Plan for psykososialt skolemiljø ved HAUKEDALEN SKOLE

Transkript

1 Plan for psykososialt skolemiljø ved HAUKEDALEN SKOLE

2 1. Innledning Elevenes rett til et godt psykososialt læringsmiljø er nedfelt i Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. og i 9A-3: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosial tilhørighet. Med psykososialt miljø menes her de mellom-menneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. (Udir) Et godt samarbeid mellom skole og hjem er en nødvendig forutsetning for utvikling av et godt læringsmiljø og et trygt oppvekstmiljø for elevene. 2. Mål for arbeidet med det psykososiale miljøet Haukedalen skole har som mål at alle skal være trygge, ta vare på hverandre og ha et inkluderende miljø på skolen. Haukedalen skole har null-toleranse mot mobbing, og skolens handlingsplan mot mobbing er et forpliktende dokument i arbeidet mot mobbing. 3. Det psykososiale miljøet A. Forebyggende arbeid Haukedalen skole har arbeidsredskaper for å utvikle sosial kompetanse og et godt psykososial læringsmiljø: 1. Zeroprogrammet er et forebyggende mobbeprogram for barne- og ungdomstrinnet som Haukedalen skole har deltatt i siden Målene ved programmet er reduksjon og forebygging av mobbing og økt trivsel på skolen, Tiltaket er utviklet av forskere ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger «Ingen utenfor» : Haukedalen skole er med på Redd Barnas forebyggende program mot mobbing og ekskludering. Haukedalen skole har vært med i programmet siden 2008, og lærerne har hatt oppfølging av Redd Barna i form av aktivitetshefter, kurs og møter Trivselsleder (TL), er et program for økt aktivitet og trivsel i storefri.

3 Aktivitetene er elevstyrte, og det er valgt trivselsledere fra hver klasse på 4.-7.trinn. De skal hjelpe til med å legge til rette for aktiviteter i friminuttene. Trivselslederne er nominert av sine medelever ut fra kravet om å være mobbefri og inkluderende i forhold til alle elever. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal de valgte trivselslederne jobbe for å få alle elevene med i leken, slik at ingen går alene. Trivselslederne blir valgt for et halvt år av gangen og blir kurset i å lede aktiviteter før oppstart Andre trivselstiltak: klasseregler elevsamtaler felles regler og håndheving utviklingssamtaler vinterverksted klassemøter skolekor /SFO-kor elevråd SOS Barneby-løp turer sangsamlinger og opptredener aktivitetsdag skolekonserter ansvar for rydding faddergrupper fritidskurs i regi av FAU 5. Klasseledelse: Haukedalen skole legger vekt på et elevsyn som er preget av postitive forventninger til elevene og fokus på positiv atferd. Læreren skal være en tydelig voksen og ha struktur og forutsigbarhet i timene. En god klasseleder bygger opp gode relasjoner til elevene, preget av tillit og respekt. De voksne er gode rollemodeller for elevene og er bevisst på væremåte, holdninger og verdier overfor elevene. 6. Ordensregler: Skolen har felles ordensregler som gjennomgås hvert år. 7. Bergensskolens digitale nett: Elevene blir kjent med og underskriver avtale for bruk av bergensskolens digitale nett B. Informasjon til elever og foreldre om retten til å kreve tiltak etter 9a-3 tredje ledd Foreldrene blir ved skolestart hvert år informert om retten til å kreve tiltak etter 9a-3 i Opplæringsloven.. Informasjonen blir gitt muntlig på foreldremøte, skriftlig i oppstartsbrev fra rektor og digitalt på skolens hjemmeside.

4 C. Skolens arbeid vedrørende avdekking og tiltak ved brudd på elevenes rett til et godt psykososialt miljø Rutiner for avdekking av brudd på elevene sin rett på et godt psykososialt miljø Alle tilsatte ved skolen har plikt til å undersøke, varsle og evt. gripe direkte inn dersom en får vite eller har mistanke om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Rektor skal varsles umiddelbart. Alle ansatte er forpliktet til å følge rutiner for avdekking av mobbing etter skolens handlingsplan mot mobbing. De ansatte blir informert om denne plikten ved skolestart. Tiltak ved brudd på elevenes rett til et godt psykososialt miljø Den som avdekker brudd på elevens rett til et godt psykososialt miljø, gir umiddelbart melding til skolens ledelse, ved avdelingsleder eller rektor. Elevens foresatte blir informert om avdekking av brudd på elevens rett. Dersom det avdekkes brudd på 9a-3, settes det inn tiltak umiddelbart. D. Rutiner for arbeid når elever eller foreldre ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet Rutiner i forbindelse med mottatte henvendelser om en elevs psykososiale miljø Ved henvendelse fra foresatte om at en elevs psykososiale miljø ikke er ivaretatt, skal undersøkelser settes i verk. Den som er nærmest eleven, kontaktlærer eller SFO-ansatt undersøker saken først og informerer ledelsen. Om undersøkelser i forbindelse med henvendelser vedrørende det psykososiale miljøet Kontaktlærer snakker med eleven, foresatte og andre involverte elever og informerer ledelsen. Når skal det fattes enkeltvedtak? Enkeltvedtak med skriftlige tiltak fattes når foresatte henvender seg vedrørende det psykososiale miljøet. Henvendelsen fra foresatte kan være muntlig eller skriftlig.

5 Om forarbeid før enkeltvedtak fattes og tiltak iverksettes Alle ansatte på skolen har plikt til å undersøke om elever har opplevd krenkende ord eller handlinger og finne ut hva som faktisk har skjedd. Det er viktig at de ansatte undersøker saken så fort som mulig og gir beskjed til ledelsen. Det er ledelsen som har ansvaret for å sette inn tiltak som de mener kan gjøre situasjonen bedre. I tillegg skal foresatte informeres om hva som blir gjort. Om vedtak og tiltak Når foresatte tar kontakt med skolen og ber om tiltak, skal skolen snarest mulig behandle henvendelsen. Deretter skal skolen fatte et enkeltvedtak om hva som vil bli gjort videre i saken med en begrunnelse. Vedtaket skal være skriftlig, og det må inneholde opplysninger om at det er mulig for deg å klage med klagefrist. Brukermedvirkning Skolemiljøutvalget (SMU) Foreldrerådet, FAU Elevrådet Samarbeidsutvalget (SU) Dokumentasjon, evaluering og revidering av plan for psykososialt miljø Plan for psykososialt skolemiljø for Haukedalen skole blir evaluert og evt. revidert av skolemiljøutvalget i mai hvert år. 4. Fra opplæringsloven 9a-1. Generelle krav 9a-3. Det psykososiale miljøet 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll).9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett 9a-8. Skolefritidsordninga

6 Faste tiltak Tema Tiltak/plan/rutine Hvordan Ansvar Tid Forebygging Zero handlingsplan mot mobbing Elevundersøkelsen Trivselsleder i friminutt «Ingen utenfor» Faddergrupper Fellessamlinger Elevråd Skolens plan for utvikling av sosial kompetanse og et godt læringsmiljø Alle ansatte er forpliktet til å følge planen 5.-7.trinn gjennomfører den Elevene velges til Trivselsleder hvert halvår, leder aktiviteter i friminutt Aktiviteter fra Ingen utenforhefter 3 timer pr.mnd. 4.trinn er fadder for 1.trinnselever Sangsamling en gang pr. mnd. Felles turer Elevråd velges fra 4.-7.trinn Planen inneholder mål for utvikling av sosiale ferdigheter på hvert klassetrinn Rektor Rektor Trivselslederansvarlig Kontaktlærer Kontaktlærere for 1. og 4.trinn og avd.leder Kontaktlærere og ledelsen Kontaktperson for elevrådet Rektor Evalueres og evt. revideres hver vår Høst Hele skoleåret Hele året Hele året Hele året Hele året Evalueres hvert år SFO Aktivitetsplan Tema vennskap SFO-leder Høst Informasjon til Ansatte, elever og foresatte Til tilsatte: Informasjon på fellestid og avdelingsmøter Ukemelding på itslearning Direkte mail Til elever: Klassens time Itslearning Ukeplan Rektor og avdelingsleder informerer ansatte Kontaktlærer holder klassens time regelmessig, lager ukeplan og legger info ut Rektor Avdelingsleder Kontaktlærer Hele året Hele året

7 Til foresatte: Skolens hjemmeside Ukeplan Ranselpost Sms Foreldremøter Utviklingssamtaler Informasjon som gjelder alle elevene, sendes ut av rektor. Kontaktlærer har den daglige kontakt Rektor Kontaktlærer Hele året Skjema for melding av brudd på 9a-1 og 9a-3 Skjema ligger tilgjengelig på skolens hjemmeside Rektor Hele året Mal for enkeltvedtak Brukes ved henvendelse om brudd på 9a-1 og 9a-3 Rektor Hele året FAU s arbeidsutvalg FAU har et eget utvalg som arbeider for et godt læringsmiljø på skolen FAU Hele året Brukermedvirkning SU Samarbeidsutvalget (SU) er skolens øverste rådgivende organ og her er alle partene i skolen representert Leder for SU Hele året Revidert Vedlegg: Skolens handlingsplan mot mobbing Trinnvis plan for utvikling av sosial kompetanse

8 Vedlegg 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Haukedalen skole Revidert

9 Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Vakt- og tilsynsordninger Ved mistanke om mobbing Kommunikasjon lærer elev foreldre 2. Problemløsing Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket Samarbeid med andre instanser ved mobbing Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Forebygging Relasjon lærer elev Relasjon lærer - klasse/gruppe Relasjon elev elev Relasjon lærer foresatte Skolens samarbeid med hjemmene Skolestart Klasse/gruppestart Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 4. Kontinuitet Ansvarskjede Faste tiltak i et årshjul Årlig gjennomgang og revisjon av planen

10 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Mobbing er: (fritt etter Olweus): "Et barn blir mobbet når en eller flere andre: * sier vonde eller ubehagelige ting * gjør narr av * bruker stygge kallenavn * overser eller stenger ute * slår, sparker, dytter eller truer * forteller løgner, sprer falske rykter Det er mobbing når dette skjer ofte, og det er vanskelig for den plagede å forsvare seg. Det er ikke mobbing når ertingen blir gjort på en vennskapelig måte. Det er heller ikke mobbing når to omtrent like store elever slåss eller krangler." "Konflikt: Når noen gjør noe mot oss som vi ikke liker, gir det oss et ubehag slik at vi får en konflikt." Mobbebegrepet gjelder også digital mobbing via mobiltelefon, Internett og e-post. Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet

11 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. Skolen må ha prosedyrer og jevnlige tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. I tillegg til prosedyrene setter de også opp hvilket ansvar ulike aktører har i denne sammenhengen. Aktuelle aktører kan være: ledelse, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre. 1.1 årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: Skolen gjennomfører en anonym spørreundersøkelse blant elevene i april. I forkant av undersøkelsen må mobbebegrepet defineres blant elevene. Denne undersøkelsen gjennomføres hvert andre år. I mellomårene vil FAU ha en intern undersøkelse for elever og foreldre. Resultatene legges først fram for kollegiet i skole og SFO, dernest FAU og elevrådet, som alle kommer med forslag til tiltak. Resultatene fra undersøkelsen og forslag fra de ulike gruppene blir gjennomgått av skolens ressursgruppe, og tiltak blir foreslått. Resultatene skal føre til konkrete tiltak på områder der det er nødvendig. Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: Rektor har ansvar for å gi ut spørreundersøkelsen til alle kontaktlærerne i april. Kontaktlærerne har ansvar for å administrere undersøkelsen i sine grupper. Kontaktlærerne har hovedansvar for å sette i gang nødvendige tiltak. 1.2 vakt- og tilsynsordninger Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger: Det lages en vaktplan som er klar til skolestart. Ansvarsområder defineres på planen. De som har vakt, møter presis, sirkulerer på plassen og er oppmerksom på situasjoner.

12 Alle som har vakt, bærer vester som gjør dem synlige i skolegård/uteområde. Regler for inspeksjon må nedtegnes og håndheves tydelig og konsekvent. Dersom elevene er ute mellom friminuttene, har læreren deres ansvar for tilsyn. De som har vakt, må være observante overfor mobbing, utestengning og elever som står alene. Kontaktlærerne må få beskjed. Alle elever er vårt felles ansvar. Dersom det er satt i gang tiltak på enkeltelever, må de som har vakt, informeres om det Skolen har et område som er sikkert. Sikkert vil si at det alltid er en voksen til stede. Det vet alle elever om. Øvre og nedre skoleplass er sikre områder som er bemannet med 2 voksne på hver plass i friminuttene. Ansvarlig: Skolens ledelse er ansvarlig for å utarbeide en vaktplan. De som har inspeksjon, har et personlig ansvar for vakten sin ved mistanke om mobbing Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede: 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon. De som har inspeksjon gir melding til kontaktlærer hvis det er mistanke om mobbing eller utestengning. Kontaktlærer undersøker saken. Avdelingsleder observerer aktivt. Ansatte i SFO gir beskjed til SFO-leder. Ansvarlig: Alle ansatte. 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Kontaktlærer samtaler med eleven ved mistanke om mobbing. Avdelingsleder samtaler med eleven. Helsesøster kan trekkes inn. SFO-leder samtaler med barnet. Ansvarlig: Kontaktlærer, SFO-leder og avdelingsleder. 3. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med foresatte. Kontaktlærer tar kontakt med foreldrene dersom det er grunnlag for mistanke om mobbing. SFO-leder tar kontakt med foreldrene. Foreldre kan også ta kontakt med skolen ved mistanke om mobbing.

13 1.4 kommunikasjon lærer elev foresatte. Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke ev. mobbing: 1. Minst en gang i uken blir trivsel og psykososialt læringsmiljø tatt opp blant elevene i basisgruppen. Ansvarlig: Kontaktlærer. 2. Trivsel og psykososialt læringsmiljø tas opp i alle faste utviklingssamtaler med elever og foresatte. Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Trivsel og psykososialt læringsmiljø tas opp i faste elevsamtaler. Elevsamtaler foretas høst og vår i forkant av konferansetime. Ansvarlig: Kontaktlærer. 4. Trivsel og psykososialt læringsmiljø er tema på klasseforeldremøter. Resultatene fra mobbeundersøkelsen gjennomgås på foreldremøte om høsten. Ansvarlig: kontaktlærer. 5. Psykososialt læringsmiljø som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen. Ansvarlig: FAU og rektor. 6. Mobbing tas opp jevnlig på Barnemøter og foreldremøter på SFO. Ansvarlig: SFO-leder. 2. Problemløsning av mobbesaker. Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak, vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Ledelsen må gi kontaktlærer/sfo-ansatt tid til å behandle saken umiddelbart.

14 2.1 skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket. Den som avdekker brudd på elevens rett til et godt psykososialt miljø, gir umiddelbart melding til skolens ledelse, ved avdelingsleder eller rektor. Elevens foresatte blir informert om avdekking av brudd på elevens rett. Dersom det avdekkes brudd på 9a-3, settes det inn tiltak umiddelbart. Når foresatte tar kontakt med skolen og ber om tiltak, skal skolen snarest mulig behandle henvendelsen. Deretter skal skolen fatte et enkeltvedtak om hva som vil bli gjort videre i saken med en begrunnelse. Vedtaket skal være skriftlig, og det må inneholde opplysninger om at det er mulig for deg å klage med klagefrist 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. 1. Konkretisering: Saker som er meldt, blir undersøkt umiddelbart med de som har meldt forholdet. Rektor informeres. 2. Ansvarlig: Den voksne som har nærmest kontakt med barnet, kontaktlærer i skolen, SFO-leder i SFO. 2. Samtale med offer. Ytterligere konkretisering: 1. Lærer/SFO-ansatt/avdelingsleder klargjør at han/hun vet hva som skjer, og at skolen ikke kan akseptere det. 2. Gi eleven støtte. 3. Gi anledning til at eleven får fortelle, men ikke presse. 4. Den voksne sier at han/hun vil stoppe dette, og at eleven skal få vite hva som skal skje på forhånd. 5. Den voksne sier at han/hun vil informere foreldrene til eleven. 6. Avtal nytt møte med eleven (ha gjerne to møter med eleven før samtale med plagere). Samtalene må tas med korte mellomrom. 7. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte/avdelingsleder som er nærmest barnet. 3. Samtale med foreldrene til offer. Ytterligere konkretisering: Skolen informerer foresatte til offeret og ev. oppfordrer foreldrene til å snakke med barnet. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte som er nærmest barnet.

15 4. Oppfølgingssamtaler med offer. Ytterligere konkretisering: Det bør foretas to samtaler med offeret før samtale med plager. Siktemål er å få dannet et klarere bilde av det som konkret har skjedd. (Max fire dager mellom første og andre samtale). Tidspunkt for samtalene avtales. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte/avdelingsleder som er nærmest barnet. 5. Samtale med plager. Ytterligere konkretisering: Individuelle samtaler, der elevene ikke får mulighet til å snakke sammen mellom samtalene. Lærer/SFO-ansatt/avdelingsleder konfronterer eleven med at han/hun vet hva som foregår, og at det ikke kan aksepteres. 1. Den voksne gir eleven mulighet til å uttale seg, men går ikke inn i diskusjon. 2. Den voksne skal ha en aksepterende holdning til eleven, men være fast på at han/hun ikke godtar det som foregår. 3. Den voksne sier at han/hun vil informere foreldrene og at rektor er informert. 4. Den voksne spør om eleven har sett noen andre plage det aktuelle offeret. 5. Den voksne inviterer eleven til å komme med forslag til tiltak for å få slutt på mobbingen. 6. Den voksne prøver å få eleven til å forplikte seg til å slutte med mobbingen. 7. Den voksne informerer om at hun også vil snakke med de andre som deltar i mobbingen enkeltvis, og deretter snakke med dem sammen. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte/avdelingsleder som har samtalt med offeret. 6. Gruppesamtaler: 1. Læreren/SFO-ansatt/avdelingsleder starter med å referere hva som er kommet fram i de individuelle samtalene. 2. Den voksne informerer om at saken er tatt opp med den som utsettes for mobbing, og at eleven også er informert om samtalen som nå finner sted. 3. Den voksne informerer om at mobbernes foreldre vil bli informert, og at rektor er informert.

16 4. Den voksne prøver å forplikte elevene til å unngå mobbing ved å få hver til å si at de ikke vil delta i mobbingen. 5. Den voksne spør elevene hva de vil gjøre hvis de ser andre mobbe den aktuelle eleven. 6. Den voksne benytter forespeiling for å forberede elevene på møtet med den aktuelle eleven og andre elever. 7. Lærer formidler at hun/han har tillit til at elevene nå følger opp avtalene 8. Lærer avtaler tid for ny samtale for å høre hvordan det går (om 2-4 dager) 7. Samtaler med foreldrene til plager Foreldrene til plager blir informert etter første samtale. Ansvarlig: Kontaktlærer/ den SFO-ansatte/avdelingsleder som har samtalt med plager. 8. Oppfølgingssamtaler med plager. Konkretisering: Blir inngåtte avtaler overholdt? Hvis saken ikke lar seg løse på laveste nivå, kobles avdelingsleder inn. 9. Fastlåste tilfeller: Det kan brukes skriftlig avtale. Ytterligere konkretisering: Standard avtaleskjema brukes (skjema vedlagt). Avtalen sendes hjem for underskrift av foresatte. Ansvarlig: Rektor. 2.2 samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Skolehelsetjenesten, PPT, BUP og Barnevernet. Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Sakene kan tas opp på: Faste helseteammøter med helsesøster, barnevern, avdelingsleder og rektor. Kontaktlærer og foreldre kalles inn etter behov. Faste møter med kontaktperson på PPT og spes.ped.team Skolehelsetjenesten eller fastlege kan melde saken til BUP. Ansvar for å følge opp prosedyrene: Rektor

17 2.3 arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: Mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for arbeid i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: Samtale med offer, mobber og andre involverte enkeltvis etter 4 uker. Samtale med hele gruppen etter behov. Tett oppfølging med offer i denne perioden. Lærere som har inspeksjon, har et ekstra ansvar for å følge med i friminuttene. Ansvar for arbeidet: Kontaktlærer primært. Avdelingsleder kan trekkes inn etter behov. 2.4 arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid. Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for arbeid i etterkant med fokus på organisasjonen: Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Ytterligere konkretisering: Evaluere arbeidet i forhold til skolens handlingsplan. Undersøke om prosedyrer er fulgt og om de er hensiktsmessige. Ansvarlig: Rektor. Informasjon til andre ansatte, basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1. Ytterligere konkretisering: Informere personalet om saken og informere om eventuelle forandringer som bør gjøres i skolens handlingsplan. Ansvarlig: Rektor.

18 3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø. 3.1 relasjon lærer - elev. Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Det betyr: En voksen som er forutsigbar, konsekvent, bryr seg, skaper et trygt miljø og fremstår som en god rollemodell. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: foreldresamtaler elevsamtaler gi elevene ansvarsoppgaver, som: Ordenselever, Trivselsleder, melkeordning, rydding av skoleplassene o.a. eleven må sees hver dag, føle seg ivaretatt god klasseledelse, som å ha arbeidsro, god relasjon og forutsigbarhet for eleven det som ikke kan ordnes der og da, blir skrevet opp og tas opp senere eleven får ros og opplever mestring gi elevene tillit og opplevelse av medbestemmelse holdningsskapende arbeid i forhold til digital mobbing trivselsskapende tiltak, som trivselsleker, turer, sosiale arrangement og spillkvelder klasse-ring/ klassens time 3.2 relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Tiltak skolen iverksetter, for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: faste regler, dagsrutiner, ordensregler, uteregler plan for sosial kompetanse ingen utenfor - aktiviteter konsekvent ledelse klassens time elevrådsarbeid ryddeplan leirskole kontinuerlig arbeid med «Ingen utenfor» felles arrangement, sangstunder miljøskapende tiltak som turer, kulturarrangement, spillkvelder, kurskvelder

19 3.3 relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr: Elevene tar hensyn til hverandre og bidrar slik at alle kan trives og ha det trygt. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: barnet blir sett holdningsarbeid med «Ingen utenfor» tar godt imot alle er inkluderende mot alle støtter og oppmuntrer har en positiv innstilling sier ifra hvis noen blir mobbet ser til at mobiltelefon ikke brukes i skoletiden 3.4 relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr: Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt for å ivareta barnets beste. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: foreldresamtaler klassekontakter ukeplan skolens hjemmeside info-skriv meldingsbok/kontaktbok

20 3.5 skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Det betyr: Det skapes møtepunkt, både formelle og uformelle, mellom foreldregruppen og skolen. Tiltak skolen iverksetter, for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene: foreldremøter klassekontakter sommeravslutning underholdningskvelder temakvelder fellesmøter mellom lærerne og FAU foreldrerådets arbeidsutvalg samarbeidsutvalget 3.6 skolestart Skolestarten skal være trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. Det betyr: Elevene skal føle seg velkommen første skoledag og bli møtt med vennlighet. Foreldrene skal ha fått den informasjonen de trenger for at skolestarten skal være trygg. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: informasjonsmøte for foresatte på besøksdag to skriv med informasjon sendes ut, ett ved innmelding i november og ett ved skolestart i august besøksdag for barnehagene om våren Bli kjent-dag i juni for elever og foresatte spesiell markering 1. skoledag tilbud om SFO fra 1. August fadderklasse for 1.klasse

21 3.7 klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Det betyr: Lærer møter godt forberedt. Lærer står i døren og tar vennlig imot hvert enkelt barn, hilser, tar eleven i hånden og nevner navnet. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: 1. Opparbeider gode rutiner for inn-og utmarsj. Elevene står ved pulten og hilser god morgen 2. Repetere ordninger og regler fra forrige skoleår og evt. lage nye klasseregler 3. Snakke om/ skrive om forventninger til nytt skoleår 4. «Ingen utenfor»-aktiviteter ved skoleoppstart. 3.8 overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Det betyr: Informasjonsmøte for foresatte på 1.trinn Bli kjent-dag for 1. trinn. Samarbeidsmøter mellom skole og barnehage Tilbud til barnehagene om å komme til skolen og SFO Overgangsmøter mellom barneskolen og ungdomsskolen, også individuelle overgangsmøter Besøk på ungdomsskolen Elevene får skrive ønskeliste til ungdomsskolen Foreldremøter på ungdomsskolen Tiltak som skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Det blir holdt orienteringsmøter angående elever som er henvist til PPT. Kontaktlærerne leser innskrivningsskjemaene til gruppen og papirer i elevmappen.

22 3.9. Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikksal, SFO og skolevei. Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Elevene skal oppleve skoleplass, toaletter, SFO og skoleveien som trygg. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygge skoleplasser, trygge toaletter, trygg gymnastikksal og trygg skolevei for enkelteleven: Skoleplassene/toalettene: Det er to lærere som har inspeksjon på begge skoleplassene på Haukedalen. På slutten av noen dager kan det være én lærer på hver plass, da det er færre elever ute De som har inspeksjon, er godt synlige med refleksvester. Alle som har inspeksjoner, skal ha oversikt på plassene og gripe inn ved mistanke om vansker for elevene. Det blir foretatt jevnlige kontroller på toalettene. Gymnastikkfløyen: Lærer er den første som går inn i salen og den siste som forlater den.han/hun skal være til stede i salen, så han/hun kan gripe inn hvis noe skjer i garderobene. Lærer låser garderobedørene etter gymtimen når alle elevene er ute. Garderobedører mot skoleplassen skal også låses i timene. Skoleveien: Her er vi avhengig av tilbakemeldinger fra foreldre, elever eller andre for å gripe inn. Slik inngripen blir foretatt samme eller påfølgende dag. SFO: Alle har ansvar for å se etter at elevene er trygge, enten de er ute eller inne. Elevene har grenser for hvor de kan gå. De skal ikke gå lengre enn at de kan se bygningene. Elevene blir sjekket inn og ut ved bruk av lister som blir kontrollert med jevne mellomrom. Grensene for uteområdet er merket

23 4. Kontinuitet. Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing: Trinn 4: Andre instanser Trinn 3: Rektor/skolens ledelse blir informert Trinn 2: Avdelingsleder kan kobles inn etter behov Trinn 1: Saker meldes til nærmeste voksenperson, som oftest kontaktlærer / SFO-ansatte.

24 4.2. Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak med sikte på å forebygge og avdekke mobbing, settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Tid Aktivitet Ansvarlig August Skolestart med felles Rektor markering av at mobbing ikke skal tolereres. August Skolestart med fokus på hustavlen og klasseregler. Kontaktlærer August/september Resultat fra forrige Rektor skoleårs mobbeundersøkelse legges fram. August/september Psykososialt læringsmiljø Kontaktlærer er tema på klasseforeldremøter. Oktober: Gjennomgang og ev. revisjon av skolens handlingsplan. Utføres av en ressursgruppe bestående av foreldre, ansatte fra skole og SFO, repr. fra PPT og skolens administrasjon. Rektor Oktober/november Elevsamtaler og utviklingssamtaler med fokus på trivsel og mobbing. Mars/april Elevsamtaler og utviklingssamtaler med fokus på trivsel og psykososialt miljø. April: Gjennomføring av mobbeundersøkelsen. Kontaktlærer Kontaktlærer Rektor

25 4.3. Årlig gjennomgang og revisjon av planen. For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende, eller om det er nødvendig med revisjon. Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen : Oktober/november Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Rektor. Haukedalen skole den , sist revidert den

26 Vedlegg 2 Plan for utvikling av sosial kompetanse 1. klasse Emne Mål Ferdighet Empati Være grei mot andre - Eleven tar andre med i lek. - Eleven ler ikke av andre eller sier ikke noe stygt til andre. - Eleven sier i fra til en voksen hvis noen blir ertet. Samarbeid Være deltakende i ei gruppe - Eleven kan sitte ved siden av andre og jobbe. - Eleven leker med andre. Selvhevdelse Være trygg sammen med andre - Eleven gir uttrykk for følelsene: lei seg, glad og sint til en voksen. - Eleven tør å si noe høyt når grupper er samlet. Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Humor og glede Ta kontakt med andre på en god måte Ta ansvar for å følge gruppens/skolens regler Uttrykke glede - Eleven kan vente på tur. - Eleven tør å spørre om hjelp. - Eleven rekker opp hånden når han/hun vil si noe - Eleven hilser og sier takk - Eleven tar ansvar for skolesakene og garderobeplassen sin. - Eleven følger klassens regler. - Eleven kan fortelle om noe han/hun gleder seg til. - Eleven kan fortelle om noe han/hun synes er moro.

27 2. klasse. Emne Mål Ferdighet Empati Å være en god - Eleven sier unnskyld når han/hun har gjort noe galt. medelev. - Eleven trøster når noen er lei seg. - Eleven sier hyggelige ting til andre. Samarbeid Å være hjepsom - Eleven kan jobbe sammen med mer enn en - Eleven deler med andre/låner bort til andre. Selvhevdelse/ selvtillit Selvkontroll/ samhandling Tørre å være seg selv Vise vennlighet. Respektere når andre sier nei. - Eleven ser på den han/hun snakker med/til. - Eleven tør å fremføre noe på en scene. - Eleven tør å si hva han/hun mener i gruppen på en grei måte. - Eleven følger med når andre snakker - Eleven godtar et nei. - Eleven godtar en unnskyldning fra andre. Ansvarlighet Humor og glede Å vite hva som er - Eleven deltar/er med i gruppeaktiviter. mitt og ditt - Eleven spør om lov til å låne ting av andre. - Eleven hjelper til med å rydde, ikke bare egne ting Vise glede - Eleven ler når andre forteller noe morsomt. - Eleven kan fortelle om noe som gjør han/hun glad.

28 3.klasse Emne Mål Ferdighet Empati Ta hensyn til andre - Eleven ler ikke av andre når noen svarer feil. - Eleven viser forståelse for andres følelser. Samarbeid Å kunne arbeide sammen med alle i gruppen - Eleven kan følge regler i en lek. - Eleven kan vente på tur. - Eleven kan foreslå en inkluderende aktivitet. Selvhevdelse/ selvtillit Å være seg selv - Eleven er stolt av egne ferdigheter. - Eleven gir ros og kan ta imot ros. - Eleven tør å gjøre feil. Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Jeg er stille i fellessamlinger/lytter Kan samarbeide med andre og rette seg etter flertallet - Eleven følger med når andre snakker/forteller noe høyt. - Eleven kan oppføre seg riktig i ulike situasjoner. - Eleven tar konsekvensen av det han/hun gjør. - Eleven gjør så godt han/hun kan i skolearbeidet. Humor og glede Vise glede - Eleven blir glad når han/hun mestrer noe nytt. - Eleven blir glad på andres vegne.

29 4.klasse Emne Mål Ferdighet Empati Kunne sette seg inn i andres situasjon - Eleven kan gjenkjenne ansiktsuttrykk og kroppsspråk hos andre. - Eleven kan lytte. Samarbeid Godta frilekens regler - Eleven kan tilby seg å hjelpe (barn/voksne). - Eleven kan bli med i en gruppeaktiviteter./lek som er i gang. Selvhevdelse/ Våge å være ærlig og - Eleven kan fortelle noe han/hun er flink til. selvtillit innrømme feil - Eleven kan starte en samtale. - Eleven kan avslutte en samtale. Selvkontroll/ samhandling Holde avtaler - Eleven kan følge instrukser/ fullføre oppgaver. - Eleven tåler å tape. Ansvarlighet Ta ansvar for skolearbeidet - Eleven leverer/gjør arbeidsoppgavene til rett tid. - Eleven kan ta imot og huske en beskjed. Humor og glede Gi uttrykk for glede, - Eleven kan fortelle morsomme historier. - Eleven kan fortelle når han/hun blir glad for noe.

30 5.klasse. Emne Mål Ferdighet Empati Si hyggelige ting til hverandre - Eleven er en god lytter. - Eleven forstår at andre kan ha det vanskelig. Samarbeid Å ta initiativ - Eleven kan diskutere uten å snakke høyt og avbryte andre - Eleven gjør ordenselevstjenesten skikkelig. Selvhevdelse/ selvtillit Selvkontroll/ samhandling Trygg på seg selv - Eleven kan presentere seg selv. - Eleven tar kontakt med andre på en positiv måte. Å vise vanlig høflighet - Eleven kan ignorere forstyrrelser. - Eleven kan ta en avgjørelse/bestemme seg for noe. - Eleven kan bli sint uten at det går ut over andre. Ansvarlighet Humor og glede Å bidra til at alle i gruppen trives Kjenne glede når andre gjør det bra - Eleven takler det å kjede seg. - Eleven tar avstand fra mobbing - Eleven tar ansvar for ro og orden rundt seg - Eleven kan le av andres vitser og utspill. - Eleven kan rose andre

31 6. klasse. Emne Mål Ferdighet Empati Samarbeid Selvhevdelse/ selvtillit Godta at andre er annerledes enn meg - Eleven har forståelse for at man ta ulike valg i ulike situasjoner. - Kunne sette seg inn i med elevers ulike handlinger og reaksjoner ut fra ulike forutsetninger. Fremheve det - Eleven gir positive tilbakemeldinger på andres positive i hverandre handliger/arbeid. - Eleven lytter til og aksepterer andres meninger. - Villig til å bidra til samarbeid. Gjøre egne valg - Eleven håndterer gruppepress. - Eleven vet at han/hun betyr noe for seg selv og andre. Selvkontroll/ Å tåle motgang - Eleven takler å tape/ikke ha rett. samhandling - Eleven kan motstå gruppepress. - Eleven takler det å bli misunnelig. Ansvarlighet Humor og glede Føle ansvar for fellesskapet Kjenne glede når andre lykkes - Eleven forteller ikke stygge/dumme ting om andre. - Eleven tar ansvar for skolens eiendom. - Eleven tar ansvar for at alle har det bra. - Eleven opptrer som en representant for skolen når skolen har besøk, eller er på besøk. - Eleven gir spontan tilbakemelding når andre gjør noe bra eller opptrer. - Vi ler med hverandre, ikke av hverandre

32 7. klasse. Emne Mål Ferdighet Empati Å forstå at alle er like verdifulle - Eleven viser toleranse og forståelse overfor andre, selv om de mener noen annet enn han/henne. - Eleven opptrer inkluderende. Samarbeid Utnytte hverandres egenskaper i ei gruppe - Eleven takler å arbeide med oppgaver han/hun ikke liker så godt å jobbe med. Selvhevdelse/ selvtillit Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Være bevisst egne følelser Løse konflikter med ord og hjelpe andre når de trenger det Ta ansvar for egne handlinger i faglige og Sosiale sammenhenger - Eleven kan beskrive/gi uttrykk for ulike følelser hos seg selv (misunnelig, sjalu, glad, sår, lykkelig, fornøyd, stolt.) - Eleven våger å være selvstendig. - Eleven kan være uenig uten å bli ubehagelig eller kranglete. - Eleven kan løse konflikter uten å bruke vold eller vonde ord. - Eleven tar ansvar for egen læring. - Eleven tar ansvar for egen oppførsel - Eleven vet at det han/hun gjør, kan få konsekvenser for andre, både på godt og vondt. Humor og glede Å kunne le av seg selv, selvironi - Eleven takler å ikke ta seg selv så høytidelig. - Eleven kjenner glede ved å gjøre noe for andre.