Sak AU 27/16 Ofoten som vert for forsvarssatsingen- kommunene som tjenesteyterelokalsamfunnene

Transkript

1 25. november 16 INNKALLING TIL MØTE I ARBEIDSUTVALGET I OFOTEN REGIONRÅD Tid: Fredag 25. november 2016 kl. 10:00-14:00 Sted: Formannskapssalen Narvik og Google Hangouts Til: Leder Tor Asgeir Johansen, nestleder Rune Edvardsen, Liv Kristin Johnsen, Per Kristian Arntzen, Svein Erik Kristiansen. Administrasjonssjefene i medlemskommunene. Referatsaker: AU 7. oktober HS 28. oktober Fellesmøte Ofoten og Sør-Troms regionråd november Rådmannsutvalget 18. november Drøftingssaker: Sak AU 26/16 Byregionprogrammet- evaluering og oppfølging av fellesmøtet med Sør-Troms Se anbefaling fra RU- ref tlf møte STRR Sak AU 27/16 Ofoten som vert for forsvarssatsingen- kommunene som tjenesteyterelokalsamfunnene som vertskap. Sak AU 28/16 Styringsgruppe Nye UNN Narvik frist Vedlegg 1 Organisasjonskart Sak AU 29/16 Vannområdekoordinator Vedlegg 1 Oppgaver vannområdekoordinator Høringssaker: Sak AU 30/16 Regional Transportplan - handlingsprogrammet frist 2. desember Vedlegg 1 RTP melding om innspillsrunde okt Vedlegg 2 Innspillsbrev NFK Vedlegg 3 Innspill tidligere levert RTP fra OR Vedlegg 4 Innspill tidligere levert RTP fra kommunene Sak AU 31/16 Høring strategi for reiseliv frist Vedlegg 1 Høringsbrev Vedlegg 2 Strategi for reiseliv Sak AU 32/16 Høring «Endring av politiets lokale organisering i Nordland.» Vedlegg 1 Høringsbrev Vedlegg 2 Arbeidsgruppas forslag Sak AU 33/16 Høring Dagens organisering i UNN og stedlig ledelse SAKEN ETTERSENDES! Vedlegg 1 Dagens organisering UNN

2 Orientering: Kommunereformen- orientering fra hver kommune Sekretariatet som koordinator for den videre prosessen Neste hovedstyremøte 9. desember i Narvik - forslag saker. evt Tor Asgeir Johansen Leder

3 Sak AU Byregionprogrammet evaluering og oppfølging av fellesmøtet med Sør-Troms regionråd. Arbeidsutvalget bes her om å forberede sak til hovedstyret 9. desember. Sekretariatene i Sør-Troms regionråd og Ofoten regionråd har drøftet svarene som kom fram i gruppearbeid i felles regionrådsmøte Ofoten og Sør-Troms den 11. november. Ut fra svarene gruppene ga har sekretariatene forslag til noen satsinger innenfor de fire områdene reiseliv, kompetanse, næringsutvikling og samferdsel. Rådmannsutvalget (RU) drøftet saken den 18. november og kom til følgende konklusjon: «RU tar oppsummeringen til orientering og understreker viktigheten av å få konkludert, konkretisert og få konklusjonene inn i strategisk næringsplan. Det må også tas hensyn til eksisterende analyser av næringsarbeidet i regionen.» Arbeidsutvalget forbereder her forslag til vedtak som skal lage grunnlag for den koordinerte delen av næringsplan i de to regionene. Forslag til satsinger: Reiseliv: - Tett samhandling mellom destinasjonsselskapene i Harstad og Narvik Kompetanse: - Få i gang samarbeidsforumet med UiT Harstad og Narvik, og har målrettet agenda for samarbeid med FOU/næringsliv. Næringsutvikling: - Risikovillig kapital, løfte fram investorer og aksellerere bedrifter. - Felles begeistringskonferanse, f eks videreføring av Re:tenk som ambulerer på sted. - Koordinert utvikling på Evenes. Samferdsel: - Ofoten og Sør-Troms med felles stemme utad, som ved fellesinnspill til NTP - Styrke offentlig kommunikasjon mellom regionen, shuttlebuss Narvik-Evenes-Harstad Om saken: Som bakgrunn er her referat fra gruppearbeidene den 11. november: Inndeling i grupper på 5-6 personer Alle grupper behandler alle tema Innledning med fremtidsvisjon før gruppedrøfting og presentasjon i plenum. Utfordringsspørsmål til hvert tema: Hva er det viktigste strategiske tiltaket ift mulighetsområdet? Hva er målet/målene for dette? Hva antas å være kritiske suksessfaktorer? Hva bør være neste skritt ift tiltaket? STEDSUTVIKLING/ REISELIV Innledning av Ragnar Norum, styreleder i Visit Narvik. Gruppenes svar: - tettere samhandling mellom Ofoten og Sør-Troms om reiseliv

4 - forpliktende samarbeid mellom de to destinasjonsselskapene Destinasjon Harstad og Visit Narvik. Eierstyring. Fusjon på sikt. - mål om å skape en komplett opplevelsespakke av høy kvalitet - overnattingsfasiliteter - «Flyplasshub» på Evenes. - beholde turistene lengst mulig i fellesregionen Ofoten og Sør-Troms. - Kritiske suksessfaktorer : økonomi, markedsføring, felles internettsider, profesjonalitet, regionvise vedtak og samarbeid på administrativt og politisk plan. SAMFERDSEL Innledning av Stig Nerdal, Transportforum Nord. Gruppenes svar: - samhandling et stikkord. - felles transportplan Midtre Hålogaland - regionen må være døgnåpen, enten det gjelder ferge eller grenseoverganger - transportårene ut og inn av regionene må være tidsmessige. - miljøhensyn ble nevnt med et ønske om mer gods fra bil til båt og bane. - styrking av Harstad/ Narvik lufthavn, Evenes - vurdering av havneavgift - balanse vareflyt ut/inn - Kritiske suksessfaktorer: økonomi, politisk vilje til prioritering og felles forståelse av virkeligheten. NÆRING Innleder Bjørn Akselsen, næringssjef i Harstad. Gruppenes svar: - viktigheten av samarbeid mellom næringsliv, reiseliv og det offentlige. - kommunene må være gode medspillere og gi gode rammebetingelser til næringsutvikling. - Vilje til å løfte blikket bort fra egen kommune - gode oppvekstvilkår og ungdomspolitikk - tilgang på risikovillig kapital - felles næringsplan og felles møteplasser med næringsliv i regionen. - Kritiske suksessfaktorer: Vilje og evne til å løfte blikket, ikke tenke lokalisering, felles satsning på f eks Arctic Race, VM 2025 og Evenes lufthavn. Framsnakke hverandre. KOMPETANSE Innleder Edel Storelvmo, viserektor UiT Norges Arktiske universitet Campus Narvik. Gruppenes svar: - tett samhandling mellom kompetansemiljø og næringsliv. - viktig med nærhet til videregående opplæring. - interregionalt trainèeprogram som gir flere ønske om å bli i Ofoten og Sør-Troms. - større åpenhet fra utdanningsinstitusjonene. - næringslivet må tilrettelegge for flere lærlingeplasser. - inngå forpliktende avtaler og felles planer i regionen. - Kritiske suksessfaktorer: Tilbud utdanning må matche etterspurt kompetanse fra næringsliv.

5 Konklusjonene fra dette møtet skal tas videre i Sør-Troms regionråd og Ofoten regionråd. Det jobbes nå med å utarbeide regionale næringsplaner i de to regionene, og arbeidet som her ble gjort skal danne grunnlaget for en felles strategi og plan for å utvikle våre to regioner til å stå sterkere sammen. Dette er en del av Byregionprogrammet fase 2.

6 SAK AU 27/16 Ofoten som vert for forsvarssatsingen Kommunene som tjenesteytere, lokalsamfunnene som vertskap AU drøfter her kommunenes rolle som godt vertskap for den store satsingen på forsvar i Ofoten som er vedtatt av Stortinget. Spørsmål som kan stilles er: - Behov for opprettelse av prosjekt? - Felles prosjekt med Sør-Troms? - Forsvarskoordinator? - Organisering? - Økonomi? Om saken «Forsvarsprosjekt» Hvis det blir slik at det vil etableres opptil 600 arbeidsplasser i regionen, er det viktig at kommunene er på tilbudssiden for å kunne profitere på en slik utvikling. I de seneste år har utgiftene til pendling økt betydelig i Forsvaret. Dette viser at mange forsvarsarbeidsplasser er basert på pendling. De fleste faste stillinger i Forsvaret kan regnes som høy- eller spesialkompetansestillinger. Det vil være i alles interesse å forsøke å få bosatt flest mulig i regionen. Kan også være at Forsvaret selv, ser fordeler med dette, ut fra beredskapsmessige hensyn. For kommunenes inntekter, innbyggertall, alders- og kompetansestruktur vil det være essensielt å få bosatt flest mulig. Noen springende punkter vil være jobb, utdanningsmuligheter til «medflyttere», kommunale tjenester som skole og barnehage. Regionen har mangesidige bomiljøer og fritidstilbud. Prosjektet og arbeidet må faseinndeles, der man tar for seg utbyggingsdelen og driftsdelen hver for seg. Kommunene er viktige premissleverandører for hvordan lokalsamfunnene skal være og må derfor gi klare rammebetingelser for utviklingen gjennom reguleringer og tjenestetilbud. Bosettingsdel: Primært en kommunal oppgave der man må koordinere seg for å kunne markedsføre hele regionen. Målsetningen vil være å få flest mulig av de som ansettes til å flytte til regionen. Regionen har sammen mye å by frem, den er svært stor naturmessig variasjon fra den skjærgården i Sør-Troms til høyfjellet inn mot svenskegrensen. Dette gir gode muligheter til friluftsliv og hytteliv. Her kan man både gå på ski og dra på havfiske samme dag. Klimatisk er også området bra ut fra et nordnorsk perspektiv. Det går en vegetasjonsgrense i regionen der mange arter ikke finnes nord for Gratangsfjellet. Regionen har også et mer stabilt klima med tanke på vind og nedbør enn strøkene lengere ut mot kysten. Tilflyttere vi se på skoler og utdanningstilbud for barn og medflyttere som viktige. De vil også se på hvilke jobbmuligheter det er i regionen. Tilflyttere vil også være avhengig av at kommunale tjenestetilbud er fleksible i forhold til søknadsfrister med mer. Det er mange aspekter som må markedsføres og fremheves for å kunne lykkes for å bosette forsvarsansatte. Regionen kan «markedsføres» med varierte botilbud, gode fritidsmuligheter, kort vei til Tromsø og Bodø, samt Nord Sverige/Finland. Gode flyforbindelser til Sør Norge. Næringsdel: Kontrakter og salg fra allerede eksisterende næringsliv i regionen til utbyggingen og driftsfasen av forsvarsoppbyggingen i regionen. Det er tenkelig at mange virksomheter fra andre deler av landet

7 vil få kontrakter, kan tenkes at noen av dem ser det formålstjenlig og etablere seg her mer permanent. I utbyggingsfasen vil det være et stort behov for forskjellige tjenester. Et av Forsvarets viktigste argumenter for etableringen i regionen var tilgangen på sivil støtte i form av verkstedkapasiteter, logistikkfasiliteter, tilgang på ingeniørkompetanse etc. Her finnes det en del utviklingsmuligheter som må utforskes. Det kan være at lokalt næringsliv trenger drahjelp for å kunne organisere seg slik at de har en mulighet til å kunne ta kontrakter under utbyggingen. Grunnet størrelsen på kontraktene er de få firma som alene kan levere. De må derfor gjøre det i samarbeid.

8 Sak AU 28/16 Styringsgruppe Nye UNN Narvik Viggo Søderblom som er prosjektleder for utbyggingen av Nye UNN Narvik henvendte seg til sekretariatet med spørsmål om å få valgt to representanter fra Ofoten regionråd til styringsgruppa i Forprosjekt- og detaljprosjektfase, Nye UNN Narvik». Det vil være ønskelig at disse representantene kan være valgt innen slik at en komplett styringsgruppe kan presenteres i forbindelse med direktørens halvårlige presentasjon i Narvik Rådmannsutvalget drøftet saken den 18. november og kom med følgende anbefaling: RU anbefaler følgende: «Ofoten regionråd velger en representant, Sør-Troms regionråd velger en representant og Narvik kommune som vertskommune velger en representant.» Om saken: Ved gjennomføring av konseptfasen for samme prosjektet hadde styringsgruppa to representanter for kommunene i opptaksområdet; - En politisk representant (varaordfører i Narvik, Tore Nysæter) - En klinisk/administrativ representant (pleie- og omsorgsleder i Bardu, Inger Linaker) Opptaksområdet for UNN Narvik berører både Ofoten- midt-troms og sør-troms regionråd. I forbindelse med at avstandene i regionen endres når Hålogalandsbrua ferdigstilles vil opptaksgrensene kunne endres i forhold til dette. Disse endringene i opptaksområde er foreløpig ikke bestemt nærmere og jeg foreslår at representantene nevnt ovenfor velges fra de kommunene som inngår i opptaksområdet pr.dato: - Narvik - Tysfjord - Ballangen - Gratangen - Lavangen - Salangen Prosjektet vil være organisert slik at de kommunene som eventuelt blir lagt til i UNN Narvik sitt opptaksområde, også senere kan få innflytelse i prosjektet gjennom deltakelse i arbeidsgrupper og ressursgrupper. Prosjektet vil dessuten gjennomføres så «transparent» som mulig med en rekke muligheter og arenaer for innspill. Jeg vedlegger en kopi av de sidene i konseptrapporten fra 2011 som viser hvordan prosjektorganisasjonen var bygget opp for konseptfasen. Forprosjekt- og detaljprosjektfasen vil i prinsipp bli bygget opp på samme måte, men med den forskjell at det vil bli et vesentlig større omfang av ressursgrupper. Vedlegg 1: Organisasjonskart

9 Dato: 21. nov 2016 saksbeh: Sigbjørn Astrup Sak AU 29/16 Vannområdekoordinator Styringsgruppen for Byregionsprogrammet anbefalte at vannregionkoordinatorarbeidet ses i sammenheng med Marin kartlegging. Fra referat 1. juni 2016: «For å styrke finansieringen og koordineringen i prosjektet er det lagt inn søknader ift EUs vanndirektiv. Det søkes derfor til Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune angående midler for iverksettelse av EUs vanndirektiv innenfor vannområde Ofoten. Oppgavene til en stilling vil da også innbefatte arbeidsoppgaver med Vanndirektivet og Marin kartlegging, da disse oppgavene bør ses i sammenheng. Det drøftes kort hvordan man bør foreta en ansettelse/kontrahering av evt prosjektleder.» RU ga følgende anbefaling i møte 18. november 2016: Rådmannsutvalget anbefaler alternativ 3: «Vente til man får avgjort søknaden om Marin kartlegging (følger opprinnelige plan). Man kan også inngå et begrenset innkjøp, eksempelvis frem imot sommeren, for å komme i gang med informasjonsarbeidet.» Etter gjennomgang se om man må gå til begrenset innkjøp. Saken tas opp i 1. kvartal Ta med i betraktningen at kommunene har mange kompetente planfolk. For rapporteringen må det synliggjøres hva som er gjort og hva kommunene selv kan gjøre og etterpå vurdere om innkjøp trengs. Rådmann i Narvik, Wenche Folberg, følger opp saken. OM SAKEN: EUs vanndirektiv skal implementeres i Norge, etter en langtekkelig prosess som går tilbake til Vannforskriften er allerede for kommunene en lovpålagt oppgave gjennom lovverk som kommunene er satt til å administrere som planmyndighet, dette er bla Plan og bygningsloven, Vannressursloven og Forurensningsloven. Jordloven og lokale kommunale forskrifter kan også spille inn. Vi kan si at vannforskriften både er tverrsektoriell og interkommunal siden vann ikke tar hensyn til kommunale grenser eller administrative sektorgrenser. Områdene er delt inn i vannregioner der Ofoten er en egen region som også inkluderer Lødingen og deler av Hadsel kommuner. Vannforskriften skal bidra til at vedtatte miljømål for den enkelte vannressurs blir oppnådd gjennom igangsetting av riktige tiltak. Koblingen til Marin kartlegging går gjennom at det kreves innsikt i kompetanseområder som er lignende som ved Marin kartlegging. Forurenset grunn og avrenning eksempelvis i Djupvik, Ballangenleira og Evenes Flyplass vil kunne har innvirkning på forurensningsnivåer i Ofotfjorden. For å styrke ressurssituasjonen til Marin kartlegging og helhetsperspektivet kort gjengitt ovenfor, er det etter oppfordring fra både prosjektleder Marin kartlegging og fra NFK sendt søknad, til både NFK

10 og Fylkesmannen om midler til vannområdekoordinator. Søknaden har blitt innvilget fra både NFK og Fylkesmann med ,- fra hver. Dette gir finansiering til ca 50 % personellressurs over 2 år. I tilegg gis det ,- til problemkartlegging i hver vannregion. De innspill som kom i Rådmannsutvalget 30. sept, med tanke på hvordan man bygger opp kompetanse i kommunene innen vannforskriften, taler dette for at man burde gjøre en ansettelse lokalt. Imidlertid er ressursene for små til vannkoordinatorstillingen alene, dette måtte i så fall kombineres med annen virksomhet i kommunene. Dette har blitt gjort i enkelte andre regioner i Nordland, enten i kombinasjon med andre vannregioner, eller i kombinasjon med annen virksomhet. Lofoten og Vesterålen vannregioner har inngått samarbeid der de har ansatt i felleskap etter først en periode med innkjøp av tjenester fra Landbrukstjenesten midtre Hålogaland. I begge søknadene til vannområde koordinator er det angitt at man vil forsøke å kombinere denne oppgaven med den planlagte Marin kartlegging. Imidlertid har man ennå ikke fått svar på søknaden. Det ble søkt i mars man forventet svar i løpet av sommeren. Utgangspunktet for løsning av Marin kartlegging var enten en ren ansettelse evt. kontrahere prosjektet. Alternativer for beslutning: 1) Anvende kompetent og ledig kapasitet blant eksisterende personell i kommunenes organisasjon til å løse vannområdekoordinatorarbeidet alene. 2) Utlyse ny stilling i ca 50 % for å ivareta vannområdekoordinator (risikabelt med hensyn til evt sykemeldinger og tilfang av interessante søkere da det vil være en mindreprosentstilling). I tillegg til lønnsutgifter vil det komme kontor og reiseutgifter. Stillingen kan også kombineres med andre arbeidsoppgaver på plansiden i kommunen. 3) Vente til man får avgjort søknaden om Marin kartlegging (følger opprinnelige plan). Man kan også inngå et begrenset innkjøp, eksempelvis frem imot sommeren, for å komme i gang med informasjonsarbeidet. 4) Inngå innkjøp for å løse oppgaven for vannområdekoordinator for to år. Vedlegg: 1) Oppgaver Vannområdekoordinator

11 Sak AU 30/16 Regional Transportplan Nordland- handlingsprogram innspill Se vedlagte brev fra Nordland fylkeskommune av 18. oktober og 15. november hvor det bes om innspilt til handlingsprogram med frist 2. desember. I brev av 18. oktober bes det om at regionrådene kvalitetssikrer de innspillene som er levert. Regionrådene gis også anledning til å komme med tillegg eller endringer til de registrerte innspillene. Handlingsprogrammet vil bli utformet med strategisk del som utgangspunkt. Innspillene fra regionrådene vil bli kategorisert under de fem hovedmålene som er referert her: 1. Fylkesveier og fylkesferjesamband «Fylkesvegnettet og fylkesvegferjesambandene skal være effektive, sikre og bærekraftige.» 2. Kollektivtransport «Kollektivtransport skal gjøres til førstevalget ved reiser i byer og regioner.» 3. Næringstransporter «Næringslivets konkurranseposisjon skal styrkes gjennom sikring av transportinfrastruktur og transportløsninger med gode og bærekraftige regionale transporter og reduserte avstandsulemper.» 4. Regionforstørring «Bo- og arbeidsmarkeds- og serviceregioner skal utvikles og forstørres.» 5. Sykling og gåing «Det skal være en dobling i andelen sykling og gåing i løpet av planperioden. Ofoten regionråd samt kommunene Narvik, Tjeldsund og Evenes har levert innspill til RTP, og regionrådet har levert innspill til NTP i løpet av Arbeidet med dette legges til grunn for forslag til høringssvar her. Ettersom veinett med riksveier og fylkesveier henger sammen har vi her tatt med innspillene som OR leverte til NTP. Kategori 1 Fylkesveier og fylkesvegferjesamband Følgende er levert fra OR tidligere, og AU oppfordres her til å prioritere. - Fv 722, 721, 819 opprustning - Fv 751, 761 rassikring/ opprusting - Fv 824/713- utbedring av kryss - Fv 713 fast dekke busstopp/skur - Fv 684- Veilys Kjøpsvik - Ny fylkesvei Evenes/Ramsund ifm ny E10 (Fjelldal) - Ferjefri E6 - Fv 824 Gang- og sykkelvei Kategori 2 Kollektivtransport Tidligere levert: Opprettholde hurtigbåter i regionen Døgntilbud Bognes-Lødingen Bognes-Skarberget Drag-Kjøpsvik Forsvarets langtidsplan ble vedtatt av Stortinget den Dette innebærer en stor utbygging på Evenes, og rundt 600 ansatte inn i vår region. Dette fordrer god tilrettelegging og i samarbeid med Sør-Troms regionen. Her er det avgjørende at bussforbindelsen Narvik-Evenes-Harstad bygges ut.

12 Når det sies i RTP at «Kollektivtransport skal gjøres til førstevalget ved reiser i byer og regioner» er det påfallende å se at det er svært vanskelig å finne en fornuftig busstransport mellom søsterbyene Narvik og Harstad. Dette er også en vei som ofte brukes, både til sykehus og tannhelsetjenester, og ved utbyggingen av Forsvaret vil behovet øke ytterligere. Regionen vil også ha en stor utfordring når Narvik Lufthavn Framnes legges ned og Widerøe flytter sine ruter til Evenes. Det er en stor svakhet at det i dag ikke er bussforbindelse til Widerøes avganger. Det er derfor nødvendig at det opprettes hyppigere bussavganger fra Narvik og Harstad til Evenes. Dette underbygger behovet for regelmessige bussavganger Narvik-Evenes-Harstad T/R. Kategori 3 Næringstransporter Prioritert rekkefølge levert til NTP Prioritet 1 Dobbeltspor på Ofotbanen Tilstrekkelig kapasitet på banen er en forutsetning for vekst og utvikling av Narvik som landsdelens logistikknutepunkt. Økningen i antall malmtog fra LKAB kan true kapasiteten for godstog hvis en ikke øker kapasiteten med dobbeltspor Narvik Kiruna. Det er i plangrunnlaget foreslått investeringer også på Kongsvingerbanen og Alnabru som sammen med oppgradering gjennom Sverige vil gi en fortsatt effektiv grønn godskorridor. Det er viktig å legge til rette for større andel gods på bane og sjø, og den elektrifiserte Ofotbanen er et viktig miljøprosjekt. Prioritet 2 Bypakke Narvik fra Narvikterminalen til Bjerkvik. Strekningen mellom Narvik og Bjerkvik er i dag den strekningen i Nord Norge med flest vogntog. De fleste av disse skal til Narvikterminalen. I tillegg til den store mengden gods som skal til Narvikterminalen er grenseovergangen på Bjørnfjell den mest trafikkerte grenseovergangen i landsdelen. Der passerer 100 vogntog daglig. Alle disse må kjøre E 6 mellom Bjerkvik og Øyjord. Denne strekningen er svingete, smal og ulykkesbelastet og utgjør en flaskehals på E 6. Bypakken innebærer at E 6 legges i tunell utenom Narvik sentrum. Det er beregnet en samfunnsøkonomisk verdi av tunellen i plangrunnlaget på 0,61, det 5 mest lønnsomme i korridoren. Prosjektet var en del av NTP og har lenge vært viktig å få realisert. En miljøgate i Kongensgate vil bety mye for byutviklingen i Narvik. Slik veien nå går gjennom sentrum skaper den en flaskehals på E 6. Sammenhengende standard og utbygging i korridoren tilsier at dette prosjektet må prioriteres. Pakken er vedtatt bompengefinansiert av Narvik kommune. Prioritet 3 : E6 må legges utenom Ballangen sentrum. Slik veien i dag går gjennom sentrum utgjør den en flaskehals på E 6. Prosjektet er inne som bundet prosjekt i plangrunnlaget, og er ferdig planlagt. Veien gjennom sentrum har i dag en fartsgrense på 40 km/t og fartsdumper. Innkortingen på 1,9 km vil kunne gi spart kjøretid på 5 minutter, og gi betydelige forbedringer for miljø og trafikksikkerhet. Fergefri E 6. Vår region er den eneste der E6 er delt med ferge. Det er gledelig at det skal vurderes langt hyppigere avganger på denne enn i dag, men visjonen om en fergefri E 6 må følges opp i neste NTP. I plangrunnlagets beskrivelse av fergefri E 39 er det understreket at det legges en utviklingsstrategi for fjordkrysningene, og på s. 127 i grunnlaget er det beskrevet hvordan teknologiutvikling kan gjøre det mulig å realisere prosjektet. Dette er kunnskap som må nyttiggjøres også for å skape en fergefri E 6.Ofoten Regionråd viser til vedtatt KVU for E 6 Mørsvikbotn-Ballangen. Her fremkommer det at før man tar investeringsbeslutning på den siste etappevise strekning i denne KVU, skal Fergefri E6 vurderes på nytt. Dette mener Ofoten Regionråd må skje i kommende NTP periode, der en får fram hvordan prosjektet kan realiseres og et kostnadsgrunnlag. En Fergefri E6 vil etter vårt syn være en bærebjelke i Nordområdesatsningen, og et viktig bidrag til utvikling i Nordområdene. Frem til Fergefri

13 E6 er realisert, er Ofoten Regionråd tilfreds med at det legges opp til styrking av fergefrekvensene over Tysfjord på riksvei 827 som er næringslivets foretrukne riksveisamband. Vi ber om at næringslivets ønsker og behov vektlegges i dette arbeidet. Døgnåpen tollstasjon på Bjørnefjell At Bjørnefjell tollstasjon i perioder er stengt er et stort hinder for næringstransporter. Kategori 4 Regionforstørring Se innspillene under kategori 2 Kollektivtransporter Det går i dag en hurtigbåt Evenes-Kjeldebotn. Den tar kun ti minutter over fjorden. Denne båtruta gjør det mulig å bo i Ballangen og arbeide i Evenes kommune. Ofoten regionråd vil derfor sterkt oppfordre til at denne ruta beholdes. Kategori 5 Sykling og gåing Rv 827: Det er viktig å oppgradere og vedlikeholde veien fra E 6 til Drag inkludert gang og sykkelvei. Dette handler om trafikksikkerhet. Et annet viktig prosjekt for myke trafikanter i vår region er sammenknytning av gang og sykkelvei på E 10 i Kongsvik over brua ved Staksvoll. Det samme gjelder fylkesvei 824 i Tjeldsund kommune. Også prosjektene E6 utenfor Ballangen sentrum og ikke minst Bypakke Narvik vil være fremmende for sykling og gåing. Vedlegg: 1 Melding om innspillsrunde RTP, okt 2 Innspillbrev NFK 3 Innspill levert fra OR 4 Innspill levert fra kommunene

14 Sak AU 31/16 - Innspill til høring Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland Innspill fra Ofoten regionråd Ofoten består av kommunene Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund. I reiselivssammenheng ønsker vi å se Ofoten og Sør-Troms som en felles opplevelsesregion, med forbindelse over til Norrbotten i Sverige og Bardu i Midt-Troms. I det arktiske landskapet i Nord-Norge, er regionen med sin unike beliggenhet et fantastisk reisemål. Flott natur, majestetiske fjell og dype fjorder er karakteristisk for hele regionen. Regionen er i vekst, og her finner du fine bomiljøer, naturområder, rekreasjonsområder, kunnskapsmiljø, effektiv samferdselsavvikling og et konkurransedyktig næringsliv. Regionen egner seg utmerket til nordlysturisme med sin eventyrlige natur og mye nordlys. Fra Narvik er det kort avstand til Abisko i Sverige (veg og tog), som er stor på nordlysturisme. Lokomotiver innenfor reiselivet i regionen er blant annet: Narvikfjellet, der det er investert betydelige midler, videre skal det investeres for en halv milliard i fjellet de neste årene. Malmbanen/Ofotbanen som strekker seg fra Narvik til Kiruna/Luleå er i seg selv er en turistmagnet. Her jobbes det med å få på plass et chartertog med navn «Nordlystoget». Krigsminnemuseet har fått nye spektakulære lokaler og tar allerede nye steg når det gjelder besøkstall. Bardu har Polar Park, med de verdenskjente ulvekyssene. Tysfjord har Stetind, samisk kultur og spekkhuggere. Evenes har regional flyplass og fisketurisme, samt krigshistorie og Trollkirka Ballangen har gårdsturisme og camping. Gratangen har Morgans Skip og Foldvik Marked og Kystkulturfestival Tjeldsund har Skulpturlandskap Nordland og en unik natur. I hele regionen finnes det tunge samiske tradisjoner og kultur som gir store muligheter for opplevelser. Også i forhold til gårdturisme er mulighetene mange.

15 Regionen har et vell av krigsminner. Her finnes det store muligheter for å utvikle opplevelsesruter med tilrettelegging av lokasjoner og adkomster. I Ofoten regner vi området fra riksgrensen ved Bjørnfjell og til Kiruna i Sverige som en del av vår region. Langs denne strekningen finner man en rekke skianlegg som Riksgrensen, Bjørkliden og Abisko. Narvik jobber med å få opp cruisetrafikken over Narvik Havn. Regionen er i sterk utvikling når det gjelder reiseliv med sine store attraksjoner som er med på å markedsføre regionen og begeistre et nasjonalt og internasjonalt publikum. Innspill I vårt høringsinnspill til Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland vil vi ha fokus på samarbeidet mellom aktørene i reiselivet og FOU. Vi vil også peke på viktigheten av å utvikle fellesgodene i regionen som er en forutsetning for å kunne levere reiselivsprodukter av beste kvalitet i sterk konkurranse med andre tilbydere av opplevelser. FOU og kompetanse I strategidokumentet omtales FOU og kompetanse: «Forskning og utviklingsmiljøene i Nordland er sentrale for å kunne fremskaffe ny kunnskap og bidra til å heve kompetansen blant aktørene. Både ved at de kan forske og dermed produsere ny kunnskap som kan bidra til bedre og mer konkurransedyktige opplevelsesprodukter, men også ved å formidle eksisterende og relevant kunnskap til aktørene i opplevelsesnæringene». I denne sammenheng vil vi gjerne fremme et ønske om å se på muligheten for å etablere en reiselivsutdanning i Narvik. Gjennom UIT i Narvik vil det ligge godt til rette for dette hvis etterspørselen er stor nok. UIT i Tromsø deltar i et forskningsprogram kalt «Opplevelser i Nord» om kunnskapsbasert verdiskapning sammen med Handelshøgskolen ved Nord universitet, Nordlandsforskning, NORUT og NIBIO. FOU, teknologi og reiseliv er en spennende kombinasjon, noe vi har mulighet til å tilby i Narvik. I Nordland finnes det ikke høyere utdanning som spesifikt utdanner til opplevelsesbasert reiseliv, kun beslektede fag som økonomi og administrasjon. I Narvik finner man kompetanseinstitusjoner som UIT i Narvik, Forskningsparken i Narvik, Norut, VINN med flere. Disse kan være viktige aktører for å fremme innovasjon i opplevelsesindustrien.

16 Fellesgoder Vi vil understreke at det er et stort behov i regionen når det gjelder oppgradering og kvalitetssikring av fellesgoder. Hvis regionen skal utvikle en betydelig reiselivsnæring må det gjøres et løft på dette området. Kollektivtransport - For Narvikregionen er det ønskelig med tiltak som er med å utvikle samarbeidet med grenseregionene. Eksempelvis Sør-Troms. Det bør kunne tilbys kollektivtransport mellom de større byene Narvik og Harstad. Tilbudet i dag er svært dårlig. Det er ønskelig å se for seg et bedre tilbud på kollektivtransport også i et bredere perspektiv, der de større byene knyttes sammen på en bedre måte. Vi tenker da på Narvik, Harstad, Tromsø og Kiruna. Turiststrømmen som kommer fra Sverige må stimuleres til å stoppe i Narvik og dra videre mot de større byene/stedene i nord og vest. Med andre ord ved å ta utgangspunkt i de mest sentrale opplevelsesproduktene i en utvidet region bør det ses på muligheter for å forbedre tilretteleggende transporttilbud. Hvordan skal vi øke tilgjengelighet og informasjon om opplevelser som finnes i denne regionen? En god pakketering av opplevelser, med felles digital inngangsport er viktig. Dette vil kunne bidra til at de som kommer til vår region blir en dag til, når de i den samme informasjonskanalen kan oppdage flere opplevelser i samme område. I denne sammenheng er det viktig å kunne tilby lokal mat og kultur, samt natur og overnatting. For å lage gode og helhetlige opplevelsesprodukter må man i tillegg se på fasiliteter rundt produktene. Vi tenker da på informasjon, parkering, skilting, sitteplasser/bålplasser, lokalkunnskap osv. Her vil vi understreke at også de små leverandørene i distriktene kan levere unike opplevelser, ikke bare de store hotellkjedene. Andre fellesgoder som er svært viktige å utvikle i regionen er turstier, løyper, kart, skilting og sikring av områder. Narvik har svært mange turstier å by på, men det mangler svært mye når det gjelder skilting og merking, slik at man øker tilgjengeligheten for publikum. Dette vil også gi gode muligheter for Nordic Walking. Andre utfordringer rundt Narvik som by er regulering av områder som brukes av både lokalbefolkningen og turister (fisketurister, bobilturisme o.l.). Her finnes mange utfordringer når det gjelder oppstilling av biler/bobiler, forsøpling, toalettforhold m.m. Eksempler på dette er vegen inn mot Rombaksbotten til Sildvikanleggene og området ved Langstranda og i Ornesvika. Fellesgoder er svært viktig for å kunne skape helhetlige opplevelser for lokalbefolkning og tilreisende. Dette vil gi næringen rammebetingelser for å vokse og utvikle seg.

17 I det vesentlige er dette kommunale utfordringer og oppgaver. Kommuneøkonomien er imidlertid anstrengt i mange kommuner og det vil hjelpe å få delvis finansiert tiltak fra andre offentlige instanser som Nordland fylkeskommune Innovasjon Norge o.l. Vi viser til vedlegg med oversikt over tilsagn fra Nordland fylkeskommune i perioden , der vi registrerer at Ofoten er beskjedent representert på listen over omsøkte prosjekter. Dette må vi gjøre noe med, og håper på et godt samarbeide med Nordland fylkeskommune for å kunne utnytte de midler som er tilgjengelige for denne type tiltak.

18 Sak AU 32/16 Høring «endring av politiets lokale organisering i Nordland» Forslag utarbeidet av Hanne Winther, Futurum Forslaget ble drøftet i RU 18. november. RU anbefaler at høringsuttalelsen sendes inn som den er. Høringsinnspill fra Narvik Kommune og Ofoten regionråd ang. «Endring av politiets lokale organisering i Nordland.» Høringen gjelder strukturen for tjenestested, tjenesteenheter i Nordland politidistrikt. Høringsinstansene kan også uttale seg om inndelingen i geografiske driftsenheter (GDE). Det bes om innspill på de forslag som fremkommer i arbeidsgruppas rapport, supplert med politimesterens høringsbrev. Narvik Kommune og Ofoten regionråd er generelt sett fornøyd med at det i rapporten synes å være fokus på nærpoliti og politiets tilstedeværelse, i tråd med stortingets målsettinger for reformen. Politiets kvalitet, herunder synlighet og tilgjengelighet, er en av samfunnets «bærebjelker» og danner grunnlag for bolyst og samfunnsutvikling. Det er viktig for oss å understreke at innfrielse av målene som er beskrevet i reformen er sentrale for å kunne levere tilfredsstillende tjenester ute i kommunene. Lokalisering av geografiske driftsenheter Vi konstaterer at arbeidsgruppen har innstilt på tre geografiske driftsenheter i Nordland politidistrikt med Narvik som GDE for nordre Nordland. Vi finner dette riktig og naturlig sett ut i fra flere forhold. Narvik er den største byen og er således et tyngdepunkt i regionen. Narvik har mest kriminalitet, flest politioppdrag, flest varetektsfengslede og følgelig mest tjenestepersonell og allerede etablerte fagmiljøer. Når Hålogalandsbrua åpner i 2018 vil kjøretiden nord - vest reduseres med 20 min. Vi vil anta at arbeidsutvalget har vurdert Narvik sine spesielle utfordringer relatert til riksgrensen og Bjørnfjell tollsted som er en av de mest trafikkerte grenseoverganger i Norge, samt Narvik Havn som er en internasjonal havn med tunge skipslaster og mange anløp. Narvik ligger strategisk plassert for distribusjon av varer og gods i Nord-Norge, noe som gjør trafikken av kjøretøy og mennesker inn og ut av Narvik stor. I Narvikregionen finner vi viktige fagmiljøer som UIT i Narvik og et betydelig kompetansemiljø på rus. Dette gir et godt rekrutteringsgrunnlag og forutsetninger for varig og stabil arbeidskraft. UIT i Narvik har dessuten bidratt til at Narvik er byen i nord med størst andel utenlandske beboere. Narvik representerer nærhet til fagmiljøene og offentlige myndigheter. Disse er representert gjennom Skatteetaten, IMDI, UDI, Tolletaten, med flere. Vi vil også trekke frem at Ofoten tingrett ligger i Narvik og er førsteinstansdomstol for kommunene Salangen, Lavangen, Gratangen, Tjeldsund, Lødingen, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy. Det sterke fagmiljøet i Narvikregionen vil bidra til å bygge robuste fagmiljø også i politiet.

19 Evenes Lufthavn er en av to nasjonale lufthavner i fylket, og Evenes Lufthavn vil være navet for den kommende militære storsatsing i Ofotregionen. Forsvarets oppbygging, det nasjonale kompetansesenteret Norges Brannskole i Tjeldsund, Universitetssykehuset i Narvik i samarbeid med politiet, kan og vil utgjøre et framtidig tyngdepunkt innenfor sivilt beredskap. Antall og lokalisering av tjenestesteder Det er vanskelig for Narvik Kommune og Ofoten regionråd ut ifra et politifaglig ståsted, å vurdere effekten av 19 tjenestesteder mot tidligere 34. Vi forutsetter imidlertid at sammenslåing av enheter virkelig bidrar til mer politikraft, og blir en vesentlig forbedring relatert til tilgjengelighet, synlighet og effektivitet. Nærpolitireformens målsettinger skaper forventninger, og vi har tiltro til at arbeidsutvalget har foretatt politifaglige vurderinger som legger et godt grunnlag for dette. Vi konstaterer at det anbefales at vestsiden av Tysfjord inngår i et nytt tjenestested etablert på Innhavet. Nordsiden vil inngå i Ofotregionen og kommer i en absolutt utkant i forhold til responstider, synlighet og tilgjengelighet. Det samme er tilfelle med Tjeldsund. Vi forutsetter at dette tas hensyn til når endelig organisering iverksettes. Vi ønsker imidlertid å stille spørsmål om arbeidsutvalget har tatt hensyn til fremtidens kommende aktivitet rundt Evenes Lufthavn, når man innstiller på kun en tidvis bemannet politistasjon på Evenes Lufthavn. Vi ber om at politimesteren vurderer dette på nytt, da dette er en stor region som vil få større aktivitet enn i dag og følgende behov for økt tilstedeværelse. Hvordan kan vi styrke samhandling mellom politi og kommune gjennom forebyggende planer, politiråd og den nye politikontakten? Når den nye politireformen utfordrer på dette området, skal selvsagt kommunene i regionen møte utfordringen proaktivt og konstruktivt. Vi ønsker å se på ulike former for samarbeid, og tar sikte på å finne en form som passer til våre kommuners sammensetning. Våre eksisterende fagmiljøer som Russeksjon Narvik (tidligere Nordlandsklinikken), Sigma Nord, KoRus Nord og andre, bør spille en rolle i et planmessig framtidig samarbeid. For å bruke arbeidsgruppens egne ord så forventer vi at reformen «fremmer politiets oppgaveløsning og gir en bedre tjeneste til publikum». Vi forventer også at politiet tilrettelegger for at de nødvendige organer opprettes, og ikke minst at det settes av ressurser som gir et tilfredsstillende tjenestetilbud til hele regionen. Vedlegg: 1 Høringsbrev 2 Arbeidsgruppas forslag

20

21