Retningslinje for fiskesalgslagenes tilsyn med kvalitet

Transkript

1 Retningslinje for fiskesalgslagenes tilsyn med kvalitet Fiskesalgslagene er gitt hjemmel til å føre tilsyn etter deler av fiskekvalitetsforskriften. Denne retningslinjen retter seg mot Norges Råfisklag som i første omgang er gitt myndighet til å føre tilsyn med 5-8 i fiskekvalitetsforskriften. Mattilsynet kan revidere retningslinjen ved behov. Regelverk Fiskesalslagslova(LOV ) 16 sier at «departementet kan påleggje fiskesalslaga oppgåver for å fremme og ha tilsyn med kvalitet ved hausting og handtering av råstoff, og sjå til at dette skjer i samsvar med forskrifter om kvalitet fastsette etter matlova 9». Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte endring i forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, 38. Endringen trådde i kraft og gir fiskesalgslagene hjemmel til å føre tilsyn med 5-8 i forskriften. Forskriften har som formål å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskerivarer i utlandet. Forskriften gjelder fisk (enhver art av fisk, krepsdyr, bløtdyr og pigghuder eller deler av disse) og fiskerivarer (produkter som hovedsakelig består av fisk) som skal omsettes til konsum. Det gis ikke vedtaksmyndighet til fiskesalgslagene. Omfang Ordningen skal fra ikrafttredelse gjelde for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark og gjelder derfor bare for Norges Råfisklag. Tilsynsgrunnlag Fiskekvalitetsforskriftens 5 8 omhandler grunnleggende bestemmelser for råstoffbehandling, som skal ivareta kvaliteten på fisk som landes. Fiskesalgslagenes tilsyn med kvalitet skal kun omhandle disse bestemmelsene i fiskekvalitetsforskriften. Tilsynet kommer i tillegg til Mattilsynets ordinære tilsyn med kvalitet. Tilsynsskjema med veileder Det er utarbeidet et tilsynsskjema med veileder, se vedlegg, som skal benyttes når fiskesalgslagene fører tilsyn med kvalitet. Tilsynsskjemaet inneholder 5 kravpunkt: 1. Bløgging 2. Sløying 3. Skader/kvalitetsfeil oppstått under fangst, håndtering og lossing 4. Utstyr og rutiner for fangstbehandling om bord 5. Håndtering hos mottaker på land Kravpunktene er ytterligere detaljert i underpunkter som skal vurderes ved tilsyn, og besvares med ja eller nei. Det er også lagt til rette for at inspektør kan gi kommentarer i et merknadsfelt. Utførelse av tilsyn Mattilsynet anser at tilsyn med kvalitet for Norges Råfisklag som en prøveordning fra , bør gjennomføres samtidig med deres tilsyn på ressurs, både for å kunne benytte eksisterende kontrollressurser til oppgaven og for å få en synergieffekt med tilsyn etter flere

2 regelverksområder samtidig. Norges Råfisklag har tidligere angitt at ca. 450 fartøy kontrolleres årlig, og dette vurderes også som en hensiktsmessig målsetning for kvalitetstilsynet. Tilsyn etter pkt. 1 4 skal foregå ved landing, og ikke om bord i fartøyene før de kommer til land. Tilsyn etter pkt 5. retter seg mot virksomheten på land som mottar fisken. Norges Råfisklag vurderer selv hvilke fartøy, og mottaksvirksomheter, som skal underlegges tilsyn på kvalitet ut fra sin risikovurdering. Dette kan være andre fartøy enn de som kontrolleres etter ressursregelverket. Tilsynsskjema fylles ut av inspektør ved tilsyn. Opplysninger om fisker/fartøy noteres eller mottaksvirksomhetens kontaktinformasjon og godkjenningsnummer dersom det er kontroll av virksomhet på land. Fisker/fartøy og evt. mottaksvirksomhet skal ha kopi av skjemaet etter endt tilsyn. Norges Råfisklag avgjør på hvilken måte dette skjer. Rapportering til Mattilsynet Norges Råfisklag skal rapportere resultater fra tilsynet elektronisk til Mattilsynet. En samlerapport over utførte tilsyn skal oversendes minimum månedlig. I forkant av ulike sesonger kan Mattilsynet og Norges Råfisklag, ved behov, avtale hyppigere oversendelse. Samlerapportene skal angi antall utførte tilsyn, antall overtredelser på de ulike kravpunkt og geografisk fordeling av tilsynene. Det enkelte tilsynsskjema gjøres tilgjengelig for Mattilsynet ved elektronisk innloggingsløsning. Evt. annen informasjon skal gjøres tilgjengelig for Mattilsynet ved behov. Dersom Norges Råfisklag ved tilsyn avdekker graverende forhold, som angår enten kvalitet eller hygiene, skal Mattilsynet umiddelbart varsles. Mattilsynet vil da vurdere om det er nødvendig med umiddelbart tilsyn fra Mattilsynets side. Vedlegg 1. Tilsynsskjema Tilsynsskjema.pdf 2. Veileder til tilsynsskjema

3 Veileder til tilsynsskjema 1. Bløgging ( 7) A. Er fisken fagmessig bløgget? Er bløggesnittet fagmessig, dvs. blir hovedblodårene kuttet? Det er ikke tilstrekkelig med bare et stikk med kniven eller «risping» med kleppen. Video på Norges Råfisklags hjemmesider gir god informasjon om fagmessig bløgging. Se: Fagmessig bløgging - video Norges Råfisklag Det er ikke krav til hvilken metode som skal benyttes ved bløgging. Alle metoder kan benyttes så fremt resultatet er tilfredsstillende. I skjemaet spesifiseres det ytterligere hvis fisken er bløgget, om det er kverken som er skåret eller annen metode. B. Er fisken utblødd, dvs. uten blodfylte årer i buk, rød muskel i buklapp eller blodig nakke og buksnitt? Blodfylte årer i buk: f.eks. flere/mange årer er delvis eller helt blodfylte. Rødfarget muskel i buklappene: vurderes samtidig med blodårene, svarthinna fjernes. Blodig nakke og buksnitt: sjekkes, selv om dette lett kan bli borte dersom fisken skylles/vaskes godt etter sløying. Dersom man er usikker på om fisken er godt utblødd så bør fisken åpnes langs ryggbeinet for å se om det ligger blod der. C. Er fisk som er død på redskap bløgget og holdt adskilt fra levendefanget fisk? Fisk som er død på redskap vil ha en annen kvalitet enn fisk som er fanget levende. Det er viktig at disse holdes adskilt da videre anvendelse av råstoffet hos kjøper vil variere ut fra hvilken kvalitet fisken har. 2. Sløying ( 8) A. Er sløyesnittet fagmessig utført uten snitt i muskulatur og innvoller? Er fisken sløyd fagmessig? Det vil si at snittet skal være rent, uten at muskulatur snittes. Tarm eller galleblære skal heller ikke snittes. Video på Norges Råfisklags hjemmesider gir god informasjon om fagmessig sløying. Se: Fagmessig sløying - video Norges Råfisklag B. Er eventuelt nakkekutt utført fagmessig? Dersom fisken er hodekappet skal det sjekkes om nakkekuttet er utført fagmessig, dvs. et reint snitt som ikke skader fiskens muskulatur eller på annen måte forringer kvaliteten. C. Er sløying utført så snart som mulig etter utblødning slik at kvaliteten ikke er forringet? Dersom fisken sløyes om bord og den er kvalitetsforringet, kan sein, mangelfull eller manglende sløying være årsak. Høyt åteinnhold i tarm kan også forårsake kvalitetsforringelse. Fisker må stilles spørsmål om hvorfor fisken ikke er sløyd tidligere eller bedre.

4 3. Skader/kvalitetsfeil oppstått under fangst, håndtering og lossing ( 5) Har fisken følgende skader, i en grad som forringer råstoffkvaliteten: A. Redskapsmerker? Blodsprengt, rødslått, høtt? Er det røde områder på skinnsiden av buk eller tykkfilet? Er det dype, blodige redskapsmerker i fiskekjøttets skinnside? B. Klemskade/knust/opprevet? Er fisken klemt, knust, opprevet eller på annen måte påført en mekanisk skade? 4. Utstyr og rutiner for fangstbehandling om bord ( 5 og 6) Har fartøyet utstyr og arbeidsrutiner som: A. Ivaretar best mulig utblødning? Dersom fisken er dårlig utblødd er det viktig å se på om utstyret om bord er lagt til rette for at utblødning kan foregå. Er det tilstrekkelig med utblødningskar om bord? Får fisken ligge lenge nok? Skiftes vannet? I skjemaet angis det om det er bløggebinge, utblødningskar eller annet utstyr i bruk for å sikre best mulig utblødning. B. Forårsaker skader på fisk under fangst, håndtering om bord og lossing (ombordtaking, sløying, vasking, lagring, lossing osv.)? Dersom man under pkt 3B har funnet skader på fisken må det her ses på om utstyret om bord er konstruert, dimensjonert eller brukt på en sånn måte at det skader fisken. C. Sikrer tilstrekkelige oppbevaringsmuligheter? Forskriftens bestemmelse om at skader på fisk skal unngås under håndtering mv om bord, skal tolkes som at fisk skal oppbevares på en forsvarlig måte for å hindre skader og kvalitetsforringelse. Dersom kar, kontainere osv er overfylte og fisk «lagres» løst på dekk, er det ikke tilstrekkelige oppbevaringsmuligheter om bord. D. Holder fiskeslagene adskilt? Har fartøyet tilstrekkelig oppbevaringsutstyr for å holde ulike fiskeslag adskilt? Hvis ulike fiskeslag ikke holdes adskilt skal det vurderes som at de ikke har rutiner/utstyr for det formål. E. Unngår unødig press og kvalitetsforringelse av fisk ved kjøling i vann (vann og evt. ismengde)? Dersom man ved tilsyn ser fisk som er kjølt i vann under forhold som legger unødig press på fisken oppstår kvalitetsforringelse. Overfylte containere med lite vann er eksempel på dette. Vann-, og evt. ismengde, må tilpasses mengden fisk. Dette må påpekes ovenfor fisker.

5 5. Håndtering hos mottaker på land ( 8) A. Har virksomheten mottakskapasitet nok til at fisken ikke forringes før den tas i produksjon? For virksomheter som mottar usløyd fisk, må det vurderes om kapasiteten er tilstrekkelig for mottak og sløying før kvalitetsforringelse oppstår. Blir båten liggende lenge ved kai før fisken landes? Blir kar med fisk stående lenge på kai før sløying?