Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016

Transkript

1 Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016 Høringsuttalelse fra Q-Meieriene nye satser i prisutjevningsordningen Landbruksdirektoratet (LD) har med brev av 4. mai 2016 sendt forslag til endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk, satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør, på høring. Våre kommentarer til LDs høringsbrev fremsettes på bakgrunn av Landbruks- og matdepartementets (LMD) høringsnotat av 29. januar 2016, vårt høringssvar av 11. mars 2016 (vedlegg nr 2) og Statens tilbud under jordbruksforhandlingene av 4. mai 2016, (kap 7.7 og vedlegg 2 Nærmere om endringene i prisutjevningsordningen). I vår høringsuttalelse følger vi opp Landbruks- og matministerens invitasjon til å belyse behovet for strakstiltak i meierisektoren. For Q-Meieriene er høyeste prioritet å få på plass forutsigbare og konkurransenøytrale rammevilkår, fordi vi nå står foran en betydelig sprangvis investering. I tillegg presses vår konkurransekraft av at vi må dekke en betydelig underdekning i kapitalgodtgjørelse i forhold til Tines høye bonusutbetalinger. Høringssvaret er derfor avgitt på denne bakgrunn og er disponert slik: - Stortingsvedtaket om at Tine skal stilles overfor en strengere økonomisk akkord er ikke fulgt opp endringene i høringsforslaget nå vil gjøre situasjonen for uavhengige aktører ytterligere forverret - Q-Meieriene kan ikke akseptere at konkurransepolitiske rammevilkår behandles i jordbruksoppgjøret der selskapene ikke er part i forhandlingene og Tines eiere legger føringene - Q-Meieriene etterlyser at LD i større grad gjør selvstendige kvalifiseringer av føringer i jordbruksoppgjøret - Behov for strakstiltak i meierisektoren - Kommentarer til pågående høring om satsendringer i prisutjevningsordningen 1. Stortingsvedtaket om at Tine skal stilles overfor en strengere økonomisk akkord er ikke fulgt opp endringene i høringsforslaget vil gjøre situasjonen for uavhengige aktører ytterligere forverret Q-Meieriene viser til utfordrerselskapenes høringsuttalelser til Landbruks- og matdepartementets (LMDs) høringsforslag av 29. januar 2016 "Forenkling av prisutjevningen for melk". Begge utfordrerselskapene, Synnøve Finden og Q-Meieriene, understreket der de mange stortingsvedtak og andre politiske føringer om at prisutjevningsordningen som del av markedsordningen for melk, skal legge til rette for økt konkurranse innenfor den norske melke- og meierivaresektoren og realisere målet om konkurranse på like vilkår slik det har vært nedfelt siden midten på 1990-tallet. Begge utfordrerselskapene, Synnøve Finden og Q-Meieriene, viste også til prosessen som førte frem til endringene i markedsordningen for melk gjennom St.prp. nr. 77 ( ), det såkalte 1

2 "Melkeforliket". Både Synnøve Finden og Q-Meieriene presiserte at de konkurranserettede tiltakene som i følge fremlegget for Stortinget skulle medføre at "[ ] Tine BA som dominerende aktør, (blir) stilt overfor en strengere økonomisk akkord relativt til andre aktører", ikke var og heller aldri senere har blitt - dimensjonert korrekt for å kunne realisere denne målsettingen. Tvert i mot har tiltakene sågar blitt svekket, til tross for gjentatte påpekninger fra Synnøve Finden og Q-Meieriene om at det motsatte en styrking - var nødvendig. Det vises bl.a. til Q-Meierienes varsel om søksmål på grunn av løftebrudd, i brev av til LMD. Det inntrykk som er forsøkt skapt av at det foreligger en «subsidiering» av uavhengige aktører, er blant annet av denne grunn helt misvisende. Faktum er at de kravene som både Synnøve Finden og Q- Meieriene har stilt til styrking av de konkurranserettede tiltakene, kun har vært begrunnet med at det må foretas nødvendige feilkorreksjoner for å legge til rette for konkurranse på like vilkår. De grunnleggende skjevhetene i konkurransesituasjonen som må adresseres for at det skal foreligge konkurranse på like vilkår er knyttet til Tines fordeler som tidligere monopolist, herunder den egenkapitalen Tine har akkumulert i denne posisjonen. De fordeler Tine oppebar som tidligere monopolist gir fortsatt dette dominerende samvirkekonsernet, som samtidig er markedsregulator i et offentlig reguleringsregime med de fordeler, informasjonstilgang og muligheter for tilpasninger dette medfører, store privilegier. Synnøve Finden og Q-Meieriene har altså kun krevd at disse privilegiene nøytraliseres, selv om Stortinget rent faktisk har truffet vedtak om at Tine bør stilles overfor en "strengere økonomisk akkord" for ytterligere å bidra til økt konkurranse innenfor meierisektoren. Stortinget har (Innst. 154 S ( )) bedt om: " en helhetlig gjennomgang og vurdering av markedsordningen for melk, herunder med en særskilt gjennomgang og vurdering av prisutjevningsordningen, og der målet må være å legge til rette for økt konkurranse innenfor den norske melke- og meierivaresektoren". I statens tilbud til jordbruksforhandlingene (4. mai 2016) kommenteres dette på følgende måte: "Landbruks- og matdepartementet (LMD) vil med dette orientere Stortinget om endringene i prisutjevningsordningen for melk. Regjeringen vil komme tilbake til en helhetlig gjennomgang av markedsordningen for melk i den kommende meldingen til Stortinget om jordbruksnæringen." De endringer som er foreslått i høringsforslaget trekker imidlertid systemet i motsatt retning av det Stortinget har bedt om, og kan i siste instans komme til å gjeninnføre monopolet. For å kunne evaluere rammebetingelsene for konkurranse på like vilkår i Markedsordningen for melk må eventuelle vesentlige omlegginger i PU vurderes i sammenheng med de konkurransepolitiske elementene i Hjelmengutvalgets rapport. I motsatt fall vil sammenhengene mellom markedsregulering via en dominerende markedsregulator på den ene siden, og prisdiskriminering for å ta ut monopolprofitt i markedet på den annen, bli kamuflert. Det overordnet viktige tema for konkurransesituasjonen i meierisektoren er hvorvidt Tines konkurrenter får tilgang til råvaren melk på ikke-diskriminerende vilkår, hensyntatt den styrte prisdiskriminering som PU-ordningen etablerer. Tunge eksterne og nøytrale utredningsmiljøer har også påpekt dette, sist omhandlet i innstilingen fra Markedsbalanseringsutvalget ledet av professor Erling Hjelmeng (Hjelmengutvalget). Et samlet Hjelmengutvalg, altså inklusive jordbrukets partsrepresentanter, uttalte enstemmig at: "Markedsregulators vertikale integrasjon muliggjør en prissetting som kan være til ugunst for aktører som bare opererer i en del av den vertikale verdikjeden. En forutsetning for konkurransenøytralitet er 2

3 for eksempel et prinsipp om at en internpris som inneholder kapitalavkastningselementer ikke kan utgjøre riktig sammenligningsgrunnlag ved fastsettelse av «lik» noteringspris til tredjepart." Dette er ikke fulgt opp. Gjennomføring av endringene i høringsforslaget nå vil gjøre situasjonen for uavhengige aktører ytterligere forverret. Det er mulig at de foreslåtte endringene kunne vært gjennomført i en situasjon der (i) ikke-diskriminerende tilgangspriser på råvaren melk er etablert, og (ii) Stortingets vedtak om at "Tine BA som dominerende aktør, (blir) stilt overfor en strengere økonomisk akkord relativt til andre aktører" i tillegg er gjennomført. I dagens situasjon er vi imidlertid langt unna dette. Q-Meieriene krever derfor at endringene i PU-systemet utsettes til prisdiskrimineringen under PUordningen er vurdert i sammenheng med prinsippene for markedsbalansering og det øvrige konkurransefundamentet i markedsordningen for melk, slik dette er utredet av Hjelmengutvalget. Vi mener videre at målet om konkurranse på like vilkår innenfor meierisektoren, samt de vedtak Stortinget har fattet for å bidra til å realisere dette målet, er så klare at en oppfølging av de konkurransepolitiske elementene i Hjelmengutvalgets utredning koordinert med tilpassinger i PUsystemet ikke trenger å avvente behandling av kommende stortingsmelding. 2. Q-Meieriene kan ikke akseptere at konkurransepolitiske rammevilkår behandles i jordbruksoppgjøret der selskapene ikke er part i forhandlingene og Tines eiere legger føringene LMDs høringsnotat la opp til at endringer i PU inngår som et eget element i jordbruksforhandlingene, hvor de berørte aktørene ikke deltar: "Som følge av at departementet vil høre endringer i forskriften og i prinsippene for satsene fra 1. juli 2016, vil ikke Landbruksdirektoratet sende sin høring om nye satser før Staten har lagt fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Basert på den løsningen som foreslås der, vil Landbruksdirektoratet utforme forslag til satser som vil komme på en forkortet høring." Dette er, til tross for protester, gjennomført. LD la frem sitt høringsforslag til nye PU-satser samtidig med statens tilbud, og uten at protestene på denne fremgangsmåten overhodet er omtalt i statens tilbud eller i høringsforslaget. Senere har jordbruksforhandlingene ført fram til en avtale, der omfattende detaljer vedrørende PUordningen inngår. Realiteten er altså at mens Synnøve Finden og Q-Meieriene ikke har vært representert i jordbruksforhandlingene, har eierne av Tine som dominerende meieriaktør fått legge sentrale premisser for de foreslåtte satsendringene. At de uavhengige aktørene skal måtte forholde seg til et slikt forhandlingsresultat som grunnlag for en prematur høring av satser som styrer prisdannelsen i hele melkemarkedet, er etter vår oppfatning absolutt uholdbart. Slik høringen foreligger, er forslaget til satsforskrift etter vår oppfatning ikke forsvarlig utredet og i strid med Stortingets forutsetninger om at PU-ordningen skal dimensjoners slik at det legges til rette for konkurranse på like vilkår. Det usikre grunnlaget høringen bygger på, fremgår også etter vår oppfatning klart av høringsbrevet: 3

4 "Dersom Landbruks- og matdepartementet (LMD) med virkning fra 1. juli 2016 vedtar endringer i forskrift om prisutjevningsordningen for melk av 29. juni 2007 nr. 832 (prisutjevningsforskriften) som avviker fra høringsforslaget, kan det medføre at Landbruksdirektoratet må foreta endringer i forhold til vedlagte forslag. Videre vil Landbruksdirektoratet legge til grunn eventuelle føringer i jordbruksoppgjøret Landbruksdirektoratets endelige vedtak om nye satser i prisutjevningsordningen vil også være basert på høring hos aktørene og andre høringsinstanser og skjønn." Det fremgår med all mulig tydelighet at flere premisser for PU-satsene er ukjente, både for LD på det tidspunkt høringsforslaget ble utarbeidet, og åpenbart også for høringsinstansene på det tidspunkt man har fått anledning til å uttale seg. Prosessen det legges opp til forutsetter at endringer kan gjennomføres selv uten høring, dersom føringer fra jordbruksoppgjøret og/eller forskriftsendringer fra departementet skulle innebære endringer "som avviker fra høringsforslaget". I statens tilbud står det at: "Stortinget vil bli orientert om endringene i prisutjevningsordningen gjennom et eget vedlegg til proposisjonen om oppgjøret. Endringer i forskrift om pris-utjevningsordningen for melk vil bli fastsatt i juni 2016, etter at Stortinget har behandlet proposisjonen om jordbruksoppgjøret." I tillegg til dette kan Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret også medføre vedtak som avviker fra jordbruksoppgjøret, enten dette har ført til avtale eller ved brudd mellom avtalepartene, uten at det er nevnt verken i statens tilbud eller i opplistingen av usikkerhetsmomenter fra LD. Q-Meieriene finner denne prosessen uakseptabel. Endringer i PU-ordningen, utover tilpassing til prisuttak i samsvar med jordbruksavtalens målpris, må vurderes og besluttes uavhengig av jordbruksoppgjøret. At høringsfristen er ytterligere forkortet enn selv den "normale forkorting" som praktiseres i denne sektoren, er også uakseptabelt, spesielt når det er en hel foredlingsindustris prisdannelse som er tema. 3. Q-Meieriene etterlyser at direktoratet i større grad gjør selvstendige kvalifiseringer av føringene fra jordbruksoppgjøret Q-Meieriene er klar over at LDs forslag til endringer i prisdifferensieringen i stor grad er styrt av jordbruksoppgjøret, noe vi som påpekt finner uakseptabelt. Vi hadde likevel forventet at direktoratet hadde lagt mer vekt på forvaltningsrettslige prinsipper, legalitetsprinsippet og PU-ordningens konkurransepolitiske implikasjoner, og på dette grunnlag gjennomført en mer kritisk analyse og ikke minst konsekvensutredning av hvorvidt føringene fra jordbruksavtalepartene er forenlige med formålet med PU-ordningen og gjeldende PU-forskrift. Under følger kort om hvorfor de ulike forslagene etter vår oppfatning må avvises: Det sentrale premisset for konkurranse på like vilkår i meierisektoren, er tilgang til råvare på ikkediskriminerende betingelser, og i to ulike situasjoner: i) ved kjøp fra dominerende aktør og markedsregulator Tine under forsyningsplikten og ii) ved kjøp direkte fra melkebønder i konkurranse med samvirkekonsernet Tine. I situasjon i) er problemet knyttet til at det dominerende, vertikalt integrerte samvirkekonsernet ikke holder tilstrekkelig marginrom mellom råvareprisen de tilbyr sine konkurrenter fra egen oppstrømsvirksomhet og de ferdigvarepriser konsernet opererer med, til å dekke foredlingskostnadene i sin egen nedstrømsvirksomhet. En fyldig omtale av dette ligger i Synnøve 4

5 Findens høringsuttalelse til LMD av Q-Meieriene er enig i det konkurransefundamentet og den analysen av manglene i dagens system som er presentert der. I situasjon ii) er problemet knyttet til at Tine har kontroll over melkeråvaren gjennom kvotereguleringen og sin historikk som monopol. Som samvirkekonsern overfører Tine også egenkapitalavkastning til sine eiere gjennom den melkeprisen som disse mottar som kombinert eier og leverandør av råvare. Egenkapitalkostnadselementene i produsentprisen skriver seg både fra meierivirksomheten i Tine-konsernet og fra ulike sidevirksomheter som er bygget opp gjennom egenkapital fra samtlige av landets melkebønder, også de som i dag leverer til andre enn Tine. Jfr professor Erling Hjelmengs artikkel i DN (vedlegg nr 1). Uavhengige meieriselskaper som ønsker å rekruttere egne melkeprodusenter må hente disse fra Tines rekker, og må derfor tilby en pris som er minst like høy som den betaling melkebøndene alternativt oppnår fra Tine. Dette problemet ville ikke oppstått i en tenkt situasjon hvor den enkelte melkeleverandør kunne opprettholdt sitt eierskap i Tine, og dermed rettigheten til eieravkastning, samtidig som de leverte melk til uavhengige meieriselskaper. Forutsetningen da er selvsagt at den totale eieravkastning ble utbetalt uavhengig av melkeleveransen til Tine. Sektormyndighetene, med LD som utøvende organ, fastsetter som ledd i PU-satsene en særskilt kapitalgodtgjørelse med sikte på å kompensere for den egenkapitalavkastning som samvirkekonsernet Tine overfører til sine eiere gjennom melkeprisen. For å korrigere for det tap innelåst egenkapital i samvirket påfører de melkeprodusenter som vil levere til andre aktører, må kapitalgodtgjørelsen overfor melkebønder som ikke leverer til Tine, dekke både markedsbaserte egenkapitalkostnader for meierivirksomheten og normert egenkapitalavkastningskrav for sidevirksomhetene i samvirkekonsernet. Først da vil Tines totale egenkapitalkostnader innbakt i melkeprisen fremkomme, og gi grunnlag for korrekt kapitalgodtgjørelse i PU. Høringsforslagets kapitalgodtgjørelse vil imidlertid ikke engang dekke den andelen av egenkapitalavkastning i Tine som utbetales som etterskuddsvis bonus. Det er derfor åpenbart at den er for liten til å kompensere for Tines totale egenkapitalkostnader i produsentprisen på melk, og det er påfallende at dette misforholdet overhodet ikke er kommentert av direktoratet. Kapitalgodtgjørelsen skulle siden 2004 beregnes på Tine og Tines sidevirksomheters markedsmessige verdier, estimert fra bokført egenkapital tillagt beregnede merverdier. Det er disse beregningene som åpenbart ikke reflekterer de reelle markedsmessige verdier, først og fremst fordi det ikke er gjennomført en markedsbasert verdifastsettelse av sysselsatt kapital. I tillegg er heller ikke avkastningskravet i beregningsmodellen tilstrekkelig dimensjonert. Q-Meieriene finner det meget oppsiktsvekkende at LD ikke ser grunnlag for å ta hensyn til en rekke faglig tunge utredninger fra en professorgruppe ledet av professor Trond Bjørnenak på oppdrag både fra NHOMD (NBL) og Virke, som konkluderer med at de normerte kapitalkostnadene for Tine og Tines sidevirksomheter er markert for lave. Som fremhevet av professor Bjørnenak m.fl. må denne underdekningen i ordningen feilrettes for at målet om konkurranse på like vilkår kan realiseres; fortrinnsvis ved en taksering av Tines fysiske anlegg og innføring av kontrollsystemer av samme karakter som myndighetene har innført innenfor blant annet post-, jernbane- og telesektorene (for eksempel ved krav om revisorbekreftelse av Tines produktregnskap). Dette problemet ble også godt poengtert av professor Erling Hjelmeng i Dagens Næringsliv 23. mai 2016 (se vedlegg nr 1). 5

6 I begge de to nevnte situasjonene, i) og ii), der ikke-diskriminerende tilgangspris må etableres, er det fastsetting av korrekte egenkapitalkostnader i samvirkekonsernet Tine som har manglet, og fortsatt mangler. 4. Behov for strakstiltak i meierisektoren nå. I dokument 8-forslag til Stortinget, 16.oktober 2014 påpekte Knut Storberget, Else May Botten og Ingvild Kjerkol (A) at konkurransen i meierisektoren måtte sikres: «Forslagsstillerne er derfor opptatt av å styrke konkurransen i videreforedlingsleddet ved å ivareta aktører som Q-Meieriene og Synnøve Finden, i tråd med de signaler Stortinget tidligere har gitt.» Dok 8, Daværende Landbruksminister svarte i et brev (29. oktober 2014) til Næringskomitéen: «Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien. Jeg er enig med forslagsstillerne i at økt konkurranse i meierisektoren er viktig. Forslaget fra representantene Storberget, Botten og Kjerkol tar kun tak i de særskilte konkurransepolitiske tiltakene i prisutjevningsordningen for melk. I tillegg til å se på disse tiltakene vil jeg også vurdere andre områder som er viktig for å bedre konkurransen i meierisektoren. Jeg vil vurdere flere forslag i jordbruksoppgjøret, gjennom forskriftsendringer og som oppfølging av utredninger som blir ferdige i 2015 som kan bidra til økt konkurranse i meierimarkedet.» Knut Storberget (A) fulgte opp konkurransesituasjonen i meierimarkedet 31. mars 2016 ved å stille Landbruks- og matminister Dale følgende spørsmål: «Hvordan vurderer statsråden konkurransesituasjonen for uavhengige meieriselskaper med egne melkeprodusenter etter bonusutbetaling fra Tine, og vil det bli satt inn tiltak for å sikre konkurranse, og vil statsråden gjennomgå ordningen med spesiell kapitalgodtgjørelse under PU-ordningen slik at den fungere etter hensikten?» Landbruks- og matministeren svarer (se vedlegg 3): «Eg har hatt på høyring framlegg om endringar i prisutjamningsordninga for mjølk, og eg har i den samanheng oppmoda dei uavhengige aktørane om å gje sine innspel i høyringsrunden. Eg skal gjere ei grundig vurdering av desse innspela.» (Vedlegg nr 3) Vi følger i vårt høringssvar (11. mars 2016 vedlegg 2) til LMDs høring om «Forenkling av prisutjevningsordningen» av 29. januar 2016, opp invitasjonen vi har fått i møte med Landbruks- og matminister Dale om å ta opp problematikken med underdekning i forhold til Tines bonusutbetalinger som kapitalgodtgjørelsen til Q-Meieriene utgjør. I forhold til dette, har vi ennå ikke mottatt noe svar eller kommentarer, verken i Statens tilbud, hvor Forenkling av prisutjevningsordningen for melk» var et tema, eller i LDs pågående høring om nye satser i prisutjevningsordningen. I den situasjonen vi nå er oppe i, er det derfor lett for oss å kjenne oss igjen i det Gunnar Gundersen (H) skriver i Nationen 18. mai 2016 (vedlegg nr 4) at «vi er fortsatt langt unna reell, lik konkurranse mellom aktørene». Q-Meieriene og Synnøve Finden (er vi informert om) har et akutt behov for å få på plass forutsigbare og konkurransenøytrale rammevilkår. Q-Meieriene står foran viktige investeringsbeslutninger som er nødvendige for å utvikle selskapet, men som er vanskelig å fatte basert på dagens rammevilkår. Under følger en kort oppsummering av hovedutfordringene samt konkrete forslag til å bedre konkurransen i meierisektoren: Flertallet i Næringskomiteen mener at konkurransen i den norske meierisektoren fortsatt er for svak. Markedskonsentrasjonen reflekterer dette: Tine har høye markedsandeler over 70-80% innenfor de fleste segmenter Tine har firedoblet sitt overskudd de siste 10 årene etter at Tine ble satt under en såkalt «strengere akkord», noe som gir et feil inntrykk i forhold til de økonomiske realiteter. 6

7 Tine har stått for mer enn 98% av investeringene i meierisektoren de siste 6 årene. Utfordringen knyttet til reell likebehandling i meierisektoren har vært utredet flere ganger, og ble sist påpekt av Hjelmengutvalget. Utfordringen er særlig knyttet til to forhold: En dominerende aktør med kontroll på råvaren har alltid mulighet for marginskvis ovenfor konkurrerende virksomhet som må kjøpe slik råvare. Et samvirke har videre mulighet for at «utbytte» kanaliseres til samvirkets eiere gjennom råvarepris, noe som gjør det vanskelig for andre aktører å være konkurransedyktige på pris til melkeprodusent. Hjelmengutvalget skisserte følgende løsning: Samvirkets selvkostprinsipp innebærer at den råvarepris som kan utbetales til eierne vil være den restverdi som gjenstår når alle foredlingskostnader er fratrukket de ferdigvarepriser som samvirket tar ut i markedet. Prisregulering av den vesentlige ressursen som råvaren utgjør i denne sammenheng, må ta utgangspunkt i at uavhengige aktører må konkurrere med den vertikalt integrerte samvirkeaktøren i sluttmarkedet. I påvente av prinsipielle og varige løsninger bør det settes inn strakstiltak, finansiert av frigjorte midler i prisutjevningsordningen, for å sikre konkurransen i meierimarkedet: - Uavhengige meierier mottar kr 1,- i foreløpig kapitalavkastningskompensasjon pr liter anvendt melk i "generell differensiering av avgifter og tilskudd (dagens sats er på kr 0,27 pr liter anvendt liter melk). - Uavhengige meierier som kjøper melk fra egne leverandører mottar en kapitalgodtgjørelse som tilsvarer Tines bonusutbetaling pr liter melk. - Det etableres et midlertidig Melketilsyn som tildeles myndighet til å utrede og implementere prinsipielle og varige løsninger for meierisektoren. Å forbedre konkurransebetingelsene for uavhengige meieriselskaper må prioriteres før mindre forbedringer i Prisutjevningsordningen og vi mener derfor at «Forenkling av prisutjevningsordningen for melk» bør utsettes; jfr punkt Kommentarer til pågående høring om satsendringer i prisutjevningsordningen Q-Meierienes innspill til satsendringer i prisutjevningsordningen er beskrevet i vårt høringssvar av 11. mars 2016 (vedlegg 2). I LDs foreliggende forslag til endringer er kun et fåtall av våre forventninger innfridd: a) Pkt 2.1 i vårt høringssvar av 11.mars 2016 : Aktører som velger å konkurrere med forsyning fra egne råvareleverandører, må ha de samme konkurransebetingelser som aktører som kjøper råvare fra dominant råvareleverandør. Vi kan ikke se at LD adresserer verken problemet med underdekning i kapitalgodtgjørelse i forhold til Tines bonusutbetaling, eller våre forslag til løsning basert på økonomi faglige argumenter. Vi står, som det også fremgår tydelig av dette notatet, på at det er nødvendig med en større endring i beregningsgrunnlaget for kapitalgodtgjørelse. Minimum må kapitalgodtgjørelsen dekke Tines bonusutbetaling pr liter mottatt melk fra egne melkeleverandører. b) Pkt 2.2 i vårt høringssvar av 11.mars 2016 Selskapsnøytralt distribusjonstilskudd 7

8 I LMDs høringsbrev av 29. Januar 2016 i forbindelse med høring Forenkling av prisutjevningen for melk skrev LMD som en forutsetning for å motta distribusjonstilskuddet følgende: Departementet foresla r videre a gjøre det særskilte distribusjonstilskuddet som Q-Meieriene i dag mottar selskapsnøytralt fra 1. juli Forslaget baserer seg pa de kriteriene som i praksis har vært gjeldende sa lenge ordningen for Q-Meieriene har eksistert. Etter det vi kan lese av LDs forslag har denne forutsetningen bortfalt: "Meieriselskap som Tine SA ikke har bestemmende innflytelse over, jf. samvirkelova 5, og som etter Landbruksdirektoratets skjønn har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine SA, kan gis 50 øre pr. liter til distribusjon av melkeprodukter i prisgruppe 2 og biproduktgruppe 1, for et kvantum oppad begrenset til 100 millioner liter distribuert melkeprodukt innenfor et kalenderår." Vi forutsetter at det skal være likebehandling av alle aktørene i prisutjevningsordningen, og derfor at de kriteriene som i praksis har vært gjeldene for Q-Meieriene skal gjelde for andre aktører som mottar distribusjonstilskudd fremover: Distribusjonstilskudd ble gitt fordi vi måtte etablere konsummelkmeieriene ved melkekilde ; på avstand fra hovedmarked. Som en følge av det premisset fikk vi en kostnadsulempe som det var umulig å hente inn ved effektivisering (NILF utredning). Lokaliseringen av meierianleggene var gitt som følge av daværende konkurranseregler: konsummelkmeieri måtte hente melk fra egne melkeleverandører. Distribusjonstilskuddet ble gitt til Q-Meieriene AS og dets Q merkede produkter. En slik praksis, som nevnt ovenfor, vil si at distribusjonstilskuddet kun skal gis til fløte og melk foredlet på melk fra egne melkeleverandører. Vi mener derfor at LMD/LD må tydeliggjøre premissene for å motta distribusjonstilskuddet. Utover det vi for øvrig nevnte i vårt høringsbrev til LMD 11. Mars 2016, vil vi påpeke at våre rammevilkår fortsetter å forverres i forhold til Melkeforliket i 2007 : Et tidsperspektiv frem til 2018, som LMD nevner i forslag til forskrift, er for kort og ikke forenlig med det vi ble lovet I Melkeforliket 2007 : permanent forbedrede rammevilkår. Q-Meierienes distribusjonstilskudd ble ikke indeksregulert ved evalueringen 2013, men avkortet med 10 øre pr liter distribuert melk. Forslaget slik det nå foreligger gir ytterligere en forverring for Q-Meieriene, ettersom vi etter forslaget ikke lenger skal motta distribusjonstilskudd for yoghurt. Q-Meieriene kan ikke akseptere at «Melkeforliket 2007» uthules år for år. Betingelsen for å trekke vårt søksmål mot Staten i 2007 var «permanent forbedrede rammevilkår». c) Pkt 3 i vårt høringssvar av 11. mars 2016: Om endring av innfraktordningen Vi fastholder vårt synspunkt nevnt i vårt høringssvar av 11. mars 2016 og er ikke enig i LDs forslag til avkorting. Argumentasjon er gitt i vårt tidligere høringsbrev ifbm forenkling prisutjevning for melk vedlegg 2 8

9 d) Pkt 4 i vårt høringssvar av 11. mars 2016: øvrige satsendringer Vi fastholder at Skyr (og andre proteinrike yoghurter) ikke stiller likt i konkurransen med yoghurt. Skyr (og andre proteinrike yoghurter) burde ha sin egen produktgruppe i prisutjevningssystemet og motta et tilskudd på minimum kr 0,33 pr liter anvendt melk. Vi mener det er viktig ikke å gi et kostnadsmessig handikapp for innovative produkter, som bidrar til å opprettholde produksjonsgrunnlaget for norsk melk. Vi mener det blir helt feil å redusere tilskuddet til melk som går til ost til industri. Denne gruppen er svært viktig for å opprettholde produksjonsgrunnlaget for norsk melkeproduksjon, både ved at den historisk sett er en stor avtager av industriost og at det ligger mange fremtidige muligheter for innovative produkter basert på norsk ost/melk. I tillegg vil vi minne om at det er helt avgjørende at LMD også gjennomfører den forskriftsendringen som LMD nevner i sitt innspill til jordbruksforhandlingene (Statens tilbud av 4. mai, side 96): Regelen om at det ikke kan gis tilskudd pr. liter anvendt melk i prisgruppene 1 11 som overskrider tilskudd pr. liter anvendt melk i prisgruppe 12, jf. 4 femte ledd vil bli fjernet fra 1. juli Vi er klar over at denne bestemmelsen er å finne i PU-forskriften. Karl Johan Ingvaldsen Styreleder Q-Meieriene AS Bent Myrdahl Adm dir. Q-Meieriene AS 9