Søknad om bruk av rotenon for fjerning av mort fra sju vann i Bymarka, Trondheim

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen N Trondheim Vår saksbehandler Håkon Pedersen Vår ref. / J26 oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Søknad om bruk av rotenon for fjerning av mort fra sju vann i Bymarka, Trondheim Sju vann i Bymarka i Trondheim kommune er kjerneområdet og danner en øypopulasjon for videre spredning av den svartelistede karpefisken mort (Rutilus rutilus) til nye lokaliteter i Midt- Norge. Spredningsfaren til hoveddrikkevannskilden (Jonsvatnet) til Trondheim og Malvik kommuner vurderes som stor og reell da det høsten 2013 ble påvist tett bestand av mort i Vikerauntjønna, som ligger kun 250 m fra drikkevannskilden. Tjønna ble rotenonbehandlet høsten Det er bekymring for at mort kan påvirke drikkevannskvaliteten negativt. Rotenonbehandling er vurdert som det eneste tiltaket som vil kunne fjerne mort fra vatna i Bymarka. Behandlingen vil fjerne dagens trussel ovenfor drikkevannskilden, samtidig som den vil forhindre spredning av en uønsket art i hele regionen og bidra til å ivareta naturlige fiskebestander og det biologiske mangfoldet. Følgende sju vann i Bymarka har mort: I Ilavassdraget: Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen. I Leirelv/Leirsjøvassdraget: Kyvatnet, Lianvatnet, Haukvatnet og Sølvskakkeltjønna. Trondheim kommune søker herved om utslippstillatelse til kortvarig bruk av rotenon i sju vann i Bymarka der det er påvist mort. Veterinærinstituttet vil foreta selve behandlingen og har beregnet behov for rotenon inntil 4800 l. Det vil bli lagt vekt på å ivareta hensynet til sikkerhet og rekreasjon/opphold for befolkningen før, under og etter behandlingen. Vi ber om at Miljødirektoratet prioriterer søknaden, slik at det vil være mulig å få gjennomført rotenonbehandling medio september BAKGRUNN PROBLEMSTILLING Sju vann i Bymarka i Trondheim kommune er kjerneområdet og danner en øypopulasjon for videre spredning av den svartelistede karpefisken mort (Rutilus rutilus) til nye lokaliteter i Midt- Norge. Spredningsfaren til hoveddrikkevannskilden (Jonsvatnet) til Trondheim og Malvik kommuner vurderes som stor og reell. Det er bekymring for at mort kan påvirke drikkevannskvaliteten negativt. Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: +47 E-postadresse: kommunalteknikk.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse: Organisasjonsnummer: NO

2 Side 2 I 2002 søkte Trondheim kommune om å få rotenonbehandle angitte sju vann i Bymarka med hovedbegrunnelse hensynet til drikkevannsinteressene. Tillatelse ble da gitt av Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn (ref. 2002/1563-arkivkode ). Rotenonbehandlingen ble likevel ikke gjennomført da det i den politiske avklaring i bystyret i Trondheim kommune i 2003/2004 (siste behandling sak.109/4) ble vedtatt at rotenon ikke skulle benyttes for å bekjempe morten. Spredningen av mort til Vikerauntjønna i nyere tid har igjen aktualisert trusselbildet med reell fare for spredning til drikkevannskilden. Tjønna ligger kun 250 m fra Jonsvatnet. Politisk ble problemstillingen behandlet i formannskapet i Trondheim (jfr. sak 62/13) og bystyret (sak. 14/6591) med vedtak om å rette en søknad til Miljødirektoratet om rotenonbehandling av Vikerauntjønna. Tillatelse ble gitt av Miljødirektoratet (jfr. brev 2014/4716 av ). Rotenonbehandling av Vikerauntjønna ble gjennomført i september Behandlingen har vært vellykket (jfr. Bardal 2015). På grunn av trusselbildet med mort har formannskapet videre bedt Rådmannen utarbeide grunnlag til en søknad om rotenonbehandling av de mortinfiserte vatna i Bymarka (jfr. sak 62/ ). Bystyret behandlet saken i møte , sak 5/16, og vedtok å sende søknad om tillatelse til rotenonbehandling til Miljødirektoratet. Trondheim kommune vurderer at rotenonbehandling av vatna i Bymarka er det eneste gjennomførbare tiltaket for å fjerne mort og dagens trussel ovenfor drikkevannskilden, samtidig som dette vil forhindre spredning av en uønsket art i hele regionen. 2. UTBREDELSE AV MORT - VURDERING AV SPREDNINGSFARE Mort er en østlig innvandrer og har ingen naturlig utbredelse i vestvendte vassdrag i Skandinavia (Økland & Økland 1999). Kjerneområdet (øypopulasjon), og dermed smitteområdet for mort i Midt-Norge, er i Bymarka i Trondheim. Mort ble i 1880-årene fraktet fra Mjøs-regionen og satt ut i dammer i Ilavassdraget. Dammene fungerte da som drikkevannskilde for Trondheim (faset ut i 1972). Hensikten med utsettingene av mort var å bedre vannkvaliteten i dammene, samt at mort skulle tjene som føde for ørreten. Fagkunnskapen i dag viser imidlertid at mort utgjør en trussel mot vannkvaliteten og det biologiske mangfoldet. Det er først i løpet av de siste årene at det har skjedd økt lokal spredning av mort til flere vann. I dag er det kjent at mort finnes i sju vann i Bymarka i Trondheim kommune. Disse er Lianvatnet, Haukvatnet, Kyvatnet, Kobberdammen, Baklidammen, Theisendammen og Sølvskakkeltjønna. Først på 1990-tallet ble det observert mort i Midtidammen, som ligger i et lite vassdrag som renner ut i Jonsvatnet. Vatnet ble rotenonbehandlet i 1998 og tillatelse for å bruke rotenon ble gitt ut fra faren for spredning av mort til Jonsvatnet som drikkevannkilde (jfr. Asmussen m.fl. 2000). Behandlingen har vært vellykket. Ingen mort er påvist under gjentatt prøvefiske utført av Trondheim kommune siste 15-årsperiode. Siste prøvefiske ble gjennomført i Det ble også funnet mort i Ålmottjønna i Rissa kommune i Rotenonbehandling ble gjennomført i 2008 (Bardal & Sandodden 2009). Begrunnelsen for rotenonbehandling var frykt for ytterlige spredning av mort til andre og større vann på Fosen. Høsten 2013 ble tett bestand av mort påvist i Vikerauntjønna ved Jonsvatnet. Tidligere prøvefiske i 2002 viste ingen funn av mort (Nøst m.fl. 2003). Ut fra bestandsstruktur er det grunn til å anta at morten har vært i tjønna i 5-10 år. Tjønna ble rotenonbehandlet i september 2014 ut fra faren for spredning av mort til Jonsvatnet som drikkevannskilde. Trondheim kommune har gjennom den siste 10 års perioden gjennom prøvefiske og annen informasjon fått rimelig god oversikt over fiskestatus i vann og tjern i Trondheim, men ingen

3 Side 3 andre funn av mort er så langt dokumentert. I 2014 ble prøvefiske gjennomført i til sammen 49 vann og tjern, hvorav 27 rundt Jonsvatnet og 22 i Bymarka (jfr. formannskapssak 018/14 av ). Trondheim kommune har også foretatt et omfattende prøvefiske i deler av Jonsvatnet høsten 2013 for å sjekke ut om mort allerede har kommet dit. Ingen mort ble påvist. For øvrig er det så langt vi erfarer ingen kjente funn av mort i nabokommuner til Trondheim. Det er grunn til å anta at all spredning av mort til nye lokaliteter i Midt-Norge er et resultat av utsetting av fisk med opphav i bestandene i Bymarka. Spredningen til Vikerauntjønna og Midtidammen viser at det er en reell fare for at mort kan bli spredt til Jonsvatnet. Spredning av mort skjer i hovedsak ved at mennesker flytter fisk mellom vann. Det er blant annet kjent at mort brukes som levende agn, særlig etter gjedde. Det er også kjent at enkelte sportsfiskere setter ut fremmede arter som mort til nye lokaliteter for å få hurtig vekst og stor fisk som de senere kan fiske. Dette er i så fall i strid med gjeldende regelverk, og betraktes som alvorlig miljøkriminalitet. Ulovlig utsetting av mort i Vikerauntjønna ble blant annet politianmeldt av Trondheim kommune sammen med grunneier og Trondheim omland fiskeadministrasjon (TOFA) Sør- Trøndelag politidistrikt har behandlet saken med vedtak om henleggelse på grunn av foreldelse (datert ). Trondheim kommune ser svært alvorlig på en mulig spredning av mort til Jonsvatnet. Dette vil ikke bare kunne påvirke vannkvaliteten på drikkevannskilden, men vil også påvirke det biologiske mangfoldet i innsjøen. En etablering av mort i Jonsvatnet vil dessuten medføre at arten får en fast bestand i en større innsjø. Dette vil i så fall legge et permanent grunnlag for ytterligere spredning og gjøre umulig å fjerne arten fra Midt-Norge på et senere tidspunkt. Trondheim kommune vurderer at det er stor og reell spredningsfare av mort til Jonsvatnet og andre vann i regionen. 3. VURDERING AV TRUSSELBILDE MED MORT Mort er en svartelistet art i vår region (ref. Artsdatabanken). Dette på grunn av høy risiko for negativ påvirkning på stedegen biologi. Ut fra generell kunnskap om karpefisk, og mort spesielt, er det grunn til å anta negative konsekvenser for både vannkvalitet og biologisk mangfold dersom mort spres til Jonsvatnet. De biologiske endringer som skjer i vann med planktonspisende fisk er godt dokumentert, og mortens og andre karpefiskers effekt på vannmiljøet anses i så måte å være udiskutabel. Mort har et stort formeringspotensiale og har evne til å danne tette bestander. Det er dokumentert at flere av vatna i Bymarka har fått etablert svært tette bestander 5-10 år etter introduksjon av mort (jfr. fagnotat i vedlegg 3). Dette antas også å være tilfelle for Vikerauntjønna. De tette mortbestandene har i stor grad har påvirket til en negativ utvikling i vannkvaliteten og endring i økologisk tilstand. Flere undersøkelser støtter denne vurderingen (Nøst & Langeland 1994, 1998, Nøst m.fl. 2001, Langeland & Nøst 1994, 2000, Langeland 2014). Hvordan mort vil oppføre seg og eventuelt påvirke vannkvaliteten i Jonsvatnet er vanskelig å forutsi. Vi er ikke kjent med at det eksisterer kunnskap om mort i større innsjøer med sammenlignbar økologi (fiskesamfunn med mer) som i Jonsvatnet. Vi kan dermed ikke utelukke at mort kan etablere en tett bestand, spesielt i Litjvatnet som danner den ytre del av drikkevannskilden. Litjvatnet er vesentlig grunnere og mer næringsrik enn hovedbassenget Storvatnet. I Litjvatnet vil mort ha potensiale for å utvikle en tett bestand og dermed påvirke vannkvaliteten. Selv om det nå er god biologisk selvrenselsesevne i Litjvatnet vurderes miljøtilstanden som labil. Periodevis måles økte nivåer av fosfor i Litjvatnet: opptil µgp/l er målt de siste par årene. Det er videre dokumentert at oksygeninnholdet i dypere vannlag i Litjvatnet er lavt (oksygenmetning < 20 %). Samtidig er det fremdeles høy tetthet av krepsdyret Mysis relicta i Litjvatnet.

4 Side 4 Det er dokumentert at vann fra Litjvatnet tidvis vil strømme inn i hovedbassenget (Storvatnet). Litjvatnet ligger også nært inntaksområdet for råvannet til drikkevann. Det er videre dokumentert at forurenset overflatevann periodevis under gitte meteorologisk forhold (vind, nedbør) og vanntemperatur kan trenge ned til inntaksdypet for råvann på 50 m`s dyp. Faren for en økt negativ påvirkning fra Litjvatnet er derfor reell. En mulig utvikling med dårligere vannkvalitet i Litjvatnet som følge av introduksjon av mort kan på sikt true Jonsvatnets anvendbarhet som drikkevannskilde. Mort er en svært effektiv dyreplanktonspiser og etablering av tett bestand av mort i Litjvatnet kan medføre en kollaps av planktonsamfunnet, som potensielt gir grunnlag for uheldig algeoppblomstring. Morten vil også påvirke vannkvaliteten gjennom sin aktivitet ved næringssøk langs bunnen (bioturbasjon) og utskillelse av ekskrementer og avfallsstoffer ved beiting i vannmassene. Mortens resirkulering av næringssalter bidrar til å øke produksjon av alger. Toksiner (giftstoffer) vil potensielt kunne frigjøres i forbindelse med algenes metabolisme. Dersom dette scenario inntreffer kan det få store konsekvenser i vannbehandlingen. Lukt og smak på drikkevannet kan påvirkes. Det vil i så fall være usikkert om man greier å fjerne eventuelt lukt og smak fra vannet, tross innføring av omfattende vannbehandling. Det vil også knyttes store kostnader til slik vannbehandling. Kostnaden avhenger av renseprosess, men anslagsvis må det påregnes en kostnad i størrelsesorden 100 mill. Jonsvatnet er drikkevannskilde for så og si hele Trondheim kommune og Malvik kommune, omkring personer. Jonsvatnet er i tillegg reservevannskilde for Melhus kommune. Det beste for drikkevannet er å hindre all potensiell forurensning, dette gjelder også mulig introduksjon av mort. 4. VURDERING AV TILTAK FOR Å BEKJEMPE OG HINDRE SPREDNING AV MORT Trondheim kommune har vurdert alternativer til kjemisk behandling med rotenon. Aktuelle tiltak er i første rekke utfisking av mort, gjerne i kombinasjon med nedtapping eller bruk av annen kjemisk behandling enn rotenon. Informasjon og holdningsskapende arbeid om konsekvenser av spredning av fremmede arter, bidrar til redusert fare for spredning. Trondheim kommune vurderer at ingen av alternativene hver for seg eller samlet vil være tilstrekkelig gode og effektive strategier for å få kontroll med faren for spredning av mort. Vi bygger her på erfaringer som er gjort med forsøk i flere vann i Bymarka i løpet av den siste tiårsperioden. Vi vil særlig nevne to forsøk der det er gjort en betydelig innsats. 1. I Kobberdammen var målet å utrydde morten ved utfisking kombinert med å tørrlegge dammen ved hjelp hevert og pumping. På grunn av mye slam og tilsig av grunnvann ble det umulig å tørrlegge dammene helt (se bilder nedenfor). I samråd med Fylkesmannen i Sør- Trøndelag ble ulike løsninger til fjerning av fisken fra et mindre restvolum vurdert. Tilsetting av kalk ble vurdert som den mest aktuelle metoden med midlertidig heving av ph til styrke ph> 11 (dødelig styrke). Dette ble gjennomført i 2003.

5 CPUE CPUE TRONDHEIM KOMMUNE Side 5 Etterundersøkelser med prøvefiske viste at mort kom igjen inn i fangstene fem år senere (i 2008), og data et par år senere (i 2011) indikerte en markert økning i bestandstetthet (se figur 1). Fiskedata fra 2015 bekrefter denne utviklingen og indikerer at bestanden av mort nå er i ferd med like stor og tallrik som før tiltaket ble gjennomført i 2003 (jfr. fagnotat i vedlegg 3). Sannsynligvis har overlevelse av et fåtall individer etter tiltakene vært tilstrekkelig til å gjenvinne en ny tett bestand i løpet av få år Kobberdammen fangstutbytte mort - CPUE tiltak Figur.1 Fangstutbytte av mort i Kobberdammen ved prøvefiske utført i perioden (beregnet CPUE= antall fisk per 100 m 2 garnareal per garnnatt). 2. I Lianvatnet økte mortbestanden betydelig utover 1990-tallet og først på 2000-tallet. Ekstrem høy tetthet ble påvist ved prøvefiske i 2006 (se figur 2). Et utfiskingsprosjekt for å redusere mortbestanden og forbedre vannmiljøet i Lianvatnet ble startet i 2006 i regi av beboerforening (Lian Vel) med økonomisk støtte fra Trondheim kommune. Utfiskingen har pågått årlig (på vårparten) til og med 2015, dvs. hvert år i 10 år. Årlig uttak av mort har variert mellom ca.1000 og 7500 individer. Totalt er det i 10 årsperioden tatt ut nær individer med en total vekt på 735 kg. Prøvefisket indikerer at mortbestanden har blitt betydelig redusert og at individstørrelsen er blitt mindre i årene etter tiltaket. Men fremdeles karakteriseres bestanden som svært tett, og prøvefiske i 2015 indikerer at bestanden (små individer) er i ferd med å øke igjen. Lianvatnet fangstutbytte mort - CPUE utfisking

6 Side 6 Figur 2. Fangstutbytte av mort i Lianvatnet ved prøvefiske utført i perioden (beregnet CPUE= antall fisk per 100 m 2 garnareal per garnnatt). Erfaringene med alternative tiltak i vatna i Bymarka viser at de ikke vil kunne utrydde morten. I beste fall vil en kunne redusere spredningsfaren ved å redusere mortbestandene. Dette krever imidlertid betydelig innsats samtidig som det er knyttet for stor usikkerhet til langtidseffekten. Utfisking og andre tiltak må foretas med års mellomrom. Ved å bruke rotenon kan mort fjernes helt fra vatna i Bymarka. Spredningsfaren til Jonsvatnet og andre vann i Midt-Norge fra denne øypopulasjonen kan dermed elimineres. Så vidt vi kjenner til, foreligger det i dag ingen andre aktuelle kjemiske stoffer som er i bruk med formål å bekjempe uønskede fiskearter i stillestående vann. 5. OMRÅDEBESKRIVELSE VASSDRAGSSYSTEM Alle vatna ligger i ligger i nedre deler av Bymarka og er relativt nær tettbebyggelse (avstand < 1 km -4 km). Fire av vatna (Sølvskakkeltjønna, Lianvatnet, Haukvatnet og Kyvatnet) drenerer mot Leirsjø/Leirelvvassdraget, de øvrige tre (Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen) drenerer Ilavassdraget. Data for nedbørfelt og hydromorfologi for vatna er gitt i tabell 1. Dybdekart for det enkelte vann er gitt i vedlegg 1. Tabell 1. Nedbørfelt og hydromorfologiske data for vatna Vann Nedbørfelt km 2 Areal ha ha Vannvolum m 3 Maks.dyp m Lianvatnet 1,05 11, Haukvatnet 2,67 10, Kyvatnet 1,12 9, Kobberdammen 1,12 7, Baklidammen 6,55 8, Theisendammen 8,72 8, Sølvskakkeltjønna 0,02 0, Leirelva/Leirsjøvassdraget er det sentrale vassdragssystemet inn i Bymarka. Vassdraget har sine kilder omkring Bosbergheia/Storheia (ca 500 m.o.h.) og inneholder flere mindre og større vann, hvorav de største er Skjellbreia (70,5 ha, 226 m.o.h.) og Stor-Leirsjøen (31,2 ha, 199 m.o.h.). Stor-Leirsjøen har i mange år fungert som reservedrikkevannskilde i Trondheim kommune, men vil i løpet av kort til fases ut som drikkevann. Nedstrøms Stor-Leirsjøen går hovedvassdraget via Leirelva og munner ut i Nidelva like ovenfor Sluppen bru. Leirelva har en total lengde på ca. sju km. De fire mortvatna innenfor dette vassdragssystemet ligger i tre ulike delvassdrag. Delvassdrag Sølvskakkeltjønna Sølvskakkeltjønna er ei lita tjønn som ligger på ei høydemyr like sør for Stor-Leirsjøen. Tjønna ligger 213 m.o.h. og har et overflatereal på 0,5 ha med nedbørfelt ca. 0, 02 km 2. Det finnes i dag ingen tydelig utløpsbekk mot Stor-Leirsjøen. Denne er gjengrodd. Vannvolumet i Sølvskakkeltjønna er beregnet til m 3. Tjønna er brådyp og dybden øker jevnt fra bredden ned til maksdyp på 10 m.

7 Side 7 Figur 3. Oversiktskart over Leirelva/Leirsjøvassdraget. Delvassdrag Lianvatnet-Haukvatnet-Kystadbekken Sidevassdraget Kystadbekken munner ut i Leirelva (nedenfor Stavset) ca. 3,5 km nedstrøms Stor- Leirsjøen. Nedbørfeltet inkludert Lianvatnet og Haukvatnet er 3,8 km 2. Fra innløpsbekk i Lianvatnet og nedstrøms dette sidevassdraget til samløp med Leirelva anslås en bekkestrekning på ca. 2,6 km. Innløpsbekken til Lianvatnet er vel 200 m lang. Den er delvis gjengrodd i området ved innløp i vatnet, men det finnes åpne partier lengre opp. Bekkestrekningen som forbinder Lianvatnet og Haukvatnet er vel 400 m lang og relativ bratt. Kystadbekken fra utløp Haukvatnet til samløp Leirelva (ca. 2 km) går delvis gjennom boligområder og i en ravinedal. Bekken går stort sett i små strykpartier. Lianvatnet (222 m.o.h.), som ligger i øvre del av sidevassdraget, har et overflateareal på 11,1 ha med nedbørfelt 1,05 km 2. Vannvolumet i Lianvatnet er beregnet til m 3. Maksdyp er 15 m, men de største arealene av vatnet er relativt grunt. Store områder har dyp som er mindre enn 2-3 m. Det er registrert betydelig gjengroing og endring vannvegetasjon i grunnområdene de siste par tiårene. Dypområder større enn 10 m finnes bare på et lite avgrenset område sentralt i vatnet. Utløpsbekken ligger i den grunne bukta i sør. En liten demning er anlagt ved utløpet og har hevet naturlig vannnivå med omkring 1 m. Bebyggelse og rekreasjonområder ligger i nærområdet til Lianvatnet. Haukvatnet ligger 189 m.o.h. og har et overflatereal på 10,2 ha med nedbørfelt 2,67 km 2. Vannvolumet er beregnet til m 3. Største dyp er 16 m og de dypeste partiene finnes i midtre og sentrale deler av vatnet. I områdene ved innløpsbekken i nord og utløpsbekken i nordøst er det store gruntområder (< 3 m). En demning er anlagt ved utløpet og har hevet naturlig vannnivå med omkring 2 m. Bebyggelse og rekreasjonsområder ligger i nærområdet til Haukvatnet. Delvassdrag Kyvatnet - Uglabekken Sidevassdraget Uglabekken har samløp med Leirelva ved Romolslia/Gammelina ca. 5 km nedstrøms Stor-Leirsjøen. Nedbørfeltet inkludert Kyvatnet er 3,2 km 2. Innløpsbekken til Kyvatnet

8 Side 8 i nord er ca. 400 m lang og åpen, mens den ca m lange Uglabekken nedstrøms Kyvatnet til samløp Leirelva er vekselvis åpen og lukket. Om lag 40 % av Uglabekken er lukket i forbindelse med boliger og veier. Kyvatnet ligger 184 m.o.h. og har et overflateareal på 9,7 ha med nedbørfelt 1,12 km 2. Vannvolumet er beregnet til m 3. Vatnet består av et hovedbasseng i sør, og et mindre basseng i nord. Det nordlige bassenget er grunt (maks 2 m) og har kraftig utviklet vannvegetasjon. Gjengroingen har vært økende de siste par tiårene. Hovedbassenget har et maksdyp på 15 m. Et avgrenset dypområde (> 10 m) finnes i de sentrale deler av vatnet, for øvrig er vatnet stort sett grunnere enn 5-6 m. Vatnet er betydelig oppdemt (ca.7 m), og en større demning finnes ved utløpet i sør. Bebyggelse og rekreasjonområder ligger i nærområdet til Kyvatnet. Ilavassdraget Figur 4. Oversiktskart over Ilavassdraget. Ilavassdraget har sine kilder like NØ for Gråkallen (ca. 450 m.o.h.), og går via dammene Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen, før Ilabekken faller i strykpartier ned til utløpet i Trondheimsfjorden. Totalt nedbørfelt er 9,4 km 2. Dammene i Ilavassdraget er kunstige og gamle, og er kjent helt tilbake til 1300-tallet, da de ble bygd for å sikre vann til mølledrift i Ila. Fra 1777 og fram til 1972 har Ilavassdraget fungert som Trondheims drikkevannskilde. Alle vannene har damkonstruksjon ved utløpet. Til sammen er det anslått en bekkestrekning på omlag 5,3 km som inkluderer innløpsbekk Kobberdammen, bekkestrekninger mellom dammene og Ilabekken nedstrøms Theisendammen til utløp i fjorden. Innløpsbekken til Kobberdammen (anslått lengde på ca. 200 m) stiger bratt i terrenget. Fra Kobberdammen til Baklidammen er det en bekkestrekning på ca. 2,1 km. Mellom Baklidammen og Theisendammen er det en bekkestrekning på ca. 1.2 km. Bekken går vekselvis i strykpartier og mer stilleflytende partier mellom dammene. Ilabekken nedstrøms Theisendammen er ca. 1,8 km. Nedre del av Ilabekken (ca. 700 m) har vært lukket i flere tiår, men ble gjenåpnet i Kobberdammen ligger 289 m.o.h. og har et overflateareal på 7,3 ha med nedbørfelt 1,12

9 Side 9 km 2.Vannvolumet er beregnet til m 3. Opprinnelig var Kobberdammen bare to små myrpytter. En større demning ved utløpet i sør har gitt vatnet et sammenhengende vannspeil, der de to tidligere myrtjønnene danner hvert sitt basseng. Det største bassenget, der demningen ligger, har maksdyp på 11 m, og store deler av arealet har dyp mellom 5 og 10 m. Strandlinjen i dette bassenget er relativt smalt og bratt utformet. Grunnere partier og vannvegetasjon finnes hovedsakelig i vest. Det indre bassenget er gjennomgående grunt og det finnes godt utviklet vannvegetasjon i dette området. Skog- og myrvegetasjon dominerer næromgivelsene til Kobberdammen. Baklidammen ligger 197 m.o.h. og har et overflateareal på 8,2 ha med nedbørfelt 6,55 km 2. Vannvolumet er beregnet til m 3. Vatnet er kunstig oppdemt og har demning ved utløpet i nordøst som utgjør nærmere 1/5 av vatnets totale strandlinje. Største dybde er målt til 13 m. Store deler av vatnet har dyp mellom 5 og 10 m. Gruntområder og velutviklet vannvegetasjon finnes for det meste i nordvestre deler. Innløpsbekken kommer inn fra vest i en trang og bratt bukt. Furu og lyngvegetasjon dominerer langs nordsiden av vatnet, mens myrområder og skog dominerer i sør. Theisendammen ligger 156 m.o.h. og har et overflatereal på 8,7 med nedbørfelt 8,72 km 2. Vannvolumet er beregnet til m 3. Vatnet er oppdemt og største delen av arealet har dyp mindre enn 5-6 m. Det finnes bukter og viker som har grunnere partier (< 2 m) og velutviklet vannvegetasjon. Det er brådypt langs demningen som danner dominerende strandlinje i vatnets utløpsområde. Maksdyp her er målt til 9 m. Innløpsbekken kommer inn i bukta i sørvest. Sommerseter Golfbane ligger inntil vatnets nordvestre side, for øvrig består næromgivelsene for det meste av skog og myrområder. Damkonstruksjon med overløp ligger nær boligbebyggelse. MULIGHET FOR BEGRENSNING AV VANNVOLUM Med unntak av Sølvskakkeltjønna er alle vannene som omfattes av søknaden oppdemmet, og har dermed fått større overflate og volum enn de ville hatt under naturlige forhold. Reguleringen av vassdragene har historikk flere hundre år tilbake. Vanligste årsak var ønsket om stabil tilgang på vann til mølledrift, sagbruk og vannforsyning til byens innbyggere. Ingen av dammene er i ordinær drift i dag, og vannivået i bakenforliggende magasin bestemmes av høyden på overløpsterskelen på dammen. For Kobberdammen er det søkt om konsesjon for vannuttak for snøproduksjon. Om søknaden innvilges vil det bety at vannstanden kan senkes med inntil en halv meter under dagens normale nivå. I Ilavassdraget er alle tre dammer utstyrt med bunntappeløp. Dette innebærer at det er en eller flere manøvrerbare luker i nedre del av damkonstruksjonen som kan åpnes for å tappe ut vann. Ved åpning av disse kan magasinene tømmes for vann. Erfaringsvis vil bunntopografien i dammene gjøre at det vil bli stående igjen vanndammer som ikke blir drenert ut. For å oppnå fullstendig tømming må det brukes hevert eller pumping. Fullstendig tømming kan være vanskelig å få til i praksis, jf. beskrivelsen av nedtapping av Kobberdammen i kap 4. I Theisendammen er det etablert en rørgjennomføring for å sikre stabil minstevannføring i nedre del av vassdraget. Dette medfører at vannivået i magasinet i tørrværsperioder kan ligge lavere enn terskelen på dammen. Dammen på Kyvatnet har også bunntappeløp. Dammen er ca. sju meter høy, mens de dypeste partiene i vannet er rundt 15 meter dyp. Det betyr at det ved tømming gjennom bunntappeløp vil stå igjen et tjern med ca. 8 meters dybde. Dette kan i prinsippet tømmes ved hevert eller pumping. Avstanden fra dypeste del og fram til damkonstruksjonen er anslagsvis 200 meter slik at fullstendig tømming vil kreve lang ledning og bli forholdsvis krevende. Innløpsbekker ligger i Kyvannets nordre del. Her er det forholdsvis langgrunt, men bunnen består i hovedsak av mudder som gjør adkomst vanskelig ved nedtapping. Dette gjør at det vil være komplisert å kanalisere vannstrømmen gjennom området, og på den måten få drenert området. Dette området vil dermed

10 Side 10 mest trolig bestå av bløtt mudder selv ved nedtapping. Ved Lianvannet er det bygget en mindre utløpsterskel i betong som har hevet vannspeilet om lag en meter. Foran utløpsterskelen er det et eldre, tørrmurt utløpsarrangement. Reguleringen skriver seg tilbake til slutten 1790-tallet. Formålet var overføring av vann til Kyvatnet for Mølledrift i Uglabekken. Denne overføringen er ikke aktiv nå. Det er ikke tappearrangement i Lianvannet. Senking av vannstand må dermed skje ved hevert og/eller pumping. Det er anslagsvis 300 meter fra utløpsterskelen til den sentrale og dypeste delen av vannet. Det ansees som lite realistisk å gjennomføre en senking av vannstanden med mer enn to meter, som tilsvarer dybden i området nær utløpet. For Haukvannet er situasjonen omtrent tilsvarende som for Lianvannet. Det er etablert en damkonstruksjon uten bunntappeløp, og avstanden til sentrale og dypeste del av vannet er lang. Også her ansees en vesentlig senkning av vannstanden som krevende og vanskelig gjennomførbart. Sølvskakkeltjønna er ei naturlig tjønn i et myrområde uten et definert utløp. Topografien i området gjør at tømming med hevert er lite realistisk. Pumping ansees også som lite hensiktsmessig. Tømming av tjønna vil også kunne medføre fare for overføring av mort til Leirsjøen som ligger like nedstrøms. VURDERING AV FARE FOR KONTAMINERING AV GRUNNVANN/DRIKKEVANN Generelt Rotenon i de konsentrasjoner som brukes i behandling av vassdrag for fjerning av uønskede fiskearter vil ikke ha skadelig effekt om det inntas av mennesker (eller andre varmblodige dyr). En ønsker allikevel å legge føre var prinsippet til grunn, og gjøre risikoen minst mulig. Rotenon brytes ned over tid. Nedbrytningshastigheten er avhengig av temperatur og tilgang på lys. I tillegg vil en ha en fortynningseffekt, slik at konsentrasjonen reduseres både i overflatevann og grunnvann. Effekten av fortynning vil naturligvis avhenge av nedbøren i nedslagsfeltet i perioden etter behandlingen. Rotenon vil kunne spres fra vassdrag som blir behandlet, og til grunnvannet i nærliggende områder. I det aktuelle området er det relativt tynn overdekning av løsmasser over fjell, slik at det er begrensede grunnvannsressurser i løsmassene. De fleste brønner som er benyttet for vannforsyning i området er derfor borede fjellbrønner. Grunnvann i fjell beveger seg i sprekkesystemer i fjellet. Vannet kan derfor transporteres relativt raskt, sett i forhold til grunnvann i løsmasser. En vil heller ikke ha tilsvarende rensing som i løsmasser hvor vannet filtreres i jordlaget. Ovenstående er lagt til grunn i de vurderinger som er gjort her. Det er ikke registrert bekkeinntak eller annet inntak av overflatevann for konsum i det aktuelle området. Vassdragene som er aktuelle for behandling er bynære med bebyggelse og mye brukt som utfartsområder. Dette medvirker til at uttak av vann for konsum i utgangspunktet er lite ønskelig av hygieniske årsaker. Ilavassdraget strekningen Kobberdammen Baklidammen I Tømmerdalen, ca. 600 meter nord for Kobberdammen, er det registrert en boret fjellbrønn for vannforsyning til en husholdning. Denne leverer i følge data fra NGU relativt lite vann. Basert på topografien i området, samt avstanden til Kobberdammen, vurderes det som lite sannsynlig at denne kan bli påvirket av rotenon fra Kobberdammen. Det er også noen enkelthus og fritidsboliger i området som sannsynligvis henter vann fra grunne brønner eller overflatekilder. Disse er imidlertid adskilt fra Kobberdammen med terrengforhøyning og et dalsøkk slik at kontaminering av vannkildene er usannsynlig.

11 Side 11 Ca. 600 meter øst for Kobberdammen ligger Tempervollen, som er en gård med helårs bosetning. Det er tre bebodde bygninger på gården. Vannforsyning til gården hentes via brønn fra et oppkomme like oppstrøms gården. Oppkommet ligger høyere enn Kobberdammen og vil ikke kunne påvirkes av rotenonbehandling her. Like ovenfor Lavollen ligger det en privat fritidsbolig hvor det i følge NGUs kartoversikt er en fjellbrønn for vannforsyning. Fritidsboligen er ikke registrert med avløpsløsning i kommunens systemer. Det må gjøres nærmere undersøkelser for å klarlegge status på vannforsyning her. Lavollen er en markahytte som har servering for turgåere og andre. Lavollen ligger på nordsiden av bekken mellom Kobberdammen og Baklidammen. Her er det også registrert en fjellbrønn for vannforsyning. Dybden på brønnen er ikke oppgitt, men vanligvis er slike brønner mellom 60 og 120 meter dyp. Høydeforskjellen mellom Lavollen og bekken er ca. 20 meter. Sommersætra ligger mellom Baklidammen og Theisendammen, drøyt 300 meter nord for bekken mellom dammene. Her er det registrert en borebrønn for drikkevannsforsyning, med dybde 140 meter. Sommersætra ligger i tilknytning til golfklubbens baneanlegg, og det drives enkel serveringsvirksomhet i forbindelse med anlegget. For de tre ovenfor nevnte eiendommene med borebrønn finnes det en teoretisk mulighet for at rotenonholdig vann kan transporteres i fjellsprekker og komme inn i brønnene. For å være på den sikre siden foreslås det at det leveres drikkevann på tank i det tidsrommet behandlingen pågår, og at det tas prøver av vannet noen dager etter behandlingen. Vann for annet bruk (toalett, oppvask mv.) tas fra brønnene som vanlig. I Theisendammen ligger det to dykkede vannledninger. Ledningene krysser dammen i nord/sørlig retning over en strekning på ca. 335 meter. Dimensjonen er 315 mm på begge. Vannledninger står under trykk og det er derfor svært liten sjanse for innlekking av kontaminert vann. Ved spesielt stor tapping, eksempelvis ved store lekkasjer eller tapping av brannvann, kan det oppstå undertrykk i ledningsanlegg. For at innlekking skal kunne skje må det i tillegg også være lekkasje på ledningen. Det legges opp at Trondheim bydrift varsles ved oppstart av behandling, slik at tiltak kan iverksettes om ekstraordinære hendelser skulle inntreffe. Nedstrøms Lianvannet/Haukvannet og Kyvatnet Det er utført en gjennomgang av registrerte brønner i NGUs database, samt opplysninger fra Trondheim kommunes oversikt over aktuelle vannuttak for dette området. Det er ikke funnet aktuelle objekter som potensielt vil kunne påvirkes med hensyn til drikkevann. OPPLYSNINGER OM BRUKERINTERESSER Vatna ligger i ett av de mest sentrale rekreasjonsområdene/nærområdene for Trondheim bys befolkning. Barnehager og skoler er viktige brukere av nærområdet til flere vann i forbindelse med undervisning og aktivitet hele året. Fritidsfiske foregår i vatna og særlig populære fiskevann er Baklidammen, Theisendammen og Kobberdammen. Det settes årlig ut ørret i de tre dammene i regi av Trondheim kommune og TOFA for å stimulere fiskeinteressen, spesielt for barn og unge. Fem av de sju vatna er tilrettelagt som offentlige badeplasser. Dette er Lianvatnet, Haukvatnet, Kyvatnet, Theisendammen og Baklidammen. Disse vatna følges opp årlig med vannprøver av badevannskvalitet (jfr. Nøst 2015). Badevannskvaliteten (E.coli) er god, men flere av vatna sliter med betydelig gjengroing som er i ferd med å redusere bademulighetene. Dette gjelder særlig i Lianvatnet og Kyvatnet. Det antas at mort er en vesentlig påvirker til denne utviklingen. Rotenonbehandlingen skal foregå utenom normal badesesong. Det vil bli lagt vekt på å ivareta

12 Side 12 hensynet til sikkerhet og rekreasjon/opphold for befolkningen før, under og etter behandlingen (se pkt. 7). 6. NATURMANGFOLD I VATNA OG INFLUENSOMRÅDET KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD Kartleggingen skal skje i 2 faser: Fase 1: Kartlegging av biomangfold før rotenonbehandling. Det er i 2015 inngått avtale med NTNU, Vitenskapsmuseet om faunakartlegging i alle sju vatna og tilliggende berørte bekker. Det skal gis en oversikt over arter inkludert eventuelle rødlistearter i tillegg til alle andre arter som kan tenkes vil påvirkes av rotenonbehandlingen. Etter avklaring med Miljødirektoratet (jfr. møte januar 2015) vil en prøvetakingsrunde (fortrinnsvis vår/forsommer) være tilstrekkelig til at Miljødirektoratets krav til dokumentasjon oppfylles. Kartlegging av fiskebiologiske forhold i vatna og tilliggende bekker forutsettes gjennomført av Trondheim kommune. Her vil vannprøver for analyse av kjemiske parametre i vatna også inngå. Tidligere registreringer av biologisk mangfold i vannforekomstene tas inn i vurderingsgrunnlaget. Undersøkelsene er gjennomført i 2015 og resultatene og vurderingene fra fase 1 vil foreligge i egne rapporter. Foreløpige resultater og vurderinger fra faunakartleggingen gjennomført av NTNU, Vitenskapsmuseet er gitt i vedlegg 2. Endelig rapport vil bli ettersendt. Fagnotat om fiskebiologiske forhold er utarbeidet av Miljøenheten, Trondheim kommune og gitt i vedlegg 3. Fase 2: Kartlegging av biomangfold etter rotenonbehandling. Det vil bli gjennomført etterundersøkelser av biologisk i etterkant av rotenonbehandlingen høsten 2016 og sommer Undersøkelsene vil bli foretatt av NTNU, Vitenskapsmuseet i samarbeid med Trondheim kommune. Resultatene vil bli ettersendt Miljødirektoratet fortløpende. Behov for eventuelt ytterligere undersøkelser vil bli vurdert etter at resultatene fra 2017 foreligger. STATUS BIOLOGISK MANGFOLD 2015 Artsinventar av ferksvannsfauna Det henvises til notat om foreløpig resultater og vurderinger om faunakartlegging i de mortinfiserte vatna (jfr. vedlegg 2.). Innsamlet materiale er under bearbeiding og fullstendig oversikt over artsinventar av ferskvannsfauna vil foreligge i endelig rapport. Foreløpig oversikt viser blant annet funn av en truet art; edelkreps (Astacus astacus) og en svært sjelden øyenstikkerart (Erythromma najas). Sistnevnte ble påvist i Haukvatnet og Sølvskakkeltjønna, mens edelkreps ble påvist i Kyvatnet, Haukvatnet og Lianvatnet. Tidligere på 2000-tallet er edelkreps også påvist i Baklidammen og Theisendammen (ref. Trondheim kommune). Fiskebiologiske forhold I vatna Prøvefiske i 2015 bekrefter tidligere års undersøkelser at Lianvatnet, Haukvatnet og Kyvatnet karakteriseres av svært tette bestander av mort. Det finnes i tillegg tynne bestander av gjedde i de tre vatna. Sølvskakkeltjønna og Kobberdammen har også rimelig tett bestand av mort. I Kobberdammen finnes i tillegg en tynn bestand av ørret. I Theisendammen og Baklidammen dominerer ørret, men bestandene er tynne, særlig i Theisendammen. I tillegg finnes tynne bestander av gjedde og mort i de to dammene. Det ble ikke fanget mort i Baklidammen under

13 Side 13 prøvefiske i 2015 men mort er tidligere på 2000-tallet påvist under prøvefiske, senest i Trepigget stingsild er dokumentert fra Kyvatnet, Baklidammen og Theisendammen tidligere på 2000-tallet. Fiskekultivering i regi av Trondheim kommune og TOFA med utsetting av ørret har foregått årlig siden 2005 i Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen for å gi et tilbud til fritidsfiske. For nærmere detaljer og vurdering av fiskeforhold i vatna henvises det til fagrapport i vedlegg 3. Bekkestrekninger I 2015 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser (elfiske) i tilliggende og potensielt berørte bekker i forbindelse med planlagt rotenonbehandling i ovenfornevnte sju vatn. Samlet dekker undersøkelsene et influensområde på omkring 13,5 km bekkestrekning hvorav vel 3 km er anadrom (lakseførende). Innløpsbekkene til flere av vatna er fisketomme, dette gjelder for Lianvatnet, Haukvatnet, Kyvatnet og Kobberdammen. Likeså er det meste av Uglabekken nedstrøms Kyvatnet fisketom (1,6 km), men i den nedre del av bekken (ca. 150 m) før samløp med Leirelva har sjøørret etablert seg de siste par årene. Bestanden av sjøørret i Uglabekken er foreløpig ustabil. Leirelva har en anadrom strekning på ca. 2,5 fra Nidelva og som strekker seg ca. 400 m overfor samløp med Uglabekken. Leirelva har en sterk og livskraftig bestand sjøørret. Laks har også etablert en god bestand på strekningen. I Kystadbekken på strekningen rett nedenfor Haukvatnet ned til samløpet med Leirelva (ca. 2 km) finnes en svak bestand av stasjonær ørret. Leirelva i området omkring samløp med Kystadbekken har en moderat bestand av stasjonær ørret. På bekkestrekningene mellom dammene i Ilavassdraget og ned til gjenåpnet bekk i Ila (total bekkestrekning vel 4,5 km) finnes bestander av stasjonær ørret. Det er variable forekomster på denne strekningen. I den anadrome bekkestrekningen i nedre gjenåpnede strekning av Ilabekken (ca. 500 m) er det de senere årene etablert en levedyktig og stabil bestand av sjøørret. Fiskeundersøkelsene i 2015 bekrefter tidligere års observasjoner/registreringer at mort høyst sannsynlig ikke finnes i noen av de tilliggende bekkene til de sju mortinfiserte vatna i Bymarka. For nærmere detaljer og vurdering av fiskeforhold i bekkestrekninger henvises det til fagrapport i vedlegg 3. Bever Av de sju vatna i Bymarka som er aktuelle for rotenonbehandling er Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen leveområde for bever. Trondheim kommune har foretatt registreringer i 2014 som viser tre kolonier i vassdraget; en i Theisendammen, en i Baklidammen samt delvis i bekken ned mot Theisendammen og en i Kobberdammen (denne hytta var ikke aktiv høsten 2014). Størrelsen på beverbestanden i Ilavassdraget var i 2014 i samsvar med vedtatte målsettinger i forvaltningsplan for bever (vedtatt i formannskapet ). VURDERING AV KONSEKVENSER VED BRUK AV ROTENON Det finnes i dag god dokumentasjon om konsekvenser av rotenon i vann og vassdrag. Trondheim kommune har innhentet innspill fra både NTNU Vitenskapsmuseet og Veterinærinstituttet for vurdering av miljømessige konsekvenser. Det henvises til institusjonenes vurderinger, beskrevet i vedlegg 2 og 4. Vurderingene er basert på dagens generelle kunnskap, foreløpige data fra faunakartlegging i Bymarka og resultater fra etterundersøkelsene i Vikerauntjønna. Fisk og ferskvannsfauna

14 Side 14 All fisk vil dø som følge av rotenonbehandlingen, mens insekter og bunndyr vil bli midlertidig påvirket. Noen arter vil også tåle rotenonbehandling godt. Etterundersøkelsene i Vikerauntjønna viser at de fleste bunndyrartene i Vikerauntjønna som ble registrert i 2014 (før rotenonbehandling) også ble registrert i Noen arter synes her også å forekomme i større tetthet, blant annet marflo og asell. Edelkrepsen har tålt rotenonbehandlingen i Vikerauntjønna godt og forekom med god variasjon i størrelse og et høyt antall i mai Med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget vil en forvente at en betydelig del av ferskvannsfaunaen (bunndyr, krepsdyr og amfibier) vil være reetablert i løpet av året etter behandlingen. Som nevnt ovenfor vil det bli foretatt undersøkelser av ferskvannfaunaen i etterkant av behandlingen for å evaluere rekoloniseringen. Utbredelse og forvaltning av edelkreps Edelkreps er en sterkt truet art i Norge. Selv om arten regnes å være relativt nylig introdusert til Trøndelag har nåværende nasjonale handlingsplanarbeid for edelkrepsen avklart at bestandene i områder hvor den tidligere ikke har vært utbredt skal tas vare på. Dette på grunn av at arten blant annet er truet av krepsepest i sitt naturlige utbredelsesområde (Østlandet). Trondheim kommune vil derfor søke å ivareta edelkrepsforekomstene i kommunen inkludert i vann som har mort. Krepseutsetting i Trondheim kan spores tilbake til tidlig i 1930-årene, da en vilt- og fiskehandler i Trondheim satte ut kreps i Litjvatnet (Jonsvatnet). Senere, ca ble ca kreps fra Steinsfjorden satt ut i Vikelva og i 1971 ble arten utsatt i Kyvatnet (kilde TOFA). Levedyktige bestander har utviklet seg i utsettingslokalitetene. Trondheim kommune er kjent med at det i løpet av de siste årene har skjedd ytterligere spredning av edelkreps til sju nye lokaliteter i kommunen, derav fire mortevann i Bymarka, samt Vikerauntjønna (rotenonbehandlet 2014). På bakgrunn av resultatene fra rotenonbehandlingen i Vikerauntjønna forventes det at edelkreps også vil tåle behandlingen i Bymarka. Pattedyr og fugl Det finnes ingen indikasjoner på at pattedyr blir påvirket direkte av rotenonkonsentrasjonene de utsettes for ved en rotenonbehandling. Vår vurdering er derfor at en rotenonbehandling ikke vil påvirke beverbestanden negativt. Flere arter fugl benytter vatna i Bymarka som hekke-, leve- og beiteområde i ulik grad. Det finnes heller ingen indikasjoner på at rotenon direkte påvirker disse artene. Indirekte kan imidlertid bortfall av mattilgang (fisk og insekter) ha betydning for enkelte arter. Dette kan gjøre at noen arter ikke benytter vatna i en kortere periode fram til vannfaunaen er tilbake igjen etter behandling. At disse sju vatna mister sin funksjon for enkelte fuglearter i en kortere periode i forbindelse med rotenonbehandling, vurderes som lite konfliktfylt. 7. GJENNOMFØRING AV ROTENONBEHANDLING Rotenonbehandlingen vil bli utført av Veterinærinstituttet med bistand fra Trondheim kommune. Praktisk gjennomføring og sikkerhet Foreløpig plan for gjennomføringen er utarbeidet i samråd med Veterinærinstituttet (jfr. vedlegg 4). Denne inneholder informasjon om selve behandlingen, praktisk gjennomføring, opprydding og fjerning av død fisk, vannprøvetaking for å vurdere avgifting, samt informasjon og sikkerhet. Det vil bli lagt stor vekt på informasjon til publikum både før, under og etter behandlingen. Sikkerhetstiltak skal ivaretas gjennom tilsyn, skilting og veiledning i området under behandlingsfasen og så lenge dette er påkrevet. Dersom Miljødirektoratet ser behov for en mer detaljert plan, vil denne bli laget og ettersendt.

15 Side 15 Av hensyn til spredningsfaren til drikkevannet og andre vann er det ønskelig å gjennomføre behandlingen så snart som mulig. Realistisk gjennomføringstidspunkt er i slutten av september En vi da unngå konflikt med badesesongen, samtidig som det vil være rimelig god avstand i tid til islegging i vatna (vanligvis i oktober/november). Behandlingen skal foregå samlet for alle vatna og beregnet behandlingstid er ca. en uke. Alle vatna vil ha normal vanndekt areal under behandlingen. I samråd med Veterinærinstituttet er mulige tiltak for å redusere rotenonmengde ved å redusere vannvolum i vatna (nedtapping) vurdert. Dette er ikke funnet tilrådelig på grunn av for stor usikkerhet knyttet til gjennomføringen av behandlingen og sjansen for å lykkes. Tilstrekkelig vannareal og vannmengde skal behandles. Dette inkluderer også bekker og mindre vannansamlinger i tilknytning til vatna. Ut fra de råd vi har fått fra Veterinærinstituttet vil vi benytte rotenonblanding CFT-Legumin med en konsentrasjon på 1,5 ppm i vannfasen. Total mengde rotenon vil være inntil 4800 l. Erfaringene fra Vikerauntjønna viser at avgiftingen av rotenonet går relativt raskt selv med en behandling så sent på høsten som i slutten av september (jfr. Bardal 2015). Behov for avbøtende tiltak for å øke avgiftingshastigheten, som for eksempel lufting ned i vannmassene, vil vurderes fortløpende i samråd med Veterinærinstituttet. Vannprøver skal tas rett etter endt behandling, og deretter følges opp jevnlig inntil vi kan dokumentere at rotenonet er nedbrutt. Vi presiserer at det ikke anses tilrådelig å foreta behandlingen på et senere tidspunkt på året av hensyn til mer usikkerhet knyttet til avgiftingen av rotenonet. Trondheim kommune søker om utslippstillatelse for bruk av rotenon i Dersom det blir for knapp tid til å gjennomføre tiltaket i 2016, ber vi om at en eventuell tillatelse gjøres gyldig også for Avbøtende tiltak for å ivareta stedegne fiskestammer og biologisk mangfold Trondheim kommune vil søke å beskytte og ivareta så mye av de stedegne ørretstammene som finnes i dag. På bakgrunn av fiskeundersøkelsene i 2015 ser vi for oss midlertidig uttak av ørret (ungfisk) på prioriterte bekkestrekninger (ved hjelp av elfiske) før selve behandlingen og gjenutsetting etter avgifting av rotenonet. Det vil også bli aktuelt med uttak av ungfisk av laks på utsatte strekninger i Leirelva. Samtidig vil det i den kritiske perioden kjøres mer vann ut i Leirelva fra demningen fra Stor-Leirsjøen for å øke fortynningen av rotenonholdig vann i Leirelva som kommer via Kystadbekken og Uglabekken. Fisken som tas ut skal oppbevares i egnede kar i anlegg. Lokalisering og andre formaliteter omkring dette tiltaket er foreløpig uavklart. Veterinærinstituttet vil etter avtale med Trondheim kommune følge opp dette nærmere. Miljødirektoratet vil bli orientert fortløpende om mulige løsninger. Det vil bli utarbeidet en framtidig forvaltningsplan for fisk i vatna og bekkene i samråd med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I vatna vil det bli behov for å sette ut ørret for å etablere god aldersstruktur, og samtidig gi befolkningen et fritidsfisketilbud. Utsettingsbehov og utsettingstidspunkt skal vurderes fortløpende i forhold til rekolonisering og etablering av artsmangfoldet for øvrig. For ett av vatna, Sølvskakkeltjønna, anser vi det ikke hensiktsmessig med fiskeutsetting. Denne lokaliteten skal prioriteres som leveområde for salamander, noe som forutsetter at det ikke er fisk tilstede. Også Isdammmen, som ligger ved Theisendammen, skal utvikles som salamanderlokalitet. For edelkreps anser vi det ikke nødvendig med avbøtende tiltak på bakgrunn av erfaringene som er høstet etter rotenonbehandlingen i Vikerauntjønna. Utviklingen i bestandene vil imidlertid bli fulgt opp gjennom kartlegginger. For andre arter er det heller ikke grunn til å tro at det er særlige forhold som det må tas spesielle hensyn til ved rotenonbehandlingen.

16 Side 16 KONKLUSJON Trondheim kommune søker Miljødirektoratet om kortvarig og stedsspesifikk bruk av rotenon til bekjempelse av mort i sju vann i Bymarka. Disse er Lianvatnet, Haukvatnet, Kyvatnet, Kobberdammen, Baklidammen, Theisendammen og Sølvskakkeltjønna. Det søkes om utslippstillatelse for inntil 4800 l rotenon. Vi ber om at søknaden blir prioritert for at vi skal kunne gjennomføre tiltaket i Eventuell tillatelse ønskes gjeldende også for Supplerende dokumentasjon vil bli ettersendt når dette foreligger. Vi ber om tilbakemelding dersom det er forhold ved søknaden må utdypes eller dokumenteres bedre, så skal vi framskaffe dette så raskt som mulig. LITTERATUR Asmussen. J.T., Berthelsen. B.O., Jensen. A.M, Langedal. M, Lykke. G., Melgård. M. & Sesseng. H Rotenonbehandling av Midtidammen i Trondheim kommune. Gjennomføring og vannovervåking. Rapport nr. TM 00/03. Miljøavd. Trondheim kommune. Bardal, H Rapport fra gjennomført rotenonbehandling av Vikerauntjønna 25. sept Veterinærinstituttet. Notat til Trondheim kommune Bardal. H. & Sandodden. R Bekjempelse av mort (Rutilus rutilus) i Ålmotjønna i Rissa kommune. Veterinærinstituttets rapportserie Langeland, A Planktonundersøkelser I Lianvatnet, Trondheim kommune. - Fagnotat til Lian Velforening august Langeland. A. & Nøst. T Introduction of roach (Rutilus rutilus) in an oligohumic lake: 1. Competition impacts on whitefish elective predation impacts on the zooplankton. Verh. Internat. Verein. Limnol. 25: Langeland. A. & Nøst. T Epilimnic feeding and predator avoidance of roach (Rutilus rutilus) in small oligotrophic lakes Verh. Internat. Verein. Limnol. 27: Nøst, T Vannovervåking i Trondheim Resultater og vurderinger. Rapport nr. TM 2015/01. Miljøenheten. Trondheim kommune. Nøst. T. & Langeland. A Introduction of roach (Rutilus rutilus) in an oligohumic lake: 2. selective predation impacts on the zooplankton. Verh. Internat. Verein. Limnol. 25: Nøst. T. & Langeland. A Continous recording of fish behavior in small lakes. Verh. Internat. Verein. Limnol. 26: Nøst. T., Sesseng. H. & Grønnesby. S Miljøundersøkelser i 10 utvalgte vann i Trondheim Bymark i Rapport nr. TM 01/06. Miljøavd. Trondheim kommune. Nøst. T., Sesseng. H. & Grønnesby. S Miljøundersøkelser i 28 vann og tjern i Trondheim kommune i Rapport nr. TM 03/01. Miljøavd. Trondheim kommune.