RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009 FERSKFISKKAMPANJEN

Transkript

1 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009 FERSKFISKKAMPANJEN! Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 1 av 31

2 Forord Det har vært en prioritert oppgave for Mattilsynet å gjennomføre en kampanje i forhold til kontroll med norske fartøy og mottaksanlegg som en oppfølging av regjeringens ferskfiskstrategi. Kampanjen har pågått langs hele kysten og har engasjert mange medarbeidere i Mattilsynet på alle nivå. Også mange eksterne organisasjoner og personer har vært involvert i både planlegging, opplæring og gjennomføring av kampanjen. Dette har gjort tilsynskampanjen til en av de mer omfattende kampanjene som Mattilsynet har gjennomført. Selve forberedelsene startet allerede i 2007 og veien frem til den endelige rapporten har vært lang, utfordrende og lærerik. Jeg vil rette en stor takk til Norges Råfisklag ved Charles Ingebrigtsen for særdeles godt samarbeid i oppstartsfasen. Jeg vil også rette en spesiell takk til prosjektgruppa ved Sylvi Anita Olsen, Edvard Lorentzen, Eli- Anita Sagdahl, Berit Hultgren, Siri Haugsnes og Geir Smolan for god hjelp og støtte. Sortland Geir Arne Ystmark Prosjektleder for Ferskfiskkampanjen Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 2 av 31

3 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Sammendrag...5 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Målsetning Effektmål Resultatmål Organisering Regelverksgrunnlag Gjennomføring Omfang Opplæring Samarbeid Sjekklister Kravpunkter for fartøy Kravpunkter for mottak Virkemiddelbruk...13 Kapittel 3 Fartøy resultater og vurderinger Fartøy resultater og vurderinger generelt Fartøy resultater og vurderinger fordelt på kravpunkter Generell hygiene Bløgging Utstyr for bløgging og skylling Sløying, rensing og skylling Håndtering av fiskerivarer Oppbevaring av fiskerivarer Temperatur råstoff Temperaturovervåking frysing (fabrikk- og frysefartøy) RSW- fartøy temperaturmåling og registrering Vannkvalitet (Fabrikk- og frysefartøy) Ulike Fartøytyper resultater og vurderinger Ulike redskapstyper resultater og vurderinger Line, not, juksa og snurrevad Garn, trål og autoline...20 Kapittel 4 Mottak Resultater og vurderinger Mottak resultater og vurderinger generelt Mottak resultater og vurderinger fordelt på kravpunktene Generell hygiene Bløgging Sløying, rensing og skylling Håndtering av fiskerivarer Oppbevaring av fiskerivarer Fiskerivarens beskaffenhet på lager Mottakskontroll Temperatur kjølelagring Vann- og iskvalitet Vareflyt i mottak...26 Kapittel 5 Konklusjon Fartøy Fartøy og redskapstyper Mottak...27 Kapittel 6: Vurdering av resultater under effekt mål og resultat mål Effektmål...27 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 3 av 31

4 6.1.1 Bedret kvalitet på fiskeråstoff og økt fokus på hygiene om bord i norske fartøy og mottaksanlegg Bevisstgjøring om nytt regelverk internt i Mattilsynet og hos sjømatnæringa Bedret kompetanse internt i Mattilsynet Økt samarbeid med eksterne aktører Økt tilsynsaktivitet på sjømatområdet Enhetlig og helhetlig tilsyn på sjømatområdet Resultatmål Samtlige mottak, fabrikk- og frysefartøy og 20 % av den øvrige fiskeflåten skal inspiseres Sjekklister, retningslinjer for gjennomføring av tilsyn og virkemiddelbruk på sjømatområdet MATS som tilsynsverktøy Videre utvikling av uformelle nettverk på sjømatområdet internt i Mattilsynet Samhandlingsrutiner og avtaler mellom Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag Bedret fagkompetanse internt i Mattilsynet ved benytte interne ressurspersoner til opplæring av andre distriktskontorer Bedret kompetanse internt i Mattilsynet ved å benytte Norges Råfisklag som opplæringspartner ved oppstartsmøtene God omtale i dags-/ og fagpresse...31 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 4 av 31

5 Kapittel 1: Sammendrag Mattilsynets ferskfiskkampanje ble gjennomført i tidsrommet 1. oktober 2008 til 1. april Kampanjen har fokusert på råstoffkvalitet og hygienekrav om bord i norske fartøy og hos mottaksanlegg langs hele kysten. Mattilsynet har i denne perioden forsterket sitt tilsyn på sjømatområdet og inspisert ca 1000 tilsynsobjekter. I planleggingsfasen har organisasjoner for sjømatnæringa blitt invitert til å komme med innspill til gjennomføringen av kampanjen og deltatt på to møter med prosjektledelsen. Videre har Mattilsynet samarbeidet med Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag. Høsten 2008 ble det gjennomført oppstartsmøter for ca 80 medarbeidere i Mattilsynet som skulle gjennomføre inspeksjonene. Regelverksgrunnlaget for kampanjen har vært fiskekvalitetsforskriften og det har blitt vektlagt at tilsynsobjektene skulle veiledes i forhold til kommende regelverk (Hygienepakken). Internt i Mattilsynet ble det også fokusert på hvilke virkemidler som skulle benyttes dersom det ble oppdaget avvik. MAttilsynets Tilsyns System (MATS) er tatt i bruk som arbeidsverktøy ved gjennomføring av denne kampanjen. Det medførte at det ble benyttet like sjekklister og maler for tilsyn som ble gjennomført i forbindelse med kampanjen. Det ble laget en sjekkliste for fartøy og en sjekkliste for mottaksanlegg. Kampanjen var nasjonal og alle regioner langs kysten har vært involvert, men hovedtyngden av aktiviteten har blitt gjennomført fra Møre og nordover. Dette gjelder for både fartøy og mottaksanlegg. For Mattilsynet er det en utfordring å koordinere tilsynet med fartøy som forflytter seg over store områder. Resultatene viser at både fartøyene og mottaksanleggene har et forbedringspotensial. Dette gjelder for flere kravpunkter, men det som skiller seg ut er det som omhandler hygieniske forhold. Videre viser resultatene at det er mange fartøy og mottaksanlegg som ikke har fått reaksjon fra Mattilsynet. Resultatene fra kampanjen viser at det har vært få mangler knyttet til råstoffkvalitet. Dette gjelder for både fartøy og mottak. Rapporten forsøker også å se om det er noen forskjeller når det gjelder ulike fartøytyper og redskapstyper. Resultatdelen viser at det er noen som skiller seg ut i positiv retning, mens det for andre er rom for forbedringer. Grunnlaget for vurderingene i resultatdelen er noe varierende med tanke på antall inspiserte objekter innenfor de forskjellige fartøygruppene og redskapstypene. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 5 av 31

6 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1 Bakgrunn Norge eksporterer i dag fisk til nesten150 land og som verdens nest største eksportør av sjømat er Norge en stormakt i den internasjonale sjømathandelen. Ifølge Eksportutvalget for fisk eksporterer Norge hver dag i gjennomsnitt 27 millioner måltider sjømat. Sjømatnæringa har stor økonomisk betydning for Norge og tradisjonelle fangstmetoder brukes fortsatt samtidig som ny teknologi og moderne metoder er tatt i bruk. I 2008 var det ca 7000 registrerte fiskefartøy og ca 400 mottaksanlegg. Mat og forbrukerpolitikken skal sikre forbrukerne helsemessig sunn og trygg mat av god kvalitet. Regjeringen varslet i Soria Moria erklæringen en ferskfiskstrategi. Mattilsynet har i forlengelsen av denne hatt sjømatområdet som satsningsområde og har gjennomført flere tilsynskampanjer. Sist ut er Mattilsynets ferskfiskkampanje som ble gjennomført fra 1. oktober 2008 til 1. april Regjeringens ferskfiskstrategi legger vekt på at all fisk ved landing bør være av en kvalitet som gir landsiden mulighet til fritt å velge produksjons- og bearbeidingsmåte. Det ble videre pekt på at det er store forskjeller i kvaliteten på råstoffet som landes. Mattilsynet har i kraft av denne kampanjen forsterket sitt tilsyn med hvordan håndteringen av fisk foregår både om bord i fartøy og på anlegg som tar i mot og videreforedler fisk. Kampanjen har fokusert på råstoffkvalitet og hygienekrav. 2.2 Målsetning Effektmål Mandatet for ferskfiskkampanjen inneholdt følgende effektmål: 1. Bedret kvalitet på fiskeråstoff og økt fokus på hygiene om bord i norske fartøy og mottaksanlegg. 2. Bevisstgjøring om nytt regelverk internt i Mattilsynet og hos sjømatnæringa. 3. Bedret kompetanse på sjømatområdet internt i Mattilsynet. 4. Økt samarbeid med eksterne aktører. 5. Økt tilsynsaktivitet på sjømatområdet. 6. Enhetlig og helhetlig tilsyn på sjømatområdet Resultatmål Resultatmålene for kampanjen var: 1. Samtlige mottak, fabrikk- og frysefartøy og 20 % av den øvrige fiskeflåten skulle inspiseres. 2. Utarbeide sjekklister, retningslinjer for gjennomføring av tilsyn og virkemiddelbruk på sjømatområdet. 3. MATS skulle benyttes som kampanjeverktøy. 4. Videre utvikling av uformelle nettverk på sjømatområdet internt i Mattilsynet. 5. Etablere samhandlingsrutiner og avtaler mellom Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og fiskesalgslag. 6. Bedre fagkompetanse ved å utnytte ressurspersoner i Mattilsynet til opplæring av distriktskontorer. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 6 av 31

7 7. Bedre kompetanse internt i Mattilsynet ved å benytte Norges Råfisklag som opplæringspartner ved oppstartsmøtene. 8. Å få god omtale i dags/ og fagpresse 2.3 Organisering Mattilsynet regionkontoret for Nordland ble tillagt prosjektansvaret og prosjektleder ble forespurt om å ta på seg oppgaven i desember i Prosjektet ble organisert på følgende måte: Styringsgruppen har bestått av regiondirektør Ragnhild Verningsen og seksjonssjef Asle- Håvard Miklegard ved Mattilsynet regionkontoret for Nordland. I dialogmøter og invitasjoner ble det tilknyttet en rekke eksterne referanser som har kommet med nyttige innspill i løpet av kampanjeperioden. Det er inspektører på distriktskontornivå som har gjennomført inspeksjonene i henhold til vanlig myndighet. 2.4 Regelverksgrunnlag Regelverksgrunnlaget for kampanjen har vært kvalitetsforskrift 14. juni 1996 for fisk og fiskevarer (fiskekvalitetsforskriften). Det var i planleggingsfasen knyttet stor spenning til om hygienepakken ville tre i kraft i løpet av kampanjeperioden eller ikke. Dette var noe som næringa også var opptatt av på dialogmøtene. Planleggingen ble derfor gjennomført med parallelle sjekklister og kravpunktlister i forhold til hygienepakken. Det ble poengtert under oppstartsmøtet at det skulle vektlegges å veilede i forhold til kommende regelverk, dersom dette medførte noen endringer. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 7 av 31

8 Veiledningsmaterialet til Mattilsynets inspektører ble dermed utarbeidet slik at ulikhetene mellom nåværende og kommende regelverk ble synlig. Det ble også utarbeidet en kampanjeveileder som skulle benyttes internt i Mattilsynet. 2.5 Gjennomføring Tidlig i 2008 ble det nedsatt en prosjektgruppe bestående av ansatte i Mattilsynet fra forskjellige nivå i organisasjonen. Se kap. 2.3 med organisasjonskart. Det ble tidlig i planleggingsfasen valgt å invitere representanter fra næringa til dialogmøter om den kommende ferskfiskkampanjen og det ble innledet et tettere samarbeid med både Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag. Dette ble tatt positivt i mot av de involverte aktørene. Etter det første dialogmøtet med næringa ble det fremmet ønske om videre dialog angående kampanjen. Næringa var meget positive til å bli tatt med i en tidlig fase og kom med mange nyttige innspill. Næringa fikk dermed også muligheten til å se hva Mattilsynet ville fokusere på og komme med innspill og problemstillinger de selv var opptatt av. Kampanjen ble også tidlig kjent hos fartøyene og virksomhetene som skulle kontrolleres. Flere av de inviterte organisasjonen la ut nyheter om kampanjen på sine hjemmesider. Ferskfiskkampanjen startet 1. oktober 2008 og pågikk frem til 1. april Kampanjen har derfor foregått i perioder hvor pelagisk fiske og vinterfiske i Nord- Norge har vært aktivt. Det har imidlertid vært ført tilsyn med fartøy og mottaksanlegg langs hele norskekysten Omfang Kampanjen hadde som mål å føre tilsyn med samtlige mottak, fabrikk- og frysefartøy og 20 % av den øvrige flåten, jf. resultatmålene i kap Selv om dette i utgangspunktet skulle være en ferskfiskkampanjen ble det likevel valgt og ta med fabrikk- og frysefartøy. Siden kampanjen omfattet fersk fisk, var det ikke aktuelt å kontrollere kvaliteten på fiskerivarene fra fartøy som hadde frosne produkter om bord. På fryse- og fabrikkfartøy ble det hovedsaklig gjennomført kontroll av hygienisk karakter. Fiskefartøy som koker skalldyr og fartøy som fangster på krabbe var også en del av kampanjen. Når det gjelder fartøyene ønsket Mattilsynet å se om det var forskjeller mellom ulike fartøytyper, og valgte derfor å skille mellom fabrikk- og frysefartøy, skalldyrkokere og andre fiskefartøy (ordinære fiskefartøy). I tillegg var det et ønske å se om det var noen forskjeller når det gjaldt bruk av ulike redskapstyper (line, autoline, garn, snurrevad, not, juksa, trål og andre). For landanleggene begrenset kampanjen seg til virksomhetens mottaksavdeling og kjølerom Opplæring Mattilsynet har som mål å opptre enhetlig. I den forbindelse ble det gjennomført interne oppstartsmøter hvor veiledningsmateriellet og sjekklistene som var utarbeidet ble gjennomgått. I tillegg ble det fokusert på bruk av virkemidler dersom det ble avdekket regelverksbrudd, og bruk av MATS. Samtlige inspektører fikk også grunnleggende innføring i vurdering av fiskeråstoff i regi av Norges Råfisklag. For noen av inspektørene var dette repetisjon, mens det for andre var nyttig tilføring av kompetanse. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 8 av 31

9 Oppstartsmøtene ble gjennomført i uke 40 i 2008 og det ble holdt fire oppstartsmøter av to dagers varighet. Totalt 78 medarbeidere i Mattilsynet deltok på disse møtene Samarbeid Ett tettere samarbeid mellom Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og salgslag var et ledd i regjeringens ferskfiskstrategi. Samarbeid og samhandling mellom Fiskeridirektoratet, salgslagene og Mattilsynet om det tilsyn som skjer på kaikanten skulle gjennomgås parallelt med forberedelsene til ferskfiskkampanjen. Fiskeridirektoratet Mattilsynet og Fiskeridirektoratet hadde allerede en samarbeidsavtale som ble signert i Det ble avholdt et møte mellom Mattilsynet og Fiskeridirektoratet hvor det ble diskutert på hvilken måte etatene skulle samarbeide på under tilsynskampanjen. Det ble enighet om at Fiskeridirektoratet skulle sende melding til Mattilsynet der de avdekket åpenbare brudd på Mattilsynets regelverk. Mattilsynet utarbeidet en veiledende liste over de punkter som det var ønskelig at Fiskeridirektoratet skulle fokusere på. Videre var det også enighet om at det burde avholdes fysiske møter mellom Fiskeridirektoratet og Mattilsynet på de ulike nivåene for å få et best mulig utgangspunkt for samarbeid. Kampanjeledelsen anmodet i tillegg aktuelle DK om å gjennomføre minimum to fellesinspeksjoner med Fiskeridirektoratet i løpet av kampanjen. Samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har variert mellom de ulike regionene mht. om Mattilsynet har mottatt meldinger og om det er gjennomført fellesinspeksjoner. Samarbeidet fungerer i mange tilfeller best i de distriktene hvor ansatte i Fiskeridirektoratet og Mattilsynet tidligere var kollegaer. Tilbakemeldingene vi har fått fra regionene/distriktene som har samarbeidet med Fiskeridirektoratet er at de er positive til samarbeid og mener at dette må fortsette også i etterkant av kampanjen. Spesielt nyttig har det vært å få meldinger fra Fiskeridirektoratet der hvor de avdekker funn på sine tilsyn. Det er også regioner som har sendt melding til Fiskeridirektoratet der Mattilsynet avdekker avvik på deres regelverk. Flere regioner anser imidlertid ikke at fellesinspeksjoner er en hensiktsmessig måte å samarbeide på da Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har forskjellige agenda på sine tilsyn. I tillegg har det vært en utfordring å bli enig om tidspunkt for fellesinspeksjonene. Tilsynsetatene har samarbeidet om kontrollen om bord i 56 fartøy og syv mottaksanlegg. Mattilsynet har i tilegg til det nevnte fått informasjon fra Fiskeridirektoratets tipstelefon. I tillegg til intern evaluering av samarbeidet skal det gjennomføres et møte med Fiskeridirektoratet der bl.a. samarbeidet skal evalueres og man skal komme fram til en eventuell hensiktsmessig samarbeidsmåte på permanent basis. Fiskesalgslag Mattilsynet sendte en henvendelse til fiskesalgslagene med forespørsel om samarbeid. Det var kun Norges Råfisklag som besvarte Mattilsynet med et konkret forslag til samarbeid. Norges Råfisklag skulle sende melding til Mattilsynet, på samme måte som Fiskeridirektoratet, der de avdekket åpenbare avvik på Mattilsynets regelverk. I tillegg har Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 9 av 31

10 Norges Råfisklag, som nevnt tidligere, vært behjelpelig med å holde kurs i grunnleggende råstoffbehandling i forbindelse med oppstartsmøtene til ferskfiskkampanjen. Mattilsynet vil, i samråd med Norges Råfisklag, evaluere samarbeidet og vurdere på hvilken måte det eventuelt kan være hensiktsmessig å fortsette samarbeide på Sjekklister Det ble utarbeidet to sjekklister, en for fartøy og en for mottak, som distriktskontorene skulle benytte under ferskfiskkampanjen. Sjekklistene inneholdt de kravpunkt som skulle kontrolleres, hvilke forhold det skulle fokuseres spesielt på samt hjemmelsgrunnlaget Kravpunkter for fartøy Tilsynskampanjen var i utgangspunktet en fysisk kontroll av fartøy, med visse unntak. På fabrikk- og frysefartøy var det også ønskelig at det i tillegg ble gjennomført en kontroll av dokumentasjon på at det vannet og isen som ble benyttet ombord var rent samt at det var tilgjengelig temperaturlogging for fryselager. Følgende kravpunkt ble kontrollert på fartøyene: Temperatur råstoff Ved inspeksjon ble det inspisert at fiskerivaren ble kjølt i is eller kjølt vann og om temperaturkravet ble overholdt (ned mot og så nær 0 C som mulig). Regelverket gir unntak fra kravet om kjøling med is for mindre fiskefartøy under visse forutsetninger. For frosne fiskerivarer i fryse- og fabrikkskip skulle tilsynet verifisere at temperaturen var tilfredsstillende (gjennomføre egne målinger). Bløgging/utblødning Ferskfiskkampanjen anså kravet om at fisken skal tømmes for blod som et sentralt kvalitetskrav. Ved inspeksjon ble det fokusert på at fisk som var påkrevd bløgget hadde fått blø ut. Dersom fisken hadde blodfylte årer i buk eller var rød av blod i nakke og buksnitt skulle fisken anses som ikke bløgget. Utstyr for bløgging og skylling Det ble også kontrollert at dekksarrangementet for bløgging ble tilrettelagt slik at det blir mulig å bløgge og blø ut fisken i sjøvann etter hvert som den blir tatt om bord. Sløying/ rensing/ skylling Ferskfiskkampanjen hadde også fokus på om fisk ble fagmessig sløyd. Det er fisker som har ansvaret for at fisken blir sløyd, renset og skylt. Fiskeren kan imidlertid ha avtale med fiskemottaket om at de utfører dette. Oppbevaring av fiskerivarer Med hensyn på oppbevaring av fiskerivarer skulle det ved inspeksjon gjøres en skjønnsmessig vurdering om krav til vann- og ismengde var overholdt. Det ble reagert dersom oppbevaringen ikke var tilfredsstillende i forhold til temperatur og hygiene. Dersom fisk ble oppbevart i kjølt vann skulle vannet være rent og oppbevaring i for eksempel blodvann var derfor ikke akseptabelt. Kjøltes fisk i smeltende is, skulle smeltevannet dreneres vekk fra fiskerivarene. Det ble også kontrollert om oppbevaringen skilte mellom ulike fiskeslag samt at fangster fra forskjellige fiskedøgn (dersom fisk oppbevares i 2 døgn eller mer) var merket med seddel påført fiskedøgn og navn på fartøy. Håndtering av fiskerivarer Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 10 av 31

11 Hard behandling av fiskerivarer vil redusere kvaliteten og holdbarheten. Det ble derfor kontrollert at fiskerivarer ikke hadde fått unødvendig røff behandling bl.a. ved å kontrollere fisken for pumpe-, klepp og klemskader og observere eventuell unødvendig kasting/lemping av fisk. RSW fartøy temperaturmåling og registrering Det ble kontrollert at RSW fartøy hadde innretninger som sikret jevn temperatur i hele tanken og automatisk temperaturregistrering. Generell hygiene Det ble gjennomført kontroll av hygienen om bord (fartøy, eventuelle garderober, bekledning, utstyr, kasser, containerer, kar, kurver (skalldyr)) i fartøyene var tilfredsstillende. Det skulle også vurderes om overflater, utstyr og materiale som kommer i kontakt med fiskerivarer ivaretar kravene mht. korrosjonsbestandig materiale som er glatt og lett å rengjøre. Frys- og fabrikkfartøy temperaturovervåkning fryselagring Det skulle kontrolleres om fryse- og fabrikkfartøy har innretninger som registrerer temperaturen (automatisk temperaturlogg). Fartøyene skal også ha system for å kunne dokumentere at temperaturkravene er overholdt. Frys- og fabrikkfartøy vannkvalitet Både frys- og fabrikkfartøy skal dokumentere at det vannet, både ferskvann og sjøvann, de benytter er av tilfredsstillende kvalitet slik at de ikke forurenser varene som blir produsert. Vannkvalitet var derfor et sentralt kravpunkt for disse fartøyene Kravpunkter for mottak Kampanjen var i hovedsak en fysisk kontroll av mottaksdelen i virksomheten og ikke en dokumentgjennomgang av virksomhetens egenkontroll. Unntak er for kontroll av vann- og iskvalitet hvor tilsynet måtte sjekke at virksomheten kunne dokumentere at vannet og isen som ble benyttet var rent. Temperatur ved kjølelagring Fiskerivarer skal kjøles med is på kjølerom med en lufttemperatur slik at sakte issmelting foregår (-1 C C). Det skulle kontrolleres at fiskerivaren hadde tilstrekkelig is og at kjølingen var effektiv. Temperaturen i rom og utstyr for kjølelagring skal avleses og registreres jevnlig. Bløgging/ utblødning Kampanjen valgte å ha et eget punkt om bløgging/utblødning på sjekklistene til mottaksanlegg selv om dette i utgangspunktet hører inn under mottakskontrollen. Dette fordi mangelfull bløgging/ utblødning påvirker fiskens kvalitet og kontrollen med dette var ønskelig å skille fra mottakskontroll generelt. Det skulle kontrolleres at virksomheten, som en del av mottakskontrollen, vurderte om fisken de mottok var tilfredsstillende utblødd og om virksomheten iverksatte tiltak der fisken ikke var tilfredsstillende utblødd. Sløying Dersom virksomheten mottar sløyd fisk skal de, som en del av mottakskontrollen, vurdere om fisken er tilfredsstillende sløyd, renset og skylt og iverksette tiltak der fisken ikke er tilfredsstillende sløyd (for eksempel tilbakemelding til fisker). Dersom virksomheten sløyde fisken selv, skulle det kontrolleres at de sløyde, renset og skylte i henhold til gjeldende krav. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 11 av 31

12 Mottakskontroll Virksomheten skal i sin mottakskontroll vurdere temperatur og fiskerivarens beskaffenhet. Med hensyn på beskaffenhet skulle tilsynet fysisk kontrollere at virksomheten hadde en fungerende mottakskontroll som sikrer at fiskerivarene tilfredsstilte minstekravene til kvalitet i gjeldende regelverk. Dette gjelder for eksempel helseskadelig fiskerivarer, omfattende parasittangrep, buktæring, fiskemuskulatur i oppløsning og skader på fiskerivarer (pga. pumpe og klepp, klemskader). Virksomheten skal også iverksette tiltak der fiskerivaren ikke har tilfredsstillende temperatur og kvalitet. Vann- og iskvalitet Mattilsynet kontrollerte at virksomhetene kunne dokumentere at det vannet og isen de benyttet var rent. Vareflyt i mottak På mottaksanlegg skal fiskerivarer landes, veies og eventuelt sløyes og seddel skal skrives. Det er derfor en del aktiviteter i mottaksanlegget med medfølgende trafikk av bl.a. truck og personer, som er en utfordring for virksomheter i forhold til å begrense forurensning av ulik art inn i anlegget. Det er imidlertid virksomhetens eget ansvar å begrense forurensningen så mye som mulig. Virksomheten må derfor være bevisst på den utfordringen de har og ha system og rutiner for hvordan dette skal håndteres og hvilke tiltak de må iverksette. Ferskfiskkampanjen hadde derfor fokus på blant annet porter som stod unødvendig åpne, personalflyt og at mottakene var bevisst på hvor i mottaket en renere sone startet. Generell hygiene Det kreves gode rutiner for å holde en tilfredsstillende hygienisk standard på et mottaksanlegg. Under inspeksjon av mottaksanlegg ble det kontrollert at hygiene var tilfredsstillende, blant annet lokaler, utstyr inkl. kar og kasser og personlige hygiene (bekledning). Det ble også kontrollert at mottakene hadde generell god orden og standard slik at det var mulig å holde lokalene rene. Oppbevaring av fiskerivarer Når det har vært stor tilgang på fiskerivarer, har det vært avdekket at fiskerivarene på grunn av kapasitetsproblemer har blitt stående for eksempel usløyd på kai. Det ble derfor oppfordret til at tilsynet hadde fokus på dette dersom slike tilfeller ble avdekket under kampanjen. Håndtering av fiskerivarer Ved lossing, landing og øvrig håndtering på mottak skal fiskerivarer håndteres skånsomt. Fiskerivarens beskaffenhet på kjølelager Under kampanjen skulle det kontrolleres at fiskerivarer som var på kjølelager tilfredsstilte minstekravene til kvalitet i gjeldende regelverk. Tilsynet skulle ha fokus på åpenbare graverende avvik på kvalitetskrav på fiskerivarer. Eksempel på dette er fiskerivarer med avvikende lukt, næringssprengt, buktært eller blodsprengt fisk. Tilsynet skulle også reagere dersom det avdekkes at fisk på kjølelager ikke er tilstrekkelig utblødd og renset. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 12 av 31

13 2.5.7 Virkemiddelbruk For å sikre en forsvarlig administrasjon og forvaltning av regelverket er Mattilsynet gitt myndighet til å håndheve ulike virkemidler for å sikre at reglene følges i praksis. I henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven) 23 er Mattilsynet gitt myndighet til å fatte nødvendige vedtak til å gjennomføre lovens bestemmelser. Dette innebærer et krav om forholdsmessighet slik at vedtakene ikke skal være strengere enn nødvendig, men allikevel ha tilstrekkelig gjennomslagkraft, og en mulighet for Mattilsynet til å gjennomføre et effektivt og målrettet tilsyn. Mattilsynet har som målsetting å være tydelig i sin bruk av virkemidler når regelbrudd avdekkes. Mattilsynets retningslinje for virkemiddelbruk ved tilsyn ble lagt til grunn under kampanjen. Retningslinjen gir en redegjørelse for de ulike virkemidlene som matloven spesifikk nevner, men er ikke uttømmende for alle typer vedtak som det kan være aktuelt å fatte i ulike situasjoner. Ferskfiskkampanjen valgte derfor å utarbeide tabell for henholdsvis fartøy og mottak som en rettesnor for valg av virkemidler i gitte situasjoner. Tabellene ble laget var for å legge til rette for enhetlig utøvelse av virkemiddelbruk. Der inspektøren finner at regelverket ikke er overholdt har han eller hun plikt til å reagere. Reaksjonen skal som nevnt være forholdmessig, det vil si ikke strengere enn det som er antatt nødvendig for at forholdene blir rettet. Dersom virksomheten ikke retter seg etter den første reaksjonen, skal Mattilsynet i neste omgang bruke strengere virkemidler. Mattilsynet kan for eksempel gi tvangsmulkt i form av en løpende dagsmulkt fram til virksomheten etterlever krav i regelverket. Ved akutt helsefare skal hele/ deler av virksomheter bli stengt av Mattilsynet. På samme måte kan Mattilsynet beslaglegge og trekke tilbake produkter (omsetningsforbud), samt pålegge destruksjon. Det strengeste virkemiddelet som Mattilsynet har hjemmel til å ilegge er virksomhetskarantene, hvor Mattilsynet kan pålegge noen å holde stengt en avgrenset periode selv om det ikke foreligger helsefare eller mangler godkjenning. Det kan brukes ovenfor de virksomheter som trenerer regelverket til stadighet, og som viser manglende vilje eller evne til å drive i samsvar med regelverket. Virksomhetskarantene kan også ilegges ved enkeltstående grove overtredelser. Ved alvorlige brudd på regelverket kan Mattilsynet anmelde virksomheten til politiet. Politiet kan gi forelegg eller reise tiltale og virksomheten og de ansvarlige kan dømmes til bot eller fengsel. Følgende virkemidler ble brukt under kampanjen: Påpeking om plikt: Det er avdekket mindre alvorlige regelverksbrudd, men det velges å veilede om plikt for å påpeke forbedringspotensial i stede for å varsle vedtak. Varsel om vedtak: Det er avdekket regelverksbrudd (avvik) og det varsles vedtak i tråd med forvaltningsloven. Vedtak: Etter at uttalelsesfristen er ute, fattes det vedtak i saken. Dette ble ikke en del av kampanjen i og med at resultatene er fokusert på de første tilsynsbesøkene og det som ble observert da. Hastevedtak/omsetningsforbud: Det blir gitt i de tilfeller hvor det er avdekket alvorlige regelverksbrudd og hvor det kan oppstå umiddelbar helsefare. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 13 av 31

14 Kapittel 3 Fartøy resultater og vurderinger Antall inspiserte fartøy fordelt på Mattilsynets regioner Antall fartøy Antall inspiserte fartøy 50 0 Buskerud, Vestfold og Telemark Hordland, Sogn og Fjordane Nordland Rogaland og Agder Troms og Finnmark Trøndelag, Møre og Romsdal Oslo, Akershus og Østfold Figur 1: Antall inspiserte fartøy fordelt på Mattilsynets regioner Figuren viser der hvor fartøyene har blitt inspisert og ikke der de er hjemmehørende. På landsbasis ble 809 fartøy inspisert av Mattilsynet som et ledd i ferskfiskkampanjen. Hovedvekten av kampanjen ble gjennomført under vinterfisket som pågikk i Nord Norge hvor mye av fisken ble ilandført. Tabellen viser at hoveddelen av inspeksjonen har blitt gjennomført fra Møre og nordover. De to regionene som har kontrollert flest fartøy er region Nordland og Trøndelag, Møre og Romsdal. Det er kontrollert færrest fartøy i Oslo, Akershus og Østfold. Bakgrunnene for det er at det er få fartøy i denne regionen som var tilgjengelig for kontroll. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 14 av 31

15 3.1 Fartøy resultater og vurderinger generelt Antall fartøy som har fått reaksjon Antall fartøy Antall reaksjoner oppsummert Kun påpekning av plikt Varsel om vedtak Hastevedtak Figur 2: Antall fartøy som har fått reaksjoner. Figuren viser at mange fartøy har mottatt reaksjoner fra Mattilsynet som en følge av tilsynskampanjen. Søylen påpekning av plikt viser hvor mange av fartøyene som kun har fått påpekning. For de fartøyene som har fått varsel om vedtak eller hastevedtak kan enkelte av dem fått flere reaksjoner på samme tilsyn (både varsel om vedtak, hastevedtak og påpekning av plikt). Det er totalt 359 (44 %) som har fått en reaksjon fra Mattilsynet. Figuren viser at de aller fleste, 283 fartøy (35 %), av disse har fått en reaksjon der det er avdekket mindre alvorlige regelverksbrudd, hvor Mattilsynet har valgt å veilede om plikt for å påpeke forbedringspotensial i stede for å varsle om vedtak Av de 809 inspiserte fartøyene så har 9 % mottatt skriftlige varsel om vedtak eller hastevedtak (eventuelt begge deler) i tilknytning til mer alvorlige regelverksbrudd. Det er kun åtte fartøy som har fått hastevedtak for forhold som måtte korrigeres umiddelbart. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 15 av 31

16 3.2 Fartøy resultater og vurderinger fordelt på kravpunkter Antall reaksjoner fordelt på kravpunkt Antall fartøy Hastevedtak Varsel om vedtak Påpekning av plikt 0 Hygiene Bløgging Utstyr (bløgging) Sløying Handtering Oppbevaring av fiskerivarer Temperatur råstoff Temperatur (fryselagring) Temperatur (RSW) Vannkvalitet Figur 3: Antall reaksjoner fordelt på kravpunkter Figuren viser de kravpunktene (se nærmere beskrivelse av kravpunktene i kap ) som ble kontrollert ved inspeksjoner av fartøyene. Hver søyle beskriver resultatene i form av antall reaksjoner og hvilken type reaksjoner som er registret. Enkelte fartøy har mottatt flere reaksjoner fordelt på ulike kravpunkt. Det er ikke alle kravpunkt her som er aktuell for alle typer fartøy- og redskapstyper og det vil senere i kapittelet bli sett nærmere på de ulike fartøy- og redskapstypene og vurdert de kravpunktene som er aktuelle for de ulike gruppene. Kravpunkt Hastevedtak Påpekning av plikt Varsel om vedtak Totalt Generell hygiene Bløgging Utstyr for bløgging og skylling Sløying, rensing og skylling Handtering av fiskerivarer Oppbevaring av fiskerivarer Temperatur råstoff Temperaturovervåking fryselagring* Temperatur måling og registrering (RSW) Vannkvalitet * Totalt Tabell 1: Antall reaksjoner fordelt på kravpunkter Tabellen viser grunnlaget for figur 3. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 16 av 31

17 Nedenfor i dette kapittelet blir det redegjort for hvilke forhold det ble reagert på og hvilke hovedtrekk som går igjen på de forskjellige kravpunktene Generell hygiene Generell hygiene er det kravpunktet som skiller seg merkbart ut og som omfattet samtlige fartøytyper og redskapstyper. 247 av 809 (31 %) fartøy fikk en reaksjon fra Mattilsynet for ikke tilfredsstillende hygieniske forhold, men det var likevel kun 46 fartøy som fikk varsel om vedtak og 3 fartøy som fikk hastevedtak. Det er ulike årsaker til de mange påpekningene som ble gitt for mindre alvorlige avvik på hygiene. Noen av de forholdene som ble påpekt var fartøy, utstyr og bekledning som ikke var tilstrekkelig rengjort eller små skader på overflater på skott og utstyr som vanskeliggjør et tilfredsstillende renhold. Varsel om vedtak er brukt som virkemiddel blant annet i tilfeller hvor fiskerom og oppbevaringsutstyr (eks kar, kasser etc.) til fisken var dårlig rengjort. Hastevedtak ble gitt til fartøy hvor selve fartøyet, utstyret om bord, samt bekledning fremstod som svært skitne og et tilfelle hvor det var lekkasje fra tak ned i fabrikken til et fabrikkfartøy Bløgging Det var kun 30 fartøy av de fartøyene som har krav om bløgging som mottok reaksjoner for ikke tilstrekkelig eller fagmessig utblødning og kun tre av disse var varsel om vedtak. Ett av varslene ble gitt fordi det var benyttet høtt ved bløggingen som medførte at fisken ikke ble tilstrekkelig utblødd samt at den fikk skader på muskelhinner. Det ble ellers gitt påpekning om plikt i tilfeller der det ble avdekket at fisken var noe mangelfullt utblødd. Samlet sett vitner observasjonene om at forholdene omkring dette kravpunktet må betraktes som tilfredsstillende selv om det er noen få fartøy som har et forbedringspotensial Utstyr for bløgging og skylling Kun 16 fartøy har totalt mottatt reaksjoner for forhold rundt utstyr for bløgging og skylling. 15 av disse var påpekning av plikt og ett varsel om vedtak. Hovedtrekket ved reaksjonene er knyttet til mangler i forhold til skyllerist og skylleanordning Sløying, rensing og skylling Det var kun 36 (av de som kravpunktet var aktuelt for) av de aktuelle fartøy som fikk reaksjoner fra Mattilsynet på grunn av mangler ved sløying, rensing og skylling. 33 av disse reaksjonene var påpekninger om plikt for mindre alvorlige forhold, mens tre fartøy har fått varsel om vedtak. Det ble påpekt om plikt i tilfeller der det ble funnet sløyd fisk med rester av innvoller på grunn av dårlig rensing og skylling etter sløying. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 17 av 31

18 Det ble varslet om vedtak for blant annet et parti med hyse hvor store deler av partiet var dårlig renset etter sløying og et annet parti maskinsløyd hyse hvor sløyesnittet ikke var fagmessig utført Håndtering av fiskerivarer Kun 25 fartøy har fått reaksjoner når det gjelder håndtering av fiskerivarer. Bare to fartøy har fått varsel om vedtak og to fartøy har fått hastevedtak. Det ble blant annet påpekt plikt der det ble avdekket at fisken hadde klemskader. Hastevedtakene ble gitt i et tilfelle der det ble observert at fiskerer stod og tråkket på fisken og et ekstremt tilfelle hvor nyfanget fisk ble oppbevart i containere sammen med råtten fisk Oppbevaring av fiskerivarer Dette er det kravpunktet som skiller seg mest ut mht. totalt antall reaksjoner etter generell hygiene, og er et av kravpunktene som omfattet samtlige fartøy- og redskapstyper. 104 fartøy har mottatt reaksjoner knyttet til måten fiskerivarene har blitt oppbevart på, men de fleste (94) av disse var påpekning av plikt for mindre alvorlige avvik. Det var videre gitt et hastevedtak og ni varsel om vedtak. Mange påpekning om plikt er gitt fordi det har blitt oppbevart fisk i containere med for lite is slik at fisken ikke ble tilstrekkelig nedkjølt. Det ble også observert at containere var overfylt av fisk som medførte unødvendig press på fisken. Det er også varslet vedtak på mer alvorlige avvik på de samme forholdene Temperatur råstoff De fleste fartøyene hadde tilfredsstillende kjøling av fisken. 39 fartøy har mottatt reaksjoner angående temperatur på råstoff, av dette har 38 fått påpekning av plikt. De fleste reaksjonen er en følge av manglende eller fraværende bruk av is og/ eller vann Elleve av påpekningene er gitt til skalldyrkokere, 25 er gitt til gruppen andre fiskefartøy. Det ble påpekt plikt i enkelttilfeller som omhandlet nedkjølingsrutinene til kokte skalldyr Temperaturovervåking frysing (fabrikk- og frysefartøy) Totalt har elleve fabrikkfartøy blitt inspisert i løpet av kampanjen. Fem har fått påpekning om plikt, ni har mottatt varsel om vedtak og ett har fått hastevedtak. Enkelte av fartøyene har mottatt flere forskjellige reaksjonsformer. Det er inspisert 54 frysefartøy og 20 av disse har mottatt reaksjoner fordelt på åtte påpekning av plikt, elleve varsel om vedtak og et hastevedtak. Observasjonene er knyttet til mangler med temperaturmålings- og utskriftsuttstyr samt muligheten til å lagre registrert temperatur. Videre varierte rutinen i forhold til tidsintervall for hvor ofte temperaturen ble logget. Noen av fartøyene hadde ikke beskrevet i sin egenkontroll hvordan rutinene med temperaturkontroll skal gjennomføres. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 18 av 31

19 3.2.9 RSW- fartøy temperaturmåling og registrering Det var tolv fartøy med RSW kjøling som fikk påpekning om plikt i forhold til manglende eller mangelfull temperaturmåling og temperaturregistrering. Det ble også avdekket i forbindelse med kampanjen at flere RSW fartøy ikke var registrert i Mattilsynets særskilte register over slike fartøy. Dette var ikke en del av omfanget av kampanjen og kommer ikke fram av resultatene her. Slike funn ble likevel fulgt opp av Mattilsynet på vanlig måte Vannkvalitet (Fabrikk- og frysefartøy) Dette er et kravpunkt som hovedsakelig ble brukt i forhold til fabrikk- og frysefartøy. Registreringene viser at 40 av 54 frysefartøy mottok reaksjoner knyttet til vannkvaliteten mens syv av elleve fabrikkfartøy mottok det samme. Det som inspeksjonene avdekket var blant annet at prøvesvar for ferskvann og sjøvann med avvik ikke ble avviksbehandlet. Det ble ikke tatt ut nok prøver i henhold til forskriften og det som var beskrevet i fartøyets eget egenkontrollsystem. Flere båter kunne ikke fremlegge dokumentasjon på at det var tatt ut prøver i det hele tatt. Hastevedtak ble fattet i et tilfellet hvor vann fra havnebassenget ble brukt til rengjøring av fabrikk. 3.3 Ulike Fartøytyper resultater og vurderinger I dette kapittelet blir det sett nærmere på de ulike fartøygruppene, fabrikk- og frysefartøy, skalldyrkokere og andre fiskefartøy (ordinære fiskefartøy). Resultatene er fremstilt i form av figurer og tabeller i vedlegg 1, det blir her sett på hovedtrekkene og om det er spesielle fartøytyper som skiller seg ut og på hvilke kravpunkt de skiller seg ut på. Fartøy som koker skalldyr skiller seg positivt ut med at de har mottatt milde reaksjoner. Av 75 fartøy så er den kun et fartøy som har mottatt varsel om vedtak. Det ble gitt reaksjon til 18 fartøy i forhold til hygiene og 11 fartøy har mottatt reaksjoner knyttet til temperatur i råstoff. Det må betegnes som tilfredsstillende resultat. Andre fiskefartøy var en oppsamlingsgruppe for fartøy som ikke var fryse- eller fabrikkfartøy eller skalldyrkokere, og ble dermed også den største gruppen med 659 fartøy. Resultatene for disse gjenspeiler i stor grad det samme som resultatene viser samlet for alle fartøy, jf. tabell 1 og figur 3. De fleste reaksjonene er gitt på forhold som gjelder hygiene og oppbevaring hvor det kun er gitt påpekning om plikt. Det er kun kontrollert elleve fabrikkfartøy. Resultatene viser at fem av disse har fått varsel om vedtak på grunn av manglende eller ikke tilfredsstillende dokumentasjon på vannkvalitet. To har fått påpekning av plikt på mindre alvorlige avvik på de samme forholdene. Seks har fått avvik på generell hygiene hvor tre var av mer alvorlig karakter. Resultatene viser at fabrikkfartøyene har et forbedringspotensial for forhold angående dokumentasjon av vannkvalitet og hygiene. Den fartøygruppen som har størst forbedringspotensial er frysefartøyene. Her har de aller fleste fartøyene fått reaksjon fra Mattilsynet og flere har fått strenge reaksjoner. 47 av 54 inspiserte fartøy har fått reaksjon på grunn av ikke tilfredsstillende hygieniske forhold, 28 varsel om vedtak og to hastevedtak. 40 har fått reaksjon fra Mattilsynet på manglende eller Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 19 av 31

20 ikke tilfredsstillende dokumentasjon på vannkvalitet. Resultatene viser også en del avvik på temperaturovervåkningen på fryselagringen hvor 20 har fått reaksjon, 11 varsel om vedtak og et hastevedtak. 3.4 Ulike redskapstyper resultater og vurderinger Som nevnt tidligere er det i ferskfiskkampanjen skilt mellom de ulike redskapstypene; garn, juksa, not, line, snurrevad, trål og autoline. I det følgende vil det bli sett nærmere på resultatene for de ulike gruppene. Resultatene er fremstilt i form av figurer og tabeller i vedlegg 1. Det vil her bli sett på hovedtrekkene og om det er spesielle redskapstyper som skiller seg ut og hvilke kravpunkt de skiller seg ut på. Redskapstype Garn Not Line Snurrevad Trål Autoline Juksa Antall inspisert Tabell 2: Antall inspeksjoner gjennomført pr. redskapstype Line, not, juksa og snurrevad Linefartøyene hadde kun syv påpekninger av plikt på generell hygiene og et varsel om vedtak. For juksafartøyene viste resultatene at 14 av de 58 inspiserte fartøyene avvik på forhold som gjaldt hygiene. 13 av disse var imidlertid mindre alvorlig og det ble kun påpekt plikt. For not var det gitt ni påpekninger av plikt til RSW fartøy som ikke hadde tilfredsstillende temperaturmåling og/ eller registrering. Det er beskrevet noen eksempler for avvik under kapittel Det er videre gitt syv påpekninger av plikt for generell hygiene og et varsel om vedtak til notfartøyene. Det ble inspisert 45 snurrevadfartøy under kampanjen og resultatene fra disse inspeksjonene var tilfredsstillende. Snurrevadfartøyene har mottatt syv påpekninger av plikt på hygieniske forhold og seks påpekninger av plikt og et varsel om vedtak med hensyn på oppbevaring av fiskerivarer. I sammenheng med den kritikken snurrevadfartøyene har fått med hensyn på blant annet ikke tilfredsstillende bløgging, avdekket ikke ferskfiskkampanjen noen spesielle graverende forhold på de fartøyene som ble inspisert. Det var kun gitt tre påpekninger av plikt og et varsel om vedtak på grunn av ikke tilfredsstillende utblødning. Selv om fartøy med line, juksa, snurrevad og not hadde relativt få reaksjoner, viser avvikene at disse gruppene har noen forhold som fartøyene kan ta tak i og forbedre Garn, trål og autoline Det ble inspisert 382 garnfartøy og er den redskapsgruppen med flest inspiserte fartøy. Det ble gitt relativt få strenge reaksjoner til garnfartøy, men det ble gitt relativt mange påpekninger av plikt på mindre alvorlige forhold, noe som viser at denne gruppen har et forbedringspotensial. Som resultatene for samtlige fartøy viser er det også for denne gruppen generell hygiene (34 % har fått en reaksjon) og oppbevaring (20 % som har fått reaksjon) som skiller seg ut. Det ble gitt 120 påpekning av plikt, 10 varsel om vedtak og ett Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 20 av 31

21 hastevedtak for ikke tilfredsstillende hygieniske forhold. Det ble videre gitt 71 påpekning av plikt og fem varsel om vedtak for ikke tilfredsstillende oppbevaring av fiskerivarer. Garnfartøyene er også redskapstypen som har fått flest reaksjoner når det gjelder ikke tilfredsstillende bløgging/utblødning. Med tanke på at garnfisk blir stående en stund i havet før den taes opp er det ikke så rart at dette kravpunktet fikk flest reaksjoner. Dersom dette igjen blir sett opp mot de 382 garnbåtene som ble inspisert er prosenten (5 %) med avvik relativt lavt. Det er varslet vedtak i kun to av tilfellene, resten er påpekning av plikt. For fartøy som fisker med trål var det av de totalt 127 fartøyene som ble inspisert gitt relativt mange og også strenge reaksjoner. Kravpunktene som gjelder hygiene har fått 40 reaksjoner (32 %) og vannkvalitet har fått 18 reaksjoner (14 %). Det er disse kravpunktene som har fått fleste reaksjoner. Med hensyn til vannkvalitet var ikke antall reaksjoner høyt, men de aller fleste var av en alvorligere art (av 18 reaksjoner var det gitt 16 varsel om vedtak og et hastevedtak). For hygieniske forhold var det gitt 25 påpekninger av plikt, 14 varsel om vedtak og et hastevedtak. Den redskapstypen som har størst forbedringspotensial er autolinerne som har mottatt flere strenge reaksjoner. 24 av de 25 fartøyene har fått en reaksjon fra Mattilsynet på at de hygieniske forholdene om bord ikke var tilfredsstillende. Flertallet av disse (15 reaksjoner) var også av mer alvorlig art hvor det ble varslet vedtak. Det var 23 som fikk reaksjon fra Mattilsynet da det ble avdekket at forhold mht. dokumentasjon av vannkvalitet ikke var tilfredsstillende. 14 av disse var varsel om vedtak på mer alvorlige forhold. Tolv autolinere har også fått reaksjoner på ikke tilfredsstillende temperaturvåkning på fryselagring. Syv er gitt i form av varsel om vedtak og to hastevedtak. Ferskfiskkampanjen viser at de autolinerne som ble inspisert ikke hadde tilfredsstillende forhold om bord, spesielt angående hygiene, vannkvalitet og temperaturovervåkning ved fryselagring. Fartøy med redskapstypen trål hadde også en del mangler på hygieniske forhold, men også vannkvalitet. Det er imidlertid flest frysefartøy i disse redskapsgruppene som hadde de fleste avvikene. Garnfartøy hadde også en del mangler, spesielt på forhold som gjelder hygiene, men de fleste var mindre alvorlige og hvor det kun ble gitt påpekning om plikt. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 21 av 31

22 Kapittel 4 Mottak Resultater og vurderinger Antall inspiserte mottaksanlegg fordelt på Mattilsynets regioner Antall m ottak Troms og Finnmark Nordland Trøndelag, Møre og Romsdal Hordland, Sogn og Fjordane Rogaland og Agder Buskerud, Vestfold og Telemark Oslo, Akershus og Østfold Figur 4: Antall inspiserte mottaksanlegg fordelt på Mattilsynets regioner. På landsbasis ble 196 mottaksanlegg inspisert av Mattilsynet i løpet av ferskfiskkampanjen. Også når det gjelder mottaksanleggene så viser figuren at det meste av aktivitet har foregått fra Møre og nordover. Det er en klar sammenheng mellom aktiviteten på fartøysiden og mottakksiden. 4.1 Mottak resultater og vurderinger generelt Antall mottak som har fått reaksjon Antall mottak Reaksjoner oppsummert Kun påpekning om plikt Varsel om vedtak Hastevedtak Figur 5: Antall mottak som har fått reaksjon Figuren viser hvor mange mottak som har mottatt reaksjoner fra Mattilsynet som en følge av tilsynskampanjen. Søylen påpekning av plikt viser hvor mange av mottakene som kun har fått påpekning. For de mottakene som har fått varsel om vedtak eller hastevedtak kan Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 22 av 31

23 enkelte av dem ha fått flere reaksjoner på samme tilsyn (både varsel om vedtak, hastevedtak og påpekning av plikt). Det er totalt 128 (65 %) som har fått en reaksjon fra Mattilsynet. Figuren viser at mange av disse 65 (33 %) har fått skriftlig varsel om vedtak eller hastevedtak (eventuelt begge deler) i tilknytning til mer alvorlige regelverksbrudd. Det er fem mottak som har fått hastevedtak for forhold som måtte korrigeres umiddelbart. 63 (32 %) av mottakene har fått en reaksjon der det er avdekket mindre alvorlige regelverksbrudd, hvor Mattilsynet har valgt å veilede om plikt for å påpeke forbedringspotensial i stede for å varsle om vedtak 4.2 Mottak resultater og vurderinger fordelt på kravpunktene Reaksjoner fordelt på kravpunkter Antall mottak Hastevedtak Varsel om vedtak Påpekning av plikt 20 0 Generell hygiene Bløgging Sløying, rensing og skylling Handtering av fiskerivarer Oppbevaring av fiskerivarer Fiskerivarens beskaffenhet Mottakskontroll Temperatur kjølelagring Vann- og iskvalitet Vareflyt i mottak Figur 6: Antall reaksjoner fordelt på kravpunkter Figur 6 viser hvor mange mottak som har mottatt reaksjoner på de forskjellige kravpunktene som ble kontrollert. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2008/2009, ferskfiskkampanjen side 23 av 31