Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro Utgave nr årgang

Transkript

1 Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr årgang Innhold Leder Jeg vil benytte anledningen til å få takke for lærerike dager på Landskonferansen for bedriftssykepleiere i Haugesund! Jeg ønsker å takke for tilliten som dere gir meg for to nye år som leder for NSFs Landsgruppen av bedriftssykepleiere. Oversikt over nytt styre og kontaktinformasjon fi nner du bakerst i Prosess samt på våre nettsider som du fi nner på NSF er 100 år 24.september. Det blir 100 års markering i Oslo samme dag. 25. og 26. september er det Sykepleiekongress i Oslo. Mer informasjon om kongressen og tema fi nner du på NSF sine nettsider. En større egenordning fi kk i november i fjor medhold i sin klage vedrørende kravet til lege/arbeidsmedisiner i 30 % stilling. Les mer om dette i Prosess under status fra Godkjenningsenheten i Skien. Høsten 2012 skal profesjonsgruppen sammen med STAMI revidere GOD BHT. Arbeidstilsynet har nå i juni kommet med ny utgave av internkontrollforskriften. Publikasjonen innholder forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), veiledning og kommentarer. Nye forskrifter fra 2013 alle de 47 forskriftene til arbeidsmiljøloven samles i 6 fellesforskrifter. Forskrift om godkjenning av BHT bakes inn i disse. Det er igangsatt et arbeid på utvikling av veiledning og innbaking av kommentarene. Representant fra direktoratet sin lovavdeling vil bli med i referansegruppen og fagrådet for godkjenning av BHT. Videre kan det nevnes at Arbeidstilsynet sine inspektører er klare for nye satsninger, og kommer til å møte dere ute i virksomhetene. Det blir stilt krav til at virksomhetene følger opp sitt ansvar for å bruke BHT etter intensjonen og at BHT leverer tjenester med kvalitet. Leder NSFLBS Posttraumatiske stresslidelser i arbeidslivet og BHTs rolle Status fra godkjenningsenheten for bedriftshelsetjenester. Bedriftssykepleiere fra Buskerud,besøk i NRK, Torsdag 8 juni april sendte Axel Wannag ut følgende informasjon på hms@lists.stami.no «Emne: Departementet fastslår etter spørsmål fra LO: Arbeidstakerne kan kontakte sin BHT i arbeidsmiljøspørsmål, uten at de trenger arbeidsgivers forhåndstillatelse. LO har for over ett år siden bedt departementet om en juridisk avklaring på spørsmålet om arbeidstakerne fritt kan kontakte sin BHT i arbeidsmiljøspørsmål, uten på forhånd å ha innhentet arbeidsgivers samtykke til å kontakte sin BHT. Departementet svar støtter fullt opp om den fortolkning som Arbeidstilsynet har lagt til grunn i sin veiledning og som er: Arbeidstakerne kan fritt og uten arbeidsgivers forhåndssamtykke kontakte sin BHT i arbeidsmiljøspørsmål. Bedriftene må nå ta høyde for at dette innarbeides inn som en reell kostnadsanalyse når de innhenter BHT anbud.» Det er mange diskusjoner og meninger vedrørende sykefraværsoppfølging. I mars kom departementet med noen avklaringer. Da ble IA-partene enige om klarere sykefraværsregler. Myndighetene og hovedorganisasjonene i arbeidslivet er enige om nye tiltak som gjør det enklere å følge de nye reglene om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Reglene trådte i kraft 1. juli Les mer på nettsiden; ia-partene-enige-om-klarere-sykefravarsr.html?id= På nettsidene våre vil det komme datoer for innføringskurs i høst. Takk til dere som har bidratt med stoff til Prosess. Er det noen som har noe dere ønsker å ha med fra lokalgruppene, så send det til landsstyret. Nå nærmer sommer, sol og ferie seg med raske skritt! Lys og varme skal nytes! Jeg ønsker dere alle en strålende sommer! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro Gunvor.landro@hmsgruppen.no Leder NSFLBS Landsgruppen av bedriftssykepleiere

2 Posttraumatiske stresslidelser i arbeidslivet og BHTs rolle Arve Lie, overlege/rådgiver, Fagsekretariatet for BHT, STAMI Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en diagnose som ble tatt i bruk første gang på 1980-tallet. Mange innen BHT kommer i kontakt med ansatte som har vært utsatt for alvorlige hendelser. Statens arbeidsmiljøinstitutt laget i 2011 en rapport om PTSD i arbeidslivet, og den er bakgrunnen for denne artikkelen(1). Det er spesielt at diagnosen sier noe både om årsak og virkning. Den utløsende årsaken må være av en særlig alvorlig karakter for at PTSD skal kunne oppstå. Eksempler på dette er naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer, krigshandlinger, alvorlige ulykker, møte med andre personers voldelige død, eller å bli utsatt for tortur, terrorisme, voldtekt eller andre kriminelle handlinger. Eksempler i arbeidslivet kan være opplevd ran (bank, butikk eller postansatte), volds og redningssituasjoner (politi, brannfolk, helsepersonell) eller som for NSB - togulykker. Vanlig jobbstress fører ikke til PTSD. Symptomene på PTSD er stadig gjenoppleving av hendelsen, såkalte fl ashbacks, unngåelse av situasjoner som kan minne om hendelsen, søvnproblemer, økt irritabilitet og vaktsomhet. Dette kan føre til betydelig redusert funksjonsevne i arbeid og dagligliv og sosial tilbaketrekking. Personer med vedvarende plager av alvorlig karakter kan ha god nytte av kognitiv behandling. Medikamenter mot depresjon kan også hjelpe. Det antas at 1-12 prosent av alle i en befolkning vil kunne få PTSD en eller annen gang i løpet av livet. Få av disse tilfellene vil være arbeidsrelatert. Arbeidstilsynet har kun fått meldt inn mellom 7 og 27 tilfeller av yrkesrelatert PTSD de siste 6 årene. PTSD kan gi rett til yrkesskadeerstatning som resultat etter arbeidsulykke. Hva kan så virksomheter med ansatte i utsatte posisjoner gjøre for å motvirke PTSD? Et godt organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, og oppfølging i etterkant av en alvorlig hendelse kan fungere som en beskyttende faktor mot utvikling av PTSD. Arbeidstakere fra yrkesgrupper som ikke har spesiell trening på å håndtere potensielt traumatiserende hendelser, ser ut til å være mer utsatt for PTSD enn trenet personell. I tillegg vil personer som har hatt psykiske problemer forut for ulykken og dårlig sosial støtte, være særlig utsatt for å utvikle PTSD. Følgelig er det viktig å utvikle et velfungerende arbeidsmiljø og en organisasjon som følger opp sine ansatte, fremmer sosial støtte fra kollegaer og ledere, og arbeider systematisk med trening av ansatte. Her kan bedriftshelsetjenesten bidra på en verdifull måte. Det fi nnes også en arbeidsmedisinsk veiledning om PTSD(2). De fl este mennesker som blir utsatt for en alvorlig og livstruende hendelse, vil reagere med symptomer på PTSD, men for de aller fl este vil symptomene gå over av seg selv. Det å utvikle slike symptomer er derfor en normal reaksjon på en unormal hendelse. Personer med tidligere mentale sykdommer forut for hendelsen er særlig utsatt for å utvikle langvarige plager. Alvorlighetsgraden av traumet vil også påvirke forløpet. Det viktigste man kan bidra med for å forebygge PTSD, er sosial støtte og trening på håndtering av potensielt traumatiserende hendelser. Psykologisk debriefi ng der man snakker om sine opplevelser av den livstruende hendelsen, har derimot ikke noe for seg. Bruk av sovemedisin og eller alkohol de første par dagene etter den utløsende hendelsen kan forverre forløpet. Referanser (1) Skogstad M, Skorstad M, Lie A, Conradi HS, Lau B, Weisæth L, et al. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og arbeidslivet. Oslo: STAMI; Report No.: 3. (2) Skogstad M, Skorstad M, Lie A, Conradi HS, Heir T, Weisæth L. Posttraumatiske stresslidelser i arbeidslivet. Arbeidsmedisinske veiledninger 2011Available from: URL:

3 Status fra godkjenningsenheten for bedriftshelsetjenester. Vi i Godkjenningsenheten for bedriftshelsetjenester i Arbeidstilsynet, fortsetter våre oppfølgingsmøter med bedriftshelsetjenester rundt i hele landet. Møtene omfatter både kontroll og veiledning, og har som hovedformål å vurdere om forutsetningene for godkjenningen er til stede. Vi sjekker at ev. endringer ikke har betydning for godkjenningen, at det faglige samarbeidet med innleid kompetanse fungerer (at de er en del av det faglige miljøet). Videre kontrollerer vi at samarbeidsavtaler som innebærer at man forplikter seg til utleie av egen kompetanse/personell, ikke får betydning for egen godkjenning. Vi er opptatt av at kompetanse som skal benyttes på tvers av underavdelinger fungerer i praksis og at kvalitetssystemet har innhold som beskrevet i søknaden. Vi har også satt av tid i møtene til å diskutere videreutvikling og bruk av kvalitetssystemet, samt målrettet kompetanseutvikling for BHT personale (inklusiv samarbeidspartnere). Noen godkjente BHT er vi har besøkt har fått vilkår om fortsatt godkjenning, som må oppfylles innen en viss tidsfrist. Vi har også mulighet til å trekke godkjenningen tilbake dersom vilkårene ikke oppfylles innen fristen. denne BHT ble godkjent uten fast og forpliktende avtale med lege. Videre utredninger i etterkant av avgjørelsen har derimot konkludert med at videre praktisering av bestemmelsen skal innebære et krav om 30 % lege/arbeidsmedisiner for dekning av fagområdet arbeidsmedisin. Avgjørelsen i denne klagesaken har dermed ikke fått presedens for andre bedriftshelsetjenester eller vår forvaltning. Videre kan det nevnes at Arbeidstilsynet sine inspektører er klare for nye satsninger, og kommer til å møte dere ute i virksomhetene. Det blir stilt krav til at virksomhetene følger opp sitt ansvar for å bruke BHT etter intensjonen og at BHT leverer tjenester med kvalitet. I vår har turene gått til Oslo-området, Vestfold og Trondheim, mens Nordland og Lofoten står for tur i mai. Dette året har vi spesielt fokus på de BHT ene som er på overgangsordning og har fått godkjent en plan for hvordan de vil oppfylle vilkårene for ordinær godkjenning. Overgangsordningen utløper og da må planene være innfridd. Det er et stort behov for veiledning i noen av BHT ene, og vi opplever at denne prioriteringen ifht oppfølgingsmøter har vært/er svært viktig. Både for at de som virkelig vil kan nå målet om godkjenning, og at de som har større mangler får en klar tilbakemelding på hva som kreves i løpet av den korte perioden som gjenstår. Godkjenningsenheten ser frem til å møte dere i forbindelse med oppfølgingsmøtene i bedriftshelsetjenestene. I løpet av det siste halve året har fl ere klagesaker rettet mot godkjenningsenhetens forvaltningspraksis, blitt avgjort i Direktoratet for Arbeidstilsynet (klageinstans). De fl este avgjørelsene har endt med omtrent den samme forvaltningen som godkjenningsenheten har lagt opp til, men en klagesak har fått spesielt mye oppmerksomhet: En større egenordning fi kk i november i fjor medhold i sin klage vedrørende kravet til lege/arbeidsmedisiner i 30 % stilling. Konsekvensen var at

4 Bedriftssykepleiere fra Buskerud, besøk i NRK, Torsdag 8 juni -12 Det begynte med en radiokanal i Klipp fra nettet, 2009 ; Helt siden starten i 1933 har NRK vært på plass for å gi et bredt tilbud til det norske folk. Først med en radiokanal, i dag med et bredt tilbud både radio, tv, nett og fl ere andre plattformer. Ni av ti nordmenn benytter seg av et eller fl ere av NRKs tilbud en vanlig dag. NRK er et førstevalg for nordmenn. Slik er det ikke i alle våre naboland. I fl ere land er den brede allmennkringkasteren blitt forbigått av kommersielle kanaler i popularitet. I Norge har NRK beholdt sin posisjon både når det gjelder radio og tv. Også nettstedet til NRK er blant Norges mest besøkte. Tove Rydberg og Truls Hansen i studio hvor radioteateret blir spilt inn og hvor alt var tegnet og bygd med tanke på hvordan lydbølgene beveger seg og og optimal lydgjengivelse (lyd). NRK1 er Norges største tv-kanal og NRK P1 den største radiokanalen. NRKs nettsted er også et av Norges største. Dette og masse mer fi kk vi vite på omvisningen, da vi fulgte i pensjonist Truls Hansen sine hæler på rundtur i deler av det store NRK-huset. En spennende runde hvor fi kk vite og se mye av NRK. Blant annet besøkte vi hjertet i huset, dvs. Maskinvakta, som påberopte seg bedre beredskap enn et sykehus, nesten;) NRK må kunne fungere om det skjer kriser i samfunnet og kan risikere å være et mål i en konfl ikt situasjon. Så alle tekniske innretninger og reserver overvåkes nøye. Her hadde de oversikt over de forskjellige lokasjonenes tekniske tilstand og vi fi kk f.eks vite at det var +5 grader i Alta, i besøkende stund. Vår kontaktperson Ann-Elisabeth Nenseth, fysioterapeut/ verneingeniør hadde laget et fl ott program, med omvisning av Truls først, så delig lunsj hvor vi puttet inn noen info saker fra styret og deretter; Informasjon fra HVO Trine, som dessverre måtte løpe etter en kort prat med oss. Som HVO hadde hun valgt å beholde sin egen jobb i 20 %, fordi hun med stor sannsynlighet skal tilbake dit på sikt, og vil derfor holde seg faglig oppdatert, tillegg mente hun at å være en del av arbeidsmiljøet gav nyttig informasjon til HVO et. Derfor var det full fart til Bislet games som fotograf. Før hun fór rakk vi å få med oss at hun hadde 116 vernområder og disse ble håndtert av 2 divisjonsverneombud, sammen med henne. Å aktivisere alle ansatte var nok en utfordring her, som i mange andre bedrifter. HVO samarbeidet tett med verneingeniør & hms-leder, spesielt. HVO var opptatt av godt samarbeid og det å tørre å si ting høyt, som grunnlag for å samarbeide om arbeidsmiljøsaker. NRK er Norges største mediebedrift med avdelinger over hele landet. Rundt jobber i NRK. Cirka ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo og resten spredt på 56 store og små avdelinger, plassert både på små og store steder og i de fl este fylker rundt omkring i landet. NRK er et statlig aksjeselskap og fi nansiert gjennom en egen skatt - lisens. Slik har NRK vært fi nanisert helt siden starten i Lisensen er i dag knyttet til å ha et fjernsynsapparat og alle i Norge med tv må betale. Lisensinntektene går i sin helhet til NRK. Dette ga i 2009 NRK rundt 4,5 milliarder kroner å lage programmer og innhold for. Alle(minus Oddbjørg) i trappa i et av studieoene, hvor bl. annet beat for beat blir spilt inn. Imponerende mange lyskastere og maskiner i taket som varmer opp i både giga og terra- størelser.

5 HMS-leder Tove var opptatt av system, ja hun elsket det;) -og delte en risikovudering på psykososialt arbeidsmiljø, med oss. Hun også poengterte viktigheten av samarbeide og korte og konkrete rutiner. Viktig at rutiner ikke er så lange at de ikke blir brukt, for som hun sa poenget kan ikke gjemmes på s.13! Rutiner bør helst få plass på 1 side, max 2. Hun var også opptatt av at Arbeidsmiljø er et fag. Det er viktig å ha nødvendig informasjon og kompetanse for å gjøre en god jobb innenfor feltet. Dette viste hun med sin risikovurdering på arbeidsmiljø. Denne hadde hun utviklet over fl ere år, med 8 temaer, og var spesielt til bruk ved omorganisering. Risikovurderingen ble utført av leder, VO og ansatt og var ment som et redskap for å få oversikt over arbeidsmiljøet til hver enkelt. Også over arbeidsmiljømessig strengstoff, om det skulle ligge noe udetonert. NRK har selvfølgelig en godkjent bht og her jobber Heidi, godkjent bedriftssykepleier. Sammen med lege og to andre tar hun seg av alle helsekontakter, reisevaksinering, støymålinger og akutte saker. Eller om noen stikker innom og bare trenger en samtale. Nå om dagen deltar hun i et prosjekt som omhandler eksponering av støy hos ansatte med hodetelefoner som arbeidsredskap. Her inngikk audiometriundersøkelser, og støymåling inne i hodetelefonene. HVO og Ann-Elisabeth var samarbeidspartnere i prosjektet. Ellers var det spørsmål fra oss hvordan tilgang på hjertestartere var i på huset og hva slags vurderinger som lå til grunn for antall og plasseringer. Det fi nnes en hjertestarter på Marienlyst, den står hos BHT og er kun tilgjengelig når lege eller sykepleier er på jobb. Vi kjente oss igjen i problematikken og begrunnelsen hun gav, alle sammen. Det er en av grunnene til at det er fl ott å få besøke andre bht er, vi får bekreftet at oppgavene er mye like, selv om vi andre ikke vaksinerer mange korrespondenter som skal rundt i verden! Ragnhild sosialrådgiver jobbet mye med sykefraværsoppfølging og avhengighetsproblematikk. Det var interessant å høre at de hadde tatt ut begrep som akankontakter og lagt ned akan-utvalget. I stedet var det opprettet et rus-utvalg, på prosjektbasis. NRK tilbyr sine ansatte personlige avtaler om det er ønske om hjelp, men Ragnhild var tydelig på at de ikke løper etter noen med hjelpetiltak. Ellers var hennes oppgave å bistå leder og ansatt med utarbeiding av oppfølgingsplaner ved sykefravær. En oppgave jeg tror mange av oss kjente igjen, og som er utfordrene mht tilrettelegging osv. NRK følger også opp de som har hyppig korttidsfravær, og er i alle situasjoner tydelige på hva som er tilrettelegging og hvor lenge dette gjelder. De er nøye på dokumentasjon, spesielt om det kommer nye ledere inn, skal det være klarhet i varighet og endringer. Hun opplever også at ledere stadig lurer på hva de kan si og spørre om i fraværssamtaler. Personalservice. Truls fortalte på runden, at ansatte har egen fastlege på huset. Dette for å slippe å bruke tid på venterom etter først å ha brukt tid på å forlate huset. Fra kostyme avd. en super avslutning på besøket, hvor damene gjerne skulle hatt lengre tid. Og plutselig var klokka tre, og vi hadde vært i huset i fi re timer! Og selv om vi dro tida til kvart over tre var det enda mer vi kunne snakket om. Men besøket var over og vi vel fornøyd med at mange hadde satt av tid til oss. I tillegg til at styret fi kk låne kantina til styremøte først. Tilrettelegging framorgen til middag! TUSEN TAKK til Ann-Elisabeth og dere andre i NRK, for at dere tok så godt i mot oss!! Som takk fikk Truls og Ann-Elisabeth en stor rosa Hortensia hver, og invitasjonen som står ved lag; Mofivel-opplevelse-tur i april i 2013 på Ringerike.( Notér i almanakken!! ) Her er det plass til alle som ønsker;) Ref. Anne Buttingsrud NSFLBS, Leder lokalgruppa i Buskerud Det var kun Heidi (sykepleier) som jobbet i (HMS) BHT-avdelingen, HMS-leder og verneingeniør ligger i Organisasjonsstab og sosialrådgiver holder til i Sentral

6 FORMSTØPTE ØREPROPPER

7 UTVALG/LOKALGRUPPELEDERE/KONTAKTPERSONER LOKALGRUPPELEDERE AGDERFYLKENE Frank Hansen Telefon jobb: Telefon privat: BUSKERUD Anne M.U. Buttingsrud Besøksadresse: Administrajonsbygget NORSKE SKOG FOLLUM Follumvn. 100 Postboks 1053 Flattum 3503 HØNEFOSS Telefon jobb: Telefon privat: VESTFOLD Brita Helgerød Sykehuset i Vestfold H.F BHT Pb TØNSBERG Telefon jobb: Telefon privat: Brita.helgerod@siv.no SØR-TRØNDELAG Kjersti Kleven Daglig leder / Bedriftssykepleier Telefon jobb: Telefon privat: Kjersti@bhttunga.no HEDMARK & OPPLAND Sissel Tuft Nordheggen Telefon jobb: Telefon privat: Sissel.nordheggen@landbht.no KONTAKTPERSONER TROMS Kristin Benjaminsen Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt 1, Pb 414, 9484 HARSTAD Telefon arbeid: Telefon privat: Kristin@hbhtj.nhn.no SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram Røvhaugvegen 12, 6856 SOGNDAL Telefon jobb: Telefon privat: Birgit.w.skram@sognbht.no FINNMARK Marianne Madvig Hansen Nygaardgt KIRKENES Telefon privat.: Marianne.hansen@svbht.com OSLO & AKERSHUS Kari Gaarder Osnes Drammensveien 110 G 0273 OSLO Telefon jobb: Telefon privat: Kari.g.Osnes@diakonsyk.no ROGALAND Kåre Vold Bedriftshelsetjenesten Hydro Aluminium Karmøy 4265 HÅVIK Telefon jobb: Telefon privat: Kare.vold@hydro.com HORDALAND Borgny Helen Aga Gjøen Nedre Vikveien ØYSTESE Telefon privat: Borgny.gjoen@yhb.no NORDLAND Inger Kristiansen Hegreveien MO I RANA Telefon jobb: Telefon privat: Inger.kristiansen@hesi.no

8 LANDSSTYRET Gunvor Røssland Landro Leder Knappevegen RONG Telefon jobb: Telefon privat: Aud Brennhaug Pedersen Styremedlem Redaktør Prosess Klemsgt. 14, 3613 KONGSBERG Tlf.job: Mobil: Sigrun Alvsvåg Nestleder Hallaråker, 5430 BREMNES Telefon jobb: Telefon privat: , Anita Hatlevik Styremedlem Storebø 5379 BEKKJARVIK Telefon jobb: Telefon priv: VALGKOMITE Eirin Vige Fidje Fløybakken FLEKKERØY Mob.: eirin.vige.fi Anna Marie Bae Fagereng Kasserer Hjertåsveien AVERØY Telefon jobb: anna.m.b.fagereng@hjelp24.no Oddbjørg Melheim 1.Varamedlem Arbeid: Drammen Sykehus, Vestre Viken HF (VVHF) Dronning DRAMMEN Adresse, privat: Eliesonsgate 4, 3044 Drammen Telefon privat: Telefon jobb : Oddbjørg. melheim@vestreviken.no Hanne Malme Sekretær Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: Telefon jobb: hanne.malme@unn.no Anne Elise Rosenvinge 2. Varamedlem Søren Thornæs vei NAMSOS Privat: Jobb : rosenvinge. acnrep@gmail.com Birgit Kværner Norseth 3.Varamedlem Vetteringen JESSHEIM Privat : Jobb : bn@ hmsovreromerike.no