Miljøenheten. Fiskebiologiske undersøkelser i 7 vann i Bymarka med tilliggende bekker i 2015

Transkript

1 Miljøenheten Fiskebiologiske undersøkelser i 7 vann i Bymarka med tilliggende bekker i 15 Fagnotat 15.oktober 15

2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 VASSDRAGSBESKRIVELSE VANNKVALITET I VATNA... 6 PRØVEFISKE I VATNA Prøveomfang og metodikk Resultater FISKEUNDERSØKELSER I BEKKER Prøveomfang og metodikk Resultater LITTERATUR VEDLEGG... 19

3 3 1 Innledning I forbindelse med Trondheim kommunes søknad til Miljødirektoratet for å få tillatelse til å rotenonbehandle 7 vann i Bymarka for å utrydde fiskearten mort (Rutilus rutilus), er det i 15 gjennomført prøvefiske med garn i vatna. Vannprøver for analyse av kjemiske parametre er tatt i vatna samtidig med prøvefiske. I tillegg er det foretatt fiskeregistreringer (elfiske) i tilliggende bekkestrekninger som potensielt vil bli påvirket av en rotenonbehandling. Vannøkologiske forhold forutsettes tilstrekkelig belyst før en eventuell rotenonbehandling og dataene fra dette fagnotatet vil inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget. Følgende vann planlegges rotenonbehandlet: Lianvatnet, Haukvatnet, Kyvatnet, Theisendammen, Baklidammen, Kobberdammen og Sølvskakkeltjønna. Fiskeundersøkelsene er gjennomført av Trondheim kommune i samarbeid med TOFA (Trondheim omland fiskeadministrasjon). Fagnotatet er utarbeidet av Terje Nøst, Miljøenheten. Vassdragsbeskrivelse Alle 7 vatna ligger i ligger i nedre deler av Bymarka og er relativt nær tettbebyggelse (avstand < 1 km - km). Fire av vatna (Sølvskakkeltjønna, Lianvatnet, Haukvatnet og Kyvatnet) drenerer mot Leirsjø/Leirelvvassdraget, de øvrige tre (Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen drenerer Ilavassdraget. Leirelv/Leirsjøvassdraget er det sentrale vassdragssystemet inn i Bymarka. Vassdraget har sine kilder omkring Bosbergheia/Storheia (ca 5 m.o.h) og inneholder flere mindre og større vann, hvorav de største er Skjellbreia (7,5 ha, 6 m.o.h.) og Stor-Leirsjøen (31, ha, 199 m.o.h.). Nedstrøms Stor-Leirsjøen går hovedvassdraget via Leirelva og munner ut i Nidelva like ovenfor Sluppen bru. Leirelva har en total lengde på ca. 7 km. De fire mortevatna innenfor dette vassdragssystemet ligger i tre ulike delvassdrag (jfr figur 1). Figur 1. Oversiktskart over Leirelva/Leirsjøvassdraget. 3

4 Delvassdrag Sølvskakkeltjønna Sølvskakkeltjønna er ei lita tjønn som ligger på ei høydemyr like sør for Stor-Leirsjøen. Tjønna ligger 13 m.o.h. og har et overflatereal på,5 ha med nedbørfelt ca., km. Det finnes i dag ingen tydelig utløpsbekk mot Stor-Leirsjøen. Denne er gjengrodd. Tjønna er brådyp og dybden øker jevnt fra bredden ned til maksdyp på 1 m. Stedvis finnes vannvegetasjon ned til 3- m, særlig på sørsiden av tjønna. Her dominerer tjønnaks med spredte forekomster av bukkeblad og siv ved land. Bunnsubstratet består av organisk materiale og mudder. Delvassdrag Lianvatnet-Haukvatnet-Kystadbekken Sidevassdraget Kystadbekken munner ut i Leirelva (nedenfor Stavset) ca. 3,5 km nedstrøms Stor- Leirsjøen. Nedbørfeltet inkludert Lianvatnet og Haukvatnet er 3,8 km. Fra innløpsbekk i Lianvatnet og nedstrøms dette sidevassdraget til samløp med Leirelva anslås en bekkestrekning på ca.,6 km. Innløpsbekken til Lianvatnet med potensiale for fisk er vel m lang. Bekken er delvis gjengrodd i området ved innløpet i vatnet, men det finnes åpne partier lengre opp. Bekkestrekningen som forbinder Lianvatnet og Haukvatnet er vel m lang og relativ bratt. Kystadbekken fra utløp Haukvatnet til samløp Leirelva (ca. km) går delvis gjennom boligområder og i en ravinedal. Bekken går stort sett i små strykpartier. Lianvatnet ( m.o.h.), som ligger i øvre del av sidevassdraget har et overflateareal på 11,1 ha med nedbørfelt 1,5 km. Maksdyp er 15 m, men de største arealene av vatnet er relativt grunt. Store områder har dyp som er mindre enn -3 m, der det finnes velutviklet og kraftig vannvegetasjon, i første rekke ulike tjønnaksplanter. Det er registrert betydelig gjengroing og endring vannvegetasjon i grunnområdene de siste par tiårene. Dypområder større enn 1 m finnes bare på et lite avgrenset område sentralt i vatnet. Bunnsubstratet domineres av mye mudder og organisk materiale, Utløpsbekken ligger i den grunne bukta i sør. En liten demning er anlagt ved utløpet og har hevet naturlig vannnivå med omkring 1 m. Haukvatnet ligger 189 m.o.h. og har et overflatereal på 1, med nedbørfelt,67 km. Største dyp er 16 m og de dypeste partiene finnes i midtre og sentrale deler av vatnet. I områdene ved innløpsbekken i nord og utløpsbekken i nordøst er det store gruntområder (< 3 m). Velutviklet vannvegetasjon finnes i disse områdene, samt i den sørlige del av vatnet. Bunnsubstratet består for det meste av mudder og organisk materiale. En demning er anlagt ved utløpet og har hevet naturlig vannnivå med omkring m. Delvassdrag Kyvatnet - Uglabekken Sidevassdraget Uglabekken samløp med Leirelva ved Romolslia/Gammelina ca. 5 km nedstrøms Stor- Leirsjøen. Nedbørfeltet inkludert Kyvatnet er 3, km. Innløpsbekken til Kyvatnet i nord er ca. m lang og åpen, mens den ca. 16 m lange Uglabekken nedstrøms Kyvatnet til samløp Leirelva er vekselsvis åpen og lukket. Om lag % av Uglabekken er lukket bekk i forbindelse med boliger og veier. Kyvatnet ligger 18 m.o.h. og har et overflateareal på 9,7 ha med nedbørfelt 1,1 km. Vatnet består av et hovedbasseng i sør, og et mindre basseng i nord. Det nordlige bassenget er svært grunt (maks m) og har kraftig utviklet vannvegetasjon, særlig av tjønnaksplanter. Gjengroingen har vært økende de siste par tiårene. Hovedbassenget har et maksdyp på 15 m. Et avgrenset dypområde (>1 m) finnes i de sentrale deler av vatnet, for øvrig er vatnet stort sett grunnere enn 5-6 m. Bunnsubstratet domineres av mudder og organisk materiale, men også partier med steinbunn og berg finnes. Vatnet er betydelig oppdemt (ca.7 m), og en større demning finnes ved utløpet i sør. Ilavassdraget Ilavassdraget har sine kilder like NØ for Gråkallen (ca. 5 m.o.h.), og går via dammene Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen, før Ilabekken faller i strykpartier ned til utløpet i Trondheimsfjorden (figur ). Totalt nedbørfelt er 9, km. Dammene i Ilavassdraget er kunstige og gamle, og er kjent helt tilbake til 13-tallet, da de ble bygd for å sikre vann til mølledrift i Ila. Fra 1777 og fram til 197 har Ilavassdraget fungert som Trondheims drikkevannkilde. Alle dammene har anlegg av demning ved utløpet. Til sammen er det anslått en bekkestrekning på omlag 5,3 km fra innløpsbekk Kobberdammen til utløp i fjorden. Innløpsbekken til Kobberdammen (anslått lengde på ca m) stiger bratt i terrenget. Fra Kobberdammen til Baklidammen er det en bekkestrekning på ca.,1 km. Mellom Baklidammen og Theisendammen er det en bekkestrekning på ca 1, km. Bekken går vekselsvis i strykpartier og mer

5 stilleflytende partier mellom dammene. Ilabekken nedstrøms Theisendammen er ca. 1,8 km. Nedre del av Ilabekken (ca. 7 m) har vært lukket i flere ti-år, men ble gjenåpnet i 6. 5 Figur. Oversiktskart over Ilavassdraget. Kobberdammen ligger 89 m.o.h. og har et overflateareal på 7,3 ha med nedbørfelt 1,1 km. Opprinnelig var Kobberdammen bare to små myrpytter. En større demning ved utløpet i sør har gitt vatnet et sammenhengende vannspeil, der de to tidligere myrtjønnene danner hvert sitt basseng. Det største bassenget der demningen ligger har maksdyp på 11 m, og store deler av arealet har dyp mellom 5 og 1 m. Strandlinjen i dette bassenget er relativt smal og bratt utformet. Grunnere partier og vannvegetasjon finnes hovedsakelig i vest. Det indre bassenget er gjennomgående grunt og det finnes godt utviklet vannvegetasjon i dette området. Bunnsubstratet domineres her av organisk materiale og mudder. Skog- og myr vegetasjon dominerer næromgivelsene til Kobberdammen. Baklidammen ligger 197 m.o.h. og har et overflateareal på 8, ha med nedbørfelt 6,55 km. Vatnet er kunstig oppdemt har demning ved utløpet i nordøst som utgjør nærmere 1/5 av vatnets totale strandlinje. Største dybde er målt til 13 m. Store deler av vatnet har dyp mellom 5 og 1 m. Gruntområder og velutviklet vannvegetasjon finnes for det meste i nordvestre deler. Bunnsubstratet i vatnet domineres av organisk materiale og mudder. Innløpsbekken kommer inn fra vest i en trang og bratt bukt. Furu og lyngvegetasjon dominerer langs nordsiden av vatnet, mens myrområder og skog dominerer i sør. Theisendammen ligger 156 m.o.h. og har et overflatereal på 8,7 med nedbørfelt 8,7 km. Vatnet er kunstig oppdemt. og største delen av arealet har dyp mindre enn 5-6 m. Det finnes bukter og viker som har grunnere partier (< m) og velutviklet vannvegetasjon. Det er brådypt langs demningen som danner dominerende strandlinje i vatnets utløpsområde. Maksdyp her er målt til 9 m. Bunnsubstratet i vatnet domineres av organisk materiale og mudder. Innløpsbekken kommer inn i bukta i sørvest. Sommerseter Golfbane ligger inntil vatnets nordvestre side, for øvrig består næromgivelsene for det meste av skog og myrområder. 5

6 6 3 Vannkvalitet i vatna Kjemiske analyser er foretatt på prøver av overflatevann i alle lokaliteter i august 15. Det er analysert på næringssalter (total fosfor og total nitrogen), fargetall, kalsiuminnhold, turbiditet og ph. I tillegg er det analysert på oksygeninnhold i vannmassene fra ulike dyp (1 m, 7 m og 1 m). Vannprøvene er analysert ved Analysesenteret i Trondheim. I alle lokaliteter er det tatt temperaturmålinger på ulike dyp og registreringer av siktedyp (Secchi - skive) samtidig med uttak av vannprøver. Overflatetemperaturer omkring 17 til 18 C ble målt i prøvetakingsperioden (18.-.august). Temperatursprangsjiktet ligger omkring -5 m i vatna (figur 3). Tre av vatna (Lianvatnet, Kyvatnet og Haukvatnet) karakteriseres som kalkrike (kalsiuminnhold > mg Ca/l) jfr. tabell 1. Fargetallet i de tre vatna ligger mellom og 3 mg Pt/l og indikerer oligohumøse forhold. Theisendammen og Baklidammen kan karakteriseres som moderat kalkrike (15-16 mg Ca/l) og moderat humøse (fargetall h.h.v. 3 og 1 mg Pt/l). Sølvskakkeltjønna og Kobberdammen er kalkfattige vann (h.h.v. 3 og 1,9 mg Ca/l). Humusinnholdet er moderat i Kobberdammen ( mgpt/l), mens Sølvskakkeltjønna er utpreget humøs (69 mgpt/l). Innholdet av næringssalter (total fosfor og total nitrogen) indikerer gjennomgående næringsfattige forhold i vatna (-7 µgp/l). Kyvatnet og Sølvskakkeltjønna har noe høyere fosforinnhold enn de øvrige vatna (h.h.v 8,5 og 9,1 µgp/l. Innholdet av total nitrogen ligger stort sett mellom og 3 µgn/l. Høyest i Kyvatnet med 33 µgn/l. Siktedypet i vatna er typisk for lavereliggende skogssjøer og ligger hovedsakelig i området 3- m. Høyest siktedyp ble målt i Lianvatnet (, m). Sølvskakkeltjønna skiller seg ut med klart laveste siktedyp ( m). Surhetsgraden (ph) er gjennomgående høy og ligger for de fleste vann mellom ph 7,7 og 8.. Kobberdammen og Sølvskakkeltjønna har noe lavere ph (h.h.v. ph 6,7 og 7,). Turbiditeten i vatna er relativt lav og ligger stort mellom,5 og,8 FTU. Noe høyere turbiditet ble målt i Kyvatnet (1, FTU). Målinger av oksygeninnhold viser at flere vann har tilnærmet oksygenfritt miljø i dypområdene (figur 3). Dette gjelder i første rekke Kyvatnet, Lianvatnet, Haukvatnet og Sølvskakkeltjønna med oksygenmetning på < 5 % på 1 m`s dyp. Det ble registrert lukt av H S i disse prøvene. I de tre dammene i Ilavassdraget viser målingene klart mindre oksygenforbruk i dypområdene (O metning - %), men tilstanden i dypvannet karakteriseres likevel som dårlig m.h.t. oksygen. Tabell 1. Sentrale vannkvalitetsparametre målt i 7 vann i Bymarka ( ). Lokalitet total fosfor total nitrogen kalsium fargetall ph turbiditet siktedyp µg P/l µg N/l mg Ca/l mg PT/l FTU m Lianvatnet 6,5 5,7 1 8,,6, Haukvatnet,6 3,8 8,,6 3,5 Kyvatnet 8,5 33 8,6 6 7,9 1, 3, Theisendammen 5, 7 16, 3 7,7,5 3,8 Baklidammen,7 3 1,9 1 7,8,5 3, Kobberdammen 5,3 19 1,9 3 6,7,7 3, Sølvskakkeltjønna 9,1 5 3, 69 7,,8, 6

7 7 temperatur oc % oksygen metning m 1m 3m m Dyp m 7m Dyp m 5m 7m 1 m 1 m Kyvatnet Lianvatnet Haukvatnet Theisendammen Baklidammen Kobberdammen Sølvskakkeltjønna Kyvatnet Lianvatnet Haukvatnet Theisendammen Baklidammen Kobberdammen Sølvskakkeltjønna Figur 3. Vanntemperatur (til venstre) og oksygeninnhold (% O -metning) i 7 vann i Bymarka ( ). Prøvefiske i vatna.1 Prøveomfang og metodikk I alle vatna ble det i august/september 15 gjennomført et prøvefiske med garn. Det ble benyttet bunngarn og flytegarn av type Nordisk oversiktsgarn. Hvert garn består av 1 ulike maskestørrelser fra 5 55 mm. Til sammen ble det benyttet 8 bunngarn i hvert vann (unntatt Sølvskakkeltjønna med bunngarn) og ett flytegarn. Bunngarna ble satt i dybdenivået -3 m, 3-6 m og 6-9 m, mens flytegarnet dekket dybdenivået - 6 m ute i vannmassene. Trondheim kommune har gjennomført tilsvarende prøvefiske i alle vatna med års mellomrom utover -tallet (Nøst m.fl 1, 3, upubl.data). For fisk gis en beskrivelse av artssammensetning, vekt og lengdefordeling og fangsutbytte. Fangsutbytte (CPUE) blir her utrykt som per 1 m garnareal per garnnatt.. Resultater Til sammen ble tre fiskearter påvist under prøvefiske i 15; mort, ørret og gjedde. Artsammensetning, mengder og bestandsstruktur av fisk varierte mellom de ulike vatna. Andre arter som trepigget stingsild og røye er påvist i noen av vatna tidligere på -tallet. Tabell. Total fangst i 7 vann i Bymarka august/september 15 (, gj.snitt vekt og lengde). art mort ørret gjedde antall gj.snitt vekt g gj. snitt lengde cm antall gj.snitt vekt g gj. snitt lengde cm antall gj.snitt vekt g gj. snitt lengde cm Lianvatnet Haukvatnet Kyvatnet Sølvskakkeltjønna Kobberdammen Baklidammen Theisendammen

8 CPUE per 1 m garnareal per garnnatt CPUE per 1 m garnareal per garnnatt CPUE per 1 m garnareal per garnnatt 8 Prøvefiske i 15 bekrefter tidligere års undersøkelser at Lianvatnet, Haukvatnet og Kyvatnet karakteriseres av svært tette bestander av mort. Fangstutbytte (CPUE) av mort var i 15 henholdsvis 7, 7 og 51 individer per 1 m garnareal per garnnatt. Det ble i tillegg påvist et fåtall individer av gjedde i de tre vatna. Gjedde er kjent fra vatna i flere år. Tidligere prøvefiske i 1 viste også funn av trepigget stingsild i Kyvatnet (jfr. Nøst m.fl. 1) Lianvatnet fangstutbytte mort Kyvatnet fangsututbytte mort Haukvatnet fangstutbytte mort Figur. Fangstutbytte mort (CPUE) i Lianvatnet, Kyvatnet og Haukvatnet basert på prøvefiske de siste par 1-år. Lianvatnet I Lianvatnet ble det påvist en betydelig økning i mortebestanden fram til først på -tallet. Et utfiskingsprosjekt for å redusere mortebestanden og bedre vannmiljøet i Lianvatnet ble startet i 6 i regi av beboerforening (Lian Vel) med økonomisk støtte fra Trondheim kommune. Utfiskingen har pågått årlig (på vårparten) til og med 15, dvs. hvert år i 1 år. Årlig uttak av mort har variert mellom ca.1 og 75 individer. Totalt er det i 1 årsperioden tatt ut nær 37 individer med en total vekt på 735 kg. Prøvefiske indikerer at mortebestanden har blitt betydelig redusert og at individstørrelsen er blitt mindre i årene etter tiltaket. Men fremdeles karakteriseres bestanden som svært tett, og prøvefiske i 15 indikerer at bestanden (av små individer) er i ferd med å øke igjen. Størstedelen av morten var mindre eller omkring 1 cm og vekt mindre enn 1 gram. Den største morten veide bare 36 gram. Gjedde er kjent fra Lianvatnet i flere 1-år Lianvatnet 15 mort - lengdefordeling N = Lianvatnet 15 mort - vektfordeling N = 388 lengde cm Figur 5. Lengde- og vektfordeling av mort i Lianvatnet ved prøvefiske 15. vekt gram Kyvatnet I Kyvatnet observeres en liknende utvikling av mort som i Lianvatnet med etablering av svært tett bestand først på -tallet. Til tross for forsøk med nedtapping og massivt uttak av mort i 5 (ca. 1 kg) ble det ved prøvefiske i 6 beregnet CPUE på hele 185 individer per 1 m garnareal per garnnatt. Prøvefiske i 15 viser at mortebestanden fremdeles opprettholdes på svært høyt nivå. Bestanden domineres av individer mellom 1 og 1 cm og vekt mindre enn 3 gram. Det ble fanget to større mort på omkring 11 gram. 8

9 9 1 8 Kyvatnet 15 mort - lengdefordeling N = Kyvatnet 15 mort - vektfordeling N = lengde cm Figur 6. Lengde- og vektfordeling av mort i Kyvatnet ved prøvefiske 15. vekt gram Haukvatnet I Haukvatnet påvises også en tett bestand av mort og prøvefiskedataene indikerer at bestanden har økt utover -tallet. Fangsten i 15 viser dominans av små individer med lengde mindre enn 1 cm og vekt 1 gram. Et fåtall individer hadde større vekt opptil 1 gram Haukvatnet mort - lengdefordeling Haukvatnet mort - vektfordeling N = 73 lengde cm vekt gram Figur 7. Lengde- og vektfordeling av mort i Haukvatnet ved prøvefiske 15. Sølvskakkeltjønna I Sølvskakkeltjønna ble det ved prøvefiske i 15 kun fanget mort, totalt 67 individer. Dette tilsvarer beregnet CPUE på 37 individer per 1 m garnareal per garnnatt, som indikerer en tett bestand. Prøvefiske som er gjennomført i (Nøst m.fl. 3) viste klart lavere fangstutbytte; CPUE på 18. Fangsten i 15 ble dominert av småmort omkring 1 cm og vekt mindre enn 1 gram Sølvskakkeltjønna 15 mort - lengdefordeling N = Sølvskakkeltjønna 15 mort - vektfordeling N = 67 lengde cm vekt gram Figur 8. Lengde- og vektfordeling av mort i Sølvskakkeltjønna ved prøvefiske 15. Kobberdammen I Kobberdammen finnes i dag mort og ørret. Tidligere på -tallet ble det også påvist røye (jfr. Nøst m.fl. 1), men arten er ikke påvist de senere år og anses nå som borte. I 1 ble det påvist en tett bestand av mort med beregnet CPUE på 5 individer per 1 m garnareal per garnnatt (figur 9). I 3 ble det i regi av Trondheim kommune gjort forsøk med å utrydde morten ved utfisking kombinert med å tørrlegge dammen ved hjelp hevert og pumping. På grunn av mye slam og tilsig av grunnvann ble det umulig å tørrlegge dammene helt. I samråd med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ble ulike løsninger til fjerning av fisken fra et 9

10 CPUE per 1 m garnareal per garnnatt CPUE per 1 m garnareal per garnnatt mindre restvolum vurdert. Tilsetting av kalk ble vurdert som den mest aktuelle metoden med midlertidig heving av ph til styrke ph> 11 (dødelig styrke). Etterundersøkelser med prøvefiske viste at mort kom igjen inn i fangstene fem år senere (i 8), og data et par år senere (i 11) indikerte en markert økning i bestandstetthet. Fiskedata fra 15 bekrefter denne utviklingen og indikerer at bestanden av mort nå er i ferd med like stor og tallrik som før tiltaket ble gjennomført i 3. Sannsynligvis har overlevelse av et fåtall individer etter tiltakene i 3 vært tilstrekkelig til å gjenvinne en ny tett bestand i løpet av få år. Fangsten av mort i Kobberdammen i 15 var sammensatt av både småmort med størrelse mindre enn 1 cm og vekt mindre 1 gram, og individer i størrelsen 15 - cm med vekt opptil 1 gram eller større. Den største morten veide 19 gram. I Kobberdammen finnes også en tynn bestand av ørret (jfr. figur 11). Kun ett individ ørret ble fanget under prøvefiske i 15 ( cm, 1 gram). Det er marginale gyteforhold for ørreten i tilliggende bekker (jfr kap 5) og ørretbestanden opprettholdes hovedsakelig av årlige fiskeutsettinger (fra Lundamo settefiskanlegg) i regi av Trondheim kommune og TOFA. Omkring 1 ørreter (to- og tre somrig) settes nå årlig ut i Kobberdammen. En vesentlig del av ørreten tas ut gjennom fritidsfiske Kobberdammen fangsutbytte mort Figur 9. Fangstutbytte mort (CPUE) i Kobberdammen basert på prøvefiske utover -tallet Kobberdammen 15 mort -lengdefordeling N = Kobberdammen 15 mort - vektfordeling N = 178 lengde cm vekt gram Figur 1. Lengde- og vektfordeling av mort i Kobberdammen ved prøvefiske Kobberdammen fangsutbytte ørret Figur 11. Fangstutbytte ørret (CPUE) i Kobberdammen basert på prøvefiske utover -tallet. 1

11 CPUE per 1m granareal per garnnatt 11 Baklidammen I Baklidammen ble det i 15 bare fanget ørret. Det er tidligere under prøvefiske i 1 og 8 dokumentert at både mort og gjedde finnes (tynne bestander) samt trepigget stingsild. Dette viser at mort tidligere er introdusert, men at arten foreløpig har problemer med å etablere en god bestand. Ørreten i Baklidammen er gjennomgående småfallen og bare et fåtall individer i fangstene veier mer enn 1 gram. Optimale gyteforhold for ørreten finnes kun i et begrenset område i nedre del av innløpsbekken (jfr. kap. 5). Årlig settes det ut ca. tre-somrige ørreter (fra Lundamo settefiskanlegg) i regi av Trondheim kommune og TOFA for å styrke bestanden og gi bedre tilbud til fritidsfiskere Baklidammen fangsutbytte ørret Figur 1. Fangstutbytte ørret (CPUE) i Baklidammen basert på prøvefiske utover -tallet. 3 1 Baklidammen 15 ørret - lengdefordeling N = Baklidammen 15 ørret - vektfordeling N = lengde cm vekt gram Figur 13. Lengde- og vektfordeling av ørret i Baklidammen ved prøvefiske 15. Theisendammen I 15 ble det fanget et fåtall individer av mort, ørret og gjedde. Tilsvarende lavt antall mort ble også fanget under prøvefiske i 1 og 8, og viser på samme måte som i Baklidammen at morten foreløpig har problemer med å etablere en god bestand. Ørretbestanden i Theisendammen er også liten. Prøvefiske i 15 tyder på at det har vært en negativ utvikling for ørreten de siste årene. Dette til tross for gode gyte- og oppvekstforhold i innløpsbekken (jfr. kap 5), og at det på samme måte som i Baklidammen settes ut ørret. Det er grunn til å anta at det er betydelig predasjon på årsyngel/ungfisk av ørret fra gjedde i gruntvannsområdet ved innløpsbekken, og at dette kan være årsak til den svake bestanden av ørret i Theisendammen. Det er kjent at gjedde kan ha betydelige negativ påvirkning på ørretbestander (jfr. bla. Hetshagen m.fl. 15). Gjedde er kjent fra Theisendammen i mange år, men vi har ikke kunnskap om det har vært endring i bestanden. Trepigget stingsild, som ble påvist ved tidligere prøvefiske er sannsynligvis også nå tilstede i Theisendammen selv om arten ikke ble fanget ved prøvefiske i 15. Røye derimot, som ble påvist i 1 (jfr. Nøst m.fl. 1) anses nå å være borte. Dette på grunn av at vatnet ble tappet ned i 3 i forbindelse damreparasjoner. 11

12 CPUE per 1 m garnareal per garnnatt Theisendammen fangstutbytte ørret Figur 1. Fangstutbytte ørret (CPUE) i Theisendammen basert på prøvefiske utover -tallet. 5 Fiskeundersøkelser i bekker 5.1 Prøveomfang og metodikk I august 15 ble det gjennomført elektrisk fiske med bærbart elektrisk apparat i tilliggende og potensielt berørte bekker i forbindelse med planlagt rotenonbehandling i ovenfornevnte 7 vatn. Tabell 3 gir en oversikt over bekkestrekninger som er undersøkt. Samlet dekker undersøkelsene omkring 13,5 km bekkestrekning med fordeling 3 km lakseførende (anadrom strekning) og 1,5 km ikke lakseførende (stasjonære strekninger). Til sammen er det på disse strekningene etablert 3 elfiskestasjoner med beregning av fisketetthet (jfr. vedlegg 1). Søk med elektrisk fiskeapparat over større strekninger ble i tillegg foretatt for å få et bilde av utbredelse og forekomst av fisk. Trondheim kommune gjennomfører årlig ungfiskundersøkelser i flere bekker i kommunen og i denne undersøkelsen er tilsvarende metodikk benyttet (jfr. Nøst 15). Tabell 3. Oversikt over bekkestrekninger som er undersøkt med elektrisk fiskeapparat august VASSDRAG BEKKESTREKNING TYPE LENGDE M ILAVASSDRAGET ILABEKKEN NEDRE ANADROM 5 BEKK NEDSTRØMS THEISENDAMMEN STASJONÆR 13 BEKK MELLOM THEISENDAMMEN OG BAKLIDAMMEN STASJONÆR 1 BEKK MELLOM BAKLIDAMMEN OG KOBBERDAMMEN STASJONÆR 1 INNLØPSBEKK KOBBERDAMMEN STASJONÆR LEIRSJØVASDRAGET DELVASSDRAG LIANVATNET HAUKVATNET - KYSTADBEKKEN INNLØPSBEKK LIANVATNET STASJONÆR 35 BEKK MELLOM LIANVATNET OG HAUKVATNET STASJONÆR 5 KYSTADBEKKEN FRA HAUKVATNET TIL LEIRSJØVASDRAGET LEIRSJØVASDRAGET LEIRSJØVASDRAGET SAMLØP LEIRELVA STASJONÆR 196 DELVASSDRAG KYVATNET UGLABEKKEN INNLØPSBEKK KYVATNET STASJONÆR 15 UGLABEKKEN FRA KYVATNET NED TIL GAMMELINA STASJONÆR 15 UGLABEKKEN FRA GAMMELINA TIL SAMLØP LEIRELVA ANADROM 15 DELVASSDRAG LEIRELVA STREKNING STAVSET- IANSENDAMMEN STASJONÆR 11 DELVASSDRAG LEIRELVA STREKNING FORSØKET TIL UTLØP NIDELVA ANADROM 5

13 13 5. Resultater På de stasjonære bekkestrekningene ble det under elfiske i 15 kun påvist ørret, med unntak av et fåtall trepigget stingsild i Leirelva. På anadrome strekninger dominerer også ørret, men laks finnes på enkelte strekninger. Elfiske i 15 bekrefter dermed tidligere års observasjoner/registreringer at mort høyst sannsynlig ikke finnes i noen av de tilliggende bekkene til de 7 morteinfiserte vatna i Bymarka. I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over artssammensetning og beregnet tetthet av laksefisk på de enkelte elfiskestasjoner. Klassifisering av økologisk tilstand av laksefisk iht vanndirektivet er angitt i tabell. Nedenfor gis en omtale av de ulike bekkestrekningene som er undersøkt. Tabell. Vurdering av økologisk tilstand ved bruk av laksefisk på 3 undersøkte elfiske stasjoner i 15. Basert på forventningsverdier av tetthet (jfr veileder : 13 vanndirektivet). ILAVASSDRAGET Type Tetthet laksefisk (ungfisk) Økologisk tilstand Ilabekken nedre (R.Amundssen v.til utløp i fjorden) St1- nedre del v/fisketrapp Anadrom 5 Moderat St midtre del Anadrom 9 Svært god St.3 øvre nedstrøms foss Anadrom 98 Svært god Ilabekken nedre (nedenfor Theisendammen) St.1 v/møllebakken Stasjonær allopatrisk 37 Moderat Ilabekken (strekning Theisendammen - Baklidammen) St.1 v/nedre kryssende gangbru Stasjonær allopatrisk 16 Svært god St. v/øvre kryssende gangbru Stasjonær allopatrisk 33 Moderat Ilabekken (strekning Baklidammen - Kobberdammen) (stasjonær strekning) St.1 v/innløp Baklidammen Stasjonær allopatrisk 11 Svært god St. v/kryssende gangbru Tunga Stasjonær allopatrisk 5 Dårlig St.3 v/tusseløypa Stasjonær allopatrisk 6 Svært dårlig St. v/utløp Kobberdammen Stasjonær allopatrisk 1 Svært dårlig St.5 innløpsbekk Kobberdammen Stasjonær allopatrisk Svært dårlig LEIRELVA VASSDRAGET Delvassdrag (Lianvatnet-Haukvatnet- Kystadbekken) St.1 innløpsbekk Lianvatnet Stasjonær allopatrisk Svært dårlig St. innløpsbekk Haukvatnet Stasjonær allopatrisk Svært dårlig St.3 Kystadbekken øvre v/ola Setroms v. Stasjonær allopatrisk 8 Dårlig St. Kystadbekken øvre v/ Odd Husbys v. Stasjonær allopatrisk 5 Svært dårlig St.5 Kystadbekken v/stavset Stasjonær allopatrisk 8 Svært dårlig St.6 Kystadbekken nedenfor Kystad Stasjonær allopatrisk 6 Svært dårlig Delvassdrag (Kyvatnet-Uglabekken) St.1 innløpsbekk Kyvatnet Stasjonær allopatrisk Svært dårlig St. Uglabekken utløp Kyvatnet Stasjonær allopatrisk Svært dårlig St.3 Uglabekken nedenfor Kvernhusstien. Stasjonær allopatrisk Svært dårlig St. Uglabekken v/dalgård Stasjonær allopatrisk Svært dårlig St.5 Uglabekken nedenfor Selsbakklia Stasjonær allopatrisk Svært dårlig St.6 Uglabekken nedre o/gammellina Anadrom 6 Moderat St.7 Uglabekken nedre n/gammellina Anadrom Dårlig Delvassdrag (Leirelva strekning Iansendammen Stavset) St.1 Leirelva ovenfor samløp Kystadbekken Stasjonær allopatrisk 17 Dårlig St. Leirelva nedstrøms samløp Kystadbekken Stasjonær allopatrisk Moderat St.3 Leirelva parti ovenfor Iansedammen Stasjonær allopatrisk 19 Dårlig Delvassdrag (strekning utløp Nidelva opp til foss ved Forsøkslia St.1 nedre del v/sluppen Anadrom 1 Svært god St. - ved Prøven Anadrom 9 Svært god St.3- nedenfor samløp Uglabekken Anadrom 73 Svært god St. v/forsøkslia bru Anadrom 33 Svært god St. 5 v/forsøket-romolslia Anadrom 17 Svært god 13

14 1 Ilavassdraget Fra øvre deler av vassdraget (ovenfor Kobberdammen) til utløp i Trondheimfjorden anslås til sammen en bekkestrekning på over 5 km. Elfiske er utført på ulike delstrekninger: 1. Innløpsbekken til Kobberdammen (anslått lengde på ca m) stiger bratt i terrenget, og det er kun marginalt helt nederst (ca. m) at fisk har mulighet for vandring og gyting. Det ble ikke påvist fisk ved elfiske.. På den vel km lange strekningen mellom Kobberdammen og Baklidammen ble det etablert 5 elfiskestasjoner. Ørret finnes på hele strekningen, men tetthetene er gjennomgående lav. Det er kun i et marginalt område ved innløpet til Baklidammen at det ble påvist gode tetthet av ørret. Særlig var innslaget av årsyngel høyt (96,8 ind. per 1 m ) og viser at dette marginale området er svært viktig for å opprettholde fiskeproduksjonen i Baklidammen. Økologisk tilstand på denne stasjonen vurderes som svært god. Oppover bekken fra Baklidammen finnes flere naturlige mindre vandringshindre som sannsynligvis er årsak til at den økologiske tilstand for ørret er dårlig-svært dårlig oppover bekken. Tettheten av eldre ungfisk var rimelig god på st. ved Tunga (5,8 ind. per 1m ), men bare sporadiske funn videre oppover bekken. Stedvis finnes potensielle gyteområder for ørret, men fravær av årsyngel bekrefter at gytefisk har problemer med å vandre oppover bekken. Antall gytefisk som har tilgang til disse områdene antas å variere fra år avhengig av vannføringen som påvirker vandringsforholdene. I et marginalt utløpsparti ved Kobberdammen ble det påvist et fåtall årsyngel som viser at ørret fra Kobberdammen tar i bruk dette området for gyting. Ilabekken mellom Baklidammen og Kobberdammen ørret (stasjonær) N = lengde mm Figur 15. Elfiske 15. Antall ørret fanget i Ilabekken mellom Kobberdammen og Baklidammen med lengde/aldersfordeling. 3. Bekkestrekningen mellom Baklidammen og Theisendammen er ca. 1, km. Svært gode produksjonsområder for ørret finnes i nedre deler på denne strekningen. Høy tetthet av både årsyngel og eldre ungfisk ble påvist her (h.h.v. 8 og 8 ind. per 1 m ); tilsvarende svært god økologisk tilstand. I midtre deler av strekningen ble det også påvist årsyngel og eldre ungfisk, men med lavere tetthet (moderat økologisk tilstand). Videre oppover mot demning i Baklidammen forekommer ørret mer sporadisk. Ilabekken mellom Theisendammen og Baklidammen ørret (stasjonær) N = lengde mm Figur 16. Elfiske 15. Antall ørret fanget i Ilabekken mellom Baklidammen og Theisendammen med lengde/aldersfordeling. 1

15 15. Den stasjonære bekkestrekning nedenfor Theisendammen er ca, 1,3 km. Bekken går for der meste i stryk, men det er partier tilgjengelig for fiskeproduksjon. Elfiske i 15 bekrefter tidligere års registreringer at det finnes en stasjonær ørretstamme på strekningen. Flere alderklasser påvises og økologisk tilstand vurderes som moderat. 3 Ilabekken nedre ørret (stasjonær) N = lengde mm Figur 17. Elfiske 15. Antall ørret fanget i Ilabekken på stasjonær strekning nedstrøms Theisendammen med lengde/aldersfordeling. 5. Anadrom strekning i nedre deler av Ilabekken er ca. 5 m opptil foss nedstrøms Roald Amundsens vei. Elfiske på denne strekningen er gjennomført årlig siden 6 etter at strekningen ble gjenåpnet (jfr. Nøst 15). Fiskedataene viser at ørret (sjøørret) raskt har etablert seg bekken og at dette har skjedd ved naturlig rekolonisering. Det har vært gyting og egenproduksjon av ørret de siste 7-8 årene. Tetthetene av ungfisk av ørret har vært god og alle aktuelle aldersklasser som karakteriseres en velutviklet ørretbestand er tilstede. Elfiske i 15 bekrefter denne tilstanden. Laks er tidligere også påvist i bekken, men ble ikke påvist i Ilabekken ørret (anadrom ) 1+ + N = lengde mm Figur 18. Elfiske 15. Antall ørret fanget i Ilabekken på anadrom strekning med lengde/aldersfordeling. Leirelva vassdraget Elfiske er utført i fire ulike delvassdrag: 1. Fra innløpsbekk i Lianvatnet og nedstrøms dette delvassdraget via Haukvatnet og Kystadbekken til samløp med Leirelva anslås en bekkestrekning på ca.,6 km. Det ble etablert 6 elfiskestasjoner på denne strekningen. Innløpsbekken til Lianvatnet er vel m lang. Den er delvis gjengrodd i området ved innløp i vatnet, men det finnes åpne partier med brukbar habitatforhold for fisk lenger opp. Det ble ikke påvist fisk ved elfiske. 15

16 Bekkestrekningen som forbinder Lianvatnet og Haukvatnet er vel m lang og relativ bratt, men et parti ved innløpet i Haukvatnet har gode habitatforhold for fisk. Det ble ikke påvist fisk på strekningen. I Kystadbekken på strekningen rett nedenfor Haukvatnet (v/ola Setroms vei) ned til samløpet med Leirelva (nesten km) finnes en bestand av stasjonær ørret. Fire elfiskestasjoner ble etablert i Kystadbekken og viser lav tetthet av ørret og dårlig-svært dårlig økologisk tilstand. Årsyngel ble bare påvist i øvre deler og synliggjør at dette området er særlig viktig for å opprettholde fisk videre nedover bekken. Mangel på egnede gyteområder antas å være begrensende faktor for ørreten i bekken. Vannkvaliteten er gjennomgående tilfredsstillende (jfr. Nøst 15). 16 Kystadbekken - ørret (stasjonær) 6 5 N = lengde mm Figur 19. Elfiske 15. Antall ørret fanget i Kystadbekken med lengde/aldersfordeling.. Delvassdraget fra innløpsbekken til Kyvatnet og nedstrøms Uglabekken til samløp Leirelva har en samlet bekkestrekning på vel 3 km, men en stor andel av strekningen er lukket. Innløpsbekken til Kyvatnet er vel m lang og har gode habitatforhold for fisk. Det ble ikke påvist fisk på strekningen. Det er kjent at bekkestrekningen hadde en bestand av ørret på 197/8-tallet (M.A. Bergan, NINA pers.medd). Uglabekken har utløp fra demningen i Kyvatnet. Bekken er åpen på mindre og større delstrekninger ned til samløp med Leirelva. Totalt anslås 1,6 km å være åpen bekk, noe som utgjør ca 6 % av total bekkelengde. Dårlig vannkvalitet og mangel på egnede habitater samt mange vandringshindre er en utfordring for fisk i bekken. Elfiske i 15 og registreringer som er foretatt tidligere år viser da også at Uglabekken er fisketom, men unntak er nedre ca. 15 m før samløp med Leirelva. Anadrom fisk (ørret) har her etablert seg de siste par årene (jfr Nøst 15). I 15 var det lavere tetthet av årsyngel og eldre ungfisk enn foregående år. Den økologiske tilstanden på den anadrome strekningen i Uglabekken vurderes i 15 som dårlig - moderat. Det er foreløpig for tidlig å si om vi får en stabil og levedyktig bestand av ørret med oppnådd miljømål god økologisk tilstand i bekken. Dette er særlig avhengig om man lykkes med å unngå kloakklekkasjer som utfordrer overlevelsen av de ulike alderklassene. 3 Uglabekken nedre ørret (anadrom) 1+ N = lengde mm Figur. Elfiske 15. Antall ørret fanget i Uglabekken med lengde/aldersfordeling. 16

17 3. Delstrekningen i Leirelva fra Stavset til Iansendammen er ca. 1,1 km (influensområdet som potensielt påvirkes av vann fra Kystadbekken). Tre elfiskestasjoner ble etablert på strekningen. Det ble påvist stasjonær ørret og tetthetene er moderate. Årsyngel og eldre ungfisk ble påvist på alle tre stasjoner. Økologisk tilstand vurderes som dårlig til moderat. Stasjonær ørret finnes også videre oppover vassdraget opp til Leirsjøen. Det er påvist trepigget stingsild på bekkestrekningen. 17 Leirelva mellom Iansendammen og Stavset ørret (stasjonær) N = lengde mm Figur 1. Elfiske 15. Antall ørret fanget i Leirelva mellom Iansendammen og Stavset med lengde/aldersfordeling.. Den anadrome strekningen i Leirelva er ca.,5 km opptil foss ved Forsøkslia ca. m ovenfor samløp med Uglabekken. Det er gjennomført elfiskeregistreringer i Leirelva årlig siden 1 (jfr. Nøst 15). Fiskedataene viser at det utover -tallet har etablert seg en livskraftig bestand av ørret (sjøørret) på bekkestrekningen. Det har vært økende forekomster av årsyngel av ørret som viser at det er sikker gyting og overlevelse av fisk i vassdraget. Laks har også etablert en god bestand på strekningen. Elfiske i 15 er foretatt på samme stasjoner som tidligere år med 5 stasjoner på anadrom strekning. Dataene i 15 forsterker tidligere vurdering at den økologiske tilstanden for laksefisk er svært god. Det bemerkes at det tidligere år ikke er påvist så høye tettheter av årsyngel av ørret og laks som i 15 (jfr. vedlegg 1) Leirelva nedre ørret (anadrom) N = Leirelva nedre laks (anadrom) N = lengde mm lengde mm Figur. Elfiske 15. Antall ørret og laks fanget i Leirelva (anadrom strekning) med lengde/aldersfordeling. 17

18 18 6 Litteratur Anonym 13. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, Iversen, A. (leder). Veileder : 13: Klassifisering av miljøtilstand vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Hesthagen,T., Sandlund. O.T, Finstad, A.G. & Johnsen, B.O. 15. The impact of introduction of pike (Esox lucius L.) on allopathric brown trout (Salmo trutta L.) in a small stream. Hyrobiologia (15) 7: Nøst, T. 15. Vannovervåking I Trondheim 1. Resultater og vurderinger. Rapport nr. TM 15/1. Miljøenheten. Trondheim kommune. Nøst. T., Sesseng. H. & Grønnesby. S. 1. Miljøundersøkelser i 1 utvalgte vann i Trondheim Bymark i 1. Rapport nr. TM 1/6. Miljøavd. Trondheim kommune. Nøst. T., Sesseng. H. & Grønnesby. S. 3. Miljøundersøkelser i 8 vann og tjern i Trondheim kommune i. Rapport nr. TM 3/1. Miljøavd. Trondheim kommune. 18

19 19 7 Vedlegg Vedlegg 1. Beregnet tetthet ( per 1 m areal ± 95 % konfidensintervall) av laksefisk (ørret og laks) på undersøkte bekkestrekninger august 15. Det er skilt mellom type bekk; anadrome og ikke anadrome (stajonære) strekninger ). Funn av andre fiskearter er angitt. Lokalitet Ørret Laks Antall ind. laksefisk fanget Andre fiske arter fanget Navn/stasjon Type bekk Avfisket Areal m Årsyngel + Eldre ungfisk 1+ Årsyngel + Eldre ungfisk 1+ ILAVASSDRAGET Ilabekken nedre (R.Amundssens v. til utløp fjorden) St1- nedre del v/fisketrapp anadrom 6 1,7 ± 8, ±,5 3 St midtre del anadrom 5,3 ± 13 5,5 ± 6, 3 St.3 øvre nedstrøms foss anadrom 9 6,7 Ilabekken nedre (nedenfor Theisendammen) St.1 v/møllebakken stasjonær 7 19,3 17, Ilabekken (strekning Theisendammen - Baklidammen) St.1 v/nedre kryssende gangbru stasjonær 5 8 ± 11,6 8,1 ±, St. v/øvre kryssende gangbru stasjonær 96 5,8 ± 11,7 7,7 ± 1, Ilabekken (strekning Baklidammen - Kobberdammen) (stasjonær strekning) St.1 v/innløp Baklidammen stasjonær 6 96,8 ±,9 5,1 ± 1, St. v/kryssende gangbru Tunga stasjonær 5 5, ± 3, St.3 v/tusseløypa stasjonær 5 6 ± St. v/utløp Kobberdammen stasjonær 3 6,7 ± 3,3 ± St.5 innløpsbekk Kobberdammen stasjonær LEIRELVA VASSDRAGET Delvassdrag (Lianvatnet-Haukvatnet-Kystadbekken) St.1 innløpsbekk Lianvatnet stasjonær - - St. innløpsbekk Haukvatnet stasjonær St.3 Kystadbekken øvre v/ola Setroms v. stasjonær 17,8 ± 1 ± St. Kystadbekken øvre v/ Odd Husbys v. stasjonær 11,8 ±,6 1,8 ± St.5 Kystadbekken v/stavset stasjonær 8 7,5 ±, St.6 Kystadbekken nedenfor Kystad stasjonær 7 5,7 ± - - Delvassdrag (Kyvatnet-Uglabekken) St.1 innløpsbekk Kyvatnet stasjonær - - St. Uglabekken utløp Kyvatnet stasjonær St.3 Uglabekken nedenfor Kvernhusstien. stasjonær - - St. Uglabekken v/dalgård stasjonær St.5 Uglabekken nedenfor Selsbakklia stasjonær St.6 Uglabekken nedre o/gammellina anadrom 3 ±, 1 St.7 Uglabekken nedre n/gammellina anadrom 36 5,6 ± 16,7 ± 8 Delvassdrag (Leirelva strekning Iansendammen Stavset) St.1 Leirelva ovenfor samløp Kystadbekken stasjonær 95 1,3 ± 6,1 1,8 ± St. Leirelva nedstrøms samløp Kystadbekken stasjonær 9 3, ±,6 7,3 ±, St.3 Leirelva parti ovenfor Iansedammen stasjonær 9 16, ±,9 3,3 ± stingsild Delvassdrag (strekning utløp Nidelva opp til foss ved Forsøkslia St.1 nedre del v/sluppen anadrom 5 9, 8,3± 6,3 ± 19, ± St. - ved Prøven anadrom 56 3,6 ± 83 6, ± 3 3,9 ±, St.3- nedenfor samløp Uglabekken anadrom 36 36,1 ± 13 1 ± 1 16,3 ± 11,3 8,3 ± 95 St. v/forsøkslia bru anadrom 1,3 3,8 65 St. 5 v/forsøket-romolslia anadrom 1,1 ±5,1 3, ± 5,5,3 ± 63 19