Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere.

Transkript

1 Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr årgang Innhold Leder TAKK for lærerike dager på Landskonferansen for bedriftssykepleiere i Bergen! TAKK for tilliten som dere gir meg for to nye år som leder for NSFs Landsgruppen av bedriftssykepleiere. Leder NSFLBS Den første Landskonferansen for bedrift sykepleiere i Bergen i farta på Landskonferansen Dialogmøte Godkjent BHT hva er erfaringene så langt? NSFLBS, Lokalgruppen i Buskerud Landsstyret har en tettere dialog med NSF vedrørende det forebyggende og helsefremmende arbeidet nå enn tidligere og ønsker å ha fokus på det fremover. Det er mange medlemsfordeler i NSF. Denne siden blir stadig oppdatert. Oversikt over nytt styre og kontaktinformasjon fi nner du bakerst i Prosess samt på våre nettsider som du fi nner på Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie? Hjelpemiddel til fagutvikling og dokumentasjon av kompetanse. Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere Fagutviklingen for bedriftssykepleiere følger samme modell for systematisk etter- og videreutdanning som NSFs godkjenningsordning for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie. Fagkompetansen skal utformes i tråd med samfunnsutviklingen og myndighetens krav men også synliggjøre sykepleiers kompetanse. Komponenter i kompetanseutviklingen er følgende; praksis, veiledning, teoretisk fordypning, kurs og litteratur samt faglig prosjekt. Hvordan søker du? under fanen medlemsfordeler. Søker må ha vært medlem i NSF i de siste 3 årene. Søknadsfrist: 1.mars og 1.oktober Du fi nner Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleiere på nettsiden vår. Nyheter; Fra er det nye regler for oppfølging av sykefravær. I skrivende stund er det ikke vedtatt men mye tyder på at de endringene som blir er: Endringer i Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven gjelder for alle. Følg med på Vedrørende kurs og konferanser Følg med på våre nettsider eller e-post fra landsstyret. Jeg ønsker dere alle en god sommer med sol og varme. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro Gunvor.landro@hmsgruppen.no Leder NSFLBS Landsgruppen av bedriftssykepleiere

2 Den første Landskonferansen for bedriftsykepleiere i Bergen 2011 Noen refl eksjoner : Etter tre dager med mye stoff til ettertanke, snur jeg meg og kikker bakover. Det er den siste opplevelsen som møter meg først, derfor velger jeg å bevege meg baklengs gjennom konferansen. Professor Ingvard Wilhelmsen delte noen tanker fra sin praksis i Norges eneste hypokonderklinikk. Med stillferdig humoristisk snert ga han gjennom ulike pasienthistorier en påminnelse om hvor mye energi som fånyttes går med til konstruerte bekymringer. Tenk om. Undertegnede trenger en dose Wilhelmsen ca. hvert annet år for å holde styr på fantasiene. Anbefales. Hypokondri er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: «Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller fl ere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser». Wikipedia. Vanligvis er det egen fysisk sykdom som er innholdet i hypokonderens hverdag, men engstelse for at noe fryktelig skal skje med en selv eller noen man er glad i er også tema som er aktuelt å sysle med for mange. Siden vi ikke kan bekymre oss om alt, har de fl este et bestemt katastrofeområde som er fokus for bekymringene. Ulike typer skrekk, økonomisk katastrofe, dødsfall, alvorlig sykdom etc. er eksempel på tema. Innholdet i bekymringene kan jo hende og hender i det virkelige liv, så en viss sunn beredskap til å takle virkeligheten er av det gode. Det er den overdrevne bekymringen og engstelsen for og troen på at det skal komme til å skje som maktstjeler hypokonderen. Vår engstelse bør helst stå i forhold til reelle trusler. Livet inneholder farer og ingen slipper levende fra det. Skill mellom virkelige problemer og innbilte problemer, bruk kreftene til å ordne opp i de reelle problemene som dukker opp er et godt råd, og jeg skal trene meg hver dag. De fl este ting jeg har bekymret meg for i mitt etter hvert lange liv har aldri hendt. Pang. Der sto psykolog Trond Haukedal fra Hylkje. Om ham er det sagt at han ikke sover, han står til ladning. Temaet var På godfot med deg selv. Dersom et menneske oppdager sin egen verdi, kan det skje revolusjoner Å bli sett, verdsatt og være betydningsfull, er grunnleggende for å frigjøre vårt potensial. Vi ønsker oss disse kvalitetene fra andre, men vi kan også gi dette til oss selv ved å sette en standard for hvordan vi fortjener å bli behandlet og hvordan vi behandler oss selv. Har du like stor respekt for deg selv som du har for andre mennesker? Holder du avtaler med deg selv? Skjønner du at du er det viktigste mennesket i ditt liv? Dette er spørsmål som er kloke å ta med på hjemveien. Skal vi ha en følelsesmessig egenkapital, noe å møte livet og mennesker med, så må vi lære at den som bare tar ut fra en konto går konkurs. Haukedal ga et godt innskudd til min konto. Å ha kontakt med sitt følelsesliv er en betingelse for vekst og modning. Tanken og kognitive prosesser har høy hastighet. Følelsene våre har lav hastighet. Følelsesmessig utvikling, endring og modning går sent, derfor er vi i behov av langsom tid for å få med sjela. Når vi er under press eller i krise, så vises vår følelsesmessige alder seg. Følelsene vinner over tanken og fysisk alder. Når godt voksne mennesker oppfører seg som barn i en konfl ikt, er det tegn på emosjonell umodenhet. For meg som bedriftssykepleier er dette nyttig kunnskap. Vi må ha kunnskap om og ferdigheter i å møte mennesker med empati, ekthet, respekt. Organisatorisk kunnskap er nødvendig, kunnskap om konfl ikt og dens dynamikk er nødvendig. Så minner Haukedal oss på det viktigste som ligger i Astrid Lindgrens klokskap som vi kan gjøre til vår egen i møte med barnet i den voksne kroppen: Barn trenger kjærlighet, masse kjærlighet! Får de det - så kommer vettet av seg selv. Den langsomme tiden kunne vært tittelen på gestaltterapeut Berit Bårdsen og pensjonerte høyskolelektor Kristin Meyers dag på torsdag. Temaet var Å være lærende hver dag på jobb. Begge er erfarne terapeuter og veiledere. Jeg ble minnet på hvordan jeg kan ha en opplevelse av hva som er sant for meg, uten at det betyr at jeg har grepet SANNHETEN. Det kan øke min respekt for annerledes opplevelser og mangfoldet i en hendelse. Virkelighetsoppfatning avhenger av ståsted og perspektiv. Bårdsen minte oss på Sokrates sine laster og dyder. Hvor er vår etiske refl eksjon, personlig og i organisasjonen? Å ha kunnskap og å ha lærdom er to ulike ting. For å lære må jeg refl ektere over kunnskap og hva den gir meg av mening. For å refl ektere må jeg være her og nå, tanker, følelser og kroppslige sensasjoner er ulike elementer som knyttet sammen kan gi meg oppdagelser og erkjennelse. Lærdom får betydning for hvordan jeg oppfører meg. Haukedals beskrivelse av tankens og følelsenes ulike has-

3 tigheter dagen etterpå, forsterket forståelse av hvor nødvendig det er å ha trening i og metodikk for å komme i kontakt med følelsene, gjenkjenne følelser, tanker og kroppslige manifestasjoner for å kunne gjøre hendelser til erfaringer. Meyer brukte metaforen: Jo bedre utstyrt vi er med navigasjonssystemer, jo mer kan vi bevege oss i uren farvann Meyer minte oss også på de organisasjonspsykologiske forhold som kan komme til å lide, dersom vi ikke tar tid til å refl ektere som organisasjon. I spennet mellom visjonen og virkeligheten ligger vårt handlingsrom. Tid til å refl ektere over egne reaksjoner på hendelser vi står i, tid til refl ektere over god praksis, refl ektere på enkel eller dobbelkretslæring hos individ eller organisasjon er med på å hjelpe vår vekst mot klokskap. Vi får ikke den tiden, vi må i faglig selvrespekts navn ta den. Psykolog Peter Prescott snakket om metodikken Motiverende intervju, MI. Motiverende intervju er en samtalemetode som brukes mye i behandling av mennesker med avhengighetsproblemer eller en livsstil som er helseskadelige. Hva skal til for å endre atferd? I vårt virke bruker vi ofte rådgivning, informasjon, trening i praktiske selvhjelpsferdigheter, bruk av tekniske hjelpemidler, og vi er gode på relasjoner og kommunikasjon. Allikevel får vi ikke forventede resultater, eller de tar for lang tid. MI viser seg å være en mer effektiv metode, man oppnår resultater med færre samtaler. En person kan se nødvendigheten av å endre atferd, og allikevel ha lav motivasjon, være usikker og i tvil om hva resultatet vil bety, ha liten tro på å lykkes, og usikker het om hvordan det skal gjøres. Som behandler er det nyttig å ha gode metoder, men klokskap trengs også i form av en grunnleggende innstilling til mennesket man skal hjelpe. Å bygge tillit handler både om måten vi arbeider på og også hvordan vi forholder oss til den andre. Er vi empatiske og respektfulle, er pasienten vårt sentrum? Har vi et felles språk? Vi må til fulle erkjenner at det er problemeieren som skal løse problemet gjøre jobben - og at vi må ha tillit til vedkommendes kompetanse til å ordne opp i eget liv i eget tempo. Mange som kommer til behandling under ytre press, eks arbeidsgiver eller familie, kjenner seg udugelige og hjelpeløse. Vår jobb er å løfte fram kompetansen som pasienten har, styrke selvtillit og selvfølelse og der viser MI seg å være en god metode. Endring tar tid. Hvor klar er pasienten for endring? Prochaska og Di Clementes prosesshjul gir gode spor på hvordan avdekke stadiene i endringsprosessen. Føroverveielse, overveielse, forberedelse, handling, vedlikehold og tilbakefall er de beskrevne stadier. Det fi nnes god litteratur som beskriver metoden. Som alle nye metoder vi ønsker å mestre, er det bare tre veier å gå: ØVE; ØVE og ØVE. Dr theol. Paul Otto Brunstad. Klokskapens kraft om å se det mulige i det mulige I alle yrker er det et økende press til dokumentasjon og kontroll. Byråkrati er nødvendig, men det nødvendige kan bli en trussel mot det nødvendigste. Frykt for å gjøre feil, frykt for konsekvenser øker behov av rutiner og mer kontroll osv. Mennesket i organisasjonen og organisasjonen blir rigid, fl eksibilitet i en stadig endret virkelighet blir mangelvare. Organisatorisk hypokondri er hans betegnelse på å forstille seg og å bruke energi på innbilte, eller mulige trusler mot organisasjonen i en slik grad at vi ikke ser eller kan møte de reelle truslene. Å lytte til realitetene er klokt. Tidligere hadde fagfolk autoritet og tillit. I et utdannelsessamfunn er tilliten erstattet av. I møte med mennesker er fl eksibilitet en nødvendighet, vi må tone oss inn på den andres virkelighet for å virkelig møte den andre. Er vi opptatt av å gjøre det vi mestrer, å være fl inke på det vi kan og ikke gjøre feil, kan vi falle i minst to feller. 1. Vi lærer ikke noe nytt. 2. Vi gjør ikke de rette tingene. Om jeg skal lære noe nytt, men ser det gamle i det nye, ser jeg gamle løsninger og er kompetent men gjør allikevel alt feil. Brunstad er en mann som leker med ord, forstandig og fornøyelig. Hva som må utvikles hos oss for å bli riktig kloke ved siden av tekniske ferdigheter og teori er holdningene våre. Ordet stammer fra det greske hexus som betyr stengelen som holder blomsten oppe. Holdning, kunnskap og ferdigheter skal forstekes med relasjonsbygging. Vi trenger hverandre, ingen sak er så enkel at ett menneske ser og forstår alt. Aristoteles. Hva tenker Brunstad er nødvendig å være for en god yrkesutøver og bedriftssykepleier? Vær relasjonsbevisst. Vær hverandres elev elev kommer av å løfte opp. Vær situasjonsbevisst. Risiker noe, gå utenom komfortsonen om du vil lære noe nytt. Vær dristig. Vær tiltalende. Du skal kunne tales til av dine arbeidstakere. Ta på alvor det som blir sagt og la din fl inkhet vente litt. Som terapeut skal du anerkjenne arbeidstakeren Vær kreativ og oppfi nnsom. Skift posisjon og fokus, bruk imaginasjon - forestill deg. Å kunne forstille seg kan bli indrefi leten i klokskapen. Kloke råd i arbeidet med saker eller personer som vi synes det går litt tregt med: Er du på kanten av en kløft er det lurt å ta noen skritt tilbake for å få løpefart til å hoppe. Har noen eller du selv møtt veggen? Har du kommet inn i et rom, så er det en vei ut. Ta ett skritt tilbake for å fi nne en dør eller vindu. Ordet å forandre inneholder å være for andre. Tilstivnede personer og organisasjoner trenger litt kaos for å lage et nytt kosmos. Enden er der alt begynner sa T.S. Eliot.

4 Takk for tankevekkende og inspirerende forelesere, fl otte rammer og innhold. vakre omgivelser på Hotell Norge og fest-underholdning av Linda Eide. Hun er sannelig en attraksjon. I tillegg hadde vi en fl ott båttur på byfjorden onsdag med mat, drikke og sang, og en strålende festmiddag torsdag med Nå har jeg rykket tilbake til start og: EG VE TE BERGEN, VE TE BERGEN MED DET SAMME.. 4 i farta på Landskonferansen Landskonferansen hvis de har mulighet til det. Men det jo ganske dyrt, så det setter nok begrensninger for mange. Fra Wigdis Iversen Spørsmål 1. Hva betyr det for deg å delta på Landskonferansen? Landskonferansen betyr først og fremst faglig påfyll, men det å treffe andre kollegaer og det sosiale innholdet betyr også mye. Spørsmål 2: Hvor mange ganger ha du vært med? Første gangen var i 86 (87?). Det var i alle fall i Bergen det også. Jeg har vært med ca ganger. Så de første Studiedagene mine var i Bergen og den første, og siste Landskonferansen, ble også i Bergen! Men nå nærmer pensjonsalderen seg, så lykke til videre! Spørsmål 3: svarte programmet til forventningene du hadde? Ja, stort sett. Dag nummer to, var nok ikke det som ga meg mest. Det er ikke lett å treffe alle. Båtturen og festmiddagen var to fi ne arrangementer. Spørsmål 4: På årets Landskonferanse; hva var det beste faglige innslaget/ foredraget; og vil du anbefale andre bedriftssykepleiere til å delta på (de neste) senere Landskonferanser? Begge foredragene siste dag var veldig bra. Må jeg prioritere, blir det Trond Haukedal sitt innlegg. Jeg er så enig i det han sa om det å bli sett føle seg betydningsfull og ha en egenverdi. Ja, det er grunnleggende behov hos oss alle. Ja, klart jeg vil anbefale alle bedriftssykepleiere å delta på Fra Guro Haug. 1) Å komme på Landskonferansen er positivt fordi det gir en fl ott mulighet til å treffe bedriftssykepleiere fra hele landet, fra like og ulike BHTer som meg selv. Utveksling av erfaringer er uvurderlig. Ikke vet jeg sikkert, men kanskje er det enda viktigere å samles bare bedriftssykepleierne etter at godkjenningsordningen ble et faktum. Foreleserne gir både påfyll og gir innspill til forbedringer av egen yrkesutøvelse. 2) Jeg har vært med 3 ganger regnet med denne gangen i Bergen. 3) For det meste svarte programmet til forventningene. Det var gjort en stor innsats for å få til variasjon og belysning av fl ere sider rundt temaet på konferansen. Noen forelesere syns jeg er bedre formidlere enn andre, samtidig som aktualiteten temaene hadde for meg varierte. Helhetlig ga programmet meg mange innspill - både til egen nytte og for hvordan jeg kan jobbe videre. 4) Jeg har to klare favoritter fra denne konferansen, og med en ørliten margin velger jeg å trekke fram Brunstad. Han var kunnskapsrik, hadde et høyaktuelt tema og var morsom. Ja, jeg vil anbefale både nye og gamle bedriftssykepleiere å delta på landskonferansen. Som jeg har nevnt tidligere er den

5 et viktig sted for å bygge og vedlikeholde nettverk i tillegg til at den er en faglig vitamininnsprøyning i en travel hverdag. Hvor mange ganger har du vært med? Dette er 4. gangen eg er med på Landstreff/konferanse. Tusen takk for fl otte dager i Bergen, og så håper jeg det blir fl ere Landskonferanser framover! Svarte programmet til forventningene? Stort sett gjorde det det. Det skal vel noko til å setje opp eit program som fengar alle deltakarane like mykje dei 3 dagane landskonferansen pågår. Synest det var ein svært god start første dagen og så var det ei forrykande god avslutning 3. dagen med gode, engasjerande og humoristiske førelesarar. Fra Møyfrid Ringereide Hva betyr det for deg å delta på Landskonferansen? Som tilsett i ein stor organisasjon som Hjelp24 har eg mange dyktige fagfolk og yrkesgrupper rundt meg, men det er likevel viktig å komme seg ut og treffe kollegaer frå heile vårt langstrakte land og ikkje minst frå andre BHTàr. Utveksle erfaringar og synspunkt med desse er alltid nyttig, og det gjev meg ny inspirasjon. Dessutan er det alltid noko ein kan ta med seg og gjerne vidareutvikle slik at ein kan nytte det i sin eigen arbeidssituasjon, eller ein kan få ei stadfesting på at slik vår BHT har lagt opp sitt arbeidet har mykje bra ved seg. Vel så viktig er det å helse på kollegaer som du har møtt på tidlegare Landskonferansar, samt etablere nye kontaktar. Sjølv om ein reiser åleine følest det ikkje slik, der er alltid nokon å samtale og diskutere med. Enkelte held ein fram med å ha god kontakt med også seinare. På årets Landskonferanse; -hva var det beste faglige innslaget/foredraget; - og vil du anbefale andre bedriftssykepleiere til å delta på (de neste) senere Landskonferanser? Likte svær godt innslaget til Per Otto Brunstad: Klokskapens kraft om å se det mulige i det umulige. Der han snakka om at eit klokt menneske er eit kreativt menneske, og at vi treng reglar, prosedyre og fagleg kunnskap, men vel så viktig framsyntheit, audmjukheit og respekt over den/dei vi samhandlar med og faget vi utøver. Likte også svært godt føredraget til Trond Edvard Haukedal: På godfot med seg selv som utgangspunkt for motivasjon og arbeidsglede! Som første føredragshaldar 3. dagen fekk han oss bråvakne og inspirerte i løpet av eit par sekund. Vil absolutt anbefale andre bedriftssjukepleiarar til å delta på Landsfonferansar. Det er nyttig og verdifullt å møtast i eit større fora enn der ein til dagleg jobbar i sjølv. Synest vi må bli fl inkare til å profi lere oss sjølv som yrkesgruppe, vise meir stoltheit i høve faget vi utøver. Mange av oss er på ein måte allmennpraktikarar på HMS-området, og det er noko av det vanskelegaste ein kan vere, fordi ein må ha kunnskap over eit vidt område og over fl eire fagfelt. Kanskje kan det vere eit tema vi kan ta opp til diskusjon? Landstreffet er og eit viktig fora der eg møter kollegaer som sit i styret og kan ta opp ulike synspunkt av positivt karakter, men og saker der ein ser det krevst endringar eller forbetringar e. Eg opplever alltid at styret er interessert og positive overfor innspel som kjem frå medlemmane. Landskonferansen gjev meg også dagar med fagleg påfyll både via gode og engasjerte forelesarar, men også gjennom å vitje alle utstillarane og få med seg siste nytt der. Ein får god tid til å samtale med dei og får god innføring og gjerne demonstrasjon eller prøve ut sjølv korleis ulike apparat fungerer. Dette er som regel mangelvare hos oss som arbeider ute i distriktsnorge. I tillegg får eg høve til å sjå nærare på faglitteratur slik at eg veit kva eg kjøper. Fra Sigrun Alvsvåg 1) Det betyr først og fremst at jeg får treffe fagmiljøet mitt og bli kjent med nye kollegaer. Jeg får se hva som rører seg i miljøet og jeg får ny kunnskap både gjennom forelesningene og i samtale med gode kollegaer.

6 2) Det er første gang jeg er med. 3) Programmet svarte absolutt til forventningene! Jeg har fått både personlig og faglig påfyll. 4) Det beste faglige foredraget er egentlig vanskelig å velge. Tror det må være Trond Haukedal, som formidler det å tro på seg selv med innlevelse, troverdighet og humor. Men egentlig er jeg imponert over hele konferanseopplegget og jeg syns alle foreleserne formidlet relevante tema for arbeidet vi står i. Jeg anbefaler absolutt alle bedriftssykepleiere å delta på både fagdager og neste Landskonferanser! Mange av oss mangler et større fagmiljø til daglig, og da opplever i alle fall jeg at det er viktig å treffes når vi kan, - både for å løfte oss selv og faget! Dialogmøtet er en årlig invitasjon til lokallagsledere/kontaktpersoner fra landsstyret i NSFLBS.I år ble det avholdt på Hotell Raddison Blue Hotell Norge 24/ Hensikten er å ivareta en god dialog mellom Landsstyret og medlemmer i det ganske land. Dialogmøte Tilstede var: Kari Osnes, kontaktperson fra Oslo/ Akershus Marianne Bechmann fra Vestfold Jofrid Braadland, lokallagsleder i Agder Karita Tøråsen, lokallagsleder i Hedemark og Oppland Svanhild Aakvik, kontaktperson Nordland Gunvor Landro,fra Hordaland-og leder i NSFLBS Hanne Malme, Troms og styremedlem NSFLBS Anne B. Fagereng, kontaktperson Møre og Romsdal og styremedlem NSFLBS Aud B. Pedersen, lokallagsleder Buskerud og varamedlem NSFLBS Lene Altermark,Agder og styremedlem NSFLBS Eline B. Hoen, Sør trøndelag og nestleder NSFLBS Møteagendaen bød på en runde rundt bordet med informasjon fra deltakerne om hvordan landsgruppen av bedriftssykepleiere har hatt aktivitet på de ulike lokalisasjoner/ plasser i Norge. Det kan være ideer til aktiviteter som inspirerer til bruk hos andre. Deretter fi kk deltakerne synspunkter fra Arvid Libak omkring hvorfor og hvordan påvirke politikere lokalt og sentralt. Arvid var innbudt gjest fra samfunnspolitisk avd. i NSF. Diskusjonen gikk livlig og tiden løp fort! Møtet ble avsluttet med et bedre måltid på restauranten Escalon ved Fløybanen. For at vi skulle få rørt kroppen litt også, så tok vår styreleder oss med på en liten historisk vandring gjennom bryggeområdet tilbake til hotellet.

7 Godkjent BHT hva er erfaringene så langt? Arve Lie, overlege/rådgiver, Fagsekretariat for BHT, STAMI De fleste har søkt og fått godkjenning En godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten (BHT) i Norge ble innført fra 1/ Det ble stilt krav om kompetanse i arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og systematisk HMSarbeid, kvalitetssystem og plan for utvikling av kompetanse og minst 3 faglige årsverk for å bli godkjent(1). Ordningen har nå eksistert i et drøyt år. Mange var bekymret for at en rekke BHT ikke ville klare kravene. Hva er erfaringene så langt? I begynnelsen av mai 2011 var 194 BHT blitt fullt ut godkjent, 70 hadde fått godkjenning av en plan for å oppnå godkjenning, mens 17 hadde en søknad inne som ennå ikke var avgjort. Det tyder på at de aller fl este BHT har valgt å sende inn søknad for å oppnå godkjenning. Vårt inntrykk er at det bare er et fåtall BHT som har valgt ikke å søke om godkjenning. De fl este av dem er små, og noen av dem har allerede avviklet. Tilpasninger for å bli godkjent Fagsekretariatet for BHT gjennomførte i februar en spørreundersøkelse til BHT om hvilke tilpasninger de har måttet gjøre for å søke godkjenning(2). Der svarte 42% at de har forbedret kvalitetssystemet sitt, 48% at de har måttet sette kompetanseutvikling i system, 37% har økt den arbeidsmedisinske kompetansen og 36% kompetansen på yrkeshygiene. 17% har inngått samarbeid med en annen BHT for å oppnå godkjenning. Ut fra undersøkelsen ser det ut til at 88% av norske arbeidstakere med BHT har en godkjent BHT, 7% har en med godkjent plan og 4% har en BHT som har søkt om godkjenning, men hvor saken ennå ikke er behandlet. Det viser at innføringen godkjenningsordningen har gått ganske greit og at godkjent BHT dekker de aller fl este arbeidstakere som har BHT. Interessen i å skaffe seg formell kompetanse for å arbeide i BHT, er klart økende. Det ser vi på STAMI i en betydelig etterspørsel etter kurs og opplæring. Andre rapporterer om den samme trenden. For lave krav? Likevel er ikke alle BHT fornøyd med godkjenningen. Noen mener at fl ere BHT som ikke burde vært godkjent, har sluppet gjennom godkjenningen alt for enkelt. Arbeidsmedisinere synes at kravene til arbeidsmedisinsk kompetanse for å bli godkjent er lagt på et for lavt nivå. Tilsvarende kommentarer har vi fått fra yrkeshygienikere og ergonomer. Det har også falt noen tungt for brystet at BHT som bare har fått godkjent plan i sin markedsføring av seg selv påstår at de er godkjent. Godkjenningsenheten i Arbeidstilsynet har opplyst at mange BHT har fått hjelp med utformingen av godkjenningssøknaden. Det har både vært viktig og riktig i nåværende situasjon hvor plikten til å ha BHT er blitt sterkt utvidet. En rigid praktisering av godkjenningsreglene kunne ført til at mange BHT ikke oppnådde godkjenning, og det ville gjort det vanskelig for virksomheter å skaffe seg BHT. Godkjenningsenheten har således valgt å veilede BHT til å gå i riktig retning, skaffe seg nødvendig fagkompetanse for på sikt å oppnå bedre kvalitet. Bedriftssykepleierne har fortsatt en sentral posisjon i BHT Under Landskonferansen i Bergen i slutten av mai 2011 var fl ere av bedriftssykepleierne misfornøyd med at deres kompetanse ikke har havnet på lista over kompetanser som det stilles krav om. I praksis har nok godkjenningsenheten lagt vekt på bedriftssykepleiernes kompetanse både innen psykososialt, men også systematisk HMS-arbeid. Undersøkelsen vi gjennomførte viste dessuten at nesten 40% av BHT i Norge ledes av en bedriftssykepleier. Dette viser at bedriftssykepleierne fortsatt har en sterk stilling innen BHT og kan ta sin del av æren for at innføringen av godkjenningsordningen har gått relativt smertefritt. Mer kontroll Oppfølgingen av BHT fra godkjenningsenheten er nå i gang. I disse dager reiser de rundt til BHTomkring i landet for å kontrollere at godkjenningssøknaden stemmer med virkeligheten. En BHT som har bløffet seg til godkjenning, må forvente pålegg, eller de kan i verste fall miste godkjenningen. Jeg tror at godkjenningsenheten i de fl este tilfeller vil velge pålegg og veiledning framfor å trekke tilbake godkjenningen. Samtidig vil Arbeidstilsynets inspektører følge opp at virksomhetene bruker BHT på en riktig måte. Til sammen bør dette kunne føre til en bedre BHT på litt sikt. Bedre kvalitet til samme pris? Hva svarer så BHT selv spørsmål om godkjenningsordningen? De fl este mener at den vil føre til bedre kvalitet på BHT, og at den neppe vil føre til særlig dyrere tjenester. Hvis det er tilfellet, kan virksomhetene i Norge forvente seg en bedre BHT til om lag samme pris. Og det er jo ikke så lite. Det gjenstår å se om kundene er av samme oppfatning. Referanser (1) Forskrift om virksomheters bruk av godkjent bedriftshelsetjen este og godkjenning av bedriftshelsetejeneste., Arbeids- og inkluderingsdepartementet, (2009). (2) Lie A, Bjørnstad O, Gudding IH. Kvalitet i BHT. Oslo: STAMI; Report No.: 4.

8 NSFLBS, Lokalgruppen i Buskerud Lokalgruppen i Buskerud gjenoppstod i 2009, etter å ha fungert som nettverksgruppe fra Vi har et velfungerende styre, med Aud Brennhaug Pedersen som leder. På siste GF ble hun valgt inn i landsstyret, i tillegg til Oddbjørg Melheim som vara. Buskerud er altså godt representert sentralt! Vi er nå 16 medlemmer, og har noen få pensjonister med oss på møter og arrangementer. Det er noen få bedriftssykepleiere i Buskerud som ikke er medlemmer, og vi har igangsatt en vervekampanje for også å få disse med oss. 9. juni hadde vi sommeravslutning, med pizza og sosialt samvære på et utested i Drammen, og det ble et lystig lag med 10 bedriftssykepleiere og pensjonister samlet på et brett. Glade pensjonister: Edith Glimen, Aase Thorkildsen, Lisen Molvig Øyen. Hilde Therese Hole, Oddbjørg Melheim og Bente Treangen. Anne Buttingsrud og Tove Jacobsen. En fantastisk sommer og lang ferie ønsker alle bedriftssykepleiere!! Hilsen NSFLBS Lokalgruppen i Buskerud v/berit Stenvik, kasserer

9

10 Førstehjelp alltid for hånden! NYHET! Lett forståelige førstehjelpsinstruksjoner i form av bilder. Når plasteret trekkes opp er det klart for påsetting. Cederroth Øyedusj kan plasseres på Førstehjelpsveggen Cederroth Førstehjelpsvegg

11 UTVALG/LOKALGRUPPELEDERE/KONTAKTPERSONER LOKALGRUPPELEDERE AGDERFYLKENE Jofrid Vigre Braadland Søgne og Songdalen BHT Pb 980, 4682 Søgne Tlf.jobb: VESTFOLD Brita Helgerød Sykehuset i Vestfold H.F BHT Pb 2168, 3103 Tønsberg Tlf mob Brita.helgerod@siv.no SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad Hareveien 30C 7021 Trondheim tone_ramstad@yahoo.no Mob HEDMARK & OPPLAND Karita Tøraasen Skogvegen Ottestad Karita.toraasen@hedmark.org Tlf..priv.: Tlf jobb: BUSKERUD Aud B. Pedersen Hjelp24BHT, Kongsberg Aud.brennhaug.pedersen@ hjelp24.no Tlf.job: Mobil: KONTAKTPERSONER TROMS Kristin Benjaminsen Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt 1, Pb 414, 9484 Harstad kristin@hbhtj.nhn.no Telefon arb: Telefon: Privat: Oldra, 9415 Harstad ROGALAND Kåre Vold Bedriftshelsetjenesten Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Kare.vold@hydro.com Tlf Tlf.priv: OSLO & AKERSHUS Kari Gaarder Osnes Drammensveien 110 G 0273 OSLO Kari.g.Osnes@diakonsyk.no Tlf: Mobil: FINNMARK Marianne Madvig Hansen Nygaardst Kirkenes Marinne.hansen@svht.no Tlf SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram Røvhaugvegen 12, 6856 Sogndal Birgit.w.skram@sognbht.no Tlf.jobb: Tlf.priv Mob NORDLAND Inger Kristiansen Hegreveien Mo I Rana Inger.kristiansen@hesi.no Tlf.jobb : Tlf.priv: Tlf.mob:

12 LANDSSTYRET Gunvor Røssland Landro Leder Knappevegen RONG Jobb Priv Anna Marie Bae Fagereng Kasserer Hjertåsveien AVERØY Tlf.jobb: Aver-bht@online.no Aud Brennhaug Pedersen Nestleder Klemsgt. 14, 3613 KONGSBERG Tlf.job: Mobil: Aud.brennhaug.pedersen@ hjelp24.no Sigrun Alvsvåg Sekretær Hallaråker, 5430 Bremnes Mobil: , Jobb: sigrun@hmssenter.no Hanne Malme Styremedlem Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: Telefon jobb: Hanne@narvikbht.no Oddbjørg Melheim 1.Varamedlem Adresse, arbeid: Drammen Sykehus, Vestre Viken HF (VVHF) Dronning DRAMMEN Adresse, privat: Eliesonsgate 4, 3044 Drammen Telefon: (priv) Telefon: (jobb) Oddbjørg.Melheim@vestreviken. no Kåre Vold 2. Varamedlem Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Telefon: Kare.vold@hydro.com Privat: Søralauveien Håvik Telefon: VALGKOMITE Heidi Hagevik Nordalveien Kopervik Mob.: Heidi.hagevik@hydro.com Eirin Vige Fidje Fløybakken FLEKKERØY Mob.: eirin.vige.fi dje@elkem.no Vara valgkom. Ingen