Overvåkingsordning for meierisektoren -rapport første halvår 2008

Transkript

1 Overvåkingsordning for meierisektoren -rapport første halvår Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR ORDNINGEN GENERELT OM KONKURRANSELOVEN OG MARGINSKVIS MARGINOVERVÅKINGEN INNLEDNING KRITISK VERDI FOR BRUTTOMARGINEN BEHANDLING AV KAPITALKOSTNADENE RESULTATER FRA OVERVÅKINGEN FØRSTE HALVÅR INNLEDNING IKKE-SMAKSTILSATT MELK MODNET OST MYSOSTER MELKEPULVER ANDRE PRODUKTER OPPSUMMERING... 6 VEDLEGG 1: PRODUKTER SOM INNGÅR I ORDNINGEN... 7 VEDLEGG 2: KAPITALKOSTNADER I OVERVÅKINGSORDNINGEN INNLEDNING ULIKHETER I TILGANGSPRIS FASTSETTELSE AV TINES KAPITALVOLUM FASTSETTELSE AV AVKASTNINGSKRAVET RELEVANTE KAPITALKOSTNADER Postadresse: Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Besøksadresse: Olav Kyrres gate 8, Bergen H. Heyerdahls gate 1, Oslo Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no

2 1 1. Innledning I denne rapporten presenteres Konkurransetilsynets overvåkingsordning for meierisektoren, med resultater fra første halvår Dette er den første rapporten fra tilsynet om ordningen. De innledende avsnittene gir derfor en generell beskrivelse av ordningen. Avsnitt 2 redegjør for bakgrunnen for ordningen, avsnitt 3 skisserer kort hvordan marginskvis vurderes etter konkurranseloven, mens det gis en generell beskrivelse av marginovervåkingen i avsnitt 4. I avsnitt 5 gis en redegjørelse for resultatene av bruttomarginovervåkingen for første halvår Tilsynets vurderinger her innebærer ingen godkjennelse av Tines atferd i de ulike meierimarkedene. Tine har selv ansvar for at selskapet opptrer i henhold til konkurranseloven. Tilsynet har sendt utkast til rapport om resultater fra Konkurransetilsynets overvåking i meierisektoren første halvår 2008 på høring til Tine, Synnøve Finden, Q-meieriene, Normilk, Statens Landbruksforvaltning (SLF) og NHO Mat og Drikke. Tilsynet har mottatt høringssvar fra alle unntatt Normilk. 2. Bakgrunn for ordningen Tine er den klart største meieriaktøren i Norge. Til sammen produserer Tine ca. 800 ulike meieriprodukter. De fleste av Tines meierivarer er beskyttet mot importkonkurranse av høye tollsatser, slik at konkurransen i all hovedsak kommer fra andre innenlandske aktører. Innen flere større produktgrupper møter foretaket liten konkurranse. For store produktgrupper som ost, konsummelk og melkepulver møter foretaket imidlertid konkurranse fra Synnøve Finden, Q- Meieriene og Normilk. I disse markedene produserer konkurrentene relativt nære substitutter til Tines meieriprodukter. Disse markedsforholdene kan gi muligheter og insentiver til å fastsette så lave priser på produkter som selges i konkurranse med andre produkter, relativt til prisen på melkeråvaren, at prisatferden vil utgjøre en konkurranseskadelig marginskvis. Konkurranseskadelig marginskvis kan disiplinere konkurrenter, eller i verste fall eliminere konkurrenter fra markedet. Frem til 1. juli 2007 var Tine underlagt etterkontroll i regi av landbruksmyndighetene. Hensikten med etterregningsordningen var blant annet å sikre at uavhengige meieriselskaper stilles overfor de samme rammebetingelser som markedsregulator. Ordningen innebar at det ble foretatt etterbetaling til Tines konkurrenter i de produktgruppene i prisutjevningsordningen (PUordningen) der Tines netto salgsinntekter minus alle foredlingskostnader ga en verdi av råvaren som var mer enn 1 prosent lavere enn noteringspris +/- tilskudd/avgift i prisutjevningsordningen. Dette var en kontroll av at Tines marginer på meierileddet ikke ble satt så lavt at det ville være vanskelig for andre meieriselskaper som var minst like effektive som Tine å overleve i konkurransen med Tine. Etterregningsordningen virket i stor grad som en sikkerhetsmekanisme mot at Tine utsatte sine konkurrenter for konkurranseskadelig marginskvis. Landbruks- og matdepartementet (LMD) foretok med virkning fra 1. juli 2007 en rekke endringer i markedsordningen for melk. 1 Blant annet ble Tines konkurrenter gitt en lavere tilgangspris på melkeråvare gjennom redusert avgift/økt tilskudd i prisutjevningsordningen. Samtidig ble den detaljerte og administrativt krevende etterregningsordningen fjernet. Som en konsekvens av innføringen av tilskuddene fant LMD at det heller ikke var nødvendig å innføre et egenkapitalavkastningskrav som skulle gjelde for Tine BAs (Tines) foredlingsvirksomhet. LMD understreket i høringsnotatet der endringene ble foreslått at landbruksmyndighetene fortsatt ville kontrollere melkemarkedet frem til og med målprispunktet, for å sikre lik tilgangspris på melkeråvare for alle meieriaktører. Med opphevelsen av etterregningsordningen forsvant imidlertid kontrollen med Tines marginer på industrileddet. I tildelingsbrevet fra Fornynings- og administrasjonsdepartementet til Konkurransetilsynet for 2008 fremgår det at Konkurransetilsynet skal følgje opp tilsynet med konkurransen i marknadene for meieriprodukt, 1Høringsnotat - Forslag til endringer i prisutjevningsordningen for melk Forskrift om prisutjevningsordningen for melk

3 2 og overvake pris- og marginutviklinga i lys av at etterrekningsordninga i prisutjamningsordninga for mjølk vart oppheva frå 1. juli På denne bakgrunn etablerte Konkurransetilsynet i 2008 en overvåkingsordning for Tines bruttomarginer. 2 Hovedhensikten med ordningen er å sette Konkurransetilsynet i stand til å kontrollere hvorvidt Tine bryter konkurranseloven 11 om misbruk av dominerende stilling. Gjennom overvåkingen vil tilsynet ha god innsikt i Tines bruttomarginer, og vil dermed ha et godt grunnlag for å vurdere eventuelle klager på Tines prisingsatferd. Resultatene fra overvåkingen kan eventuelt også gi grunnlag for at tilsynet på eget initiativ foretar nærmere undersøkelser. Tilsynet forventer også at overvåkingsordningen vil redusere Tines insentiver til å foreta marginskvis, ettersom selskapet vet at marginene på de konkurransemessig mest sentrale produktene blir overvåket. I tillegg til bruttomarginovervåkingen vil tilsynet gå gjennom avtalene Tine har med ulike kunder for å vurdere om det kan foreligge konkurranseskadelige rabatt- eller bonusordninger, eller avtaleelementer som er egnet til å ha ekskluderende virkninger i ett eller flere meierimarkeder. 3. Generelt om konkurranseloven og marginskvis Konkurranseloven inneholder i 11 et forbud mot et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling. Det første vilkåret for at et selskaps handlinger skal kunne rammes av 11, er at foretaket har en dominerende stilling. Det andre vilkåret etter 11 er at foretaket utilbørlig utnytter sin dominerende stilling. Det er således ikke forbudt i seg selv å inneha en dominerende stilling. Konkurranseloven 11 er utformet etter mønster fra EØS-avtalen artikkel 54 og EF-traktaten artikkel 82. Det understrekes i forarbeidene til konkurranseloven at EU/EØS-praksis knyttet til nevnte bestemmelser vil veie tungt ved fortolkningen og den nærmere fastsettelsen av innholdet i konkurranseloven Marginskvis er et eksempel på atferd som kan være i strid med forbudet mot utilbørlig utnyttelse av en dominerende stilling. Marginskvis kan oppstå i markeder der et vertikalt integrert selskap leverer råvarer nedstrøms både internt i eget selskap og til uavhengige tredjeparter som i nedstrømsmarkedet er konkurrenter til det vertikalt integrerte selskapet. Råvaren vil vanligvis være en viktig innsatsfaktor for at aktører skal kunne konkurrere effektivt i nedstrømsmarkedet. 4 Ved marginskvis vil marginen mellom den dominerende aktørens to priser, det vil si prisen på råvaren og prisen den tar i nedstrømsmarkedet, være for liten til at konkurrenter kan drive virksomhet i nedstrømsmarkedet. Det er normalt marginen mellom råvareprisen og det dominerende foretakets pris i nedstrømsmarkedet som avgjør tredjepartsaktørenes mulighet til å konkurrere i nedstrømsmarkedet. Ved vurderingen av om det dominerende foretakets priser forårsaker at konkurrenter nedstrøms går med tap eller ikke er i stand til å oppnå en rimelig profitt, tas det vanligvis utgangspunkt i det dominerende foretakets priser og kostnader. 5 Dersom det foreligger en objektiv begrunnelse for det dominerende og vertikalt integrerte selskapets prissetting, kan atferden etter en nærmere vurdering likevel være tillatt etter konkurranseloven I brev til Tine av 6. august 2008 er det informert om innføringen av ordningen. 3 Ot.prp. nr 6 ( ) side Jf. Napier Brown/British Sugar case nr. 1988/ Se for eksempel Napier Brown/British Sugar avsnitt 66, Industrie des Poudres Sphériques avsnitt 179 og Deutsche Telekom avsnitt En annen mulig fremgangsmåte er å benytte en test basert på kostnadene til en rimelig effektiv aktør.

4 3 4. Marginovervåkingen 4.1. Innledning I dette avsnittet beskrives testen som benyttes i marginovervåkingsordningen, med særlig vekt på betydningen av kritisk verdi for bruttomarginen, samt håndteringen av Tines kapitalkostnader Kritisk verdi for bruttomarginen For å overvåke Tines bruttomarginer har Konkurransetilsynet på bakgrunn av innspill fra Tine, andre markedsaktører i meierimarkedene og Statens Landbruksforvaltning (SLF) valgt ut 46 enkeltprodukter som inngår i ordningen. 6 Ved utvelgelsen av produktene har intensjonen vært å inkludere de viktigste volumproduktene til Tine og/eller produkter der Tine møter sterk konkurranse, samt enkelte referanseprodukter i hver kategori av meieriprodukter. Testen i bruttomarginovervåkingen tar utgangspunkt i Tines inntekter og kostnader. Testen går ut på å vurdere om Tines netto salgspriser er tilstrekkelige til å dekke samtlige av Tines foredlingskostnader, gitt ved alle faste og variable kostnader, samt en normal avkastning på egenkapitalen, ved å produsere produktet. Når bruttomarginen minus alle relevante foredlingskostnader (inkludert kapitalkostnader) er lik null, har Tine akkurat kostnadsdekning. Dette nivået defineres som kritisk verdi for bruttomarginen. Synker bruttomarginen under dette nivået er kritisk verdi brutt. I testen defineres bruttomargin som følger: Brutto salgspriser +- Alle typer rabatter og avgifter (andre enn i PU-ordningen) - Innsatt melkeråvare med gjeldende noteringspris +- Korreksjoner for biprodukter +- Avgifter/tilskudd i PU-ordningen x = Bruttomargin x I forbindelse med ordningen rapporterer Tine inntekts- og foredlingskostnadsdata for hvert enkelt produkt. Råvarekostnader beregnes som summen av noteringspris for melkeråvare og avgift/tilskudd i PU-ordningen. I en konkret marginskvissak vil tilsynet definere det eller de relevante markedene hvor det kan ha blitt utført konkurranseskadelig marginskvis. Et relevant marked 7 i meierisektoren kan bestå av flere enkeltprodukter som er tilstrekkelig nære substitutter til at de inngår i det samme markedet. Brudd på kritisk verdi for et enkeltprodukt som inngår i overvåkingsordningen trenger derfor ikke i seg selv tilsi at det foreligger marginskvis. Dersom flere produkter som framstår som nære substitutter samtidig bryter kritisk verdi, vil dette imidlertid kunne tyde på at konkurranseskadelig marginskvis finner sted. Ved brudd på kritisk verdi i et meierimarked vil tilsynet først søke å avklare om bruddene på kritisk verdi skyldes andre årsaker enn marginskvis, for eksempel utstrakt bruk av tidsavgrensede rabatter, kostnadsreduksjoner som ikke er blitt rapportert eller lignende. Konkurransetilsynet vil etter en samlet vurdering ta stilling til om det er grunnlag for å undersøke nærmere om det foreligger marginskvis. Konkurransetilsynet har foreløpig kommet til at det er mest hensiktsmessig å foreta halvårlig vurdering av Tines bruttomarginer. Hovedgrunnen til dette er at prisatferden normalt må ha pågått en stund for at det skal kunne oppstå konkurranseskadelige virkninger. Videre vil valg av en kortere evalueringsperiode, for eksempel månedlig, kunne føre til hyppige brudd på kritisk verdi som følge av reklamekampanjer og ujevn strøm av fakturering for felles markedsføringsaktiviteter, uten at dette utgjør tilfeller av konkurranseskadelig prisatferd. Det skal understrekes at overvåkingsordningen er en bruttomarginovervåking og ikke en priskontroll. 6 En oversikt over de produkter som inngår i ordningen framgår av vedlegg 1. 7 For nærmere informasjon om avgrensningen av det relevante marked se tilsynets temaark om emnet som ligger på følgende link:

5 Behandling av kapitalkostnadene I overvåkingsordningen beregner tilsynet Tines fremmedkapitalkostnader og egenkapitalavkastning. Utformingen av kapitalavkastningskravet i den tidligere etterregningsordningen har blitt grundig diskutert i klager på etterregninger og diverse rapporter fra ulike fagmiljøer de senere årene. 8 Konkurransetilsynet har funnet det hensiktsmessig å utforme beregningen av egenkapitalavkastningen og fremmedkapitalkostnadene i overvåkingsordningen i stor grad på samme måte som dette har blitt gjort i etterregningsordningen. Dette er en effektiv og praktisk tilnærming i forbindelse med en slik screening som overvåkingsordningen innebærer. Samtidig har tilsynet sett hen til hvordan kapitalkostnader har blitt behandlet i marginskvissaker. Konkurransetilsynet legger til grunn at Tine minst skal oppnå en normal avkastning på kapitalen på foredlingsleddet. Dette innebærer at selskapet må dekke alle kostnader knyttet til fremmedkapital, og samtidig oppnå et overskudd som er tilstrekkelig til å oppnå en normal avkastning på egenkapitalen. Beregning av kapitalkostnadene består i å først fastsette kapitalbasen i Tines meierivirksomhet. Ikke bokførte verdier vil ikke bli inkludert i kapitalbasen. 9 Deretter fastsettes rentenivået for fremmedkapitalen, samt et nivå for en normal avkastning på egenkapitalen. Det relevante kapitalvolumet i Tines foredlingsvirksomhet for henholdsvis egen- og fremmedkapital multipliseres så med de respektive avkastningskravene for å komme frem til samlede kapitalkostnader. Siste steg i beregningen er å fordele de samlede kapitalkostnadene ned på hvert enkelt produkt. Fordelingen av kapitalkostnader blir gjort ved hjelp av et sett med forhåndsfastsatte fordelingsnøkler. 10 Avkastningskravet for fremmedkapitalen består av risikofri rente og et tapstillegg/ administrasjonstillegg, mens egenkapitalavkastningen består av risikofri rente, risikopremie og en likviditetspremie. En mer utførlig beskrivelse av hvordan tilsynet har beregnet kapitalkostnadene, samt hvilke forutsetninger som er lagt til grunn, foreligger i vedlegg Resultater fra overvåkingen første halvår Innledning Overvåkingen omfatter 46 enkeltprodukter. Tilsynet har registrert brudd på kritisk verdi for 14 av disse. En del av bruddene er marginale, hvilket innebærer at Tine får dekket nesten alle sine foredlingskostnader for hvert enkeltprodukt, inkludert kapitalkostnader. Ett brudd på kritisk verdi for ett enkelt produkt gir som nevnt bare en indikasjon på en mulig marginskvis. For hvert enkelt brudd har tilsynet derfor vurdert om det foreligger andre årsaker til bruddet enn konkurranseskadelig marginskvis. Videre er det nødvendig å plassere hvert enkelt produkt der kritisk verdi er brutt inn i et mulig relevant marked. I forbindelse med denne overvåkingsordningen har tilsynet foreløpig ikke funnet grunn til å foreta endelige markedsavgrensninger. Konkurransetilsynet har foreløpig foretatt en gruppering av produktene som inngår i ordningen i det tilsynet vurderer som smalt avgrensede produktmarkeder. Tilsynet vil presisere at det i en konkret sak vil kunne tenkes at markedene avgrenses smalere eller videre enn de produktmarkedene som beskrives i det følgende Ikke-smakstilsatt melk Overvåkingen omfatter til sammen tolv produkter som karakteriseres som ikke-smakstilsatte melkeprodukter solgt til dagligvarekjedene. Disse er: - 1 liter H-melk container - 1 liter H-melk 8 Se blant annet: Econ-rapport Å Sette pris på melk status og forslag til tiltak Bjørnenak, T. (2006): På like vilkår i melkesektoren krav til Tines produktregnskap og vurdering av dagens etterregning 9 Begrunnelsen for dette er nærmere beskrevet i vedlegg 2 om hvordan kapitalkostnader behandles i overvåkingsordningen. 10 I overvåkingsordningen benyttes de samme fordelingsnøklene som ble brukt i etterregningsordningen for å fordele kapitalkostnader.

6 5-1 liter lettmelk - 1 liter lettmelk container - 1,5 liter lettmelk container - 1 liter ekstra lettmelk - 1 liter ekstra lettmelk container - 1 liter skummet melk - 1 liter skummet melk container gram kulturmelk gram skummet kulturmelk gram Biola syrnet lettmelk Blant disse tolv produktene finner tilsynet brudd på kritisk verdi for noen enkeltprodukter. Samlet sett viser imidlertid produktene nevnt ovenfor et positivt resultat. Tilsynet finner det derfor foreløpig ikke hensiktsmessig å gjennomføre ytterligere undersøkelser med bakgrunn i resultatene fra første halvår Modnet ost Tilsynet har valgt ut til sammen 14 produkter som inngår i produktgruppen modnet ost til dagligvare. Disse er: - 1 kg Norvegia sk.fri økobit - 1/3 P Norvegia økobit Byrkjelo gram Norvegia sk.fri - < 6 hg Norvegia sk.fri pp. - < 6 hg Norvegia lettere sk.fri gram Norvegia 27 % storskive gram Norvegia 27 % skiver gram lett Norvegia 16 % skiver gram Jarlsberg 27 % sk.fri - < 5 hg Jarlsberg 27 % sk.fri gram Jarlsberg 27 % sk.fri gram Jarlsberg 27 % skiver gram pizzaost - < 6 hg Nøkkel 27 % sk.fri. pp. Blant disse 14 produktene finner tilsynet brudd på kritisk verdi for noen enkeltprodukter. Samlet sett viser imidlertid produktene nevnt ovenfor et positivt resultat. Tilsynet finner det derfor foreløpig ikke hensiktsmessig å gjennomføre ytterligere undersøkelser med bakgrunn i resultatene fra første halvår Mysoster Tilsynet har valgt ut fire produkter som inngår i produktgruppen mysoster til dagligvare. Disse er: - 1 kg Fløtemysost - 1/2 kg Fløtemysost - 1 kg Gudbrandsdalsost - 1/2 kg Gudbrandsdalsost Blant disse fire produktene finner tilsynet brudd på enkeltprodukt. Samlet sett viser imidlertid produktene nevnt ovenfor et positivt resultat. Tilsynet finner det derfor foreløpig ikke hensiktsmessig å gjennomføre ytterligere undersøkelser med bakgrunn i resultatene fra første halvår Melkepulver Tilsynet har valgt ut tre produkter som inngår i produktgruppen melkepulver. Disse er: kg melkepulver 20 % - 25 kg sk.melkepulver

7 6-750 kg sk.melkepulver I denne produktgruppen finner tilsynet brudd på kritisk verdi som har dannet grunnlag for nærmere vurderinger. En stor andel av Tines produksjon av melkepulver er kjennetegnet ved å være reguleringsproduksjon. Dette er produksjon Tine er forpliktet til gjennom sin rolle som markedsregulator. Produksjonen er i følge Tine kjennetegnet ved lav utnyttelse av kapasitet og ujevn produksjon, noe som kan føre til høye kostnader. Tine blir imidlertid kompensert for sin rolle som markedsregulator gjennom midler fra Omsetningsrådet. Kompensasjonen gjelder blant annet produksjon av tørrmelk. 11 Med bakgrunn i de usikkerhetsmomenter som foreligger rundt Tines kostnader og kompensasjon for produksjon av melkepulver har tilsynet på det nåværende tidspunkt ikke holdepunkter for å anta at det har funnet sted en konkurranseskadelig marginskvis. Det kan også knyttes tvil til om tidsperioden på et halvt år for brudd på kritisk verdi i dette konkrete tilfellet er tilstrekkelig til å ha konkurranseskadelige effekter. Tilsynet vil se bruddene på kritisk verdi i denne perioden i sammenheng med resultatene for andre halvår 2008 og senere rapportering. Tilsynet vil også se nærmere på utvalget av produkter fra denne produktgruppen som inngår i overvåkingsordningen Andre produkter For de øvrige produktgruppene tilsynet har vurdert finner tilsynet ikke brudd på kritisk verdi som har gjort det nødvendig å gjennomføre ytterligere undersøkelser. 6. Oppsummering Konkurransetilsynet har i denne rapporten redegjort for innholdet i den overvåkingsordningen tilsynet har etablert med virkning fra 1. januar 2008, og resultatene fra perioden første halvår Slik konkurransesituasjonen i meierisektoren er i dag ligger forholdene til rette for at Tine kan utnytte sin stilling på en utilbørlig måte gjennom å foreta marginskvis. Overvåkingsordningen er et redskap i arbeidet med å motvirke og eventuelt avdekke slik atferd. Gjennom overvåkingen får tilsynet god innsikt i Tines marginer, og vil dermed ha et godt grunnlag for å vurdere eventuelle klager på Tines prisingsatferd. Resultatene fra overvåkingen kan eventuelt også gi grunnlag for at tilsynet på eget initiativ foretar nærmere undersøkelser. Tilsynet forventer dessuten at overvåkingsordningen vil redusere Tines insentiver til å foreta marginskvis. Overvåkingsordningens hoveddel er en beregning og vurdering av Tines bruttomarginer på 46 enkeltprodukter. For 14 av disse finner tilsynet brudd på kritisk verdi. Tilsynet har plassert disse 14 produktene inn i produktgrupper som representerer mulige relevante markeder, og vurdert bruttomarginen for disse produktgruppene. Konkurransetilsynet har funnet brudd på kritisk verdi for produktgruppen melkepulver. Basert på innhentet informasjon, har tilsynet på det nåværende tidspunkt ikke holdepunkter for å anta at det har funnet sted en konkurranseskadelig marginskvis. Tilsynet vil imidlertid se bruddene på kritisk verdi i denne perioden i sammenheng med resultatene for andre halvår 2008 og senere rapportering. For de øvrige produktmarkedene har tilsynet foreløpig ikke funnet det nødvendig å gjennomføre ytterligere undersøkelser. 11 Tine rapporterer hvor stor andel av tørrmelksproduksjonen som er reguleringsproduksjon årlig til SLF. Rapporten for 2008 foreligger ikke ennå.

8 7 Vedlegg 1: Produkter som inngår i ordningen Produktnavn 180 G YOGHURT JORDBÆR 195 G GO'MORGEN 4x150G YOGHURT JORDBÆR 1 L H-MELK CONTAINER 1 L H-MELK >800 L H-MELK 1 L LETTMELK 1 L LETTMELK CONTAINER 1,5 L LETTMELK CONTAINER 1 L EKSTRA LETTMELK 1 L EKSTRA LETTMELK CONT. 1 L SKUMMET MELK 1 L SK. MELK CONTAINER 1000G KULTURMELK 1000G SKUMMET KULTURMELK 1000G BIOLA SYRNET LETTMELK 1000G BIOLA BLÅBÆRDRIKK 1/2 L LITAGO SJOKOLADEMELK 125 G KREMOST KRYDDER 1 KG NORVEGIA SK.FRI ØKOBIT 1/3 P NORVEGIA ØKOBIT Byrkjelo 500 G NORVEGIA SK.FRI <6 HG NORVEGIA SK.FRI PP <6 HG NORVEGIA LETTERE SK.F. 450 G JARLSBERG 27% SK.FRI <5 HG JARLSBERG 27% SK.F. PP 700 G JARLSBERG 27% SK.FRI 300 G PIZZAOST 550 G NORVEGIA 27% STORSKIVE 300 G NORVEGIA 27% SKIVER 150 G LETT. NORV. 16% SKIVER 250 G JARLSBERG 27% SKIVER <6 HG NØKKEL 27% SK.FRI PP 1/2 KG EKTE GEITOST 750 KG MELKEPULVER 20% 25 KG SK.MELKPULV. 750 KG SK.MELKPULVER 10 KG JARLSBERG 27% BISON 10 KG MOZZARELLA 23% BISON 1/3 L KREMFLØTE 38% 300 G LETTRØMME 20% 1/2 KG SMØR 1 KG FLØTEMYSOST 1/2 KG FLØTEMYSOST 1 KG GUDBRANDSDALSOST 1/2 KG GUDBRANDSDALSOST

9 8 Vedlegg 2: Kapitalkostnader i overvåkingsordningen 1.1 Innledning I vurderingen av hvordan fremmed- og egenkapitalkostnader skal behandles har tilsynet tatt utgangspunkt i den tidligere etterregningsordningen, men har også sett hen til hvordan kapitalkostnader har blitt behandlet i marginskvissaker. I vurderingen av fremmedkapitalkostnader og egenkapitalavkastning legger Konkurransetilsynet til grunn at Tine minst skal oppnå en normal avkastning på kapitalen på foredlingsleddet for å ikke utføre en marginskvis. Dette innebærer at den totale kapitalbasen skal multipliseres med et kapitalavkastningskrav. Kapitalavkastningskravet beregnes som den vektede summen av et normert egenkapitalavkastningskrav og avkastningskravet til fremmedkapital, formulert som: E D c= re + rd, K K hvor c er kapitalavkastningskravet, re er avkastningskrav til egenkapital, r d er avkastningskrav til fremmedkapital, E er egenkapital, D er fremmedkapital og K er samlet kapital (E+D). For 2008 vil tilsynet beregne både egenkapitalavkastningskravet og fremmedkapitalavkastningskravet. Tilsynet vil vurdere om fremmedkapitalkostnader fra 2009 skal hentes direkte fra Tines ABC-kalkylesystem. For å beregne kapitalkostnadene fastsettes først kapitalbasen i Tines meierivirksomhet. Deretter multipliseres det relevante kapitalvolumet i Tines foredlingsvirksomhet med det gjennomsnittlige beregnede avkastningskravet for å komme frem til de samlede kapitalkostnadene. Videre fordeles de samlede kapitalkostnadene ned på hvert enkelt produkt som inngår i bruttomarginkontrollen. Fordelingen av kapitalkostnadene blir gjort ved hjelp av et sett med forhåndsfastsatte fordelingsnøkler. 1.2 Ulikheter i tilgangspris LMD fastsatte fra 1. juli 2007 endringer i prisutjevningsordningen som innebærer at Tines konkurrenter i de fleste produktgruppene i prisutjevningsordningen får en reduksjon i avgift/økt tilskudd på 25 øre. Reguleringen gjør at uavhengige meieriaktører får en tilgangspris på melkeråvare som er 25 øre lavere enn for Tine Industri. I tillegg får Synnøve Finden og Q-meieriene et tidsavgrenset tilskudd på 12 øre i redusert avgift/økt tilskudd frem til 1. juli Tilsynet må ta stilling til hvordan ulik tilgangspris på melk skal behandles i overvåkingsordningen. Tilsynet har kommet til at det i overvåkingsordningen ikke skal justeres for de 25 ørene Tines konkurrenter får i tilskudd gjennom prisutjevningsordningen. Tilsynet vil altså beregne Tines faktiske bruttomarginer. Ved denne skjønnsmessige tilnærmingen sees de uavklarte spørsmålene rundt kapitalavkastningen i etterregningsordningen og tilskuddet på 25 øre til uavhengige meieriaktører i nær sammenheng. Tilskuddet på 25 øre er fastsatt av myndighetene med det formål å styrke konkurransen i meierisektoren, men må også tolkes som en pragmatisk løsning på de stridstemaene som har vært rundt etterregningsordningen, og da særlig kapitalkostnadene til Tine. I SLFs beregning av kapitalavkastningen i Tine i etterregningsordningen gjorde SLF en beregning av den immaterielle kapitalen og inkluderte dette i kapitalbasen det ble beregnet en kapitalavkastning på. Tilsynet vil i overvåkningsordningen ikke inkludere immateriell kapital i kapitalbasen som benyttes til å beregne kapitalkostnader. Dersom tilsynet i overvåkingsordningen hadde justert for tilskuddet på 25 øre ville det bety at Tine i sin prissetting ikke trenger å ta hensyn til at selskapet reelt sett har en høyere tilgangspris på melk enn konkurrentene. Dette vil kunne være i strid med formålet LMD hadde ved innføringen av tilskuddet. Dersom tilsynet skulle justere for tilskuddet på 25 øre ville det blitt naturlig å vurdere om beregningen av Tines egenkapitalavkastning skulle inkludere ikke bokførte verdier i Tine. Tilsynet vil for øvrig ikke gjøre noen justering i overvåkingsordningen for den særskilte kapitalgodtgjørelsen på 29 øre og distribusjonstilskuddet på 60 øre Q-meieriene får i redusert avgift/økt tilskudd gjennom prisutjevningsordningen i Tilsynet vil heller ikke foreta noen

10 9 justering for at Synnøve Finden og Q-meieriene frem til 2011 får 12 øre i redusert avgift/økt tilskudd i prisutjevningsordningen. 1.3 Fastsettelse av Tines kapitalvolum Tilsynet har fått bistand fra konsulentselskapet Econ Pöyry til å fastsette den delen av kapitalvolumet i Tine som relaterer seg til produksjon av meieriprodukter. Ved fastsettelse av Tines kapitalvolum baserer tilsynet seg på regnskapstall fra kalenderåret forut for perioden som overvåkes. For første halvår 2008 legges derfor regnskapstall for 2007 til grunn. For å fastsette kapitalen som Tine benytter i produksjon innenfor PU-ordningen har Econ Pöyry konstruert et hypotetisk skille mellom tre typer virksomhet i Tine. Disse virksomhetene er Tine som kommersiell aktør innenfor PU-ordningen (Tine bearbeiding), som markedsregulator (Tine Samfunn) samt Tine som kommersiell aktør utenfor PU-ordningen (Tine annen virksomhet). I overvåkingsordningen tar Konkurransetilsynet utgangspunkt i kapitalvolumet som inngår i Tine bearbeiding for å fastsette Tines kapitalbase. I etterregningsordningen foretok SLF samme hypotetiske oppdeling av Tines kapitalbase som beskrevet over. I tillegg nedjusterte SLF kapitalbasen i Tine bearbeiding med en faktor på 0, , fordi man mente Tine var en mindre effektiv aktør enn den påregnelige etablerte aktøren man tok utgangspunkt i ved normering av kapitalkostnader. Denne nedjusteringen kan ikke ses i sammenheng med Tines rolle som markedsregulator. 13 Fordi overvåkingsordningen benytter en test hvor Tines egne kostnader legges til grunn, vil tilsynet ikke foreta en slik nedjustering av kapitalbasen innen Tine bearbeiding. Kapitalbasen for Tine bearbeiding deles på to, fordi Konkurransetilsynet i denne sammenhengen fordeler kapitalbasen ut fra omsetning for første halvår Kapitalvolumet i Tines meieriproduksjon angis i tabellen under Tabell 1 Kapitalvolum i Tine bearbeiding Kapitalvolum Tine bearbeiding, mill. kr Varige driftsmidler Arbeidskapital 487,5 Sum kapital Hvorav varebeholdning 446,5 Kilde: Econ (2008) Kapitalvolumet danner grunnlaget for beregning av kapitalkostnader for hvert produkt. 1.4 Fastsettelse av avkastningskravet Hvert enkelt element og selve beregningen av avkastningskravene for egenkapitalen og fremmedkapitalen er beskrevet nærmere nedenfor. Utregning av avkastningskravet for første halvår 2008 er gjengitt i tabellen under. 12 Det er redegjort for disse beregningene i Econ-rapport rev.3. Det er her beregnet faktisk kapasitetsutnyttelse i Tine og gjort en sammenligning med potensiell maksimal kapasitet. 13 Kapitalbasen Tine er i besittelse av som markedsregulator er allerede trukket ut av kapitalgrunnlaget vi legger til grunn gjennom kapitalen som inngår i Tine Samfunn. I tillegg til dette får Tine direkte kompensasjon fra Omsetningsrådet for å dekke kostnader til å besitte nødvendig reguleringskapasitet til å utføre oppgavene sine som markedsregulator. I 2007 var denne kompensasjonen på ca 33 millioner kroner.

11 Tabell 2 Avkastningskravet på totalkapitalen Egenkapitalandel 0,5 Forretningsbeta 0,4 Egenkapitalavkastning: Risikofri rente 3 år stat (ST4X) 4,86 % + Risikopremie (5 %) * Egenkapitalbeta 14 (0,8) = Risikotillegg 4,0 % + Likviditetspremie 1,0 % = Normert avkastningskrav egenkapital 9,86 % Fremmedkapitalavkastning: NIBOR 12 mnd 6,10 % Tapsrisiko + adm. tillegg 1,75 % Avkastn. krav på renteb.fremmedkap. 7,85 % Avkastningskrav på totalkapitalen 8,86 % Av oppstillingen fremgår det at egenkapitalavkastningen består av risikofri rente, et risikotillegg og en likviditetspremie. Dette er de samme elementene som ble benyttet i etterregningsordningen. 3 års statsrente i de seks månedene kontrollen gjaldt ble brukt som et uttrykk for den risikofrie renten fra 2004 og frem til etterregningsordningen opphørte 1. juli Det var ikke uenighet om bruk av 3 års statsrente som et uttrykk for den risikofrie renten, men på bakgrunn av gjentatte innspill til etterregningsordningen kommer tilsynet til å benytte gjennomsnitt for 3 års statsrente de siste 10 år, det vil si fra 1. juli 1998 til 1. juli Dette for å få et uttrykk for et langsiktig rentenivå som gjenspeiler risikoen en meieriaktør står overfor når han tar beslutning om investering i meierianlegg. Markedets risikopremie skal angi den merrisiko eiere av bedrifter krever for å stå som eiere av bedriften. En måte å beregne en slik størrelse på er å gjøre beregninger av meravkastning i aksjemarkedet sammenlignet med å sette pengene i banken. Gjesdal og Johnsen (1999) beregnet meravkastningen i aksjemarkedet i et langsiktig tidsperspektiv fra 1967 til 1998 til 6,2 prosent. Sammen med andre estimat som pekte mot en lavere risikopremie la SLF seg på en risikopremie på fem prosent. Dette estimatet ble brukt i etterregningsordningen og ble der i liten grad gjenstand for kritikk for å være satt for høyt eller lavt. Tilsynet har valgt å benytte samme nivå på risikopremien. Konkurransetilsynet har i likhet med SLF benyttet kapitalverdimodellen for å beregne kapitalavkastningen i Tine. Egenkapitalbeta inngår da som en del av risikotillegget. I avkastningskravet i kapitalverdimodellen inngår både en egenkapitalbeta og en fremmedkapitalbeta, men fremmedkapitalbetaen er så lav at den blir sett bort fra. For å regne ut egenkapitalbetaen tas det utgangspunkt i selskapsbeta for en del sammenlignbare selskaper, og deretter justeres denne for enkelte kjennetegn ved meierimarkedet i Norge (lav inntektselastisitet for meierivarer, noe som reduserer risikoen, og skjermingen av meierisektoren i Norge mot importkonkurranse). Et fornuftig nivå på selskapsbetaen ble funnet å være 0,4. Synnøve Finden har i flere klager på etterregningene innvendt at selskapsbeta burde vært på 0,45, altså marginalt høyere. Ettersom avviket er lite og nivået på selskapsbetaen har mindre betydning for de samlede kapitalkostnadene, benytter tilsynet en selskapsbeta på 0,4. Selskapsbeta omregnes til EK-beta gjennom den forenklede formelen: β EK = β T G+EK EK Jo høyere gjeldsandelen og selskapsbetaen er, jo høyere vil EK-betaen bli. 14 Egenkapitalbeta er beregnet ut fra selskapsbeta og egenkapitalandel. Betaverdiene er et uttrykk for hvordan markedsverdien av et verdipapir samvarierer med markedsverdien av verdien på alle aksjene på børsen.

12 11 Likviditetspremie skal gi en kompensasjon for eierne av en bedrift dersom eiernes aksjer er vesentlig mindre omsettelige enn likvide aksjer på børsen. Selv om Tines eiere ikke har skutt inn nevneverdig kapital, sitter eierne i Tine på større verdier gjennom at Tine har bygd opp sin kapitalbase gjennom årlig tilbakeholding av overskudd. Det synes i denne sammenheng ikke relevant at hver eier i Tines ikke har mulighet til å ta ut de reelle verdiene som ligger i Tine. Tilsynet har kommet til at det i egenkapitalavkastningskravet skal inkluderes en likviditetspremie på 1 prosent. Utformingen av fremmedkapitalkostnadene består av den risikofrie renten NIBOR 6 måneder og et taps/administrasjonstillegg på 1,75 prosent. Det var i etterregningsordningen ingen større uenighet rundt bruken av NIBOR 6 måneder, og tilsynet finner det naturlig å benytte samme renten i beregningen av fremmedkapitalkostnadene. Tapsrisiko og administrasjonstillegg skal dekke kostnader ved å gi lån, følge opp lånet og risiko knyttet til lånet. Satsen på 1,75 prosent er den samme som er brukt i etterregningsordningen. Den er satt noe høyt sammenlignet med hva Tine tidligere har oppgitt at de ved låneopptak må gi i påslag. Når finansmarkedene har stabilisert seg kan det vurderes å redusere tapstillegget ned til nivået 1-1,25 prosent, for å gjenspeile Tines faktiske kostnader. Kort oppsummert har tilsynet benyttet de samme elementene som inngikk i avkastningskravene i etterregningsordningen, og i all hovedsak lagt seg på samme nivå som ble brukt i de siste etterkontrollene. 1.5 Relevante kapitalkostnader Kapitalkostnadene i overvåkingsordningen fremkommer ved at kapitalvolum multipliseres med avkastningskravet. De beregnede kapitalkostnadene til Tine for første halvår 2008 fremgår av tabellen under Tabell 3 Totale kapitalkostnader Kapitalvolum mill. kroner Avkastningskrav Kapitalkostnad mill. kroner Varige driftsmidler ,8 % 109,2 Arbeidskapital 487,5 8,8 % 42,9 Sum kapital ,8 % 152,1 Kapitalkostnadene fordeles ned på enkeltproduktene som inngår i ordningen ved hjelp av to fordelingsnøkler for fordeling av varelager og varige driftsmidler. Ved fordeling av kapitalkostnadene benytter Konkurransetilsynet samme fordelingsmåte som SLF brukte i etterregningsordningen Tabell 4 Totale kapitalkostnader fordelt på varelager og varige driftsmidler Fordelingsnøkkel 1 Varelager Netto til fordeling Kapitalvolum mill. kroner 446,5 446,5 Avkastningskrav Kapitalkostnad mill. kroner 8,8 % 8,8 % 39,3 Fordelingsnøkkel 2 Sum varige driftsmidler ,8 % 112,8 Tabellens fordelingsnøkkel 1 angir fordeling av varebeholdning. Den fordeles etter produktenes normale lagringstid og omsetningsverdi justert for avgifter/tilskudd i PU.

13 12 Tabellens fordelingsnøkkel 2 benyttes til å fordele kapitalkostnader knyttet til varige driftsmidler. Disse fordeles per gruppe etter følgende nøkkel: Tabell 5 Fordelingsnøkler varige driftsmidler Anvendt liter råvare 50 % Omsatt kg/liter produkt 10 % Omsetningsverdi justert for avgifter/tilskudd 40 %