MELDINGER 14. APRIL 2008 UTVALG FOR KULTUR OG OPPVEKST

Transkript

1 MELDINGER 14. APRIL 2008 UTVALG FOR KULTUR OG OPPVEKST Nr. 23/08 Plan for psykisk helsearbeid , statusrapport for tiltak i delplan I barn/unge pr desember 2007 Skriv datert fra kommunaldirektør oppvekst til utvalg for kultur og oppvekst. Nr. 24/08 Feltarbeidere i barneverntjenesten Skriv datert fra rådmannen til utvalg for kultur og oppvekst og bystyret. Nr. 25/08 Kino1 Stavanger/Sandnes AS Styrets beretning Nr. 26/08 Nr. 27/08 Nr. 28/08 Nr. 29/08 Nr. 30/08 Nr. 31/08 Pressemelding fra regjeringen.no Foreslår lovfesta plikt til å gi elevane frukt og grønt Publisert Oversikt over status på tilskuddsordningene pr. 1. kvartal Skriv datert fra kultursjefen til utvalg for kultur og oppvekst. Vedr. tilskudd til City Rock 2008 Skriv datert fra kultursjef til Pinsemenigheten Klippen. Leie av idrettshall, svømmehall, gymnastikksal og skolebasseng til trening og arrangementer sesongen 2008/2009 Skriv datert fra park og idrettssjef til flere. Sluttnotat fra arbeidsgruppe: Flytting av avdeling flerspråklige barn og unge til oppvekst skole Skriv datert fra kommunaldirektør oppvekst skole til utvalg for kultur og oppvekst. (Ettersendt) Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 2008 Ungdomstiltak og fattigdomstiltak 2008 Sandnes kommune Skriv fra barne- og likestillingsdepartementet til Sandnes kommune. (Ettersendt) Nr. 32/08 Søknad om ekstra program midler jfr. anleggspolitisk program pressområder Skriv datert fra park og idrett til Rogalands fylkeskommune. (Ettersendt) Nr. 33/08 Nr. 34/08 Rogaland Fylkeskommunes kulturpris 2008 Skriv datert fra Fylkesrådmannen til Sandnes kommune. (Lagt på bordet) Status barnehageutbygging mars 2008 Skriv datert fra kommunaldirektør til utvalg for kultur og oppvekst. (Lagt på bordet)

2 SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN MELDING TIL Utvalg for kultur og oppvekst 14. april /08 Arkivsak : Arkivkode : Saksbehandler : Steinar Trefjord PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID , STATUSRAPPORT FOR TILTAK I DELPLAN I - BARN/UNGE PR DESEMBER Rapporten som er lagt ved gir et bilde av hvor langt en er kommet i gjennomføring av plan for psykisk helsearbeid, delplan barn/unge. Rapporten er skrevet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra resultatenheter innen oppvekstområdene som har ansvar for tiltak i planen. Statusrapporten inneholder noen flere tiltak enn de som er beskrevet i plan for psykisk helsearbeid. Dette gjelder spesifikt enhetene PPT, barnevern, samordningsenheten, Giske ungdomsskole og mottakskontor for flyktninger. Dette er den første statusrapporten på tvers med overskrift psykisk helse barn og unge Det er ikke innhentet samlet status fra grunntjenestene skoler og barnehager. Forhåpentligvis kan vi etter hvert vise kommunens helhetlige satsing på barn og unges psykiske helse. Det jobbes med en nettløsning for dette, slik at informasjon blir lett tilgjengelig. Ikke minst er dette noe som foreldre etterspør. Tiltakene i rapporten er sortert etter hvilken enhet som er ansvarlig for tiltakene. Tiltak innen gruppe- og mestringskurs er derimot samlet i et eget kapittel sist i rapporten. Vedlegg: statusrapport RÅDMANNEN I SANDNES, 31. mars 2008 Toril Kind kommunaldirektør oppvekst Kari Bente Daae kommunaldirektør oppvekst Steinar Trefjord Koordinator for psykisk helsearbeid Side 1 av 1

3 STATUSRAPPORT Tiltak i plan for psykisk helsearbeid , delplan I - barn/ unge Andre tiltak under psykisk helsearbeid til barn og unge Sandnes kommune, desember 2007

4 Innhold Innledning... 4 Ressurshelsestasjonen:... 5 Videreføre tiltak ved ressurshelsestasjonen 0 8 år. Flere årsverk og tiltak /tverrfaglig samarbeid... 5 Tverrfaglig konsultasjon for foreldre og fagfolk... 5 Tverrfaglig samarbeid rundt gravide rusmisbrukere og rusmisbrukere med små barn... 6 Løsningsfokusert tilnærming, Løft Psykisk helsetjeneste psykologkompetanse i skolehelsetjenesten... 7 Psykisk helsetjeneste psykisk helsearbeider til barn og familier 8 15 år... 7 Skolehelsetjenesten... 8 Nytt årsverk skolehelsetjeneste, ungdomsskolebarn med psykiske vansker... 8 Helsestasjon for ungdom:... 8 Videreutvikle tilbudet med tydelige "psykisk profil"... 8 Helsestasjonstjenester Dale asylmottak:... 9 Psykisk helsetjenester Dale asylmottak... 9 Helsestasjonstjenester:... 9 Samarbeid med BUP... 9 Barnevern Barnevernets primære oppgaver Tidlig intervensjon og metodeutvikling - kompetansehevingsprogram.. 10 Familieveiledning til familier med store omsorgsutfordringer Prosjekt screening i barnehager Avdekke og bistå barn og unge som blir utsatt for vold overgrep Modellkommuneforsøket - barn med foreldre med rusproblem eller psykisk lidelse Styrket barnehage Kompetansepakke barnehageansatte Altona skole og ressurssenter Atferdsteamet/ veileder tilpasset opplæring / tverrfaglig samarbeid Utdanne og veilede ART-gruppeledere Kompetansepakke grunnskolen (for ansatte) Sandnes-programmet mot mobbing Respekt-programmet Giske ungdomsskole Miljøarbeiderstilling ved Giske ungdomsskole i PPT Hoveoppgaver Årsverk psykolog i samarbeid med ressurshelsestasjon Fritid psykisk helse Videreføre tilbud til barn og unge med psykiske vansker Hva betyr tilrettelegging? notat fra fritid psykisk helse Avlastningen Utvikle avlastningstiltak for barn/unge med psykiske lidelser, gjennom tverrfaglig samarbeid

5 Samordningsenheten Hovedoppgaver til samordningsenheten Web-basert individuell plan Individuelle sosiale tiltak Psykisk helse Barnefokusert familiearbeid Psykisk helsearbeid fra 16 år Psykisk helsearbeid rettet mot familier med minoritetsbakgrunn Rutiner for krisearbeid Kommuneoverlegen Dokument fastlegens rolle Sunn by Kriminalitetsforebyggende arbeid i bydelene (SLT) Mottakskontor flyktninger Psykisk helsearbeid på Mottakskontor for flyktninger Koordinator for psykisk helsearbeid Samarbeidsavtale kommunen og BUP Forum for psykisk helse barn og unge Kompetanseplan, kompetanseutvikling, samordning og koordinering av kompetansetiltak Dialogkonferanse/ brukermedvirkning Brukermedvirkning og rutiner for brukertilbakemeldinger Strategien tverrfaglig samarbeid multisystemisk tekning Mestringskurs/ gruppetilbud for barn, unge og/eller foreldre Behov for bedre informasjon om gruppetilbud/mestringskurs Foreldrekurs De utrolige årene Webster Stratton (ressurshelsestasjonen) Dinosaurus Kafe for unge mødre (ressurshelsestasjon, fritid psykisk helse) Flerfamiliegruppe barn med ADHD (ressurshelsestasjonen) Gruppetilbud barn med to adresser (ressurshelsestasjonen) Mestringsgrupper for ungdom (helsestasjon for ungdom) Friluftsgruppe 1 onsdag kl (fritid psykisk helse) Friluftsgruppe 2 (fritid psykisk helse) Kreativt Verksted mandag kl (fritid psykisk helse) Friluftsliv for ungdom (fritid psykisk helse) Integrering (fritid psykisk helse) Gruppetilbudet "Jeg kan" for barn med foreldre med psykiske lidelse (psykisk helse) Samtale/mestringskurs fra 16 år (psykisk helse) Nye gruppetilbud flerfamiliegrupper (psykisk helse) Sorggrupper for barn (helsestasjonstjeneseter og den norske kirke) Gruppetilbud skoleelever, ART -sosial mestring. (Altona) Om grupper som ikke er i gang Forslag nye gruppetilbud

6 Innledning Dette dokumentet er en statusrapport for tiltak innen psykisk helsearbeid til barn og unge i Sandnes kommune. Den er sydd sammen av tilbakemeldinger fra enheter som har ansvar for tiltak i plan for psykisk helsearbeid , delplan I barn og unge, kapitel 4 tiltak. Disse tilbakemeldingene ble samlet inn i løpet av november og desember Kommunens helhetlige satsing på barn og unges psykiske helse På møtet i forum for psykisk helse barn og unge ble det derfor kommentert at vi driver med mer psykisk helsearbeid enn det som kommer fram i planen. Denne statusrapporten inneholder derfor også noen flere tiltak enn de som er beskrevet i plan for psykisk helsearbeid. Dette gjelder spesifikt enhetene PPT, barnevern, samordningsenheten, Giske ungdomsskole og mottakskontor for flyktninger. Det er ikke til nå samlet inn status fra grunntjenestene, den enkelte skole og barnehage. Dette er den første statusrapporten på tvers med overskrift psykisk helse barn og unge Den er ikke fullstendig. Forhåpentligvis kan den bygges ut. En nettløsning vil gjøre det mulig å ha en oppdatert oversikt. Dette vil jobbes mer med. Forhåpentligvis kan vi etter hvert, på en lett tilgengelig måte, vise kommunens helhetlige satsing på barn og unges psykiske helse. Ikke minst er dette noe som foreldre nå etterspør. Gule felt i rapporten refererer til møte i forum for psykisk helse barn og unge På dette møtet ble utkast til statusrapport gjennomgått. Det ble det gitt kommentarer til rapporten. Disse kommentarene er tatt inn i gule felt (som dette) Kommentarene er spørsmål og svar som kom fram i møtet som enten ble avklart der og da eller må avklares, drøftes videre. Har valgt å gjøre dette (foreløpig) slik for å gjøre dokumentet mer levende Tiltakene er sortert etter hvilken enhet som er ansvarlig for tiltakene I denne rapporten er tiltakene sortert etter ansvarlig enhet, unntatt gruppe- og mestringskurs (jf neste avsnitt). Noen av tiltakene kan du lese mer om ved å klikke deg inn på nettsidene til enhetene på kommunens Internett. I nettutgaven av rapporten legges lenker inn. Gruppe- og mestringskurs I forum for psykisk helse barn og unge er det særlig nevnt behov for en samla oversikt over gruppetilbud og mestringskurs. Disse er derfor samlet i et eget kapittel og er altså IKKE sortert etter ansvarlig enhet, men på tvers av enheter. Se fra side 32 Merk at noen av overskriftene er klikkbare og leder til mer informasjon på enhetenes hjemmesider. Steinar Trefjord koordinator for psykisk helsearbeid Sandnes kommune Tlf / Sandnes - i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn! 1 Forum for psykisk helse er et faglig forum for drøfting, informasjon og utvikling av psykisk helsearbeid til barn og unge i Sandnes. Bred deltagelse fra begge oppvekstområdene i kommunen, BUP Sandnes, ADHDforeningen, Mental Helse og fylkesmannens rådgiver innen psykisk helse. Totalt ca 30 medlemmer. 4

7 Ressurshelsestasjonen: Videreføre tiltak ved ressurshelsestasjonen 0 8 år. Flere årsverk og tiltak /tverrfaglig samarbeid Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Alle ansatte gir individuell veiledning til foreldre. I en del saker er barna direkte med i samarbeidet. I løpet av 2007 har.familieterapeut i 40 % st. sluttet. Stillingen er nå besatt av psykolog. Høsten 2007 sluttet lege 10 % st. Det er gjort avtale om oppfølging fra kommuneoverlege i begrenset omfang som erstatning for lege i 10 % st.. Det tverrfaglige nettverket består nå av repr. fra psykisk helse, barneverntjenesten, PPT, fysio-ergoterapitjenesten og fagteam i Styrket barnehage. Målet med nettverket er brobygging mellom tjenestene, felles fagutvikling og helhetlig hjelp til brukerne ved at vi jobber sammen i enkeltsaker. Temaer i 2007 har vært: På evalueringsmøte for det tverrfaglige nettverket konkluderte vi med at mandat og innhold i dette nettverket måtte ses i sammenheng med konklusjoner i prosjektet Rett og tidlig hjelp og felles kompetanseplan som er under utarbeidelse i regi av koordinator psykisk helse barn /unge. Hjelp til de minste barna minus 0 til 3 år. BUP har også vært med på tema Hjelp til de minste barna. Nå har vi fokus på tilknytningsvansker. Bup skal legge fram et casus på neste møte i januar Bup har også gitt oss konsultasjon i saker der vi, foreldre, samarbeidspartnere har vært i tvil om vi skal jobbe videre i kommunen eller om saken bør henvises BUP. Hjelp til minoritetsspråklige. Hatt temamøte der Inger Tunsberg fra Sandnes læringssenter snakket om Konsept-oversettelser. I tillegg til individuell foreldreveiledning har vi tilbud om: Webster Stratton De utrolige årene.et foreldrekurs ble gjennomført våren Et nytt starter i januar (se gruppe- og mestringskurs) Tverrfaglig konsultasjon for foreldre og fagfolk. Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Ansatte med bakgrunn som psykolog, helsesøster, pedagog og sosialfaglig deltar. Det er satt opp fast tid for dette en gang pr. uke. Er det ikke meldt opp behov en uke i forveien bruker de ansatte tiden til andre arbeidsoppgaver. Vi bruker kartleggingsverktøyet Firfotingen og reflekterende team som struktur. Konsultasjonen får god evaluering av dem som nytter tilbudet. Innspill i forum møte 7. des 07 Kan tverrfaglig konsultasjonsteam slås sammen med konsultasjonsordning ved PPT?Hadde det vært greiere med ETT konsultasjonsteam. En dør inn er viktig. 5

8 Tverrfaglig samarbeid rundt gravide rusmisbrukere og rusmisbrukere med små barn Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Fagkoordinator har ledet arbeidet med å beskrive rutiner for arbeidet på tvers av tjenester. Dette arbeidet er i sluttfasen. Frem til nå har det vært fast rutine at fagkoordinator innkalles til ansvarsgruppemøte når oppfølging etter fødsel skal planlegges. Annen fagutvikling: Løsningsfokusert tilnærming, Løft. Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Det holdes fast i at denne metoden er del av den faglige plattformen. Vi bruker metoden i veiledning til barn/unge og foreldre, i kollegaveiledning og har planlagt en innføring i metoden for de nyansatte og vedlikehold for de gamle i samarbeid med Rogaland A- senter. I 2006 startet vi et samarbeid med PPT og Altona: a) psykolog fra PPT jobber 70 % st. på PPT og 30 % stilling som psykolog på ressurshelsestasjonen. Dette ble positivt evaluert. Vi har pause i høst fordi vedkommende psykolog ble konstituert i lederstilling på PPT. b) Utvidelse av programmet de utrolige årene med Dinosaurus-gruppe (gruppetilbud for barn) og barnehage- lærerprogrammet. En ansatt på Altona og en ansatt på ressurshelsestasjonen drev Dinosaurusgruppe i vårsemesteret. Vi tenker at en fornuftig fortsettelse er å drive Dino i klasserommet. Det var enighet om dette på tvers av de tre enhetene Altona, PPT og helsestasjonstjenester. Men Altona har foreløpig trukket seg ut av samarbeidet og arbeidet har derfor stoppet opp. Ressurshelsestasjonen får mange tilbakemeldinger fra skoler og foreldre om at barn med store behov trenger tiltak i forhold til sosial fungering. Dino i klasserommet kunne være et tiltak i den forbindelse. 2 ansatte på PPT jobber i 25 % st. hver for å drive barnehage - lærerprogrammet W.Str. på skoler. De gjennomfører dette etter planen. De har planlagt å begynne på nye skoler i Annet: En ansatt har avsatt tid til Marhe Meo- jobbing, særlig i småbarnsfamilier. Ansatte har holdt foredrag på skoler og i barnehager. En ansatt er i en åpen barnehage en gang i måneden. Innspill til ressurshelsestasjonen i forum psykisk helse barn/unge 7. des.07: Hvordan sikrer vi oss at den hjelpen som blir gitt fra ressurshelsestasjon ikke kommer på toppen av det andre innstaner i kommunen er inne og gir? Svar fra ressurshelsestasjonen: Vi sjekker ut på forhånd om andre er inne i saken. Dette kan for eksempel være Altona eller Styrketbarehage. Dette spør vi etter i henvisningsskjema. Hvis andre er inne, så starter saken med et samarbeidsmøte. Av og til kan noen da trekke seg litt ut. Vi er opptatt av hensiktsmessighet. Ønsker enda tettere samarbeid med barnehager og skoler og vil ha fokus på det i

9 Tverrfaglig nettverk: Ressurshelsestasjonen: Vi vil løfte dette opp og se hvordan dette skal fungere videre. Mye har skjedd siden dette ble etablert. Vi ønsker en grundig diskusjon på hvordan vi gjør dette framover. Vi vil fortsette hvis vi får et tydeligere mandat. Samordningstjenesten: Ønsker å være med hvis det har noen hensikt Psykisk helsetjeneste psykologkompetanse i skolehelsetjenesten Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap To psykologer er ansatt henholdsvis mars og september Den ene psykologen har ansvar for 0 16 år og den andre fra år (denne har også ansvar for ungdomshelsestasjonen i 30 % st.). De jobber etter intensjonene i planen. Det er et stort behov for deres hjelp. De har fått opplæring i Psykoedukativt familiearbeid og skal starte flerfamiliegruppe etter denne metodikken i vårsemesteret De deltar i fagforum sammen med ansatte i psykisk helse vedr. dette. Erfaringene deres bekrefter at det er avgjørende å jobbe multisystemisk, jm. planen. Den ene psykologen deltar i arbeidsgruppe som utvikler kompetanse i psykisk helsearbeid på tvers av tjenester. Denne møter også på faste møter med Altona skole- og ressurssenter De gir gruppeveiledning til helsesøstre i barneskolen og ungdomskolen. De deltar i gruppe med kommunepsykologer i nabokommunene et par ganger i semesteret. Innspill i forum psykisk helse barn/unge 7. des. 07: Jobber psykolog med enkeltsaker? Hva er omfanget? Svar: Jobber med enkeltbarn. Stor behov for hjelp i individuelle saker. Stor del av tiden går til dette. Jobber også med nettverket rundt barna. Ikke alltid de treffer barn unge direkte. Psykolog Rune Eliassen har til nå hatt 183 saker Psykisk helsetjeneste psykisk helsearbeider til barn og familier 8 15 år Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Det er nå ansatt to psykisk helsearbeidere i 100 % stilling, henholdsvis i mars og september 07. Den ene har permisjon store deler av høsten for å gjennomføre praksisperiode i forbindelse med videreutdanning i psykisk helsearbeid. De har startet med oppfølging av barn som skal ha individuell plan og deres familier. I tillegg gir de veiledning til store barn/ungdommer og foreldre. De har så vidt påbegynt planlegging av mestringsgrupper jmf. plan Planlagt oppstart er våren Den ene har påbegynt arbeid med kompetansebank. Dette arbeidet må ses i sammenheng med arbeidet med felles kompetanseplan som koordinator for psykisk helsearbeid barn/unge leder. Videre planer / ønsker - ressurshelsestasjonen: Det er ønskelig med utvidelse av Duå, De utrolige årene, Webster Stratton. Universitet i Tromsø som er ansvarlig for gjennomføring av programmet etterlyser også at Sandnes kommune er tydelig på hvilken satsing de skal ha. Det haster med en avklaring på overordnet nivå i kommunen i samarbeid med Altona, PPT og helsestasjonstjenester. For å kunne gjennomføre Dino i klasserommet trengs ressurstilførsel i form av stilling. 7

10 På evalueringsmøte i november 07 i det tverrfaglige nettverket var det enighet om at organiseringen av dette videre må ses i sammenheng med konklusjonene i Prosjekt tidlig og rett hjelp og felles kompetanseplan for psykisk helsearbeid ledet av koordinator for psykisk helsearbeid barn/unge. Skolehelsetjenesten Nytt årsverk skolehelsetjeneste, ungdomsskolebarn med psykiske vansker. Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap B Styrkingen av opptrappingsmidler i 2007 vert brukt til ordinær skulehelseteneste. Jf statlige føringer: Hvor der er skreve spesifikt at opptrappingsmidler skal brukast til å styrke skulehelsetenesta. Dette vert understreka av sentrale myndighetspersoner. Open dør: Eit viktig tiltak ang psykisk helse er at barn/unge har nokon å snakke med om det som plager dei.ho flytter seg ut der barna er. Dette tilbudet nytter barn- og særleg ungdom seg av.det er ofte kø framfor døra til helsesøster på ungdomsskulen. Vi deltek i psykisk helse-undervisninga, ressursperson/samarbeidspartner for skulen, kommunens representant for helsestjenesten i kommunen- sørger m.a. for henvisning vidare-spesielt når det gjeld psykisk helsearbeid då dette er det størstye helseproblemet, IP-arbeid. Helsesøster er ein viktig del av Sos-ped/spes-ped teamet på skulen, der psykososiale vansker er hovedtemaet. Helsesøster representerer helsetenesta og er eit viktig supplement til pedagoger og psykolog. Helsesøster har oppfølging av barn/unge med psykiske vansker- åleine eller i samarbeid med andre i første og andrelinjetenesta. Er IP-koordinator for nokre elever. Presisering fra Helsestasjonstjenester: Det har betydd mye for ungdomskolene at vi har fått litt mer ressurser. Jf. Åpen dør I helsestasjonstjenester er det nå opprettet faggrupper. Dette fører til at vi er litt mer systemisk ift internopplæring for helsesøstre i barneskolen og ungdomsskolen. Helsestasjon for ungdom: Videreutvikle tilbudet med tydelige "psykisk profil" Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Tiltaket er i gang slik det er beskrevet i plan for psykisk helsearbeid. Ved behov gir vi på HFU tilbud om samtale hos psykolog. Ungdom som henvises sliter med ulik problematikk som angst, depresjon, traume etter overgrep, familieproblemer, rus osv. I samarbeid med 3 videregående skoler i kommunen har helsesøster deltatt i VIP, Veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen. Helsesøster har da sammen med en representant fra PPT og en representant fra en Psykiatrisk institusjon besvart spørsmål fra elever i grunnklassene a 2 timer i hver klasse. Helsestasjon for ungdom har økt tilbudet til å gjelde ungdom fra år, mot tidligere år. Dette ble iverksatt høsten Høsten - 06 ble der ansatt to psykologer i 10% stilling hver. Arbeidstid tirsdag og torsdag ettermiddag. Da den ene psykologen sluttet i desember - 06, fikk den andre psykologen økt sin stilling til 20 % fra januar Arbeidstid 7,5 t på torsdager. Mestringsgrupper: Fra 1. november - 07 er det ansatt ny psykolog i 30 % stilling. Hun skal foruten å drive enkelt konsultasjoner også drive mestringsgrupper i samarbeid med Gand videregående skole. 8

11 Ansatte; Helsesøstre: Irene Asheim Ivesdal 10% stilling, Bjørhild Underhaug 20% stilling, Hilde Egenæs 40% stilling, Marianne Nesbø 100% stilling. Psykologer: Kristine Fiksdal Abel 20% stilling, Ruth Amdal 30% stilling Vakant; 20% helsesøster Målgruppe: Målgruppen er ungdom mellom år som bor i, eller går på skole i Sandnes. Vi har hatt ca konsultasjoner hittil i år. Videre planer: Vi følger oppsatt plan videre. Vi ønsker å videreføre allerede beskrevet tilbud. Skal tilbudet økes til feks. utvidet åpningstid, kreves flere ressurser. Med hilsen Marianne Nesbø Innspill fra helsesøster: Helsestasjon for ungdom trenger mer ressurser for å kunne gjøre mer. Kan psykiatrisk sykepleier fra enhet psykisk helse dels jobbe ved helsestasjon for ungdom? Det er ikke lett å skille fysisk og psykisk helse hos barn og unge. Helsestasjonstjenester Dale asylmottak: Psykisk helsetjenester Dale asylmottak Tiltaket fungerer slik at psykiatrisk sykepleier er med i samtaler der det er naturlig at helsesøster og psykiatrisk sykepleier samarbeider med familier. Spesielt legges det vekt på å gi rådgivning til familier med barn der mor eller far er psykisk syk. Støttesamtaler til beboere: Samtaler med familier. Samtaler med enkelte beboere som sliter psykisk. Velkomstsamtaler med nye beboere for å kartlegge psykisk helse så snart som mulig. Tiltaket ikke endret. Psykiatrisk sykepleier Ragnhild Viste arbeider i 40 % stilling Målgruppe / omfang: Foreldre i barnefamilier med psykisk stress, enslige beboere med psykiske problemer. Det er gjennomført støttesamtaler 66 stk. Velkomstsamtaler stk Videre planer / ønsker ad spm 9 og 10: Trenger mer tid å finne dette ut på. Må samarbeide med psyk. sykepleier om dette. sender en rapport så snart som mulig. Liv Ekeland Helsestasjonstjenester: Samarbeid med BUP Tilbakemelding om samarbeid med BUP poliklinikk ved Riska helsestasjon Følgende informasjon gjelder for Det har til sammen vært 35 konsultasjoner registrert her på Riska til nå i år. Antall deltakere er umulig å finne ut av. Antall møter er sammenfallende med antall konsultasjoner. De som er med på konsultasjonene er psykolog/er, evt klinisk pedagog fra BUP, foreldre, barnet selv noen ganger, fastlege, helsesøster er alltid med. Jeg har fulgt mange også i ungdomsskolen - saker som har vært påbegynt i barneskolen. Ellers så er skolen ofte invitert kontaktlærer og 9

12 sosiallærer. PPT er invitert hvis de er aktivt i saken. Barnevernet er med hvis barnet er under omsorg. Ved hver konsultasjon er det fra minimum 4 tilstede til ca 8. Det blir satt opp en plan for hvert semester for poliklinikkdagene hos oss. For 2007 er det satt opp 11 dager med konsultasjonstid. På disse dagene har vi også mulighet for å drøfte saker anonymt med psykolog altså har vi i tillegg i realiteten også et veiledningstilbud. Jeg kaller inn og koordinerer alt som har med disse dagene å gjøre. Psykolog og jeg bruker en del tid på å planlegge fra gang til gang slik at konsultasjonene skal bli så bra som mulig. Ventelisten blir regelmessig gjennomgått med sekretær ved BUP og med vår psykolog. Rigmor Bjørgo har 10% stilling til dette arbeidet og det blir nok brukt og vel så det. Presisering fra BUP: Tilbudet ved Riska kan misforstås slik det er beskrevet over. Møtene mellom BUP og helsestasjon ved Riska er møter som ellers ville blitt avholdt ved BUP (om for eksempel Riska lå nærmere BUP geografisk). Det er ikke et tilbud til andre barn enn de som ellers ville fått tilbudet fra BUP. Det er altså snakk om barn som allerede er henvist til BUP Barnevern Barnevernets primære oppgaver Barneverntjenestens primære oppgave er å intervenere når barn og pga sine hjemmeforhold står i fare for skjevutvikling. I tillegg har barneverntjenesten et ansvar for å gripe inn og skjerme barn og unge som lever under omsorgsbetingelser som er skadelige og hvor den nødvendige trygghet barn har behov for og rett på ikke er tilstede. I et slikt perspektiv vil all aktivitet fra barneverntjenestens side være en sentral faktor i kommunens psykiske helsearbeid. De tiltak og den aktivitet som er tydeligst knyttet til psykisk helsearbeid i barneverntjenesten i 2007 er som følger; Tiltak og den aktivitet som er tydeligst knyttet til psykisk helsearbeid Tidlig intervensjon og metodeutvikling - kompetansehevingsprogram Barneverntjenesten startet våren 06 et flerårig kompeansehevingsprogram. Stikkord og tematikk her er tidlig intervensjon og metodeutvikling, med særlig fokus på å komme tidlig inn i familier og bistå foreldre til selv å kunne ivareta sine barn. Barneverntjeneesteten har knyttet til seg psykolog Øyvind Kvello v/ NTNU og det er i denne perioden blitt arrangert fire seminardager pr år. Stikkord for denne opplæringer er bla - risiko- og beskyttelsesfaktorer som prediktorer for barns utvikling - tilknytningsstil og emosjonsregulering - opplæring i utredningsmal av foreldres omsorgsevne - tiltak som nytter for barn med tilknytningsforstyrreler. - Foreldreveiledning, kunnskapsbaserte metoder. Denne opplæringen videreføres i Familieveiledning til familier med store omsorgsutfordringer Barneverntjenesten ble i 2007 tilført midler til å opprette totalt fire stillinger som familieveiledere og vi kan dermed styrke vår egen innsats i forhold til å øke fokuset på endringsarbeid i familier med tunge utfordringer knyttet til omsorg for sine barn. 10

13 Prosjekt screening i barnehager Plan for psykisk helsearbeid delplan I, tillegg side 37 Barneverntjenesten har prosjektansvar for det tverrfaglige prosjektet. Screening i barnehager. En tverretatlig samarbeidsmodell for å fange opp og å bistå gråsonebarn så tidlig som mulig. Denne metoden er også utarbeidet av Ø.Kvello og de involverte i prosjektet har fått opplæring av Kvello. Oppstart for dette prosjektet var 2006 med planlegging og opplæring. I 2007 har vi vært i full gang med gjennomføringsdelen. Planlagt sluttføring og evaluering er satt til vår Avdekke og bistå barn og unge som blir utsatt for vold overgrep. Sommer 07 avsatte barneverntjenesten inntil 80% stilling til å styrke kommunens arbeid med å avdekke og bistå barn og unge som blir utsatt for vold overgrep. Dette prosjektet videreføres i I 2007 ble det i denne forbindelse opprettet et konsultasjonsteam hvor kommunalt ansatte kan få råd og konsultasjon i slike saker. Barneverntjenesten er koordinator i dette arbeidet. Videre har prosjektmedarbeideren påbegynt arbeidet med å oppsøke alle resultatenheter som arbeider med barn for å gi spre kompetanse om forekomst / symptom og arbeidsrutiner i slike saker. Konsultasjonsteamet/ prosjektet har knyttet til seg RVTS i dette arbeidet. Modellkommuneforsøket - barn med foreldre med rusproblem eller psykisk lidelse Høsten 07 besluttet kommunen å delta i en flerårig storsatsing fra Barne- og likestillingsdepartementet / Helse og omsorgsdepartementet., kalt Modellkommuneforsøket. Målsettingen med dette prosjektet er å fange oppå hjelpe barn og unge av foreldre som er rusmisbrukere og eller har psykiske lidelser. Det er en forutsetning fra departementet at barnevern, helsestasjon om PPT deltar i dette prosjektet. Ved utgangen av 2007 satt barneverntjenesten med prosjektansvaret her. Birte Holm, konsulent barnevern Styrket barnehage Kompetansepakke barnehageansatte Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Av tiltak som ble planlagt for i år, har vi gjennomført første kurs for alle ansatte i kommunale og private barnehager Trond Grønnestad. Barnehagens møte med foresatte med psykiske vansker -hva er psykiske vansker -symptom, årsak, diagnoser -konsekvenser for samspill og kontakt het. Arbeidsgruppen har hatt 5 møter i Deler av arbeidsgruppen har vært på kurs Psykisk helse blant barn og unge. Holdt av Confex i Oslo i november. Veldig bra. Det er ingen person ansatt. F.o.m. august måned er Grete Nyland ansatt i Fagteam i Styrket barnehagetilbud i full stilling. Målgruppe/omfang: Målgruppen er ansatte i barnehagene. Ca 200 stykk har til nå deltatt på kurs. 11

14 Videre planer: Oppfølgingskurs om den gode samtalen, utsatt til 17. og 18. januar. Dette grunnet foredragsholders tilgjengelig. Gunnar Eide er foredragsholder. Samme kurs over to dager, for å nå flere brukere. Videre arbeid vil bli gjort i forhold til tilgjengelighet på informasjon for barnehagene. Mappe i barnehagen eller link på intranett. Eller begge deler. Arbeidet vil bli fulgt opp. Grete Nyland Barnehagerepr.: Det oppleves en kvalitetsforskjell til fordel for det Altona tilbyr skolene og det som her tilbyd barnehagene når det gjelder kompetanse psykisk helse. Dette fordi Altona går ut til hver enkelt skole, mens vi i arbeidsgruppen for kompetansepakke barnehager tilbyr eksterne kurs. Vi når nok derfor ikke i samme grad ut. Altona skole og ressurssenter Atferdsteamet/ veileder tilpasset opplæring / tverrfaglig samarbeid Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Et årsverk er tilført Altona som veileder i atferdsteamet. Årsverket går inn i det ordinære tilbudet som atferdsteamet gir og brukes slik det er beskrevet i planen. Atferdsteamet ved Altona skole og ressurssenter har som mål å være et lavterskeltilbud og i størst mulig grad jobbe forebyggende. I de fleste enkeltsakene hvor skolene tar kontakt med Atferdsteamet har eleven ikke en diagnose. Atferdsteamet kan tilby: råd- og veiledning til skole og hjem observasjon i skolemiljøet utvikling og oppfølging av tiltak i samarbeid med skole og hjem tverrfaglig samarbeid anonyme drøftinger kompetanseutvikling Kommentar, ADHD-foreningen: Skoleansatte trenger kompetanse, det må bli en moral i skolen en del av opplæringen til skolen at foreldre får hjelp. Alt trenger ikke være diagnoser. Skolen må få ressurser, uavhengig av diagnoser. Utdanne og veilede ART-gruppeledere Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap I 2007 er det i samarbeide med Diakonhjemmets høyskole, studiested Rogaland, avholdt kurs for 35 ansatte fra 9 forskjellige skoler i Sandnes kommune. 3 ansatte ved Altona avslutter i desember 2007 videreutdanning som gjør dem kompetente til å holde ART-kurs for kommende ART- trenere i skolene. For 2008 er planen å utdanne 30 nye ART-trenere fra ulike skoler. Dette skal gjøres i samarbeid med Diakonhjemmets høyskole. Altona stiller to utdannede ART-instruktører til disposisjon som kursholdere sammen med en fra Diakonhjemmets høyskole. Dette gjør at kommunen får kurset til en strekt redusert kostnad (1/3 av ordinær pris skolene betaler kun for lunsj til deltakerne). Pr i dag er det ikke lagt inn penger til å dekke disse kostnadene, kr ,-, i

15 Fremover vil Altona så langt ressursene strekker til være aktive i oppfølging av ARTtrenerne ved skolene. Målet er at alle gruppene skal besøkes og at trenerne skal få tilbud om veiledning. Se for øvrig om ART under kapitel om gruppetilbud og mestringskurs. Kompetansepakke grunnskolen (for ansatte) Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Utarbeidelse og gjennomføring av kompetansepakken psykisk helse i skolen (Sandnes kommune) er et tverrfaglig samarbeid mellom Altona Skole- og ressurssenter, Enhet for psykisk helse og Ressurshelsestasjonen. Arbeidet er forankret i Kunnskapsløftet, Opplæringsloven 9a, Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (2003), Strategi for læringsmiljø i grunnopplæringen, Manifest mot mobbing og Opptrappingsplanen for psykisk helse Kommunens kompetansepakke har som målsetting og gi skolepersonell kunnskap til å oppdage psykiske vansker/lidelser og vite hvordan de skal handle når de ser at noe er galt. Målgruppen er lærere, miljøarbeidere, skoleassistenter og ansatte i SFO. Det ble gjennomført et pilotprosjekt og evaluering av kompetansepakken på Sørbø skole våren Kompetansepakke ble godt mottatt og tilbakemeldingene var positive. Kompetansepakken ble presentert på rektormøte november 2007, i etterkant har foreløpig en skole meldt behov for å gjennomføre kompetansepakken på sin skole. Kompetansepakken er et tilbud til alle skolene i Sandnes kommune og som forhåpentligvis flere skoler velger å benytte seg av. Det er ønskelig at dette skal være et tilbud som skolene skal kunne benytte seg av, uten ekstra kostnader. I den forbindelse er det behov for at det settes av kr , for å utarbeide permer med diverse informasjonsmateriell knyttet til temaet psykisk helse. Skolene som har gjennomført kompetansepakken vil få hver sin perm til å ha på sin skole. Sandnes-programmet mot mobbing Sandnes-programmet mot mobbing ble utarbeidet i 2003 av en nedsatt prosjektgruppe. Programmet skal utgjøre en del av skolenes virksomhetsplan. Som en del av dette bør hver skole ha en handlingsplan mot mobbing som bygger på fire prinsipper (jmf. Zero): Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet I henhold til Sandnes-programmet mot mobbing har Altona Skole og ressurssenter ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling i skolene, ved å organisere kurssamlinger og bidra med veiledning til skolene. I skoleåret 2006/2007 ble det arrangert 4 fagsamlinger på høsten knyttet til Sandnesprogrammet mot mobbing. Det var i gjennomsnitt 90 stk tilstede på hver samling fordelt over de fleste skolene i Sandnes. På våren ble det gjennomført 2 fagsamlinger med spesielt fokus på assistenter i skolen og SFO tilsette også her i gjennomsnitt 90 deltakere på hver samling. Også her var deltakerne fordelt over de fleste skolene i Sandnes. Skoleåret 2007/2008 har det vært gjennomført 3 fagsamlinger på høsten hvor deltakelsen var i gjennomsnitt 15 stk på hver samling. 13

16 Respekt-programmet Respekt er et skoleutviklingsprogram i regi av Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. 11 av Sandnes sine 29 grunnskoler er nå med i prosjektet. Respekt er et prinsippstyrt program hvor målet er å øke konsentrasjon og disiplin hos elevene, samt redusere mobbing. Programmet forutsetter arbeid på flere plan blant voksne, foreldre og elever. Fire veiledere ved Altona Skole og ressurssenter har gjennomgått veilederopplæring, og har ansvar for å veilede de siste 8 innrullerte Respekt skolene i Sandnes. Arild Halvorsen, rektor. Gry Hetlelid, teamleder Giske ungdomsskole Miljøarbeiderstilling ved Giske ungdomsskole i 2007 Amad Al-Nasser innehar prosjektstilling i 100% ved Giske ungdomsskole fra til Stillingen er knyttet til innføringsklassen og minoritetsspråklige elever prosjekt Positiv integrering skole fritid. Stilingen har tidligere vært finansiert av midler fra integreringsavdelingen i Utenriksdirektoratet. For 2006 fikk vi avslag fra IMDI. I 2007 har stilingen vært finansiert av statlige opptrappingsmidler til psykisk helse (ubrukte midler fra 2006) Antall elever i innføringsklassen er sterkt økende. Det blir også stadig flere elever med innvandringsbakgrunn i andre klasser. Mange av disse elevene sliter med psykososiale vansker, og uønskede situasjoner og konflikter kan lett oppstå i skolemiljøet. Amad Al-Nasser snakker arabisk. Han er generelt språkmektig, Kjenner familiene godt, tar ofte kontakt med hjem som sliter, løser konflikter, hindrer konflikter, engasjerer seg sterkt i integreringsarbeidet, er miljøskapende, er flink til å organisere turer og andre opplegg for elevene på fritida. Han hjelper enkeltelever som sliter psykisk, og han gjør godt diplomatiarbeid mellom grupper og elever. Det er overmåte viktig for oss å få beholde Amad også i Vi søker derfor om midler også for 2008 Mvh Kjell Fjermestad Fung. rektor ved Giske PPT Hoveoppgaver Enheten har som overordnet mål å hjelpe skole og barnehage å legge best mulig til rette det pedagogiske tilbudet for barn, unge og voksne med særlige behov. Særlige behov kan være ulike faglige vansker, sosiale og atferdsmessige vansker m.m PPT har mange ansatte med høy kompetanse innen psykisk helse. Fra høsten 2007 jobber de med saker på systemnivå, dvs vil kunne tilby foredrag, konsultasjon osv til ansatte i skoler og barnehage. Skole eller barnehage sender da søknad etter behov. For eksempel med ønske om konsultasjon i forhold til en diagnose. PPT tilbyr veiledning på enkeltsaker til skole og barnehage. Det dreier seg da eksempelvis om et barn med diagnose, bekymringsfulle symptomer eller uønsket atferd. Fokus er tilpasning i skolen, men foresatte er også med. 14

17 Høsten 07 arrangerte PPT et tverrfaglig seminar om tilknytningsforstyrelser med bred deltagelse fra enheter innen oppvekstområdet og BUP. PPT deltar i prosjekt om tidlig oppdaging (screening) og intervensjon i barnehager sammen med barnehager, barnevern og helsestasjonstjenester (Kvello-prosjektet). Årsverk psykolog i samarbeid med ressurshelsestasjon Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Ett av årsverkene ved ressurshelsestasjonen driftes av ansatte psykologer/ped-psyk rådgivere i PPT. På ressurshelsestasjonen deltar psykolog fra PPT i tverrfaglig konsultasjon for foreldre og fagfolk. 2 ansatte på PPT jobber i 25 % st. hver for å drive barnehage - lærerprogrammet Webster Stratton på skoler. De gjennomfører dette etter planen. De har planlagt å begynne på nye skoler i En stor del av de ansatte på PPT-kontoret er nå kurset til å bli instruktører i dette programmet. I 2006 startet et samarbeid mellom Ressurshelsestajon, PPT og Altona om utvidelse av programmet de utrolige årene med Dinosaurus-gruppe (se gruppetilbud for barn, kap xx) PPT deltar i det tverrfaglige nettverket ved ressurshelsestasjonen. Målet med nettverket er brobygging mellom tjenestene, felles fagutvikling og helhetlig hjelp til brukerne ved at vi jobber sammen i enkeltsaker. (se ressurshelsestasjonen, kap xx) Fritid psykisk helse Videreføre tilbud til barn og unge med psykiske vansker. Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Om tilrettelagte fritids-grupper for barn og unge i regi av fritid psykisk helse, se under kapittel om Mestringskurs/ gruppetilbud for barn, unge og/eller foreldre, fra side 31 Hva betyr tilrettelegging? notat fra fritid psykisk helse Fritidsgruppene ledes av fritidskontakter. Fritidskontaktene er først og fremst kultur- og fritidsarbeidere. Vi tilbyr ikke noen form for behandling eller terapi. Vi tilrettelegger fritidstilbud der barna og unge skal få mulighet til å bruke sine kreative evner, få utfordringer og gode opplevelser. Vår tilrettelegging av fritidstilbudet innebærer at: Barn/unge som får innvilget plass vil sammen med sine foresatte bli invitert til en samtale. På den måten vil vi bli kjent med deltakernes fritidsinteresser. Fritidskontaktene er opptatt av at deltakerne blir møtt på en positiv måte når de kommer til fritidsaktiviteten. Dette betyr at vi sier hei, det var fint du kom i dag og gir hver deltaker oppmerksomhet. Fritidskontaktene snakker ikke over hodet på deltakerne. Vi velger samtaletema fra deltakernes positive erfaringsområder. 15

18 Fritidskontaktene er i forkant av konflikter og forsøker dermed å avverge disse. Fritidskontaktene er tydelige i kommunikasjonen med deltakerne. Vi lager noen klare atferdsregler slik at deltakerne vet hva som forventes av dem. Innenfor disse atferdsreglene har deltakerne stor frihet (romslig). Fritidskontaktene forteller deltakerne suksessivt hvordan aktiviteter i fritidsgruppen er. Vi mener dette gjør det enklere for deltakere med dårlig impulskontroll å delta. Vi gir barn og unge som har en dårlig dag, et bra fritidstilbud. Vi skal lage et positivt fritidstilbud for deltakerne selv om en eller flere av disse er i følelsesmessige utakt med andre. Avlastningen Utvikle avlastningstiltak for barn/unge med psykiske lidelser, gjennom tverrfaglig samarbeid Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Det vi har gjort i avlastningstjenesten er å tilby familier med brukere med ADHD tilbud om avlastning. Vi ha gitt dette tilbudet til 3 familier. Vi har prøvd dette ut i 2007 med å leie lokaler på Hommersåk og å tilby avlastning ca. 3 hver helg. Vi har 2 personer som er engasjert 3 hver helg for å utføre dette oppdraget. Tore Pedersen Samordningsenheten Hovedoppgaver til samordningsenheten Målgrupper: barn/unge/voksne med psykisk utviklingshemming og fysiske funksjonsvansker barn og unge med psykiske, sosiale, atferdsmessige funksjonsvansker (0-18 år) Samordningsenhetens hovedoppgaver/mottaksfunksjoner ifht målgruppene: Saksbehandling og tildeling for tjeneste privat avlastning og boligavlastning, støttekontakt (med unntak av brukere over 18 år med psykiatrisk diagnose) fritidskontakt, dagaktivitetsplasser, arbeidsreiser omsorgslønn for foreldre til barn/unge med funksjonsvansker under 18 år og BPA for barn/unge under 18 år tjeneste- og systemutvikling for bedre samordning og koordinering for barn og unge med funksjonsvansker råd og veiledning, informasjons- og koordineringsoppgaver i enkeltsaker der brukernes rettigheter til tjenester er uavklarte Forvaltning og tildeling av individuelle planer for enkeltbarn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester Vi legger til rette for tverrfaglig samordning og samarbeid slik at samordningsenhetens ulike målgrupper sikres helhetlige og målrettede tjenester. Vi tar imot søknader fra foreldre/pårørende til barn/unge med ulike funksjonsvansker med behov for hjelpetiltak hjemlet i lov om sosiale tjenester. I tillegg til samordnet tjenestetildeling arbeider vi i enheten med utviklingsarbeid på området samordning og koordinering til innbyggere i kommunen med behov for helhetlige og sammensatte tjenester. 16

19 Samarbeid på tvers internt i organisasjonen står sentralt i vårt arbeide. Dette gjennom utstrakt bruk av ansvarsgrupper og individuelle planer. Vi er sentrale i overganger for ungdom som har vært i et barneverntiltak, og der disse tiltakene skal avsluttes fra barneverntjenestens side. Dette gjelder ungdom som har behov for hjelp videre etter fylte 18 år med bakgrunn i diagnoser/omsorgssvikt/erfaringer tidligere i livet. Samarbeid med 2. linjetjenesten har utviklet seg til et viktig arena. Dette er noe vi som kommune, 2. linjetjenesten og først og fremst brukerne setter pris på. Vi deltar i stor grad på samarbeidsmøter/utskrivningsmøter/tilbakemeldingsmøter med BUPA, Østerlide, SUS. Hovedagenda da er først og fremst informasjon om det kommunale tjenestetilbudet, og et tilbud om hjelp for foreldre/bruker til å finne fram i dette tjenestetilbudet. Samordningsenheten erfarer en sterk økning i henvendelser/søknader som gjelder barn/unge med psykiske vansker/diagnoser. Aktuelle tjenester er ofte avlastning og ulike fritidstiltak (fritidskontakt i gruppe eller støttekontakt). Når det gjelder henvendelser om individuell plan/koordineringsarbeid og igangsetting av individuell plan/samarbeid, er det størst pågang fra samme målgruppe. Samordningsenheten driver koordinerende grupper for rahabilitering/habilitering (en gruppe for barn/unge og en gruppe for voksne over 18 år). I disse gruppene deltar ledere for hhv oppvekst og levekår. Web-basert individuell plan Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Anskaffelse av web-basert verktøy for individuell plan er i disse dager på anbud, med innleveringsfrist Etter denne dato vil Samordningstjenesten anskaffe et verktøy for utarbeidelse av individuelle planer i Sandnes kommune, i første omgang med et utvalg på 5 brukere barn/unge innenfor målgruppen barn/unge, jfr beskrivelse av tiltaket i kapittel Antatt oppstart vil være februar/mars 2008, etter anskaffelse, opplæring, m.m. Individuelle sosiale tiltak Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Midlene har vært benyttet til individuelle, tilrettelagte avlastnings- og/eller fritidstiltak for barn/unge i målgruppen. Tiltakene har gjort samordningstjenesten i stand til å tilby fritidstiltak og avlastningstiltak til enkeltbarn/-unge tilhørende en gruppe som ikke kan benytte seg av et tradisjonelt avlastningstilbud eller gruppeaktiviteter i regi av fritid psykisk helse barn/unge. Midlene har muliggjort hensiktsmessige og målrettede tiltak for målgruppen, samt gitt handlingsrom i forhold til å tilby tilrettelagte og individuelle tjenester. Gunn B. Vignes Psykisk helse Barnefokusert familiearbeid I løpet av 2007 er det opprettet 2 årsverk psykisk helsearbeider for at enheten skal kunne utvikle og igangsette tiltak fra brukere er 16 år (før 2007 var nedre alder 18 år) og 1 årsverk psykisk helsearbeider er opprettet for å styrke tjenester til familier med minoritetsbakgrunn. 17

20 Enhet psykisk helse har målsetting og retningslinjer for barnefokusert familiearbeid, som sier at ansatte skal ha fokus på barnas situasjon der våre brukere har omsorgsansvar for barn / unge under 18 år og ved behov sørge for nødvendig støtte / hjelp - for bedre mestring av foreldrerollen - for å ivareta barnas livssituasjon og helse. Egne retningslinjer for ansvar for å ta opp barns behov og det er rutiner for spørsmål om barn ved vurderingssamtaler. Enheten kan også gi støtte inn i barnehage og skole. Psykisk helsearbeid fra 16 år Plan for psykisk helsearbeid delplan II kap Det er nå ansatt psykisk helsearbeidere i begge stillingene som er rettet mot unge fra 16 år, med hovedfokus på de fra 16 til 18 år. Vi tiltrådte i stillingene henholdsvis 1. mars og 1. desember. Vi har startet en presentasjonsrunde til samarbeidspartnerne, med gjensidig informasjonsutveksling. Disse omfatter barnevernet, Samordningstjenesten, BUP, Oppfølgingstjenesten, Ungdomshelsestasjonen, Ressurshelsestasjonen, pårørende, Sosialkontoret, NAV, SUS, arbeidsplasser, helsestasjoner, Buf-etat. Vi har og påbegynt en presentasjonsrunde til alle de videregående skolene i Sandnes kommune, der vi informerer om våre tjenester. Det planlegges oppstart av flerfamiliegruppe i månedskifte februar- mars, i forhold til familier med unge med Asperger syndrom. Få innledende samtaler gjenstår. Det drives veiledningsarbeid i forhold til både pårørende og ungdommen selv. Vi har erfart at vi i mange saker overtar koordinatorrollen, der det ofte medfører ansvaret for utarbeiding av individuell plan. Hovedtyngden av våre brukere har nye diagnoser innen psykisk helsetjeneste, så som ADD, ADHD og Asperger syndrom. Dette er ofte ungdommer med store og sammensatte problem, med mange involverte parter. Vi er for tiden pålagt å gi daglig miljøarbeidertjeneste til en ungdom, inn i hjemmet. Dette på et tidspunkt av døgnet som går ut over vår arbeidsavtale. Psykisk helsearbeid rettet mot familier med minoritetsbakgrunn Plan for psykisk helsearbeid delplan II kap Stillingen som psykisk helsearbeider innebærer styrking av tjenester til personer med minoritetsbakgrunn. Det vil si individuell oppfølging men også ivaretakelse av familien. Familien må ses som en helhet når de får innvilget en tjeneste i psykisk helse. Tjenestene omfatter nå støttesamtaler og rådgiving til den enkelte bruker og hans familie. Erfaringer viser at denne gruppen ofte trenger spesielt tilrettelagt hjelp. Barn med psykisk syke foreldre kan ha det vanskelig i hjemmet. Offentlige tjenester som er inne hos familiene må samarbeide på en annen måte enn det de er vant til for å fremme informasjon, åpenhet og tilgjengelighet. Psykisk helsearbeider har rutiner for å fange opp disse barna gjennom de retningslinjer Helhetlig modell i kommunen har for barnefokusert familiearbeid. Foreldre trenger veiledning og hjelp til nettverksbygging, og det vil si grundig informasjon, bedre koordinering av tiltak og veiledning. Dette foregår ved å ha kontakt med barnehage, skole, helsestasjon - og andre tjenester som har ansvar for barn med minoritetsbakgrunn. 18

21 Videre planer: Barn i asylmottak og enslige mindreårige. Det er satt ned en samarbeidsgruppe bestående av psykisk helsearbeider fra Dale helsestasjon, Mottakskontor for flyktninger og Psykisk helse. Denne gruppen skal blant annet se på tilbud til mindreårige asylsøkere på Dale. Det er ønskelig i denne gruppen å kunne tilegne seg og videreformidle kunnskap gjennom veiledning og samarbeid videre. Egne tilbud for unge med psykiske problem må kartlegges nærmere. Det er et prioritert mål å komme frem til tiltak for denne målgruppen. Erfaringer i en del tifeller viser at mange flyktninger ikke kjenner til hvilke ansvarsoppgaver ulike instanser har og hva de har krav på å motta av hjelp rundt sine barn. Tettere samarbeid med psykisk helsearbeider på Mottakskontor for flyktninger er igangsatt for å sikre at flyktninger kan få informasjon om tjenesten og hjelp til å søke Psykisk helse. Rutiner for krisearbeid Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Retningslinjer for psykososial beredskap er utarbeidet for enhet Psykisk helse. Retningslinjene er til uttalelse/godkjenning hos komunaldirektør for Levekår Gruppe som har jobbet fram forslaget: Anne Sofie Aarflot, Anne-Grethe Svennevik, Anne Ingeborg Sørensen, Toril S: Hammer Målgruppe Ansatte i enhet psykisk helse pluss nærliggende enheter som helsestasjonstjenester,barnevern, legevakt, PPT Videre planer Inkludere de nærliggende enheter for å utarbeide felles retningslinjer i 2008 som skal inn i de helhetlige modell Ønsker at både retningslinjene og økonomisk avtale er "i boks". Det hadde vært ønskelig at det var en type livskriseordning ved legevakten, med en bakvaktsordning for utrykning. Kommuneoverlegen Dokument fastlegens rolle Plan for psykisk helsearbeid delplan I kap Fastlegens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er: ( hentet fra nasjonal veileder) 1. Foreta somatisk utredning for å avdekke evt sammenhenger mellom fysiske og psykiske symptomer 2. Utrede psykiske vansker i samarbeid med psyksik helsevern for barn og unge 3. Henvise til videre utredning og behandling i spesialisthlesetjenesten 4. Iverksette og følge opp behandling inkludert medikamentell behandling 5. Kooordinere medisinske tiltak, delta i tverrfaglig samarbeid inkl ansvarsgrupper og samarbeid om individuell plan 19