Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep Oslo Oslo,

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep Oslo Oslo,"

Transkript

1 Q-Meieriene AS Postboks Bergen Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep Oslo Oslo, Svar på Høring forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi av smør Vi viser til brev av 27. mars 2014 fra Statens landbruksforvaltning om forslag til endring av satser i prisutjevningen for melk og satser for produksjonsfløteverdi og tilvirkningsverdi av smør. Med dette ønsker Q-Meieriene å gi sitt innspill til høringen. Krav om konkurransenøytralitet like vilkår Overordnet er vi opptatt av at markedsordningene for melk, herunder Prisutjevningsordningen, skal sørge for likebehandling og like vilkår mellom aktører og produktgrupper, begrunnet ut fra et verdiskapningshensyn. Dersom noen aktører stilles overfor dårligere vilkår enn andre, risikerer vi at de ikke blir i stand til å utvikle og drive sin virksomhet, til tross for at de har bedre produkter eller er mer kostnadseffektive enn sine konkurrenter. Når det gjelder melk som råvare, er kravet om like vilkår knyttet til at de som driver foredling skal ha fri tilgang til melk til én og samme pris. I tillegg må det være mulig å oppnå samme marginrom uansett melkeanvendelse i Prisutjevningsordningen. I vår høringsuttalelse er det disse perspektiver som er lagt til grunn. «Melketette» produkter må nå plasseres i en egen PU-gruppe med lavere sats Er det riktig at produkter med høyt forbruk av melk skal straffes med nesten tre ganger så høy PU avgift som andre produkter som konkurrerer i samme kategori? Vi har stilt ovennevnte spørsmål til SLF i forbindelse med fastsettelse av satser i Prisutjevningen i 2010, 2011, 2012 og 2013 uten å ha fått gehør for avgiftsproblematikk når det gjelder Skyr. Etter vår mening har det gått altfor lang tid fra første gang vi påpekte at innplassering av Skyr i PU-gruppe 4 «ferske oster» med tilhørende avgift, utgjorde en stor konkurranseulempe for Skyr, uten at SLF har foretatt seg noe. Dette problemet er nå forsterket fordi import f.eks. av tyrkisk og gresk yoghurt har økt kraftig. Det kan ikke være hensikten at Prisutjevningssystemet skal være til hinder for gode innovasjoner som hele verdikjeden, fra bås til bord, er tjent med. Vi har over lang tid ment, og mener fortsatt, at det er et viktig prinsipp at produkter som konkurrerer i samme kategori likebehandles i Prisutjevningsordningen. I dag er dette ikke tilfelle da Skyr i prisgruppe 4 har nesten tre ganger så høy avgift som yoghurt i prisgruppe 1 i forhold til

2 melkeforbruk. Det må være viktig for Prisutjevningsordningen som helhet å ivareta innovasjoner og vellykkede lanseringer av produkter som bidrar til større melkeforbruk bak hver solgte liter. Vi mener derfor at Skyr må få en egen prisgruppe og en minimal avgiftsbelastning, om ikke tilskudd, pr liter anvendt melk slik at Skyr kan konkurrere på like vilkår med yoghurt. I høringsbrevet foreslår SLF å redusere avgift i PU-gruppe 4 «ferske oster» fra kr 1,42 til kr 1,29 pr liter melk. En avgiftsendring i riktig retning, men som er altfor liten til å dekke behovet for den avgiftsreduksjon som må til for at Skyr blir likebehandlet med yoghurt. I og med at SLF også foreslår relativt samme avgiftsreduksjon for PU-gruppe «sure smaksatte melkeprodukter» (yoghurt), vil Skyr fortsatt stille med samme størrelsesmessige avgifts-handikapp i forhold til yoghurt. Forbrukerne oppfatter Skyr som en yoghurt til tross for at produktet aldri har vært markedsført som yoghurt (Starcom,2014). I et større perspektiv vil vi påpeke at forbruket av konsummelk, melk til industri, modne oster til merkevareeksport, modne oster til industri og tørrmelk, over en 10 års periode er redusert. Hvilket isolert betyr et redusert behov for ca 120 millioner liter råmelk. En nedgang som tilsvarer råmelk fra ca kyr eller leveranser fra melkebruk. Vi har, med vår markedsinnsikt og forventning om økt import av meieriprodukter, ingen grunn til å anta at denne nedgangen ikke vil fortsette. Skal produksjonsgrunnlaget for innenlands melkeproduksjon opprettholdes, må det nå og snarest, tilrettelegges for økt innovasjonstakt for «melketette» produkter som f.eks. ost og produkter under merkevaren Skyr. Vi sier dette fordi nedgangen i ovennevnte produkter siste 10 års periode har blitt oppveid av økning i forbruk av «melketette» produkter som for eksempel Skyr. I tillegg kommer økning i forbruk av smaksatt melk og yoghurt. Til sammen har disse produktene økt produksjonsgrunnlaget for råmelk i Norge med ca 130 millioner liter. Bare Skyr alene gir produksjonsgrunnlag for ca liter råmelk, tilsvarende kyr eller 58 gjennomsnitts melkebruk. Foretatte grep i forhold til økt tollvern (277%) og satsforbedringer (ca kr 4 pr kg) i Prisutjevningsordningen for ost, har helt klart bidratt til å opprettholde et stabilt

3 produksjonsgrunnlag for norsk råmelk. SLF må nå sørge for at det ikke blir ytterligere forsinkelser i forhold til å legge til rette for at innovative og «melketette» produkter får en riktig innplassering og avgift/tilskudd i Prisutjevningsordningen. Etter vårt skjønn bør det være mulig å gjennomføre en nødvendig endring fra Å finansiere endringen er mulig for eksempel ved å redusere tilskuddet til modna oster til merkevareeksport. For ordens skyld nevner vi at dette er drøftet med Tine og at vi har sammenfallende syn i saken, noe som også fremkom i vårt felles møte hos SLF. Problematikken er også drøftet med Landbruks- og matministeren. Produkter med høyt fløteinnhold Er det mulig, gitt normal god drift, å oppnå samme marginrom for alle produkter i PU-ordningen? På bakgrunn av sikre kalkyler og vår markedsinnsikt vil vi påstå at enkelte produkter innen PUordningen har for høye avgifter i forhold til at det er mulig å oppnå normalavkastning på produktene. Eksempler på produkter er fløte til dagligvaremarkedet, creme fraiche og seterrømme. Vi anmoder derfor SLF om å vurdere avgiftsbelastningen på nevnte produkter. Produksjonsverdien på fløte må følge verdiutviklingen på råmelk Er det riktig at verdien for melkefett skal reduseres i forhold til verdien på råmelk? Vi har tatt opp denne problematikken med SLF siden 2000, uten at vi har sett at vårt prinsipielle synspunkt i tilstrekkelig grad har blitt hensyntatt. De siste årene har det vært en justering av produksjonsfløteverdien for å tilpasse denne til etterspørsel, fløtebalanse og mulighet for prisuttak i markedet. Til tross for noe justering de siste årene, viser utvikling i produksjonsverdi for fløte et betydelig etterslep i forhold til økning i pris på råmelk fra 2007 og frem til i dag. Den manglende indeksreguleringen av fløteverdi innebærer en forverring av marginrommet for Q-Meieriene og andre uavhengige meierier fordi aktørene ikke kan utnytte all råmelken. Dette gjør at uavhengige aktører betaler relativt sett mer for råvaren fordi fløten som selges til markedsregulator er underpriset. Eneste mulighet for å bøte på dette, er å ha produksjon som også utnytter fløten 100 % - det vil si å skape et «mini-tine», hvilket reelt sett vil være et effektivt hinder ift målsettingen om økt konkurranse. Fløteverdien må derfor snarest justeres til sin reelle verdi. Siden 2007 har målprisen økt med 32 % og produksjonsverdien for fløte bare 16 %. Hadde fløteverdien fulgt utviklingen til råmelk, ville produksjonsverdi for fløte nå vært 22,44 kr. Med bakgrunn i markedssituasjonen, forventet lavere inngang av melkefett og SLF sin uttalelse i vedtaksbrevet fra 10. juni 2013 om trinnvis endring i fløteprisen, blir det helt feil at produksjonsverdien for fløte ikke justeres vesentlig opp. Innfrakttillegg må sikre like vilkår for alle Er det riktig at kostnadsøkning til innhenting av råmelk skal kompenseres gang på gang i noen områder, men ikke justeres i andre områder? Gir dette konkurranse på like vilkår? Vi mener generelt at det ikke skal være behov for å justere innfrakttillegget siden økte kostnader bør dekkes inn ved økt effektivitet, blant annet med bakgrunn i færre og større henteplasser. Dersom

4 innfrakttillegget likevel skal justeres, er det helt nødvendig at dette gjøres på konkurransenøytrale vilkår, ved at virkningen blir lik over hele landet og for alle aktører. Fra satsene ble fastsatt i februar 2008 til februar 2014 har relevant SSB indeks økt med 22 %, mens satsene er justert fra 0 % til 67 %. Halvparten av kommunene hvor Q-Meieriene henter melk, har en dårligere utvikling i innfrakttillegget enn SSB sin kostnadsindeks. Skal innfrakttillegget justeres må dette prioriteres til de 55 kommunene som aldri har blitt indeksregulert, og deretter til de 78 kommunene som har en dårligere utvikling enn SSB sin indeks. Praksis frem til nå, og forslaget som er sendt på høring, er ikke med på å sikre likeverdige konkurranseforhold, men forverrer en allerede skeiv fordeling. Justering av Q s distribusjonstilskudd Er det likebehandling når innfrakttilskuddet indeksreguleres årlig, mens andre frakttilskudd ikke reguleres? Er det likebehandling når effektivitet i distribusjonsleddet til en aktør inndras, mens manglende effektivitet hos Tine belønnes med indeksregulering til tross for vesentlig strukturforbedring i form av færre og større henteplasser? Q-Meieriene mottar i dag 50 øre pr liter distribuert melk opp til 100 millioner liter melk. Ekstra distribusjonstilskudd ble gitt som en følge av at Q-Meieriene etablerte en grunnkapasitet på millioner liter melk nært til to områder hvor det var mulig å skaffe melk til konsummelk-anlegg; nært til melkekilde, men med lang distanse til hovedmarkedene (Jæren: millioner liter melk og Gausdal: millioner liter melk). Q-Meierienes anlegg ble lagt nær til melkekilde, fordi Staten på det tidspunktet hadde lovfestet at et konsummelk-meieri selv hadde forsyningsplikten. Fra og med 1. januar 2004 ble forsyningsplikten til uavhengige konsummeierier økt, men på det tidspunkt hadde Q- Meieriene allerede etablert en grunnkapasitet på mill l ved tilgjengelige melketette områder. Landbruks- og Matdepartementet startet pr på en nedtrapping av et, for Q-Meieriene, helt livsnødvendig mellomfrakttilskudd. «Departementet viser til at SLFs evalueringsrapport dokumenterer at selskapets kostnader relativt til Tine har gått ned. Dette gir grunnlag for å redusere tilskuddssatsen. På denne bakgrunn har departementet skjønnsmessig redusert denne satsen fra 60 øre til 50 øre, samtidig som volumgrunnlaget i tilskuddet utvides til 100 mill. liter melk.» Det hører med til saken at transportindeks for innenlands godstransport i perioden er 126,5, hvilket betyr at den kompensasjonen Q-Meieriene mottok pr liter melk i 2007 på 60 øre, etter justering til 50 øre i 2013, nå bare har en verdi på 39,5 øre pr liter melk. Fortsetter utviklingen uten at distribusjonstilskuddet indeksreguleres vil driftsresultatet til Q-Meieriene svekkes med flere titalls millioner i forhold til forutsetningen som lå til grunn da vi godtok «Melkeforliket» i Et annet forhold er at Statens Landbruksforvaltning benytter transportindeks som grunnlag for å justere andre frakttilskudd. F.eks. siden 2006 til 2012 har frakttilskuddet for å hente inn melk til meieriene økt fra 22,2 øre pr liter til 30,8 øre pr liter melk, tilsvarende 8,6 øre pr liter melk eller 39 %. Frakttilskuddet for å hente inn 1,5 milliarder liter melk fra melkeprodusentene utgjør et samlet årlig tilskudd på 469 millioner kroner og har i perioden økt med 132 millioner kroner, til tross for at antall henteplasser er kraftig redusert. Konkurranse på like vilkår må bety likebehandling også i forhold til at alle frakttilskuddssatser justeres etter samme prinsipp, ikke bare det som gagner den dominante aktøren Tine/Landbrukssamvirke.

5 Skal hensikten med permanent forbedring i rammevilkår (løfte gitt av Staten i 2007) for Q-Meieriene opprettholdes, må distribusjonstilskuddet justeres opp fra dagens 50 øre pr distribuert liter melk til 75 øre pr liter (etterslep i følge transportindeks) og deretter justeres årlig i henhold til transportindeksen på samme måte som innfrakttillegget justeres i PU-ordningen den 1/7 hvert år. Lik melkepris en grunnforutsetning for konkurranse på like vilkår Er det likebehandling dersom uavhengige meierier risikerer å måtte betale mer enn andre meieriaktører for råmelken fordi melken blir kjøpt fra egne leverandører? Uavhengige aktører blir ikke stilt på lik linje med Tine. Det gjelder også den melken uavhengige konsummelk meierier mottar fra egne melkeprodusenter. Prinsipielt har disse selskapene kun ett krav om avkastning fra foredlingen, nemlig fra sine eiere. Konkurransen i markedet for meierivarer, kombinert med måten Tine er organisert på, gir imidlertid en annen realitet. Melkeprodusentene er Tines eiere og får etterbetalt en normal avkastning på kapitalen gjennom sin etterbetaling. En Tine-produsent får ikke med seg kapital dersom han velger å gå over til et uavhengig konsummeieri. Likevel vil melkeprodusenten forvente å få etterbetalt samme pris for melken som tidligere, hvis ikke er et skifte til et annet selskap ikke noe reelt alternativ. Uavhengige meierier må derfor minimum betale samme pris som Tine betaler sine produsenter pluss etterbetaling pr liter som Tine og Tines sidevirksomheter velger å etterbetale. Q-Meieriene mottar en kompensasjon, finansiert av Prisutjevningsordningen, ved hjelp av en tilskuddsordning; «spesiell kapitalgodtgjørelse». Denne ordningen har til hensikt å kompensere for den prisen uavhengige meierier må betale for melken i forhold til hva Tine og Tines sidevirksomheter etterbetaler. Dagens ordning kan imidlertid føre til at Tine og Tines sidevirksomheter har en etterbetaling pr liter melk som er høyere enn det Q-Meieriene mottar i kompensasjon fra «spesiell kapitalgodtgjørelse». Ordningen med kapitalgodtgjørelse til meierier med egne melkeleverandører må derfor sikre at uavhengige meierier minimum mottar kompensasjon for den melken de har kjøpt og anvendt fra egne melkeleverandører, som dekker Tine og Tines sidevirksomheters årlige etterbetaling pr liter melk.

Att.: Elsebeth Hoel Dato : 12. mai 2015

Att.: Elsebeth Hoel Dato : 12. mai 2015 Q-Meieriene AS, Postboks 7360 Sandbrekkveien 91, 5020 Bergen Landbruksdirektoratet, Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo Att.: Elsebeth Hoel Dato : 12. mai 2015 Vedr.: Høring forslag til endring av forskrift om

Detaljer

Høringsuttalelse: forslag til justeringer i prisutviklingen for melk. Q-Meieriene deler Landbruks- og Matdepartementets konklusjoner ift.

Høringsuttalelse: forslag til justeringer i prisutviklingen for melk. Q-Meieriene deler Landbruks- og Matdepartementets konklusjoner ift. Landbruks- og Matdepartementet, postmottak@lmd.dep.no leif.forsell@lmd.dep.no viil.soyland@lmd.dep.no nils-oyvind.bergset@lmd.dep.no Høringsuttalelse: forslag til justeringer i prisutviklingen for melk

Detaljer

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Adressater i henhold til liste Vår dato: 11.06.2012 Vår referanse: 201200096-9/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Vår dato Deres dato Vår referanse /DKØ Deres referanse /515.1

Vår dato Deres dato Vår referanse /DKØ Deres referanse /515.1 Statens Landbruksforvaltning postmottak@slf.dep.no Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Vår dato 16.05.2013 Deres dato 22.03.2013 Vår referanse 2013312.1/DKØ Deres referanse 201300503-3/515.1

Detaljer

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Adressater i henhold til liste Vår dato: 10.06.2011 Vår referanse: 201100267-7/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 28.03.2012 Vår referanse: 201200096-2/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Tabeller, forskrift med vedlegg, liste over adressater Landbruks-

Detaljer

Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 26.03.2010 Vår referanse: 201000240-4/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep.

Detaljer

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Adressater i henhold til liste Vår dato: 10.06.2013 Vår referanse: 201300503-12/515.1 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk Mottaker LMD Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2017/0057-3 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 20.03.2017 Høringsuttalelse

Detaljer

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Adressater iht liste Vår dato: 09.06.2008 Vår referanse: 200801138-/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og

Detaljer

Gjeldende satser i denne høringen. Foreslåtte endringer i denne høringen

Gjeldende satser i denne høringen. Foreslåtte endringer i denne høringen Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 27.03.2014 Vår referanse: 14/644 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser

Detaljer

Høringssvar - Forenkling av prisutjevningen for melk 1. Høringsnotatets omfang og tolking av Stortingets bestilling

Høringssvar - Forenkling av prisutjevningen for melk 1. Høringsnotatets omfang og tolking av Stortingets bestilling Høringssvar - Forenkling av prisutjevningen for melk Vi viser til Landbruks- og matdepartementets (LMD) høringsnotat av 29. januar 2016 om «Forenkling av prisutjevningen for melk», og oversender med dette

Detaljer

Høringsinstansene i henhold til liste

Høringsinstansene i henhold til liste Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 25.03.2015 Vår referanse: 15/142-3 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og

Detaljer

Ny beregningsmodell for innfrakttilskudd og sats til spesiell kapitalgodtgjøring -

Ny beregningsmodell for innfrakttilskudd og sats til spesiell kapitalgodtgjøring - Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 17/184-03.04.2017 Ny beregningsmodell for innfrakttilskudd og sats til spesiell kapitalgodtgjøring - 1. INNLEDNING Landbruks- og

Detaljer

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Vår dato: 18.12.07 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Adressater iht liste 200704706 EHO Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Høringsinstansene i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO 0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E post: postmottak@slf.dep.no

Detaljer

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Adressater i henhold til liste Vår dato: 11.06.2010 Vår referanse: 201000240-10/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater

Detaljer

Høringsinstansene i henhold til liste

Høringsinstansene i henhold til liste Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 03.04.2017 Vår referanse: 17/989 3 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og

Detaljer

NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Adressater iht liste Vår dato: 29.06.2007 Vår referanse: 200701184-/515.2 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet Postadresse:

Detaljer

Høringsinstansene i henhold til liste

Høringsinstansene i henhold til liste Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 04.05.2016 Vår referanse: 16/267-3 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og

Detaljer

Mottakere i henhold til liste

Mottakere i henhold til liste Mottakere i henhold til liste Vår dato: 26.06.2017 Vår referanse: 17/989-7 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

HØRINGSSVAR FORENKLING AV PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK

HØRINGSSVAR FORENKLING AV PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK 1 TIL: Landbruks- og matdepartementet FRA: TINE SA NOTAT Dato: 10. mars 2016 Ref: BS PU02.1 HØRINGSSVAR FORENKLING AV PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK Vi viser til høringsnotat av 29. januar 2016 om forenkling

Detaljer

Høringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet av 29. januar 2013

Høringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet av 29. januar 2013 Forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk Høringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet av 29. januar 2013 1. INNLEDNING 1.1 Høring av PU-forskrift Etter SLFs evaluering av de konkurransepolitiske

Detaljer

Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk Høringsnotat av 6. februar 2017 Landbruks- og matdepartementet Side 1 av 12 Innhold

Detaljer

Høringsinnspill, endringer i prisutjevningsordningen for melk

Høringsinnspill, endringer i prisutjevningsordningen for melk TINE BA Christian Frederiks plass 6, Postboks 25, 0133 Oslo Telefon: 22938800 Telefaks: E-post: firmapost@tine.no www.tine.no Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dato: 14. juni 2007

Detaljer

Mottakere i henhold til liste

Mottakere i henhold til liste Mottakere i henhold til liste Vår dato: 20.06.2016 Vår referanse: 16/267-12 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte

Detaljer

Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016

Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016 Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016 Høringsuttalelse fra Q-Meieriene nye satser i prisutjevningsordningen Landbruksdirektoratet (LD) har med brev

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk.

Høringsuttalelse forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk. Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmdd.dep.no Nils Oyvind.Bergset@lmd.dep.no Vår dato: 11.3.2013 Vår ref.: 2013-312.1 Deres dato: 1.2.2013 Deres ref.: 12/356 Kopi: Stortingets Næringskomité Høringsuttalelse

Detaljer

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015) Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,

Detaljer

Vårref. (Bes oppgitt ved svar) 03/ N1 1 /DOKS-UTVI-NIK

Vårref. (Bes oppgitt ved svar) 03/ N1 1 /DOKS-UTVI-NIK I Vestvågøy kommune Landbruksdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO 7 i ubu ZI]O3L4 /~J Saksbely. t-16 V i s-j~. ~ jkopi I Deres ref. Vårref. (Bes oppgitt ved svar) 03/01525-2N1 1 /DOKS-UTVI-NIK Sted/Dato.

Detaljer

NMBU Johnny Ødegård

NMBU Johnny Ødegård NMBU 2016 Johnny Ødegård Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse TINE Gruppa 2014 Flytende produkter Faste

Detaljer

Tabellen nedenfor oppsummerer endringene fra gjeldende til nye satser for pris- og

Tabellen nedenfor oppsummerer endringene fra gjeldende til nye satser for pris- og Adressater i henhold til liste Vår dato: 17.06.2014 Vår referanse: 14/644 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og

Detaljer

Klage over vedtak om etterregning i prisutjevningsordningen for melk fra andre halvår 2006 til og med første halvår 2007

Klage over vedtak om etterregning i prisutjevningsordningen for melk fra andre halvår 2006 til og med første halvår 2007 NHO Mat og Drikke Postboks 5472 Majorstua 0305 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2008/312.1 200801746-/NOB 02.07.2009 Klage over vedtak om etterregning i prisutjevningsordningen for melk fra andre halvår 2006

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Forenkling av prisutjevningsordningen for melk - Fastsettelse av regelverk gjeldende fra 1. juli 2016 og fra 1.

Deres ref Vår ref Dato. Forenkling av prisutjevningsordningen for melk - Fastsettelse av regelverk gjeldende fra 1. juli 2016 og fra 1. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/41-20.06.2016 Forenkling av prisutjevningsordningen for melk - Fastsettelse av regelverk gjeldende fra 1. juli 2016 og fra 1. juli 2020-1. INNLEDNING Landbruks- og

Detaljer

NMBU Johnny Ødegård

NMBU Johnny Ødegård NMBU 2016 Johnny Ødegård Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse TINE Gruppa 2014 Flytende produkter Faste

Detaljer

Forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Forenkling av prisutjevningsordningen for melk Forenkling av prisutjevningsordningen for melk Høringsnotat av 29. januar 2016 Landbruks- og matdepartementet Side 1 av 36 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 5 1.1 Hovedelementer i høringsforslaget...

Detaljer

Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016

Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016 Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016 Høringsuttalelse fra Synnøve Finden nye satser i prisutjevningsordningen Landbruksdirektoratet (LD) har med

Detaljer

Svar på høring - nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk

Svar på høring - nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk Fornyings- og administrasjonsdepartementet Steinar Hauge Postboks 8004 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2007/538-4 Saksbeh.: Marianne Dahll Dato: 11.06.2007 MAB MADA 411.2 Erlend Smedsdal Svar på høring

Detaljer

Prisutjevning melk kontroll for første halvår 2007

Prisutjevning melk kontroll for første halvår 2007 NOTAT 2009 15 Prisutjevning melk kontroll for første 2007 Anders R. Nordlund Mads Svennerud Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Prisutjevning melk kontroll for første 2007 Forfattere Anders R. Nordlund,

Detaljer

Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 23 /

Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 23 / Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 23 / 2017 01.06.2017 Rapport: Avdeling: Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for

Detaljer

Rapport-nr.: 22/ Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for melk

Rapport-nr.: 22/ Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for melk Rapport-nr.: 22/2012 31.10.2012 Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for melk Rapport: Avdeling: Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for

Detaljer

Høring av nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk

Høring av nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk DET KONGELIGE FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEME Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200701074-/NOB 200701617-/AKH 13.06.2007 Høring av nye

Detaljer

PÅ LIKE VILKÅR? PLAN ELLER MARKED? - ANALYSER AV MEIERIMARKEDET I NORGE

PÅ LIKE VILKÅR? PLAN ELLER MARKED? - ANALYSER AV MEIERIMARKEDET I NORGE PÅ LIKE VILKÅR? PLAN ELLER MARKED? - ANALYSER AV MEIERIMARKEDET I NORGE Presentasjon Virke, Oslo 21/5 2013 Trond Bjørnenak, Espen Moen, Christian Riis og Nils-Henrik M. von der Fehr 2012-13 2004-07 Bakgrunn

Detaljer

Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk

Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 15/1631-28.10.2016 Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk Landbruks-

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL JUSTERINGER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK

HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL JUSTERINGER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no nils-oyvind.bergset@lmd.dep.no Kopi: Stortingets Næringskomité Deres ref: 12/356 Oslo, 13.03.2013 Vår ref: Harald J. Andersen/ 13-6672 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk Synnøve Finden AS Postboks 478 1411 Kolbotn Telefon +47 23 33 44 00 Telefax +47 23 33 44 01 Oslo, 20.03.2013 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Høringsuttalelse - forslag til justeringer

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

MOrrATI. 1 4 DES 2011 SLF ARKIVEr RETNINGSLINJER FOR EKSPORT AV OST MED STØTTE. Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo

MOrrATI. 1 4 DES 2011 SLF ARKIVEr RETNINGSLINJER FOR EKSPORT AV OST MED STØTTE. Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo TINE SA Postboks 25, 0051 OSLO Telefon: 03080 Telefaks: 22 96 72 04 E-post: firmapost@tine.no www.tine.no Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo MOrrATI 1 4 DES 2011 SLF ARKIVEr Dato:

Detaljer

ENDRINGER I MARKEDSORDNINGEN FOR MELK FASTSETTELSE AV REGELVERK GJELDENDE F.O.M. 1. JANUAR 2004

ENDRINGER I MARKEDSORDNINGEN FOR MELK FASTSETTELSE AV REGELVERK GJELDENDE F.O.M. 1. JANUAR 2004 Høringsinstansene (se vedlagt liste) Deres ref Vår ref Dato 03/943-LP-HGu 546.0 04.12.2003 ENDRINGER I MARKEDSORDNINGEN FOR MELK FASTSETTELSE AV REGELVERK GJELDENDE F.O.M. 1. JANUAR 2004 Vedlagt følger

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 13. mai kl. 13:30. (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 13. mai kl. 13:30. (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg torsdag 13. mai kl. 13:30 (Møte nr. 5 2004) Møtet ble satt kl. 13.30 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald

Detaljer

Fra: TINE SA

Fra: TINE SA 1 Til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Fra: TINE SA 09.03.2017 JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2017 Sammendrag Melk og produksjon av storfekjøtt er bærebjelken i norsk landbruk. Knappe budsjettmidler

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg torsdag 21. februar kl. 09:00 (Møte nr. 1 2008) Møtet ble satt kl. 09:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork,

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2016 1 INNHOLD MEIERILEVERANSE AV KUMELK 2012 2016... 2 ENDRINGER I PROGNOSENE... 3 KVOTEORDNINGEN FOR MELK... 4 PROGNOSE FOR MEIERILEVERANSE

Detaljer

P R O T O K O L L fra. møte i Omsetningsrådet. tirsdag 5. oktober 2010 kl. 12:20. (Møte nr. 6/2010) Møtet ble satt kl. 12:20

P R O T O K O L L fra. møte i Omsetningsrådet. tirsdag 5. oktober 2010 kl. 12:20. (Møte nr. 6/2010) Møtet ble satt kl. 12:20 P R O T O K O L L fra møte i Omsetningsrådet tirsdag 5. oktober 2010 kl. 12:20 (Møte nr. 6/2010) Møtet ble satt kl. 12:20 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T. Bjørke, Ole-Anton

Detaljer

Rapport 2004-120. hvem melkes, hvem skummer fløten?

Rapport 2004-120. hvem melkes, hvem skummer fløten? Rapport 2004-120 Prisutjevningsordningen for melk hvem melkes, hvem skummer fløten? ECON-rapport nr. 2004-120, Prosjekt nr. 43300 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645- 749-5 RAR/AUG/OSH/pil, BTE, 21. desember

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1

Detaljer

KOMMENTARER TIL RAPP ORT FRA SLF

KOMMENTARER TIL RAPP ORT FRA SLF E VA L U E R I N G AV K O N K U R R A N S E P O L I T I S K E T I LTA K I P R I S U T J E V N I N G S O R D N I N G E N F O R M E L K KOMMENTARER TIL RAPP ORT FRA SLF TROND BJØRNENAK NORGES HANDELSHØYSKOLE

Detaljer

Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland

Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland Økt storfekjøttproduksjon i Hedmark FMLA Hedmark Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark 2014-2017 Delprosjekt/Tiltak:

Detaljer

Høring endringer i markedsordningen for melk

Høring endringer i markedsordningen for melk Arbeids- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 200303558 200303527- Vår ref.: 2003/762 Saksbeh.: Dato: 3. oktober 2003 2003/756 2003/757 Høring endringer i markedsordningen

Detaljer

HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK

HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK Innledning Nedenfor er de enkelte bestemmelser i forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling

Detaljer

TINE Gruppa Omsetningen i første halvår ble på NOK mill, en økning på 0,3 % sammenlignet med samme periode i 2009.

TINE Gruppa Omsetningen i første halvår ble på NOK mill, en økning på 0,3 % sammenlignet med samme periode i 2009. TINE styrket driftsmarginen i første halvår Mer effektiv drift og vekst innen enkelte segmenter bidro til å styrke TINE Gruppas driftsresultat for første halvår 2010. Korrigert for positive engangseffekter

Detaljer

Kapitalvolum påregnelig aktør 1. h 2004 SLF

Kapitalvolum påregnelig aktør 1. h 2004 SLF Kapitalvolum 1. h 2004 SLF Til 3.2.1.1 Kapitalvolum Tine Varige driftsmidler 2 276 Omløpsmidler 2 184 Sum eiendeler 4 460 Kortsiktig rentefri gjeld 753 Arbeidskapital ` 1 431 Hvorav varebeholdning 810

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Adressater i henhold til liste Vår dato: 10.06.2009 Vår referanse: 200900673-/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks-

Detaljer

Synnøve Finden AS. Landbruks og matdepartementet Sendt på høringsportal. Oslo den 22. mars 2017 HØRINGSUTTALELSE TIL PU HØRINGSNOTAT AV 6.2.

Synnøve Finden AS. Landbruks og matdepartementet Sendt på høringsportal. Oslo den 22. mars 2017 HØRINGSUTTALELSE TIL PU HØRINGSNOTAT AV 6.2. Synnøve Finden AS Landbruks og matdepartementet Sendt på høringsportal Oslo den 22. mars 2017 HØRINGSUTTALELSE TIL PU HØRINGSNOTAT AV 6.2.2017 Synnøve Finden viser til brev av 6. februar 2017 der Landbruks-

Detaljer

HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK

HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK Innledning Forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk trådte i kraft 1. juli

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

Innst. S. nr. 135. (2006-2007) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen. Dokument nr. 8:17 (2006-2007)

Innst. S. nr. 135. (2006-2007) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen. Dokument nr. 8:17 (2006-2007) Innst. S. nr. 135 (2006-2007) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen Dokument nr. 8:17 (2006-2007) Innstilling frå næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1

Detaljer

Fortsatt godt resultat for TINE

Fortsatt godt resultat for TINE Fortsatt godt resultat for TINE Godt resultat, fortsatt bedring i driften Innovasjon og nylanseringer Salget av etablerte merker økte Nedgangen i salget av søtmelk fortsatte Strukturvedtak gir grunnlag

Detaljer

1 h 2005 fra v2 SLF. Kapitalvolum påregnelig aktør. Til fra V1 fra V1

1 h 2005 fra v2 SLF. Kapitalvolum påregnelig aktør. Til fra V1 fra V1 Til 3.2.1.1 Tine Varige driftsmidler 2 482 Omløpsmidler 1 789 Sum eiendeler 4 271 Kortsiktig rentefri gjeld 961 Arbeidskapital * 829 Hvorav varebeholdning 802 Arbeidskapital = Omløpsmidler- kortsiktig

Detaljer

Fastsettelse av endringer i forskrift om kvoteordningen for melk

Fastsettelse av endringer i forskrift om kvoteordningen for melk Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200601782-/HGU.09.2006 Fastsettelse av endringer i forskrift om kvoteordningen for melk Det vises til departementets høringsbrev av 13. juli d.å. samt merknader

Detaljer

Nøkkeltall TINE Gruppa

Nøkkeltall TINE Gruppa Børsmelding 1. kvartal 2016 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...6 Finansielle forhold...6 Erklæring...8 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...9

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK 0 Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. september 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501 1506

Detaljer

TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer

TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse TINEs visjon «Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha»

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Samfunnsregnskap for TINE. Juli 2017

Samfunnsregnskap for TINE. Juli 2017 Samfunnsregnskap for TINE Juli 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes TINEs

Detaljer

Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid.

Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid. ØKO-Nytt fra TINE Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid. MVH Terje Øen, nasjonal

Detaljer

Utredning av modell for innfrakttilskudd i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 3 /

Utredning av modell for innfrakttilskudd i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 3 / Utredning av modell for innfrakttilskudd i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 3 / 2017 16.01.2017 Rapport-nr.: 3/2017 16.01.2017 Unntatt offentlighet Rapport: Avdeling: Utredning av modell for

Detaljer

Med bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009.

Med bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009. Solid resultatutvikling for TINE TINE leverer en solid resultatutvikling for 2009 med en omsetning på 18,9 milliarder kroner, og et årsresultat på 674 millioner kroner etter skatt. Høyt kostnadsfokus og

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Retningslinjer for markedsregulering av melk og melkeprodukter

Retningslinjer for markedsregulering av melk og melkeprodukter Retningslinjer for markedsregulering av melk og melkeprodukter Fastsatt av Omsetningsrådet 01.12.2009 med hjemmel i forskrift 2008-10-22 nr. 1136 om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer

Detaljer

D A G S O R D E N I. for. møte i Omsetningsrådet. fredag 25. oktober 2013 kl. 08:00. Jægtvolden fjordhotell, Inderøy

D A G S O R D E N I. for. møte i Omsetningsrådet. fredag 25. oktober 2013 kl. 08:00. Jægtvolden fjordhotell, Inderøy D A G S O R D E N I for møte i Omsetningsrådet fredag 25. oktober 2013 kl. 08:00 på Jægtvolden fjordhotell, Inderøy Saksliste: 46/13 Godkjenning av innkalling og dagsorden...2 47/13 Godkjenning av protokoll

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon

Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 30.09.2011 Vår referanse: 201008253-14/384 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo,

Detaljer

Pål Haugstad og Fredmund Sandvik

Pål Haugstad og Fredmund Sandvik P R O T O K O L L fra møte i Arbeidsutvalget tirsdag 17. februar 2009 kl. 08:30 (Møte nr. 2/2009) Møtet ble satt kl. 08:30 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Steinar Hauge, Harald Milli (for Pål

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

ETTERREGNINGSORDNINGEN FOR MELK

ETTERREGNINGSORDNINGEN FOR MELK ETTERREGNINGSORDNINGEN FOR MELK *** En vurdering av konsekvensene av å avvikle etterregningsordningen og utredning av alternative kontrollregimer i meierisektoren *** Offentlig versjon Arbeidsgrupperapport

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2010 2010 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 24. februar kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 24. februar kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 24. februar kl. 10.00 (Møte nr. 2 2003) Møtet ble satt kl.10.00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer