt søkt fradelt X Kartutsnitt 1: Tomt søkt fradelt X Kartutsnitt kommuneplanens arealdel - Tomt søkt fradelt U Søknad om dispensasjon fra Nord-Trøndelag fylkeskommune kommuneplanens arealdel - gnr. 59 bnr. 1. Fosnes kommune U Søknad om dispensasjon fra Sametinget /Sámediggi kommuneplanens arealdel - gnr. 59 bnr. 1. Fosnes kommune. I Uttalelse vedrørende fradeling av Sametinget tomt, gnr 59 bnr 1 Fosnes kommune I Uttalelse - dispensasjon fra LNFformålet i kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt Fylkesmann i Nord-Trøndelag I Uttalelse - fradeling av tomt på eiendommen gnr 59 bnr 1 søker Knut Oddvar Kjelbotn S gnr 59 bnr 1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd tomt. Nord-Trøndelag Fylkeskommune Vedlegg 1 Kartutsnitt 1: Tomt søkt fradelt 2 Kartutsnitt kommuneplanens arealdel - Tomt søkt fradelt Saksopplysninger Knut Oddvar Kjelbotn eier 1/2-part av eiendommen 59/1. Andre 1/2-part eies av Kolbjørn Kjelbotn. Knut Oddvar Kjelbotn har søkt om fradeling av en tomt på ca 1 daa. Tomten er bebygd med bolighus og garasje. Knut Oddvar Kjelbotn eier og bor i bolighuset som er oppført i 1941 og påbygd i Kolbjørn Kjelbotn har gitt sitt samtykke i fradelingen. 12

13 Tomten som søkes fradelt ligger i et område i kommuneplanens arealdel som har status: LNFområde uten tillatelse til spredt boligbygging. Da det ikke er gitt tillatelse til spredt boligbygging, vil en fradeling medføre en bruksendring i forhold til planen. Det må derfor søkes om dispensasjon. Søknaden er behandlet av Midtre Namdal Samkommunestyre 27. august 2010, sak 36/10. Det er gitt tillatelse til fradeling etter jordloven. Det forutsettes at det legges en ny adkomstvei til boligtomten som går utenom tunet. Saken har vært på høring hos: Fylkesmannens Landbruksavdeling og Miljøavdeling. Fylkeskommunen. Sametinget. Ingen av de nevnte instanser har innvendinger til fradelingen. Vurdering Plan og bygningsloven 19-2, 2de ledd, fastsetter to hovedkriterier for å gi dispensasjon. 1. At hensynet bak bestemmelsene det gis dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. 2. At fordelene er klart større enn ulempene. Da det ikke er snakk om ny bebyggelse, men en fradeling til uendret bruk, anses punkt 1 å være oppfylt. Når boligen blir skilt ut som egen grunneiendom, vil søker fritt kunne disponere sin boligeiendom selv om hovedbruket blir solgt. Råderett over egen bolig er en fordel for den enkelte og for samfunnet. Dette vil også styrke bosetningen i område. Punkt 2 anses derfor for å være oppfylt. Miljømessig vurdering Fradelingen medfører ingen vesentlige nye konsekvenser i forhold til miljø, fauna og landskapsinntrykket på stedet. 13

14 14

15 Kartutsnitt FosnesKommune Kommuneplanensareal Bebygdboligtomt ligtomt søktfradelt liggerher. LNF-områdeder områdeder spredtboligog fritidsbyggingikkeer fritids tillatt LNF-områdeder områdeder spedtboligbygginger tillatt 15

16 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Oddvin Moan Saksframlegg 1748 gnr 55 bnr 1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel for fradeling av tomt til næringsformål. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 45/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens kapittel 19, gis Aage Ingebrigt Ugset dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel. Det gis dispensasjon fra bestemmelsene i plan og bygningsloven 11-7, 5.ledd, bokstav a, for fradeling av en ubebygd tomt på ca 2 da. Merknader / vilkår: 1. Den nye grunneiendommen får matrikkelbetegnelsen gnr 51 bnr Tomtens endelige form og størrelse vil bli endelig fastlagt ved oppmåling. 3. Saken må behandles etter Jordloven. 4. Det minnes om aktsomhet etter kulturminnelovens Tillatelse bortfaller dersom det ikke er rekvirert oppmåling etter lov om eiendomsregistrering innen 3 år. Det samme gjelder dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eiendomsregistrering, jf plan- og bygningsloven 21-9 fjerde ledd. Gebyr for dispensasjonssaker etter gebyrregulativets pkt. 7.8 på kroner 3040,- og behandlingsgebyr for delingssak på kr vil bli ettersendt. Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Hjemmel for vedtaket er: 16

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om fradeling av tomt til Aade Ingebrigt Ugseth næringsformål X Kartutsnitt over område søkt fradelt I Uttalelse fra Miljø og Landbruk Elin Skard Øien U Søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel - 55/1 Fosnes Kommune, fradeling av tomt til næringsformål. I Uttalelse - søknad om fraseling av tomt til næringsformål på eiendommen gnr 55 bnr 1 - Aage Ingebrigt Ugseth I Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt til næringsformål gnr 55 bnr 1 I Uttalelse - dispensasjon fra LNFformålet i kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til næringsformål S gnr 55 bnr 1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel for fradeling av tomt til næringsformål. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Nord-Trøndelag Fylkeskommune Sametinget Fylkesmann i Nord-Trøndelag Vedlegg 1 Kartutsnitt over område søkt fradelt Saksopplysninger Aage Ingebrigt Ugset har søkt om fradeling av ubebygd tomt på ca 2 da. Tomten skal selges til Leif Arne Ugset, som ønsker å bruke tomten til næringsformål. Småskalaproduksjon av røkte og marinerte havlaksprodukter. Tomten som søkes fradelt ligger i et område i kommuneplanens arealdel som har status: LNFområde uten tillatelse til spredt boligbygging. I LNF-område tillates det kun tiltak som omfatter formål innenfor landbruk, natur eller friluftsliv. Etablering av næringsmiddelindustri er derfor en bruksendring som krever dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanenes arealdel. Søknaden er forelagt miljø og landbruk for uttalelse. De har ingen innvendinger mot delingen. Saken har vært på høring hos: Fylkesmannens Landbruksavdeling og Miljøavdeling Fylkeskommunen Sametinget 17

18 Ingen av de nevnte instanser har innvendinger til fradelingen. Vurdering Plan og bygningsloven 19-2, 2de ledd, fastsetter to hovedkriterier for å gi dispensasjon. 1. At hensynet bak bestemmelsene det gis dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. 2. At fordelene er klart større enn ulempene. Småskalaproduksjon av mat er en virksomhet som ikke i vesentlig grad tilsidesetter landbruksnatur- og friluftsinteressene i området. Etablering av ny virksomhet er positivt med tanke på bosetting og arbeidsplasser i området. Begge punkter anses derfor å være oppfylt. Miljømessig vurdering Fradelingen medfører ingen vesentlige nye konsekvenser i forhold til miljø, fauna og landskapsinntrykket på stedet. 18

19 19

20 20

21 Kartutsnitt Fosnes Kommune Kommuneplanens arealdel Området som er søkt fradelt ligger her Landbruks-, natur- og friluftsområder LNF-områder der spredt bolig og fritidsbygging ikke er tillatt LNF-områder der spredt boligbygging er tillatt 21

22 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Oddvin Moan Saksframlegg 1748 gnr 55 bnr 1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd boligtomt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 46/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens kapittel 19, gis Aage Ingebrigt Ugset dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel. Det gis dispensasjon fra bestemmelsene i plan og bygningsloven 11-7, 5.ledd, bokstav b, for fradeling av en boligtomt på ca 1,5 da. Tomten er bebygd med bolig og uthus. Merknader / vilkår: 1. Den nye grunneiendommen får matrikkelbetegnelsen gnr 51 bnr Tomtens endelige form og størrelse vil bli endelig fastlagt ved oppmåling. 3. At det gis tillatelse til deling etter jordloven. 4. Det minnes om aktsomhet etter kulturminnelovens Tillatelse bortfaller dersom det ikke er rekvirert oppmåling etter lov om eiendomsregistrering innen 3 år. Det samme gjelder dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eiendomsregistrering, jf plan- og bygningsloven 21-9 fjerde ledd. Gebyr for dispensasjonssaker etter gebyrregulativets pkt. 7.8 på kroner 3040,- og behandlingsgebyr for delingssak på kr vil bli ettersendt. Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Hjemmel for vedtaket er: 22

23 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tillatelse til tiltak Åge Ingebrigt Ugseth I Uttalelse fra Miljø og Landbruk. Elin Skard Øien X Kartutsnitt over område søkt fradelt U Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - 55/1 Fosnes Kommune, fradeling av tomt til bolig. I Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune I Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt til boligformål gnr 55 bnr 1 I Uttalelse - dispensasjon fra LNFformålet i kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til bolig S gnr 55 bnr 1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd boligtomt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Nord-Trøndelag fylkeskommune Sametinget Fylkesmann i Nord-Trøndelag Vedlegg 1 Kartutsnitt over område søkt fradelt Saksopplysninger Aage Ingebrigt Ugset har søkt om fradeling av tomt på ca 1,6 da. Tomten er bebygd med bolighus og uthus. Bolighuset er oppført i 1956 og påbygd i Eier av boligen er Terje Ugset. Han bor i boligen og ønsker nå å kjøpe tomten. Tomten som søkes fradelt ligger i et område i kommuneplanens arealdel som har status: LNFområde uten tillatelse til spredt boligbygging. Da det ikke er gitt tillatelse til spredt boligbygging, vil en fradeling medføre en bruksendring i forhold til planen. Det må derfor søkes om dispensasjon. Søknaden er forelagt miljø og landbruk for uttalelse. De har ingen innvendinger mot delingen. Saken har vært på høring hos: Fylkesmannens Landbruksavdeling og Miljøavdeling Fylkeskommunen Sametinget Ingen av de nevnte instanser har innvendinger til fradelingen. 23

24 Vurdering Plan og bygningsloven 19-2, 2de ledd, fastsetter to hovedkriterier for å gi dispensasjon. 1. At hensynet bak bestemmelsene det gis dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. 2. At fordelene er klart større enn ulempene. Da det ikke er snakk om ny bebyggelse, men en fradeling til uendret bruk, anses punkt 1 å være oppfylt. Når boligen blir skilt ut som engen grunneiendom, vil søker fritt kunne disponere sin boligeiendom. Råderett over egen bolig er en fordel for den enkelte og for samfunnet. Dette vil også styrke bosetningen i område. Punkt 2 anses derfor for å være oppfylt. Miljømessig vurdering Fradelingen medfører ingen vesentlige nye konsekvenser i forhold til miljø, fauna og landskapsinntrykket på stedet. 24

25 25

26 26

27 Kartutsnitt FosnesKommune Kommuneplanensarealdel Boligtomtsomer søktfradelt liggerher Landbruks-,natur- og friluftsområder LNF-områderder spredtboligog fritidsbyggingikkeer tillatt LNF-områderder spredtboligbygginger tillatt 27

28 Fosnes kommune Fosnes helse og sosial Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Høring - Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 47/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Forslag til uttalelse: Forslag til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune gir et godt bilde av den historiske utviklingen i samkommunen, samtidig som planen godt dokumenterer forventet utvikling og utfordringer knyttet til dette. Fosnes kommune mener at NAV Midtre Namdal gjennom forslaget til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune legger opp til en strategi for hvordan MNS kan møte utfordringene og hvilke tiltak som bør iverksettes felles i alle deltakerkommunene. Dette vil bidra til et mer likt tjenestetilbud for alle, uavhengig av hvilke kommune vedkommende bor i. Fosnes kommune er godt fornøyd med at planen legger opp til at alle NAV-kontorer skal tilby et minimum av sosiale tjenester, jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten. Fosnes kommune mener allikevel følgende punkter i planen bør vurderes endret: 1. Kap. 1 Innledning I kap. 1, innledningen er det henvist til andre aktuelle planer i samkommunen, herunder Boligsosial handlingsplan , Ruspolitisk handlingsplan , Samordning av samkommunal barnevernstjeneste og rutineutvikling for tidlig innsats for utsatte barn i Midtre Namdal , Folkehelseplan Midtre Namdal Samkommune (høringsutkast) og Omsorgsplan Dette er en sammenblanding av samkommunale planer og kommunale planer. Noen av de kommunale planene finnes i alle kommuner, mens noen av de kommunale planene finnes bare enkelte kommuner. Her bør det konkretiseres hva som er samkommunale planer og hva som er kommunale planer. Dersom det skal henvises til kommunale planer bør det henvises til plan i den enkelte kommune. 2. Kap 2.1 Kommunale tjenester 28

29 Ihht. pilpunkt 5 er Sosialtjenestelovens regler om særlige tiltak overfor rusmisbrukere overført til Midtre Namdal Samkommune. I fjerde avsnitt under kap. 2.1 står det: For rusmisbrukere henvises til egen ruspolitisk handlingsplan i hver enkelt kommune. Fosnes kommune mener at det hadde vært en fordel at det i planen hadde vært tydeliggjort hvilke oppgaver innenfor rusfeltet som er overført til NAV/Midtre Namdal Samkommune og hvilke oppgaver som skal løses av de kommunale helsetjenestene. 3. Tilrettelagte arbeidsplasser Fosnes kommune mener planen mangler oppmerksomhet og omtale om funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet, men som etterspør sysselsettingstilbud. Det bør i sosialpolitisk plan i Midtre Namdal Samkommune fokuseres på denne gruppen av vanskeligstilte i dagens velferdssamfunn og konkretiseres aktuelle tiltak i regi av NAV til denne brukergruppen. I tilknytning til dette mener Fosnes kommune at Sosialpolitisk plan i Midtre Namdal Samkommune burde inneholde NAV s planer om utviklingen og fremtidig bruk av vekstbedrifter i regionen og tiltak knyttet til tilrettelagte arbeidsplasser, herunder AB (arbeid med bistand), APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) og VTA (varige tiltrettelagte arbeidsplasser). Dette er områder som er viktige for de personene dette gjelder og det er viktige tiltak for kommunene for og kunne tilby aktivisering og arbeidstrening for innbyggere med særskilte behov. Fosnes kommune mener at det i sosialpolitisk plan burde fremgå en vurdering av slike tiltak og en vurdering av om dagens vekstbedrifter fortsatt er tenkt benyttet bare for innbyggere i de kommunene som har vekstbedrifter eller om disse plassene vurderes benyttet av innbyggere i hele regionen. Dette er viktig spesielt for kommuner som i dag ikke er tildelt slike tiltaksplasser (heriblant Fosnes kommune.) 4. Samhandling Fosnes kommune mener at planen bør være tydeligere på hvordan NAV tenker å samarbeide med kommunene, herunder de kommunale helsetjenestene (spesielt etter at den kommunale sosialtjenesten er overført til MNS). Det er viktig at planen inneholder tiltak og løsninger for samhandling på systemnivå og på individnivå (i enkeltsaker). Dette burde vært formalisert gjennom en avtale mellom NAV-MNS og den enkelte kommune. 29

30 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune S Høring - Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune NAV Vedlegg 1 Høring Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune Saksopplysninger Kommunestyrene i kommunene i Midtre Namdal Samkommune vedtok i 2010 en samkommunal organisering av sosialtjenesten i arbeids- og velferdsforvaltningen. I den forbindelse er det også inngått samarbeids- og driftsavtale mellom NAV Nord-Trøndelag og MNS. En av hovedbegrunnelsene for en samkommunal organisering var at det ga en mulighet for å utvikle en felles sosialpolitikk med felles målsettinger og prioriteringer med Midtre Namdal som perspektiv. Den kommunale sosialtjenesten er lovregulert i den nye Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av I formålsparagrafen står det: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Lovens 12 pålegger kommunene (Nå for kommunene i MNS, gjennom samkommunen) å gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. I tillegg skal kommunene legge til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Med den bakgrunn vedtok samkommunestyret i sak 39/10 den at det skulle utarbeides en felles sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune. Målsettingen med planen var å: 30

31 analysere trekk i utviklingen i Midtre Namdal som kan skape eller opprettholde sosiale problemer Med utgangspunkt i analysen og i NAV Midtre Namdal sitt ansvarsområde, foreslå tiltak og prioriteringer som kan iverksettes for å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet for innbyggerne i Midtre Namdal, sosial integrering gjennom vektlegging av likeverd og likestilling, samt tiltak som kan bidra til at alle kan ha en aktiv deltakelse i samfunnet. Foreslå hvordan arbeidet med andre sektorer og forvaltningsnivåer skal kunne utvikles for å nå de sosialpolitiske mål, og hvordan sosialpolitiske mål best kan innarbeides i øvrig kommuneplanlegging i de fire kommunene. Komite helse, barn og velferd i Midtre Namdal Samkommune ble oppnevnt som styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen skulle foreta førstegangs behandling av planen og senere være ansvarlig for å gjennomføre høringsrunden. NAV Midtre Namdal ble tillagt prosjektlederansvaret og det ble vedtatt at planen skulle legges frem for politisk behandling i samkommunestyret i april/mai Forslaget til Sosialpolitisk plan i Midtre Namdal Samkommune er nå sendt ut på høring til alle deltakerkommunene, samt andre aktuelle høringsinnstanser. Helselederne i MNS har gått gjennom planen, og kommet fram til en felles høringsuttalelse. Vurdering Forslag til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune som er sendt ut på høring gir et godt bilde av den historiske utviklingen i samkommunen, samtidig som planen dokumenterer forventet utvikling og utfordringer knyttet til dette. Gjennom forslaget til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune legger NAV Midtre Namdal opp til en strategi for hva som er utfordringene og hvilke tiltak som bør iverksettes felles i alle deltakerkommunene. Dette vil bidra til et mer likt tjenestetilbud for alle, uavhengig av hvilke kommune vedkommende bor i. Planen legger opp til at alle NAV-kontorer skal tilby et minimum av sosiale tjenester, jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten. Det påpekes at det er en del uklarheter og mangler i planen. Dette gjelder spesielt: Kap. 1 Innledning Under innledningen henvises det til andre aktuelle planer i samkommunen, herunder Boligsosial handlingsplan , Ruspolitisk handlingsplan , Samordning av samkommunal barnevernstjeneste og rutineutvikling for tidlig innsats for utsatte barn i Midtre Namdal , Folkehelseplan Midtre Namdal samkommune (høringsutkast) og Omsorgsplan Dette er en sammenblanding av samkommunale planer og kommunale planer. Noen av de kommunale planene har alle kommuner, mens andre kommunale planer finnes bare i en del av kommunene. 31

32 Her må det konkretiseres hva som er samkommunale planer og hva som er kommunale planer. Dersom det skal henvises til kommunale planer bør det henvises til planen i den enkelte kommune. Kap 2.1 Kommunale tjenester Ihht. pilpunkt 5 er Sosialtjenestelovens regler om særlige tiltak overfor rusmisbrukere overført til Midtre Namdal Samkommune. I fjerde avsnitt under kap. 2.1 står det: For rusmisbrukere henvises til egen ruspolitisk handlingsplan i hver enkelt kommune. Her ville nok alle parter vært tjent med at det i planen hadde vært tydeliggjort hvilke oppgaver innenfor rusfeltet som er overført til NAV/Midtre Namdal samkommune og hvilke oppgaver innenfor rusfeltet som ligger igjen i de kommunale helsetjenestene. Tilrettelagte arbeidsplasser Planen mangler fokus på funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet, men som etterspør sysselsettingstilbud. I planen bør det fremgå hvilke utfordringer og aktuelle tiltak i regi av NAV som vil bli benyttet overfor denne gruppen. Likeledes sier sosialpolitisk plan i Midtre Namdal Samkommune veldig lite om utvikling og fremtidige planer om bruk av vekstbedrifter og tiltak knyttet til tilrettelagte arbeidsplasser, herunder AB (arbeid med bistand), APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) og VTA (varige tiltrettelagte arbeidsplasser). Dette er områder som er viktige for de personene dette gjelder og det er viktige tiltak for kommunene for og kunne tilby aktivisering og arbeidstrening for innbyggere med slike behov. I planen burde den historiske utviklingen i slike tiltak fremgå, samt en vurdering av fremtidige behov for slike tiltak, kanskje spesielt for kommuner i MNS som ikke har denne muligheten i dag, herunder Fosnes og evt. Namdalseid. Samhandling Planen bør være mye tydeligere på hvordan NAV tenker å samarbeide med kommunene, herunder de kommunale helsetjenestene (spesielt etter at den kommunale sosialtjenesten er overført til MNS). Det er viktig at planen inneholder tiltak og løsninger for samhandling på systemnivå og på individnivå (i enkeltsaker). Dette burde vært formalisert gjennom en avtale mellom NAV-MNS og den enkelte kommune 32

33 Sosialpolitisk 2011plan 2014 Midtre Namdal Samkommune Sosialpolitisk Plan Side 1 av 42 33

34 Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING OPPDRAGSGIVER ORGANISERING MÅLSETTING / FUNKSJON TJENESTETILBUD I NAV KONTORENE KOMMUNALE TJENESTER STATLIGE TJENESTER UTVIKLINGSTREKK I SAMKOMMUNEN BEFOLKNING Utvikling fram til i dag Prognose Innbyggere med innvandrerbakgrunn UTDANNING Videregående skole Høgskole Andre tilbud NÆRING OG ARBEIDSLIV Utvikling fram til i dag Prognose BRUKERE AV TJENESTEN Utvikling fram til i dag Prognose SOSIALPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER NASJONALE MÅL OG STRATEGIER KOMMUNALE MÅL OG STRATEGIER PRIORITERINGER OG TILTAK PRIORITERINGER TILTAK OPPFØLGING OG IVARETAKELSE HELHETLIG OPPFØLGING OPPFØLGINGSANSVAR Samhandling med eksterne samarbeidspartnere Samhandling internt AKTIVITET OG ARBEID SAMARBEID OG IMPLEMENTERING ANSVARSFORDELING OG SAMARBEID PROSJEKT OG UTVIKLINGSARBEID SOM PÅGÅR ØKONOMI EVALUERING OG RULLERING AV PLANEN VEDLEGG: I. ORGANISASJONSKART II. LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde Kapittel 2. Ansvar etter loven Kapittel 3. Generelle oppgaver Kapittel 4. Individuelle tjenester Kapittel 5. Saksbehandlingen Kapittel 6. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover Sosialpolitisk plan Side 2 av 42 34

35 1. Innledning Sosialpolitisk plan NAV er en nyetablering. Den vil bli sett i sammenheng med Arbeids- og Velferdsforvaltningens forventninger til NAV kontorenes utvikling i tillegg til andre aktuelle planer i samkommunen; Boligsosial handlingsplan Ruspolitisk handlingsplan Samordning av samkommunal barnevernstjeneste og rutineutvikling for tidlig innsats for utsatte barn i Midtre Namdal Folkehelseplan Midtre Namdal samkommune (høringsutkast) Omsorgsplan 2015 Sosialpolitisk plan NAV vil inneholde beskrivelse og vurdering av situasjonen i samkommunen, sosialpolitiske mål, tiltak, oppfølging samt hvordan gjennomføring og oppfølging av planen skal foregå. 1.1 Oppdragsgiver Samkommunestyret fattet i sak 0014/10 vedtak om at NAV skal inn i Midtre Namdal Samkommune. I sak nr PS 39/10 i samkommunestyret ble følgende mandat for sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune vedtatt : Samkommunestyret igangsetter et arbeid med å lage en sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune. Planen skal: 1. Analysere trekk i utviklingen i Midtre Namdal som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. 2. Med utgangspunkt i analysen og i NAV Midtre Namdal sitt ansvarsområde, foreslå tiltak og prioriteringer som kan iversettes for å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet for innbyggerne i Midtre Namdal, sosial integrering gjennom vektlegging av likeverd og likestilling samt tiltak som kan bidra til alle kan ha en aktiv deltakelse i samfunnet. 3. Foreslå hvordan samarbeidet med andre sektorer og andre forvaltingsnivåer skal kunne utvikles får å nå de sosialpolitiske mål og hvordan sosialpolitiske mål best kan innarbeides i øvrig kommuneplanlegging i de 4 kommunene. Sosialpolitisk plan skal fremlegges til behandling i samkommunestyret i april Organisering NAV Midtre Namdal ble tillagt prosjektlederansvaret. Komité helse, barn og velferd i samkommunen ble styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen har foretatt førstegangsbehandling av planen og gjennomført høringsrunde. En prosjektgruppe bestående av 4 representanter fra NAV, 2 representanter fra helsetjenesten, 1 representant fra fagforeningen og en brukerrepresentant har bistått arbeidet med planen. Planen er utarbeidet ved hjelp av et eget arbeidsutvalg bestående av 3 representanter fra NAV samt en ekstern person som ble engasjert for å drive fram prosjektet. 1.3 Målsetting / funksjon Sosialpolitisk plan har følgende viktige funksjoner; Synliggjøre det sosialpolitiske arbeidet (NAV-tjenester) som gjøres. Angi retning for arbeidet. Bedre oppfølging og ansvar ved politiske vedtak i samkommunen. Grunnlag for søknad på ulike prosjektmidler. Sosialpolitisk plan Side 3 av 42 35

36 2. Tjenestetilbud i NAV kontorene 2.1 Kommunale tjenester Det kommunale selvstyret gir kommunene stor frihet til å velge organisering, prioritering og utforming av tilbud innenfor de sosiale tjenestene i NAV. Det er derfor store variasjoner fra kommune til kommune mht hvordan de sosiale tjenestene er organisert. Alle NAV kontor skal tilby et minimum av sosiale tjenester, jf Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsetaten. De overførte kommunale oppgavene til Midtre Namdal Samkommune er iht.: Sosialtjenestelovens regler om midlertidig husvære / botilbud Husbankordningen/bostøtte Sosialtjenestelovens regler om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Sosialtjenestelovens regler om økonomisk stønad Sosialtjenestelovens regler om særlige tiltak overfor rusmisbrukere Sosialtjenestelovens regler om opplysning, råd og veiledning Gjeldsordningen Flyktningetjenesten etter introduksjonsprogrammet Midtre Namdal Samkommune tilbyr følgende sosiale tjenester; Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud Husbankens bostøtteordning Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Økonomisk stønad Opplysning, råd og veiledning herunder gjeldsrådgivning Krav om beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand For rusmisbrukere henvises til egen ruspolitisk handlingsplan i hver enkelt kommune. Flyktinger som har gjennomført introduksjonsprogrammet er inkludert, likeså krav om beredskapsplan. En enkel beskrivelse av de ulike innsatsområdene: Boliger til vanskeligstilte: NAV kontoret skal etter Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsetaten medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Midlertidig botilbud: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 pålegger kommunene å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Midlertidig botilbud er et botilbud som ikke er ment å vare over tid, men som skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det kommende døgnet. Kvalifiseringsprogrammet: er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. Sosialpolitisk plan Side 4 av 42 36

37 Personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold kan ha rett til deltakelse i programmet, jfr. 29 i Lov om sosiale tjenester i NAV. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av om vedkommende vil kunne ha nytte av deltaking. Økonomisk stønad: (sosialhjelp) er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett og skal sikre at alle har tilstrekkelig midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig og skal bidra til å gjøre søkeren økonomisk selvhjulpen. Dersom man oppfyller vilkårene i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og ikke har andre muligheter til å forsørge seg, har man krav på økonomisk sosialhjelp. Før man kan få økonomisk stønad må alle andre muligheter til selvforsørgelse være vurdert, som lønnsinntekter, trygderettigheter, sysselsettingstiltak, studielån, bruk av formue eller reduksjon av utgifter. Størrelsen på sosialhjelpen, samt hvilken annen hjelp og oppfølging søkeren kan få, skal vurderes individuelt og skjønnsmessig ut fra hvilke behov vedkommende har. Nødhjelp er et begrep som brukes når den økonomiske hjelpen ytes i en krisesituasjon. Støtten begrenses til de aller mest nødvendige livsoppholdsutgiftene. Retten til nødhjelp er uavhengig av årsaken til behovet, det er den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet som vurderes. Opplysning, råd og veiledning: I tillegg til plikt om å gi opplysninger, råd og veiledning om egen virksomhet som offentlig kontor (jf. forvaltningsloven 11) har NAV kontoret i tillegg en utvidet plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning som ikke bare er begrenset til eget fagområde. (jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen.) Hensikten med råd og veiledning er ikke bare å løse eksisterende problemer, men også å forebygge at problemer oppstår. Gjeldsrådgivning: Kommunen skal gi økonomisk rådgivning til de som har betalingsproblemer eller gjeldsproblemer. Rådgivningen kan være hjelp til å sette opp et realistisk budsjett, men også bestå av forhandling med kreditorer og hjelp til å inngå en gjeldsordningsavtale. Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand: Det er en beredskapsplan for de enkelte kommunene i arbeids og velferdsforvaltningen i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen er samordnet med kommunens øvrige beredskapsplaner. Det gis nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner. Dersom forholdene tilsier det, skal det ytes bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. 2.2 Statlige tjenester Av statlige tjenester i NAV kontoret finner vi oppgaver som før NAV reformen lå til henholdsvis AETAT og trygdekontoret. De statlige oppgavene i NAV-tjenesten er lovpålagte. De gir mindre rom for å utøve skjønn enn de kommunale tjenestene. Eks barnetrygd er en fast ytelse uavhengig av inntekt og sosial status. Ved søknad om arbeidsavklaringspenger (også en statlig tjeneste) vurderes brukerne enkeltvis. Statlige tjenester er: Arbeidsavklaringspenger Barnebidrag Bidrag Arbeidsrettede tiltak/virkemiddel Barnetrygd Dagpenger Sosialpolitisk plan Side 5 av 42 37

38 Enslig forsørger Foreldrepenger Gravferdsstønad Hjelpestønad Individstønad Menerstatning Omsorgspoeng Pensjon Stønad til enslig mor eller far, herunder overgangsstønad/barnetilsyn/utdanningsstønad Sykepenger Uførepensjon Yrkesskade Farskap Frivillig yrkesskadetrygd Grunnstønad Hjelpemidler, herunder bil Kontantstøtte Omsorgspenger Pleiepenger Skademelding Supplerende stønad Trekkhåndtering Ventelønn 3. Utviklingstrekk i samkommunen 3.1 Befolkning Midtre Namdal samkommune består av kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. Det bor i underkant av mennesker i samkommunen Utvikling fram til i dag Folketallet i Norge har økt siden 1950, men har stort sett gått tilbake i de mindre lokale områdene (SSB). For samkommunen ser vi noe av den samme tendensen. Namsos er den eneste kommunen med voksende antall innbyggere de siste 10 årene. Tabell 1: Befolkningsutviklingen i Midtre Namdal siden 1950 fram til i dag. (SSB) Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Samkommunen Norge Endringer i folketallet % ,8 37,3 Folketall per ,524 mill Folketall per ,888 mill Endringer i folketallet % 3,7-2,2-15,7-10,2 0,7 7,4 I løpet av 50-årsperioden fra 1950 til år 2000 ser vi at befolkningen i Norge økte 37 % (samkommunen 11 %), Namsos hadde en økning tilsvarende 28 % og Overhalla 8 %, Fosnes opplevde en nedgang - 20 % og Namdalseid - 13 %. Det bor mennesker i samkommunen per 1.januar 2011; de fleste i Namsos (12 906), deretter Overhalla (3636), Namdalseid (1707) og Fosnes (653). Tabell 2: Befolkningen i Midtre Namdal samkommune per 1.januar 2011 etter alder (SSB) Kommune Totalt % Namsos ,3 Namdalseid Overhalla ,2 Fosnes ,5 Totalt Sosialpolitisk plan Side 6 av 42 38

39 Litt over 68 % av befolkningen bor i Namsos kommune, ca 19 % i Overhalla, 9 % i Namdalseid og 3,5 % i Fosnes. Befolkning i samkommunen per fordelt på 3 aldersgrupper: under 20 år 27 % (5121 personer barn og ungdom) år 58,5 % (11051 personer i yrkesaktiv alder) eldre over 67 år 14,5 % (2730 eldre) Landsgjennomsnittet for de tre aldersgruppene var 25,3 % for unge under 20 år, 61,7 % for yrkesaktive og 13 % for eldre på samme tidspunkt. Fosnes og Namdalseid har høyeste andel av eldre og minst andel av unge sett i forhold til antall innbyggere i kommunen. Namsos er den eneste kommunen med økende antall yrkesaktive Prognose Det forventes 11,2 % økning av befolkningen i Norge fra 2010 til Det vil fortsatt være høy andel av innvandring. Antall eldre vil øke. Tendensen med en stadig mer sentralisert bosettingsstruktur vil fortsette fra 66,8 % i dag til 68,2 % i Kilde: SSB Befolkningen i samkommunen vil øke med 1150 innbyggere totalt (5,8 %) fra 2010 til antall personer Befolkning i samkommunen etter funksjonelle aldersgrupper under 20 år år eldre over 67 år Namsos vil i 2030 ha 70 % av total befolkning i samkommunen. I de små kommunene reduseres antall innbyggere: Fosnes -100 Namdalseid - 94 mens det øker i: Namsos Overhalla Gruppen år reduseres med personer: Namsos - 36, Overhalla - 62, Fosnes og Namdalseid 163. Antall eldre øker med 1444 personer. Fra 2010 til 2030 vil det bli flere eldre, færre yrkesaktive mens antall barn og ungdom forholder seg ganske stabilt. Det er en klar forflytning av folkemassen inn mot sentrale strøk Innbyggere med innvandrerbakgrunn. Innvandrere i Norge består av personer med bakgrunn fra ulike land. De fleste er fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak. Totalt kommer 46 % fra Europa, 26 % fra Afrika, 26 % fra Asia med Tyrkia og 2,7 % fra Nord- og Sør-Amerika. Sosialpolitisk plan Side 7 av 42 39

40 I år 2010 er personer bosatt i Norge innvandrere (utgjør 11,4 % av befolkningen). 35 % av alle innvandrere har norsk statsborgerskap. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Nord-Trøndelag har lavest andel i forhold til befolkningen i andre fylker. Årsak til innvandring er flyktninger (24 %), arbeidsinnvandrere (24 %), for å ta utdanning (11 %) eller gjennom familierelasjoner (familiegjenforening 23 % og familieetablering 17 %). Tabell 3: Antall innvandrere i samkommunen år 2000 og 2010 (januar og november) (SSB) nov. Ikkevestlig År Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Totalt Ikke-vestlige innvandrere kommer fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. For samkommunen økte antall innvandrere fra 372 i år 2000 til 862 per november personer utgjør 4,4 % av befolkningen per % av alle innvandrere i Norge har bodd her mer enn 20 år. Tallene framover er usikre mht prognoser. Erfaringer de siste 10 årene viser en økning på 53 % (SSB). De fleste innvandrere som bor her er under 40 år (ca 50 % barn). Det er få antall eldre. Sannsynligheten for at utenlandsfødte eller norskfødte barn med innvandrerforeldre blir værende, er stor. I flg. SSB gikk den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere nasjonalt sett opp fra 6,6 % i november 2009 til 7,1 % i november Størst økning var det blant innvandrere fra Afrika med en andel på 13,4 %, deretter Øst-Europa 8,6 % og Asia 8,3 %. 3.2 Utdanning Samkommunen har 1098 innbyggere i alderen år (videregående skole) per : 752 i Namsos, 97 i Namdalseid, 210 i Overhalla og 39 i Fosnes. Dette utgjør 5,8 % av befolkningen. Sammenlignet med landet for øvrig har vi færre med høyere utdanning i samkommunen. Befolkningsandelen (over 16 år) med høyere utdanning i samkommunen økte fra 15,2 % i 2001 til 22,5 % i Landsgjennomsnittet lå 6,6 % over i 2001 og 4,8 % over i Tallene for de ulike kommunene er vist i tabell 4. Tabell 4: Personer 16 år og over i samkommunen med høyere utdanning 2001 og 2009 (prosent). (SSB) Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Gj.snitt Norge Andel over 16 år med høyere utd % 19,3 16,6 12,1 12,9 15,2 21,8 Andel over 16 år med høyere utd % 24,3 20,7 15,4 16,5 22,5 27,3 Statistikk fra SSB (2009) viser at samkommunen har: * 297 personer med ingen utdanning / det er ikke oppgitt noen utdanning * ca. 47 % har gjennomført videregående skole * ca. 23 % har høyere utdanning fra universitet eller høyskolen Sosialpolitisk plan Side 8 av 42 40

41 Figuren til høyre viser utdanningsnivået for hver enkelt kommune og samkommunen totalt sett i år Tallene gjelder befolkning som er 16 år og over. Fosnes har den minste andelen av befolkning med høyere utdannelse, Namsos høyeste. Befolkning med bare grunnskole er blitt redusert i løpet av de siste 10 årene. Fra et gjennomsnitt på rundt 20 % i år 2000 til 14 % i Overhalla har hatt en stabil lav andel. Namdalseid og Namsos ligger litt over andelen i fylket i Fosnes har 12,3 %. Prosent ift innbyggere Utdanningsnivå 16 år og eldre 2009 % Namsos Overhalla Fosnes Namdals eid Samkom munen Høgskole 24,3 20,7 15,4 16,5 22,5 Videregående 45,7 49,6 46,8 48,8 46,8 Grunnskole 30 29,7 37,8 34,7 30,7 Høgskole Videregående Grunnskole Etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft i Norge er redusert fra 84 % i 1950 til ca 10 % i dag. For å få arbeid i dag er det viktig å ha utdannelse. Prognosen framover er framstilt i figuren nedenfor. 90 % 80 % 84 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % ,50 % Når det gjelder innvandrere i voksen alder, har de plikt til å ta 250 timer norskundervisning og 50 timer samfunnsfag (bortsett fra de som kommer hit for å arbeide) iflg. Flyktningetjenesten i Namsos Videregående skole Olav Duun videregående skole ligger i Namsos kommune. Skolen har ca 800 elever fra år og ca 300 på voksenopplæring. Skolen tilbyr følgende: Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram innenfor flere områder. Sosialpolitisk plan Side 9 av 42 41

42 Voksenopplæringskurs både for generell studiekompetanse og innen helse- og sosialfag. De er også med på satsningen av Rock City utdanningen. Det er blitt tilbudt kurs innen lyd og stylist. Skolen utvikler nå et nytt tilbud, en egen klasse med fordypning innen Digitale medier rettet mot Rock City. Oppfølgingstjenesten (OT) ved Olav Duun videregående skole jobber med ungdom som har rett til videregående opplæring til og med det året de fyller 21 år. De er behjelpelig med å formidle tilbud om opplæring, arbeid og sysselsetting og retter seg mot ungdom som: ikke har søkt videregående opplærning ikke har tatt imot tildelt elev- eller læreplass har avbrutt opplæring ikke er i arbeid har tapt opplæringsretten som følge av vedtak om bortvisning for resten av skoleåret eller heving av lærekontrakten Årlige rapporteringer fra fylkeskommunene viser at oppfølgingstjenesten (OT) mangler oversikt over ca 30 % av egen målgruppe. Altfor mange ungdom under 20 år, utenfor opplæring og arbeid, blir ikke fanget opp av OT eller registrert i NAV. 4 % av alle elever som skrives ut av 10.klasse er verken i opplæring eller arbeid året etter. Av de som begynner på videregående skole er 8 10 % verken i opplæring eller arbeid året etter. Regjeringen satser derfor på å øke gjennomføringen i videregående opplæring (Prosjektet Ny GIV). Risikoen for at unge mennesker skal bli stående varig utenfor opplæring og arbeid øker med tiden de unge er utenfor. Ny GIV skal prioritere oppfølgingen av den mest risikoutsatte delen av målgruppen. En ungdom som dropper ut av skolen og blir gående på trygd resten av livet, koster samfunnet gjennomsnittlig millioner kroner (i flg. NAVs egne beregninger). For skoleåret 2010/2011 var det 114 ungdommer som ikke søkte opptak til Olav Duun videregående skole. Noen av disse kan ha søkt seg til andre utdanningsinstitusjoner. Gjennomsnittlig antall som slutter videregående opplæring er i gjennomsnitt 30 de siste to skoleårene. Før den tid var det personer som sluttet i flg. OT-konsulenten ved Olav Duun vgs Høgskole Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), avd. Namsos, driver grunnutdanning (bachelorgradstudium) innenfor områdene farmasi, sykepleie og vernepleie. Ellers tilbys ulike videreutdanninger i veilednings- og konsultasjonsmetodikk, videreutdanning i eldres helse og sykdom, videreutdanning i psykisk helsearbeid, videreutdanning i MI (motiverende intervju), samt mastergradsutdanning i psykisk helsearbeid. HiNT, campus Namsos, har ca. 650 studenter Andre tilbud Folkeuniversitetet Midt-Norge har studieretninger på høyere nivå som eks. personalutvikling og ledelse og pedagogikk. I tillegg språkkurs og hobbykurs. Namsos Opplæringssenter har spesialundervisning for voksne. Dette er en spesialpedagogisk tjeneste med utgangspunkt i individuelle behov etter skade eller sykdom i voksen alder. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste foretar vurderinger før oppstart. Undervisningsemner er: talespråk/begrep, hørsel, mestring av ferdigheter i dagliglivet (ADL), Sosialpolitisk plan Side 10 av 42 42

43 opplæring i bruk av PC, atferdsvansker / sosiale ferdigheter, motoriske ferdigheter, lese- og skriveferdigheter og matematikkferdigheter. Utviklingskontoret i Midtre Namdal er et interkommunalt samarbeid opprettet av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Formålet med ordningen er å løse regionale og lokale kommunale oppgaver med næringsutvikling og samfunnsutvikling. Utviklingskontoret skal være kommunens førstelinjetjeneste mot lokalt næringsliv og skal kunne gi støtte til fornyelse, omstilling og etablering. Etablereropplæring, Ung Tiltakslyst, Ungt Entrepenørskap er noen av tilbudene. 3.3 Næring og arbeidsliv Veksten i offentlig sektor har lenge vært den viktigste motkraften til sentralisering. Aktivitetsvekst i særlig kommunene og fylkeskommunene har gitt vekstimpulser til mange distrikter og bidratt til å opprettholde bosettingsmønsteret Utvikling fram til i dag Sysselsettingstrenden i samkommunen (med Flatanger) for årene viste en økning (130 personer totalt) mest innen kommunal og forretningsmessig tjenesteyting. Sysselsettingen innenfor jord- og skogbruk, fiskerinæringen, post/tele og statlige arbeidsplasser gikk ned. Kilde SSB. I en oversikt fra SSB fra 2007 ligger Nord-Trøndelag på bunn mht bruttonasjonalprodukt (BPN) i Norge under kr per innbygger. Per var BNP gjennomsnittlig kr per innbygger totalt sett for Norge. Med 26 forskjellige måter å måle inntektsfattigdom på, får vi fra 2 til 13 prosent fattige i den voksne befolkningen i Norge. Antall personer med lavinntekt vil variere etter hvilken ekvivalensskala man bruker for å beregne inntekt per forbruksenhet Lav inntekt i samkommunen år Nord-Trøndelag Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Lavinntekt i denne figuren er iht. EUs definisjon: Personer i husholdninger med inntekt per forbruksenhet under 60 % av den nasjonale medianinntekten. Medianinntekt etter skatt i Norge i 2008 for alle husholdninger var For par med små barn (0 5 år) var den , enslige forsørgere med små barn (0-5 år) og for aleneboende år Kilde SSB. Andel befolkning med lav inntekt i medlemskommune og fylket har gått ned siden år Ved utgangen av 2008 er prosentandelen 11,2 for fylket; Namsos 11 %, Namdalseid 11,1 %, Overhalla 9,5 % og Fosnes 13,2 %. Det har blitt flere barn under 18 år i familier med vedvarende lavinntekt de siste årene. Fra er økningen barn i 2004 til barn i 2008 (etter EUs definisjon). Sosialpolitisk plan Side 11 av 42 43

44 Økningen er størst blant barn i innvandrerfamilier. Det er ellers en sterk overrepresentasjon av minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, langtidsledige, langtidssyke og unge aleneboende. Unge par og enslige har størst gjeldsbyrde. Kilde SSB. Tabell 5: Arbeidsplasser og antall bosatte i kommunene 2.kvartal 2010 og 4.kvartal Kilde SSB Bostedskommune Bosatte Arbeidsplass per Arbeidsplasser arbeidstakere arbeidstaker antall personer År Namsos ,04 1,08 Namdalseid ,77 0,74 Overhalla ,68 0,69 Fosnes ,71 0,59 Totalt/gj.sn ,8 0,96 Sysselsatte i samkommunen arbeidssted I 2001 var det 7255 arbeidsplasser og 7736 bosatte arbeidstakere i samkommunen. Kun Namsos hadde flere arbeidsplasser enn arbeidstakere, Overhalla hadde færrest. Fram til 2010 økte både antall arbeidsplasser (537) og bosatte arbeidstakere (364) i samkommunen. Fosnes hadde størst endring med reduksjon av både arbeidsplasser og bosatte arbeidstakere. Totalt sett i samkommunen har vi tilnærmet en arbeidsplass per bosatt arbeidstaker (0,96) per 2. kvartal Mellom kommunene er det pendlervirksomhet mest inn til Namsos men også til områder utenfor samkommunen. Potensielle yrkesaktive er beregnet ut fra aldersgruppen år. I enkelte sammenhenger kan gruppen bestå av aldersgruppen år. Det bodde 5800 menn og 5735 kvinner i alderen år i samkommunen per Sysselsatte er personer i arbeid. Arbeidsstyrken (de yrkesaktive) er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige. Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, som prøver å skaffe seg arbeid straks. Statistikk utarbeidet av NAV Nord-Trøndelag viser sysselsetting i samkommunen i 2008 og SSB har innført ny standard for i næringsgruppering (SN2007). Det er derfor vanskelig å sammenligne med statistikk som er foretatt tidligere. I 2009 var antall sysselsatte i samkommunen 9201 personer (- 203 personer fra året før). 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 2. Bergverksdrift og utvinning 3. Industri 4. Elektrisitet, vann og renovasjon 5. Bygge- og anleggsvirksomhet 6. Varehandel, motorvognreparasjoner 7. Transport og lagring 8. Overnattings- og serveringsvirksomhet 9. Informasjon og kommunikasjon 10. Finansiering og forsikring 11. Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 12. Forretningsmessig tjenesteyting 13. Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 14. Undervisning 15. Helse- og sosialtjenester 16. Personlig tjenesteyting 17. Uoppgitt Sosialpolitisk plan Side 12 av 42 44

45 Ved utgangen av 2009 jobber de fleste 27 % innen helse- og sosiale tjenester, 14 % innen varehandel og motorvognreparasjoner mens 9 % jobber innenfor industrien. Fra 2008 til 2009 er det størst nedgang i industrien (- 138 personer) og varehandelen (- 92). Størst økning var det innenfor helse- og sosialtjenesten med (55) og personlig tjenesteyting (17). Både overnattings- og serveringsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig administrasjon økte hver med 11 personer. Tabell 6: Arbeidsmarkedet i samkommunen siste 2 år (tall fra NAV Nord-Trøndelag) antall og prosent. Des Endring fra des Beholdning arbeidssøkere % Helt ledige % Delvis ledige % Ordinære tiltaksdeltakere % Andre arbeidssøkere % Nedsatt arbeidsevne % Prosent 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Helt arbeidsledig Namsos 3,1 2,4 2 1,8 2,4 1,7 Overhalla 2,1 1,8 1,2 1,6 2,3 1,6 Fosnes 2 1,4 1,5 1,2 2,4 2,4 Namdalseid 3,3 2,1 2,1 1,6 1,7 1,1 Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Beholdning arbeidssøkere og de med nedsatt arbeidsevne påvirkes av at mottakere av rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad (TU) ble konvertert over til arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 1. mars 2010, dermed blir de også regnet med i gruppen arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsledigheten i samkommunen de siste 5 årene viser en nedgang fra 3,12 % i 2005 til 1,96 % i 2010 (gjennomsnitt for alle). Fosnes har høyeste andel, Namdalseid minst. Ved utgangen av februar 2011 er 2,8 % av arbeidsstyrken ledig i Nord-Trøndelag. Gruppen yrkesaktive økte i samme periode. I desember 2010 var 197 personer registrert helt arbeidsledig i samkommunen; 138 menn (70 %) og 59 kvinner (30 %). Av de 197 ledige bodde 72 % i Namsos, 17 % i Overhalla, 3 % i Fosnes og 8 % i Namdalseid. Ytre Namdal Indre Namdal Midtre Namdal Invest Verdal LeLeMo Værnes nord Innvandrer ikke-oecd land Innvandrer OECD land Ikke innvandrer Figuren til venstre viser antall helt arbeidsledige per januar 2011 i for NAV-områdene i Nord-Trøndelag; ikke innvandrer (blank søyle), innvandrer ikke OECD-land (blå søyle) og innvandrer OECD-land (rød søyle). NAV Flatanger er med i statistikken for Midtre Namdal Sosialpolitisk plan Side 13 av 42 45

46 Andel helt ledige i Nord-Trøndelag som ikke har fullført videregående skole: I gruppen opp til 19 år 65 %, år 50 %. I gruppen år er det 37 % som ikke har fullført videregående skole Prognose 70,5 % av Norges befolkningen 15 til 74 år var i 2009 sysselsatt (SSB). Sysselsettingsraten varierer noe med konjunkturene. Endring i aldersstrukturen, med forskyvning mot eldre som har lavere sysselsettingsrate enn yngre årskull, kan bidra til å redusere sysselsettingsraten de nærmeste årene. I dag er offentlig sektor fortsatt i vekst, men veksten er nå høyest i sentrale områder og lavest i periferikommuner. Prognose for arbeidslivet i Nord-Trøndelag 2011 tilsier at næringslivet i fylket i gjennomsnitt vil sysselsette 500 flere. Arbeidsstyrken er forutsatt å øke med 420 personer. Videre er det beregnet en redusert tiltaksaktivitet tilsvarende 35 tiltaksplasser per måned. Vi vil kunne få en nedgang på 80 personer i antall helt ledige (uten hensyn til endring i tiltaksnivå eller netto innpendling). Beregnet gjennomsnittsledighet for 2011 vil være 1858 (45 færre enn i 2010). Høringsutkastet Folkehelseplan i Midtre Namdal Samkommune viser til at vi i dag er 5 yrkesaktive per pensjonist mot 2,5 om 30 år. Fokus må rettes mot å sikre at de i arbeidsfør alder er arbeidsføre, og at de eldre er funksjonsfriske lengst mulig (A. Smith). Den økonomiske situasjonen i kommunene i Midtre Namdal, befolkningsutviklingen og trendene med hensyn til omstrukturering og effektivisering av offentlig sektor, gir grunn til å anta at den kommunale tjenesteytingen ikke vil kunne kompensere for tilsvarende tap av arbeidsplasser i framtiden. Det kan komme til å bety at evt. fortsatt nedgang i basisnæringer må kompenseres med vekst på andre områder enn i den kommunale tjenesteytingen. Prognoser framover utover dette er heller usikre. 3.4 Brukere av tjenesten I kampen mot fattigdom benyttes både kommunale og statlige tjenester. Først i dette kapitelet gis en oversikt over antall brukere av den kommunale tjenesten, alderssammensetning og årsaker til at de tar kontakt med NAV. Deretter fokuseres det mest på økonomisk sosialhjelp og gruppen uføretrygdet Utvikling fram til i dag Antall brukere av NAV-tjenesten i samkommunen i 2010 varierte fra i underkant av 300 til litt over 500 per måned. Antall innvandrere var 16 personer i januar og februar (laveste antall) og 28 personer i september og oktober (høyeste antall). Deltakere i Kvalifiseringsprogrammet ble redusert utover året som følge av nye instrukser/rammeavtaler. Det var 38 personer med i programmet i januar, 44 personer i mars (høyeste antall), mens det var med bare 16 personer i desember. Sosialpolitisk plan Side 14 av 42 46

47 Brukerne i samkommunen for år 2010 er fremstilt i figuren (se neste side) etter antall personer som har hatt kontakt med NAV-kontorene per oppmøte eller telefon. Samme bruker kan være representert flere ganger i statistikken. Brukere av NAV-tjenesten i samkommunen i 2010: Overhalla Fosnes Namdalseid Namsos Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Overhalla Fosnes Namdalseid Namsos Høyeste aktivitet er i sommerhalvåret med en topp i september på 515 brukere. Gjennomsnitt per måneden er for Namsos 261 brukere (3,5 % av kommunens innbyggere år), Overhalla 129 (6,2 %), Namdalseid 41 (4,3 %) og Fosnes 10 (2,7 %). Totalt sett i samkommunen er det gjennomsnittlig 441 brukere per måned som utgjør 4 % av befolkningen år. Ja n u a F e b ru a M a rs A p ril M a i Ju n i Aldersfordeling Aldersgrupper brukere 2010 Ju li A u gu s S e pte m b e O kto b e N ovem b e D esem b e < 24 år år år 67 år > Figuren til venstre viser antall brukere fordelt i 4 aldersgrupper med ulikt antall årsklasser for hver gruppe. Gruppen år (19 årsklasser) har fleste brukere mens gruppen under 25 år (18-25 år: 7 årsklasser) følger deretter. Gruppen under 25 år vil derfor ha en reell høyere andel enn det som kommer fram fra figuren. Tabellen nedenfor viser antall innbyggere i samkommunen og hver enkelt kommune per sett i forhold til de to yngste brukergruppene. Gruppen år utgjør 9,6 % av befolkningen og år utgjør 23,5 %. Tabell 7: Befolkning i 2 aldersgrupper i samkommunen per (SSB) Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Totalt år år Sosialpolitisk plan Side 15 av 42 47

48 Årsaken til at brukerne tar kontakt med NAV er først og fremst behov for økonomisk stønad (sosialhjelp). Gjeldssaker (rosa søyle) ble ikke med i registreringen før mai. Antallet som kommer fram nedenfor er derfor lavere enn de faktiske forhold. Husbankordninger og disponeringsavtaler er de neste hyppigste årsakene. Det er få klager (rød strek) med en topp på 3 klager i juni Sakstyper Årsak til kontakt sakstyper 2010 Antall klagesaker 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Økonomisk stønad Avslag Tiltak rusmissbrukere Husbankordninger Refusjonskrav Husleiegaranti Kvalifiseringsstønad Disponeringsavtaler Gjeldssaker Klagesaker Sosialhjelp. Sosialhjelpstilfeller økte kraftig på 1980-tallet. De siste årene har det vært en nedgang. Antallet utgjør vel 2 % av befolkningen i dag. Regner vi også med personer som blir forsørget av sosialhjelpsmottakere, er ca. 4 % av befolkningen direkte eller indirekte mottakere av sosialhjelp. I 2007 var stønadstiden vel fem måneder med et stønadsbeløp på kroner (gjennomsnittlig). Andelen sosialhjelpsmottakere i dag er særlig stor blant unge, enslige og enslige forsørgere nasjonalt sett. Siden 2005 hatt det vært en jevn nedgang av antall mottakere av økonomisk sosialhjelp (samme tendens for fylket). I 2009 er 68 % av totalt antall mottakere av økonomisk sosialhjelp bosatt i Namsos. Antall Sosialhjelpsmottakere Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Sosialpolitisk plan Side 16 av 42 48

49 Andel sosialhjelpsmottakere ,7 3,7 4,2 2,2 3, I 2009 har Overhalla høyeste andel sosialhjelpsmottakere (4,2 %) og Fosnes har laveste andel (2,2 %) sett i forhold til innbyggere år. Nord-Trøndelag har på samme tid et gjennomsnitt på 3,9 %. Det er få 0 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Nord-Trøndelag sosialhjelpsmottakere av befolkning over 65 år. Gruppen år er størst i alle kommuner og i fylket (sett i forhold til % av egen aldersgruppe). Gjennomsnittlig stønadslengde i 2009 hadde ytterpunktene 4,5 måneder for Namsos og 2,4 måneder for Namdalseid. Gjennomsnittet var 3,6 måneder for fylket og 4 måneder for landet. For stønad over 6 måneder er antall for 2009: Namsos 91, Overhalla 20, Fosnes og Namdalseid ingen. Gjennomsnitt for fylket er 46 mens for landet 102. Uførepensjonister. På midten av 1970-tallet var antall uførepensjonister omtrent I 2008 var det samlede antallet uførepensjonister : kvinner og menn (ca. 11 % av befolkningen år). Økning av kvinnelige uførepensjonister må ses i sammenheng med generell økning i kvinners yrkesdeltakelse. Det er særlig muskel- og skjelettsykdommer som er årsak til uførepensjon. (Kilde SSB) Tabell 8: Mottakere av varig uførepensjon ved utgangen av det enkelte år (SSB) Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes MNS I 2004 ble "Tidsbegrenset uførestønad" (TU) innført. Det førte til at tilgang til varig uførepensjon gikk betydelig ned fra dette året generelt sett. Namsos har hatt jevn økning i antallet siden Ved utgangen av 2010 hadde samkommunen 1305 personer med varig uførepensjon. 69 % av disse bodde i Namsos, 10 % i Namdalseid, 17 % i Overhalla og 4 % i Fosnes. Tabell 9: Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) per nov 2010 og TU AAP TU Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes MNS Tabellen viser mottakere av TU pr Fra 1. mars 2010 ble mottakerne av TU konvertert over til Arbeidsavklaringspenger. Det samme skjedde med mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger. Disse er derfor inkludert i tallene for AAP i november 2010 Sosialpolitisk plan Side 17 av 42 49

50 3.4.2 Prognose Andel sosialhjelpsmottakere har gått ned for alle kommuner i samkommunen. Namsos har en stor andel av de yngste brukerne, noe som utgjør ganske mange i forhold til totalt antall brukere. Andel befolkning med lav inntekt er også redusert siste årene. Denne gruppen har større utfordringer i dag enn tidligere pga sterkere utdanningsnivå blant arbeidssøkere og mer komplekse sosiale og / eller økonomiske utfordringer. Gruppen ungdom år (116 brukere av NAV-tjenesten i 2010) utgjør en stor del av brukerne som trenger økonomisk sosialhjelp. Tendensen er økende grad av sammensatte og komplekse problemstillinger med bakgrunn i ulike årsaker (enkeltvis eller sammensatt): rus, psykiske problem, sosiale problem, avbrutt skolegang, arbeidsledighet, disponeringsproblem og gjeld. Ungdommene kan ofte være vanskelig å få i tale og få tak i. Det er flere ungdommer som ikke starter i videregående skole som faller i gråsonen (ikke blir fanget opp). Gruppen år utgjør den største brukergruppen av NAV-tjenestene (163 brukere i 2010). Utfordringene er rus / psykiske problem, arbeidsledighet, disponeringsproblem, gjeld, bolig med mer. Det er forventet fortsatt utfordringer blant: Brukere iht sosial arv ses i økende grad. Et sterkt fokus på forebygging blant barnefamilier kan redusere behov for bistand senere. Det kan oppleves som en ekstra belastning å kjenne hverandre som bruker og saksbehandler i små lokale forhold (spesielt ved gjeldssaker). Enslige forsørgere er en stor andel brukere av statlige tjenester (sammen med uførepensjonister). I tillegg til de statlige ytelsene kan flere ha behov for supplerende sosialhjelp pga manglende utdanning/ eller brutt skolegang, passivitet i forhold til å se muligheter for sysselsetting. Fremmedspråklige (innvandrere som har problem med språket). De krever ekstra ressurser pga språk og sammensatte problemer som er utfordrende iht sosial integrering og sysselsetting/arbeidsliv. Supplerende stønadsmottakere. Dagens økonomiske ytelser i form av pensjon og lignende holder ikke tritt med stadig økende utgifter (avgifter, strøm og lignende) Brukere uten arbeid og uten inntekt. De som ikke har krav på andre rettigheter enn økonomisk sosialstøtte. Brukere med lav pensjon eller lav inntekt. Disse brukerne kan ha et skjult suppleringsbehov. Det kan være et underforbruk av ytelser til denne gruppen. Brukere i krisesituasjoner. Årsaken kan være samlivsbrudd, dødsfall, sykdom, naturkatastrofer, oppsigelser/permitteringer, de som blir husløse. Brukere med boligproblem pga for små økonomiske ressurser i forhold til utgifter. Det finnes også de som pga dårlig omdømme ikke klarer å skaffe seg bolig. Arbeidsledige. Statistisk ser vi en økning mht nedsatt arbeidsevne særlig hos kvinner (oftest pga muskel/skjelettsykdommer). Det er en økende andel av eldre yrkesaktive over 60 år som ikke kommer seg tilbake i arbeid igjen etter sykemelding ett år og lengre. Flere ungdom er i en gråsone som ikke fanges opp av NAV eller OT-tjenesten. Sosialpolitisk plan Side 18 av 42 50

51 Boligsosialhandlingsplan for Namsos peker ut rusavhengige, psykiske lidelser, ulike funksjonshemninger og flyktninger som en risikogruppe for vanskeligstilte. De antyder at årsakene kan være økonomiske, sosiale og helsemessige (enkeltvis eller i kombinasjon). Høringsutkastet Folkehelseplan i Midtre Namdal Samkommune antyder at det vil bli økende antall inaktive barn og til dels voksne (dataspill TV), økt antall deprimerte og større sosiale helseforskjeller. Barnevernstjenesten i samkommunen uttrykker sterk bekymring over økning både i antall saker og i sakenes kompleksitet. Antall nye meldinger økte fra 77 i 2005 til 188 i Utfordringene er både av faglig, bemanningsmessig og organisatorisk art. Trekk i utviklingen i Midtre Namdal som kan skape eller opprettholde sosiale problemer kan være: Økt sentraliseringstendens. 70 % av befolkningen bor i Namsos i Færre yrkesaktive (fra 5 yrkesaktive per pensjonist i 2010 til 2,5 om 30 år), flere eldre. Lav andel befolkning med høyere utdanning (22,5 %) i samkommunen; 4,8 % under landsgjennomsnittet (ved utgangen av år 2009). Befolkning med bare grunnskoleutdanning er 14 %. Flere ungdom under 20 år, utenfor opplæring og arbeid, blir ikke fanget opp av oppfølgingstjenesten (OT) eller av NAV. 297 personer har ingen utdanning eller ikke oppgitt utdanning i samkommunen: 213 i Namsos, 45 i Overhalla, 22 i Namdalseid og 17 i Fosnes Ca 10 % har lav inntekt (minste andel i Overhalla, størst andel i Fosnes iht. innbyggerantallet i egen kommune) Sysselsetting innen den kommunale tjenesteytingen vil ikke i framtida kunne kompensere for tilsvarende tap av arbeidsplasser i basisnæringer. Framtidig sysselsetting er avhengig av vekst på andre områder. Ved utgangen av 2010 var 197 personer registrert helt arbeidsledig i samkommunen; 138 menn (70 %) og 59 kvinner (30 %). Antall ledige i samkommunen fordeler seg med 72 % i Namsos, 17 % i Overhalla, 3 % i Fosnes og 8 % i Namdalseid. 116 personer var delvis ledig. For begge ledighetstall er det en nedgang fra året før. I forhold til kommunegjennomsnittet er det bare Namsos som har høyere netto driftsutgifter til sosiale tjenester for aldersgruppen år (kr 13) i Overhalla bruker kr 579 mindre, Namdalseid kr 879 mindre og Fosnes kr 1043 mindre. Namsos har den høyeste andel av brukere av sosiale tjenester i gruppen år sammenlignet med både fylket og de andre kommunene i samkommunen. De fleste brukere av den kommunale NAV-tjenesten er under 44 år (gruppen år er sterkt representert). Årsaken til kontakt med NAV er først og fremst behov for økonomisk stønad, deretter behov for husbankordninger, disponeringsavtaler og gjeldssaker. Brukerne har i stadig sterkere grad mer sammensatte og komplekse problemstillinger (gjelder særlig ungdom). Statlige ytelser (eks. alders- og uførepensjon) blir ikke justert i tråd med økning av statlige og kommunale avgifter. Dette gir utslag i behov for økonomisk sosialstøtte i tillegg til statlig ytelse. Utsatte grupper i årene som kommer kan være pga økende rusproblematikk, psykiske problem, inaktive barn (og til dels voksne), udekkede boligbehov og gjeld. Barnevernet opplever en sterk økning av henvendelser og saker Sosialpolitisk plan Side 19 av 42 51

52 4 Sosialpolitiske mål og strategier NAV omfatter både den statlige Arbeids- og velferdsetaten og kommunale tjenester som er organisert til det enkelte NAV-kontor. Gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat (partnerskapsavtalen) er målet å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. 4.1 Nasjonale mål og strategier Velferdspolitikken ønsker at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Rettferdig fordeling og sosial utjevning er grunnleggende verdier i regjeringens plattform. For å redusere ulikheter i levekår vil regjeringen utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. Målet er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve meningsfylte liv. Regjeringen la i 2007 fram Handlingsplan mot fattigdom som videreføres i 2011 med følgende tre delmål: Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for de vanskeligstilte Regjeringen vil med dette bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene med særlig vekt på barns behov. Det må legges til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Det skal være en særlig innsats rettet mot de som er avhengige av rusmidler og deres pårørende. Arbeid til alle er et hovedmål for Regjeringen. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må bidra sammen for å nå målet. Det skal lønne seg å jobbe. Samtidig må de som trenger samfunnets hjelp ha en rimelig levestandard. Det er vesentlig å sikre økt yrkesdeltakelse for grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet. Nasjonale mål og strategier: Mål: Å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve meningsfylte liv. Handlingsplan mot fattigdom: Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for de vanskeligstilte Delmål 1. Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid. Strategi * å unngå at høyere ledighet fører til langtidsledighet og utstøting * ungdom, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet * å sikre økt yrkesdeltakelse for grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet (særskilt eldre og uføre) Sosialpolitisk plan Side 20 av 42 52

53 2. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg. 3. Å bedre levekårene for vanskeligstilte. * muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon * En særlig innsats rettet mot de som er avhengige av rusmidler og deres pårørende * Bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene med særlig vekt på barns behov 4.2 Kommunale mål og strategier De kommunale mål og strategier er en videreføring av de nasjonale. Gjennom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen har kommunen ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Kommunen skal fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet og å bidra til sosial og økonomisk trygghet. Det siste innebærer også å gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig. Målene i partnerskapsavtalen i 2011 er: Færre personer under fattigdomsgrensen Færre arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn Flere attførte i arbeid Redusert langtidsfravær som er relatert til psykisk helse Stort fokus på de svakeste gruppene med rusproblemer Kommunene skal gjennom forebyggende virksomhet, råd, veiledning, økonomisk stønad og sosiale tjenester arbeide for at den enkelte settes i stand til å klare seg selv. Kommunene skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom sin tjenesteyting skal kommunene bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Sosialpolitisk plan Side 21 av 42 53

54 5. Prioriteringer og tiltak Med bakgrunn i nasjonale og kommunale mål og strategier, hovedutfordringer og mål for den kommunale tjenesten i NAV skisseres satsingsområder for samkommunen i dette kapittelet. 5.1 Prioriteringer Gruppen vanskeligstilte i samkommunen er beskrevet i kapittel 3.4. For å bidra til sosial og økonomisk trygghet for disse, kreves økt fokus så tidlig som mulig i livsløpet. Målet er å gi mennesker mulighet til å utvikle sine evner og ha et meningsfullt liv slik at alle kan ha en aktiv deltakelse i samfunnet så tidlig som mulig. Gruppene nedenfor er satt opp med forslag til særskilt prioritering (se P) for videre satsning for de kommunale NAV-tjenestene i samkommunen: GRUPPE/OMRÅDE Pri Beskrivelse Forutsetning for å lykkes Ungdom under 24 år * avbrutt skole/uten arbeid P * med rus/psykiske problem P * som mottar sosialstønad P * gjeld/ disponeringsproblem * med boligproblemer * enslige forsørgere Sosialpolitisk Plan Side 22 av 42 De har ofte sammensatte og komplekse problemstillinger Noen kan være vanskelig å få tak i og få i tale Flere uten opplæring og arbeid blir ikke fanget opp Økende grad av rusmisbruk Flere inaktive mht. dataspill /TV Fare for å videreføre sosial arv Gruppen år * med rus/psykiske problem Økende antall og mer kompleks utfordring * med gjeldsproblemer P innen rus / psykiatri * forebygging av sosial arv Er ofte ustabile iht. arbeidsliv Økt utfordringer med spilleavhengige * som mottar sosialstønad uavhengig av sosial status som kan føre til * supplerende stønadsmottakere gjeld * med boligproblemer Statlige ytelser holder ikke tritt med dagens levekostnad Ofte stigmatisering av gruppen i lokalmiljøet Personer under fattigdomsgrensen Tett og godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner, kommunal helsetjeneste m fl Kontinuerlig oversikt Økt fokus internt Økt intern kompetanse mht ungdomskultur og rus/psykiatri Det samme som gruppen over For å sikre økt yrkesdeltakelse for de som ikke deltar i arbeidslivet trengs flere og bredere tilbud. 54

55 GRUPPE/OMRÅDE Pri Beskrivelse Forutsetning for å lykkes * de arbeidsledige P Økt antall barn under 18 år i familier med Tett og godt samarbeid med * de boligløse vedvarende lavinntekt siste år. utdanningsinstitusjoner, kommunal * innvandrere Størst økning blant barn i innvandrerfamilier helsetjeneste m fl Økt pågang etter utenrettslig økonomisk Kontinuerlig oversikt * supplerende stønadsmottakere rådgivning i kommunene Fortsatt prioritering av * personer med Sosial ekskludering av barn som følge av kvalifiseringsprogrammet disponeringsproblemer foreldres økonomiske og sosiale situasjon Omprioritering av økonomiske midler; Gjennomsnittlig 10 % er under fattigdomsgrensa fra økonomisk sosialhjelp til kvalifiseringsprogram Arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn * innvandrere med språkproblemer Dårlig språkforståelse vanskeliggjør integrering i arbeidslivet Flere av innvandrerne ser ikke viktigheten med språkforståelse når de har en god utdannelse å vise til Attførte uten arbeid * helt uten arbeid * delvis uten arbeid Samarbeid med Flyktningetjenesten og aktuelle bedrifter Mulighet til forbedring av språkforståelsen Brukere med rus og psykiske problemer * i flere aldersgrupper * sosial arv P Sosialpolitisk plan Side 23 av 42 55

56 5.2 Tiltak Nasjonale mål/ mål i samkommunen Strategi Tiltak Nasjonalt mål: 1. Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid Mål i samkommunen: 1.1 Antall personer under fattigdomsgrensa i samkommunen skal ikke overstige landsgjennomsnittet. 1.2 Antall arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn skal ikke overstige landsgjennomsnittet. 1.3 Antall attførte i arbeid er flere enn landsgjennomsnittet. 1.4 Redusert langtidsfravær som er relatert til psykisk helse. a) unngå at høyere ledighet fører til langtidsledighet og utstøting b) prioritere ungdom, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne c) sikre økt yrkesdeltakelse for grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet (særskilt eldre og uføre) d) omprioritering av ytelser: fra økonomisk sosialhjelp til kvalifiseringsprogrammet Nasjonalt mål: 2. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg. Mål i samkommunen: 2.1 Vi skal ha oversikt over ungdom under 24 år som faller utenom skole og/eller arbeid. 2.2 Ungdom i samkommunen som mottar kommunale tjenester skal være i aktivitet og / eller arbeid. 2.3 Økt fokus på det forebyggende arbeidet iht. sosial arv. 2.4 Sikre at barn og unge der foreldrene har gjeldproblem ikke blir skadelidende. a) En særlig innsats rettet mot de som er avhengige av rusmidler og deres pårørende b) Økt fokus på samhandling og samordning av lokale forebyggingstiltak c) følge opp individuell plan d) For å sikre aktivitet til sosialhjelpsmottakere, bør det opprettes dagarbeidssentre i hver kommune 1. Gi brukere informasjon og veiledning om: Arbeids-, yrkes- og utdanningsmuligheter NAVs virkemidler og arbeidsmarkedstiltak 2. Etablere systematiske gruppeaktiviteter i oppfølgingen av arbeidssøkere 3. Delta i samarbeidsmøter der den enkelte vurderes i forhold til arbeid med et forsterket fokus på utnyttelse av arbeidsevne. Spesielt fokus på ungdom, innvandrere, eldre og personer med nedsatt arbeidsevne 4. Økt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet med personer. 5. Skape flere og bredere muligheter for sysselsetting 1. Øke kompetanse mht barnefattigdom. 2. Funksjonsdeling med spesialisering internt 3. Tett samarbeid med OT-tjenesten ved Olav Duun vgs og andre samarbeidspartnere 4. Oppdragsbank 5. Danne grupper etter tema: boligskole, gjeld, enslige forsørgere 6. Danne målrettede ressursgrupper etter behov: Søke prosjektmidler for å styrke arbeidet for å bedre levekår for barn og unge. 7. Etablering av kommunale dagarbeidssentre Sosialpolitisk plan Side 24 av 42 56

57 Nasjonale mål/ mål i samkommunen Strategi Tiltak Nasjonalt mål: 3. Å bedre levekårene for de vanskeligstilte Mål i samkommunen: 3. 1 NAV har en kontinuerlig oversikt over de vanskeligstilte i Samkommunen. 3.2 Øke fokus på effektiv oppfølging mht de vanskeligstiltes spesifikke behov. Bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene med særlig vekt på barns behov Videreføre arbeidet i sosialpolitisk plan Årlige brukerundersøkelser Generelle tiltak: Utvikle og ta i bruk mer enhetlig kartleggingsverktøy for raskere og bedre avklaringer i forhold til den enkelte bruker Gjennomføre systematisk bruk av kontaktperson, handlingsplaner og individuell plan i oppfølgingsarbeidet Gjennomføre systematisk og tett samarbeid med arbeidslivet og andre samarbeidspartnere i Midtre Namdal for å oppnå målsettingene Sosialpolitisk plan Side 25 av 42 57

58 6. Oppfølging og ivaretakelse. Nasjonal velferdspolitikk påpeker at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. 6.1 Helhetlig oppfølging For å oppnå helhetlig oppfølging er det noen grunnleggende verdibegrep innenfor helse-, sosial- og oppvekstsektoren: helhetlig menneskesyn, respekt, ikke-diskriminering (likeverdighet), personvern og selvbestemmelse. NAVs visjon er: Vi gir mennesker muligheter! NAV har et utviklingsorientert og positivt menneskesyn. Verdiene som ligger i bunn er: Tilstede Tydelig Løsningsorientert Tilstede fordi det har en tilgjengelighetsdimensjon. Vi skal være til stede gjennom flere kanaler, gjennom NAV-kontor, på telefon og på internett. Tilstedeværelse har også en innlevelsesdimensjon. For å være tilstede må man feste blikket, være fokusert, høre hva folk sier, forstå hva de mener, bidra. Det har også en dimensjon som handler om å være engasjert / samfunnsengasjert. Den som er til stede vet hva som foregår, involverer seg og bryr seg, følger med og tar tak. Gjennom tilstedeværelse viser vi også respekt for brukeren. Tydelig fordi tydelighet er helt avgjørende i alt vi gjør. Det skal være tydelig hva vi har ansvaret for, hva vi ikke har ansvaret for og hva som er den enkeltes plikter og rettigheter. Det skal være tydelig hva vi kan bidra med, og hva vi krever tilbake, både av brukere og partnere. Det skal være tydelig hvor vi er, hva vi vil og hva vi kan. Vi skal være tydelige på at vi er her for å hjelpe enkeltmennesker, i samspill med dem. Løsningsdyktig fordi det gir et fokus på løsning og samtidig ivaretar det kvalitative gjennom dyktighet. Vi skal være flinke til å finne løsninger sammen med brukeren, hos brukeren og i vårt eget apparat. Løsningsdyktighet krever samarbeid med en rekke instanser: i kommunene, helsevesenet, utdanningssektoren, næringslivet mv. Vi må også ha kreativitet og handlekraft nok til å gjennomføre de tiltak som er riktige, mulige og nødvendige. NAV sitt forhold til brukerne skal bygge på respekt for enkeltmennesket. Verdiene skal ses på og forstås med dette som utgangspunkt. Brukerne skal oppleve en etat som sikrer god skjønnsutøvelse og rettssikkerhet. Verdiplattformen danner et grunnlag for alle program, prosjekter og planer, og ikke minst den daglige driften i arbeidet med å yte brukerne gode tjenester. Strategier og tiltak skal måles opp mot verdiene, og etaten skal belønne adferd som er i overensstemmelse med dem. Verdiene skal gjenspeiles i vår kommunikasjon både på kontorene, i møte med brukerne, på nettet og i media. 6.2 Oppfølgingsansvar Ansvarsområder i velferdspolitikken. Arbeidsdepartementet har overordnet ansvar for lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen som ble vedtatt og trådte i Sosialpolitisk Plan Side 26 av 42 58

59 kraft 1. januar 2010, og som erstatter følgende bestemmelser i sosialtjenesteloven: økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og midlertidig husvære. Arbeidsdepartementet har også et overordnet ansvar for økonomisk rådgivning i kommunene. Arbeidsdepartementet har ansvar for styring av underliggende etater. Innsatsen mot fattigdom omfatter tiltak på flere sektordepartementers ansvarsområder. Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for sosialtjenesteloven fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked. Etaten skal ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, bl.a. ved å stimulere til arbeid og deltakelse. Etaten har også ansvar for å sikre inntekt ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Kommunenes sosialberedskapsplan skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Varslingsrekkefølge for NAV i samkommunen er skissert nedenfor: Du oppdager krisen og varsler Lokal Sikkerhetskoordinator PIB NDU Sikkerhetskoordinator i direktoratets sekretariat Nærmeste leder Adm.sjef i MNS Fylkesdir. / dir. resultatområdet Dir. fylkesleddet /dir. spesialenhetene Arbeids- og velferdsdirektør o Hendelse / krise oppstår - DU varsler nærmeste leder o Nærmeste leder varsler sin overordnet (fylkesdirektør og/eller administrasjonssjef) og lokal sikkerhetskoordinator. o Leder skal også vurdere hvorvidt det vil være hensiktsmessig å varsle en representant i kommunen. o Fylkesdirektør /direktør for resultatområdet varsler direktør overordnet Fylkesleddet/ direktør for Spesialenhetene o Lokal sikkerhetskoordinator varsler PIB i NDU ved seksjonssjef eller stedfortreder o PIB i NDU varsler sikkerhetskoordinator i Arbeids og velferdsdirektoratets sekretariat o Direktør overordnet fylkesledd eller direktør spesialenhetsledd og sikkerhetskoordinator i Arbeids og velferdsdirektoratets sekretariat varsler Arbeids- og velferdsdirektøren Samhandling med eksterne samarbeidspartnere Forpliktende samhandling skjer mellom NAV og følgende samarbeidspartnere:: Brukerutvalg; består av brukerorganisasjoner og partene i arbeidslivet Flyktningetjenesten med innsats for innvandrere Introduksjonsordningen Kommunehelsetjenesten arbeid og psykisk helse samarbeid med behandlere, fastleger rusproblematikk barnevernstjenesten spesialisthelsetjenesten Sosialpolitisk plan Side 27 av 42 59

60 Utdanningsinstitusjoner (Samarbeidsavtale med utdanningsmyndighetene) Bedrifter (Samarbeidsavtale med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet) Tiltaksarrangører Øvrige relevante kommunale tjenesteområder Samhandling internt NAV-tjenestene i samkommunen vil innbefatte tjenester fra NAV-kontorene i Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Namsos. Tjenesteområdeleder for alle kontorene er Geir Tore Buvarp. Kjerneoppgaver i NAV-kontoret: Veilede og informere brukere Følge opp individuelle brukere Bistå arbeidsgivere Oppfølging i NAV defineres som All samhandling mellom bruker og NAV som har til formål å understøtte framdriften i den enkeltes prosess mot et mål. NAV lovens 14a viderefører den oppfølgingsstrategi og oppfølgingsmetodikk som er blitt innført i NAV siden Gjennom NAV lovens 14a sikres det at behovs- og arbeidsevnevurderinger inngår i et helhetlig oppfølgingsløp og at vurderingene følger en forsvarlig og systematisk metodikk. Oppfølgingsmodell i NAV Arbeidsevnevurdering Sosialpolitisk plan Side 28 av 42 60

61 God kvalitet i metodearbeidet skal sikre et riktig oppfølgingsvedtak. Oppfølgingsmetodikken skal bidra til å øke treffsikkerheten og resultatoppnåelsen i bruk av tiltak, virkemidler og andre tjenester ved at disse er individuelt tilpasset. God dokumentasjon i alle ledd i oppfølgingsmodellen er avgjørende for gode og riktige oppfølgingsvedtak. God dokumentasjon handler om å registrere fakta / vurderinger / veiledning / samtaler. Informasjon skal deles gjennom Arena-verktøyet. Oppfølgingsmetodikken er lagt opp slik at brukers rettsikkerhet ivaretas ved at relevante individforhold (arbeidserfaring, utdanning og helse) og omgivelsesforhold (arbeid og dagligliv) beskrives (fakta) og vurderes (skjønn) på en systematisk måte. Gjennom systematisk kartlegging, erfaringsdeling og utviklingsarbeid skal NAV-tjenesten framstå som en enhetlig praksis som sikrer god kvalitet i tjenester til brukere og samarbeidspartnere. Funksjonsdeling. Ansatte i NAV Midtre Namdal har i grupper på 2 eller flere ansvar for egne områder / tema (eks. bostøtte, uførepensjon, enslige forsørgere, startlån og lignende). Denne funksjonsfordelingen har flere gevinster: muligheter for å benytte ressurser og kompetanse på tvers av kommunegrensene, tilnærmet lik praktisering av tjenestene, kvalitetssikring av tjenestetilbudet i samkommunen og redusert sårbarhet på de små kontorene. Brukerne vil dermed kunne unngå stengte kontor (ved sykefravær blant ansatte), få lik behandling uavhengig av lokal tilknytning, møte en uhildet saksbehandler og få en raskere saksbehandling enn ved dagens organisering. Antall statlige stillinger ved NAV Namsos er de siste årene blitt redusert selv om arbeidsoppgavene er de samme. I de øvrige kommunene er ikke de statlige stillingen berørte. Funksjonsdelingen i Midtre Namdal må også sees i sammenheng med dette. 6.3 Aktivitet og arbeid Folketrygdloven skal sikre den enkeltes rettigheter og bidra til økonomisk trygghet, utjevning av inntekt og levekår og hjelp til selvhjelp fremfor passive ytelser. Arbeidsmiljøloven skal sikre et godt og helsefremmende arbeidsmiljø som gir trygghet i ansettelsesforholdet. Loven skal bidra til likebehandling, legge til rette for individuelle tilpasninger, innflytelse og medvirkning i virksomhetenes arbeidsmiljøaktiviteter. Loven slår fast at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte. Arbeidstakerne er pliktige til å medvirke. Loven skal bidra til et inkluderende arbeidsliv. NAV lokalt har ansvar for å gi arbeidstaker og arbeidsgiver god informasjon og veiledning om tjenester og virkemidler. I enkeltsaker skal NAV lokalt løpende vurdere behovet for tjenester og virkemidler. NAV Arbeidslivssenter er ressurs- og kompetansesentre for et mer inkluderende arbeidsliv (IA). De tilbyr opplæring og bistand til ledere, tillitsvalgte og verneombud innenfor temaer som inkluderende ledelse, nærværsfaktorer, sykefraværsoppfølging, kommunikasjon, arbeidstakere med behov for tilrettelegging, livsfasepolitikk og økonomiske virkemidler. Sosialpolitisk plan Side 29 av 42 61

62 NAV Arbeidslivssenter sørger også for at de tjenester du trenger fra NAV blir utført på en mest mulig smidig og effektiv måte, og kan i tillegg koordinere aktuelle tjenester fra andre offentlige etater. NAV Hjelpemiddelsentral er et ressurs- og kompetansesenter for hjelpemidler og tilrettelegging i dagliglivet og på arbeidsplassen. Arbeidssøker eller arbeidstaker som har nedsatt funksjonsevne som forventes å vare over to år, kan få bistand. Virkemidler fra NAV kan støtte opp under tilretteleggings- og oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Det skal fremgå av oppfølgingsplanene om aktuelle virkemidler er vurdert. Noen av virkemidlene er forbeholdt IA-virksomheter som har tegnet samarbeidsavtale med NAV. Oppdatert oversikt over alle virkemidlene finnes på NAV har også en egen arbeidsgivertelefon «Raskere tilbake» 7. Samarbeid og implementering 7.1 Ansvarsfordeling og samarbeid NAV samarbeider med mange instanser eks. Rus- og psykisk helsetjeneste iht. brukere med rus og psykiske problemer. Ved utarbeidelsen av sosialpolitisk plan er andre aktuelle planer utarbeidet av de ulike samarbeidspartnere gjenspeilet og tatt med som en naturlig del av samarbeidet. 7.2 Prosjekt og utviklingsarbeid som pågår Gjennom prosjekter som: Vi bærre gjær det : et markedsrettet tiltak for å skape arbeid for ungdom i aldersgruppen under 25 år Tidlig intervensjon hos familier med gjeldsproblemer : har som intensjon å hjelpe familier for å unngå sykefravær og sikre at barn ikke blir skadelidende i slike situasjoner/miljøer skal vi sikre god måloppnåelse innenfor prioriterte områder i samkommunen, og etablere gode nettverksordninger med våre samarbeidspartnere i dette arbeidet. Prosjektene skal munne ut i forbedret praksis overfor våre brukere. 7.3 Økonomi Driftsbudsjett. Ved etablering av NAV i samkommunen er det lagt til grunn en kostnadsfordeling mellom kommunene der 10 % av driftskostnadene er fast for alle kommunene og resterende 90 % deles etter antall innbyggere i hver kommune. Stønadsbudsjett. For ytelsesdelen skal den enkelte kommune belastes de faktiske utgifter den enkelte kommune har. Dette er for øvrig samme fordelingsprinsipp som for barnevern. Med en fra før av todelt styringslinje (stat/kommune) vil dette bli en administrativ utfordring. Sosialpolitisk plan Side 30 av 42 62

63 Alle kommuner i Norge kan sammenlignes med hverandre etter plassering i 16 kommunegrupper bestemt av folkemengde og økonomiske rammebetingelser (kommunegjennomsnitt). Overhalla er med i kommunegruppe 2, Namdalseid i gruppe 5, Fosnes i gruppe 6 og Namsos i gruppe 11. Når det gjelder utbetalinger av ulike ytelser, ligger samkommunen til dels betydelig under både landet og Nord-Trøndelag. Dette kan skyldes at vi har relativt lav bemanning og derigjennom små ressurser til oppfølging og veiledning. Når man både nasjonalt og lokalt har en målsetting om redusert fattigdom, kan det derfor medføre en økning i ytelseskostnadene. Utbetalinger (gjennomsnitt per måned) for kommunene i samkommunen og landet for øvrig: KOSTRA 2009 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Gj.snitt alle kommuner Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Nord- Trøndelag Gj.snitt kommunegruppe 11 Gj.sn. utbetaling per stønadsmåned Når det gjelder driftsutgifter til sosialtjenesten ser vi av denne tabellen at kommunene har relativt lave kostnader og andel for drift per innbygger sett i forhold til landet: KOSTRA 2009 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Gj.sn. alle kommuner Gj.sn. landet utenom Oslo Gj.sn. Nord- Trøndelag Gj.snitt kommunegruppe 11 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten /innbygger Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp 35 30,4 43,4 66,4 51,7 51,8 43,4 49, Netto driftsutgifter sosiale tjenester 2009 per innbygger år 2151 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per antall yrkesaktive alder er framstilt i figuren til venstre. Kroner utgifter Namsos ligger klart høyest blant samkommunen. 500 Sammenlignet med de 0 tilhørende kommunegruppene bruker: Fosnes kr mindre, Namdalseid kr. 879 mindre og Overhalla kr. 579 mindre. Namsos er den eneste kommunen som bruker mer (kr. 13) enn kommunegjennomsnittet i egen gruppe Gjennomsnittet for hele samkommunen er kr (se tabell 10). Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Gjennomsnitt Samkommunen har mindre netto driftsutgifter til sosiale tjenester enn både fylket, landet utenom Oslo og alle kommuner for øvrig. Samtidig kommer det fram at andel av befolkningen år som mottar økonomisk sosialhjelp er mindre enn de andre. Sosialpolitisk plan Side 31 av 42 63

64 Tabell 10 viser den samme sammenligningen mellom samkommunen og landet for øvrig per antall i yrkesaktiv alder iht. netto driftsutgifter og andel brukere. Tabell 10: Gj.snitt av driftsutgifter og andel brukere Gjennomsnitt 2009: Netto driftsutgift sosiale tjenester per innbygger år Samkommunen ,2 (kroner) 2. Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år (% av Nord-Trøndelag ,5 innbyggere i samme aldersgruppe) landet utenom Oslo ,8 alle kommuner ,9 Sammenlignet med andre kommuner i vår kommunegruppe har vi markant mindre personell som arbeider innenfor tjenestene. KOSTRA 2009 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Gj.sn. alle kommuner Gj.sn. landet utenom Oslo Gj.sn. Nord- Trøndelag Gj.snitt kommunegruppe 11 Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger 0,4 0,62 0,5 0,75 1,13 0,93 0,6 0,74 I forsøksperioden for samkommunen må det forventes at det fremkommer effektivitetsgevinster. Så langt er det usikkert hvor disse kan komme, men styrking av kvalitet og redusert sårbarhet ved NAV kontorene er en forventet effekt. Hovedtyngden av driftsutgiftene er lønnsutgifter. Sett i forhold til bemanning i samkommunen og sammenlignbare kommuner er det ikke realistisk å se at driftsutgiftene kan reduseres i særlig grad. Det er etablert ny partnerskapsavtale mellom samkommunen og staten der kostnadsfordeling gjøres gjennom nøkkelfordeling. Nøkkelen for 2011 er 71 % stat og 29 % samkommunen. 7.4 Evaluering og rullering av planen Sosialpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal Samkommune evalueres og rulleres hvert 4. år, neste gang i Prioriteringer og tiltak evalueres årlig. Etter at handlingsplanen er vedtatt vil det bli foretatt en risikovurdering av de valgte tiltakene. Sosialpolitisk plan Side 32 av 42 64

65 Vedlegg: I. Organisasjonskart NAV Midtre Namdal Kommunestyret Fosnes Kommunestyret Namsos Kommunestyret Namdalseid Kommunestyret Overhalla Fylkesdirektør NAV NT Kommunestyret Flatanger Delegasjon Partnerskapsmøte 1: Adm sjef Ass adm sjef samkommunen, Fylkesdirektør NAV NT Leder NAV Midtre Namdal Politisk ledelse Samkommunestyret Partnerskapsmøte 2: Rådmann Flatanger, NAV leder Flatanger Fylkesdirektør Leder NAV Midtre Namdal Administrativ ledelse Administrasjonssjef Ass administrasjonssjef Rådmannsgruppe Partnerskapsmøte Rådmann Flatanger Regional fagenhet Leder NAV Midtre Namdal Kommunal styringslinje Statlig styringslinje Felles styringslinje NAV Lokal NAV Namdalseid NAV Namsos NAV Overhalla NAV Fosnes NAV Flatanger NAV, Side 1 Sosialpolitisk plan Side 33 av 42 65

66 II. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde 1. Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 2. Lovens virkeområde Loven 1 bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard. Kapittel 2. Ansvar etter loven 3. Kommunens ansvar Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, skal tjenestene likevel ytes av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Dette gjelder også tjenester før utskriving i forbindelse med utskriving og etablering. Etter utskrivingen skal de sosiale tjenestene ytes av den kommunen der vedkommende tar opphold. Tar vedkommende opphold i den kommunen som institusjonen eller boligen ligger i, kan utgiftene kreves refundert av oppholdskommunen forut for inntaket. Kommunens myndighet etter denne loven kan etter reglene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt organ eller en annen kommune. 4. Krav til forsvarlighet Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige. 5. Internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktens innhold. 6. Opplæring av kommunens personell Sosialpolitisk plan Side 34 av 42 66

67 Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen. Kongen kan gi forskrifter om opplæringen. 7. Kommunens økonomiske ansvar Den enkelte kommune skal sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven. Kostnadene ved tjenester som nevnt i første ledd skal dekkes av den kommunen som etter 3 er ansvarlig for å yte tjenesten. Bare etter regelen i 3 tredje ledd kan det kreves at disse kostnadene skal dekkes av andre. 8. Statens ansvar og myndighet Departementet skal a) følge med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål på en god og hensiktsmessig måte, b) sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomført nødvendige endringer i regelverket, c) gi de retningslinjene og instruksene som er nødvendige for å nå det målet som er nevnt i bokstav a, d) arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan få betydning for løsningen av oppgaver etter loven, e) sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personale, og at de som skal anvende loven ellers, får forsvarlig veiledning, f) sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som sosialtjenesten kan bruke, jf. 12. Departementet kan kreve at kommunale organer som hører under denne loven, uten hinder av taushetsplikten gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at departementet kan utføre sine oppgaver etter første ledd. Statlig tilsyn med lovligheten av kommunens virksomhet utøves etter nærmere regler i 9 og Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4 og 16 første ledd. Reglene i kommuneloven kapittel 10A gjelder for tilsyn etter første ledd. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fylkesmannens tilsyn. 10. Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med kommunens virksomhet i arbeids- og velferdsforvaltningen. 11. Tilskudd fra staten Sosialpolitisk plan Side 35 av 42 67

68 Staten skal yte årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene etter regler fastsatt av Kongen. Kapittel 3. Generelle oppgaver 12. Informasjon og generell forebyggende virksomhet Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen. 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir opprettet. Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen søke å klargjøre forholdet. 14. Samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen. 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 16. Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Kommunen skal gi nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Sosialpolitisk plan Side 36 av 42 68

69 Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgiftene, med mindre noe annet er avtalt. Kapittel 4. Individuelle tjenester 17. Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 19. Stønad i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. 20. Bruk av vilkår Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. 21. Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester. 22. Utbetaling av stønad Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i 21 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem. 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger Sosialpolitisk plan Side 37 av 42 69

70 Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort. 24. Inndrivelse av lån og andre former for dekning Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi kommunen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på Refusjon i underholdsbidrag Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kommunen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de reglene som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales. Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott 10 og etter folketrygdloven har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd. 26. Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m. Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 28. Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. 42. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold. 29. Kvalifiseringsprogram Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering, b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. Sosialpolitisk plan Side 38 av 42 70

71 For den tiden en person deltar i et kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad etter bestemmelsene i 35. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger, herunder faglig innhold og metode. 30. Kvalifiseringsprogrammets innhold Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende. Det kan settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv. Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Programmet skal være helårig og på full tid. Programmet skal angi et hensiktsmessig starttidspunkt basert på en individuell vurdering. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om programmets innhold. 31. Iverksetting av programmet Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifiseringsprogram for person som omfattes av bestemmelsene i 29 og 30 fra det tidspunktet kvalifiseringsprogrammet angir, men senest innen seks måneder etter at søknad om deltakelse har kommet inn. 32. Programmets varighet Programmet kan gis for en periode på inntil ett år og kan etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år. Programmet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere retningslinjer for varighetsvurderingen. 33. Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med deltakeren, jf. 42. Kommunens ansvar etter 28 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. 34. Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold Kommunen kan stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder når deltakeren har tilbud om høvelig arbeid. 35. Kvalifiseringsstønad For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Antall stønadsdager hvert år settes til 260, slik at stønaden per dag utgjør 1/260 av stønaden på årsbasis. Sosialpolitisk plan Side 39 av 42 71

72 Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse mv. 36. Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende, jf. 35. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fravær og permisjon. 37. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv. I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har inntektsgivende arbeid, reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer i inntektsgivende arbeid. Inntil 50 prosent stilling kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal minst utgjøre full tid, jf. 30. Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatte barnebidrag. 38. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, eller foreldrepenger. Dersom en deltaker i kvalifiseringsprogram deltar i tiltak som utløser stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsloven, tilfaller stønaden kommunen. Dersom en mottaker av kvalifiseringsstønad får etterbetalt ytelser som nevnt i første ledd, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. 39. Utbetaling av kvalifiseringsstønad Utbetaling av kvalifiseringsstønad skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje. 40. Trekk i framtidige utbetalinger m.m. Dersom en person har fått utbetalt høyere kvalifiseringsstønad enn det vedkommende har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad. Dersom det er gitt uriktige opplysninger gjelder 23 tilsvarende for kvalifiseringsstønad. Kapittel 5. Saksbehandlingen 41. Anvendelse av forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak. 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener. 43. Innhenting av opplysninger Sosialpolitisk plan Side 40 av 42 72

73 Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med tjenestemottaker eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen. I saker som gjelder tjenester etter denne loven, kan kommunen kreve opplysninger fra andre offentlige organer. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har tjenestemottaker ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet. 44. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven 121. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en tjenestemottakers oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til kommunen. Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent. 45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10 til 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Organene som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, kan også pålegge personellet å gi slike opplysninger. 46. Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker Dersom et folkevalgt organ etter kommunestyrets beslutning skal behandle saker vedrørende enkeltpersoner etter denne lov, skal organet ha tre til fem medlemmer. 47. Klage over kommunens vedtak Enkeltvedtak som kommunen har truffet etter denne loven, kan påklages til fylkesmannen. 48. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. Sosialpolitisk plan Side 41 av 42 73

74 Dersom et vedtak som gir klageren medhold, ikke kan settes i verk straks, kan fylkesmannen bestemme at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som skal dekke et øyeblikkelig behov. 49. Avgjørelse av tvister Oppstår det tvist mellom kommuner om ansvar etter 3, kan kommunene kreve at fylkesmannen avgjør tvisten. Departementet kan gi nærmere regler om behandlingsmåten. Kapittel 6. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover 50. Lovens ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 1 Lovens bestemmelser om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad gjelder for den enkelte kommunen fra det tidspunktet det er inngått avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven 13 og 14, og felles lokalt kontor er etablert. Fra 1. januar 2010 gjelder bestemmelsene for alle landets kommuner. 51. Overgangsbestemmelser Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse for vedtak som er truffet etter lover som blir opphevet ved denne loven, og om saker som er under behandling etter disse lovene. 52. Endringer i andre lover Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: Sosialpolitisk plan Side 42 av 42 74

75 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Eierskap og samarbeid med Museet Midt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 48/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar å gå inn som medeiereier i Museet Midt. Innskuddsandel og årets medlemsavgift belastes disposisjonsfond. Årlige driftsutgifter innarbeides i budsjett og økonomiplan, fra Hjemmel for vedtaket er: 75

76 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Invitasjon til eierskap og samarbeid med Museet Midt S Eierskap og samarbeid med Museet Midt. Ordfører i Namsos Saksopplysninger I september fikk Namdalskommunene en invitasjon fra Ordførerne i Vikna kommune og Namsos kommune til eierskap og samarbeide med Museet Midt. Det var her en frist på å ta stilling til om en ønsket å delta. På grunn av at få kommuner har valgt å gå inn i konsolideringen, er nå fristen utsatt til våren Museet Midt er en følge av Stortingsmelding nr. 22, 1999 Kjelder til kunnskap og oppleving. Denne meldinga, som er lansert som en omfattende museumsreform, var utarbeidet av ABMutvikling (Kultur- og kirkedepartementets direktorat for arkiv, bibliotek og museum). I meldinga ble det lagt fram som et tiltak at organisering og samordning skulle gi bedre utnytting av de ressurser som finnes og optimal bruk av nye instanser. Prinsipp for bruken av statlige virkemiddel var a) å bevare og styrke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet. b) å trygge faglig kompetanse på regionalt nivå og c) samordne museene i et nasjonalt nettverk. Tanken var ikke å sentralisere, men det skulle arbeides for å få en samorganisering på regionalt nivå for å oppnå en faglig kvalitetsheving. Meldingen slo fast av det ikke var tjenlig å opprettholde de ulike kategoriene tilskuddsordninger som da fantes. Arbeidet med reformen kom i gang i I 2003 dannet Namdal fylkesmuseum BA med målsettingen om å konsolidere museumsenheten i Namdalen. I 2005 fikk fylkesmuseet signaler fra både ABM-utvikling og Nord-Trøndelag fylkeskommune om at Namdal fylkesmuseum BA i liten grad hadde utviklet seg tilfredsstillende i forhold til de krav som stilles til de konsoliderte museene i Norge. Dermed fikk Namdalen et vesentlig mindre tilskudd enn andre konsoliderte museum som hadde en annen selskapsstruktur. Etter påtrykk fra ABM-utvikling ble museumsenheten senere endret til Museet Midt IKS. Stortingsmelding nr. 49 Framtidas museum , er en rapport på status i museumsreformen. Her behandles aktuelle utfordringer for framtida: Mens museumsreformen har vært preget av strukturendringer, vil det i årene som kommer legges økt vekt på å utvikle museenes innhold og aktivitet. Et overordnet perspektiv er museenes samfunnsrolle. Her er en målsetting av samlinger skal gjøres kjent for allmennheten gjennom digitalisering. Museet Midt IKS har i dag 3 eiere: Vikna, Namsos og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Hver bidrar med en innskuddskapital på kr , dette er andelsprisen. Med flere eiere åpnes det opp for et 4-delt eierskap der de nye eierne deler en andel på 25 % (kr ). I tillegg til andelsprisen vil det for hver kommune være et årlig driftstilskudd med et grunnbeløp på kr kr 10,- pr. innbygger. Selskapet er begrenset til driften av museene. Eiendeler og eiendommer forblir hos dagens eiere, og styres av sine respektive eierstyrer. Mål for arbeidet til Museet Midt er forankret i politiske retningslinjer, både fra storting og fylkeskommune. Innenfor her ligger grunnpilarene forskning, formidling, forvaltning og 76

77 fornying. Midlene som kommer inn i form av driftstilskudd vil nyttes til å tilsette konservatorer som vil kunne bidra til veiledning i kommunene. Det vil også bli lagt vekt på å bidra i forbindelse med planlegging og tilrettelegging av utstillinger og markedsføring av samlinger og kulturminner i kommunene. Det tas sikte på å ha et samarbeide med reiselivsaktørene som et ledd i markedsføringsstrategien. I den sammenhengen vil tilrettelegging av kulturminner for allmennheten/turisme være et arbeidsområde. I et IKS (interkommunalt selskap) er det bare kommuner som kan være andelshavere. Lierne, Nærøy og Overhalla har så langt vedtatt deltakelse. I Fosnes kommune har vi Fosnes bygdemuseum, her er det et meget velfungerende styre som arbeider aktivt på frivillig basis for å få museet til å fungere. Det settes av midler på hvert års budsjett til utlønning av museumsverter i sommermånedene, samt til dekning av administrasjonsutgifter og noe vedlikehold. Budsjetterte midler i museumssammenheng ligger dermed på omkring kr pr. år. Museumsstyret har også ansvaret for Torvmuseet, hvor vedlikeholdet foregår på dugnad. I forbindelse med vedlikeholdsarbeidet har de ansvarlige vært på kurs på Namdalsmuseet for å lære om gamle handtverksmåter. Det uttrykkes at det er behov for veiledning i forbindelse med ivaretaking av både bygningsmasse og samlingen av gjenstander som finnes der. I Fosnes har vi også kulturarven fra Olav Duuns diktning. I dag er det Olav Duun stiftinga som ivaretar dette. Det er også her nedlagt et enormt arbeid på dugnadsbasis. Innenfor stiftinga er det pr. i dag opparbeidet god kompetanse. Etter hvert er det også her er et økende behov for mer kompetanse, siden det nå er et hus som også skal ivaretas i tillegg til kunnskapen om forfatterens liv og verker. Her er det også et behov for at Duuns barndomsheim og tiltak som Duun stiftinga foretar kan bli godt markedsført utover kommunen. Nord-Trøndelag Fylkeskommune tok også inn en anbefaling om å kunne nytte Duuns kulturhistoriske arv, da de hadde kommunens planstrategi til høring. I forbindelse med museum nevnes også ofte lokalhistorie. Denne nevnes også i sammenheng med biblioteket som ivaretar noe lokalhistorisk stoff som er produsert i den senere tid. Det er et behov for å kunne knytte dette opp til museet, siden dette også representerer vår lokalhistorie. Vi har også Fosnes historielag som arbeider for å ivareta denne delen av kulturarven. Det er også gjort arkeologiske funn i Fosnes, disse er nå ivaretatt ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Vi har en billedserie av disse funnene som det er aktuelt å få digitalisert og vist fram. Helleristningssteinen og pelegarden på Salsnes er også historiske kulturminner, det er verdt å nevne i sammenheng med museum og formidling av kulturhistorie. I tillegg har vi også private som innehar kompetanse og ivaretar kulturminner, som Jernaldergården på Tranås og kystkulturmiljø på Brakstad og Faksdal. Vurdering Bakgrunnen for sammenslutningen er å kunne knytte sammen eksisterende kompetanse og videre heve kompetansenivået i hele regionen. I tillegg skal nye krav til digitalisering og markedsføring ivaretas. Kunnskap om de lokale samlinger er i stor grad i lokalmiljøet, for vår del gjelder dette museum og lokale kulturminner. Allikevel ser en behovet for å sette historiske minner i et større perspektiv og å kunne gjøre flere kjent med våre kulturminner. I 2010 hadde Fosnes bygdemuseum 90 besøkende, i 2011 vil en forvente at Olav Duuns barndomshjem også vil bli besøkt. Utfordringen er å få markedsført tilbudene vi har, for å få økt antall besøkende. Her ser en muligheter gjennom å være medlem i Museet Midt. 77

78 I kommuneplanen for Fosnes er det også vektlagt i tiltak under Landbruk, havbruk, industri og reiseliv et eget punkt: Legge til rette for at fornminner/kulturminner kan styrke reiselivet, bl.a. ved opplæring av flere guider. Her ser man at man vil kunne dra nytte av et samarbeide for å kunne oppfylle dette målet. Inngangssum og årskontingent for Museet Midt har vært vurdert som vel høy i forhold til hvilke midler som er avsatt til museal virksomhet i kommunen. Størstedelen av arbeidet som er gjort i forbindelse med museum og lokalhistorie er gjort i form av frivillig innsats uten lønn. Man kunne utført mye lokalt for de midlene man overfører til Museet Midt. Men man ser også de utfordringene man står overfor med hensyn til at mange av de som har lagt ned en enorm innsats, nå har nådd en alder hvor folk ofte trer inn i pensjonistenes rekker. Det er en utfordring å få rekruttert yngre krefter til å ta ansvar for kulturhistorisk og museal virksomhet. Det vil være en stor fordel å kunne ha tilgang på å ha faglige veiledere å kunne støtte seg til. Sigmund Alsaker sa, i sin presentasjon av planer og arbeidsområder innenfor Museet Midt, at hvis det ble så mange som 6 7 kommuner som knyttet seg til på eiersiden, ville den årlige medlemsavgiften ville kunne bli nyttet til å ansette 2 konservatorer. Disse konservatorene ville kunne bidra i kommunene med faglig råd og veiledning. I tillegg vil det finnes nettverk og kompetanse i forhold til digitalisering og markedsføring innenfor sammenslutningen. Intensjonen med denne sammenslutningen er få en oversikt over ressurser, og å kunne nytte ressursene innenfor regionen. Å gå inn på eiersiden vil dermed også medføre at Fosnes kommune må være en aktiv medspiller i forhold til hvordan vi kan dra nytte av samarbeidet og hva vi kan bidra med. Når en ser på samlingen av kulturminner og muligheter i Fosnes kommune, er konklusjonen at for å kunne få dette enda bedre tilrettelagt og kjent utenfor kommunen vil mulighetene være bedre ved å gå inn på eiersiden i sammenslutningen Museet Midt. Miljømessig vurdering 78

79 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2011/289-2 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Fosnes - Søknader om tilskudd 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 49/ Rådmannens innstilling Foreliggende 6 søknader om økonomisk tilskudd for 2011 avgjøres av formannskapet. Hjemmel for vedtaket er: Vedtatt årsbudsjett 2011 med økonomiplan for Fosnes kommune, tjeneste til formannskapets disp. 79